Hvorfor blir noen avhengige av alkohol?

Transkript

1 Hvorfor blir noen avhengige av alkohol? Innlevert av 5.trinn (5A og 5B) ved Buggeland skole (Sandnes, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012

2 Det er sikkert flere barn i landet vårt som lurer på hvorfor noen kan bli avhengige av alkohol. Vi har prøvd å finne flere svar enn det bøkene gir oss. Ved å bruke Nysgjerigpermetoden, har vi fått flere svar på våre spørsmål! Håpet vårt er at vår rapport og vårt arbeid kan være opplysende, og til hjelp for noen! Ansvarlig veileder: Ann Kristin Sandsmark Hansen Antall deltagere (elever): 52 Innlevert dato: Deltagere: Simon A., Caja A., Sanna B., Kristian B., Thea S., Linn S., Marius F., Kaia B., Kristian B., Kine B., Sofie S., Ingrid Kristine B., Maria P. M. C., Thea Camilla C., Cecilie L., Lillian S., Mathias E., Hege E., June E., Vegard E., Katrine E., Fredrik G., Leo A., Cilia K., Victoria A., Madeleine H., Jens T. J., Maren F. L., Mikael L., Sandra M., Ine Sofie N., Tone Lise N., Julie H., Sebastian O., Tonje O., Iris-Marie P., Maja R., Daniel S., Vilde S., Vilde S., Elisabeth S., Magnus S., Christian U., Roy-Sander G., Sebastian L., Marita T., Birgitte V., Rebekka V., Sondre V., Harald V., Kristine W., Hedda Ø. 2

3 Dette lurer jeg på Hvorfor blir noen avhengige av alkohol? Hvorfor er det slik Våre hypoteser - Hva vi tror Legg en plan Planen vår Ut å hente opplysninger Vi studerer alkohol i mikroskop Hva vi finner på internett Vi leser i Stavanger Aftenblad Hva bøker forteller oss Vi ser "Viggo på lørdag" på nett tv Intervju med helsesøster Elisabeth Nordstrand Intervju med skolelegen Farkad Abdal Telefon til en ansatt i puben på Quality Hotel Residence Telefonintervju med Kåre Lindboe, lederen for avholdsbevegelsen i Stavanger Telefon til forskningsavdelingen ved Rogaland AA-senter Telefonintervju med psykologen Håvard Bjørnestad Intervju med nevrologen dr.phd. Elin Bjelland Forsaa Intervju med Dr. Johannes Bergsåker - Aspøy Resultater fra vår egen spørreundersøkelse - en meningsmåling Dette har jeg funnet ut Farlige stoffer i alkoholen som gjør folk avhengige av den? Stoffer i alkoholen som gjør folk i mindre stand til å ta avgjørelser? Alkohol smaker godt? Flere ensomme mennesker blir avhengige av alkohol? Folk som går på pub ofte blir lettere alkoholikere? I tillegg merket vi oss Fortell til andre Råd og tips Vi vil fortelle mange hva vi har lært Det er mange vi vil takke 3

4 Dette lurer jeg på Hvorfor blir noen avhengige av alkohol? En jente på trinnet har over lengre tid undret seg over hvorfor det er slik at noen mennesker lettere blir avhengige av alkohol enn andre. Alle vi andre ble også nysgjerrige på om vi kunne finne noe mer ut av det. Vi kan lese mer om emnet, høre fagpersoners meninger, foreta spørreundersøkelser og kanskje høre enkeltmenneskers historier for å forstå det bedre. Alle vi elever på 5. trinn på Buggeland skole lurer på hvorfor noen blir avhengige av alkohol. 4

5 Hvorfor er det slik Våre hypoteser - Hva vi tror Det er stoffer i alkoholen som gjør at folk kan bli avhengige. Det er stoffer i alkoholen som gjør folk mindre i stand til å ta avgjørelser. De blir fulle. Folk drikker litt - må ha mer. De fleste som drikker synes vel at det smaker godt. Omtrent som det er med snop for oss barn. Flere ensomme mennesker har lettere for å bli avhengige enn mennesker med mange venner og familiemedlemmer. Mennesker med mange venner og familiemedlemmer blir advart, og de unngår gjerne å bli avhengige av alkoholen. Folk som ofte går på pub, drikker mer enn andre, og de blir derfor lettere alkoholikere. 5

6 Legg en plan for undersøkelsen Planen vår se på alkohol i et mikroskop-sammenligne med væske uten alkohol lese på internett lese i aviser lese i bøker se på nett-tv intervju med helsesøster Elisabeth Nordstrand telefonintervju med ansatte på en pub telefonintervju med Kåre Lindboe, lederen for avholdsbevegelsen i Stavanger kontakte forskningsavdelingen på Rogaland AA-senter intervju med psykologen Håvard Bjørnestad intervju med nevrologen dr.phd. Elin Bjelland Forsaa intervju med legen Johannes Bergsåker - Aspøy lage en meningsmåling, en spørreundersøkelse 6

7 Ut for å hente opplysninger Vi studerer alkohol i mikroskop På skolen studerer vi alkoholholdig væske og sammenligner med vann under et mikroskop. Vi ser at strukturen i den alkoholholdige væsken er noe dypere, mer ruglete enn strukturen til vannet. Vi vet at vi kunne nok sett mer detaljer med et mikroskop med høyere forstørrelsesevne. På internett har vi sett bilder av forskjellige alkoholdrikker som er blitt studert under mikroskop med høy forstørrelsesevne, de bildene var egentlig litt kunstneriske. Av vår observasjon med mikroskop, kommer vi ikke nærmere et svar om farlige stoffer i alkoholen. Hva vi finner på internett På internett finner vi mye informasjon og litteratur om alkohol. Vi velger å plukke ut en artikkel som en gruppe finner på "Lommelegen". Artikkelen er hentet fra en bok med tittelen "Kan røde hunder få ørebetennelse". Det er en bok for barn og unge om sykdommer. I artikkelen finner vi ikke svar på om vår første hypotese om at det er stoffer i alkoholen som gjør at en kan bli avhengig. Den andre hypotesen vår om at det er stoffer i alkoholen som gjør at en ikke kan ta de rette avgjørelsene, siden etter hvert blir full - finner vi delvis svar på. Vi leser at noen drikker alkohol fordi de kjenner at de da ikke lenger er så sjenerte, uroen forsvinner etterhvert. Vår tredje hypotese om at folk drikker for at det smaker godt - nesten som snop for barn stemmer ikke helt med det vi leser i artikkelen. Her står det nemlig at folk drikker etterhvert mye på grunn av rusfølelsen. At ensomme mennesker drikker mer alkohol enn andre mennesker var vår fjerde hypotese. I artikkelen nevnes det at ensomme personer som kanskje savner et tidligere familiemedlem kan begynne å drikke mer, men det står ikke noe om det er flere ensomme som blir 7

8 alkoholikere enn det er personer i parforhold. Heller ikke den femte hypotesen om at personer som har nære familimedlemmer har lettere for å bli advart i tide til å unngå å bli alkoholikere, får vi svar på. Vår sjette hypotese er at de som oftere går på pub, har lettere for å bli avhengige av alkohol enn mennesker som ikke går så ofte på pub. Vi finner ingen undersøkelse på nettet som sier dette. I artikkelen kan vi likevel lese at flere mennesker går på restaurant og fester mye mer igjen nå. Vi leser i Stavanger Aftenblad I senmiddelalderen i Nord-Europa drakk en person gjennomsnittlig liter øl i året. Kjemiske tester av krukker, viser at øl ble produsert for 7000 år siden i det som i dag er Iran. Ølet ble regnet som hellig, på grunn av kornets livgivende kraft. Kirken adopterte det hellige ølet, en skulle bare drikke for jomfru Maria ikke Frøya. Asbjørn Kloster stiftet den første norske avholdsforeningen i Stavanger i 1859 på grunn av at så mange mennesker ble avhengige av alkoholen. Avholdsbevegelsen vokste. Det var bare mulig å kjøpe øl ved Tou sitt utsalg i Nedre Holmegate mellom 1918 og I Stavanger var det kortere salgstider for øl i butikk enn i andre byer helt frem til Rundt år 1800 ble øl industri i Norge. Mange barn og voksne gikk fulle hver dag i Norge, helt til kaffen rev folket ut av rusen på slutten av 1800-tallet. Ølet fikk så en uslåelig konkurrent. Kaffen fortrengte øl, vin og brennevin som daglig drikk på slutten av 1800-tallet. I en annen artikkel på debattsidene i Stavanger Aftenblad, kan vi lese hva organisasjonspsykologen Sigurd Haus mener om dagens alkoholforbruk som et samfunnsproblem. Han stiller spørsmål med hvorfor et så stort samfunnsproblem som det store forbruket av alkohol blant folk er, hvorfor det blir så lite diskutert i det offentlige og det private rom. Han tror ikke folk tør å diskutere en drikk som gir folk så mye kos. Han mener det er store helseproblemer knyttet til alkoholbuken. Ca barn opplever negative konsekvenser av foreldres alkoholbruk. Han sier at alkohol og vold er nært 8

9 knyttet sammen. Alkohol står også for en stor del av sykefraværet. Jo flere som drikker mer i et land, desto flere risikofylte drikkesituasjoner er det. Han mener at hver og en bør avveie nytten og gleden ved å innta alkohol mot ulempene det medfører samfunnsmessig, sosialt og for en selv. Hans råd er at folk bør velge å avstå fra alkohol på politiske møter, ikke drikke når barn er til stede eller rett og slett slutte og drikke alkohol. På debattsidene kunne vi i Stavanger Aftenblad også en annen dag lese Svein Bjellands mening om idrett og rus. Han spør om hvor ofte man kan se vinnende fotballspillere bli feiret med champagne. Bjelland mener at ansvarlige ledere burde gå foran og forby bruk av alkoholholdige drikker i idrettssammenheng. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe har også et innlegg på debattsidene om helsedirektoratets oppfordring til hvite uker, det vil si alkoholfrie uker. Hun mener at kampanjen er nødvendig. Nå drikker nordmenn mer enn før. Siden år 2000 har alkoholkonsumet økt med 17%. Hun vil være med på å sette igang tiltak for å begrense alkoholbruken og skadevirkningene. Da tenker hun at det må føres en strengere politikk med markedsføring av alkohol og sjenketider. Hun mener også at varene må advarselmerkes. Det er ikke bare folks livskvalitet det går utover, men samfunnet taper også masse penger ved at flere personer er borte fra jobb på grunn av for stor alkoholbruk. Internasjonale studier viser at grunnene til at flere bruker mye alkohol er modernisert masseproduksjon, aggressiv markedsføring og lav pris på alkohol. Ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning er alkohol involvert i nærmere 80% av voldstilfellene i nordiske land. Mange unge kan oppleve et drikkepress. Hun sier videre at de som klarer å begrense sitt forbruk av alkohol, bør gjøre det i solidaritet med resten av samfunnet. Folk må bli mer bevisste på sitt forbruk av alkohol. Hva bøker forteller oss En gruppe har vært på biblioteket og funnet fakta om avhengighet til rusmidlet alkohol. En av bøkene som gir oss best svar er boka "Hjernen" av Espen Dietrichs og Eirik Newth, utgitt av Gyldendal forlag. 9

10 I denne boken får vi vite at det finnes et signalstoff i hjernen som får oss til å føle oss vel. Signalstoffet skilles ut når vi for eksempel spiser noe vi liker, eller gjør noe som er gøy. Å bruke rusmiddel som alkohol, kan da føre til at et menneske kan føle seg glad ved å forsterke virkningen av de naturlige signalstoffene i hjernen. Det er det som gjør at rusmidler så populære, men likevel så farlige. Alkohol kan oppleves som behagelig i små mengder, men den har skadelige virkninger. Rusmidlet sløver hjernen, slik at den som har drukket endrer oppførsel, blir mindre oppmerksom, reagerer langsommere og blir klossete i bevegelsene. Alkoholen virker som giftstoffer som bremser hjernecellenes normale arbeid. Store mengder alkohol kan bedøve hjernen slik at man mister bevisstheten. Avhengighet til alkohol kan føre til hjerneskader over tid. Store mengder alkohol kan gi akutt forgiftning. Videre finner vi i boken at rusmidler kan skape avhengighet fordi hjernen venner seg til å ha mer signalstoff enn normalt. Hvis man da for eksempel slutter å drikke alkohol, føles det svært ubehagelig. Det er mulig å bli avhengig av alle rusmidler, men risikoen er aller størst med narkotiske stoffer. Vi ser "Viggo på lørdag" på nett tv Ole Johnny Ramsdal er en av lærerne på 5.trinn. Han kan mye om mangt! Han fortalte oss at han hadde sett et program på tv, "Viggo på lørdag". I et av programmene forteller gjesten Åsa Linderborg om å vose opp sammen med sin alkoholiserte pappa. Vi ser programmet på nett tv. Det gjør inntrykk på oss å høre hvordan Linderborg hadde det i mange år. Forfatteren snakker veldig fint om sin far, men da hun var 14 drakk faren så mye hver dag at hun fant ut at hun ville flytte til mammaen sin. Linderborg sier til Viggo at det som er så spesielt, er at mange barn opplever det samme, men mange barn velger dessverre det samme som hun gjorde i mange år, nemlig ikke å fortelle om det store alkoholforbruket til foreldrene. 10

11 Intervju med helsesøster Elisabeth Nordstrand En av gruppene har avtale med helsesøster. De skal intervjue henne på hennes kontor på skolen. Helsesøster sier at det kan være flere årsaker til at folk blir avhengige av alkohol. Hun mener at for omtrent 50-70% av alkoholikerne går avhengigheten til alkohol i arv. For dem som har alkoholikere i familien, er det lurt å unngå alkoholen. Når en er avhengig av alkohol, tenker en ikke klart, da er det lettere å gjøre noe dumt, noe en angrer seg på når alkoholen er ute av kroppen. Dømmekraften blir satt ned. De nærmeste blir sikkert flaue og leie seg. De nærmeste blir litt redde. Elisabeth sier videre at det er viktig at barn som har foreldre som drikker mye må si fra til en voksen de stoler på. Hun tror at de som går på pub ofte, drikker oftere enn andre, men hun er ikke sikker på om de blir mer påvirket av alkohol enn andre. Det kan være at de som ikke har så mange venner og familiemedlemmer, drikker oftere enn andre. Noen som er ensomme drikker også for å bli i bedre humør, eller de drikker for å slippe å kjede seg. Da bruker de alkoholen mer som en venn. De som har mange venner og familie blir gjerne mer advart. Jo oftere en drikker, desto lettere er det å bli alkoholiker. Etterhvert blir det slik at en føler at det er et stoff kroppen må ha for å føle velvære. Elisabeth tror ikke at det er mennesker i en spesiell aldersgruppe enn andre som er mer utsatt for å bli avhengige av alkohol. Jo mer en drikker, desto lettere er det å bli avhengig. Derfor er det lettere å begrense tilgang. Intervju med skolelegen Farkad Abdal Skolelegen vår, Farkad Abdal, er lege på flere skoler. Vi fikk bestilt en avtale med ham på Bogafjell skole. En gruppe med elever syklet ned til ham for å intervjue ham. Vi vet ikke helt om han skjønte alt det vi sa, men det virket som han mente at 11

12 flere av hypotesene våre kan stemme. Han understreker at det kan være farlig å drikke alkohol daglig. Om folk blir avhengige, har med hvor ofte en drikker, og på hvilken måte en bruker alkoholen. Telefon til en ansatt i puben på Quality Hotel Residence Vi hører med en ansatt på puben om det er noen personer som kommer veldig ofte. Det bekrefter den ansatte. Hender det at noen av gjestene drikker veldig mye alkohol! Nei, sier den bartenderen, de passer på at folk ikke blir for fulle. Hvordan reagerer de som drikker en del alkohol? Noen går det greit med, andre blir gjerne litt sure. For mange ser det ut som at de får mer selvtillit når de har drukket en del alkohol. Bartenderen tror ikke at folk som ofte går på pub blir lettere avhengige av alkohol. Telefonintervju med Kåre Lindboe, lederen for avholdsbevegelsen i Stavanger Kåre Lindboe sier at ingen har svaret på alt om avhengighet til alkohol. Noen blir alkoholikere fordi de opplever som unger å vokse opp i et hjem der de voksne drikker mye alkohol. Han bruker begrepene eksemplets makt. Med det mener han at de voksne skal være forbilder for sine barn. Det nytter ikke å si til sine barn at de skal holde seg unna alkoholen, dersom de selv ikke klarer det. Miljøet en vokser opp i har også mye å si. En kan bli påvirket av sine venninner og 12

13 kamerater dersom de drikker mye. Lindboe sier at en er alkoholiker i det øyeblikket da personen tenker at den må ha alkohol. Telefon til forskningsavdelingen ved Rogaland AA-senter Bente Sikveland mener at de fleste av hypotesene våre kan stemme. Men hun understreker at folk kan drikke vel så mye hjemme som på pub. Telefonintervju med psykologen Håvard Bjørnestad En gruppe tar en telefon til psykologen Håvard Bjørnestad ved Ressurshelsestasjonen i Sandnes. Han får ikke tid til å tenke seg om, før vi fyrer løs med spørsmålene våre. Han er sporty og svarer på spørsmålene våre på strak arm. Vi mener svarene hans er gode. Han sier at de som har en svakhet eller sårbarhet i forhold til noe, lettere blir avhengige av alkohol enn andre. Intervju med nevrologen dr.phd. Elin Bjelland Forsaa Forsaa er ansatt som nevrolog ved Stavanger universitetssykehus. Hun har i sitt doktorgradsarbeid jobbet med sykdommer i hjernen. Hun har ikke arbeidet spesielt med alkoholspørsmålet. Store Norske Leksikon sier om alkoholikere: Mange alkoholikere er følsomme mennesker. Mange er umodne og kommer av den grunn lett opp i problemer. De får problemer i familien, på jobben, blant venner, og de får ofte økonomiske vansker. I stedet 13

14 for å prøve å løse problemene, tyr de ofte til alkoholen. De blir lett skuffet og såret og forsøker å glemme det som er vanskelig ved å "drukne sorgene" i alkohol. Men, sier Forsaa, det er forhold i hjernen som gjør at noen har lettere for å bli alkoholikere. I hjernen vår blir det laget kjemiske stoff, såkalte signalstoff. Disse stoffene har betydning for at vi utvikler avhengighet. Hos noen fører disse stoffene til at de blir lettere avhengige enn andre. Det kan gjelde avhengighet av alkohol, spillegalskap og andre former for avhengighet. Et av de viktigste stoffene som har betydning for utvikling av avhengighet, kalles dopamin. Forsaa sier også at det er stoffer i alkoholen som virker slik at man får fysiske (kroppslige) og psykiske (mentale) smerter hvis en ikke får alkohol. Slike smerter kalles abstinenser. Folk som drikker mye og ofte får gjerne abstinens når de ikke drikker, og så drikker de for å bli kvitt smertene. De kan da bruke så mye alkohol at de blir avhengige av alkoholen, og de blir alkoholikere. Intervju med Dr. Johannes Bergsåker - Aspøy Dr.Johannes Bergsåker - Aspøy er broren til Kristian Bergsagel sin farmor. Vi var derfor heldige som fikk et intervju med ham. Bergsåker Aspøy er spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer. Han sier at det er flere årsaker til at noen blir alkoholikere. Et fellestrekk er at alle har en svakhet. Hos alle er det en årsak til at de begynner å drikke. Det kan være problemer i familielivet, i arbeidslivet eller i forhold til venner, og som de ikke klarer å takle fordi de har denne svakheten. Både god og dårlig økonomi kan gjøre at de lettere kommer i kontakt med alkohol. God økonomi gjør at de har bedre råd til å skaffe seg alkohol. Dårlig økonomi fører til at de får økonomiske problemer, og så drikker de for å glemme problemene. I våre dager kommer folk lettere i kontakt med alkohol enn de gjorde før. Det serveres nå ofte alkohol i jobbsammenheng, både ved festligheter og møter, knyttet til jobben. Og så har de av ulike grunner, ikke lyst til å si nei takk. I Norge serveres det i våre dager mye mer alkohol enn det gjorde før - i alle sammenhenger. Vi har tatt etter andre land i Europa. I land som Frankrike, Spania og Portugal har det vært tradisjon å servere alkohol "til alle døgnets tider". Men nå har dette 14

15 forandret seg. Myndighetene i disse landene har innsett at stort alkoholforbruk går utover folks arbeidsevne og deres prestasjoner. Disse landene har også mange alkoholikere. Derfor er det blitt innført en strengere alkoholpolitikk, blant annet ved å innføre strengere promillegrenser i trafikken. Det er ikke uvanlig at folk "drikker seg ihjel". Alkoholikere får en svekkelse av alle kroppsorgan. Det går ut over lever, hjerte, nyrer og hjerne. Hjerneceller dør, og hjernevevet minker. En regner derfor med at alkoholikere har dårligere dømmekraft, selv når de er edru. Bergsåker - Aspøy tror ikke folk drikker fordi de synes det er godt. Det er rusen de synes er god, og det er den de vil oppnå, først og fremst. En strengere alkoholpolitikk med færre puber og kortere åpningstider kan føre til mindre drikking blant folk flest, men er du først blitt alkoholiker, får du tak i alkohol uansett antall puber. Det er viktig at mennesker som har en svakhet slik at de ikke klarer å takle livet sitt, har et godt nettverk med gode venner rundt seg. Ensomhetsfølelse kan forsterke trangen til å "drukne sorgene" i alkohol. Det er godt å ha noen å snakke med når en har det vanskelig, enten det gjelder fagfolk, familie eller venner. Resultater fra vår egen spørreundersøkelse - en meningsmåling Vi har laget vår egen meningsmåling. Denne spørreundersøkelsen bruker vi på jubileumsdagen vår og i Sandnes sentrum. Totalt fikk vi svar fra 28 personer. 12 av de 28 var menn, og 16 av dem var kvinner. Ni av personene var elever, noen er ingeniører, elektrikere, prosjektledere, lærere, økonomer, sosiolog, lagerarbeider og sykepleier. Gjennomsnittsalderen på deltakerne i undersøkelsen er 32 år. På spørsmål 1 om hvor ofte vedkommende drikker for at man skal si at han/hun er avhengig svarer 15 personer at en må drikke daglig. 1 person svarer 1 gang i uken, 10 personer svarer 3 ganger i uken, 1 svarer 4 ganger i uken og 1 svarer 5 ganger i uken. Som vi ser mener nesten halvparten av deltakerne at dersom en drikker 3 ganger i uken, er personen avhengig av alkoholen. På spørsmål 2 blir det spurt om deltakeren kjenner noen som er/har vært alkoholikere. 14 deltakere svarer nei, og 14 deltakere svarer ja. Da er det mange som kjenner noen alkoholikere, faktisk 50% av de spurte. Det tredje spørsmålet i undersøkelsen er om deltakeren kjenner noen som arbeider med alkohol eller alkoholikere. 19 svarer nei. 9 av de 28 svarer ja. På spørsmål 4 blir det spurt om deltakeren kjenner noen venner eller noen i familien 15

16 som er alkoholikere. Der svarer 19 nei og 9 ja. Det vil si at for omtrent 47% er noen av de nærmeste alkoholikere! Det er mange! Det femte spørsmålet er om deltakeren noen gang har drukket alkohol. 10 svarer nei og 18 svarer ja. Det er altså 64% av de spurte som har drukket alkohol. Når deltakerne blir spurt om hva de tror er årsaken / årsakene til at folk blir avhengige av alkohol svarer 12 (43%) at det kan være personlige problemer, familieproblemer eller at personen er deprimert, 4 (14%) av de 28 tror at det kan være arvelig/genetisk, 4 deltakere tror at det er fordi personen får en god følelse, føler seg kul. 3 deltakere tror at det kan være for lett tilgang på alkohol, 3 fordi alkohol smaker godt, 1 deltaker vet ikke og 1 av alle deltakerne tror at det er vennemiljøet som er årsaken. Er det lett å bli avhengig av alkohol? er det syvende spørsmålet. 19 (68%) svarer ja. 8 svarer nei, og 1 svarer vet ikke. Det er mange som mener at det er lett å bli avhengig av alkohol. I spørsmål 8 spør vi om deltakeren har tips til dagens unge, hvordan de kan unngå å bli avhengige.13 (46%) sier at de ikke må smake alkohol som unge, 9 deltakere mener at de må vente til de voksne - og at det da må drikkes med måte, 6 deltakere sier at de må tørre å si nei eller snakke med en voksen. Om deltakeren har råd til alkoholikere eller pårørende blir svarene slik: 11 svarer at de må søke hjelp/behandling, 7 svarer at de må stoppe å drikke, 5 svarer at de må kjempe imot - det blir egentlig 23 (82%) deltakere som tilsammen mener at personen må slutte å drikke alkohol, 2 svarer at folk må ta mer vare på hverandre og 3 deltakere mener at personen bør starte med idrett ellen en hobby. Vi synes det er interessant å se hva folk mener og tror. 16

17 17

18 18

19 Dette har jeg funnet ut Farlige stoffer i alkoholen som gjør folk avhengige av den? Av bare å studere alkohol for oss i mikroskop, kan vi ikke se om det finnes farlige stoffer som gjør folk avhengige av den. I artikkelen på internett finner vi heller ikke noe direkte svar på det. Ved å lese innleggene og artiklene fra Stavanger Aftenblad, klarer vi ikke å si om vår første hypotese stemmer. Men i boka "Hjernen", som er en faktabok, der leste vi at rusmidler kan skape avhengighet fordi hjernen venner seg til å ha mer signalstoff enn normalt. Dr. phd. Elin Bjelleand Forsaa forteller oss jo at et av de viktigste stoffene i hjernen som har betydning for avhengighet, kalles dopamin. Hun sier videre at det er stoffer i alkoholen som virker slik at man får fysiske og psykiske smerter hvis en ikke får alkohol nåe en er blitt vant med den. Dermed kan vi si at vår første hypotese stemmer, men vi har nå i tillegg lært om kjemiske stoffer som blir laget i hjernen, såkalte signalstoff. 19

20 Stoffer i alkoholen som gjør folk i mindre stand til å ta avgjørelser? 20

21 Vår andre hypotese blir bekreftet av Dr. Bersåker - Aspøy. Han forteller at alkoholikere får en svekkelse av alle kroppsorgan. Det går utover lever, hjerte, nyrer og hjerne. Hjerneceller dør, og hjernevevet minker. En regner derfor med at alkoholikere har dårligere dømmekraft, selv når de er edru. Helsesøster Elisabeth Nordstrand nevner også at dømmekraften blir nedsatt hos dem som drikker mye alkohol. Det samme kunne vi lese i boka "Hjernen". Alkohol smaker godt? At folk drikker fordi alkohol smaker godt, stemmer kanskje ikke helt - det er kanskje mest rusfølelsen folk liker. Det leste vi iallefall i artikkelen på internett. I Stavanger Aftenblad nevner organisasjonspsykologen Sigurd Haus at folk tør kanskje ikke å diskutere alkoholforbruket, siden det gir folk så mye kos. Helsesøster nevner også at hun tror det mer er rusen, følelsen av velvære folk blir tiltrukket av. Heller ikke Dr. Bergsåker - Aspøy tror at folk drikker fordi de synes at alkoholen er god, det er rusen folk synes er god. Det er rusen de vil oppnå, først og fremst. Da stemmer altså ikke vår tredje hypotese. Flere ensomme mennesker blir avhengige av alkohol? I artikkelen på internett leser vi at savnet av familiemedlemmer kan gjøre at folk drikker mer, det at folk føler seg ensomme. Flere av ekspertene, vi har kontaktet, Dr. Johannes Bergsåker - Aspøy, psykologen Håvard Bjørnestad og dr.phd. Elin Bjelland Forsaa mener at en av grunnene til at folk blir avhengige av alkohol, er en svakhet /sårbarhet hos de menneskene som blir avhengige av alkohol. De har kanskje problemer i familien, på jobben, med venner eller med økonomien, og derfor tyr de til alkoholen. Vi trodde før vi forsket, at det spesielt er ensomme mennesker som blir avhengige av alkohol, men vi har nå lært at også mennesker som har noen som bryr seg om dem, kan også utvikle avhengighet. Vi ser derfor at verken den fjerde eller den femte hypotesen trenger å stemme. 21

22 Folk som går på pub ofte blir lettere alkoholikere? Den siste hypotesen vår dreier seg litt om at dersom en går på pub har en større tilgang på alkohol, da drikker en gjerne mer. I artiklene i Stavanger Aftenblad leser vi om tider da folk hadde stor tilgang på alkohol, både i senmiddelalderen og nå. Alkoholkonsumet har, ifølge Statistisk sentralbyrå, økt med 17% i Norge siden år 2000! Det fører til at flere blir avhengige av alkoholen. Også Dr. Johannes Bergsåker - Aspøy trekker fram at det serveres mer alkohol i Norge i våre dager enn det gjorde før. Vi har tatt etter andre land i Europa. I land som Frankrike, Spania og Portugal har mange blitt alkoholikere fordi tilgangen til alkohol har vært så stor. Bente Sikveland sier at mange drikker også mye hjemme. Det betyr at det nødvendigvis ikke slik at de som ofte går på pub har lettere for å bli avhengige av alkohol, men større tilgang på alkohol - enten om det er på jobb, på pub, på restaurant eller hjemme - gjør at folk lettere blir avhengige. Både dårlig og god økonomi hos den enkelte, kan også føre til at folk drikker mer, nevnte Bergsåker - Aspøy. Mange har jo bedre økonomi nå enn på lenge. 22

23 I tillegg merket vi oss Dersom det er alkoholikere i familien, bør en være forsiktig. Jo oftere en drikker, desto lettere er det å bli avhengig. Budskapet til Kåre Lindboe var at foreldre må være gode eksempler for sine barn. Det er mange grunner til at enkelte blir avhengige, men det er svært uheldig å vokse opp i et hjem der foreldre drikker mye alkohol. Miljøet som en vokser opp i har mye å si. I det øyeblikket en bare må ha alkohol er man blitt avhengig av den. Vi studerer resultatene på vår egen spørreundersøkelse og ser at selv om det er få personer vi har intervjuet, mener vi likevel at det er interessante resultater. Vi blir litt overrasket over at 47% sier at de kjenner noen venner eller noen i familien som er alkoholikere. I tillegg mener 68 % at det er lett å bli avhengig av alkohol. 23

24 Fortell til andre Råd og tips Vi har lært svært mye i dette forskningsprosjektet, og vi ønsker derfor sterkt å dele det med andre. Vi håper vi kan hjelpe andre ved å gi følgende tips. Til dagens unge: Engasjèr deg i en idrett eller finn deg en hobby! Vær sterk, kjemp imot - si nei, dersom du opplever drikkepress, si f.eks nei takk, jeg tar heller en cola. Si i fra til en voksen som du stoler på, dersom du opplever at noen av de nærmeste drikker mye alkohol. Bruk rustelefonen 08588, det er en lansdekkende opplysningstjeneste om rusmiddelproblemer dersom du har spørsmål eller bekymringer, kan også skrive sms til dem. Lytt til de voksne som bryr seg om deg, de har levd lenger Til dagens foreldre: Fortell barnet ditt om rus og alkohol Vær bevisst på ditt eget alkoholforbruk 24

25 Be om hjelp til behandling dersom du drikker for mye Vær et godt forbilde Ikke gi barna dine alkohol Vær med barnet ditt, følg med på hva det gjør i fritiden Sett grenser, samarbeid med foreldre til barnets venner Til dagens politikere: Bruk en strengere alkoholpolitikk færre puber kortere åpningstider høyere priser på alkohol mer advarselmerking av alkohol forby alkoholbruk ved feiring i idrettssammenheng flere aktivitetstilbud til ungdom 25

26 Vi vil fortelle mange hva vi har lært Vi på 5.trinn har forsket på et viktig tema. Det er mange vi tenker vi vil informere. Da tenker vi blant annet på alle de ansatte på skolen, alle elevene på skolen, familiemedlemmer, venner, alle som har bidratt til svar i forskningen og lokalaviser. Det er mange vi vil takke Vi vil takke alle som har bidratt til at vi har fått mer kunnskap. Nysgjerrigper for spennende blad, flott nettside og for Nysgjerrigpermetoden Rektor Elin Synnøve Andersen for all støtte og oppbakking Superheltinnen, vår Kathe Stangborli for hjelp til mye Inspektørene Kjetil Henden og Randi Bjørgan for hjelp med det elektroniske Lærerne på 5.trinn som har latt oss forske i tider og utider Stavanger Aftenblad for interessante artikler To ivrige lesere av avisen som har funnet og klippet ut avissidene til oss Helsesøster Elisabeth Nordstrand for et interessant intervju Skolelegen Farkad Abdal for flere gode svar Ansatt på puben på Quality Hotel Residence Kåre Lindboe for det lærerrike telefonintervjuet Bente Sikveland i forskningsavdelingen ved Rogaland AA-senter Psykologen Håvard Bjørnestad for interessante svar Nevrologen dr.phd. Elin Bjelland Forsaa for spennende informasjon om hjernen Dr. Johannes Bergsåker - Aspøy for solide svar Alle deltakerne i spørreundersøkelsen vår 26