Generalisert angstlidelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Generalisert angstlidelse"

Transkript

1 Generalisert angstlidelse Vedvarende angst, bekymring og anspenthet som er plagsom og gir redusert fungering Informasjonshefte til pasient og pårørende

2 Innhold: Alv A. Dahl, professor dr. med., Oslo Ingrid Olssøn, spesialist i psykiatri, Hamar Angstplager s. 4 Pasienthistorie s. 4 Sykelig angst har flere former s. 6 Traumatisk angst s. 6 Tvangstanker s. 6 Fobier s. 6 Sosial angst s. 6 Panikkanfall s. 6 Forventningsangst s. 7 Unngåelsesatferd s. 7 Generalisert angstlidelse (GAD) s. 7 Mange har eller utvikler andre lidelser i tillegg s. 9 Behandling s. 10 Generelt s. 10 Samtalebehandling s. 10 Behandling med medikamenter s. 11 Myter og fordommer s. 12 Oppsummering s. 13 August

3 Angstplager Angst er et normalt faresignal. Angsten kan komme brått slik som i en faresituasjon eller sige på og vedvare som en knugende bekymring for fremtiden når en har problemer og belastninger. Angst har både en psykisk og fysisk del. Psykisk gir angsten seg til kjenne ved uro, redsel, bekymring og en følelse av hjelpeløshet. Fysisk merker vi hjertebank, rask puls, klem i brystet, svetting, pustevansker, skjelvinger, uro i magen eller tørr munn. Angsten er sykelig når faren overdrives, når varigheten er for lang eller intensiteten for stor i forhold til situasjonen det gjelder. Ofte skjønner pasienten selv at angsten er urimelig, men greier likevel ikke dempe den ved å berolige seg selv. Forslag om å ta seg sammen eller være fornuftig har sjelden effekt. Generalisert angstlidelse, ofte kalt GAD, er en form for sykelig angst som er svært plagsom og som må føre til redusert fungering i ulike sammenhenger hvis vi skal anse det som sykdom. Diagnostikk og behandling av GAD skjer i første omgang hos fastlegen. Mulighetene for god hjelp øker med din viten om GAD, og dette heftet skal bidra med slik viten. Ofte kan et eksempel ha stor gjenkjenningseffekt: bekymringen begrenset til de situasjonene hvor de var ute i sosiale sammenhenger. Det ble særlig vanskelig da Eli, den mellomste datteren var russ. Gry greidde ikke å styre bekymringene for hva som kunne skje med henne, enda Eli var både stø og fornuftig. Etter hvert utvidet bekymringene om barna seg til andre områder. De to eldste hadde flyttet hjemmefra for å studere. Grys bekymringer var imidlertid så store at hun ringte dem daglig for å høre om noe galt hadde skjedd. Hun bekymret seg for at de ikke klarte studiene, at de skulle komme i dårlig selskap, og for at de kunne bli utsatt for en eller annen ulykke. Barna syntes Gry var masete, og de ble irriterte over at hun ikke kunne stole på dem. I perioder lot de være å ta telefonen når de skjønte at Gry ringte, men det har bare forsterket Grys bekymring. Mannen Gunnar kom i en meklerrolle som var slitsom for ham. Han har ved mange anledninger bedt Gry slutte å bekymre seg og sagt at hun må ta seg sammen. Den yngste datteren, som bor hjemme, synes mor er irritabel og urimelig, og det er blitt nokså sterke konflikter mellom dem. Gry arbeider på skolefritidsordningen. Kollegene har merket at Gry har mindre tålmodighet med barna enn før, og at hun er urimelig redd for at noe skal skje dem under lek. Hun begrenser barna på en slik måte at flere foreldre nå har bedt om et møte med de ansatte om Grys håndheving av regler. Da Gunnar fikk rede på at Gry også hadde vansker på jobben, sa han at hun måtte gå til legen for å få hjelp. Til sist hadde Gry også innsett at angsten og bekymringene skapte store problemer, og hun bestilte time hos fastlegen. Gry er stadig bekymret Gry er 51 år og førskolelærer. Hun er gift med Gunnar, og sammen har de tre barn fra 16 til 22 år. Siden Gry var eldst, delte moren i Grys oppvekst sine bekymringer over ektefellens smugdrikking med datteren. Som storesøster var Gry vant med å ta mye ansvar samtidig som hun var sårbar for kritiske bemerkninger, særlig fra far. For tre år siden begynte angsten for alvor å skape problemer i Grys liv. Den eldste sønnen var russ, og på en fest havnet han i slagsmål. Det var litt uklart hva som hadde skjedd, men siden han kastet opp, hadde fått et kutt i pannen og blødde fra nesen syntes kameratene det var best å kjøre ham hjem. Etter denne episoden ble Gry mer engstelig for barna sine når de var ute om kvelden. Til å begynne med var 4 5

4 Sykelig angst har flere former Vi skal her kort beskrive ulike typer angst, men husk at angsten bare er sykelig dersom den leder til følelsen av sterk plage eller redusert fungering i arbeid/utdanning, familie eller sosialt. Til sist i dette avsnittet beskriver vi aksepterte kjennetegn for GAD. Traumatisk angst Denne angsten er knyttet til veldefinerte og ofte livstruende påkjenning som pasienten har vært utsatt for eller vitne til. Det kan dreie seg om voldtekt og ran, krigshandlinger eller naturkatastrofer. Slik angst er preget av gjenopplevelse. Det kan være bilder som trenger seg på utløst av noe som minner om påkjenningen, eller mareritt om natten. Ved GAD har det vanligvis ikke vært noen slik påkjenning. Tvangstanker Dette er gjentatte tanker som individet kjenner en sterk indre tvang til å gjenta selv om han vet at de er unødvendige eller meningsløse. Det kan være vanskelig å skille bekymringene ved GAD fra tvangstanker. De som har GAD føler ikke sine gjentatte bekymringer som en indre tvang, og de har ingen handlinger de kan gjøre for å ta bort bekymringen. Fobier Dette er angst for bestemte situasjoner eller ting slik som fulle butikker eller reise med T-banen, det å se blod, gå til tannlegen, reise med fly, eller for dyr som mus eller slanger, eller kryp som edderkopper. En kan grue seg til å møte det en er redd for, men det gir ikke vedvarende overdreven bekymring som ved GAD. Sosial angst Ved sosial angst er en overbevist om at andre vil granske en kritisk eller gjøre narr av en hvis de skjønner at en er nervøs. Sosial angst knytter seg typisk til bestemte situasjoner slik som å ta ordet i grupper, be ut noen på en date, spise i kantina eller gå på kafé med andre. I tillegg til generelle angstsymptomer kjennetegnes sosial angst ved rødming, stotring eller ved å få jernteppe. Panikkanfall Dette er plutselig innsettende anfall med sterk angstfølelse og kraftige kroppslige reaksjoner. En skremmende følelse av å dø, bli gal eller miste kontroll overvelder vedkommende. Samtidig merkes svette, skjelving, urolig mage, hjertebank, hurtig puls, pustevansker og klem i brystet. Panikkanfall kan komme uventet, eller de kan opptre situasjonsbetinget når pasienten utsetter seg for noe han gruer seg eller er urolig for. Forventningsangst Dette er gruing for angstfylte situasjoner som i lengden ikke kan unngås. Tannverken gjør at en må gå til tannlegen, eller formannen krever at en presenterer fremdriftrapport i prosjektgruppa. Det er ofte slik at angsten for angsten blir verre enn det en gruer for. Unngåelsesatferd Unngåelsesadferd er ikke en angst, men en fast ledsager til sykelig angst. Den letteste måten å unngå angsten på er unngå de farlige situasjonene. På kort sikt kan det hjelpe, men på lengre sikt fører unngåelsesatferden til større og større innskrenkninger i livsutfoldelsen. Generalisert angstlidelse (GAD) Generalisert angstlidelse består av tre deler: angstfylt bekymring, symptomer som følge av vedvarende angst og anspenthet, og tegn på overaktivitet i nervesystemet. For at vi skal snakke om sykdom må dette enten lede til at vedkommende føler seg sterkt plaget, eller har redusert fungering i jobb/utdanning, familiært eller sosialt. Angstfylt bekymring, som er hovedsymptomet, er bekymring for dagligdagse forhold som økonomi, barnas helse, avtaler, ansvar eller oppgaver som vi alle har til vanlig. Det sykelige går på at disse bekymringene stjeler stadig mer av pasientens tid og oppmerksomhet slik at de kommer ut av kontroll. Vedkommende prøver å overbevise seg selv om at det ikke er grunn til bekymring, men det hjelper ikke. Selvberoligelse og fornuftig tenkning bringer ikke bekymringene under kontroll. Irritabilitet er ofte en følge av manglende kontroll over bekymringene, og en avvisende holdning fra omgivelsene. Vedkommende oppleves av andre som oppfarende og irritabel. Konsentrasjonsvansker er en følge av at mye energi og oppmerksomhet går med til bekymringer og vaktsomhet for om det en frykter vil inntre. Søvnvansker ledsager gjerne overaktivitet i nervesystemet. Vedkommende finner ikke den ro og avslapning som skal til for å falle i søvn eller sove 6 7

5 sammenhengende gjennom natten. Den angstfylte bekymringen har også tendens til å komme sterkere når pasienten har lagt seg, og ikke har noe annet å drive med eller tenke på. Uro, rastløshet eller følelse av å være på tuppa betyr at angstfølelsen også slår ut i en økt trang til å bevege seg. Veien til panikkanfall eller sammenbrudd kan kjennes kort. Muskelspenninger er typisk når mobiliseringen av muskulaturen som angsten påkaller ikke får utløp. Spente muskler blir ømme, og smerteopplevelsene kan bli kraftige og langvarige. Økt trettbarhet er en følge av spente muskler, økt vaktsomhet og høyt angstnivå. En orker mindre og blir fortere sliten. Plagene ved generalisert angstlidelse kan høres ganske vanlige ut - bare litt alvorligere enn bekymringer og anspenthet som de fleste kjenner i blant. Undersøkelser har imidlertid vist at generalisert angstlidelse påvirker livskvalitet, sykdomsfølelse og sykmelding i samme markerte grad som alvorlig depresjon. Forløpet av generalisert angstlidelse kan være langvarig, og mange med slik angstfylt bekymring går altfor lenge før de søker hjelp. Det kan skyldes flere forhold: de tror at de ikke kan få hjelp, de er overbevist om at bekymringene er noe de må leve med, eller de er flaue for å fortelle legen om at de bekymrer seg så mye. For at legen skal stille diagnosen generalisert angstlidelse kreves det at pasienten har angstfylt bekymring omkring minst to dagligdagse forhold, og at symptomene har vært til stede i minst seks måneder sammenhengende. Til hjelp for identifiseringen av generalisert angstlidelse er det utviklet et eget spørreskjema (GAS-QR) som du finner bak i dette heftet. Mange har eller utvikler andre lidelser i tillegg Har en generalisert angstlidelse, har en også ofte tegn på andre angstlidelser eller depresjon. Hva som kom først av disse, er ofte vanskelig å vite. Blandingen av angst og depresjon kan gjerne veksle over tid. Andre angstlidelser preget av gruing, unngåelsesatferd eller panikkanfall kan opptre samtidig med de angstfylte bekymringene ved generalisert angstlidelse. Mange som har generalisert angstlidelse lider av depresjon. Flere av symptomene ved generalisert angstlidelse overlapper med symptomer på depresjon. Hos en som plages av angstfylt bekymring, er det viktig å undersøke om det også foreligger tegn på nedstemthet, initiativløshet og mangel på glede. Omvendt bør en med depresjon spørres om pasienten også har angstfylt bekymring. Når pasienten presenterer søvnproblemer for legen, bør legen undersøke om generalisert angstlidelse kan ligge til grunn. Mange tyr til alkohol for å slippe unna bekymringene for en stund. Alkohol demper angsten, men å bruke alkohol til å dempe stadig angst er svært farlig fordi sjansen for å utvikle avhengighet er betydelig. Om lag hver femte person som utvikler alkoholavhengighet hadde en angstlidelse til å begynne med. Vi kan ikke sterkt nok advare mot selvbehandling av angst med alkohol. Vedvarende anspenthet ved generalisert angst gir muskelsmerter. Vi vet at smerter i muskler og skjelett, belastningslidelser og økt trettbarhet er svært vanlige grunner til at folk søker lege. Angstfylt aktivering gir en lang rekke kroppslige symptom, og det er derfor viktig å be legen om å gjøre en grundig undersøkelse. Omvendt kan selvfølgelig også kroppslig sykdom lede til bekymringer og anspenthet. 8 9

6 Behandling Generelt Angst som ikke er altfor sterk kan kontrolleres ved psykologisk mestring. Både puste- og avslapningsøvelser er effektive. Under instruksjon fra lege eller fysioterapeut trenes de inn over en to-tre ukers periode. Da sitter øvelsene så godt at vedkommende tar dem raskt i bruk når angsten kommer. Om en da puster dypt og rolig, er det mulig å bremse den raske og overfladiske pustingen som følger angsten. Alle med sykelig angst har spent muskulatur, som ofte gir smerter og trettbarhet. Avspenningsøvelser læres best ved hjelp av kvalifisert instruktør (ofte fysioterapeut). Det er vist at puste- og avspenningsøvelser KATASTROFETANKER KROPPSLIGE REAKSJONER BEKYMRING kan ha god effekt på generalisert angstlidelse både på kort og lang sikt. Det finnes mye informasjon om generalisert angstlidelse og andre angstlidelser på internet, men kvaliteten på innholdet er varierende. Samtalebehandling Ved generalisert angstlidelse har bekymringene blitt så sterke at vedkommende foretar seg noe for å dempe angsten. Gry for eksempel ringte daglig til barna sine for å forsikre seg om at alt var i orden. Å be om stadig forsikringer om at alt er i orden er en trygghetssøkende handling. ANGST TRYGGHETS- SØKENDE HANDLINGER Kognitiv terapi har til hensikt å bryte katastrofetankene som gir økt bekymring. Behandlingen gjør vedkommende kjent med sammenhengen mellom bekymring, følelse av angst, kroppslige reaksjoner, katastrofetenkning og trygghetssøkende handlinger. Legen hjelper pasienten til å mestre den angstfulle bekymringen. En del av kognitiv terapi er praktisk trening. Dette handler om å la være å søke forsikringer fra andre. Det betyr at legen kan be Gry om å holde ut uroen litt lenger før hun ringer til barna. Slik nedbygges gradvis den trygghetssøkende atferden. Kognitiv terapi omfatter gjerne en samtalebehandling pr. uke, ganger. I tillegg får vedkommende treningsoppgaver som skal gjøres mellom hver avtale. Sjansen for tilbakefall er moderat etter vellykket samtalebehandling. For å ha nytte av slik behandling må pasienten være motivert og villig til å utfordre angsten aktivt. Behandling med medikamenter Nyere antidepressiver er legemidler som brukes mot depresjon, men som også er effektive mot angstlidelser som generalisert angstlidelse. De virksomme medisinene påvirker signaloverføringen mellom nervecellene i hjernen. De demper gradvis bekymringene. Siden slike medisiner kan fjerne både angst og depresjon, har de vært kalt lykkepiller. Benevnelsen er misvisende fordi slike medisiner ikke gir noen kunstig lykke, men kan gi en glede og tilfredshet ved at langvarige, vonde plager dempes eller forsvinner. Slike medisiner prøves etter legens anvisning i minimum fire uker. Ved manglende effekt kan startdosen vanligvis økes. Dersom bekymringene reduseres, tas medisinen som en kur i minst seks til åtte måneder. Deretter trappes medisinen langsomt ned i samråd med legen. Vedkommende må altså ikke slutte eller trappe ned så fort plagene har bedret seg. Både oppstart og avslutning krever regelmessig kontakt med legen, mens en i midtfasen kan ha sjeldnere kontakt. En må aldri slutte brått med slike medisiner, siden det kan gi sterke bivirkninger. Det er ganske vanlig å oppleve ubehag (bivirkninger) som kvalme og hodepine de første dagene etter at behandlingen starter. Risikoen for slike bivirkninger kan unngås eller reduseres ved å starte med lav dose og deretter øke dosen svært forsiktig. Mer langvarige bivirkninger som kan opptre er søvnforstyrrelser, svetting, endret appetitt, nedsatt seksualdrift gjerne med svekket eller forsinket utløsning. Andre bivirkninger forekommer også, men er sjeldnere. De antidepressive medisinene som brukes mot generalisert angstlidelse er ikke vanedannende og har liten giftighet i overdose. Etter at medikamentell behandling er avsluttet, vil risikoen for tilbakefall øke

7 Buspiron er en annen type medisin som har langsomt innsettende effekt mot nervøs anspenthet. Det tar cirka to til fire uker før virkningen på bekymringer og anspenthet kommer, og medisinen gis vanligvis i et begrenset tidsrom ved sterkere plager. Buspiron har lite bivirkninger og er ikke vanedannende. De som har epilepsi, bør ikke bruke disse legemidlene. Hydroxizin har i noen studier vist effekt mot generalisert angstlidelse. Det er en annen type medisin som har langsomt innsettende effekt mot nervøs anspenthet. Det tar ofte flere uker før virkningen på bekymringer og anspenthet kommer. Hydroxizin gir ofte tretthet, men den er ikke vanedannende. Ved bruk av medikamenter i behandlingen av generalisert angstlidelse kan endret reaksjonsevne ikke utelukkes, og en anbefaler derfor spesiell forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner inntil den individuelle reaksjonen er kjent. Enkelte medisiner, samt mye kaffe, te og cola kan gi angstsymptomer. En reduksjon av inntaket kan raskt redusere plagene. Oppsummering Generalisert angstlidelse er klart mer alvorlig enn vanlig bekymring og anspenthet. Plagen er mye større og medfører markert funksjonssvikt. Det må sterkt frarådes å dempe bekymringer og anspenthet med alkohol. Symptomer på generalisert angstlidelse er en god grunn for å søke lege. Det finnes god behandling for generalisert angstlidelse, både med og uten medikamenter. Ubehandlet kan generalisert angstlidelse ha et langvarig forløp med betydelig redusert livskvalitet. Myter og fordommer Livet byr på mange utfordringer og usikre situasjoner. Bekymringer er derfor et helt vanlig fenomen, der trøst, forståelse eller oppmerksomhet kan hjelpe. Angstfylt bekymring er først og fremst preget av manglende kontroll over bekymringene. Den som plages greier ikke å roe ned seg selv, og saklige og fornuftige argumenter fra familie og venner har liten effekt. Siden den angstfylte bekymringen virker så urimelig, er det lett å si til den som plages: Ta deg sammen! - Det er bare nervene! - Det er ikke noe å bekymre seg for!, eller Det går over av seg selv!. Dette gir ingen hjelp, men øker bare pasientens følelse av utilstrekkelighet og mindreverd

8 GAS-QR Screening på generalisert angstlidelse Notater Navn: Født: Dato for utfylling: Har du i løpet av de siste 4 uker vært plaget av angstfornemmelser, bekymringer, ja nei og følelse av anspenthet? (Svar = ja, fortsett) Hva dreier din angst og dine bekymringer seg om? arbeid/stilling barn/familie venner sykdom dagligdagse hendelser (Angir minst 2 områder = fortsett) annet, hva: I hvor mange måneder har du vært Plaget av angst og bekymring? (Tidskriterium for GAD 6 mndr. Vurdér om du vil gå videre) antall måneder I løpet av de siste fire uker de fleste av og til sjelden/ dager aldri A) Når du hadde angst og var bekymret, hvor ofte var det da vanskelig for deg å bli kvitt de følelsene; ved å trenge dem vekk eller ved å tenke på noe annet? B) Hvor ofte har din angst og dine bekymringer belastet eller plaget deg eller hatt innvirkning på ditt dagligliv? 1) Hvor ofte har du følt deg rastløs, engstelig, anspent? 2) Hvor ofte har du følt deg raskt trett og utmattet? 3) Hvor ofte har du følt deg nervøs og irritabel? 4) Hvor ofte har du hatt konsentrasjonsvansker? 5) Hvor ofte har du hatt muskelspenninger eller muskelsmerter? 6) Hvor ofte har du hatt vansker med å sovne inn eller å sove gjennom hele natten? (Dersom du har satt kryss i kolonnen de fleste dager eller av og til for både spørsmål A og B og for minst tre av spørsmålene 1-6, er screening på generalisert angstlidelse positiv) 14 15

9 H. Lundbeck AS, Postboks 361, 1326 Lysaker. Telefon: Telefax: E-post:

Sosial angstlidelse. (Sosial fobi) Informasjon om sosial angstlidelse for pasienter og pårørende

Sosial angstlidelse. (Sosial fobi) Informasjon om sosial angstlidelse for pasienter og pårørende Sosial angstlidelse (Sosial fobi) Informasjon om sosial angstlidelse for pasienter og pårørende Innhold Forord 3 Forskjellige former for angst 4 Sykelig angst 4 Sosial angst 4 Forventningsangst 8 Panikkanfall

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Depresjon = Affektiv lidelse. (stemningslidelse) Depresjon er å føle seg konstant nedtrykt. Ubearbeidd sorg kan føre til depresjon.

Depresjon = Affektiv lidelse. (stemningslidelse) Depresjon er å føle seg konstant nedtrykt. Ubearbeidd sorg kan føre til depresjon. DEPRESJON I 2020 vil depresjon være et av de største helseproblem i verden. I dag : Fjerde størst. I aldersgruppa 15 44 år var depresjon den sykdom som førte til mest opplevelse av tapt livskvalitet i

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Kontroll over grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge

Kontroll over grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Kontroll over grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som trekker deg

Detaljer

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne. Eksponeringsterapi for agorafobi Tidsbruk Del 1 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 2 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen

Detaljer

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo HODEPINE HOS BARN HODEPINE HOS BARN Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo Utgitt av GlaxoSmithKline AS januar 2003 3 HODEPINE Hodepine er et vanlig symptom i barnealderen.

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner

Vanlige krisereaksjoner Vanlige krisereaksjoner Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig sykdom eller skade, kan for noen gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan slike naturlige

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

depresjon A-senteret

depresjon A-senteret Kurs i mestring og forebygging av depresjon Andreas Rutlin, psykolog A-senteret Bakgrunn for kurset Kurspresentasjon Nettsidene Bakgrunn Utviklet av psykologene Cecilie Skule og Martin Ekelund i samarbeid

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse. Egil W. Martinsen Forskningsleder Modum Bad

Fysisk aktivitet og psykisk helse. Egil W. Martinsen Forskningsleder Modum Bad Fysisk aktivitet og psykisk helse Egil W. Martinsen Forskningsleder Modum Bad Kvernsagn Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre når det gies noen leilighet til det, har jeg stedse

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) (Cummings JL et al, Neurology 1994; 44: 2308-14) (Norsk versjon ved Dag Årsland og Elisabeth Dramsdahl, RPS) The NPI is copyrighted by J

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer