KARTLEGGING AV RUSBRUK OG RUSENS FUNKSJON
|
|
- Arnt Arntzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KARTLEGGING AV RUSBRUK OG RUSENS FUNKSJON Psykologspesialist Geir Fiskå, PUT Sandnes
2 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSER Psykiske lidelser blant personer med alkoholavhengighet: Personlighetsforstyrrelser 25% Stemningsforstyrrelser 16% Angstlidelser 16% Psykiske lidelser blant personer med alkohol- og narkotikaavhengighet Personlighetsforstyrrelser 51% Stemningsforstyrrelser 35% Angstlidelser 27% I tillegg kommer psykoselidelser, ADHD/ADD, utviklingsforstyrrelser, traumereaksjoner, kropps-/ spiseforstyrrelser m.m. Jo mer omfattende rusbruk, jo mer omfattende psykiske lidelser 2
3 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSER Blant personer med alvorlig psykisk lidelse er livstidsforekomsten av rusmisbruk 40-60%. I en oversiktsartikkel konkluderes det med at opp til 50% av pasienter med schizofreni som er til behandling, også har en ruslidelse (Westermeyer, 2006). Jo mer komplekse og omfattende psykiske lidelser, jo mer omfattende rusbruk 3
4 HVORFOR DET KAN VÆRE VANSKELIG Å SNAKKE OM RUS Forventer kanskje ikke at akkurat denne pasienten ruser seg. «Han har jo jobb, han er jo så velstelt, hun er jo mor, hun har jo en lederjobb, han er jo så kaotisk, hun isolerer seg» Forventer kanskje ikke at barn/ungdommer ruser seg. «Vanlig» rusdebut hos pasientene på PUT Sandnes er år. Noen fra års alder. Konsekvensene dersom en avdekker rusmisbruk kan være store. Mye annet som tar fokus lett å glemme Hva er innenfor vår taushetsplikt og når utløses meldeplikten til f.eks. barneverntjeneste, fylkeslegen og arbeidsgiver? Hvilke konsekvenser får dette? 4
5 HVORFOR DET KAN VÆRE VANSKELIG Å SNAKKE OM RUS Kulturelt tabu å være «rusmisbruker», «narkoman», «pillemisbruker» eller «alkoholiker» Vanskelig for pasienten å innrømme dette for seg selv og for andre. Redd for å støte pasienten med å spørre Alkohol er en del av norsk kultur «Alle drikker jo». 5
6 NÅR BØR EN SPØRRE OM RUSBRUK? Bør det være et standardspørsmål ved all poliklinisk oppstart/innleggelse? Kan en da forvente ærlige svar? Hva oppnår man med å presse pasientene til å innrømme rusbruk? Tegn som kan tyde på rusbruk (kanskje særlig hos unge): atferdsendring, bytte av venner, endret utseende/stil, skole/jobbfravær, sløvhet, aggresjon, søvnvansker, depresjon, psykosesymptom, paranoia, angst, vektnedgang, vold, konsentrasjonsvansker, isolasjon, sosiale vansker, likegyldighet, etc etc.. 6
7 HVA KAN VÆRE KONSEKVENSEN AV Å IKKE KARTLEGGE RUSBRUK? Feiltolkning av tester/undersøkelser/ kartlegginger (WISC/WAIS, MMPI, SCID-II, MINI eller miljøobservasjoner) Feildiagnostisering Både under- og overdiagnostisering Feil/utilstrekkelig behandling Fare for eskalering og avhengighetsutvikling Mister muligheten for tidlig intervensjon Feil bruk av tid, ressurser og tiltak både for pasienten og helsevesenet 7
8 HVORDAN PRATE OM RUSBRUK Opprett en god, trygg og åpen allianse/relasjon Rusbruk er ofte tett knyttet opp til skam, skyld, hemmelighold, uskrevne regler i rusmiljø eller kriminalitet Skal pasienten bryte disse, må han stole på behandleren Klargjør for pasienten reglene for taushetsplikt og meldeplikt slik at pasienten ikke føler seg lurt etterpå. Be om lov av pasienten til å spørre om rus. Et «nei» gir også mye informasjon Vis nysgjerrighet, respekt åpenhet og legg bort behovet for moralisering 8
9 NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV PERSONER MED SAMTIDIG RUSLIDELSE OG PSYKISK LIDELSE ROP-LIDELSER Helsedirektoratet nasjonal-faglig-retningslinje-personer-med-roplidelser/sider/default.aspx 9
10 RUSKARTLEGGING -RUSANAMNESE Hva brukes? (husk å spørre om ulike stoffer, ikke alt blir definert som rus i alle miljø; eksempelvis alkohol, hasj, ritalin, anabole steroider, benzopiazepiner og andre legemidler) Hvor ofte? (hvor mange ganger i måneden, i uken eller til dagen) Rusdebut? (alder, situasjon) Når ble det bruken problematisk? Hvor mye? (enheter, gram, antall, mengde..) Hvilken inntaksmåte? (drikke, røyke, sniffe, injisere, «droppe», svelge..) I hvilket miljø? (alene, med venner, i helger, i et rusmiljø..) Hvordan betale? (lønn/økonomiske ytelser, kriminalitet, salg, utveksling av seksuelle tjenester ) Husk å spørre om positive rusopplevelser (rus oppleves godt, det er derfor det brukes) 10
11 RUSKARTLEGGING -KARTLEGGINGSVERKTØY (anbefales å sjekke denne) AUDIT og DUDIT AUDIT-E og DUDIT-E TWEAK CAGE SCL-10 Alkoholenhetskalkulator Nettsiden inneholder også gode videosnutter om russamtaler og bruk av Motiverende intervju (MI). 11
12 12
13 13
14 TILBAKEMELDING FRA DUDIT-E 14
15 TILBAKEMELDING FRA DUDIT-E 15
16 RUSKARTLEGGING: -RUSENS FUNKSJON Må kartlegge hvorfor pasienten velger å bruke rusmidler- hva oppnås som følge av rusbruken? Gir mye diagnostisk informasjon og et godt utgangspunkt for behandling Roe ned bli oppgiret/få kick? Kjenne positive følelser slippe å kjenne på negative følelser Slippe å tenke klarer å tenke? Klare å være tilstede slippe å være tilstede? Oppnå fellesskap får være alene? Gå ned i vekt bli større? Ha det gøy skade seg selv? Prøve det som andre (foreldre, søsken, venner) har prøvd 16
17 RUSKARTLEGGING -RUSENS FUNKSJON- DEL II Kjenne på følelser slippe å føle? Regulere følelser av angst, depresjon, usikkerhet, kjedsomhet, seksuell tenning Være unik/spesiell være lik de andre Prøve noe nytt spennende Slippe å kjenne fysisk smerte slippe å kjenne psykisk smerte Økt seksuell spenning klare å gjennomføre seksuelle handlinger? Dempe indre kaos, stemmer, synsopplevelser få rare sanse opplevelser, jakt etter den «perfekte psykose»? Bli i stand til å ta selvmord/selvskade gjøre at en ikke tar selvmord/selvskader 17
18 RUSKARTLEGGING -RUSENS FUNKSJON- DEL III Unngå abstinenser (avhengighetstilstand) Fylle tomhetsfølelsen Slippe å kjenne på ansvar, slippe å bli voksen Belønning etter å ha gjort noe Gi økt selvtillit Skape reaksjoner hos andre, få oppmerksomhet Hygge, kos, avslapping klare å gjennomføre vold Bli mer impulsiv bli mindre impulsiv Bli mer kreativ Slippe å huske vonde minner Etc. 18
19 RUSDIAGNOSER Mest brukte rusdiagnoser i ICD-10: F1x.1 - Skadelig bruk F1x.2 Avhengighetssyndrom F1x.5 Psykotisk tilstand X en byttes ut etter hvilket rusmiddel som er dominerende. Eks F14.1 Skadelig bruk av kokain F12.2 Cannabisavhengighet F15.5 Psykotisk lidelse som skyldes bruk av andre stimulanter Skadelig bruk er mildere diagnose en avhengighet Avhengighetsdiagnosen bør kun settes etter nøye diagnostiske vurderinger Rusutløst psykose tilsier at de psykotiske symptomene klart er utløst av rusbruken 19
20 HVORDAN SKILLE KONSEKVENSER AV RUSMISBRUK OG PSYKISK LIDELSE Anamneseopptak Debut av rusbruk debut av psykiske lidelser/vansker Observere pasienten over tid Komparentopplysninger Urinprøver(?) Jobbe mot å få til observasjoner/utredning i rusfri tilstand Avvente med utredning av kognitive ferdigheter (WISC, WAIS, o.l.) til etter minst 3 måneder rusfrihet Ha kjennskap til rusbruken, rusens funksjon, stoffenes virkninger og hvordan akkurat denne pasienten blir påvirket 20
21 RUSMISBRUK OG SELVMORDSRISIKO Risikofaktorer i forhold til selvmord: Impulsivitet Rusmisbruk Tilgang på våpen og potensielt dødelige medisiner/ rusmidler Tapsopplevelser, nederlag, håpløshet Psykisk lidelse affektive lidelser, psykoser Aggresjon Selvdestruktivitet Emosjonell ustabilitet Ustabil livssituasjon økonomi, bolig, relasjonelt Kartlegg intensjonen bak, tanker om og reaksjoner på tidligere intox/selvmordsforsøk 21
22 PSYKISKE KONSEKVENSER AV RUS -PSYKOSESYMPTOM Det kan være vanskelig å diagnostisere om det dreier seg om rusutløst psykose (F1x.5) eller grunnleggende psykoselidelse/schizofreni utløst av eller forverret av rusmiddelbruk. Dette gjelder spesielt blant personer med kronisk bruk av cannabis (Arendt et al., 2005b), sentralstimulerende midler eller hallusinogener og som samtidig har symptomer forenlig med schizofreni. Det er også mulig at tidlig bruk av cannabis hos enkelte disponerte personer kan føre til økt risiko for å utvikle schizofreni (Zammit et al., 2002) 22
23 RUSUTLØSTE PSYKOSER; F1X.5 Psykoser kan opptre når personen ruser seg eller under abstinens. I abstinensfasen er det i hovedsak alkohol som fører til psykoser, men det har også blitt rapportert en mulig assosiasjon mellom opioidabstinens og benzodiazepinabstinens og psykoser. En dansk undersøkelse konkluderte med at pasienter som i utgangspunktet var diagnostisert med cannabisutløst psykose, hadde stor risiko for senere å utvikle schizofreni (Arendt et al., 2005a). Det bør derfor utvises en spesiell årvåkenhet overfor pasienter med cannabisutløst psykose 23
24 RUSUTLØSTE PSYKOSE Alle personer med akutte psykoser har samme rett til behandling, uavhengig av om det er en rusutløst psykose eller ikke Pasienter med ulike psykoselidelser og samtidig ruslidelse representerer ofte en stor utfordring for det kommunale hjelpeapparatet. Det er derfor viktig at kommunene får god veiledning av spesialisthelsetjenesten 24
25 KARTLEGGE MOTIVASJONSNIVÅ - ENDRINGSHJULET -Før-overveielse -Overveielse -Forberedelse -Handling -Vedlikehold (Prochaska og DiClementes modell) -Utforske/kartlegge motivasjon -Utforske ambivalens 25
26 HVORDAN SER VI PÅ RUSMISBRUK? Sosialt problem Kriminalitet Fattigdom, arbeidsledighet, bosituasjon Familiebelastinger Biologisk/medisinsk problem Sykdom Avhengighet Psykologisk problem Selvmedisinering Selvskading Mestring Affektregulering Moralsk problem Dårlig moral Valgfritt Viljeløshet 26
27 KORT OM BEHANDLING Som behandlere må vi erkjenne at rusen har både en positiv og negativ funksjon i pasientenes liv Skal en hjelpe noen til å slutte å ruse seg, må en kartlegge Hvorfor de ruser seg Komorbide psykiske vansker Utforske ambivalensen (kjernen i MI teorien) Vil vil ikke Bygge tro på muligheten til å bli rusfri Vise aksept for at endring tar tid, og veien til å bli rusfri består for de fleste av mange små skritt, ikke ett stort. «En guide for DEG som vil slutte med hasj» God informasjon til både pasient og behandler 27
28 PÅRØRENDE OG SYSTEMARBEID Ha fokus på barn, partnere, foreldre og andre pårørende. Tilbud om pårørendesamtaler, flerfamiliegrupper eller familieterapi. Informasjon og trygging Lære å ta vare på seg selv, og å sette grenser som pårørende. Samarbeid med NAV, nettverk, skole, barnevern, PPT, arbeidsgiver, idrettslag, venner Må ofte tenke i store system når en skal jobbe med rusbehandling. 28
Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) Sandnes
Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) Sandnes Ruspoliklinikk ung, Sandnes (fra våren -17) Psykologspesialist Geir Fiskå Disposisjon TSB Ungdom og rusbruk sett fra PUT Sandnes Tidligintervensjon for ungdom med
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerRUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS
RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er
DetaljerHVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?
ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerHvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt
Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen
DetaljerDagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk
anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerAmund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no
Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn I Høy samtidig forekomst av både rus- og psykiske lidelser i psykisk helsevern
DetaljerBehandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne
DetaljerAmund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no
Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Litt historie St.meld nr. 25 (1996 97) : Økt oppmerksomhet på tjenestetilbudet
DetaljerROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse
DetaljerIntrokurs del 2. Rus og psykiatri. Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling
Introkurs 04.09.2018 del 2 Rus og psykiatri Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling Jørgen G. Bramness psykiater, dr.med. Seniorforsker Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk
DetaljerForekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling
Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)
DetaljerUtredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst
Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk
Detaljeranne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen
anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP)
Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP) Oslo 26.oktober 2010 Lars Linderoth Vil nye retningslinjer for dobbeltdiagnoser
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerKartlegging av rus og psykiske lidelser
Kartlegging av rus og psykiske lidelser LAR-nettverk november 2014 Eline Borger Rognli Psykolog og PhD-stipendiat Den mentale modellkroppen Det er blitt stadig vanskeligere å være normal etter hvert som
DetaljerBehandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB
DetaljerSammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene
Sammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene 2016 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no 1 Disposisjon Hvor vanlig er det med samtidig rusmisbruk og psykiske
DetaljerRusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver
Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerSpiseforstyrrelse og rus
Spiseforstyrrelse og rus Nordisk miljøterapikonferanse om spiseforstyrrelser 27.04 2012 Psykolog Kjetil Auby, avd for spiseforstyrrelser Sosionom Frida Merete Kahlisto, avd for spiseforstyrrelse og Faggruppen
DetaljerMåleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet
Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk
DetaljerForord Innledning Historien om Karin... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2
Detaljer2 Alkoholens ulike ansikter
DAG 2 Alkoholens ulike ansikter «Normalt» alkohol inntak til avhengighet Dag 2 side 1 Omfang Overkant av 200 000 personer i Norge som fyller diagnosekriteriene for alkoholavhengighet (alkoholmisbruk),
DetaljerForekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser
Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser?
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerROP-retningslinjen. Knut Boe Kielland. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. («Nasjonal kompetansetjeneste ROP»)
ROP-retningslinjen Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse («Nasjonal kompetansetjeneste ROP») http://rop.no/ Opplegg Bakgrunner for å lage retningslinjer
DetaljerHva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson
Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning
DetaljerKLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL
KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL R O L F W. G R Å W E, F O U L E D E R S T O L A V, P R O F E S S O R N T N U TEMAER Ulike sammenhenger mellom rusmiddelbruk
DetaljerTe ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no
Te ka slags nøtte 18.09 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Man skulle tro At et hjerteinfarkt vil være nok til å få en mann til å slutte å røyke, forandre dietten, trene mer og ta sine medisiner
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerRusmisbruk, behandling og brukerperspektiv
Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse
Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse www.rus-ost.no www.dobbeltdiagnose.no anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Retningslinjen Utgår fra Helsedirektoratet, divisjon
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerKjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar
Kjærlighetens små soldater Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av i alle aldre Bruker- og interesseorganisasjon BARnettverket BARsnakk.no Hva sier
DetaljerForebygging av selvskading og selvmord i kommunene
Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 06.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe RVTS Nord Regionalt
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerRus og psykose. Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d.
Rus og psykose Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d. Disposisjon 2 ROP-studier Blakstad Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders (PRISM) Diagnostikk rus/psykose Cannabis
DetaljerHASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12
HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerMOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerRus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller
Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller 1 Konklusjon Langt flere likheter enn forskjeller Vil være en katastrofe for pasientene om vi ble for opptatt av skillene Sterk oppfordring til å
DetaljerRus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller
Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller 1 Konklusjon Langt flere likheter enn forskjeller Vil være en katastrofe for pasientene om vi ble for opptatt av skillene Sterkt oppfordring til
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerHvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel. Tevje Revheim Sykehuset Telemark
Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel Tevje Revheim Sykehuset Telemark SYSTEMATISK INTERVJU OBSERVASJONER KOGNITIVE TESTER SAMTALE- SJEKKLISTER TEKNIKK FYSISK
DetaljerForebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana
Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Dagskonferanse Mo i Rana 21.03 19 Ola Robertsen spesialkonsulent
DetaljerSelvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.
Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerDe skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere
De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,
DetaljerHasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand
Hasjavvenning Hvorfor og hvordan? 2014 Erfaringer fra Kristiansand HASJAVVENNING KRISTIANSAND Kommunalt tilbud som startet i 2005. Mange fra ulike enheter jobber sammen. Lavterskeltilbud. Lett å få kontakt.
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerÅ Snakke om rus. Viktigheten av å snakke om rus Kunnskap om rus og psykisk helse. Barrierer. Møte med mennesker som bruker rus Den gode samtalen
Å Snakke om rus Viktigheten av å snakke om rus Kunnskap om rus og psykisk helse. Barrierer. Møte med mennesker som bruker rus Den gode samtalen 10.06.13. Reidar P Vibeto Litt om meg Jobbet 10 år som behandler
DetaljerNordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning
Nordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning Sammenhengen rus og psykiske lidelser. Hva sier nyere forsking? 19.11.07 Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 1 Foreleser Psykiater og overlege Arild
DetaljerInnspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken
Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerRUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler
RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen
DetaljerROP og bolig. Professor Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
ROP og bolig Professor Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Konklusjon Bolig er behandling, men må sees i den store sammenhengen og henge sammen med,
DetaljerPsykisk utviklingshemming i TSB. Status og utfordringer. Kirsten Braatveit Psykologspesialist/Ph.D kandidat Helse Fonna HF
Psykisk utviklingshemming i TSB Status og utfordringer Kirsten Braatveit Psykologspesialist/Ph.D kandidat Helse Fonna HF Økt fokus på komorbide lidelser 2004 Rusreformen Rusbehandling ble en del av spesialisthelsetjenesten
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerHurtigrutekurset søndag 27. september 2015
Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerInnhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord...
Innhold Forord... 13 Del I Det faglige grunnlaget 1 Faget barnepsykiatri... Barnepsykiatriens historie... Det teoretiske grunnlaget... Psykodynamisk teori... Evolusjonspsykologi.... 17 17 19 19 44 Del
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerNasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerRUS OG PSYKISKE LIDELSER
1 RUS OG PSYKISKE LIDELSER Randi Engløkk Psykiater Haugaland A-senter / Helse Fonna Tysværtunet 24.03.2015 2 Agenda Forekomst av rus og psykiske lidelser Ulike komorbiditetsmodeller Rus og personlighetsforstyrrelser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerBidra til økt kunnskap om og erfaringsutveksling i forhold til pasienter med et komplekst tilstandsbilde og med behov for omfattende tjenestetilbud
Bidra til økt kunnskap om og erfaringsutveksling i forhold til pasienter med et komplekst tilstandsbilde og med behov for omfattende tjenestetilbud ROP-pasienter (rus og psykiske lidelser) ROP-lidelse:
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerCannabisavvenning. Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune Marianne Otterstad, Fredrikstad kommune
Cannabisavvenning Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune Marianne Otterstad, Fredrikstad kommune Cannabisavvenningskurs Ungdommens stemme Anerkjennelse og ikke-dømmende holdning Viktigheten av gruppa Endring
DetaljerEldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge
Eldre og rus I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge Hva skal vi snakke om? Eldre utviklingstrekk og Alkoholvaner Lavere toleranse for alkohol Legemiddelbruk Å snakke om rusmiddelvaner, barrierer
DetaljerSelvskading Utberedelse og årsaker
Selvskading Utberedelse og årsaker Reidar Thyholdt, psykolog RVTS-Vest September 2014 F Moderat selvskading Hva inkluderes? Kutting, brenning, skjæring Slå seg selv Rive ut hår, andre skader på hud, øyne,
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerProsjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen
Prosjekt Rus Somatikk Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjektet * Prosjektleder 80%, Diana Lauritzen * Prosjektmedarbeider 20%, Randi E. Ødegaard * Samarbeid med
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerHva ser fastlegen og hva kan fastlege gjøre? Fastlege Kristin Grefberg Spes allmennmedisin og idrettsmedisin Med Vest legesenter AS, Bærum
Hva ser fastlegen og hva kan fastlege gjøre? Fastlege Kristin Grefberg Spes allmennmedisin og idrettsmedisin Med Vest legesenter AS, Bærum Hva skal jeg snakke om: Kort om helsekonsekvenser Kort om avhengighet
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
DetaljerKRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?
Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Knut Boe Kielland Dagens utfordringer Mye lidelse knyttet til dobbeltdiagnose Vidt spekter av psykiske lidelser Samtidig rusmisbruk innebærer
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerForekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med. Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser?
DetaljerDE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!
DE SYKESTE PASIENTENE Stort behov for samarbeid over alle grenser! Knut Michelsen 19. mars 2015 Hva har vi plikt til å tilby våre pasienter med alvorlig og langvarig psykisk sykdom Integrert behandling
DetaljerHva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området
Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner
Detaljer