KARTLEGGING AV RUSBRUK OG RUSENS FUNKSJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KARTLEGGING AV RUSBRUK OG RUSENS FUNKSJON"

Transkript

1 KARTLEGGING AV RUSBRUK OG RUSENS FUNKSJON Psykologspesialist Geir Fiskå, PUT Sandnes

2 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSER Psykiske lidelser blant personer med alkoholavhengighet: Personlighetsforstyrrelser 25% Stemningsforstyrrelser 16% Angstlidelser 16% Psykiske lidelser blant personer med alkohol- og narkotikaavhengighet Personlighetsforstyrrelser 51% Stemningsforstyrrelser 35% Angstlidelser 27% I tillegg kommer psykoselidelser, ADHD/ADD, utviklingsforstyrrelser, traumereaksjoner, kropps-/ spiseforstyrrelser m.m. Jo mer omfattende rusbruk, jo mer omfattende psykiske lidelser 2

3 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSER Blant personer med alvorlig psykisk lidelse er livstidsforekomsten av rusmisbruk 40-60%. I en oversiktsartikkel konkluderes det med at opp til 50% av pasienter med schizofreni som er til behandling, også har en ruslidelse (Westermeyer, 2006). Jo mer komplekse og omfattende psykiske lidelser, jo mer omfattende rusbruk 3

4 HVORFOR DET KAN VÆRE VANSKELIG Å SNAKKE OM RUS Forventer kanskje ikke at akkurat denne pasienten ruser seg. «Han har jo jobb, han er jo så velstelt, hun er jo mor, hun har jo en lederjobb, han er jo så kaotisk, hun isolerer seg» Forventer kanskje ikke at barn/ungdommer ruser seg. «Vanlig» rusdebut hos pasientene på PUT Sandnes er år. Noen fra års alder. Konsekvensene dersom en avdekker rusmisbruk kan være store. Mye annet som tar fokus lett å glemme Hva er innenfor vår taushetsplikt og når utløses meldeplikten til f.eks. barneverntjeneste, fylkeslegen og arbeidsgiver? Hvilke konsekvenser får dette? 4

5 HVORFOR DET KAN VÆRE VANSKELIG Å SNAKKE OM RUS Kulturelt tabu å være «rusmisbruker», «narkoman», «pillemisbruker» eller «alkoholiker» Vanskelig for pasienten å innrømme dette for seg selv og for andre. Redd for å støte pasienten med å spørre Alkohol er en del av norsk kultur «Alle drikker jo». 5

6 NÅR BØR EN SPØRRE OM RUSBRUK? Bør det være et standardspørsmål ved all poliklinisk oppstart/innleggelse? Kan en da forvente ærlige svar? Hva oppnår man med å presse pasientene til å innrømme rusbruk? Tegn som kan tyde på rusbruk (kanskje særlig hos unge): atferdsendring, bytte av venner, endret utseende/stil, skole/jobbfravær, sløvhet, aggresjon, søvnvansker, depresjon, psykosesymptom, paranoia, angst, vektnedgang, vold, konsentrasjonsvansker, isolasjon, sosiale vansker, likegyldighet, etc etc.. 6

7 HVA KAN VÆRE KONSEKVENSEN AV Å IKKE KARTLEGGE RUSBRUK? Feiltolkning av tester/undersøkelser/ kartlegginger (WISC/WAIS, MMPI, SCID-II, MINI eller miljøobservasjoner) Feildiagnostisering Både under- og overdiagnostisering Feil/utilstrekkelig behandling Fare for eskalering og avhengighetsutvikling Mister muligheten for tidlig intervensjon Feil bruk av tid, ressurser og tiltak både for pasienten og helsevesenet 7

8 HVORDAN PRATE OM RUSBRUK Opprett en god, trygg og åpen allianse/relasjon Rusbruk er ofte tett knyttet opp til skam, skyld, hemmelighold, uskrevne regler i rusmiljø eller kriminalitet Skal pasienten bryte disse, må han stole på behandleren Klargjør for pasienten reglene for taushetsplikt og meldeplikt slik at pasienten ikke føler seg lurt etterpå. Be om lov av pasienten til å spørre om rus. Et «nei» gir også mye informasjon Vis nysgjerrighet, respekt åpenhet og legg bort behovet for moralisering 8

9 NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV PERSONER MED SAMTIDIG RUSLIDELSE OG PSYKISK LIDELSE ROP-LIDELSER Helsedirektoratet nasjonal-faglig-retningslinje-personer-med-roplidelser/sider/default.aspx 9

10 RUSKARTLEGGING -RUSANAMNESE Hva brukes? (husk å spørre om ulike stoffer, ikke alt blir definert som rus i alle miljø; eksempelvis alkohol, hasj, ritalin, anabole steroider, benzopiazepiner og andre legemidler) Hvor ofte? (hvor mange ganger i måneden, i uken eller til dagen) Rusdebut? (alder, situasjon) Når ble det bruken problematisk? Hvor mye? (enheter, gram, antall, mengde..) Hvilken inntaksmåte? (drikke, røyke, sniffe, injisere, «droppe», svelge..) I hvilket miljø? (alene, med venner, i helger, i et rusmiljø..) Hvordan betale? (lønn/økonomiske ytelser, kriminalitet, salg, utveksling av seksuelle tjenester ) Husk å spørre om positive rusopplevelser (rus oppleves godt, det er derfor det brukes) 10

11 RUSKARTLEGGING -KARTLEGGINGSVERKTØY (anbefales å sjekke denne) AUDIT og DUDIT AUDIT-E og DUDIT-E TWEAK CAGE SCL-10 Alkoholenhetskalkulator Nettsiden inneholder også gode videosnutter om russamtaler og bruk av Motiverende intervju (MI). 11

12 12

13 13

14 TILBAKEMELDING FRA DUDIT-E 14

15 TILBAKEMELDING FRA DUDIT-E 15

16 RUSKARTLEGGING: -RUSENS FUNKSJON Må kartlegge hvorfor pasienten velger å bruke rusmidler- hva oppnås som følge av rusbruken? Gir mye diagnostisk informasjon og et godt utgangspunkt for behandling Roe ned bli oppgiret/få kick? Kjenne positive følelser slippe å kjenne på negative følelser Slippe å tenke klarer å tenke? Klare å være tilstede slippe å være tilstede? Oppnå fellesskap får være alene? Gå ned i vekt bli større? Ha det gøy skade seg selv? Prøve det som andre (foreldre, søsken, venner) har prøvd 16

17 RUSKARTLEGGING -RUSENS FUNKSJON- DEL II Kjenne på følelser slippe å føle? Regulere følelser av angst, depresjon, usikkerhet, kjedsomhet, seksuell tenning Være unik/spesiell være lik de andre Prøve noe nytt spennende Slippe å kjenne fysisk smerte slippe å kjenne psykisk smerte Økt seksuell spenning klare å gjennomføre seksuelle handlinger? Dempe indre kaos, stemmer, synsopplevelser få rare sanse opplevelser, jakt etter den «perfekte psykose»? Bli i stand til å ta selvmord/selvskade gjøre at en ikke tar selvmord/selvskader 17

18 RUSKARTLEGGING -RUSENS FUNKSJON- DEL III Unngå abstinenser (avhengighetstilstand) Fylle tomhetsfølelsen Slippe å kjenne på ansvar, slippe å bli voksen Belønning etter å ha gjort noe Gi økt selvtillit Skape reaksjoner hos andre, få oppmerksomhet Hygge, kos, avslapping klare å gjennomføre vold Bli mer impulsiv bli mindre impulsiv Bli mer kreativ Slippe å huske vonde minner Etc. 18

19 RUSDIAGNOSER Mest brukte rusdiagnoser i ICD-10: F1x.1 - Skadelig bruk F1x.2 Avhengighetssyndrom F1x.5 Psykotisk tilstand X en byttes ut etter hvilket rusmiddel som er dominerende. Eks F14.1 Skadelig bruk av kokain F12.2 Cannabisavhengighet F15.5 Psykotisk lidelse som skyldes bruk av andre stimulanter Skadelig bruk er mildere diagnose en avhengighet Avhengighetsdiagnosen bør kun settes etter nøye diagnostiske vurderinger Rusutløst psykose tilsier at de psykotiske symptomene klart er utløst av rusbruken 19

20 HVORDAN SKILLE KONSEKVENSER AV RUSMISBRUK OG PSYKISK LIDELSE Anamneseopptak Debut av rusbruk debut av psykiske lidelser/vansker Observere pasienten over tid Komparentopplysninger Urinprøver(?) Jobbe mot å få til observasjoner/utredning i rusfri tilstand Avvente med utredning av kognitive ferdigheter (WISC, WAIS, o.l.) til etter minst 3 måneder rusfrihet Ha kjennskap til rusbruken, rusens funksjon, stoffenes virkninger og hvordan akkurat denne pasienten blir påvirket 20

21 RUSMISBRUK OG SELVMORDSRISIKO Risikofaktorer i forhold til selvmord: Impulsivitet Rusmisbruk Tilgang på våpen og potensielt dødelige medisiner/ rusmidler Tapsopplevelser, nederlag, håpløshet Psykisk lidelse affektive lidelser, psykoser Aggresjon Selvdestruktivitet Emosjonell ustabilitet Ustabil livssituasjon økonomi, bolig, relasjonelt Kartlegg intensjonen bak, tanker om og reaksjoner på tidligere intox/selvmordsforsøk 21

22 PSYKISKE KONSEKVENSER AV RUS -PSYKOSESYMPTOM Det kan være vanskelig å diagnostisere om det dreier seg om rusutløst psykose (F1x.5) eller grunnleggende psykoselidelse/schizofreni utløst av eller forverret av rusmiddelbruk. Dette gjelder spesielt blant personer med kronisk bruk av cannabis (Arendt et al., 2005b), sentralstimulerende midler eller hallusinogener og som samtidig har symptomer forenlig med schizofreni. Det er også mulig at tidlig bruk av cannabis hos enkelte disponerte personer kan føre til økt risiko for å utvikle schizofreni (Zammit et al., 2002) 22

23 RUSUTLØSTE PSYKOSER; F1X.5 Psykoser kan opptre når personen ruser seg eller under abstinens. I abstinensfasen er det i hovedsak alkohol som fører til psykoser, men det har også blitt rapportert en mulig assosiasjon mellom opioidabstinens og benzodiazepinabstinens og psykoser. En dansk undersøkelse konkluderte med at pasienter som i utgangspunktet var diagnostisert med cannabisutløst psykose, hadde stor risiko for senere å utvikle schizofreni (Arendt et al., 2005a). Det bør derfor utvises en spesiell årvåkenhet overfor pasienter med cannabisutløst psykose 23

24 RUSUTLØSTE PSYKOSE Alle personer med akutte psykoser har samme rett til behandling, uavhengig av om det er en rusutløst psykose eller ikke Pasienter med ulike psykoselidelser og samtidig ruslidelse representerer ofte en stor utfordring for det kommunale hjelpeapparatet. Det er derfor viktig at kommunene får god veiledning av spesialisthelsetjenesten 24

25 KARTLEGGE MOTIVASJONSNIVÅ - ENDRINGSHJULET -Før-overveielse -Overveielse -Forberedelse -Handling -Vedlikehold (Prochaska og DiClementes modell) -Utforske/kartlegge motivasjon -Utforske ambivalens 25

26 HVORDAN SER VI PÅ RUSMISBRUK? Sosialt problem Kriminalitet Fattigdom, arbeidsledighet, bosituasjon Familiebelastinger Biologisk/medisinsk problem Sykdom Avhengighet Psykologisk problem Selvmedisinering Selvskading Mestring Affektregulering Moralsk problem Dårlig moral Valgfritt Viljeløshet 26

27 KORT OM BEHANDLING Som behandlere må vi erkjenne at rusen har både en positiv og negativ funksjon i pasientenes liv Skal en hjelpe noen til å slutte å ruse seg, må en kartlegge Hvorfor de ruser seg Komorbide psykiske vansker Utforske ambivalensen (kjernen i MI teorien) Vil vil ikke Bygge tro på muligheten til å bli rusfri Vise aksept for at endring tar tid, og veien til å bli rusfri består for de fleste av mange små skritt, ikke ett stort. «En guide for DEG som vil slutte med hasj» God informasjon til både pasient og behandler 27

28 PÅRØRENDE OG SYSTEMARBEID Ha fokus på barn, partnere, foreldre og andre pårørende. Tilbud om pårørendesamtaler, flerfamiliegrupper eller familieterapi. Informasjon og trygging Lære å ta vare på seg selv, og å sette grenser som pårørende. Samarbeid med NAV, nettverk, skole, barnevern, PPT, arbeidsgiver, idrettslag, venner Må ofte tenke i store system når en skal jobbe med rusbehandling. 28

Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) Sandnes

Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) Sandnes Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) Sandnes Ruspoliklinikk ung, Sandnes (fra våren -17) Psykologspesialist Geir Fiskå Disposisjon TSB Ungdom og rusbruk sett fra PUT Sandnes Tidligintervensjon for ungdom med

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn I Høy samtidig forekomst av både rus- og psykiske lidelser i psykisk helsevern

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Litt historie St.meld nr. 25 (1996 97) : Økt oppmerksomhet på tjenestetilbudet

Detaljer

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP)

Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP) Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP) Oslo 26.oktober 2010 Lars Linderoth Vil nye retningslinjer for dobbeltdiagnoser

Detaljer

Kartlegging av rus og psykiske lidelser

Kartlegging av rus og psykiske lidelser Kartlegging av rus og psykiske lidelser LAR-nettverk november 2014 Eline Borger Rognli Psykolog og PhD-stipendiat Den mentale modellkroppen Det er blitt stadig vanskeligere å være normal etter hvert som

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Sammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene

Sammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene Sammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene 2016 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no 1 Disposisjon Hvor vanlig er det med samtidig rusmisbruk og psykiske

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Spiseforstyrrelse og rus

Spiseforstyrrelse og rus Spiseforstyrrelse og rus Nordisk miljøterapikonferanse om spiseforstyrrelser 27.04 2012 Psykolog Kjetil Auby, avd for spiseforstyrrelser Sosionom Frida Merete Kahlisto, avd for spiseforstyrrelse og Faggruppen

Detaljer

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

2 Alkoholens ulike ansikter

2 Alkoholens ulike ansikter DAG 2 Alkoholens ulike ansikter «Normalt» alkohol inntak til avhengighet Dag 2 side 1 Omfang Overkant av 200 000 personer i Norge som fyller diagnosekriteriene for alkoholavhengighet (alkoholmisbruk),

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

ROP-retningslinjen. Knut Boe Kielland. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. («Nasjonal kompetansetjeneste ROP»)

ROP-retningslinjen. Knut Boe Kielland. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. («Nasjonal kompetansetjeneste ROP») ROP-retningslinjen Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse («Nasjonal kompetansetjeneste ROP») http://rop.no/ Opplegg Bakgrunner for å lage retningslinjer

Detaljer

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser?

Detaljer

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015 Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse

Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse www.rus-ost.no www.dobbeltdiagnose.no anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Retningslinjen Utgår fra Helsedirektoratet, divisjon

Detaljer

Rus og psykose. Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d.

Rus og psykose. Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d. Rus og psykose Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d. Disposisjon 2 ROP-studier Blakstad Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders (PRISM) Diagnostikk rus/psykose Cannabis

Detaljer

KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL

KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL R O L F W. G R Å W E, F O U L E D E R S T O L A V, P R O F E S S O R N T N U TEMAER Ulike sammenhenger mellom rusmiddelbruk

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller

Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller 1 Konklusjon Langt flere likheter enn forskjeller Vil være en katastrofe for pasientene om vi ble for opptatt av skillene Sterk oppfordring til å

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Te ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no

Te ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Te ka slags nøtte 18.09 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Man skulle tro At et hjerteinfarkt vil være nok til å få en mann til å slutte å røyke, forandre dietten, trene mer og ta sine medisiner

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Kjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar

Kjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar Kjærlighetens små soldater Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av i alle aldre Bruker- og interesseorganisasjon BARnettverket BARsnakk.no Hva sier

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel. Tevje Revheim Sykehuset Telemark

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel. Tevje Revheim Sykehuset Telemark Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel Tevje Revheim Sykehuset Telemark SYSTEMATISK INTERVJU OBSERVASJONER KOGNITIVE TESTER SAMTALE- SJEKKLISTER TEKNIKK FYSISK

Detaljer

Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand

Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand Hasjavvenning Hvorfor og hvordan? 2014 Erfaringer fra Kristiansand HASJAVVENNING KRISTIANSAND Kommunalt tilbud som startet i 2005. Mange fra ulike enheter jobber sammen. Lavterskeltilbud. Lett å få kontakt.

Detaljer

Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller

Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller 1 Konklusjon Langt flere likheter enn forskjeller Vil være en katastrofe for pasientene om vi ble for opptatt av skillene Sterkt oppfordring til

Detaljer

Å Snakke om rus. Viktigheten av å snakke om rus Kunnskap om rus og psykisk helse. Barrierer. Møte med mennesker som bruker rus Den gode samtalen

Å Snakke om rus. Viktigheten av å snakke om rus Kunnskap om rus og psykisk helse. Barrierer. Møte med mennesker som bruker rus Den gode samtalen Å Snakke om rus Viktigheten av å snakke om rus Kunnskap om rus og psykisk helse. Barrierer. Møte med mennesker som bruker rus Den gode samtalen 10.06.13. Reidar P Vibeto Litt om meg Jobbet 10 år som behandler

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

ROP og bolig. Professor Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

ROP og bolig. Professor Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse ROP og bolig Professor Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Konklusjon Bolig er behandling, men må sees i den store sammenhengen og henge sammen med,

Detaljer

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Nordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning

Nordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning Nordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning Sammenhengen rus og psykiske lidelser. Hva sier nyere forsking? 19.11.07 Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 1 Foreleser Psykiater og overlege Arild

Detaljer

Psykisk utviklingshemming i TSB. Status og utfordringer. Kirsten Braatveit Psykologspesialist/Ph.D kandidat Helse Fonna HF

Psykisk utviklingshemming i TSB. Status og utfordringer. Kirsten Braatveit Psykologspesialist/Ph.D kandidat Helse Fonna HF Psykisk utviklingshemming i TSB Status og utfordringer Kirsten Braatveit Psykologspesialist/Ph.D kandidat Helse Fonna HF Økt fokus på komorbide lidelser 2004 Rusreformen Rusbehandling ble en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Bidra til økt kunnskap om og erfaringsutveksling i forhold til pasienter med et komplekst tilstandsbilde og med behov for omfattende tjenestetilbud

Bidra til økt kunnskap om og erfaringsutveksling i forhold til pasienter med et komplekst tilstandsbilde og med behov for omfattende tjenestetilbud Bidra til økt kunnskap om og erfaringsutveksling i forhold til pasienter med et komplekst tilstandsbilde og med behov for omfattende tjenestetilbud ROP-pasienter (rus og psykiske lidelser) ROP-lidelse:

Detaljer

RUS OG PSYKISKE LIDELSER

RUS OG PSYKISKE LIDELSER 1 RUS OG PSYKISKE LIDELSER Randi Engløkk Psykiater Haugaland A-senter / Helse Fonna Tysværtunet 24.03.2015 2 Agenda Forekomst av rus og psykiske lidelser Ulike komorbiditetsmodeller Rus og personlighetsforstyrrelser

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjekt Rus Somatikk Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjektet * Prosjektleder 80%, Diana Lauritzen * Prosjektmedarbeider 20%, Randi E. Ødegaard * Samarbeid med

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Cannabisavvenning. Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune Marianne Otterstad, Fredrikstad kommune

Cannabisavvenning. Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune Marianne Otterstad, Fredrikstad kommune Cannabisavvenning Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune Marianne Otterstad, Fredrikstad kommune Cannabisavvenningskurs Ungdommens stemme Anerkjennelse og ikke-dømmende holdning Viktigheten av gruppa Endring

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser! DE SYKESTE PASIENTENE Stort behov for samarbeid over alle grenser! Knut Michelsen 19. mars 2015 Hva har vi plikt til å tilby våre pasienter med alvorlig og langvarig psykisk sykdom Integrert behandling

Detaljer

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Knut Boe Kielland Dagens utfordringer Mye lidelse knyttet til dobbeltdiagnose Vidt spekter av psykiske lidelser Samtidig rusmisbruk innebærer

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med. Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med. Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser?

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 11/3141-1 Dato: *

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 11/3141-1 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3141-1 Dato: * HØRING - NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV PERSONER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer

Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus - og psykisk lidelse ROP- lidelser Sammensatte lidelser Samtidig behandling

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Pårørendeseminar. Stiftelsen Bergensklinikkene. November 2013

Pårørendeseminar. Stiftelsen Bergensklinikkene. November 2013 Pårørendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Den rusavhengige sitt perspektiv Gerd Helene Irgens Stiftelsen Bergensklinikkene gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Helse Bergen - Avdeling

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted» AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer