Innovasjon Norge. Underrapport Drømmeløftet. Bioøkonomien et viktig bidrag til fremtidens vekst og verdiskaping

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innovasjon Norge. Underrapport Drømmeløftet. Bioøkonomien et viktig bidrag til fremtidens vekst og verdiskaping"

Transkript

1 Innovasjon Norge Underrapport Drømmeløftet Bioøkonomien et viktig bidrag til fremtidens vekst og verdiskaping

2 Innovasjon Norge: Aase-Merete Remøy Andreas Sundby Benjamin A Øveraas Kjell Bruvoll Lieneke Fjørtoft Marit Valseth Ole Jørgen Marvik Sigridur Thormodsdottir Øyvind Halvorsen

3 Et drømmeløft for bioøkonomien Denne rapporten er laget som en del av drømmeløftprosessen i Innovasjon Norge. Prosessen startet i januar og det har fram til nå vært avholdt mer enn 80 drømmeløftsmøter med rundt deltakere. Representerer fra mange bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og andre næringsaktører i Norge og internasjonalt har gitt sine innspill om videreutvikling og omstilling av norsk næringsliv. Bærekraft, inkludert bioøkonomien, har vært et viktig tema for flere av disse møtene og innspillene. Denne rapporten om bioøkonomi er ikke en vitenskapelig rapport, men en sammenstilling av eksterne og interne innspill vi har mottatt. Samtidig bygger den på tidligere strategiprosesser og det arbeidet som Innovasjon Norge har gjort på dette området de siste årene. Vi har prøvd å peke på de viktigste temaene som bør adresseres for å få til en helhetlig og kraftfull utvikling av norsk bioøkonomi. Rapporten vekker kanskje flere spørsmål enn den gir svar. Den er ment som et utgangspunkt for diskusjon og videre arbeid, inkludert analyser som trengs for å bygge konkurransedyktige næringer i Norge innenfor bioøkonomien. Side 1 av 25

4 Contents 1 Bioøkonomien er nødvendig for en bærekraftig fremtid Et mer robust næringsliv Økt klimatisk og samfunnsmessig bærekraft Begrenset tilgang på fornybare bioråvarer Totalutnyttelse gjennom integrerte verdikjeder Bioøkonomien internasjonalt Bioøkonomien i Norge Bioøkonomien i tall Status for norsk bioøkonomi Norsk jordbruk en betydelig industri Norsk sjømat en viktig eksportnæring Skog en tradisjonsrik sektor i endring Biobaserte ingredienser, kjemikalier og energi en industriell revolusjon Muligheter og utfordringer Produksjon av bioråvarer Teknologi og kompetanse Foredlingsindustri og markedsorientering Regional utvikling Stimulering av private investeringer Metoder for bærekraftsanalyse Markedet er en nøkkel til vekst Forbrukeren har siste ord Innovasjon Norges anbefalinger i arbeidet med nasjonal strategi Bioøkonomien forener økonomi og økologi Fokus på velfungerende verdikjeder fra primærledd til forbruker Forbrukeren har siste ord Kunnskap og kompetanse Investering i industrioppbygging Innovasjon Norge kan bidra Side 2 av 25

5 1 Bioøkonomien er nødvendig for en bærekraftig fremtid «Bioøkonomi er økonomisk verdiskaping basert på fornybare biologiske råvarer". Bioøkonomi er et begrep som beskriver en bred internasjonal trend og utviklingen mot et samfunn med større bærekraft. Bioøkonomien vil være en viktig bidragsyter for å imøtekomme globale utfordringer innen klima og befolkningsvekst. Grunnleggende sett handler bioøkonomi om verdiskaping knyttet til kretsløpet av bio-baserte produkter i samfunnet, dvs produkter som er basert på biologisk karbon. Den favner med andre ord en utrolig mengde verdikjeder fra mat til kjemiske produkter, materialer og energi, som samlet dekker en vesentlig del av våre materielle behov. (Link til EUs bioøknomidefinisjon). Bioøkonomien bygger på de tradisjonelle bionæringer, som landbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk. Samtidig beskriver fremtidens bioøkonomi en industriell revolusjon der produkter og energi produsert fra fossilt karbon (olje, gass, kull) erstattes med produkter baserte på fornybare råvarer. Dette er det grønne skiftet, fra sort til grønt karbon. Før petroleumsalderen levde vi i en bioøkonomi, og i en bærekraftig fremtid må vi vende tilbake til et biobasert samfunn der tradisjonell bioproduksjon også må levere råvare til mange nye markedsområder. En slik endring muliggjøres av ny teknologi og EU bruker ofte betegnelsen «den kunnskaps- eller teknologibasert bioøkonomien». 1.1 Et mer robust næringsliv Norsk næringsliv er preget av en dominerende petroleums- og offshore sektor. Når eksportinntektene fra olje og gass gradvis reduseres vil det være behov for en generell styrking av fastlandsindustrien. Internasjonalt er det grønne skiftet i gang, og det er nå grunnlaget legges for en omstilling til et fremtidsrettet og bærekraftig næringsliv. Norge har gode forutsetninger for å ta en sterk posisjon i utviklingen av bioøkonomien. Landet er rikt av naturressurser, har sterke kunnskapsmiljøer, infrastruktur og avansert industri som kan omsette biomasse både fra hav og land til nye og mangfoldige produkter. Innovasjon Norge ønsker å bidra til at norsk næringsliv tar konkurranseposisjoner innenfor de nye store markedsområdene bioøkonomien representerer. Gjennom strukturelle endringer, investeringer i ny teknologi og nye forretningsmodeller vil en bioøkonomisk satsing styrke både primærnæringene og norsk foredlingsindustri. 1.2 Økt klimatisk og samfunnsmessig bærekraft Erstatning av olje og gass med fornybar biomasse vil øke klimatisk bærekraft. Samtidig vil høyere effektivitet i produksjon og foredling av bioråvarer bidra til en generell miljøgevinst. Bioøkonomi beskriver omstillingen fra en petroleumsøkonomi til et biobasert samfunn med høyere bærekraft. Side 3 av 25

6 Mer effektive prosesser kan gjøre det mulig å foredle bioråvarene nær produksjonsstedet. Dette reduserer kostnader, øker råvarekvaliteten og bidrar til et mer robust næringsliv i distriktene. Man må kunne forvente at videre forskning vil skape en enda mer bærekraftig havbruksnæring og at bedre kunnskap og skogskjøtsel kan bidra til at skogen blir et effektivt verktøy i klimapolitikken. Erfaringsmessig vil økt bruk av bioteknologiske metoder som enzymatiske prosesser og fermentering medføre redusert forbruk av energi, vann og skadelige kjemikalier. På kort sikt kan lokal bruk av bioenergi til oppvarming redusere bruken av fossile energibærere. Alt dette vil bidra til økt miljømessig og samfunnsmessig bærekraft. 1.3 Begrenset tilgang på fornybare bioråvarer En potensiell utfordring i et fremtidige bioøkonomisk samfunn er mangelen på fornybare bioråvarer. I 2050 vil det være 9 milliarder mennesker på jorden. FAO anslår at det vil forutsette en 70% økning av global matproduksjon. På global basis produseres det i dag ca 5 mrd tonn råvarer pr år til matproduksjon. Dette er i størrelsesorden det samme som verdens totale forbruk av petroleum, gass og kull. En ren erstatning av sort karbon med grønt karbon vil følgelig forutsette en nær dobling av jordbruksproduksjonen. I tillegg kommer 2 mrd tonn biomasse fra skog og andre biomaterialer. En voksende befolkning med stadig økende kjøpekraft vil legge ytterligere press på den globale produksjonskapasiteten og det forventes at innen 2030 vil det totale behovet for biomasse være nærmere 20 mrd tonn (ref. Prof Johan Sanders, Wagningen University). Mange har pekt på at fremveksten av nye bio-baserte produkter, spesielt biodrivstoff, gir uheldige utslag i forhold til økte matpriser, som følge av direkte og indirekte endringer i bruken av landbruksarealer (ILUC «indirect land use change»). All bioøkonomi er ikke nødvendigvis bærekraftig, samtidig som man trolig må akseptere kompromisser på veien mot et fullt bærekraftig bioøkonomisk samfunn. I et slikt bioøkonomisk samfunn vil det derfor bli nødvendig å finne den riktige balansen mellom å produsere nok mat og samtidig nok råstoff for å erstatte fossilt karbon til andre biobaserte produkter slik som klær, emballasje, bygningsmaterialer og drivstoff. Denne balansen må hensynta både forretningsmessig lønnsomhet og samfunnsmessig bærekraft. Oppsummert må et bioøkonomisk samfunn løse to utfordringer samtidig: i) Produksjon av mer sunn mat med mindre miljøbelastning og ii) Mindre eller ingen bruk av fossilt karbon til energi og materialer. Side 4 av 25

7 1.4 Totalutnyttelse gjennom integrerte verdikjeder En begrenset tilgang på fornybart råstoff tilsier at man må sikre totalutnyttelse av både tradisjonelt og nytt råstoff. Dette innebærer tiltak for å i) redusere svinn i alle produksjonsledd og ii) integrere ulike foredlingsprosesser slik at det skapes verdi av alle sidestrømmer. Integrert bioraffinering innebærer med andre ord at råvaren foredles i en sammenhengende kjede av foredlingsprosesser til et spekter av produkter. Borregaards fabrikk i Sarpsborg er et meget godt norsk eksempel på et integrert bioraffineri. Deres eneste utgangsmaterial er trevirke (primært restavfall fra tremekanisk industri), som gjennom en kjemisk separasjonsmetode deles i hovedkomponentene cellulose, hemicellulose og lignin. Fra denne ene råvaren produserer de mer enn 50 produkter og halvfabrikata som inngår i en lang rekke verdikjeder bl.a. matprodukter, medisiner, batterier, betong, ugressmidler, tekstiler, biodrivstoff og mye mer. Et kanskje enda bedre eksempel er lakseprodusenten Salmar, som dekker hele verdikjeden frem til forbruker. Laksen produseres til havs og transporteres levende i brønnbåt til slakteriet. Fra slakteriet går en strøm renset filet til pakking som konsumprodukter og en strøm av blodferskt avskjær rett inn i et bioteknologisk prosessanlegg som lager proteinpulver, lakseolje og benmel. Disse to strømmene er omtrent like store og gir samlet en nær 100% utnyttelse av råvaren. Slike integrerte verdikjeder forutsetter effektivt logistikk og samspill mellom de tre aktørgruppene i "bioøkonomitrekanten": Råvareprodusenter, teknologiutviklere og foredlingsindustri. Mens primærnæringene søker å videreutvikle sine råvarer for nye markedsmuligheter, er det foredlingsindustrien som har kunnskap om industrialisering og hva som kreves for å lansere nye produkter i markedet. Ny avansert teknologi er ofte drivkraften og en avgjørende faktor for å gjøre et skifte fra petroleum til bioråstoff kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Mange innovasjonsstrategier dreier seg om å stimulere tverrsektoriell og tverrfaglig dynamikk. Bioøkonomitrekanten beskriver en slik innovasjonsarena der dialogen mellom råvareproduksjon, teknologi og marked skaper nye muligheter. 1.5 Bioøkonomien internasjonalt Begrepet bioøkonomi har vært omtalt i policy-dokumenter fra toneangivende organisasjoner som OECD, World Economic Forum og EU de siste 10 år. EU kommisjonen vedtok i 2012 en overnasjonal strategi for å stimulere bioøkonomien og temaet har fått en viktig plass i det nye rammeprogrammet Horizon2020. Selv om mange biobaserte markeder fortsatt er umodne, foregår det allerede sterk konkurranse om fremtidige posisjoner innenfor de nye verdikjedene. Store internasjonale bedrifter og merkevareeiere investerer i teknologi og tilgang til viktige råvarestrømmer. Tilsvarende har mange land utviklet egne nasjonale bioøkonomistrategier med målrettede F&U programmer, oppbygging av pilotanlegg og annen nødvendig infrastruktur. De ulike strategiene har mange fellestrekk, men reflekterer samtidig de ulike landenes utgangspunkt og forutsetninger knyttet til tilgang på egen biomasse, teknologigrunnlag og industrielle tradisjoner (Link til oversikt over nasjonale strategier). Side 5 av 25

8 1.6 Bioøkonomien i Norge Bioøkonomi-begrepet har fått økt oppmerksomhet gjennom store utredninger som Hav21, Skog 22 og aktørinitiativ slik som Bioverdi-rapporten (Oslotech 2014). Høsten 2014 arrangerte Innovasjon Norge og Forskningsrådet en nasjonal konferanse med tittelen «Den bioøkonomiske våren er her». Et mediesøk v.h.a. Retriever viser at dette har bidratt til at begrepet har festet seg i mediebildet. Dette gjenspeiles også i politiske miljøer gjennom klare uttalelser både fra regjeringspartiene og opposisjonen, nasjonalt så vel som regionalt. I lys av dette har næringskomiteen i Stortinget bedt regjeringen utvikle en nasjonal strategi for bioøkonomi i løpet av 2015, med konsekvenser for 2016-budsjettet. 1.7 Bioøkonomien i tall Det fins ikke noen eksakte tall som beskriver bioøkonomiens størrelse. Selv om det er relativt enkelt å få oversikt over primærproduksjonen og tradisjonell bioindustri, strekker bioøkonomien seg inn i et stadig økende antall komplekse verdikjeder der sluttproduktene ofte er kompositter av biobasert og petroleumsbasert råstoff. Med utgangspunkt en bred definisjon som favner alle de bio-relaterte næringene, har EU anslått at bioøkonomien har en årlig omsetning på 2 trillion EURO og representerer over 22 million arbeidsplasser, dvs omtrent 9% av den totale arbeidskraften. I en rapport fra Nordic Innovation (2014) er bioøkonomien i de nordiske landene beregnet med utgangspunkt i NACE koder for de sektorene som antas i sin helhet å være knyttet til produksjon og utnyttelse av bioråvarer. Det relative omfanget av disse sektorene i Norge, målt etter omsetning, er angitt i figuren. Omsetningstallene summerer seg til ca 300 mrd NOK, eller ca 6% av totaløkonomien. Til sammenligning er andelen 12% i Finland, 10% i Sverige og 9% i Danmark. I tillegg kommer deler av bygningssektoren, tekstilindustrien, kjemisk og farmasøytisk produksjon og avfallshåndtering. Omsetning for disse sektorene er i Norge (ihht NACE koder) hele 550 mrd NOK, noe som understreker usikkerheten i beregningene av bioøkonomien totale omfang. I norsk landbruk, dvs skog og jordbruk samlet, har produksjonsutviklingen vært stigende fra I denne perioden har den årlige produktivitetsveksten vært 4% sammenlignet med gjennomsnittet ellers i økonomien på 2%. Denne økningen forklares delvis med at landbruket raskt tar i bruk ny teknologi, endringer i produksjonsformer og forbedrede produksjonsprosesser. Det har også vært en betydelig økning i produksjon innenfor marin sektor. Produksjonen målt i basisverdi har økt fra 35 milliarder i 2009 til omtrent 45,5 milliarder i 2014 (i faste 2005 priser). Side 6 av 25

9 Gjennom ny prosessteknologi og produktinnovasjon har internasjonale markeder for biobaserte kjemikalier og polymer (plast) blitt mer en 10-doblet de siste 10 år. De har dermed økt sin andel av det totale kjemikaliemarkedet til nærmere 20%. I Norge har vi bare noen få store selskaper, for eksempel Borregaard og FMC Biopolymer, som er dedikerte produsenter av biokjemikalier, men i tillegg har vi en omfattende marin ingrediensindustri. I forbindelse med nasjonal strategi vil det være viktig å identifisere gode indikatorer for omfanget av de biobaserte næringene og hvordan de utvikler seg. Slike indikatorer må være presise og hensiktsmessige for norske forhold, men samtidig sammenlignbare med internasjonal statistikk. 2 Status for norsk bioøkonomi 2.1 Norsk jordbruk en betydelig industri Den globale matsituasjonen vil være bakteppet når fremtidig matproduksjon i Norge skal vurderes. SSB anslår at antall innbyggere i Norge vil øke med 20% de neste 20 årene og det bør legges til rette for at matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en voksende befolkning. Per i dag ligger selvforsyningsgraden i Norge for matvarer fra jordbruket på ca 50% målt i energi. Selvforsyningsgraden er gjennomgående høy for husdyrprodukter, nær 100% for kjøtt, egg og melk, men klart lavere og fallende for planteprodukter. Fra 2005 til 2013 ble den redusert fra 52 til 47%, hovedsakelig som følge av redusert matkornproduksjon. Produksjonsnedgangen skyldes blant annet redusert areal. Markedsmulighetene for korn og grønnsaker i det norske markedet er udekket. Når dette sees i sammenheng med forventet befolkningsvekst, peker pilene mot lavere selvforsyningsgrad. Det finnes i underkant av gårdsbruk fordelt over hele landet. Samlet utgjør det et jordbruksareal på nær dekar, dvs rundt 3% av Norges areal og en samlet sysselsetting knapt årsverk. Figuren er hentet fra Landbruksbarometeret 2015, med utgangspunkt i tall fra SSB. Internasjonalt har hovedtrenden vært økt effektivisering og avkastning gjennom industrialiserte driftsformer. Topografisk og geografiske forutsetninger gir en annen bruksstruktur i Norge. Videre har norsk jordbruk hatt stort fokus på dyrevelferd og plantehelse gjennom balanserte avlsmål, utvikling av kvalitetsmessige bransjestandarder og småskaladrift som medfører mindre smittepress. Side 7 av 25

10 Det er begrensede muligheter for økt biomasse fra jordbruket utover det som går til mat. Kun 3% av Norges landareal er dyrkbart, og potensialt for å øke arealet er lite. Realiteten er at det foregår en nedbygging av dyrket areal på grunn av urbanisering og tilgroing av små arealer/bruk. Matindustrien er Norges nest største fastlandsindustri og har dermed en sentral rolle i norsk økonomi. Matindustrien står for om lag 24% av all industriell omsetning og for 19% av all industriell brutto verdiskaping. De ca bedriftene i matindustrien sysselsetter over personer eller 20% av alle ansatte i landbasert industri og står for vel 11% av alle industribedrifter. De siste årene har det skjedd en strukturendring i foredlingsleddet for mat i form av færre og større anlegg med høyere kapasitet. Dette øker mulighetene for kostnadseffektiv utnyttelse av restråstoff og utvikling av nye verdikjeder. Siden 2002 har matindustrien hatt en lavere driftsmargin enn gjennomsnittet i industrien. Importen av landbruksprodukter er sterkt økende til tross for at Norge har omfattende tollbeskyttelse. Totalt utgjør importen nå rundt 45 milliarder kroner, mens eksporten er stabil på 4-5 milliarder NOK/år. EU står for den største andelen både med hensyn til import og eksport. Bedrifter som produserer såkalte RÅK-varer (dvs kvalifiserer for råvarekompensasjon), er utsatt for større importkonkurranse. Årsaken er at det kun gis tollbeskyttelse for de jordbruksråvarene som inngår i norske ferdigvarer, mens det er lagt opp til full konkurranse på bearbeidings- eller industrileddet. Bruk av restråvarer i jordbruket og matindustrien er økende, blant annet til produksjon av ingredienser og biokjemikaler. Det er også igangsett tiltak for å redusere svinn i alle ledd. Dette kan åpne muligheter for nye produkter, emballasjer og metoder for økt holdbarhet. I Norge har det i de siste årene vært mye innovasjon og produktutvikling knyttet til lokalt produsert mat. Det er også et økende marked for spesialprodukter knyttet til «functional food» tilpasset for eksempel sportsutøvere, eldre, ulike pasientgrupper eller mennesker med allergier. 2.2 Norsk sjømat en viktig eksportnæring Norsk fiskerinæring er en av verdens mest moderne. Et godt forvaltningsregime, avansert teknologi og høy kompetanse gir en optimal utnyttelse av ressursene. Flåteleddet er sammensett av kystflåte og havfiskeflåte med et stort spekter av fangstmetoder og leveringsmuligheter for ulike marine arter. Norske kvoter for de 4 viktigste hvitfisk-slagene var totalt tonn i For pelagisk fisk var kvotene tonn. Det meste av restråstoffet utnyttes (om enn ikke i Norge). Unntaket er tonn (2013), hovedsakelig hvitfisk, som ikke bringes til land grunnet mangel på teknologiske løsninger og økonomiske insentiver. En utfordring er at foredling basert på fangst er sesongpreget og utsatt for bestandssvingninger. Det er også mangel på velfungerende verdikjeder med forretningsmessig samarbeid fra fangst til marked. Den største andelen av pelagisk eksport er hel fisk, men det vurderes om automatisert filetering kan øke foredlingen i Norge, og dermed også tilgangen på restråstoff. Oppdrettsnæringen er høyteknologisk og kompetansedrevet, med en gjennomsnittlig produksjonsøkning av laks og ørret opp mot 10% per år. Produksjonen er relativt jevn over året. Det gir god markedstilpasning og forutsigbart grunnlag for investering i foredling. Oppdrettsnæringen har vært gjennom en periode med konsolidering og dette har resultert i flere bedrifter som er store også i internasjonal sammenheng. Fangstbasert landindustri er derimot mer fragmentert, spesielt for hvitfisk. Norsk sjømatnæring eksporterer over 95% av all sin produksjon med en omsetningsverdi på 68,8 mrd NOK i 2014, noe som gjør Norge til verdens nest største fiskeeksportør etter Kina. Det er 12 prosent, eller Side 8 av 25

11 7,3 milliarder kroner mer enn året før. Eksport av laks og ørret står for 46.2 milliarder kroner, mens torskefisk, klippfisk, makrell, sild, reker, skalldyr og bløtdyr bidrar med resten. Totalt hadde den norske sjømatnæringen i 2012 en verdiskaping i form av bidrag til BNP på 46,5 mrd NOK, og en sysselsetting på årsverk. Mens gjennomsnittlig verdiskaping per årsverk for fastlands-norge var ca. 0,83 mill NOK (2012), var tallene innen fiske/fangst, akvakultur og fiskeforedling henholdsvis 1,21 mill, 0,97 mill og 0,68 mill/årsverk. Bedriftenes eksponering i internasjonale markeder forsterker innovasjonsbehovet og kravet til kundefokus. Generelt har norsk sjømatindustri vært preget av råvarer og halvfabrikata med få innslag av konsumklare produkter, samt at ressursene som avsettes til produktutvikling og markedsføring er beskjedne. For eksempel for laks og ørret eksporteres det tonn rundfisk, mens eksporten av foredlet vare bare er tonn. Trenden er imidlertid positiv i forhold til økt produktutvikling og foredlingsgrad, primært rettet mot det norske og nordiske markedet. Geografisk spredning av fiskeflåten og landanleggene gir fortrinn når det gjelder ferskhet og rask overføring til foredlingsleddet, men det gir samtidig utfordringer i form av begrensede volumer og skalaulemper. Spredt lokalisering og skalaulemper slår særlig ut i forhold til teknisk avansert foredling av restråstoff. I fremtiden vil det være ønskelig med effektive småskalaprosesser slik at restråvarene kan foredles lokalt der fisken landes. Havrommet må være en del av løsningen på verdens behov for 70% mer mat. I dag er det en forholdsvis liten andel av havets potensial som er utnyttet. Det globale markedet etterspør et stadig større mangfold av sjømatprodukter, noe som gir norsk sjømatnæring muligheter for kommersiell utnyttelse av tidligere ikke-utnyttede arter. Eksempelvis fangst av snøkrabbe, kråkebolle, alger og arter på lavere trofisk nivå som krill og plankton. Denne utviklingen vil samtidig gi nye sidestrømmer og potensielt nye forretningsområder. Tradisjonelt villfangst har stagnert og det forventes at det er oppdrett som vil stå for den største økningen i matproduksjon. Ifølge rapporten «Verdiskaping basert på Produktive Hav i 2050» (DKNVS/NTVA, 2012) kan produksjonen av laks og ørret være henholdsvis 7 mill og 1,4 mill tonn (rund vekt) i Dette vil imidlertid forutsette økt tilgang på bærekraftig fôr og effektiv sykdomsbekjempelse. Side 9 av 25

12 I en bærekraftsammenheng er det et poeng at oppdrett av laksefisk har en fôrfaktor ned mot 1,1, dvs den suverent mest effektive fôrutnyttelsen sammenligne med annen kjøttproduksjon. Stor andel av norsk fisk eksporteres sløyet (med eller uten hode) for foredling utenlands. Dette reduserer tilgangen til restråvarer betydelig. Grovt anslått er det om tonn av restråvaren som ikke utnyttes i Norge, enten på grunn av eksport eller kast. 2.3 Skog en tradisjonsrik sektor i endring Skogbaserte næringer blir en viktig del av internasjonal bioøkonomi. Norsk skognæring er fullt eksponert for internasjonal konkurranse og verdensmarkedet legger følgelig premissene for hele skogbruket fra primærledd til sluttprodukt. Hovedmålene for råvareproduksjonen vil være tilstrekkelig volum av riktig kvalitet til en konkurransedyktig pris. Norske skogressurser har i dag lav avvirkning og i europeisk sammenheng har Norge den største andelen uutnyttet skogsbiomasse: Totalt stående volum på 880 mill m3, med en årlig tilvekst er ca 25 mill m3. Av dette blir bare 35-40% eller drøyt 9 mill m3 avvirket. På kort sikt anslås det at årlig hogst kan økes med 50%. På lengre sikt er det et stort potensiale for økt produksjonen, men det forutsetter en aktiv og riktig forvaltning. Skog- og trenæringene omsatte i 2012 for 43 mrd NOK. I SKOG22 anslås potensialet til 180 mrd NOK, hvorav byggsektoren står for hoveddelen av vekstpotensialet. Forbedring i infrastruktur, inkludert veistandard, og tiltak i transportleddet er blant de viktigste forutsetningene for å utløse dette potensialet. Den tremekaniske industrien er bærende for lønnsomheten i skogproduksjonen. Byggsektoren har høy betalingsevne og bidrar vesentlig til at skogsavvirkning er økonomisk interessant. Tremekanisk industri har gode grunnforutsetninger for å kunne konkurrere både nasjonalt og i Europa, gitt at driften er kostnadseffektiv. Historisk har det største markedet for skogbrukets treforedlingsindustri vært papirindustrien. Trykkpapir er i reduksjon, men vil fortsatt være det dominerende markedet for cellulose også fremover. Mykpapir Side 10 av 25

13 og emballasje forventes å øke. Samlet utgjør papirproduktene over 96% av verdensmarkedet for trefiber og cellulose. På lengre sikt er det store muligheter for foredling av skogens biomasse til biobaserte materialer (f.eks. bioplast), kjemikaler og biodrivstoff. Etablering av nye områder innenfor bioraffinering er i rask vekst. Selv om denne andelen i dag utgjør et mindre volum i det totale bildet, kan lønnsomheten være høy. Integrerte prosesser kan stimulere utviklingen av nye forretningsmodeller og samlokalisering av bedrifter. Biodrivstoff til flyindustrien (jetfuel) forventes å øke betraktelig i de nærmeste ti-årene. Her har Norge et potensielt fortrinn gjennom kompetanseoverføring fra petroleumssektoren. Bioenergiproduksjon i form av trepellets betjener hovedsakelig lokale markeder. Dette markedet har lav betalingsevne for skogsråvaren og det forventes liten eller ingen vekst. Biokull kan derimot bli relativt stort i løpet få år, og kan bidra til å erstatte bruken av fossilt kull i europeisk kullkraftverk og industri. 2.4 Biobaserte ingredienser, kjemikalier og energi en industriell revolusjon Norge har en stor produksjon av olje og naturgass, men det meste eksporteres som råvare og vi har i liten grad bygget opp en avansert foredlingsindustri. Norge bør benytte omstilling fra sort til grønt karbon til å øke andelen av foredling og ferdigvareproduksjon. De nye markedene i bioøkonomien gir muligheter for å skape en teknologidrevet norsk prosessindustri. I norsk sammenheng er ingrediensindustrien et betydelig område, hovedsakelig med utgangspunkt i marint råstoff. Ingredienser er i denne sammenheng rensede og bearbeidede biomolekyler, som benyttes i blant annet mat og helsekost, fôr, kosmetikk eller husholdningsartikler. Fôringredienser er trolig det største område. Hovedproduktene er protein i form av fiskemel og marine oljer. Foredlingsgraden kan variere avhengig av anvendelsen. Mens protein til husdyr- og laksefôr tilvirkes gjennom enkle prosesser som varmebehandling eller syrehydrolyse, vil anvendelse i sportsdrikker eller helsekost forutsette avanserte bioteknologiske metoder, illustrert av bedrifter som Biomega, Hofseth og Nutrimar. Pronova (nå BASF), Smartfish, Marealis og Algipharma er eksempler på selskaper som utvikler legemidler basert på marine råvarer. Vi har de siste årene sett en rekke selskaper som har bygget opp en solid virksomhet knyttet til lokale råvarer, for så å bli solgt til utenlandske interesser. FMC Biopolymer i Haugesund (opprinnelig Protan), er en av verdens største produsenter av alginat og høster tonn stortare langs norskekysten. De er i ferd med å utvikle seg til et komplett marint bioraffineri med en stadig større portefølje av avanserte produkter fra supertynt pølseskinn til medisinsk 3D printing av nye organer. Et annet eksempel er Bjørge Biomarine som ble kjøpt av sveitsiske Firmenich, en stor aktør innen smak- og lukt-ingredienser. Denne utviklingen illustrerer en stor Side 11 av 25

14 potensiale, men viser samtidig hvor krevende det er å nå ut i internasjonale markeder på egen kjøl. Karbonbaserte kjemikalier inngår i de fleste produkter som omgir oss i dagliglivet, slik som maling, biler, klær, leker, emballasje, bygningsmateriale mm. Selv om det kan være en uklar grense mellom ingredienser og kjemikalier, kan man generelt si at de mange tusen karbonbaserte kjemikaliene som inngår i vanlige forbrukerprodukter er bygget opp fra et lite antall (20-30) såkalte plattformkjemikalier. Disse er igjen destillasjons og mellomprodukter fra råolje. I bioøkonomien vil plattformkjemikaliene typisk erstattes av nedbrytningsprodukter fra biologiske polymerer som cellulose, lignin, stivelse, fettsyrer/oljer og naturgummi, se figuren (Nova Institute, 2015) Borregaard er det beste norske eksemplet på et integrert bioraffineri, der produktspekteret spenner fra finkjemikalier til bioenergi. Borregaard er internasjonalt ledende på utnyttelse av den komplekse polymeren lignin som utgjør 50% av trestokken. Hemicellulose benyttes til bioetanol (20 M liter/år), hvorav 80 % går til industrielt bruk og 20 % til biodrivstoff. Hovedproduktene fra cellulose fraksjonen er spesialcellulose som benyttes til celluloseetere og acetat. Superrene mikro- og nanocellulosefiber kan finne anvendelse i produkter som spenner fra mat til PC-skjermer. Borregaard har også inngått et samarbeidsprosjekt med Green Biologics (UK) for mikrobiell fremstilling av biobutanol fra cellulosesukker. Dette er eksempel på hvordan sukker er et biobasert plattformkjemikalium til erstatning for petroleum. Det er flere initiativ for å stimulere produksjonen av bioplast, blant annet Forum for Bioplast og kompetansemiljøet rundt Norner i Grenland. Bioteknologi er en viktig teknologisk driver for bioøkonomien, blant annet gjennom å legge grunnlaget for mikrobiell produksjon (fermentering). Tradisjonelle eksempler omfatter bryggeriindustrien, ost, spekepølse og yogurt. Vi ser imidlertid stadig flere eksempler på hvordan verdikjedene i bioøkonomien veves inn i hverandre. Fermentering er grunnlaget for produksjon av biologiske medisiner slik som vaksiner (Pharmaq) og antibiotika (nå nedlagte Alpharma) til akvakultur. En potensielt stor gryende industri er knyttet mikrobiell produksjonen av fôringredienser. For eksempel kan proteiner produseres vha gjærfermentering av cellulosesukker eller med bakteriell fermentering av naturgass. Mikroalger er Side 12 av 25

15 primærprodusenter av omega-3 fettsyrer og aztazantin og kan vise seg avgjørende for fremtidig vekst i laksenæringen. Så langt er det etablert to pilotanlegg knyttet til mikroalgeproduksjon som begge utnytter CO2 fra annen industri, henholdsvis fra oljeraffinering på Mongstad og stålproduksjon i Finnfjord. Bioraffinerier som Borregaard og Biomega (marine co-produkter) har behov for robuste industrielle enzymer, med forbedrede egenskaper og som tåler større variasjon i ph, temperatur og saltholdighet. Articzymes og Barentzymes er to norske selskaper som utvikler nye enzymer med utgangspunkt i norsk satsing på marin bioprospektering, men det er foreløpig bare Biosentrum i Stavanger som har infrastruktur for kommersiell produksjon av slike enzymer i Norge. Biogass er et annet eksempel på bioteknologisk verdiskaping der Norge har ledende teknologi til både småskala og storskala anlegg. Anaerob fermentering vil kunne produsere metan fra alle typer våtorganisk avfall slik som avfall/sidestrømmer fra landbruk, oppdrett, matindustrien og husholdninger. Innenfor landbruket er det økende interesse for å produsere biogass fra husdyrgjødsel. Høyskole og universitetsmiljøene i Ås, Telemark og Trondheim har vært med å utvikle ny teknologi for effektive småskala biogassreaktorer. Dette kan implementeres på det enkelte gårdsbruk og selv om vi i Norge ikke har en gass-grid som kan ta imot gassen, kan et slikt anlegg tilføre både energi til eget bruk og jordforbedringsmiddel av høy kvalitet. Cambi er en ledende aktør innen anaerob fermentering av ulike typer bioavfall i større skala, for eksempel regionale anlegg for prosessering av husholdningsavfall, og de har etablert seg med anlegg i mange europeiske land. Det finnes en rekke initiativ for produksjon av biogass fra kommunale avfallsanlegg og Biokraft i Skogn bygger et stort anlegg som blant annet skal levere drivstoff til busser i Trondheimsområdet. Lønnsomheten i dette prosjektet vil trolig avhenge av økonomiske insentiver i form av vegbruksavgift på fossil gass og tilsvarende fritak for biogass. Biogassproduksjon er i dag primært rettet mot energiproduksjon, men både gassen og restfraksjonen kan videreforedles både kjemisk og mikrobielt. Foreløpig utgjør ingredienser, biobaserte kjemikalier og plast, enzymer og biodrivstoff en beskjeden del av norsk økonomi. Et røft estimat kan tilsi rundt 15 mrd NOK eller ca 3 % av norsk industriproduksjon. Ifølge en undersøkelse blant norsk bedrifter gjennomført av Forskningrådet i fjor, forventes det en økt bruk av fornybare råvarer i fremtiden. Samtidig ser vi at den fallende råoljeprisen i 2014 har svekket konkurransekraften til biobaserte produkter, både i Norge og internasjonalt. 3 Muligheter og utfordringer Konkurransefortrinn for et biobasert næringsliv skapes gjennom tre hovedfaktorer: i) Stabil tilgang på bioråvarer, ii) teknologi og kompetanse og iii) en effektiv foredlingsindustri med gode markedskanaler (jfr bioøkonomitrekanten). Disse faktorene diskuteres kortfattet nedenfor med referanse til norsk næringsliv. 3.1 Produksjon av bioråvarer Utgangspunktet for alle bioøkonomiske verdikjeder er en effektiv og bærekraftig produksjon av biologiske råvarer. For all foredlingsindustri, det være seg til mat eller andre produkter, er konkurransekraften basert på råvarens spesifikke egenskaper, kvalitet etter høsting og (eventuelt lagring), mengde og pris. En stabil tilgang gjennom året vil være meget viktig for foredlingsindustriens Side 13 av 25

16 konkurranseevne og lønnsomhet. Sesongvariasjoner på grunn av klima, topografi, andre naturforhold eller forvaltningsmessige faktorer kan være en utfordring for noen typer råvarer. Råvarebehovet I det store bildet kan det være interessant å stille spørsmålet om Norge vil kunne dekke inn sin andel av råstoffbehovet i et fremtidig bærekraftig samfunn. Vi kan anta at det globale behovet for fornybar biomasse mot slutten av dette århundret vil være i størrelsesorden 15 mrd tonn: > 2 mrd tonn petroleum til kjemikalier og materialer (hovedmengden av drivstoff forventes erstattet av andre fornybare energikilder), 3-4 mrd tonn tradisjonelle biomaterialer (papir, trevirke, bomull mm) og en matproduksjon på nærmere 8-9 mrd tonn. Dersom vi videre antar at Norges befolkning utgjør nærmere en promille av verdens befolkning vil det innebære at vår pro rata andel tilsvarer millioner tonn årlig produksjon. Potensialet i Norge I norsk sammenheng kommer er råvarestrømmene til mat, industrielle produkter og bioenergi fordelt på hele spekteret av primærnæringer. I tillegg til de tradisjonelle råvarene fins det andre potensielt verdifulle råvarer, eksempelvis tare, zooplankton (rauåte), tunikater (sekkedyr), insekter eller landbaserte spesialavlinger som ennå ikke er utnyttet. Avfall fra husholdninger, varehandel og industri vil også være en meget stor råstoffkilde i bioøkonomien. Totalt husholdningsavfall er ca 2,5 mill tonn (SSB) hvorav tonn er matrelatert biomasse, dvs 25% av all mat som produseres (Miljødirektoratet). En nasjonal bioøkonomistrategi bør utrede nærmere hvilke lokale ressurser norsk næringsliv kan (og bør) utnytte på kort og lengre sikt. Et slikt råvarekart bør ikke bare vurdere produksjonspotensialet, men også logistikk, sesongvariasjoner, kjemisk innhold og ikke minst bærekraft. Samtidig må politiske rammebetingelser bidra til at det økonomiske potensialet får ønsket vekt i forhold til tunge samfunnsmessige behov, slik som nasjonal matsikkerhet og bosetningsmønster. Skog Skogsektoren har store uutnyttede ressurser, som med bedre «forvaltning» og infrastruktur kunne vært utnyttet. Gjennom gode forvaltningsplaner og planting forventes det at skogvolumet kan omtrent dobles, og kvalitet på virke kan forbedres gjennom planteforedling og skjøtsel. Jordbruk Innen jordbruk og husdyrhold er volumet av den enkelte type biomasse lavere enn i skogsektoren. Til gjengjeld er råvaretilfanget mer heterogent med tilsvarende stort spekter av produktmuligheter, både til mat og ikke-mat. Økt markeds- og teknologikompetanse kan bidra til å identifisere nye interessante biprodukter fra eksempelvis storfe, sau/geit, svin, fjørfe (f.eks. fjær), korn, frukt/bær og mer nisjepregede avlinger. Det kan være aktuelt å prøve ut nye arter og sorter. Klassisk eller bioteknologisk styrt avl vil kunne bidra til at nye arter tilpasses norsk klima og eventuelt får økt/nytt innhold av verdifulle komponenter. Husdyrproduksjon avhenger i dag av importerte fôringredienser og det vil være ønskelig å øke bruken av norske råvarer til dette formålet. Marine råvarer I norsk sammenheng har marin biomasse en sentral posisjon. Total biomasse fra fiskeri og havbruk er i dag ca 3,7 mill tonn, hvorav ca 1 mill tonn restråstoff. Selv om nærmere 80 % av restråstoffet allerede blir utnyttet, er det et stort potensial for å øke verdien gjennom mer avansert foredling. Ifølge en ny rapport forventes produksjonsvolumet å øke med en faktor 3-5x innen 2050 («Verdiskaping basert på produktive hav i 2050»; DKNVS/NTVA 2012). Som for husdyrproduksjon vil veksten av fiskeoppdrett og næringens bærekraft begrenses av tilgangen på relevante fôringredienser. Et annet område der Norge kan ta en ledende posisjon er makroalger (tang og tare). Nordsjøen er et meget godt vekstområde for tare (stortare, sukkertare), spesielt dersom man lykkes å utvikle systemer Side 14 av 25

17 for dyrking i åpent hav. Tare kan bli Norges svar på amerikansk mais eller brasilianske sukkerrør og gi et vesentlig bidrag til global produksjon av bærekraftig biomasse. Det høstes allerede tonn stortare fra naturlige bestander langs kysten gjennom amerikansk-eide FMC Biopolymer. Fra et strategisk synspunkt kan høstet tare være grunnlaget for utvikling av avansert raffinering, parallelt med etableringen av teknologi for fremtidig dyrking i stor skala. Råvareforvaltning God råvareforvaltning er avgjørende for bærekraftig utnyttelse og forvaltningsplaner må oppdateres i forhold til nye potensielle råvarer. For eksempel vil nye arter som tare og plankton utfordrer dagens forskrifter og forvaltningsregime. Det vil være viktig å bygge opp fagmiljøer og forvaltningsplaner som gjør at myndighetene kan respondere effektivt og kompetent på nye konsesjonssøknader. Organiseringen i primærleddet Næringsstrukturen i primærleddet, med mange forholdsvis små geografisk spredte enheter kan være en utfordring for effektiv og lønnsom produksjon og avanserte foredlingsprosesser som ofte forutsetter større volumer. For å få til økt produksjon og lønnsomhet må konsesjonsregelverk, forvaltning og andre rammebetingelser gi forutsigbarhet og rom for konkurransedyktige organisasjonsmodeller. Det kan være behov for både vertikalt og horisontalt samarbeid for optimalisere logistikk og lokalisering. 3.2 Teknologi og kompetanse Et bioøkonomisk næringsliv skal bidra til optimal produksjon og utnyttelse av ulike typer biomasse gjennom å lage et mangfold av produkter, fra mat til materialer og energi. Det innebærer at i fremtiden bør en tradisjonell rettlinjet verdikjede fra fangst/dyrking via lagring, transport, foredling og salg erstattes av en kompleks vev av verdikjeder. Behov For noen sluttprodukter, f.eks. mange matprodukter, er foredlingsgraden liten. For andre produkter er produksjonsprosessen kompleks og avhengig av avansert teknologi. Kompetansegrunnlaget for et bioøkonomisk næringsliv er tilsvarende tverrfaglig og i et typisk bioraffineri vil det være behov for et team bestående av ingeniører, mikrobiologer, bioteknologer og kjemikere. På produktsiden kan behovet spenne fra ernæringsfysiologer til materialteknologier og designere. Kompetansegrunnlaget Norge har høy teknologisk kompetanse på mange områder som er sentrale i bioøkonomien. Eksempelvis har Norge verdensledende ekspertise innen foredling av marine lipider/oljer med sterke næringsklynger blant annet i Ålesund og Tromsø. Tilsvarende er teknologimiljøet rundt Borregaard og Papir og Fiberinstituttet i Trondheim med på å sette Norge på kartet innen avansert foredling av trevirke. Sommeren 2015 etableres Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ved at Bioforsk, Skog og Landskap og Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning blir slått sammen til et nytt institutt. NIBIO blir Norges største tverrfaglige forskningsinstitutt innen landbruk og miljø. Sammen med NOFIMA, SINTEF, PFI, IRIS og UNI Miljø, vil instituttsektoren utgjøre et meget viktig konkurransefortrinn i utviklingen av norsk bioøkonomi. Instituttsektoren bidrar blant annet med spesifikk teknologikompetanse og infrastruktur med relevans for bioraffinering: Konvertering av biomasse ved hjelp av termokjemiske prosesser (gassifisering, karbonisering, pyrolyse, hydrotermisk væskefraksjonering): SINTEF, Papir og Fiber Instituttet, Høyskolen i Agder, Høyskolen i Telemark og NTNU. Side 15 av 25

18 Enzymatisk eller mikrobiell konvertering (fermentering inkl AD): NOFIMA med nasjonalt anlegg for marin bioprosessering i Tromsø, SINTEF, Bioforsk, NMBU og Høyskolen i Agder. Forbehandling av biomasse gjennom dampeksplosjon, torrifiering eller hydrolyse: NMBU, Høyskolen i Agder, Høyskolen i Telemark, Bioforsk, SINTEF og NTNU. Utstyr for dyrking avmikroalger er i drift ved Bioforsk, Høyskolen i Agder, SINTEF og Universitetet i Tromsø. I Hamarregionen finner man avlsmiljøer som er verdensledende på sitt område. Norsvin, Geno og Graminor er alle eksempler på bedrifter som har internasjonal virksomhet innen genetikk for svin, storfe og planter. I tillegg til den rene teknologiske kompetansen, er kombinasjonen av prosessforståelse og driftsøkonomi, gjerne omtalt som teknoøkonomisk kompetanse, helt avgjørende. Tverrfaglighet er også sentralt når det gjelder å identifisere nye markedsmuligheter, herunder kunnskap om av hva råvaren inneholder, hvordan den kan konverteres og hva markedet etterspør. Tverrsektoriell teknologioverføring Samtidig vil det være stor overføringsverdi fra en råvaretype og sektor til en annen. Kitin fra rekeskall/krabbe og cellulose fra tømmer/halm er kjemisk sett begge sukkerforbindelser som kan brytes ned med beslektede prosesser og enzymer. NMBU har utviklet internasjonalt ledende kompetanse på dette området. Tilsvarende er det liten forskjell på å utnytte protein fra lakseavfall og protein fra kylling og vi ser dette eksemplifisert gjennom teknologioverføring fra bedrifter i marin sektor til landbasert matindustri. Man kan derfor si at mange av Norges kompetansemessige fortrinn i bioøkonomien vil baseres på tverrsektoriell teknologioverføring. Norges lange tradisjoner innen maritim næring vil gi oss konkurransefortrinn i forhold til å utnytte nye marine råvarer som krill og plankton og erfaringene fra offshore-virksomhet kan sette Norge i en lederposisjon i forhold til å dyrke tare i åpent hav. Nye prosesser og oppskalering Vi har solid grunnforskning innen enzymologi og strukturbiologi. I kombinasjon med en satsing på marin bioprospektering kan Norge bygge konkurransefortrinn innen biokatalyse. I Kaldfjorden utenfor Tromsø er det blitt etablert et prosessanlegg som kan teste nye enzymatiske prosesser på marint materiale i større skala (NAMAB). Tilsvarende bør man vurdere om det skal etableres et sterkere fagmiljø, eventuelt et nasjonalt pilotanlegg innen fermentering, slik det var anbefalt i regjeringens bioteknologistrategi fra Generelt vil offentlig støtte til oppskalering av nye prosesser være på linje med anbefalingene i bioøkonomistrategien fra EU og flere enkeltland. Hjemhenting av teknologi Norsk næringsliv bør benytte den beste teknologien som til enhver tid er tilgjengelig i markedet, uavhengig av om den har sin opprinnelse i Norge eller internasjonalt. Norske støtteordninger bør derfor stimulere hjemhenting av teknologi. Eksempelvis tilbyr Innovasjon Norges Bioraffineringsprogram støtte til utprøving og validering av nye prosesser forut for en beslutning om å innlisensiere denne teknologien. 3.3 Foredlingsindustri og markedsorientering Et bioøkonomisk næringsliv må til enhver tid være markedsorientert. Innenfor alle verdikjedene må man kontinuerlig optimalisere balansen mellom ulike produkter, eksempelvis matprodukter, høy-verdi ingredienser/finkjemikalier og lav-verdi bulkkjemikalier/energi. Ny teknologi og høy innovasjonsgrad skaper svært dynamiske markeder der bedriftene må søke mot produkter som fortsatt ligger bak Side 16 av 25

19 horisonten. Eksempelvis viser Borregaard til at ca 25% av deres produktspekter erfaringsmessig vil skiftes ut hvert 5 år. Tradisjonell foredlingsindustri Fremtidig verdiskaping basert på biologiske ressurser vil være avhengig av fortsatt å ha sterke tradisjonelle verdikjeder innen mat og materialer som tre. Norsk jordbruksbasert matproduksjon er dominert av store aktører som er tildelt rolle som markedsregulator. Sektoren er preget av et offentlig-privat samarbeid og er i begrenset grad innrettet mot eksport. Nye teknologiske prosesser og ønsket om totalutnyttelse vil imidlertid åpne for effektivisering og helt nye produkter egnet for internasjonale markeder. Det vil være viktig å videreutvikle og styrke tradisjonelle verdikjeder og markeder innen skogsektoren, spesielt tremekanisk industri, for eksempel gjennom produktstandardisering og industrialisering og utvidet anvendelse innen byggsektoren. Papirindustrien vil fortsatt være et viktig område for utnyttelse av massevirke, samtidig som man ser på nye muligheter i komposittmaterialer og annen bioraffinering. For sjømat er teknologiutviklingen fortsatt en viktig driver for økt effektivitet og bærekraft. I dag eksporteres mye råvare som rundfisk. Ny teknologi og markedsorientert produktutvikling er viktig for å øke foredling til norske konsumprodukter. Økt foredlingsgrad vil bidra til større lønnsomhet samtidig som man sikrer en større tilgang på restråstoff til foredling i bioraffinerier. Partnerskap innen kjemisk industri Dersom man holder petrokjemi og papirproduksjon utenfor, har Norge relativt lite kjemisk industri. Dette begrenser norske bedrifters markedskunnskap og markedsadgang innenfor området fin- og spesialkjemikalier. Manglende næringstradisjoner bidrar også til lavere interesse fra både finansielle og industrielle investorer. I mange tilfeller vil det derfor være urealistisk at mange norske SMB er skal etablere en selvstendig posisjon i globale kjemikalie- og ingrediensmarkeder. Internasjonale partnerskap kan være en nødvendig og god forretningsstrategi, men det vil være viktig at norske SMB er har tilgang til kapital og vekstmuligheter slik at de kan etablere forhandlingsstyrke i forhold til internasjonale markedspartnere. Internasjonalisering av norsk teknologi Norske bedrifter som etablerer en sterk teknologibase og forretningsvirksomhet basert på lokalt råstoff, vil være godt posisjonert for å utnytte råstoff utenfor Norges grenser. En slik ekspansjon er illustrert av Borregaard og deres rolle som markedsleder innen utnyttelse av lignin med fabrikker i en rekke land. Norske bedrifter bør kunne ta tilsvarende internasjonal posisjon innen marin bioraffinering. Produksjon av biogass er et annet godt eksempel på at eksport og internasjonalisering av norsk teknologi. Cambi har etablert seg med store prosessanlegg i flere land. Tilsvarende vil norsk ekspertise og løsninger for småskala biogass-anlegg ha stort eksportpotensiale. Norsk oppdrettsteknologi er verdensledende og kan gi grunnlag for norsk produksjon av sjømat utenfor landets grenser. Tilsvarende ser vi at norske havgående fartøy kan ta del i fiske i fjerne internasjonale farvann, for eksempel krillfangst i Antarktis, og at maritim teknologi og kompetanse gir innpass for norske bedrifter og partnerskap knyttet til andre lands fiskerisektor. Norsk off-shore ekspertise kan bli grunnlaget for nye løsninger innen taredyrkning, med et globalt potensiale. Avl og genteknologi er også et område der Norge er verdensledende og driver eksport av genmateriale fra storfe, svin og laks. For eksempel er Norsvin nå den nest største aktøren globalt innen sitt segment. Fôrproduksjon strategisk viktig for Norge Side 17 av 25

20 En forutsetning for en videre vekst i husdyrproduksjon og oppdrett er tilgang på fôr, dvs protein, karbohydrater og lipider. Dette behovet dekkes i dag gjennom import, blant annet fiskemel fra Peru og Chile, soya og mais fra Brasil og USA. Norge har en stor fôrindustri (Felleskjøpet, EWOS, Skretting, Biomar mfl.) som ville kunne skape et hjemmemarked og robuste næringskjeder med utgangspunkt i lokal og mer bærekraftig ingrediensproduksjon. Nye råstoffer og innovative prosesser vil kunne bidra til å løse denne utfordringen. Eksempler er encelleprotein laget ved fermentering fra cellulosesukker eller naturgass og omega3 oljer ekstrahert fra mikroalger. Få i gang lokomotivene Det er svært viktig at større norske industribedrifter tar lederroller i bioøkonomien, slik vi ser internasjonalt. Det er de store bedriftene som har markedsadgang og kraft til å industrialisere nye prosesser og produkter. En nasjonal bioøkonomistrategi bør derfor stimulerer også store bedrifter til å ta økt risiko gjennom langsiktige forskningsinvesteringer. Et annet argument for å fokusere på lokomotivbedriftene, er at mange nye avanserte produkter er kun lønnsomme når de kan knyttes til en eksisterende produksjonslinje (i et integrert bioraffineri), og vil aldri kunne realiseres som en stand-alone prosess i regi av en nisjebedrift. 3.4 Regional utvikling Bioøkonomiens forankring i primærproduksjon og tradisjonelle foredlingsnæringer skaper et stort potensial for videreutvikling av regionalt næringsliv og kompetansearbeidsplasser i distriktene. Produksjon av råvarer vil skje lokalt, og både ut fra bedriftsøkonomisk lønnsomhet og et bærekraftsperspektiv vil man ønske å utnytte råvarene så nær produksjonsstedet som mulig. Dette er også en mulighet for primærnæringene til å utvikle nye forretningsområder. Mange av vekstmulighetene knyttet til nye verdikjeder og produkter er teknologidrevet og man må derfor forvente at fase 1 i bioøkonomiens utvikling i Norge vil knyttes til kompetansesenter og teknologibedrifter i nærheten av universitetsbyene. I forhold til regional utvikling vil nøkkelspørsmålet være hvor de nye produksjonsbedriftene i fase 2 vil bli bygget. Første generasjon teknologi har ofte betydelig rom for effektivitetsforbedringer. Selv om mange bioraffinerier i dag er avhengig av skalafordeler, må man kunne forvente at fremtidige forbedringer kan skape god lønnsomhet også fra en mindre råvarebase. Dette vil være viktig for regional verdiskaping. Et godt eksempel er teknologi knyttet til småskala biogass-produksjon på det enkelte gårdsbruk. Man bør også se på mulighetene for å dele forbedringsprosessen opp i trinn slik at man lokalt gjennomfører en forbehandling, kanskje tar ut noen komponenter, samtidig som man produserer et lagringsstabilt mellomprodukt for transport og videreforedling i et sentralisert og mer avansert prosessanlegg. Regionale myndigheter vil kunne påvirke etableringen av ny produksjonsindustri, for eksempel nye bioraffinerier, gjennom sin politikk innen forvaltning, konsesjoner, areal- og infrastrukturplaner. Skole, utdannelse og kulturtilbud vil være et annet meget viktig område for å tiltrekke seg relevant kompetanse både innen teknologi og marked. 3.5 Stimulering av private investeringer Tilgang til kapital en viktig forutsetning for bioøkonomiens utvikling. Det gjelder for etablering og vekst av bedrifter som utvikler nye produkter, men det er gjelder også for effektivisering og optimalisering av råvareproduksjon og for å utløse strukturelle endringer i de ulike verdikjedene. Risikovilje vil alltid balanseres mot høye avkastningskrav. Privat risikovillig kapital (venture kapital) forutsetter en gunstig exit i form av industrielt salg eller børsnotering. Utfordringen for mange Side 18 av 25

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

ALT KAN LAGES AV SKOGEN! ALT KAN LAGES AV SKOGEN! BORREGAARD - VERDENS MEST AVANSERTE BIORAFFINERI A v a n s e r t e k j e m i s k e l ø s n i n g e r f r a b æ r e k r a f t i g e o g f o r n y b a r e r å v a r e r F o r s k

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Et konkurransedyktig grønt næringsliv Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Skogforum Honne 5.11.2014

Skogforum Honne 5.11.2014 SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri Byggevareeindustrien 20. november 2014 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Fra manuelt arbeid til kunnskapsindustri

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter "Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter" Tune Rotary 11. Mars 2015 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Borregaard gjennom 125 år Fra manuelt arbeid - til kunnskapsindustri

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011 PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. Frokostmøte, Bergen Næringsråd 23. januar 2013 Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. V / Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ivar Pettersen Ambisjoner, verdiskaping og verdikjeder

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

REFERAT FRA REGIONAL INNSPILLSKONFERANSE HAMAR 20. august 2015

REFERAT FRA REGIONAL INNSPILLSKONFERANSE HAMAR 20. august 2015 REFERAT FRA REGIONAL INNSPILLSKONFERANSE HAMAR 20. august 2015 Hovedoppsummering innspill fra regionen til nasjonal bioøkonomistrategi Innlandet kan og vil ta en betydelig rolle i å utløse potensialene

Detaljer

Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter

Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter Colin Murphy Nestleder Forskningsavdelingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva er bioøkonomi? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse

Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse Gudbrand Rødsrud Vitenparken, Ås, 10.11.2015 Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS Det handler om å komme inn i den positivt

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon BioProtein Protein for fremtidens matproduksjon Med naturgass som næringskilde Gassmaks prosjekt: UMB, UiB, IRIS/UiS, StatoilHydro 1 BioProtein Ny proteinkilde Potensiale for industriutvikling 2 Proteiner

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi GJENNOMGANG AV: Mål med prosjektet Metode og prosess

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle

Detaljer

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) Seniorrådgiver Trude

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen Innlegg på konferansen Blå muligheter i Asta0ordene Torsdag 15.september 2014 av Roger Richardsen SINTEF Nord

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk Fagdag Maring- Oslo, 24.11.2011 Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk Prosjektfinansiering fra Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) I samarbeid med MARING Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Norske Skog Saugbrugs AS

Norske Skog Saugbrugs AS Norske Skog Saugbrugs AS Innovasjon og utvikling for å møte fremtidige utfordringer Roy Vardheim Norske Skog Skog Saugbrugs AS Innhold Kort om Norske Skog konsernet og Norske Skog Saugbrugs AS Fremtiden

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Vi kan skape forutsetninger for lønnsom treforedlingsindustri i Norge Utnytt den norske råvaren optimalt,

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og

Detaljer

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Blue Planet AS Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av organisasjoner med felles interesse for oppdrettsindustrien

Detaljer

"Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? "

Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? TEKMAR 2012, Trondheim 4.-5. desember "Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? " Adm. direktør Karl Almås, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1 Verdiskaping basert

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Satsing på bærekraftig industri i Norge Satsing på bærekraftig industri i Norge, 16. august 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 2050 - To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning

Detaljer

SKOG22 www.skog22.no

SKOG22 www.skog22.no SKOG22 www.skog22.no SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Fra Regjeringsplattformen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Stabil avvirkning, ressurstilgangen

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS KAPITAL TIL SKOGINDUSTRI Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS Kapital er tilgjengelig i Norge, men gitt Krisestemning

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Are Halvor Aastveit og Vincent Eijsink Vitenparken 10.11.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Institutt for kjemi, bioteknologi

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Collective Research/Research for SME assosiations v/sveinung Grimsby, Nofima Mat Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter

Detaljer