Eksamen ERN Fredag den 3. desember 2010, kl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen ERN 3110. Fredag den 3. desember 2010, kl 0900 1500"

Transkript

1 Eksamen ERN 3110 Fredag den 3. desember 2010, kl Oppgavesettet er på 8 (åtte) sider og består av 5 (fem) oppgaver som hver teller like mye. -Fem (5) av 5 (fem) oppgaver må være bestått for å bestå eksamen. -Begynn hver oppgavebesvarelse på nytt ark. Skriv tydelig. -Hjelpemidler tillatt: kalkulator. Oppgave 1 Ifølge de nasjonale kostholdsanbefalingene bør inntaket av fiber ligge på g/dag. I dag ligger inntaket på ca. 18 g/dag. Et høyt inntak av fiber er vist å ha mange gunstige helseeffekter. Både i forebyggende helsearbeid og i behandling av pasienter med type 1og type 2 diabetes og hjertekarsykdommer gir kliniske ernæringsfysiologer råd om økt fiberinntak. 1. Gi en begrunnelse til en pasient med type 2 diabetes om hvorfor en økning i fiberinntaket vil være viktig i behandling av sykdommen. Et økt inntak av fiber: Gir økt metthetsfølelse som kan være viktig ved vektreduksjon. Fiberrik mat kan bidra til å redusere energimengden i kostholdet. Det kan også bidra til bedre glykemisk kontroll. Det kan i tillegg bidra til en viss reduksjon i kolesterolnivået. Det kan også forhindre forstoppelse. 2. Gi konkrete råd om hvordan fiberinntaket kan økes med basis i bruk av tradisjonelle norske matvarer. Et eksempel på 25 g fiber: 6 skiver kneippbrød (75g sammalt) 15g 50g gulrøtter 4g 1 frukt 2g 3 små poteter (220g) 4g Annet: Fiberrike grønnsaker; avokado, sukkererter, erter, rosenkål. Frukt og grønnsaker som mellommåltider. 1

2 Naturris, byggris, fullkornpasta. 3. Hvordan påvirker fiber mikrober i tarmen og hvordan kan dette ha potensielle positive helseeffekter? Fiber og mikrober Fiber gir økning i fibermasse og økning i mikrobemasse, som begge bidrar til økt fecesmasse som igjen gir stimulering av tarmperistaltikk og påvirker transitt-tid. Mikrober leder til dannelse av kortkjede fettsyrer som bl.a. smørsyre som påvirker tarmepitelet positivt, bl.a. ved effekter på differensiering og proliferasjon av tarmepitelceller. 4. Hvilken klasse av fiber kan påvirke kolesterolnivået i blodet og i hvilke matvarer finnes denne fibertypen? Betaglukaner kan binde gallesyrer og kolesterol og dermed påvirke blodkolesterolnivået via effekter på den enterohepatiske kolesterol-omsetningen. Betaglukaner finnes blant annet i havre og bygg. 5. Skal man ved kommunikasjon om økning i fiberinntak legge vekt på komplekse karbohydrater, mat med lav GI eller mat med helkorn. Gi en vurdering. Mat med lav GI er vanskelig å forstå. Her trengs det veiledning av kliniske ernæringsfysiologer. Kan være viktig for pasienter med type 1 eller 2 diabetes som har problemer med sin blodsukker-regulering. Komplekse karbohydrater er enkelt men må også ofte oversettes til konkrete forslag som grovt brød, kornblanding, fullkornpasta eller grønnsaker. Helkorn er lett å forstå men må også koples til eksempler som kornblandinger, grove brød, byggris, naturris. 6. Hvordan kan fiber redusere risiko for utvikling av tykktarmskreft? Fiber kan binde kreftfremkallende substanser og eliminere dem via feces. Fiber kan binde sekundære gallesyrer som kan påvirke kreftutvikling. Fiber nedsetter transitt-tid som reduserer risiko for skadelig påvrikning fra farlige substanser i maten. Fiber gir økt dannelse av bla. smørsyre som påvirker tarmepitel positivt. Fiber kan binde skadelige bakterier. 2

3 Oppgave 2 En person som i en periode har hatt et energiinntak som har vært høyere enn energiforbruket vil utvikle overvekt. Det er sjeldent at en defekt i energibruken er grunnen til overvekt, årsaken er så å si alltid for stort inntak av energi. 1) Redegjør for de faktorer som bestemmer et individs totale energiomsetning Den totale energiomsetning TEE = (BMR/BEE + TEF/DIT + AE) består av basalmetabolismen (BMR)/basalt energi forbruk (BEE), termisk effekt av mat (TEF)/ diet induced thermogenese (DIT) samt energi til fysisk aktivitet (AE). I ordet redegjør ligger det også at studenten skal si litt om BMR, TEF og fysisk aktivitet. For eksempel; Hvor mye BMR utgjør av TEE (60-70 %) og at BMR varierer med kroppsmasse, kroppssammensetning, alder, kjønn med mer. TEF utgjør ca 10 % av den daglige energiomsetningen. Karbohydrat 5-10 % Fett 0-5 % Protein % Alkohol 20 % AE: Muskelarbeid er den faktor som forårsaker størst variasjon i energiomsetningen 2) Redegjør for to forskjellige metoder du kan bruke til å bestemme et individs totale energiforbruk (du har IKKE ressurser til å bruke dobbelt merket vann metoden). Begrunn ditt valg av metoder. Valg av metode avhenger av formålet og hvilke data nivå som man trenger data på (gruppe eller individ nivå). I dette tilfelle så ønsker man å ha individuelle data. Det er flere mulige metoder og det vil avhenge litt av økonomi samt deltagerne hvilken metode som velges. Indirekte kalorimetrisk metode og Dobbelt merket vann metoden er ikke relevant da det er ressurskrevende. Ikke kalorimetriske metoder som akselerometere, actireg, tids/aktivitetsregistreringer, faktorielle metode og spørreskjemaer er forskjellige metoder som kan være aktuelle å anvende men de har alle sine styrker og svakheter. Viktig at kandidaten kan redegjøre for metoden dvs. beskrive den samt har en god begrunnelse for hvorfor han/hun forslår metodene Akselerometer (kombinasjons akselerometer som Sensewear); Fordel: enkle, objektivt mål, (billige), fanger opp variasjon i aktivitet (i detaljer) Problem/ulempe: Fanger ikke opp statisk arbeid, aktiviteter som utføres med overkroppen f.eks. løft (avhenger av plassering). Fanger ikke opp svømning, sykling Kan anvendes til å si noe om fysisk aktivitet men mindre godt utgangspunkt for energiforbruk 3

4 (det er en del svakheter med de likninger som anvendes for beregning av energiforbruk, men akselrometer brukes ofte for beregning av energiforbruk) ActiReg; Fordel: Enkel, objektivt mål, gir et relativt godt mål på energiforbruk og fysisk aktivitetsmønster (i detaljer) Ulempe: Er mest valid på gruppe nivå, teknisk svakhet ved utstyr, kan ikke brukes i vann Kan anvendes til å si noe om fysisk aktivitet og energiforbruk (dog mindre valid på individ nivå) Tids/aktivitetsreg. og faktorielle metoden (evt. bare faktorielle metode med bruk av gjennomsnitts PAL faktorer); Fordel; relativ enkel, billig, krever ikke noe utstyr Kritikk; Tidsregistrering er arbeidskrevende, subjektiv metode. Validiteten til BMR/RMR likningene Kjenner ikke energi kostnadene til en del daglige aktiviteter Kan anvendes til å si noe om energiforbruk samt fysisk aktivitet. En god tidsregistrering vil nok gi bedre data enn bruk av gjennomsnitts PAL verdier Spørreskjemaer Fordel; relativ enkel, billig, krever ikke noe utstyr Kritikk: Subjektiv metodikk, fanger ikke nødvendigvis opp alt. En del spørreskjemaer er mest valid på gruppenivå og ikke individnivå Kan anvendes til; det finnes mange forskjellig spørreskjemaer, kort og lange, de fleste sier noe om fysisk aktivitet og noen som også kan brukes for beregning av energiforbruk(validiteten variere) I forbindelse med slanking er det noen miljøer som mener at en kalori fra karbohydrat, fett eller protein ikke er det samme i en metabolsk sammenheng og at dette må få konsekvenser for sammensetningen av en vektreduserende diett. 3) Når du bruker en MJ energi fra fettlagerene, tapes 33 gram i kroppsvekt. Til sammenlikning taper du 240 gram i kroppsvekt for hver MJ energi du bruker fra glykogenlageret. Hvorfor? Termodynamikkens 1. lov gjelder også for energigivende næringsstoffer. Du taper mer vekt ved forbruk av glykogen enn ved forbruk av fett pga egenvekten av disse energilagrene samt at glykogenlagrene binder 2,7 g vann for hvert gram glykogen. Ketolysedietten også kalt ketolysekuren anbefales som en slankediett for overvektige som ikke lett greier å gå ned i vekt til tross for egen motivasjon. Kuren består i praksis av tre elementer. 1) Lavt innhold av karbohydrat kombinert med relativt store andeler av fett og protein. 2) Regelmessig men moderat mosjon. 3) Tilskudd av vitaminer og mineraler. Ta utgangspunkt i det du vet om omsetting av de energigivende næringsstoffene og; 4

5 4) Beskriv den metabolske tilpassingen som skjer i kroppen ved en lavkarbohydratdiett etter 1 døgn og etter 14 dager. Etter 1 døgn: I løpet av det første døgnet synker plasma insulin og glukose raskt og etter ca 24 timer er glykogenlagrene i lever tomme. Under denne prosessen vil fravær av insulin fremme nedbrytning av triglyserider i fettvev og liposlyse i bla. muskel. Plasma frie fettsyrer vil øke. Glukose entrer blodet fra glukoneogenese i lever. Det meste av glukosen brukes av hjernen, resten blir brukt av røde blodceller og ulike vev hvor noen delvis forbrenner dem til laktat som returneres til lever og donert til glykoneogenesen. Dette kalles Glukose-laktatsyklus (Corisyklus). Parallelt med dette vil muskel bryte ned glykogen til pyruvat. I tillegg vil proteiner i muske brytes ned til aminosyrer som transamineres til sine respektive alfa-ketosyrer under dannelsen av alanin fra pyruvat. Alanin skilles ut og går til lever hvor pyruvat dannes ved transaminering. Pyruvat er et substrat for glykoneogenese og dannelse av glukose som kan benyttes av glukoseavhengige vev og muskel. I det siste tilfellet kaller vi dette glukose-alanin syklus. Frie fettsyrer tas opp av lever pga. lav insulin glukagon ratio hvor de blir forbrent fremfor estrifisert av samme grunn. ATP som dannes benyttes til å drive glykoneogenesen. Ketolegmer blir dannet, men ikke som hovedenergikilde. Etter 14 dager: En vesentlig forskjell mellom 1 døgn og 14 dager er at proteinnedbrytningen er nedsatt pga bla. nedgang i hormonet T3. Glykoneogenesen går maksimalt for å møte behovet for glukose til hjerne og andre glukoseavhengige vev. Ketolegmedannelsen fra nedbryting av fett er høy og hjerne samt andre glukoseavhengige vev benytter denne energien i tillegg til glukose fra leveren. Skjelettmuskel bruker lite glukose fordi glukose og insulin er lav og fordi frie fettsyrer er høy og fordi glukose fettsyresyklus fungerer. Fettsyresyklus innebærer at oksidasjon av fett gir økt mengde acetyl-coa og en økt ratio av NADH/NAD+ og ATP/ADP, som sammen med en høy acetyl-coa/ CoA ratio hemmer pyruvat dehydrogenase og sitrat-syntase. Dette medfører nedgang i pyruvat konsentrasjonen og hemming av sitronsyresyklus. En høy acetyl-coa konsentrasjon vil medføre ketolegmeproduksjon og surt blod. 5) Hvorfor anbefales det at du er moderat fysisk aktiv når du står på ketolysedietten. Ved forbrenning av fett vil ketolegmeproduksjonen øke. Høy fysisk aktivitet uten karbohydrat tilgjengelig vil øke fettforbrenningen, noe som vil forsterke forsuringsprosessen. Om treningen blir for kraftig kan dette gi ketoacidose. En vedvarende forsuring av blodet kan være skadelig for nervesystemet på samme måte som en person med ubehandlet diabetes. 6) Hva mener du er årsaken til at de som står på en ketolysediett vil føle seg uvel og slappe de første 14 dagene. Uvelheten kommer av kvalme som et resultat av ketose og dehydrering som følge av endringer i nyrenes filtreringskapasitet. Ved langvarige lave lagre av glykogen og kun tilgang på glukose fra leverens glykoneogenese vil kroppen benytte fett som hovedenergikilde. Forbrenningen av karbohydrat er en rask prosess mens fettforbrenning er en sen prosess. Vi er vant med å innta rikelige mengder med karbohydrat. Når karbohydrat uteblir og glykogenlagrene tømmes skjer det en metabolsk tilpassing som tar tid og rask mobilisering av energi blir mer omfattende. Uteblir muligheten for rask mobiliserbar energi kan dette gi slapphet. 5

6 7) Angi noen senkomplikasjoner du tror kan oppstå ved langvarig bruk av ketolysedietten. Om dietten kan ha bivirkninger er personavhengig og avhengig av personens sykdomshistore. På grunn av høyt inntak av animalsk mettet fett kan det oppstå hjerte-karproblemer. For en overvektig med diaebetes vil en slik diett i tillegg kunne fremme nyreproblemer.. 6

7 Oppgave 3 Fett er det mest energitette næringsstoffet vi har, og vi spiser daglig ca 100 g fett i form av triglyserider. Mengden og typen av fett vi spiser påvirker risiko for flere sykdommer. I plasma er lipoproteiner viktigste transportmolekyler for fettsyrer. 1) Beskriv de ulike lipoproteinene og deres funksjon og egenskaper. 2) Familiær hyperkolesterolemi skyldes oftest mutasjon i LDL reseptoren. Beskriv hvordan de ulike klasser av mutasjoner i reseptoren inndeles. On the basis of the LDL-R gene mutations disturbance in function one could classify into five classes of mutations.(18). Each class of mutations affects different gene sites in the LDL receptor metabolism. In class one, so-called receptor-negative or nullallele mutations, no LDL receptors are synthesized. The receptors are synthesized in class two, but there is a disruption on the transport from the endoplasmic reticulum to the Golgi apparatus. In class three mutation receptors fail to bind LDL molecules properly even though they reach the liver cell surface. Class four mutations are characterized by the failing of clustering of LDL-Rs into coated pits after binding the LDL molecules. Finally, class five mutations prevent the LDL-Rs from being recycled to the cell surfaces and/or the LDL particles from being released in the endosomes for degradation. In consequence, FH subjects experience few, if any, functional LDL-Rs (26). 3) Hyperkolesterolemi kan også skyldes mutasjoner i andre gener. Forklar hvilke og hvorfor de fører til hyperkolesterolemi. ApoB and PCSK9. Much less common are mutations in the gene for Apolipoprotein B (Apo-B) which is the major protein of the LDL particle. Rarely, FH also results from mutations in the gene coding for proprotein convertase subtilisin/kexin type 9 (PCSK9), an enzyme involved in LDL-R turnover. 4) Beskriv trinnene i utviklingen av aterosklerose i en koronararterie. Patogenese ved aterosklerose: Endotelskade: Hva som skjer helt initialt ved ateroskleroseprosessen er ikke kjent i detalj, men lokal endotelial karskade ser ut til å være en avgjørende faktor. Mulige årsaker er bakterier eller virus, en infeksjon kan oppregulere adhesjonsmolekyler på endotelcellene og føre til adhesjon og innvandring av makrofager. Oksidative prosesser er også viktige i patofysiologien. Celleinnvekst og inflammasjon: Makrofagene som kommer inn i karveggen, fagocyterer low density lipoproteiner (LDL) via scavenger-reseptorer. Oksidasjon av LDL gjør at disse lettere blir fagocytert av makrofager. Ved høyt LDL tilbud spiser makrofagene til de sprekker og det frigjøres lysozymer og cytokiner som fører til lokal inflammasjon og 7

8 vevsskade med tilstrømning av flere leukocytter og fibroseutvikling samt til proliferasjon av glatt muskulatur i intima. Ateromatøse plakk: Fettet som opprinnelig var inne i makrofagene smelter sammen til fettputer (ateromatøse plakk). Disse, med omgivende fibrose, trykker mot den øvrige veggen og kan føre til trykkatrofi. 5) Det er vist at det er en økt risiko for hjerte-og karsykdommer blant overvektige. Hvilke fettvevsdepoter har særlig betydning for helserisiko? Det er særlig bukfettet som er viktig som risikofaktor for utvikling av diabetes type 2, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk. 6) Beskriv de ulike trinnene i differensiering av en pre-adipocytt til en adipocytt (adipogenese) og hvilke transkripsjonsfaktorer som er involvert. preadipocytter Cellene blir stimulert av ulike hormoner (insulin, glukagon) Cellene begynner å akkumulere fett De små fettdråpene kolapser til store dråper Moden adipocytt C/EBP C/EBP C/EBP PPAR Denne figuren er illustrativ når det gjelder å vise hvordan pre-adipocytter differensierer til adipocytter. På venstre side er noen TF tegnet inn. Her ser man hvordan uttrykket av en TF påvirker ekspresjonen av en annen i differensieringen fettceller. Det er en annen TF som også er viktige for differensieringen og det er SREBP-1c. Det er en kaskade av genetiske hendelser. 7) Beskriv virkningsmekanismen for transkripsjonsfaktorer. Velg et eksempel og gjør rede for dennes mekanisme. Transkripsjonsfaktorer (TF) er proteiner som regulerer den transkripsjonelle aktiviteten av et gen ved å binde seg til bestemte sekvensmotiver i promoteren/enhanceren på et gen. Disse sekvensmotivene er lokalisert enten oppstrøms eller nedstrøms for transkripsjonsstart på genet. TF igangsetter, stopper, øker eller minker proteinproduksjonen som et resultat av mrna regulering (transkripsjon). Det finnes tusenvis av TF. De deles inn i klasser og familie etter protein struktur. Her er de ulike familiene: Homeodomain, POU domain, Helix-Loop- Helix (HLH), Zink-fingers, Leucine Zipper, Winged Helix. Ønsker gjerne at studentene kan gi et eksempel på Zn-finger TF. De er også kalt kjerne reseptorer (KR). 8

9 Virkningsmekanisme til KR: De er lokalisert i cytosol og kjerne. De binder seg til DNA via det DNA-bindende domenet (DBD) og blir aktivert ved lignader (endogene ligander) via det ligand-bindende domenet (LBD). Man sier derfor at KR er ligandaktiverte transkripsjonsfaktorer. Et eksempel på en KR er PPARgamma, LXR, RXR etc. PPARgamma er bl.a. viktig for fettcellers differensiering, fra pre-adipocytter til adipocytter. I fettvevet er den også viktig for å regulere uttrykket av proteiner som er viktig for opptak av fett inn i modne fettceller. 9

10 Oppgave 4 Ta utgangspunkt i følgende kasuistikk. Margarete er en 59-år gammel gift kvinne som har nettopp gjennomgått et lite iskemisk hjerneslag. Hun merker svekkelse i høyre hånd, men er ellers restituert. Hun er utskrevet fra sykehuset med simvastatin 40 mg, Albyl-E 75 mg og medikamenter for høyt blodtrykk. Hun har tidligere ikke brukt medikamenter. Hun er henvist for forebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdom, og treffer klinisk ernæringsfysiolog på poliklinikken. Det er påvist en fastende glukose på 6,3 mmol/l (ingen diagnostisert diabetes). Hun har brukt østrogen for hetetokter i 6 år. 1. Hvilke sykdommer skal forebygges hos denne kvinnen med livsstilstiltak (og medikamentene hun tar)? Nytt hjerneslag, koronar hjerte-sykdom, andre hjerte- og karsykdommer (perifer claudicatio), type 2 diabetes 2. Hvilke typer av studier belyser sammenhengen mellom kostholdsfaktorer og hjerte- og karsykdom? Diskutér 2 randomiserte kliniske forsøk angående kost eller kosttilskudd og hjerte- og karsykdom hos pasienter med etablert sykdom (f eks etablert koronarsykdom). 1. Data fra Statistisk sentralbyrå som viser antall og tidstrender 2. Prospective cohort studies 3. Cross-sectional studies 4. Migration studies 5. Case control studies 6. Randomized clinical trials Studier: Lyon Diet Heart Study (hovedsakelig menn etter hjerteinfarkt, intervensjonsgruppen fikk middelhavskostråd og margarin basert på omega-3), DART studien (sammenlikning av fiber-rik kosthold, fisk og vanlig lav-fett kosthold), Gissiprevenzione (omega-3 tilskudd) 3. Hun har tidligere (hatt en totalkolesterol på 5,0 mmol/l, HDL kolesterol på 1,4 mmol/l og triglyserider på 1,4 mmol/l. a. Beregn LDL kolesterol. LDL kolesterol = totalkolesterol HDL kolesterol triglyserider/2,2 = 3,0 mmol/l. b. Hvordan vurderer du hver av disse 4 lipider? Normale verdier. Dog kan man diskutere om totalkolesterol og LDL kolesterol er ideelt sett under henholdsvis 5,0 og 3,0 istedenfor å være akkurat ved de verdiene. Begge svarene er OK. c. Hvilke andre risikofaktorer er du interessert i for å forstå bedre bakgrunnen for hennes hjerneslag og fremtidig risiko for koronarsykdom? 10

11 Familiær belastning, røyking, kost, fysisk aktivitet, psykososiale faktorer, sosioøkonomisk status, BMI, liv- og hoftevidder og ratio, stress og hypertensjon er de sentrale. I tillegg for hjerneslag kan nevnes venstre ventrikkelhypertrofi, atrieflimmer, for mye alkohol. d. Hva betyr synergi mellom risikofaktorer? Gi et eksempel på studie som har vist synergi mellom risikofaktorene. At risikofaktorene forsterker hverandre. F eks hvis én faktor dobler risiko (odds ratio eller relativ risiko), og en annen faktor øker risiko med 3 ganger, så kan risiko være 2 x 3 = 6, istedenfor bare 2+3=5. Studien er INTERHEART som er en kasus-kontroll studie. 4. Hun lurer på kosttilskudd som kan være med og forebygge sykdom. Hvilke vil du eventuelt anbefale? Kun omega Hun ønsker å gå ned i vekt. a. Hvilke faktorer vil du måle/se på før du gir henne råd? KMI, liv/hofte ratio b. Hun har en KMI på 32 kg/m 2. Vurder hennes nytte av vektreduksjon (stor, middels, liten) og forklar ditt svar. Stor fordi hun har etablert sykdom, høyt blodsukker, metabolsk syndrom. 6. Ved første konsultasjon gjør du som ernæringsfysiolog et 24 timers kostintervju for å få et inntrykk av pasientens kosthold. Pasienten forteller at hun spiste sen frokost fordi hun sov lenge. Til frokost spiste hun 2 skiver loff med tykt lag meierismør og gravet laks. Til dette drakk hun et stort glass lettmelk og to kopper kaffe. Middagen var tidlig og siden mannen ikke var hjemme spiste hun en hel pakke fiskegrateng (500 g) og 1 raspet gulrot. Hun drakk 2 store glass saft. Til kvelds spiste hun 2 skiver kneip brød med tykt lag meierismør. En skive med gravet laks (resten av pakken på 100 g som hun åpnet til frokost) og 1 skive med gulost. Til dette drakk hun 1 stort glass lettmelk og 2 kopper kaffe. Litt senere spiste hun en yoghurt med müsli. Rett før hun skulle legge seg spiste hun en neve mandler og drakk et stort glass saft. En næringsberegning av kosten viser at hun fikk i seg ca 10,9 MJ den dagen fordelt på 2800 g. Totalt fikk hun i seg ca 2000 kj fra drikke, en mengde tilsvarende 1800 g. a. Beregn energi tettheten i kosten for denne aktuelle dagen. Energitetthet = 8900 kj/1000g = 8.9 kj/g b. Hvilke kostråd vil du gi for å redusere energitettheten i kosten? Redusere mengden fett fra smør og øke mengden grønnsaker og frukt. 11

12 c. Ut i fra hennes risiko profil, hvilke andre kostråd kan være aktuelle å gi? Angi kostrådene i prioritert rekkefølge og begrunn svaret. 1. Energi reduksjon for å oppnå vektreduksjon. Vektreduksjon kan bedre glukosemetabolismen, redusere blodtrykk og bedre lipider. 2. Redusere inntaket av søt drikke og gå over til grovere brød for å bedre hennes nedsatte glukosetoleranse 3. Velge myk lettmargarin, lettere ost og magrere melkprodukter for å redusere total- og LDL kolesterol. 12

13 Oppgave 5 Primærkonsultasjon Jan Johansen, født 1975, tar selv kontakt med Lipidklinikken etter at hans bror har vært til konsultasjon. Jan har fått påvist mutasjonen Elverum. Slekt: Sønnen Hans, født 1998, er også affisert. To andre barn, Henriette -00 og Hanne -02, har negative gentester. En eldre bror går ved Lipidklinikken etter påvist FH, to yngre brødre har ukjente kolesterolverdier. FH-mutasjon sannsynlig arvet fra far, som døde av ukjent årsak 53 år gammel. Farmor døde 56 år gammel. Kjenner ikke til andre i slekten med forhøyet kolesterol eller hjerte- og karsykdom. Sosialt: Gift, tre barn. Jobber som rektor ved ungdomsskole, har en hektisk hverdag. Tidligere sykdom: Har vært mye plaget med diaré, har hatt opptil 8-9 uttømminger hver dag. Aldri sett slim eller blod. I perioder gått mye ned i vekt. Gastroskopi og koloskopi utført med negativt funn, cøliaki er utelukket. Mistenker selv melkeintoleranse, og har vært i kontakt med Balderklinikken. Lipider: Kjent hyperkolesterolemi fra barneårene. Forteller selv at høyeste målte verdier har vært på 8-9 tallet. Brukte lave doser av statin en periode på slutten av 90-tallet, han husker ikke navnet på medikamentene. Opplevde ingen bivirkninger, men behandlingen rant ut i sanden og ble ikke fulgt opp. Har det siste halvåret brukt Vita Pro-Aktiv margarin. Ingen medikasjon. Livsstil: Røyker ikke. Mye fysisk aktivitet tidligere, men for tiden ingen systematisk trening. Får veiledning hos KEF i dag. Ved undersøkelsen: Mager, muskuløs, vekt angitt 61 kg, høyde 175. BMI: 19,9. Ingen mage. Collum/cor/abdomen: Normale funn, ingen karsus på hals eller i lysker. Noe fortykkede helsener. Blodtrykk 119/68. Labprøver forut for konsultasjon ( ): Kolesterol 7,8, TG 0,9, HDL 1,8, LDL 5,8, Apo B 1,1, Lp(a) 165. Vurdering: Høye lipidverdier, og klar indikasjon for behandling. Starter med simvastatin 40 mg. To første uker kun ½ tablett daglig, deretter 1 tablett daglig. Informerer om bivirkninger. Prøvesvar mottatt i etterkant av konsultasjon ( ) Kolesterol 5,1, HDL 2,1, LDL 2,9, TG 0,4 Kommentar fra lege: Flott bedring i verdier. Oppfølgingsvisitt Kontroll for FH gentype Elverum. Slekt: Se journalnotat Sosialt: Rektor ved ungdomsskole Tidligere: Plaget med irritabel kolon, men ikke påvist sykdom. 13

14 Lipider: Initialt kolesterol på 8-9 tallet. Gått ubehandlet i mange år, startet opp med simvastatin 40 mg daglig ved forrige konsultasjon. Har ikke opplevd noen bivirkninger, og mageproblemene har bedret seg. Ingen hendelser siste året. Livsstil: Har begynt å sykle til jobben. Snuser en sjelden gang. Ved undersøkelsen: Har gått opp 2 kg i vekt, veier nå 63 kg. Livvidde 75 cm. Blodtrykk 114/64. Labprøver forut for konsultasjon ( ): Kolesterol 5,9, TG 0,4, HDL 2,0, LDL 3,9. Vurdering: Når fortsatt ikke behandlingsmålet for total- og LDL-kolesterol. Skal først teste ut simvastatin 80 mg daglig, dersom han får bivirkninger skal han forsøke Crestor 10 mg daglig. Innkalling til kontroll om 1 år, egen lege følger opp i mellomtiden. Pasienten kalles inn til 1-års oppfølging Pasienten ringer og avbestiller time, ønsker å følges opp av fastlege på grunn av kortere reisevei Pasienten ble lagt inn ved hjertemedisinsk avdeling. Kjent FH, ellers frisk. Flere i familien med tidlig hjertesykdom. Pasienten ble innlagt med NSTEMI. Fikk symptomer like etter at han kom hjem fra jobb. Troponin T 179 og ingen ischemiske forandringer i EKG. Han røyker ikke. Er henvist for koronarangiografi og informeres om prosedyre og risiko. Medikamenter: Simvastatin 60 mg vesp., Plavix 75 mg x 1, Selo-Zok 15 mg x 1, Albyl-E 75 mg x 1. SPØRSMÅL: 1) Pasienten har fått påvist mutasjonen Elverum. a) Beskriv kort kjennetegn (kliniske og ikke-kliniske) ved familiær hyperkolesterolemi (FH). Hvor vanlige er disse, og når oppstår de? Kjennetegn: Høyt total- og LDL-kolesterol o Fra fødselen Heterozygot FH har kolesterol > 95 percentilen for kjønn og alder (ca 7-15 mmol/l) Positiv familiehistorie for HKS (Tidlig hjertesykdom hos førstegrads slektninger Menn før 55 år, kvinner før 65 år) Triglyserider er vanligvis ikke forhøyet og HDL kan i noen tilfeller være lavere, men dette er ikke et kriterium Kliniske kjennetegn (mindre enn 10 % av de voksne har disse) Xanthomer (kolesterolavleiring i sener) o Oppstår oftest etter 10 års alder i helsener, senere (hvis de kommer) i fingrenes ekstensorsener Xanthelasmer o Varierende når de kommer, men sjelden hos barn med mindre de er homozygote Corneal arcus 14

15 o Kan forekomme også hos personer uten FH Hvis det oppstår før 40 års alder er det tegn på FH, etter 40-års alder er det vanlig hos befolkningen generelt. b) Hva er diagnosekriteriene ved FH? Det er noen vanskeligheter knyttet til diagnosekriterier Høyt kolesterol Total og LDL. (Når er kolesterolet høyt? Studier viser at svaret ikke er så entydig, både blant leger og vanlige folk varierer oppfattelsen av hva høyt kolesterol er). Kliniske tegn. Mindre enn 10 % av voksne har kliniske tegn på FH. Slektsoversikt/kartlegging av arvelig disposisjon er et godt verktøy for å kartlegge familiær historie. Xanthomknuter OG forhøyet kolesterol regnes som klinisk FH. Gentest kan påvise FH. 2) Hva er mekanismen bak høyt kolesterol ved FH? FH er en autosomal monogen dominant sykdom, forårsaket av mutasjon i et gen på kromosom 19 som koder for LDL-reseptoren. Pasienter med heterozygot FH har nedsatt produksjon av (virksomme?) LDL-reseptorer, og leveren uttrykker dermed færre reseptorer på overflaten (ca 50 %) færre. Resultatet blir en økning i serumkolesterol fordi leveren ikke klarer å ta opp tilstrekkelig med LDL-kolesterol. LDL-partikkelen blir dermed sirkulerende over lengre tid i plasma. 3) Hva er den genetiske forskjellen på homo- og heterozygot FH, og hvilke kolesterolverdier kan man se hos personer med de ulike formene for FH? Forklar kort. Ved heterozygot FH er genmutasjonen arvet fra en av foreldrene. Ved ett friskt gen vil det fremdeles dannes omtrent 50 % virksomme LDL-reseptorer. Kolesterolet ligger rundt 7-15 mmol/l hos disse. Ved bruk av lipidsenkende medikamenter kan man får normalisert lipidverdiene. Hos personer med homozygot FH er genfeilen arvet fra begge foreldre, og cellene vil mange LDL-reseptorer fullstendig. Man kan da se kolesterolverdier mellom mmol/l. Kostholdsendringer og medisiner vil ikke være tilstrekkelige for å redusere kolesterolet hos disse, og aferese må benyttes. 4) I journalnotatet fra oppfølgingsvisitten , har legen kommentert at behandlingsmålet ikke er nådd. a) Hva er behandlingsmålet for en person med FH uten hjerte- og karsykdom? Behandlingsmålet vil være totalkolesterol under 4,5 mmol/l og LDL-kolesterol under 2,5 mmol/l. TG bør være under 1,7 mmol/l. b) Ut fra opplysningene du har om pasienten, tror du behandlingsmålet var nådd forut for HKS-hendelsen? Drøft kort. Forut for siste kontrollvisitt ved Lipidklinikken hadde pasienten ikke nådd behandlingsmålet. Kolesterolverdiene hadde også gått opp fra målingene som ble 15

16 gjort like etter oppstart av simvastatin 40 mg til kontrollvisitten året etter. Dette kan skyldes økt fokus på kosthold i tiden etter samtale med kef på primærkonsultasjon, men at kostvanene gradvis har blitt forverret. Han ble rådet til å doble dosen simvastatin fra 40 til 80 mg daglig ved kontrollvisitten, evt gå over til Crestor 10 mg daglig. Ut fra journalnotatet ved innkomst til hjertemedisinsk avdeling, ser det ut til at det kun var økt til 60 mg simvastatin daglig. Det antas derfor at kolesterolet ikke hadde nådd behandlingsmålet forut for hendelsen. c) Hva vil behandlingsmålet være hos pasienten nå, etter at han ble innlagt på hjertemedisinsk avdeling med NSTEMI? Hos en person med hjerte- og karsykdom ønsker man at lipidverdiene reduseres ytterligere, og behandlingsmålet vil være totalkolesterol under 4,0 mmol/l og LDLkolesterol under 1,8 mmol/l. TG bør være under 1,7 mmol/l. Ved primærkonsultasjonen ved Lipidklinikken, har Jan samtale med kef. Han besvarer SmartDiet og oppnår 29 av 41 poeng. Etter konsultasjonen skriver kef følgende journalnotat: Primærsamtale. Har selv tatt kontakt med Lipidklinikken på grunn av familiær hyperkolesterolemi (FH). Kommer til samtale sammen med sin kone. Kostholdet og livsstil: Han besvarer Lipidklinikkens kostspørreskjema, SmartDiet. Scorer 29 av 41 mulige poeng. Kilder til mettet fett og kolesterol: Helfet ost (4 skiver daglig), noe mellomfete kjøttprodukter til middag. Bruker hovedsakelig magert kjøttpålegg. Kilder til umettet fett: Fiskepålegg (2-4 skiver/uke), plantemargarin på brødmaten og olje i matlagingen. Kilder til fiber: Mellomgrovt/grovt brød. Grove kornblandinger 2 ggr ukentlig. Frukt, bær og grønnsaker: Mindre enn 2 porsjoner daglig. Grønnsaker kun til middag. Spiser 0-1 porsjon potet, ris og/eller pasta daglig, hovedsakelig potet. Nøtter/mandler: Ikke ukentlig. Avokado/oliven: Ikke ukentlig. Søtt pålegg og søt drikke: 0-1 ggr daglig. Sjokolade/annet snacks: 2 ggr ukentlig, i helgene. Kaffe: Ja, trakte- og presskannekaffe. Alkohol: 1-7 alkoholenheter ukentlig. Egg: 4 per uke. Annet: Drikker ikke melk, og bruker lite melkeprodukter. Livsstil: Bra måltidsfordeling, med 4 måltider dgl. Oppgir høyde 175 cm og 61 kg i vekt. Røyker ikke, oppgir å snuse en gang iblant. Mosjonerer ikke systematisk. Tar tilskudd av fiskeolje. 5 a. Hvilke generelle kostråd vil du gi pasienten? (Minimum 4 generelle råd) Skriv punktvis. Eksemplifiser med konkrete matvareendringer under hvert punkt. 1. Reduser inntaket av mettet fett Reduser inntaket av helfet ost, helfet ost anbefales ikke daglig. Gå over til lettost, også disse bør imidlertid begrenses til 1/3 av skivene daglig. 16

17 Planteoljebasert osteanalog og Så lett er fine alternativer, evt magre smøreoster, cottage cheese og prim (NB! Laktose- og sukkerinnhold) Velg magre kjøttprodukter også til middag, med mindre enn 10 g fett per 100 g. Eksempler er rent kjøtt, karbonadedeig og Go og mager produkter. 2. Erstatt noe av det mettede fettet med umettet fett Endre påleggsvalg til mer planteoljebaserte alternativet Osteanalog med planteoljer, majonesbasert pålegg, fiskepålegg Erstatt noen av kjøttmiddagene med fet fisk Gjerne ha innslag av nøtter, mandler, avokado, oliven i kostholdet 3. Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig Velg fiberrike kornprodukter, som brød med mer enn 6 g fiber per 100 og kornblandinger med mer enn 8 g fiber per 100 g Øk inntaket av frukt og grønnsaker. Anbefalt inntak er på 750 g daglig 5 porsjoner frukt/grønnsaker a 150 g. La frukt og grønnsaker inngå i hvert måltid, som del av pålegg og som mellommåltid. En gradvis økning i inntak av frukt og grønt vil være gunstig, spesielt mhp at pasienten har irritabel tarmsykdom (Dersom kandidaten diskuterer hvorvidt et så høyt inntak vil være mulig for pasienten, er det positivt). Belgvekster må gjerne inngå i kostholdet 4. Spis mindre kolesterolrike matvarer Det anbefales å begrense til 2-3 egg i uken, inkludert matlaging Ved å redusere inntaket av mettet fett, vil også inntaket av kolesterol reduseres 5. Øk inntaket av fisk Fiskepålegg må gjerne brukes i noe større grad enn i dag Antall fiskemiddager kan med fordel økes Både fet og mager fisk kan benyttes, gjerne varier. Fiskeprodukter (med mager fisk) bør ha et lavt fettinnhold 6. Begrens bruken av presskannekaffe? Filtrert kaffe bør fortrinnsvis brukes Traktekaffe og pulverkaffe har lite påvirkning på kolesterolet. b. Forklar bakgrunnen for hvert generelle kostråd gitt i 4a). 1) Redusere inntak av mettet fett: Epidemiologiske studier (blant annet seven countries studien) har vist at et høyt inntak av mettet fett er den faktoren som er sterkest assosiert med høyt kolesterol. Dette antas blant annet å skyldes redusert aktivitet av LDL reseptor. Det anbefales derfor at inntaket av mettet 17

18 fett utgjør mindre enn 10 % av det daglige energiinntaket, og helst under 7 % ved intensivbehandling, som hos personer med FH. 2) Erstatte noe av det mettede fettet med umettet fett: Kilder til umettet fett er viktig av flere årsaker. Ved å velge magre meieri- og kjøttprodukter, vil kaloriinntaket reduseres. Det er vist at umettet fett reduserer LDL kolesterolet når det erstatter mettet fett. Ved et for lavt inntak av fett, vil både HDL reduseres, samtidig som TG økes. Det anbefales at umettet fett utgjør % av det totale energiinntaket. 3) Fiberrike matvarer, frukt og grønnsaker: Ved å redusere inntaket av fett, spesielt mettet fett, vil det være viktig å øke inntaket av komplekse karbohydrater for å sikre energiinntaket. Løselige fibre i havreprodukter, psyllium, pektin og gummer har vist å kunne redusere kolesterolet i mindre grad (~2 %), da disse kan binde gallesyrer i tarmen. Et høyt inntak av fiber (25-35 g/d), med grove kornprodukter, mye frukt og grønnsaker og belgvekster er derfor å anbefale. Et høyt inntak av frukt og grønnsaker er blant annet assosiert med lavere forekomst av hjerte karsykdommer. Sikrer et høyt inntak av vitaminer, mineraler, fiber, antioksidanter. Mekanismen bak årsaken er ikke kjent. 4) Spis mindre kolesterolrike matvarer Opptaket av kolesterol fra matvarer i tarmen varierer fra person til person, slik at det for enkelte har større betydning for blodkolesterolet enn for andre. Likevel anbefales det ved FH at inntaket av kostholds kolesterol < 200 mg/d. Det bør vektlegges at det er reduksjonen av inntak av matvarer rike på mettet fett som gir den største kolesterolreduksjonen. 5) Øk inntaket av fisk Omega-3 fettsyrene har liten virkning på kolesterolet i seg selv, men er gunstig med tanke på hjerte- og karsykdom ved at de virker antitrombotiske og antiinflammatoriske, samtidig som de reduserer triglyserider og risikoen for plutselig død. Et daglig inntak av omega-3 på minimum 1 g anbefales, dekkes ikke dette gjennom kosten (en brødskive med fete fiskepålegg daglig eller 2 fiskemiddager i uken), anbefales tilskudd. En annen gunstig effekt ved bruk av fisk og fiskeprodukter, uavhengig av om de inneholder mye omega-3 eller ikke, er at de vil redusere bruken av andre, mindre gunstige matvarer. 6) Bruk fortrinnsvis filtrert kaffe Ufiltrert kaffe vil inneholde diterpenene cafestol og kahweol som øker kolesterolet. Et høyt inntak av ufiltrert kaffe vil derfor være ugunstig c. Hvor stor endring i kolesterolet kan man forvente etter en kostomlegging, og hvor lang tid tar det fra kostomlegging finner sted til man forventer å se effekt på blodlipidene? Kostholdet kan gi opp til 30 % reduksjon av kolesterol, og opp mot 90 % reduksjon av TG. I praksis ser man at 10 % reduksjon av kolesterolet er oppnåelig for de fleste. Reduksjonen er imidlertid individuell, og vil ha sammenheng med kostholdet pasienten i utgangspunktet har 18

19 (Antar større nedgang i kolesterol for en som har mye å hente på kosten enn hos en som kun behøver gjøre få endringer). Plantesteroler kan gi 10 % reduksjon i totalkolesterol. Soyaproteiner og løselige fibre kan i mindre grad gi ytterligere kolesterolreduksjon. Man kan se endringer i blodkolesterolet 2-4 uker etter kostholdsomlegging. d. Jan forteller at han tar omega-3 tilskudd. Han har med seg boksen med kapsler, og lurer på om dette er et bra produkt. Hvilken tilbakemelding vil du gi Jan? 2 kapsler inneholder: EPA DHA Vitamin E 120 mg 140 mg 10 mg Det anbefalte daglige inntaket er totalt 1 g omega-3 av de langkjedede marine fettsyrene EPA og DHA. Produktet Jan har med seg inneholder kun 260 mg av disse fettsyrene. Dersom han øker inntaket av fet fisk, som pålegg og til middag, kan tilskuddet være tilstrekkelig, men med dagens inntak anbefales han å bytte tilskudd. Han velger selv om han foretrekker flytende oljer eller tilskudd i kapselform. Tilskuddet Jan har med inneholder ikke andre vitaminer enn vitamin E, som her er tilsatt som antioksidant. Dersom det er lite fet fisk i kostholdet, vil det være gunstig for Jan å velge et omega-3 tilskudd som i tilegg til økt innhold av EPA og DHA også inneholder vitamin D. e. Etter gjennomgangen med kef lurer pasienten på om alle typer plantefett er gunstig. Hva vil du svare? Begrunn. De fleste typer plantefett (vegetabilsk fett) inneholder mye umettet fett, og er gunstige mhp hjerte- og karsykdommer. Det finnes imidlertid tre typer plantefett som inneholder mye mettet fett palmeolje, kakaosmør og kokosfett. Disse fettypene brukes ofte i kaker, kjeks, sjokolade, pommes frites, hurtigmat, ferdigmat og potetgull, og skjuler seg ofte under deklarasjonen vegetabilsk fett. Det vil være gunstig å ha et lavt inntak av disse plantefettypene. Jans bror, Helge (født 1972), har i tillegg til FH forhøyede triglyserider, ved siste måling var TG 4,9 mmol/l. 6 a) Hvilken ririsko er forbundet med økte verdier av fastende triglyserider, og hva bør triglyseridene ideelt ligge på? For høye fastende TG-verdier i blodet (over 1,7 mmol/l) ses i sammenheng med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Høye triglyserider kan påvirke til lavere nivå av HDL-kolesterol og til dannelse av små og tette LDL-partikler, noe som er assosiert med økt risiko for aterosklerose. Verdier over 10 mmol/l gir fare for pankreatitt (Norge, AHA: 5,6 mmol/l). Det er anbefalt at fastende TG er < 1,7 mmol/l. b) Hvilken behandling vil være aktuell for Helge, med hensyn på forhøyede verdier av triglyserider? 19

20 Livsstilsendringer er den grunnleggende behandlingen for personer med forhøyede triglyserider. Helge bør derfor oppmuntres til å bedre kostholdet, dersom dette ikke allerede er optimalt. Kostråd som gis er: - Redusere inntaket av fett, spesielt mettet fett - Redusere inntaket av sukkerholdig mat og drikke - Ha et lavt inntak av alkohol - Velge matvarer med høyt fiberinnhold - Ha gode kilder til langkjedet omega-3 i kostholdet, evt anbefales omega-3 tilskudd (2-4 g daglig) Kostholdsendringene bør også fokusere på å hjelpe til vektreduksjon, dersom Helge har overvekt. Økt fysisk aktivitet anbefales (minimum 30 (-60) minutter daglig). Dersom livsstilsendringer ikke er tilstrekkelig for å redusere triglyseridene, vil medikamentell behandling være aktuell. I tillegg til statiner (antas at Helge allerede får dette mhp at han også har FH), vil nikotinsyre, reseptbelagte omega-3 preparater og/eller fibrater være aktuell medikamentell behandling. Forhøyede triglyserider kan skyldes bakenforliggende sykdom, som for eksempel diabetes. Dersom dette er årsaken til de forhøyede triglyseridverdiene, er det viktig at grunnsykdommen behandles så godt som mulig. 20

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Et informasjonshefte for helsepersonell og pasienter med familiær hyperkolesterolemi DR. LEIV OSE

Et informasjonshefte for helsepersonell og pasienter med familiær hyperkolesterolemi DR. LEIV OSE Et informasjonshefte for helsepersonell og pasienter med familiær hyperkolesterolemi DR. LEIV OSE INNHOLD HVA VIL DU LÆRE AV Å LESE DETTE HEFTET? Her kan du lære om familiær hyperkolesterolemi - ofte kalt

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Frisk tarm med steinalderkost

Frisk tarm med steinalderkost Kostreform Forbrukerne, og ikke matprodusentene, skal bestemme hva vi skal spise Mat blir produsert med færrest mulige tilsetningsstoffer Oppdrettsnæringen skal bruke fôr som gir dyrene optimal helse og

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH VIRKSOMHETSOVERSIKT Administrative verktøy, infomateriell og praktiske forhold Nettverk og kontakter Generelt informasjonsarbeid

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g! Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Blodfettstoffer og CHD Forhøyede verdier av fettstoffer i blodet (hyperlipidemi) øker risiko

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg)

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg) Vekt og overvekt Av Overvekt 1. Overvekt; forekomst og utbredelse 6. Spørsmål/ Oppsummering 2. Årsaker til overvekt 3. Hvordan måle overvekt? 4. Helsemessige konsekvenser 5. Varig vekttap og realistiske

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet

Detaljer

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no Marin tilnærming til tarmplager Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no 1 Fisk mer enn omega-3 fettsyrer Fiskeproteiner er interessante som tilskudd men også i kombinasjon med

Detaljer

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Eksamen ERN 3110. Fredag den 9. desember 2011, kl 0900 1500

Eksamen ERN 3110. Fredag den 9. desember 2011, kl 0900 1500 Eksamen ERN 3110 Fredag den 9. desember 2011, kl 0900 1500 -Oppgavesettet er på 8 (åtte) sider og består av 4 (fire) oppgaver som hver teller like mye. -Fire (4) av fire (4) oppgaver må være bestått for

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kirsti Bjerkan Kosthold og helse Disposisjon Hvilken mat bør vi velge kosthold og helse kosthold og fysisk aktivitet/trening Hvilke kostråd bør/kan vi gi? (Kosthold

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg

Detaljer

Energi til bevegelse!

Energi til bevegelse! Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

for bedre helse FAKTAARK

for bedre helse FAKTAARK FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

For deg med høyt kolesterol eller høye triglyserider. Kostholdsråd. ved høye blodlipider

For deg med høyt kolesterol eller høye triglyserider. Kostholdsråd. ved høye blodlipider For deg med høyt kolesterol eller høye triglyserider Kostholdsråd ved høye blodlipider Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi, Lipidklinikken, Oslo universitetssykehus, 2016. Linn

Detaljer

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI

Detaljer