digitale sporhunder trond austad og Ingvild Eiken er fremtidens etterforskere Politi Norsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "digitale sporhunder trond austad og Ingvild Eiken er fremtidens etterforskere Politi Norsk"

Transkript

1 tema: 28 sider ikt morgendagens politi Norsk Politi nr.4 // desember 2012 digitale sporhunder trond austad og Ingvild Eiken er fremtidens etterforskere Elektroniske spor førte til gjennombrudd i «barnedrapssaken». Med et mer teknologisk samfunn satser politiet i større grad på dataetterforskning.

2 08 13 moderniseringsgrep Politiet står på terskelen til en omfattende moderniserings som vil påvirke hverdagen til de fleste ansatte i etaten. leder 10 ringpermenes herre Etterforsker Jarl Ausland har hullemaskinen som et av sine viktigste arbeidsverktøy. Illustrasjon: Ben Mounsey 6Tema: Morgendagens politi En omfattende moderniseringsprosess skal effektivisere politiet i en rekke ledd. 16 kostbart og komplisert Hvorfor tar det tre år for politiet å lage et system som folk flest kan få på Elkjøp? 24 Digital sporhund Etatens data-etterforskere har blitt en spydspiss i alvorlige kriminalsaker. 34 i ytringsfrihetens tegn Hun har fått huset sitt beskutt og blitt forsøkt truet til taushet. Møt krimjournalist og «Fritt Ord»-vinner Nina Johnsrud i portrettet. Forventninger Som journalist rykket jeg en gang på 80-tallet ut til en leteaksjon i Østmarka. Ti speidere var savnet. Sammen med en fotograf kjørte jeg av sted i Aftenpostens mobilredaksjon, en spesialbygd Dodge spekket med utstyr og teknikk. Bilen hadde blant annet VHF og UHF og flere mobiltelefoner. Slikt var ikke vanlig på den tiden. Diskret plassert ved dashbordet var det dessuten diverse duppeditter jeg ikke skal nevne her og nå. Men jeg må tilstå at jeg skvatt litt da politiet fattet interesse for bilen. En politimann som deltok i leteaksjonen banket på vinduet og ba om å få ta en titt. Han viste seg å være en trivelig kar. Han hadde lagt merke til antennene på biltaket, og at vi hadde satt opp en lang mast for å få sendt tekst og bilder til hjemmeredaksjonen i Akersgaten. Politimannen var imponert. Så godt sambandsutstyr har ikke vi i politiet, sa han før han ruslet tilbake til ko-teltet. Også i våre dager er det nok noen som sukker tungt over politiets IKT-situasjon. Mange er frustrert over at etaten mangler utstyr, eller sliter med å få det de har til å virke. Situasjonen på datasiden er velkjent. Nylig fastslo en spøkefugl at 9 av 10 gutterom helt sikkert har bedre datautstyr enn politiet. I denne utgaven av Norsk Politi har vi banket på døren til politiets digitale verden. Her er det ikke vanskelig å finne utfordringer. Etaten henger etter på IKT-siden. De siste årene har pressen stadig skrevet atskillige kritiske artikler om dette. Mange har ment mye om årsak, bevilgninger, ansvar og skyld. Dette var da også et tema under Stortingets høring nylig. Men faktum er at det er mye å glede seg over. Ting skjer. Prosesser er i gang, både som korte og lange løp. Det såkalte Merverdiprogrammet (som altså ikke har noe med moms å gjøre) vil langt på vei revolusjonere politiets arbeid innenfor straffesaksbehandling og kriminalitetsbekjempelse. I høst fikk programmet full tilslutning fra Regjeringen. Ved hjelp av nye IKT-løsninger skal oppgaver kunne løses raskere og med høyere kvalitet enn i dag, blant annet på mobile plattformer. Et annet stikkord er Mobiliti. Til og med høyt opp i påtalemyndigheten jubles det over det nye arbeidsredskapet som gjør det enklere å jobbe når man er på farten. En tredje gladsak er innføringen av D#2. Den pågår for fullt, og er utvilsomt et viktig bidrag til å løse etatens IKT-utfordringer. I alle politidistrikter og særorganer gjør dyktige medarbeidere en fabelaktig jobb med det utstyr og de ressurser de har til rådighet. I takt med at ny infrastruktur, plattformer og verktøyer kommer på plass, vil de gradvis få en bedre hverdag. Mange har store forventninger til det som skal skje. Noen er utålmodige. Andre skeptiske. Men husk at engasjement er et godt utgangspunkt på veien mot nye løsninger. Jeg er overbevist om at forventninger og krav vil gå hånd i hånd med iver og entusiasme. Men nå i første omgang står et årsskifte for døren. Og med det anledning til en velfortjent pust i bakken etter et krevende arbeidsår. Jeg ønsker kolleger og øvrige lesere av Norsk Politi en fredelig høytid, og godt nyttår. n Kåre M. Hansen redaktør Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Fagblad for politiog lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Politidirektør Odd Reidar Humlegård Redaktør: Kåre M. Hansen Desk/produksjon/rådgivning: Eirik Norderud, Teft Design Medarbeidere i denne utgave: Jan P. Solberg, (frilansjournalist), Hans Fredrik Asbjørnsen, Erik Thallaug (fotografer). Øvrige bidragsytere: Hallvard M. Skauge (tegner) Forsidefoto: Erik Thallaug Trykk og distribusjon: Strålfors Opplag: Neste utgave: Mars 2013 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN «Mange har store forventninger til det som skal skje. Noen er utålmodige. Andre skeptiske. Men husk at engasjement er et godt utgangspunkt på veien mot nye løsninger.» kåre m. hansen, redaktør 2 NORSK POLITI NORSK POLITI

3 fra politidirektøren Gode kollega Året som snart ebber ut har vært krevende for norsk politi. odd reidar humlegård politidirektør Gjennom flere evalueringsrapporter og særlig Gjørv-kommisjonens rapport, er det rettet kraftig kritikk mot politiet. Det har for mange vært utfordrende å stå i all kritikken, selv om vi har sluttet oss til de funn som er gjort og forslag til tiltak som er fremmet. Min erfaring er at det har resultert i endringsvilje, og et inderlig ønske om at vi skal vise evne til å forbedre oss på de områdene hvor vi ikke har vært gode nok. Vi erkjenner at vi har forbedringsområder. Samtidig må vi videreføre vår innsats på alle andre av politiets ansvarsområder, hvor det gjøres mye godt arbeid hver dag. Kapasitet og kompetanse innenfor etterforskning må ikke svekkes, om vi skal evne å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiet er avhengig av høy tillit blant folk flest. Det er vår viktigste kapital for å kunne gjøre jobben vår. Etter all kritikken av politiet og massiv omtale av forbedringsområder, har mange ment at tilliten til politiet er kraftig svekket. Innbyggerundersøkelsen for 2012 er nettopp avsluttet og gir et litt annet bilde. Over 6000 er spurt om sitt syn på politiet. Tallene fra TNS Gallup viser at 81 prosent fortsatt har god eller svært god tillit til politiet. Det er godt å vite at folk flest fortsatt har tillit til det arbeidet vi gjør hver dag over det ganske land. 29 prosent mener terrorhandlingene 22.juli har gjort dem mer negative til politiet. Politiet har selv erkjent denne kritikken. Mye gjøres nå for at vi skal stå bedre rustet i fremtiden. Det er mye god utålmodighet for å komme i gang. Det etablerte Endringsprogrammet er inndelt i fem prosjekt; Styring, ledelse og kultur, Kommunikasjon og samhandling, Teknologi, kapasitet, bemanning og ressurser og Kompetanse, øving, trening og læring. Gjennom disse prosjektene skal vi sikre riktig prioritering og god gjennomføring. Prosjektene ledes av hver sin politimester for å sikre forankring på høyt nivå. Noen tiltak er godt i gang, som f. eks. anskaffelse av riksalarm. Andre tiltak er under etablering og vil gå over lengre tid, som arbeidet med ledelse, kultur og holdninger. I tillegg til vårt eget Endringsprogram, pågår det mye annet viktig arbeid. Det jobbes med en egen stortingsmelding som skal følge opp kommisjonsrapporten. Meldingen er varslet innen første kvartal neste år. Denne blir viktig i det videre arbeidet for å følge opp kommisjonsrapporten. Regjeringen har også satt i gang arbeidet med en analyse av politiet. Politiets oppgaveportefølje, organisering og struktur er viktige områder for analysen, men mandatet er ikke begrenset til dette. En slik grundig gjennomgang av politiet har vært ønsket lenge. Den blir viktig for å se helhetlig på våre utfordringer og muligheter i et lengre perspektiv. Rapporten skal leveres i juni. Jeg deltar selv aktivt i arbeidet. Det gjennomføres også en grundig evaluering av Politidirektoratet. Den skal leveres innen 1. mars. Mange har bidratt med innspill og synspunkter. Evalueringen vil gi oss god veiledning om hva som forventes av Politidirektoratet, og hvilke endringer som må gjøres for å at vi skal bli bedre i stand til å lede og utvikle norsk politi. Alle aktivitetene som nå er påbegynt vil utvilsomt bidra til et enda bedre politi. Det er viktig at vi nå bruker muligheten til å endre og utvikle oss for å være best mulig rustet til å møte morgendagens utfordringer. Siden jeg begynte i Politidirektoratet i august har jeg naturligvis fulgt arbeidet tett. Da jeg valgte å søke på jobben som politidirektør, visste jeg at det var store forventninger til politiets evne til endring og omstilling, så vel eksternt som internt. Jeg har stor tro på at vi sammen skal utvikle et enda bedre politi. Vi er allerede i gang, og mange gode tiltak iverksettes i politidistrikt og særorgan. I løpet av neste år vil det gjøres mange valg som vil gi fart og retning i utvikling av politiet. Mye arbeid skal avsluttes innen årsskiftet, og mange planer legges for det nye året. Jeg synes vi skal glede oss over alt som er gjort og se optimistisk på de muligheter det nye året gir oss. Tusen takk for innsatsen! Jeg ønsker hver og en av dere et fremgangsrikt nytt år! n «Mye gjøres nå for at vi skal stå bedre rustet i fremtiden. Det er mye god utålmodighet for å komme i gang.» 4 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 n side 9 13 tema: 28 sider ikt morgendagens politi grep for et mer moderne politi n side papirmølla Etterforsker Jarl Ausland har hullemaskinen som et av sine viktigste arbeidsverktøy. n side 18 it-sjefen svarer: 10 spørsmål om ikt morgendagens politi: uten en tråd En omfattende moderniseringsprosess skal effektivisere politiet i en rekke ledd. Utstrakt bruk av trådløse verktøy som mobiltelefoner og nettbrett skal sikre bedre og raskere kommunikasjon både med publikum og mellom etater over hele landet. 6 NORSK POLITI NORSK POLITI Illustrasjon: Ben Mounsey

5 milliarder til morgendagens politi FINGERAVTRYKK Mulighet til å kontrollere og sikre fingeravtrykk ute i felten gir ekstra beslutningsstøtte. Sikker identifisering og personer uten ID-papirer er et stort problem, flere og flere er uten ID-papirer. UTEKONTOR Tjenestemennene får nettbrett og mobil med de nødvendige verktøyene, og kan gjøre ferdig jobben på stedet, uten å måtte dra på kontoret for å få unna «papirarbeid». 13 EKSEPERTISE I situasjoner hvor man ikke har kompetanse nok selv, kan man kontakte ekspertise andre steder i landet. Live-bilder sendes fra åstedet og man kan diskutere løsninger i en videokonferanse. Politiet står på terskelen til en omfattende modernisering som vil påvirke hverdagen til de fleste ansatte i etaten. Den store omleggingen skal etter planen starte i 2015 og vil vare i fem år. Tekst: Jan P. Solberg Mens andre etater og virksomheter har vært igjennom store moderniseringer, henger politiet igjen, ifølge Nils Moe, informasjonsansvarlig ved det såkalte «Merverdiprogrammet» i Politidirektoratet (POD). Moe trekker frem bankvesen, reiselivsnæring og Skatteetaten som eksempler. De fleste bankkunder ordner i dag det de trenger via nettbanken, de reisende kjøper turer på nettet, og skattebetalerne leverer selvangivelsen elektronisk. Nå er det politiets tur til å modernisere og effektivisere. POD har høye ambisjoner om å heve tjenestene mot publikum og frigjøre ressurser, forteller Moe. Om tre til åtte år vil publikum bli møtt av en rekke portalløsninger på nettet. Disse skal lette samhandlingen og dialogen med politiet. De ansatte i politietaten vil få bedre og smartere verktøy, slik at de kan levere høyere kvalitet. Regjeringen sa ja Når regjeringen har sagt ja til politiets forslag til «konseptvalg» med en antatt øvre ramme på 2,4 milliarder, så er det fordi politiet i sin konseptvalgutredning har vist at dette er lønnsomt, både for samfunnet og for politiet. Lønnsomheten ligger hovedsakelig i tidsbesparelser i politiet, men også hos publikum og advokater. Beregninger viser at hele 350 årsverk kan frigjøres til annet arbeid i politiet. Ifølge lederen for Merverdiprogrammet, Johan Skutle, har det vært et omfattende arbeid å kartlegge arbeidsprosessene og beregne gevinsten etaten får ved å jobbe annerledes. For eksempel har vi sett at det foregår masse kopiering i organisasjonen. Ved å gjøre mange tjenester elektroniske, reduserer man mye papirarbeid. I tillegg til den bedriftsøkonomiske gevinsten er det en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst å hente. Forsvarsadvokater sparer mye ressurser på at straffesakene blir elektroniske. De kan da logge seg på mens de sitter i retts- Nils Moe Merverdiprogrammet Johan Skutle n Politietaten skal effektiviseres ved å koble kunnskap, ressurser og teknologi. n En rekke moderniseringsprosjekter skal gjennomføres i årene n 350 årsverk vil bli frigjort til andre oppgaver. n Fokus på ledelse og kompetanseheving er vel så viktig som teknologi. n Satsingen het først «Straffesaksprogrammet». Fokus er siden blitt mye mer omfattende. n Programmet ønsker å skape eierskap. Bredden i etaten brukes. Brukere deltar i workshop og intervjues for å kartlegge arbeidsprosesser og behov. n 35 ansatte, underlagt POD, leier lokaler av PDMT på Majorstua i Oslo. salen, og få den informasjon de trenger uten å måtte kopiere kilovis med papirer, som de ellers sleper med seg i permer til retten. Publikum tjener også på moderniseringen. Ifølge Merverdiprogrammets beregninger sparer publikum 15 årsverk bare ved å kunne anmelde flere forhold på nettet, istedenfor på nærmeste lensmannskontor eller politistasjon. Skutle betegner beregningene som realistiske og edruelige. Ifølge Merverdiprogrammets bruttotall kan politiet spare hele 500 årsverk, men Skutle sier det er umulig å ta ut all ge- vinsten, og har justert det reelle tallet ned til 70 prosent. I 2013 skal Merverdiprogrammet kjøre forprosjekt, og beregningene skal gjøres mer detaljerte. Men ikke all gevinst er beregnet i kroner og øre. At politiet moderniseres, kan for eksempel bidra til at etaten i større grad beholder de beste folkene, og Politihøgskolen får flere og bedre søkere. Politiet får bedre kapasitet Merverdiprogrammets analyser er klinkende klar på at ny teknologi alene ikke gir ønsket gevinst. Det må omorganiseringer, nye rutiner og nye arbeidsprosesser til. Etaten må satse stort på innføring og opplæring. Skutle & co. har foreløpig beregnet at prosent av Merverdiprogrammets totalramme må gå til såkalte innføringsaktiviteter. For å hente ut gevinsten må det mye virksomhetsutvikling til, sier Skutle. Å gi de ansatte nye IT-verktøy uten noe mer, gir ikke ønsket gevinst. Men aller først må vi nå finne ut hvor langt politiet ønsker å gå med denne satsingen. Publikumstjenester er et godt eksempel på hva politiledelsen må ta stilling til: Når folk i dag kjøper noe på nettet, forventer de svar umiddelbart. Hvis politiet lager nettjenester, må det også svares umiddelbart. Det kan kreve at vi ruster opp tjenesten, sentraliserer og lager 24-timersløsninger. Selv om det er nye teknologiske løsninger som muliggjør merverdiprogrammet, er Skutle tydelig på at det ikke er teknologien som skal styre. Han hadde gjerne sett at politiet snakket mindre om IKT, og heller diskuterte hvordan man ønsker å utvikle etaten. Det som skjer nå, er at POD setter seg i førersetet for utviklingen, noe som er helt nødvendig, sier han. For å kunne ta ut gevinst, må utviklingen styres. Det kan ikke være opp til hvert enkelt politidistrikt å bestemme hvor mye modernisering de ønsker. POD er nødt til å ha en plan for innføring og opplæring. Frigjøring av ressurser og årsverk betyr at politiet får kapasitet til å løse flere oppgaver. Publikum vil oppleve et mer synlig politi, mobile løsninger gjør at mye av det tradisjonelle kontorarbeidet kan skje ute i felten. Dere har overbevist regjeringen ved å vise til gevinsten. Men hva med etaten? Vi er ærlige og passer oss for at forventningen blir for høye. Det vil dessuten ta flere år før mange av de nye funksjonalitetene vil være i bruk, sier programlederen. n ETTERFORSKNINGSVERKTØY I alvorlige kriminalsaker går politiet i dag fra dør til dør og intervjuer husstander. Med ny teknologi kan man i tillegg sende forespørsler og app-er til mobiler i et område og oppfordre til hjelp. PAPIRLØSE RETTSsALER Advokater kan logge seg inn på en straffesak og finne informasjonen de trenger mens de sitter i rettssalen. Det vil spare mye kopiering, og de kan selv legge inn sine bidrag i straffesaken. ETT POLITI-NORGE Politiet får bedre muligheter til å samarbeide og samhandle som ett politi. Det er uvesentlig om man sitter i Hedmark eller Troms. OPPDATERT INFORMASJON Politiet bruker nettportalen til å informere og veilede publikum, til å fortelle hva som skjer, og hvordan publikum bør forholde seg. moderniseringsgrep Fremtidens politi er tre åtte år unna realisering om bevilgende myndigheter og politiledelsen følger Merverdiprogrammets anbefalinger. VIDEOAVhØR Avhør kan filmes ute i felten og lagres som elektroniske filer i stedet for skrevne dokumenter. DIALOG MED PUBLiKUM Politiet er i samhandling og dialog med publikum via nettportalen for å drive forebyggende bekjempelse av kriminalitet. KONTROLL PÅ STEDET Politiet kan kontrollere personers identitet og bakgrunn uten å måtte kontakte operasjonssentralen. All relevant informasjon skal komme som en pakke, og man slipper å gjøre flere ulike søk. SMARTERE POLITI Nye verktøy gir sterkere analysekapasitet, blant annet på grunn av bedre muligheter til å sammenstille informasjon. Alle i politiet som har adgang, skal vite det som etaten vet. RAPPORTERING I FELT Det som før var papirarbeid på kontoret, kan gjøres i felten. Rapporter ferdigstilles ute, noe som gir mindre etterarbeid og mer synlig politi. SELVBETJENING Nettportal gjør at publikum i langt større grad kan betjene seg selv. En rekke typer anmeldelser og andre tjenester kan skje på nettet. Illustrasjon: Ben Mounsey 8 NORSK POLITI

6 Etterforsker Jarl Ausland ved Voldsavsnittet i Oslo-politiet har hullemaskinen som et av sine viktigste arbeidsverktøy. Med bedre IKT-systemer kunne han ha vært 20 prosent mer effektiv. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen ringperme nes herre 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 «Med bedre IKT-systemer og et elektronisk straffesakssystem kunne den samme jobben ha vært gjort med noen tastetrykk. De tekniske løsningene finnes jo der ute.» Jarl Ausland, etterforsker ved Voldsavsnittet i Oslo For tiden er han hovedetterforsker i fem store saker. Tre drap og to drapsforsøk. I hyllene på kontoret hans ruver ringperm på ringperm med sakspapirer som Ausland til dels har stått og kopiert selv. Sivilt ansatte hjelper til så godt de kan med kopiering, men de strekker ikke til. Uansett er det Ausland som må administrere dette arbeidet. Hver sak han jobber med, består av én til ni ringpermer. Dette er informasjon som sakkyndige og forsvarere har krav på. Men først må permene redigeres og klausuleres, slik at det ikke sendes ut informasjon som kan skade etterforskningen. Resten av innholdet kopieres i syv-åtte eksemplarer, som hulles og settes i permer, og sendes med bud eller post. Informasjon som holdes tilbake, legger Ausland i konvolutter, som ettersendes når informasjonen er frigitt. Ordningen er ikke bare tidkrevende, men også frustrerende, ifølge Ausland. Med bedre IKT-systemer og et elektronisk straffesaksystem kunne den samme jobben ha vært gjort med noen tastetrykk. De tekniske løsningene finnes jo der ute. Papirmølla IT-alderen og det papirløse samfunn har ikke nådd ordentlig inn i politietaten ennå. Ausland sier han bruker tre seks timer hver uke på det han kaller «papirmølla». Hullemaskinen er et av hans viktigste arbeidsverktøy. Om disse prosessene virkelig hadde vært nødvendige, for eksempel av sikkerhetshensyn, hadde tidsbruken vært ok, sier han. Men i vår teknologiske tidsalder, vi vet jo hvor enkelt dette kunne ha vært gjort, føles det som bortkastet energi. Vi i politiet ønsker å jobbe effektivt og bruke tiden vår på å etterforske saker og ta kriminelle. Det som er farlig i en slik situasjon, fortsetter han, er at man kan resignere. Men jeg ønsker ikke å komme dit at jeg tenker på denne arbeidssituasjonen som normal. På kontoret hans står det også stabler med cd-plater. De inneholder avhør, og er kopiert av Ausland én for én. Klistrelapper skriver han for hånd. Politiets nye IKT-plattform (D#2), som nå rulles ut til stadig flere, muliggjør et elektronisk avhørsarkiv, men Ausland aner ikke når det konkretiseres i et verktøy. Hvor mye av arbeidsdagen din er bortkastet på grunn av dårlige IKT-verktøy? Jeg vil anslå at jeg kunne ha vært 20 prosent mer effektiv enn jeg er nå. Det er en hel arbeidsdag i uka Tror du det gjelder mange i politiet, eller er dette noe som rammer spesielt deg? Jeg tror det gjelder mange i etaten og mye av den virksomheten vi driver med. Måten IKT-verktøyene har vært drevet og forvaltet på i politiet, gir signaler om at det ikke er så viktig at politiet er effektivt. Det som er viktig, er at politiet ikke stopper. IKT-verktøyene burde ha vært ordnet for lenge siden, så hadde vi ikke kastet bort mange år med lavere effektivitet. Mer politikraft Ausland ønsker ikke å svartmale situasjonen. Han fremhever at det er mye som fungerer, og han er lei av alle artiklene som i svært negative ordelag beskriver politiets IKT-system. Jeg syns ikke situasjonen er forferdelig. Jeg innser at politiet ikke kan være ledende innen IKT. Samtidig ser jeg at politiet har et stort forbedringspotensial. Hvis man ønsker seg mer politikraft, er det ingen tvil om at bedre dataverktøy er en vei å gå. Dagens situasjon handler ikke bare om dårlige verktøy, men også om dårlig tilgjengeliggjøring av verktøy, understreker Ausland I politiet er det slik at man i stor grad må finne ut av ting selv. Vi bruker mye tid på å finne løsninger på noe som andre burde ha levert til oss. Har du et eksempel? I forrige uke måtte jeg bytte pc. Jeg fikk standard programvare, og manglet muligheten til å kryptere filer. Jeg måtte da bruke tid på å drive lobbyvirksomhet i egen organisasjon for å skaffe meg et program slik at jeg får sendt krypterte filer på e-post. Å sende krypterte filer sparer meg for mye tid. Jeg tror det fins krypteringsverktøy i politisystemet; jeg har hørt om det, men de er ikke tilgjengelige. Når du blir ansatt i politiet, er det ingen som forteller deg at du faktisk kan kryptere dokumenter og sende dem på mail i stedet for å sende dem i posten eller med bud. Politidirektoratet (POD) vil kanskje si at krypteringstjenester er gjort tilgjengelige. Men vi ser dem ikke, og vi får dem ikke. Det samme gjelder Scireduct, som gir tilgang til politinettet når man ikke er på kontoret. Systemet fins, vi leser om det, men vi får det ikke. Og det er rart. Etterforskerne er kanskje de som har mest nytte av et slikt verktøy. Før Ausland begynte i Oslo-politiet, jobbet han fire år ved lensmannskontorer i Telemark. IKT-utfordringene der var i hovedsak de samme, sier han. Mest frustrerende var det å ikke kunne logge seg på politinettet når man var ute i felt. Tenk så effektivt det ville vært å kunne legge ut et foto man har tatt av åsted med det samme, så blir det tilgjengelig for andre med én gang. Potensialet for å jobbe mer effektivt ute i felt er stort med bedre IKT-løsninger. Ausland ser positivt på det som skjer med IKT-planene i etaten, og håper at resultatene nå vil forplante seg nedover i organisasjonen. Effektivitetssluk i Auslands IKT-hverdag Internett Om formiddagen er det svært sjelden jeg kommer meg på nettet. Da må jeg gå til en maskin borti gangen som har en ekstern tilkobling, og slå den på. Det sier seg selv at det er tungvint. I går trengte jeg å sjekke navnet på et foretak. Det ville ha tatt noen sekunder om jeg hadde kommet meg på nettet fra min egen maskin. Via politiets internettilkobling har vi heller ikke mulighet til å klippe og lime innhold. Trenger vi et telefonnummer, må vi skrive det ned. Intranett Nok et effektivitetssluk. Her om dagen kom det en melding om at Statens innkrevingssentral har skiftet fakturaadresse. Meldingen ble sendt til alle i Oslo-politiet. Hvis alle ansatte bruker to minutter på å lese meldingen, blir det svært mange arbeidstimer til sammen. Intranett burde heller ha vært en søkbar informasjonsbase. Om jeg trenger en slik fakturaadresse, gjør jeg et søk. Men slik fungerer det ikke. Meldingene hoper seg opp, og det er arbeidskrevende å finne tilbake til informasjon som man trenger. E-post Systemet fungerer i den grad at jeg finner mine kolleger og kan sende dem mail. Men innboksen har svært begrenset plass. Fordi vi ikke har anledning til å arkivere i mailboksen, slik man gjør på andre arbeidsplasser, må jeg kontinuerlig drive å flytte informasjon. Å kunne arkivere i e-postsystemet ville også ha vært fint for rettssikkerheten. Man kunne da ha gått tilbake og sett på kommunikasjonen i en sak. Tips-ordningen Håpløst gammeldags. Politiet har ikke et elektronisk system for tipsmottak. Konsekvensen er at tips blir tatt imot i mange ulike formater. I store saker, med mange tips, bruker vi enormt med tid på å registrere papirer og skanne ark. Post som førstevalg I politiet er post og bud vel så mye brukt som e-post. Når jeg for eksempel mottar en analyserapport fra Folkehelseinstituttet, den kan være på femti sider, må jeg skanne ark for ark, sende dokumentet til min egen e post, og så legge det elektronisk inn i systemet og manuelt i en ringperm. Siden rapporten er skrevet på en datamaskin, burde dette være helt unødvendig. Beslagshåndtering Dagens straffesakssystem er veldig tungvint. Når jeg går Hva gjør du selv for å synliggjøre IKT-behov? Selv om jeg vet at jeg ikke får Scireduct på tjenestereiser, fortsetter jeg å be om det. Jeg ser det som en viktig måte å si fra om våre behov på. Jeg stilte også i et intervju med POD for et par måneder siden, som hadde som formål å kartlegge IKT-situasjonen. Dessuten gir vi jevnlig tilbakemeldinger via lederne våre. Våre nærmeste ledere gjør så godt de kan med å tilrettelegge. De er oppriktig opptatt av effektivitet og resultater. n inn på et beslag i straffesakssystemet (BL), så ser jeg et beslagsnummer og en dato. Derfra kan jeg ikke gå til selve rapporten. Jeg må ut igjen og så finne rapporten et annet sted. Og så ut igjen på nytt og inn på åstedsrapport. Dette er svært arbeidskrevende; i en sak er det ofte flere hundre beslag. Uten politinett på tjenestereise Når jeg av og til er på tjenestereiser, har jeg ikke tilgang til politinettet. Jeg har med andre ord ikke tilgang til e-post, straffesakssystemet, etterretning og andre sentrale verktøy. En gang jeg var på jobb i Stockholm, det var en sak som norsk og svensk politi samarbeidet om, fikk jeg ikke tak i informasjonen jeg behøvde fordi det ikke var noen på jobb i min avdeling på den tiden av døgnet. Før tjenestereiser tar jeg alltid kontakt med materiellavdelingen, for verktøyet fins. Jeg ber om for å få låne en pc med Scireduct, som gir meg tilgang til politinettet. Men jeg får til svar at dette er noe som tildeles personlig. Det kreves at arbeidsgiver kjøper inn en bærbar pc og programvare som kun er til deg. Siden jeg kun har noen få tjenestereiser i året, blir det svært kostbart. Store hull i datakompetansen Etterforsker Thomas Kvalnes ser manglende datakunnskap som vel så alvorlig som mangel på gode IKT-verktøy. Kvalnes er prosjektleder i Sigrid-saken, og har ansvar for elektroniske spor, internettrelatert etterforskning og sosiale medier. Han stikker ikke under stol at det er store hull i politiets IKT-verktøykasse. Likevel ser han manglende IKT-kunnskap som en vel så stor utfordring. Jeg opplever kunnskapsnivået i organisasjonen som svært tilfeldig. En del ansatte mangler helt grunnleggende datakunnskaper. Mange feil som oppstår, bør man være i stand til å ordne selv. Oslo-politiet har en supporttelefon, men også der er det et spørsmål om kapasitet. Jeg opplever situasjoner hver dag med at folk mangler basiskunnskap innen IKT, for eksempel å installere en printer. Etterforskeren, som er ansatt ved voldsavsnittet i Oslo, forteller at i politiet er alle mer eller mindre selvlærte innen data. Man har med seg den kunnskapen man hadde da man startet på Politihøgskolen. Det finnes noe opplæring i spesielle programmer; BL (red.anm: straffesakssystemet) og Indicia (red. anm: etterretningssystemet). Men det hjelper ikke så mye når mange mangler basiskunnskapene. Slik han ser det, gjelder kunnskapsproblemet hele organisasjonen, fra politistudentene og helt opp på ledernivå. Alle ledd i organisasjonen ville ha jobbet mer effektivt med bedre IKT-kompetanse. Uten kunnskap får man ikke brukt verktøyene fullt ut, sier han. Kvalnes mener at bevisstgjøring trengs på alle nivåer og at IKT-kunnskap bør vektes mer ved opptak til Politihøgskolen. Det er også avgjørende at lederne i politiet har gode IKT-kunnskaper selv for å kunne forstå hva dårlig infrastruktur og kunnskapssvikt innebærer for organisasjonen. Kvalnes understreker at IKT ikke bare er et arbeidsverktøy i den daglige driften, men også et redskap i etterforskningen. Mangel på IKT-kunnskap gjør politiet i dårligere stand til å sikre elektroniske spor i etterforskningen av straffesaker. Det holder ikke at Kripos og distriktenes datakrimenheter har spisskompetanse. Hver enkelt tjenestemann bør ha en viss «bestiller-kompetanse» for å kunne identifisere hvilke type spor man trenger å sikre. n 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 informasjon er en maktfaktor Politietaten har et bevisstløst forhold til sin viktigste eiendel, nemlig informasjonen, mener tidligere ansatt i PDMT, Torill Iversen. Hun har nylig avsluttet sin masteroppgave om IKT og effektivisering av politiet. Tekst: Jan P. Solberg 14 NORSK POLITI Foto: erik thallaug Iversen mener politietaten trenger IKT-opplæring og bevisstgjøring fra kjeller til loft. Hun etterlyser både eksamener og sertifisering i bruk av IKTverktøy. Men etatens ansatte er ikke positive til slike grep. Selv om nesten alle Iversens informanter sier at de kunne ha jobbet mer effektivt med dagens verktøy om det var bedre opplæring, tror de ikke løsningen er å stille krav til dem. Dette sier en del om kulturen i etaten, sier Iversen. Politifolk blir stilt krav til i forhold til alt mulig annet; biler, batonger etc. Men når det gjelder IKT, ønsker man ingen krav. Det er forståelig nok at den enkelte medarbeider synes det er nok krav å forholde seg til, men fra ledelsens side mener jeg det er en bevisstløs holdning til hva IKT er. Uten krav blir politiet enormt sårbart. Et betydelig gap Erfaring som politikvinne og leder ved Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), har gitt Iversen et godt innblikk i politiets IKT-situasjon. Hun sier hun så et betydelig gap mellom IKT-utstyr og kompetanse i politietaten. Til masteroppgaven som hun skrev ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), intervjuet hun 95 informanter fra sju ulike politidistrikter. Iversen ønsket å finne ut om det var likheter mellom måten politidistriktene innfører, gir opplæring i, og har et forhold til IKTpå og hvor effektive de er. Holdningen hos bevilgende myndigheter har vært at «bare gi oss IKT, så blir vi effektive», sier hun. Du mener det er feil utgangspunkt? Ja. IKT alene gjør ingen forandring. Det må følge med andre tiltak for at man skal få effektiviteten ut av teknologien. Blant annet må arbeidsprosesser endres. Ifølge Iversen har politiet til nå hatt en teknologisk tilnærming til IKT. Man har bestilt utstyr uten å ha tenkt så nøye over hva utstyret innebærer av endring i arbeidsprosesser. Iversen mener at man bør starte med se på organisasjonens behov, og så finne egnet utstyr. Gevinst må tydeliggjøres Hun sier at politiets eksisterende IKT-system har mange muligheter som er uutnyttet fordi de ansatte ikke har nok kompetanse. Gjørv-kommisjonen pekte på det samme. Kunne man ha latt være å investere i nytt utstyr og heller satset på kompetanse? Nei, politiet er nødt til å være i utvikling. Samtidig er Torill Iversen n Utdannet ved Politihøgskolen. n Har vært lensmannsbetjent ved Nesodden lensmannskontor, politioverbetjent ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo-politiet, prosjektleder og faggruppeleder for Prosjektledelse i PDMT. n Avsluttet nylig sin masteroppgave ved NTNU: «Effektivisering av politiet - nye IKT-løsninger eller økt digital kompetanse?» n Nå ansatt som IT-leveransesjef hos Flytoget. det helt nødvendig at etatens ansatte har tilstrekkelig digital kompetanse, ellers klarer man for eksempel ikke å utnytte teknologien eller sammenstille informasjon og se sammenhenger. Hva fant du ut om IKT-opplæring i politiet? Opplæringen varierer litt fra distrikt til distrikt. Undersøkelsen viser at de distriktene som har høyeste effektivitet, har mer opplæring enn de andre. Når man rykker opp og blir leder, og trenger andre verktøy, er det ingen opplæring på ledersystemer, ifølge mine respondenter. Det gjør at de nye lederne er usikre på mye, for eksempel på hvordan de skal arkivere personalsaker. 40 prosent av lederne rapporterte at de i liten grad er i stand til å finne frem til administrativ informasjon, noe Iversen betegner som bekymringsverdig lavt. Ledere som er utrygge i jobben, får lavere effektivitet. En leder som ikke er i stand til å bruke IKT-verktøyene effektivt, er naturlig nok også mindre dyktig til å forklare IKT-verktøyenes formål for sine ansatte, poengterer Iversen. «Når dere får nye IKT-systemer, opplever du at ledelsen forklarer gevinsten», spurte Iversen respondentene. Svaret var at ledelsen i veldig liten grad forklarte gevinsten. Trenger man å skjønne gevinst for å gjøre bruk av verktøyene? Ja. Lederne er nødt til å formidle tydelig at man ønsker å forbedre og endre noe, og at verktøyene skal hjelpe de ansatte i det. Førerkort for datamaskin Iversen understreker at politiet er en kunnskapsorganisasjon. Veldig mye av det politiet gjør, er basert på informasjon. Men hun setter et stort spørsmålstegn ved politiets forvaltning av informasjonen. Jeg mener at politietaten som helhet har et for bevisstløst forhold til sin viktigste eiendel, nemlig informasjonen. Politiet trenger å utvikle en organisasjonskultur som handler om å dele informasjon. Man må forstå at det ikke er opp til den enkelte tjenestemann å eie og forvalte informasjon som etaten kan ha nytte av. Det å ha tilgang til informasjon utgjør fremdeles en maktfaktor i politiet, og delingskultur belønnes ikke i samme grad. Hun viser til en undersøkelse gjort ved Politihøgskolen som peker på at det i stor grad er opp til enhver tjenestemann å vurdere hva man legger inn av etterretningsinformasjon etter en vakt. Vil du si at kompetanseheving er vel så viktig som teknologiske endringer? Kompetanse er åtte ganger viktigere, ifølge tall fra OECD. Hvis man skal ta ut gevinster av IKT, må man for hver krone man investerer i teknologi, investere åtte kroner i organisering og kompetanseheving. Føler du at politiet gjør det? På langt nær. Når politiet innfører nye IKT-verktøy, tar de ikke den menneskelige faktoren alvorlig nok. Uttrykker de ansatte frustrasjon fordi de ikke er dyktige nok med dataverktøy? Nei. Det interessante er at alle opplever seg selv som helt normale IKT-brukere, og litt bedre enn lederen sin. Også lederne er helt normale, og litt bedre enn sine egne ledere. Samtidig er det slik at 40 prosent av lederne ikke finner frem til nødvendig administrativ informasjon. Lederne fremhever at det er en del unge som er dyktige med IKT fordi de har interesse for det, men slik Iversen ser det, skal ikke lederne kunne melde seg ut fordi de ikke har interesse for hovedverktøyene. IKT er et hovedverktøy. Lederne som jeg har intervjuet, rapporterer at de sitter prosent av tiden foran pc-en. Etatens mangel på IKT-kompetanse ser Iversen som et ledelsesproblem. Når det kommer nye systemer, bør det være ledernes ansvar å sørge for rutiner og opplæring. Men Iversen ønsker også å sette krav til medarbeiderne; etter endt kurs og opplæring i IKT bør man bestå noen prøver. Iversen uttrykker takknemlighet til ledelsen i PDMT, som la forholdene til rette slik at hun fikk gjennomført undersøkelsene og skrevet oppgaven. n Hovedkonklusjoner i masteroppgaven n IKT-kompetansen er generelt lav i politietaten. n Det stilles få krav til IKT-kompetanse i etaten. n Kun i noen grad tilbys opplæring i politiets IKT-systemer i politidistriktene. n Nyansatte ledere må i stor grad lære seg ledelsessystemene på eget initiativ. 40 prosent av l ederne rapporterer selv at de i liten grad er i stand til å finne frem til administrativ informasjon. n Politiet mangler både kvalitetsstandard og gode holdninger til informasjonshåndtering. n Politiets ledere ser ikke ut til å ha noe forhold til årsaken til at en får nye IKT-løsninger, og heller ikke hvordan organisasjonen må tilpasse seg for å hente ut effektene av verktøyene. n Kun i noen grad endres rutiner og arbeidsprosesser når nye IKT-løsninger introduseres. n IKT blir ikke sett på som et verktøy som er til for å understøtte etatens tjenesteproduksjon. Anbefalinger: n Å pøse på med nytt utstyr gir liten effekt om ikke de ansatte læres opp til å bruke utstyret, og om ikke lederne skjønner gevinsten med nye IKTsystemer. n Det kreves en drastisk endring i etatens holdninger til IKT og styrking av kompetansen. Uten kunnskap om mulighetene som ligger i IKTløsninger, er risikoen for at løsningene hemmer mer enn de fremmer effektivitet. Politihøgskolen mener kompetansen er god nok Torill Iversen sier at Politihøgskolen bør være en viktig aktør for å skape mer bevissthet rundt IKT-bruk i etaten. Men den rollen har Politihøgskolen ingen planer om å ta. Studentene som begynner på politiutdanningen, holder generelt et høyt kunnskaps- og ferdighetsnivå innen IKT. Nivået er langt høyere enn for bare få år siden, sier kommunikasjonssjef Torill Guldbrandsen. Dette er unge mennesker som ikke trenger undervisning i at IKT er viktig som arbeidsverktøy. For dagens Torill Guldbrandsen unge er det en selvfølge. Politihøgskolen tilbyr heller ikke kurs i IKT for ledere i etaten. Nødvendig administrativ kompetanseheving for enkelte arbeidstakere er i utgangspunktet et medarbeider- og arbeidsgiveransvar, ifølge Guldbrandsen. 22.juli-kommisjonen om IKT i politiet 1 «For politiet er det viktig å ha ledere og medarbeidere som forstår teknologi og kan ta den i bruk. For å kunne lykkes med en slik utvikling trenger man visjoner og strategi, teknisk kyndig personell og et politikorps som er villig til, og som det blir stilt krav til, å bruke teknologi.» «Mer avansert bruk av IKT har et betydelig 2 potensial til både å effektivisere og styrke kvaliteten i hele justissektorens arbeid, og derigjennom til å frigjøre årsverk til operative oppgaver. Dette er en nøkkel til bedre beredskap i framtiden.» «En ny IKT-plattform må fokusere på både visjoner og investeringer, løsninger 3 og ikke minst bruk av systemene. Mulighetene som gis med dagens systemer, er allerede større enn de som faktisk benyttes.» NORSK POLITI

9 kostbart og komplisert Hvorfor tar det tre år for politiet å lage et system som folk flest kan få på Elkjøp? Tekst: Jan P. Solberg illustrasjon: ben mounsey Da lederen for politidirektoratets IT-seksjon, Erik Liaklev, begynte i politiet i 1993, fikk han som de fleste andre på den tiden, tildelt en skrivemaskin. At det er mindre enn 20 år siden, syns han er et viktig perspektiv å ha med seg: Det har vært drevet politiarbeid i flere hundre år, der arbeidsprosesser er etablert, og rutiner og holdninger er dannet over tid, helt uavhengig av IT-støtte. Når man får tekniske muligheter som kan revolusjonere måten politiet jobber på, sier det seg selv at endring av arbeidsprosesser ikke vil være gjort over natten, sier Liaklev. Datamaskinenes inntog i politiet skjedde lokalt, og med lite sentral styring. Ansatte med datainteresse ved lensmannskontorer og politistasjoner tok lokalt initiativ og så potensialet i bruken av informasjonsteknologi i hverdagen. Programmene som ble brukt, kom fra mange ulike leverandører, og det fantes ikke noe felles nett som etaten kunne kommunisere sammen på. Ifølge Liaklev er politiets IKT-historie ganske lik historien til mange andre store organisasjoner i det offentlige. De første årene var det lite fokus på økonomi, funksjonalitet og virksomhetsnytte. IT var noe som gikk på 220 volt og som kanskje kunne hjelpe oss i hverdagen. Omtrent som en skrivemaskin. Ledelsen hadde kanskje minst av alle et forhold til informasjonsteknologi. IT var kostbart, og ble av de fleste ledere sett på som en økonomisk belastning som gikk på bekostning av mange andre viktige behov i etaten. Lillehammer-OL ble et vannskille. Da trengtes IT for å organisere store politistyrker. Omtrent samtidig begynte de store sentrale registrene å vokse frem. Man fikk søkbare databaser i stedet for kartotekkort. I 1992 ble politidistriktene tilknyttet Strasak, den elektroniske versjonen av justisprotokollen. I Ausosys (Statens vegvesens base over registrerte kjøretøy, opprettet av Biltilsynet) kunne politiet søke opplysninger om kjøretøy. De store registrene åpnet nye muligheter for informasjonsbehandling og analyser i politiarbeidet, forklarer Liaklev. Enklere og sikrere drift Politiets dataalder begynte med lokale løsninger. Etter hvert ble det laget et «mastersystem»: Hvert politidistrikt fikk en stor server som skulle 22. juli et vannskille Politiet er ikke bare ung som IKT-organisasjon, men også umoden med tanke på å utnytte informasjonsteknologi for å utvikle arbeidsmetodene, mener Liaklev. Politiet har ikke klart å legge frem hva nytteverdien i en IKT-satsing er, og vise hva gevinsten vil være for virksomheten og for sambetjene distriktet. Lensmannskontorene og politistasjonene fikk mindre servere som ble tilknyttet den store. Ifølge Liaklev er «mastersystemet» nå i ferd med å fases ut. Materiellet er nedslitt. Samtidig gjør den gamle løsningen det vanskelig å dele informasjon, noe som hemmer samhandlingen mellom politidistriktene. Systemet er også tungt å vedlikeholde og drifte. Skal noe fornyes, må installasjonen gjennomføres på alle serverne, noe som både er ressurskrevende og risikofylt. For mange politidistrikter er det ressurskrevende å opprettholde en nødvendig IKTberedskap som raskt kan utbedre feil. Etableringen av en felles IKT-plattform for hele etaten er nå inne i sin siste fase. Tre fjerdedeler av politidistriktene er allerede på Driftskonsept 2 (D#2 uttales dæsj to), som regnes som selve grunnmuren for den forestående IKTutviklingen i politietaten. Med en felles plattform kan utbedring av feil og oppgraderinger i større grad gjøres sentralt, sier Liaklev. D#2 øker også sikkerheten betraktelig. Den nye plattformen har avanserte overvåkingssystemer og kjører back-up av all informasjon. Hvis det er noe som skurrer, får vi melding umiddelbart, og kan sette inn tiltak. Felles plattform innebærer at mange barrierer for samhandling og informasjonsdeling fjernes. Om politiet skal klare jobben sin fremover, er etaten ifølge Liaklev nødt til å samarbeide tettere med andre etater. Da trenger politiet IKT-systemer som kan kommunisere med deres systemer. Ny og robust plattform gir også større muligheter til å dra nytte av ny teknologi. Burde ikke omleggingen ha skjedd før? Dette er en ressurskrevende satsing for politiet. Det hadde ikke vært mulig uten at det ble avsatt egne IKT-investeringsmidler i budsjettet. Slike midler er kun blitt avsatt de siste årene. Men det har også en teknologisk årsak. Det kan være lurt av store foretak å vente til ny teknologi er godt utprøvd. Man kan alltid si at dette burde ha blitt gjort tidligere, eller at man skulle ha tatt et annet valg. Politiet stod overfor en situasjon som uansett krevde store IT-investeringer. Valget som ble tatt, gir en rekke fordeler og muliggjør en utvikling for å dekke politiets fremtidige behov for IT-støtte. Liaklev har i mange år selv har vært bruker av politiets systemer, både som etterforsker og i ordenstjenesten. Han vet hva det vil si når systemene ikke fungerer. Man er avhengig av systemene i hverdagen, og det føles frustrerende når ikke alt fungerer som det skal, sier han. Ikke alle brukerne har vært fornøyde etter innføringen av D#2, noe Liaklev sier han er klar over. Bekymringene fra brukerne blir nøye gjennomgått av POD. Alle konkrete klager og tilbakemeldinger er tatt opp i møter med PDMT og D#2-prosjektet. Jeg kan forsikre alle om at brukerne er tatt alvorlig, og det er et stort fokus på å rette feil som blir meldt inn. Den eneste måten å få D#2 til å fungere bedre på, er at feilene blir meldt inn til PDMT og håndtert forløpende. Verken avisoppslag eller sinna-mail fører til et bedre system. En rekke problemer er utbedret, og D#2 fungerer bedre og bedre. Det skal nå gjennomføres en brukerundersøkelse som vil kartlegge hvordan brukerne faktisk opplever D#2 i dag. funnet. Derfor har det vært vanskelig å få øremerkede midler, sier Liaklev. Han legger til at POD må bli flinkere til å lytte til brukerne og få frem deres behov for IT-støtte. Avstanden mellom POD og brukerne har vært for stor. Etaten får kun 50 millioner kroner til IKTtiltak på neste års statsbudsjett, som kun er en liten andel av totalbehovet for IT-satsing i Politiet har selv tatt noen grep for å kunne finansiere IT-investeringer. I 2010 etablerte POD et investeringsbudsjett for IKT. Potten har årlig vært på 250 millioner kroner i 2011 og i Politidirektoratet tar fra politidistriktenes driftsbudsjetter for å investere i IKT? Det blir feil å si det sånn. Vi tar ikke, men lager et investeringsbudsjett for å kunne støtte politidistriktene med nye IT-systemer og stabilisere de systemene vi har. Hele politiet må innse at man trenger å investere om IKT skal være et verktøy i utviklingen av politiet i fremtiden. 22. juli i fjor ble et vannskille også for politiets IKT-systemer. Gjørv-kommisjonen kom med betydelig kritikk mot politiets IKT-verktøy og etatens mangelfulle IKT-kompetanse. Erik Liaklev fikk i fjor høst oppgaven å bygge opp IT-seksjonen i POD. Da han begynte, jobbet kun tre stykker med IKT-ledelse i POD. Målet er å bemanne opp seksjonen til ca personer med spesialkompetanse innen blant annet porteføljestyring, informasjonssikkerhet og virksomhetsarkitektur. I tillegg brukes eksterne rådgivere. I begynnelsen av 2013 skal seksjonen løftes opp som en avdeling i POD, og en IKT-direktør skal ansettes. Hvorfor det tar tre år for politiet å lage et system som folk flest kan få på Elkjøp, er en type spørsmål som Liaklev ofte får. Da svarer han at politiet må ivareta mange flere krav til sikkerhet og til at systemene fungerer sammen, enn en privat IT-bruker. Et vanlig trådløst nett, som hvem som helst kan bryte seg inn i, er helt uegnet for politiet, som håndterer store mengder sensitive personopplysninger. Politiet trenger IKT-systemer med en annen sikkerhet. Det gjør at utviklingen av nye applikasjoner og tjenester tar tid, er kostbart og komplisert. Politiet må loggføre alt og ta back-up av all info som lagres. Doble linjer og krypterte linjer trengs også i noen tilfeller. Disse elementene er ikke synlige for brukerne, men er sikkerhetshensyn som vi er forpliktet til å ivareta. n 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 Erik Liaklev 10 spørsmål om ikt IKT-satsingen i politiet er et maratonløp. Erik Liaklev, leder for Politidirektoratets IT-seksjon, lover likevel brukerne flere forbedringer i nær fremtid. Målet er blant annet at Internett-problemene skal være en saga blott ved årsskiftet. Tekst: Jan P. Solberg Hvor butter det for brukerne i dag? 1 Erik Liaklev: Ut fra hva PDMT melder og brukerne forteller oss, er problemene tredelte: For det første sliter mange med D#2- utfordringer. Dette er typiske påloggingsproblemer. De blir kastet ut av systemet, mister kontakt med printere, opplever trege systemer. Dette har ikke noe med selve IT-systemene å gjøre, men med plattformen D#2. For det andre er en rekke IT-systemer gamle, ustabile og mangler funksjonalitet. Et typisk eksempel er Internett-løsningen. For det tredje er det behov for helt nye systemer og teknologi, for eksempel synkronisering av , kalender og kontakter, samt mobile løsninger av ulike slag. Brukerne venter på en bedre IT-hverdag. 2 Hvor tålmodig må de være? D#2, politiets nye IKT-plattform, skal være ferdig etablert våren Da er alle vanlige brukere, såkalte tynnklienter, på plattformen. Operasjonssentralene tar noe lengre tid; der er det mye spesialutstyr som kompliserer tilknytningen. Det jobbes intenst med å rette opp de feil som er kjent i D#2 i dag. Når får brukerne stabil tilgang til Internett? 3 Målet vårt er at i løpet av 2012 skal det være like enkelt å bruke Internett på jobb som hjemme, uten begrensning i hvor mange brukere som kan være på nettet samtidig. Samtidig er sikkerheten ivaretatt i høyeste grad. Mobile løsninger? 4 De første mobile tjenestene skal være i drift i løpet av Mobiliti (red.anm.: politiets nye mobile plattform, skal erstatte Scireduct) er oppe og står, men vi skal gjøre Mobiliti bedre og mer brukervennlig. E-post og alle tjenestene som fins på dagens politinett (BL, PO, TTA etc.), finnes på Mobiliti. Hvem får tilgang til Mobiliti? 5 Det er opp til politidistriktene å bestemme. Med Mobiliti kan man sitte hvor som helst i verden og jobbe på politinettet. Det fins en instruks for bruk, og det er viktig at brukeren kjenner betingelsene. Brukerens behov avgjør hvilke tjenester som legges ut. Jeg er selv Ny styringsmodell for IKT Den strategiske IT-ledelsen Består av avdelingslederne, prosesseierne og politidirektøren. Har totimers møter hver 14. dag. Tar de strategiske og økonomiske valgene, for eksempel for hvordan man skal samhandle med PDMT, hvordan få løsningene ut i politidistriktene. IT-ledelsen håndterer de daglige IT-utfordringene i samspill med POD og PDMT. IT-forum Består av politimesterne, som skal ivareta brukerne. Ser på spørsmål som: Er dette mulig å implementere? Vil det gi noen gevinst for politiet? Innspill på prioriteringer? Faggruppene Består av representanter fra politidistriktene og PDMT. Kartlegger behov. Har blant annet kjørt workshops for mobile enheter for å finne ut hva behovene er. en fornøyd bruker. Mobiliti er veldig stabilt og krever lite prosesskapasitet på pc-en. (Red. anm.: Både Ipad, Iphone, Mac og PC støttes.) UP har hatt mobile enheter i flere år. 6 Hvorfor ikke resten av politiet? UP har kjørt pilotprosjekter. Vi har også testet mobile systemer ute i politidistriktene, særlig med fokus på sikkerhet. Det er mye som må vurderes. Hva slags sikkerhetssystemer vil det kreve å løfte politiets systemer ut av det trygge i politinettet og ut på mobile enheter? Skal vi kjøpe våre egne enheter, eller skal vi bruke hvilke som helst mobiltelefoner og kapsle dem inn med sikkerhetsinnretninger? Hva slags dekningsmuligheter har vi? Hvilke krav bør vi stille til leverandører? Hva slags holdninger skal de som jobber på mobile løsninger, ha? Skal det være tillatt å dra frem mobilen, med alle politiets løsninger, og vise kompisene en lørdag kveld? Skal jeg kunne sitte på toget hjem til Drammen med min Ipad og bla i etterretningssystemet? Å bruke det mobile utstyret på en sikker og trygg måte innebærer et stort ansvar for den enkelte bruker. Hvis vi skal ha de mobile løsningene i bilene våre i hele Politi-Norge, har det også en stor økonomisk konsekvens. Det gjelder å ta de rette valgene. Når utstyret først er ute, må det fungere, og det må fungere under alle forhold. Kjører man i en tunnel, skal det være dekning, selv om det ikke er dekning på Telenors nett. 7 Andre nyheter brukerne vil merke i nær fremtid? Synkroniseringsløsninger på mobiltelefoner. Det vil bli mulig å lese politi-mail direkte på telefonen, og man vil ha tilgang til kalender og kontaktinfo. Vi jobber nå med å få til en sikker og god løsning. Utfordringen er å holde private mail atskilt fra politiets. Det betyr at vi må kapsle inn mail-systemet i en egen sikkerhetsløsning. Nytt nasjonalt varslingssystem, informantregister og system for masseinnkalling av personell er andre prosjekter som kommer i nær fremtid. Totalt har vi 13 ulike prosjekter gående, og mange avsluttes i Det vil komme lanseringer forløpende som gir brukeren ny funksjonalitet. Hva med opplæring? 8 Å forvalte et IKT-system krever kontinuerlig opplæring av brukerne. Vi har 150 ulike applikasjoner, og alle kommer med nye versjoner jevnlig. Dette krever mye innsats fra politidistriktene for at brukerne skal holde seg oppdatert. Det ligger mye uutnyttet funksjonalitet i de eksisterende verktøyene; det sier både Gjørvkommisjonen og en fersk masteroppgave. Når vi nå kommer med nye systemer og ny teknologi, er meningen at verktøyene skal dekke brukerens behov og være enkle å bruke. Det skal også være enkelt å drive kompetanseheving. Vi ser på nye måter å formidle kompetanse på, og det blir et kjempeviktig element. Nettbasert opplæring er en mulighet. Hvordan skal du bygge modenhet i 9 organisasjonen? Vi har laget et felles plan for POD og PDMT. Det er iverksatt og vil gå i flere år fremover. Jeg vil også understreke viktigheten av at vi nå står sammen som én IT-organisasjonen. Har det vært vanskelig til nå? 10 Ja, vi har skyldt på hverandre. Det gagner ingen. Vi trenger å jobbe sammen for å skaffe brukeren de nødvendige verktøyene. n Politiets IKT-strategi Sette politiet i stand til å gjennomføre og forvalte kriminalitetsanalyser. Forenkle og legge til rette for mer effektivt arbeid på tvers av distrikter. Oppfylle forpliktelser for internasjonalt samarbeid innenfor rammene av etatens egne prioriteringer. Effektivisere operativt politiarbeid gjennom tilgjengeliggjøring av mobile løsninger. Øke dialog med, og involvering fra, publikum. Øke effektivitet og kvalitet gjennom elektronisk samhandling. Understøtte mer effektiv ledelse, kontroll og virksomhetsstyring. Effektiv utvikling, styring og tilgjengeliggjøring av kompetanse og ressurser. Etablere en teknisk plattform som bidrar til økt stabilitet og sikkerhet i etatens løsninger. Styrke etaten innen virksomhetsutvikling og IKT-styring. Illustrasjon: Ben Mounsey 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 D#2 n D#2 sentraliserer servere og data: Dette innebærer at det ikke lenger skal være servere for fillagring, print og andre formål ute i distriktene (med noen unntak for lokale løsninger og spesialsystemer). Det gir mange stordriftsfordeler, og minsker de digitale forskjellene som i dag eksisterer mellom politidistriktene. Det ligger også et enormt potensial for samhandling på tvers og raskere oppklaring av store, komplekse saker, i å samle alle dataene som totalt sett finnes i politiet. n D#2 bytter ut PC-er med tynnklienter: PC-en til den enkelte bruker sentraliseres ved at PC-er på den enkeltes skrivebord skiftes ut med såkalte tynne klienter, også kalt terminaler. Det ligger store gevinster i dette, ved enklere og mer stabil drift som gagner både brukeren og driftsorganisasjonen. Overgang til en slik sentral løsning medfører også at det blir enklere å ivareta nødvendig grad av sikkerhet, samt å distribuere nye og forbedrede løsninger. n Status: I uke 46 er av totalt ca registrerte brukere over på ny plattform. 20 av 27 politidistrikter er ferdig migrert og 2 distrikter er under migrering. Av totalt 14 andre enheter, herunder Politidirektoratet og særorganene, er 7 enheter migrert, mens 3 enheter er under migrering. Nå skapes fremtiden Politiet har store IKT-utfordringer. D#2 er ikke løsningen, men et nødvendig skritt på veien. n Problemer: I et så omfattende prosjekt som dette, og som berører så mange brukere spredt over et stort geografisk område, vil det alltid dukke opp større og mindre problemer og utfordringer. De fleste større utfordringer i prosjektet er løst, eller er i ferd med å bli løst. Blant annet er tynnklientløsningen nå meget stabil, og alle generelle utfordringer rundt utskrift er løst. Mange har påpekt det, og det er helt korrekt observert: Politiet har IKT-utfordringer. Politiets utfordringer med gammelt, mangelfullt og utdatert IKTverktøy går ut over hver eneste polititjenestemann og sivile ansatte i politi- og lensmannsetaten over hele landet. Og når politiet ikke får jobbet effektivt, går det i neste runde også ut over befolkningen. Det er ingen god situasjon. Slik kan vi heller ikke fortsette å ha det, sier Erik Liaklev, IT-seksjonssjef i Politidirektoratet. Arbeidet er i gang IKT- og D#2-ledelsen som er samlet i politiets nye datahall på Østlandet understreker at politiet ved POD og PDMT jobber jevnt og trutt for å oppgradere og fornye IKT-løsningene i politiet. Vi skal ikke tilbake til start. Det arbeidet som gjøres nå med å rulle ut ny infrastruktur eller ny motorvei som systemene kan kjøre på er et godt stykke arbeid. PDMT gjør det vi har gitt dem i mandat å gjøre, sier Liaklev. Men vi har naturligvis like fullt stor forståelse for at brukerne våre er frustrerte. De har ingen god arbeidssituasjon per i dag. Det finnes det dessverre ingen «quick fix» for, legger PDMTs D#2-prosjektleder Hans Christian Oppegård til. IKT i norsk politi har utfordringer på mange områder, der infrastruktur, systemer og brukerkompetanse er noen av de viktigste. D#2- prosjektet har ikke som målsetning å løse alt. Hva er D#2? Det er viktig å huske at D#2 i all hovedsak er et infrastrukturprosjekt. Systemene som nå er i bruk i politiet vil med få unntak ikke bli endret som en del av D#2, forklarer Oppegård. Det vil komme egne prosjektert og andre tiltak for dette. Mange tiltak er allerede på tegnebordet, eller i ferd med å bli realisert, parallelt med innspurten i D#2-prosjektet. Ett er allerede kvittert ut: Mobiliti med mobilt politiarbeid på politiregistre osv ville aldri vært mulig uten D#2. D#2-prosjektet blir i så måte et viktig starttiltak, og ett blant en rekke delprosjekter som alle skal bidra inn for å løse den utfordrende IKT-situasjonen i etaten. Et steg på veien Både infrastrukturen, som transporterer de ulike datasystemene eller applikasjonene, og de mange hundre datasystemene som de siste tiårene har vært benyttet i distrikt og særorgan, har store behov for fornying. Nye systemer gir gjerne den mest umiddelbare og merkbare gevinsten, men slike fordrer også en moderne infrastruktur for å fungere. Ett sted måtte vi begynne, og vi valgte altså å begynne med ny infrastruktur. Dette er kun ett steg på veien, men et helt nødvendig steg, sier Per Håvard Pedersen, IKT-direktør i PDMT. Brukerne sterkere med Politidirektoratet og PDMT jobber etter en plan der målet er at hver medarbeider i politiet uansett rolle får den IT-støtten han eller hun trenger for å jobbe effektivt og sikkert nå og i et fremtidsperspektiv. Vi må sikre at de rette verktøyene utvikles, at alle politiets systemer driftes og forvaltes på en sikker og stabil måte og at brukerne får kompetanse nok til å utnytte systemene fullt ut. Med D#2 legger vi grunnlaget for morgendagens løsninger. Samtidig skal vi kontinuerlig bringe frem funksjonalitet politiet har bruk for i hverdagen, sier Liaklev, og legger til at Politidirektoratet har valgt å øke brukerinvolveringen fremover. Vi ønsker å bli bedre med hjelp av brukerne våre. POD vil derfor i større grad lytte til brukerne om deres behov og la dem delta aktivt inn i prioriteringene av hvilke løsninger som vil gi størst nytte, sier Liaklev. Dette vil i 2013 bli bedre ivaretatt i en IKTstyringsmodell som nå er under etablering i POD. D#2 en start Det har vært reist mange spørsmål rundt D#2, og det kanskje viktigste å forstå er at D#2 er en nødvendighet mer enn en gavepakke til den enkelte bruker, sier prosjektleder Oppegård. Vi har satt mål av oss at den totale brukeropplevelsen skal være minst like god på ny infrastruktur som den var på gammel masterløsning før systemforbedringen men den enkelte polititjenestemannen vil ikke oppleve noen stor forbedring nå. Noe blir bedre, men noen vil også oppleve at noe blir midlertidig dårligere. Innlogging går eksempelvis langt raskere, men samtidig vil det være enkelte gamle systemer som har større ustabilitet på en moderne plattform enn de hadde på Master. BL er et slikt eksempel. Like fullt er modernisering av IKT-infrastrukturen en forutsetning for å komme videre med fornying av IKT i politiet. Det løser mange utfordringer, men er likevel bare et første skritt på veien mot en full modernisering av IKT i politiet. Først når infrastrukturen er på plass kan vi få til gode fornyelser av IKT-tjenestene. Prioriterte områder da vil være IKT-verktøy som understøtter den politioperative virksomheten. D#2 løser ikke alle problemer, men blir et stort skritt i riktig retning, avslutter prosjektlederen. n 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

12 1977 Politiet inn i dataalderen. Oslo politikammer tar i bruk datateknikk for å effektivisere sin mobile politistyrke. Her politimester i Oslo, Rolf Solem, som setter anlegget i operativ tjeneste i politiets operasjonssentral i Møllergata 19 den 16. juni Foto: Oddvar Walle Jensen/NTB/Scanpix i tykt og tynt Moderne sentral databehandling gir kraftig innhold ut til klientene uten at klientene må være kraftige som en pc. Nå holder det med en mobiltelefon. Tekst: Dag-Rune Z Vollen Plasser all dataprosessering sentralt i nettverket, og la resultatet komme lett og i enkel tekstform ut til brukerne; slik var datasystemene frem til åttitallet. Så kom pc-revolusjonen. Pc-ens kraft og kompleksitet har sine fordeler, men også klare ulemper. 22 NORSK POLITI Tynnklient fra nettleser til Windows På slutten av nittitallet begynte såkalte tynnklient-løsninger å utvikles. Én retning var å la all dataprosessering skje sentralt i et datasenter, og sende bare grafiske fargebilder til en skjerm. Dette var en tynnklientløsing; det eneste som trengtes i klienten var et skjermkort, og mus- og tastatur. Programmene så ut og oppførte seg som applikasjoner i Windows. Den andre retningen kom med Internett og nettleserløsninger. En nettleser er også en type tynnklient, men mangler mye av mulighetene som ligger i en ekte pc. Samtidig kom mer og flere kommunikasjonsløsninger basert på e-post og Internett. Kapasiteten i nettverkene ble bedre, og datasentrene mer effektive. De siste ti årene er skillene mellom de to måtene å tenke tynnklient, visket ut. Nå handler mye om hvordan tynne klienter kan gi mest mulig informasjon uavhengig av sted, enhetstype og med høy sikkerhet. Ikke all informasjon er like mye verdt, og noe må vernes strengere enn andre. En app som henter sak- og dokumentdata trenger høy sikkerhet, men må være lett nok til å kjøre i en mobiltelefon. Sikkerhet og personvern Personvern er en av grunnene til at tynne klienter og deres høyere sikkerhetsnivå tas i bruk. Et enkelt eksempel er nettbanker, som bruker en tynnklient basert på Java-teknologi. Når du logger inn i nettbanken, er det via en forholdsvis sikker tynnklient laget i Java. Skal man ha høyere sikkerhet, velger de fleste Citrix og deres Receiver-klient. Det er denne siste som tas i bruk i Politiet. Den brukes allerede mye i helsevesen, bankvesen og kommunal forvaltning der høy sikkerhet og vern av sensitive persondata er viktig. Samtidig skal det gi rask tilgang til data selv om tjenestestedene er spredt over et stort geografisk område. Grunnen til at Citrix er populær, er at det er mulig å lage helt enkle klienter som kan sikres med høyt nivå. Og samme teknologi kan også utvikles til å vise et fullstendig Windows-miljø på en skjerm der all prosessering skjer sentralt, som i en klassisk tynnklient. Det er også mulig å lage et komplett lokalt Windows-miljø med det som kalles virtuelle arbeidsflater. Muligheter og variasjon Sikkerhet og yteevne er de viktigste grunnene til at «rike» tynne klienter velges. De kalles «rike» fordi de gir innhold som inneholder grafikk, ikoner, levende bilde og god lyd i en felles visning. Brukeren slipper da å lære seg nye bruksmåter for hver enhet de tar i bruk. Det er også mulig at brukeren kan gå fra klient til klient, logge seg inn og ut, og hele tiden jobbe videre fra der man slapp sist. Informasjonen sendes som skjermbilder gjennom en sikker datakanal til tynnklienten. All prosessering og lagring skjer sentralt. Koples enheten fra nettet, er ikke dataene tilgjengelige på enheten lenger. Om en klient feiler, ødelegges, mistes eller stjeles, er informasjonen tilgjengelig på nærmeste enhet med internettkopling. Det gir fleksible reserveløsninger. Alle oppdateringer, feilsøk og fiks, sikkerhetsoppsett og sikkerhetskopiering skjer i datasentralen. Fjernkopiering i sanntid av data mellom to sentraler gjør at en datasentral kan tas ut av strømbrudd, kabelkutt eller rettede angrep den andre sentralen trer inn umiddelbart, tar over jobben og leverer data. Den samme teknologien kan brukes til å øke kapasiteten når trafikken plutselig øker, som for eksempel i en krise. I dette ligger også en tjenestemodell som kalles nettsky: Sikre datasentere, app-er, tjenester og klienter fungerer sammen sømløst og over alt. Visjonen er at det skal være like lett å kople en klient til datanettskyen og få informasjon, som det er å sette et støpsel i strømkontakten og få lampa til å lyse. n Lars Bøhler Lukt og droner i politiet Fremtidens politimann må være mobil, kunnskapsrik, digital og tilgjengelig, sier direktør for Politiets Data- og Materielltjeneste, Lars Bøhler. Vi ba ham titte i krystallkulen for å spå hvordan politiet ser ut om noen år. Her er hans betraktninger. Tekst: kåre m. hansen Publikum. Politiet vil få mer kontakt med publikum og dialogen vil bli enda tettere. Den vil foregå døgnet rundt, også på sosiale og nye medier og i ulike nettsamfunn. Politiet vil være der publikum er. Det blir flere selvbetjeningsløsninger, ikke bare for pass og anmeldelser. Det blir et mer «kundestyrt» politi. Politikere og publikum vil være tydeligere på hva de forventer av politiet. Politikerne vil detaljstyre mindre enn i dag, men definitivt kreve avkastning på sine investeringer i politiet. Samfunnet blir mer og mer teknologisert. Det krever økt spisskompetanse i politiet. Enda flere vil jobbe som spesialister. Det vil fortsatt være behov for generalistene, men den enkelte tjenestemann skal ikke kunne alt. Til gjengjeld må han eller hun raskt kunne vite hvor man kan finne tigjengelig og oppdatert informasjon. I fremtiden vil vi nok se økt bruk av ulike biometrikonsepter for å sikre identifikasjon av personer. Ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykk, stemmegjenkjenning, ganglag, DNA, til og med lukt vil bidra til å sikre identifikasjon - til stor hjelp for politiet. Samhandling. Det blir økt kunnskapsdeling og risikodeling med private og kommersielle aktører. For eksempel kan man samarbeide med disse aktørene om ulike teknologiske verktøy som vil kunne forebygge kriminalitet. Et eksempel kan være fjernbetjente politiskranker. På steder hvor lensmannskontoret legges ned, kan folk gå til slike skranker, for eksempel på rådhuset, biblioteket eller et annet sted med egnede lokaler. Her kan de få utført enkle polititjenester. Skrankene har kamera og mikrofon. Man snakker med og får veiledning fra en tjenestemann som sitter på politihuset. Politiet får flere internasjonale kontakter og nettverk, og vil samarbeide tettere med Forsvaret. Politiet kan ha nytte av Forsvarets kompetanse, kapasitet og erfaringer, for eksempel fra krevende operasjoner som i Afghanistan. Politiet vil i økende grad også samarbeide med forskningsmiljøer, universiteter og høyskoler, for å være innovative i våre publikumstjenester. Eksempler kan være mindre dødelige våpen, og små helikoptre og droner i etterretningsøyemed. Mobilitet. Politimannen skal være ute i gatene for å møte publikum, skape trygghet og bekjempe kriminalitet. For å lykkes med dette må politiet være mer synlige. Flere politifolk vil i større grad bli flyttet ut av sine kontorer, og jobbe mer fra bil eller direkte på åstedet. Ny teknologi og nytt utstyr vil gjøre det nylig. PDMT har allerede vist dette gjennom lanseringen av Mobiliti-løsningen. Politimannen har tilgang til relevant og oppdatert informasjon på mobile løsninger av sted og tid i dag. Han kan også gjøre egen informasjon raskt tilgjengelig for andre som har behov for denne informasjonen. Informasjonen gjøres tilgjengelig, uavhengig av hvilken enhet som benyttes. Tjenestemannen vil hele tiden være i bevegelse, og vil jobbe i team og prosjekter uavhengig av politidistrikter. Etter hvert som denne måten å jobbe på blir vanlig, trenger politiet færre lokaler. Ti prosent reduksjon av dagens leieutgifter vil bli frigjort til operativ tjeneste. Styring og kontroll. I nær fremtid må vi regne med flere tilsyn og kontroller. Det vil avta etter hvert, forutsatt at den som blir gjenstand for tilsynene viser seg tilliten verdig. Det blir økte krav til kvalitet, mer bruk av ISO-standarder og risiko- og sårbarhetsanalyser. Det blir samtidig mer fokus på ledelse, også på selvledelse. Det betyr at den enkelte medarbeider tildeles oppgaver, ressurser og myndighet med en forventning om at oppgaven løses inne fastsatt tid.. Den enkelte politiansatte involveres sterkere i prosesser og beslutninger. Det blir færre ledernivåer. Flere blir nødt til å tenke enda mer på informasjonssikkerhet for å hindre at uvedkommende får tak i sensitiv informasjon. Stikkord er integritet, konfidensialitet tilgjengelighet og sporbarhet. Skal vi lykkes med å fremstå som et moderne og tillitvekkende politi må vi ha færre, mer robuste og serviceinnstilt politienheter. Samtidig må beredskap og krisehåndtering få økt fokus. n NORSK POLITI

13 Digital sporhund Mens politiets datasystemer har et rufsete rykte, er etatens dataetterforskere blitt en spydspiss i alvorlige kriminalsaker. Tekst: Jan P. Solberg Foto: erik thallaug Ingvild Eiken, 27 år, utdannet dataingeniør, bidro sterkt til gjennombrudd i den såkalte «barnedrapssaken». En mor var under mistanke for å ha druknet sin ettårige datter i en bøtte med vann høsten Ingvild Eiken fant elektroniske spor som var avgjørende for at den siktede kvinnen i avhør erkjente handlingen. Eiken og hennes kolleger blir av mange sett på som fremtidens etterforskere. Siden samfunnet stadig blir mer teknologisk, satser politiet på flere etterforskere som er spesialister på såkalte elektroniske spor. Da Ingvild Eiken ble ansatt ved Oslo-politiets datakrimenhet for tre år siden, arbeidet det bare tre andre dataetterforskere der. Trond Austad, som er leder for enheten, har nå planer om å utvide fra 14 ansatte til 19. Austad skryter både av kompetansen og utstyret som enheten disponerer. Halvparten er ingeniører og halvparten er politifolk. Dette er en god sammensetning. Ingeniørene lærer mye politifaglig, og polititjenestemennene lærer mye teknisk. Jeg er overbevist om at dette er riktig måte å bygge fagområder i politiet på. Fordi fagområdene blir stadig mer spesialiserte, er man avhengig av å trekke inn sivil kompetanse for å holde høy kvalitet. Kjøper eget utstyr Politiets IKT-situasjon er noe frustrerende. Hva er tilstanden hos dere? Vi benytter oss i stor grad av utstyr og verktøy som per i dag ikke tilbys av PDMT (Politiets data- og materielltjeneste). Det finnes ikke verktøy i PDMT som vi kan benytte oss av til våre oppgaver. Verktøyet vi bruker, egner seg heller ikke for kjøring på politiets egne systemer, og vi har derfor våre egne systemer. Vi benytter også IKT-verktøyene som resten av etaten bruker, men det er ikke med disse vi utfører primæroppgavene våre. Selvsagt er det en utfordring at vi må bytte maskin for å gjøre et søk på Internett, og at man trenger en annen internettlinje enn politiets. Men dette kan også være en fordel. Med en ekstern internettlinje er vi mer anonym. Det blinker ikke «politiet» når vi gjør søk. Surfer vi på nettet via IP-adressen til PDMT, så lyser det politiet lang vei. Da er det ikke så lett å gjøre undersøkelser uten å bli oppdaget med én gang. Hva tenker du om at ingeniører er med og løser en kriminalsak? Det er spennende! Men vi er selvsagt nødt til å ha ingeniører med rett innstilling. For å jobbe som dataetterforsker, må man være opptatt av politiarbeid og etterforskning, og ha et ønske å gjøre en samfunnsmessig viktig jobb. Dataetterforskernes lønninger kan ikke konkurrere med høye lønninger i det private næringsliv. Jeg er temmelig sikker på at lønn ikke er den drivende motivasjonen blant mine for å jobbe her. De er så ivrige i jobben at jeg sliter med å få dem til å gå hjem. De første årene hadde Datakrimenheten mye økonomi- og sedelighetssaker. Ifølge Austad er enheten nå involvert i nesten alle typer alvorlig kriminalitet. I dag er det nesten utenkelig å etterforske en alvorlig sak uten å tenke elektroniske spor. Samfunnet er blitt slik at det ligger mye potensielt bevismateriale i elektroniske spor. Datakrimenheten i Oslo Antall ansatte 14. Er planlagt å øke til 19. Organisering Ligger under Finans- og miljøkrimseksjonen, men de fleste sakene som enheten bistår, kommer fra Seksjon for volds- og seksualforbrytelser. Kompetanse Halvparten av de ansatte er dataingeniører, halvparten er politiutdannet. Oppgaver Skal bistå hele politidistriktet i etterforskning, etterretning og søk etter savnet person. Følger de alvorligste sakene fra oppstart (sikring av elektroniske spor på åsted) til eventuell rettsak. Enheten har til enhver tid pågående saker. Spisskompetanse i ryggen Kripos datakrimavdeling, som består av tekniske fagfolk, bistår alle politidistriktenes dataetterforskere med utstyr og ekspertise ved behov. Eksempler på teknisk utstyr som kan inneholde elektroniske spor PC-er, printere (det er harddisk i mange printere), mobiltelefoner, eksterne harddisker, minnepinner, tv-er (såkalte smart-tv-er, har lagring), GPS-er, spill-konsoller (har harddisk, kan f eks være nyttig i alibisjekk). Sigrid-saken: Dataetterforsker Ingvild Eiken tar frem mappen i Sigrid-saken, som hun for tiden jobber med. 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 «Når informasjonen som jeg har funnet blir brukt i avhør, og faktisk fører til erkjennelse, gir det meg en god følelse.» ingvild eiken, Oslo-politiets datakrimenhet Barnedrapssaken n En 26-årig oslokvinne er siktet for drap på sin ettårige datter. n Hendelsen skal ha skjedd natt til 3. oktober 2010, samtidig som kvinnen video-chattet med sin medtiltalte kjæreste, som er bosatt i Storbritannia. n Mens kjæresten fulgte med over videosamtalen, skal kvinnen ha holdt barnet opp ned i vannbøtta til det sluttet å puste. n Ambulanse ble tilkalt, men jenta døde dagen etter på Rikshospitalet. n Kvinnens 33-årige britiske kjæreste er siktet for medvirkning. Det har toppledelsen i politietaten nå i større grad erkjent, og det satses på fagområdet. I stedet for å gjøre 50 avhør av folk som alle blånekter, kan det være lurt å spore opp en videosnutt som viser hva som har skjedd. Vokser: Datakrimenheten i Oslo-politiet har vokst fra tre ansatte til 14 på tre år. Nå skal ytterligere fem dataetterforskere ansettes. Bistår taktisk etterforskning Austad understreker at dataetterforskernes rolle er å bistå i den taktiske etterforskningen. Enheten gir bistand i saker som etterforskes av politidistriktets seksjoner og stasjoner. Når det er nødvendig, er dataetterforskerne med på åstedet for å sikre elektroniske spor. Kledd i kjeledress og munnbind som de andre. Ellers er det de taktiske etterforskerne som beslaglegger utstyr som dataetterforskerne undersøker for elektroniske spor. Datakrimenheten har moderne lab-fasiliteter hvor harddisker blir speilkopiert før undersøkelsene starter. Dataetterforskerne kan også speilkopiere harddisker på åstedet, hvis det for eksempel er til stor ulempe for dem som blir rammet at utstyret forsvinner. Sier dere nei til forespørsler om bistand? Vi må veldig ofte si nei. Vi klarer bare å bistå i de aller mest alvorlige sakene. Oslo politidistrikt hadde i 2011 hele anmeldte forbrytelser hvor det potensielt var elektroniske spor. Vi gav bistand i 214 av sakene, sier Ausland. I svært mange saker kan det holde at hans etterforskere sikrer en mobiltelefon og gjør noen enkle tekniske grep for å tilrettelegge informasjon. I de tunge sakene kan dataetterforskeren sitte i månedsvis og grave. Da er dataetterforskeren ofte med fra oppstart og følger saken til en eventuell rettsak. Fra tid til annen oppstår det utfordringer som enheten trenger bistand til å løse. Da kan Kripos spørres om hjelp. Kripos Seksjon for elektroniske spor består av teknologer. Samarbeidet med Kripos er veldig bra, sier Austad. Vi har i stor grad den kompetansen og utstyret vi har behov for, men av og til står vi overfor problemstillinger vi trenger spesielt utstyr eller spesiell teknisk kompetanse for å løse. Kripos bistår alle politidistriktene. De investerer i utstyr og bygger kompetanse til bruk for hele landet. Dette er mer effektivt og økonomisk enn om hvert politidistrikt skulle gjøre det selv. Godt utstyrt: Avdelingen som Trond Austad og Ingvild Eiken er tilknyttet, har en velutstyrt teknisk lab. Her plukkes teknisk utstyr fra hverandre og informasjon på harddisker speilkopieres. Ingeniør ble etterforsker Etter tre år i jobben er Ingvild Eiken ikke i tvil om at hun har havnet på riktig hylle i yrkeslivet. Det gir meg mye å se hvordan mitt bidrag blir brukt i saker. Ved å være med i en sak fra starten av legges det beste grunnlaget for arbeidet videre. Jeg er da med på åstedet og sikrer spor, og deltar i møter og diskuterer saken med hovedetterforsker. Jeg deltar i forberedende møte før avhør, og bidrar aktivt underveis i avhøret. Jeg stiller også i retten for å presentere arbeidet mitt. Når informasjonen som jeg har funnet blir brukt i avhør, og faktisk fører til erkjennelse, gir det meg en god følelse, og det viser at jobben er viktig. Eiken fikk jobb i politiet etter endt bachelor-utdanning ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole. Hun legger ikke skjul på at hun synes det var veldig spennende å få jobb i politiet, og sier hun gleder seg til å gå på jobb hver eneste dag. Oppgavene hennes har vokst. I høst har Eiken vært enhetens sakskoordinator i Sigrid-saken. En slik rolle innebærer i stor grad å styre fremdrift, valg og prioriteringer i etterforskningen av elektroniske spor. Føler du at taktiske etterforskere skjønner betydningen av elektroniske spor? Ja, men det er litt varierende. Ofte går det litt tid før de får øynene opp for mulighetene som ligger i elektroniske spor. Som fagpersoner er det vår oppgave å sette de taktiske etterforskerne inn i mulighetene som ligger i elektroniske spor. Når de begynner å forstå hva vi kan bidra med, merker vi økende etterspørsel. Gjennombrudd i «barnedrapssaken» Natt til 3. oktober 2010 druknet en ettårig jente i en vannbøtte i Groruddalen i Oslo. Barnets mor var mistenkt. Seksjon for volds- og seksualforbrytelser ba Datakrimenheten om bistand, og Trond Austad satte Ingvild Eiken på saken. Eiken forteller at oppdraget var svært åpent da hun fikk det. Det var tatt beslag i datautstyr, som ble utgangspunktet for en lang og krevende analyse. Jeg visste ikke hva som kunne være viktig for saken, og måtte derfor gå gjennom alt. Etter en del jobbing med systematisering og søk fant jeg informasjon som jeg anså som interessant. Dette viste seg senere å bli viktig for gjennombruddet i saken. Hva tenkte du da? Da jeg begynte å se konturene av noe, ble jeg enda mer trigget til å grave videre. Jeg jobbet så mye som jeg fikk lov til og syntes det var veldig vanskelig å gå hjem. Jeg ville bare Oslo politidistrikt hadde i 2011 hele anmeldte forbrytelser hvor det potensielt var elektroniske spor finne ut mer. Få klarhet i hva som skjedde, og hvorfor. Eiken beskriver oppdraget som vanskelig og tidkrevende. Fordi det ikke finnes automatiserte prosesser for alle typer oppgaver måtte store deler av jobben gjøres manuelt. Hun kom også i befatning med problemstillinger hun ikke hadde vært borti før. Trond Austad, som er imponert over Eikens innsats i flere saker, sier jobben til en dataetterforsker ofte handler om å tolke uleselig materiale og pusle det sammen. Plutselig kan det dukke opp et navn eller noe som har forbindelse til saken. Dataetterforskeren er nødt til å være oppdatert på detaljene i saken for å gjøre de rette koblingene og fortolkningene. Ingvild Eiken forteller at hun jobbet tett med taktisk etterforsker i «barnedrapssaken» og leste mye saksdokumenter. På det ene databeslaget fant hun fragmenter av informasjon som måtte tidsbestemmes. Dette var opplysninger som måtte undersøkes ved bruk av taktiske etterforskningsmetoder som Ingvild selv gjennomførte på eget initiativ. Eikens arbeid ble avgjørende i forhold til at moren valgte å erkjenne hendelsen. Eiken var med i forberedelsene av avhøret, og stod på andre siden av enveis-vinduet og fulgte med i forklaringen. Ifølge Austad er det tvilsomt om saken ville ha blitt oppklart uten elektroniske spor. n 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 Foregangsdistrikt: Follo er et av politidistriktene som er lengst fremme i den teknologiske utviklingen, med bruk av ipad og iphone og som pilotbruker av den mobile løsningen «Mobiliti». Oversiktlig: Live informasjon fra skadestedet gjør situasjonen mer oversiktlig for operasjonssentralen. livesending fra skadestedet Mobile plattformer gir svært nyttig informasjon til dem som skal sende ut mannskaper og ressurser, sier Henning Støren Fredriksen, avdelingsleder ved Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) i Follo. Tekst: Jan P. Solberg Foto: erik thallaug Follo politidistrikt har brukt mobile plattformer i snart et år. Vi er nok et av politidistriktene som er lengst fremme i denne utviklingen, sier Fredriksen. Under en samling i Oslo nylig med IKT-ledere fra hele Politi-Norge, Politidirektoratet (POD) og PDMT samlet, holdt Fredriksen et innlegg om Follos løsninger, planer og erfaringer. Follo tok i bruk mobile plattformer i januar 2012, og Fredriksen sier han er veldig godt fornøyd med mulighetene som teknologien gir brukerne. Follo politidistrikt har også vært pilotbruker i den nylig lanserte «Mobiliti», en mobil løsning som inneholder de fleste funksjonene i politi-systemet. Distriktet har kjøpt inn et større antall Iphone-er og Ipad-er som skal gi avdelingene mer effektiv kommunikasjon, bedre ressursutnyttelse og raskere situasjonsrapportering. Samtidig som Follo har vært på hugget med nye teknologiske løsninger, har politidistriktet hele tiden holdt POD og PDMT orientert om hva de gjør. Politidistriktet er også blitt tildelt nye pilotprosjekter av POD. Vi prøver å se muligheter og ikke begrensninger, men holder oss innenfor regelverket, sier Fredriksen. Live fra skadested Det er en svært nyttig funksjon at man kan sende live fra et skadested, ifølge Fredriksen, som selv har vært innsatsleder. Levende bilder og lyd fra skadestedet gjør situasjonen mer oversiktlig for operasjonssentralen, og for staben ved større hendelser. Med levende bilder og god kommunikasjon, får operasjonssentralen lettere et inntrykk av situasjonen og kan ta gode og raske beslutninger og sende ut egnede ressurser. Vi har også rigget opp flere av våre biler med trådløse nettverk for å sikre god databæring og nok kapasitet. Er det brann eller en stor ulykke, ser operasjonsleder for eksempel raskt omfanget. Liveoverføring kan også benyttes i skarpe oppdrag i tillegg til Nødnett. Av personvernhensyn etterstreber tjenestemennene ute i felten å ta oversiktsbilder og unngå nærbilder av folk. Åstedet filmes med telefon eller brett, og sendes via en tilgjengelig overføringstjeneste, som Follo har valgt. Vi prøver å finne løsninger som passer behovene våre brukere har, fortsetter Fredriksen. Fordi vi ikke får sendt foto over det nye nødnettet, finner vi andre måter å gjøre det på. Kjøreregler Flere brukergrupper i Follo har tatt i bruk de mobile løsningene. Fredriksen forklarer at juristene har fått nettbrett, og kan for eksempel gjøre oppslag på Lovdata i rettssalen, samt benytte «Mobiliti». De slipper dermed å løpe tilbake til kontoret for å få informasjonen de trenger. Etterforskere kan sende live fra felten til kriminalteknikere eller sjekke informasjon i registrene uten å involvere operasjonssentralen. Namsmannen kan også gjøre oppslag når de er ute på sine saker. Vi har laget retningslinjer og sikkerhetsregler, og er nøye med opplæring, sier Henning Støren Fredriksen. Vi forteller hvilke muligheter som utstyret gir, og hva det kan brukes til, men også hva det ikke skal brukes til. n «Med levende bilder og god kommunikasjon, får operasjonssentralen lettere et inntrykk av situasjonen og kan ta gode og raske beslutninger.» henning støren fredriksen, avdelingsleder PDMT 28 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 Forelsket i en padde I høst fikk Linda Rolandsen (36) og Beate Sem (33) en ipad med seg i bilen. Siden har ikke livet vært det samme. Tekst og foto: Kåre M. Hansen Vi er strålende fornøyd. Et slikt verktøy bør utplasseres hos alle operative politipatruljer, sier de. Det siste året har de to politibetjentene vært på farten i UPdistrikt 3, det vil si Nordre Buskerud, Søndre Buskerud og Asker og Bærum politidistrikter. Særlig overvåker de strekningene Drammen- Kongsberg. Først kjørte de en eldre Volvo, men i høst skiftet de til en VW Passat med moderne uniformering. Flott med ny bil, ja visst. Men kanskje enda hyggeligere er verktøyet som fulgte med: En ipad utstyrt med politiets nye mobile plattform, Mobiliti. Vil ikke plage Den bærbare ipaden, eller padda som noen kaller den, gjør Rolandsen og Sem i stand til å jobbe raskere og mer effektivt enn før. Nå er bilen blitt et kontor med full tilgang til politiets registre. De trenger ikke lenger kalle opp operasjonssentralen for å be om bistand. Før måtte vi be operasjonssentralen om hjelp å sjekke førerkort eller begjæringer på biler. Nå gjør vi jobben selv. Når vi stopper en bilist ute på landeveien, kan vi med noen tastetrykk finne ut om dette er en person vi bør bruke tid på, forteller Linda Rolandsen. Det føles godt å slippe å mase på operasjonssentralen. Vi vet at de ofte har det travelt. Kanskje er de opptatt av et ran eller en trafikkulykke. Da kan det bli en heft når vi er på sambandet for å spørre om et bilskilt. Sprer informasjon En annen fordel med det nye utstyret er at patruljen raskt kan sjekke status på biler de planlegger å stoppe. Det er viktig for UP, som har bekjempelse av mobile vinningskriminelle som et av sine satsningsområder. Hvis vi for eksempel forfølger en mistenkelig bil, går vi inn i Autosys og finner ut hvem som eier den. Dermed får vi en anelse om hva som venter oss når bilen stanses. Kanskje er føreren en kriminell som er dømt for vold eller våpenbruk. Slik kunnskap gjør at vi kan ta våre forholdsregler. Jobben blir tryggere, sier Beate Sem. Jentene i UP-386 legger ikke skjul på at de elsker padda. Den gjør det mulig å sjekke atskillig flere kjøretøyer med tanke på begjæring om avskilting. Noen ganger svinger de innom «Før måtte vi be operasjonssentralen om hjelp å sjekke førerkort eller begjæringer på biler. Nå gjør vi jobben selv.» linda rolandsen, UP en parkeringsplass for en rask kontroll. Viktig informasjon kan dessuten loggføres direkte, for eksempel i etteretningsregisteret Indicia. Dermed kan den spres hurtig til andre politienheter. Svekket ID-sjekk Når man sitter i bilen dag etter dag, mister man lett oversikten over hva som rører seg i distriktet. Nå kan vi holde oss oppdatert. Vi har tilgang til PO (politiets operasjonslogg) og annen viktig informasjon. Vi trenger ikke lenger kjøre til kontoret for å sjekke mail, sier Rolandsen. Selv om hun jevnt over er kjempefornøyd med sitt nye verktøy, har hun et par frustrasjoner. Nylig ble politiet fratatt tilgangen til passregisteret. Mens vi tidligere kunne sammenligne bilførere med bilder i passregisteret, må vi nå jobbe på en annen måte ved mistanke om falsk identitet. Det har dessuten vært noen få tekniske problemer med ipaden. Den er følsom for dårlig mobildekning, og går tregt eller låser seg. Heldigvis får vi god oppfølging fra UP sentralt. Politioverbetjent Espen Andreassen er alltid servicevennlig når vi står fast, sier Rolandsen. n Ny hverdag: - Vi er blitt veldig glad i ipad og Mobiliti, sier Beate Sem (til venstre) og Linda Rolandsen. Nå kan de i mye større grad finne informasjon de trenger på egen hånd. Runar Karlsen Mer nytt fra UP Bruk av ny teknologi i kombinasjon med effektiv metodebruk profesjonaliserer innsatsen, og bidrar til god måloppnåelse. Faktisk er det sånn at resultatene blir bedre og bedre for hvert år selv om personalressursene er de samme, sier UP-sjef Runar Karlsen. Utrykningspolitiet har fått ros for å være flinkt til å ta i bruk nye verktøyer. Her er andre nyheter på gang: ANPR, som også kalles det automatiserte politiblikk, er et instrument som superkjapt skanner bilskilter. Gir varsel om motorvogner som bør stanses for kontroll fordi det er stjålet, har tilknytning til kriminell aktivitet eller av andre årsaker er av interesse for politiet. UP har instrumentet i alle ni UP-distrikter. Evidenzer mobile er det nye bevisinstrumentet for alkoholpåvirkning. 125 instrumenter skal fordeles til UP og politidistriktene. Dette instrumentet fremmer mulighetene for straksetterforskning, og vil spare tidsbruk og straffesakskostnader. Hurtigtest for indikasjon på narkotika- og medikamentpåvirking vil være på plass i januar. Den vil øke politiets evne til å forebygge og avdekke ruspåvirkning. 30 NORSK POLITI NORSK POLITI

17 Selger politibiler på Internett Nytt og sikrere politisamband I forbindelse med utbygging av Nødnett, moderniseres politiets operasjonssentraler. Alle politidistrikt får nytt, førsteklasses kommunikasjonsutstyr. Tekst: kåre m. hansen Lars Erik Tandsæther Arbeidet startet allerede i 2008 og flere distrikter har allerede tatt utstyret i bruk. Brukerne melder om økt funksjonalitet og bedre driftssikkerhet. Det er en kjensgjerning at dagens operasjonssentraler er i ferd med å gå ut på dato. Det eksisterende radiosambandet bygger på gammel analog teknologi som ikke tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Før det nye digitale nødnettet tas i bruk, etablerer PDMT nye kontrollromsløsninger i samtlige politidistrikter. Vi ruller ut til ett politidistrikt i måneden. Innen sommeren 2014 vil alle operasjonssentraler kunne være klare for å kobles på nødnettet, sier Lars Erik Tandsæther i PDMT. Kan ikke avlyttes Det nye utstyret betyr større driftssikkerhet og flere funksjoner for brukerne. Det skal betjene radiosamband, telefoni, lydlogg og statistikk. Et viktig poeng er at talekommunikasjonen ikke lenger kan avlyttes av uvedkommende. Politiets trofaste lyttere må derfor finne seg noe annet å gjøre. Tidligere har blant annet Datatilsynets kritisert lekkasjer av sensitiv informasjon fra dagens ikkekrypterte politisamband. I forbindelse med moderniseringen av operasjonssentralene skal operasjonsledere og operatører på kurs for å lære seg å bruke den nye teknologien. De cirka 30 kontrollrommene skal driftes av PDMTs avdeling på Jaren. I tur og orden SAMPOL (Samband i politiet) er politiets del av det nasjonale nødnettet. Frem til i dag har blålysetatene hatt hver sine kommunikasjonsnett, noe som vurderes som en dårlig løsning fordi den verken er effektiv eller sikker nok. Stortinget vedtok i fjor sommer en landsdekkende utbygging av Nødnett. Til nå er seks politidistrikter, det vil si Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud digitalisert, i tillegg til UP og PST. De øvrige politidistriktene bygges om fortløpende og i løpet av 2014 er samtlige kontrollrom skiftet ut. I 2015 tas det nye digitale Nødnettet i bruk. n Nye automater: Sverre Magnus Joki i PDMT skanner passet før han går inn i en av de to slusene. Nyhet på Gardermoen Nå kan folk være sine egne passkontrollører på Gardermoen. Tekst og foto: kåre m. hansen Politiet og flyplassledelsen samarbeider om innføringen av egate, en selvbetjent passkontroll som vil kunne gjøre ankomsten smidigere for reisende fra utlandet. Systemet er basert på automatisk avlesning av pass og ansiktsgjenkjenning, og oppfyller Norges og Schengens regelverk for grensepassering. I første omgang skal egate testes ut på Gardermoen. Dette er et pilotprosjekt. Vi vil bruke erfaringene herfra på å se hvilke fordeler dette kan ha i forhold til å oppfylle våre forpliktelser i Schengensamarbeidet, forteller rådgiver Johan Østby i Politidirektoratet. Svært enkelt EasyPass kan nå benyttes av alle nordmenn over 18 år med biometrisk pass, samt på sikt borgere av EU, EØS og Sveits. Grensekontrollen har to hovedoppgaver, å bekrefte at en person har rett til å krysse landegrensen, og bekrefte at det er rett person som besitter reisedokumentene. Disse kontrolloppgavene gjør egate gjennom en selvbetjent løsning. Du legger passet på skanneren, går inn i slusen og står stille foran et kamera i et par sekunder. Når informasjonen er matchet mot hverandre åpnes slusen i andre ende og du kan gå videre. Grensekontrollen er gjennomført. Parallelt med ansiktsgjenkjennelsen foregår det kontroll i bakenforliggende systemer som sikrer at personen har rett til å krysse grensen. Grensekontrollør Svein Slåttsveen gleder seg til å ta i bruk egate, men presiserer at man ikke overlater alt til teknikken. Fortsatt skal erfarne tjenestemenn overvåke den inngående passkontrollen på Gardermoen. Vi vil fremdeles foreta manuelle kontroller blant reisende som benytter automaten når vi vurderer det hensiktsmessig. Samtidig forventer vi at egate vil frigjøre ressurser som vi kan bruke på forsterket kontroll av tredjelandsborgere. Slik vil vi totalt få en bedre grensekontroll, sier han. Rask og sikker Totalt tar den selvbetjente passkontrollen cirka 15 sekunder. Lignende systemer er allerede i drift på flere flyplasser i utlandet. Undersøkelser viser at passasjerene er tilfreds med tilbudet. Ifølge rådgiver Johan Østby er den nye teknologien svært sikker. Det er også viktig å merke seg at ingen sensitiv informasjon blir lagret, påpeker han. n Undertøy, håndgranater og biler. Alt kan bestilles fra PDMT Nettbutikk. Og snart kan kundene betale med kort. Tekst: kåre m. hansen Daglig besøker rundt 250 personer nettbutikken, som driftes av Politiets dataog materielltjeneste (PDMT). De kan velge og vrake mellom cirka 4000 produkter, Are Sundhaugen blant annet uniformer, våpen og kjøretøyer. For en tid tilbake åpnet nettbutikken også for salg av biler. Nå kan kundene spesialtilpasse og «bygge» sin egen politibil. For tiden kan de velge mellom 15 ulike bilmodeller, og utstyre dem akkurat slik de vil. Dette er en effektiv og enkel måte å bestille bil på. Tidligere måtte man bruke regneark og mail. I år har politidistriktene bestilt rundt 240 kjøretøyer på denne måten, forteller Are Sundhaugen, ansvarlig for PDMT Nettbutikk. Fotomodeller Butikkens brukere er ansatte i politi- og lensmannsetaten, Tollvesenet og Kriminalomsorgen. Forsvaret vurderer å etablere et lignende tilbud, og har vist interesse for PDMTs modell. Sundhaugen sier at nettbutikken jobber iherdig for å bli enda bedre på både tilbud og service. For tiden blir det tatt nye bilder av uniformene. To studenter fra Politihøgskolen er hyret inn som fotomodeller. Nye muligheter Vi endrer også betalingsformen. I dag opererer vi med fakturaer på papir, men snart blir det elektroniske fakturaer. Innen sommeren blir det mulig å betale med kort også hos oss. Det blir dessuten mulig å spore tilsendte pakker, sier «butikksjefen». For å handle i politiets nettbutikk må du ha såkalt tjenstlig behov. n Nytt politi.no I Sønderlands evalueringsrapport av politiets innsats 22.7 heter det: «Publiseringsløsningen for politi.no er lite brukervennlig.» «Løsningen er preget av feil og ustabilitet» og den er «tungvint med mange enkeltoperasjoner.» Samtidig forutsettes det at «all informasjon fra politiet skal samles på politi.no». Det slås fast at «Det er akutt behov for en ny løsning.» Mot denne bakgrunn er det nedsatt en faggruppe med representanter fra særogran og politidistrikt. Arbeidet ledes av kommunikasjonsdirektøren i Politidirektoratet. Gruppen avslutter i januar arbeidet med forstudien som vedrører politi.no. Ledelsen i POD vil i nær framtid ta stilling til hvordan politi.no skal videreutvikles til å bli en effektiv kommunikasjonskanal for publikum sitt møte med politiet. n 130 Regelverket PDMT Nettbutikk har en årsomsetning på 130 millioner, men har ingen mulighet til å la kundene kjøpe rimelige sko, fritidstøy og andre sivile effekter til privat bruk. er krystallklart. 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 PoRTRETTET I y t r i n g s- f r I H e t e N s t e g n Hun har fått huset sitt beskutt og blitt forsøkt truet til taushet. Men for Dagsavisens Nina Johnsrud vil ordet alltid være fritt. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen For seks år siden ble huset hennes i Oppegård beskutt. Tre kuler gikk gjennom stuevinduet og ett i døra. Johnsrud og sønnen på åtte år sov i telt ute i hagen den julinatten, mens sønnen på 13 var våken inne i huset. Etter hendelsen fikk hun voldsalarm av politiet og skaffet seg hund. I ett års tid patruljerte politiet daglig veien hun bor i. Voldsdømte Arfan Qadeer Bhatti, lederskikkelse i den første pakistanske gjengen, Young Guns, ble siktet i saken, men saken ble henlagt som «intet straffbart forhold bevist». Bhatti er blant annet dømt for medvirkning til skuddene som ble avfyrt mot den jødiske synagogen i Oslo i I høst hugg frykten til igjen. Det er fredag 12. oktober. Nina Johnsruds sak om at ekstreme islamister tar jegerprøven for å kunne skaffe seg våpen, er hovedoppslag i Dagsavisen. Resten av Medie-Norge plukker opp nyheten, og saken ruller og går på tv, radio og i nettaviser gjennom dagen. Selv om jeg har vært i bransjen en stund, er det ennå gøy å være den som avslører noe som virkelig «slår» i de andre mediene, sier Johnsrud. God reklame for Dagsavisen er det også. Men den gode tilfredsheten tar en brå slutt da Johnsrud åpner en e-post fra Arslan Maroof Ubaydullah Hussain, leder av gruppa Profetens Ummah. Jeg hadde ringt ham dagen før og fortalt at jeg kom til å skrive en sak om at medlemmene hans tok jegerprøven, forteller Johnsrud. Da gikk han i forsvar og sa: Det er mange som tar jegerprøven, hvorfor skal du henge ut oss? Hvis du skriver at de er medlemmer hos oss, saksøker jeg deg. Jeg svarte at han ikke behøvde å true med å saksøke meg, jeg ringte for gi ham tilsvarsrett, han kunne få si hva han ville. Det gikk vel en time. Så ringte han tilbake. Ba meg sende ham spørsmål på mail, så skulle han vurdere om han ville svare. Jeg gjorde det, og fikk svar på spørsmålene. Hvilke ord brukte han for å true deg? Han skrev at artikkelen min hadde satt sinnene i kok hos både kjente og ukjente brødre. Ingen «blålys»- journalist: Nina Johnsrud jobber helst med samfunnskrim, og liker å grave dypt i sakene. Etter 30 år i yrket, har journalistikken blitt en livsstil. - Jeg klarer ikke å legge det fra meg, sier hun. 34 NORSK POLITI NORSK POLITI

19 PoRTRETTET «Jeg rådførte meg med min tidligere samboer Per Bangsund, som selv ble alvorlig truet av høyre-ekstremister da han var journalist. «Fire ting gjelder for trusler», sa Per: «Offentlighet, offentlighet, offentlighet, offentlighet.» nina johnsrud, journalist i Dagsavisen Nina Johnsrud Alder 53 Stilling Journalist i Dagsavisen Bakgrunn Oppvokst i Ski, utenfor Oslo, bosatt i Oppegård. Ugift, to sønner. Utdannet ved Norsk journalisthøgskole. Har jobbet i Klassekampen, Lindesnes Avis, Bergen Arbeiderblad, VG, Østlandets blad, på Norsk journalisthøgskole. Ansatt i Dagsavisen (tidligere Arbeiderbladet) siden Har sittet i styret for SKUP (Stiftelsen for Kritisk og Undersøkende Presse). Aktuell Mottok i midten av oktober en trussel etter å ha avslørt at ekstreme islamister tar jegerprøven for å skaffe seg våpen på lovlig vis. Leder av gruppa Profetens Ummah er fengslet og siktet for trusler mot to journalister. Hun fikk i november stiftelsen Fritt Ords honnørpris for modig journalistikk. Siden jeg hadde snoket i privatlivet deres, måtte jeg ikke bli forbauset om brødre ville dukke opp i mitt privatliv, i ord eller handling. Kollegene i Dagsavisen stimet til ved skjermen hennes for å lese den uhyggelige beskjeden. Samfunnsredaktøren tok kontakt med politiet, og ble rådet til å anmelde saken. Johnsrud beskriver Dagsavisen som en liten redaksjon med små ressurser og lite erfaring med å håndtere trusler. Da hun gikk alene til jernbanestasjonen den ettermiddagen for å ta toget hjem, var hun redd. En kollega hadde sett tre medlemmer av Profetens Ummah gå inn ved en sportsforretning et steinkast unna Oslo S. Hjemme pakket jeg i full fart og dro et annet sted for helga. Sønnen min, som bor hos faren i Göteborg, skulle ha kommet, men jeg sa det var best å vente. Vel framme glemte jeg å sette automatgiret i «park». Jeg begynte å bære ting ut av bilen. Og vips var bilen borte, gitt. Med åpen bagasjedør og bikkja inni hadde den rast rett ut i veien og inn i naboens pyntelige stakittgjerde. Jeg var vel ikke helt i vater, for å si det sånn. Johnsrud fikk en kontaktperson i politiet som hun kunne ringe til den helga, og som uoppfordret ringte for å få vite hvor hun til enhver tid befant seg. Hun ble oppfordret til å ringe 112 om hun følte seg truet, heller én gang for mye. Jeg følte at politiet tok situasjonen alvorlig denne gangen, sier hun. For seks år siden, da huset hennes i Oppegård ble beskutt, opplevde hun at politiet famlet. Kripos kom og sikret spor, mens det lokale lensmannskontoret ble satt til å etterforske saken. Ifølge Johnsrud ble viktige bevis, som bomstasjon-passeringer inn til Oslo, ikke sikret. Betjenten som avhørte meg, var kjempehyggelig, men saken ble helt tradisjonelt etterforsket, uavhengig av hvilke kriminelle grupper jeg jobbet med som journalist. Det første politiet gjorde, var å oppsøke faren min på feriestedet hans. De hadde funnet ut at han hadde en rifle med samme kaliber, registrert i sitt navn, som den som ble brukt til å skyte mot huset mitt. De ble med ham hjem og beslagla våpenet. Som om faren min på 84 år skulle ha stått utenfor og skutt mot huset som hans datter og barnebarn bodde i? For å kunne forklare seg fritt ba Johnsrud om at avhøret ble gradert, men det skal heller ikke ha skjedd. Politifolk utenfor Follo politidistrikt skal ha fortalt henne at de hadde lest avhøret. Da Bhatti ble siktet i september, fikk også han og hans advokat innsyn. En uke etter at Johnsrud mottok den truende e-posten i høst, fikk en journalist i en annen Oslo-redaksjon en tilsvarende trussel. Hvem som hadde fått truslene, var ikke kjent i mediene. Etter to uker pågrep politiet Ubaydullah Hussain for truslene. Johnsrud ønsket da at den andre journalisten og de to sjefredaktørene kunne stått frem og frontet saken sammen. Men sånn ble det ikke. Da journalistene begynte å ringe, syntes Johnsrud det var for absurd å la seg intervjue anonymt. Jeg har levd av ytringsfrihet og av å få andre til å stå fram siden jeg var 18 år. Et par uker ble det et skikkelig kjør for henne. TV2, NRK, papiraviser, nettaviser, nett-tv og radiokanaler ville ha henne til å snakke om seg selv og miljøet hun var blitt truet av. Er du i større fare nå, etter at du stod frem? Jeg rådførte meg med min tidligere samboer Per Bangsund, som selv ble alvorlig truet av høyre-ekstremister da han var journalist. «Fire ting gjelder for trusler», sa Per, «offentlighet, offentlighet, offentlighet, offentlighet». Det hadde han lært av gravejournalist og privatetterforsker Tore Sandberg. Når noen truer en journalist, er hensikten å stilne vedkommende. Den beste beskyttelsen vi journalister kan ha, er at vi blir flere som avslører og følger dette miljøet. Før det ble kjent at det var jeg som var blitt truet, var jeg alene om det i to uker. Det var ensomt og mye verre. Vi møtes på en kafe ved jobben hennes. Heismusikk. Johnsrud spiser thaisuppe og brød. Etterpå skal hun rett ut og intervjue bostedsløse kvinner som prostituerer seg for å få penger til heroin. Johnsrud har alltid vært opptatt av folk som lever litt på siden av normalen. Hun er liten og nett, er kledd i olabukse og cowboystøvletter. Hun sitter bredbeint, og neglene ser ut som de har gravd i jorda. Kanskje et åsted? Jeg har bare endevendt og rydda opp i veska mi, sier Johnsrud og ler hjertelig. Jeg er ingen glamourreporter akkurat. Stemmen hennes knekker på slutten av setningene, litt som på en cowboysangerinne. Språket er tidvis røft: faen og helsike. Mens vi snakker, øser Johnsrud ut om krimsaker som er både ti og femten år gamle. Detaljene er krystallklare, som om det hendte på bussen i morges. Navn hagler: forsvarsadvokater, statsadvokater, kriminelle, aktorer. Hjernen min jobber på spreng på å koble og katalogisere. Takk og pris for opptakeren. Hvordan snuste du opp saken om de ekstreme islamistene som tok jegerprøven? Jeg har svært gode kilder. Jeg fikk et tips, og tok kontakt med Tor Bach, som holder jegerprøvekurs i regi av Wild X. Vi tok en kaffe og diskuterte hvordan vi skulle gripe saken an. Jeg har kjent Tor Bach i mange år. Han har jobbet med flerkulturell ungdom i årevis, et stoffområde jeg selv dekket mye. Hvor mange kilder og kontakter har du totalt? Hun kikker på mobiltelefonene sine som ligger på bordet og gir dem en klapp. Jeg har kontakter. Det er alt fra advokat Harald Stabell til statsadvokater, etterforskere og kriminelle. Jeg trenger informasjon fra mange kanter. Det er summen av informasjonen jeg får, som blir saken. Hvordan får man gode kilder? Jeg tror det handler om å behandle folk ålreit, slik at folk føler seg ivaretatt. Da blir de gode kilder man kan bruke ved senere anledninger. I saken om jegerprøven, for eksempel, ble min hovedkilde og jeg enige om at jeg ikke skulle oppgi hvor mange ekstreme islamister som var på det aktuelle jegerprøvekurset. Fordi de andre deltakerne kunne ha blitt utsatt om vi ga for mange detaljer, nøyde jeg meg med å si «flere». Slike avtaler kan man gjøre med kildene uten å ødelegge en sak. Jeg kan vite mye, men jeg trenger ikke å skrive alt. Johnsrud jobber helst med samfunnskrim, og er ingen typisk «blålysjournalist». Hun liker å grave dypt, se på sammenhenger og utviklingstrekk. At Profetens Ummah, en liten gruppe som dyrker vold, plutselig begynner å vokse, er et utviklingstrekk som interesserer henne. 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 PoRTRETTET aktuelt Johnsruds saker blir ofte riksnyheter. Tidligere i høst sørget hun for at deler av psykiatrirapporten til den siktede 37 åringen i Sigrid saken ble offentliggjort. Igjen takket være gode kilder. 37-åringen er dømt i en grufull voldssak tidligere. Før rettssaken ble hans tilregnelighet vurdert av to psykiatere. Psykiatrirapporten er referert i dommen. Innholdet var såpass oppsiktsvekkende at jeg tenkte: Her er det mer! Når Johnsrud bestemmer seg for å finne ut mer, er det ifølge kollegene lite som kan stoppe henne. Da jeg hadde fått tak i rapporten og lest innholdet, kunne jeg gå til åpne kilder og be om kommentarer. Forsvarer, aktor, bistandsadvokat. Ifølge psykiatrirapporten hadde siktede i mange år har vært plaget av stemmer som befalte ham om å overfalle og drepe ukjente personer. Og det er jo svært relevant for Sigrid-saken. Hender det ofte at kilder blir sinte på deg etter at saken har stått på trykk? Det hender. Som regel bunner det i misforståelser. Jeg pleier stort sett å la kilder få lese sitatene sine og sammenhengene de står i. Er det saksområder jeg ikke kan så mye om, er det er en trygghet for meg selv også. Da unngår man å måtte dementere. Hun sjekker sakene godt før de publiseres. Men å snakke med mange kilder innebærer også en risiko. En av kildene kan lekke til andre medier før Johnsrud får ut nyheten i Dagsavisen. Det skjedde da jeg etter måneders daglig sjekking fant ut at Oslo-politiet hadde bedt Oslo kommune utbetale dusør til David Toskas «forretningsfører» for å få tilbake Munch-bildene «Skrik» og «Madonna». Politiet hadde til og med bedt kommunen doble dusøren fra to til fire millioner kroner. Jeg snakket med en kilde i ransmiljøet for å få vite mer. Men kilden greide ikke å holde tett og tipset sin kontakt i TV2, som hadde nyheten i sendingen. Forsmedelig! Etter drøye 30 år som journalist bak seg er det noen saker hun tror hun alltid vil huske. Brannen i en rønne av en bygård på Grønland, for eksempel. Hun var helt fersk i jobben i Arbeiderbladet og rykket ut med en erfaren fotograf. Øverste etasje stod i flammer. Det brant som faen i trappa også, og naboer fortalte at det befant seg to personer øverst i bygningen som ikke torde hoppe ut eller rømme ned trappene. De hadde stått i vinduene og bedt for sitt liv. Fotografen banet seg vei opp i fjerde etasje med meg på slep. Det viste seg at inngangsdøra var plombert av brannvesenet lenge før det brant. Plomberingen var brutt opp og inni et skap fant vi to forkullede nordafrikanske unge menn som satt og holdt rundt hverandre. Jeg glemte at jeg befant meg på et åsted og raska med meg brev og andre papirer med navnene deres på, for å få varslet familie og venner i hjemlandet. Senere fant jeg ut at de hadde vært i Norge illegalt og jobbet svart på en restaurant like ved Karl Johan. Den «snille» innehaveren, som var en landsmann av dem, hadde latt dem bo i en brannfelle. Det var en opplevelse som vekket meg. Levde det virkelig folk i Norge på den måten, uten noen rettigheter? Hvordan jobber du mot politiet? Hun ser på meg og rynker pannen. Først har jeg lyst til å si én ting: Informasjonsavdelingene i politiet må våkne! Ja vel? Info-avdelingene i politietaten er bremseklosser heller enn hjelpere. Jeg skjønner at det er mange henvendelser fra journalister, og at travle etterforskere må få lov til å jobbe i fred. Men pressen trenger også informasjon. For meg er det mye bedre å snakke med John Stamnes i Kripos eller Hanne Kristin Rohde i Oslo-politiet direkte enn å snakke med info. Info i Kripos vet som regel ingen ting om saken, jeg får i alle fall ingen ting jeg kan sitere. Om jeg ikke har direktenummeret til den jeg skal snakke med, må jeg ringe sentralbordet. Men da sier jeg ikke at jeg er journalist, jeg bare ber bare om å bli satt over. Slik unngår jeg info-folka. Men info-avdelingen kan kanskje hjelpe deg til riktige kilder? Men jeg vet som regel hvem jeg skal snakke med. Dessuten er det sånn at etterforskerne og avdelingslederne ofte vil snakke med meg også. Den beste måten å få ny informasjon på er være informert selv. Johnsrud mener informasjonsavdelinger har misforstått jobben sin når de fungerer som filter og siler informasjon. Når opplysninger må gjennom flere ledd, kan fagkunnskapen til de som virkelig vet hva det handler om, bli skrelt vekk på veien. Det var Tøyen-drapet i 2001, et oppgjør mellom B-gjengen og Young Guns, som trigget Johnsruds interesse for krimjournalistikk. Jeg ble plutselig veldig interessert i å finne ut av gjengmiljøet. En helt ny verden åpnet seg da jeg møtte medlemmene i dramatiske fengslingsmøter. Det som særlig fascinerte meg, var det veldig sterke samholdet på tilhørerbenkene. Etter hvert ble jeg bedre kjent med dem, fikk kilder som jeg kunne bruke, og det ballet på seg. Jeg har behandlet gjengmedlemmer som andre kilder og tilbudt dem sitatsjekk. Før e-post ble vanlig, hendte det at jeg kjørte hjem til dem og ga dem manuset i hånda. Nå er det et nytt miljø hun prøver å sette seg inn i. Johnsrud viser meg mappa hun har på Profetens Ummah. Inni er det foto av medlemmene og forklarende opplysninger: Navn, opprinnelse, nettverk, familiebakgrunn, krigsopplevelser, moskeen de sogner til. Når vi jobber med ukjente miljøer og gjenger, er det første bud å vite hvem de er, og hva de kan være i stand til, sier Johnsrud. Kunne du ha vært noe annet enn journalist? Tror ikke det. Journalistikken er en livsstil for meg. Jeg tenker konstant på pågående og framtidige saker, og tar og mottar kildetelefoner når jeg har fri. Det er sånn jeg er. Jeg klarer ikke å legge det fra meg. n 3 om nina johnsrud Sturla Smári Hanssen journalist i Dagsavisen: Nina er ekstremt nysgjerrig og energisk. Når hun får ferten i noe, gir hun seg ikke. Hun er som en terrier. Hun er aldri av jobb. Samtidig er hun klossete med noen praktiske ting, for eksempel data. Distré er hun også, i løpet av et minutt lurer hun på hvor brillene, jakka og kaffekoppen har tatt veien. Nina er utstyrt med en god rettferdighetssans, mye humor og smittende latter. Kontaktnettet hennes er svært stort. Grete Holstad journalist i Adresseavisen, tidligere SKUP styremedlem: Nina er en uredd, erfaren og allsidig journalist. Hun har aldri vært redd for å ta i kompliserte saker og er en av initiativtakerne til SKUP. Jeg vil si at hun er en av landets beste krimjournalister. Hun har også blitt truet for sin journalistiske virksomhet. Etter den siste trusselen er det opprettet en støttegruppe på Facebook (red.anm.: «Vi tier ikke vi heller, Nina»). En slik støtte, er det ikke ofte norske journalister opplever. Per Bangsund eks samboer, sjefredaktør i forlaget Vigmostad & Bjørke: Det er to trekk jeg særlig forbinder med Nina: Hun er impulsiv og har sterke oppfatninger om det meste. Jeg oppfatter henne ikke som partipolitisk, men det er få politiske spørsmål hun ikke mener noe om. Nina har en voldsom energi og kan nesten virke ustoppelig. Jeg skjønner ikke hvor hun tar det fra. Fikk treningslokale til jul I et tidligere fabrikklokale i Ålesund har Sunnmøre politidistrikt åpnet nye spesialtilpassede fasiliteter til trening av innsatspersonell. Tekst og foto: ann camilla bostad På 270 kvadratmeter er det bygd opp flyttbare vegger, dører, vindu og andre installasjoner som brukes i taktisk trening av politiet. Lokalene gir oss et svært godt utgangpunkt for operativ trening og vil høyne kvaliteten på beredskapen i distriktet, sier politimester Jon Steven Hasseldal i Sunnmøre politidistrikt. Distriktet har gjort en rekke tiltak i oppfølgingen etter 22/7, med tilpasset tjenestelister til økt bemanning tider på døgnet det er stor aktivitet, ny politibåt er innkjøpt og i dag åpnet et nytt treningssenter for operativ trening, sier en stolt politimester. Han poengterer at bedre trening og treningsmuligheter gir bedre beredskap. Sunnmøre politidistrikt er i dag det politidistriktet med lavest politidekning i Norge. Distriktet har 1,07 polititjenestemann per 1000 innbygger. Det er store geografiske utfordringer med en rekke ferjestrekninger og lange fjorder. - Vi er avhengig av høy kompetanse for å kunne ivareta beredskapen i eget distrikt. Gode treningsfasiliteter for mannskapet er avgjørende for kvaliteten i løsningen av oppdragene, sier politimester Hasseldal. Distriktet er nå i ferd med å utdanne flere til de tyngste oppdragene og skal danne nytt lag innen utrykningsenheten (UEH-mannskap) i distriktet. Fra før har de UEH-mannskap lokalisert i Ålesund. Lav kostnad stor nytte Med et knapt budsjett var det viktig at kostnadene ble holdt nede da lokalene på ca 270 kvadratmeter skulle tilpasses. Det er satt opp fleksible lettvegger med vindu og dører, i alt er det nærmere 15 rom som lett kan endres på avhengig av hvilken type trening som skal gjennomføres. Lokalene skal også møbleres for å skape mer realistiske miljø. De nye treningsfasilitetene er uten tvil med på å høyne vår beredskap med tanke på væpnede oppdrag, både akutte og planlagte, sier instruktør og UEH- leder i Sunnmøre politidistrikt, Jan Aandal. Det har en liten kostnad med tanke på verdien dette har for mannskapet og det vil komme publikum til gode. et svært viktig steg Det operative mannskapet i Sunnmøre politidistrikt tidligere ikke hatt egne treningslokaler og har i treningen leid lokale eller brukt hus som skulle rives. Dette var lite forutsigbart og gjorde det vanskelig å få gjennomført planlagt trening med god kvalitet. De nye treningsfasilitetene er et svært viktig steg i riktig retning innen operativ trening og det burde være tilsvarende i alle politidistrikt distrikt, mener instruktøren. Han forklarer videre at før en øker krav om antall treningstimer, burde det være større kvalitet på eksisterende treningstimer. Han påpeker at de konstant vurderer kvaliteten på treningene, og legger til at behovet for ytterlige trening varierer med hvor en jobber i Norge, men for mange steder tror vi dette er viktig og riktig. Sunnmøre politidistrikt har trolig som det første politidistriktet også innført et eget kvalitetssikringssystem for den operative treningen. Det er innført egne tiltak og retningslinjer for bedre å kunne ivareta kvaliteten på operativ trening. n 38 NORSK POLITI NORSK POLITI

MERVERDIprogrammet. Politiets program for merverdi av kunnskap, ressurser og teknologi

MERVERDIprogrammet. Politiets program for merverdi av kunnskap, ressurser og teknologi 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 MERVERDIprogrammet Politiets program for merverdi av kunnskap, ressurser og teknologi ett politi R egjeringen Vi har startet utviklingen av fremtidens

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

IKT i politiet. Politiets Data- og Materielltjeneste Postboks 8031 Dep. Telefon: 61 31 80 00 Kundeservice: 61 31 80 80 E-post: post.pdmt@politiet.

IKT i politiet. Politiets Data- og Materielltjeneste Postboks 8031 Dep. Telefon: 61 31 80 00 Kundeservice: 61 31 80 80 E-post: post.pdmt@politiet. design og produksjon Wittusen & Jensen Politiets Data- og Materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 Oslo Telefon: 61 31 80 00 Kundeservice: 61 31 80 80 E-post: post.pdmt@politiet.no PDMT - Oslo Sørkedalsveien

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

my good friends uke 41 2015-10-05

my good friends uke 41 2015-10-05 uke 41 2015-10-05 nettskyen sikkerhet synkronisering Det er vanskelig for 60+ å forstå at når vi nå tenker på og snakker om data må vi tenke på nettskyen og ikke på PC'en. Er det sikkert å lagre data i

Detaljer

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013 Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 KORT OM ASCOM Vi ønsker å hjelpe kundene våre i velferdssektoren med å forbedre kommunikasjon og

Detaljer

PROEX.NO. En webbasert samhandlingsløsning. Utviklet av Eskaler as. Rogaland Kunnskapspark Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger

PROEX.NO. En webbasert samhandlingsløsning. Utviklet av Eskaler as. Rogaland Kunnskapspark Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger PROEX.NO En webbasert samhandlingsløsning. Utviklet av Eskaler as Rogaland Kunnskapspark Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger Telefon: 51 87 48 50 Fax: 51 87 40 71 Dette dokumentet inneholder en

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Innspill til Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014 2015))

Innspill til Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014 2015)) Justiskomiteen Stortinget 0026 Oslo Vår ref.: 05.15 Deres ref.: Dato: 24.04.2015 Innspill til Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014 2015)) Teknologirådet vil med dette gi innspill til Stortingets behandling

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

SIKT setter brukerne i sentrum. v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken

SIKT setter brukerne i sentrum. v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken SIKT setter brukerne i sentrum v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken .på nett 2 3 Ø Etablert i 1946 Ø Regjeringens gjennomfører av boligpolitikken. Ø Supplerer markedet for å bidra til at alle

Detaljer

S@mmen for fremtiden. Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008

S@mmen for fremtiden. Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008 S@mmen for fremtiden Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008 Forord Kriminalomsorgens mål er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Faremo Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 STATSBUDSJETT 2013 INNSPILL FRA NTL NTL ønsker med dette å

Detaljer

RiskManager fremtidens kvalitetssystem

RiskManager fremtidens kvalitetssystem 1 RiskManager fremtidens kvalitetssystem RiskManager fremtidens kvalitetssystem En komplisert hverdag krever verktøy som forenkler og fornyer kvalitetsarbeidet og internkontrollen. - må være enkle og intuitive

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Etablering av en felles prosjektmodell i politiet

Etablering av en felles prosjektmodell i politiet Etablering av en felles prosjektmodell i politiet DIFI s gevinstrealiseringsseminar 18.12.2013 Cato Rindal, IKT-direktør Politidirektoratet Mange analyser har pekt på politiets umodenhet knyttet til prosjekter

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

CLIQ Remote. Beredskap

CLIQ Remote. Beredskap CLIQ Remote Beredskap Når tiden er en avgjørende faktor Når man har ansvar for innsatsen ved ulykker, branner og naturkatastrofer, er det helt avgjørende at man kommer raskt inn på eiendommen det gjelder.

Detaljer

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020 VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020 Arkivreferanse: 201301919 Plandokument Strategiplan Versjon: 1.0 Ansvarlig: Adm. dir. Erstatter: Strategiplan 2014-2018 Gyldig fra: 12.06.14 Utarbeides av: Ledergruppen

Detaljer

BYGG OG ANLEGG I POLITIET

BYGG OG ANLEGG I POLITIET DESIGN OG PRODUKSJON WITTUSEN & JENSEN POLITIETS DATA- OG MATERIELLTJENESTE Postboks 8031 Dep NO-0030 Oslo Utgitt av FF Kommunikasjon 2013 Telefon: 61 31 80 00 Kundeservice: 61 31 80 80 E-post: post.pdmt@politiet.no

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

IBM + Microsoft = Effektiv samhandling. Erfaringer med samhandling i

IBM + Microsoft = Effektiv samhandling. Erfaringer med samhandling i IBM + Microsoft = Effektiv samhandling. Erfaringer med samhandling i Inmeta Crayon ASA 550 ansatte 15 kontorer, 8 land Forretningsområder: Tjenester (ca. 350 konsulenter) Lisens/SAM Kurs 44% vekst i 2011!

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker - Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 Jobb med saksbehandlingsoppgaver, dokumenter

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

SCANIA SERVICES Dedikerte tjenester hele veien

SCANIA SERVICES Dedikerte tjenester hele veien SCANIA SERVICES Dedikerte tjenester hele veien Scania jobber aktivt med produktutvikling og -forbedring. Scania reserverer seg derfor retten til å utføre endringer tilknyttet design og spesifisering uten

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

BEBY /13. Bergen bystyre. Papirløse møter og mulige alternativ til tavle-pc ESARK-022-200800775-184

BEBY /13. Bergen bystyre. Papirløse møter og mulige alternativ til tavle-pc ESARK-022-200800775-184 BEBY /13 Bergen bystyre Papirløse møter og mulige alternativ til tavle-pc MAHO ESARK-022-200800775-184 Hva saken gjelder: Bergen bystyre fattet 18. juni 2012 (sak 177-12) følgende vedtak: «Bystyret ber

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014 KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO Korsvoll, April 11, 2014 Spørsmål om rapporten kan rettes til FAU Leder ved Korsvoll Skole Per-Otto Wold per.otto.wold@gmail.com Sammendrag FAU

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Innspill -bruk av Nødnett

Innspill -bruk av Nødnett PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Innspill -bruk av Nødnett Redningsseminar Elverum 2014 HEDMARK POLITIDISTRIKT Nødnett Opplæring Utstyr Bruk av Nødnett Erfaringer/innspill Nye samarbeidspartnere i Nødnett

Detaljer

Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018)

Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018) HØRINGSUTKAST Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018) Innhold 1. Innledning..3 1.1 Formål... 3 1.2 Overordnede dokumenter... 3 1.3 Ansvar... 3 2. Visjon og mål... 4 2.1 Visjon... 4

Detaljer

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING epolitiker I ÅS FORSLAG TIL LØSNING Det finnes noen få løsninger i dag som gir politikerne mulighet til å få tilgang til ferdige nedlastede dokumenter, kommentere i utvalgsdokumenter, lagring i sky etc.

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen IT (VARIT). I tilegg gis en status på økonomi

Detaljer

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v.

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr.

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 06.09.2012 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling:

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig Kunnskapsorganisering i endring Margareth Sand, Sarpsborg kommune (Felles:) (Enhet:) (Min:) Mange strategier for mappestruktur og navngiving av filer Vi har

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2018

STRATEGISK PLAN 2014 2018 014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune Erfaringer med elektronisk ID og signatur Mari Holien, Steinkjer kommune Filmen - To prosjekter, mange kommuner, én framtidsrettet region Mål om modernisering, effektivisering og bedre tjenester Behov

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer