Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Studieprogram: Bachelor i vernepleie. Skriftlig individuell eksamen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Studieprogram: Bachelor i vernepleie. Skriftlig individuell eksamen"

Transkript

1 1 Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Studieprogram: Bachelor i vernepleie Skriftlig individuell eksamen BACHELOR OPPGAVE Emne: VERN 3900 Kull: D09V Eksamensdato: Norsk tittel: Strategier for å forebygge tilbakefall hos rusavhengige ved et lavterskeltilbud. Engelsk tittel: Strategies for preventing relapse among drug addicts using a low-threshold service. Navn på student som har utarbeidet oppgaven: Maria Therese Bray

2 2 Sammendrag Rusavhengige i en rehabiliteringsprosess har ofte tilbakefall etter behandling eller etter de har avsluttet sitt rusbruk. De første månedene har vist seg spesielt å være en kritisk periode. Det er utarbeidet flere tilbakefallstrategier for forebygging og analyser av faser i denne prosessen. I denne undersøkelsen vil det vises til dybdeintervjuer av rusavhengige i en rehabiliteringsprosess ved et lavterskeltilbud. Hensikten var å belyse ulike strategier den enkelte benyttet for å holde seg rusfri og hvordan de opplevde metodene som ble tilbudt. Evalueringen viste at de ved hjelp av blant annet kunnskap om deres avhengighet og faste rutiner lettere kunne forebygge tilbakefall. De påpekte at ettervernet var essensielt men at det ikke er systematisert godt nok i Norge. Nøkkelord: tilbakefall, strategier, rusavhengige, ettervern, kvalitativ metode

3 3 Strategier for å forebygge tilbakefall hos rusavhengige ved et lavterskeltilbud Avhengighet blir i dag definert som en syndrom. I følge verdens helseorganisasjons (WHO) diagnosesystem ICD 10 er avhengighet et fysiologisk, atferdsmessig og kognitivt fenomen som medfører at bruken av stoff blir prioritert høyere for et individ enn andre typer atferd som tidligere har hatt større verdi (Helsedirektoratet, 2012). 1. januar 2004 fikk rusavhengige 1 pasientrettigheter og ansvaret for tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble overført til regionale helseforetak. I dag ivaretar ofte psykisk helsevern denne pasientgruppen (Regjeringen, 2005). I regjeringens handlingsplan for rusmiddelproblemer (2005) er blant annet å bedre tilgangen til hjelp, effektiv rådgiving og behandling noen av de viktigste strategiske målene. I tillegg vil en opptrapping i forebyggingsarbeid vektlegge tilgang til skoler, universiteter og arbeidsliv hos unge. Tidlig intervensjon er et høyere prioritert satsingsområde fremfor behandling og det planlegges en reduksjon av døgnavdelinger for avhengighetsbehandling. Dette skal legge et større ansvar på kommunene i rehabiliteringsprosessen for rusavhengige som i større grad vil få ansvaret for denne gruppen (meld.st. 30 ( ), 2012). Samhandlingsreformen, som gradvis ble innført fra januar 2012, ønsker å legge vekt på forebygging fremfor å reparere, samt å bedre samarbeidet mellom spesialiserte fagmiljøer (Helsedirektoratet, 2012). Ideen om bruk av tilbakefallsstrategier hos rusavhengige går tilbake til 70-tallet, men er i de senere årene blitt mer tilgjengelig og standardisert. Det finnes håndbøker i tilbakefallsintervensjoner og analyser av de forskjellige fasene i et tilbakefall. I følge Saxon & Wirbing (2004) er det å slutte å ruse seg nødvendigvis ikke den største utfordringen, men det viser seg for mange å være vanskeligere å unngå tilbakefall 2. Nordfjærn (2011) foretok en tverrsnittsundersøkelse av 16 behandlingsenheter i Norge hvor det ble sett på risikofaktorer av tilbakefall etter rusbehandling. De første månedene etter behandling viste at risikoen for tilbakefall var svært høy og oppfølging etter behandling var derfor grunnleggende. I tillegg viste denne studien at det er få gjennomførte undersøkelser av tilbakefall i Norge. Internasjonale studier peker på at det er flere faktorer som påvirker tilbakefall, dette innebar blant annet arbeidsledighet, mangel på sosial støtte og psykiske lidelser (Nordfjærn, 2011). 1 Rusavhengige er i denne sammenheng definert som; bruk av alkohol, illegale narkotiske stoffer, legemidler eller et blandingsbruk av disse stoffene. 2 Tilbakefall er her definert som; bruk av rusmidler hos rusavhengige etter et lengre eller kortere opphold hvor målet var rusfrihet.

4 4 Lavterskeltilbud Denne undersøkelsen ble foretatt ved et lavterskeltilbud for rusfrie rusavhengige. Dette tjenestestedet var en politisk og livsnøytral brukerstyrt stiftelse for rusavhengige, straffedømte og deres pårørende. De tilbydde mestringskurs om rusavhengighet (se vedlegg A for oversikt over innhold i mestringskurset), National Acupuncture Detoxification Assosiasjon (NADA) 3 øreakupunktur, selvhjelpsgrupper og veiledning. De hadde åpent på dagtid, det kostet ingenting og de hadde ingen journalføring. Det var også et krav at besøkende hadde en rusfri atferd. Deres overordnede mål var å gi hjelp til selvhjelp i en rehabiliteringsprosess. Med utgangspunkt i brukerne som benyttet dette tjenestestedet var formålet med undersøkelsen å belyse forebyggingsarbeid av tilbakefall hos rusavhengige. Hensikten har vært å si noe om strategier de benyttet og i den forbindelse var de sentrale temaene ulike mestringsstrategier og opplevelsen av tilbudene til tjenestestedet. Hvilke strategier bruker rusavhengige ved et lavterskeltilbud for å forebygge tilbakefall? Metode Denne studien benyttet en kvalitativ metode med semistrukturerte dybdeintervjuer av seks rusavhengige (se vedlegg B for en oversikt over oppbygging av intervjuguide). Metoden ble valgt på bakgrunn av problemstillingen hvor målet var å undersøke brukernes fremgangsmåter mot tilbakefall og hvorvidt tjenestestedet opplevdes som nyttefullt i deres rehabiliteringsprosess. Kvalitativ metode tar utgangspunkt i at den skal tilføre noe, dette ved å peke på mønstre, avvik, underliggende årsaker eller regulariteter. Ved å benytte dybdeintervjuer har det vært mulig å innhente utfyllende informasjon og oppnå ny forståelse underveis. Sentrale og relevante detaljer kan påfylle eller gi ny innsikt i fenomenet som studeres (Jacobsen, 2005). Hensikten med denne tilnærmingen var dermed å forsøke å tilføye eller utvide kunnskap som allerede finnes. Utvalg og deltakere Deltakerne ble valgt på bakgrunn av tilknytning til tjenestestedet. Disse var tre kvinner og tre menn mellom 36 og 54 år. Rusmidlene de brukte var ulike, men de fleste hadde et blandingsbruk av flere rusmidler. Det var stor variasjon i hvor lenge de hadde holdt seg rusfri, men alle hadde rusfrihet som mål. Intervjutiden varierte fra 38 til 92 minutter (se tabell 1 for bakgrunnsvariabler og intervjuer). 3 National Acupuncture Detoxification Association (NADA), et øreakupunkturprogram som skal være til hjelp som tilleggsbehandling i en avrusningsprosess for å lindre fysiske og psykiske abstinenser (Landgren, 2006).

5 5 Tabell 1 Bakgrunnsvariabler og intervjuer Respondent Kjønn Alder Rusfri tid Primær rusmiddel Intervjutid 1 Kvinne 47 år 3 år Heroin og benzodiazepiner 79 minutter 2 Mann 54 år 1 år Amfetamin 38 minutter 3 Kvinne 48 år 8 år Amfetamin og alkohol 92 minutter 4 Mann 51 år 2 uker Cannabis, amfetamin og 75 minutter psykedeliske stoffer 5 Kvinne 45 år 5 dager Alkohol og 69 minutter benzodiazepiner 6 Mann 36 år 7 måneder Alkohol, benzodiazepiner, 82 minutter cannabis, heroin og amfetamin Note: Respondent 1, 2 og 3 var sprøytebrukere. Gjennomsnittsalder 46,8 år. Gjennomsnitt intervjutid 72,5 minutter. Navn og særskilte personlige forhold ble endret for å ivareta taushetsplikt, anonymitet og for å beskytte personopplysninger til respondentene (Personopplysningsloven, 2000). Frivillig deltagelse i undersøkelsen var en forutsetning. For å forsøke å ivareta brukermedvirkning best mulig fikk respondentene på forhånd vite om formålet med undersøkelsen, innhold i spørsmålene, at det ville bli benyttet lydopptaker og at lydfil og datamaterialet ble makulert etter bruk. Det ble meddelt at de ikke behøvde å besvare spørsmål de syns var ubehagelig og at de kunne forlate intervjuet underveis hvis de ønsket det. Dette samsvarer med Jacobsens (2005) oppfordring til fremgangsmåte for brukermedvirkning i kvalitative intervjuer. Setting og tiltaksbeskrivelse En semistrukturert intervjuguide med 25 spørsmål ble utformet og delt inn i fire kategorier; anamnestisk informasjon, behandling, rehabilitering/tilbakefall og ettervern/tilbudene fra tjenestestedet. Intervjuene ble foretatt på tjenestestedet ansikt til ansikt og det ble brukt lydopptaker. Alle opptakene ble transkribert etter intervjuet. Intervjuguiden ble utarbeidet med utgangspunkt i Jacobsens (2005) retningslinjer for strukturering av intervjuguide. Innhold og utforming bygger på flere forfatteres arbeider: Nordfjærn (2011), Fekjær (2008) og Brumoen (2009) vedrørende tilbakefallsproblematikk. Tre spørsmål ble supplert med tilknytning til tjenestestedets tilbud. Intervjuguiden startet med spørsmål om navn, alder og kort om deres bakgrunn for gi å respondentene en myk start - et forsøk på å skape trygghet i intervjusituasjonen. Alle spørsmål ble besvart, noen spørsmål ble naturlig hoppet over da det allerede ble besvart gjennom andre spørsmål og andre ble utvidet med personlige tilpassede oppfølgingsspørsmål underveis i intervjuet.

6 6 Datainnsamling Det ble benyttet lydopptaker av intervjuene og dette hadde flere fordeler. Det gjenga korrekt data og ordrett sitering ved transkribering som medførte at det var lettere å fokusere på respondentene, fange opp kroppsspråk, blikk og emosjoner uten at informasjonen gikk tapt underveis i intervjuet. I analysen ga dette et rikere datagrunnlag da informasjonen fra intervjuene kunne bli betraktet mer helhetlig i sammenheng med enkeltdelene. Det var på en annen side tidkrevende å transkribere verbalt materiale og gjennomsnittstiden på intervjuene var 72, 5 minutter som ga i overkant av 40 sider datamateriale. Noen sitater ble forkortet i ettertid for å gi mer presis og oversiktlig data, men det endret allikevel ikke selve innholdet i informasjonen. Intervjuene ble analysert, kategorisert i grupper med typiske funn og nye kategorier ble opprettet etter hvert. Intervjuene har blitt gjennomgått flere ganger og nye mønstre og forståelser har kommet frem i et forsøk på å bruke den hermeneutiske spiral. Jacobsen (2005) poengterer at bruk av den hermeneutiske spiral er en viktig del i analyseprosessen som en mal for å finne mønstre, regulariteter og avvik som ikke fremkommer ved første gjennomgang. Dette gjøres ved å se på data, analysere enkeltdeler, se delene i lys av helheten og helheten sett i lys av enkeltdelene, for så å tilegne seg ny forståelse av delene. Etikk Etiske avveielser er viktig når man studerer mennesker. En av Immanuel Kants mest sentrale etiske lover sier at du aldri skal bruke mennesker kun som et middel (e.g., Saugstad & Serck-Hanssen, 2006). Det har i denne undersøkelsen blitt fremstilt mennesker som befinner seg i en kritisk livsperiode og intervjuspørsmålene var utformet for at de skulle kunne fortelle om personlige forhold, fra tidligere og nåtid. Ulike temaer kunne dukke opp under intervjuene som omhandlet livene deres i forskjellige sammenhenger. Dette kan gi en ny innsikt for intervjueren, men også for den som blir intervjuet. Det kan komme frem alvorlige temaer som respondentene tidligere ikke har snakket om eller vært klar over. Det var derfor viktig å forsøke å ivareta respondentene slik at de ikke overskred egne grenser og forsikre om taushetsplikt. Intervjusituasjonen var noe kunstig da den ikke er bygget opp som en vanlig samtale og ga mindre rom for tilbakemeldinger. Dette kan føre til en unaturlig avslutning på intervjuet der respondenten kan sitte igjen med en følelse av å være sårbar. Det var derfor viktig å ha en spørsmålstruktur som tok hensyn til dette slik at spørsmålene ble avrundet med temaer som kan lette en eventuelt sårbar tematikk. En kvalitativ tilnærming forutsetter at man vurderer gevinsten man vil oppnå i form av informasjon mot utfordringene respondentene kan oppleve (Jacobsen, 2006).

7 7 Resultater Resultatene ble kategorisert etter inndelingen fra spørsmålene i intervjuguiden og nye kategorier opprettet etter typiske tendenser i analysen. Det ble tatt utgangspunkt i relevante funn i forhold til problemstillingen. Avhengighetsbehandling Opplevelser av behandlingen. Fem respondenter har vært i døgnbehandling for avhengighet. Det var ulike erfaringer fra behandlingen (se tabell 2 for oversikt over opplevelser av behandling). En respondent mente behandlingen la en grunnmur i rehabiliteringsprosessen og mye av lærdommen ble brukt som grunnleggende verktøy i hverdagen for å holde seg rusfri. To respondenter hvor begge hadde vært på flere behandlingsinstitusjoner opplevde mindre endringer i sitt atferdsmønster, men uttrykte at de på daværende tidspunkt ikke var tilstrekkelig motiverte til å avslutte sitt rusbruk. De to gjenværende respondentene påpekte at det ble for mye jobbing og vasking døgnet rundt som de mente ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre. Behandlingserfaringene de to siste refererte til hadde foregått i 1987 og Behandlingsstedet jeg var på var som å komme til Mars. Det var en helt annen planet, det var så fjernt fra virkeligheten. Sjefen der nede, når vi skulle ha hyggekveld og sånn, sa velkommen små hvite. Vi var hvite mus, laboratoriedyra hans. Dette var i 1990 (Respondent 2). Syn på alkohol som et rusmiddel. To av respondentene fortalte at de tidligere ikke så på alkohol som et rusmiddel og at dette var noe av årsaken til at de fikk tilbakefall. En meddelte at det under behandlingen hadde blitt godtatt å drikke alkohol hvis man var avhengighet av narkotiske stoffer. En respondent mente fortsatt at alkohol ikke var et rusmiddel da respondenten kun hadde sluttet å bruke amfetamin og psykedeliske stoffer og regnet ikke å drikke alkohol som et tilbakefall. Denne respondenten hadde ikke vært til behandling tidligere. De som hadde alkohol som sitt primær rusmiddel bekreftet imidlertid at dette var et rusmiddel. Under behandlingen jeg var i 1987 fikk vi drikkekvoter. Fordi vi var narkomane og ikke alkoholavhengige så da kunne vi drikke. Jeg traff jo folk ute i samfunnet og prøvde å være så normal som mulig, men jeg drakk som en mann og bryggesjauer (Respondent 1).

8 8 Tabell 2 Opplevelser av døgnbehandling Respondent Vært til døgnbehandling Behandling har hjulpet for å forebygge tilbakefall i dag? God erfaring fra behandling 1 Ja Nei Delvis 2 Ja Nei Nei 3 Ja Ja Ja 4 Nei Ja Nei Nei 6 Ja Delvis Delvis Tilbakefallsstrategier Noen av respondentene brukte tillærte strategier som en metode for å unngå tilbakefall. To respondenter hadde nylig hatt tilbakefall og var usikre på hvor lenge de ville holde ut ettersom de fortsatt hadde et ambivalent forhold til eget rusbruk. Faste rutiner og aktiviteter. Faste rutiner ble beskrevet av tre respondenter som en viktig strategi i deres prosess (se tabell 3 for oversikt over strategier for forebygging av tilbakefall). Rutinene gikk ut på å stå opp til samme tid, vaske i huset, holde orden hjemme, spise sundt og planlegge dagene. En respondent mente det var viktig å holde seg aktiv og kunne nevne fysisk aktivitet, spille teater og lage mat som betydningsfulle rutiner. To meddelte at de opprettholdt rutinene for å kunne identifisere et tilbakefallssignal, som blant annet kunne være plutselige endringer i rutiner. Jeg passer veldig på rutinene mine. At jeg vasker huset en gang i uka og at det er ryddig hjemme hos meg. Det er veldig viktig for meg at ting ikke begynner å skli ut. For hvis det blir for mye for meg så har jeg lett for å stenge døren og stikke (Respondent 1). Nytt nettverk, substituttbehandling 4 og viljestyrke. Tre respondenter hadde endret nettverk og fortalte om betydningen av dette da både venner i rusmiljøet og steder som de forbant med rus kunne være en trigger for et tilbakefall. To hadde fortsatt samme vennekrets, men mente de hadde vansker med å finne nye rusfrie venner, samtidig var det kort tid siden siste tilbakefall. To respondenter brukte substituttbehandling som strategisk løsning for å 4 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og legemidler mot alkohol (e.g., Nordeng & Spigset, 2007).

9 9 holde seg rusfri. En mente hun kanskje kom til å måtte bruke det resten av livet og at det for øyeblikket var den eneste grunnen til at hun ikke drakk i dag. Viljestyrke var grunnleggende eller avgjørende for deres rusfrihet mente fem av respondentene; Det jeg har lært i min rehabiliteringsprosess er at det er bare ens eget valg. Man må ville det (Respondent 3). Den sjette respondenten mente det var viktig med viljestyrke, men at det var en liten del i forhold til resten av jobben som måtte gjøres. To påpekte at de ikke brukte spesifikke strategier for å forebygge tilbakefall og en mente at han ikke trengte det fordi han hadde bestemt seg. Tabell 3 Strategier for å forebygge et tilbakefall Respondent Hadde faste rutiner eller aktiviteter Endret sitt nettverk Brukte substitutt behandling Mente viljestyrke var viktig 1 Ja Ja Nei Ja 2 Nei Nei Nei Ja 3 Ja Ja Nei Delvis 4 Nei Nei Nei Ja 5 Nei Nei Ja Ja 6 Ja Ja Ja Ja Ettervern og tilbudene ved tjenestestedet Kunnskap om avhengighet og mestringskurs. Fem responder mente kunnskapen de hadde tilegnet seg om avhengighet var av stor betydning for å kunne holde seg rusfri. Flere understrekte at det å lære om årsaker og få en forståelse av avhengighet var med på å gi større innsikt i bakenforliggende årsaker til rusbruken. Dette ga dem anledning til å ta kontroll over eget liv og muligheten til å endre uhensiktsmessig atferd. Flere mente dette hadde vært en lettelse og at de ikke lenger følte seg så alene etter de hadde lært at det ofte var naturlige årsaker til deres atferd. Mestringskurset ved tjenestetilbudet var hovedkilden til deres kunnskap om avhengighet (se tabell 4 for oversikt over ulike tiltak som var av betydning for respondentene). Den sjette respondenten siktet til at kunnskap var av betydning, men han hadde bestemt seg på forhånd og kunnskapen hadde ingenting med utfallet å gjøre. Hadde jeg hatt kreft ville jeg gjort alt for å lære meg om sykdommen. All kunnskap man har om egen sykdom gjør det lettere å forholde seg til den (Respondent 1).

10 10 NADA øreakupunktur og selvhjelpsgrupper 5. Fem respondenter meddelte at de jevnlig brukte NADA ved tjenestestedet og at det i hovedsak hadde hjulpet dem mot abstinenser, uro og søvnproblemer. Flere påpekte at det i stressende situasjoner hjalp for å roe seg ned. Det var blandede meninger om selvhjelpsgrupper. To respondenter gikk i selvhjelpsgrupper ukentlig og mente dette var nyttig for å holde seg rusfri og for å kunne snakke med likemenn. To av de andre mente derimot at å gå i slike grupper kunne skade dem gjennom å dra dem med hvis noen var på vei til å få et tilbakefall. En hadde erfaring med at flere av gruppene hadde for strenge regler i forhold til hva som måtte til for å klare å være rusfri og at man måtte ha kommet godt på vei for å få tilhørighet i gruppen. Tabell 4 Tiltak av betydning for å forebygge tilbakefall Respondent Kunnskap om NADA - Mestringskurs i regi Selvhjelpsgrupper avhengighet øreakupunktur av tjenestestedet 1 Ja Ja Ja Ja 2 Delvis Delvis Delvis Nei 3 Ja Ja Ja Ja 4 Ja Delvis Ja Nei 5 Ja Ja Ja Nei 6 Ja Ja Ja Delvis Ettervern og økonomi. Alle seks respondentene konstaterte at ettervernet var viktig for deres rusfrihet, men at dette var mangelfullt i deres tilværelse. Dette innebar blant annet å få nytt nettverk, jobb og bolig. De mente at jobben med å holde seg rusfri starter etter man har blitt rusfri. Fem påpekte at de besøkte tjenestestedet jevnlig for å få hjelp til å bygge opp sitt eget ettervern og en meddelte at det var brutalt å bli etterlatt til seg selv i en slik prosess. Fem av respondentene var ikke i lønnet arbeid og en hadde en 50% stilling. To pekte på at økonomiske problemer var store utfordringer i hverdagen. De kunne meddele påkjenningen av å ikke ha råd til mat eller andre aktiviteter grunnet gjeld og lav inntekt. Det viktigste av alt det er vel ettervernet. Alle kan jo holde seg rusfri når de er på en institusjon. Ikke noe problem. Hvis man ikke har noe etter det er det lett å dra tilbake til det man kjenner (Respondent 2). 5 Anonyme Alkoholikere/Narkomane eller andre brukerstyrte grupper som er ment å støtte hverandre under ulike utfordringer tilknyttet avhengighet (e.g., Fekjær, 2008).

11 11 Diskusjon Resultatene viste at noe av det viktigste for forebygging av tilbakefall var ettervern, kunnskap og egen viljestyrke. Flere brukte spesifikke strategier som faste rutiner, endring av nettverk og ukentlig bruk av NADA øreakupunktur. Respondentene besøkte tjenestestedet ofte og tilbudet viste seg å være betydningsfullt. Er tilbakefall en naturlig del av en rehabiliteringsprosess? Per Holt (2008) påpeker at tilbakefall etter behandling av for eksempel diabetes anses som et bevis på at behandlingen var effektiv. Mens ved tilbakefall etter behandling av rusavhengighet beviser dette at behandlingen var mislykket. Strategier for tilbakefall Kunnskap. Respondentene mente kunnskap om avhengighet og metoder for atferdsendringer viste seg å være til god hjelp i endringsarbeidet. Mye av den kunnskapen de hadde tilegnet seg var primært gjennom tjenestestedets mestringskurs. Dette samsvarer med Saxon og Wirbings (2004) anbefaling av kurs om avhengighet fremfor terapi som effektiv mestringsstrategi. De mente innholdet i kurset bør ta for seg belønningssystemet i hjernen, håndtering av triggere, motivasjon, risikofaktorer for tilbakefall, modellering, tidlige varselsignaler, kriseplanlegging, og kartlegging av høyrisikosituasjoner. Disse punktene har flere fellestrekk med innholdet i tjenestestedets mestringskurs. Visse områder kan også samsvares med Skule, Kvalvaag & Johnsen (2006) arbeid med mestringskurs for kreftopererte. De viste til behovet for å gi denne gruppen kurs om hvordan de kunne få et bedre liv med kunnskap om sykdommen. På en annen side vil det kanskje være nødvendig for noen med terapi eller behandling i forkant for å i det hele tatt kunne komme i posisjon til å kunne delta på slike kurs. Det anbefales blant annet kognitiv atferdsterapi som bygger på forholdet mellom tanker og følelser og hvordan dette innvirker på atferdsmønster og endring av uhensiktsmessig atferd, såkalt kognitiv konseptualisering (Beck, 2005). Det er også verdt å nevne at de fleste brukerne ved dette tjenestestedet har kommet et godt stykke på vei i deres rehabiliteringsprosess og derfor kan ha lettere for å motta ny kunnskap. Identifisering av høyrisikosituasjoner og triggere. Tidlig forskning av Marlatt og Gordon (1985) påviste at teknikker for å håndtere tilbakefallssignaler, kunnskap om tilbakefall og høyrisikosituasjoner var avgjørende i en rehabiliteringsprosess. Noen av respondenten i denne studien hadde aktivt endret sitt nettverk da de anså dette som en høyrisikosituasjon. Triggere er i følge Føyn og Shaygani (2010) nevrobiologiske mekanismer som settes i gang ved tre stimuli; 1) rusmidler i små doser, 2) situasjoner som minner om

12 12 rusbruk og 3) stress. Deres resultater viste at respondentene som hadde vært rusfri lengst også hadde endret og identifisert sine høyrisikosituasjoner. Brumoen (2009) brukte FAK-analyse (analyse av foranledninger, atferd og konsekvenser) hos rusavhengige for å hjelpe dem til å kartlegge høyrisikosituasjoner. Slik kunne de få oversikt over hva som skjedde før og etter inntak av rusmidler. Tilbakefallene kunne forstås i et læringsperspektiv hvor situasjonsbetingelser kan resultere i en rusepisode. Gjennom denne kunnskapen kunne situasjonen analyseres, forstås og gi grunnlag for endring, vekst og videre utvikling (Brumoen, 2009). I denne undersøkelsen viste det at de som hadde vært rusfri lengst også hadde større oversikt over risikoområder for tilbakefall. Rutiner. Tre av respondentene brukte faste rutiner eller aktiviteter som en aktiv strategi i hverdagen. Respondentene meddelte at de gjennom mestringskurset på tjenestestedet lærte om faser i et tilbakefall. Dette bygger på Gorski og Millers (1986) håndbok for tilbakefallsprevensjon med ti faser i en tilbakefallprosess som tar utgangspunkt i interne og eksterne faktorer. En av de første fasene tilsier at et faresignal er uforutsette endringer i rutiner. Endringer kan være alt fra indre prosesser om benektelse til synlige endringer i atferd. Nye rutiner og aktiviteter kan også erstatte rusbruk da rusbruk kan være en mulig årsak på mangel av alternativt belønnede aktiviteter. Dette kan også tidsmessig utkonkurrere rusbruk og erstattes med nye aktiviteter (Bickel & Vuchinich, 2000). NADA øreakupunktur. Flere av respondentene brukte akupunkturbehandling jevnlig og spesielt i stressede perioder. Ettersom behandlingen var gratis meddelte de at de kunne bruke det som en daglig aktivitet. Alternativ behandling har økt i Norge de siste årene og mange sykehus tilbyr alternativ behandling hvor akupunktur er en av dem (Salomonsen, Grimstad & Fønnebø, 2003). NADA-akupunkturprogram er ment å balansere hormonnivået i kroppen (Landgren, 2006). På enn annen side kan man ikke utelukke placeboeffekt som blir brukt i kliniske faser for utprøving av legemidler. Det blir brukt for å skille legemidlets farmakologiske effekt fra andre uspesifiserte terapieffekter som kan skyldes pasientens positive forventning til behandlingen (e.g., Nordeng & Spigset, 2007). NADA-behandlingen bestod av 45 minutter avslapning i et mørkt rom med rolig musikk. Effekten kan derfor tenkes å stamme fra andre mål. I forlengelsen av dette kan det vises til Jon Kabat-Zinns (1990) henvisning til hvordan man kan bruke avslapning og kroppsbevissthet som terapiform i møte med stress, smerte og sykdom. I denne sammenheng synes likevel det mest vesentlige at pasientenes opplevelse av behandlingen var nyttig, uavhengig placeboeffekt.

13 13 Vilje og motivasjon Respondentene påpekte at vilje var grunnleggende og ikke nødvendigvis strategiene. Motivasjon og holdninger til endring er viktige elementer i prosessen ettersom erkjennelse og ønske om et annerledes liv vil styrke endringsvalg (Føyn & Shaygani, 2010). Motiverende samtaler (MI) handler i stor grad om dette motivasjonsaspektet, der det legges vekt på at hvis endring skal skje må det være en grunn for det. MI tar alltid utgangspunkt i personens egne tanker og oppfatning ved å systematisere samtaler for å finne motivasjonen hos den enkelte (Barth & Näsholm, 2007). Fekjær (2008) antyder at de fleste aldri kommer til behandling eller benytter seg av spesialisthelsetjenesten da de ofte slutter av seg selv grunnet helse, endret livssyn, skiftet bosted eller fått ny partner. Ettersom kravet i denne undersøkelsen var ønsket om å bli rusfri skjer det en seleksjon som representerer en gruppe som er motivert. I tillegg var det en gjennomsnittlig høy alder hos respondentene som kan sees i sammenheng med modenhet. Ettervern Hva er ettervern? Den kan kort forklares som etablering av et nytt liv etter behandling/avsluttet rusbruk hvor sentrale momenter omhandler boligsituasjon, økonomi og nettverk. På bakgrunn av ulike årsaker mente samtlige respondenter at de hadde en brist på ett eller flere av disse områdene. Nordfjærn (2011) har i sin undersøkelse fremhevet betydningen av oppfølging etter behandling og spesielt i de første månedene hvor etablering av et liv uten rusmidler er i fokus. Der ble det anbefalt oppfølging med høyintensiv poliklinisk behandling eller andre oppfølgingstiltak som kunne redusere risikoen for tilbakefall i denne perioden. Regjeringen (2012) viser til at kommunale tjenester for rusavhengige har alvorlige mangler når det gjelder opplysning, råd og veiledning i rehabiliteringsfasen. Samtidig uttrykker de at brukermedvirkning i liten grad blir brukt da det ikke blir lagt stor nok vekt på den rusavhengige sitt behov. Noen av årsakene til opptrappingsplanen var behovet for å bedre oppfølging etter behandling samt bedre aktivitetstilbud i kommunene. Dette har blant annet blitt gjort av arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengige (AKAN) ved å utarbeidet effektive metoder for forebygging av rus og avhengighetsproblematikk i arbeidslivet (meld.st. 30 ( ), 2012). På en annen side kan det være nærliggende å stille spørsmål ved om mangfoldet av rusavhengige faktisk benytter seg av slike tilbud. Kommunene har ansvar for oppfølgning etter endt behandling, Fekjær (2008) peker i den sammenheng på kapasiteten hos sosialkuratorer som har flere titall klienter de ofte ikke har nære relasjoner til. Det kliniske feltet ser ut å være preget av forskjellige faglige

14 14 tilnærminger og behandlingsmetoder som lever side om side (Føyn & Shaygani, 2010). Tjenestestedet der denne undersøkelsen ble foretatt tilstrebet derfor å finne tilbud ved de mange ulike tiltakene som var individuelt tilpasset for den enkelte. Respondentene hadde tilsynelatende god oversikt over tilbakefall, mestringsstrategier og hvordan de så på fenomenet som ble undersøkt, men de vil likevel kunne være preget av blindsoner ettersom de av ulike årsaker ikke har mulighet til å ta en systematisk og kritisk vurdering av seg selv. Det ble generelt ikke fokusert på årsaker til avhengighet i denne undersøkelsen som i mange tilfeller vil ha klare sammenhenger med hvilke strategier som må benyttes for å bli rusfri. Det har heller ikke blitt tatt hensyn til eventuelle psykiatriske diagnoser som kan påvirke ulike atferdsmønstre. Det er derfor kanskje ingen klare svar på hvilke strategier som bør benyttes for forebygging av tilbakefall, men det har blitt utviklet hypoteser som passer for noen. Kvalitativ metode vanskeliggjør generalisering. Utvalget i denne undersøkelsen var lite og knyttet opp mot metoder ved et tjenestetilbud som vil farger resultatene. Til tross for begrensningene vil resultatene kunne vise til tidligere forskning på området og undersøkelsen kan si noe om gyldigheten av konklusjonene man har kommet frem til (Jacobsen, 2005). Denne undersøkelsen kan betraktes som en pilot-studie og kan fungere som utgangspunkt i videre forskning på dette feltet med tanke på bruk av kurs for kompetanse og kunnskapsheving og NADA-øreakupunkturbehandling. Konklusjon Rusavhengighet og tilbakefall er et komplekst område og har ofte flere årsaker. Én strategi eller metode vil ikke nødvendigvis være den endelige oppskrift i en rehabiliteringsprosess. Kunnskap om egen sykdom vil kanskje kunne tilby noen verktøy som kan benyttes i ulike utfordringer. Vilje, faste rutiner og alternativ behandling vil for noen kunne være nyttige redskap på veien. Det ser i tillegg ut til å mangle en systematisering av tiltak i ettervernet, som også påpekes i regjeringens handlingsplan for rusmiddelproblemer. Satsningsområdet på dette feltet legger allikevel mer vekt på tidligintervensjoner som vil gi mindre ressurser til ettervernstiltak. Tidlig intervensjon vil kanskje kunne forebygge i tidlige faser, men det vil samtidig alltid være et behov for å reparere. Lavterskeltilbudet i undersøkelsen så ut til å fylle et tomrom som tilsynelatende ser ut til å svikte i deler av spesialisthelsetjenesten. Deres sammensetning av mestringskurs, veiledning og akupunktur var i følge respondentene en nyttig kombinasjon. Dette samsvarer med tilbakefallsprevensjon av Saxon & Wirbing (2004) og Nordfjærns (2011) argument om betydningen av oppfølging. Det kan se ut til at det i dag er mindre fokus på de som faktisk har klart å bli rusfri.

15 15 Referanser Barth, T. & Näsholm, C. (2007). Motiverende samtale MI. Endring på egne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget. Beck, A. (2005). The current state of cognitive therapy. Arc Gen Psychiatry, 10, Bickel, W.T. & Vuchinich, R.E. (2000). Reframing healt behavior change with behavioural economics. Mehwah. New York: Lawrence Erlbaum. Brumoen, H. (2009). Hvordan mestre rusepisodene? Om opplæringen MARTA (mestring av rusepisoder og tilbakefallsarbeid). Rusfag, 1, Fekjær, H. O. (2008). RUS. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging og historikk. Oslo: Gyldendal akademiske. Føyn, P. & Shaygani, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser. Oslo: Universitetsforlaget AS. Gorski, T.T. & Miller M. (1986). Staying sober: A guide for relapse prevention. Missouri: Independent Press. Helsedirektoratet. (2012). Helsedirektoratet medisinske kodeverk - ICD- 10, NCMP, NCSP, ICPC-2, BUP, ICF-CY. Hentet fra: icd10 ICD10SysDel flow Helsedirektoratet. (2012). Samhandlingsreformen. Hentet fra: Holt, P. (2008). Læringsbasert rusbehandling. Tidsskrift for norsk psykologforening, 45(10), Jacobsen, D. I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 2 utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Norwegian academic press. Kabat-Zinn, J. (1990). Full Catastrophe Living. New York: Bantam Dell a division of random house inc. Landgren, K. (2006). Öronkupunktur. (2. utg.). Helsingborg: Didaktikon forlag.

16 16 Marlatt, G.A. & Gordon, J.R. (1985). Relapse prevention. Maintenance strategies in the treatment of addictive behaviors. New York: Guildford press Meld. St. 30 ( ). (2012). Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol narkotika og doping. Hentet fra Nordeng, H. & Spigset, O. (red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Nordfjærn, T. (2011). Risikofaktorer ved tilbakefall etter rusbehandling (Doktoravhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.) NTNU: 2011:166 Regjeringen ( ). (2005). Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblem Hentet fra Personopplysningsloven. (2000). Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Hentet fra Salomonsen, L. J., Grimstad, S. & Fønnebø, V. (2003). Bruk av alternativmedisinsk behandling ved norske sykehus. Tidsskrift for Den norske legeforening, 5, Saxon, L. & Wirbing, P. (2004). Återfallsprevention. Färdighetersträning vid missbruk och beroende av alkohol, narkotika og läkemedel. Lund: Studentlitteratur. Saugstad, J. & Serck-Hanssen, C. (2006). Immanuel Kant. P. Ariansen, I. Borstad, S. Mathisen & Ø. Rabbås (Red.) Lærebok i filosofi- og vitenskapshistorie (s ). Oslo: Universitetet i Oslo. Skule C., Kvalvaag, H. & Johnsen, J. (2006). Lærings- og mestringssentrene: Fagkunnskap og brukererfaring som likestilte bidrag. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43 (1),

17 17 Vedlegg A Oversikt over innhold i lavterskeltilbudets mestringskurs. Kurset skulle bidra til økt kunnskap om avhengighetssyndromet og bevisstheten rundt eget ansvar for sin sykdom. Det skulle gi kunnskap om årsaker til rusbruk og destruktiv atferd, samt tilby verktøy for å kunne forebygge tilbakefall. Kurset inneholdt fem stadier i en rehabiliteringsprosess. 1) Innse at man har en avhengighetssykdom og at man har mistet kontrollen over sykdommen. 2) Kontroll over egne tankeprosesser, bli bevisst på sin atferd, følelser og omdømme. 3) Lære å fungere uten bruk av rusmidler. Pårørende eller nærstående ble involvert i prosessen. Lære om hvorfor man bør ha en strukturert plan over en lang periode. 4) Utvikle en fungerende og forutsigbar hverdag. 5) Ivareta relasjoner og fokusere på det som gir mening i livet for den enkelte. Innholdet i de fem stadiene er blant annet østlig medisin, utvikling av tankemønster og automatisert atferd, avhengighetssyndrom, abstinenser og senabstinenser, krysstoleranse, Jellineks utviklingskurve ved avhengighet, psykiske lidelser, overgangsfaser, skyld og skam, sorgbearbeidelser, tilbakefallsutvikling, vedlikehold, psykosomatiske lidelse, rutiner og økonomi.

18 18 Vedlegg B Strategier for å forebygge tilbakefall (Intervjuguide) Anamnestisk informasjon 1. Kjønn og alder? 2. Hvor lenge har du vært rusfri? 3. Hvilke rusmidler brukte du mest? 4. Kan du fortelle litt om din rushistorie (når startet den og hvor mange år til sammen). Behandling 5. Har du vært i behandling? Fortell litt om det (hvor lenge, hvor og hvordan). 6. Hva var din opplevelse av behandlingen (e)? 7. Har behandlingen hjulpet deg på noen måte for å holde deg rusfri i dag? Rehabilitering/tilbakefall 8. Hvor lenge er det lengste du har vært rusfri (når)? 9. Hvilke positive og negative konsekvenser har rusfrihet for deg? 10. Hadde du forventinger til din prosess for å bli rusfri (hvilke, er det viktig med forventinger)? 11. Har du hatt tilbakefall (når, hvorfor, hvor lenge varte det)? 12. Vet du hva som skjer i den fasen før du får tilbakefall (psykisk og fysisk)? 13. Hvilke konsekvenser vil ett tilbakefall ha for deg? 14. Hva gjør du for å forebygge tilbakefall (strategier, kunnskap, kriseplanlegging, nærpersoner )? 15. Har du noen spesielle triggere eller høy risiko situasjoner (bla. legemidler)? 16. Hva er din største utfordringen i hverdagen? 17. Rusavhengighet blir betegnet som en sykdom/syndrom (ICD -10), hva tenker du rundt det Ettervern 18. Går du på selvhjelpsgrupper, AA/NA eller annen form for støttegruppe i dag (har det betydning for din rusfrie hverdag)? 19. Har du/bruker du akupunktur (NADA) behandling, har det hatt effekt på deg (hvilken)? 20. Har du deltatt på mestringskurskurs på dette tjenestestedet (hvor mange ganger, hva syns du om kurset, har det hjulpet deg i prosessen, hvordan)?

19 Har tjenestestedet hjulpet deg med din rusavhengighet eller tilfriskningsprosess (hvordan)? 22. Savner du noe ved ditt ettervern (eget og i Norge generelt)? 23. Har du fremtidsplaner som er med på å styrke din rusfrie hverdag? 24. Hva tror du er den viktigste grunnen til at du er rusfri i dag? 25. Er det noe du syns er viktig å få med som ikke har kommet med her?

Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Studieprogram: Bachelor i vernepleie. Skriftlig individuell eksamen

Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Studieprogram: Bachelor i vernepleie. Skriftlig individuell eksamen TILBAKEFALLSFOREBYGGING HOS RUSAVHENGIGE 1 Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Studieprogram: Bachelor i vernepleie Skriftlig individuell eksamen BACHELOR OPPGAVE Emne: VERN 3900 Kull:

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Recovery; hva snakker vi om?

Recovery; hva snakker vi om? Kompetansesentersamling, 22.-23. oktober 2014. Orienteringsseminar Recovery; hva snakker vi om? PhD-studie: Subjektive erfaringer fra tilfriskningsprosesser for mennesker diagnostisert med en rusmiddelavhengighet

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

ROP effekt av integrert behandling

ROP effekt av integrert behandling ROP effekt av integrert behandling Lars Lien Leder, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS-1948 BEHANDLING Hva er integrert behandling? Hvorfor er den mer effektiv enn

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) MARiT LAR-Midt HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling Delta i forskning og etablering av nasjonale forskernettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB HOVEDMÅL Sammen med brukere, klinikere, og forskere skal Nasjonal kompetansetjeneste TSB bidra til å utvikle og heve kvaliteten på helhetlige behandlingstjenester i hele landet Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Recovery; hva snakker vi om?

Recovery; hva snakker vi om? Fordypningskurs i rus/grunnkurs rus II, Stavanger, 6.mars-2014 Recovery; hva snakker vi om? Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter

Detaljer

Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis?

Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis? Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis? Karl Johan Seim-Wikse Døgnenhet for utredning og behandling Seksjon rus- og avhengighetsbehandling Ung Oslo universitetssykehus HF Mange spørsmål

Detaljer

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Modeller for rusbehandling

Modeller for rusbehandling Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Modeller for rusbehandling Ved psykologspesialist Helga Tveit SSHF ARA Poliklinikk, Kristiansand

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring Jenter - kvinner og rus Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring 08.10.2014 Gladnyheter fra Bergen resten Færre som røyker av landet, men.. Færre 8. klassinger som drikker

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Bolig som mulighet og arena for mestring

Bolig som mulighet og arena for mestring Bolig som mulighet og arena for mestring Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst Lillehammer 05.05.09 1 Disposisjon Holdninger til rus og det å være kvalifisert for bolig. Hva er gjort mht til

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI 29.09.14 PROSJEKT FABA TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI Kropp & sinn konferanse, 2014 HELHETSFOKUS IP RUSMIDDEL AVHENGIGHET Angst AD/HD SOSIALE FAKTORER LIG DE ÅN V LI Kognitiv

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

12 trinns behandling

12 trinns behandling 12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Bra mat for bedre helse

Bra mat for bedre helse Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Organisering av spesialisthelsetjenesten

Organisering av spesialisthelsetjenesten Organisering av spesialisthelsetjenesten 4 Regionale helseforetak (RHF) : Sør øst, Vest, Midt og Nord (Ansvar for behandling av: skadelig bruk/avhengighet av rusmidler, psykiske lidelser og somatikk) 20

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Selvhjelp som del av helsepuslespillet Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Mitt innlegg Hvem er Selvhjelp Norge? Hva er selvhjelp? Hvorfor selvhjelp? Hvordan del av helsepuslespillet?

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Vi viser til din begjæring om innsyn datert 26. januar 2017.

Vi viser til din begjæring om innsyn datert 26. januar 2017. Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge Rusinnsyn Vi viser til din begjæring om innsyn datert 26. januar 2017. Du er blitt innvilget full tilgang til dokumentet 16/25858-1

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Selvhjelpsgrupper en ressurs for rusavhengige pasienter?

Selvhjelpsgrupper en ressurs for rusavhengige pasienter? Selvhjelpsgrupper en ressurs for rusavhengige pasienter? John-Kåre Vederhus, Doktorgradsstipendiat, UiO Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus HF Disposisjon 1. Historisk og filosofisk

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer