E"ske betraktninger kny/et "l IKT som redskap for medvirkning

Transkript

1 E"ske betraktninger kny/et "l IKT som redskap for medvirkning ehelsekonferansen 2011 Medical Informa"cs Europe Bjørn Hofmann Universitetet i Oslo Høgskolen i Gjøvik

2 Tittel: Etiske utfordringer med velferdsteknologi English title: Ethical challenges with welfare technology Institusjon: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig: John-Arne Røttingen, direktør Forfatter: Bjørn Hofmann, forsker Kunnskapssenteret ISBN

3 Journalist: Mr Gandhi, what do you think of Western civiliza"on? Gandhi: I think it would be an excellent idea! What do I think about welfare technology? I think it is an excellent idea!

4 Agenda NSF: «Implementering og bruk av velferdsteknologi innebærer at noen e?ske spørsmål må s?lles i forkant. Sam?dig kan det være e?ske betenkeligheter med ikke å ta eksisterende teknologi i bruk. Sam?dig er det en rekke andre argumenter, både for og imot, velferdsteknologiske hjelpemidler og?ltak. Hvilke generelle perspek?ver har du på relasjonen mellom e?ske beskrankninger i bruk av velferdsteknologi, og i de e?ske perspek?vene som ligger i selvstendighet, kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten? Hva mener du er de vesentligste e?ske forutsetningene man må s?lle før man introduserer nye typer teknologi? Hvordan skal man konkret vurdere hvorvidt en teknologi er e?sk forsvarlig å bruke i en gif sammenheng? Hva er de minst, og mest, e?sk forsvarbare typene velferdsteknologi?»

5 Etiske betraktninger knyttet til IKT som redskap for medvirkning

6 Moralsk uqordring

7

8 Reality is Virtual

9 Hva er det tale om?

10

11

12 Hvilket samfunn får vi?

13 Teknologien som kriseløser ressurskrise, bemanningskrise, ledelseskrise, organisasjonskrise, utstyrskrise, kostnadskrise, styringskrise, byråkra"seringskrise, spesialiseringskrise, "llitskrise og forventningskrise samarbeidskrise, Løsningen: Teknologi

14 Universalløsnigen: IKT

15 Mye informasjon, lite kontroll? Desentraliserte tjenester: Hvem eier informasjonen? Hvem har "lgang "l den? Auten"sitet?

16 Overbehandling ut i hjemmene?

17 Arbeidsmiljø

18 Pasientrollen i endring 18

19 Målgruppe teknologikompetanse?

20 Sårbarhet og selvbestemmelse

21 Digital re[erdighet?

22 Medbestemmelse Økt "lgjengelighet kan gi økt medbestemmelse, men: IKT: Legger føringer for kommunikasjon Rammene for medbestemmelse Tradisjonelt: manglende brukermedvirkning (teknosentrisme).

23 NY Times: Bina48 "Do you have other human friends? "Well, let me say, friendship is when we team together to accomplish something important, like building a better future, or conspiring to take over the planet."

24 Bina Rothblatt Bina48

25 Samhandling Autonome systemer Reduksjonis"ske Ingen tradisjon for samhandling Ulik målse`ng Teknologi øker kompleksitet

26 Hovedmål for velferdsteknologi Bedre og mer målre/et omsorg Økt trygghet Mestring, medvirkning Mulighet "l å bo lenger i hjemmet Unngå skade: Fall, brann, innbrudd, overfall Økt livskvalitet Effek"v ressursutny/else i omsorgstjenesten Teknologiutvikling, kommersialisering

27 Det kan da umulig være noe galt i det?

28 Typer at omsorgsteknologi (Tek.rådet) Smarthus Robo/eknologi Kroppssensorer Sporingsteknologi Interne/ Administra"v teknologi Teknologi spesielt utviklet for eldre mennesker (forbrukerteknologi)

29 Teknologi gruppert ut fra målgruppe (hvem de hjelper): Som hjelpemiddel for hjelpetrengende personer (direkte) Som hjelpemiddel for dem som skal sørge for velferd "l (grupper av) befolkningen (indirekte) Som hjelpemiddel for dem som skal finansiere velferden Som hjelpemiddel for industrien

30 Teknologi ut fra hensikt Kommunikasjonsstø/e Kompensasjonsteknologi (kompenserer for manglende funksjon) Hjelp "l prak"ske gjøremål Sykdomsovervåking (monitorering) Underholdningsteknologi Emosjonell og sosial stø/e/s"mulering

31 Kommunikasjonsstø/e - Trygghetsalarm, direktekontakt, - Overvåking: Physical Ac"vity Monitoring for Aging People (PAMP) - Innbruddssikring: Adgangskort for de som skal ha "lgang - Overse/else/tolkefunksjoner. - Sosiale grupper (bildetelefon, telepresence).

32 Trygghetsalarm Avhengighet? Falsk trygghet? Med GPS?

33 Kompensasjonsteknologi Sikkerhetssystemer: (alarmer for varme, lys, stenging av dører) Varslingssystemer (lyd ved synssvekkelse, lys ved hørselssvekking) Ergonomiske "ltak, for å le/e blant annet for å unngå: Kno/er, brytere, plassering Hjelp "l å spise Intelligente proteser Hjelp "l å orientere seg Sporingssystem

34 Sporing Til beste for hvem? Overvåking?

35 Varslingssytemer Trygghet eller invasjon? Overvåking?

36 Sikring av informasjon Re/ "l privatliv: Besky/e informasjon om deg selv Auten"sitet Kontroll over informasjon om deg selv Frihet Frihet "l å bruke informasjon om deg selv Autonomi - selvbestemmelse Bestemmer selv over egen informasjon OBS: Kan ha frihet uten selvbestemmelse

37 Re/en "l privatliv

38 Hjelp "l prak"ske gjøremål Husholdningsoppgaver matlaging, vasking, støvsuging, rydding Medisinering Personlig hygiene Ernæring Opptrening

39 Kjønnsnøytral teknologi?

40 Pet Care Robot: Fjernstyrte øyne Kan åpenbart øke deltagelse og medvirkning, men

41 Den ser meg og snakker "l meg Men ser den meg? Den hører, men kan den ly/e? Kan den forstå meg?

42 Helsevesenet på veg inn i hjemmet? Ukjente apparater Fremmede mennesker Profesjonalisering av hjemmet Fremmedgjøring av hjemmet? Unheimlichkeit, Freud, Heidegger

43 Hjemmebehandling Ombygging av bolig (dialyse) Teknifisering av hjemmet Li/ mer av det samme? TV, PC, DVD, ipad, Andre krav "l helseteknologi enn "l forbrukertek Andre mennesker i hjemmet Andres hjem min arbeidsplass. Enda flere Strangers at the bedside Fra strangers at the bedside Til stangers at the sofa in the bedroom in the bathroom

44 Sykdomsovervåking (monitorering) - Teknologisk overvåking av sykdomsutviklingen. - Sparer sykehusbesøk; - Gir "lre/elagt behandling og - Gir omsorg i kjente og trygge omgivelser hjemme. - UQordringer - Ansvarsforhold: Hvem har ansvaret? - Sykehuset, som har den medisinskfaglige kompetansen? - Fastlegen, som har oversikten? - Hjemmetjenesten, som har den daglige oppfølgingen? - Familien? - Teknologene, teknokratene, som bes"ller og forvalter tek?

45 Administra"ve hjelpemidler i omsorgstjenesten PDA Kommunikasjon Minimere transport / kontakt Hva med menneskelig kontakt? Teknologi = 15% apparat og 85% organisasjon

46 Teknologispråkets verdier Pasientsentrerte integrerte informasjonssystemer (for hjemmesykepleie og eldreomsorg) smarte sensorer, intelligente sensorer smart dust (mikrosensorer som lagrer og kommuniserer informasjon om den enkeltes aqerd) smarte teks"ler

47 Endring av pasientrolle Kompensatorisk velferdsteknologi: Allerede pasienter Forebyggende velferdsteknologi: Nye personer blir pasienter Bidrar "l medikalisering? Kommunikasjonsstø/e: Bekrepe pasientrolle: Som "dligere Redusere pasientrolle: Større autonomi Utvide pasientrolle: For sikkerhets skyld

48 Utvidende teknologi (human enhancement) Skille mellom kompensasjon og utvidelse er ikke all"d klart! Eks: CI IVF

49 Hjemmeteknologi: HealthBuddy Formål: Monitorering og utdanning for personer med kroniske sykdommer

50 Hvordan oppleves teknologien? Kny/er pasienter "l teknologi, eksper"se (posi"vt) Gir dem trygghet Blir kny/et "l teknologien blir avhengige Suksess: Ut fra et rent medisinsk blikk

51 Hva gjør teknologien også? Reduserer relasjoner: Reduserer sosiale og emosjonelle relasjoner? Endrer roller: Hva det vil si å være et gammelt menneske Nye bindinger

52 Teknologi og omsorg Kan teknologien bidra med nærhet og empa"? Kan teknologien bidra?l nærhet og empa"? Kan den styrke "llit og fortrolighet?

53 Underholdningsteknologi Sysselse`ng Sirkus istedenfor brød?

54 Emosjonell og sosial stø/e/s"mulering S"mulering (kogni"vt og emosjonelt) Selskap (kjæledyr, samtalepartner) Allergifri Underholdning Sosial og mental stø/e Empa"?

55

56

57 msnbcmedia1.msn.com/j/msnbc/components/photos...

58 UQordringene avhenger av bruk Subs=tu>? Erstatning for? Kompensasjon? Erstatning fordi man ikke kan ha? Komplement? I "llegg "l?

59 Relasjoner "l teknologi

60 Relasjoner "l teknologi

61 Teknologi versus menneske

62 Poeng Teknologi mer enn funksjon Teknologi kan endre bruk Uintenderte konsekvenser Teknologi kan styre mål (og preferanser) og bli mål i seg selv

63 Preferanse"lpasning Preferanser og valg "lpasses mulighetsrommet. Sour grapes Studies in the Subversion of Ra?onality (Elster 1983)

64 Definisjon av teknologi Teknologi er apparater metode organisering som inngår i formålsre/et produk"v menneskelig ak"vitet. (Hofmann 2001)

65 Teknologi er mer enn teknologi technologies don t work unless they are entangled in rela"ons that are necessarily both material, social and emo"onal so the cri"cal ques"on is what rela"ons, posi"ons, interac"ons and values they afford (Pols and Moser: h/p://go2.wordpress.com/?id=725x1342&site=safeliving.wordpress.com&url=h/p%3a%2f %2Fsafeliving.files.wordpress.com%2F2007%2F11%2Fjpim_telecare.ppt)

66 Teknologi = organisering Nye strukturer Av apparater For at apparater skal kunne brukes Nye ansvarsforhold Nye yrkesgrupper Nye faglige iden"teter skal bygges opp Profesjonsstrid Nye former for samhandling Poeng: Å bruke teknologi for å få "l organisasjonsendringer er aldri enkelt og sjelden vellykket Ref IKT som løsning på det krisebefengte helsevesenet.

67 Teknologi brukes annerledes enn tenkt

68

69 Teknologi fly/er fokus

70 Teknologien bringer oss opp i nye situasjoner

71 Den gjør oss avhengige

72 Teknologien endrer oss

73 Teknologien styrer oss

74 Er det teknologien som "lpasser seg "l oss eller er det vi som "lpasser oss teknologien?

75 Teknologi- "lpasning

76 Konklusjon Velferdsteknologi har et ubestridt godt formål: velferd. Teknologi kan ikke forstås ut fra sin funksjon (eller hensikt) alene. Teknologi og mennesket formes gjensidig. Vi er den teknologi vi har.

77

78 Konklusjon Hvilke generelle perspek?ver har du på relasjonen mellom e?ske beskrankninger i bruk av velferdsteknologi, og i de e?ske perspek?vene som ligger i selvstendighet, kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten? Verdighet, solidaritet, renerdighet, velgjørenhet, ikke- skade, Hva mener du er de vesentligste e?ske forutsetningene man må s?lle før man introduserer nye typer teknologi? At man vet hva som er målseqngen (eks. ut over å spare penger). Hvordan skal man konkret vurdere hvorvidt en teknologi er e?sk forsvarlig å bruke i en gif sammenheng? Om bruken er i tråd med virksomhetens målseqng og i henhold?l de e?ske prinisppene. Hva er de minst, og mest, e?sk forsvarbare typene velferdsteknologi?» Mer enn bare «våpen dreper ikke mennesker, mennesker dreper mennesker».

79 Vik"gste e"ske uqordringer: Autonomi, integritet, verdighet Konfidensialitet, re/ "l privatliv Tid "l menneskelig kontakt og relasjoner Nye involverte grupper: Pårørende, teknologileverandører, personell for vedlikehold av teknologi Nye ansvarsområder for helsepersonell og pårørende (nye roller) Interessekonflikter: Tjener velferdsteknologi paienter/brukere, helse- og omsorgspersonell, helsetjenesteytere eller industrien? Fremme av instrumentell rasjonalitet på bekostning av omsorgsrasjonalitet (med fokus på lidelse, fortvilelse, plage, håp, og mestring,) Re[erdighet (digital divide) Kilde: Hofmann 2010: E"ske uqordringer med velferdsteknologi