EL NIÑO SKAPER BØLGER

Transkript

1 KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE NR/03/2014 EL NIÑO SKAPER BØLGER En effekt av årets El Niño gjør at fiskeri myndigheten i Peru bremser anchoveta-fisket kraftig. Prisen på fiskemel og -olje steg med 25 prosent i løpet av én måned. S 3 8 ALLE MANN PÅ DEKK! S10 CO 2 -LUFTING PÅ AGENDAEN S15 STERIL LAKS ER FREMTIDEN S20 KUNDENE GA ØKT INNSIKT S26

2 EWOS FORUM INNHOLD INNHOLD S04 FØLGER EL NIÑO MED FALKEBLIKK S08 NORSK «OPPDAGELSE» S09 SPRER DET GODE LAKSEBUDSKAP S10 ALLE MANN PÅ DEKK! S15 CO 2-LUFTING PÅ DAGSORDEN S16 NYE KVALITETSKRAV S17 FÔRING FØR OG NÅ HISTORISK PRISHOPP PÅ FISKEMEL OG -OLJE Det har gjennom hele 2014 vært stor usikkerhet rundt vær fenomenet El Niño, og hvordan dette vil påvirke forsynings situasjonen for fiskemel og fiskeolje. LENGE FRYKTET forskere, fiskere og oppkjøpere at årets utgave ville bli kraftig. Dette ble førende for årets fiskekvoter i Sør-Amerika. selv om El Niño ikke ble så hard som fryktet, så er resultatet av de lave kvotene et historisk byks i priser på fiskemel og -olje. EWOS FORUM LEDER S20 S22 S23 STERIL LAKS ER FREMTIDEN! HAR FÅTT VERDIFULL ERFARING ETT ÅR MED ALTOR & BAIN VI HAR SIKRET oss tilgang til både fiskemel og -olje fra Sør-Amerika, og vi kan levere fôr etter 2014-resepter også i Imidlertid vil det med de råvareprisene som er i markedet nå, gi en voldsom stigning i fôrprisene. S26 S27 S30 S31 KUNDENE GA NY INNSIKT TRYGGERE MEDIEHVERDAG 40 JULENØTTER MIDDAGSTIPS EWOS INNOVATION har gjennom mange års forskning forberedt seg på et marked hvor marine råvarer er mangel vare. Dette arbeidet har ledet fram til storskala forsøk hvor fisk er fôret fram gjennom en hel generasjon uten bruk av fiskemel. Oppsummering ved slakt viste at fisken hadde like god tilvekst, helsestatus, fôrfaktor og ikke minst smak som fisk produsert etter dagens kommersielle dietter. EWOS har dermed den kunnskapen som er nødvendig for å produsere fôr med under 10 % fiskemel. FOR Å DEMPE prisøkning i produktene vil vi fra Q redusere fiskemelsinngangen i våre fôr. Når det gjelder fiskeolje og omega-3, er planen å videreføre de nivåene vi leverer i dag, og vi mener å være godt posisjonert for å klare det. Sigurd Tonheim Utviklingssjef EWOS AS Redaksjon: Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Silje Sveen i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS 241 MILJØMERKET Trykksak 699 s2

3 Fiskere, forskere og fôrprodusenter; alle holder et våkent øye med El Niñofenomenet som oppstår med ujevne mellomrom. I år har en bieffekt av El Niño, såkalte Kelvin-bølger, ført til at fiskerimyndigheten i Peru bremser anchovetafisket kraftig. s4

4 FØLGER EL NIÑO MED FALKEBLIKK BERGEN: Selv om årets El Niño kan karakteriseres som beskjeden, steg prisen på fiskemel og -olje med 25 prosent fra midten av oktober til midten av november. Dette påvirker naturligvis prisene på fiskefôr. TEKST og FOTO: Hans Brundtland El Niño Niño El Niño endrer den naturlige hav- og luftsirkulasjonen i Stillehavet og påvirker været over store deler av verden. Lavtrykk med fuktig luft Australia 2 1 Overflatevind blåser vestover langs ekvator og frakter med seg varmt overflatevann til de vestlige delene av Stillehavet. 2 Havnivået øker ca. 0,5 m sammenliknet med det østlige stillehavet. 3 Kjølig og næringsrikt vann stiger fra havdypet og erstatter det varme vannet som føres vestover. 1 Varmt vann STILLEHAVET Vannsirkulasjon STILLEHAVET Vannsirkulasjon Kaldt vann Høytrykk med tørr luft 1 Noen år uteblir vestavinden over Stillehavet og det varme vannet forblir utenfor kysten av Latin-Amerika. Da dannes nedbørskyer i dette området i stedet for i det vestlige Stillehavet. Det fører til tørke i Sørøst-Asia og store mengder nedbør i Latin-Amerika. 2 De kraftige nedbørsskyene over Latin-Amerika hindrer luftstrømmer å passere, ikke ulikt kampesteiner som hindrer vannet å passere i en elv. Dette får været til å endre seg over store deler av kloden. Kilde: Graphic News/GRID Arendal NORMALÅR: 1 EL NIÑO-ÅR 2 Sør-Amerika 3 Det var høyst uventet at en mild/moderat El Niño skulle få så store utslag, sier Karl Marius Lillevik (54). Han er råvareanalytiker, jobber globalt for EWOSgruppen og er en av mange verden over som følger El Niño-varslene nærmest fra dag til dag. Siden 1996 har han arbeidet med fiskefôr, og han var tett på dramatikken som oppsto i 1997 og -98. Da rammet den hittil kraftigste El Niño anchoveta-fisket i Peru og presset prisene på fiskemel og -olje til himmels. STØRST OG VIKTIGST El Niño er den største og viktigste naturlige klimavariasjonen på jorden. Fenomenet oppstår når hav- og luftstrømmene mellom Sør-Amerika og Asia avtar eller begynner å gå i motsatt retning av det normale. Dette kan i løpet av en periode på få måneder føre til kraftige tropiske skybrudd med flom og jordras i Sør-Amerika og i California. Det kan bli tørke og skogbranner i Indonesia, Afrika og Australia. Flom, branner og andre naturkatastrofer er selvsagt de verste konsekvensene, men for havbruksnæringen er det sviktende anchovetafiske som skaper hodebry. FISKEN «FORSVINNER» Det normale er at varmt overflatevann blir presset bort fra kysten av Peru, og kaldt og næringsrikt vann strømmer opp fra dypet. Anchovetas trives og vokser raskt i det planktonrike vannet ved kysten. Under en El Niño slutter øst-vest- vindene å blåse, sier Lillevik. Varmt overflatevann strømmer i stedet tilbake mot kysten av Sør Amerika som en seig bølge. Når det varme vannet når Peru, presses det kalde, næringsrike vannet nedover, og anchovetaen følger naturlig nok etter maten FØLGER MED: Karl Marius Lillevik holder nærmest daglig oppsyn med El Niño-utviklingen og hvilke følger den får for anchoveta-fisket i Chile og Peru. ned i vannmassene og ut fra kysten. Den blir vanskelig å fiske, og den høye temperaturen påvirker gytingen slik at bestanden kan bli redusert. Slike virkninger kan vare i flere år før bestanden har bygd seg opp på nytt, ikke minst dersom en kraftig El Niño når toppen i gyte perioden til anchovetaen, i oktober og november. «VIKINGOS» BLIR SKJERMET Chile og Peru er begge store på produksjon av fiskemel. Peru er desidert størst med prosent av verdens fiskemelsproduksjon og er det landet som rammes hardest av en El Niño. Peru har et av verdens mest regulerte fisk erier. Når anchovetaen forsvinner, er det særlig fiskekonsern med store kvoter det går ut over. Myndighetene prøver å skjerme det som kalles «Vikingos». Dette er fattige fiskere som opererer nær land, og som kan sammenlignes med tidligere tiders sjarkfiskere i Nord-Norge, sier Lillevik. HVERT 15. ÅR El Niño kommer vanligvis rundt juletider, og navnet betyr på spansk «den lille gutten» med referanse til Jesubarnet. Jul er midtsommer i det sørlige Stillehavet, og det er midt i det beste anchovetafisket i Peru og Nord-Chile. Systematiske målinger fra 1960-tallet og frem til nå viser at det kommer en stor El Niño rundt hvert 15. år. I tillegg kommer de mer moderate utgavene som også påvirker fisket til en viss grad, mens de milde har hatt liten påvirkning på fisket. Meteorologer og forskere jobber året rundt for å forutsi styrken på en kommende El Niño, og varslingen har blitt langt bedre enn i krise året Estimatene lages ved at man kombinerer en rekke modeller og lager et gjennomsnitt. Over land kommer data fra meteoro logiske stasjoner, over havet fra skip, bøyer og satelitter. s6

5 VARME «KELVIN-BØLGER» Enkelte El Niño-varsler strekker seg ti måneder frem i tid, men kan være svært usikre. Varslene på to til tre måneder er erfaringsmessig noenlunde pålitelige med tanke på hvilken retning utviklingen vil ta, men de er langt fra like sikre som «vanlige» værvarsler, sier Lillevik. Han forteller at estimatene i sommer viste at det ville komme en moderat El Niño i år. Ut over høsten ble prognosen nedgradert til «mild». Likevel har konsekvensene for anchoveta-fisket blitt langt mer alvorlig enn ventet. Dette skyldes såkalte Kelvin-bølger, varme havstrømmer som oppstår i forbindelse med en El Niño. Det kom én slik bølge i mai og ytterligere én i oktober, noe som medførte at fisken langs kysten av Peru ble spredd og gikk andre steder enn vanlig, sier Lillevik. FOR LITEN BIOMASSE Landet har to fiskesesonger, en som starter i november og varer ut januar, mens den neste pågår i april og mai. Vanligvis fiskes det to millioner tonn anchoveta, men nå har fiskerimyndigheten signalisert at det sannsynligvis ikke blir tildelt kvoter i det hele tatt til industrifiske fordi biomassen er så liten. Det var derfor prisen for fiskemel og -olje steg med 25 prosent nå i høst, sier Karl Marius Lillevik og legger til: Før eller senere vil El Niño-fenomenet ramme havbruksnæringen med full styrke. Desto viktigere er EWOS omfattende arbeid med å redusere avhengigheten av marine råvarer fôret. VISST DU AT «El Niño» betyr «guttebarnet» på spansk. Fenomenet starter ofte rundt juletider utenfor vestkysten av Sør-Amerika, derav koblingen til Jesubarnet. Et annet og motsatt værfenomen er La Niña, «den lille jenten». Da er det kaldt vann i øst og sterke passatvinder. La Niña har ikke negativ påvirkning på anchovetafisket. PIONER: Jacob Bjerknes gjorde grunnleggende forskning på klimavariasjoner og El Niño. NORSK «OPPDAGELSE» BERGEN: Den norske meteorologen Jacob Bjerknes ( ) var en pioner i studiene av hvordan temperaturene i havet varierer og hvordan atmosfæren og havet vekselvirker. TEKST: Hans Brundtland Tidlig på 1960-tallet publiserte han et grunnleggende arbeid om klimavariasjonene i Nord-Atlanteren. Han fant ut at år-til-år-variasjoner i havtemperaturen stort sett var styrt av påvirkning fra atmosfæren. Fra tiår til tiår var det variasjoner i havstrømmene som dominerte og havet som påvirket atmosfæren, sier Tore Furevik direktør ved Bjerknessenteret i Bergen. FANT SAMMENHENGEN Metodikken som han utviklet, brukte han til å studere det mest storstilte værfenomenet i verden, kjent som den sørlige svingning (southern oscillation). Det var en kjent sak at lufttrykket målt på Tahiti i det sentrale Stillehavet svingte motsatt av lufttrykket målt i Darwin i Australia, og Jacob Bjerknes klarte å påvise at dette også hang sammen med El Niño, altså temperaturen øst i Stillehavet. Det koblede fenomenet blir ofte kalt ENSO, eller med det fulle navnet El Niño - Southern Oscillation, sier Furevik. VERDENSLEDENDE METEOROLOGER Jacob var sønn av «Den moderne meteorologiens far», Vilhelm Bjerknes. Far og sønn var med å danne «Bergensskolen», det verdenskjente forskningsmiljøet ved Geofysisk Institutt i Bergen som mellom første og andre verdenskrig la grunnlaget for all moderne værvarsling. Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) har navn etter Vilhelm og Jacob Bjerknes, og er i dag det største naturvitenskapelige klimasenteret i Norden og blant de fremste i Europa. STOR SPENNING I ÅR Bjerknessenteret forsker ikke direkte på El Niño eller forstyrrelsene i vær som denne forårsaker. Men ettersom fenomenet er veldig viktig for å forstå det globale klimaet og klimautviklingen, følger Furevik og hans kolleger i høyeste grad med på utviklingen. Det var stor spenning knyttet til utviklingen av årets El Niño. Det ble tidlig observert en Kelvin-bølge med veldig varmt vann som forplantet seg østover. Dette, sammen med varsler fra klimamodeller, tydet på at årets El Niño kunne bli unormalt kraftig. Men i løpet av sommeren styrket passatvindene seg igjen, og prognosene ble mer nøkterne. Det ser nå ut til at vinterens El Niño vil bli relativt svak. Likevel er det verdt å merke seg at 2014 sannsynligvis blir det varmeste året som er observert på kloden. FOTO: UNIVERSITETET I BERGEN SPRER DET GODE LAKSEBUDSKAP BERGEN: Som fersk kommunikasjonssjef i EWOS føler Hanne Dankertsen ansvar for å få folk til å forstå at oppdrettslaks er kjernesunt og skal spises med verdens beste samvittighet. TEKST: Lasse Bergesen Alle burde spise mer laks enn de gjør i dag. Folk skal ikke lure på om det er sunt, men spise det med god samvittighet. Som et stort selskap har vi et ansvar for å formidle dette til konsumentene. Der har vi en jobb å gjøre, sier Dankertsen. MYE Å LÆRE Etter to måneder i kommunikasjonssjefstolen kan det synes som om hun begynner å bli varm i trøyen. Likevel, 39-åringen erkjenner raskt at hun har veldig mye å lære om havbruk og fiskefôr før hun kan kalle seg ekspert på området. Noe av det første som slo meg da jeg begynte, var hvor kompleks denne bransjen er. Her er det veldig mye å lære, og mye dybdekunnskap å dykke ned i, sier hun. VETERAN Om ikke bransjekunnskapen er på topp ennå, er hun til gjengjeld for veteran å regne når det kommer til kommunikasjonsarbeid. HANNE DANKERTSEN Alder: 39. Født: I Bergen. Bosted: Fana i Bergen. Familie: Gift, to døtre på åtte og ni år. Ny jobb: Kommunikasjonssjef i EWOS. Dankertsen er utdannet innen medier og kommunikasjon ved Universitetet i Bergen og Høgskulen i Volda. Hun har tilbragt elleve år i kommunikasjonsavdelingen i TV 2, har vært en tur innom den norske ambassaden i London, og har jobbet fem år i næringsmiddelkonsernet Rieber & Søn, senere Orkla. Med andre ord, hun har mye og variert erfaring. Nå får hun ansvar for EWOS-konser nets kommunikasjon til ansatte, presse, myndigheter og politikere. I tillegg må hun håndtere investorer og børsinformasjon. MIDT I SMØRØYET Jobben takket hun ja til uten lengre betenkningstid. For meg er det ideelt å kunne jobbe i et konsern som har hovedkontor i Bergen og hele verden som marked. Bergen kan med rette kalle seg «Verdens laksehovedstad». Miljøet i byen er stort. Det er her det skjer, og det liker jeg. Det er her det skjer, og det liker jeg. Hanne Dankertsen Hvorfor er det viktig for EWOS å kommunisere godt? Vår eksistens hviler på at vi kan drive bærekraftig. Vi må formidle det faktum at vi kjøper råvarer på en forsvarlig måte og at verden trenger maten som vi bidrar til å produsere. Vi har samtidig en plikt til å fortelle forbrukerne hva fisken har spist og at det er trygg mat. Selv etter bare to måneder i denne jobben har jeg skjønt at det eksisterer en god del misoppfatninger om havbruksnæringen, sier Dankertsen som betimelig nok erklærer seg selv som fiskeelsker. Jeg elsker all slags fisk. Det har jeg alltid gjort. Jeg er vokst opp med hytte på Sotra, og jeg fisker fortsatt litt om sommeren. MYE KUNNSKAP: Kommunikasjonssjef Hanne Dankertsen ble overrasket over hvor store ressurser EWOS legger ned i forskning. ENORM KUNNSKAP Hun ble overrasket over hvor utrolig mye kunnskap og fagkompetanse medarbeiderne i EWOS har, og hvor store ressurser som settes inn på forskning. Jeg ble overrasket over at EWOS hvert år investerer 100 millioner kroner i forskning, og hvor mange spennende prosjekter det forskes på for å finne proteiner til fisken i merdene. Produksjon av fiskefôr høres kanskje enkelt ut, men det er veldig komplekst og det ligger enorme mengder kunnskap bak. Folkene her er virkelig eksperter på det de jobber med. s8

6 «VILNES SENIOR»: Her begynte karrieren for Vilnes-brødrene som alle ble kapteiner. ALLE MANN PÅ DEKK! FLORØ: Vilnes-familien har hav og fiske i blodet. Da «Artic Fjell» ble døpt lørdag 4. oktober var bokstavelig talt alle mann på dekk! TEKST: Hans Brundtland FOTO: Egil Aardal Vi har vært en fiskerfamilie i mange generasjoner. Både min oldefar, bestefar, onkel og far var fiskebaser, sier reder i Artic Shipping, Ove Vilnes. Hans kone Lindy knuste sjampanjeflasken med perfekt presisjon. Hun var selvskreven til oppgaven, for, som Ove sier: «Hun er ei flott dame, og en kul båt trenger en kul gudmor.» Vi skulle bli skippere alle tre, og det ble vi. Ove Vilnes 200 GJESTER Oves far, Kjell, var hjertelig til stede under dåpen. Den spreke 78 -åringen er en ivrig fjellvandrer, og han han holdt koken under feiringen som varte fra formiddag til langt på natt. Han var en av de siste som forlot dansegulvet på Quality Hotel Florø der vi hadde bankett med 200 gjester. Det satte punktum for en minneverdig dag, sier Ove som setter stor pris på at havnestyret i Florø lot rederiet benytte hele den svære Fugleskjærskaien. ÅPENT SKIP Om formiddagen var det åpent skip og «halve byen» var på beina for å se det som er verdens mest avanserte fôrskip. «Artic Fjell» er et flaggskip for både Artic Shipping og EWOS som har en mangeårig leieavtale med rederiet. På Fugleskjærskaien kunne man beskue tre av skipene i flåten samtidig, «Artic Fjell», «Artic Fjord» og «Artic Lady». Det er svært sjelden; skipene er nesten alltid på ulike steder for å levere EWOS-fôr langs vestlandskysten. SLEKTSTREFF: Ove Vilnes, hans kone, foreldre og søsken samlet på ett brett: Fra venstre: Ove, Lindy, Kjartan (bror), Unn-Kari (søster), Jorunn (mor), Kjell (far), Norunn Herland (søster), May Lena (søster), Anita Nekkøy (søster), Laila (søster) og Walter (bror). s10

7 PÅ REKKE: «Artic Fjord» og «Artic Lady» flankerte «Artic Fjell» på Fugleskjærskaien. EWOS-SJEF: Administrerende direktør i EWOS, Atle Kvist, fikk teste kapteinsstolen. ÅPENT SKIP: Mange benyttet anledningen til å se «Artic Fjell» fra innsiden. SKULLE BLI SKIPPERE Rederiet har historie tilbake til 1989 da Ove kjøpte «Engesund» som ble døpt om til «Charlotte». Det var en gammel engelsk lastebåt, bygget i Han gikk selv ombord som skipper og fikk senere følge av storebror Kjartan. Alt fungerer som det skal, og det har gått forbausende fort å lære skipet og utstyret å kjenne. Kjartan Vilnes Vi er syv søsken, oppvokst på Herland på Atløy. Tre av oss er brødre, født med fem års mellomrom, og vi trengte aldri terapeuter for å finne yrkesveien. Det var ingen tvil: Straks vi ble 15 år og var ferdige med grunnskolen, mønstret vi på «Vilnes Senior» som var fars snurper og en av de største fiskebåtene i fylket. Vi skulle bli skippere alle tre, og det ble vi. JOBBER SKIFT Da Artic Shipping vokste på 1990-tallet ble også pappa Kjell, i likhet med Kjartan, skipper i rederiet. Samme rolle fikk yngstebroren Walter i Nå er det Kjartan og Walter som har kommandoen på «Artic Fjell». De jobber skift, tre uker på og tre uker av sammen med et mannskap på fem, inkludert en lærling. TO ÅR I POLEN På kontoret i Førde er det Ove som er sjefen, men de siste to årene har han vært mest i FAKTA: «ARTIC FJELL» Sammen med «Rubin» er «Artic Fjell» verdens mest fleksible og kostnadseffektive fôrskip. Kan frakte fôr i bulk og sekk og kan også settes inn i råvaretransport i lavsesong. Bygget ved Crist-verftet i Gdynia. Lengde: 70 meter. Bredde: 15 meter. Fart: 12 knop. Lossekapasitet: 250 tonn i timen. Lastekapasitet: 1600 tonn bulk og 400 tonn storsekk. Er chartret i ti år for EWOS-trafikk. Polen der «Artic Fjell» ble bygget, parallelt med Rotsund Sjøtransports «Rubin» som også er kontrahert av EWOS. Bjarne Johannesen, sjef for Rotsund, og jeg bodde mer eller mindre 18 måneder i Gdynia da skipene ble bygget ved Crist-verftet. Det var en spennende tid med mange utfordringer, DÅPSKLAR: Lindy og Ove klar med sjampanjeflasken. og det ble klaff på første forsøk. s12

8 SETTER CO 2 -LUFTING PÅ DAGS- ORDEN EWOS FORUM MICROTEKET 2014 SKIPPEREN: Kjartan Vilnes er skipper på «Artic Fjell», og det samme er hans bror Walter. FOTO: Vidar Langeland og desto bedre er det nå å se at begge skipene oppfyller forventningene. VAKTE NYSGJERRIGHET: Torbjørn Øvrebotten fikk god respons fra deltakerne på Microteket. BERGEN: Det burde være en velkjent problemstilling, men responsen under Microteket viser at CO 2 -lufting kanskje fortjener større oppmerksomhet. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland MANGE SYSTEMER Øvrebotten påpekte blant annet problemer med det fagfolkene kaller «mediet» som har lett for å gro til. Et annet problem er underdimensjonerte røropplegg i forhold til vannbehov. Resultatet er at det bygger seg opp med CO 2 fordi utluftingen er for dårlig. ALT PÅ STELL Det kan Kjartan Vilnes bekrefte etter å ha stått ved roret de siste månedene. Også Kjartan var lange perioder i Gdynia under byggefasen og kjenner skipet fra kjøl til mastetopp. Alt fungerer som det skal, og det har gått forbausende fort å lære skipet og utstyret å kjenne, sier Kjartan som hadde tilsvarende oppgave i 2004 da «Artic Fjord» var ny og blant de første fôrskipene i verden som lastet og losset bulk. Den gang var alle systemer nye, og vi trengte flere måneder før alt fungerte optimalt. Nå, med «Artic Fjell», kan vi dra nytte av alle erfaringene vi gjorde den gang. NYE PLANER Ove Vilnes har fått puste litt ut etter to hektiske byggeår, men kommer ikke til å hvile på laurbærene: TROMSØ: «Rubin» ble døpt tre måneder tidligere enn «Artic Fjell». Det skjedde i Tromsø, i strålende sommervær, og med Nina Lidahl som gudmor. Fra venstre: Geir Småvik, Nina Lidahl, Bjarne Johannessen og Harald Johannessen. FOTO: Sjøtransport Rotsund Jeg har stadig «boller i ovnen» for å utvikle Artic Shipping. Jeg vil ikke foregripe begivenhetene, men vi ønsker å modernisere flåten vår fortløpende og gjerne bygge flere miljøvennlige kombinasjonsbåter. Vi har konsepter klare, vi har den nødvendige kunnskapen og vi har tilgang til kapital. Det sier Torbjørn Øvrebotten (56) fra Firda Settefisk avdeling Botnane i Bremanger som ble oppfordret til å holde et innlegg om dette temaet på EWOS-arrangementet Microteket. Han har «sett lyset» og innsett hvor viktig det er å begrense karbondioksyd-nivået, sier kunderådgiver i EWOS Aage Melstveit. PUSTEVANSKER Da han introduserte Øvrebotten, dro han en parallell til det fullstappede møtelokalet. Hvis det er mer CO 2 i luften enn normalt, vil man puste raskere. Her i rommet må det luftes med jevne mellomrom, eller blir det lite trivelig. Vi får vansker med å konsentrere oss, vi blir stresset og irriterte, sa Melstveit og foretok en håndsopprekning blant settefiskfolket i salen: Hvor mange måler oksygen hver dag? Mange hender i været. Hvor mange måler CO 2 -nivået daglig? Langt færre hender i været TRE UKERS FORSØK Torbjørn Øvrebotten fortalte om hvordan de i Botnane hadde kjørt et tre ukers forsøk i september med to ulike typer CO 2 -luftere. Han viste til fordeler og ulemper og ble i ettertid kontaktet av mange som ville høre hans erfaringer. Det finnes mange systemer på markedet, men ikke alle fungerer like godt. Torbjørn Øvrebotten Jeg har inntrykk av at ikke alle lufter godt nok og ikke er klar over konsekvensene, mener Øvre botten. Han minner om at fisken ikke bare mistrives og blir stresset. Dårlige karforhold gir også svekket immunforsvar med økt fare for sykdom, og det reduserer veksten. Det skjer mye i bransjen på dette området. Desto viktigere er det å følge med og vurdere de ulike produktene opp mot hverandre. Det ene kan gjerne passe til ett anlegg, mens et annet produkt vil passe best et annet sted. Det finnes mange systemer på markedet, men ikke alle fungerer like godt, sier settefisk-veteranen som har jobbet i 16 år på samme anlegg. PÅ MICROTEKET: Fra venstre Tor Egil Skår, Lars Rohold, Torbjørn Øvrebotten og Thoralf Solberg var blant foredragsholderne. s14

9 EWOS FORUM MICROTEKET 2014 NYE KVALITETSKRAV SOSIALT: Rundt 90 deltagere var samlet i Bergen. I tillegg til mange foredrag ble det god tid til å utveksle erfaringer med kolleger i bransjen. BERGEN: Microteket viste at settefiskbransjen står overfor nye utfordringer. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland I Bergen tok Øyvind Magnussen fra Sekkingstad AS for seg nye krav til smoltkvalitet. Han fortalte blant annet om selskap i Frankrike som importerer laks og ber om dokumentasjon gjennom hele fiskens livssyklus også fra settefiskstadiet. VARIERT PROGRAM Her er andre stikkord fra samlingene som ble arrangert på Scandic Hotell Lerkendal 11. og 12. november, og på Hotell Terminus i Bergen en uke senere: NYTT FRA EWOS: Produktsjef for settefisk, Tor Egil Skår, viste produksjonstall fra markedet og endringer som vil bli gjort i sortimentet. LUKKET SYSTEM I SJØ: Sigurd Handeland fra Uni Research gikk gjennom data fra forsøk og resultat av tester. I tillegg fortalte han om forsøk på tettheten av fisk i kar opp mot hva som er mulig uten at det gir negative effekter for fisken. EWOS INNOVATION: Forsker May Helen Holme ga et innblikk i hva som skal til for å sikre gode råvarer i fiskefôret. Hun tok også for seg nye forsøk som pågår for å utvikle EWOS produkter i henhold til markedets ønsker og krav. SLAMHÅNDTERING: Krüger Kaldnes AS viste løsninger på slamhåndtering i settefiskanlegg og hva de mener er viktig å avklare med kunden før det bygges anlegg som skal håndtere slammet. STATUS FISKEHELSE: Hanne Nilsen fra Veterinærinstituttet i Bergen gikk gjennom hvilke sykdommer som er registrert og har gitt utfordringer i settefiskanlegg i Norge det siste året. Hun viste samtidig til at IPN nå er et lite problem i forhold til tidligere år. TRANSPORT AV SMOLT: Både i Trondheim og Bergen var det brønnbåttransportører som orienterte om utfordringer ved transport av smolt. Brønnbåtene er blitt veldig store og dype, og dette skaper utfordringer når de skal legge til kai ved settefiskanleggene. NYTT FRA ROGNPRODUSENTER: AquaGen og SalmoBreed fortalte om det kundene etterspør av kvalitetsrogn. VIKTIG MØTEPLASS Primus motor for arrangementet, Tor Egil Skår, er godt fornøyd med oppmøtet og responsen. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på det faglige innholdet. Dessuten er Microteket i seg selv en viktig møteplass for alle i settefisk-bransjen. Sveinung Sandvik, avdelingsleder i Lerøy/ Sjøtroll er enig: Det er spesielt bra at det er så stort innslag av folk som deltar i den praktiske produksjonen, sier veteranen som får støtte av Knut Sverre Lillefosse i Femangerlaks AS: Det er veldig kjekt å møte andre i samme næring. Her kan vi utveksle ideer og erfaringer for å løse dagligdagse gjøremål, i tillegg til at vi ser på problemer og utfordringer vi står overfor. 4på Microteket Hva var de nyttigste innspillene du fikk under Microteket 2014? SVEINUNG SANDVIK (66) AVDELINGSLEDER I LERØY/SJØTROLL: Det var mange gode emner og problemstillinger. Jeg vil kanskje spesielt trekke frem innlegget til de to rognprodusentene. Dessuten hadde Sekkingstad en interessant gjennomgang av sammenhengen mellom kundekrav ute i markedet og den jobben som blir gjort på settefiskanleggene. KNUT SVERRE LILLEFOSSE (42) DRIFTSOPERATØR I FEMANGERLAKS AS: Jeg synes programmet var bra begge dager. Jeg vil fremheve resultatene av testing av CO2 -luftere og innlegget om fôringsutstyr i settefiskanlegg. På dag to var det spennende innspill fra rognprodusentene Salmo Breed og Aqua Gen og interessant å høre siste nytt om EWOS settefiskfôr. KARI SAUER (55) RØKTER HOS LERØY SEAFOOD AVD. BJØRSVIK: Det er alltid spennende å høre nytt på forskningsfronten, så innleggene fra Uni Research, EWOS og Veterinærinstituttet var spennende. Rino Jacobsen fra Bømlo Brønnbåtservice gjorde forsamlingen lydhør og spredte godt humør, men aller mest interessant var Torbjørn Øvrebottens presentasjon av CO2-luftere. Kanskje fordi Bjørsvik Settefisk i disse dager vil bestemme seg for valg av luftere i forbindelse med utvidelse av anlegget. BJØRN TROVÅG (53), DRIFTSLEDER SOL SMOLT AS Microteket presenterer aktuelle tema for settefisknæringen, og vi får utveksle erfaringer med andre. Jeg vil særlig fremheve Sigurd Handelands foredrag om produksjon i lukkede anlegg, samt innleggene fra Bømlo Brønnbåtservice og Sekkingstad. PÅ SCENEN: Hans Jørgen Baglo. LEVER: En rekonstruksjon som viser at malt storfelever var en viktig ingrediens under startfôringen, før tørrfôrets inntog tidlig på 1970-tallet. EKSTRUDERING: Utviklingen innebar ekstrudering av startfôr i stedet for pelletering og granulering (knusing) før sikting. FÔRING FØR OG NÅ BERGEN: Det ble mimring, ispedd litt alvor, da Aage Melstveit og Hans Jørgen Baglo tok ordet under Microteket TEKST: Hans Brundtland De to EWOS-representantene tok for seg forskjellig fôringsutstyr i settefiskanlegg, fra de første automatene og frem til dagens system. Ved hjelp av bilder tatt på unike anlegg over flere år, viste de eksempler på ulike typer utstyr og system og hvordan dette har fungert og fortsatt fungerer. Her kommer noen smakebiter fra innlegget som vakte mange gode minner. EWOS 708: En startfôringsautomat som var i bruk på 1970 og -80-tallet. EWOS 505: En «bestseller» på 1980-tallet da EWOS var totalleverandør innen oppdrett. Mot slutten av tiåret ble virksomheten konsentrert til kun fôr. EWOS FORUM MICROTEKET 2014 s16

10 EWOS FORUM MICROTEKET 2014 SKIVEAUTOMAT: Inge Robberstad, Bremnes Seashore AS avd. Gjeravågen med skiveautomat (innfelt). En sikker og god automat som fortsatt er i bruk enkelte steder. EWOS MULTI 2: Mange vil dra kjensel på styresentralen fra 1980-tallet som var enkel i bruk. Fire kanaler med start- og pausetid, samt tidsur for inn - og utkobling. EWOS FORUM MICROTEKET 2014 BETTEN-AUTOMAT: Automater og fôringsteknologi som brukes i ulike størrelser og varianter, primært i smoltproduksjon, men også i sjøanlegg. EWOS 730: Snorre Skiple fra Alsaker Fjordbruk, avdeling Bolstad, viser frem en EWOS 730 for litt større kar. Den var mye brukt på og 80-tallet. MODERNE: Kim Nordal, Firda settefisk, avdeling Nordalsfjord, med moderne transportanlegg der man slipper manuell fôrpåfylling. Tilsvarende system brukes også til kylling- og svineproduksjon i Danmark. OCEA VELGERVENTIL: Med mange utganger på velgerventilen kan man betjene mange kar mens det går kun ett rør fra fôrsilo til den aktuelle avdeling. SÆVAREID: På toppen av et silobatteri på Sævareid fiskeanlegg, der man er klar til å ta imot leveranser fra båt, enten i form av bulk eller ved storsekk. s18 PÅ SCENEN: Aage Melstveit.

11 STERIL LAKS ER FREMTIDEN! BERGEN: Triploid laks kan løse problemet med at oppdretts laks som rømmer, gyter i elvene og truer villfisken. TEKST OG FOTO: Hans Brundtland Det kan Florian Sambraus (29) forklare i løpet av fire minutter. Den tyske doktorgradsstudenten har vært med i Forsker Grand Prix og lært hvordan et innviklet budskap kan formidles kjapt og forståelig. HUMOR OG ALVOR Bak show og humor ligger et omfattende forskningsprosjekt. Havforskningsinstituttet har gjort forsøk med steril oppdrettslaks i en årrekke, og på forskningsstasjonen Matre er det produsert flere generasjoner med steril laks. EKSTRA SUNT PRODUKT Dette har ingenting med genmodifisering (GMO) å gjøre, sier Florian som tror triploider kan markedsføres som et ekstra sunt og bærekraftig produsert produkt. Kjøttet fra steril laks synes å inneholde mer av de gode fettsyrene, fordi den ikke bruker energi til kjønnsmodning. velge en positiv innfallsvinkel. For eksempel blir ikke steril østers markedsført som «Triploid oyster», men «Four season oyster». LIDENSKAPELIG FISKER Florian vokste opp i feriebyen Timmendorfer Strand ved Østersjøen og var helt fra barndommen opptatt av å fiske. Etter hvert ble han også nysgjerrig på forskjellen mellom ulike typer fisker og fiskens biologi. Denne lidenskapen førte ham først til Stirling i Skottland der han tok master i bærekraftig oppdrett. Det handler om å forklare publikum at steril laks er mer bærekraftig og velge en positiv innfallsvinkel. Florian Sambraus Florian brukte hunden sin, Benson, som eksempel. Han ble sterilisert for å ikke bli for plagsom. Vi kan gjøre det samme med laksen, slik at den ikke er i stand til å formere seg og påvirke villaksen genetisk, sa Florian som i løpet av presentasjonen skiftet antrekk fra sportsfisker til forsker i hvit frakk mens han klippet over et sett med hjemmelagde testikler. Triploider er allerede vanlig i produksjon av blant annet frukt, østers og regnbueørret. Bananer er triploide. Det samme gjelder steinfrie druer, klementiner, vannmeloner og annen frukt uten frø. Det handler om å forklare publikum at steril laks er mer bærekraftig og Deretter kontaktet jeg Havforskningsinstituttet som er ledende på dette feltet, sier Florian som er glad for å kunne ta sin doktorgrad i Matre i Masfjorden kommune, omtrent en times kjøretur fra Bergen. Han har vært drøyt to år i Norge og bor like ved forskningsstasjonen. FEM MINUTTER UNDER TRYKK Her har han blant annet et trykkammer til rådighet for steriliseringsarbeidet. En halvtime etter at rognen er befruktet, plasseres den i dette kammeret. Trykket skrus opp til et nivå som tilsvarer drøyt 640 ganger det gjennomsnittlige lufttrykket ved havnivå. Fem minutters trykkbehandling av rognen er nok til at laksen beholder to kromosonsett fra mor i tillegg til ett fra far, og blir steril. Denne metoden er i dag den eneste måten å sikre masseproduksjon av steril laks, sier Florian som også har forsket på hvordan triploider takler ulike vanntemperaturer. FORDELER OG ULEMPER Den triploide sterile laksen både spiser og vokser bedre enn vanlig i laks, diploider, ved temperaturer opp til ni grader. Ved tolv grader har triploider og diploider lik appetitt, mens triploider har lavere appetitt ved høyere temperaturer. TRYKK: Her er trykkammeret Florian benytter. En halvtime etter at rognen er befruktet, plasseres den i dette kammeret. I tillegg til at den sterile laksen er mer følsom for temperatur og oksygen, ser den også ut til å være mer utsatt for helseplager som katarakt og deformitet i ryggsøylen. Florian undersøker FORSKNING: I regi av Havforskningsinstituttet har Florian Sambraus gjennomført et stort forskningsprosjekt med steril oppdrettslaks. s20

12 STERILISERING: Florian brukte hunden sin som eksempel. Den ble sterilisert for å ikke bli for plagsom. derfor hvordan diett og optimale miljøforhold kan gjøre den sterile laksen mer robust. Forskningen viser at disse utfordringene kan løses ved å utvikle spesialfôr for triploider, sier han. TIL OSLO-FINALE Forsker Grand Prix arrangeres årlig. Kandidatene har kun fire minutter til rådighet før dommerne sier ja eller nei til videre deltagelse. I delfinalen i Bergen ble Florian nummer to. Dermed ble det Oslo-tur og presentasjon også under landsfinalen i Chat Noir. Her scoret Florian høyt blant fagdommerne, men ikke like bra hos publikum som stemte ved hjelp av mentometerknapper. Jeg tror ikke interessen for fiske og oppdrett er like stor i Oslo som i Tromsø hvor finalen vanligvis har funnet sted. Dessuten var det kanskje en hemsko å være den eneste deltageren som ikke snakket norsk, sier Florian som håper å bli værende i Norge etter at han er ferdig med doktorgradsarbeidet neste år. FAKTA: TRIPLOID FISK Triploidisering er foreløpig den eneste praktisk tilgjengelige metoden for å sterilisere oppdrettsfisk. Rognen utsettes for høyt trykk like etter befruktning, og trykket gjør at en del av morfiskens arvemateriale, som normalt skilles ut, forblir i egget. Dette gjør at fisken blir triploid og er steril. Triploid fisk har tre kromosomsett (to fra mor og ett fra far), mens vanlig diploid fisk har to kromosomsett (ett fra hver av foreldrene). HAR FÅTT VERDIFULL ERFARING LOVUND: Triploid laks kan og må aldri bli en grunn til å ha mindre fokus på tiltak som hindrer rømming. TEKST: Hans Brundtland Det sier Stian Amble, fôrkoordinator i Nova Sea. Selskapet som har hovedbase på Lovund i Nordland, har vært en pionér på forsøk med triploid laks. Da vi søkte om grønne konsesjoner, var feltforsøket med triploid laks med som et element. Det var andre faktorer vi kjørte frem som viktigere, men hvis vi på sikt kan lykkes med å produsere en laks uten formeringsevne og som ellers har alle de gode kvalitetene vi ser etter, vil dette være enda et virkemiddel vi kan bruke for å dobbeltsikre oss mot at oppdrettslaks blander seg med villaks. Triploid-prosjektet ble initiert av AquaGen. Vi deltar som et resultat at vi har et stamfisksamarbeid med dem, Cermaq og Nordlaks. HØYERE DØDELIGHET Amble forteller at første utsett med triploid laks var i en merd på Hjartøy, hos Tomma Laks, i fjor høst. Fisken er nå rundt tre kilo og har vokst tilsvarende som diploid fisk ved samme lokalitet. Dødeligheten har vært høyere på den triploide fisken, samt at vi ser mer deformiteter. Så langt viser fett og fargeprøvene at fisken ligger på likt nivå i forhold til innfarging som den diploide. Det skal bli veldig spennende og se resultatene av slakting av denne fisken tidlig neste år. VERDIFULLE ERFARINGER Ambles erfaring så langt er at fôrvalget tidlig i settefiskproduksjonen er viktig, samt at man følger opp med et tilpasset fôr i første fase i sjø. Det er i fasen der ryggraden utvikles at det kan oppstå problemer med uheldige sammenvoksinger. Dette skal være knyttet til triploidens økte behov for visse typer grunnstoff, som fosfor, i kritiske faser av utviklingen. Man vet foreløpig ikke alt om sammenhengene mellom fôr og fiskens utvikling, men forsøk som det vi har foretatt, STIAN AMBLE: Fôrkoordinator i Nova Sea. vil gi verdifulle driftserfaringer. Dette vil uten tvil bidra til å øke kompetansen både hos oss selv, veterinærtjenesten, fôrleverandørene og etterhvert kundene våre. BEST MULIG OPPVEKST Nova Sea har brukt EWOS Triplo i feltforsøket. Det er for tidlig å si om vi har hatt effekt av bruken, men vi har vurdert det dit hen at vi må gjøre det vi kan for å gi den triploide fisken best mulig oppvekstsvilkår. Utfordringer rundt fôrlogistikk på settefisk gjorde det dessverre vanskelig å tilby fisken fôret tidlig i livsfasen. MILJØ FREMFOR PRODUKSJON Stian Amble er spent på hvordan satsingen på triploid laks blir i fremtiden. Det er flere eksempler på triploide matvarer. Men det er sjelden at årsaken til slik produksjon er hensynet til opphavet, i dette tilfellet villaksen. Dette er spesielt med fordi det er et miljøtiltak fremfor et tiltak for økt produktivitet, sier Amble som konkluderer: Forutsatt at den triploide laksen på sikt presterer godt biologisk, har god fiskevelferd, jevn og forutsigbar kvalitet samt at den blir godt mottatt i markedet, er det ingen grunn til at den ikke skulle være en del av fremtiden i norsk laksenæring. «VI SITTER IKKE OG TENKER PÅ EN EXIT ETTER EN KORT PERIODE VI TENKER FØRST OG FREMST PÅ HVA VI SKAL FÅ TIL I SELSKAPET.» Det sier styreformann i EWOS, Hugo Maurstad. Ett år har gått siden EWOS ble solgt fra Cermaq til Altor and Bain Capital. Her oppsummerer styreformannen og EWOS konsernsjef Einar Wathne året med nye eiere. TEKST: Hanne Dankertsen Oppdrettsnæringen er en spennende industri med en spennende fremtid og vi har store vekstforventninger i mange år fremover. Det mente vi da vi kjøpte, og det føler vi oss enda tryggere på i dag, sier Maurstad. Oppsummert er vi bransjemessig enda mer positiv i dag enn da vi kjøpte. Vurderingen vi gjorde den gang var riktig. Hugo Maurstad EWOS ER MARKEDSLEDER Vi har tro på veksten i næringen og ser hvor sterk etterspørselen er. De russiske sanksjonene har liten effekt. Næringen leverer et veldig sunt protein på en kostnadseffektiv måte, og laks er et høykvalitetsprodukt der etterspørselen er større enn tilbudet. Når myndighetene agerer fornuftig rundt tildeling av konsesjoner, ser vi at vi vil komme inn i en moden fase med mer konsolidert vekst som gagner alle parter i industrien. Oppsummert er vi bransjemessig enda mer positiv i dag enn da vi kjøpte. Vurderingen vi gjorde den gang var riktig, sier han, og legger til: Vi har også fått bekreftet at EWOS er en veldig sterk spiller, et av de tre store selskapene innen fôrsegmentet, og vi ser at virksomhetene både i Norge, Skottland, Canada og Chile er markedsledere innen sine respektive markeder med sterke, lokale fotavtrykk. INVESTERER I KOMPETANSE For konsernsjef Einar Wathne har det nye eierskapet blant annet betydd muligheten STYREFORMANNEN: Mye av den fremtidige veksten og produktviklingen i havbruksnæringen vil komme fra fôrsiden, mener Hugo Maurstad. s22

13 til å bygge opp et nytt hovedkontor og ny konsernledelse. Vi har fått bygget opp et nytt hovedkontor i Bergen og fått anledning til å rekruttere mange dyktige ansatte, noe som har vært en fantastisk fornyelse for EWOS. Samtidig har det vært krevende for organisasjonen å tilpasse seg den nye eierformen og selskapsstrukturen, særlig siden vi har hatt operasjonelle utfordringer på toppen av dette. Jeg oppfatter at eierne ønsker å øke verdien av EWOS på en måte som er byggende for selskapet. Einar Wathne Det som har vært spennende og som vi kanskje ikke var helt forberedt på, er den tilgangen på kompetanse som de nye eierne har gitt oss. I løpet av det første året har eierne investert betydelig kompetanse for å hjelpe organisasjonen med ulike forbedringsprogrammer. Det mest positive med nye eiere for oss som har vært lenge i fôrbransjen, har vært å se på kjernevirksomheten vår med nye og friske øyne. å investere i selskapet, både i infrastruktur og i form av fortsatt satsning på forskning og utvikling. Dette kommer i tillegg til den kompetanse investeringen som er blitt gjort gjennom dette første året. Så jeg opplever ikke at eierne ønsker å «melke» selskapet. Jeg ser en ærlig og oppriktig vilje til å gjøre EWOS til et mer effektivt og konkurransedyktig selskap, både for eierne selv, for oss som selskap og ikke minst for kundene våre. - RIKTIG Å INVESTERE I FÔR Hugo Maurstad ser fortsatt på fôr som driveren i oppdrettsnæringen: For oss var det riktig å investere på fôrsiden. Historisk har oppdrettsindustien bygd sin vekst på videreutvikling av fôr, og mye av den fremtidige veksten og produktviklingen i næringen som helhet vil komme fra fôrsiden. Vi sitter altså på en veldig interessant del av verdikjeden der kunnskapene og investeringen på forskning og utvikling er store og vi har ressursene til å teste og få nyvinninger ut i markedet. Slik sett sitter vi veldig riktig til i forhold til det som skal skje i markedet. Hva vil du si er utfordringene for EWOS sin del? UTVIKLING OG FORBEDRING Med nye eiere har det vært satset enda mer på utvikling og forbedringsarbeid i EWOS det siste året enn tidligere. Det kan nok oppleves som slitsomt av noen, men når vi ser på omfanget av det programmet vi kjører i selskapet, er det tydelig at vi ikke opererer kortsiktig for å sikre profitt. Konkret bidrar vi med et omfattende program for å få inn mer struktur og systematikk, for å finne forbedringsmulighetene, gjøre prioriteringer og gjennomføre forbedringstiltak. I praksis kan vi som eiere bidra til at dette kan gjøres raskere enn det selskapet ville klart på egen hånd. Vi er i befatning med så mange andre selskaper og industrier og sitter med et nettverk av kompetente mennesker som kan dette og som raskt kan brukes inn i EWOS, sier Maurstad. FORSKNING OG UTVIKLING Da oppkjøpet ble kjent, ble det kommentert fra ulike hold at en private equity-eier vil ha et kortsiktig perspektiv og fokus på rask gevinst kanskje på bekostning av forskning og utvikling. Hva er din kommentar til dette? Generelt tror jeg det er et statement som mange kommer med, men som det finnes liten grobunn for i empirien. Dersom vi skulle kutte i forskning og utvikling, ville veksten stoppe. Det som gjør at vi får opp verdien i selskapet, er en kombinasjon av at resultatet KONSERNSJEFEN: Det mest positive med nye eiere, har vært å se på kjernevirksomheten vår med nye og friske øyne, sier Einar Wathne. blir bedre og at vekstforventningen blir bedre. Vi har dette året fortsatt å investere i forskning og utvikling på akkurat samme måte som før i EWOS. Vi har dessuten flere eksempler på det stikk motsatte i vår portefølje, blant annet Navico, der vi gjennom flere års eierskap har mangedoblet investeringene underveis, og Lindorff som vi over mer enn ti år har tatt fra å være et norsk selskap til å bli ett av verdens største. Vi har ingen eksempler på at vi har kuttet i forskning og utvikling, sier Maurstad. Dette med kortsiktighet og rask gevinst, vet jeg ikke hvor folk har fra. I norsk sammen- heng finnes det få eksempler på «quick flips» etter en kort periode. Vi sitter ikke og tenker på en exit etter en kort periode vi tenker først og fremst på hva vi skal få til i selskapet, og først når vi har fått til det, vil vi begynne å se etter nye eiere som kan bygge videre på det vi har gjort. Et selskap kan utvikle seg ulikt med ulike eiere. ET LANGT PERSPEKTIV Einar Wathne støtter dette synet: For det første mener jeg at fem til syv år er et relativt langt perspektiv. Jeg oppfatter at eierne ønsker å øke verdien av EWOS på en måte som er byggende for selskapet. Eierne ønsker Det som har vært den største skuffelsen for oss dette året, er mangelen på stabilitet særlig i den norske delen av virksomheten. Selv om EWOS er dyktige, er det mye som er umodent og det finnes definitivt forbedringsmuligheter, spesielt når det gjelder produktivitet og kvalitet i produksjon. En prioritet i tiden fremover vil være å lære av andre og mer modne bransjer som har evnen til å produsere uten feil og med stadig økende produktivitet, og bygge dette inn i systemene til EWOS. Det er det viktigste forbedringspotensialet. Hvor ligger de største utviklingsmulighetene for EWOS fremover? Det er todelt. For det første er dette en veldig spennende næring allerede, og samtidig er det mye vi kan gjøre når det gelder å videre utvikle fôrproduktene og skape bedre fisk. Vi kan bidra til videre vekst i næringen gjennom å utvikle bedre fôr som gir raskere vekst, friskere fisk med samme eller bedre næringsinnhold, og samtidig til lavere kostnad. Her ser vi vekstmuligheter for EWOS og for næringen. For det andre ser vi fortsatt store muligheter i fôr til andre arter. Laks har blitt en industriell business med proffe aktører, og vi ser muligheter for å overføre dette til andre arter og ekspandere kraftig der. Vi ser for eksempel muligheter for å bygge videre på det vi allerede har i Vietnam, avslutter Maurstad. s24

14 ENDRE SÆTER: Salgs- og markedsdirektør i EWOS. KUNDENE GA ØKT INNSIKT SENTRAL AKTØR: EWOS er en sentral aktør, men kundene har gitt uttrykk for at de gjerne også ser at selskapet blir enda mer synlig i oppdrettsnæringen. BERGEN: EWOS har i høst gjennomført en rekke intervjuer av nøkkelpersoner i norsk havbruksnæring. Målet med intervjuene var å få en dypere forståelse for de utfordringer som bedriftene opplever. FAKTA: KUNDE- UNDERSØKELSEN Kvalitativ spørreundersøkelse Personlige intervjuer med inntil 2 timer varighet Et utvalg nøkkelpersoner i næringen Deltakere kysten rundt Et ledd i EWOS sitt nye forbedringsprogram KJEMPER FOR EN TRYGG ERE MEDIE HVERDAG Hvert år gir EWOS en pengegave til en organisasjon som trenger støtte. Årets gave går til Barnevakten som jobber for at barn og unge skal kunne bruke mediene på en trygg og bevisst måte. Tekst: Cato Bruarøy Vi ønsket å få våre kunders syn på utviklingen av næringen, hvilke utfordringer de ser i årene som kommer og hvilke forventninger de har til oss som fôrleverandør, sier Endre Sæter, salgsog markedsdirektør i EWOS. MILJØVENNLIG PRODUKSJON VIKTIG Det er et stort engasjement knyttet til fiskehelse og lus, og til miljøvennlig drift. Mange snakket om kompleksiteten i sin egen produksjon, og ikke minst kostnadsøkningen det medfører å holde en god helse- og lusestatus i anleggene. Det er dessverre ingen kortsiktige løsninger i sikte hva gjelder helse og parasitter. Alle vi snakket med var opptatt av at en benyttet et sett av virkemidler for å holde en god status i egne anlegg. Varierende medisin, veksling av bademidler, bruk av funksjonelle fôr og gode lokaliteter er viktige elementer. PRODUKSJONSKOSTNADENE HAR ØKT Kundene opplever en kraftig økning i sine produksjonskostnader. Dette skyldes blant annet helseutfordringer og lusebehandlinger, men også grunnet en økning i globale råvarekostnader og dermed fôrprisene. Fôr utgjør prosent av kostnadene ved å produsere én kilo laks. Sæter forteller at alle var ekstremt opptatt av å finne løsninger som gjør at næringen får bedre kontroll på samlet helsestatus og befester en god tillit i befolkningen. Det vil i så fall gi grunnlag for bærekraftig vekst i årene som kommer. VIL HA BÆREKRAFTIGE RÅVARER Tilgang til bærekraftige råvarer oppfattes som meget viktig. Vi har nylig hatt palmeolje som tema i næringen, og marine råvarer og bærekraftig høsting av marine råstoff er konstant i fokus. Det samme gjelder sertifiseringsproblematikk relatert til andre råvarer. Bærekraft er et nøkkelord for alle våre kunder, sier salgs- og markedsdirektøren. Det var også en klart uttrykt bekymring for utfordringer for fremtidig vekst og at det går sent å finne alternative løsninger til fiskeolje som EPA/DHA-kilde. Flere mente at det fort kan bli en begrensende faktor om det ikke settes inn nok ressurser til å finne nye kilder til Omega 3-fettsyrene. EWOS VIKTIG SAMARBEIDSPARTNER EWOS oppfattes som en sentral aktør i næringen. Våre kunder som ble intervjuet understreket at de mener det er viktig at EWOS er på hugget. De ga oss mye ros for tett og godt samarbeidet og operativ oppfølging. Samtidig ga de uttrykk for at de gjerne også ser at EWOS blir enda mer synlig i oppdrettsnæringen. De sa også at de mener EWOS som fôrleverandør bør gjøre mer for å bedre laksens omdømme i befolkningen. TAKKER BIDRAGSYTERNE Endre Sæter ønsker å rette en stor takk til alle som har bidratt i undersøkelsen og som har gitt EWOS et solid grunnlag for å tilpasse seg til dagens og framtidens utfordringer. Vi har satt i gang et betydelig stykke arbeid for å systematisere og følge opp alle viktige elementer som er tatt opp i intervjuene. Det handler litt om våre prioriteringer i forhold til felles utfordringer for hele næringen, men også i forhold til kundenes forventninger til EWOS og hvordan vi kan yte bedre leveranse og tjenester til den enkelte kunde, avslutter Sæter. EWOS vil kommer tilbake til hver enkelt av dem som var intervjuet for å gjennomgå problemstillingene de reiste, og for å diskutere hvordan EWOS bør jobbe med forbedringer. STERKE HISTORIER: Både skoler og foreldre kontakter Merethe Clausen Moe og Barnevakten for gode råd om medierelaterte problemer. s26

15 BERGEN: Hver dag bidrar Barnevakten til å gjøre barn og unges mediehverdag til en tryggere opplevelse. TEKST: Lasse Bergesen FOTO: Vidar Langeland Vi brenner for dette hver eneste dag. Denne gaven kommer så utrolig godt med! sier Merethe Clausen Moe. Sammen med EWOS-representantene Hege Hovland, Judith Tørvi og Ståle Theimann er Forum på besøk hos Barnevakten på Danmarks plass i Bergen. Clausen Moe er daglig leder i Barnevakten, en landsomfattende, uavhengig foreldreorganisasjon uten religiøse eller politiske mål. Barnevaktens arbeid er forankret i FNs barnekonvensjon som understreker barns rett til å bruke mediene, og at barn har krav på beskyttelse fra informasjon som kan være skadelig. En del foreldre føler seg hjelpeløse fordi barna kan og vet så mye mer enn dem. Merethe Clausen Moe UTE I FELTEN Arbeidet er svært omfattende, og nedslagsfeltet dekker hele mediespekteret fra dataspill og sosiale medier til tradisjonelle kanaler som radio, TV og aviser. Hvert år møter organisasjonens representanter barn, unge og foreldre over hele landet. Vi har en unik, erfaringsbasert kunnskap. Merethe Clausen Moe De aller fleste kontakter oss, og det er først og fremst skoler ved rektor eller FAU som inviterer oss på besøk. Vi er veldig mye ute i felten. I tillegg får vi en god del henvendelser fra foreldre som trenger råd til å løse små og store utfordringer. Det er mange sterke historier, og noen må ledes videre til andre fagfolk. Vi opplever at vi gjør en forskjell, forteller rådgiver Kjellaug Tonheim Tønnesen. DIGITAL MOBBING Barnevakten reiser landet rundt og holder foredrag på skoler, men stiller også opp hvis en skole trenger hjelp til å løse konkrete medierelaterte utfordringer. Digital mobbing er et fenomen i kjølvannet av sosiale medier som kan være vanskelig å hanskes med. FAKTA: BARNEVAKTEN Organisasjon som gir råd om barn og medier. Målet er at barn skal kunne bruke mediene på en trygg og bevisst måte. Formidler råd og nyttige verktøy for å hjelpe foreldre til å delta aktivt i barnas mediehverdag. Samarbeider tett med frivillige organisasjoner, offentlig sektor og kommersielle medieaktører for å skape trygge rammer og fremme gode medieprodukter. Rådgivere bistår foreldre som har medieutfordringer med sine barn. Tilbyr temakvelder for foreldre, elevundervisning i skolen og foredrag for fagpersoner over store deler av landet. Tester og utarbeider anmeldelser av aktuelle kinofilmer, tv- og dataspill. De beste produktene tildeles Barnevaktens anbefalingsmerke. Barnevakten er organisert som en forening og finansieres i hovedsak gjennom medlemskap. Alle disse nettsamfunnene er mest positive og veldig kjekke. Barn og unge har en økende bevissthet rundt dette, og de aller fleste håndterer det utmerket. Men når noen for søker å ødelegge, kan det gå for langt, og skolen trenger hjelp til å komme ut av situasjonen, sier Clausen Moe. BIDRAR BREDT Så sant det ikke er mobbing som er hovedproblemet, er det mediehverdagen for barn og unge som er tema. Stikkord er bevisstgjøring og forebygging. Organisasjonen har tilknyttet en stabil gruppe på 30 foredragsholdere over hele landet som er over gjennomsnittlig interessert i mediebruk, og et ukentlig nyhetsbrev når frem til abonnenter. Vi har en unik, erfaringsbasert kunnskap fordi vi møter så mange mennesker på våre mange skolebesøk. I tillegg er vi med i ulike nettverk med organisasjoner som har med barn å gjøre, og vi følger med på forskning og leser oss opp på undersøkelser som vi kan ta med i våre foredrag, sier Clausen Moe. KILDEKRITIKK Forskning viser at foreldre er mer interessert i barnas lekser og trening enn hvilken befatning de har med medieverden. Når det kommer til medier, er foreldrene mer opptatt av hvor mye tid barna bruker enn hva de bruker tiden på. Med stor tilgang på nettbrett og smarttelefoner er barn og unge nå «på» nærmest 24 timer i døgnet, og det er et enormt utvalg av app-er og spill. En del foreldre føler seg hjelpeløse fordi barna kan og vet så mye mer enn dem, sier Clausen Moe. POSITIVT INNTRYKK: Personalsjef Judith Tørvi, kundekonsulent Ståle Theimann og markedsføringssjef Hege Hovland (t.h.) roser Barnevakten og Merethe Clausen Moe for en god og viktig jobb. Kildekritikk er også et sentralt element i formidlingen. Å være bevisst på at historier blir spisset og tatt ut av proporsjoner, og at motivene bak formidlingen ikke nødvendigvis er ærlige. Barnevakten opplever også et stor behov for fokus på utseendepress, selvbilde og «jakten etter likes». Det finnes mye flott å lese og følge med på av blogger, men barn og unge som følger med på de mest populære rosabloggerne, må vite at de er godt betalt for å skrive at «dette er den beste sjampoen jeg noensinne har prøvd», sier Clausen Moe. INTERNASJONAL UTBREDELSE Barnevakten finansieres hovedsakelig gjennom inntekter fra foredragene og medlemskap. Man kan få mye nyttig informasjon som forelder ved å melde seg inn for 395 kroner året. Organisasjonen driver i dag også nettsider i Danmark og Storbritannia, og har deltatt i tre ulike EU-prosjekter relatert til digital mobbing. Vi liker å bidra til organisasjoner som ikke alle kjenner, da har vi større muligheter til å utgjøre en forskjell. Hege Hovland Markedsføringssjef Hege Hovland i EWOS har merket seg det positive inntrykket Barnevakten gir. Vi ser jo at medier blir en stadig viktigere del av ungdommenes liv og at en stadig større del av undervisningen i skolen også foregår digitalt. Det er store utfordringer med spill og sosiale medier, og her gjør Barnevakten en god og viktig jobb. Vi liker også å bidra til organisasjoner som ikke alle kjenner, da har vi større muligheter til å utgjøre en forskjell, sier Hovland. SNILLE UNGDOMMER Bekymringer for barn er en del av våre ansattes hverdag. Ettersom forhold i familie og livssituasjon ofte påvirker hvordan medarbeidere utfører sin jobb, er dette et anliggende som også blir relevant for arbeidsgivere. I denne sammenheng ser vi nytten av at Barnevakten kan hjelpe foreldre å utvikle en sunn kritisk sans hos barn, sier ansvarlig for HR og kvalitet i EWOS, Judith Tørvi. Det har vært interessant og ikke minst nyttig å bli kjent med hva barnevakten jobber med. Jeg har selv tenåring i huset og opplever ungdommen i dag som «snill». De spiller heller fotballspill sammen og trener enn å gå på fest, sier kundekonsulent Ståle Theimann. s28

16 s30 40 JULENØTTER 1 E6 går fra Kirkenes til Trelleborg. Hvor mange fylker i Norge er E6 innom? 2 Hva heter konen til tegnefilmfiguren Homer Simpson? 3 Hvalene er delt inn i to undergrupper, basert på tannstrukturen. Den ene er tannhval hva kalles den andre? 4 Hvem skriver barnebøkene om Doktor Proktor? 5 Hvilken kjent forfatter ble født i Øksnes kommune i Vesterålen i 1946? 6 Fullfør bibelsitatet: «I min Fars hus er det» (Joh. 14:2) 7 Hvor i London står juletreet som Oslo kommune gir i gave? 8 I hvilket land er Kiev hovedstad? 9 Hvem konstruerte den første lynavlederen i 1752? 10 Hvilket lag har vært lengst i den norske eliteserien i fotball (for herrer)? Rykket opp i Hva heter tekstilbedriften i Langevåg, Møre og Romsdal som har levert kvalitetsvarer av ull siden En tidligere forsvarsminister har delvis samme navn. 12 Hva heter julekaken, bl.a. med kokos og kokesjokolade, som har fått navn etter en spesiell type fett? (Du trenger ikke være et orakel for å klare dette spørsmålet ) 13 Hva regnes som skottenes nasjonalrett? 14 Hva heter statsforetaket som skal fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge? SVARENE 40 Dogbert og Abraham Lincoln Jefferson, Theodore Roosevelt 39 George Washington, Thomas Burton) men to ganger med Richard 38 Syv (Hun var gift åtte ganger, 37 «Putti Plutti Pott og julenissens skjegg» 36 «Jørgen Hattemaker» 35 Spree 34 Manet / nesledyr 33 Skien 32 Skipper Worse 31 Albert Åberg 15 I hvilket år tok Petter Northug sine første OL-gull? 16 Hvilken kjent artist ble født på Zanzibar i 1946 og døde i 1991? Etternavnet betyr «kvikksølv» på engelsk. 17 LO, NHO med flere har skapt den såkalte IA-avtalen. Hva står forkortelsen «IA» for? 18 Hvilken krig kaller engelskmennene «The Great War»? 19 Hvilket kjent rockeband tok navn etter noen bokstaver som sto bakpå en symaskin? 20 Hvilket juletegneserie har originaltittel er The Katzenjammer Kids. 21 Det medisinske ordet er «pelvis». Hva kaller vi kroppsdelen på norsk? 22 Hva heter den digitale valutaen som ble lansert i 2009? 23 Hvilken norsk komiker, med Morten som fornavn, er kjent for figuren «DJ Dan-mark»? 24 Hvilken irsk gruppe lanserte den flotte julesangen «Fairytale of New York» i 1987? 25 Hvor gammel var Sara da hun, ifølge Bibelen, fødte Isak? 26 I hvilket land fant «Fløyelsrevolusjonen» sted i 1989? Stomperud er egentlig svensk - hva heter han på originalspråket? 30 Hans Børli 29 Estland 28 München 27 91:an Karlsson 26 Tsjekkoslovakia år 24 The Pogues 23 Ramm 22 Bitcoin 21 Bekkenet 20 Knoll og Tott 19 AC/DC 18 Første verdenskrig 17 Inkluderende arbeidsliv 16 Freddy Mercury Vancouver 28 Åtte av de såkalte «Busby Babes» fra Manchester United omkom i en flyulykke i Ved hvilken by skjedde tragedien? 29 Hva heter det nordligste landet i Baltikum? 30 Hvem er Sigbjørn Johnsens favorittforfatter som han ofte siterer dikt fra? 31 Han heter Alfons på svensk. Hva er det norske navnet på denne figuren skapt av Gunilla Bergström? 32 Hvilken kjent sjøfarer (og romanfigur) sa: «Vi kommer sent - hr. konsul! Men vi kommer godt!» 33 I hvilken norsk by og kommune ligger flyplassen Geiteryggen? 34 Hva slags type dyr er en sjøveps? 35 Hva heter elven som renner gjennom Berlin? 36 I hvilken Prøysen-sang dukker Dronningen av Saba opp? 37 Hva heter barnemusikalen som Per Asplin skrev i 1969? 38 Hvor mange ektemenn hadde Elizabeth Taylor? 39 I Mount Rushmore er det hugget inn ansiktene til fire presidenter. Nevn minst to av dem! 40 I tegneserien om dataingeniøren Dilbert, hva heter Dilberts ondsinnete hund? 14 Enova 13 Haggis 12 Delfiakake 11 Devold (of Norway) 10 Lillestrøm 9 Benjamin Franklin 8 Ukraina 7 Trafalger Square QUISMASTER: Hans Brundtland, brundtland@kimekom.no 6 «mange rom.» 5 Herbjørg Wassmo 4 Jo Nesbø 3 Bardehval 2 Marjorie, kalt «Marge» 1 Ti: Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. HAVETS SØLV TIL JUL Sild, eller havets sølv som den ofte også kalles, er på sitt beste og feteste nå om vinteren. Bruken av sild i Norge har minsket vesentlig de siste årene, men havner ofte i kjøleskapene i «De tusen hjem» rundt jul og andre høytider. Jeg har jobbet mye med sild de siste årene og mener at denne fantastisk råvarene igjen må opp og fram i det norske kostholdet. Sild kan brukes på mange måter, både som varmretter og i ulike fasonger som syltet eller marinert. Her har jeg laget min vri på en nedlagt julesild. I tillegg kommer en gløggvariant basert på eplemost som gjerne kan nytes til julesilden eller når som helst ellers under julefeiringen. Ha en riktig «vel-sildet» jul! JULESILD O SILD MED DIN GLEDE Eple- og julekryddersild 4 fileter kryddersild (ferdig utvannet om nødvendig) 3 dl eplemost en syrlig variant ½ dl epleeddik ½ dl epledram eller akevitt 1 dl sukker 2 stk stjerneanis 1 bit kanel bark 3 stk nellikspiker ½ stk vaniljestang Kok opp alle ingrediensene utenom silden og la trekke i minst 20 minutter, avkjøl så laken. Kutt sildefiletene i fine «gaffelbiter» og ha i en krukke eller på sylteglass. Hell laken til den dekker sildebitene helt, og legg på lokk. Silden bør trekke et døgn i kjøleskap før den spises. Silden er holdbar i flere uker i kjøleskapet. TIPS: Tilsett gjerne litt løk, stangselleri og eple kuttet i fine biter om du ønsker litt «grønt» sammen med silden. «EPLEGLØGG» 7 dl god eplemost 2 stk stjerneanis 2 bit kanel-bark 6 stk nellikspiker ½ stk vaniljestang 3 stk grønn kardemomme 1 eple kuttet i små terninger Rosiner og nøtter til servering om ønskelig Eplelikør eller epledram etter ønske Varm opp eplemosten med alle krydderne, og la trekke i minst 20 minutter. Eplebitene tilsettes mot slutten. Hell i kopper og tilsett om ønskelig rosiner, nøtter og en skvett med eplelikør eller epledram. ANDERS MIDDAGSTIPS

17 Returadresse: B EWOS, postboks 4, 5803 Bergen SOLSTRAND- KONFERANSEN 2015 NYTTÅRS- KONFERANSEN 2015 HUSK Å MELDE DEG PÅ KONFERANSE! I mellomtiden ønsker vi alle våre kunder og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år!