Forord. Fannrem, 20. mai Kristin Arnesen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Fannrem, 20. mai 2013. Kristin Arnesen"

Transkript

1 Forord Denne masteroppgaven utgjør den avsluttende delen av min mastergrad i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Trondheim. Omfanget av oppgaven utgjør 30 studiepoeng og er skrevet innenfor retningen strategi, organisasjon og ledelse. Innholdet i oppgaven står for forfatterens regning. Arbeidet med masteroppgaven har vært krevende, men veldig lærerikt. Både på det faglige og det personlige plan. Jeg har lært at man ikke nødvendigvis blir mer motivert av å skrive en oppgave om motivasjon, og veien har til tider synes lang. Som Agatha Christie en gang har uttalt: «The secret of getting ahead is getting started». Nå er jeg likevel i mål, og jeg vil først og fremst takke min veileder Torild A Oddane for det. Hun har inspirert og motivert meg underveis, og gitt meg gode konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet hele veien. Tusen takk for det. Hun har også æren for å ha inspirert meg gjennom forelesninger i Kunnskapsledelse til å bli nysgjerrig på dette begrepet og hva det egentlig innebærer for bedrifter. Jeg vil også rette en takk til min casebedrift som på kort varsel skaffet respondenter, tok i mot meg med åpne armer og viste stor interesse for oppgaven. I tillegg vil jeg takke Sandra Riise, Jørgen Lund og Hans Christian Ellefsen i NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening) for tre innholdsrike og inspirerende intervju i Oslo, og min tidligere arbeidsgiver som viste meg at regnskapsbransjen er mer enn tall og rutinearbeid. Til slutt vil også takke samboer, familie og venner for å ha støttet meg og holdt ut med meg i disse månedene, for å ha engasjert seg og stilt kritiske spørsmål og lest korrektur underveis. Fannrem, 20. mai 2013 Kristin Arnesen 1

2 Sammendrag Denne oppgaven handler om hvordan regnskapsbyrå kan tiltrekke seg og holde på kritisk kompetanse. Som følge av utvikling innen teknologi og økt fokus på rådgivningstjenester stilles det økte krav til kompetanse i regnskapsbransjen. Samtidig har regnskapsyrket hatt et dårlig rykte på seg som kjedelig og rutinebasert, og regnskapsorganisasjoner har havnet i bakleksa for revisjon med tanke på popularitet ved høyskolene. På bakgrunn av dette er problemstillingen min hvilke muligheter og utfordringer står regnskapsbyrå overfor når det gjelder å tiltrekke seg og holde på kritisk kompetanse? For å finne svar på problemstillingen har jeg har tatt utgangspunkt i hvordan medarbeidere på regnskapskontor opplever sin egen arbeidshverdag, og hva som motiverer dem. I oppgaven argumenterer jeg for at medarbeidere i regnskapsbyrå er kunnskapsarbeidere og at regnskapsbyrå er kunnskapsbedrifter. Teori om kunnskap, kunnskapsarbeid og kunnskapsarbeidere danner et bakteppe for oppgaven, mens motivasjonsteori er hovedfokus. Dette er en kvalitativ studie der jeg har brukt dybdeintervjuer i en casebedrift for å samle relevant empiri. Hovedresultatene i oppgaven har vært at medarbeidere i regnskapsbyrå beskriver jobben sin som mye mer spennende og variert enn det de tror utenforstående tenker om yrket. Det virker også som min casebedrift har lyktes i å videreformidle dette til den yngre garde. Når det gjelder motivasjon er det klart at medarbeidere i regnskapsbyrå motiveres mer av indre motivasjonsfaktorer som interessante arbeidsoppgaver og autonomi, men at også ytre faktorer som lønn, karrieremuligheter og anerkjennelse er påvirkende faktorer som har betydning for deres innsats og motivasjon på jobb. Den største utfordringen for min casebedrift er å skaffe erfarne regnskapsførere, og det har ikke vært like lett å finne årsaken til dette. Det er en trend i bransjen at det blir større og større enheter og dermed mer spesialiserte arbeidsoppgaver som gjør at medarbeiderne ikke får det samme overblikket over helheten. Det med å få gjøre en stor nok del av regnskapet at man skjønner sammenhenger og får dette overblikket er også viktig for motivasjonen, og kanskje en årsak til at det er vanskelig å utvikle og skaffe gode produsenter i de store byråene. Skjerpede krav fra bransjeorganisasjon og finanstilsyn med tanke på dokumentasjon og kontrollering fører til at det blir mye kryssing av skjema og papirarbeid, tid som kunne vært brukt på opplæring. 2

3 Summary This master thesis covers knowledge work in accounting firms and how they can attract and keep critical competence. There is a need of a higher degree of competence due to technology development and an increased focus on consultancy. Meanwhile, the accounting profession has been seen as boring and based only on routine work, and it has lost against auditing when it comes to gain popularity among students at university. According to that my research question is: which possibilities and challenges is the accounting firms faced with when it comes to attract and keep critical competence? To figure this out I have done research on how the employees in accounting firms experience their work day, and what motivates them. In this thesis I argue that the staff members of accounting firms are knowledge workers and that the firms are knowledge businesses. Theory on knowledge, knowledge work and knowledge worker is the basis, while theory on motivation is the main focus. I have done a qualitative research with the use of interviews in a case firm to collect data. The main results have been that accounting employees describes their job as much more exciting and varied than they think an outsider would. It also seems that my case firm have succeeded in communicate this to the students. When it comes to motivation it is clear that the staff members are mostly motivated by intrinsic factors as interesting and challenging tasks, and autonomy, but extrinsic factors as reward, career and acknowledgement are factors that have an important impact in their effort and motivation at work. The biggest challenge for my case firm is to get accountants with experience, and it has not been so easy to find out why. It is a trend in the sector that the firms get bigger and bigger which leads to more specific tasks, and the staff members loses the breadth of view. To be told the reason behind routine work tasks and to be able to do the tasks that give you this breadth of view is important to keep up the motivation, and lack of this might be one reason that it is difficult for the big firms to develop or get this kind of competence. Intensified demands from trade organizations and government according documentation and controlling leads to a lot of paperwork and fillings out forms, which steals valuable time that could have been used on training new staff members instead. 3

4 Innhold Forord... 1 Sammendrag... 2 Summary... 3 Oversikt over figurer og tabeller Innledning... 8 Bakgrunn... 8 Kunnskapsarbeid... 9 Regnskapsbransjen Trender og utfordringer Formål og problemstilling Teorigrunnlag Empirisk felt Case Regnskapsbransjen trender og utfordringer Casebeskrivelse Regnskap AS Krav til regnskapsførere Regnskap AS som en kunnskapsbedrift Teori Innledning Kunnskap og kunnskapsperspektiv Kunnskapsarbeid og kunnskapsarbeideren Motivasjonsteori Relevante begreper Motivasjonens natur Typer motivasjon

5 Behovsteorier Selvbestemmelsesteorien (Self Determination Theory, SDT) Motivasjon og kreativitet Hvordan motivere? Oppsummering motivasjon Forskningsmetode Valg av forskningsdesign Valg av forskningstilnærming Valg av forskningsmetode Casestudie Innsamling av data Dybdeintervju Utvalg Intervjuguide og forberedelser Gjennomføring av intervjuene Dataanalyse Evaluering av metode Pålitelighet (reliabilitet) Gyldighet (validitet) Generalisering Transparens Refleksivitet Etiske vurderinger Generelt Ved intervjuer Empiri

6 Hvordan opplever medarbeidere i Regnskap AS sin arbeidshverdag? Oppsummering arbeidshverdag Hvordan motiveres medarbeidere i regnskapsorganisasjoner? Hvilke arbeidsoppgaver er mest motiverende? Hva motiverer medarbeiderne utover bestemte arbeidsoppgaver? Hva gir regnskapsmedarbeidere lyst til å gå på jobb? Når yter medarbeiderne sitt beste? Hva gjøres for å motivere medarbeidere? Hva legges det vekt på for at folk skal trives? Hva kan være frustrerende og demotiverende? Beste og verste øyeblikk på jobb Ytre motivasjonsfaktorer - lønn Oppsummering og konklusjon Referanser Vedlegg Intervjuguide - medarbeidere Intervjuguide daglig leder/ teamleder Psykologiske jobbkrav i arbeidsmiljøloven Oversikt over intervju Regnskap AS Oversikt over intervju NARF Infoskriv

7 Oversikt over figurer og tabeller Figur 1 Maslows behovspyramide Figur 2 The three components of creativity Figur 3 Eksempel på samling av svar - teamledere Figur 4 Lojalitetsbånd i regnskapsbyrå Tabell 1 Frenkel et al sitt tredimensjonale rammeverk Tabell 2 Vitenskapsteoretiske forskjeller mellom positivismen og hermeneutikken

8 1. Innledning Tema for denne masteroppgaven er hvordan regnskapsorganisasjoner kan tiltrekke seg å holde på den kompetansen de trenger. Regnskapsbransjen står overfor stadige endringer særlig med tanke på automatisering og økt fokus på rådgivning. Dette krever økt kompetanse, både regnskapsfaglig og på andre områder som IT og generell bedriftsøkonomisk forståelse. En utfordring for bransjen er at mange har et negativt inntrykk av regnskapsyrket, noe som har gjort det vanskelig å rekruttere. Jeg argumenterer for at regnskapsmedarbeidere er kunnskapsarbeidere og at regnskapsorganisasjoner er kunnskapsintensive bedrifter, og med utgangspunkt i dette vil jeg undersøke hvordan deres arbeidshverdag ser ut og hva som motiverer dem. Bakgrunn Da jeg skulle velge tema til masteroppgaven min visste jeg ikke helt hva jeg ville skrive om. Jeg begynte med å gå igjennom de fagene jeg hadde hatt første året, tema for tema, for å se om det var noe som trigget meg. Kunnskapsledelse var det faget jeg hadde gjort det best i, og i tillegg et tema som jeg føler er veldig aktuelt. Så det var egentlig der det begynte jeg ville skrive om kunnskapsarbeid og kunnskapsarbeidere, og jeg ville knytte det til min egen erfaring fra flere års jobbing i regnskapsbransjen. Min erfaring etter å ha jobbet som regnskapsmedarbeider noen år er at mange har et negativt inntrykk av regnskapsyrket. Selv om jeg for min egen del oppdaget at regnskapsbransjen bød på mye mer enn jeg hadde sett for meg på forhånd, var det vanskelig å videreformidle dette til de rundt meg som ikke selv hadde kjennskap til bransjen. For å få et bredere bilde på dette spurte jeg intervjuobjektene mine hvordan de trodde utenforstående ser på regnskapsyrket. Det ga meg, ikke overraskende, følgende resultat: 8

9 Som dere ser så er det ikke mye positivt å finne her, og dette er nok en oppfatning som er ganske vanlig hos folk som ikke har nær kjennskap til hva det egentlig vil si å jobbe på et regnskapskontor. Det har heller ikke vært noe særlig fokus på regnskapsføreryrket på Handelshøyskolen i Trondheim, der jeg har gått, og det er først den siste tiden at de større aktørene har kommet på banen i forhold til stand og bedriftspresentasjoner. Jeg spurte også mine intervjuobjekter om de kunne beskrive jobben sin med tre ord, og da fikk man straks et litt annet bilde på rollen. Det er nesten vanskelig å tro at dette er beskrivelse av det samme yrket. Jeg mener at dette gir et godt bilde på det at regnskapsyrket er mye mer variert og spennende enn det mange tror, og det er viktig med tanke på bedrifters mulighet til å tiltrekke seg og beholde sine medarbeidere. Kunnskapsarbeid Kunnskapsarbeid er et relativt ferskt begrep som har sprunget fram av diskusjonen rundt kunnskapssamfunnet og er i selskap med begreper som kunnskapsarbeider, kunnskapsintensive virksomheter og kunnskapsøkonomi. Som følge av at samfunnet har blitt mer informasjons- og kunnskapsintensivt har de ansatte blitt bedriftenes viktigste ressurs. Dette kalles det postindustrielle samfunn, der kunnskap har blitt den viktigste eiendelen og man jobber mer med hodet 9

10 enn med hendene (Hislop, 2009). Dette sitatet fra Peter Drucker (1999 s.135) uttrykker nettopp dette: The most valuable assets of a 20th-century company were its production equipment. The most valuable asset of a 21st-century institution, whether business or nonbusiness, will be its knowledge workers and their productivity Regnskapsbransjen I regnskapsbransjen, ser vi et skifte fra produksjon til en mer serviceorientert bransje. Kunden har opprinnelig engasjert regnskapsfører for å utføre regnskapsføring, årsoppgjør med finansregnskap samt ta seg av oppgaver til det offentlige (Riise, 2004). Nå vektlegger kundene også evne til å svare på spørsmål, leveringsdyktighet, tilpasning til kundens krav og forventinger, samt kompetanse på rådgivning (ibid). Eller som styreleder i Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) skrev i sin leder i Regnskap & Økonomi i 2012: Vi tar som bransje mål av oss å bli kunnskapsarbeidaren med god kompetanse i eigne rekkjer på fleire felt enn i dag. Kombinert med gode nettverk mot andre fagområde, skal vi vere meir komplette rådgjevarar for næringslivet i åra som kjem (Hindenes, 2012). Regnskapsbransjen har vært igjennom en stor omveltning de siste 5-10 årene, særlig med tanke på automatisering og teknologisk utvikling. Det har ført til at mye av det som tidligere var manuelt arbeid er blitt automatisert, noe som betyr at arbeidsoppgavene endres fra manuell punching til mer kontrollerende oppgaver. Basistjenestene har i alle år dreid seg om bokføring, årsoppgjør og innrapportering av historiske data til myndighetene. I de senere år har det skjedd en dreining mot rådgivning hos en del av bransjens regnskapsførere (Riise, 2004). Rådgivning vil bli et viktig satsingsområde for regnskapskontor da det frigjøres mye tid fra bilagshåndteringen. Rådgivning kan innebære alt fra systemoppsett, gjennomgang av rutiner og effektivisering til regnskapsnær rådgivning med utgangspunkt i regnskapsrapporter og med fokus på nøkkeltall. Mye av den daglige kontakten med kunden blir også sett på som rådgivning, da man som erfaren regnskapsfører ofte hjelper kunden med alt fra spørsmål om skatt til spørsmål om skilsmisse. Satt på spissen, fikk man tidligere regnskapet levert i permer og man satt for seg selv på kontoret og førte bilagene, nå settes det større krav til effektivitet og bruk av elektroniske verktøy og programvare. Kundekontakten har økt og man jobber ofte i åpne kontorlandskap og i større selskaper også i team. Skal man drive med rådgivning krever det økt bedriftsøkonomisk forståelse og en evne til å heve blikket å se de store linjene, og lese regnskapet ut ifra en daglig 10

11 leders perspektiv, ikke bare et regnskapsfaglig ett. Rådgivningsdelen er noe av det som unge medarbeidere tiltrekkes av og som er med på å gjøre regnskapsfaget enda mer spennende, så det er en viktig faktor i spørsmålet om hvordan man tiltrekker seg riktig kompetanse. Men, det er ikke bare de unge det er vanskelig og tiltrekke seg. Trender og utfordringer Det som viser seg å være en av de største utfordringene for min casebedrift er ikke å skaffe nyutdannet arbeidskraft, men å få tak i de erfarne regnskapsførerne, de gode produsentene. Selve føringen av regnskapet kan ses på som en produksjon av et produkt (regnskapet), og de som gjør denne jobben kan da ses på som produsenter. En av mine intervjuobjekter uttalte at et regnskap er et regnskap selv om det skjer endringer i bransjen, og kvaliteten kan man ikke fire på. Dette betyr altså at et regnskapsbyrå må bestå både av de gode produsentene og de mer proaktive rådgiverne som er gode til å kommunisere med kunden og selge inn sine produkter. Automatiseringen og utviklingen innen programvare har ført til at mye av regnskapsføringen kan gjøres uten at man egentlig skjønner hvorfor man gjør det man gjør, og man må ikke nødvendigvis vite hva som ligger bak. Konsolidering og større enheter er en annen konsekvens av den retningen bransjen går. Det fører til mer spesialiserte oppgaver, og derfor kan man ende opp med medarbeidere som jobber med svært begrensede deler av regnskapsføringen. Det har også kommet en del strengere kontroll- og dokumentasjonskrav fra NARF og finanstilsynet som fører til at det blir mange skjema og fylle ut. Dette kan virke demotiverende for de mer erfarne regnskapsførerne som er mest opptatt av å gjøre en god jobb for kunden, og som føler at dette skjemaveldet stjeler verdifull tid som kunne vært brukt på opplæring. Dette er et viktig poeng når det gjelder å holde på erfarne medarbeidere, men også for å holde på de som er nyutdannet, men som kanskje føler at jobben blir for ensporet etter hvert. Løwendahl (1994 s. 21) har beskrevet en av kunnskapsbedriftenes største utfordringer på følgende måte: deres verdiskapning er først og fremst basert på «ressurser som både har egne meninger og ben og gå på». Jeg syns det er en veldig treffende måte å si det på, med bakgrunn i min egen erfaring fra der jeg jobbet. Det er ikke vanskelig å se for seg hvor mye kunnskap som ville gått tapt om noen bestemte seg for å slutte. Selv om det på regnskapskontor er vanlig å ha ganske klare arbeidsinstrukser og kundenotater, så vil det bestandig være en viss grad av kunnskap gjennom erfaring som den enkelte medarbeider har opparbeidet seg og som da rett og slett forsvinner ut døren sammen vedkommende. Nettopp derfor er det interessant å se på hva 11

12 som motiverer regnskapsarbeidere og hvordan regnskapsorganisasjoner kan tiltrekke seg og holde på den kritiske kompetansen de har behov for. Formål og problemstilling Formålet med oppgaven er å utvikle kunnskap om hvordan man bedre kan tiltrekke seg og beholde den kompetansen man trenger i et regnskapsbyrå. I tillegg ønsker jeg å bidra med økt innsikt i hva det vil si å jobbe i regnskapsbransjen. For å kunne svare på dette så må jeg utvikle mer kunnskap om hva det vil si å jobbe i et regnskapsbyrå og hva som motiverer de ansatte. Som vi ser kan det være en utfordring både å tiltrekke seg og holde på yngre medarbeidere, men det største behovet pr i dag er de erfarne medarbeiderne. Det er tøff konkurranse i regnskapsbransjen og nye aktører som banker og revisjonsselskaper er på banen, så det er hard kamp om de kritiske ressursene. Med bakgrunn i dette har jeg kommet fram til følgende problemstilling for oppgaven: Hvilke muligheter og utfordringer står regnskapsbyrå overfor når det gjelder å tiltrekke seg og holde på kritisk kompetanse? Med kritisk kompetanse mener jeg den kompetansen de til enhver tid trenger for best mulig å møte markedets og kundens krav til leveranse av produkt og tjenester. Det kan være de erfarne, gode produsentene som jeg var inne på tidligere, men for å henge med i utviklingen er man også avhengig av proaktive personer med kundetekke som kan bli gode rådgivere. Det beste er om man klarer å skape en mix både av de gode produsentene og de gode rådgiverne, men også mellom erfarne regnskapsførere og nyutdannede. Man må ha tilstrekkelig med erfaring til å lære opp de som kommer etter på en ordentlig måte. Muligheter og utfordringer kan knyttes til eksterne faktorer i bransjen og markedet, slik som tilgang på autoriserte regnskapsførere og det at det blir større og større enheter, men det går også mye på de interne forholdene og hva medarbeiderne tenker om jobben sin og sin arbeidshverdag. Slik som jeg presenterte i de to ordskyene tidligere ser man at regnskapsyrket kan være mer spennende enn mange tror, det er nok ikke så mange som vet hva det egentlig vil si å jobbe som regnskapsfører, og hva er det egentlig som motiverer de som jobber i et regnskapsbyrå? Med bakgrunn i dette har jeg utformet to forskningsspørsmål for å bedre kunne finne svar på problemstillingen. Det første spørsmålet knytter seg til den første delen av problemstillingen, 12

13 med hvordan man kan tiltrekke seg kritisk kompetanse. For de med lite kjennskap til bransjen vil det være viktig med økt innsikt i hva man faktisk jobber med, for de mer erfarne kan det være interessant å se hva som gjøres annerledes i et større regnskapsbyrå. Forskningsspørsmål 1: Hvordan opplever medarbeidere i regnskapsbyrå sin arbeidshverdag? Forskningsspørsmål 2: Hva motiverer medarbeidere i regnskapsbyrå? Teorigrunnlag For å finne svar på problemstillingen vil jeg som en bakgrunn ta for meg noe av den teorien som er skrevet om kunnskap, kunnskapsbedrifter og kunnskapsarbeidere, med utgangspunkt i skillet mellom et objektivt og et praksisbasert kunnskapssyn (Hislop, 2009). Det objektive perspektivet ser på kunnskap som en uavhengig eksistens som kan kodifiseres og separeres fra personene som har den og bruker den, mens det praksisbaserte ser på kunnskap som forankret i, utviklet gjennom og udelelig fra personers arbeidsplass, praksis og de kontekstene de opererer i (ibid). Jeg vil beskrive begge og prøve å komme fram til hvilket syn jeg vil legge til grunn for oppgaven. Daglig leder ved et regnskapskontor uttalte følgende: «Kompetanse er kombinasjonen av faglig kunnskap og erfaring». I mine øyne sier denne påstanden nettopp at det er vanskelig å sette et klart skille mellom det å ha faglig kunnskap og det og lære gjennom praksis og erfaring. En annen ting jeg lærte mens jeg jobbet på regnskapskontoret er at det er forskjell på det man vet og det man tror «tro kan man gjøre i kirka». Dette utsagnet kommer nok av at regnskapsbransjen er basert på strenge lovverk, regler og forskrifter som tilsier at man må vite hva man holder på med, hvis ikke kan det få konsekvenser. Jeg begynte å jobbe på et regnskapskontor mens jeg gikk siste året bachelor på det som den gang het TØH (Trondheim Økonomiske Høgskole). I denne prosessen følte jeg at det jeg lærte på skolen var fryktelig lite relevant for det jeg faktisk skulle gjøre i denne jobben, og det tok litt tid før jeg skjønte at jeg hadde en forståelse for faget og en teoretisk bakgrunn som jeg ikke var klar over at jeg brukte i så stor grad. Jeg tenker at dette kan være et bilde på hvordan teoretisk kunnskap kan eksistere hos personer, men at de ikke blir klar over hvordan man skal bruke den før man faktisk har blitt utfordret på det i praksis. Hovedfokuset blir likevel på motivasjonsteori og da særlig knyttet opp mot motivasjon av kunnskapsarbeidere. Motivasjon har lenge representert en av de mest sentrale problemstillingene for ledere (Brochs-Haukedal, 2010). Det er et relevant tema blant annet fordi mange bedrifter er på kontinuerlig jakt etter dyktige og talentfulle medarbeidere (ibid). Utfordringer med å tiltrekke 13

14 seg og holde på medarbeidere, oppmuntre dem til å videreutvikle det de kan og anstrenge seg for å gjøre godt arbeid står sentralt i alle organisasjoner (Alvesson, 2011). Den første utfordringen går rett mot min egen problemstilling og siden regnskapsyrket blir sett på som kjedelig, og det tradisjonelt sett har vært mye rutineoppgaver vil jeg prøve å finne ut hva som likevel motiverer de som jobber med regnskap til daglig. Jeg vil ta for meg tradisjonelle motivasjonsteorier, i tillegg til nyere forskning på området som er rettet mot kunnskapsarbeidere spesielt. Motivasjon er ofte en blanding av indre og ytre faktorer, men i den siste tiden har litteraturen blitt mer opptatt av samspillet mellom det som finnes inni og utenfor individet, og at det påvirkes sterkt av organisasjonsmessige forhold og sosiale betingelser (Alvesson, 2011). Edward L. Deci er en av verdens fremste motivasjonsforskere og er sammen med Richard Ryan opphavsmann til selvbestemmelsesteorien (Myklemyr, 2012). Han mener at optimal motivasjon bygger på de tre grunnleggende psykologiske behovene kompetanse, selvbestemmelse og relasjoner, og denne teorien blir sentral i mitt arbeid for å se hvordan regnskapsorganisasjonene motiverer sine ansatte som et ledd i å holde dem i bedriften. Empirisk felt For å få vite mer om trender og utfordringer i bransjen har jeg blant annet snakket med tre profilerte personer i bransjeorganisasjonen NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forbund). Gjennom disse samtalene med personer jobber som er levende opptatt av hva som rører seg i bransjen har jeg fått et nærmere innblikk i hva som kanskje er de største utfordringene akkurat i dag. Jeg har også foretatt intervju i en casebedrift som i denne oppgaven har navnet Regnskap AS. Gjennom intervju av medarbeidere og teamledere har jeg fått økt innsikt i deres arbeidshverdag og hva som motiverer dem i jobben, og dermed kommet nærmere et svar på min problemstilling. Etter en smakebit på hva denne oppgaven vil dreie seg om, går jeg i neste kapittel nærmere inn på hva som skjer i regnskapsbransjen for tiden, og jeg vil presentere min casebedrift Regnskap AS. Videre vil jeg i kapittel 3 presentere mitt teoretiske grunnlag og deretter vil jeg ta for meg valg av metode og hvilke implikasjoner det har hatt for oppgaven i kapittel 4. I kapittel 5 vil jeg presentere empiri og analyse, og til slutt i kapittel 6, en oppsummering og konklusjon. 14

15 2. Case Her vil jeg gå litt nærmere inn på hva som rører seg i regnskapsbransjen og hva som er de største trendene og utfordringene nå og fremover. Presentasjonen bygger på intervjuer jeg har gjort med representanter fra NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening), som er bransjeorganisasjonen til de autoriserte regnskapsførerne i Norge. Fra intervjuene har jeg plukket ut det jeg syns var mest relevant i forhold til problemstillingen min. Deretter følger en beskrivelse av min casebedrift Regnskap AS, og til slutt mitt syn på regnskapsorganisasjoner som kunnskapsbedrifter. Regnskapsbransjen trender og utfordringer Jeg har snakket med Sandra Riise, Hans Christian Ellefsen og Jørgen Lund i NARF om trender i regnskapsbransjen og hvilke utfordringer bransjen og byråene står overfor. Sandra Riise er administrerende direktør, Hans Christian Ellefsen er leder for rådgivningsavdelingen, og har selv jobbet lenge i revisorbransjen før han begynte i NARF. Jørgen Lund har forsket en del på regnskapsbransjen selv, og er leder for kursavdelingen i NARF. Jeg kommer til å bruke fornavnene deres videre i teksten. Jeg vil starte med å skrive kort om hva NARF gjør og står for. NARF har som formål å fremme de autoriserte regnskapsføreres faglige, økonomiske og sosiale interesser, gjennom myndighets-, kvalitets-, kompetanse- og relasjonsarbeid (NARF, 2001). Deres forretningside lyder slik: «NARF skal inspirere regnskapsførerbransjen, påvirke omgivelsene og levere kompetanseproduktene».(narf, 2001) NARF gjennomfører kvalitetskontroll på sine medlemmer i henhold til retningslinjer fra Finanstilsynet. Dette er en kontroll som gjøres minst hvert 7. år for å påse at regnskapsførere og regnskapsbyråene holder et visst kvalitetsnivå, og at de etterlever de krav som stilles til yrkesutøvelsen i lover, forskrifter og bransjestandarder. Det som kontrolleres er byråenes interne kvalitetssikringssystem og kvalitet i utførelse av oppdrag. Det finnes bransjestandarder for god regnskapsføringsskikk som byråene skal følge og en del av kontrollen går på dette. (NARF, 2001) Sandra bruker snøplogen som metafor for å beskrive hva NARF er: «Jeg pleier å kalle oss for snøplogen vi skal bane vei, og si kom igjen, nå er veien åpen, bare gå». Som svar har hun da også fått høre følgende: «Ja Sandra, det er helt greit, men du må sørge for at det ikke snør igjen bak deg før de kommer». Det har til tider vært vanskelig å få alle med på lasset, da ikke alle er like klare for de endringene som skjer. 15

16 NARF-representantene peker på noen hovedtrender i bransjen, blant annet teknologiutviklingen og økt behov for kompetanse på rådgivningssiden. Teknologiutviklingen fører til at mer av inntekten går fra regnskapsfører til systemleverandør ved at mye av bilagshåndteringen blir automatisert. Det betyr at arbeidsoppgaver forsvinner og endres kompetansen må fortsatt være tilstede, men den må brukes på en annen måte. Det blir mer snakk om kontrolloppgaver, det vil si kontrollere at transaksjonene er behandlet riktig. For det andre er det økt behov for kompetanse for å drive regnskapsnær rådgivning. Dette er rådgivning som tar utgangspunkt i måneds- og årsrapporter, der man går bak tallene og ser på årsaker og sammenhenger, og deretter kommer med råd til kunden om hva som kan gjøres bedre for å øke lønnsomheten til selskapet. Økt fokus på rådgivning kommer som en naturlig følge av at regnskapsbyråene må skape nye inntekter der de taper inntekt på automatisering av bilagshåndteringen. Det er også en følge av at det blir mer og mer krevende å drive selskaper, og at det stadig kommer endringer i lover og regelverk som må følges. Det betyr at kundene trenger hjelp til mer enn å produsere rapporter som skal tilfredsstille skatteetaten. Bransjeaktørene har tidligere vært mer opptatt av å se bakover, levere et regnskap etter loven som er korrekt, og så har man i stor grad sagt seg fornøyd med det. For å kunne hjelpe kunden med å skape verdier i sitt selskap må man gå bak tallene, man må finne hva som ligger til grunn for inntekter og kostnader, vurdere eiendelene og deres finansiering, se framover og lage budsjetter, prognoser og analyser. Mange kunder vil kanskje tenke at denne form for rådgivning er noe de ikke har bruk for, eller som vil koste uforholdsmessig mye penger, men som Hans Christian sier hvem vil ikke øke lønnsomheten sin? De fleste selskaper som ønsker å skape verdier med det de gjør, vil ønske hjelp til dette, og regnskapsføreren har et svært godt utgangspunkt for å være denne verdiskapingsagenten (Nordhaug, 2002). Økt grad av rådgivning fører til økt behov for kompetanse også på andre områder enn det regnskapsfaglige, selv om det selvsagt bør ligge i bunn. Det finnes mye kompetanse ute i regnskapsbyråene i dag, men den må videreutvikles og kanskje endres litt for å møte utfordringene. Sandra er tilhenger av et mangfold av kompetanse i regnskapsbyråene, og hun påpeker at det er viktig med forskjelligheter. «Hvis alle er like i en bedrift, så kommer du ikke videre». «Ansett en revisor, ansett en siviløkonom, ansett en markedsføringsperson, en selger Da blir det utvikling. Det er økt behov for kompetanse innen IT, jus, salg og ledelse.» I tillegg peker Jørgen Lund på det med å finne talentene. Hvem har lyst til å drive med rådgivning? Hvem 16

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Attraktiv arbeidsplass

Attraktiv arbeidsplass Attraktiv arbeidsplass HR konferansen 12. og13. februar 2013 Bastian Lie-Nielsen Christian W. Farstad Knowledge Management Consulting AS De neste par timene Bakgrunn Konsept Hvordan utvikle en attraktiv

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

VERDIER OG ETIKK I CRAMO VERDIER OG ETIKK I CRAMO Kjære kollega og samarbeidspartnere, I Cramo er det gjennomført et omfattende arbeid for å utarbeide og implementere visjon, strategi og de verdier som skal prege konsernet. Disse

Detaljer

Undersøkelse til byråledere om utviklingen av deres tjenester, rådgivning, NARFs satsingsområder og bransjeutviklingen.

Undersøkelse til byråledere om utviklingen av deres tjenester, rådgivning, NARFs satsingsområder og bransjeutviklingen. Undersøkelse til byråledere om utviklingen av deres tjenester, rådgivning, NARFs satsingsområder og bransjeutviklingen. Januar 2014 1 Praktisk informasjon Formål: Målgruppe Igangsatt ifm NARFs strategiprosess,

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

PSYKOLOGISKE KONTRAKTER I TEAM: HVORDAN FORSTÅ RELASJONER OG SAMARBEID I TEAM? Therese E. Sverdrup Post doc Institutt for Strategi og ledelse

PSYKOLOGISKE KONTRAKTER I TEAM: HVORDAN FORSTÅ RELASJONER OG SAMARBEID I TEAM? Therese E. Sverdrup Post doc Institutt for Strategi og ledelse PSYKOLOGISKE KONTRAKTER I TEAM: HVORDAN FORSTÅ RELASJONER OG SAMARBEID I TEAM? Therese E. Sverdrup Post doc Institutt for Strategi og ledelse HVA ER TEAM? En gruppe av personer som er avhengige av hverandre

Detaljer

UTVIKLINGSPROGRAM FOR REGNSKAPS- OG ØKONOMIRÅDGIVERE

UTVIKLINGSPROGRAM FOR REGNSKAPS- OG ØKONOMIRÅDGIVERE UTVIKLINGSPROGRAM FOR REGNSKAPS- OG ØKONOMIRÅDGIVERE NORWEGIAN SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS ADMINISTRATION NYTTEVERDI NARF mener at studiet og samarbeidet med NHH kan være en viktig bidragsyter til

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Jørgen Bock Kvalitetskomitemedlem NIRF Nestleder styret Statsautorisert revisor Krav til ekstern kvalitetskontroll Iht internrevisjonens standarder skal det gjennomføres

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Som forening er vi bindeleddet mellom medlemmene. Vi legger til rette for et sterkt fellesskap med erfaringsnettverk og kompetansedeling.

Som forening er vi bindeleddet mellom medlemmene. Vi legger til rette for et sterkt fellesskap med erfaringsnettverk og kompetansedeling. Velkommen til NARF Sandra Riise Administrerende direktør NARF NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) er regnskapsførernes kompetanseorganisasjon. Foreningen ble etablert i 1969, og organiserer

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Betydningen av godt styrearbeid. Styrets lederfunksjon Frode Solberg

Betydningen av godt styrearbeid. Styrets lederfunksjon Frode Solberg 1 Betydningen av godt styrearbeid Styrets lederfunksjon Frode Solberg 2 Frode Solberg Et sammendrag I dag Høyskolelektor Forretningsutvikling ved institutt for Innovasjon og Økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

KUNNSKAPSLEDELSE. Strategiske perspektiver. Forelesning. HIVE, mars 2009 Lars Ueland Kobro LARS UELAND KOBRO. telemarksforsking.no Telemarksforsking

KUNNSKAPSLEDELSE. Strategiske perspektiver. Forelesning. HIVE, mars 2009 Lars Ueland Kobro LARS UELAND KOBRO. telemarksforsking.no Telemarksforsking KUNNSKAPSLEDELSE Strategiske perspektiver Forelesning HIVE, mars 2009 Lars Ueland Kobro LARS UELAND KOBRO Kunnskap i bruk Kunnskap er en blanding av erfaring, verdier, kontekstuell forståelse, ekspertinnsikt,

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

FRAM Kompetanse til din bedrift

FRAM Kompetanse til din bedrift FRAM FRAM Kompetanse til din bedrift Bedre ledelse gir økt lønnsomhet FRAM er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi. FRAM retter seg mot små og mellomstore bedrifter i alle bransjer.

Detaljer

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Professor, dr.philos. Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Det psykologiske fakultet Først noen tall. 16.32,6 13.30,55

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015

Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Otto Husby Prosjektdirektør Metierundersøkelsen 2015 Hensikt: Etablere en rettesnor for prosjektintensive virksomheter. Hvordan ligger vi an i forhold til andre,

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

innhold Kapittel 1 Vorspiel... 11 Kapittel 2 Teorier som kan inspirere Til lærende lederskap... 27

innhold Kapittel 1 Vorspiel... 11 Kapittel 2 Teorier som kan inspirere Til lærende lederskap... 27 innhold Kapittel 1 Vorspiel... 11 1.1 Hva handler denne boken om, og hvordan kan den anvendes?... 11 1.2 Hva er ledelse?... 15 1.2.1 Modell 1 lederens helikopter... 16 1.3 Hva er lærende ledelse?... 20

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 Kværner Verdal Ledersamling Snåsa, 28. februar 1. mars Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 Plan for de neste to timene: 1. Innramming: Mål og gjennomføring 2. Hva kjennetegner Kværner Verdal?

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

IKT NORGE OG VERDEN. Av: Helge Krossøy, Gurusoft KARRIERESENTERET 2012

IKT NORGE OG VERDEN. Av: Helge Krossøy, Gurusoft KARRIERESENTERET 2012 KARRIERESENTERET 2012 IKT NORGE OG VERDEN Av: Helge Krossøy, Gurusoft NY TEKNOLOGI FORANDRER VÅRE LIV IKT I ALLE ORGANISASJONER SOSIALE MEDIER 2012 DAGENS OVERSKRIFTER IKT-NÆRINGEN Universitet og høyskolesektoren

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14.

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. Motivasjon Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Fire myter om motivasjon Motiverte medarbeidere er nødvendigvis

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Fokus på fremtiden. www.rr-a.no

Fokus på fremtiden. www.rr-a.no Fokus på fremtiden www.rr-a.no Råd & Regnskap Råd & Regnskap er et av de største regnskapskontorene i Oslo og Akershus, med rundt 50 ansatte og et løpende samarbeid med over 1400 bedriftskunder landet

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Kunnskaping. VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen. Elevene arbeider med oppdrag:

Kunnskaping. VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen. Elevene arbeider med oppdrag: Kunnskaping SUN-møte påp VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen Science Created by You EU-finansiert med 6 millioner Euro Hvorfor? Elevene arbeider med oppdrag: Hvordan

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Læring i arbeidslivet.

Læring i arbeidslivet. Læring i arbeidslivet. Litteratur: Tool 1100 01.10.08 Leif Chr. Lahn leifla@ped.uio.no Filstad, Cathrine & Blåka, Gunnhild (2007) Learning in organizations. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 1. Schön,

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Kompetanse omfang og nivå

Kompetanse omfang og nivå Læring i If Kompetanse omfang og nivå HR: Kompetanseområder Kompetansenivå Kompetansekartleggingsverktøy Industri Commercial Privat If Future Employee Basic Advanced Spesialist If Future Employee - funksjonsbasert

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

Hvordan lede og jobbe i team?

Hvordan lede og jobbe i team? Hvordan lede og jobbe i team? Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Stadier i gruppedannelse Orienteringsfasen

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Sosial kapital og sosiale nettverk

Sosial kapital og sosiale nettverk Skolelederforbundet 22.10.2010 Sosial kapital og sosiale nettverk - Om hvordan organisasjoner (skoler?) virkelig fungerer Harald Engesæth AFF Sosial kapital referer til de ressurser som er innebygget

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Renhold er også FDV. Bergen 19. september 2012. Harald Andersen rådgiver

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Renhold er også FDV. Bergen 19. september 2012. Harald Andersen rådgiver Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Renhold er også FDV Bergen 19. september 2012 Harald Andersen rådgiver 1 Noen betraktninger Renhold er/har vært i fokus konkurranseutsetting Eiendomsforvaltning er

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Vil du være med og gjøre staten mer effektiv? Mer velferd for skattebetalernes penger

Vil du være med og gjøre staten mer effektiv? Mer velferd for skattebetalernes penger Vil du være med og gjøre staten mer effektiv? Mer velferd for skattebetalernes penger Effektiv ressursbruk i staten SSØ har to roller: En forvalterrolle overfor alle statlige virksomheter basert på det

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring?

Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? 22. januar 2015 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no 2010 2012 21. januar 2015 Side 2 www.inventura.no Utfordring nr

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

HVEM er vår organisasjon, våre medarbeidere og våre ledere

HVEM er vår organisasjon, våre medarbeidere og våre ledere HVEM er vår organisasjon, våre medarbeidere og våre ledere? Bergen Næringsråd 21.09.11 Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Dagens budskap Sentrale utviklingstrekk i arbeidslivet Tre typer logikk som eksisterer

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Regnskapsfører som rådgiver hvor skal jeg begynne?

Regnskapsfører som rådgiver hvor skal jeg begynne? Brukerforum Regnskapsfører som rådgiver hvor skal jeg begynne? Du hører stadig at regnskapsbransjen må omstille seg. Gå fra bilagsregistrering til rådgivning. Lurer du på hvor du skal begynne? Sticos hjelper

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave Harald Bjøran Presentasjon av masteroppgave Sysselsetting av flyktninger sett fra arbeidsgivers ståsted Veien til arbeidslivet Kvalitativ undersøkelse Kvalitativ undersøkelse Arbeidsgivers erfaringer med

Detaljer

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger

Detaljer