E ner gi S l uttra pport f r a e t for e s ight -pr o s jekt

Transkript

1 E ner gi S l uttra pport f r a e t for e s ight -pr o s jekt

2 E ner gi S l uttra pport f r a e t for e s ight -pr o s jekt

3 N o r ges forskningsrå d 2005 N o r ges forskningsrå d P o stb oks 2700 S t. Han s h a u gen OSLO T elefon: T elefa k s : b i b liot ek@ forskningsra det.no det.no/ P u b lika s jonen k a n b e stilles v i a int e r nett: det.no/ b i b liot ek/ p u b lika s jons d a t abas e eller g r ønt n u mmer t elefa k s : G r a fis kde s ign oms l a g :Melkev eien des ignkont o r og P o w e r P r int N o r ge AS F o t okr editt oms l a g :Me r d :Vida r Vassvik, Ny mer d :Sint ef, To rsk :Ek s portutva lget for fis k, Nano: Pjotr R o t kiew i c s,st å l b jelker :No rsk hy d r o,dr å pe: Zefa / Scanpix, M o b iltv:finn Hal v o rsen, Gutt: Ja r le B r e v ik/ B ildet e r f r asc i t o r i u m s int e r a k t i v e DNA-labo r a t o r i u m, utviklet i sa m a r b eid med FUGE og B iot ek2020 for F o rsknings d a gene F o t oinnma t :Tr ond M oengen, Kr i sten U l stein, ( REC) R enew able E ner g y C o r por a t ion, Scanpix,St a t oil, To y o t a, V e sta s,ro b e rt S. E ik. T rykk: Po w e r P r int N o r ge AS O ppla g : 5 00 ISBN trykks ak : ISBN nettve rsjon: O s lo, okt o b e r 2005

4 F o r o r d F r a va nnkr a f t epokens sta rt for h u ndr e å r s iden og v ider einn ioljea lder en h a r norske ener gir e ssurse r v æ rt e t a v gjør ende f u nda ment for norsk ve r dis k a p- ing og det norske velfer d ssa mfu nnet. A t v ider e utv iklingen a v e t moder ne sa mfu nn vil væ r e a v hengig a v s ikker og god tilga ng p å ener gi og ener git jenes - t e r f r emstå r s om oppla g t. I tillegg til b ehov e t for å s ikr eener git jeneste r t il b efolkning og n æ r ings liv, r epr e s ent e r e r ogs å lev e r a n s e a v ener gi og ener git jeneste r e t sto rt pot ens i a lfo r n æ r ingsutviking og ve r - dis k a ping. D e tte po t ens i a let h a r norske a k t ø r e r, i kra ft a v sin kompeta nse og med det norske ressursg runnla get, gode m u lighet e r for å k u nne ut n ytte ogs å ifr emt iden. D en vider e utviklingen a v det norske sa mfu nnet ifr emt iden a v henger a v m a nge for hold, bl.a.de v eiv a lg som gjør e s innenfor forskning og utvikling ida g. F o r å k u nne ut n ytte de st o r emu lighet ene og løs ede sæ r lige ut for d r ingene som ener gifelt e t h a r i s eg, e r forskning og utvikling helt a v gjør ende. S om e t u nder l a gfo r de stra t egis ke veiv a lg som sk a lgjør e s p å dette om r å det, h a r F o rskningsrå det iga ngs a tt en for e s ightstudie, E ner gi 2020+, med for m å l å trekke opp ulike perspekt i v e r, m u lige ut for d r inger og m u lighet e r p å felt e t. P r o s jekt e t h a r t ilv eieb r a k t e t godt, oppda t e rt g runnla gfo r vurder inger og p r iori te ringer i no rsk energiforskning. F o rskningsrå det h a r v æ rt oppt a tt a v a t p r o s jekt e t s k u lle inv olv e r e ulike a k t ø r e r med int e r e sse r innen ener gifelt e t. P r o s jekt e t h a r v æ rt o r g a nis e rt med en ua v hengig p r o s jekt g ruppe b e stå ende a v ekste r ne re ssurspersoner og meda r b eider eif o rskningsrå det. P r o s jekt g ruppen h a r a v holdt fir e sa m- linger s om til sa mmen h a r inv olv e rt mer enn 60 personer f r a forskning, n æ r ings liv, o r g a nis a s joner og m y ndighet e r. V iha r b ruk t en for e s ightteknikk der inv i t e rte delt a ker ne h a r utviklet s c ena r ier. H ens ikt en h a r v æ rt å ut forske vikt ige sider v ed den usikr e og kompleks e vir kelighet en, som a kt ør ene m å for holde seg til n å r de sk a lgjør e stra t egis ke veiv a lg innenfor ener giforskningen. P r o s jekt e t h a r v æ rt gjennomført i pe r ioden sept emb e r 2004 til m a i R e sul t a t e t v il iho v eds a k b li b enytte t a v p r o- g r a m styre t for RENERGI. D e t e r ogs ååh å pe a t ener gi- og forsknings m y ndighet e r og a ndr eno rske a k t ø r e r p å ener giomr å det k a nha glede a v r a pporten i sine egne stra t egis ke f r emt ids dis k usjoner. T ilbakemeldinger f r a delt a ker ne ipr o s e ssen h a r v i st a t de inv olv e rte og s å h a r h a tt glede a v dette i sine r e s pekt i v eor g a nis a s joner. N oen for eløpige a n b efa - linger f r a p r o s jekt e t b le p r e s ent e rt u nder konfer a n- s en V eiv a lg 21, der ogs åfo rskningsrå dets ø vrige for e s ight p r o s jekt e r b le p r e s ent e rt. V i vil gjer ne re tte en va r m ta kk til a lle som h a r delt a tt i fr emt ids p r o s jekt e t E ner gi D e t e r ingen tv il om a t p r o s jekt e t h a r r epr e s ent e rt e t n y b r o ttsa r b eid i F o rskningsrå dets pla nlegging. G jennom p r o s jekt e t h a r F o rskningsrå det f å tt t ilga ng t il e t v ell a v syn s p u nkt e r og vurder inger s om vi tr o r v il komme til n ytte ia r b eidet med å for me den f r emt idige sa tsingen p å ener giforskning. D elt a ger ne p å sa mlingene h a r gitt a v s in tid og k r e a t i v i t e t i en hekt i s khv e r d a gogfo rtjener en st o r t a kk for s ine b idr a g! I kke minst v il vi gihonnør t il p r o s jekt g ruppen, ledet a v Han s O tto Haal a nd, for en imponer ende inns a ts. V i vil ogs å re tte en spes iell ta kk til E r ik F. Ø v e r l a nd som h a r v æ rt a n sva r lig for des ignet a v p r o s e ssen. P r o s jekt g ruppen h a r h a tt følgende sa mmens e t ning: Han s O tto Haal a nd, p r o s jekt leder, D i v i s jon for sto r e sa tsinger,no r ges forskningsrå d Ø vrige medlemmer : A r ne B r edes en, NTNU Dag C h r i stens en, H y d r o ASA M onica Havskjold, NVE P e tte r S tø a, S int ef E ner giforskning E r ik Ø v e r l a nd, N o r ges forskningsrå d Jan A rvid Ø v esta d, L yse E ner gi AS T r ond M oengen og E r l a nd E ggen, E ner gida t aas, h a r væ rt p ro sjektg ruppens sekre tæ re r. S ept emb e r, 2005 C hr istina Ab ildgaar d K ons i tue rt div i s jons dir ekt ø r D i v i s jon for sto r e sa tsinger K irsten B r oc h Mat his en A v delings dir ekt ø r D i v i s jon for sto r e sa tsinger 3

5

6 I nnhold Sammendr a g... 7 S tra t egis ke a n b efa linger... 7 I nnledning... 9 M e t odikk H v a e r for e s ight? F i r eho v eddeler fi r e sa mlinger D e seks hov eds c ena r iene F o rutse t ninger v ed ut a r b eidels en a v s c ena r iene Scena r iene iko rtve rsjon F low e r P o w e r T he N e w C lea r D e a l F u ll g a ss med N o r ge p å l a get F r emt iden i a ndr e s hender F r ems k r i tt st eg for steg E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig, bo rtse tt f r a væ r e t! Obs e rva s joner og a n b efa linger ved gjennomga ng a v s c ena r iene Obs e rva s joner A n b efa linger a v ledet dir ekt efr a sc ena r iene fø rste ut k a st E ksterne innspill og vurderinger iprosjektgruppen I n v i t a s jon til komment a r e r V ikt ige komment a r e r og inns pill P r o s jekt g ruppens endelige stra t egis ke a n b efa linger V edlegg 1 H o v eds c ena r iene F low e r P o w e r T he N e w C lea r D e a l F u ll g a ss med N o r ge p å l a get T i ttel: Fr emt iden i a ndr e s hender F r ems k r i tt st eg for steg E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig, bo rtse tt f r a væ r e t! V edlegg 2 M inis c ena r iene

7

8 Sammend r a g I for e s ight -pr o s e ssen E ner gi h a r F o rsknings - r å det inv i t e rt a k t ø r e r f r a forsknings miljøene, indu - stri ognæ r ings liv, m y ndighet e r og a ndr ein t e r e s - s ent e r for å komme med inns pill og delt aak t i vt i en k r e a t i v p r o s e ss. I n t ens jonen h a r v æ rt å komme f r em t il a n b efa linger s om k a n væ r emed å d a nne g runnl a get for f r emt idige forskningsstra t egier p å ener giområ det. P rosessen ha r væ rt gjennomført med ta nke p åat a n b efa lingene sk a lfr emstå ro b uste ifo r hold t il ulike f r emt idsutviklinger. D e a n b efa linger s om e r f r emkommet e r der for uta r b eidet p åba s i s a v u like f r emt ids b e s k r i v els e r utviklet i b r edt s a mmens a tte g rupper b e stå ende a v int e r e ssent e r med ulike st å - sted. I denne ra pporten e r p r o s e ssen og konklusjonene st egv i s p r e s ent e rt. F ø rst følger e t kort s a mmendr a g a v de stra t egis - ke a n b efa linger s om e r kommet ut a v p r o s e ssen. S tra t egis ke a n b efa linge r A: F o r n y bar ener gi kr a f t og va r me D e t v il væ r een ro b ust F o U - stra t egi å fortse tte utviklingen a v t eknologi og løs ninger for for n y bar k r a f t p r odu k s jon. D en int e r n a s jona le e tte rspørselen e tte r for n y bar elektri s kkr a f t v il væ r ekont inu e r lig økende inæ r s a g t a lle de miljømessige og m a r - keds messige regimer m a nka n se fo r s eg. E n slik stra t egi e r ogs å relev a n t i fo r hold til ener gib idr a gi det norske ener gisystemet og med ta nke p å innenl a nds knæ r ingsutvikling og ve r dis k a ping. I tillegg vil ogs å sa tsing p å for n y bar v a r mepr o- d u k s jon væ r e rikt ig og vikt ig. F o r n y bar v a r mepr o- d u k s jon st å r ogs å sentra l t i den norske ener giomleggingen. P r ior i t e r ing a v a k tuelle teknologier/omr å der b ø r gjør e s ut f r a følgende hov edkr i t e r ier : forvent e t m a r kedsutvikling for t eknologien norske a k t ø r e rs industrielle og f a glige kompet a n s e norske forsknings miljøers kompet a n s e relev a n s i no rsk ener giforsyning B: H y d r ogen N o r ge b ø r t a del iden int e r n a s jona le d u gna den som p å g å r for å f å f r em h y d r ogen som ener gibær e r,bå de for tra nsportformå l og sta sjonæ re formå l. D en inter - n a s jona le inns a tsen e r for midabel, og de norske re s - sursene m å fokuse r e s mot omr å der der det finnes god norsk fo rsknings kompet a n s e en pot ens iell industri som k a n b r inge løs ningene vider e e t ste r k t norsk re ssursg runnla g S elv om utstra k t b ruk a v h y d r ogen e r e t l a ngs ikt ig løp, e r det n a turlig å ta ut g a ngs p u nkt i hv a d a gens norske a k t ø r e r s e r s om de n a turlige første sk r i tt. T ema t i s ke omr å der s om peker s eg ut e r : l a g r ings løs ninger for h y d r ogen h y d r ogen f r a n a turg a ss med CO 2 -hå ndt e r ing h y d r ogenpr odu k s jon ved elektrolyse C: Gassk r a f t med CO 2 -hå ndt e r ing D e tte er e t "sæ r norsk " omr å de ida g, men b ehøv e r ikke væ r ede t om noen å r. D e t f a k tum a t det e r s pes ielle d r i v k r eft e r i N o r ge vil k u nne gi m u lighet e r for t eknologis ke forsp r a ng og utvikling a v løs ninger s om e r a v en slik k a r a k t e r a t de ogs å k a n a n v endes p åandr efo ssile ener gibær e r e(k u ll,..). D e tte ka ngi sto r ema r keder for norsk le v e r a ndør industri teknologi og k u nns k a p. S entra l t i CO 2 -fr ie løs ninger stå r ogs å den vider ehå ndt e r ing og ut n yttels e a v CO 2. D e tte er ogs å en tema t ikk som e r u a v hengig a v om m a n sn a kker om CO 2 -fr iga ssk r a f t, k u llkr a f t, h y d r ogenpr odu k s jon o sv. oggi r ytte r liger emu lighet e r for norske lev e r a ndør e r a v t eknologi, olje og g a ss. No r ge b ø r med si tt utg a ngs p u nkt s a tse vider epå CO 2 - cap ture ; CO 2 - s epa r a s jon, h å ndt e r ing og deponer ing eller a nnen a k t i vt b ruk a v CO 2. E n sterkere kob ling mot olje- og ga ssvirksomheten kan bedre forutsetningene for å finne gode løs - ninger for den videre hå ndtering. D: E ner gir ela t e rt m a t e r i a l t eknologi Mat e r i a lku nns k a pha r a ller ede d a nnet g runnla get for m a nge a v norske forsknings miljøers og norsk industri s suk s e sse r innenfor ener gifelt e t. H ø y k u nns k a ppå dette om r å det v il væ r eenfo rutse t ning for å løs efler e a v de ut for d r inger s om ligger for a noss. E nkl a r s a tsing p å n y efo r n y bar eener gikilder, h y d r ogen og g a ssk r a f t med CO 2 -hå ndt e r ing for d r e r a t m a t e r i a lkompet a n s epå høyt niv å e r t ilgjengelig. D e t e r der for v ikt ig a t den stra t egis ke sa tsingen p å m a t e r i a l t eknologi gjør e s med en innr e t ning som e r r elev a n t for de ut for d r inger s om sk a llø s e s p å ener - 7

9 giomr å det og h v o r norsk kompet a n s eogno rske a k t ø r e r k a n spille en a v gjør ende rolle. N oen slike omr å der e r : Hy d r ogen; l a g r ing ifa ste ma t e r i a ler, l a g r ing under høyt trykk, br ens elc eller (ka t a l ysa t o r e r, memb r a - ner,)elektrolyse (k a t a l ysa t o r e r ) for n y bar eener gikilder; s olc eller, vindkr a f t (eks. v inger ), sa l t k r a f t (memb r a ner ) CO 2 -fr ie ener giløs ninger : (memb r a ner, k a t a l ysa t o r e r ) E: Fokuse r ing p å ener gibruk - ener gieffekt i v i s e r ing og redu k s jon L i tt s pissfor m u lert k a nma n si a t økningen iden norske ener gibal a n s en gjennom 1 00 å r kont inu e r lig e r b litt s a ldert med n y p r odu k s jons k a p a s i t e t. D e tte e r en løs nings met ode som ikke k a n vedv a r e. E ner giomlegging e r der for en vikt ig del a v n y norsk ener gipolit ikk. I dette ligger det b l.a.øk t fokuse r ing p å sl uttb ruk ifo r hold til n y t ilga ng. E n st o r del a v ener gien b rukes i da ginnenfor b y gningssekt o r en. E t norsk sæ rtrekk e r a t v i sløs e r b o rt m y eener gi, b la nt a nnet ved a t vi b ruker høykva litetsenergi (elektri s i t e t ) til å dekke l a v k v a lit e tsb ehov (oppv a r - ming). D e tte er ikke en bær ekr a f t ig si tua s jon, for di en slik unødig "lekka s je" p å sl uttb rukersiden gir e t u nødig p r e ss p å tilførte re ssurse r. Sam t idig h a r v iet t ilsva r ende st o rt pot ens i a lfo r for b edr ing. D e tte ka n skje gjennom utvikling a v n y t eknologi og n y elø s ninger s om gir en b e tra k t elig mer effekt i v ener giutn yttels e. D e tte vil f r igi ener gi a v høy verdi som ka n b enyttes til elektrisitetsspesifikke for m å l. N oen sentra le forsknings omr å der e r : by gningsrela t e rt t eknologi og b y gningsrela t e rte systemer (int egr e rte ener gifleks i b le løs ninger ) te r mis ke l a g r ingssystemer bedr e ter mis ke is ola s jonssystemer loka lpr odu k s jon a v k r a f t/va r me/ kjøling ut n yttels e a v s olener gi og omgiv els e sva r me r ikt ige va lg. D e tte gjelder både for a k t ø r e r p å p r o- d u k s jons -og sl uttb rukersiden. I nnfør ingen a v e t ener gima r ked som utvides int e r n a s jona l t,begr ens e t t ilga ng p å ener gir e ssurse r, ener gi som inns a tsf a k t o r og g runnla gfo r v e r dis k a ping og velfer dogikke minst miljøpr o b lema t ikk e r for hold som gjør utvikling a v gode styrings meka nis mer og ins ent i v e r v ikt ig. D en kompleks i t e t s om sk a lhensyn t a s for d r e r økt k u nns k a pomdi sse sa mmenhengene. D e tte ha r v æ rt e t v ikt ig forsknings omr å de i N o r ge og m å ogs å væ r ede t v ider e. G: F remtidens energisystem H ø y kompet a n s eomener gisystemet e r v ikt ig for å v ider e utvikle l a ndets ener giforsyning for f r emt iden. E n rekke n y e ut for d r inger f r emtre r kla r e r enå enn for f åår s iden: stra mmer ekr a f t bal a n s e, forsynings - s ikker het, nedstrøms int egr a s jon mot s l uttb ruker e, des entra lis e r ing a v k r a f t -og va r mepr odu k s jon, st ø r - r einns l a g a v v a r meløs ninger, int egr a s jon mellom sta s jonæ r ener giforsyning og tr a n s portsekt o r en for å nev ne noen. D e tte innebær e r en l a ngt stø rre kompleks i t e t enn det s om h a r v æ rt t ifelle tidliger e. Ener gisystem m å væ r eet ste r k t kompet a n s eomr å - de hos norske forsknings miljøer og norsk ener g- n æ r ing. F: V i r kemidler og ins ent i v e r for effekt i v og miljør ikt ig ener giforva lt ning I tillegg til a t gode teknis ke løs ninger e r t ilgjengelige, vil ut for ming a v effekt i v e vi r kemidler for å st i- m u ler e til veiv a lg som før e r i rikt ig re t ning væ r e helt a v gjør ende. H e r b lir forskning for å f å f r em k u nns k a pomener gisystemet, polit ikk, bruker a t fer d m v a v gjør ende som under l a gfo r de b e s l utninger s om tr effes og rikt ig ut for ming a v de ra mmeb e t ingels e r s om ener gisystemet s k a l vi r ke under. G od ut n yttels e a v r e ssursene for d r e r b l a n t a nnet r ikt ige ins ent i v e r for å st imu ler e a k t ø r ene til å gjør e 8

10 H o v e d r a pport

11

12 I nnled ning F o rskningsrå det øns ker en b r ed og å pen dia log om p r ior i t e r inger i fo rsknings -oginnov a s jons polit ikken. S om e t ledd i å introduse r eøk t g r a d a v dia logbas e rte a r b eids met oder i pl a nleggingen a v sto r e p r ogr a mmer, init ierte F o rskningsrå det i 2004 F o r e s ight s om a r b eids met odikk. D e t b le va lgt ut fem sentra le omr å der h v o r for e s ight p r o s jekt e r b le iga ngs a tt. D i sse va r h a v b ruk,biot eknologi, m a t e r i- a l t eknologi, IKT og ener gi h v o r p r o s jekt e t E ner gi b le a vsl utte t i ju ni D e tte er s l uttra p- porten f r a p r o s jekt e t. E ner gi h a r v æ rt gjennomført i regi a v F o rskningsrå det der en h a r inv i t e rt a k t ø r e r f r a forsknings miljøene, industri ognæ r ings liv, m y ndighet e r og a ndr ein t e r e ssent e r for å komme med sine inns pill og delt aak t i vt i pr o s e ssen. I tillegg h a r det v æ rt inv i t e rt en rekke personer s om ikke h a r noen yrkes messig rela s jon til ener gifelt e t. I det følgende gis det en kort b e s k r i v els e a v den met odikken som e r b enytte t i fo r e s ight p r o s jekt e t. M e t o d ikk H v a e r for e s ight? F o r e s ight h a r fler epr a k t i s ke a n v endels e s omr å der inklu dert forskning og innov a s jon, og b enytte s i dag som en gener ell mer kelapp på ulike pr os jekt er og tilt a k som ta r s ikt epååp å v i r ke for hold ifr emt i- den. F o r e s ight e r emne for en liv lig f a glig debatt i EU og USA. D e t finnes e t sto rt og økende a n t a ll met oder, teknikker og tilnæ r minger s om k a n ta s i b ruk ifr emt idsre ttede utviklings p r o s jekt e r. T r oen p å p r ognos e r og kla ssi s ke pla nleggings met oder e r svekket. F o r e s ight h a ndler om å p r ofes jona lis e r e s a m t a len om f r emt iden. F o r e s ight h a ndler om delt a - kels eogin v olv e r ing, om k u nns k a p s deling og idéutvikling, om n y e a r b eids for mer og sa m a r b eids konstella s joner. F o r e s ight e r k u nns k a p s bas e rt og k a n d a nne g runnla gfo r b e s l utninger og p r ior i t e r inger s om e r r o b uste imø t emed en us ikker f r emt id. F i r eho v eddeler fi r e sa mlinger D en for e s ight met odikken som vi ha r a n v endt i E ner gi e r bas e rt p å en p r o s e ss s om vi ha r delt inn ifi r eho v eda k t i v i t e t e r. D i sse ha r v æ rt gjennomført ifi r e sa mlinger. D en g runnleggende ideen e r a t de inv i t e rte delt a ker ne h a r b idr a tt t il og utfor met innholdet og re t ningen ihele for e s ight - p r o s e ssen. D elr e sul t a ene f r a h v e r s a mling h a r v æ rt b e a r b eidet a v s ekr e t a r i a t e t mellom sa mlingene og h a r s å igjen d a nnet g runnla get for det v ider e a r b eid p å neste sa mling. H o v edoppga v ene p å de fir e sa m- lingene h a r v æ rt: Sa mling 1 :Ident ifika s jon a v a k t ø r e r og f a k t o r e r/d r i v k r eft e r s om p å v i r ker ener gifelt e t i Sa mling 2: Konstruk s jon a v minis c ena r ier (hendels e r, for løp, utviklinger )de r de ident ifis e rte ak t ø r ene og f ak t o r ene f r a samling 1inngår. Sa mling 3: Sa mmens e t ning a v minis c ena r iene til mer f u llv e r dige sc ena r ier u nder gitte fø r inger. Sa mling 4 :Ident ifika s jon a v m u lighet e r og ut for - d r inger iho v eds c ena r iene som k a nlede o ss inn p å r ikt ige init i a t i v og tilt a kpå forsknings omr å det; forskningsstra t egis ke a n b efa linger. P r o s e ssen e r illustre rt v ed figuren nedenfor. F igur 1 :Ho v eddelene ifo r e s ight -pr o s e ssen E ner gi

13 1. sa mling A k tø re r og f a k to re r I denne sa mlingen va r int ens jonen å gjør edelt a ker - ne kjent med det opplegget v iha dde l a g t opp til s a m t å gjennomfør eengruppepr o s e ss der a m b i s jonen va r å ident ifis e r ehv ilke f a k t o r e r og a k t ø r e r s om kan tenkes å påvirke energisektoren frem mot D eomla g50 delt a ker ne, for delt p å fem g rupper, b le for ela g t disse pr o b lemstillingene: 1. H v ilke for hold (fa k t o r e r )ka npå v i r ke norsk ener gis ekt o r de neste å r ene? Lag enli ste o v e r de f a k t o r e r der emener k a nfå st o r b e tydning. G ien b egrunnels efo r h v o r for der emener dette er v ikt ig. 2. H v ilke a k t ø r e r ( b e s l utningsta ker e, insti tusjoner, selska per, myndighetsorga n etc.) ka n tenkes å p å v i r ke utviklingen a v ener gib r a n s jen f r em mot 2020? D e tte tr enger ikke væ r e reelle a k t ø r e r i d a g, men vel så gjer ne m u lige f r emt idige a k t ø- r e r s om a n t a s å f å st o r b e tydning f r emov e r. Lag en liste ov e r de vikt igste a k t ø r ene og gi en b egrunnels efo r h v o r for. Samlingen re sul t e rte ien sa mling a v 70 f a k t o r e r for delt p ååtte ho v edgrupper der hov edgruppene v a r : Miljø Re ssurse r Teknologi Kompet a n s e Holdninger, demogr a fi og so s i a le for hold Ma r keds for hold og økonomis k utvikling Polit ikk Konflikt e r V ider e b le det enighet om en liste på 60 a k t ø r e r for - delt p å ni hov edgrupper. D i sse ho v edgruppene va r : Ov e r n a s jona lmy ndighet e r De st or e ener gis els ka pene Va r eog tjenestepr odusent e r Su per m a k t e r Opinions d a nner e "F olket" Kompet a n s e utvikler e Na s jona le my ndighet er Ek stremisto r g a nis a s joner D en sa mlede o v e rsikt en o v e r f a k t o r e r/d r i v k r eft e r og a k t ø r e r d a nnet utg a ngs p u nkt e t for s a mling sa mling M inis c ena r ier Iandr e sa mling b le delt a ker ne delt inn i å tte grupper s om fikk i ut for d r ing å e t abler eminis c ena r ier med ut g a ngs p u nkt i ident ifis e rte ho v edgrupper a v a k t ø r e r og f a k t o r e r. E t minis c ena r io e r en kortf a tte t a v g r ens e t utvikling eller hendels e som e r knytte t t il noen f åak t ø r e r og/ eller f a k t o r e r. D e ulike g ruppene ble forelagt forskjellige hovedgrupper for å sikre et s penn a v minis c ena r ier der a lle a k tuelle a k t ø r e r og f a k t o r e r b le omha ndlet. O ppga v e t eksten lød som følger : 1. G ruppen sk a l ut a r b eide minst fem minis c ena r ier om h v o r d a n si tua s jonen e r i 2020 for de tildelt e f a k t o r ene og a k t ø r ene. B enytt m a len f r a de gjennomgå tte ek s emplene. M inis c ena r iene b ø r v æ r einnb yrdes u like og h v e r for s eg kons i stent e / s a mmenhengende ioppb y gging. G ihv e rt a v minis c ena r iene en b e s k r i v ende o v e rsk r ift. T il sa mmen b le det uta r b eidet 1 32 minis c ena r ier. E t eks empel p å e t minis c ena r io som b le utviklet e r gjengitt i de t følgende: M inis c ena r io: N y norsk industri bas e rt p åco 2 - h å ndt e r ing lev e r e r o v e r hele ve r den " I nit ia t iv ene F utureg en i USA og pa r a llellen H y pogen i E uropa h a r l y kkes. A m b i s jonene om å f å til k r af t p r odu k s jon f r a fossile ener gibær e r emed CO 2 -hå ndt e r ing e r n å dd. IEAs p r ognos efo r a ndelen k r a f t p r odu k s jon med utslipps f r i teknologi e r oppjuste rt f r a 1 7 % til 30 %. D e tte tilsva r e r Kårstø a nlegg. N o r ge h a r kla rt å k a pit a lis e r epåfo U -inns a t - s en, og h a r gjennom sin ledende rolle ipilot - p r o s jekt e r og F o Ubl a n t a nnet gjennom EU kla rt å ta en ledende rolle. D en n a s jona le d u gna den og e t abler ingen a v det n y e COO- NOR i 2005 ha r v æ rt en for midabel su k s e ss, og sels k a pet h a r v okst og lev e r e r CO 2 - r ens e- t eknologi til hele ve r den. S els k a pet, sa mmen med sin skog a v u nder lev e r a ndør e r,av stå r for 20 % a v N o r ges eks portinnt ekt e r." M inis c ena r iene b le rens k r e v e t,be a r b eidet og system a t i s e rt i fo r hold til h v ilke utviklings dimens joner de omha ndlet. P r o s jekt g ruppen gjor de der e tte r en gjennomga ng a v disse med ta nke p å h v ilken ty pe hov eds c ena r ier m a nøn s ket utviklet i 3. sa mling. E n sa mlet p r e s ent a s jon a v de 1 32 minis c ena r i- ene e r å finne i vedlegg 2 til ra pporten. 1 2

14 3. sa mling utvikling a v hov eds c ena r ier I den 3. sa mlingen b le det e t ablert s eks g rupper s om sk u lle komb iner eog se tte sa mmen minis c ena - r iene f r a 2. sa mling til mer helhet lige hov eds c ena r i- e r. M inis c ena r iene ut a r b eidet i sa mling 2 h a dde i for k a n t v æ rt a n a l yse rt a v p r o s jekt g ruppen og d a nnet g runnla get for utvelgels e a v å tte dimens jor, n æ r - mer e b e s k r e v e t p å side 15. A v de å tte b le tr e va lgt ut s om de mest s entra le. G ruppene sk u lle så ledes utvikle hov eds c ena - r iene under forskjellige p r emisse r med hensyn til disse tr edimens jonene som minis c ena r iene va r k a t egor i s e rt innenfor. D i sse dimens jonene va r 1) teknologis kift, 2) bær ekr a f t og 3) no rsk innfly - t els e. M e r om hov eds c ena r iene e r p r e s ent e rt lenger f r em. 4. sa mling ut for d r inger, m u lighet e r a v dekket i sc ena r iene sa m t t ilt a k de før ertil D e tte va r den si ste sa mlingen h v o r de ekste r ne delt a ker ne va r s a mlet. U t g a ngs p u nkt e t for s a mlingen v a r de 6 hov eds c ena r iene som b le ut a r b eidet p å bas i s a v s a mling 3. På bakgrunn a v disse sc ena r iene b le delt a ker ne inv i t e rt t il å ident ifis e r e ut for d r inger og m u lighet e r s om de seks s c ena r iene sy nliggjor de. D e r e tte r b le det gjennomført en p r o s e ss for å vurder e hv ilke F ou - t ilt a k og a ndr e tilt a k disse m u lighet ene og ut for d r ingene b ø r før e til ida g. D e t s a mlede se tt a v m u lighet e r, ut for d r inger og t ilt a k b le der e tte r a n a l yse rt for å ident ifis e r e b l.a. fellestrekk. D e seks s c ena r iene spenner s a mlet ut e t b r edt utf a llsrom. E lement e r s om e r å finne igjen med ro t i fler e sc ena r ier d a nner der for en solid pla ttfor mfo r r o b uste a n b efa linger. På bas i s a v disse ob s e rva s jonene ut for met p r o- s jekt g ruppen si tt første fo rsl a g til stra t egis ke a n b e- f a linger. P r o s jekt g ruppen va lgt eidenne f a s en b e v i sst å ikke l aan b efa lingene p å v i r kes a v egne vurder inger, men ut elu kkende væ r e bas e rt p å det s om h a dde f r emkommet i pr o s e ssen. A n b efa lingene b le p r e s ent e rt u nder konfer a n s en V eiv a lg 21 der det b le inv i t e rt t il komment a r e r og refleks joner både f r a fir ein v i t e rte komment a t o r e r og f r a ø vrige. D i sse for eløpige a n b efa lingene, komment a r ene og p r o- s jekt g ruppens endelige a n b efa linger e r g rundiger e p r e s ent e rt lenger f r em. F ot o :Tr ond M oengen

15

16 D e seks hov e d s c ena r iene F o rutse t ninge r v e d ut - a r b eid els en a v s c ena r iene I p r o s e ssen h a r p r o s jekt g ruppen fokuse rt spes ielt p å å kla r gjør ehv ilke d r i v k r eft e r, f a k t o r e r og a k t ø r e r s om m a nmener b lir v ikt ige iden neste 20 - å rs per i- oden og vider e. D en vikt igste infor m a s jonen til dette er, som b e s k r e v e t i de t for egå ende, f r emkommet gjennom sa mlingene. G jennom e tte r a n a l yse r a v m a t e r i a let f r a minis c ena r iene i sa mling 2, h a r p r o- s jekt g ruppen ident ifis e rt de vikt igste dimens jonene s om p å v i r ker og til dels f a stse tte r r a mmer for de s c ena r iene m a nka n se fo r s eg. D e vikt igste dimens jonene p r o s jekt g ruppen h a r pekt p å e r : Bæ r ekr a f t; i hv ilken g r a d se r m a nfo r s eg en uttømming a v v e r dens l a gerre ssurse r og b lir det t a tt v a r epå vikt ige miljøkv a lit e t e r s om ub e r ø rt n a tur, artsm a ngfold o sv, og h v a e r kons ekv ens en a v dette? Teknologis kift; i hv ilken g r a d vil m a nku nne for - v ent e teknologis ke gjennomb rudd, h v ablir følgene h v i s dette inntreffer eller ikke inntreffer? No rsk innflytels e ; h v ilken rolle k a n N o r ge eller norske a k t ø r e r forvent e s å spille i ut for mingen a v de f r emt idige ener gisystemene og ma r kedene både i N or ge og int er na s jona lt. H v ilke forutse t ninger s om legges t il g runn ved b e s k r i v els e a v disse tr edimens jonene e r a v gjør ende for h v ilke f r emt idige sc ena r ier m a nka nfo rvent e å s epå ener giomr å det, og likeledes h v ilke stra t egis ke t ilt a k som b ø r i v e r k s e tte s og k a nfo rvent e s å væ r e r o b uste. D i sse tr edimens jonene e r b ruk t s om va r i- able i ut for mingen a v de seks hov eds c ena r iene. I tillegg til de tr eho v eddimens jonene e r ogs å følgende dimens joner pekt ut s om vikt ige; Ma r keds o r ient e r ing; høy m a r keds o r ient e r ing b e tyr a t m a r kedets lov e r og m a r keds a k t ø r ene i a v gjør ende g r a dpå v i r ker utviklingen f r emov e r My ndighetsstyring; høy m y ndighetsstyring k a n b e ty en a v gjør ende rolle for både n a s jona le og o v e r n a s jona le m y ndighet e r Konflikt niv å ; høyt konflikt niv å k a n b e ty sto r g r a d a v både te rro r i s me, milit æ r ekonflikt e r mellom l a nd og regioner og st e r ke k u l turelle og e t nis ke motse t ninger Solida r i t e t; høy g r a d a v s olida r i t e t b e tyr a t felles løs ninger b enytte s i st o r g r a dog a t s olida r i t e t med medmennes ker o v e r hele kloden og f r emt idige s lekt e r e r styrende Globalis e r ing; høy g r a d a v globalis e r ing b e tyr a t utviklingen dominer e s a v int e r n a s jona lka pit a lint e r e sse r s om oper e r e r p å tv e rs a v l a ndegr ens ene og utstra k t g r a d a v int e r n a s jona l a r b eids deling M ed disse fø r ingene h a r g ruppene i sa mling tr e ut - a r b eidet s eks hov eds c ena r ier s om her p r e s ent e r e s uto v e r i de tte ka pit let. N r. D imens jon 1-F lowe r P o we r 2 - T he N e w C lea r D e a l 3 - F u ll g a ss med No r ge p å l aget 4-F r emt iden i a ndre s hender 5-F remsk ri tt steg for steg 1 T eknologis kift H L H H S L 2 Bær ekr a f t H H L H S H 3 N o rsk innflytels e H L H L S L 4 Mar keds o r ient e r ing 5 M y ndighetsstyring L 6 K onflikniv å 7 S olida r i t e t 8 G lobalis e r ing Scena r ier 6 - E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig b o rtse tt f r a vær e t Tab ell 1 V ed ut a r b eidels en a v de seks hov eds c ena r iene va r g ruppene i ut for mingen a v s c ena r iet styrt a v de tr eho v eddimens jonene. D eøvrige dimens jonene k u nne g ruppen va r ier e som de selv v ille. H = H ø y g r a d,l= Lav g r a d. 15

17 D e seks s c ena r iene, som e r b e s k r e v e t f u llt ut i v edlegg 1, e r a lle b y gget opp e tte r følgende struktur: en ingre ss som kort presenterer sc ena riet e t s i tua s jonssc ena r io s om b e s k r i v e r t ilsta ndene et utvikingssc ena r io som b eskriver veien f r em mot den gitte si tua s jonen slik den utviklet s eg E nko rtve rsjon a v de seks s c ena r iene e r p r e s ent e rt p å for egå ende side med n a v ngi tt a v g ruppene selv og k a r a k t e r i s e rt v ed va r i a s joner o v e r de tr eho v eddimens jonene. Scena r iene e r p r e s ent e rt i sin helhet bak i ra pporten. Scena r iene e r ikke ment å sk u lle væ r ekomplette sc ena r ier i den forsta nd a t det gir en komplett og heldekkende b e s k r i v els e a v en f r emt idig tilsta nd og veien dit. D eer imidlertid g ruppenes u middelbar e re s pons p å den ut for d r ing som b le gitt dem, der poenget h a r v æ rt å f å f r em k a r a k t e r i stika de mener v il k u nne væ r e rå dende med de forutse t ninger s om e r gitt. F ot o :Tr ond M oengen

18 Scena r iene ikortv e rsjon F low e r P o w e r V e r den i er p r eget a v k r e a t i v eglobale løs - ninger p å g a mle p r o b lemstillinger. Lagerre ssursene b enytte s i et forsva r lig tempo og p å en m å t e som ta r v a r epå vikt ige miljøkv a lit e t e r s om ub e r ø rt n a tur og a rtsm a ngfold. K o stn a dene til solc ellestrøm e r 1 / 1 0 a v i da g, og CO 2 s killes ut og deponer e s i grunnen. Lag r ings p r o b lemene for b u ndet med a v f a llet f r a kjer nekr a f t e r ogs å løst. H y d r ogen h a r f å tt gjennomb rudd som ener gibær e r i tr a n s portsekt o r en e tte r a t r e v olusjoner ende løs ninger b le f u nnet både for l a g r ing a v h y d r ogen ina nofib r e r og b r ens elc eller s om e r bas e rt p å o r g a nis ke m a t e r i a ler. V endepu nkt e t kom d a ve r dens stø rste økonomi, Kina, sa tte strenge k r a v t il utslipp f r abiler for a t de kines i s ke b y ene sk u lle o v e r lev emed den enor me økningen i b ilpa r ken. D e t l a v eglobale konflikt niv å e t henger n æ rt s a mmen med a t f a ttigdoms p r o b lema t ikken e r s a tt helt ø v e rst p åagenda en, og solida r i t e t e r omdefinert f r a tr a dis jonell for delingssolida r i t e t t il inklu der ings - s olida r i t e t, d vs. inklu der ing iden globale m a r keds - og teknologiutviklingen. I 2022 o v e rtok WU T he W o r ld U nion ette r T he W o r ld T r a de O r g a nis a t ion WTO ogdefo r ent ena s joner UN. D e tte va r en kons ekv ens a v a t m a r kedene st a dig b le mer u nder - l a g t o v e r -na s jona le b e stemmels e r og før inger og innebær e r lit en m y ndighetsstyring p å tr a dis jonelle r egu ler ingssider, men st e r kmy ndighetsstyring ifo r - hold til innov a s jons polit i s ke vi r kemidler. E uropa h a r s kift e t oppmer k s omhet en mot K ina, og vekk f r a USA, som e r inne iden d y peste kr i s en ila ndets his - t o r ie med depr e s jon, m a sse a r b eids løs het og st o r sta tsgjeld. N o r ge spiller en vikt ig rolle som global ener gipolit i s k a k t ø r og e r p å d r i v e r i utviklingen innenfor omr å der s om solener gi, CO 2 -hå ndt e r ing og sm a r - t h usp r odu k s jon. N o rsk utviklet CO 2 -hå ndt e r ing med bas i s i na turg a ss a n v endes p åkina s enor me k u llr e s - surse r s lik a t K ina n å e r s elv forsyn t med miljøv ennlig ener gi. N o r ge sa tse r ogs å p å turi s me og b lir s e tt p å som e t a v de "g r ønneste " l a ndene i ve r den. T he N e w C lea r D e a l I tiden e tte r 2020 p r eges s i tua s jonen a v en n y v e r - dens o r den, der bær ekr a f t e r k r i t e r i u mnu mmer en i a lle b e s l utninger s om ta s. D en volds omme klima end r ingen f r em mot 2020 og den unis one e r kjennels en a v a t dette sk y ldt e s økningen iklima g a ssutslipp, g a g r o b u nn for int e r n a s jona lkons ensus. D en d r a m a t i s - ke su l t k a t a strofen i 2020, der 700 millioner mennes ker døde ve r den o v e r s om følge a v mis l y kkede a v linger, gjor de det kla rt for a lle a t noe m å tte gjør e s. G 8 a nmodet FN om å e t abler eet o r g a n som s k u lle tr effe de vedt a k som m å tte til for å br inge systemet i bal a n s eigjen. T ilt a kene innebær e r k v a n t i t a t i v e b egr ens inger i utvinning, oms e t ning og b ruk a v fossile ener gibær e r e. N i v å e t e r b litt s enket med 1 0 p r o s ent, og o v e rtra mp stra ffe s. D en tota le fokuseringen påbæ rekra ft, definert som "uten utslipp til a t mos f æ r en", h a r s k a p t endr ede holdninge r. I va lget mellom pest og koler a vokste de t f r em en sa mforstå els eogenighet om a t kjer nekr a f t v a r eneste fa r bar e vei siden de st o r e, teknologis ke gjennomb ruddene ut e b le. D en n y epolit ikken fikk n a v net " T he N e w C lea r D e a l ". D e t b y gges ogs å s ol- og vindkr a f t, men teknologien h a r stå tt stille de si ste 20 å r ene, så bidr a get e r b e s kjedent. I n t e r n a s jona lov e rsjøis kha ndel med va r e r e r b egr ens e t t il e t minimu m, og ve r den opplev de i 2022 en økonomis k re s e s jon for første ga ng " ima nns minne". M u lighet en for persontra n s port b egr ens e s a v a t h v e r f a milie f å r en tildelt k v o t e b ens in å r lig. S kinnegå ende elektri s k bas e rt infr a - struk tur e r b y gget ut og h a r ført t il endr inger i folks b o- og lev emønste r. E ner n å nødt t il å ta seg b edr e t id, reis emindr eog væ r eme r s a mmen med sine n æ r meste. D e t d r a m a t i s ke væ r e t minner sta dig om s i tua s jonen m a ner i, men for ø vrig vi s e r u ndersøkels e r i N o r ge a t folk e r mer t ifr eds med liv e t n å enn i d aal t gikk p å f u ll g a ss. Full gass med Norge på laget B e tydelige teknis ke gjennomb rudd h a r gjort det lønns omt å vider efør eet ener gisystem som iho v eds a ker bas e rt p å fossile b r ens ler. H ensynet t il bær e- k r a f t e r fortsa tt s eku ndæ rt både for di kons ekv ens ene a v global fo rurens ning e r u kla r eogpå g runn a v f r emv eksten a v K ina og I ndia som globale k r a f t - s entra med ra s k velsta ndsutvikling som første pr ior i t e t. I tillegg e r ogs å kons ekv ens ene a v miljøend r ingene sv æ rt u likt for delt med st o r efo r deler for noen l a nd og regioner, og st o r e ulemper for a ndr e. N o r ge h a r styrket s in pos i s jon p å ener gifelt e t både som p r odusent a v utstyr for effekt i v utvinning a v m a r gina le fossile re ssurse r og g a ssh y d r a t e r, og s om følge a v det bane-b rytende a r b eidet med lednings f r iov e r før ing a v ener gi. P r i s en for denne pos i- s jonen h a r imidlertid væ rt høy. S t o r edeler a v oljefondet h a r g å tt med i tillegg til a t russi s ke oliga r ker h a r kommet inn p å eiersiden ino rske nøkkelb edr ift e r. D e t meste a v v a nnkr a f t en og vindkr a f t en e r 1 7

19 ogs åby gget ut, og det e r lit eigjen a v s å vel ub e r ø rt n a tur s om det s o s i a ldemokr a t i s ke likhetsp r ins ippet. F r emt iden i a ndr e s hender S k r emmende klima hendels e r utløste enma ssi v, global innov a s jons p r o s e ss p å ener gis ekt o r en som g a svæ rt pos i t i v e re sul t a t e r. R en kjer neener gi og for n y - bar eener gikilder e r n å økonomis k tilgjengelige, og el-tra n s port k a n ut før e s uten ta p. D e t e r e t ablert e t bær ekr a f t ig ener gi-system, med h y d r ogen og elektri s i t e t s om ener gibær e r e. D en globale utviklingen d r i v e s i et a v a n s e rt s a m s pill mellom godt f u nger ende m a r keds p r o s e sse r og miljøb e v i sste, kloke m y ndighet e r. M y ndighet ene e r oppt a tt a v bær ekr a f t ig utvikling og legger t il re tte for dette gjennom gode ra mmeb e t ingels e r, og holder seg borte fra detaljene ( rammestyring). Den ra ske kommersia liseringen a v fusjonsteknologien viser hvor effektive innova sjonsprosessene ha r b litt. N o r ge h a r h a v net p å sidelinjen gjennom b e s l utninger s om g r a d v i s r eduse rte sa m a r b eid og int e r a k- s jon med E uropa og re sten a v v e r den, og t eknis k / n a turvi t ens k a pelig forskning og utvikling e r e tt omr å de h v o r v ier kommet i bakleks a. V i unnlot b l.a. å vider e utvikle vå r emu lighet e r innen kjer neener gi, og sa tse t a l t p å utvikling a v " CO 2 -fr i " fossil ener gi, som n a turlig nok h a r lit en int e r e sse nå n å r g a ssen og olje ut elu kkende g å r t il p r odu k s jon a v p r o t einer (fis kefôr )og ve r difu lle spes i a lpr odu k t e r. Da vi ikke kla rte å e t abler eet n a s jona l t H y d r ogenp r ogr a mi 2005, misse t v iog s å h y d r ogenb ølgen. Nå e r int e r e ssen for t eknologis kfo rskning og ut d a n- ning p å e t l a v m å l. H ø y g r a d a v globalis e r ing p r eger v e r dens b ildet, men det e r en globalis e r ing som bar ega gner den v elutviklede delen a v v e r den. Man slit e r f r emdeles med å sk a ffe ma t og velsta nd "TIL ALLE". D e tte henger s a mmen med a t s olida r i t e t en i ve r den e r p å e t l a vt niv å. V i b ryr o ss ikke om a t det e r a ndr e mennes ker s om h a r det v ondt; å løs eegne p r o b lemer stå r i fokus. S i tua s jonen i er e t r e sul t a t a v inkr ement ell utvikling l a ngs a lle dimens jonene. D e t hersker sto r g r a d a v globalis e r ing med unnt a k a v ener gifor - syning og a nnen vi t a linfr a struk tur h v o r r egiona le int e r e sse r dominer e r. N y p r odu k s jons k a p a s i t e t holder hes e b les ende og h a l t ende følge med e t sta dig økende b ehov for ener gi. D en globale sa m v i ttighet en se tte r a v nok re ssurse r t il å utvikle teknologi s om sikr e r miljøet. E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig, b o rtse tt f r a væ r e t! Innt ekt ene f r a olje- og g assvi r k s omhet en ble den s o v eputen for N o r ge som m a nge f ryk t e t. T il tr o ss for a t v e r dens for b ruk a v fossile re ssurse r ikke h a r økt s æ r lig m y e, skjer det en b e tydelig global klima - endr ing som en kons ekv ens a v g a mle sy nder. D e tte h a r ført t il a t v æ r e t i N o r ge n å e r "vå t e r e, va r mer e og viller e " og h a r b litt e t a ttra k t i vt r eis emå lfo r r i s i- kos økende rike a s i a t e r. V elsta ndsutviklingen ( BNP) ha r sta gnert i fo r - hold til niv å e t v ed å rtusens kift e t. P olit iker ne h a r ikke lenger tro v e r dighet i b efolkningen. M y ndighet enes r olle e r der for ste r k t r eduse rt, og utviklingen innen ener giomr å det e r o v e r l a tt t il m a r kedet. Radika le teknologis ke endr inger glimr e r med si tt f r a v æ r. D e st o r eener gis els k a pene h a r g å tt inn i int e r n a s jona le a llia n s e r s om h a r f å tt sto r m a k t. K lima endr ingene h a r r e sul t e rt i enhø y e r emiljøb e v i ssthet i b efolkningen. D e t e r trendy å væ r e miljøb e v i sst. Ø k t fokuse r ing p å miljø, lit en tr opå polit iker ne, sa m t den st o r ema r keds m a k t en som ener gis els k a pene h a r f å tt, h a r ført t il for b ruker o r g a - nis e r ing. D i sse ha r f å tt s å st e r k t " mot m a k t" a t de p r e sse r ener gis els k a pene o v e r mot mer miljøv ennlige løs ninger. N o r ge e r v ed sin sø v nige tilnæ r ming sa tt p å s iden iden int e r n a s jona le utviklingen. D e t e r nesten ingen industri a r b eids pla sse r igjen, og n y e teknologis ke løs ninger importe r e s. I n t e r e ssen for r e a lfa gog t eknologis kkompet a n s eer l a v e r eenn noen g a ng, og univ e rsi t e tsutd a nningen innen disse om r å dene e r k r a f t ig reduse rt eller flytte t ut. N o r ge e r b litt en n a s jon med p r odu k s jon a v r å v a r e r, og tjeneste yting bas e rt p å ub e r ø rt og vill n a tur. N e sten a ll syssels e t - t ing i N o r ge e r i tjeneste ytende sekt o r. F r ems k r i tt st eg for st eg 18

20 Obs e rva s joner og a n b efa linge r v e d gjennomga ng a v s c ena r iene D e seks s c ena r iene spenner s a mlet o v e r e t b r edt utf a llsrom og peker h v e r for s eg p å e t s pekt e r a v m u lighet e r og ut for d r inger. Scena r iene e r utviklet med ulik vekt legging a v v ikt ige dimens joner, og de ender ogs å opp forskjellig. D einnholder t o t a l t s e tt der for e t sto rt a n t a ll int e r e ssa n t emoment e r s om h v e r for s eg k v a lifis e r e r t il komment a r e r og n æ r - mer e a n a l yse. T il tr o ss for a t de ender opp forskjellig, e r det ogs å likhetstrekk og element e r s om g å r igjen ifler e a v dem. I denne gjennomga ngen e r det fokuse rt s pes ielt p å de fellestrekk som e r ident ifis e rt v ed gjennomg a ng a v disse i ut g a ngs p u nkt e t svæ rt v a r ier ende s c ena r iene. D e tte ha r gitt oppha v t il noen int e r e s - s a n t eob s e rva s joner s om p r e s ent e r e s nedenfor. Obs e rva s joner 1) Bærekra f t - kjernekra f ta l te rn a ti ve t I m a nge a v de sc ena r iene som e r uta r b eidet t a s kjer - nekr a f t a l t e r n a t i v e t opp igjen n å r kons ekv ens ene a v klima g a ssutslippene b lir k r a f t ige og ty delig nok. D i s k usjonen ta r typis kfo r m a v en "pest eller koler a " -dis k usjon, og f r emtre r s pes ielt tydelig ide sc e- n a r iene h v o r m a nikke h a r f å tt de st e r ke teknologigjennomb ruddene og der h v o r n y efo r n y bar eener - gikilder ikke h a r f å tt s å st o r innflytels e som øns ket. K jer nekr a f t k a n b e tra k t e s s om "bær ekr a f t ig" s iden den e r en 0- utslippsteknologi iklima g a ssa mmenheng. D e t for ekommer imidlertid en b e tydelig sikker hetsp r o b lema t ikk rela t e rt t il d r ift og knytte t t il h å ndt e r ing a v a v f a ll (ha l v e r ingstid p å å r ). Ø k t inns l a g a v kjer nekr a f t i sc ena r iene understø tte s imidlertid teknologis kinoen g r a d a v b edr e t s ikker - het (fa il sa fe n u c lea r pow e r )ogfo rvent ninger om a t a v f a lls p r o b lema t ikken k a nlø s e s "skikkelig". K jer nekr a f t s om m u lig joker i et f r emt idig regime der d r i v h useffekt ene b lir svæ rt tydelig, st iller svæ rt utfor d r ende spørsm å lifo r hold til m u lighet e r, utfor dr inger, norsk delt a kels e og de stra t egis ke a n b efa linger dette ev entuelt b ø r implis e r e. 2 ) Bær ekr a f t fo r n y bar elø s ninger I sc ena r iene spiller inns l a get a v n y efo r n y bar eener - gikilder litt v a r ier ende rolle. D e t s om imidlertid e r felles i a lle sc ena r iene e r a t t ilgjengelig for n y bar k a p a s i t e t f å r en høy v e r di, og a t miljøeffekt e r f å r stø rre b e tydning ved p r i s ing a v k r a f t. I nns l a get a v for n y bar ener gi va r ier e r, og de mest k r i t i s ke f a k t o- r ene e r g r a den a v å penbar emiljøpr o b lemer og i h v ilken g r a dma nfå r gjennomb rudd eller sto r efo r - b edr inger knytte t t il p r odu k s jon a v elektri s i t e t f r a s olener gi. V indkr a f t og b ioener gi utvikler s eg mer inkr ement elt i sc ena r iene. F ot o :Tr ond M oengen