1 (21) UTKAST TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Transkript

1 1 (21) UTKAST TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI Utkast sist revidert

2 2 (21) INNHOLD 1. BAKGRUNN Om kommunal planstrategi NAJONALE OG REGIONALE FORVENTNINGER Nasjonale Regional PLANSTRATEGIARBEIDET I BIRKENES UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Befolkningsutvikling og sammensetning Boligbygging og sentrumsutvikling Levekår og folkehelse Oppvekst og skole Kultur Næring Beredskap Teknisk infrastruktur og kommnal eiendom Kommunen som organisasjon SAMMENSTILLING AV UTFORDRINGER PROSESS OG FREMDRIFT PLANSTRATEGI Utkast sist revidert

3 3 (21) 1. BAKGRUNN 1.1 Om kommunal planstrategi Tidligere plan og bygningslov fra 1985 hadde et krav om at kommuneplanene skulle revideres hvert 4. år. I ny lov fra er dette erstattet av en lovpålagt oppgave om å utarbeide en kommunal planstrategi hvert 4. år, senest ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Intensjonen er også å styrke den politiske styringen av de planoppgaver som skal prioriteres. Nye kommunepolitikerne skal tidligst mulig kunne gjøre seg kjent med kommuneplanen som styringsverktøy, og ta stilling til om de ønsker endringer i de mål og strategier som er nedfelt i planen. Plan og bygningsloven Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Strategi er de veivalg kommunen gjør for å nå de mål som er satt. Dersom målene er uklare og lite etterprøvbare, blir veivalgene også tilsvarende uklare. Planstrategien beskriver kommunens status, den sier noe om utviklingstrekk og utfordringer. Gjennom vedtak av kommunal planstrategi skal sittende kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen vedtatt i 2011 helt eller delvis skal revideres eller videreføres uten endringer. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens samlede plansystem, planressurser og planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, områdereguleringsplaner og andre temaplaner som tar opp i seg viktige oppgaver knyttet til utvikling av kommunen som samfunn. Dette for at sentrale mål nedfelt i gjeldende kommuneplan kan nås i innenværende kommunestyreperiode eller neste. Kommuneplanen har en visjon som bygger på noen hovedsatsingsområder som er brutt ned i 7 hovedmål med strategier. Kommunens økonomiske situasjon tilsier at primæroppgavene, de lovpålagte oppgavene, må løses mer effektivt, eller Bedre og billigere. I en kommune med svak økonomi er det spesielt viktig å prioritere de rette oppgavene og organisere arbeidet og

4 4 ressursbruken effektivt og målrettet. Den kommunale planstrategien har ingen rettsvirkning i forhold til kommunen sine innbyggere, men er et hjelpemiddel for kommunestyret til å fastlegge de planoppgaver kommunen skal prioriteres å bruke ressursar på i valgperioden. Figur 1: Kommunal planstrategi i det kommunale plansystemet I arbeidet med planstrategien skal kommunen innhente synspunkt fra offentlege organ og nabokommuner. Det er varslet oppstart av planstrategien den med frist for tilbakemeldinger innen Det er mottatt uttalelser fra fylkesmannen i Aust-Agder, Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Resyme av uttalelsene tas inn i saksfremstillingen Det er ikke mottatt uttalelser fra nabokommuner. Men det har vært en dialog spesielt med Lillesand og Iveland om felles planoppgaver. 2. NAJONALE OG REGIONALE FORVENTNINGER Som del av arbeidet med regionale og kommunale planstrategiar har regjeringen ved kongelig resolusjon 24. juni 2011 fastsatt Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. 2.1 Nasjonale Plan- og bygningslovens krav om utarbeidelse av nasjonale forventninger ble innført samtidig

5 5 (21) med nye bestemmelser om regionale og kommunale planstrategier. I henhold til pbl. 6-1 skal de nasjonale forventningene følges opp i arbeidet med planstrategiene og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Forventningene skal også legges til grunn for utarbeidelse av planer i fylkene og kommunene. Regjeringen har formulert forventinger som er ordnet under følgende temaer: 1)KLIMA OG ENERGI 2)BY OG TETTSTEDUTVIKLING 3)SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR 4)VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 5)NATUR, KULTURMILJØ OG LANDSKAP 6)HELSE, LIVSKVALITET, OPPVEKSTMILJØ Ad- Befolkningsvekst og by og tettstedutvikling: I Norge forventes folketallet å øke sterkt de neste 50 år. Fra 4,9 millioner i 2010 vil folketallet øke til rundt 7 millioner i 2060 etter Statistisk sentralbyrå sitt mellomalternativ. I tillegg til en større del innvandrere, vil befolkningen preges av en stadig større andel eldre. Mens gruppa over 67 år i 2010 var , forventes den i 2060 å være på rundt 1,5 millioner. Det forventes også at sentraliseringen av bosettingsmønster vil fortsette. Birkenes kommune merker presset knyttet til økende sentralisering av bosettingsmønsteret på grunn av sin beliggenhet i Kristiansandsregionen, tett på Kristiansand. Korte reisetider til bysentra og arbeidsplasser har ført til stor innflytting og sterk befolkningstilvekst de siste 4-5 år. Innflyttere er primært gruppen familier i etableringsfasen. Det vil si at de har unger i barnehage eller skolepliktig alder. Statistikken viser at Birkenes kommune er blant kommuner i landet som har høyest andel barn i aldersgruppen 0-5 år. Samtidig øker også andelen eldre og pleietrengende som også innebære utfordringer for kommunen. Prognoser over den yngre del av befolkningen viser at det mot år 2020 vil finne sted en økning i antall barn og unge i aldersgruppen fra 0-14 år. I gjeldende kommuneplan antydes det at denne veksten tilsvarer en økning på ca 5 skoleklasser og vel 50 barnehageplasser. Dette tallgrunnlaget må gjennomgås på nytt basert på nye prognoser og faktisk tilflytting, jfr konklusjoner og handlingsplan Ad- Klima og energi: Norge har som mål fram til 2020 å redusere utslipp av klimagasser tilsvarande 30 prosent av utslippene i Fremskrivinger i Nasjonalbudsjettet 2011 viser at med en videreføring av dagens virkemiddel er de samlede klimagassutslippene vurdert til å øke med ca 15 prosent fra 1990 til Kommunen har tatt i bruk fornybar energi i forbindelse med oppvarming av en rekke kommunale bygg samt overskuddsvarme fra bedriften 3 B. Kommunen er stor i utstrekning (675 km2) og selv om befolkningen er konsentrert om kommunesenteret, er det fortsatt et lite utviklet kollektivtilbud som innebærer utstrakt bruk av privatbil med tilhørende utslipp av klimagasser. Det gjelder også all pendlertrafikk både på Fv 402 til E18 motorveg og på Rv 41. Trafikken på Rv 41 har økt etter ny bom på E18 i Kviksdalen. Gjennom areal og transportarbeidet i Kristiansandsregionen er det utarbeidet en regionplan for Her legges føringer for lokalisering av nye utbyggingsområder i regionen for å

6 6 redusere transportarbeid og klimautslipp. Den legger opp til å legge nye utbyggingsområder i og nær opptil Birkenes sentrum også gjennom fortetting i sentrum. Det vil si korte avstander til sentrumsfunksjoner, skoler, barnehager og andre sentrale tjenestetilbud. Samferdsel og infrastruktur: Transportarbeidet i Norge har økt mye, og utvikling en vil holde fram. Antallet reiser i Norge har økt med rundt 1,6 prosent pr. år dei siste 20 åra. Det er flest korte reiser. Mer enn 40 prosent av reisene er kortere enn 3 kilometer. Verdiskaping og næringsutvikling: Sysselsettinga i privat tjenesteyting utgjør nå nesten 45 prosent av samla sysselsetting i Norge. Andelen sysselsatte i offentleg tenesteyting utgjer ca. 35 prosent av den samlede sysselsettingen. Den har vært stabil i landet samlet sett og i de fleste regionar. Andel av arbeidskraft som er sysselsett i industrien har gått ned betydeleg i hele landet gjennom og 2000-talet, og er nå under 10 prosent. Hvert år skapes det ca prosent nye arbeidsplasser, men nesten like mange forsvinner i industrien. De nye jobbene er gjennomgående mer kunnskapsorienterte enn de som går ut. Tradisjonelle arbeidsintensive industribedrifter nedbemanner, mens nye arbeidsplassar som blir tilbudt forutsetter høyere utdanning. Denne utviklingen kan gi kommunen utfordringer på sikt fordi Birkenes fortsatt er ei industribygd preget av bedrifter innenfor trebearbeiding, interiør (eks Foss Bad), materialutvikling (eks 3 b fibreglass), verksted og lettindustri. Dette har vært bedrifter som i stor grad har flyttet til lavkostland. Kommunen har i liten grad kunnskapsorienterte bransjer innen prosjektering og rådgivning. Natur, kulturmiljø og landskap: Naturindeks for Norge 2010 viser at tilstanden for naturmangfoldet er god i havet, i kystvatn, ferskvatn og fjell. Birkenes har store sammenhengende naturområder med små inngrep. De største inngrepene er det storsamfunnet som har stått for gjennom store kraftoverføringslinjer. Tovdalselva er vernet mot kraftutbygging og er det største uberørte vassdraget i landsdelen. Her har laksen kommet tilbake etter at det investert 65 mill. i kalking fra 90 tallet. Vassdraget har et godt bevart natur- og kulturlandsskap med kulturmiljøer og en kulturhistorie som kommunen ønsker å ta vare på å synliggjøre for befolkningen og tilreisende. Helse. Livskvalitet og oppvekstmiljø: Levealderen i Norge er blant den høyeste i verden og fortsetter å øke. Dette henger sammen med redusert dødelighet av hjerte- og karsykdommer gjennom mange år. Fram til 2040 får Norge en betydeleg eldre befolkning enn i dag. Antallet personer over 67 år vil nesten fordoble seg og rundt ein femdel av innbyggerne vil være 67 år eller eldre. En så stor endring i alderssammensetningen vil få stor betydning for hvordan vi planlegger tjenestetilbud, bosteder og infrastruktur i tettsteder og byer. Tilrettelegging for friluftsliv, lek, rekreasjon og økt fysisk aktivitet kan forebygge helseplager og sykdom i befolkningen. Kommunen har vært en foregangskommune innen tilrettelegging for en aktiv livsstil og økt friluftsliv. Titakene er et resultat av et tett samarbeid mellom kommnen og frivillige spesielt innen idrettslag. Birkenes er en bygd med en levende dugnadsånd. Det er viktig å ta vare på den selv med en sterk befolkningstiklvekst og en økende andel innflyttere. I de videre utviklingsarbeidet er viktig å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Det innebærer at transportbehovet kan reduseres og gi grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer. Kommunene vil prioritere hensynet til oppvekstmiljøet for barn og unge i all planleggingen og sørge for involvering i planprosessene. Det gjelder også universell utforming av omgivelser og bygninger.bestemmelsene til kommuneplanens arealdel vil bli revidert og forbedret slik at de kan bli et bedre styringsverktøy blant annet for å hensynta barn og unges interesser i plan og byggesaker. Planlegging av sykkel- og gangveier skal vektlegges. Det gjelder også trafikksikkerhetstiltak. Fullstendig oversikt finnes i regjeringens sitt forventingsdokument

7 7 (21) 2.2 Regional Regionale planer har fått større status og virkningskraft med den nye plan- og bygningsloven. Det følger av pbl. 8-2 at regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Det blir derfor viktig for Birkenes å være en aktiv høringspart og medvirkende i utarbeidelse av regionale planer. Regionplan Agder ble vedtatt av fylkestingene i Aust- og Vest-Agder i juni Målet med arbeidet er å skape en helhetlig politikk for Agder basert på samarbeid og partnerskap. Planen legger vekt på å utvikle landsdelens ressurser og sterke sider slik at Agder bedre kan hevde seg i konkurransen nasjonalt og internasjonalt. Mål og prioriteringer i planen skal legges til grunn for regionale organer virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen, jf pbl 8.2. Den enkelte kommune skal forankre oppfølging av planen i egne styringsdokument. Videre skal planen styrke den regionale evnen til kontinuerlig å ha oppmerksomhet mot fremtidige utviklingstrekk. Regionplan har fem strategiske satsningsområder for samhandling: Regionplanen har 5 målområde: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige vegvalg Kultur: Opplevelser for livet Det er mer informasjon om Regionplan Agder 2020: Energiplan for Agder - ble vedtatt av fylkestingene i Den følges opp gjennom egne handlingsplaner. Overordnet mål er å sikre regionen et godt, bærekraftig og sikkert energisystem. Dette innebærer en bred energimiks, en god og robust infrastruktur, forutsigbare rammebetingelser og økt miljøvennlig energiproduksjon. Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder - ble vedtatt lagt ut på høring av fylkestinget Høringsfristen for denne regionplanen er satt til Regional plan for Kristiansandsregionen er referer til foran. Den ble vedtatt juni 2011 og er en felles plan for den langsiktige utviklingen av Kristiansandsregionen. Planen legger opp til en felles, forpliktende arealpolitikk for regionen som skal legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i hele Knutepunkt Sørlandet. Planen skal minimere transportbehovet, minimere arealforbruk til utbygging, legge til rette for miljøvennlig og sikker transport, legge til rette for god folkehelse og sikre universell utforming i all planlegging. Regional planstrategi for Aust-Agder er på samme måte som kommunal planstrategi et nytt verktøy innført med ny plan- og bygningslov. Fylkeskommunen er regional planmyndighet. Fylkesutvalget i Aust-Agder vedtok i møte 26. juni 2012 et forslag til regional planstrategi for Aust-Agder Det ble sendt på høring i perioden 27. juni til 30. september Det foreslås at mål og satsningsområder i Regionplan Agder 2020 videreføres i planstrategiperioden. Planstrategiforslaget inneholder også forslag om fem nye regionale planer: Regional plan for samordnet areal og transport Arendal-Grimstad Regional plan for klima og energi Aust-Agder eller Agder Regional plan for transport Agder Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Regional plan for likestilling og mangfold Agder

8 Birkenes kommune har avgitt uttalelse til den regionale planstrategien i brev av 30. september.kommunen har i sin uttalelse vektlagt følgende punkt: 8 Birkenes sentrale beliggenhet og utviklingspotensiale for regionen og fylket Kommunens rolle i å bidra til at felles mål for Agder 2020 kan nås Det står videre at Birkenes kommune mener det bør utarbeides en felles regional planstrategi for begge fylkene som en oppfølging av Regionplan Agder For Birkenes kommune er det viktig å ha fokus på det strategiske samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet kommunene. Regionen utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. For å styrke regionen er det blant annet behov for å samordne arealplanleggingen på tvers av kommunegrensene. Birkenes kommune bør tilby både bolig- og næringsområder som regionen har behov i et lengre perspektiv. Vegutbyggingen har bidradd til en regionforstørring, dvs. at folk bosetter seg lengre unna arbeidsplasser fordi reisetiden er kortet ned. Befolkningstilveksten gir kommunen en rekke utfordringer fordi den utløser behov for omfattende investeringer i utbygging av sosial og teknisk infrastruktur. Den regionale planstrategien foreslår blant annet at følgende regionale planer prioriteres: 1) Regional plan for likestilling og mangfold Agder Det er et viktig arbeid som bør munne ut i konkrete tiltak blant annet i forhold til Samhandlingsreformen og Tidlig innsats prosjektet i Birkenes som omfatter tjenesteområder blant annet innen oppvekstsektoren og i arbeidet med integrering av flyktninger og innvandrere. Folkehelse og levekår er også et sentralt satsingsområde der forebyggende arbeid står sentralt i kommunen. 2) Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Kommunen registrerer at det skal utarbeides en felles plan for Agder. Birkenes kommune signaliserer ønsket om aktiv deltakelse i dette plan arbeidet. Kommunen anbefaler fokus på følgende: Lærelyst og læring i grunnskolen som forutsetning for kompetanse og innovasjon Opplæring og utvikling av de ansatte og hele kommunen som organisasjon Kommunen som en effektiv organisasjon som leverer tjenester bedre og billigere Styrke bygdeidentiteten og arbeide aktivt med omdømmebygging Organisere og utvikle næringsarbeidet sammen med bedrifter og næringsliv Utvikle bygda i tett samarbeid med innbyggerne og private aktører Samkjøre satsingsområder som fremmer bygdeutvikling innenfor næring, kultur, reiseliv. Tilrettelegge næringsområder og arbeide strategiskmed utvikling, markedsføring og salg Arbeide aktivt for å gi eksisterende og nye bedrifter best mulig rammebetingelser Videreforedle kommunens rike ressurser innen landbruk og utmark Utvikle reiselivprodukter knyttet tiltovdalselva sitt potensiale som vernet vassdrag der en kombinerer laksefiske med flott natur og en rik kulturhistorie Delta aktivt i regionale forsknings- og utviklingsprosjekter og sørge for at disse blir matnyttige for både kommunen og regionen Birkenes er en kommune med verdifulle ressurser knyttet til store sammenhengende natur- og utmarksområder. Mulighetene ligger i kommunens nærhet til et markedet i Kristiansandsregionen med høy befolkningstetthet og vekst. Den ligger også i den strategiske plasseringen i forhold til turister fra kontinentet som kommer med ferjene til Kristiansand, jfr. prosjektet Telemarksvegen-Rv PLANSTRATEGIARBEIDET I BIRKENES Det ble meldt oppstart av arbeidet med planstrategien i brev av I oppstartsbrevet ble det blant annet pekt på at kommunestyret vedtok kommuneplan for den Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen av kommuneplanen har følgende visjon og mål:

9 9 (21) Denne visjonen skal realiseres gjennom klare mål og strategier. De skal gå en rød tråd fra visjonen, via mål og strategier, til det årlige handlingsprogram, økonomiplan og budsjetter. Birkenes kommune skal opprettholde og videreutvikle. Etter hvert hovedmål følger strategier innen utvalgte områder. Hovedmålene er følgende: 1. Birkenes skal være en attraktiv og svært god kommune å bo i 2. Barn og unge er sikret vekst og utvikling både faglig, sosialt og fysisk 3. Hele befolkningen skal ha et tidsmessig og helhetlig helse- og omsorgstilbud 4. Birkenes skal være kjent som kulturkommunen 5. Arbeidsplassene skal være attraktive, gode og framtidsrettede 6. Areal- og naturressursene skal forvaltes og brukes på en bærekraftig måte 7. Birkenes kommune skal være en organisasjon med godt lederskap, stor imøtekommenhet og effektiv gjennomføring. En strategi er de veivalg kommunen gjør for å nå de mål som er satt. Dersom målene er uklare og lite etterprøvbare, blir veivalgene tilsvarende uklare. Det er situasjonen for samfunnsdelen av gjeldende kommuneplan. Det foreslås derfor at samfunnsdelen av gjeldende kommuneplan skal revideres i Foreliggende planstrategi viser også hvilke temaplaner under samfunnsdelen som skal prioriteres. De skal munne ut i konkrete tiltak og handlinger I varsel om oppstart av arbeidet med planstrategien ble det påpekt at kommunen var kommet seint i gang. Det har blant annet sammenheng med at ny kommuneplanlegger ble ansatt den Målet er likevel å få vedtatt en kommunal planstrategi innen utgangen av dette året.

10 10 Det ble satt en frist for tilbakemeldinger innen 15. september. Forslaget til planstrategi som skal legges frem for kommunestyret til endelig behandling, vil bli offentliggjort minst 30 dager før. Prosessen i Birkenes kommune er organisert slik: 1. Prosjektledelse, koodinering og sekretærfunksjon ved plan og prosjektutvikler Arild R Syvertsen 2. Administrativ prosjektgruppe : Rådmannens ledergruppe 3. Politisk styringsgruppe: Planutvalget 4. Vedtak planstrategi: Kommunestyret Det er sendt ut interne notater til tjenestesjefer og sektorledere mm. Det er kommet innspill og utkast til planstrategi er tatt opp i flere møter med rådmannens ledergruppe. Planutvalget har som styringsgruppe fått informasjon om innhold og prosess knyttet til den kommunale planstragien på møter den 28.8.og Tjenesteutvalget ble orientert den Administrasjonens forslag til planstrategi skal behandles slik: Offentliggjøring i Lillesands Posten og Birkenesavisa hhv 13. og Legges ut på kommunens hjemmeside og på servicetorget Behandles i tjenesteutvalget og planutvalget hhv 27. og Vedtas av kommunestyret UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER 4.1 Befolkningsutvikling og sammensetning Birkenes kommune er en av de kommunene i Agder som har størst befolkningstilvekst. I årene fra og med 2007 til 2012 har den gjennomsnittlige årlige befolkningsøkningen vært på 1,8 %. Året før ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand ble åpnet, var den på 2,3%. Første halvår 2012 har den vært på 1,8 %. Det vil innebære at den inneværende år vil kunne komme opp i over 2,5 % og at kommunen snart når 5000 innbyggere. Kommunen ligger på landstoppen når når det gjelder andel barn i aldergruppen 0-5 år, dvs 9,3 % av befolkningen. Landsnittet er på 7,4 %. Fremskrivingen av befolkningsutviklingen viser at det mot år 2020 vil finne sted en økning i antall barn og unge i aldersgruppen fra 0-14 år. I gjeldende kommuneplan er det antydet at denne veksten tilsvarer en økning på ca 5 skoleklasser og vel 50 barnehageplasser. Dette tallmaterialet må gjennomgås på nytt basert på nye prognoser.denne veksten gir en del utfordringer for kommuneøkonomien. Det innebærer også at analyser og temautredninger innen oppvekst og omsorg må gis høy prioritet i handlingsdelen av planstrategien.

11 11 (21) Figur 2: Befolkningsutvikling fra 1994 til 2012 Figur 3: Befolkningsutvikling fra 2012 til 2040 på aldersklasser

12 12 Klippet fra Fædrelandsvennen Boligbygging og sentrumsutvikling Tabell fra SSB viser igangsatte boliger i kommunen. De siste årene er det fleste igangsatt og ferdigstilt i Ospekollen, Kleivstykket og Natveitåsen. Tabellen reflekterer økningen i befolkningstilveksten fra 2007 og frem til i dag. Boligbyggingen de siste 5 årene har doblet seg i forhold de foregående 5 år fra I 2011 ble det igangsatt bygging av 78 nye boliger i kommunen. Figur 4: Nye boliger (igangsatte) fra 2000 til 2011

13 13 (21) Dersom en ser bort fra mindre felt lengre unna sentrum, ligger kommunens tomtereserver i hovedsak på Natveitåsen. Her er det en gjenværende reserve på ca. 35 eneboligtomter og ca. 30 boenheter i rekkehus, totalt ca. 65 boenheter. Dette er ledige tomter som ikke er byggemeldt. Med den utbyggingstakt som har vært de siste årene, vil det være mangel på ledige sentrumsnære boligtomter innen utgangen av Det er derfor et stort behov for å starte arbeid med områderegulering av nye sentrumsnære boligområder der behovet for videre barnehage og skoleutbygging må belyses i parallelle planprosesser. Arealdelen av gjeldende kommuneplan peker på at det må gjennomføres en helhetstenkning som grunnlag for valg av strategisk viktige utbyggingsområder nær Birkeland sentrum. Det er stilt krav om å løse infrastruktur for følgende områder. Haugelia Rødlende Ugland, Østre Mollestad I planstrategien vil en foreslå at det gjennomføres en analyse av disse 3 alternativene. Denne analysen må belyse hvordan områdene ivaretar følgende kriterier: (ikke i prioritert rekkefølge) Avstand til Birkenes sentrum Utbyggingsområdets kvaliteter ift lys, solforhold, topografi og natur Avstand til eksisterende skoleområde på Valstrand og barnehager Lokalisering ift videre utbygging av Birkeneskolen og Birkenesbarnehager Muligheter til å ivareta trafikksikre gang/sykkelveger til sentrum og skole Krav til ny teknisk infrastruktur, atkomstforhold mm; kostnader og løsninger Størrelse på egnet utbyggingsområde, mulige utbyggingsfaser og utbyggingsøkonomi Mulighet for samarbeid med aktuelle grunneiere Birkenes sentrum har et stort behov for fornyelse og tranformasjon slik at det kan bli et attraktivt sted for næring, handel, kulturaktiviteter og som møtested og bosted. Det er behov for å utvikle et kompakt senter med kvaliteter knyttet til estetikk, form og funksjonelle løsninger for blant annet trafikk og parkering. Det ble startet et stedsutviklingsprosjekt for Birkenes sentrum i Det ble gjennomført folkemøter og noen mulighetsstudier med alternative skisser for utvikling av Strøget. Arbeidet stoppet opp på grunn av manglende kapasitet til å følge dette opp i kommunen. Handlingsdelen av denne planstrategien gir dette planarbeidet høy prioritet med oppstart inneværende år. I LISA prosjektet er det blant annet jobbet med stedsutvikling av Herefoss og Engesland. Dette skal videreføres gjennom konrete tiltaksplaner som også vil bli knyttet opp mot næringsutvikling. 4.3 Levekår og folkehelse De viktigste trekkene i Birkenes kommune si folkehelse er vist i Helsedirektoratet sin Folkehelseprofil for 2012: Om befolkningen Det har vært en relativ sett høy befolkningsvekst i kommunen i de siste årene.jfr kap foran Kommunen har en lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

14 14 Levekår Andelen med grunnskole som høyeste utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig. Miljø Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater ser ut til å være høyere enn ellers i landet Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet Levevaner Røyking i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse Helse og sykdom Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet isykehus. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet (30-74 år). Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial. Kommunen bør i inneværende kommunestyreeperioden ta tak i de faktorene som kan påvirkes. Det bør gjenspeiles i handlingsdelen av denne planstrategien. Samhandlingsreformen skal bidra til å nå den norske velferdsstatens viktigste og vanskeligste mål; å sikre gode og lett tilgjengelige helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for det, helst i eget lokalmiljø. Utfordringen ligger i at tjenestene skal tilpasses langt flere og langt mer komplekse behov enn tidligere, og at kvalitetsnivået i tjenestene skal defineres og standardiseres. Hovedgrepene er: Klarere pasientrolle Ny framtidig kommunerolle Etablering av økonomiske insentiver Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Samhandlingsreformen gir grunnleggende rammer for kommunens planer og innsats. «Tidlig innsats» er også et styrende prinsipp for kommunen under samhandlingsreformen som skal følges opp gjennom en handlingsplan fra Den omfatter skole/barnehage, helse, familie/nettverk og frivillighetssektoren, jfr kap. om disse tema under. Birkenes kommune har en omsorgstjeneste (som bygger på «LEON-prinsippet»). Dette betyr at en søker å etablere tiltak som i stor grad er selvaktiviserende og som tar utgangspunkt i tjenestemottageres eget hjemmemiljø. Omsorgstrappa forutsetter at man anser at mennesker som har behov for hjelp ikke er like. Den enkelte må vurderes individuelt, og tjenestetilbudet tilpasses den enkelte. Status og utfordringer innenfor helse og omsorg kan listes opp slik: Den høye andelen eldre gir utfordringer i hjemmetjenestene Økonomiske utfordringer i forhold til store kostnader på institusjonstjenester God sykehjemsdekning frem mot Fra 2020 og frem mot 2030 øker andel eldre over 80 md 150. Med samme dekningsgrad er det behov for nær 30 nye sykehjemsplasser

15 15 (21) Kontinuerlig fokus på tiltak som kan dempe kostnadsveksten Fokus på å tenke helse i alt vi gjør, fokus på kost og fysisk aktivitet Ta i bruk velferdsteknologi Ha en omsorgstrapp som bygger på LEON-prinsippet Fokus på hverdagsrehabilitering Gi nødvendig kompetanseheving til ansatte, samt ha fokus på å rekruttere og beholde nødvendig arbeidskraft Nok boliger til brukere med spesielle behov og boliger til bruk i akutte situasjoner Det er lagt opp til omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser i fremtiden. Med den demografiske utviklingen som er beskrevet i omsorgsplanen, vil det være viktig å ta stilling til følgende spørsmål i det videre planarbeidet, jfr handlingsdelen Vurdere å ta i bruk tomta etter Birkenesheimen til helse kombinert med større sansehage. Nærhet til sykehjemmet, hjemmesykepleien og legesenteret. Gjøre bofellesskapet om til kontorer og gjøre gr.6 om til omsorgsleiligheter Ny sykehjemsavdeling på Birkenesheim tomta. Ny boligmasse tenkt til demente (evt som bofelleskap) Noe ombygging av serviceboliger kan gjøre dem mer tjenlige som boliger med heldøgns omsorg og pleie. Byggetrinn 2 Digerhaug 2014 med økte driftskostnader Boligsosial handlingsplanen handlingsplan Planen skal være et arbeidsdokument som gir klare føringer for hvordan det boligsosiale arbeidet i kommunen utføres og hvilke mål man ønsker å oppnå. Rulleres våren Plan for psykisk helse- og rusarbeid Det er forventet økt press på dette fagfeltet som i dag ivaretas ved flere av kommunens tjenesteenheter. Det er behov for en felles plan for kommunens tjenester til disse brukergruppene og deres pårørende. Dette for å sikre et godt tilbud på alle nivåer fra forebygging til behandling og ettervern for brukere og pårørende fra år. Tiltaksplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner. Planen tar sikte på å forebygge, avdekke og sikre bedre oppfølging av både offer, vitne og utøver avvoldshandlinger. Rullering av planen skal skje våren Oppvekst og skole På bakgrunn av «Tilstandsrapport for grunnskolene i Birkenes kommune 2012» kan vi sammenfatte følgende: Læringsmiljø - Barnetrinnet har mindre forekomst av mobbing enn fylket og i landet for øvrig. Ungdomstrinnet har imidlertid større utfordringer knyttet til mobbing. Med hensyn til trivsel med lærerne, trives elevene noe dårligere enn fylket og landet for øvrig. Det er også slik at jentene ser ut til å trives bedre med lærerne enn guttene. Forskjellene er størst på ungdomstrinnet. Med hensyn til mestring, er det slik at 7. trinn har hatt en bedring fra 2010 til I forhold til ungdomstrinnet, ser det ut til å være en markant tilbakegang på mestringsfølelse. Her ligger vi lavere enn både fylket og landet. På barnetrinnet opplever guttene mindre grad av mestring enn jentene. På ungdomstrinnet ser det ut til å være like stor grad av mestringsfølelse mellom guttene og jentene

16 16 Læringsresultater - Leseferdighetene på barnetrinnet ligger noe under landsgjennomsnittet. På ungdomstrinnet er elevenes gjennomsnittsprestasjoner på lesing noe svakere enn året før, og også noe under landsgjennomsnittet. Når vi ser på hvordan elevene fordeler seg på de ulike mestringsnivåene, er det slik at tendensen er en forskyvning i negativ retning. Det er også en klar kjønnsdimensjon på leseferdigheter. Det er dobbelt så mange gutter som jenter på laveste mestringsnivå, og det ble bare registrert jenter på det høyeste mestringsnivået. Når det gjelder nasjonale prøver i regning, viste fordelingen på mestringsnivåene at en stor andel befinner seg på laveste nivå og høyeste nivå. Også her ser vi at det er langt flere gutter som plasserer seg på laveste nivå sammenlignet med jentene. I nasjonale prøver i engelsk, ser det ut til å være mindre utfordringer enn det vi ser i forhold til lesing og regning. Standpunktkarakterene for avgangselevene viser at de gjennomgående ligger høyere enn eksamenskarakterene. Nesten alle elever som går ut av grunnskolen begynner på videregående skole samme høst. Birkenes vil få store utfordringer innen barnehage og skolesektoren i årene som kommer. Arbeidet med en plan må derfor gis høy prioritet i handlingsdelen av planstrategien. Den må beskrive og vurdere befolkningsutvikling, behovet for framtidig barnehage og skoleutbygging i forhold til andre kommunale planer, tidsplan og finansieringsbehov. Fokusområde skole må være: A. Læring og læringsmiljø Skole og klasseledelse Tilpassa opplæring Relasjoner Hjem skole samarbeid Grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier B. Digitale verktøy C. Vekstanalyse og arealbehov D. Helhetlig analyse av skolestrukturspørsmålet i kommunen Fokusområde barnehage må være: A. Kvalitetsutvikling og pedagogisk innhold B. Rekrutteringsstrategi C. Vekstanalyse og arealbehov Hensikt med planene er praksisendring i tråd med med sentrale styringsdokumenter og Tidlig innsats som beskrevet over. Utfordringene er hentet fra Tilstandsrapport på grunnskolens område Planene skal ha en situasjonsanalyse, beskrive kvalitetsmål og tiltak. Mål og tiltak skal være forankret i fag, personal og økonomi. Planen skal mer generelt beskrive følgende faglige prinsipper : Lærende organisasjon, beste praksis, systemisk tilnærming, sirkulær forståelse, strategisk kompetansestyring kunnskapsbasert tilnærming og vi-kultur Retningslinjer Planen skal være kortfattet Målformuleringer skal formes gjennom en politisk prosess Utarbeide en årlig tilstandsrapport lovhjemlet i opplæringsloven annet ledd Tiltak og analyser fremmes årlig i budsjettet/økonomiplan Begge planer med videre framdriftsplan skal vedtas i kommunestyret i februar 2013 Felles kartleggingsplan For å kunne følge og dokumentere elevenes læring og faglige utvikling på en systematisk måte

17 17 (21) Klippet fra Lillesands Posten 4.5 Kultur På kulturområdet er status følgende: Plan for idrett og fysisk aktivitet rulleres inneværende høst og skal rulleres hvert 4.år. Det er gjennomført og foreslås gjennomført en rekke tiltak av stor betydning som forebyggende tiltak for folkehelse, trivsel og oppvekstmiljø. Takket være stor dugnadsånd i bygda, i idrettslag og frivillige organisasjoner, får en gjennomført mye med begrensede kommunale midler. Tiltakene er synlige og bidrar til å markedsføre kommunen som en attraktiv bokommune med høy trivselsfaktor Kulturplan ble sist vedtatt 2008 og det er behov for revisjon og ny plan med fokus på framtidas utvikling innen kultur. Arbeide med ny kulturplan vil bli startet opp våren Museumsplan - ble sist rullert på begynnelsen av 2000-tallet. Det er ikke kapasitet til å jobbe med en slik plan i inneværende kommunestyreperiode. Den kulturelle skolesekken det lages hvert år en plan for lokale tiltak/prioriteringer i den kulturelle skolesekken. Det er et samarbeid mellom skolene og kultur/kulturskolemuseum/bibliotek. 4.6 Næring Det jobbes med å utrede etablering av et A/S for næringsutvikling i kommunen i samarbeid med Næringsforumet, dvs konvertere eksisterende forumet til et A/S. Det er gjennomført dialogmøter med næringsdrivende i kommunen. I disse møtene utrykker bedriftene sine forventninger til

18 18 kommunens deltakelse og engasjenment i arbeidet med næringsutvikling. Det gjelder primært kommunens rolle som tilrettelegger. Kommunen må i lys av dette ta stilling til hvordan næringsarbeidet skal organiseres fremover. Kommunen må også som et ledd i arbeidet med revisjon av samfunnsdelen utarbeide en strategisk næringsplan sammen med eksisterende Næringsforum/evt i et fremtidig A/S. I dette arbeidet må en definere mål og satsingsområder som både ivaretar hensynet til eksisterende bedrifter og legger forholdene til rette for nye etableringer. Det er viktig at planen følges opp med konkrete tiltak. Det jobbes nå med en strategi for utvikling og salg av tomter på Jordbruna Næringsområde. Satsingsområdene i en næringsstrategi må bygge opp om og vudereutvikle det næringsmiljøet som er etablert i industrikommunen Birkenes. Det må også settes fokus på de muligheter som ligger i å utvikle turisme og natur/kulturbaserte næringer primært knyttet opp mot Tovdalselvas potensiale som lakseelv. I dag er ikke dette potenialet utnyttet. Tiltak og tilrettelegging som fremmer laksefiske kan kombineres med natur- og kulturopplevelser med overnatting og guidede turer. Dette forutsetter aktive grunneiere som griper mulighetene. Arbeidet med sentrumsplan skal også bidra til å legge forholdene til rette for næringsetableringer og økt handel. Landbruksplanen skal inneholde både jordbruk og skogbruk. Målet med planen vil være en synliggjøring og en ressursoversikt med medfølgende informasjon og prioritering innenfor temaet. Det tas sikte på å starte opp arbeidet våren 2013 med politisk vedtak høsten Beredskap Første januar 2010 trådte lov om kommunal beredskapsplikt i kraft. Forskrift knyttet til lov trådte ikraft oktober Lov og forskrift legger klare føringer for kommunenes arbeid med beredskap, også utvikling og vedlikehold av planverket. I henhold til lov og forskrift har Birkenes kommune en overordnet plan for kriseledelse og en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risikoog sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av samfunnsdelen og områdereguleringsplaner. Overordnet plan for kriseledelse skal også rulleres. 4.8 Teknisk infrastruktur og kommnal eiendom Kommunen har stort behov for å oppdatere eksisterende og nye planer som omfatter all teknisk infrastruktur knyttet til vei, vann og avløp. Planen må hensynta videre utbyggingsretninger og nye utbyggingsområder. Det vil bli lagt teknisk infrastruktur i ny gang/sykkelveg langs Fv 402 fra Jordbruna. Kommunen har også et stort behov for å oppdatere og bedre rutiner for drift og vedlikehold av kommunale veier og bygg. Det er videre behov for å ta stilling til bruken av kommunale bygg, dvs hvilke formål de skal betjene eller om de evt kan selges? Kommunen må på samme måte ta stilling til øvrige kommunale eiendommer og vurdere potensiale for utvikling og hvordan de kan ivareta kommunale behov. 4.9 Kommunen som organisasjon Birkenes kommune startet høsten 2012 opp et internkontroll HMS prosjekt. Målet med prosjektet er å sette ulike tiltak inn i et system som sikrer at kommunen overholder sine forpliktelser i henhold til lover og forskrifter om helse-, miljø og sikkerhet. Forankring i organisasjonen vil være avgjørende. Prosjektet planlegges gjennomført over to år. Strategisk kompetansestyring - planlegges igangsatt. Dette anses som nødvendig for å sikre at kommunen har riktig kompetanse og organisering i forhold til de utfordringer vi vil møte framover. IT satsing ble vedtatt i kommunestyret i juni skal fremme en god, effektiv og sikker forvaltning og tjenesteyting. Det er 5 satsingsområder: Kompetanse Kunde-/bestillerrollen Teknologi og drift Innbyggerperspektiv Gevinstrealisering av IT Informasjonssikkerhet

19 19 (21) Samarbeid 5. SAMMENSTILLING AV UTFORDRINGER Kommunens utfordringer kan sammenstilles i følgende 10 pkt: 1. Høy befolkningsvekst på grunn av beliggenhet i Kristiansandsregionen, takle og styre veksten 2. Høy befolkningsvekst utløser en rekke utfordringer, jfr økonomiplan Veksten utløser behov for utbygging av teknisk og sosial infrastruktur, dvs nye skoler, barnehager og tilbud innen pleie, omsorg og integrering av flyktninger 4. Veksten utløser også behov for å utvikle strategiske arealplaner med fokus på sentrum og utbyggingsområder i randsonen av sentrum 5. Ønsket om bosetting i nordlige deler av kommunen utløser behov stedsutvikling på Herefoss og Engesland, i et helhetlig kommunebilde 6. Status for kommunen og for næringslivet utløser behov for en helhetlig samfunnsplan der arbeid med næringsutvikling står sentralt. 7. Det er behov for å videreutvikle og styrke befolkningens medvirkning i planprosesser og utviklingen av bygda. Skape identitet og tilhørighet blant de mange innflytterne 8. Behov for en kritisk gjennom av kommunens kompetanse, interne organiseringen og oppgaveløsning 9. Behov for å etablere flerfaglige prosjektgrupper på tvers av tjenesteområder som må jobbe med prioriterte planer og prosjekter i handlingsdelen av denne kommunale planstrategien 10. Oppdraget for kommunens ansatte er: Å være gode i lag og løse oppgavene bedre og billigere Handlingsdelen av planstrategien utløser et ressursbehov som skal synliggjøres i økonomiplan og årsbudjetter. Planoppgavene bør organiseres med klare ansvarslinjer med rapportering av status og fremdrift i ledermøtet. De må også få nødvendig politisk forankring. Det er viktig å få temaplanene til å omfatte flere samfunnsområder, dvs være sektorovergripende, bortsett fra de planene som er lovpålagte med en klar avgrensning i lov og forskrifter. 6. PROSESS OG FREMDRIFT Fremdrift og prosess kan oppsummeres slik: 25.08: Oppstartsmelding 15.09: Uttalelser frå statlige og regionale myndigheter 28.08: Presentasjon for planutvalget : Interne prosesser 23.10: Presentasjon for tjenesteutvalget tilsvarende PU : Planutvalget kort info om status, handlingsplan og revidert fremdrift : Forts interne prosesser 12.11: Ferdig utkast til kom planstrategi : Annonsering i avisene og utlegging på kommunens hjemmeside 13.11: Ferdig sak for tjenesteutvalget og planutvalget 27.11: Behandling i tjenesteutvalget 28.11: Behandling i planutvalget 13.12: Endelig behandling og vedtak i kommunestyret Kommunal planstrategi er et prosessdokument. Det har vært knapp tid tilgjengelig for å få vedtatt et strategidokument innen ett år etter kommunestyret ble konstituert. Det har ikke vært tid til å involvere befolkningen og det politiske miljø i samme grad som de kommuner som startet prosessen ett år i forveien. Det innebærer et behov for en revisjon høsten Det legges også opp til en revisjon av handlingsdelen hver høst til og med 2015.

20 Høst 2015 Vår 2015 Høst 2014 Vår 2014 Høst 2013 Vår 2013 Høst PLANSTRATEGI Prioriterte planoppgaver Plantype og plannavn Kommuneplan Økonomiplan og årsbudsjett Handlingsdel av planstrategi Revisjon av samfunnsdelen Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Revisjon av bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan for vei, vann og avløp Kommunal planstrategi Reguleringsplaner (område-/detaljplan) Sentrumsområdet-Strøget (stedsutvikling) Sentrumsnære utbygg.områder bolig/off. formål Herefoss og Engeslandstunet (stedsutvikling) Temaplan kommunen som organisajon IT- strategi, IK/HMS/kompetanseutv/organisering Bygg og eigedom; plan og strategi for FDVU*) Beredskap; oppdatere basert på ROS**) Kriseledelse; rullere overordnet plan Næringsarbeid; organisering og deltakelse Eierskap; strategi for eierskap i selskap Temaplan samfunn; samhandling/folkhelse Omsorgsplan Habilitering og rehabilitering Psykriatiplan Ruspolitisk handlingsplan Vold i nære relasjoner Boligsosial handlingsplan Temaplan samfunn; tidlig innsats/oppvekst Kvalitet, struktur og behov; Birkenesbarnehagen Kvalitet, struktur og behov; Birkenesskolen Trafikksikkerhet; revisjon av plan Temaplan samfunn; næringsutvikling Strategisk plan; satsingsområder/bydeutvikling Landbruksplan; jord, skog og utmarksressurser Tovdalselva; laks/natur/kulturbaserte næringer Temaplan samfunn; natur, kultur og miljø Kultur Handlingsplan miljø, klima, energi Viltområdekartlegging /finansiert av fylket Revisjon avfallsplan i regi av LiBir *)Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale bygg og eiendommer

21 21 (21) VEDLEGG Innspill til arbeid med planstrategien Statens Vegvesen Fylkesmannen i Aust-Agder Aust-Agder fylkeskommune