Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport. Foto: Trygve Mellvang-Berg Q BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 3.

Transkript

1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Foto: Trygve Mellvang-Berg Q BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL

2 INNHOLD PRODUKSJON OG MILJØ...3 Ny produksjon Ingen avklaring om vindkraftavskrivninger Status for elsertifikatordningen Elavgiftsfritak for svensk vindkraft Vannkraft Innspill til ytterligere seks vannregioner Dialog om vannplanene Skattevilkår for vannkraft Felles damsikkerhetsprosjekt godt i gang Eiendomsskatt på verk og bruk Klima- og energipolitikk Norsk og europeisk klimapolitikk mot 2030 Helhetlig energimelding Samarbeid med juridiske fagmiljøer Ta kraften i bruk Elektrifisering av transport Datalagring i Norge Energibruk i bygg Energieffektivisering og varme Se hvor fjernvarmen kommer fra Endringer i energimerkeordningen Europeisk regelverk som fremmer elektrisitet NETT OG MARKED...8 Nettregulering Økonomisk regulering i endring Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet Salg av sentralnettsanlegg til Statnett Tilleggshøring for plusskundeordningen Nettutvikling Kostnadsutvikling i sentralnettet Fordeling av systemansvaret Markedsutvikling Møter i fagforum markedsdesign Markedsdesign og den tredje markedspakken Aktiviteter i Eurelectric Forsyningssikkerhet Sluttbrukermarkedet Utviklingstrekk i sluttbrukermarkedet Smart strøm (AMS) Forbrukerrettigheter og forbrukerpolitikk Strategisk utvikling av elhub ARBEIDSLIV Arbeidsgiverpolitikk Lokale lønnsforhandlinger 2015 Medarbeiderundersøkelser Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Prosjekt sikkerhetskultur Elektromagnetiske felt (EMF) Rekruttering og utdanning Læreplan for energioperatører oppdateres Antall ansatte i bransjen svakt stigende ENERGIAKADEMIET Arrangementer Smartgrid konferansen DLE-konferansen Inn i energibransjen Brukermøte spenningskvalitet Regionmøter i Vassdragsteknisk Forening Eliaden 2016 Publikasjoner KOLEMO 3.0 Nye NEK publikasjoner Forskning Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Forskningsprosjekter der industrien er prosjekteier (IPN) KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT Medier og omdømme Medieomtale Omdømme Medlemsmøter Web og publikasjoner Websiden energinorge.no Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiForum Sosiale medier Myndighetskontakt Fokusområder Grunnrenteskatten Byggeforskriftene Interessentarbeid Energi Norges Brussel-kontor Nordenergi Europeisk engasjement Konferanser og møter 2 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2015

3 Foto: NTE Produksjon og miljø NY PRODUKSJON Ingen avklaring om vindkraftavskrivninger Det foreligger fortsatt ingen avklaring om avskrivningsreglene for vindkraft som Stortinget har vedtatt. Reglene kan ikke settes ut i livet før Finansdepartementet har fått til en avklaring fra ESA. Det haster å få en avklaring på dette av hensyn til nært forestående investeringsbeslutninger. Status for elsertifikatordningen Slik Energi Norge ba om, fremskyndes neste kontrollstasjon i elsertifikatordningen til Arbeidet er nå igangsatt og både norske og svenske myndigheter har sendt av gårde utredningsoppdrag til henholdsvis NVE og Energimyndigheten. Det virker til å være bedre samsvar mellom utredningsoppdragene i de to landene nå enn i forrige runde. Den mest interessante delen av oppdraget er at det skal utredes hvordan man skal håndtere en situasjon der bare ett av landene vedtar nye mål for ordningen etter Samtidig skal man vurdere behovet for å sette en frist for idriftsettelse av anlegg også i Sverige. Videre merker vi oss at begge land ser bort fra punkt fire i endringsavtalen av 2015, der man avtalte å utrede om kvotekurven kan lovreguleres på en slik måte at justering av årlige kvoter ikke trenger å være gjenstand for lovendringer. Et slikt system ble utredet og anbefalt av NVE med støtte fra Energi Norge i forbindelse med kontrollstasjonen Energi Norge vil kreve at man følger den ferske avtalen og utreder dette i begge land. Ved inngangen til kvartalet var det bygget eller besluttet bygget minst 17,3 TWh med sertifikatkraft innenfor det nye målet, som fra årsskiftet blir på 28,4 TWh. Av dette er 13,2 TWh i Sverige og 4,1 TWh i Norge. Av den norske utbyggingen er åtte prosent vindkraft og resten vannkraft, mens på svensk side er tre fjerdedeler vindkraft, 20 prosent bio og resten vann og sol. Vi noterer oss at det nå synes som om vindkraftutbyggingen stopper opp også i Sverige da det ikke ble satt i gang noen nye prosjekter der i andre kvartal. Elavgiftsfritak for svensk vindkraft Etter en del politisk frem og tilbake, er nå forslag om å fjerne elavgiftsfritaket for svensk vindkraft som forbrukes av kraftverkseiere. Ordningen ble opprinnelig fremmet for Riksdagen som en del av statsbudsjettet for Energi Norge og våre svenske samarbeidspartnere forventer at forslaget blir endelig vedtatt i henhold til avtalen mellom Norge og Sverige. KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL

4 Tvårråsjø Foto: NTE VANNKRAFT Innspill til ytterligere seks vannregioner Energi Norge har i løpet av kvartalet levert høringsuttalelser til seks vannregioner som ledd i den nye høringsrunden for vannforvaltningsplanene. Ni av 11 vannregioner har dermed gjennomført ny høring, mens det i Sogn og Fjordane kun har vært svært begrenset anledning til å gi innspill til nye miljømål, og Rogaland først avslutter andre høringsrunde 15.oktober. Energi Norge har arbeidet tett med et eget regionalt nettverk om uttalelsene for hver vannregion, og mange selskaper har i tillegg levert egne uttalelser. Det er store faglige, formelle og prosessmessige mangler i alle planene. Hovedinnspillet fra Energi Norge er at de regionale planene har en ensidig miljøvinkling og ikke belyser forslag til miljømål og tiltak i regulerte vassdrag ut fra en samfunnsmessig kost/nytteavveiing. De regionale planene gir dermed ikke grunnlag for en nasjonal rapportering av miljømål i regulerte vassdrag som går ut over den tilstanden som følger av dagens vilkårssett. Mange av dokumentene er dessuten uoversiktlige og det er til dels inkonsistens mellom de ulike plandelene, som gjør det vanskelig å få et helhetlig overblikk over realitetene i planforslagene. Utviklingen av databasen Vann-nett som samler det faglige grunnlaget for planene har gått parallelt med høringene. Det er problematisk at saksgrunnlaget er under utvikling i høringsperioden. Det har også vært mangelfulle prosesser mot interessehavere som kraftselskaper, under utviklingen av nye plandokumenter. Alt dette peker mot at dagens tilstand i hovedsak må være det rapporterte miljømålet i regulerte vassdrag i denne planrunden. Ny planrunde starter i 2016 og går til 2021, og Energi Norge vil sammen med medlemsbedriftene utvikle en strategi for å møte dette arbeidet. Energi Norge har hatt møter med NVE, OED, KLD og Miljødirektoratet i tredje kvartal, der nettopp bekymringene om manglene som preger denne planrunden har vært tema. Det arbeides for at den videre behandlingen på regjeringsnivå tar høyde for de riktige reservasjonene i det nasjonale vedtaket av planene. Videre legges det vekt på at rapporteringen til Brussel ikke må innbefatter mål og tiltak som kan medføre betydelig nasjonale forpliktelser som fører til tap av forsyningssikkerhet, fornybar energi, reguleringsevne, flomdemping og lignende. Vi oppfatter at det er gehør for våre synspunkter. NVE har i perioden i økende grad gitt innsigelser og forbehold i høringen av planene, og det varsles økende nasjonal innsats på å utvikle plangrunnlaget mot nasjonale vedtak. Dialog om vannplanene Energi Norge arrangerte 4. september et verksted med fokus på det fylkespolitiske arbeidet med vannplanene. Det er tydelig at mange medlemsbedrifter nå har stort fokus på de politiske prosessene rundt vannforvaltningsplanene i fylkene. Kompetansenivået i næringen er høyt og samarbeidet medlemmene imellom fungerer godt. Verkstedene i Energi Norge-regi gir nyttig erfaringsutveksling og innsikt i hva som skjer rundt i landet, som er uvurderlig i samtalene med sentrale myndigheter. Nå gjenstår siste innspurt i det fylkespolitiske arbeidet, og Energi Norge har berammet et nytt verksted 26. november. Vi forventer at vannforvaltningsplanene vedtas av fylkestingene i desember og at vi deretter kan flytte fokus helt over på sentrale prosesser. 4 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2015

5 Skattevilkår for vannkraft I løpet av sommeren har Energi Norge tatt opp skattemessige rammevilkår for vannkraft gjennom henvendelser til, og møter med, politisk ledelse i olje- og energidepartementet, finansdepartementet og klima- og miljødepartementet. Omstilling og vekst i fastlands-norge fordrer attraktive vilkår for utvikling av vannkraft. Med en aldrende kraftstasjonspark er det et stort behov for rehabilitering av anlegg og i den forbindelse et betydelig potensial for utvidelser. Energi Norge har lagt særlig vekt på to forhold som kan bedre situasjonen for fornybarnæringen: 1. Redusert sats for alminnelig inntektsskatt må ikke motsvares av økt grunnrenteskattesats. Hoveddelen av fornybar energiproduksjon bør ikke unntas den skattelettelsen som annet næringsliv får når ordinær selskapsskatt reduseres. 2. Prinsippene for fastsetting av friinntektsrenten må endres. Energi Norge mener at normert risikofri rente bør fastsettes som en langsiktig nøytral realrente på 2,5 prosent med kompensasjon for løpende inflasjon målt ved konsumprisindeksen. I tillegg kommer et risikopåslag for regulatorisk risiko, Energi Norge foreslå at dette settes til tre prosentpoeng. Begge faktorene er viktig for videre utvikling av grunnrenteskattepliktig vannkraft, både hva angår nyinvesteringer, opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg. Dagens rammevilkår medfører i noen tilfeller at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir lagt på is eller ikke gjennomført fordi de er bedriftsøkonomisk ulønnsomme etter skatt. Flere medlemsbedrifter har bidratt med konkrete eksempler som illustrerer både dette og konsekvensene ved å innføre endringene nevnt ovenfor. Eiendomsskatt på verk og bruk Finansdepartementet har gjennomført en høring om endringer i eiendomsskatten på arbeidsmaskiner og lignende. Det er skissert to alternative endringsmodeller, der alternativ én innebærer at produksjonsutstyr og -installasjoner skal fritas for eiendomsskatt, men at verk og bruk beholdes som et selvstendig utskrivingsalternativ. Som alternativ to foreslås at verk og bruk som blant annet inkluderer vindkraft-, fjernvarme- og nettanlegg opphører som egen kategori og at slike anlegg blir skattlagt som alminnelig næringseiendom. Uavhengig av hvilket alternativ som velges, vil endringene medføre fritak fra eiendomsskatt på verk og bruk. Eiendomsskatten vil bli begrenset til bygninger og grunn, slik som for øvrig næringsvirksomhet. Energi Norge er positiv til departementets forslag og tror det vil bidra til å rydde opp i et uoversiktlig område preget av mye skjønn og forskjellsbehandling. Felles damsikkerhetsprosjekt godt i gang Prosjektet Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv er nå i god gjenge med stort engasjement fra de 31 dameierne som deltar og et godt samarbeid med NVE. Styringsgruppen inkludert NVE avholdt et vellykket møte i slutten av september og arbeider nå videre for å konkretisere aktuelle utrednings- og forskningsområder. Vannkraft inngår også i kategorien verk og bruk, men er unntatt fra de foreslåtte endringer. Det er ikke gitt noen nærmere begrunnelse for dette. Energi Norge finner det urimelig at vannkraft skal særbehandles negativt ved en slik omlegging av eiendomsbeskatningen. Det forhold at eiendomsskattegrunnlaget fastsettes på grunnlag av anleggets avkastning innenfor en minimums- og maksimumsverdi kan i seg selv ikke være en avgjørende faktor. Forslaget er så langt ikke lagt fram for behandling i Stortinget og det gjenstår å se om det blir noen endringer, og i tilfelle hvilke avgrensninger Stortinget velger å foreta. KLIMA- OG ENERGIPOLITIKK Norsk og europeisk klimapolitikk mot 2030 EU fortsatte i tredje kvartal arbeidet med å forberede nye klimavirkemidler fra Et forslag til nytt regelverk for kvotepliktig sektor (ETS) kom 15. juli og er i all hovedsak i tråd med Energi Norges ønsker. Det er gitt innspill til utkastet gjennom Eurelectric, der det er lagt vekt på å ivareta kvotetaket og markedsstabilitetsreserven (MSR). Energi Norge har også fortsatt arbeidet sammen med Thema Consulting Group med å utarbeide et grunnlag for innspill til det kommende reviderte regelverket utenfor kvotepliktig sektor (ESD), med fokus på balanserte fleksibilitetsmekanismer på tvers av land og sektorer. Vi følger også opp konsulentutredninger som skal danne grunnlag for endringer i fornybar- og energieffektiviseringsdirektivet, der Energi Norges klimaforum og PEK brukes som plattform. Forslagene ventes i Utover dette har Energi Norge deltatt i diskusjoner om oppfølgingen av de nye norske klimamålene og en klimalov. I den forbindelse er særlig behovet for tydelig klimaplanlegging i transportsektoren vektlagt. Videre er det gitt innspill til NHO og LOs lavutslippssatsing som ble presentert 21. september. Helhetlig energimelding Arbeidet med den helhetlige energimeldingen har høy prioritet hos Energi Norge. Det arbeides blant annet med oppfølging av seminarer med departementsgruppen om vannkraft, flom og opprustning og utvikling (O/U), avholdes bilaterale møter og avgis skriftlige innspill. Denne høsten legges det spesielt vekt på behovet for bedre rammebetingelser særlig på skatteområdet slik at fornybarproduksjonen i Norge kan ivaretas og utvikles. Strukturendringer på nettsiden og utslippsfri energibruk er to andre hovedtemaer. Meldingen er planlagt fremlagt våren Samarbeid med juridiske fagmiljøer Som en del av en helhetlig tilnærming til energispørsmål, har Energi Norge videreført samarbeidet med juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Vi har finansiert en ny mastergradsavhandling om naturmangfoldregelverk og vindkraftutbygging, og er i dialog med stipendiaten. Vi deltar i faglige diskusjoner, blant annet om vassdragsjuridiske spørsmål, nye norske klimamål og klimalov som virkemiddel. KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL

6 Foto: Lefdal Mine TA KRAFTEN I BRUK Aktivitetene under tittelen «Ta kraften i bruk» skal bidra til økt etterspørsel etter kraft i det norske markedet og dermed økt verdiskaping i kraftnæringen. Elektrifisering av transport Rapporten «Elektrifisering av bilferger i Norge kartlegging av investeringsbehov i strømnettet» har blitt et viktig grunnlag for det arbeidet som nå gjøres med elektrifisering av fergetrafikken i Norge. Enova arbeider med hvordan deres virkemidler kan brukes for å stimulere slik elektrifisering og i Grønt Kystfartsprogram ledet av DNV-GL er underlaget som ble utarbeidet i rapporten et viktig grunnlag. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemsbedriftene om hvordan virksomhetene tar i bruk bærekraftige transportløsninger i egen virksomhet. Hovedinntrykket er at selv om det skjer mye bra i bransjen, kan man bli betydelig bedre på å ta fornybare transportløsninger i bruk. Rundt halvparten av respondentene har ingen kjøretøy på elektrisitet og kun fem prosent stiller krav til at leverandørene skal benytte fornybare transportløsninger. Energi Norge har undertegnet en felles erklæring initiert av Zero, der det oppfordres til økt innsats for et grønt skifte innen nyttetransport. Datalagring i Norge Store datasentre kan legge grunnlaget for en ny kraftkrevende industri i Norge, med milliardinvesteringer og grønne arbeidsplasser. I den forbindelse er det igangsatt et prosjekt som har som mål å identifisere noen få steder i Norge som er godt egnet for etablering av datasentre med kraftbehov over 100 MW. Totalt 19 kriterier blir vurdert for å finne fram til de best egnede stedene, og en rapport fra første fase er ventet i november. Tilgang til kraft og fiber er to av de mest sentrale parameterne. Mangel på tilgjengelig kunnskap om fiberinfrastruktur i Norge synes å være et problem. Derfor kan bedre kunnskap om vår egen nærings engasjement på fibersiden bidra til å øke sannsynligheten for at datasentre etableres i Norge. Totalt deltar 18 medlemsbedrifter i prosjektet som utføres av AsplanViak med støtte av den svenske konsulenten som var sentral i Facebooks etablering i Luleå i Sverige. Energibruk i bygg EU har sendt ut en konsultasjon på det reviderte bygningsenergidirektivet og OED regner med at direktivet vil bli implementert i norsk lov. Et sentralt punkt i direktivet er at energi til fremtidens bygg i stor grad skal baseres på lokal fornybar produksjon av energi. For Energi Norge er det viktig å få fram at energi levert til norske kunder både elektrisitet og fjernvarme er basert på produksjon fra fornybare kilder, og at det derfor ikke må stilles krav om at all eller en viss andel av energien skal produseres lokalt. 6 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2015

7 Det har vært avholdt et møte mellom Energi Norge og den politiske ledelsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedrørende de nye byggeforskriftene TEK15. ENERGIEFFEKTIVISERING OG VARME Se hvor fjernvarmen kommer fra Norsk Fjernvarme har utviklet en fjernvarmekalkulator fjernkontrollen.no hvor man kan se energimiksen i hvert fjernvarmenett. Dette er et av tiltakene for å kommunisere bedre hva fjernvarmen faktisk leverer. Enova er også del av samarbeidet. Videre støtter Norsk Fjernvarme regjeringens forslag til endringer i eiendomsskatteloven som søker å fjerne skatten for verk og bruk. Fjernvarme ansees som inkludert i denne kategorien. Innspill ble sendt 18. september. Endringer i energimerkeordningen NVE har gjort justeringer i energimerkeordningen for å hindre diskrimineringen av fjernvarme. Multiconsult har laget en konsekvensstudie av endringene. Konklusjonen er at justeringene har liten effekt for markedssituasjonen for hvordan fjernvarme blir betraktet i bygg sammenheng. Multiconsult har også vurdert NVEs oversikt over yrkesbygg som har fått A-merke med fjernvarme som hoved forsyning. Her er konklusjonen at det er lite samsvar mellom informasjon som oppgis til NVE og reel forsyning av byggene. Det er i praksis bare passivbygg som kan få A-merke med fjernvarme som hoved forsyning. Europeisk regelverk som fremmer elektrisitet EU-kommisjonen har gitt Fraunhofer Institut i Tyskland i oppdrag å se på om og eventuelt hvordan bruken av primærenergifaktorer i EU-direktiver bør endres. Dette gjelder særlig økodesigndirektivet og direktivet om energimerking. Energi Norge arbeider med en rapport som søker å påvirke dette arbeidet. Sammen med Norsk Teknologi og NHO, har vi engasjert selskapet Adapt til å komme frem til en enhetlig metode for beregning av primærenergi- og utslippsfaktorer for elektrisitet. Hensikten med rapporten er å bidra til en mer objektiv ramme for debatten rundt bruk av vektingsfaktorer i energipolitikken. Rapporten vil foreligge i oktober og bli oversatt til engelsk, slik at den kan presenteres for Fraunhofer Institut i forbindelse med deres arbeid med bruk av primærenergifaktorer i EU-lovgivningen. Foto: Norsk Fjernvarme KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL

8 Foto: Ronny Solheim Nett og marked NETTREGULERING Økonomisk regulering i endring I forbindelse med at NVE har endret regelverket for konserninterne innkjøp på bakgrunn av en oppfatning av at konkurranse på konserninterne anskaffelser sikrer at det ikke foregår overprising, har Energi Norge startet arbeidet med et notat til medlemmene som skal forklare vår forståelse av regelverket. NVE har også startet er arbeid med å slå sammen reguleringsmodellen for regional- og distribusjonsnettet. Dette er en stor endring og Energi Norge vil gi innspill til NVE. Det er stor interesse for temaet blant våre medlemmer, noe som viste seg da vel 80 deltakere fant veien til et medlemsmøte om nettregulering og tariffering i Oslo 17. september. Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet Energi Norge har vært positiv til NVEs forslag om å arbeide for overgang til effektbaserte tariffer. Den sentrale diskusjonen som gjenstår, er hvordan utformingen av effekttariffene skal være. Her blir det etter planen en forskriftshøring neste år, og Energi Norge vil gi innspill til løsninger i forkant av denne. Energi Norge er positiv til markedsbaserte ordninger, men ønsker ikke at ordningen med utkoblingsbar overføring skal fjernes nå. Videre er det påbegynt et arbeid med å forenkle anleggsbidragsordningen og dermed tilknytningen til distribusjonsnettet. Energi Norge har foreslått oppmykninger når det gjelder dette og NVE legger opp til å gjøre endringer i praktiseringen av regelverket. Arbeidet har fortsatt i høst, hvor anleggsbidrag i masket nett og regelverket for produksjonsrelaterte nett blir sett i sammenheng. 8 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2015

9 Salg av sentralnettsanlegg til Statnett NVEs forslag om å avkastningsregulere sentralnettsanlegg som eies av regionalnettselskaper er et regulatorisk grep som vil ramme enkelte nettselskaper spesielt hardt. Etter Energi Norges oppfatning er det ikke rettslig adgang til å foreta slike regulatoriske grep overfor selskaper som står overfor en mer eller mindre påtvunget overføring av anlegg til Statnett, og i alle fall ikke mens partene fremdeles er i forhandlinger om vederlaget for overdragelsene. Mål settingen om eiermessig likebehandling vil uansett bli oppnådd etter at de aktuelle anleggene om relativt kort tid er overført til Statnett. På bakgrunn av dette fremstår det aktuelle regulatoriske grepet som helt unødvendig slik Energi Norge ser det. Tilleggshøring for plusskundeordningen NVE forslår å tillate såkalte plusskunder å måle produksjon og forbruk hver for seg, slik at de vil kunne ta del i elsertifikatmarkedet. Energi Norge støtter forslaget, men understreker i høringssvaret behovet for å gjennomgå utviklingen av lokal energiproduksjon i et bredere energipolitisk perspektiv. Energi Norge mener plusskundeordningen i størst mulig grad bør følge de samme systemer og inndelinger som gjelder for strømkunder og produsenter for øvrig. Avregning bak en virtuell fellesmåler for borettslag og sameier bryter med dette prinsippet. Selv om tilrettelegging av avregningsdata fra elhub i en normalsituasjon vil være ukomplisert å håndtere for fakturering av nettleien, reiser en slik ordning en rekke spørsmål, blant annet om ansvar og avgrensinger, håndtering av feil i grunnlaget og avgiftshåndtering. Lokale produksjonsanlegg i borettslag og sameier kan også ofte være så store at insentiver knyttet til elsertifikatmarkedet vil være mer attraktive enn å delta i plusskundeordningen. NETTUTVIKLING Kostnadsutvikling i sentralnettet Arbeidet med å utvikle en metodikk for oppfølging av kostnadsutviklingen i sentralnettet er i ferd med å avsluttes. Det er bygget opp en egen database over utviklingsprosjektene i sentralnettet, med kostnadstall for de ulike prosjektene over tid. Videre er det sendt brev til OED vedrørende kostnadsfordeling ved spenningsoppgradering i sentralnettet. I denne sammenheng er det også igangsatt et arbeid for å få en rettslig vurdering av OEDs tidligere vurdering av prinsippene for slik kostnadsfordeling. Utover dette, har Energi Norge gitt innspill til NVEs tilleggshøring om forskriftsendringer for energiutredninger, og deltatt i OEDs høringsmøte, samt avgitt høringsinnspill om Statnetts forslag til konseptvalgutredning (KVU) for Haugalandet. Fordeling av systemansvaret Energi Norge har sendt inn kommentarer til NVEs høring om fremtidig regulering av Statnett og fordelingen av systemansvaret. Det har også vært avholdt møte med Statnett knyttet til revisjonen av deres systemdrifts- og markedsutviklingsplan den såkalte SMUPen og i den forbindelse blitt gitt innspill til områder Energi Norge mener bør vurderes i planarbeidet. Den videre oppfølgingsprosessen har også vært oppe til diskusjon. Det er også påbegynt en bred gjennomgang av reguleringen av systemansvaret, med spesielt fokus på utviklingen av markedsbaserte løsninger for systemtjenester, økonomisk regulering av systemansvaret, samt de(n) systemansvarliges administrative vedtakskompetanse. Foto: Per Urdahl KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL

10 10 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2015 Foto: Camilla M. Granheim

11 I forbindelse med Energi Norges klage på NVEs vedtak om Statnetts utvidede bruk av produksjonstilpasning, har Energi Norge sendt inn utfyllende underlag til vår klage. Forsyningssikkerhet Energi Norge har gitt innspill på Forsvarsdepartementets høring om forslag til endringer i sikkerhetsloven. MARKEDSUTVIKLING Møter i fagforum markedsdesign Det er avholdt flere møter i Energi Norges fagforum for markedsdesign i løpet av tredje kvartal, der reguleringen av systemansvaret, utvekslingskapasitet med utlandet, rampingrestriksjoner på HVDCkabler, flytbasert kapasitetsallokering av kapasitet, kapasitetsmarkedet og EU-regulering har stått på dagsorden. Et eget prosjekt om rampingrestriksjoner er også igangsatt i samarbeid med Nord Pool Consulting. Markedsdesign og den tredje markedspakken Energi Norge har deltatt i Eurelectrics møter i Markets Committee, EU-kommisjonen offentliggjorde i juli en ny rapport og høring om nytt Energy Market Design. Energi Norge laget i samarbeid med medlemsbedriftene et eget innspill til høringen, koordinerte det nordiske innspillet til Eurelectric og utarbeidet Nordenergis svar. Høringen dreier seg om videre integrering og forbedringer for dagens kraftmarked, integrasjon av fornybare energikilder i markedet, kapasitetsmarkeder og samspill mellom de europeiske og nasjonale myndighetene. Avhengig av svarene EU-kommisjonen får, kan dette bli en fjerde pakke. De har allerede antydet at de kommer til å bruke svarene til å lage en referansemodell for land som ønsker å introdusere kapasitetsmekanismer. Energi Norge har videre fulgt opp en høring utarbeidet av det nordiske ministerrådet angående prioriteringer for videre nordisk samarbeid. Det ble lagt vekt på å få til en forbedring av intradaghandel, videre integrasjon av balansemarkedene og et sterkere samarbeid mellom systemoperatørene. Representanter fra Energi Norge har også deltatt i et møte med fellesorganisasjonen for medlemsorganisasjonene i Tyskland, Frankrike og Benelux det såkalte Market Parties Platform for å identifisere fellesprosjekter og diskutere felles utfordringer som kapasitetsreduksjon mellom Tyskland og Danmark vest. Aktiviteter i Eurelectric Energi Norge har i løpet av tredje kvartal deltatt i Eurelectrics Markets Committee og DSO Committe, samt gitt innspill til blant annet bruk av prisområder, flaskehalshåndtering, TSO/DSO-grensesnitt, kapasitetsmekanismer, fremtidig markeds design og forsyningssikkerhet. Videre var Energi Norge med på møter i WG Market Integration and Network Codes hvor fremskritt innen intradag- og balancing markets integrasjon stod sentralt, mens REMIT, EMIR og MiFID har vært diskutert i WG Financial Markets. SLUTTBRUKERMARKEDET Utviklingstrekk i sluttbrukermarkedet Sluttbrukermarkedet var også i tredje kvartal preget av lave strømpriser, i tråd med tilsvarende prisutvikling i det nordiske kraftmarkedet. Samtidig ble det registrert en synkende trend i antall leverandørbytter. I forbindelse med leverandørbytter, har Energi Norge avgitt høringssvar om telefonsalg der det understrekes at selskapene må ha lov til å ta kontakt med egne kunder. Utover dette er det gitt støtte til forslaget om at næringsdrivende plikter å registrere telefonnumre benyttet til salg i et offentlig register. Det er videre avklart med NVE at det blir en tilleggshøring om gjennomfakturering. Høringen vil ventelig ta opp forholdet med kraftleverandør i rollen som betalingsformidler. Smart strøm (AMS) Energi Norge viderefører rollen som tilrettelegger for aktuelle møteplasser og koordinering av tiltak av felles interesse i forbindelse med innføringen av smart strøm (AMS). Konkret har Energi Norge i rapporteringsperioden tatt initiativ til å avklare myndighetenes krav om at nye strømmålere må ha såkalt HAN-grensesnitt (home area network) for at kunder og markedsaktører skal kunne hente ut sanntids forbruksdata. NVE har sendt presiseringen i eget brev til alle konsesjonærer. Energi Norge vil støtte medlemsbedriftene i informasjonsarbeidet i forbindelse med utrulling av smarte strømmålere i alle husstander innen Forbrukerrettigheter og forbrukerpolitikk Ajourhold av kraftnæringens standardavtaler for levering av nettjenester og kraft til forbrukerkunder går fremover. Forbrukerombudets forslag om varsling av kunder om endringer i avtale eller strømpris vil være den viktigste utfordringen i dette arbeidet. Det forventes at arbeidet avsluttes i siste kvartal. Strategisk utvikling av elhub Energi Norge har hatt et møte med NVE om kraftnæringens deltakelse i den strategiske utviklingen av elhub, som vil samle måleverdier fra selskapenes databaser. Det er ønskelig å ta del i styring og utvikling av elhuben i form av eierskap. NVE merket seg våre synspunkter og ville ta med seg dette inn i det videre arbeidet. Foto: Camilla M. Granheim KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL

12 En guide for medarbeiderundersøkelser er tilgjengelig på energinorge.no Foto: Shutterstock Arbeidsliv ARBEIDSGIVERPOLITIKK HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) Lokale lønnsforhandlinger 2015 De lokale lønnsforhandlingene er ikke avsluttet hos alle medlemmer enda, så tallene vi har er foreløpige. Energi Norge har så langt kun registrert seks tvistemøter basert på uenighet om lokal lønnsramme. Dette har i år vært med Tekna og EL & IT Forbundet. Få tvistemøter er et godt tegn på at de lokale parter har hatt gode forhandlinger og oppnådd stor grad av enighet. Medarbeiderundersøkelser De foreløpige rammene for de ulike fagforeningene er som følger: EL & IT Forbundet: 2,64 prosent Tekna: 2,71 prosent NITO: 2,71 prosent Negotia/Delta: 2,50 prosent En praktisk veileder Medarbeiderundersøkelser Energi Norge har i samarbeid med psykologiprofessor Thomas Hoff og Abelia (landsforening i NHO) utarbeidet en praktisk veileder for hvordan en medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres og følges opp. Veilederen er ment som hjelp for HR, personal og ledere i små- og mellomstore bedrifter. Veilederen ligger ute på Energi Norges hjemmesider. Prosjekt sikkerhetskultur Energi Norge har inngått en avtale med International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) om å gjennomføre en kartlegging av sikkerhetskulturen i kraftnæringen. Bakgrunnen for prosjektet er kraftnæringens behov for mer kunnskap, dette er et ledd i arbeidet med å redusere skadeomfanget og null visjonen. Målet med prosjektet er å innhente mer informasjon om hva næringen bør satse videre på. Prosjektet har oppstart i oktober Elektromagnetiske felt (EMF) Arbeidstilsynet sendte i juni ut en høring vedrørende endringer i arbeidsmiljøforskriftene for blant annet implementering av Direktiv 2013/35/EU om elektromagnetiske felter (EMF). I Energi Norge sitt høringssvar stiller vi oss skeptisk til flere av forslagene. Tilsvarende tilbakemeldinger ble sendt av NHO, Norsk Industri, Byggenæringens Landsforening (BNL) og Norsk olje og gass. Høringen og høringssvarene finnes på Arbeidstilsynets nettsider. 12 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2015

13 REKRUTTERING OG UTDANNING Læreplan for energioperatører oppdateres Energi Norge har bedt Faglig råd for elektro om å anmode utdanningsdirektoratet om å sette i gang en læreplangruppe for å ta en gjennomgang av energioperatørutdanningen. Utdanningsdirektoratet har opprettet en læreplangruppe der Thor Egil Johansen fra Energi Norge deltar. Det er ønskelig å gjøre en oppdatering av fagplanen da læreplanen slik den foreligger ikke er tydelig nok på at energioperatøren kan være en selvstendig elektrofagarbeider på produksjonsanleggene. Det er behov for å vurdere endringer i læreplanen og klargjøre at energioperatøren er en selvstendig fagarbeider på lik linje med andre elektrofagarbeidere, og følgelig kan jobbe selvstendig på produksjonsanleggenes elektro anlegg. Antall ansatte i bransjen svakt stigende Nye tall fra SSB viser at det er sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet. Økningen i antall ansatte har flatet ut de siste årene, fra en årlig økning på 5 prosent i 2008 til en årlig økning på 0,4 prosent i De sysselsatte fordeler seg på Fagarbeidere: 34 prosent Ingeniører/sivilingeniører: 27 prosent Annen høyere akademisk utdanning: 14 prosent Kontor, service og salg: 15 prosent Ledere: 10 prosent Når det gjelder energimontører er det ca sysselsatte i bransjen. Dette tallet har vært relativt stabilt i flere år, noe som viser at bransjen klarer å rekruttere lærlinger i takt med aldersavgangen. Bransjen bør opprettholde lærlingeinntak på rundt 250 lærlinger per år. Det er ca energioperatører i bransjen, og selv om dette antallet også har vært relativt stabilt, er alderssammensetningen her veldig skjev. Inntaket av nye lærlinger er på kun ca. 15 per år og det er stor avgang de nærmeste årene. Bransjen bør derfor ta inn dobbelt så mange energioperatørlærlinger fremover. Foto: Camilla M. Granheim KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL

14 EnergiAkademiet Fornøyde deltakere på Inni energibransjen Stian Mathisen (Fortum), Mariann Birkeland (E-CO) og Bertil Lassesen Ekern (E-CO) Foto: Camilla M. Granheim ARRANGEMENTER Det er i tredje kvartal blitt gjennomført 17 kurs, temadager og konferanser med til sammen 1076 deltakere. Arrangementene, samt planleggingen av neste års portefølje, har i all hovedsak vært utført i løpet av september. Smartgrid konferansen Konferansen ble avholdt i Trondheim med rekordhøy deltakelse. Over 300 deltakere fra norske nettselskaper, teknologi- og tjenesteleverandører, akademia og myndigheter var samlet over to dager. Det faglige programmet var fylt med interessante foredrag om kunden som premissgiver for nettutvikling og -investeringer fra ulike perspektiver. Tilbakemeldingene fra deltakere og utstillere var meget gode. DLE-konferansen Konferansen arrangeres sammen med DSB og fungerer som møteplass for tilsynsingeniører i Norge. Rundt 160 personer var samlet i Lillestrøm september hvor både strategiske og tekniske utfordringer relatert til elsikkerhet ble belyst. Inn i energibransjen Dette halvårlige endagskurset har som mål å gi en helhetlig oversikt over kraftnæringen, slik som produksjon, nett og marked. Også her hadde vi deltakerrekord i høst, og en god bredde både i stillingstyper og arbeidsfelt på de som deltok. Mange av deltakerne fulgte opp med fordypningskurset «Inn i nett» om nettvirksomheten dagen etter. Kurspakken «Inn i» er svært populære og inneholder også «Inn i produksjon» og «Inn i varmen». For å komplementere tilbudet utarbeider vi nå «Inn i kraftmarkedet». Disse kursene tilbyr vi på forespørsel som bedriftsinterne kurs. Brukermøte spenningskvalitet Brukermøtet samlet 70 personer i september som ønsket å få tilført kunnskap og drøfte håndtering av egne og felles utfordringer. Det var både tekniske og juridisk faglige forhold som ble drøftet og avklart til nytte for deltakerne og mange av nettselskapene. Regionmøter i Vassdragsteknisk Forening Det ble gjennomført to dagers regionmøter i Vassdragsteknisk Forening (VTF) i september. Møtene ble holdt på Gol, Stiklestad, Narvik og Hafslo. Dag en ble fylt med vassdragstekniske faglige innlegg, der det blant annet ble avholdt en workshop for innspill 14 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2015

15 til aktuelle FoU-initiativer i bransjen. Resultatene herfra vil inngå i en rapport som Norsk Vannkraftsenter (NVKS) utarbeider på vegne av prosjektet «Damsikkerhet i helhetlig perspektiv». Stor takk til årets verter som var Statkraft, Nordkraft, NTE og Skagerak/ Foreningen til Begnavassdragets Regulering. De sikret en fin ramme for arrangementene. Eliaden 2016 Energi Norge engasjerer seg i prosjektledelsen for Eliaden 2016 der målsettingen er å gjenreise energiområdet til å bli en interessant møteplass for fornybarnæringen. PUBLIKASJONER KOLEMO 3.0 KOLEMO (Kontraktbestemmelser for Levering og Montering av Elektromekanisk Utstyr) er revidert. Versjon 3.0 har en bedre og mer balansert kontraktsutforming enn tidligere versjoner. Det er også gjort en del arbeid for å gjøre språket mer lettfattelig. Nye NEK publikasjoner Det har kommet to nye normer i september. «NEK 440: Stasjonsanlegg over 1 kv» er en viktig norm for energinæringen som nå er revidert. «NEK TR 750: Fiberoptisk aksess til bruker» er en helt ny teknisk rapport med et innhold som energinæringen bør kjenne til. FORSKNING Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) FME skal sikre langsiktig forskning i samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter innenfor miljøvennlig energi. Forskningsrådet har en utlysning med søknadsfrist i november. De har mottatt 26 skisser til søknad, og det forventes at 5-7 sentre vil bli finansiert. Konkurransen er derfor svært tøff. Energi Norge engasjerer seg i arbeidet for å få på plass et vannkraft-fme der Norsk Vannkraftsenter (NVKS), NTNU, NINA og Sintef Energi er forskningspartnere. Norsk Vannkraftsenter har allerede stort engasjement fra næringen, og det er en forutsetning for deltakelse i FME at NVKS mål og ambisjoner blir ivaretatt og økt. Energi Norge er også engasjert i tre andre temaer. Det er en søknad om energieffektive, smarte tettsteder der bygg og energisiden samarbeider. Den neste søknaden omhandler smarte nett, og den siste kraftutveksling og fleksible kraftsystem. Forskningsprosjekter med industrien som er prosjekteier (IPN) Fristen for IPN-søknader i ENRGIX programmet er 14.oktober. Energi Norge kommer til å sende inn fire søknader. Råtekontroll og restlevetidsvurdering av trestolper. Plastring av fyllingsdammer Korttids-produksjonsplanlegging Videreutvikling av verktøy for mest mulig korrekt disponering av vannkraft hensyntatt alle relevante typer fysiske og miljørelaterte restriksjoner. Fullsatt DLE-konferanse Foto: Camilla M. Granheim KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL

16 Politikerdebatt på frokostmøte om klimatiltak utenfor EUs kvotehandelssystem.foto: Camilla M. Granheim Kommunikasjon og samfunnskontakt? MEDIER OG OMDØMME Medieomtale Energi Norge var omtalt i 176 mediesaker i andre kvartal, med 15,8 Energi Norge var omtalt i 132 mediesaker i 3. kvartal, med 14,2 millioner potensielle eksponeringer (lesere/seere/lyttere), mot 280/14,5 i samme periode året før. Dekningen fordelte seg med 59 prosent på lokalmedier, 27 prosent på riksmedier, åtte prosent på regionmedier og fem prosent på fagmedier. Her er noen av sakene vi uttalte oss om på vegne av kraftnæringen: Velfungerende konkurranse i strømmarkedet (Dagsrevyen + Vi i villa) Utsetting av fisk i regulerte vassdrag (større reportasje i DN lørdag) Småkraftverk slipper grunnrenteskatt gjennom økt grenseverdi (Nationen) Realfagsundervisningen må styrkes (felles kronikk i VG) Klimakutt utenfor kvotepliktig sektor må tas i transportsektoren (NRK, Startsiden.no m.fl.) Blandede erfaringer med den nye Strømprisportalen (Montel) Omdømme Kraftnæringens omdømme ble i tredje kvartal målt til 60 av 100 poeng. Det er historisk høyt og en dobling siden laveste måling i Omdømmet drives opp av økende tillit til forsyningssikkerhet og tilfredshet med strømleverandørene, i tillegg til at strømprisene har vært særdeles lave i perioden. Energi Norge starter nå opp en ny Strømbassadør-offensiv, med 16 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2015

17 nyhetsbrev til samtlige ansatte i medlemsbedriftene og jevnlige oppdateringer på Facebook for også å nå eksterne målgrupper. Medlemsmøter Kraftnæringens årlige kommunikasjonssamling, Kraftkom, ble i august avholdt i Bodø med over 30 deltakere fra mer enn 20 medlemsbedrifter. På agendaen sto blant annet endringskommunikasjon, HMS og krisekommunikasjon, samt omdømme- og merkevarebygging. Energi Norge var også representert under kraftnæringens nordiske kommunikasjonsmøte i København, hvor blant annet felles aktiviteter for Strømmens dag 2016 ble planlagt. WEB OG PUBLIKASJONER Websiden energinorge.no Energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse, beslutningstakere og publikum. I juli ble det registrert unike brukere på nettsiden, mens og besøkte siden i henholdsvis august og september. For kvartalet under ett, var det over flere brukere enn i samme periode i fjor. I tråd med teknologisk utvikling og endrede behov, vil det lanseres nye nettside for Energi Norge tidlig i Tredje kvartal ble i stor grad viet til analysearbeid for å kartlegge brukernes behov. Tusen takk til alle medlemmer og eksterne aktører som bidro med innspill i fokusgruppene som ble avholdt. Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiNytt er en gratis abonnementstjeneste som sendes ut via e-post hver fredag. Det speiler det daglige arbeidet i Energi Norge og reflekterer siste ukes nyhetssaker og aktuelle arrangementer. Påmelding skjer via en link på energinorge.no. Per 7. oktober har nyhetsbrevet registrerte abonnenter. EnergiForum Energi Norges medlemsblad EnergiForum tar for seg temaer som omhandler Energi Norge, organisasjonens medlemmer og emner som berører kraftnæringen og vår virksomhet. Sosiale medier Energi Norge har per 7. oktober 604 og følgere på henholdsvis Linkedin og Twitter. I forbindelse med at Strømbassadør-kampanjen kjøres i gang igjen i oktober, kommer også Energi Norges Facebookside til å være en viktig kanal for budskapene om kraftnæringen. Emneknaggen #strømbassadør lever videre som utstillingsvindu for jobben din i kraftnæringen på Instagram. Lik oss og del bilder du også! MYNDIGHETSKONTAKT Fokusområder Grunnrenteskatten Energi Norge har avholdt møter med politisk ledelse i Olje- og energidepartementet, Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet hvor budskapet har vært at en generell skatteomlegging må være næringsnøytral, og at en reduksjon i ordinær selskapsskatt ikke må utlignes gjennom en økning av grunnrenteskattesatsen. Videre har Energi Norge i møtene understreket behovet for å endre prinsippene Besøkende på energinorge.no KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL

18 for fastsetting av friinntektsrenten. Telefonmøte har vært avholdt med Næringsministeren om samme tema. Byggeforskriftene Møte med statssekretær Per-Willy Amundsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet knyttet til det pågående byggeforskrift arbeidet TEK15. Behovet for og nødvendigheten av et godt samspill for å sikre energieffektive bygg og et effektivt energisystem ble understreket. Avslutningsvis ble det understreket fra Energi Norges side at mål om nesten nullenergibygg ikke er en samfunnsøkonomisk lønnsom strategi i Norge. Interessentarbeid Arendalsuka For andre år på rad gikk arrangementet «Klimagrilling med pølser og politikk» av stabelen på Arendalsuka. Der fikk over 100 fremmøtte høre hvordan neste generasjons rikspolitikere, Tina Bru (H), Else-May Botten (Ap), Kari Kaski (SV), Ingolf Ropstad (KrF), Sveinung Rotevatn (V), Ciceros Kristin Halvorsen, Agendas Marte Gerhardsen og Idar Kreutzer, nyoppnevnt medlem i regjeringens utvalg for grønn konkurransekraft, ser veien videre mot grønn omstilling og vekst for norsk næringsliv. Frokostmøte Energi Norge arrangerte i august et frokostmøte på Håndverkeren om hvorvidt klimatiltak skal gjennomføres hjemme eller ute. Thema Consulting presenterte resultatene fra en arbeidsgruppe, nedsatt av Energi Norge, som hadde drøftet mulig utforming av EUs fleksibilitetsmekanismer. Presentasjonen ble etterfulgt av en politisk debatt mellom Energi- og miljøkomiteens medlemmer Nikolai Astrup (H), Terje Aasland (Ap), Ola Elvestuen (V) og Heikki Holmås (SV) om mulighetsrommet EUs fleksibilitetsmekanismer gir, og i hvor stor utstrekning man ønsker og bør benytte seg av disse. Arrangementet trakk fullt hus og initierte en debatt som kommer til å komme for full styrke når Norges klimaforpliktelser utkrystalliserer seg. ENERGI NORGES BRUSSEL-KONTOR Nordenergi De nordiske foreningers direktører tok en formell beslutning om å etablere et felles nordisk kontor i Brussel på sitt årsmøte i september. Møtet fant sted i Alta og Energi Norge overtok formannsklubben for de kommende to år. Det er tatt en rekke initiativ for å styrke det nordiske samarbeidet i Brussel. Europeisk engasjement Europakommisjonen har utarbeidet høringer og lovforslag som berører kraftnæringen, kalt for sommerpakken. Spesielt interessant er dokumentene omkring nytt market design. Uttalelsene vil gå til Olje- og energidepartementet (OED) som avgir egen uttalelse, EURELECTRIC i forbindelse med deres innspill, og til Nordenergi med tanke på felles innspill og direkte til EU-kommisjonen. Det er både planlagt og avholdt en rekke møter med norske EURELECTRIC-deltagere for å samordne synspunkter og styrke innflytelsen. En egen samling avholdes i oktober. Konferanser og møter Østfold Energis styre og ledelse har besøkt Brussel og Energi Norge tilrettela programmet for turen. Det samme gjelder en delegasjon fra Nordenfjeldske. Det planlegges også et eget styreseminar i januar Konkurranse om medlemmene når det gjelder informasjon om EU-arbeidet merkes fra profesjonelle konsulentfirmaer. Kommisjonen og OED vil i november avholde den tredje Norge-EU energikonferanse med deltagelse av kommisær Arias Canete, og olje- og energiminister Tord Lien. Canete er også invitert til neste års vinterkonferanse i København. I forbindelse med at NHOs hovedstyre besøker Brussel i oktober er Energi Norge er invitert til et møte med presentasjon av Brussel-aktivitetene. SINTEF Energi, Universitet i Bergen og NTNF har avholdt en konferanse i forbindelse med åpning av et felles kontor i Brussel. ESA vil være representert med foredragsholder på Energi Norges nettkonferanse senere i november. 18 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2015

19 Foto: Camilla M. Granheim KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL

20 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST 20 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2015