Vestby kommune FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vestby kommune FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN 2014-2026"

Transkript

1 Vestby kommune FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN mars 2014

2 INNH0LDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Mål for utviklingen Innledning Visjon Planforutsetninger, regionalt samarbeid og faktagrunnlag Statlige og regionale planforutsetninger Regionalt samarbeid Faktagrunnlag Befolkningsutviklingen i kommunen Boligbygging Kapasitet ved barnehager, skoler og aldershjem Folkehelse/levekår Generelle føringer Føringer for mindre tettsteder og spredt bebyggelse Transformering av hytteområder til boligformål LNF-områder med særskilte friluftinteresser Kommunedelplan Vestby nord med Vestby sentrum og resten av nordområdet Kommunedelplan Son og sydområdet Hølen, Hvitsten og Garder Fokusområder Folkehelse Næringsutvikling Natur - og kulturmiljø Landbruks, natur- og friluftsområder (LNF-områder) Biologisk mangfold Kulturlandskap og kulturminner Forurensning Energi- og klimaplanlegging Samfunnssikkerhet og beredskap Mål og utfordringer for resultatområdenes planlegging Personal- og organisasjonsutvikling Skole Barnehage Helse og barnevern Hjemmetjenesten Sykehjemmet Rehabilitering

3 4.8 Kultur Kommunaltekniske tjenester Plan, bygg og geodata Eiendom NAV Arealdelen Plankartets juridiske status Plankartet Opprydding i hytteområder Bestemmelser til Vestby kommuneplan

4 1 Mål for utviklingen 1.1 Innledning Kommuneplanen er kommunens viktigste plandokument og skal inneholde en samfunnsdel og en arealdel. Planen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Planen skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn (jfr. plan- og bygningsloven 11-1). Planen skal legges til grunn ved videre planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. På denne måten vil kommuneplanen være førende for blant annet kommunens fireårige handlingsprogram som rulleres hvert år. Denne inneholder måltavle, økonomiplan og årsbudsjett. Planperioden er 12 år, men kommunestyret skal i løpet av første valgår i hver valgperiode utarbeide en planstrategi over kommunens samlede planbehov der også revisjon av kommuneplanen skal vurderes. Kun planens arealdel med bestemmelser er juridisk bindende. 1.2 Visjon Visjonen for Vestby kommune er: Vestby skal være en kommune med gode bo- og oppvekstmiljøer i nært samspill med natur og naturopplevelser. Kommunen skal legge til rette for variert næringsliv basert på bærekraftige prinsipper.. Visjonen uttrykker kommunens fokus og retning for planlegging, forvaltning og utbygging i et langt tidsperspektiv også utover planperioden. Det er viktig at visjonen gir en klar retning for kommunale prioriteringer. En etter hvert mer omfattende rettighetslovgivning setter minstestandarder til kommunal tjenesteyting. Visjon og målsettinger skal uttrykke hva som skal ha hovedfokus innen rammen av det frie kommunale skjønn. Slik visjonen er uttrykt, skal Vestby fremstå som en næringskommune, men med vekt på verdier som er viktige med tanke på livskvalitet for folk flest og barnefamilier spesielt. Gjennom noen utvalgte fokusområder skal det skapes gode levekår og trivsel basert på verdier og tiltak knyttet opp mot satsingsområdene: Folkehelse som ivaretas gjennom et godt bo og oppvekstmiljø, store tilgjengelige friluftsområder med turstier og kulturopplevelser. Som samfunnsaktør skal kommunen påvirke de forhold som kan stimulere til et positivt, inkluderende lokalsamfunn, bygget på likeverd, allsidighet og nærhet til naturen. Nærings- og samfunnsutvikling der det satses på å tilrettelegge for å videreutvikle kommunens næringsliv spesielt gjennom de store fordeler kommunens lokalisering i forhold til vei og bane gir. Næringslivet skal være en bærebjelke for lokal samfunnsutvikling med god tilgang på varierte arbeidsplasser. Utvikling av Vestby sentrum med mindre tjenesteytende næringer vil stå sentralt i veksten framover. Natur- og kulturmiljø der kommunens friluftsområder skal utvikles og beholdes på bærekraftig måte også for kommende generasjoner og der forholdene legges til rette for økt utnyttelse av marka. 4

5 Samfunnssikkerhet og beredskap der økt forekomst av ekstremvær, andre truende naturfenomener og ulykker /ødeleggelser krever at kommunen er forutseende og aktsom og med gode tiltak for å forhindre og avhjelpe uønskede hendelser. 2 Planforutsetninger, regionalt samarbeid og faktagrunnlag Forut for denne kommuneplanrulleringen er det utarbeidet en kommunedelplan for Son (egengodkjent ) og en for Vestby nord (egengodkjent med Miljødepartementets avgjørelse av innsigelser ). Hovedprinsippene i disse planene vil videreføres i ny kommuneplan og oppheves. 2.1 Statlige og regionale planforutsetninger Ny plan- og bygningslov (av ) har både strukturelle, formale og karttekniske endringer. Det er derfor viktig at kommuneplanen rulleres og tilpasses nye lov- og plankrav. Siden kommuneplanen ble utarbeidet har det også kommet nye lover om folkehelse, diskriminering, samt en forvaltningsreform og samhandlingsreform. Plansamarbeidet i Oslo og Akershus er kommet langt og det er nå lagt fram høringsutkast til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. I Akershus fylkeskommune revideres nå fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur. Slike statlige og regionale planforutsetninger gir rammen for den kommunale planleggingen. De nasjonale planforutsetningene er gjennomgått i planstrategien og planprogrammet kapittel 4.1 og de regionale planforutsetningene i kapittel Regionalt samarbeid Kommunen må i sin planlegging ta hensyn til at den er en del av en større region der kommunene skal finne felles løsninger på mange områder. Gjennom de nye lover, planrevisjoner og reformer har et sterkt regionalt samarbeid vokst fram der de enkelte kommuner deltar betydelig. Vestby kommune er med i Follorådet og samarbeider gjennom dette organet med Akershus fylkeskommune og Osloregionen innenfor blant annet areal, samferdsel, næringsutvikling og miljø gjennom regionale plangrupper/arbeidsgrupper og ved å avgi høringsuttalelser til pågående planprosesser. Viktige hensyn i det regionale plansamarbeidet er utvikling av eksisterende kollektivknutepunkt i regionen, arealutvikling med vekt på bevaring av markaområder samt økt satsing på kollektivtransport og næringsutvikling. På næringssiden er kommunen spesielt opptatt av handel, gods og logistikk samt tilrettelegging for tjenesteytende næringer. Dette krever også tilsutning fra overordnede myndigheter. Når det gjelder gods og logistikk, har Osloalliansen utarbeidet en godsstrategi for Osloregionen der Vestby (Deli-området) er en aktuell kandidat for et av tre godsknutepunkt for avlasting av Alnaterminalen. Her samarbeides det også over fylkesgrensa med Moss havn, Moss kommune og Moss næringsselskap. Overordnede transportmyndigheter vil arbeide videre med godsstrategiene og det forventes konkrete innspill til Nasjonal Transportplan

6 Statens vegvesen arbeider med konseptutvalgutredning (KVU) for Oslofjordkryssing/tverrforbindelse mellom E-6 og E-18 og har nylig konkludert med å sile ut fire alternativer for videre utredning. Vestby er en av de fire og aktuell brokryssing over til Filtvet er antydet i området mellom Emmerstad og Kroken. Det er uklart om jernbane blir utredet som del av KVU en. Utredningen skal være ferdigstillet med forslag til fjordkryssing sensommeren 2014 og går deretter ut på høring før regjeringen fatter vedtak om løsning, antagelig sommeren Faktagrunnlag Som grunnlag for å styre kommunens tjenestetilbud, er det nødvendig med informasjon om viktige samfunnsforhold. Dette gjelder blant annet befolkningsframskriving fordelt på skolekretsnivå slik at behovet for skoler, barnehager, og sykehjem kan synliggjøres. Antatt boligbygging inngår som del av befolkningsframskrivingene da boligtilbudet er en viktig variabel i befolkningsutviklingen. I tillegg foreligger data på kommunenivå for folkehelse og for næringsutvikling/sysselsetting. Dataene innhentes dels som foreliggende statistikk fra fagetater og dels gjennom egne KOMPAS 1 analyser av data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Befolkningsutviklingen i kommunen I Akershus ligger Vestby klart høyest i relativ befolkningsutvikling på 3.1 % i I Follo kommer Oppegård på andre plass (2.1 %). Gjennomsnittlig vekst for Follo i 2012 er 1.6 %. Akershus har en samlet befolkningsvekst på 1.8 % (landgjennomsnittet ligger på 1.3 %). Tallene er hentet fra Akershus fylkeskommune og er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. Siden år 2000 har Vestby hatt en gjennomsnittlig befolkningsøking på 2.7 % fra til innbyggere pr Befolkningsøkingen er resultatet av fødselsoverskudd og innflyttingsoverskudd. Førstnevnte har i Vestby økt moderat og har de tre siste årene ligget på ca. 100 personer årlig. I samme periode har innflyttingsoverskuddet økt fra 229 til 365 personer. Innvandring: SSB har beregnet at Akershus kan forvente en sterk øking av innvandrerandelen i befolkningen. Andelen kan bli 28 % fram mot Follo og Asker/Bærum kan forvente en økning på ca. 15 %. Resultatet avhenger av mange faktorer for eksempel arbeidsmarked, innvandringspolitikk, boligtilbud etc. Pr utgjorde innvandrere og norskfødte av to utenlandske foreldre 13.5 % av befolkningen i Vestby. 1 KOMPAS er kommunenes plan og analysesystem 6

7 Figur 1: Kilde: SSB Som vi ser av figur 1 er det folk fra Europa og Asia med Tyrkia som utgjør de største innvandringsgruppene. Fra ca blir det en markert stigning der europeere i 2013 utgjorde 1150 personer og Asia med Tyrkia ender på 600. Innvandring fra afrikanske land har siden 2007 også hatt en sterk øking fra ca. 100 personer til 285. Framskrevet befolkningsvekst Som det framgår av figur 2 antas befolkningen å øke til ca ved utløpet av planperioden. Samtidig vil personer på 67 år og eldre øker med ca. 67 %. Aldersgruppene 0 19 år og år øker begge i perioden med ca. 16 % hver. Figur 2: Kilde: Kompas/SSB Et sterkt boligoverskudd, relativt rimelige boligpriser og nærhet til Oslo gjør Vestby attraktiv for tilflytting. Når Follobanen står ferdig vil attraktiviteten økes ytterligere med flere togavganger og kortere reisetid. De framskrivinger som er foretatt tar ikke hensyn til eventuelle nye boligområder, bortsett fra noe anslagsvis fortetting eller at eksisterende boliger (eneboliger, småhus og rekkehus) frigjøres til barnefamilier (generasjonsflytting). 7

8 Framskrevet befolkningsvekst i skolekretsene Befolkningsveksten er svært forskjellig mellom skolekretsene i kommunen. Som det framgår av figur 3 er det Bjørlien, Vestby og Brevik som har største befolkningen. De to førstenevnte vil ha en samlet befolkningsvekst i planperioden på henholdsvis ca. 33 % og 18 % mens Brevik vil få ca. 11 % øking. Dette i tråd med pågående fortettingsstrategi. Hølen, Garder og Son beholder sitt innbyggertall eller får en svak øking. Brevik vil også øke en del med ca. 550 personer i planperioden. Befolkningsframskrivinger i handlingsprogrammet for viser at skolekapasiteten stort sett er tilfredsstillende med den utbyggingstakten i boliger som er lagt til grunn. I Brevik gjenstår det ett større boligprosjekt (164 OBOS-enheter). Det er ikke lagt opp til nye prosjekter utover dette på Brevik, hvilket det heller ikke anses rom for i denne planperioden. Figur 3: Kilde: Kompas/SSB Utviklingen på Bjørlien skyldes en sterk boligbygging på Pepperstad rettet hovedsakelig mot barnefamilier. Vestby har også en høy boligbygging, men her med mye leiligheter med seniorboliger og en eldre befolkning. I forbindelse med sentrumsutbyggingen vil det på lenger sikt også legges til rette for boliger i sentrum. Volumet av dette er foreløpig ikke kjent, men sentrum bør utnyttes arealeffektivt også i forhold til boliger. Befolkningsutviklingen hos barn og eldre Figur 4 viser utviklingen hos de aldersgrupper som kommunen gjennom sin tjenesteproduksjon har et spesielt ansvar for, det vil si barn og unge opp til videregående, samt den eldste delen av befolkningen. Vi vil få en stabil utvikling for førskolebarn der dagens nivå opprettholdes med en øking på ca. 60 personer i planperioden, grunnskolebarn øker med ca. 265 og ungdomskoleelevene vil ha en øking på 165 personer. Den klart største økingen får vi i antall personer over 80 år med 422 personer, hvilket tilsvarer en dobling i forhold til dagens nivå. 8

9 Figur 4 Kilde: Kompas/SSB Boligbygging Boligmassen er en av indikatorene i de lokale befolkningsframskrivingene. Hva slags type boliger vi har, og hvor mye vi bygger, gir en indikasjon på befolkningssammensetningen og utviklingen. Figur 4 viser oversikt over boliger i kommunen fra 2006 til Eneboliger dominerer og har i perioden økt med ca. 500 til nå over 3800 boliger. Rekkehus og tomannsboliger har økt med ca. 100 enheter til ca Det forventes en sterkere øking i dette siste segmentet etter hvert som igangsatte og planlagte boliger spesielt på Pepperstad og i Vestby skolekrets ferdigstilles. Blokkbebyggelse har økt fra ca. 215 til 790 i perioden. Behovet for leiligheter antas å stige i takt med flere eldre og en mer sentralisert boligbygging, spesielt nord i kommunen i tilknytning til knutepunktsfortetting. Sentraliseringstendensen er i tråd med den strategi som er lagt for rullering av kommuneplaner i Follo og med intensjonen i plansamarbeidet i Akershus om transport og arealutvikling i Oslo og Akershus. Kommunen har store arealreserver i ferdig regulerte boligområder - en boligreserve på anslagsvis 3000 boliger, mange med romslige utbyggingsavtaler. Dette gjør at befolkningsutviklingen i stor grad er markedsregulert. Begrensning av veksten gjennom reduksjon i boligbygging vil først bli reell etter at boligreserven er utnyttet og hvis ikke nye større boligprosjekter tas inn før dette. Den store andelen av eneboliger og rekkehus/småhus legger spesielt til rette for innflytting av barnefamilier til kommunen. Utfordringene med høy befolkningsvekst ligger derfor ikke på arealsiden, men blant annet i forhold til infrastruktur, skole og helsetilbud. Skal nye prosjekter bringes inn, bør dette komme i forbindelse med knutepunktsforetetting i Vestby sentrum. 9

10 Figur 5: Kilde: SSB Kapasitet ved barnehager, skoler og aldershjem Barnehager Kommunen har full barnehagedekning med sine 21 barnehager. Vestby kommune åpner snart en ny barnehage på Sole og det er vedtatt ny barnehage på Pepperstad delvis til erstatning for eksisterende - i august Med den høye befolkningsveksten kommunen har, må kapasiteten likevel vurderes fortløpende. Behovet for barnehagetomter må således vurderes i forbindelse med det løpende reguleringsarbeidet i kommunen. For Pepperstad antas den nye barnehagen vil bli fylt raskt. Det er ikke planlagt nye boligområder på Pepperstad som vil øke behovet ytterligere, men det vil bli utskiftinger av familier også i eksisterende boliger slik at flere småbarn flytter inn. Skolekapasitet I kommuneplanen ble det beregnet at et maksimalt, bærekraftig nivå på boligbyggingen i forhold til eksisterende og planlagt utvidelse av skolekapasiteten lå på en vekst på 116 boliger for barneskolene - og 60 boliger for ungdomsskolene. Gjennomsnittlig vekst i antall boliger har i perioden 2007 til 2011 vært på ca. 160 boliger pr. år (SSB) i Vestby, hvilket er det samme som kommunens egne anslag over antatt boligvekst for planperioden. Analyse med utgangspunkt i gjeldende befolkningsframskriving i handlingsprogrammet for og vedtatt skolestruktur, viser at skolesituasjonen for barneskolene i kommunen stort sett er tilfredsstillende for den framskrevne befolkningsutviklingen i planperioden. Bjørlien barneskole er presset og den sterke forventede befolkningsøkingen i skolekretsen forutsetter at barneskolen får tilgang på nødvendige arealer i Risil ungdomsskole når det nå bygges ny ungdomssole i Vestby. Brevik skole er også fullt belagt, men ombygging og noe utvidelse av denne gjør at skolen vil klare seg i planperioden forutsatt at nye boligområder ikke legges inn i skolekretsen, eller fortettingspotensialet blir spesielt raskt utnyttet. Vestby og Son skole har begge god kapasitet, mens Grevlingen ungdomsskole ikke vil tåle 10

11 ytterligere elevvekst selv om skolen nettopp er påbygd. Videre utbygging utover kommuneplanens anbefalinger samt noe fortetting av enkelte eksisterende boligområder kan ikke anbefales med dagens kapasitet på ungdomsskolen i området (Son, Brevik og Hølen). Risil ungdomsskole vil være i samme situasjon, men dette avhjelpes ved ny ungdomsskole som ferdigstilles i Sykehjem Antall innbyggere over 80 år vil ifølge befolkningsframskrivingen doble seg innen fra 2013 til Tabellen under viser utviklingen for aldersgruppen over 80 år, behovet for plasser i sykehjem/ boliger med heldøgns omsorg og pleie ved en dekningsgrad på 25 % (jfr. Boligsosial plan) og ved en dekningsgrad på 20 %. Tilgjengelige plasser er vist fram til og med Tabell 1: ÅR over % dekning 20% dekning Tilgj Kilde: Kompas/SSB Som det framgår av tabell 1 blir behovet for heldøgnsplasser sterkt økende mot slutten av perioden der behovet anses å bli over dobbelt så stort som dagens tilbud selv med dekningsgrad på 20 %. Kommunen har også andre typer tilbud som ivaretar eldres behov, for eksempel omsorgsboliger, differensierte dagstilbud og hjemmesykepleie. Dette kan avhjelpe noe, men eldrebølgen må følges nøye i årene framover for å opprettholde et tilfredsstillende tilbud. Det må også tas høyde for at utskrevne sykehuspasienter skal tas hånd om av kommunen i henhold til samhandlingsreformens krav. Kommunen belastes med 4000 kroner pr. døgn for ferdigbehandlede pasienter som ikke overtas av kommunen Folkehelse/levekår Folkehelseloven ble innført fra 1. januar Fylkeskommunen skal være en pådriver overfor kommunene i folkehelsearbeidet og har utarbeidet en folkehelsestrategi for om hvordan det skal legges til rette for arbeid som fremmer helse i kommunene. I denne sammenheng har fylkeskommunen laget en folkehelseprofil (2014) for hver av kommunene. Her har Vestby over flere år hatt en utfordring ved frafall i videregående skole som er klart høyere enn landet for øvrig. Vestby kommer også dårligere ut på leseferdighet for 5. klassinger. Vestby er på landsnivå når det gjelder andelen med videregående eller høyere utdanning. Det er færre personer under 17 år som bor i husholdninger med lav inntekt (60 % av nasjonal medianinntekt) enn landsgjennomsnittet. Det er klart færre unge uførhetstrygdede enn i landet før øvrig. Det er et høyere forbruk av diabetes 2 medikamenter i kommunen enn i landet for øvrig. Det ble i 2004 laget en forskningsrapport av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som viste utfordringer i Vestby både når det gjelder røyking, bruk av hasj og alkohol i videregående skole. Barn og unge skiller seg ut med mye psykiske problemer i forhold til andre kommuner i Akershus. Det foreligger ikke sammenliknbare data av nyere dato, men i forhold til årets folkehelseprofil (se ovenfor) kan det tyde på at situasjonen har bedret seg i forhold til rus og psykiske lidelser, men det høye frafallet i videregående tyder på at det fortsatt er store 11

12 problemer for en del barn og unge i kommunen. Dette må følges nøye opp med nødvendige tiltak. 2.4 Generelle føringer Kommunedelplanene Vestby nord og Son dekker kommunens mest befolkningsrike områder med unntak av Pepperstad. Føringene fra disse kommunedelplanene sammen med hovedtrenden i de par siste kommuneplanene vil legge viktige premisser også for den nye kommuneplanen. Disse planene legger alle opp til en langsiktig strategi som gir føringer utover inneværende planperiode der en bærekraftig utvikling med grunnlag i en bevisst bolig og næringsutvikling står i sentrum. I tillegg har kommunen tettstedområdene Garder, Hølen og Hvitsten som er særpregede lokalsamfunn både kulturelt og sosialt. Hølen og Hvitsten er regulert for boligfortetting og vil øke sin befolkning i årene framover Føringer for mindre tettsteder og spredt bebyggelse Statlige og regionale myndigheter legger nå til grunn at befolkningsveksten skal konsentreres til kollektivknutepunkt og ønsker ikke en videre utvikling av spredtbygde områder. Dette gjenspeiles klart i de regionale planer for areal, transport og senterstruktur som nå revideres. I tillegg til de overordnede føringer vil en øking i spredt boligbygging gi økte kostnader for kommunen i en utfordrende økonomisk situasjon. Dette gjelder blant annet skoleskyss, lite tidseffektiv utnyttelse av kommunale ressurser som hjemmehjelp, samt økt bilbruk med negative konsekvenser for miljøet. For å begrense spredt boligbygging framover bør det derfor gjøres klare grep i kommuneplanens arealdel og bestemmelser ved at den videre utviklingen av spredt bolig- og hyttebebyggelse begrenses mest mulig. Det bør legges opp til bestemmelser og plankart som medfører at: Ubebygde tomter til bolig- og hyttebebyggelse legges ut som LNF hvor det er byggeforbud for alt annet enn stedbunden næring (landbruksbebyggelse). Byggeforbudet berører antagelig et femtitalls tomter som med dagens bestemmelser kan bebygges. Bebygde boligtomter i eksisterende uregulerte boligområder samt i spredt boligbebyggelse tillates ikke delt til ny bebyggelse, men kan tillates utbygget til maks 300 m² bruksareal. Innstrammingen berører antagelig bebygde boligtomter. Bebygde hyttetomter i uregulerte hytteområder samt i spredt hyttebebyggelse tillates kun utvidet med 20 m² (en gang) og opp til en øvre grense på 100 m² BRA. Unntak er Pyttskog og Stjernåsen hvor det aksepteres vesentlig utvidelse opp til 100 m² BRA, begrunnet i at disse områdene er lite helårspresset og at utvidelser har mindre konsekvenser. Innstrammingen berører antagelig i størrelsesorden 500 bebygde hyttetomter i hytteområder og spredt mer enn 100 m fra sjøen (Damåsen, Stavnes/Kjøvangen, Mørk, Brattåsen, Engene, Nordre Topper) som etter dagens bestemmelser kan foreta vesentlig utvidelse. 7 mindre områder for boligbebyggelse i Garder, samt boligområdene Haug og Slettebakk i Garder - som i gjeldende kommuneplan åpner for 60 nye boliger - bør tas ut av kommuneplanen og områdene tilbakeføres til LNF uten byggemulighet. Tilsvarende bør boligområdene Engene og Nordre Topper i gjeldende kommuneplan som åpner for 60 nye boliger - tas ut og områdene tilbakeføres til dagens status hytteområde uten ventelig byggemulighet. 12

13 Siden gjeldende kommuneplan ble vedtatt i 2007 har det ikke vært fremmet boligsaker på ovennevnte områder. På Bjerkeskaug i Garder er utbyggingen imidlertid godt i gang og dette feltet vil gi Garder ytterligere befolkningsvekst. Dagens restriktive byggeforbudslinje i strandsonen bør videreføres. Etter endringer i ny plan- og bygningslov er forskjellige former for planbestemmelser og formål i plankartet drøftet og administrasjonen har konkludert med at strandsonevernet bør knyttes til formålet Bruk og vern av sjø med tilhørende strandsone. Dette omfatter fastsatt byggegrense i plankartet generelt 50 meter som i dag men innlagt i samsvar med byggegrense i reguleringsplaner der dette er vurdert; Hvitsten, Nordre Brevik, Søndre Brevik, Son indre samt kommuneplanbestemmelser om byggeforbud og forbud mot andre tiltak fra byggegrensen til strandlinjen og videre utover i sjøen. Formålet bruk og vern av sjø med den nye bestemmelsen sikrer dagens restriktive forbudspraktisering i den nære strandsonen og åpner i tillegg for å stoppe midlertidig lagring, anleggsbrakker, hensetting av campingvogner, villbøyer, husbåter, flytebrygger og lignende. For 50 meterssonen langs vassdrag videreføres dagens byggeforbud, men dagens forbudssone på 100 m rundt Kjennskjernet og langs Såna være som for andre vassdrag. Nytt er at Vannressurslovens hensyn til kantsoner m/pløyeforbud bør innføres og pløyeforbudet foreslå satt til 8 m, det samme som i de øvrige morsakommunene Transformering av hytteområder til boligformål Vestby er en stor hyttekommune med nær 1700 hytter. Ulovlig helårsbruk av hytter er et problem for kommunen som har flere større områder for fritidsbebyggelse. Med unntak av Pytt skog og Stjernåsen er det økende helårspress i hytteområdene. Antagelig bebos mer enn 200 hytter ulovlig i dag, i oppvekstmiljøer som ikke er tilfredsstillende for barn og unge. Vestby kommune har gjennom de siste 20 år drevet en bevisst arealpolitikk i eldre hytteområder under helårspress, med en strategi knyttet til transformering og tilrettelegging for bolig via reguleringsplan/planprosesser og etablering av hovedsystemer for vann- og avløp. Etter denne modellen er store hytteområder som Hvitsten/Strandåsen, Labo, Nordre Brevik, Søndre Brevik og deler av Son ytre tilrettelagt for boligbygging og gjennomføringen skjer sakte men i riktig retning til gode boligmiljøer. Kommunestyret har ved inngangen til kommuneplanrulleringen nå besluttet at også hytte- /blandingsområdet Kolås skal tilrettelegges som boligområde. Dette området var i kommuneplanen lagt inn som framtidig boligområde sammen med et jomfruelig skogsområde på vestsiden av Kolåsveien som skulle sikre et økonomisk grunnlag for en omfattende avkjørselssanering og bygging av fortau langs Kolåsveien. Området ble tatt ut ved forrige rullering (2007) på grunn av dårlig kapasitet ved Son barneskole (før den nye Son skole ble bygget) samt antagelser om for høy befolkningsvekst i Sons-området. Nærheten inn mot Son tettsted medfører at Kolås-området er utsatt for et sterkt økende helårspress som det synes vanskelig å demme opp for. Politiske enkeltvedtak de senere år har endt opp i dispensasjoner fra plankravet med tillatelse til ny boligbygging. Fortsettelse av denne linjen vil medføre økende vanskeligheter med framtidig planlegging til boligformål. Ulovlig helårsbruk og stadig større trafikksikkerhetsrisiko knyttet til avkjørsler og manglende fortau 13

14 tilsier også snarlig opprydding via plan. Det er derfor viktig at området nå inntas i kommuneplanen med etterfølgende reguleringsplan høyt prioritert. Fylkeskommunen har i sin høringsuttalelse til planprogrammet vært kritisk til forslaget, men på grunn av ovennevnte situasjon finner kommunen det likevel riktig å tilrettelegge dette boligområdet med tanke på en langsom transformering. Nødvendigheten av å kunne finansiere en omfattende avkjørselssanering tilsier at et mindre område vest for Kolåsveien også medtas til boligformål. Feltet ligger nær Son sentrum og kollektivt kan det også ligge godt til rette for å nå området med busstilbud. Det vises til konsekvensutredningen som konkluderer med at Kolåsområdet bør inntas i kommuneplanen. Øvrige uregulerte hytteområder sterkt utsatt for helårspress etter hvert er Kjøvangen/Stavnes, Damåsen, Smørbekk, Nordre Topper og Engene. Over tid må også disse områdene legges til rette for boliger via kommuneplanprosess, regulering og etablering av teknisk infrastruktur, noe som krever ressursinnsats som kommunen for tiden ikke kan dekke. Inntil planlegging for boligformål kan skje, må kommunen holde en restriktiv linje som ikke åpner for ny hytte- eller boligbebyggelse som kan vanskeliggjøre senere planlegging. Dette er ivaretatt i forslag til nye kommuneplanbestemmelser LNF-områder med særskilte friluftinteresser Hovedmål: LNF-områdene med særskilte friluftsinteresser skal bidra til at større, sammenhengende frikluftsområder og naturopplevelser opprettholdes i kommunen. Samtidig skal de bidra til at boligområdene har nær tilgang til og mulighet for fysisk aktivitet og rekreasjon. Det er ingen spesiell utbyggingsretning som peker seg ut i den grad at de bør legges inn på kommuneplankartet. Imidlertid gir grensene for de særskilte LNF-områdene indikasjoner om hvor utbygging kan finne sted i et lengre tidsperspektiv. På denne måten underbygges respekten for LNF-områdene, samtidig som det ikke stenges for utbygging i et svært langt tidsperspektiv. De særskilte LNF-områdenes funksjon er bl.a. å hindre nedbygging av arealer på lenger sikt enn ordinære LNF-områder. Terskelen for dispensasjon fra plan for utbygging av utskilte enkelteiendommer på LNF-områder bør være meget streng, spesielt for å hindre uønsket boligbygging som gir økt spredt bosetting med de økonomiske og miljømessige følger dette får. Forekomst av viktige områder med biologisk mangfold, kulturlandskap og hvorvidt områdene er attraktive turområder, er også vurderinger som ligger bak utvelgelsen av LNF-områder med spesielle friluftsinteresser. Disse områdene gir mulighet til adspredelse og mosjon og er viktige å ivareta og videreføre også som en del av folkehelsearbeidet. En videre utvikling av tur- og skiløyper vil derfor være viktig for å gi alle mulighet til å bruke disse verdifulle områdene. LNF-områder med særskilte friluftsinteresser er videreført fra gjeldende kommuneplan, fortsatt uten at det foreslås innført bestemmelser eller retningslinjer knyttet til bruken av arealene. Det er en mangel ved plankartet/registreringen at områdene er svært store og udifferensiert med hensyn til viktighet. Faren for at deler av områdene tas i bruk til utbygging ved senere kommuneplanrullering er derfor stor, jfr den politiske diskusjonen og vedtaket i tilknytning til kommunedelplan Son om bruk av Laksa og områdene øst for Deør mot Hølen til ny utbygging. Disse områdene var avsatt til LNF med særskilte friluftsinteresser i gjeldende kommuneplan, noe som burde tilsi langsiktig vern mot utbygging. Det kan synes nødvendig at kommunen ved neste kommuneplanrullering, går mer aktivt inn i utvelgelsen av viktige nærfriluftsområder og derved sikre større forutsigbarhet omkring kommunens langsiktige utbyggingsmønster. 14

15 Ut fra den markakartlegging som hittil er gjennomført, ser det ut som Vestby sentrums langsiktige utviklingsretning for boliger og næring begrenses til aksen sydover fra Sole mot Brandstad samt mot Hvitsten via Brattåsen når det gjelder boliger. Dette har også ligget i kortene i gjeldende kommuneplan og kommunedelplan Vestby nord og Hvitsten. For Sons-området vil det tilsvarende ligge en langsiktig utviklingsretning helt i syd mot planlagt utbygging i Moss mellom Brevikveien og Osloveien, hvor også hytteområdene i Damåsen og Smørbekk inngår Kommunedelplan Vestby nord med Vestby sentrum og resten av nordområdet Hovedmål: Vestby sentrum skal utvikles til et livskraftig kommunesenter med forretninger, boliger tjenesteyting og kulturtilbud og møteplasser. Omkransende næringsområder skal videreutvikles innen handel, logistikk og lager/godshåndtering. Kommunedelplanen består av hele nordområdet i kommunen øst for E6 med Delijordet mellom gamle og nye E6 rett vest for sentrum samt utvidet pukkverk øst for Deli skog. Vestby næringspark og boligområdet Pepperstad omfattes ikke av kommunedelplanen. Vestby «tettsted» er definert som den sammenhengende tettstedsbebyggelsen øst for E6 fra Verpet til Sole Skog. Vestby «sentrum» er sentrumsområdet rundt Vestby stasjon som avgrenset i oppstartet områderegulering for sentrum som er tatt opp til samlet planlegging i kommunal regi. Området omfatter område avsatt for sentrumsutvikling og tjenesteyting i nytt forslag til kommuneplan med utstrekning på begge sider av jernbanen fra Vestby storsenter i vest til Fiatbygget og Vestby videregående skole i øst. Fortettingspotensialet i Vestby sentrum er svært stort ved bygging på eksisterende tomter og transformering av forretnings- og næringsbebyggelse. I kommunedelplanen er det lagt opp til en markant fortetting med bebyggelse opp mot fem til seks etasjer og bred satsing på etablering av boliger i de fleste utbyggingsprosjekter, i kombinasjon med kontorlokaler nær jernbanestasjonen og forretningsvirksomhet/kontor i vest. En slik fortetting er beregnet å utgjøre et langsiktig byggepotesiale i sentrum på ca m² bruksareal BRA (utenom IKEA, Sole IV), tilsvarende til leiligheter og m² bruksareal til kontor og forretninger. Ved næringsområdene på Verpet og Kleiver tas det i denne kommunedelplanen heller ikke inn nye nærings eller boligarealer, bortsett fra at det legges til rette for tresenter i forbindelse med gårdstunet på Øvre Randem og 70 daa av nordre del av Delijordet formålsendres til forretninger (IKEA) etter at Miljøverndepartementet har besluttet ikke å ta tilfølge de innsigelser som ville ha hindret denne utbyggingen. Det ble også i kommunedelplanen foreslått et tilleggsareal til næring (22 daa) nord for tresentret, samt et parkeringsareal for Norwegian Outlet ved Plantasjen på Verpet, men begge disse forslag ble trukket av kommunen på grunn av innsigelser. Det ble også fra fylkesmannen i Oslo og Akershus, samt Statens vegvesen stilt krav om bestemmelser i kommunedelplanen som hindrer detaljhandel og kontorarbeidsplasser i nordområdet, men dette ble ikke tatt til følge av Miljøverndepartementet. Handelsvirksomheten i området er imidlertid problematisk med mange gamle reguleringsplaner og avtaler med kommunen som gir næringsdrivende anledning til detaljhandel som kan skape uønsket konkurranse i forhold til utviklingen av Vestby sentrum. Disse reguleringsplanene bør etter hvert gjennomgås og eventuelt erstattes av nye for å hindre 15

16 mulig uønsket detaljhandelsetablering i området. Administrasjonen har imidlertid ikke tatt skritt i denne retning ved nåværende planrevisjon. Kommunedelplanens føringer Et av kommunedelplanens hovedfokus er måloppnåelse ved et livskraftig kommunesentrum med gode tjeneste og opplevelsestilbud til befolkningen gjennom kombinasjon av bolig, næring kultur, og møteplasser. På bakgrunn av beliggenhet, eksisterende infrastruktur og befolkningsgrunnlag, er det sannsynligvis mulig å trekke kapital til Vestby sentrum for å realisere en slik utvikling. Denne muligheten vil forsterkes ytterligere ved etablering av IKEA som motor for stedsutvikling. Follobanen vil gi kortere reisetid og hyppigere togfrekvens når den er etablert, antatt før For øvrig minnes det om at det er regulert et betydelig boligareal rundt Vestby sentrum som også vil gi økt etterspørsel etter sentrumsfunksjoner. Områdeplanen for Vestby sentrum tar hensyn til det vekstpotensialet som foreligger og gir rom for god arealutnytting og en sammenhengende knutepunktsfortetting med boliger, kontor forretninger og møteplasser. I tillegg til sentrumsfortettingen har i prinsippet to utviklingsretninger vært drøftet i de senere planprosesser; nordover mellom E-6 og Vestbyveien eller sydover mot Deli og Sundby. Det sydlige utviklingsalternativet ligger i direkte fortsettelse sydover fra Vestby sentrum og omfatter ca 325 daa, herav 320 daa dyrket mark av god kvalitet og med god arrondering; nasjonal bevaringsverdi. Utbygging av Kromjordet nordøst for jernbanestasjonen har også vært vurdert. Dette er imidlertid ikke et aktuelt utbyggingsområde da det drives jordbruk, samtidig som det vil være dårlige dreneringsforhold og en ugunstig trafikkutvikling ved utbygging. Det kan åpnes for en framtidig arealutvidelse til bolig både syd for nåværende sentrum og eventuelt i vestlig retning Pepperstad Hvitsten, men først etter at kommunens betydelige boligreserver og fortettingspotensialet i sentrum er utnyttet. Det vil si langt utenfor tidsperspektivet for denne planperioden. Kommunedelplan Vestby nord legger betydelig vekt på høy fortetting og utvikling i Vestby sentrum og utnytting av eksisterende næringsarealer for ikke å legge ytterligere press på LNFområder. Ca. 70 daa av Delijordets nordligste del formålsendres til forretning for IKEA. Boligreservene i Vestby nord er store samlet sett med følgende byggepotesiale klare for utbygging straks områdereguleringen i sentrum er ferdig: Vestby sentrum områdereg leiligheter ved fortetting (muligens 2.500) Rest Sole IV Blokk og småhusbebyggelse Randemjordet 100 Småhusbebyggelse Pepperstad skog 450 Småhusbebyggelse Samlet boligreserve i Vestby nord boliger/leiligheter hvorav % antas å kunne bli utbygget i planperioden. Strategier: 1) Det forutsettes at arealene i Vestby sentrum blir regulert og utnyttet på en effektiv måte gjennom områdeplanen til leiligheter, kontor, forretninger, tjenester, kultur og andre sentrumsfunksjoner. Boligbygging prioriteres for å unngå at sentrum blir liggende dødt utenfor butikkenes åpningstider. 2) Området Verpet skal ikke benyttes til forretninger o.l. som normalt kan plasseres i Vestby sentrum, men deler av området bør kunne benyttes til handel med plasskrevende varer som møbler, byggvarer, motorkjøretøy, hagesentervarer, hvitevarer o.l. Resten av Verpet bør benyttes til industri/lager og tjenesteyting rettet mot trafikken langs E6, men der 16

17 reguleringsplanene i området revideres med henblikk å beskytte Vestby sentrum mot tap av handelsvirksomhet som er naturlig å etablere her. 3) En forventet IKEA etablering vil kunne gi solide spin-off effekter både for sentrumsutviklingen og til det lokale næringslivet. Det videre arbeid med denne etableringen prioriteres også fra kommunens side. Områdeplanen for sentrum bør gi gode rammebetingelser for næringslivet. 4) Det bør tas høyde for at Follobanen (med høyere frekvens og kortere reisetid) vil forsterke utviklningsmulighetene i Vestby sentrum. 5) Kommunen følger opp og påvirker regionalt planarbeid spesielt innenfor areal, transport, gods/logistikk og handel gjennom kommunens deltakelse i regionale planfora. For Vestby er det et viktig poeng å skape aksept regionalt og nasjonalt for at Vestby nord med store handelsbedrifter til dels med plasskrevende varer og et regionalt marked kan videreutvikles innenfor segmentet plasskrevende varer, definert til også å omfatte møbler og hvitevarer slik flere andre fylker definerer det. Akershus fylkeskommune har som kjent en trang og gammeldags definisjon som ikke omfatter møbler og hvitevarer, noe som medførte at Elkjøp ble nektet å etablere Stor-Elkjøp på ferdigregulert og opparbeidet forretningstomt for plasskrevende varer syd for Bauhaus. 6) Næringsstrategien spisses med hensyn på satsing kun på videreutvikling av Deli 7) skog/vestby næringspark kommunens næringsområde og mulig omlastingsområde for gods på bane (godsterminal til avlastning av Alnabru). Fortsatt har kommunen 500 daa usolgt næringstomt, byggeklart og delvis planert og det er solgt ca 500 til eiendomsutviklere hvor det fremdeles ikke er etablert næringsvirksomhet Kommunedelplan Son og sydområdet Hovedmål: Son skal utvikles som et lokalt handels- og kultursenter med vektlegging av friluftshensyn og miljø, herunder verneverdige bygninger, gater og plasser. Kommunedelplanen omhandler spesielt trafikk/parkering, arealbruk, maritime forhold, næringsutvikling, kultur, idrett og friluftsliv etc. Planen har en rekke tiltak. En del av disse er gjennomført, de øvrige arbeides det løpende med, ikke minst i forhold til oppgradering av Son sentrumsområde. Dette gjelder så vel byggeprosjekter som miljøgate gang/sykkelveier, kyststi, Son torg med mer, som på sikt vil kunne styrke både kultur og næringsliv i området. Det har i løpet av siste 10-års periode vært mye boligbygging i området og det gjenstår fortsatt ca. 165 godkjente boliger på Brevik (OBOS). Skolekapasiteten er god i området med unntak av Brevik skole og Grevlingen ungdomsskole (jfr ). Samlet sett framstår området som et pressområde, samtidig som Son er et sted med spesielle kvaliteter som det er viktig å bevare og videreutvikle. I tråd med kommunedelplanen legges det derfor ikke opp til større arealendringer innenfor planens virkeområde, selv om det har kommet inn mange forslag. Laksa/Maritangen blir heller ikke formålsendret. Kommunestyret valgte ikke å konsekvensutrede foreslåtte omkjøringsveier Liabråten Labo Kolåsveien (disse ble også frarådet i konsekvensutredningen til kommuneplanen ). En slik omkjøringsvei er avhengig av privat finansiering og vil medføre en omfattende nedbygging av LNF-områder med særskilte friluftsinteresser. Uten nye, større utbyggingsområder er det i forhold til trafikktellinger og erfaring fra området ikke behov for avlastningsvei. Trafikktopper i sommerukene avvikles på tilfredsstillende måte. Det har kommet forslag om nye næringsarealer både på Sletta og ved Grimsrud. Dette kan skape ytterligere utbyggingspress (ny tettstedsdannelse med både bolig og næring) i områder opp mot E6. Dette vil på sikt øke befolkningspresset ytterligere og kan gå utover fortettingen av Vestby sentrum. Disse 17

18 foreslåtte næringsområdene vil også konkurrere med kommunens mulighet til å selge ledige næringstomter i Vestby næringspark øst som er et prioritert satsingsområde. Utfordringen blir dermed å balansere mulighetene for bevaring/videreutvikling av stedsspesifike kvalitetene mot økt utbyggingspress med påfølgende ulemper som trafikkproblemer og manglende skolekapasitet. Med dette som utgangspunkt innholder arealdelen ingen forslag om ny utbygging bortsett fra at Kolås legges inn igjen som framtidig boligområdet med ett mindre tilleggsareal (jfr. s 12 og konsekvensutredningen s. 31). En transformering av hytter til bolig i dette området bør gjennomføres for å sikre oppvekstvilkår, akseptable trafikkløsninger og boligstandard. Området ligger tett ved Son sentrum og ulovlig helårsbruk av hytter er problematisk i området. Det er også andre hytteområder som er vurdert transformert til bolig (Liabråten, Damåsen, Kjøvangen og Stjernåsen). Ressursknapphet, trafikkforhold og skolesituasjonen gjør imidlertid at disse bør vurderes i senere rulleringer. I tillegg til befolkningsøking ved transformering innenfor Brevik skolekrets er det en god del tomter/hytter innenfor avsatte boligområder som kan bebygges. Det er derfor helt nødvendig at kommuneplanen viderefører den strenge utbyggingspraksis som det er lagt opp til i kommunedelplan Son ved ikke å legge ut nye arealer. Når det gjelder næringsområder videreføres gjeldende kommuneplan om å utvikle Øra-området til næring og maritim service. Med boligbygging på Kolås tilsvarende ca 150 boliger i til dels sakte tempo, vil de totale boligreservene i regulerte områder i sydområdet være i størrelsesorden: Kolås i felt og 100 ved bruksendring fra hytte/fortetting Labo og Son i felt (Aliceborg) og 60 ved bruksendring fra hytte Nordre Brevik 60 Bruksendring hytte /fortetting Søndre Brevik 75 Bruksendring hytte /fortetting Store Brevik 165 Feltutbygging Sum boligreserve i sydområdet er ca 500 boliger. Ca 400 kan forventes utbygget i planperioden. Gjeldende kommuneplan forutsetter Maritangen (strandområdet på Stavnes, ca 20 daa) utviklet som offentlig friområde med sikring og opparbeidelse via statlige midler (regionalt friområde). Reguleringsplan ble oppstartet, men vedtatt trukket i påvente av en helhetlig arealvurdering av Laksa; en vurdering som kommunestyret forkastet nå i tilknytning til vedtatt planprogram for kommuneplanrulleringen. Det legges derfor til grunn at kommuneplanvedtaket om å sikre Maritangen som regionalt friområde står ved lag og viderefører det i nytt forslag til kommuneplan. Friområdet er nå litt justert i forhold til gjeldende kommuneplan fordi administrasjonen i samråd med berørt hytteeier anbefaler at inngrepet på eiendommen blir litt redusert. Strategier: 1. Transformeringsprosessen av hytter til bolig i områder avsatt til fritidsbebyggelse starter opp med Kolås. Andre hytteområder vurderes på nytt ved neste rullering. 2. Det åpnes ikke for nye bolig eller næringsområder. Befolkningsutviklingen begrenses til fortetting av eksisterende boligområder. 3. Kommunedelplanens tiltak videreføres. 18

19 2.4.6 Hølen, Hvitsten og Garder Hovedmål: Hølen, Hvitsten og Garders særpreg opprettholdes med basis i dagens stedsidentitet. For Hølen og Hvitsten er det godkjente reguleringsplaner som legger til rette for at samfunnene opprettholdes i dagens form og videreutvikles, men slik at det er lagt til rette for noe vekst i innbyggerantallet. Stedene har sine særpreg som ivaretas av reguleringsplanene som også inngår i gjeldende kommuneplan og videreføres i det forslag som nå legges fram. Hølen får ny barneskole. Dette er en enparallell skole med plass til snaut 200 elever som vil takle planlagt utbygging av Molvika med 50 boliger, som nå ser ut til å bli gjennomført. Andre forslag til nye boligområder i området i forbindelse med planprogrammet er derfor ikke videreført da det her forutsettes at total utbygging i området ikke skal økes utover alt planlagt utbygging, jfr konsekvensutredningens forutsetninger og kommunestyrets vedtak til planprogram. I Hvitsten er nå det store overføringsanlegg med fornyelse av ledningsnettet lokalt snart avsluttet og reguleringsplanen for Hvitsten Strandåsen har gitt grunnlag for utvikling av eneboliger i hyttebebyggelse og som boligfortetting som allerede har kommet godt i gang. Reguleringsplanen åpner for en fortetting på 250 til 300 eneboliger i sakte tempo. I tillegg åpner gjeldende kommuneplan for utvikling av et boligfelt på ca 50 boliger ved Grinda (grendehuset/thomas Olsens vei). Dette er videreført i forslag til ny kommuneplan, selv om skolekapasiteten i Vestby nord er begrenset og tilsier forsiktighet med ny utbygging ut over det som er regulert. Garder skolekrets har de siste år hatt en svak befolkningsøking. Lokalsamfunnet er ellers preget av at bygdefolket tar ansvar for fellesoppgaver. Eksempler på dette er at Garder barnehage eies og drives av Garder vel, stiftelsen Garder grendesenter drifter og forvalter grendesenteret og at skolefritidsordningen er forelderdrevet. For øvrig er det spesielt for bygda at stedet er et gammelt middelalderkirkested, med et helhetlig kulturlandskap og godt bevarte gårdstun med eldre bebyggelse omgitt av dyrket mark. Dessuten finnes mange kulturminner (f.eks. gravhauger) som også bygger opp under stedets karakter. Forholdene ligger imidlertid ikke til rette for å utvikle tettstedet utover de til nå etablerte områder (se 2.4). Kravene fra sentrale myndigheter om fortetting i kollektivknutepunkt sammen med utfordringene i økte kommunale utgifter og økt bilbruk ved spredt bosetting gjør at gjeldende kommuneplan er sterkt innstrammet når det gjelder spredt bebyggelse, også i Garder. Tidligere vedtatt boligbygging på syv mindre områder samt på Haug og Slettebak og i tillegg bruksendring til bolig på Nordre Topper og Engene, er nå tatt ut i nytt planforslag. Dette representerer en tapt byggemulighet i Garder på ca 120 boliger og Bjerkeskaug representerer den eneste videre byggemulighet i kretsen. Strategier: 1. Tettstedene utvikles i henhold til gjeldende reguleringsplaner. I tillegg videreføres boligområde i Hvitsten (Grinda v/grendehuset) som boligområde i ny kommuneplan til tross for begrenset skolekapasitet i Vestby nord. 2. Uregulerte boligarealer i gjeldende kommuneplan i Garder tilbakeføres til LNF 19

20 3. Nordre Topper og Engene som i gjeldende kommuneplan er avsatt til boligformål tilbakeføres til hytteformål med forbud mot vesentlig påbygging. 3 Fokusområder For å imøtekomme kommunens visjon er det viktig å legge forholdene til rette gjennom økt oppmerksomhet på viktige innsatsområder som følges opp gjennom kommunens handlingsprogram. 3.1 Folkehelse Hovedmål: Legge til rette for at befolkningen kan leve gode liv i et tolerant og inkluderende lokalsamfunn med gode muligheter til å ta i bruk kommunens store friområder til mosjon, trening og naturopplevelser. Folkehelse er vanskelig å definere, men målet er et sunnere samfunn med bedre livskvalitet. Folkehelsearbeidet skiller seg fra det forebyggende arbeid blant annet ved at det gjelder hele befolkningen eller undergrupper av denne og omfatter ikke tiltak rettet mot enkeltindividet. Arbeidet er sektorovergripende og inngår i alle kommunens resultatområder ( kapittel 4.) For å sette et bredere fokus på kommunens folkehelsearbeid, er det nedsatt en tverrfaglig folkehelsegruppe som skal koordinere kommunens innsats på dette feltet og bidra til at folkehelse blir en kontinuerlig prosess i kommunens planarbeid og forvaltning. Bo- og oppvekstmiljøet spiller en sentral rolle i folkehelsearbeidet og dekker både offentlige, private og halvprivate/sosiale arenaer. Det er viktig at kommunen samordner sin innsats slik at denne samlet sett framstår for innbyggerne som et helt produkt tilpasset hele mennesket. Oppvekstmiljøet omhandler den oppvoksende slekt og er nært knyttet til boligen og bomiljøet. Til sammen utgjør bo- og oppvekstmiljøet en viktig del av grunnlaget for innbyggernes livskvalitet og betingelsene for å leve det gode liv. Kommunen har en rekke lag og foreninger som gjør en stor innsats som positivt påvirker folkehelse, ikke minst innen den organiserte idretten. Det er imidlertid viktig også å fange opp andre interessegrupper på en god måte. Her bør kommunen ha en sterkere koordinerende rolle. Folkehelsegruppa anbefaler økt fokus på utstøting i skole og andre sosiale arenaer samt forebyggende tiltak mot diabetes type 2 og hjerte og karsykdom der kommunen bør sette inn spesielle tiltak for å fremme sunnhet og rikelig med fysisk aktivitet for hele befolkningen. Bo- og oppvekstmiljøet handler blant annet om tilgangen på varierte boligtyper (også for vanskeligstilte på boligmarkedet), estetisk utforming av boligen og omgivelsene, tilgang til friluftsområder/kulturlandskapsområder/møteplasser/lekeplasser, servicetilbud og arbeidsplasser. Dette ivaretas gjennom krav i plan- og bygningsloven og i kommunens regulerings- og byggesaksarbeid. Kommunen har svært høy innflytting og utflytting, (stor omfordeling av befolkningen) hvilket er ugunstig for stabile sosiale nettverk. For ikke å forverre dette, bør potensialet for boligbyggingen holdes i sjakk. Dette er problematisk med en stor boligreserve gjennom reguleringsplaner og utbyggingsavtaler og store boligområder med fortettingspotensiale, men det bør i alle fall ikke åpnes for nye boligområder. Også innenfor eksisterende boligmasse får vi eierskifter der barnefamilier flytter inn og andre ut. Et viktig grep kommunen kan gjøre er å 20

Vestby kommune KOMMUNEPLAN 2014-2026

Vestby kommune KOMMUNEPLAN 2014-2026 Vestby kommune KOMMUNEPLAN 2014-2026 Revidert 22. april 2015 etter kommunestyrets vedtak 20.04.2015. INNH0LDSFORTEGNELSE INNH0LDSFORTEGNELSE... 2 1 Mål for utviklingen... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Visjon...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

OPPSUMMEING AV KONSEKVENSUTREDNING AV DE ENKELTE OMRÅDENE FOR VESTBY KOMMUNE

OPPSUMMEING AV KONSEKVENSUTREDNING AV DE ENKELTE OMRÅDENE FOR VESTBY KOMMUNE OPPSUMMEING AV KONSEKVENSUTREDNING AV DE ENKELTE OMRÅDENE FOR VESTBY KOMMUNE Kartoversikt over områder som er konsekvensutredet KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNPLAN VESTBY 2013 2025 Side 1 NOTAT 23.4.2014 Det

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2013 2016 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING

VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2013 2016 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2013 2016 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Kommunestyrets vedtak 10. desember 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN... 1 1.1 Mål for befolkningsvekst i

Detaljer

Vestby kommune Formannskapet

Vestby kommune Formannskapet Vestby kommune Formannskapet Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 04.03.2013 Tid: 18:00 MØTEINNKALLING Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring Arkivsak. Nr.: 2012/666-66 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 66/13 21.10.2013 Formannskapet 70/13 23.10.2013 Hovedutvalg Natur 79/13 18.11.2013 Formannskapet

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Strandsone Vegårshei Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Kommuneplanen Er fra 2006 Trenger oppdatering Overordnet Langsiktig Viktig Strategisk Førende Hvorfor strandsone-emne aktuell? Selv om

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Kommunedelplan Nordre Frogn

Kommunedelplan Nordre Frogn Kommunedelplan Nordre Frogn Høring av planprogram Åpent møte på Dal 12.mars 2014 Velkommen! Dagens agenda Velkomst og innledning (v/ ordfører Thore Vestby) Presentasjon av planprogrammet (v/ saksbehandler

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Vestby kommune Kommunestyret

Vestby kommune Kommunestyret Vestby kommune Kommunestyret Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 19.05.2014 Tid: 18:00 MØTEINNKALLING Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - RULLERING KOMMUNEPLAN 2014-2026

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - RULLERING KOMMUNEPLAN 2014-2026 Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Ragne Storsul Arkiv: 140// Arkivsaksnr.: 09/451-193 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -24/15 23.03.2015 Kommunestyret

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Plansamling 17-19 oktober 2011 Scandic hotell, Hamar Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Wilhelm Murray

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status Status Vedtatt planprogram 11.02.15 Lokalt planverksted 10.03.15 Innspill Utredninger Plankart og bestemmelser Eksisterende forhold Grønnstruktur Biologisk mangfold

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Administrasjonen har sett på seks alternative plasseringer av den nye skolen:

SAKSFREMLEGG. Administrasjonen har sett på seks alternative plasseringer av den nye skolen: Behandles i: Plan- og miljøutvalget BREVIK SKOLE - FORHÅNDSFORELEGGELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Oversiktskart over området med alternativer 17.10.2014 PLM 2. Kart over alternativ 1 17.10.2014

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Planforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen

Planforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen Planforum 20. 05.15 v/ Trine Økseter Kundsen Tynset tettsted 2015-2027 Tynset for alle! Kommuneplanarbeidet ALVDAL KOMMUNE TYNSET KOMMUNE Plan, byggesak og geodata Følg oss på vår hjemmeside: http://www.tynset.kommune.no/32348.kommuneplanarbeidet.html

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1 Forslag Kommuneplan 2009-2020 1 Kort om kommuneplanen Kommunen skal ha en kommuneplan (2-delt) Ny Planlov trer i kraft 1.7.2009 Planprogram er et krav før planleggingen starter tema, strategier, KU, organisering,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM Drangedal kommune KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet 2 2 Planprogram 2 3 Planavgrensing 4 4 Hovedmål for

Detaljer

Saksprotokoll. Høringsinnspill til Plansamarbeidets drøftingsdokument. Saksbehandler: Anne Holten Saksnr.: 13/01306

Saksprotokoll. Høringsinnspill til Plansamarbeidets drøftingsdokument. Saksbehandler: Anne Holten Saksnr.: 13/01306 Saksprotokoll Høringsinnspill til Plansamarbeidets drøftingsdokument Saksbehandler: Anne Holten Saksnr.: 13/01306 Behandlet av Møtedato 1 Kommunestyre 150/13 09.12.2013 2 Kommunestyre 154/13 16.12.2013

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING - VESTBY SENTRUM

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING - VESTBY SENTRUM Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Bente Lise Stubberud Arkiv: // 0216 Arkivsaksnr.: 12/1542-14 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -34/12 29.10.2012

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Jevnaker kommune 05.06.2012

Jevnaker kommune 05.06.2012 - Jevnaker kommune Kommunal planstrategi omtaler kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer