Nasjonal strategi for standardisering - Referansegruppen

Transkript

1 Møtereferat 1 av 7 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jørgen Birkeland Nasjonal strategi for standardisering - Referansegruppen Tid: Fredag 19. oktober 2007 kl Sted: Til stede: Håndverkeren Konferansesenter, Rosenkrantzgt. 7, Oslo. Referansegruppen Thor Håkstad, styreleder, Standard Norge, leder Rune Foshaug, seniorrådgiver, Abelia Arne Magne Feragen, regiondirektør, Arbeidstilsynet Morten Brekk, avdelingsdirektør, Brønnøysundregistrene Jørgen Leegaard, kompetansedirektør, Byggenæringens Landsforening Thomas Weihe, logistikksjef, Dagligvareleverandørenes Forening Haakon Aspelund, rådgiver, Deltasenteret Are Larsen Otterdal, Global Manager P.C., Det Norske Veritas Rolf Bjørnestad, sjefingeniør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Axel Collett, direktør, Energibedriftenes landsforening Jeanette Iren Moen, rådgiver, Fellesforbundet Trond Bakkerud, fagsjef, Finansnæringens Hovedorganisasjon Harald Bye, underdirektør, Forsvarets logistikkorganisasjon Patricia Flakstad, kommandørkaptein, Forsvarsstaben Sigrid S. Helland, fagsjef, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Erik Bach, seniorrådgiver, Innovasjon Norge Ivar Christiansen, daglig leder, ITS Norge Magne Bergerud, sjefingeniør, Jernbaneverket Bjarte Aksnes, avdelingssjef, Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren Marianne Breiland, rådgiver, Landsorganisasjonen i Norge Shahzad Rana, spesialrådgiver, Microsoft Norge AS Knut Morten Aasrud, administrerende direktør, Microsoft Norge AS Bjørn M. Bjerke, regiondirektør, NHO Reiseliv Gunnar Aalde, advokat, Norske Elektroentreprenørers forening Torolf Paulshus, daglig leder, Norsk Forening for Kvalitet og Risikostyring Margareth Skogland, Head of Departement, Norsk Hydro ASA Trygve Østmo, direktør, Norsk Industri Arild Haraldsen, administrerende direktør, Norstella Grete Gautvik, seniorrådgiver, Næringslivets Hovedorganisasjon Helge Vestre, Department Manager, Oljeindustriens Landsforening Olaf Thuestad, direktør rammesetting, Petroleumstilsynet Tore Barlo, bedriftsrådgiver, Servicebedriftenes Landsforening Jan Sigurd Røtnes, avdelingsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Berit E. Gjerstad, seksjonssjef, Statens forurensningstilsyn Tore Hoven, utviklingssjef, Statens vegvesen Vegdirektoratet Postadresse Besøksadresse Tel info@standard.no Bankkonto Standard Norge Strandveien 18 Faks Postboks 242 Foretaksregisteret 1326 Lysaker NO

2 2 av 7 Einar Foss Hangeland, spesialrådgiver, StatoilHydro Haakon Tronrud, daglig leder, Tronrud Bygg Trond Bølviken, direktør, Veidekke Prosjektgruppen Ivar Jachwitz, viseadministrerende direktør, Standard Norge, leder Erik Lund-Isaksen, direktør, Forbrukerrådet Bjørn Erikson, avdelingsleder, Landsorganisasjonen i Norge Tore Trondvold, administrerende direktør, Norsk Elektroteknisk Komite, observatør Einar Faaberg, rådgiver, Nærings- og handelsdepartementet, observatør Knut Bryn, avdelingsdirektør, Post- og teletilsynet, observatør Jørn Brunsell, forskningssjef, SINTEF Byggforsk Jørgen Birkeland, juridisk prosjektleder, Standard Norge, sekretær Fravær: Referansegruppen Tom Bolstad, administrerende direktør, Bedriftsforbundet for små og mellomstore bedrifter Christine M. Karlsen, juridisk rådgiver, Bellona Gunnar Hem, juridisk fagsjef, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Aina Valland, direktør, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening Geir Halstensen, rådgiver, Kommunenes Sentralforbund Olav Ø. Berge, direktør, Statens bygningstekniske etat Anne Lise Lillebø, rådgiver, Telenor Prosjektgruppen Gunnar Wold, avdelingsleder, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Christer Gundersen, seniorrådgiver, Fornyings- og administrasjonsdepartementet Helge Fredriksen, spesialrådgiver, Næringslivets Hovedorganisasjon Dagsorden 1. Velkommen. 2. Status for arbeidet. 3. Diskusjon om problemstillingene som er beskrevet i det utsendte notatet. Problemstillinger til diskusjon: Hvordan bør den formelle standardiseringen møte konkurransen fra de uformelle standardiseringsmiljøene? Hvilke nye områder skal prioriteres i standardiseringen, og hvilke nye brukergrupper bør engasjere seg? Hvordan bør forholdet mellom offentlig regulering og standardisering fungere? Hvordan kan standardisering best mulig fremme innovasjon og bidra til næringsutvikling? 4. Videre prosess. 5. Eventuelt. 1. Velkommen Thor Håkstad, leder av referansegruppen, ønsket velkommen og orienterte om den videre dagsorden for møtet. I den forbindelse presiserte han at man i tillegg til det som fremgikk av de konkrete problemstillingene, også ønsket innspill på hovedmålene som var forslått i disposisjonen, og selve disposisjonen for strategien. Rekkefølgen på de ulike problemstillingene til diskusjonen ble også justert, for å få en best mulig sammenheng i møtet.

3 3 av 7 2. Status for arbeidet Ivar Jachwitz, leder av prosjektgruppen, redegjorde for arbeidet som var utført foreløpig. Han fortalte kort om de utsendte dokumentene, og opplyste hvilke problemstillinger som man særlig ønsket innspill på. 3. Diskusjon om problemstillingene som er beskrevet i det utsendte notatet Hovedmålene Referansegruppen diskuterte først hovedmålene som var foreslått i det utsendte forslaget til disposisjon for den nasjonale strategien. Det kom følgende innspill fra referansegruppen: Hovedmålene er for mye preget av å være tiltak, og dette bør endres. Det er mye bra i disposisjonen, men det savnes en innledende drøftelse av hvorfor man driver standardisering i Norge i det hele tatt. Det er sentralt at standardiseringen sikrer kvalitet for forbrukerne, og bidrar til konkurransedyktighet for næringslivet. Det er en sentral målsetning for jernbanen i Europa å sikre mobilitet, og standardisering er et middel i arbeidet for å oppnå dette. Det er vanskelig å få små- og mellomstore bedrifter til å engasjere seg i standardisering, og det må tas grep for å bedre på dette. De foreløpige hovedmålene bør strykes, og erstattes med følgende formuleringer som hovedmål: - Bidra til og overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid. Være offentlige og private interessenters autoritet på området - Være normgivende for anvendelse av standarder i ulike sektorer nasjonalt Det er veldig positivt at det blir utarbeidet en nasjonal standardiseringsstrategi. Man har et stort potensiale i å tallfeste den samfunnsmessige betydningen av standardisering, og det foreligger enda mer tallmateriale i forhold til dette. Det viktigste langsiktige grepet for å utvikle standardiseringen er å satse på kompetanseutvikling. Innen den nasjonale standardiseringen bør man samle de tre formelle standardiseringsmiljøene i en organisasjon, for å få en sterkest mulig nasjonal kraft. Det er vesentlig å vite hvilket ambisjonsnivå som arbeidet med strategien skal legge til grunn, og dette er sentralt i utformingen av det endelige dokumentet. I forhold til forslaget om sammenslåing av de tre norske standardiseringsmiljøene er denne formen for sammenslåing avvist i flere internasjonale rapporter. Det er særlig viktig at det offentlige forplikter seg i forhold til standardisering, gjennom å bruke de aktuelle standardene. Innen petroleumssektoren har man gjennom samarbeid med oljenæringen fått til et funksjonsrettet regelverk, som fungerer i samarbeid med industriens standarder. Hovedmålene blander mål og middel, og formuleringene er dårlige. Sentrale forhold i målene bør være at Norge som et eksportrettet land må møte handelshindringene, samtidig som globaliseringen bør gjenspeiles. Videre bør verdiskaping og innovasjon i forhold til SMB være med, sammen med IKT-sektorens store betydning. Et viktig element ved standardisering er å unngå uønskede hendelser i samfunnslivet. Samtidig bør man få frem at standardisering egentlig er erfaring satt i system. Videre bør strategien ha en dyp belysning av fordeler og ulemper ved standardisering for de ulike aktørene i samfunnet. Delmål for ulike områder I disposisjonens punkt 4 var det foreslått at delmålene skulle knyttes til nærmere angitte områder, og det ble bedt om innspill på om den aktuelle inndelingen bør opprettholdes. På bakgrunn av dette kom det følgende kommentarer:

4 4 av 7 Helsesektoren er veldig viktig i samfunnet, og det bør derfor være spesifikke delmål for denne sektoren. Det offentlige bør deles i to, for henholdsvis offentlige myndigheter og offentlige virksomheter. Næringslivet bør deles inn i små og store bedrifter. Hvorfor er forskning og innovasjon ikke en felles gruppe? Det er vesentlig at strategien bruker målbare begreper i utformingen. Strategien bør heller bruke begrepet sektorer enn områder. Det internasjonale aspektet bør komme bedre frem. Etter at selve den nasjonale strategien er levert til departementet, må man også utarbeide egne dokumenter for de ulike områdene av samfunnet. Forskning og innovasjon kan puttes inn i alle de andre gruppene. Det er sentralt at forskjellen mellom offentlige interesser og private interesser kommer frem tydelig. Borgerne er ikke bare arbeidstakerne og forbrukerne, og særlig forbrukerbegrepet blir for snevert. Næringsliv blir for vidt, og bør splittes opp i ulike sektorer. Hvilke nye områder skal prioriteres i standardiseringen, og hvilke nye brukergrupper bør engasjere seg? Det er bra at IKT er nevnt som et viktig område, særlig siden det er en sentral innsatsfaktor i forhold til andre områder. Universell utforming eller tilgjengelighet er lovbestemt, som et moment i det offentlige anskaffelsesregelverket. Dette er et tverrsektorielt område, noe som skaper ekstra utfordringer. Standard Norge skal være en form for etterretningsorganisasjon for de ulike virksomhetene. For petroleumssektoren er miljøproblematikken viktig, og det er en utfordring at den norske miljøinteressen i bransjen er en helt annen enn den amerikanske. Myndighetene regulerer samfunnet, og bør derfor også være med når standardene utarbeides. Det er et forsterket behov for standardisering i samfunnet, samtidig som man da må vise respekt for resultatet av standardiseringsprosessen. Det må være en selvfølge at standarder som det vises til i det norske regelverket skal være oversatt til norsk. Standard Norge bør ikke drive med for mange nasjonale prosjekter, som er uten europeisk forankring. Man har både eksisterende områder og nye områder innen standardiseringen. Det savnes større fokus på de eksisterende områdene, siden de to gruppene bør være likeverdige. IKT-sektorens historie påviser at den er blitt styrt av markedet, og ikke har vært preget av tradisjonell standardisering. For denne bransjen er det et problem at det ikke er gitt at man enes i en komité, samtidig som utviklingen krever hurtighet. Det er positivt til at miljø er ført opp som et prioritert område. Dette kan bli et sentralt satsningsområde, der Norges geografi også kan bli en fordel. Standardiseringen bør i størst mulig grad skje internasjonalt. IKT har den største tyngden blant de ulike områdene, siden denne sektoren medfører store effekter også for andre områder. Fokus på IKT øker innovasjonstakten. Standardisering av IKT skjer på det internasjonale planet, og ofte utenfor de klassiske standardiseringsmiljøene. Det kan problematiseres om Standard Norge skal drive egen aktivitet selv om det ikke er noen interesse utad. Dersom dette er ønskelig, må det finnes midler til dette. Behovet skal ligge til grunn for standardisering, særlig siden dette henger nøye sammen med hvem som skal betale.

5 5 av 7 Akseptkriterier for ny teknologi innebærer at det ofte er slik at opprinnelige selskapskrav blir nasjonale krav, som igjen ender opp som internasjonal krav. På en tilsvarende måte kan det skje for standardisering. Man har ulike typer av standarder. En gruppe gjelder business to business, mens en annen gruppe er standarder til støtte for lovverket. I slike tilfeller er det sentralt at offentlige direktorater og tilsyn er kjent med ny metode. Hvordan bør forholdet mellom offentlig regulering og standardisering fungere? Petroleumssektoren står i en særstilling, siden de var først ute med en effektiv samhandling på dette området. Innen petroleum er man kommet langt i forhold til dette, og har samtidig tilstrebet å involvere arbeidstakerne i standardisering. Savner innspill fra andre offentlige myndigheter enn petroleumssektoren, særlig siden andre sektorer ikke har noen samhandling mellom offentlig regulering og standardisering. Utviklingen fra detaljerte forskrifter til et mer funksjonsrettet regelverk, med bruk av standarder har betydning for demokratielementet, og det er en side som myndighetene ikke har tatt innover seg. I forhold til internasjonal standardisering får dette særlig sterk betydning, siden den økonomiske inngangsbilletten der er veldig stor. Forholdet mellom standardisering og offentlig regulering er i stor grad betinget av historiske forhold. Fra forbrukernes side har man mest erfaring med å påvirke politiske prosesser, og det er en utfordring å få samme kunnskap med henblikk på standardisering. Disse utfordringene knytter seg både til ressurser og kompetanse. Man ser en trend ved en politisering av standardiseringen, og dette kan få uheldige konsekvenser. Innen IKT bruker myndighetene standarder som et konkurranseregulerende middel. Det offentlige bør ikke bidra til å skape vinnere og tapere på denne måten. En måte å unngå dette er å akseptere at ulike standarder kan leve side ved side i en periode. Savner mer fokus på kvalitet og risikostyring både i standardiseringen og den offentlige reguleringen. Ønsker mer involvering fra det offentlige innen standardisering. Det bør lages en formell møteplass mellom standardisering og offentlige myndigheter. Når standardene er frivillige å bruke, tar det ofte lang tid før de ulike aktørene tar dem i bruk. På grunnlag av dette bør det stilles sterkere krav til at standarder skal brukes på de ulike områdene. I forhold til antallet av og omfanget på standardene, er dette bekymringsfullt for de små bedriftene, som må forholde seg til et stadig større volum. I DSB sitt regelverk med tilhørende veiledninger refererer man til aktuelle standarder. I forhold til engasjementet i standardisering kan ikke DSB være med over alt der det kan være relevant, men må prioritere deltakelse der man ser behovet. Prosessen omkring den siste revisjonen av det offentlige anskaffelsesregelverket, innebar at myndighetene ikke ønsket å stille strengere krav til bruk av standarder. Dette er et problem for utbredelsen av standardene. Hvordan kan standardisering best mulig fremme innovasjon og bidra til næringsutvikling? Det kan problematiseres om hva som kommer først av standardisering og innovasjon. Hastigheten på standardiseringsarbeidet har stor betydning for bidraget til innovasjon. Standarder i seg selv fremmer ikke innovasjon.

6 6 av 7 De små virksomhetene trenger noen fyrtårn som leder an, og StatoilHydro er et eksempel på et slikt fyrtårn, som kan åpne for små aktørers innovasjon. Standarder kan bidra til innovasjon, men innovasjon forutsetter ikke standardisering i forkant. Når det gjelder arbeidet med NATO-standarder er mye av standardiseringsarbeidet veldig IKT-støttet. Gjennom blant annet det nye kampfly-prosjektet støtter forsvaret innovative miljøer, og det er et mål at prosjektene skal være drivkrefter i forhold til innovasjon. Standardene er et virkemiddel, men ikke et mål i seg selv. Standardene bidrar til å spre kunnskap om ny teknologi. Dette forutsetter at alle må være villige til å spre kunnskap. Forskningsmiljøene bør delta mer i standardisering. Det er meget viktig at regelverket bidrar til at man kan fremme innovasjon, gjennom utveksling av informasjon mellom etater. Innovasjon er kjent teknologi satt inn i nye sammenhenger. Små og mellomstore bedrifter vil ikke kjøpe flere standarder enn de trenger, på grunn av kostnadene. Det bør derfor være et mål at standarder er lett og billigst mulig tilgjengelig. Det er vesentlig at hastigheten på standardiseringen er best mulig, siden det tar for lang tid i dag. I den forbindelse kan konsensusprinsippet kan være et problem for effektiviteten. Standardisering skapes av innovasjon, som igjen skapes av næringsutvikling. Standarder kan fremme innovasjon, blant annet fordi det bidrar til at alle kommer videre i utviklingen, for eksempel innen IKT. Det trenger ikke å være konflikt mellom standardisering og innovasjon. Standardisering kan fremme innovasjon som et bidrag til næringsutviklingen. Hvordan bør den formelle standardiseringen møte konkurransen fra de uformelle standardiseringsmiljøene? Det er betenkelig at forholdet mellom formell og uformell standardisering blir sett på som en konkurranse. Det bør heller være et mål å få dette til å fungere best mulig i et samspill. Samarbeid er veien å gå for den formelle og uformelle delen av standardiseringen. Veldig mye av standardiseringen innen IKT skjer som uformell standardisering, men at dette ikke oppleves som noe problem. Noen uformelle standardiseringsmiljøer lager standarder som innebærer at det demokratiske elementet er helt utelukket, og dette er betenkelig. Problemet med den formelle standardiseringen er at den tar for lang tid. IKT-næringen stiller sterke krav til hastighet på standardiseringen, og dette stiller dermed store krav til den formelle standardiseringen. Forholdet mellom de ulike formene for standardisering bør ikke bli sett på som en konkurranse, og den uformelle standardiseringen blir senere ofte formalisert. Det er vesentlig med hastighet og effektivitet i standardiseringen. Forholdet mellom formell og uformell standardisering bør være preget av et godt samarbeid. I noen tilfeller kan den uformelle standardiseringen være et godt virkemiddel, og utarbeidelsen av en bransjenorm for økonomisk rådgivning er et eksempel på dette. Det finnes betalingsvillighet i markedet, dersom resultatene og effektiviteten i standardiseringen blir bedre. Disposisjonen i sin helhet Det kom et innspill om at man i strategien bør oppstille felles delmål for de ulike sektorene, i tillegg til hovedmålene.

7 7 av 7 4. Videre prosess Prosjektgruppen skal videreutvikle forslaget til strategi, på bakgrunn av de innspillene som er kommet fra referansegruppen. Referansegruppens neste møte er mandag 3. desember 2007 kl i NHOs lokaler på Majorstuen i Oslo. I forkant av dette møtet vil det bli sendt ut et bearbeidet forslag til nasjonal standardiseringsstrategi. 5. Eventuelt Det kom ingen innspill under dette punktet på dagsorden. 7. november 2007 Jørgen Birkeland Sekretær