Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Studieprogram: Bachelor i vernepleie. Skriftlig individuell eksamen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Studieprogram: Bachelor i vernepleie. Skriftlig individuell eksamen"

Transkript

1 1 Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Studieprogram: Bachelor i vernepleie Skriftlig individuell eksamen BACHELOR OPPGAVE Emne: VERN 3900 Kull: D09V Eksamensdato: Norsk tittel: Strategier for å forebygge tilbakefall hos rusavhengige ved et lavterskeltilbud. Engelsk tittel: Strategies for preventing relapse among drug addicts using a low-threshold service. Navn på student som har utarbeidet oppgaven: Maria Therese Bray

2 2 Sammendrag Rusavhengige i en rehabiliteringsprosess har ofte tilbakefall etter behandling eller etter de har avsluttet sitt rusbruk. De første månedene har vist seg spesielt å være en kritisk periode. Det er utarbeidet flere tilbakefallstrategier for forebygging og analyser av faser i denne prosessen. I denne undersøkelsen vil det vises til dybdeintervjuer av rusavhengige i en rehabiliteringsprosess ved et lavterskeltilbud. Hensikten var å belyse ulike strategier den enkelte benyttet for å holde seg rusfri og hvordan de opplevde metodene som ble tilbudt. Evalueringen viste at de ved hjelp av blant annet kunnskap om deres avhengighet og faste rutiner lettere kunne forebygge tilbakefall. De påpekte at ettervernet var essensielt men at det ikke er systematisert godt nok i Norge. Nøkkelord: tilbakefall, strategier, rusavhengige, ettervern, kvalitativ metode

3 3 Strategier for å forebygge tilbakefall hos rusavhengige ved et lavterskeltilbud Avhengighet blir i dag definert som en syndrom. I følge verdens helseorganisasjons (WHO) diagnosesystem ICD 10 er avhengighet et fysiologisk, atferdsmessig og kognitivt fenomen som medfører at bruken av stoff blir prioritert høyere for et individ enn andre typer atferd som tidligere har hatt større verdi (Helsedirektoratet, 2012). 1. januar 2004 fikk rusavhengige 1 pasientrettigheter og ansvaret for tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble overført til regionale helseforetak. I dag ivaretar ofte psykisk helsevern denne pasientgruppen (Regjeringen, 2005). I regjeringens handlingsplan for rusmiddelproblemer (2005) er blant annet å bedre tilgangen til hjelp, effektiv rådgiving og behandling noen av de viktigste strategiske målene. I tillegg vil en opptrapping i forebyggingsarbeid vektlegge tilgang til skoler, universiteter og arbeidsliv hos unge. Tidlig intervensjon er et høyere prioritert satsingsområde fremfor behandling og det planlegges en reduksjon av døgnavdelinger for avhengighetsbehandling. Dette skal legge et større ansvar på kommunene i rehabiliteringsprosessen for rusavhengige som i større grad vil få ansvaret for denne gruppen (meld.st. 30 ( ), 2012). Samhandlingsreformen, som gradvis ble innført fra januar 2012, ønsker å legge vekt på forebygging fremfor å reparere, samt å bedre samarbeidet mellom spesialiserte fagmiljøer (Helsedirektoratet, 2012). Ideen om bruk av tilbakefallsstrategier hos rusavhengige går tilbake til 70-tallet, men er i de senere årene blitt mer tilgjengelig og standardisert. Det finnes håndbøker i tilbakefallsintervensjoner og analyser av de forskjellige fasene i et tilbakefall. I følge Saxon & Wirbing (2004) er det å slutte å ruse seg nødvendigvis ikke den største utfordringen, men det viser seg for mange å være vanskeligere å unngå tilbakefall 2. Nordfjærn (2011) foretok en tverrsnittsundersøkelse av 16 behandlingsenheter i Norge hvor det ble sett på risikofaktorer av tilbakefall etter rusbehandling. De første månedene etter behandling viste at risikoen for tilbakefall var svært høy og oppfølging etter behandling var derfor grunnleggende. I tillegg viste denne studien at det er få gjennomførte undersøkelser av tilbakefall i Norge. Internasjonale studier peker på at det er flere faktorer som påvirker tilbakefall, dette innebar blant annet arbeidsledighet, mangel på sosial støtte og psykiske lidelser (Nordfjærn, 2011). 1 Rusavhengige er i denne sammenheng definert som; bruk av alkohol, illegale narkotiske stoffer, legemidler eller et blandingsbruk av disse stoffene. 2 Tilbakefall er her definert som; bruk av rusmidler hos rusavhengige etter et lengre eller kortere opphold hvor målet var rusfrihet.

4 4 Lavterskeltilbud Denne undersøkelsen ble foretatt ved et lavterskeltilbud for rusfrie rusavhengige. Dette tjenestestedet var en politisk og livsnøytral brukerstyrt stiftelse for rusavhengige, straffedømte og deres pårørende. De tilbydde mestringskurs om rusavhengighet (se vedlegg A for oversikt over innhold i mestringskurset), National Acupuncture Detoxification Assosiasjon (NADA) 3 øreakupunktur, selvhjelpsgrupper og veiledning. De hadde åpent på dagtid, det kostet ingenting og de hadde ingen journalføring. Det var også et krav at besøkende hadde en rusfri atferd. Deres overordnede mål var å gi hjelp til selvhjelp i en rehabiliteringsprosess. Med utgangspunkt i brukerne som benyttet dette tjenestestedet var formålet med undersøkelsen å belyse forebyggingsarbeid av tilbakefall hos rusavhengige. Hensikten har vært å si noe om strategier de benyttet og i den forbindelse var de sentrale temaene ulike mestringsstrategier og opplevelsen av tilbudene til tjenestestedet. Hvilke strategier bruker rusavhengige ved et lavterskeltilbud for å forebygge tilbakefall? Metode Denne studien benyttet en kvalitativ metode med semistrukturerte dybdeintervjuer av seks rusavhengige (se vedlegg B for en oversikt over oppbygging av intervjuguide). Metoden ble valgt på bakgrunn av problemstillingen hvor målet var å undersøke brukernes fremgangsmåter mot tilbakefall og hvorvidt tjenestestedet opplevdes som nyttefullt i deres rehabiliteringsprosess. Kvalitativ metode tar utgangspunkt i at den skal tilføre noe, dette ved å peke på mønstre, avvik, underliggende årsaker eller regulariteter. Ved å benytte dybdeintervjuer har det vært mulig å innhente utfyllende informasjon og oppnå ny forståelse underveis. Sentrale og relevante detaljer kan påfylle eller gi ny innsikt i fenomenet som studeres (Jacobsen, 2005). Hensikten med denne tilnærmingen var dermed å forsøke å tilføye eller utvide kunnskap som allerede finnes. Utvalg og deltakere Deltakerne ble valgt på bakgrunn av tilknytning til tjenestestedet. Disse var tre kvinner og tre menn mellom 36 og 54 år. Rusmidlene de brukte var ulike, men de fleste hadde et blandingsbruk av flere rusmidler. Det var stor variasjon i hvor lenge de hadde holdt seg rusfri, men alle hadde rusfrihet som mål. Intervjutiden varierte fra 38 til 92 minutter (se tabell 1 for bakgrunnsvariabler og intervjuer). 3 National Acupuncture Detoxification Association (NADA), et øreakupunkturprogram som skal være til hjelp som tilleggsbehandling i en avrusningsprosess for å lindre fysiske og psykiske abstinenser (Landgren, 2006).

5 5 Tabell 1 Bakgrunnsvariabler og intervjuer Respondent Kjønn Alder Rusfri tid Primær rusmiddel Intervjutid 1 Kvinne 47 år 3 år Heroin og benzodiazepiner 79 minutter 2 Mann 54 år 1 år Amfetamin 38 minutter 3 Kvinne 48 år 8 år Amfetamin og alkohol 92 minutter 4 Mann 51 år 2 uker Cannabis, amfetamin og 75 minutter psykedeliske stoffer 5 Kvinne 45 år 5 dager Alkohol og 69 minutter benzodiazepiner 6 Mann 36 år 7 måneder Alkohol, benzodiazepiner, 82 minutter cannabis, heroin og amfetamin Note: Respondent 1, 2 og 3 var sprøytebrukere. Gjennomsnittsalder 46,8 år. Gjennomsnitt intervjutid 72,5 minutter. Navn og særskilte personlige forhold ble endret for å ivareta taushetsplikt, anonymitet og for å beskytte personopplysninger til respondentene (Personopplysningsloven, 2000). Frivillig deltagelse i undersøkelsen var en forutsetning. For å forsøke å ivareta brukermedvirkning best mulig fikk respondentene på forhånd vite om formålet med undersøkelsen, innhold i spørsmålene, at det ville bli benyttet lydopptaker og at lydfil og datamaterialet ble makulert etter bruk. Det ble meddelt at de ikke behøvde å besvare spørsmål de syns var ubehagelig og at de kunne forlate intervjuet underveis hvis de ønsket det. Dette samsvarer med Jacobsens (2005) oppfordring til fremgangsmåte for brukermedvirkning i kvalitative intervjuer. Setting og tiltaksbeskrivelse En semistrukturert intervjuguide med 25 spørsmål ble utformet og delt inn i fire kategorier; anamnestisk informasjon, behandling, rehabilitering/tilbakefall og ettervern/tilbudene fra tjenestestedet. Intervjuene ble foretatt på tjenestestedet ansikt til ansikt og det ble brukt lydopptaker. Alle opptakene ble transkribert etter intervjuet. Intervjuguiden ble utarbeidet med utgangspunkt i Jacobsens (2005) retningslinjer for strukturering av intervjuguide. Innhold og utforming bygger på flere forfatteres arbeider: Nordfjærn (2011), Fekjær (2008) og Brumoen (2009) vedrørende tilbakefallsproblematikk. Tre spørsmål ble supplert med tilknytning til tjenestestedets tilbud. Intervjuguiden startet med spørsmål om navn, alder og kort om deres bakgrunn for gi å respondentene en myk start - et forsøk på å skape trygghet i intervjusituasjonen. Alle spørsmål ble besvart, noen spørsmål ble naturlig hoppet over da det allerede ble besvart gjennom andre spørsmål og andre ble utvidet med personlige tilpassede oppfølgingsspørsmål underveis i intervjuet.

6 6 Datainnsamling Det ble benyttet lydopptaker av intervjuene og dette hadde flere fordeler. Det gjenga korrekt data og ordrett sitering ved transkribering som medførte at det var lettere å fokusere på respondentene, fange opp kroppsspråk, blikk og emosjoner uten at informasjonen gikk tapt underveis i intervjuet. I analysen ga dette et rikere datagrunnlag da informasjonen fra intervjuene kunne bli betraktet mer helhetlig i sammenheng med enkeltdelene. Det var på en annen side tidkrevende å transkribere verbalt materiale og gjennomsnittstiden på intervjuene var 72, 5 minutter som ga i overkant av 40 sider datamateriale. Noen sitater ble forkortet i ettertid for å gi mer presis og oversiktlig data, men det endret allikevel ikke selve innholdet i informasjonen. Intervjuene ble analysert, kategorisert i grupper med typiske funn og nye kategorier ble opprettet etter hvert. Intervjuene har blitt gjennomgått flere ganger og nye mønstre og forståelser har kommet frem i et forsøk på å bruke den hermeneutiske spiral. Jacobsen (2005) poengterer at bruk av den hermeneutiske spiral er en viktig del i analyseprosessen som en mal for å finne mønstre, regulariteter og avvik som ikke fremkommer ved første gjennomgang. Dette gjøres ved å se på data, analysere enkeltdeler, se delene i lys av helheten og helheten sett i lys av enkeltdelene, for så å tilegne seg ny forståelse av delene. Etikk Etiske avveielser er viktig når man studerer mennesker. En av Immanuel Kants mest sentrale etiske lover sier at du aldri skal bruke mennesker kun som et middel (e.g., Saugstad & Serck-Hanssen, 2006). Det har i denne undersøkelsen blitt fremstilt mennesker som befinner seg i en kritisk livsperiode og intervjuspørsmålene var utformet for at de skulle kunne fortelle om personlige forhold, fra tidligere og nåtid. Ulike temaer kunne dukke opp under intervjuene som omhandlet livene deres i forskjellige sammenhenger. Dette kan gi en ny innsikt for intervjueren, men også for den som blir intervjuet. Det kan komme frem alvorlige temaer som respondentene tidligere ikke har snakket om eller vært klar over. Det var derfor viktig å forsøke å ivareta respondentene slik at de ikke overskred egne grenser og forsikre om taushetsplikt. Intervjusituasjonen var noe kunstig da den ikke er bygget opp som en vanlig samtale og ga mindre rom for tilbakemeldinger. Dette kan føre til en unaturlig avslutning på intervjuet der respondenten kan sitte igjen med en følelse av å være sårbar. Det var derfor viktig å ha en spørsmålstruktur som tok hensyn til dette slik at spørsmålene ble avrundet med temaer som kan lette en eventuelt sårbar tematikk. En kvalitativ tilnærming forutsetter at man vurderer gevinsten man vil oppnå i form av informasjon mot utfordringene respondentene kan oppleve (Jacobsen, 2006).

7 7 Resultater Resultatene ble kategorisert etter inndelingen fra spørsmålene i intervjuguiden og nye kategorier opprettet etter typiske tendenser i analysen. Det ble tatt utgangspunkt i relevante funn i forhold til problemstillingen. Avhengighetsbehandling Opplevelser av behandlingen. Fem respondenter har vært i døgnbehandling for avhengighet. Det var ulike erfaringer fra behandlingen (se tabell 2 for oversikt over opplevelser av behandling). En respondent mente behandlingen la en grunnmur i rehabiliteringsprosessen og mye av lærdommen ble brukt som grunnleggende verktøy i hverdagen for å holde seg rusfri. To respondenter hvor begge hadde vært på flere behandlingsinstitusjoner opplevde mindre endringer i sitt atferdsmønster, men uttrykte at de på daværende tidspunkt ikke var tilstrekkelig motiverte til å avslutte sitt rusbruk. De to gjenværende respondentene påpekte at det ble for mye jobbing og vasking døgnet rundt som de mente ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre. Behandlingserfaringene de to siste refererte til hadde foregått i 1987 og Behandlingsstedet jeg var på var som å komme til Mars. Det var en helt annen planet, det var så fjernt fra virkeligheten. Sjefen der nede, når vi skulle ha hyggekveld og sånn, sa velkommen små hvite. Vi var hvite mus, laboratoriedyra hans. Dette var i 1990 (Respondent 2). Syn på alkohol som et rusmiddel. To av respondentene fortalte at de tidligere ikke så på alkohol som et rusmiddel og at dette var noe av årsaken til at de fikk tilbakefall. En meddelte at det under behandlingen hadde blitt godtatt å drikke alkohol hvis man var avhengighet av narkotiske stoffer. En respondent mente fortsatt at alkohol ikke var et rusmiddel da respondenten kun hadde sluttet å bruke amfetamin og psykedeliske stoffer og regnet ikke å drikke alkohol som et tilbakefall. Denne respondenten hadde ikke vært til behandling tidligere. De som hadde alkohol som sitt primær rusmiddel bekreftet imidlertid at dette var et rusmiddel. Under behandlingen jeg var i 1987 fikk vi drikkekvoter. Fordi vi var narkomane og ikke alkoholavhengige så da kunne vi drikke. Jeg traff jo folk ute i samfunnet og prøvde å være så normal som mulig, men jeg drakk som en mann og bryggesjauer (Respondent 1).

8 8 Tabell 2 Opplevelser av døgnbehandling Respondent Vært til døgnbehandling Behandling har hjulpet for å forebygge tilbakefall i dag? God erfaring fra behandling 1 Ja Nei Delvis 2 Ja Nei Nei 3 Ja Ja Ja 4 Nei Ja Nei Nei 6 Ja Delvis Delvis Tilbakefallsstrategier Noen av respondentene brukte tillærte strategier som en metode for å unngå tilbakefall. To respondenter hadde nylig hatt tilbakefall og var usikre på hvor lenge de ville holde ut ettersom de fortsatt hadde et ambivalent forhold til eget rusbruk. Faste rutiner og aktiviteter. Faste rutiner ble beskrevet av tre respondenter som en viktig strategi i deres prosess (se tabell 3 for oversikt over strategier for forebygging av tilbakefall). Rutinene gikk ut på å stå opp til samme tid, vaske i huset, holde orden hjemme, spise sundt og planlegge dagene. En respondent mente det var viktig å holde seg aktiv og kunne nevne fysisk aktivitet, spille teater og lage mat som betydningsfulle rutiner. To meddelte at de opprettholdt rutinene for å kunne identifisere et tilbakefallssignal, som blant annet kunne være plutselige endringer i rutiner. Jeg passer veldig på rutinene mine. At jeg vasker huset en gang i uka og at det er ryddig hjemme hos meg. Det er veldig viktig for meg at ting ikke begynner å skli ut. For hvis det blir for mye for meg så har jeg lett for å stenge døren og stikke (Respondent 1). Nytt nettverk, substituttbehandling 4 og viljestyrke. Tre respondenter hadde endret nettverk og fortalte om betydningen av dette da både venner i rusmiljøet og steder som de forbant med rus kunne være en trigger for et tilbakefall. To hadde fortsatt samme vennekrets, men mente de hadde vansker med å finne nye rusfrie venner, samtidig var det kort tid siden siste tilbakefall. To respondenter brukte substituttbehandling som strategisk løsning for å 4 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og legemidler mot alkohol (e.g., Nordeng & Spigset, 2007).

9 9 holde seg rusfri. En mente hun kanskje kom til å måtte bruke det resten av livet og at det for øyeblikket var den eneste grunnen til at hun ikke drakk i dag. Viljestyrke var grunnleggende eller avgjørende for deres rusfrihet mente fem av respondentene; Det jeg har lært i min rehabiliteringsprosess er at det er bare ens eget valg. Man må ville det (Respondent 3). Den sjette respondenten mente det var viktig med viljestyrke, men at det var en liten del i forhold til resten av jobben som måtte gjøres. To påpekte at de ikke brukte spesifikke strategier for å forebygge tilbakefall og en mente at han ikke trengte det fordi han hadde bestemt seg. Tabell 3 Strategier for å forebygge et tilbakefall Respondent Hadde faste rutiner eller aktiviteter Endret sitt nettverk Brukte substitutt behandling Mente viljestyrke var viktig 1 Ja Ja Nei Ja 2 Nei Nei Nei Ja 3 Ja Ja Nei Delvis 4 Nei Nei Nei Ja 5 Nei Nei Ja Ja 6 Ja Ja Ja Ja Ettervern og tilbudene ved tjenestestedet Kunnskap om avhengighet og mestringskurs. Fem responder mente kunnskapen de hadde tilegnet seg om avhengighet var av stor betydning for å kunne holde seg rusfri. Flere understrekte at det å lære om årsaker og få en forståelse av avhengighet var med på å gi større innsikt i bakenforliggende årsaker til rusbruken. Dette ga dem anledning til å ta kontroll over eget liv og muligheten til å endre uhensiktsmessig atferd. Flere mente dette hadde vært en lettelse og at de ikke lenger følte seg så alene etter de hadde lært at det ofte var naturlige årsaker til deres atferd. Mestringskurset ved tjenestetilbudet var hovedkilden til deres kunnskap om avhengighet (se tabell 4 for oversikt over ulike tiltak som var av betydning for respondentene). Den sjette respondenten siktet til at kunnskap var av betydning, men han hadde bestemt seg på forhånd og kunnskapen hadde ingenting med utfallet å gjøre. Hadde jeg hatt kreft ville jeg gjort alt for å lære meg om sykdommen. All kunnskap man har om egen sykdom gjør det lettere å forholde seg til den (Respondent 1).

10 10 NADA øreakupunktur og selvhjelpsgrupper 5. Fem respondenter meddelte at de jevnlig brukte NADA ved tjenestestedet og at det i hovedsak hadde hjulpet dem mot abstinenser, uro og søvnproblemer. Flere påpekte at det i stressende situasjoner hjalp for å roe seg ned. Det var blandede meninger om selvhjelpsgrupper. To respondenter gikk i selvhjelpsgrupper ukentlig og mente dette var nyttig for å holde seg rusfri og for å kunne snakke med likemenn. To av de andre mente derimot at å gå i slike grupper kunne skade dem gjennom å dra dem med hvis noen var på vei til å få et tilbakefall. En hadde erfaring med at flere av gruppene hadde for strenge regler i forhold til hva som måtte til for å klare å være rusfri og at man måtte ha kommet godt på vei for å få tilhørighet i gruppen. Tabell 4 Tiltak av betydning for å forebygge tilbakefall Respondent Kunnskap om NADA - Mestringskurs i regi Selvhjelpsgrupper avhengighet øreakupunktur av tjenestestedet 1 Ja Ja Ja Ja 2 Delvis Delvis Delvis Nei 3 Ja Ja Ja Ja 4 Ja Delvis Ja Nei 5 Ja Ja Ja Nei 6 Ja Ja Ja Delvis Ettervern og økonomi. Alle seks respondentene konstaterte at ettervernet var viktig for deres rusfrihet, men at dette var mangelfullt i deres tilværelse. Dette innebar blant annet å få nytt nettverk, jobb og bolig. De mente at jobben med å holde seg rusfri starter etter man har blitt rusfri. Fem påpekte at de besøkte tjenestestedet jevnlig for å få hjelp til å bygge opp sitt eget ettervern og en meddelte at det var brutalt å bli etterlatt til seg selv i en slik prosess. Fem av respondentene var ikke i lønnet arbeid og en hadde en 50% stilling. To pekte på at økonomiske problemer var store utfordringer i hverdagen. De kunne meddele påkjenningen av å ikke ha råd til mat eller andre aktiviteter grunnet gjeld og lav inntekt. Det viktigste av alt det er vel ettervernet. Alle kan jo holde seg rusfri når de er på en institusjon. Ikke noe problem. Hvis man ikke har noe etter det er det lett å dra tilbake til det man kjenner (Respondent 2). 5 Anonyme Alkoholikere/Narkomane eller andre brukerstyrte grupper som er ment å støtte hverandre under ulike utfordringer tilknyttet avhengighet (e.g., Fekjær, 2008).

11 11 Diskusjon Resultatene viste at noe av det viktigste for forebygging av tilbakefall var ettervern, kunnskap og egen viljestyrke. Flere brukte spesifikke strategier som faste rutiner, endring av nettverk og ukentlig bruk av NADA øreakupunktur. Respondentene besøkte tjenestestedet ofte og tilbudet viste seg å være betydningsfullt. Er tilbakefall en naturlig del av en rehabiliteringsprosess? Per Holt (2008) påpeker at tilbakefall etter behandling av for eksempel diabetes anses som et bevis på at behandlingen var effektiv. Mens ved tilbakefall etter behandling av rusavhengighet beviser dette at behandlingen var mislykket. Strategier for tilbakefall Kunnskap. Respondentene mente kunnskap om avhengighet og metoder for atferdsendringer viste seg å være til god hjelp i endringsarbeidet. Mye av den kunnskapen de hadde tilegnet seg var primært gjennom tjenestestedets mestringskurs. Dette samsvarer med Saxon og Wirbings (2004) anbefaling av kurs om avhengighet fremfor terapi som effektiv mestringsstrategi. De mente innholdet i kurset bør ta for seg belønningssystemet i hjernen, håndtering av triggere, motivasjon, risikofaktorer for tilbakefall, modellering, tidlige varselsignaler, kriseplanlegging, og kartlegging av høyrisikosituasjoner. Disse punktene har flere fellestrekk med innholdet i tjenestestedets mestringskurs. Visse områder kan også samsvares med Skule, Kvalvaag & Johnsen (2006) arbeid med mestringskurs for kreftopererte. De viste til behovet for å gi denne gruppen kurs om hvordan de kunne få et bedre liv med kunnskap om sykdommen. På en annen side vil det kanskje være nødvendig for noen med terapi eller behandling i forkant for å i det hele tatt kunne komme i posisjon til å kunne delta på slike kurs. Det anbefales blant annet kognitiv atferdsterapi som bygger på forholdet mellom tanker og følelser og hvordan dette innvirker på atferdsmønster og endring av uhensiktsmessig atferd, såkalt kognitiv konseptualisering (Beck, 2005). Det er også verdt å nevne at de fleste brukerne ved dette tjenestestedet har kommet et godt stykke på vei i deres rehabiliteringsprosess og derfor kan ha lettere for å motta ny kunnskap. Identifisering av høyrisikosituasjoner og triggere. Tidlig forskning av Marlatt og Gordon (1985) påviste at teknikker for å håndtere tilbakefallssignaler, kunnskap om tilbakefall og høyrisikosituasjoner var avgjørende i en rehabiliteringsprosess. Noen av respondenten i denne studien hadde aktivt endret sitt nettverk da de anså dette som en høyrisikosituasjon. Triggere er i følge Føyn og Shaygani (2010) nevrobiologiske mekanismer som settes i gang ved tre stimuli; 1) rusmidler i små doser, 2) situasjoner som minner om

12 12 rusbruk og 3) stress. Deres resultater viste at respondentene som hadde vært rusfri lengst også hadde endret og identifisert sine høyrisikosituasjoner. Brumoen (2009) brukte FAK-analyse (analyse av foranledninger, atferd og konsekvenser) hos rusavhengige for å hjelpe dem til å kartlegge høyrisikosituasjoner. Slik kunne de få oversikt over hva som skjedde før og etter inntak av rusmidler. Tilbakefallene kunne forstås i et læringsperspektiv hvor situasjonsbetingelser kan resultere i en rusepisode. Gjennom denne kunnskapen kunne situasjonen analyseres, forstås og gi grunnlag for endring, vekst og videre utvikling (Brumoen, 2009). I denne undersøkelsen viste det at de som hadde vært rusfri lengst også hadde større oversikt over risikoområder for tilbakefall. Rutiner. Tre av respondentene brukte faste rutiner eller aktiviteter som en aktiv strategi i hverdagen. Respondentene meddelte at de gjennom mestringskurset på tjenestestedet lærte om faser i et tilbakefall. Dette bygger på Gorski og Millers (1986) håndbok for tilbakefallsprevensjon med ti faser i en tilbakefallprosess som tar utgangspunkt i interne og eksterne faktorer. En av de første fasene tilsier at et faresignal er uforutsette endringer i rutiner. Endringer kan være alt fra indre prosesser om benektelse til synlige endringer i atferd. Nye rutiner og aktiviteter kan også erstatte rusbruk da rusbruk kan være en mulig årsak på mangel av alternativt belønnede aktiviteter. Dette kan også tidsmessig utkonkurrere rusbruk og erstattes med nye aktiviteter (Bickel & Vuchinich, 2000). NADA øreakupunktur. Flere av respondentene brukte akupunkturbehandling jevnlig og spesielt i stressede perioder. Ettersom behandlingen var gratis meddelte de at de kunne bruke det som en daglig aktivitet. Alternativ behandling har økt i Norge de siste årene og mange sykehus tilbyr alternativ behandling hvor akupunktur er en av dem (Salomonsen, Grimstad & Fønnebø, 2003). NADA-akupunkturprogram er ment å balansere hormonnivået i kroppen (Landgren, 2006). På enn annen side kan man ikke utelukke placeboeffekt som blir brukt i kliniske faser for utprøving av legemidler. Det blir brukt for å skille legemidlets farmakologiske effekt fra andre uspesifiserte terapieffekter som kan skyldes pasientens positive forventning til behandlingen (e.g., Nordeng & Spigset, 2007). NADA-behandlingen bestod av 45 minutter avslapning i et mørkt rom med rolig musikk. Effekten kan derfor tenkes å stamme fra andre mål. I forlengelsen av dette kan det vises til Jon Kabat-Zinns (1990) henvisning til hvordan man kan bruke avslapning og kroppsbevissthet som terapiform i møte med stress, smerte og sykdom. I denne sammenheng synes likevel det mest vesentlige at pasientenes opplevelse av behandlingen var nyttig, uavhengig placeboeffekt.

13 13 Vilje og motivasjon Respondentene påpekte at vilje var grunnleggende og ikke nødvendigvis strategiene. Motivasjon og holdninger til endring er viktige elementer i prosessen ettersom erkjennelse og ønske om et annerledes liv vil styrke endringsvalg (Føyn & Shaygani, 2010). Motiverende samtaler (MI) handler i stor grad om dette motivasjonsaspektet, der det legges vekt på at hvis endring skal skje må det være en grunn for det. MI tar alltid utgangspunkt i personens egne tanker og oppfatning ved å systematisere samtaler for å finne motivasjonen hos den enkelte (Barth & Näsholm, 2007). Fekjær (2008) antyder at de fleste aldri kommer til behandling eller benytter seg av spesialisthelsetjenesten da de ofte slutter av seg selv grunnet helse, endret livssyn, skiftet bosted eller fått ny partner. Ettersom kravet i denne undersøkelsen var ønsket om å bli rusfri skjer det en seleksjon som representerer en gruppe som er motivert. I tillegg var det en gjennomsnittlig høy alder hos respondentene som kan sees i sammenheng med modenhet. Ettervern Hva er ettervern? Den kan kort forklares som etablering av et nytt liv etter behandling/avsluttet rusbruk hvor sentrale momenter omhandler boligsituasjon, økonomi og nettverk. På bakgrunn av ulike årsaker mente samtlige respondenter at de hadde en brist på ett eller flere av disse områdene. Nordfjærn (2011) har i sin undersøkelse fremhevet betydningen av oppfølging etter behandling og spesielt i de første månedene hvor etablering av et liv uten rusmidler er i fokus. Der ble det anbefalt oppfølging med høyintensiv poliklinisk behandling eller andre oppfølgingstiltak som kunne redusere risikoen for tilbakefall i denne perioden. Regjeringen (2012) viser til at kommunale tjenester for rusavhengige har alvorlige mangler når det gjelder opplysning, råd og veiledning i rehabiliteringsfasen. Samtidig uttrykker de at brukermedvirkning i liten grad blir brukt da det ikke blir lagt stor nok vekt på den rusavhengige sitt behov. Noen av årsakene til opptrappingsplanen var behovet for å bedre oppfølging etter behandling samt bedre aktivitetstilbud i kommunene. Dette har blant annet blitt gjort av arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengige (AKAN) ved å utarbeidet effektive metoder for forebygging av rus og avhengighetsproblematikk i arbeidslivet (meld.st. 30 ( ), 2012). På en annen side kan det være nærliggende å stille spørsmål ved om mangfoldet av rusavhengige faktisk benytter seg av slike tilbud. Kommunene har ansvar for oppfølgning etter endt behandling, Fekjær (2008) peker i den sammenheng på kapasiteten hos sosialkuratorer som har flere titall klienter de ofte ikke har nære relasjoner til. Det kliniske feltet ser ut å være preget av forskjellige faglige

14 14 tilnærminger og behandlingsmetoder som lever side om side (Føyn & Shaygani, 2010). Tjenestestedet der denne undersøkelsen ble foretatt tilstrebet derfor å finne tilbud ved de mange ulike tiltakene som var individuelt tilpasset for den enkelte. Respondentene hadde tilsynelatende god oversikt over tilbakefall, mestringsstrategier og hvordan de så på fenomenet som ble undersøkt, men de vil likevel kunne være preget av blindsoner ettersom de av ulike årsaker ikke har mulighet til å ta en systematisk og kritisk vurdering av seg selv. Det ble generelt ikke fokusert på årsaker til avhengighet i denne undersøkelsen som i mange tilfeller vil ha klare sammenhenger med hvilke strategier som må benyttes for å bli rusfri. Det har heller ikke blitt tatt hensyn til eventuelle psykiatriske diagnoser som kan påvirke ulike atferdsmønstre. Det er derfor kanskje ingen klare svar på hvilke strategier som bør benyttes for forebygging av tilbakefall, men det har blitt utviklet hypoteser som passer for noen. Kvalitativ metode vanskeliggjør generalisering. Utvalget i denne undersøkelsen var lite og knyttet opp mot metoder ved et tjenestetilbud som vil farger resultatene. Til tross for begrensningene vil resultatene kunne vise til tidligere forskning på området og undersøkelsen kan si noe om gyldigheten av konklusjonene man har kommet frem til (Jacobsen, 2005). Denne undersøkelsen kan betraktes som en pilot-studie og kan fungere som utgangspunkt i videre forskning på dette feltet med tanke på bruk av kurs for kompetanse og kunnskapsheving og NADA-øreakupunkturbehandling. Konklusjon Rusavhengighet og tilbakefall er et komplekst område og har ofte flere årsaker. Én strategi eller metode vil ikke nødvendigvis være den endelige oppskrift i en rehabiliteringsprosess. Kunnskap om egen sykdom vil kanskje kunne tilby noen verktøy som kan benyttes i ulike utfordringer. Vilje, faste rutiner og alternativ behandling vil for noen kunne være nyttige redskap på veien. Det ser i tillegg ut til å mangle en systematisering av tiltak i ettervernet, som også påpekes i regjeringens handlingsplan for rusmiddelproblemer. Satsningsområdet på dette feltet legger allikevel mer vekt på tidligintervensjoner som vil gi mindre ressurser til ettervernstiltak. Tidlig intervensjon vil kanskje kunne forebygge i tidlige faser, men det vil samtidig alltid være et behov for å reparere. Lavterskeltilbudet i undersøkelsen så ut til å fylle et tomrom som tilsynelatende ser ut til å svikte i deler av spesialisthelsetjenesten. Deres sammensetning av mestringskurs, veiledning og akupunktur var i følge respondentene en nyttig kombinasjon. Dette samsvarer med tilbakefallsprevensjon av Saxon & Wirbing (2004) og Nordfjærns (2011) argument om betydningen av oppfølging. Det kan se ut til at det i dag er mindre fokus på de som faktisk har klart å bli rusfri.

15 15 Referanser Barth, T. & Näsholm, C. (2007). Motiverende samtale MI. Endring på egne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget. Beck, A. (2005). The current state of cognitive therapy. Arc Gen Psychiatry, 10, Bickel, W.T. & Vuchinich, R.E. (2000). Reframing healt behavior change with behavioural economics. Mehwah. New York: Lawrence Erlbaum. Brumoen, H. (2009). Hvordan mestre rusepisodene? Om opplæringen MARTA (mestring av rusepisoder og tilbakefallsarbeid). Rusfag, 1, Fekjær, H. O. (2008). RUS. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging og historikk. Oslo: Gyldendal akademiske. Føyn, P. & Shaygani, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser. Oslo: Universitetsforlaget AS. Gorski, T.T. & Miller M. (1986). Staying sober: A guide for relapse prevention. Missouri: Independent Press. Helsedirektoratet. (2012). Helsedirektoratet medisinske kodeverk - ICD- 10, NCMP, NCSP, ICPC-2, BUP, ICF-CY. Hentet fra: icd10 ICD10SysDel flow Helsedirektoratet. (2012). Samhandlingsreformen. Hentet fra: Holt, P. (2008). Læringsbasert rusbehandling. Tidsskrift for norsk psykologforening, 45(10), Jacobsen, D. I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 2 utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Norwegian academic press. Kabat-Zinn, J. (1990). Full Catastrophe Living. New York: Bantam Dell a division of random house inc. Landgren, K. (2006). Öronkupunktur. (2. utg.). Helsingborg: Didaktikon forlag.

16 16 Marlatt, G.A. & Gordon, J.R. (1985). Relapse prevention. Maintenance strategies in the treatment of addictive behaviors. New York: Guildford press Meld. St. 30 ( ). (2012). Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol narkotika og doping. Hentet fra Nordeng, H. & Spigset, O. (red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Nordfjærn, T. (2011). Risikofaktorer ved tilbakefall etter rusbehandling (Doktoravhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.) NTNU: 2011:166 Regjeringen ( ). (2005). Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblem Hentet fra Personopplysningsloven. (2000). Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Hentet fra Salomonsen, L. J., Grimstad, S. & Fønnebø, V. (2003). Bruk av alternativmedisinsk behandling ved norske sykehus. Tidsskrift for Den norske legeforening, 5, Saxon, L. & Wirbing, P. (2004). Återfallsprevention. Färdighetersträning vid missbruk och beroende av alkohol, narkotika og läkemedel. Lund: Studentlitteratur. Saugstad, J. & Serck-Hanssen, C. (2006). Immanuel Kant. P. Ariansen, I. Borstad, S. Mathisen & Ø. Rabbås (Red.) Lærebok i filosofi- og vitenskapshistorie (s ). Oslo: Universitetet i Oslo. Skule C., Kvalvaag, H. & Johnsen, J. (2006). Lærings- og mestringssentrene: Fagkunnskap og brukererfaring som likestilte bidrag. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43 (1),

17 17 Vedlegg A Oversikt over innhold i lavterskeltilbudets mestringskurs. Kurset skulle bidra til økt kunnskap om avhengighetssyndromet og bevisstheten rundt eget ansvar for sin sykdom. Det skulle gi kunnskap om årsaker til rusbruk og destruktiv atferd, samt tilby verktøy for å kunne forebygge tilbakefall. Kurset inneholdt fem stadier i en rehabiliteringsprosess. 1) Innse at man har en avhengighetssykdom og at man har mistet kontrollen over sykdommen. 2) Kontroll over egne tankeprosesser, bli bevisst på sin atferd, følelser og omdømme. 3) Lære å fungere uten bruk av rusmidler. Pårørende eller nærstående ble involvert i prosessen. Lære om hvorfor man bør ha en strukturert plan over en lang periode. 4) Utvikle en fungerende og forutsigbar hverdag. 5) Ivareta relasjoner og fokusere på det som gir mening i livet for den enkelte. Innholdet i de fem stadiene er blant annet østlig medisin, utvikling av tankemønster og automatisert atferd, avhengighetssyndrom, abstinenser og senabstinenser, krysstoleranse, Jellineks utviklingskurve ved avhengighet, psykiske lidelser, overgangsfaser, skyld og skam, sorgbearbeidelser, tilbakefallsutvikling, vedlikehold, psykosomatiske lidelse, rutiner og økonomi.

18 18 Vedlegg B Strategier for å forebygge tilbakefall (Intervjuguide) Anamnestisk informasjon 1. Kjønn og alder? 2. Hvor lenge har du vært rusfri? 3. Hvilke rusmidler brukte du mest? 4. Kan du fortelle litt om din rushistorie (når startet den og hvor mange år til sammen). Behandling 5. Har du vært i behandling? Fortell litt om det (hvor lenge, hvor og hvordan). 6. Hva var din opplevelse av behandlingen (e)? 7. Har behandlingen hjulpet deg på noen måte for å holde deg rusfri i dag? Rehabilitering/tilbakefall 8. Hvor lenge er det lengste du har vært rusfri (når)? 9. Hvilke positive og negative konsekvenser har rusfrihet for deg? 10. Hadde du forventinger til din prosess for å bli rusfri (hvilke, er det viktig med forventinger)? 11. Har du hatt tilbakefall (når, hvorfor, hvor lenge varte det)? 12. Vet du hva som skjer i den fasen før du får tilbakefall (psykisk og fysisk)? 13. Hvilke konsekvenser vil ett tilbakefall ha for deg? 14. Hva gjør du for å forebygge tilbakefall (strategier, kunnskap, kriseplanlegging, nærpersoner )? 15. Har du noen spesielle triggere eller høy risiko situasjoner (bla. legemidler)? 16. Hva er din største utfordringen i hverdagen? 17. Rusavhengighet blir betegnet som en sykdom/syndrom (ICD -10), hva tenker du rundt det Ettervern 18. Går du på selvhjelpsgrupper, AA/NA eller annen form for støttegruppe i dag (har det betydning for din rusfrie hverdag)? 19. Har du/bruker du akupunktur (NADA) behandling, har det hatt effekt på deg (hvilken)? 20. Har du deltatt på mestringskurskurs på dette tjenestestedet (hvor mange ganger, hva syns du om kurset, har det hjulpet deg i prosessen, hvordan)?

19 Har tjenestestedet hjulpet deg med din rusavhengighet eller tilfriskningsprosess (hvordan)? 22. Savner du noe ved ditt ettervern (eget og i Norge generelt)? 23. Har du fremtidsplaner som er med på å styrke din rusfrie hverdag? 24. Hva tror du er den viktigste grunnen til at du er rusfri i dag? 25. Er det noe du syns er viktig å få med som ikke har kommet med her?

Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Studieprogram: Bachelor i vernepleie. Skriftlig individuell eksamen

Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Studieprogram: Bachelor i vernepleie. Skriftlig individuell eksamen TILBAKEFALLSFOREBYGGING HOS RUSAVHENGIGE 1 Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Studieprogram: Bachelor i vernepleie Skriftlig individuell eksamen BACHELOR OPPGAVE Emne: VERN 3900 Kull:

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Modeller for rusbehandling

Modeller for rusbehandling Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Modeller for rusbehandling Ved psykologspesialist Helga Tveit SSHF ARA Poliklinikk, Kristiansand

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) MARiT LAR-Midt HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Organisering av spesialisthelsetjenesten

Organisering av spesialisthelsetjenesten Organisering av spesialisthelsetjenesten 4 Regionale helseforetak (RHF) : Sør øst, Vest, Midt og Nord (Ansvar for behandling av: skadelig bruk/avhengighet av rusmidler, psykiske lidelser og somatikk) 20

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring Jenter - kvinner og rus Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring 08.10.2014 Gladnyheter fra Bergen resten Færre som røyker av landet, men.. Færre 8. klassinger som drikker

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Innhold. Del 1 Forståelse og perspektiver på rusproblemer. Forord... 13

Innhold. Del 1 Forståelse og perspektiver på rusproblemer. Forord... 13 Innhold Forord... 13 1 Rusproblemer en utfordring for samfunnet, helsetjenesten og den enkelte... 15 Stian Biong og Siri Ytrehus Formålet med boka... 15 Målgrupper... 16 Myndighetskrav... 16 Begreper og

Detaljer

12 trinns behandling

12 trinns behandling 12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Bra mat for bedre helse

Bra mat for bedre helse Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet

Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet Sverre Nesvåg, forskningsleder, KORFOR Ingrid Elin Dahlberg, HUSK, UiS Introduksjon Betydningen av tid i vårt samfunn: Tidserfaringen

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

En undersøkelse av pasientutfall blant pasienter i Rusbehandling Midt-Norge HF

En undersøkelse av pasientutfall blant pasienter i Rusbehandling Midt-Norge HF En undersøkelse av pasientutfall blant pasienter i Rusbehandling Midt-Norge HF Prosjektleder: PhD-kandidat Trond Nordfjærn Hovedveileder: Professor, dr.philos Torbjørn Rundmo (NTNU) Biveileder: Reidar

Detaljer

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien

Detaljer

International Research Institute of Stavanger AS. Forord

International Research Institute of Stavanger AS. Forord Forord Retretten er en privat brukerstyrt stiftelse med et dagsenter for dem som sliter pga. egen eller andres bruk av alkohol, legemidler eller narkotika. Retretten ønsker en evaluering av tiltakene,

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI 29.09.14 PROSJEKT FABA TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI Kropp & sinn konferanse, 2014 HELHETSFOKUS IP RUSMIDDEL AVHENGIGHET Angst AD/HD SOSIALE FAKTORER LIG DE ÅN V LI Kognitiv

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Hvordan mestre rusepisodene?

Hvordan mestre rusepisodene? HVORDAN MESTRE RUSEPISODENE? 85 Av: Halgeir Brumoen og Niels Erik Opdahl Hvordan forutse, stoppe opp og håndtere de situasjonene som utløser rusatferd hos en tidligere rusavhengig? Det er grunntanken i

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

Kjappe prosesser. Alvorets time. LAR Helse Bergen fra unnfangelse til dagen i dag, og om tider som skal komme. Organisering LAR, Helse Bergen

Kjappe prosesser. Alvorets time. LAR Helse Bergen fra unnfangelse til dagen i dag, og om tider som skal komme. Organisering LAR, Helse Bergen LAR Helse Bergen fra unnfangelse til dagen i dag, og om tider som skal komme. Av Christian Ohldieck, Overlege og Seksjonsleder LAR Kjappe prosesser Des 2009: Helse Vest beslutter at Helse Bergen skal vurdere

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Hvem er våre pasienter? - og hvilke behandling bør vi :lby Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer