Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 13 onsdag 21. september Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS. Her er n!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 13 onsdag 21. september 2005. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS. Her er n!"

Transkript

1 NA Næravisa På hjortejakt Det ble ingen hjort på Geir Nybø (bildet) mandag kveld. Men han var fornøyd likevel. MIDTEN Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 13 onsdag 21. september Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Her er n! DRA TIL SJØS: Her sjøsettes den nye ferja som skal gå mellom Volda og Folkestad. (Foto: HSD). SJØSATT: Næravisa gir deg i dag de første bildene av ferja MF Folkestad som skal gå mellom Volda og Folkestad fra 1. januar neste år. Ferja bygges i disse dager på Remontowa-verftet i Gdansk i Polen. LIKE STOR: Den nye ferja får bare noen flere bilplasser. Det er fordi Statens Vegvesen nekter å bruke penger på å utvide ferjekaia. - Vi tror kapasiteten vil holde, sier Leiv Heggstad i Statens Vegvesen. SIDE 3 Åpenhjertig Volda-trener: - Vi er for dårlige for 2. divisjon - s 13

2 2 NA Næravisa Ragnarokk I terrorens tidsalder kan det synes å være en velsignelse å ligge klemt inne mellom fjord og knaus her oppe på Sunnmøre. Men er det så trygt her? Jo, vi er nok trygge for terror, men hva med naturkreftene? Det blåser og regner som aldri før på Sunnmøre. I fjor høst var det i følge forståsegpåere de største nedbørsmengder siden 1860, og i Ørsta måtte flere bøte med kjellerstua. Det ser ikke ut som denne høsten blir bedre, rekordmengder med vann fosser ned. Godt for strømprisene, men dårlig for humøret. De enorme nedbørsmengdene har også skapt problemer for bøndene, som står i fare for å måtte slakte dyra i mangel på tørt gras. Og hva skjer med hjortebestanden? Viltnemnda forteller at hjortekollene viser så godt som ingen tegn til drektighet, og at bestanden trues. Står verden til påske? Trolig. Men det begynner kanskje å demre for flere enn innbitte naturvernere at vi må lytte til naturens varselrop. KS PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - onsdag 21. september 2005 Illustrasjon: Are Edvardsen. Manglar monarkidebatt Ungdommar bryr seg ikkje om monarkiet. Kvifor skulle dei bry seg når ingen andre gjer det heller? Ei ny undersøking frå Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste viser at 71 prosent av unge i vidaregåande skule er ikkje personleg opptekne av monarkiet. Resten av folket er heller ikkje særleg engasjerte i monarkisaka. Vi nordmenn er enkle slik. Vi bryr oss ikkje om noko før vi får det rett i fleisen. For kva skjer viss prinsesse Ingrid Alexandra hamnar på narkokjøret? Eg reknar med dei færraste vil stille seg likegyldige til det. La oss endeleg håpe det går bra med arveprinsessa. Men kongelege menneske kan som andre menneske trø feil. I så fall er det best at vi debatterer monarkiet på førehand. Ein spesiell situasjon kan ikkje vere grunnlag for ein generell debatt. Monarkiet har stort sett berre vorte diskutert når Märtha bestemte seg for å leike forretningskvinne og vere prinsesse på fritida. Eller når bror hennar vel seg livspartnarar som ikkje er alle svigermødres draum. I mellomtida er vi stort sett stille. Stille og fornøgde. Med unntak av SVs jamlege grunnlovsforslag om å innføre republikk, tør ingen av partia på Stortinget å ta opp monarkiet på eit prinsipielt grunnlag. Og no byrjar til og med SV å moderere seg i synet på monarkiet. Øystein Djupedal meiner det er uproblematisk at Kongen luftar dei personlege meiningane sine om USA som alliansepartnar. Slik går det når SV i regjering må vatne ut raudfargen sin til rosa. Og slik går det når resten av oss lever på ei rosa monarkisky og er tilfredse med det. ÅSE TORIL HOLTEN Ansvarleg redaktør: Paul Bjerke Redaktør: Kristian Slagsvold Vaktsjef: Åse Toril Holten Redaksjonen: Mats Bleikelia, Astrid Gjøsund, Sturla S. Hanssen, Helene Imislund, Arnhild Aass Kristiansen, Helene Larsen, Thomas J. R. Marthinsen, Tore Meirik, Hans-Martin T. Ruud, Torill Ustad Stav, Lars Kristian Tranøy, Kamilla Undrum, Cornelia Wilberg. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - onsdag 21. september 2005 NYHENDE 3 Her er Folkestad SNART KLAR: Her bygges den splitter nye ferja MF Folkestad på Remontowa-verftet i Gdansk i Polen. (Foto: HSD). Her er de første bildene av MF Folkestad som skal gå mellom Volda og Folkestad fra nyttår. RUNE THOMAS EGE HANS-MARTIN THØMT RUUD Allerede 1. januar skal den splitter nye ferja settes i rute. Dermed begynner det å haste for båten, som for alvor begynner å ta form ved Remontowa-verftet i Gdansk i Polen. - Den første prøveturen fra verftet blir så seint som 20. desember, så det blir knapt med tid til den skal i rute, medgir Bent Martini, assisterende direktør i Hardanger Sunnhordlandske Dampskipselskap (HSD). Små forandringer Sammen med Stavangerske, skal HSD drive Volda-Folkestad-ruta gjennom det nyoppretta selskapet Nor-Ferjer Volda. De har investert flere titalls millioner i prosjektet, som etter det Næravisa kjenner til, skal få navnet Folkestad. Som de rykende ferske bildene Næravisa har fått tilgang til viser, er Folkestad bygget på samme verftet og over samme lest som tre år gamle MF Volda som trafikkerer strekningen i dag. - Vi har gjort noen små forandringer, slik at det blir plass til noen flere biler. Dessuten har vi valgt noen annerledes løsninger, slik at vi får inn mer lys og at bildekket virker større, sier Martini. Ville bygge større Egentlig ville rederiet bygget en langt større ferje. - Vi ville bygget en ferje med plass til minst 120 biler og mange flere passasjerer. Men Statens Vegvesen har lagt mange og strenge restriksjoner på hvordan ferja skal se ut. Jeg tror det er mange som ikke ville merket forskjellen dersom vi hadde malt Volda på siden av den nye ferja, sier Bent Martini. HSD-direktøren er redd den splitter nye ferja kan bli for liten. - Hvis trafikkutviklingen blir stor, vil den nye ferja være for liten om bare 7-8 år, mener Martini. - Økonomisk uaktuelt Han tror at de strenge anbudskravene kan skyldes frykt for økte kostnader hos Vegvesenet. Dermed må HSD og Stavangerske trolig hente inn større mannskap. - Hvor mange avganger og hvor mange ansatte vi må ha, er foreløpig usikkert. Men totalt vil Volda- Folkestad-sambandet få et sted mellom 20 og 35 ansatte fordelt på 4-5 skift, sier Bent Martini, assisterende direktør i HSD. Tidligere i høst hadde HSD og Stavangerske et møte med mannskapet på MF Volda. Her fikk hele mannskapet tilbud om jobb på - Jeg tror det kan henge sammen med ferjeleiene. Hvis ferja er som i dag, slipper Vegvesenet kostbare ombygginger, sier Martini. - Hva synes du om det? - Vi forholder oss bare til anbudsdokumentene, og har en god dialog med Statens Vegvesen, sier han. Leiv Heggstad er rådgiver i Statens Vegvesen for Sunnmøre distrikt. Han bekrefter at å bruke penger på å utvide ferjekaiene er uaktuelt. - Det er en uaktuell økonomisk problemstilling. Slik vi ser det, bør kapasiteten til den nye ferja holde. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere saken, sier Heggstad. Flere kan få jobb Med nattseilinger, kan nye Folkestad gi flere arbeidsplasser. Statens Vegvesen har bestemt at strekningen Volda-Folkestad skal trafikkeres også om nettene. den nye ferja. Hvor mange som har søkt seg over, er foreløpig ikke klart. - I tillegg har vi hatt en intern ansettelsesrunde i HSD/Stavangerske. Den er nå avsluttet, så vi skal gjøre opp status før vi tar kontakt med Fjord1 igjen nå i slutten av september, sier Martini. MF Folkestad Bygget 2005 i Polen Lengde: 87,60 m Bredde: 16,40 Passasjerer: 300 Biler: 91 Dette er saken Stavangerske og HSD vant anbudet om å drive ferjeruta Volda-Folkestad. Fra 1. januar tar de over for Fjord1. Ruta skal drives av det nyetablerte selskapet Nor-Ferjer Volda. Se video av sjøsettingen og flere bilder på Nærnett

4 4 NYHENDE Næravisa - onsdag 21. september 2005 Omkamp om Aurstad-utbygging Formannskapet i Volda gikk mandag enstemmig i mot utbygging av Aurstadelva. Men likevel er ingenting avgjort. KAMILLA UNDRUM Småkraft AS ønsker å bygge ut hele fallet opp til fire hundre meter fra sjøen. Utbyggingen vil i realiteten legge elven tørr størsteparten av året og ikke sørge for en minstevannføring. Administrasjonen i Volda gikk i sitt framlegg til vedtak i mot en slik utbygging på grunn av Aurstadelven sine særegne naturkvaliteter. Etter befaring på mandag var formannskapet også klart enig i at vassdraget er verneverdig. Men for Frp, Høyre og enkelte stemmer i Senterpartiet veier hensynet til grunneiers eiendomsrett og energimangel i fylket tyngre enn miljøhensyn. Nytt forslag Frps Jon Georg Dale framla derfor et nytt forslag på formannskapsmøtet der han gikk inn for en begrenset utbygging av Aurstadelven. - Alt vann som renner ut i fjorden uten å ha vært innom en utbygging er sløsing med naturressurser, uttalte Dale. - Derfor vil jeg foreslå at vi går inn for en utbygging av elven fra fylkesveien og opp. Dette vil la nederste del av elven renne fritt. To mulige utfall Forslaget til Jon Georg Dale høstet noe ros blant formannskapet og vil derfor bli gjenstand for avstemning på neste kommunestyremøte. Dermed sitter kommunen igjen med to mulige resultat etter avstemning. Det blir enten et klart nei til utbygging av elven, eller et ja til en begrenset utbygging. Næravisa har forhørt seg med de aller fleste av representantene i Volda kommunestyre om hva de vil stemme i saken. Det ligger an til å bli et jevnt løp mellom de to alternativene, men med et knapt flertall for et nei til utbygging. Ikke opp til kommunen Selv om kommunen i sin innstilling skulle gå inn for å la Aurstadelven være i fred i denne omgang, er det Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) som har siste ordet i saken. Inge Lavoll ved NVE vest kunne fortelle Næravisa at kommunens synspunkt skal veies opp mot søker og grunneiers interesser i saken. FORELØPIG REDDET: Formannskapet i Volda kommune går i første omgang inn for å bevare fossefallene i Aurstadelva, men ingenting er enda avklart. (Foto: Volda Kommune) - Kommunen blir i høyeste grad hørt, men det kan være andre argumenter som veier tyngre, forteller han. - Vi er også opptatt av næringsinteresser og grunnlaget for en videre bosetting på gårdene rundt om i distriktet. I tillegg kommer miljøhensyn. Høringsrunden med kom- munen er reell, men det er vi i NVE som har avgjøringsrett, så foreløpig er alt åpent. Dette er saken: Grunneierne i området rundt Aurstadelven har sammen med kraftselskapet Småkraft AS søkt NVE om konsesjon til utbygging av elven. Kraftverket skal utnytte fallet opp til fire hundre meter over vannet og produsere 13,1 GWh i året. Det er ikke sørget for en minstevannføring etter utbygging. I følge 10 i Lov om vassdrag og grunnvann fra 2000 skal det i elver med årssikker vannføring sørges for en alminnelig lavvannføring. Formannskapet har avslått full utbygging slik det kreves i søknaden. Men det skal fortsatt stemmes over en delvis utbygging i kommunestyret i slutten av måneden. Den endelige avgjørelsen vil bli tatt av NVE.

5 Næravisa - onsdag 21. september 2005 NYHENDE 5 Frykter ikke Amfi Eier av Fokus kjøpesenter i Ørsta, tror hele regionen vil tjene på byggingen av Ørsta Amfi. 3 på gata Vil du handle oftere i Ørsta når det nye kjøpesenteret er ferdig? STURLA SMÁRI HANSSEN MATS BLEIKELIA (FOTO) - Vi er positive til at det blir skapt mer aktivitet i området, sier Jan Peter Lannerholm, eier av Fokus kjøpesenter. Den forestående byggingen av Ørsta Amfi ser ikke ut til å helle kaldt vann i årene på den lokale hovedkonkurrenten. - At det skal bli et nytt kjøpesenter har vært kjent lenge, sier Lannerholm. Og vi er velvillig innstilte, siden et sterkt næringsliv er positivt for hele regionen. Lannerholm tror den nye konkurrenten kan bidra til netto gevinst for Ørstaområdet. - Når Eiksundsambandet er ferdig, vil vi ha en region på mennesker som lett kan benytte seg av handlemulighetene her. I tillegg skal vi utvide senteret vårt. Disse tingene vil tilsammen stoppe mye av handelslekkasjen til Ålesund. Vi ser på dette som en vinnvinn-situasjon, sier Jan Peter Lannerholm. Ragnhild Bjørge (28), Volda -Det spørs hvilke butikker som starter opp der. Kanskje hvis Elkjøp kommer. Jeg trenger ny mobil. Gaute Heggen (29), Volda -Jeg kommer ikke til å dra til Ørsta. Jeg savner flere klesbutikker, men nå er det jo sjelden jeg kjøper klær. IKKE BEKYMRET: Rett bak der Jan Peter Lannerholm står, skal Ørsta Amfi Bygges. Han tror det vil gi en gunstig effekt for hele regionen. (Foto: Sturla Smári Hanssen) Holder stand mot fotokjedene Hans Magnus Helset (60), Volda - Jeg har liten kjennskap til hvilke butikker som vil komme. Men jeg tror Ørsta Amfi vil berike hele regionen. Innehaver av Foto Lystad er ikke redd for at mektige fotokjeder etablerer seg på Ørsta Amfi. - Jeg tror det nye senteret blir en fiasko, sier Per Lystad, innehaver av Foto Lystad som har lokaler i henholdsvis Volda og Ørsta. Han har liten tro på behovet for et nytt, stort kjøpesenter, og frykter ikke konkurranse fra andre fotobutikker. Fotofinish - Hele bransjen sliter, og spesielt de store kjedene. Digitalkameraer er blitt så vanlig at vi nesten ikke selger film, eller fremkaller lenger. Han tror ikke det er marked for flere fotobutikker i Ørsta, men vil uansett ta opp kampen om så skulle skje. - Foto Lystad har eksistert i år, sier Lystad. De store kjedene har ansatte som kommer om morgenen og går om ettermiddagen. Vi er delvis en familiebedrift der vi jobber både morgen og kveld, så vi skal nok klare oss, sier han. Ingenting sikkert Finn Kristiansen, utviklingssjef i Amfi Eiendom ASA, vil ikke si om Lystad vil få en konkurrent i det nye kjøpesenteret. - Vi har leid ut mellom prosent av arealet, men har ikke tatt stilling til om det blir fotobutikk på Ørsta Amfi. Kristiansen vedgår at fotobransjen er nede i en bølgedal. - Kanskje det ikke er behov for flere fotobutikker i Ørsta, spør han. Uansett er ikke dette bestemt ennå. Det er 50/50 prosent sjanse for at det skjer, sier Finn Kristiansen. TRYGG: Per Lystad tror at Foto Lystad vil takle en eventuell konkurranse med Ørsta Amfi..

6 6 NYHENDE Næravisa - ondsdag 21. september 2005 Søt musikk for politiet: Færre lovbrudd ULYD: Det var ikke søt musikk for Rune Aarsets ører da han fikk høre at de to innbruddene i musikkforretningen hans ble henlagt. (Foto: Lars Kristian Tranøy). Antall lovbrudd i Volda og Ørsta er mer enn halvert siden Næravisa gir deg tallene. HANS-MARTIN THØMT RUUD Fra 342 tilfeller av vinningskriminalitet i 2000 viser tallene for 2004 bare 157 tilfeller. Det er en nedgang på om lag 60 prosent. Så langt i år har det kun vært 54 tilfeller. I alt har antall lovbrudd sunket fra 608 i 2000 til 349 i Miljøkriminaliteten har økt med 80 prosent siden Forklaringen er at vi har måttet ta bevisst tak i miljøkriminaliteten. Det gjorde vi ikke fjor. Derfor var det heller ingen saker, sier politiførstebetjent ved Ørsta lensmannskontor, Jostein Vatne til Næravisa. Mann mellom 25 og 42 Han sier at det finnes ikke noen vinningskriminelle i Ørsta eller Volda. - Det er folk utenfra som kommer til bygda og gjør disse raidene, som de vi så mot Lydmakeriet tidligere i år for eksempel. Det finnes ikke noe slikt miljø her i Ørsta eller i Volda. Han definerer den typiske kriminelle i området som en ugift mann i aldersgruppa 25 til 42 med rusproblemer. Foreldrene sin fortjeneste Vatne opplyser om at det ikke finnes ungdom fra Ørsta eller Volda i statistikken deres. - Det er ikke in å være kriminell lenger. Ungdommen har så mange tilbud at de holder seg unna, sier han. Han sier at tilbake i 2000 var det kriminell ungdom i bygda, men at de er borte i dag. Han gir foreldrene fortjenesten for at ungdommen oppfører seg så godt. - Det virker som om foreldrene bryr og deltar mer med ungdommen i dag. Foreldrene har våkna, sier Vatne. Frykter økning Egil Rustad er politibetjent ved Ørsta lensmannskontor. Han forteller at for et par år siden fantes det en såkalt SLT -stilling i Ørsta og Volda. Stillingen sto for Samla Lokale Tiltak, og skulle fungere som et bindeledd mellom de forskjellige utrykningsetatene i området. For to år siden ble bevillingene til stillingen fjernet. - Det er nok etterdønningene av det arbeidet som slår positivt ut i statistikken i dag, sier Rustad. - Det er grunn til å frykte at statistikken kan gå opp igjen nå som stillingen er fjernet. Vi mangler navet i systemet nå, sier Vatne. Kriminalstatistikk Ørsta/Volda (antall saker) Økonomi Vinning Vold Sedelighet Narkotika Skadeverk Miljø Annen Total Ikke oppklart Oppklart men det hjelper ikke gitar-rune For Rune Aarset og Lydmakeriet i Ørsta gikk kriminalstatistikken til værs. Aarset er innehaver av Lydmakeriet i Ørsta. Natt til 11. og 19. april i år ble musikkforretningen hans robbet for gitarer og annet musikkutstyr til en verdi av kroner. En person ble arrestert og siktet kort tid etter det frekke innbruddet. Men saken ble henlagt nesten like fort som den kom opp. - Politiet her i Ørsta gjorde det de skulle. De sikret tekniske bevis på åstedet blant annet. Så tok politiet i Ålesund over, da ble den henlagt, sier Aarset til Næravisa. Han synes saken ble henlagt ulovlig kjapt. - Det er selvfølgelig helt feil at den ble henlagt. Pisser du på et gatehjørne blir du garantert tatt. Da tjener nemlig politiet penger, sier han, men fortsetter: - Med de midlene politiet har til rådighet synes jeg de gjør en god jobb, sier han. Aarset synes det er hyggelig å høre at kriminalstatistikken har gått kraftig ned de siste årene. - Jeg har ikke anelse om hvorfor, men det er utrolig bra at talla er gode, men det hjelper ikke akkurat meg og innbruddene i forretningen min, sier musikkmannen. Han synes også det er hyggelig å høre at det nærmest ikke finnes kriminalitet blant de under 18. Men han er ikke overraska. - Jeg tror det er narkomane menn i alderen 30 pluss som står for den meste kriminaliteten her i området, sier Aarset.

7 Næravisa - onsdag 21. september 2005 NYHENDE 7 GRÜNDER: Jan Remmereits firma Natural ASA har oppdaget en ny type antibiotika i dyphavshai. (Arkivfoto: Audun Asphjell) WWF: -Beskytt haien Hai blir svært utsatt hvis den viser seg å inneholde verdifulle stoffer. Unngå overbeskatning, sier WWF. - Det er bra at det forskes på nye legemidler. På en annen side er dyphavshai svært utsatt for overbeskatning. De blir forholdsvis gamle og det tar lang tid før de blir kjønnsmodne, sier Maren Esmark, koordinator i World Wildlife Fund Norge. Esmark forteller at utsatte dyrearter først får avlastning når det kommer kjemiske erstatninger på markedet. - Viagra har heldigvis tatt mye av KILDE TIL NY ANTIBIOTIKA: Forskere har funnet antibakterielle stoffer i haitypene brunhå (t.v), dypvannshå (t.h) og islandshå. Det er først og fremst potensmarkedet som før kjøpte i haiens innvoller at man finner de aktive stoffene. (Foto: Møreforskning i Ålesund) nesehornpulver. Sjøens nye sheriff Sunnmøre politidistrikt har inngått avtale med Sjøheimevernet om bruk av båten Hårek til bruk i redningsaksjoner og andre oppdrag. HANS-MARTIN THØMT RUUD Fant ny antibiotika i hai Forskere på Sunnmøre har funnet bakteriedrepende stoffer i dyphavshai. På sikt kan det erstatte antibiotika. CORNELIA WILBERG Møreforskning i Ålesund har i samarbeid med selskapet Natural ASA funnet bakteriedrepende stoffer i noen arter dyphavshai. Ifølge Møreforskning er det første gang man finner antibakterielle stoffer i dypvannshå, islandshå og brunhå. Det er først og fremst i haienes innvoller man finner de aktive stoffene. Jakten på nye legemidler Siden antibiotika ble oppdaget i 1929, har den vært helt nødvendig i bekjempelsen av sykdommer som tuberkulose. Men etter hvert som bruken av antibiotika øker, har nye generasjoner bakterier utviklet motstand mot penicilin. Det blir derfor viktig å finne erstatninger for antibiotika. - Sammen med Møreforskning i Ålesund har vi undersøkt dyphavshaiers innvoller. I dette prosjektet så vi på blant annet milt, hjerte og nyrer. Vi har drevet med bio-prospektering, men det kan ta mange år med forskning før man kommer frem til et nytt legemiddel, sier Inge Bruheim som er forsker i kjemi hos Natural ASA. Han forklarer at bio-prospektering er å kartlegge arter og hva de inneholder. Helseeffekt Så tidlig som i 1758 oppdaget man at hai også kan være til gode for mennesket. Men det var først i 1922 at man klarte å skille ut de aktive stoffene i haileverolje. For kreftpasienter som er villige til å prøve alternative metoder i behandlingen, er haiolje som inneholder stoffet squalamin en mulighet. Ifølge Møreforskning har squalamin en lovende effekt mot kreft ettersom stoffet virker hemmende mot spredning av kreft. Stoffet gjør det vanskeligere for kreftceller å vokse. - Det er imidlertid ingen kliniske studier som kan bekrefte eller avkrefte en slik virkning, sier legemiddeltilsynet i USA. Politiet på Sunnmøre har ikke råd til egen politibåt. De har derfor inngått en avtale med Sjøheimevernet i Møre og Romsdal om bruk av båten Hårek. Båten skal først og fremst rykke ut på redningsaksjoner og en rekke forhåndsplanlagte oppdrag. Politet har i kjølvannet av avtalen utdannet en gruppe tjenestemenn som skal være skikket som førere av båten. Det skriver politimester for Sunnmøre politidistrikt, Arne S. Karoliussen, i en pressemelding. Minuset ved avtalen er ifølge pressemeldinga at det er Sjøheimevernet som har førsteretten på båten. Politiet på Sunnmøre har hatt flere tilfeller i sommer hvor de måtte rykke ut på promille og og båttyveri-saker med innleide båter. Dette krever for mye tid og ressurser for politiet. På sikt har politiet som mål å patruljere sjøområdene i distriktet rutinemessig, slik at den forebyggende effekten skal ivertas. - Sjøområdene våre skal ikke være fristed for kriminell aktivitet, sier Karoliussen. SJØRØVERNES SKREKK: Det er en båt av denne typen som politiet nå skal fakke båtkriminelle med. (Foto: Stian Solum/Forsvarets mediesenter)

8 8 REPORTASJE Næravisa - onsdag 21. september 2005 Hjortejege TESTER KIKKERTEN: Ingen hjort i sikte. Men kikkerten må prøves. (Alle foto: Tore Meirik). Dette bildet lyver. Geir Nybø fant nemlig aldri noen hjort å sikte på da han satt på post mandag kveld. Det blåser og regner, og på en stol på en platting oppi noen trær i skogen ved Vatne sitter Geir Nybø og speider etter hjort. Men han ser aldri noen hjort denne kvelden, og etter tre timer konkluderer han med at dette var enda en utmerket jaktdag. - Det er kjempetrivelig å sitte på post og prate om løst og fast, og drikke kaffe, sier han. - Men det skjer jo ingenting? - Neida, men det er godt å komme seg ut, ikke sant? Dette er tross alt bedre enn å sitte hjemme og se på tv, parerer hjortejegeren. TRE OG EN HALV TIME tidligere klatret Nybø opp i jakttårnet og satte seg på stolsekken sin. Seks meter over bakken, sammen med journalist, en termos med kaffe, en pakke Petterøes 3, ei rifle og et kikkertsikte til kroner, setter han i gang å speide etter hjort. Med spesiallagde øreklokker lytter han ivrig. Høretelefonene fungerer nemlig sånn at de forsterker lydene fra skogen. - Du hører hjorten før du ser den, forklarer han. Vi lytter spent etter lyder og synet av dette ettertraktede dyret som det er så mange av i Ørsta og Volda. Det er kaldt, surt, vått og spennende. Når som helst kan hjorten komme. Men det gjør den ikke. ETTER EN TIME uten noe annet enn vindsus og lyden av regn som faller, retter Geir på sin grønne lue, og forklarer at den mest spennende tiden på døgnet snart kommer. - Hjorten er mest aktiv like før skumringen. Da begynner den å lete etter mat, hvisker han. En time senere, fortsatt uten å ha sett snurten av noen hjort, legger han til: - Nå kommer skumringen snart. Følg med.

9 Næravisa - onsdag 21. september 2005 REPORTASJE 9 ren trollene. Swarovski-siktet forvandler mørk kveldsskog til lys dag. Imponerende. Men til tross for dette kommer det ikke noe hjort. Og skumringen kommer, men det gjør ikke hjorten. Vi venter spent, samtidig som vi begynner å gå tom for samtaleemner. Så vi tar en prat om kikkertsiktet hans. - DETTE ER DET BESTE som fins. Swarovski, forklarer Geir. Jeg får se igjennom siktet, og synet minner meg om eventyret om trollene på Hedalsskogen, hvor Espen Askeladd ser gjennom det ene øyet til de tre LIKEVEL: Når som helst kan en hjort eller tolv springe fram fra skogen. Vi hvisker til hverandre, og ser med spente blikk inn blant trærne. I tre timer har vi ventet på det forløsende synet av en hjort. Snart må vi gi tapt for mørket.. Forløsningen kommer aldri, men hjortemangel til tross; dette ble enda en utmerket jaktdag. - Spenninga er motivasjonen. Du vet aldri hva som skjer, og plutselig kan hjorten dukke opp, og kanskje dukker det opp mulighet for et skudd. Men skytinga er ikke det viktigste, det er spenninga og naturopplevelsen som står i sentrum, sier Geir Nybø. SKYTING, TROFEER, slaktevekt, og antall tagger på hornene er ikke det viktigste for Geir. Derfor ber jeg han fortelle om sin beste jaktopplevelse. - Jeg hadde med sønnen min, som da var tolv år, på post for noen år siden. Plutselig ser vi en hunnhjort med kalven sin komme springende. Kalven hopper og spretter lekent rundt moren, bare avbrutt av korte spisepauser fra morens bryst. Jeg hadde begge to på kornet, og sønnen min sa jeg burde skyte. Men jeg gjorde ikke det, og sønnen spurte hvorfor. Jo, nå skal du høre, svarte jeg. Fordi jeg aldri har sett noe sånt før, verken før eller siden. Det er det vakreste jeg har sett i naturen, og den beste jaktopplevelsen jeg har hatt. TORE MEIRIK JAKTTÅRN: På vei opp i jakttårnet seks meter over bakken for å speide etter hjort. KLAR: Geir Nybø gjør seg klar til kveldens hjortejakt.

10 10 NYHENDE Næravisa - onsdag 21. september 2005 Viltnemda slår alarm - Hjorte-innvoller må undersøkes av veterinær Leder i Ørsta Viltnemd, Knut Skarbø, oppfordrer hjortejegere til å ta vare på innvollene fra hunndyr som ikke har kalv. TORE MEIRIK Årsaken er at bare halvparten av alle koller (hunnhjort) over to og et halvt år som er skutt så langt i år har vært bedekt. Normalt har alle koller på denne alderen kalv. - Dette er helt uvanlig, og noe vi registrerer med skrekkblandet gru. Det kan være tilfeldig, men et så stort avvik fra normalen må studeres mer nøye, sier Skarbø. Undersøkes av veterinær Jurene, eggstokkene og livmødrene fra døde koller skal undersøkes av veterinær for å finne årsaken til den manglende bedekningen. - Derfor må alle jegere i Ørsta og Volda ta vare på forplantningsorganene, fryse dem ned, og etter hvert levere dem til undersøkelse, sier Skarbø. Så langt har ikke veterinærene fått noe som helst, men alle jaktlederne i Ørsta har fått beskjed, og Skarbø håper materialet snart skal komme inn. - Dessverre kom vi for sent i gang med dette, for vi fikk ikke inn rap- MÅ UNDERSØKES: Jegere i Ørsta og Volda oppfordres til å ta vare på livmor, eggstokker og jur fra døde koller. Årsaken er bare halvparten av de voksne kollene har kalv. Normalt er alle koller over to og et halvt år bedekt. Her er Leif Nybø i gang med å slakte en voksen hjort. (Foto: Einar Nybø) porter om situasjonen før flere dager etter jaktstart, sier han. To mulige årsaker Det kan være flere grunner til mangelen på avkom, men sykdom eller for få bukker til å bedekke kollene er de mest sannsynlige alternativene. - Er det sykdom må vi få oversikt og finne en kur. Dette er grunnen til at vi har engasjert veterinær. Men hvis det er for lite bukk, må det rett og slett bli slutt på å skyte hanndyr. Jeg aner ikke hvilke av disse to alternativene som er mest sannsynlig, sier Skarbø. Han håper å finne et svar på spørsmålet så snart årets hjortejakt er over 15. november. Jazzklubben lover funky trompetspill i særklasse med en av New Orleans store trompethelter og det energiske jazzbandet Funky Butt. KRISTIAN SLAGSVOLD Pressefoto Funk fra New Orleans Torsdag arrangerer Rokken i samarbeid med Jazzklubben en rocka og funky aften med Funky Butt og Leroy Jones. Jones sies å være en av de store gutta i New Orleans jazzverden og regnes som en av Louis Armstrongs arvtagere i vårt århundre. Store ord, men små priser. 70/100,- i døra Leroy Jones - en av New Orleans funky sønner. (Pressefoto) Hjort påkjørt På grunn av snøen som har kommet på fjellet trekker hjorten ned i lavlandet. Dette gjør at bilister må være ekstra varsomme. - Bare i helga ble to hjort påkjørt. Bare en av dem ble drept, så det betyr at en hjort med brukket fot er på frifot. Den kommer til å lide lenge før den dør. Skarbø oppfordrer alle bilister til å være ekstra varsomme. TM Fredsdag i dag 21. September er FNs internasjonale fredsdag. Dagen ble etablert i 1981, og er en årlig markering for fred i verden. FNs generalsekretær Kofi Annan appellerer til en 24- timers våpenhvile over hele verden. Den internasjonale fredsdagen vil bli markert i FNs hovedkvarter. TUS Frp-bølge Alltid oppdatert. Høyrebølgen er blitt til en Frpbølge, fastslår valgprofessor Tor Bjørklund overfor Dagbladet. Bjørklund peker på Ørsta som et godt eksempel. I 1919 stemte 100% av innbyggerne i Vartdal, som er en del av Ørsta kommune, for et totalforbud mot alkohol. Nåværende Ørstaordfører Hans Olav Myklebust (Frp) har imidlertid brutt en gammel tradisjon og fjernet det kommunale ølmonopolet. Det ser ikke ut til å ha utløst negative reaksjoner hos velgerne. Frp ble største parti i høstens valg med 24,8% oppslutning. Høyre endte på 10,7 %. Til sammen har de to partiene 35,5%, et tall som har vært det samme siden Sunnmøre tilpasser seg nå en trend som gjelder landet for øvrig, sier Bjørklund. MB

11 Næravisa - onsdag 21. september 2005 NYHENDE 11 LANG VEI HJEM: Cesilie Welsvik (17) er én av 90 ungdommer mellom Dale og Velsvik som ikke er med i ordningen Heim for ein 50-lapp. Fra nattfergen på Folkestad er det 43 km hit til Lauvstad. (Foto: Helene Imislund) Vil til Lauvstad for en 50-lapp Siden i vår har voldaungdom kunnet dra hjem for en 50-lapp i helgen. Ungdommen fortviler over at tilbudet ikke også dekker Dalsfjorden og Lauvstad. HELENE IMISLUND - Vi kan ikke gå på en sen kino, på klubb eller konsert, for vi kommer oss ikke hjem. Det er veldig lite som skjer på Lauvstad, sier Cesilie Welsvik (17) fra Velsvik. Mens resten av Volda kommune er dekket av den subsidierte ordningen Heim for en 50-lapp, koster det 600 kroner å ta taxi til Lauvstad. Da blir alternativet å kjøre, og veien fra Folkestad er smal og uoversiktlig. Rett etter fergeleiet på Lauvstad kommer dessuten den krappe og smale Brautasvingen. Ordningen er innført for å redusere uvettig kjøring og ulykker i helgene. Forskjellbehandling - Det er urettferdig i forhold til de på den andre siden av fjorden, sier Øystein Velsvik (19), som ikke syns noe særlig om å kjøre den lange veien hjem nattestid. Han sitter i Lauvstad HJEM: Lauvstad-ungdommen vil hjem for en femtilapp, de også. (Foto: Thomas Juhlin Raastad Marthinsen) og Velsvik Grendautval og er én av 90 unge mellom Dale og Velsvik som kunne ha benyttet seg av ordningen. Da Hjem for en 50-lapp ble innført, var det ennå ikke nattferge mellom Folkestad og Volda. Det ble for dyrt var svaret fra fylket, som finansierer ordningen. Med nattfergen er situasjonen annerledes og lauvstadfolket håper på forandring. Bekymret far - Hele strekningen mellom Dale og Velsvik kan betjenes av én maxitaxi. Det hadde vært helt ypperlig. Nå er det stor forskjellsbehandling og diskriminering av distriktene. Vi risikerer at ungdommen drepes i trafikken. På fylkesbasis er ordningen mindre brukt enn budsjettert, så det bør være nok penger til å sette i gang et tilbud hit også, sier Robert Welsvik, far og medlem i Grendautvalet. Han tror mange foreldre ligger våkne og venter på at døra skal slå igjen bak barna som har kommet seg trygt hjem. Enda verre er det med vinterglatte veier, og en billig taxi ville vært en god forsikring mot ulykker på veiene. - Det føles ekstemt diskriminerende at det skal settes en sammenlignende verdi på tryggheten til ungdommene i kommunen, skriver han i et brev til Møre og Romsdal fylke. Han mener derimot at nattfergen setter situasjonen i et annet lys og håper fylket revurderer avgjørelsen om ikke å inkludere Dalsfjorden i ordningen. Hjem for en 50-lapp er et helgetilbud for ungdom mellom 15 og 25 år, som er opprettet fordi de er sterkt utsatt for trafikkulykker og spesielt helgeulykker. Tilbudet gjelder faste ruter med fast avgangstid. Ungdommene må ringe og bestille plass og tidspunkt på forhånd. Hver passasjer betaler 50 kroner uavhengig av hvor langt man sitter på. Fylket subsidierer resten av kostnadene. Ungdom i Ørsta og Volda kan bruke dette tilbudet, men Dalsfjorden er foreløig ikke med i ordningen. Kanskje rute til Lauvstad Fylket har snakket med ungdomsklubben i Volda om Heim for en 50-lapp. De skal vurdere tilbudet i Dalsfjorden denne uka. Geir Olsen i samferdselsavdelingen i fylket kan kan ikke love noe, men ser på saken denne uken. Han har allerede kontaktet et drosjeselskap om en eventuell rute fra Volda til Folkestad. På fylkesbasis har ordningen vært mindre brukt enn forventet, men etter at en ordning er etablert, koster det ikke noe å ha den gående. Det er bruken som bestemmer kostnadene. Nå skal fylket innføre SMS-varsling til de ungdommene som kan benytte seg av tilbudet. De vil få en melding når det nærmer seg tiden for å bestille drosje.

12 12 NYHENDE Næravisa - onsdag 21. september 2005 Fra hudolje til laser I begynnelsen av september åpnet både en salong og en klinikk med hud som spesialfelt i Volda. Den ene byr på litt luksus, den andre tilbyr medisinsk behandling. HELENE LARSEN Anne-Britt Aambø Hallaråker driver salongen Unik hud- og kroppspleie i Røysgata 15. Rommet jeg kommer inn i, er fylt med hårprodukter og sminkesaker. Innenfor salgsavdelingen ligger behandlingsrommet. Nede i Hamna 20 ligger en klinikk som også er spesialist på hud: Hud- og laserklinikken. Lokalet er nyoppusset og lukter nytt og renslig. Klinikken tok i bruk lokalet 5. september. Her står pasientene allerede i kø. Populært - Oppslutningen har vært over all forventning. Vi har fylt opp timelistene til langt ut i november, forteller Merete Hjellen Mork. Hun driver klinikken sammen med Ann Helen M. Haugen. Unik har også fått mange kunder etter at salongen åpnet 1. september, og Hallaråker tror tilbudet er attraktivt. - Jeg er godt fornøyd, sier hun. Men det vil ta noen år før salongen er helt innarbeidet her. - For å fylle timelistene må jeg regne med å jobbe her i to til fire år først, forteller Hallaråker. Hun har erfaring fra sju års drift i Ulsteinvik. Forskjeller Unik tilbyr hudpleie og kroppsbehandlinger. Salongen byr på aromaterapi, makeup og manikyr pleie og litt luksus. Aromaterapi er en behandlingsform hvor man bruker oljer på kroppen. Når det gjelder sminke, farges vipper og bryn. Best på skolefrukt Skolene i Møre og Romsdal er best i Norge på skolefrukt. Her i fylket deltar 135 av skolene i ordninga der elevene daglig får utdelt frukt på skolen. Det betyr at 50 prosent av skolene er med. Det plasserer Møre og Romsdal på topp tett fulgt av Buskerud og Hordaland. LKT Manikyr tar for seg hendene, spesielt fingrene og neglene. Tilbudene er populære som gaver og til utdrikningslag. Hud- og laserklinikken behandler sliten og grå hud, aldersflekker, rynker, pigmentflekker, store porer, kviser, arr og sprengte blodkar. Med andre ord kan en bli kvitt mange plager her. Klinikken bruker ulike behandlingsformer, blant annet laser. Unik og Hud- og laserklinikken har også fellestrekk, selv om den ene heter Unik. Begge tilbyr fjerning av sjenerende hårvekst. Redskapen kan være voks eller elektrolyse. Kompetanse På Unik jobber bare Hallaråker. Hun er utdannet hudterapeut og har etterpå tatt kurs i elektrolyse, aromaterapi og makeup. Både Haugen og Mork har vært spesialsykepleiere i 15 år. Nå ønsket de å starte for seg selv. - Det er interessant fordi vi får gode resultater og har fornøyde kunder. Når vi har startet denne klinikken, får vi jobbe bare med det som vi kan godt og liker å jobbe med. Vi er de eneste på nordvestlandet som tilbyr så mye som oss, sier Mork. For å finne lignende klinikker, må man til de store byene. - For å kunne utføre så dyp behandlingen som Hud- og laserklinikken gjør, er lege ansatt, informerer hun. Gammel som ung Begges målgruppe er kvinner og menn i alle aldere. - Hovedmålgruppen er fra pubertetsalder til bortimot 70 år hos meg, opplyser Hallaråker. - Hos oss er den fra 18 til 85 år, sier Haugen, før hun går inn i et behandlingsrom der en pasient venter. NYÅPNET 2: Hud- og laserklinikken er en ny klinikk, startet i Volda. Fra venstre: Merete Hjellen Mork og Ann Helen M. Haugen. (Foto: Helene Larsen) NYÅPNET 1: Ann-Britt Hallaråker har startet opp salongen Unik hud- og kroppspleie i Volda. (Foto: Helene Larsen)

13 Næravisa - onsdag 21. september 2005 SPORT 13 - Vi er for dårlige Volda-trener Jan Rune Teigen sier at Volda fotball er avhengige av forsterkninger om de rykker opp i 2. divisjon. THOMAS J.R MARTHINSEN Etter 0-0 mot Aalesund 2 i helga er Volda fortsatt med i kampen om å få spille i 2. divisjon neste sesong. Slik laget er i dag, mener treneren det ikke er godt nok. - Per dags dato er vi ikke i stand til å prestere noe som helst i andre divisjon, sier Teigen. Håpet er der - Vi har ikke begynt å snakke om opprykk, men det er klart at vi har et håp om å klare det, sier Teigen. Denne sesongen har laget vært plaget av sykdomsfravær og spillere som ikke har vært tilstede på treninger. - Det har vært vanskelig å samle hele laget på trening, men vi har likevel klart å oppnå målsetningen vi satte oss før sesongstart om å havne på topp fem. Taktisk spill Aalesund 2 sikret seriemesterskapet i 3. divisjon avdeling 17, etter en heller begivenhetsløs 0-0-kamp på Color Line stadion på lørdag. Men for Volda var det ene poenget de fikk med seg viktig. - Det var helt bevisst fra vår side å spille kynisk og taktisk. Vi hadde på forhånd bestemt oss for at vi skulle tette igjen bak, og det lyktes vi med, forteller Volda-treneren. Knallhard motstand - Vi kommer til å kjempe det vi er gode for, sier Skarbøviks trener Svein Slinning før årets siste seriekamp. - Det er ikke så sinnssykt viktig for oss å slå Volda til lørdag, men det er klart vi kommer til å spille knallhardt uansett, sier Slinning. Han forteller at det viktigste for Skarbøvik I.F.-fotball nå er å MÅLLØST: Kampen mellom Volda og Aalesund 2 i helga var en begivenhetsløs affære. (Foto: Thomas Juhlin Raastad Marthinsen) Teigen medgir at de nok hadde et håp om å putte inn et mål eller to, men sier han er fornøyd med uavgjort. Ingenting avgjort Før den viktige hjemmekampen lørdag prioriterer Volda-treneren å få alle mann friske og klare til dyst. Jeg regner med at vi kan stille et beholde laget sitt i fjerdedivisjon. - Det hadde jo vært morsomt å slå Volda, men vår førsteprioritet er altså å sørge for at vårt fjerdedivisjonslag blir i divisjonen, forteller treneren. Tabelloversikt, 3. divisjon avdeling 17: best mulig lag før kampen mot Skarbøvik. Ingenting er avgjort og det blir nok en tøff match, men vi skal gjøre vårt beste for å sikre minst ett poeng, forsikrer Jan Rune Teigen Slik rykker de opp Med seier mot Skarbøvik i siste serieomgang blir Volda nummer to, og får spille opprykkskvalifisering dersom Aalesund rykker ned fra eliteserien. Ender kampen uavgjort blir Volda også nummer to - så lenge laget på tredjeplass, Spjelkavik, ikke vinner sin kamp mot Blindheim/Emblem med mer enn syv mål. Hvis Volda taper siste kamp er de avhengige av at Spjelkavik ikke vinner. Dersom Aalesund ikke rykker ned fra eliteserien, blir det Aalesund 2 som får spille opprykkskamper. Austefjord-elevar på høgskulebesøk Femte-, sjette- og sjuandeklassingar frå Austefjord skule var måndag på besøk hjå Høgskulen i Volda for å sjå seg rundt på dei ulike medieredaksjonane. Aleksander Høydal (11), Håvard Gjersdal Våde (10), Aleksander Måen (11) og Bjørn Arild Lillebø (12) synest det var spennande å vitje tv-, radio- og avisstudentane. Dersom Volda slår Skarbøvik på lørdag, er andreplassen sikret. I neste omgang kan det bety at Volda får være med i kampen om å spille i 2. divisjon. (Kilde: Norsk Tipping) I TV-STUDIO: Frå venstre Linn Kristin Leite Høydal (12), Bjørn Arild Lillebø (12), Camilla Høydal (11), Aleksander Måen (11), Aleksaneder Høydal (11), Henning Kalvatsvik (11), Solveig Othilie Skare (11) og Elias Helset Engjaberg (10). Foran fra venstre: Silje Elisabeth Førde (10), Julianne Lillebø (11), Vidar Gjersdal Våde (12), Håvard Gjersdal Våde (12). (Foto: Thomas Juhlin Raastad Marthinsen)

14 14 FEATURE Næravisa - onsdag 21. september 2005 Guds morgonfugl LYSGLOBE: Hilde Kolås synest det er fint å kunne byrje veka med å tenne eit lys i lysgloben (Alle foto: Åse Toril Holten). Kvar måndagsmorgon er Hilde Kolås i Ørsta kyrkje for å be. ÅSE TORIL HOLTEN Måndag morgon klokka sju. I Ørsta sentrum er det mørkt, mildt og heilt, heilt stille. Det er enda nokre timar til butikkar og kontor opnar og sentrum vaknar til liv. Denne morgonen verkar difor kyrkja litt ekstra ruvande der ho strålar ut varmt gult lys frå vindauga. Medan mange ørstingar gnir morgonsøvnen or auga, låser nemleg Hilde Kolås opp kyrkjedørene for å be. - Eg trur nok det er ein terskel for mange å kome seg opp så tidleg. I starten kosta det meg mykje å stå opp på denne tida av døgnet, men eg har nok vorte meir morgonfugl etter kvart, seier Hilde. Ho er svært sprudlande sett i høve til tidspunktet ho blir intervjua på. Tiårsjubileum - Vi brukar å byrje med å prate litt, før vi les bibelteksten for dagen. Deretter samlast vi framom alterringen der vi ber. Vi ber for dei tilsette på kyrkjekontora i Volda og Ørsta, for bygda og landet vårt, familie og kjende, fortel Hilde, som til dagleg jobbar på kyrkjekontoret i Volda. - Eg fekk ideen til dette da dotter mi låg svært sjuk i Oslo. I nærleiken til der eg budde, fann eg ei kyrkje som var open kvar onsdagsmorgon. Det var fint å kome dit og kjenne seg inkludert på ein framand plass. Eit par år seinare vart ideen sett ut til liv, og no i september er det ti år sidan Ørsta kyrkje opna dørene for morgonbøn første gong. Åleine - I byrjinga var eg veldig optimistisk. Eg trykte opp mange ark med lovsongar og tekster til dei som kom, fortel Hilde. Ho har vore her jamleg alle åra tilbodet har eksistert. Det er det derimot ikkje så mange andre som har vore. - Stadig er det to-tre personar her, men folk kjem og går. Ofte har eg over lange periodar vore heilt åleine. Eg hugsar ein gong for mange år sidan eg sat her og bad. Eg var litt lei meg for at det nesten aldri kom nokon. Gongen etter eg bad, kom det fleir enn det nokon gong hadde gjort. Eg trur vi var fem. Det tykte eg var forunderleg, altså, seier Hilde, som i dag har selskap av Marit H. Vatne. - Det er ikkje alltid like lett å kome seg opp, men å vere i kyrkja er ein nydeleg start på dagen og veka, meiner Marit. Ho dreg rett på jobb etter ho har vore i kyrkja denne dagen. For alle - Sjølv om ein er heilt stille, er det mange lydar i ei kyrkje. Det er gir ei spesiell kjensle å vere her så tidleg på morgonen. Då eg starta dette hausten 1995, vart det stadig mørkare. Nei, ein kan ikkje vere mørkredd om ein skal drive med dette, ler Hilde. No ønskjer ho at fleire skal finne gleda i å innleie ei ny veke med bøn. - Her er dørene opne for alle som har lyst. Det betyr mykje for meg at Jesus skal bli levande for menneska rundt meg. BØNEBUDDIES: Hilde Kolås (t.v.) og Marit H. Vatne samlast grytidleg måndag morgon framfor alteret for å be.

15 Næravisa - onsdag 21. september 2005 KULTUR 15 LOVSANG MED ELGITAR: Kristine Bildøy Asheim, Trond Egil Aarflot og Elise Bø Hunnes sang blant annet A rock that doesn t roll på gospelgudstjeneste i Volda kirke. (Foto: Helene Imislund) - Gospel føles friere Med rocka sanger om Jesus trakk gospelgudstjenesten i Volda kirke mange ungdommer søndag kveld. HELENE IMISLUND - Det er ikke vi musikere som står i sentrum her i kveld, men Jesus, sa Kristine Bildøy Asheim etter de første sangene på gospelgudstjenesten. Med syv andre unge musikere var hun med på en annerledes gudstjeneste på søndag. Salmene var byttet ut med gospelsanger, orgelet med trommer og elgitar. Liturgien var løsere, ungdommene flere og stemningen en helt annen enn på en vanlig gudstjeneste. - Det er mye friere på en gospelgudstjeneste enn på en vanlig. Det var kjempebra å være her, sier Målfrid Isene. Hun er prestedatter og innrømmer at hun ikke går til gudstjeneste så veldig ofte. Hun er heller lærer på søndagsskolen. Vanlige gudstjenester kan bli preget av rutine, forteller Målfrid, og hun føler at hun møter den virkelige Gud når det er litt friere, som nå på søndag. Orgel fortsatt pop Bente Lothe Eldholm er en av initiativtakerne til gospelgudstjenestene i Volda kirke. Hun ville gi de unge i menigheten den samme gode følelsen som hun fikk på tilsvarende gospelgudstjenester for 10 år siden. - Lovsangen løftes litt når man får et band med, man får virkelig sunget med hele hjertet, sier hun. Men nei, Eldholm tror absolutt ikke orgel er på vei ut, selv om trommer og elgitar er tingen på en gudstjeneste for de unge. Hun håper at godt voksne og studenter også kommer til gospelkveldene. Rett tidspunkt Trond Egil Aarflot, en av sangerne i gospelbandet, tror tidspunktet har mye å si for at gospelgudstjenestene er populære blant ungdommer. De begynner nemlig klokken syv søndag kveld. - For mange ungdommer er det litt traurig å stå opp klokken ti søndag morgen for å møte opp på gudstjeneste klokken elleve. Det er mye flere ungdommer her nå enn til vanlig, sier han. Siden oppstarten for ett år siden har det vært fire gospelgudstjenester i Volda kirke. Det var mange konfirmanter i kirken på søndag, spesielt inviterte til en gudstjeneste som var ment for ungdom. Den neste gospelgudstjenesten i Volda kirke er 20. november. Kulturkalender Volda filmteater: Torsdag Tommys inferno kl 18:30 Haikerens guide til galaksen kl 21:00 Fredag Madagaskar 18:30 Elsk meg i morgen kl 22:00 Ørsta kino: Torsdag Madagaskar 18:30 Sin City 21:00 Fredag Tommys inferno 22:00 Dette skjer: Den gyldne spaserstokk, spasertur for eldre Ørsta Funky Butt- Leroy Jones, Jazzklubben Rokken Secret Garden, Ørsta kulturhus kl 19:00

16 16 SISTE Næravisa - onsdag 21. september på gata Blir du værsyk? Kos deg i regnet Ingvild Marie Kompen, Aurdal i Valdres - Ja, det er vanvittig kjedelig med så mye regn. Jeg blir sittende inne å se på TV, alt annet blir for stort tiltak. Stine Langvatn, Volda - Ja, det er kjipt at det regner så mye. Jeg blir veldig tiltaksløs. Magne Steinnes, Volda - He, he, nei, det blir jeg ikke. Jeg har jo tett tak, så da er det ikke farlig vet du. Duncan Lech, Ålesund - Nei, jeg har ikke noe problem med været. Det kan blåse og regne for min del for jeg har regnbukse. LITE VÆRSYK: Janne Vartland (21) lar seg ikke påvirke så veldig av det dårlige været. I alle fall ikke ennå. ( Foto: Lars Kristian Tranøy). Spiller det noen rolle om sola skinner eller om det regner? Det er helt opp til deg selv. KAMILLA UNDRUM TORILL USTAD STAV - Jeg blir jo litt trist av alt regnet da, foreteller student Janne Vartland. Men jeg er jo i grunn vant til slikt fra Stavanger. Jeg kjøper mye snop og leier meg en god film, så er dagen reddet likevel. Vartland er ikke alene om å la seg påvirke av ukelange regnbyger. Mørk høst og mye regn kan bidra til at vi går inn i en depresjon. Tidligere undersøkelser har vist at Norge har verdens høyeste forekomst av vinterdepresjoner. Så mye som 25 prosent av befolkningen plages i følge nettstedet Mozon.no. Men selv om regnet øser ned ute og solen forsvinner klokken fem, er det du som bestemmer om det skal påvirke humøret. Snu tankene selv - Dårlig humør ved regnvær er knyttet til en læringsprosess, forteller psykolog Vidar Myklebust. Mange har lært seg å sette likhetstegn mellom ruskevær og kjedelige dager. Da tilsier all vår erfaring at en regntung dag blir nettopp bånn i bøtta. Andre har igjen helt andre forventninger til slike dager. Trikset er å kose seg - De som har fått det inn med morsmelka at dårlig vær kan brukes til koselige ting, slipper unna nedstemtheten vi andre opplever. Folk må lære seg å fokusere på positive aspekter ved dårlig vær. I følge Myklebust er kos stikkordet. - Kos deg. Gjør fine ting inne og ikke bry deg om været. Ikke la det hindre deg i å utføre dagens gjøremål. Og best av alt, kle deg etter forholdene og ta en tur ut! Med dette i mente, forventer Næravisa en skokk med smilende gule sydvester ute i regnet de neste dagene. Svart på kvitt: Vinden hyler rundt nova, og det føles som om en isnende vind av styrke orkan på en eller annen måte har klart å komme seg inn gjennom de lukkede vinduene. På tv melder de regn, regn og mer regn. Inne i hodet mitt er det i ferd med å bygge seg opp en regnsky like stor å svart som den Kristen Gislefoss har klistra over hele Sunnmøre. Er jeg værsyk? Ja, gjett! Hver høst er det samme, gamle historien. Det føles som sommeren knapt har begynt før den er over igjen. Nå i september senker skylaget seg, og det føles som det forblir trykt ned over Rotsethornet som ei litt for stor lue fram til april. Regn, snø, holke og is er akkurat det som skal til for å ødelegge min sinnsro. Når det laver ned utenfor, og snoen går gjennom alle lagene jeg så fornuftig har kledd på meg, har jeg en tendens til å rømme inn under pleddet i stua og holde meg der til sola titter fram neste gang. Og nåde dem som prøver å komme med den gamle regla om at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær! Det finns nok mye man kan gjøre for å holde værsyk-monsteret på en armlengdes avstand. Men for meg tror jeg det bare er en ting som hjelper: To uker langflat på ei strand med ei steikende sol og vann som holder minimum 25 grader, så er jeg klar for en ny dose sunnmørsvær! Regngudens datter

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg.

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg. Når eg blir større kan eg lese mykje om sånne ting som verdensrommet, om kva vi kan forstå og kva vi ikkje kan forstå, seier pappa. Det vil eg ikkje, seier eg. Då treng du ikkje gjere det heller, seier

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Hordaland krins av Norges speiderforbund

Hordaland krins av Norges speiderforbund REFERAT TIL STYREMØTE 28.08.2012 Klokken 18.00-21.00 på Speidersenteret. Tilstede: Ragnar Pettersen, Louise Pettersen, Kjell Aalvik, Ulf Larsen, Christopher Kvalvåg, Hege Christin Olsen og Bjørn Helland

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800

Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800 Sogndal kommune Utval: Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800 Pkt 1 OPNING A. Konstituering av møte Felles møte med Leikanger ungdomsråd kl. 1500-1630,

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Rom ved havet, rom i byen

Rom ved havet, rom i byen Frode Grytten Rom ved havet, rom i byen Noveller Oslo 2012 Det Norske Samlaget 2007 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8441-9 4. utgåva Om denne boka

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Tor Arve Røssland. Oslo

Tor Arve Røssland. Oslo Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Oslo Om denne boka Ei ung jente blir funnen knivdrepen i heimen sin. Mordet blir aldri oppklart. Leilegheita som var åstaden for mordet, står tom i 20 år. Når Elisabeth

Detaljer

Plassebakken Barnehage BA

Plassebakken Barnehage BA Plassebakken Post AUSTIGARD Januar 2012 www.plassebakken.no Godt nyttår No har vi starta på eit nytt år, tenk dei er ferdige med det første halve året i barnehagen allereie! I desember har vi gjort fole

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer