E ner gi S l uttra pport f r a e t for e s ight -pr o s jekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "E ner gi 2020+ S l uttra pport f r a e t for e s ight -pr o s jekt"

Transkript

1 E ner gi S l uttra pport f r a e t for e s ight -pr o s jekt

2 E ner gi S l uttra pport f r a e t for e s ight -pr o s jekt

3 N o r ges forskningsrå d 2005 N o r ges forskningsrå d P o stb oks 2700 S t. Han s h a u gen OSLO T elefon: T elefa k s : b i b liot forskningsra det.no det.no/ P u b lika s jonen k a n b e stilles v i a int e r nett: det.no/ b i b liot ek/ p u b lika s jons d a t abas e eller g r ønt n u mmer t elefa k s : G r a fis kde s ign oms l a g :Melkev eien des ignkont o r og P o w e r P r int N o r ge AS F o t okr editt oms l a g :Me r d :Vida r Vassvik, Ny mer d :Sint ef, To rsk :Ek s portutva lget for fis k, Nano: Pjotr R o t kiew i c s,st å l b jelker :No rsk hy d r o,dr å pe: Zefa / Scanpix, M o b iltv:finn Hal v o rsen, Gutt: Ja r le B r e v ik/ B ildet e r f r asc i t o r i u m s int e r a k t i v e DNA-labo r a t o r i u m, utviklet i sa m a r b eid med FUGE og B iot ek2020 for F o rsknings d a gene F o t oinnma t :Tr ond M oengen, Kr i sten U l stein, ( REC) R enew able E ner g y C o r por a t ion, Scanpix,St a t oil, To y o t a, V e sta s,ro b e rt S. E ik. T rykk: Po w e r P r int N o r ge AS O ppla g : 5 00 ISBN trykks ak : ISBN nettve rsjon: O s lo, okt o b e r 2005

4 F o r o r d F r a va nnkr a f t epokens sta rt for h u ndr e å r s iden og v ider einn ioljea lder en h a r norske ener gir e ssurse r v æ rt e t a v gjør ende f u nda ment for norsk ve r dis k a p- ing og det norske velfer d ssa mfu nnet. A t v ider e utv iklingen a v e t moder ne sa mfu nn vil væ r e a v hengig a v s ikker og god tilga ng p å ener gi og ener git jenes - t e r f r emstå r s om oppla g t. I tillegg til b ehov e t for å s ikr eener git jeneste r t il b efolkning og n æ r ings liv, r epr e s ent e r e r ogs å lev e r a n s e a v ener gi og ener git jeneste r e t sto rt pot ens i a lfo r n æ r ingsutviking og ve r - dis k a ping. D e tte po t ens i a let h a r norske a k t ø r e r, i kra ft a v sin kompeta nse og med det norske ressursg runnla get, gode m u lighet e r for å k u nne ut n ytte ogs å ifr emt iden. D en vider e utviklingen a v det norske sa mfu nnet ifr emt iden a v henger a v m a nge for hold, bl.a.de v eiv a lg som gjør e s innenfor forskning og utvikling ida g. F o r å k u nne ut n ytte de st o r emu lighet ene og løs ede sæ r lige ut for d r ingene som ener gifelt e t h a r i s eg, e r forskning og utvikling helt a v gjør ende. S om e t u nder l a gfo r de stra t egis ke veiv a lg som sk a lgjør e s p å dette om r å det, h a r F o rskningsrå det iga ngs a tt en for e s ightstudie, E ner gi 2020+, med for m å l å trekke opp ulike perspekt i v e r, m u lige ut for d r inger og m u lighet e r p å felt e t. P r o s jekt e t h a r t ilv eieb r a k t e t godt, oppda t e rt g runnla gfo r vurder inger og p r iori te ringer i no rsk energiforskning. F o rskningsrå det h a r v æ rt oppt a tt a v a t p r o s jekt e t s k u lle inv olv e r e ulike a k t ø r e r med int e r e sse r innen ener gifelt e t. P r o s jekt e t h a r v æ rt o r g a nis e rt med en ua v hengig p r o s jekt g ruppe b e stå ende a v ekste r ne re ssurspersoner og meda r b eider eif o rskningsrå det. P r o s jekt g ruppen h a r a v holdt fir e sa m- linger s om til sa mmen h a r inv olv e rt mer enn 60 personer f r a forskning, n æ r ings liv, o r g a nis a s joner og m y ndighet e r. V iha r b ruk t en for e s ightteknikk der inv i t e rte delt a ker ne h a r utviklet s c ena r ier. H ens ikt en h a r v æ rt å ut forske vikt ige sider v ed den usikr e og kompleks e vir kelighet en, som a kt ør ene m å for holde seg til n å r de sk a lgjør e stra t egis ke veiv a lg innenfor ener giforskningen. P r o s jekt e t h a r v æ rt gjennomført i pe r ioden sept emb e r 2004 til m a i R e sul t a t e t v il iho v eds a k b li b enytte t a v p r o- g r a m styre t for RENERGI. D e t e r ogs ååh å pe a t ener gi- og forsknings m y ndighet e r og a ndr eno rske a k t ø r e r p å ener giomr å det k a nha glede a v r a pporten i sine egne stra t egis ke f r emt ids dis k usjoner. T ilbakemeldinger f r a delt a ker ne ipr o s e ssen h a r v i st a t de inv olv e rte og s å h a r h a tt glede a v dette i sine r e s pekt i v eor g a nis a s joner. N oen for eløpige a n b efa - linger f r a p r o s jekt e t b le p r e s ent e rt u nder konfer a n- s en V eiv a lg 21, der ogs åfo rskningsrå dets ø vrige for e s ight p r o s jekt e r b le p r e s ent e rt. V i vil gjer ne re tte en va r m ta kk til a lle som h a r delt a tt i fr emt ids p r o s jekt e t E ner gi D e t e r ingen tv il om a t p r o s jekt e t h a r r epr e s ent e rt e t n y b r o ttsa r b eid i F o rskningsrå dets pla nlegging. G jennom p r o s jekt e t h a r F o rskningsrå det f å tt t ilga ng t il e t v ell a v syn s p u nkt e r og vurder inger s om vi tr o r v il komme til n ytte ia r b eidet med å for me den f r emt idige sa tsingen p å ener giforskning. D elt a ger ne p å sa mlingene h a r gitt a v s in tid og k r e a t i v i t e t i en hekt i s khv e r d a gogfo rtjener en st o r t a kk for s ine b idr a g! I kke minst v il vi gihonnør t il p r o s jekt g ruppen, ledet a v Han s O tto Haal a nd, for en imponer ende inns a ts. V i vil ogs å re tte en spes iell ta kk til E r ik F. Ø v e r l a nd som h a r v æ rt a n sva r lig for des ignet a v p r o s e ssen. P r o s jekt g ruppen h a r h a tt følgende sa mmens e t ning: Han s O tto Haal a nd, p r o s jekt leder, D i v i s jon for sto r e sa tsinger,no r ges forskningsrå d Ø vrige medlemmer : A r ne B r edes en, NTNU Dag C h r i stens en, H y d r o ASA M onica Havskjold, NVE P e tte r S tø a, S int ef E ner giforskning E r ik Ø v e r l a nd, N o r ges forskningsrå d Jan A rvid Ø v esta d, L yse E ner gi AS T r ond M oengen og E r l a nd E ggen, E ner gida t aas, h a r væ rt p ro sjektg ruppens sekre tæ re r. S ept emb e r, 2005 C hr istina Ab ildgaar d K ons i tue rt div i s jons dir ekt ø r D i v i s jon for sto r e sa tsinger K irsten B r oc h Mat his en A v delings dir ekt ø r D i v i s jon for sto r e sa tsinger 3

5

6 I nnhold Sammendr a g... 7 S tra t egis ke a n b efa linger... 7 I nnledning... 9 M e t odikk H v a e r for e s ight? F i r eho v eddeler fi r e sa mlinger D e seks hov eds c ena r iene F o rutse t ninger v ed ut a r b eidels en a v s c ena r iene Scena r iene iko rtve rsjon F low e r P o w e r T he N e w C lea r D e a l F u ll g a ss med N o r ge p å l a get F r emt iden i a ndr e s hender F r ems k r i tt st eg for steg E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig, bo rtse tt f r a væ r e t! Obs e rva s joner og a n b efa linger ved gjennomga ng a v s c ena r iene Obs e rva s joner A n b efa linger a v ledet dir ekt efr a sc ena r iene fø rste ut k a st E ksterne innspill og vurderinger iprosjektgruppen I n v i t a s jon til komment a r e r V ikt ige komment a r e r og inns pill P r o s jekt g ruppens endelige stra t egis ke a n b efa linger V edlegg 1 H o v eds c ena r iene F low e r P o w e r T he N e w C lea r D e a l F u ll g a ss med N o r ge p å l a get T i ttel: Fr emt iden i a ndr e s hender F r ems k r i tt st eg for steg E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig, bo rtse tt f r a væ r e t! V edlegg 2 M inis c ena r iene

7

8 Sammend r a g I for e s ight -pr o s e ssen E ner gi h a r F o rsknings - r å det inv i t e rt a k t ø r e r f r a forsknings miljøene, indu - stri ognæ r ings liv, m y ndighet e r og a ndr ein t e r e s - s ent e r for å komme med inns pill og delt aak t i vt i en k r e a t i v p r o s e ss. I n t ens jonen h a r v æ rt å komme f r em t il a n b efa linger s om k a n væ r emed å d a nne g runnl a get for f r emt idige forskningsstra t egier p å ener giområ det. P rosessen ha r væ rt gjennomført med ta nke p åat a n b efa lingene sk a lfr emstå ro b uste ifo r hold t il ulike f r emt idsutviklinger. D e a n b efa linger s om e r f r emkommet e r der for uta r b eidet p åba s i s a v u like f r emt ids b e s k r i v els e r utviklet i b r edt s a mmens a tte g rupper b e stå ende a v int e r e ssent e r med ulike st å - sted. I denne ra pporten e r p r o s e ssen og konklusjonene st egv i s p r e s ent e rt. F ø rst følger e t kort s a mmendr a g a v de stra t egis - ke a n b efa linger s om e r kommet ut a v p r o s e ssen. S tra t egis ke a n b efa linge r A: F o r n y bar ener gi kr a f t og va r me D e t v il væ r een ro b ust F o U - stra t egi å fortse tte utviklingen a v t eknologi og løs ninger for for n y bar k r a f t p r odu k s jon. D en int e r n a s jona le e tte rspørselen e tte r for n y bar elektri s kkr a f t v il væ r ekont inu e r lig økende inæ r s a g t a lle de miljømessige og m a r - keds messige regimer m a nka n se fo r s eg. E n slik stra t egi e r ogs å relev a n t i fo r hold til ener gib idr a gi det norske ener gisystemet og med ta nke p å innenl a nds knæ r ingsutvikling og ve r dis k a ping. I tillegg vil ogs å sa tsing p å for n y bar v a r mepr o- d u k s jon væ r e rikt ig og vikt ig. F o r n y bar v a r mepr o- d u k s jon st å r ogs å sentra l t i den norske ener giomleggingen. P r ior i t e r ing a v a k tuelle teknologier/omr å der b ø r gjør e s ut f r a følgende hov edkr i t e r ier : forvent e t m a r kedsutvikling for t eknologien norske a k t ø r e rs industrielle og f a glige kompet a n s e norske forsknings miljøers kompet a n s e relev a n s i no rsk ener giforsyning B: H y d r ogen N o r ge b ø r t a del iden int e r n a s jona le d u gna den som p å g å r for å f å f r em h y d r ogen som ener gibær e r,bå de for tra nsportformå l og sta sjonæ re formå l. D en inter - n a s jona le inns a tsen e r for midabel, og de norske re s - sursene m å fokuse r e s mot omr å der der det finnes god norsk fo rsknings kompet a n s e en pot ens iell industri som k a n b r inge løs ningene vider e e t ste r k t norsk re ssursg runnla g S elv om utstra k t b ruk a v h y d r ogen e r e t l a ngs ikt ig løp, e r det n a turlig å ta ut g a ngs p u nkt i hv a d a gens norske a k t ø r e r s e r s om de n a turlige første sk r i tt. T ema t i s ke omr å der s om peker s eg ut e r : l a g r ings løs ninger for h y d r ogen h y d r ogen f r a n a turg a ss med CO 2 -hå ndt e r ing h y d r ogenpr odu k s jon ved elektrolyse C: Gassk r a f t med CO 2 -hå ndt e r ing D e tte er e t "sæ r norsk " omr å de ida g, men b ehøv e r ikke væ r ede t om noen å r. D e t f a k tum a t det e r s pes ielle d r i v k r eft e r i N o r ge vil k u nne gi m u lighet e r for t eknologis ke forsp r a ng og utvikling a v løs ninger s om e r a v en slik k a r a k t e r a t de ogs å k a n a n v endes p åandr efo ssile ener gibær e r e(k u ll,..). D e tte ka ngi sto r ema r keder for norsk le v e r a ndør industri teknologi og k u nns k a p. S entra l t i CO 2 -fr ie løs ninger stå r ogs å den vider ehå ndt e r ing og ut n yttels e a v CO 2. D e tte er ogs å en tema t ikk som e r u a v hengig a v om m a n sn a kker om CO 2 -fr iga ssk r a f t, k u llkr a f t, h y d r ogenpr odu k s jon o sv. oggi r ytte r liger emu lighet e r for norske lev e r a ndør e r a v t eknologi, olje og g a ss. No r ge b ø r med si tt utg a ngs p u nkt s a tse vider epå CO 2 - cap ture ; CO 2 - s epa r a s jon, h å ndt e r ing og deponer ing eller a nnen a k t i vt b ruk a v CO 2. E n sterkere kob ling mot olje- og ga ssvirksomheten kan bedre forutsetningene for å finne gode løs - ninger for den videre hå ndtering. D: E ner gir ela t e rt m a t e r i a l t eknologi Mat e r i a lku nns k a pha r a ller ede d a nnet g runnla get for m a nge a v norske forsknings miljøers og norsk industri s suk s e sse r innenfor ener gifelt e t. H ø y k u nns k a ppå dette om r å det v il væ r eenfo rutse t ning for å løs efler e a v de ut for d r inger s om ligger for a noss. E nkl a r s a tsing p å n y efo r n y bar eener gikilder, h y d r ogen og g a ssk r a f t med CO 2 -hå ndt e r ing for d r e r a t m a t e r i a lkompet a n s epå høyt niv å e r t ilgjengelig. D e t e r der for v ikt ig a t den stra t egis ke sa tsingen p å m a t e r i a l t eknologi gjør e s med en innr e t ning som e r r elev a n t for de ut for d r inger s om sk a llø s e s p å ener - 7

9 giomr å det og h v o r norsk kompet a n s eogno rske a k t ø r e r k a n spille en a v gjør ende rolle. N oen slike omr å der e r : Hy d r ogen; l a g r ing ifa ste ma t e r i a ler, l a g r ing under høyt trykk, br ens elc eller (ka t a l ysa t o r e r, memb r a - ner,)elektrolyse (k a t a l ysa t o r e r ) for n y bar eener gikilder; s olc eller, vindkr a f t (eks. v inger ), sa l t k r a f t (memb r a ner ) CO 2 -fr ie ener giløs ninger : (memb r a ner, k a t a l ysa t o r e r ) E: Fokuse r ing p å ener gibruk - ener gieffekt i v i s e r ing og redu k s jon L i tt s pissfor m u lert k a nma n si a t økningen iden norske ener gibal a n s en gjennom 1 00 å r kont inu e r lig e r b litt s a ldert med n y p r odu k s jons k a p a s i t e t. D e tte e r en løs nings met ode som ikke k a n vedv a r e. E ner giomlegging e r der for en vikt ig del a v n y norsk ener gipolit ikk. I dette ligger det b l.a.øk t fokuse r ing p å sl uttb ruk ifo r hold til n y t ilga ng. E n st o r del a v ener gien b rukes i da ginnenfor b y gningssekt o r en. E t norsk sæ rtrekk e r a t v i sløs e r b o rt m y eener gi, b la nt a nnet ved a t vi b ruker høykva litetsenergi (elektri s i t e t ) til å dekke l a v k v a lit e tsb ehov (oppv a r - ming). D e tte er ikke en bær ekr a f t ig si tua s jon, for di en slik unødig "lekka s je" p å sl uttb rukersiden gir e t u nødig p r e ss p å tilførte re ssurse r. Sam t idig h a r v iet t ilsva r ende st o rt pot ens i a lfo r for b edr ing. D e tte ka n skje gjennom utvikling a v n y t eknologi og n y elø s ninger s om gir en b e tra k t elig mer effekt i v ener giutn yttels e. D e tte vil f r igi ener gi a v høy verdi som ka n b enyttes til elektrisitetsspesifikke for m å l. N oen sentra le forsknings omr å der e r : by gningsrela t e rt t eknologi og b y gningsrela t e rte systemer (int egr e rte ener gifleks i b le løs ninger ) te r mis ke l a g r ingssystemer bedr e ter mis ke is ola s jonssystemer loka lpr odu k s jon a v k r a f t/va r me/ kjøling ut n yttels e a v s olener gi og omgiv els e sva r me r ikt ige va lg. D e tte gjelder både for a k t ø r e r p å p r o- d u k s jons -og sl uttb rukersiden. I nnfør ingen a v e t ener gima r ked som utvides int e r n a s jona l t,begr ens e t t ilga ng p å ener gir e ssurse r, ener gi som inns a tsf a k t o r og g runnla gfo r v e r dis k a ping og velfer dogikke minst miljøpr o b lema t ikk e r for hold som gjør utvikling a v gode styrings meka nis mer og ins ent i v e r v ikt ig. D en kompleks i t e t s om sk a lhensyn t a s for d r e r økt k u nns k a pomdi sse sa mmenhengene. D e tte ha r v æ rt e t v ikt ig forsknings omr å de i N o r ge og m å ogs å væ r ede t v ider e. G: F remtidens energisystem H ø y kompet a n s eomener gisystemet e r v ikt ig for å v ider e utvikle l a ndets ener giforsyning for f r emt iden. E n rekke n y e ut for d r inger f r emtre r kla r e r enå enn for f åår s iden: stra mmer ekr a f t bal a n s e, forsynings - s ikker het, nedstrøms int egr a s jon mot s l uttb ruker e, des entra lis e r ing a v k r a f t -og va r mepr odu k s jon, st ø r - r einns l a g a v v a r meløs ninger, int egr a s jon mellom sta s jonæ r ener giforsyning og tr a n s portsekt o r en for å nev ne noen. D e tte innebær e r en l a ngt stø rre kompleks i t e t enn det s om h a r v æ rt t ifelle tidliger e. Ener gisystem m å væ r eet ste r k t kompet a n s eomr å - de hos norske forsknings miljøer og norsk ener g- n æ r ing. F: V i r kemidler og ins ent i v e r for effekt i v og miljør ikt ig ener giforva lt ning I tillegg til a t gode teknis ke løs ninger e r t ilgjengelige, vil ut for ming a v effekt i v e vi r kemidler for å st i- m u ler e til veiv a lg som før e r i rikt ig re t ning væ r e helt a v gjør ende. H e r b lir forskning for å f å f r em k u nns k a pomener gisystemet, polit ikk, bruker a t fer d m v a v gjør ende som under l a gfo r de b e s l utninger s om tr effes og rikt ig ut for ming a v de ra mmeb e t ingels e r s om ener gisystemet s k a l vi r ke under. G od ut n yttels e a v r e ssursene for d r e r b l a n t a nnet r ikt ige ins ent i v e r for å st imu ler e a k t ø r ene til å gjør e 8

10 H o v e d r a pport

11

12 I nnled ning F o rskningsrå det øns ker en b r ed og å pen dia log om p r ior i t e r inger i fo rsknings -oginnov a s jons polit ikken. S om e t ledd i å introduse r eøk t g r a d a v dia logbas e rte a r b eids met oder i pl a nleggingen a v sto r e p r ogr a mmer, init ierte F o rskningsrå det i 2004 F o r e s ight s om a r b eids met odikk. D e t b le va lgt ut fem sentra le omr å der h v o r for e s ight p r o s jekt e r b le iga ngs a tt. D i sse va r h a v b ruk,biot eknologi, m a t e r i- a l t eknologi, IKT og ener gi h v o r p r o s jekt e t E ner gi b le a vsl utte t i ju ni D e tte er s l uttra p- porten f r a p r o s jekt e t. E ner gi h a r v æ rt gjennomført i regi a v F o rskningsrå det der en h a r inv i t e rt a k t ø r e r f r a forsknings miljøene, industri ognæ r ings liv, m y ndighet e r og a ndr ein t e r e ssent e r for å komme med sine inns pill og delt aak t i vt i pr o s e ssen. I tillegg h a r det v æ rt inv i t e rt en rekke personer s om ikke h a r noen yrkes messig rela s jon til ener gifelt e t. I det følgende gis det en kort b e s k r i v els e a v den met odikken som e r b enytte t i fo r e s ight p r o s jekt e t. M e t o d ikk H v a e r for e s ight? F o r e s ight h a r fler epr a k t i s ke a n v endels e s omr å der inklu dert forskning og innov a s jon, og b enytte s i dag som en gener ell mer kelapp på ulike pr os jekt er og tilt a k som ta r s ikt epååp å v i r ke for hold ifr emt i- den. F o r e s ight e r emne for en liv lig f a glig debatt i EU og USA. D e t finnes e t sto rt og økende a n t a ll met oder, teknikker og tilnæ r minger s om k a n ta s i b ruk ifr emt idsre ttede utviklings p r o s jekt e r. T r oen p å p r ognos e r og kla ssi s ke pla nleggings met oder e r svekket. F o r e s ight h a ndler om å p r ofes jona lis e r e s a m t a len om f r emt iden. F o r e s ight h a ndler om delt a - kels eogin v olv e r ing, om k u nns k a p s deling og idéutvikling, om n y e a r b eids for mer og sa m a r b eids konstella s joner. F o r e s ight e r k u nns k a p s bas e rt og k a n d a nne g runnla gfo r b e s l utninger og p r ior i t e r inger s om e r r o b uste imø t emed en us ikker f r emt id. F i r eho v eddeler fi r e sa mlinger D en for e s ight met odikken som vi ha r a n v endt i E ner gi e r bas e rt p å en p r o s e ss s om vi ha r delt inn ifi r eho v eda k t i v i t e t e r. D i sse ha r v æ rt gjennomført ifi r e sa mlinger. D en g runnleggende ideen e r a t de inv i t e rte delt a ker ne h a r b idr a tt t il og utfor met innholdet og re t ningen ihele for e s ight - p r o s e ssen. D elr e sul t a ene f r a h v e r s a mling h a r v æ rt b e a r b eidet a v s ekr e t a r i a t e t mellom sa mlingene og h a r s å igjen d a nnet g runnla get for det v ider e a r b eid p å neste sa mling. H o v edoppga v ene p å de fir e sa m- lingene h a r v æ rt: Sa mling 1 :Ident ifika s jon a v a k t ø r e r og f a k t o r e r/d r i v k r eft e r s om p å v i r ker ener gifelt e t i Sa mling 2: Konstruk s jon a v minis c ena r ier (hendels e r, for løp, utviklinger )de r de ident ifis e rte ak t ø r ene og f ak t o r ene f r a samling 1inngår. Sa mling 3: Sa mmens e t ning a v minis c ena r iene til mer f u llv e r dige sc ena r ier u nder gitte fø r inger. Sa mling 4 :Ident ifika s jon a v m u lighet e r og ut for - d r inger iho v eds c ena r iene som k a nlede o ss inn p å r ikt ige init i a t i v og tilt a kpå forsknings omr å det; forskningsstra t egis ke a n b efa linger. P r o s e ssen e r illustre rt v ed figuren nedenfor. F igur 1 :Ho v eddelene ifo r e s ight -pr o s e ssen E ner gi

13 1. sa mling A k tø re r og f a k to re r I denne sa mlingen va r int ens jonen å gjør edelt a ker - ne kjent med det opplegget v iha dde l a g t opp til s a m t å gjennomfør eengruppepr o s e ss der a m b i s jonen va r å ident ifis e r ehv ilke f a k t o r e r og a k t ø r e r s om kan tenkes å påvirke energisektoren frem mot D eomla g50 delt a ker ne, for delt p å fem g rupper, b le for ela g t disse pr o b lemstillingene: 1. H v ilke for hold (fa k t o r e r )ka npå v i r ke norsk ener gis ekt o r de neste å r ene? Lag enli ste o v e r de f a k t o r e r der emener k a nfå st o r b e tydning. G ien b egrunnels efo r h v o r for der emener dette er v ikt ig. 2. H v ilke a k t ø r e r ( b e s l utningsta ker e, insti tusjoner, selska per, myndighetsorga n etc.) ka n tenkes å p å v i r ke utviklingen a v ener gib r a n s jen f r em mot 2020? D e tte tr enger ikke væ r e reelle a k t ø r e r i d a g, men vel så gjer ne m u lige f r emt idige a k t ø- r e r s om a n t a s å f å st o r b e tydning f r emov e r. Lag en liste ov e r de vikt igste a k t ø r ene og gi en b egrunnels efo r h v o r for. Samlingen re sul t e rte ien sa mling a v 70 f a k t o r e r for delt p ååtte ho v edgrupper der hov edgruppene v a r : Miljø Re ssurse r Teknologi Kompet a n s e Holdninger, demogr a fi og so s i a le for hold Ma r keds for hold og økonomis k utvikling Polit ikk Konflikt e r V ider e b le det enighet om en liste på 60 a k t ø r e r for - delt p å ni hov edgrupper. D i sse ho v edgruppene va r : Ov e r n a s jona lmy ndighet e r De st or e ener gis els ka pene Va r eog tjenestepr odusent e r Su per m a k t e r Opinions d a nner e "F olket" Kompet a n s e utvikler e Na s jona le my ndighet er Ek stremisto r g a nis a s joner D en sa mlede o v e rsikt en o v e r f a k t o r e r/d r i v k r eft e r og a k t ø r e r d a nnet utg a ngs p u nkt e t for s a mling sa mling M inis c ena r ier Iandr e sa mling b le delt a ker ne delt inn i å tte grupper s om fikk i ut for d r ing å e t abler eminis c ena r ier med ut g a ngs p u nkt i ident ifis e rte ho v edgrupper a v a k t ø r e r og f a k t o r e r. E t minis c ena r io e r en kortf a tte t a v g r ens e t utvikling eller hendels e som e r knytte t t il noen f åak t ø r e r og/ eller f a k t o r e r. D e ulike g ruppene ble forelagt forskjellige hovedgrupper for å sikre et s penn a v minis c ena r ier der a lle a k tuelle a k t ø r e r og f a k t o r e r b le omha ndlet. O ppga v e t eksten lød som følger : 1. G ruppen sk a l ut a r b eide minst fem minis c ena r ier om h v o r d a n si tua s jonen e r i 2020 for de tildelt e f a k t o r ene og a k t ø r ene. B enytt m a len f r a de gjennomgå tte ek s emplene. M inis c ena r iene b ø r v æ r einnb yrdes u like og h v e r for s eg kons i stent e / s a mmenhengende ioppb y gging. G ihv e rt a v minis c ena r iene en b e s k r i v ende o v e rsk r ift. T il sa mmen b le det uta r b eidet 1 32 minis c ena r ier. E t eks empel p å e t minis c ena r io som b le utviklet e r gjengitt i de t følgende: M inis c ena r io: N y norsk industri bas e rt p åco 2 - h å ndt e r ing lev e r e r o v e r hele ve r den " I nit ia t iv ene F utureg en i USA og pa r a llellen H y pogen i E uropa h a r l y kkes. A m b i s jonene om å f å til k r af t p r odu k s jon f r a fossile ener gibær e r emed CO 2 -hå ndt e r ing e r n å dd. IEAs p r ognos efo r a ndelen k r a f t p r odu k s jon med utslipps f r i teknologi e r oppjuste rt f r a 1 7 % til 30 %. D e tte tilsva r e r Kårstø a nlegg. N o r ge h a r kla rt å k a pit a lis e r epåfo U -inns a t - s en, og h a r gjennom sin ledende rolle ipilot - p r o s jekt e r og F o Ubl a n t a nnet gjennom EU kla rt å ta en ledende rolle. D en n a s jona le d u gna den og e t abler ingen a v det n y e COO- NOR i 2005 ha r v æ rt en for midabel su k s e ss, og sels k a pet h a r v okst og lev e r e r CO 2 - r ens e- t eknologi til hele ve r den. S els k a pet, sa mmen med sin skog a v u nder lev e r a ndør e r,av stå r for 20 % a v N o r ges eks portinnt ekt e r." M inis c ena r iene b le rens k r e v e t,be a r b eidet og system a t i s e rt i fo r hold til h v ilke utviklings dimens joner de omha ndlet. P r o s jekt g ruppen gjor de der e tte r en gjennomga ng a v disse med ta nke p å h v ilken ty pe hov eds c ena r ier m a nøn s ket utviklet i 3. sa mling. E n sa mlet p r e s ent a s jon a v de 1 32 minis c ena r i- ene e r å finne i vedlegg 2 til ra pporten. 1 2

14 3. sa mling utvikling a v hov eds c ena r ier I den 3. sa mlingen b le det e t ablert s eks g rupper s om sk u lle komb iner eog se tte sa mmen minis c ena - r iene f r a 2. sa mling til mer helhet lige hov eds c ena r i- e r. M inis c ena r iene ut a r b eidet i sa mling 2 h a dde i for k a n t v æ rt a n a l yse rt a v p r o s jekt g ruppen og d a nnet g runnla get for utvelgels e a v å tte dimens jor, n æ r - mer e b e s k r e v e t p å side 15. A v de å tte b le tr e va lgt ut s om de mest s entra le. G ruppene sk u lle så ledes utvikle hov eds c ena - r iene under forskjellige p r emisse r med hensyn til disse tr edimens jonene som minis c ena r iene va r k a t egor i s e rt innenfor. D i sse dimens jonene va r 1) teknologis kift, 2) bær ekr a f t og 3) no rsk innfly - t els e. M e r om hov eds c ena r iene e r p r e s ent e rt lenger f r em. 4. sa mling ut for d r inger, m u lighet e r a v dekket i sc ena r iene sa m t t ilt a k de før ertil D e tte va r den si ste sa mlingen h v o r de ekste r ne delt a ker ne va r s a mlet. U t g a ngs p u nkt e t for s a mlingen v a r de 6 hov eds c ena r iene som b le ut a r b eidet p å bas i s a v s a mling 3. På bakgrunn a v disse sc ena r iene b le delt a ker ne inv i t e rt t il å ident ifis e r e ut for d r inger og m u lighet e r s om de seks s c ena r iene sy nliggjor de. D e r e tte r b le det gjennomført en p r o s e ss for å vurder e hv ilke F ou - t ilt a k og a ndr e tilt a k disse m u lighet ene og ut for d r ingene b ø r før e til ida g. D e t s a mlede se tt a v m u lighet e r, ut for d r inger og t ilt a k b le der e tte r a n a l yse rt for å ident ifis e r e b l.a. fellestrekk. D e seks s c ena r iene spenner s a mlet ut e t b r edt utf a llsrom. E lement e r s om e r å finne igjen med ro t i fler e sc ena r ier d a nner der for en solid pla ttfor mfo r r o b uste a n b efa linger. På bas i s a v disse ob s e rva s jonene ut for met p r o- s jekt g ruppen si tt første fo rsl a g til stra t egis ke a n b e- f a linger. P r o s jekt g ruppen va lgt eidenne f a s en b e v i sst å ikke l aan b efa lingene p å v i r kes a v egne vurder inger, men ut elu kkende væ r e bas e rt p å det s om h a dde f r emkommet i pr o s e ssen. A n b efa lingene b le p r e s ent e rt u nder konfer a n s en V eiv a lg 21 der det b le inv i t e rt t il komment a r e r og refleks joner både f r a fir ein v i t e rte komment a t o r e r og f r a ø vrige. D i sse for eløpige a n b efa lingene, komment a r ene og p r o- s jekt g ruppens endelige a n b efa linger e r g rundiger e p r e s ent e rt lenger f r em. F ot o :Tr ond M oengen

15

16 D e seks hov e d s c ena r iene F o rutse t ninge r v e d ut - a r b eid els en a v s c ena r iene I p r o s e ssen h a r p r o s jekt g ruppen fokuse rt spes ielt p å å kla r gjør ehv ilke d r i v k r eft e r, f a k t o r e r og a k t ø r e r s om m a nmener b lir v ikt ige iden neste 20 - å rs per i- oden og vider e. D en vikt igste infor m a s jonen til dette er, som b e s k r e v e t i de t for egå ende, f r emkommet gjennom sa mlingene. G jennom e tte r a n a l yse r a v m a t e r i a let f r a minis c ena r iene i sa mling 2, h a r p r o- s jekt g ruppen ident ifis e rt de vikt igste dimens jonene s om p å v i r ker og til dels f a stse tte r r a mmer for de s c ena r iene m a nka n se fo r s eg. D e vikt igste dimens jonene p r o s jekt g ruppen h a r pekt p å e r : Bæ r ekr a f t; i hv ilken g r a d se r m a nfo r s eg en uttømming a v v e r dens l a gerre ssurse r og b lir det t a tt v a r epå vikt ige miljøkv a lit e t e r s om ub e r ø rt n a tur, artsm a ngfold o sv, og h v a e r kons ekv ens en a v dette? Teknologis kift; i hv ilken g r a d vil m a nku nne for - v ent e teknologis ke gjennomb rudd, h v ablir følgene h v i s dette inntreffer eller ikke inntreffer? No rsk innflytels e ; h v ilken rolle k a n N o r ge eller norske a k t ø r e r forvent e s å spille i ut for mingen a v de f r emt idige ener gisystemene og ma r kedene både i N or ge og int er na s jona lt. H v ilke forutse t ninger s om legges t il g runn ved b e s k r i v els e a v disse tr edimens jonene e r a v gjør ende for h v ilke f r emt idige sc ena r ier m a nka nfo rvent e å s epå ener giomr å det, og likeledes h v ilke stra t egis ke t ilt a k som b ø r i v e r k s e tte s og k a nfo rvent e s å væ r e r o b uste. D i sse tr edimens jonene e r b ruk t s om va r i- able i ut for mingen a v de seks hov eds c ena r iene. I tillegg til de tr eho v eddimens jonene e r ogs å følgende dimens joner pekt ut s om vikt ige; Ma r keds o r ient e r ing; høy m a r keds o r ient e r ing b e tyr a t m a r kedets lov e r og m a r keds a k t ø r ene i a v gjør ende g r a dpå v i r ker utviklingen f r emov e r My ndighetsstyring; høy m y ndighetsstyring k a n b e ty en a v gjør ende rolle for både n a s jona le og o v e r n a s jona le m y ndighet e r Konflikt niv å ; høyt konflikt niv å k a n b e ty sto r g r a d a v både te rro r i s me, milit æ r ekonflikt e r mellom l a nd og regioner og st e r ke k u l turelle og e t nis ke motse t ninger Solida r i t e t; høy g r a d a v s olida r i t e t b e tyr a t felles løs ninger b enytte s i st o r g r a dog a t s olida r i t e t med medmennes ker o v e r hele kloden og f r emt idige s lekt e r e r styrende Globalis e r ing; høy g r a d a v globalis e r ing b e tyr a t utviklingen dominer e s a v int e r n a s jona lka pit a lint e r e sse r s om oper e r e r p å tv e rs a v l a ndegr ens ene og utstra k t g r a d a v int e r n a s jona l a r b eids deling M ed disse fø r ingene h a r g ruppene i sa mling tr e ut - a r b eidet s eks hov eds c ena r ier s om her p r e s ent e r e s uto v e r i de tte ka pit let. N r. D imens jon 1-F lowe r P o we r 2 - T he N e w C lea r D e a l 3 - F u ll g a ss med No r ge p å l aget 4-F r emt iden i a ndre s hender 5-F remsk ri tt steg for steg 1 T eknologis kift H L H H S L 2 Bær ekr a f t H H L H S H 3 N o rsk innflytels e H L H L S L 4 Mar keds o r ient e r ing 5 M y ndighetsstyring L 6 K onflikniv å 7 S olida r i t e t 8 G lobalis e r ing Scena r ier 6 - E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig b o rtse tt f r a vær e t Tab ell 1 V ed ut a r b eidels en a v de seks hov eds c ena r iene va r g ruppene i ut for mingen a v s c ena r iet styrt a v de tr eho v eddimens jonene. D eøvrige dimens jonene k u nne g ruppen va r ier e som de selv v ille. H = H ø y g r a d,l= Lav g r a d. 15

17 D e seks s c ena r iene, som e r b e s k r e v e t f u llt ut i v edlegg 1, e r a lle b y gget opp e tte r følgende struktur: en ingre ss som kort presenterer sc ena riet e t s i tua s jonssc ena r io s om b e s k r i v e r t ilsta ndene et utvikingssc ena r io som b eskriver veien f r em mot den gitte si tua s jonen slik den utviklet s eg E nko rtve rsjon a v de seks s c ena r iene e r p r e s ent e rt p å for egå ende side med n a v ngi tt a v g ruppene selv og k a r a k t e r i s e rt v ed va r i a s joner o v e r de tr eho v eddimens jonene. Scena r iene e r p r e s ent e rt i sin helhet bak i ra pporten. Scena r iene e r ikke ment å sk u lle væ r ekomplette sc ena r ier i den forsta nd a t det gir en komplett og heldekkende b e s k r i v els e a v en f r emt idig tilsta nd og veien dit. D eer imidlertid g ruppenes u middelbar e re s pons p å den ut for d r ing som b le gitt dem, der poenget h a r v æ rt å f å f r em k a r a k t e r i stika de mener v il k u nne væ r e rå dende med de forutse t ninger s om e r gitt. F ot o :Tr ond M oengen

18 Scena r iene ikortv e rsjon F low e r P o w e r V e r den i er p r eget a v k r e a t i v eglobale løs - ninger p å g a mle p r o b lemstillinger. Lagerre ssursene b enytte s i et forsva r lig tempo og p å en m å t e som ta r v a r epå vikt ige miljøkv a lit e t e r s om ub e r ø rt n a tur og a rtsm a ngfold. K o stn a dene til solc ellestrøm e r 1 / 1 0 a v i da g, og CO 2 s killes ut og deponer e s i grunnen. Lag r ings p r o b lemene for b u ndet med a v f a llet f r a kjer nekr a f t e r ogs å løst. H y d r ogen h a r f å tt gjennomb rudd som ener gibær e r i tr a n s portsekt o r en e tte r a t r e v olusjoner ende løs ninger b le f u nnet både for l a g r ing a v h y d r ogen ina nofib r e r og b r ens elc eller s om e r bas e rt p å o r g a nis ke m a t e r i a ler. V endepu nkt e t kom d a ve r dens stø rste økonomi, Kina, sa tte strenge k r a v t il utslipp f r abiler for a t de kines i s ke b y ene sk u lle o v e r lev emed den enor me økningen i b ilpa r ken. D e t l a v eglobale konflikt niv å e t henger n æ rt s a mmen med a t f a ttigdoms p r o b lema t ikken e r s a tt helt ø v e rst p åagenda en, og solida r i t e t e r omdefinert f r a tr a dis jonell for delingssolida r i t e t t il inklu der ings - s olida r i t e t, d vs. inklu der ing iden globale m a r keds - og teknologiutviklingen. I 2022 o v e rtok WU T he W o r ld U nion ette r T he W o r ld T r a de O r g a nis a t ion WTO ogdefo r ent ena s joner UN. D e tte va r en kons ekv ens a v a t m a r kedene st a dig b le mer u nder - l a g t o v e r -na s jona le b e stemmels e r og før inger og innebær e r lit en m y ndighetsstyring p å tr a dis jonelle r egu ler ingssider, men st e r kmy ndighetsstyring ifo r - hold til innov a s jons polit i s ke vi r kemidler. E uropa h a r s kift e t oppmer k s omhet en mot K ina, og vekk f r a USA, som e r inne iden d y peste kr i s en ila ndets his - t o r ie med depr e s jon, m a sse a r b eids løs het og st o r sta tsgjeld. N o r ge spiller en vikt ig rolle som global ener gipolit i s k a k t ø r og e r p å d r i v e r i utviklingen innenfor omr å der s om solener gi, CO 2 -hå ndt e r ing og sm a r - t h usp r odu k s jon. N o rsk utviklet CO 2 -hå ndt e r ing med bas i s i na turg a ss a n v endes p åkina s enor me k u llr e s - surse r s lik a t K ina n å e r s elv forsyn t med miljøv ennlig ener gi. N o r ge sa tse r ogs å p å turi s me og b lir s e tt p å som e t a v de "g r ønneste " l a ndene i ve r den. T he N e w C lea r D e a l I tiden e tte r 2020 p r eges s i tua s jonen a v en n y v e r - dens o r den, der bær ekr a f t e r k r i t e r i u mnu mmer en i a lle b e s l utninger s om ta s. D en volds omme klima end r ingen f r em mot 2020 og den unis one e r kjennels en a v a t dette sk y ldt e s økningen iklima g a ssutslipp, g a g r o b u nn for int e r n a s jona lkons ensus. D en d r a m a t i s - ke su l t k a t a strofen i 2020, der 700 millioner mennes ker døde ve r den o v e r s om følge a v mis l y kkede a v linger, gjor de det kla rt for a lle a t noe m å tte gjør e s. G 8 a nmodet FN om å e t abler eet o r g a n som s k u lle tr effe de vedt a k som m å tte til for å br inge systemet i bal a n s eigjen. T ilt a kene innebær e r k v a n t i t a t i v e b egr ens inger i utvinning, oms e t ning og b ruk a v fossile ener gibær e r e. N i v å e t e r b litt s enket med 1 0 p r o s ent, og o v e rtra mp stra ffe s. D en tota le fokuseringen påbæ rekra ft, definert som "uten utslipp til a t mos f æ r en", h a r s k a p t endr ede holdninge r. I va lget mellom pest og koler a vokste de t f r em en sa mforstå els eogenighet om a t kjer nekr a f t v a r eneste fa r bar e vei siden de st o r e, teknologis ke gjennomb ruddene ut e b le. D en n y epolit ikken fikk n a v net " T he N e w C lea r D e a l ". D e t b y gges ogs å s ol- og vindkr a f t, men teknologien h a r stå tt stille de si ste 20 å r ene, så bidr a get e r b e s kjedent. I n t e r n a s jona lov e rsjøis kha ndel med va r e r e r b egr ens e t t il e t minimu m, og ve r den opplev de i 2022 en økonomis k re s e s jon for første ga ng " ima nns minne". M u lighet en for persontra n s port b egr ens e s a v a t h v e r f a milie f å r en tildelt k v o t e b ens in å r lig. S kinnegå ende elektri s k bas e rt infr a - struk tur e r b y gget ut og h a r ført t il endr inger i folks b o- og lev emønste r. E ner n å nødt t il å ta seg b edr e t id, reis emindr eog væ r eme r s a mmen med sine n æ r meste. D e t d r a m a t i s ke væ r e t minner sta dig om s i tua s jonen m a ner i, men for ø vrig vi s e r u ndersøkels e r i N o r ge a t folk e r mer t ifr eds med liv e t n å enn i d aal t gikk p å f u ll g a ss. Full gass med Norge på laget B e tydelige teknis ke gjennomb rudd h a r gjort det lønns omt å vider efør eet ener gisystem som iho v eds a ker bas e rt p å fossile b r ens ler. H ensynet t il bær e- k r a f t e r fortsa tt s eku ndæ rt både for di kons ekv ens ene a v global fo rurens ning e r u kla r eogpå g runn a v f r emv eksten a v K ina og I ndia som globale k r a f t - s entra med ra s k velsta ndsutvikling som første pr ior i t e t. I tillegg e r ogs å kons ekv ens ene a v miljøend r ingene sv æ rt u likt for delt med st o r efo r deler for noen l a nd og regioner, og st o r e ulemper for a ndr e. N o r ge h a r styrket s in pos i s jon p å ener gifelt e t både som p r odusent a v utstyr for effekt i v utvinning a v m a r gina le fossile re ssurse r og g a ssh y d r a t e r, og s om følge a v det bane-b rytende a r b eidet med lednings f r iov e r før ing a v ener gi. P r i s en for denne pos i- s jonen h a r imidlertid væ rt høy. S t o r edeler a v oljefondet h a r g å tt med i tillegg til a t russi s ke oliga r ker h a r kommet inn p å eiersiden ino rske nøkkelb edr ift e r. D e t meste a v v a nnkr a f t en og vindkr a f t en e r 1 7

19 ogs åby gget ut, og det e r lit eigjen a v s å vel ub e r ø rt n a tur s om det s o s i a ldemokr a t i s ke likhetsp r ins ippet. F r emt iden i a ndr e s hender S k r emmende klima hendels e r utløste enma ssi v, global innov a s jons p r o s e ss p å ener gis ekt o r en som g a svæ rt pos i t i v e re sul t a t e r. R en kjer neener gi og for n y - bar eener gikilder e r n å økonomis k tilgjengelige, og el-tra n s port k a n ut før e s uten ta p. D e t e r e t ablert e t bær ekr a f t ig ener gi-system, med h y d r ogen og elektri s i t e t s om ener gibær e r e. D en globale utviklingen d r i v e s i et a v a n s e rt s a m s pill mellom godt f u nger ende m a r keds p r o s e sse r og miljøb e v i sste, kloke m y ndighet e r. M y ndighet ene e r oppt a tt a v bær ekr a f t ig utvikling og legger t il re tte for dette gjennom gode ra mmeb e t ingels e r, og holder seg borte fra detaljene ( rammestyring). Den ra ske kommersia liseringen a v fusjonsteknologien viser hvor effektive innova sjonsprosessene ha r b litt. N o r ge h a r h a v net p å sidelinjen gjennom b e s l utninger s om g r a d v i s r eduse rte sa m a r b eid og int e r a k- s jon med E uropa og re sten a v v e r den, og t eknis k / n a turvi t ens k a pelig forskning og utvikling e r e tt omr å de h v o r v ier kommet i bakleks a. V i unnlot b l.a. å vider e utvikle vå r emu lighet e r innen kjer neener gi, og sa tse t a l t p å utvikling a v " CO 2 -fr i " fossil ener gi, som n a turlig nok h a r lit en int e r e sse nå n å r g a ssen og olje ut elu kkende g å r t il p r odu k s jon a v p r o t einer (fis kefôr )og ve r difu lle spes i a lpr odu k t e r. Da vi ikke kla rte å e t abler eet n a s jona l t H y d r ogenp r ogr a mi 2005, misse t v iog s å h y d r ogenb ølgen. Nå e r int e r e ssen for t eknologis kfo rskning og ut d a n- ning p å e t l a v m å l. H ø y g r a d a v globalis e r ing p r eger v e r dens b ildet, men det e r en globalis e r ing som bar ega gner den v elutviklede delen a v v e r den. Man slit e r f r emdeles med å sk a ffe ma t og velsta nd "TIL ALLE". D e tte henger s a mmen med a t s olida r i t e t en i ve r den e r p å e t l a vt niv å. V i b ryr o ss ikke om a t det e r a ndr e mennes ker s om h a r det v ondt; å løs eegne p r o b lemer stå r i fokus. S i tua s jonen i er e t r e sul t a t a v inkr ement ell utvikling l a ngs a lle dimens jonene. D e t hersker sto r g r a d a v globalis e r ing med unnt a k a v ener gifor - syning og a nnen vi t a linfr a struk tur h v o r r egiona le int e r e sse r dominer e r. N y p r odu k s jons k a p a s i t e t holder hes e b les ende og h a l t ende følge med e t sta dig økende b ehov for ener gi. D en globale sa m v i ttighet en se tte r a v nok re ssurse r t il å utvikle teknologi s om sikr e r miljøet. E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig, b o rtse tt f r a væ r e t! Innt ekt ene f r a olje- og g assvi r k s omhet en ble den s o v eputen for N o r ge som m a nge f ryk t e t. T il tr o ss for a t v e r dens for b ruk a v fossile re ssurse r ikke h a r økt s æ r lig m y e, skjer det en b e tydelig global klima - endr ing som en kons ekv ens a v g a mle sy nder. D e tte h a r ført t il a t v æ r e t i N o r ge n å e r "vå t e r e, va r mer e og viller e " og h a r b litt e t a ttra k t i vt r eis emå lfo r r i s i- kos økende rike a s i a t e r. V elsta ndsutviklingen ( BNP) ha r sta gnert i fo r - hold til niv å e t v ed å rtusens kift e t. P olit iker ne h a r ikke lenger tro v e r dighet i b efolkningen. M y ndighet enes r olle e r der for ste r k t r eduse rt, og utviklingen innen ener giomr å det e r o v e r l a tt t il m a r kedet. Radika le teknologis ke endr inger glimr e r med si tt f r a v æ r. D e st o r eener gis els k a pene h a r g å tt inn i int e r n a s jona le a llia n s e r s om h a r f å tt sto r m a k t. K lima endr ingene h a r r e sul t e rt i enhø y e r emiljøb e v i ssthet i b efolkningen. D e t e r trendy å væ r e miljøb e v i sst. Ø k t fokuse r ing p å miljø, lit en tr opå polit iker ne, sa m t den st o r ema r keds m a k t en som ener gis els k a pene h a r f å tt, h a r ført t il for b ruker o r g a - nis e r ing. D i sse ha r f å tt s å st e r k t " mot m a k t" a t de p r e sse r ener gis els k a pene o v e r mot mer miljøv ennlige løs ninger. N o r ge e r v ed sin sø v nige tilnæ r ming sa tt p å s iden iden int e r n a s jona le utviklingen. D e t e r nesten ingen industri a r b eids pla sse r igjen, og n y e teknologis ke løs ninger importe r e s. I n t e r e ssen for r e a lfa gog t eknologis kkompet a n s eer l a v e r eenn noen g a ng, og univ e rsi t e tsutd a nningen innen disse om r å dene e r k r a f t ig reduse rt eller flytte t ut. N o r ge e r b litt en n a s jon med p r odu k s jon a v r å v a r e r, og tjeneste yting bas e rt p å ub e r ø rt og vill n a tur. N e sten a ll syssels e t - t ing i N o r ge e r i tjeneste ytende sekt o r. F r ems k r i tt st eg for st eg 18

20 Obs e rva s joner og a n b efa linge r v e d gjennomga ng a v s c ena r iene D e seks s c ena r iene spenner s a mlet o v e r e t b r edt utf a llsrom og peker h v e r for s eg p å e t s pekt e r a v m u lighet e r og ut for d r inger. Scena r iene e r utviklet med ulik vekt legging a v v ikt ige dimens joner, og de ender ogs å opp forskjellig. D einnholder t o t a l t s e tt der for e t sto rt a n t a ll int e r e ssa n t emoment e r s om h v e r for s eg k v a lifis e r e r t il komment a r e r og n æ r - mer e a n a l yse. T il tr o ss for a t de ender opp forskjellig, e r det ogs å likhetstrekk og element e r s om g å r igjen ifler e a v dem. I denne gjennomga ngen e r det fokuse rt s pes ielt p å de fellestrekk som e r ident ifis e rt v ed gjennomg a ng a v disse i ut g a ngs p u nkt e t svæ rt v a r ier ende s c ena r iene. D e tte ha r gitt oppha v t il noen int e r e s - s a n t eob s e rva s joner s om p r e s ent e r e s nedenfor. Obs e rva s joner 1) Bærekra f t - kjernekra f ta l te rn a ti ve t I m a nge a v de sc ena r iene som e r uta r b eidet t a s kjer - nekr a f t a l t e r n a t i v e t opp igjen n å r kons ekv ens ene a v klima g a ssutslippene b lir k r a f t ige og ty delig nok. D i s k usjonen ta r typis kfo r m a v en "pest eller koler a " -dis k usjon, og f r emtre r s pes ielt tydelig ide sc e- n a r iene h v o r m a nikke h a r f å tt de st e r ke teknologigjennomb ruddene og der h v o r n y efo r n y bar eener - gikilder ikke h a r f å tt s å st o r innflytels e som øns ket. K jer nekr a f t k a n b e tra k t e s s om "bær ekr a f t ig" s iden den e r en 0- utslippsteknologi iklima g a ssa mmenheng. D e t for ekommer imidlertid en b e tydelig sikker hetsp r o b lema t ikk rela t e rt t il d r ift og knytte t t il h å ndt e r ing a v a v f a ll (ha l v e r ingstid p å å r ). Ø k t inns l a g a v kjer nekr a f t i sc ena r iene understø tte s imidlertid teknologis kinoen g r a d a v b edr e t s ikker - het (fa il sa fe n u c lea r pow e r )ogfo rvent ninger om a t a v f a lls p r o b lema t ikken k a nlø s e s "skikkelig". K jer nekr a f t s om m u lig joker i et f r emt idig regime der d r i v h useffekt ene b lir svæ rt tydelig, st iller svæ rt utfor d r ende spørsm å lifo r hold til m u lighet e r, utfor dr inger, norsk delt a kels e og de stra t egis ke a n b efa linger dette ev entuelt b ø r implis e r e. 2 ) Bær ekr a f t fo r n y bar elø s ninger I sc ena r iene spiller inns l a get a v n y efo r n y bar eener - gikilder litt v a r ier ende rolle. D e t s om imidlertid e r felles i a lle sc ena r iene e r a t t ilgjengelig for n y bar k a p a s i t e t f å r en høy v e r di, og a t miljøeffekt e r f å r stø rre b e tydning ved p r i s ing a v k r a f t. I nns l a get a v for n y bar ener gi va r ier e r, og de mest k r i t i s ke f a k t o- r ene e r g r a den a v å penbar emiljøpr o b lemer og i h v ilken g r a dma nfå r gjennomb rudd eller sto r efo r - b edr inger knytte t t il p r odu k s jon a v elektri s i t e t f r a s olener gi. V indkr a f t og b ioener gi utvikler s eg mer inkr ement elt i sc ena r iene. F ot o :Tr ond M oengen

Rappo rt. B ruk a v k u l tur og h u mor i. E n unde rsøkels e a v H ø y la nds modellen i rehabilit e r ing. E llen Saur O ddb jør n J oha ns en

Rappo rt. B ruk a v k u l tur og h u mor i. E n unde rsøkels e a v H ø y la nds modellen i rehabilit e r ing. E llen Saur O ddb jør n J oha ns en Rappo rt B ruk a v k u l tur og h u mor i rehabili t e r ing s p r o s e ssen E n unde rsøkels e a v H ø y la nds modellen i rehabilit e r ing E llen Saur O ddb jør n J oha ns en H øgs kolen in o r d-t

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g H v a k a n e n m in d re k o m m u n e ta m e d s e g? Iv a r S o lv i B enc hm a rk ing Wa ter S olutions E t s p ø rs m å l s o m m a

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

VIKTIG Å HUSKE MHT HUSORDENSREGLER

VIKTIG Å HUSKE MHT HUSORDENSREGLER VIKTIG Å HUSKE MHT HUSORDENSREGLER Ved inngåelse av leieavtale skal det alltid utleveres husordensregler, vedlagt i denne permen. Samtlige leietakere og de leietakerne gir adgang til boligen er underlagt

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D e t t e e r i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n er a l f o r s a m l i n g. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s m e l d i n g o g r e g n s k a

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 H o v i n B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i L i s a K r i s t o f f e r s e n s P l a s s S E, a v h o l d e s o ns d a g 9. m a r s

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Et telemarked i endring Fire viktige tel etren d er V en tel o + B a n et el e + B red b ån d a l l ia n s en Hva vi j o b b er m es t m ed Jan Morten Ruud, BaneTele Høy ere krav til dekning o g tj enes

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i S / E S o r g e n f r i g a t e n 3 4, a v h o l d e s o ns d a g 1 0. m a rs 2 0 1 0 k l. 1 8. 0 0 i K l u b b r o m m

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i U l l e r n s k og e n B o l i gs am e i e, a v h o l d e s t i rs d a g 2 7. a p r i l 2 0 1 0, k l. 1 8 : 3 0 p å B j ø r

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Kommer tid, kommer rεd

Kommer tid, kommer rεd olist (evt mannsgruppe) c Mel: Iver Kleive elst: Erik e rr: Nils raftεs Det oprano lt c enor ass c Piano/gitar Percussion - gitar c c P isper el c P - - - - ol (gr) ren- ner i et tom - fat i u-cum-ca -

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

TYPE PLAN. E6 Gardermoen-Biri. Parsell Moelv - Biri. Ringsaker og Gjøvik kommuner. Tegningshefte. Nytt alternativ sør

TYPE PLAN. E6 Gardermoen-Biri. Parsell Moelv - Biri. Ringsaker og Gjøvik kommuner. Tegningshefte. Nytt alternativ sør TYPE PLAN KOMMUNEDELPLAN Tekniske tegninger E6 Gardermoen-Biri Parsell Moelv - Biri Ringsaker og Gjøvik kommuner Tegningshefte. Nytt alternativ sør Region øst Hamar kontorsted Dato: 19.desember 14 A 3

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o rs am l i n g i, a v h o l d es o ns d a g 2 8. a p r i l 2 0 1 0, k l. 1 8. 0 0 i 1. e

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S k u l l e r u dh ø g d a I B o l i gs am e i e, a v h o l d e s t i r s d a g 2 7. a p r i l 2 0 1 0, k l. 1 8. 0 0 i S k

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i J o h a n n es B r u n s g at e 1 2 C S am e i e, a v h o l d e s T i r s d a g 2 3. m a r s 2 0 1 0, k l. 1 9 : 0 0 i l ok

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 1 V a l d r e s g t 1 6 S / E I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i V a l d r es g t 1 6 S / E, a v h o l d e s o n s d a g 2 7. a

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

F r o d e E r i k s e n/ s / S v e i n G u n n a r G as k a/ s / R o a r L a u r i t z e n / s /

F r o d e E r i k s e n/ s / S v e i n G u n n a r G as k a/ s / R o a r L a u r i t z e n / s / I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o rs am l i n g i F j e l l hu s h a u g e n B o l i g s e l s k a p A / S a v h o l d e

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g 1 Ø s t e r l i B o l i g s e l s k a p A S I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g 2 0 1 1 O r d i n æ r g e n e r a l f o rs am l i n g i Øs t e r l i B o l i g s e

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET _ O R D I R N G E Æ N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 A S T Ø Y E N P A R K E N B O L I G S E L S K A P T O R S D A G 6. M A I I C A F E E D V A R D M U N C H, M U N C H M U S E E T _ I n n k a l l

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 1 S a m e i e t S o l h a u g e n I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t S o l h a u g e n, a v h o l d e s o n s d a

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i V es t r e I ng i e r å s e n B o l i g s am e i e, a v h o l d e s t i rs d a g 2 8. a p r i l 2 0 0 9, k l. 1 8 3 0 i V as

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g 1 Z i t t y B o r e t t s l a g I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g 2 0 1 1 O r d i n æ r g e n e r a l f o rs am l i n g i Z i t t y B o r e t t s l a g, a v h o

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Kun stn eren s Hus et pro sjekt for Hø stut stillinge n av Ståle Søren s e n

Kun stn eren s Hus et pro sjekt for Hø stut stillinge n av Ståle Søren s e n Kun stn eren s Hus et pro sjekt for Hø stut stillinge n av Ståle Søren s e n Installasjonen vist slik den ønskes m o ntert ved inngangspartiet til Kunstner nes h us, Det vil være m ulig å bevege seg u

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 1 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i R u d s h ø gd a V B / S, a v h o l d e s m a n d a g 8. m ar s 2 0 1 0, k l. 1 8 : 0 0 p å L o f s r u d s k o l e, L i

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 SFO ET GODT STED Å VÆ RE MED LEK OG UTFORDRINGER I TRYGGE OMGIVELSER S: Sosialiser ing F: Fr ilek O: Om sorg Et go d t m o t t o p å SFO: Gjør mot

Detaljer

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler Med tørr flue i fordums De sagn om sus te stam me ne av stor vokst laks og sjø ør ret i Lærdal sli ter tungt un der gy rosmit te og oppdrettslus. Men det ny åp ne de flue fis ket på brunør ret gir tro

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g 1 F j e l l h u s h a u g e n B o l i g s. A / S I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g 2 0 1 1 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i F j e l l h u s h a

Detaljer

Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA

Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA blilyst :-) i samarbeid med: Husbanken Norsk Form NAL Med støtte fra: Kommunaldepartementet Vinnerprosjekt KNEKKE KODEN MODERNE BOLØSNINGER

Detaljer

úø ø úø ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø ú øî ø ø ú ø ø ú ø Î Î ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø nø øl ø J ú úl ø Kom, tro, og kom, glæde

úø ø úø ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø ú øî ø ø ú ø ø ú ø Î Î ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø nø øl ø J ú úl ø Kom, tro, og kom, glæde Kom, tro, kom, glæde Engelsk Christmas Carol Korar.: Uffe Most 1998 Dansk tekst: Johannes Johansen 4 4 4 4 4 w 5 w n L j J L J F 1) Kom, 3) Kom, F 1) Kom, 3) Kom, F 1) Kom, 3) Kom, 9 { Kom, tro, kom, glæde

Detaljer

Serviceprisliste DekkPartner

Serviceprisliste DekkPartner Serviceprisliste DekkPartner Gyldig fra 01.04.2014 Innholdsfortegnelse Side Person, vare, SUV, lett last, last/buss, MC 3 Traktor, industri, tilhenger, tralle, gressklipper 4 Truck luft, ( strøapparater,

Detaljer

Levanger kommune, Foreløpig registrering, pr. 9. des. 2005

Levanger kommune, Foreløpig registrering, pr. 9. des. 2005 240.001 Levanger og Frosta, PPT Klienter A F ca. 1964 ca. 1984 404.6.6 362 240.002 Levanger og Frosta, PPT Klienter G K ca. 1965 ca. 1985 404.6.6 363 240.003 Levanger og Frosta, PPT Klienter L R ca. 1966

Detaljer

Til alle nye r ekrut t er i St jør dals Blink orient ering :

Til alle nye r ekrut t er i St jør dals Blink orient ering : Til alle nye r ekrut t er i St jør dals Blink orient ering : Hvem kan væ r e m ed på or ient er ing? Or ient er ing er en av d e f å id r et t en e som p asser f or alle i ald er en 1-100år. Det f innes

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Nytt innte kts s ys te m for kommune ne avtale mellom H, Frp o g V

Nytt innte kts s ys te m for kommune ne avtale mellom H, Frp o g V Nytt innte kts s ys te m for kommune ne avtale mellom H, Frp o g V Re g je rin g s p a rt ie n e o g Ve n s t re e r e n ig e o m e n d rin g e r i kommune ne s innt e kt s s ys t e m s om s ikre r g ode

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Twelve Step Facilitation (TSF) Doktrogradsstipendiat JK Vederhus Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF

Twelve Step Facilitation (TSF) Doktrogradsstipendiat JK Vederhus Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF Twelve Step Facilitation (TSF) Doktrogradsstipendiat JK Vederhus Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF Disposisjon B a k g ru n n - o m s e lv h je lp s g ru p p e r 1 2 -trin n s g ru p p e r

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Roth Gatevarmesystem Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Innhold side Roth SnowFlex 3 Fordeler i PEH 4 Fordeler i messing 4 Styring og regulering 4 Økonomi 4 Dimensjonering 5 Prinsippskisse 5

Detaljer

Æblehøst dolce. # œ. œ œ. œ œ. #. œ. Œ J œ> œ. œ œ. œ œ. œ œ. Œ J œ> œ j œ œ. œ j œ Œ.. J œ œ. Leggiero q.=96. j œ. John Frandsen, 2012. Kor.

Æblehøst dolce. # œ. œ œ. œ œ. #. œ. Œ J œ> œ. œ œ. œ œ. œ œ. Œ J œ> œ j œ œ. œ j œ Œ.. J œ œ. Leggiero q.=96. j œ. John Frandsen, 2012. Kor. 45 Sor.III Mez.III Alt III T.III Bar.III Bas III Lro q.=6. Næ. # I m Næ "Bob Mcarrn" *) b marc. ste, ste, næ m. u. # Æblehøst dolce ohn rands, 2012 u # #. Kor ste u m m m kom mer rd vest b m, eu ro bm,..

Detaljer

funktioner der er tilvalg er mærkede med **

funktioner der er tilvalg er mærkede med ** Dokumentet er inddelt som følgende: tavler er placerede bag låger for til- og fraluft generel beskrivelse - kredsskema 0 - tavle layout - grafiske lister reservedelsliste 0 - klemmematrice 0 - kabel plan

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Import for ung d o m s b e d r i f t e r. Nok r e praktis k e råd for imp o rt av varer bas e rt på erfaring a r frå Dale vidar e g å a n d e skul e

Import for ung d o m s b e d r i f t e r. Nok r e praktis k e råd for imp o rt av varer bas e rt på erfaring a r frå Dale vidar e g å a n d e skul e Import for ung d o m s b e d r i f t e r Nok r e praktis k e råd for imp o rt av varer bas e rt på erfaring a r frå Dale vidar e g å a n d e skul e Stig Asle Nista d 2005 Import for ung d o m s b e d r

Detaljer

K U R S H E F T E WEB REDAKSJON

K U R S H E F T E WEB REDAKSJON K U R S H E F T E WEB REDAKSJON * WEB Redaksjon Innhold Innlogging................................................................................................................ 4 Startbilde.................................................................................................................

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

1 Vektorer KATEGORI Implikasjon og ekvivalens. 1.2 Vektor og skalar

1 Vektorer KATEGORI Implikasjon og ekvivalens. 1.2 Vektor og skalar Oppgaver 1 Vektorer KATEGORI 1 1.1 Implikasjon og ekvivalens Oppgave 1.110 Er noen av im plikasjonene gale? a) Ola er nord mann Ola er fra Nor den b) Kari har tatt ser tifi kat for bil Kari er 18 år c)

Detaljer

V estka nt en a v ka ien er t il pa sset i ndus tr iel t a be id a v- på a sting a bå t ør etøy,

V estka nt en a v ka ien er t il pa sset i ndus tr iel t a be id a v- på a sting a bå t ør etøy, KON TEKSTI Situasjonsplan av Nyhavna med rød og grønn sone Tomt H a v a s s t e d a e u i e s t e t i, i s t i a i t e t u. K T e s t i a d a t e e v e s - e e b y e i e v e d å i d t s t i e s e å i e,

Detaljer

V el k o m m e n til alle våre m e d le m m er!

V el k o m m e n til alle våre m e d le m m er! I n n kaller til års m øte l ørdag den 1 9.03.20 16 k l. 12.00 på N e b benes k r o N o r d gåen de v E 6 V el k o m m e n til alle våre m e d le m m er! Saksliste 1 G o d k jenning a v i n n kallelsen

Detaljer

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag MAGMA 0213 fagartikler 65 Skattemoral som samfunnsansvar: R Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted Hanne Opsahl, leder av fagteamet i NARF (Norges Autoriserte

Detaljer