Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 2 fredag 24. februar Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS

Transkript

1 NA Næravisa Ny kamp om Skårasalsvegen Naturvernarar og bønder førebur seg til andre runde i kampen om Skårasalsvegen. Side 3 Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 2 fredag 24. februar Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Sjukefråver Størst i landet på økologisk mjølk Avdelingen for kart, oppmåling og byggesak i Volda kommune hadde i fjor eit sjukefråver på heile 23 prosent. Side 7 Mangellfull brannvarsling Fleire rom ved Øyra skule i Volda er utan forsvarleg brannvarslingssystem. Kommunen og skuleleiinga er ueinige om kven som har ansvaret. Side 6 Tida står stille Ekteparet Welle har eit hav av tid når dei bygger hytte inst i vakre Hjørundfjorden. Midten Sju gardar i Ørsta skal slåast saman til samdrift. Åmås AS blir en største leverandøren av økologisk mjølk i Noreg. Samdrifta blir FOTO: HÅVARD FOSSUM den første i landet med meir enn fem gardar, og dagleg leiar Børge Bornstein er klar for samanslåinga. Side 4 og 5 SPORT: Juniorgutane til VTI Fotball må slå Hødd i morgon for å behalde plassen i 1.divisjon - Side 14

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 24. februar 2006 Kampen om Skårasalen Vern og forvaltning av norsk natur har synt seg å vere eit konfliktfylt emne. Føremålet med naturvernlova er mellom anna å ta vare på opplevingsverdiane i landskapet. Slik skal også komande generasjonar ha glede og nytte av naturen. Men kva skjer når desse omsyna kjem på kollisjonskurs med næringsinteresser? På motståande side kan du lese om bøndene i Hjørundfjorden som planlegg å byggje veg for å frakte turistar 1542 meter over havet med buss. Ved å freiste med vakker utsikt skal ein lokke turistar til Hjørundfjorden, noko ein håpar vil blåse nytt liv i den fråflyttingstruga bygda. Dette er ei klassisk konflikt mellom dei som vil verne naturen til fritidsføremål og dei som vil nytte den til næringsinteresser. Samstundes er det konflikt mellom ulike måtar å tenke næring på, kapitalbasert turisme versus småskala-turisme basert på naturen slik han er. Dette gjer det spesielt viktig å tenkje seg nøye om før ein gjer noko uoppretteleg. Avveginga mellom dei ulike interessene er ikkje enkel. Det einaste som er sikkert er at ein ikkje kan vere kategorisk, kvar sak må vurderast individuelt. I dette tilfellet er spørsmålet kva turistar og moglege tilflyttarar eigentleg etterspør? Ein skal ikkje undervurdere verdien av urørt natur. MB PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf For det palestinske folket kan resultatet av det demokratiske regjeringsvalget den 25. januar i år bli skjebnesvangert. Hamas vant med et rungende flertall. Palestinernes støtte til den islamistiske gruppen, som står på USAs liste over terrororganisasjoner, får verdenssamfunnet til å vri seg i panikk. USA, EU og Israel varsler straffetiltak. Blant annet har Israel stanset den månedlige utbetalingen på 350 millioner kroner i tollavgifter som de samler inn på Palestinas vegne. USA og EU ønsker å stoppe all bistand. Rundt 40 prosent av den palestinske befolkningen lever allerede i fattigdom. Den palestinske staten sliter i tillegg med stor arbeidsledighet. Demokratiets pris Nesten halvparten av innbyggerne blir lønnet av staten, og kommer til å bli direkte rammet de økonomiske straffetiltakene. Ingen penger til regjeringen, ingen lønn. De israelske forsvarsmyndighetene vil stenge veiforbindelsene til Israel, og ingen får arbeide over grensen. Mange palestinere føler seg maktesløse i et politisk spill der ingenting endrer situasjonen deres. Dette kan være en årsak til den store oppslutningen Hamas har fått ved dette valget. Ønsket om forandringer er sterkt. Er straffetiltak veien å gå til en løsning på Israel/Palestina-konflikten? Etter det demokratiske valget skal Palestina isoleres, trues og sultes til enighet. Historien viser at Illustrasjon: Tuva Synnevåg dette er et lite effektivt maktmiddel. Israel er bekymret for økt terrorvirksomhet i sitt samfunn på grunn av at Hamas tar over regjeringsmakten i Palestina. Det er større grunn til å bekymre seg over konsekvensene av den økende fattigdommen. Det er blant de fattigste rekrutteringen til terrororganisasjoner er størst. Det gjenstår å se hva konsekvensene blir. FRØY KATRINE MYRHOL Myrhol@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Målfrid Bordvik Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Daniel Drageset, Øystein Eian, Håvard Fossum,Maiken Nøtsund Fotland, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Rebecca Shirin Jafari, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Kjartan Tresselt Melheim, Ingvild Myklebust, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes, Jenny Sandvig, Sissel Iren Skjerdal, Ragnhild Elisabet Stenvaagnes, Monique Watne, Kia Cecilie Wigdahl. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut eineller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta ogvolda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 24. februar 2006 NYHENDE 3 Bønder mot naturvernarar: Ny Skårasal-strid YNSKJER DIALOG: Knut Årseth (t.v) og Ivar Svein Mo ser på planane for Skårasalsvegen. - Vegbygging er inga langsiktig løysing, meiner Natutvernforbundet. (Foto: Målfrid Bordvik) No kjem andre runde i kampen om Skårasalsvegen. Knut Årseth har søkt om bygdemobiliseringsmidlar til å prosjektere vegen. Naturvernforbundet varslar kamp når saka kjem til kommunen. MÅLFRID BORDVIK bordvik@student.hivolda.no HANNE LØVIK KIRKNES kirknes@student.hivolda.no Denne veka vart ei arbeidsgruppe med Knut Årseth i spissen godkjent av styringsgruppa i Hjørundfjordprosjektet. Arbeidsgruppa har søkt om kr til prosjektering av Skårasalsvegen. Årseth har allereie motteke tilbod om prosjektering frå Ose Ingeniørkontor AS og tilbod om illustrering av prosjektet frå AG Plan og Arkitektur AS. Vegen vil gå opp fjellsida til ein utsiktsplass, og tanken er å lage eit busstilbod for turistar. Sist gong det var snakk omå byggje vegen, vart det ein svært oppheta debatt og stor usemje i bygda, seier Årseth. No håpar han det er mogleg med betre dialog, og fortel at han har fått positive tilbakemeldingar frå fleire av innbyggjarane. Drillo imot veg Eg er motstandar av asfalt i fjella, seier Egil Drillo Olsen. Forrige gong det var snakk om å byggje Skårasalsvegen gjekk Drillo sterkt ut mot planane. Sjølv har han enno ikkje vore på Skårasalen, men vil ta seg ein tur dersom helsa er god nok. Kjerringa går der rett som det er, men ho er mykje sprekare enn meg, fortel han. Dette er ein klassisk konflikt mellom pengemakta og naturverdiar. Diverre er det ofte slik at pengemakta vinn, seier Drillo. Eg håpar ikkje dette vert tilfellet her, seier Olsen som ikkje kan sjå ei einaste positiv side ved prosjektet. Han tykkjer det er nok av andre stadar der eldre og andre som ikkje kan gå til fjells likevel kan nyte vakker utsikt. For Drillo er det viktigare å verne naturen. Han er ivrig tilhengar av Sunnmørsalpane og ville også gått på Mount Everest om han berre var litt yngre. Eg er glad i friluftsliv og likar å gå turar, men kunne aldri tenkt meg ein busstur! Levande bygd Årseth reagerer på naturvernarar som vil nekte folk å drive og byggje som dei vil. Denne vegen er eit ledd i å få liv i bygda.vi vil ta vare på naturen, men vi vil òg bu her. Turistane er ikkje interesserte i å sjå daude bygder, seier han. Han understrekar at vegen ikkje vil synast frå fjorden. Det er tenkt som eit avgrensa og godt planlagt prosjekt som ikkje vil få store følgjer for naturen, seier han. Han meiner dei i realiteten berre flyttar på litt stein. Gode løysingar Han har stor tru på at vegen vil auke turismen, noko som vil få Den dagen vegplanen vert lagt fram for kommunen vil vi kjempe mot, seier Festø. Det dreiar seg om eit heilt spesielt landskap. Den korte vandringa til alpint område er unikt for Sunnmøre, understrekar han. Han meinar at dei som bur i området vert nærsynte, og ikkje ser kor stor verdi den urørte naturen har. Urbane folk i Europa er ikkje interessert i bilturisme, påpeikar han. Han tykkjer det er viktig å tenke positive ringverknader for bygda. Dersom vi får midlar til prosjektering trur eg vi vil finne gode løysingar, seier han. Vegen vil også gje dei som ikkje sjølve kan gå opp, sjansen til å nyte den fantastiske utsikta. Lovar grundig handsaming Ivar Svein Mo og Per Atle Røe sit begge i styringsgruppa til bygdemobiliseringsprosjektet i Hjørundsfjorden. Dei vil ikkje seie noko om korvidt søknaden vil bli innfridd. Vi vil føreta ei nøytral vurdering - Vil kjempe mot Skårasalvegen vil forringe verdien av naturen og opplevinga til dei som går der. Det seier Knut Festø som representerer Naturvernforbundet i Ørsta og Volda. langsiktig, og rådar heller hjørundfjordingane til å satse på utvikling av turstiar, bærplukking og anna småskala-turisme. Vegen vil få konsekvensar for opplevingskvaliteten, seier Festø. Han viser til amerikanske forskarar som har slått fast at det forsterkar naturopplevinga når ein veit at ein er i natur utan tekniske inngrep. Han peikar på at ein vil høyre fossesus og fuglekvitter, og ikkje motorstøy når ein går i fjellet. der alle sider vil bli høyrde. Dette er ei viktig sak for begge partar, og det er viktig for oss å ikkje skape splid, seier Mo. Uttaling i februar Gunnar Wangen, avdelingsjef i planavdelinga i Ørsta kommune, seier at dei vil gje saka ei grundig handsaming dersom dei mottek ein søknad. Heller ikkje Monica Barstad, som er leiar av Ørsta Reiselivslag, ynskjer å kommentere saka slik ho står no. Ho seier at styret sannsynlegvis vil kome med ei uttaling i saka i slutten av februar. KRITISK: Naturvernar Knut Festø Jo fleire som køyrer buss til fjells, dess fleire vil ikkje bli i stand til å gå sjølve, seier han. Dessutan meinar at dei aller fleste vil kunne kome seg til Skårasalen om dei tek tida til hjelp. Noko av sjarmen med fjella er jo nettopp at dei er utilgjengelege, legg han til.

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 24. februar 2006 Norges største økologiske melkeprodusent STORDRIFT: I det nye fjøset til Åmås AS skal 80 melkekuer gå fritt og bli melket av en høyteknologisk robot. (Illustrasjonsfoto: Fjøssystemer AS) På Moane i Ørsta skal syv gårdeseiere slå seg sammen og bli landets største produsent av økologisk melk. De blir Norges eneste samdrift med over fem gårdsbruk. HÅVARD FOSSUM fossumh@student.hivolda.no I januar i år fikk Åmås AS, som første i Norge, konsesjon til å danne en samdrift med mer enn fem gårdsbruk. Informasjonsrådgiver Inger Hammer i Statens Landbruksforvaltning sier at det ble vurdert som særlig viktig for utviklingen av miljøbevisst landbruksproduksjon at Åmås AS skulle drive økologisk. Åmås AS er den eneste i Norge som har fått en konsesjon til å slå RAGNHILD BAKKE ragnhildbakke@yahoo.com Møre og Romsdal er blant fylkene som drar statistikken i riktig retning. I fjor kom det 28 nye økologiske produsenter i vårt fylke og trøndelagsfylkene. Ole Syltebø, landbruksdirektør i Møre og sammen mer enn fem gårder. Grunnen til at konsesjonen ble gitt var fordi selskapet skal drive økologisk, noe som er i tråd med Soria Moria-erklæringen om 15 % økologisk dekning innen 2015, presiserer Hammer. Med en kvote på tonn melk i året, maskinelt melket fra 80 kuer, blir Åmås AS også den største produsenten av økologisk melk i Norge. Dette opplyser Seniorrådgiver i Tine, Gjermund Stormoen. Investeringen på rundt ni millioner kroner er fullfinansiert av den lokale banken, og nå venter vi bare på at kommunen skal godkjenne byggeplanen før vi kan gå i gang med byggingen av det nye bruket, informerer daglig leder Børge Bornstein i Åmås AS. Økologisk forutsetning Bornstein har drevet økologisk melkeproduksjon i ti år, og var den som overbeviste sine fremtidige kompanjonger om at økologisk drift var det rette valget for fremtiden. Det har blitt mer fokus på økologiske produkter de siste årene. Det at Regjeringen gir ekstrastøtte for økologisk drift og har gitt oss åpning for å innlemme syv gårder i Ambisiøst tall Regjeringa har som mål å øke andelen økologisk landbruk til 15 % innen Nå er den kun 4 %. Romsdal, forklarer suksessen for Næravisa. - Først og fremst har ikke overgangen hos den enkelte bonde skjedd på impuls, men via en solid oppbygning over flere år. Folk har rukket å opparbeide seg gode kunnskaper rundt temaet. en samdrift gjør det mulig for oss å drive både økologisk og lønnsomt, sier Bornstein. Samdrift sikrer levende bygder Tre av de syv bøndene som nå er med i samdriften Åmås AS var i ferd med å legge ned brukene sine før initiativet til en sammenslåing kom. Alenedrift ble rett og slett for lite lønnsomt og for tidkrevende. Nå skal samtlige parter i samdriften fortsette fôrproduksjon på gårdene sine, mens melkingen blir maskinell i et nytt løsdriftsfjøs. Bornstein tror at det tradisjonelle familiebruket nå er i ferd med å dø ut, og mener at når landbrukspolitikerne og bondelagsleder Bjarne Undheim sier de vil satse mest på den enkeltstående familiegården, overser de det faktum at bøndene vil ha inntekter og fritid som vanlige folk. Hvem ønsker å jobbe to årsverk i året til en gjennomsnittslønn på kroner, og hvem klarer å fø en hel familie på dette beløpet? spør bonde og daglig leder Bornstein, og påpeker at det trengs nytenkning som for eksempel samdriftsløsninger for å sikre rekruttering til og hindre fraflytting fra bygdene. Fagmiljø Videre sier Syltebø at vi har Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK, på Tingvoll. - NORSØK innehar solide kunnskaper og oppdaterer andre produsenter gjennom kursing. Landbruksdirektør Syltebø vil også trekke frem at fylket har et sterkt økologisk fagmiljø i Sykkylven. - Her har vi bønder som har drevet økologisk i mange år og som er med på å holde tallene på et stabilt nivå. Realistisk? Bjarne Undheim, lederen i Norges I en samdrift vil større og mer effektiv produksjon føre til betydelig bedre inntekter, og arbeidsdelingen vil i tillegg gi bøndene noe så sjeldent som fritid, mener Bornstein. Han har i snitt hatt ti feriedager i året i sin bondekarriere. Bornstein tror at tiden for gårdsdrift tuftet på idealisme, luft og kjærlighet er forbi, og at kommende generasjoner vil kreve å leve like godt som andre folk for å ønske å gå inn i bondeyrket. Politikerne må innse at samdrifter og økning av bøndenes inntekter er essensielt for å sikre overlevingen til det norske landbruk. Dette innebærer blant annet at Regjeringa må holde det de lover om en tredjedels finansiering av nybygging. I Møre og Romsdal har fylket bare råd til å betale i investeringsstøtte. Dette er for eksempel under syv prosent av det Åmås AS skal bygge for. Samdrift og økologi er fremtiden, hevder Børge Bornstein. BYGGEKLART: Børge Bornstein i Åmås AS venter bare på godkjenning fra kommunen før de kan starte byggingen. (Foto: Håvard Fossum) Bondelag, uttrykker overfor Næravisa en viss skepsis til målet på 15 %. - Det er både et høyt og ambisiøst tall, men jeg kan ikke si at det ikke skal gå, sier Undheim. Ifølge han har økologisk produksjon av grønt gått frem, mens han bekymrer seg mer for den økologiske kjøttproduksjonen. - Ellers er det per i dag for lite av det som produseres økologisk som faktisk blir solgt som dette i butikkene. Vi må få til en bedre sammenheng mellom produsert mengde og solgt mengde. For en økologisk bonde er det demotiverende å se økovarene sine solgt som vanlige varer, fastslår Undheim. Ingen strategi -Har Bondelaget noen konkrete krav dere vil sette frem i årets jordbruksforhandlinger for at veksten i økologisk landbruk skal akselerere? - Vi har ingen ferdig strategi enda, avslører Undheim, men legger til at det er nødvendig å pøse på med mer ressurser for å øke salget av økologiske varer.

5 Næravisa - fredag 24. februar 2006 NYHENDE 5 Ørsta-bønder vil heve taket Samdrift og reglene rundt sammenslåing av gårdsbruk var et tilbakevendende tema da det tirsdag ble arrangert landbruksdag på Ørsta kulturhus. RAGNHILD BAKKE ragnhildbakke@yahoo.com Fra lokalt hold ble det fremmet forslag om å heve dagens grense på antall bruk som kan inngå i ei samdrift. Forvaltningen har satt et tak ved fem gårdsbruk. Det er ulike måter man kan sette grenser for omfang av samdrifter. I tillegg til begrensningen på antall bruk, er det i dag en grense på liter i melkekvote per samdrift. Til sammenligning har flertallet av enkeltbruka i Ørsta en kvote på mellom og liter. Slår man sammen fem av disse, får man maksimalt en kvote på liter. Dette er langt fra grensa på En annen måte man kan benytte seg av, kan være å sette begrensninger på hvor stor distanse det maksimalt kan være mellom bruka, sa Bjarne Undheim, lederen i Norges Bondelag. Distriktspolitikk - Her i Ørsta blir fem bruk for lite i en samdrift, hevdet landbrukssjefen i Ørsta, Olav Klokk. Volda-bonden Kari Redse Håskjold ba også om at grensene må heves. - Å gi dispensasjoner til at mer enn fem bruk kan drive sammen vil være et godt distriktspolitisk tiltak. Forvaltingen må utvise fleksibilitet, sa Redse Håskjold. Ikke frislipp I paneldebatten på tampen av landbruksdagen, gjorde Bjarne Undheim det klart at han ikke har til hensikt å slippe bøndene fri. - Det skal være spesielle grunner til at man får innvilget dispensasjon for flere enn fem bruk, sa Undheim og siktet til at Åmås A/S fikk innvilget søknad fordi de driver økologisk. Han henvendte seg så til forsamlingen og sa at om man sluttet å begrense på grunnlag av antall bruk og bare begrenset etter antall liter melk, kunne man risikere å få en samdrift med virkeområde fra Jæren til Sunnmøre. PANEL: Leder i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, statssekretær Ola T. Heggem og landbruksdirektør i Møre og Romsdal, Ole Syltebø svarte på spørsmål fra lokale bønder. (Foto: Håvard Fossum) - Vrien sak Statssekretæren i landbruksdepartementet, Ola T. Heggem, vil være forsiktig med å uttale seg om en generell heving av fembruksgrensa. - Jeg kommer selv fra en liten grend og forstår behovet for at små grender vil ha en lemping av kravet på maks fem bruk i ei samdrift. Men dette er en vrien sak. Etterlyser skibuss Fjord1 kuttar ned på busstilbodet til Sæbø. No etterlyser styreleiar i Ørsta Skisenter Svein Silseth betre busstilgang til skisenteret. INGVILD MYKLEBUST myklebust@gmail.com LIV JORUNN NYHAGEN nyhagl@student.hivolda.no Styreleiar ved Ørsta skisenter, Svein Silseth, meiner busstilgangen til Bondalseidet er for dårleg. Spesielt foreldre frå Ulstein og Herøy har etterlyst buss som kan frakte ungane til Bondalseidet. Dersom ein hadde sett opp ein buss frå ferjekaia på Rjåneset, ville det ha gjort det lettare for skientusiastar frå ytre strøk å kome seg til skisenteret i Bondalen, forklarer Silseth. Kvar torsdag ettermiddag går det ein skibuss på den aktuelle strekninga i regi av Haddal Idrettslag. - Denne bussen bruker stort sett å vere full, og det er dermed ikkje plass til å ta på passasjerar i Ørsta, seier Silseth. Etterlyser initiativ I fjor vinter vart det forsøkt å sette opp ein skibuss frå Ørsta til Bondalseidet. Prøveordninga gjekk over 14 dager og vart ingen suksess. Silseth trur ikkje ein kan skulde på reklameringa. Foreldra burde vere meir bevisste på å nytte seg av tilbodet. Dei skibussen betyr aller mest for er barna og foreldre i fellesskap. Eg trur behovet for bussen gjer seg spesielt gjeldande i helgane og i feriane, seier han. I fjor var det ungdomsrådet i Ørsta, med hjelp av sponsorar, som fekk i gong skibussen. Silseth meiner at ungdomsrådet gjorde ein god jobb, men etterlyser eit større initiativ frå Mørebil si side. Mørebil burde prøve å få til betre korrespondansar på strekninga Rjåneset-Sæbø, avsluttar Silseth. Økonomiske rammer Dagleg leiar i Fjord1 Buss Møre, Magne Hetle, forklarer at passasjertalet avgjer kva bussruter som er forsvarlege å halde oppe. Vi fører statistikk på våre bussruter, og sender deretter ruteendringsforslag til Samferdselsutvalet Møre og Romsdal. Der avgjer dei kva ruter som bør haldast ved like, seier Hetle. Busselskapet tek imot ordrar frå oppdragsgjevarar, noko som igjen føreset at finansieringa går i boks. Skibuss har ikkje vore føreslått i år, mest truleg på grunn av at prosjektet var mislykka i fjor. Selskapet vil likevel vere villeg til å prøve på nytt, dersom nokon finansierer det, avsluttar han. Sidan det ikkje eksisterar eigen skibuss, har det vore eit lite plaster på såret at det går ein buss til og frå Sæbø på laurdagane. Fjord1 Buss Møre varslar no at selskapet har foreslått å kutte denne bussruta. Dermed fell det den siste biten av busstilbod saman for skisenteret på Bondalseidet. Rådgjevar i Samferdselsutvalet i Møre og Romsdal, Tom Kristiansen, stadfestar at forslaget ligg føre, men at saka først vil verte endeleg avgjort neste veke. SKAL NEDLEGGJAST: Jostein Kvistad jobbar til vanleg på ruta mellom Ørsta og Sæbø. No skal helgeruta nedleggjast, noko som går utover skifolket. (Foto: Ingvild Myklebust) PÅ BONDALSEIDET: Helge Rørstad med sonen Krister (11). (Foto: Liv Jorunn Nyhagen) - Burde vore betre Fleire i klassa mi er heime, fordi dei ikkje har kome seg opp hit til Bondalseidet, seier Krister (11). Pappa Helge Rørstad er sjølv skientusiast og har hatt moglegheit for å vere med Krister i bakken i vinterferieveka. - Eg trur nok det er ein del som vert sitjande heime framfor dataen i vinterferien. Mange har foreldre som jobbar i ferien og for dei er det ikkje like lett å kome seg til skitrekket, seier Rørstad. Familien Akerø frå Ålesund tykkjer det er synd med det dårlege busstilbodet mellom Ørsta og Sæbø. Andreas (9) har to eldre søsken og familien på fem besøkjer ofte Bondalseidet når dei er på besøk hos Mormor på Sæbø. - Når vi er på Sæbø vil vi som regel vere med til Bondalseidet sjølv, men klart det hadde vore fint om der eksistere eit betre busstilbod, seier Gerd Lyshagen Akerø. - Ikkje minst for dei eldre sin del, før kunne mor mi reise frå Ålesund til Sæbø i helgane, men no kan ho ikkje lenger det på grunn av nedskjeringar i rutetilbodet. Det burde vere eit betre tilbod, for dei som ikkje køyrer sjølve, fastslår Akerø.

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag 24. februar 2006 Hører ikke alarmen Brannvarslingssystemet ved Øyra skule har vært svært mangelfullt de siste åtte åra. Det har ingen gjort noe med. ELLINOR RØRVIK LOTHE ellinor.lothe@student.hivolda.no MONICA LINN RYSJEDAL rysjem@student.hivolda.no Brannvarslingsanlegget ved Øyra skule er svært mangelfullt. Dette kommer frem i referatet fra skolemiljøutvalget denne måneden. Referatet påpeker at en i flere av klasserommene ikke hører signalene fra brannvarslinga. Det er i rom med høyt støynivå, som musikk og sløyd, det kan være spesielt vanskelig å høre talevarslerne. Alvorlig Ifølge referatet har saken ved flere anledninger blitt tatt opp med de ansvarlige i kommunen. Brannvarslingssystemet ble montert i 1997, og rektor Geir Grimstad sier at han har påpekt manglene flere ganger. - Dette er alvorlig. I ytterste konsekvens kan vi risikere at barn ikke kommer seg ut i tide ved brann, sier Grimstad. Grimstad forklarer at skolen har brannøvelse hvert halvår, og at det etter hver øvelse sendes en rapport til kommunen. Manglene ved brannvarslingsanlegget er nevnt i flere av disse rapportene, hevder han videre. Uenighet om ansvar Brannsjef i Volda kommune, Svein Arnesen, understreker at det ikke er hans ansvar å sørge for utbedringen av brannvarslingssystemet ved Øyra skule. - Det er bruker og eier av bygget sitt hele og fulle ansvar. Arnesen sier videre at Øyra skule i 2001 mottok et brev fra brannmesteren der rektor ble gjort oppmerksom på manglene ved brannvarslingssystemet. Eigedomsavdelinga i Volda ble oppretta i Før den tid var det bruker av bygget sitt ansvar å sørge for utbedringer. Rektor ved skolen har dermed alene vært ansvarlig for manglende utbedringer ved systemet frem til opprettelsen av eigedomsavdelinga, hevder Arnesen. - Siste brannsyn ved skolen ble gjennomført i 2005, der vi ga pålegg om at skolen og eigedomsavdelinga måtte inngå en avtale om ansvarsfordeling, fortsetter han. Rektor Geir Grimstad mener likevel at et kommunalt bygg må være kommunens ansvar. Løsnings underveis Leder for eigedomsavdelinga, Knut Innselset, medgir at eigedomsavdelinga sitter med ansvaret. - Men vi er nå i gang med å finne en løsning. Brannvernleder ved skolen, Knut Krumsvik, er i kontakt med de som installerte anlegget, sier Innselset. - Vi har foretatt flere endringer og oppjusteringer av brannsikkerheten her ved skolen de to siste åra, hevder Krumsvik. MANGELFULLT SYSTEM: Ikke alle rom ved Øyra skule er utstyrt med en slik brannvarsler. (Foto: Øystein Eian) Trafikkfeller på E39 Stygge utforkjøringer og glatte veier setter sinnene i kok. ØYVIND RÅNES raneso@student.hivolda.no Etter to utforkjøringer i løpet av kort tid tirsdag morgen i Bjørkedalen, har diskusjonen om vedlikehold av veiene våre blitt svært aktuell igjen. Ekstremt glatte veier og slett strøing får skylda. Statens Vegvesen er ansvarlige for å vedlikeholde E39, men de benytter seg av andre firmaer gjennom anbud til å utføre vedlikeholdet, på den aktuelle strekningen er det Kolo Veidekke som utfører dette. Handspade held ikkje - Vedlikehold av vei på anbud er en lek med trafikksikkerheten. Dette sier daglig leder Olav Tenden ved Tenden Transport i Stryn, som fikk et vogntog smadret i ulykken i Bjørkedal. Tenden mener at vegvesenets anbudspraksis med faste priser for å vedlikeholde veiene i fylket øker risikoen for ulykker. Han ønsker en anbudsordning hvor man får betalt for faktisk utført arbeid, og ikke anbud basert på værstatistikk. Det har kommet frem opplysninger om at deler av vedlikeholdet på E39 utføres med traktor. - Handspade held ikkje, tordner han. Han sier videre at han ser på strekningen fra fylkesgrensen til Straumshamn som en risikostrekning med mange svinger og smal veg. Vedlikehold av slike strekninger må utføres skikkelig, avslutter han. Tendens påstander blir langt på vei bekreftet av NAF bilberging i Nordfjordeid, som sier at det var svært vanskelig forhold, men at de to kjøretøyene som kjørte ut var skodd for forholdene. Kolo Veidekke tier Når Næravisa snakker med Kolo Veidekke om den aktuelle hendelsen, sier de at de vil avvente rapporten om saken før de kommer med en uttalelse. Vi har et ryddig forhold til Statens Vegvesen, og ønsker ikke å starte diskusjonen i avisen. Dette sier Kåre Dahle på telefonen til Næravisa og henvender oss til dem for uttalelse. Statens Vegvesen svarer i en knapp kommentar til Næravisa, at dagens anbudspraksis varierer fra sted til sted i fylket. Utover det vil de ikke si noe angående enkeltkontrakter. De sier videre at det finnes standarder for veivedlikehold som ligger til grunn for kontraktene og at disse standardene er under stadig forbedringer. Ørsta fram, Volda tilbake Tal frå Statistisk Sentralbyrå registrert 1.januar 2006 viser at Ørsta har eit folketal på personar, dette er ein auke med 24 personar frå i fjor. Volda sitt folketal har minka med 29 personar, og har i dag innbyggjarar. Herøy har hatt ein mindre tilbakegang på 13 personar, og dagens folketal er personar. Ulstein har hatt ein mindre vekst i folketalet på 18 personar, og i dag er registrerte innanfor kommunen. Vanylven sitt folketal er registrert til personar, det er ein nedgang i folketalet på 104 personar. Spesielt i gruppa med personar mellom år, som er redusert med 61 personar i løpet av eit år, viser fråflyttingsstatistikken seg. Færre skiller seg i Møre og Romsdal I fjor gikk skilsmissetallene i Møre og Romsdal ned med 3 prosent i forhold til året før. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Det betyr at det var 464 skilsmisser i fjor, mens det var 479 skilsmisser året før. Møre og Romsdal er ett av ni fylker som kan vise til færre skilsmisser i 2005.

7 Næravisa - fredag 24. februar 2006 NYHENDE 7 Nytt hefte om fjordhesten Fjordhesten i Noreg Voldingen Hans Kolbein Dahle vart spurt om å lage eit hefte om fjordhesten i høve Norges Fjordhestlag sitt jubileum. Han fekk inn så mykje stoff at resultatet vart ei bok i staden for eit hefte. Boka vart gitt ut på Landbruksforlaget, og vart lagt ut for sal 1.januar Den omhandlar opphav, bruk og avl av denne heilnorske hesterasa. Treig behandling av dyrevernsak Mattilsynet på Søre Sunnmøre har enda ikke fått tilbakemelding fra Lensmannskontoret i Vanylven etter at de sendte klage i slutten av januar. Mattilsynet etterlyser de fortgang i behandlingen av flere anmeldelser i en alvorlig dyrevernsak. Og ser med stor undring på at politiet snart har brukt et år på behandlingen av saken. MR-tilbud i Volda enda ikke klart Det er uvisst når MR tilbudet ved Volda sjukehus vil bli etablert. Styret i Helse Sunnmøre vedtok i mai 2004 at MR tilbudet skal realiseres innen to til tre år. Administrerende direktør i Helse Sunnmøre, Astrid Eidsvik, sier det er avgjørende at Helse Midt-Norge innvilger nok finansieringsmidler. De praktiske forberedelsene er likevel i gang. Ei arbeidsgruppe nedsatt av Helse Sunnmøre anbefaler i en nylig rapport omprioritering av areal ved Volda sjukehus fremfor et nybygg/tilbygg for lokalisering av MR tilbudet. Gruppa er redd et prosjekt med tilbygg/nybygg vil være for tidkrevende. Helse Midt-Norge sitt budsjett avgjøres i slutten av mars. Eierstrid for retten Rettsforhandlingene mellom Tussa Kraft AS på den ene siden og Ålesund kommune og Tafjord Kraft AS på den andre, ble avsluttet i søre Sunnmøre tingrett onsdag. Striden har stått om egenkjøp av aksjer og eierskap i Tussa Kraft AS. Tussa kraft hevder at de har benyttet en opsjonsavtale, mens motpartene hevder misbruk av den samme avtalen. Partenes advokater har holdt sine prosedyrer og dom i saken er forventet i løpet av 14 dager. Virusfrie ryper -Vi vurderar rypejakt som lite risikofylt i høve til å bli smitta av fuglevirus. Det seier Lars Omenås ved Mattilsynet i Ulsteinvik. Dermed kan du trygt jakte rype i Ørsta og Volda fram til slutten av rypejakta 28.februar. I følgje Omenås er årsaka til den låge risikoen at Ørsta og Volda ligg langt frå virusutsette område på Austlandet. TAUS: Kommunen vil ikke snakke om det høye sykefraværet ved avdeling for kart, oppmåling og byggesak. (Illustrasjonsfoto: Daniel Drageset) Taus om sykefravær Kommunen vil ikke kommentere at avdeling for kart, oppmåling og byggesak i fjor hadde et sykefravær på hele 23 prosent. DANIEL DRAGESET drageset@student.hivolda.no KJARTAN T. MELHEIM kjartan.melheim@gmail.com Konsekvensen av det høye sykefraværet var at det i gjennomsnitt var én person borte fra jobb hver dag i fjor. På en avdeling med fire heltidsansatte og en i 40 prosent stilling, går ikke det upåaktet hen. Vil ikke uttale seg Verken ordfører, varaordfører, ANGRER : Varaordfører Gunnar Strøm angrer på at han ikke stemte for forslaget om å øke avdelingens gebyrer med 30 prosent. (arkivfoto) avdelingssjef i teknisk sektor, administrasjonssjef, tillitsvalgt i kommunen, tillitsvalgt for organisasjonen de avdelingsansatte er medlem i, eller hovedverneombud er villige til å si noe om årsakene til det enorme sykefraværet i avdelingen. Til sammenligning var gjennomsnittlig sykefravær i det offentlige i fjor på 5,5 prosent for hele landet. Ingen vikarer - På grunn av kommunens dårlige økonomi har ikke kommunen anledning til å leie inn vikarer når DANIEL DRAGESET drageset@student.hivolda.no KJARTAN TRESSELT MELHEIM kjartan.melheim@gmail.com På budsjettet for 2006 ble forslaget om å øke gebyrene med 30 prosent for tjenestene ved avdeling for kart, oppmåling og byggesak nedstemt. Istedenfor bestemte de seg for en 15 prosent økning. Dette har medført at avdelingen gikk med kr i underskudd. noen sykemelder seg, sier hovedverneombud Svein Arnesen. Arnesen understreker at han ikke vil snakke om avdeling for kart, oppmåling og byggesak spesifikt. Om dette kan være grunnen til at de ansatte i avdelingen føler økt arbeidspress og at det dermed blir et høyere sykefravær, vil ingen Næravisa har snakket med uttale seg om. - Det kan tyde på at vi har gjort et galt politisk vedtak, sa Gunnar Strøm (SV) under formannskapsmøtet sist mandag. Jarle Krumsvik, administrasjonssjef i Volda kommune, skisserte to mulige løsninger på problemet. Den ene løsningen gikk ut på å kutte i de andre avdelingene, mens det andre forslaget var å kutte én stilling ved avdeling for kart, oppmåling og byggesak. - Det er ikke tilfredsstillende service i avdelinga i dag. Det blir enda verre hvis vi reduserer bemanninga ytterligere, mente Krumsvik. Dette Avdeling for kart, oppmåling og byggesak har ansvar for flere serviceområder. De driver med rettledning av brukere og klagebehandling, adressering, adressetildeling, i tillegg til drift av kommunens kartsystem. Dyptgripende endringer - Vi må gjøre større, dyptgripende endringer ved organiseringen av denne avdelingen. Det må vi ta på et lukket møte, sa Jan Heltne (H) på formannskapsmøtet på mandag. Også kommunestyrerepresentant, Hallvard Bjørneset (H), mener at 23 prosent sykefravær er et urovekkende høyt tall. - Galt politisk vedtak Avdelingen for kart, oppmåling og byggesak gikk i fjor med underskudd. Nå reagerer varaordfører Gunnar Strøm. var Gunnar Strøm enig i: - Begge forslagene er uakseptable. Publikum er knapt fornøyd med hvordan saksbehandlingen er nå, og så sier vi opp en person. Det er heller ikke rett å ta midler fra andre avdelinger som klarer å holde budsjettet, var hans oppfatning av tingenes tilstand. Også de andre politikerne i formannskapet var enige i at de to foreslåtte løsningene ikke var tilfredsstillende. Løsningen på problemet ble å vente til seinvåren, for å se om kommunen får overført ekstra midler fra staten.

8 Der tiden s 8 REPORTASJE Næravisa - fredag 24. februar 2006 TID: - Her har vi et hav av tid, sier Einar Welle og kona Ingebjørg Sætre Welle. Sammen bygger de hytte på Bjørke. (Foto: Øystein Eian) Innerst i Hjørundfjorden, i dramatiske omgivelser mellom høyreiste fjell og rolig sjø, bygges en hytte preget av tanker om livet og kjærlighet for naturen. RAGNHILD ELISABET STENVAAGNES ragnhild.stenvaagnes@student.hivolda.no Dette skal være en fredens plass, sier Einar Welle med blikket ut mot fjorden. Mellom bygdene Bjørke og Finnes, bygger Einar og kona Ingebjørg Sætre Welle en hytte for seg og familien. Et feriehus med sjel. Man kan bare være positivt ladet her. Her skal det være rom for den frie tanke og det frie ord. Lager noen uhygge, så er det rett hjem! sier Einar med samtykke fra kona. Vakkert Geiranger er ingenting i forhold til dette, sier Einar overbevisende. Ålesundsparet reiser i helger og på fridager inn til Bjørke, til Ingebjørgs barndomshjem. De slutter aldri å fascineres over den flotte naturen. Det er et katedralsk syn å se utover her, med de høye fjellene på alle kanter, sier Einar. Han er arenasjef for Color Line Stadion i Ålesund. Ingebjørg er barne og ungdomsarbeider. Ekteparet kunne ikke tenke seg noen annen plass å bygge på. Her har vi vært med familien hver jul, påske og i ferier. Så å bygge hytte en annen plass er utenkelig. IKKE TA SKJEGGET: Jeg skal ikke ta skjegget før hytta er ferdig, sier Einar. Nåja, jeg har da andre planer om det, skyter kona Ingebjørg inn. (Foto: Øystein Eian) Unik Den spesielle hytta blir ferdig i løpet av forsommeren. Vi spurte oss, hva hadde de å bygge med for tusen år siden? Vi har brukt samme materialer, naturstein og tre. Det blir torvtak, så når hytta står ferdig, vil den gli i ett med naturen, sier Einar. Beliggenheten er også noe spesiell, den ligger nemlig i en skremmende bratt skråning. Er dere ikke redd for at noen vil falle ned mot fjorden? Barnebarnet er allerede opptrent til å ferdes her. Er det noen som klarer å holde seg på beina, så er det de småtjafsene. Farligst er det vel for eventuelle fulle ålesundere som skulle

9 Næravisa - fredag 24. februar 2006 REPORTASJE 9 tår stille SPESIELL: Einar viser entusiastisk hvordan hytta blir bygd. Når den er ferdig vil den gli i ett med naturen, sier han. VAKKERT: - De høyreiste fjellene er et katedralsk syn, sier paret som nyter å ha utsikt ut mot Hjørundfjorden. (Foto: Øystein Eian) komme innom. Men om det forsvinner et par av de, gjør ikke det så mye. Slike gror fort opp igjen, sier Einar lattermildt. Inspirerende utsikt Paret viser oss med glede og iver rundt i hytta som ennå bare er nakne trevegger. De vet godt hva veggene skal romme. Dette blir arbeidsrommet. Her har jeg utsikt mot både fjell, fjøre og sjø. Utsikten er helt fantastisk. Her kommer jeg til å bruke tid på å skrive. Samtidsromaner interesserer meg særlig, men også noveller og små historier, sier Einar. Han ønsker også å dele den spennende utsikten fra hytta med andre kreative sjeler. Etter hvert vil jeg kanskje invitere nordiske forfattere hit til hytta vår, sier han hemmelighetsfult. - Dette stedet har den naturkraften og roen som skal til for å bli inspirert, sier han. Tidløst Det er så stille og nydelig her. Det finnes ikke noe bedre enn å komme inn hit for å arbeide, vekk fra bylivet, sier Ingebjørg. Einars tanker er akkurat de samme. Vi har et hav av tid her. Det er et pusterom hvor vi får ladet batteriene. Tiden står virkelig stille her, sier han.

10 Næravisa - fredag 24. februar 2006 NYHENDE 11 TRANGT: Lærerne ved Volda vgs kan godt tenke seg et nytt arbeidsrom. Fra venstre: Stig Helseth, Arvid Mundal, Rolv Kornberg og Margrete Trovåg. (Foto: Kia Cecilie Wigdahl) Dårlige arbeidsforhold En fersk rapport fra Arbeidstilsynet viser at arbeidsmiljøet for lærerne ved flere skoler i Ørsta og Volda er for dårlig. Partene strides om hva som er grunnen til de dårlige arbeidsforholdene. KIA CECILIE WIGDAHL wigdahl@student.hivolda.no MONICA LINN RYSJEDAL rysjem@student.hivolda.no Lærerne ved devideregående skolene i Ørsta og Volda har ikke en tilfredsstillende arbeidshverdag, ifølge rapporter fra Arbeidstilsynet. Det er uenighet mellom lærere, skoleledelse og Arbeidstilsynet om hvor grunnen til problemene ligger. - Helt på jordet Dårlige arbeidsforhold gjelder blant Fylket er problemet - Vi er ikke fornøyde med arbeidssituasjonen, sier Trygde Løvseth, verneombud ved Volda VGS. Han påpeker at problemene med de fysiske arbeidsforholdene er en lang affære som har pågått i mange år, og at påleggene ikke kom som noen overraskelse. Løvseth bekrefter at lærere er misfornøyde med skolens tilbud om etterutdanning, men han mener at det er fylket, og ikke skolen, som er problemet. - Fylkespolitikerne bevilger for lite penger. Det er her det skorter, mener Løvseth. I høst kom det en ny lærerplan, og denne innebærer en rekke endringer i blant annet undervisningsmetoder og pedagogikk. Løvseth påpeker at dette er kilden til mye frustrasjon. - Forholdene blir ikke lagt godt nok til rette. Kravene av den nye reformen trenger andre løsninger, og vi trenger økonomisk støtte for å kurse våre ansatte, mener han. annet rutiner for håndtering av interne konflikter og fysiske belastninger. Assisterende rektor ved Ørsta vidaregåande skule, Kjartan Leikanger, mener at deler av rapporten bunner i misforståelser. - Det er helt på jordet. Flere i administrasjonen kjenner seg ikke igjen i det som fremstilles i rapporten. Ingen av de ansatte vil innrømme å ha sagt det som står der, hevder han. Ingeborg Øye Dal, assisterende rektor ved Volda vgs. mener at arbeidstilsynet har vært upresise, og er direkte uenig i deler av det tilsynet påpeker. Bakgrunn Arbeidstilsynet gjennomfører for tiden miljøundersøkelser ved skoler og barnehager i Møre og Romsdal. Ørsta videregående skole, Volda vidaregående skule og Vikemarka skule har blitt undersøkt i Volda og Ørsta. Samtlige har flere mangler når det gjelder helse, miljø, sikkerhet, konfliktløsning og arbeidsbelastninger. Volda vgs og Vikemarka har fått frist til 31. mars, Ørsta vgs har frist til 10. april på å rette opp feilene. - Lærerne våre får mye kursing, men det er klart at vi må prioritere hvem som får delta på de dyreste kursene. På det punktet er jeg uenig med arbeidstilsynet. I tillegg er det en del av det å jobbe som lærer at man må ta med arbeid hjem, forklarer hun. LIV JORUNN NYHAGEN nyhagl@student.hivolda.no Glade lærere Lærere ved Volda vgs. er glade for at arbeidstilsynet nå tar tak i arbeidsforholdene deres. - Arbeidsforholdene her på personalrommet er elendige, sier allmennlærer Stig Helset. - Det er både for trangt og for dårlig luft. Det er godt at arbeidstilsynet nå har satt krav til forbedring. Rektor ved Volda vgs er klar over misnøyen med arbeidsrommet. - Vi har jobbet med planer om å utbedre de ansattes arbeidsområde lenge, men det har foregått en diskusjon om hvor lærerne skal ha pultene sine. Andre ting arbeidstilsynet har påpekt hadde vi nok ikke gjort nå om vi ikke måtte, sånn som å ha en undersøkelse om trivsel, sier Øye Dal. Mannen hadde brest i nakke- og ryggvirvlar, og blir liggande på Sjukehuset i Volda til over helga. Uhellet skjedde i samband med bygginga av det nye kjøpesenteret i Volda. Det var då taktekkarane skulle flytte pakkar med isolasjon frå hovudtaket at desse traff mannen i hovudet. Pakkane skulle til eit nedsenka tak, og vart sleppt frå 3 meters høgde. Opphavleg skulle det vere to personar i arbeid med denne oppgåva, men i skadeøyeblikket var det berre ein mann som utførte den. Difor hadde ingen Unngår ikke konflikt Arbeidstilsynet skriver i sine papirer at det finnes uløste konflikter ved Volda vgs, men det vil ikke rektor Øye Dal gi Næravisa noen konkrete eksempler på. Hun sier likevel at konfliktene ofte bunner i fordeling av goder. Hun tror at arbeidstilsynet har fanget opp vage uenigheter som de ansatte har snakket om, og mener at det alltid vil være noen gnisninger på en arbeidsplass. Leikanger er enig. - Hvis alle skulle gå rundt og glise hele tiden, skulle man jo tro det var en sekt vi var, sier han. Arbeidsulukke på Spinneritomta Ein mann vart sendt til sjukehus etter ei arbeidsulukke i Volda måndag. oppsyn med arealet der pakkane skulle sleppast ned. Den skadde arbeider sjølv på anlegget, og brukte hjelm då uhellet skjedde. - Uoppmerksomhet, manglande kontroll og brot på interne rutinar må seiast å vere årsaka til ulykka, seier prosjektleiar Rune Eikrem i Veidekke. Men vi har gått gjennom rutinane våre med taktekkarane, og bestemt at heretter skal all transport gjennomførast med ein kontrollmann, fortsetter han. Rutinemessig har vi sendt inn rapport til arbeidstilsynet med forslag til utbetringar. Det er opp til dei kva som skjer vidare, avsluttar Eikrem.

11 NYHENDE 12 Næravisa - fredag 24. februar 2006 Fortviler over ny reform Fem dager før søknadsfristen til videregående opplæring går ut, vet ikke elevene hva de søker på. Høstens nye reform er ennå ikke klar. REBECCA SHIRIN JAFARI jafari@student.hivolda.no Elever som starter på videregående til høsten blir første kull i Kunnskapsløftet, reformen som skal fornye faginnholdet i skolen. Fristen for å søke er 1. mars, men mye er enna ikke klart for høsten. Elevene går en usikker fremtid i møte, men må bestemme seg innen noen dager. Mange vet ikke helt hva de søker til, sier Aurora Skarland. Aurora går i 10. klasse på Volda ungdomskule, og skal begynne på videregående til høsten. Jeg vet at det er en ny reform til høsten, men jeg vet ikke hvordan den påvirker meg, sier Aurora. Også er det ikke så lett å spørre når man er helt ny og vet lite, sier hun. Aurora har søkt musikk, dans og drama ved Volda videregåande skule. Jeg kunne ønske jeg visste mer om hva reformen har å si for studieretningen min før jeg søkte, sier hun. Jeg vet jeg får noen helt nye fag, men jeg aner ikke hva innholdet i dem er. Tine Rotevatn skal begynne på videregående til høsten, men kjenner ikke så mye til FORTVILTE : Aurora Skarland (t.v.) og Tine Rotevatn (t.h.) er fortvilet over at de ikke vet mer om hva reformen har å si for dem. - Jeg må søke før 1. mars, men jeg vet ennå ikke hva den nye reformen har å si for min studieretning, sier Aurora Skarland. (Foto: Rebecca Jafari) Kunnskapsløftet. Jeg har ikke tenkt så mye på at det er ny reform til høsten, sier hun. Jeg har søkt allmennfag, så får jeg bare ta det som det kommer etter hvert. Usikkerhet blant lærerne Også blant lærerne skaper den nye reformen frustrasjon. Kunnskapsløftet er en x-faktor, både for lærere og elever, sier Jørund Fet, avdelingsleder ved Volda videregåande skule. Han sier at reformen vil endre innholdet i læreplanene, men han vet ikke hvordan på alle områder. Det er mye usikkerhet ute og går, sier han. Inge Kvamme er avdelingsleder for musikk, dans og drama på Volda Videregående skole. For musikklinja er situasjonen verst. Ikke engang innholdet i de nye fagene er klart, sier Kvamme. Han synes det er kritikkverdig at ikke alt er klart før elevene skal søke 1. mars. Det er fortvilet at utdanningsdirektoratet ikke har flere av fagplanene klare før i slutten av mars. Da har jo elevene allerede søkt, sukker han. Det er ikke bare musikklinja som ikke har planene for høsten i orden. Også for studieretningene Medier og kommunikasjon og Service og samferdsel er mye usikkert. Vi vet det skal være et nytt fag som heter Prosjekt til fordypning, men innholdet er ikke klart, sier Kvamme. Fristen nærmer seg Trass i uro til høsten, må elevene uansett bestemme seg innen onsdag. Jeg tror nok at de fleste greier å bestemme seg før fristen, sier Aurora. Men det kan jo hende at folk får seg en overraskelse til høsten, tilføyer hun. Dette er Kunnskapsløftet: Kunnskapsløftet er en ny skolereform som skal innføres fra høsten Reformen skal gjelde for hele grunnopplæringen. Reformen skal fornye faginn holdet i skolen. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring og et felles kunnskapsløft. Det er Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som er ansvarlige for fag- og time fordeling og læreplaner. Sammenslåing på vent Ørsta får ikke bli prøvekanin for den største forvaltningsreformen noensinne. MONIQUE WATNE monique.watne@student.hivolda.no -Det er imidlertid ingenting i veien for at Ørsta muligens kan få opprettet et felleskontor allerede i løpet av neste år, sier fylkesarbeidssjef Rolf Michael Lossius. Den nye forvaltningsreformen (NAV) innebærer at Aetat, trygdeetaten og sosialkontoret vil få et felles kontor i hver kommune. Det vil bli opprettet en såkalt pilotkommune i hvert fylke hvor reformen først vil bli gjennomført. Ørsta søkte om å få tildelt denne oppgaven, men den 17 februar meldte koordingeringsgruppen i Møre og Romsdal at det er Stranda eller Surnadal som vil bli pilotkommune her i fylket. Lederen for sosialavdelingen i Ørsta, Wenche Solheim, avviser at det var økonomiske grunner som lå bak søknaden. - Men vi tror pilotkommuner muligens vil ha en større mulighet for å påvirke innholdet og selve formen av reformen. NAVreformen setter opp visse minimumsrettigheter som NAV-kontoret må sikre for brukerne, men utover dette er det fritt frem for kommunene å bestemme hvilke oppgaver det nyopprettede kontoret skal påta seg, sier Solheim. Ingen forberedelser Ørsta kommune er fortsatt veldig tidlig i omstillingsprosessen. - Vi har ennå ikke satt i gang noe konkret samarbeidstiltak med de andre kontorene, sier Bente Humberset Nærbøvik. Nærbøvik er distriksarbeidssjef i Ørsta. Solheim bekrefter også dette. Solheim påpeker imidlertid at de tre kontorene allerede har et godt samarbeid på ulike områder. -I alle tilfelle vil kontoret bli åpnet senest innen utgangen av NAV-reformen NAV-reformen vil føre til at du som bruker i fremtiden vil gå til samme kontor når du skal hente trygd, sosialpenger eller levere inn en jobbsøknad. Brukerne vil derfor ha én saksbehandler å forholde seg til når de har behov for disse ulike tje- fortsatt ADSKILT: Bente Humberset Nerbøvik (t. v.) og Wenche Solheim sine kontorer vil være adskilt en stund til. (Foto: Monique Watne) nestene. Reformen vil være gjennomført i alle kommuner innen 2010, men etter planen vil hele 180 kommuner ha gjennomført forvaltningsreformen allerede neste år. Møre og Romsdal har planer om å stå for åpningen av rundt 20 av disse kontorene. Det er fortsatt ikke bestemt hvor NAVkontoret i Ørsta vil bli opprettet.- Dette må politkerne bestemme, sier Solheim.

12 Næravisa - fredag 24. februar 2006 NYHENDE 13 Trim med og utan resept No kan du og legen din finne ut kva treningsform som høver for deg SISSEL IREN SKJERDAL sissel.skjerdal@student.hivolda.no - Aktiv i Volda er eit forholdsvis ferskt prosjekt, fortel folkehelsekoordinator i Volda Berit Koen. Aktiv i Volda er eit tilbod til alle innbyggjarane i Volda som ynskjer å kome i aktivitet og ha det sosialt. Du treng ikkje vere pasient eller ha noko form for helseskade for å delta, smiler ho og legg til at tilbodet og rettar seg mot studentar. Ho opplyser om at ein del av aktivitetane har vore lenge i volda. Aktiv i Volda er eit samarbeidstiltak mellom Volda kommune, Volda legesenter, Lærings- og meistringssenteret Helse Sunnmøre og frivillige lag/organisasjonar. På dagtid har pensjonistgruppa HelseKorpset ansvar for aktivitetane Aktiv resept - Legar, fysioterapeutar og kiropraktorar som sit som behandlarar, kjem ofte i kontakt med enkeltmenneske som treng ei lita oppfordring til å gjere noko med eigen situasjon. No kan vi tilby pasientane Aktiv resept, opplyser Kommuneoverlege Arne Gotteberg. Dette er ein resept der terapeutane hjelper pasientar til å ta i bruk sine eigne potensiale. føreslå aktivitetar i regi av Aktiv i Volda. Etter tre månadar skal nytten av resepten evaluerast av pasient og behandlar. Gotteberg fortel vidare at aktivitet ofte er den beste medisinen. Populære dansesamlingar -Dei nye tilboda som Seniordansen på fredagar, har hatt stort oppmøte. - Det har vore opp til 50 deltakarar, seier Koen entusiastisk. Dansegruppa OnsdagsDansarane har og hatt stort oppmøte, gjennom dei 19 åra den har eksistert. - Eg synest det er kjempekjekt, seier Karin Yksnøy Bergmann (20), som trur at onsdagsdansinga passar for alle. MORO: Karin Yksnøy Bergmann Aktiv Resept er knytt til Aktiv i (20) får svinge seg i dansen. (Foto: Volda, ved at behandlarane kan Frøy Katrine Myrhol) Dyre frokostvaner FROKOSTJENTE: Malin (4) i Kløverhagen barnehage i Ørsta spiser frokost i barnehagen Det koster foreldrene 770 kroner i året. (Foto: Jenny Sandvig) Det koster ørstaforeldre 770 kroner at barna får servert frokost i barnehagen. I Volda smører foreldrene frokosten selv, og betaler derfor mindre. JENNY SANDVIG sandvig@student.hivolda.no Barnehager i Ørsta serverer frokost, mens i Volda smører foreldrene frokosten. Frokost-forskjellen er på 770 kroner i året. For en søskenflokk enda mer: 1540 kroner for to barn og 2210 kroner for tre barn i året. Det er nemlig ingen søskenmoderasjon på matpenger. Og i Ørsta-barnehager må man betale for frokost, selv om barnet spiser frokost hjemme. Man betaler ut fra plass, bekrefter oppvekst og kultursjef i Ørsta kommune, Einar Muren. Han mener 70 kroner mer i måneden gir barna en romsligere meny i Ørsta. Men blir pengene brukt til å dekke andre kostander? [kursiv] Matpengene går direkte til mat, ikke noe annet, slår Muren fast. Han vedgår likevel at det kan bli penger til overs. Overskytende midler skal brukes i samråd med foreldrene. Det var dyr frokost! Barnehagesjef i Volda kommune, Reidun Klepp Nilsen, mener Ørstaforeldrene betaler dyrt for frokost. Vi har hatt samme pris i seks år, vi øker ikke for å øke. Så lenge matvareprisene ikke øker, så er det ikke rimelig å kreve mer penger av foreldrene, sier hun. I Volda har frokostservering aldri vært aktuelt. Det er veldig mange som spiser frokost hjemme, så det har blitt sånn at de får to måltid når alle er tilstede, forklarer Klepp Nilsen. Signe Stevens, ansatt i Sollia barnehage i Volda, er ikke overrasket over at maten i Ørsta er dyrere. Vi føler at barna får et veldig godt tilbud, sier hun. Foreldrenes ansvar Lene Vatsaas, leder for foreldrenes samarbeidsutvalg (SU) i Sollia barnehage i Volda, synes dagens ordning med hjemmelaget frokost fungerer bra. Barna kan spise frokostmatpakke i barnehagen hvis de ikke spiser hjemme. Det er klart det hadde vært lettvint å slippe å smøre mat, men jeg er imot at barnehagene skal ta over mer og mer ansvar. En må sette grense et sted, og å smøre en matpakke må vi kunne klare. En kan ikke ta fra foreldrene alt ansvar, sier hun. I Sollia barnehage har ingen foreldre har ytret ønske om frokostservering i barnehagen. Her er menyen Ørsta kommunale barnehager: 240 kroner i måneden, to brødmåltid med pålegg, et måltid med knekkebrød/yoghurt, frukt, melk. Varm mat en gang i uka. Volda kommunale barnehager: 170 kroner i måneden, to brødmåltid med pålegg, frukt, yoghurt, melk. Varm mat en gang i uka. Tilbudet kan variere noe mellom barnehagene.

13 14 SPORT Næravisa - fredag 24.februar 2005 ARVTAKEREN: Nordfjordingen Arild Hagen Bakke (t.v) overtar treneransvaret fra Lars Johan Holsvik. (Foto: Kjartan Tresselt Melheim) Sender ballen videre Arild Hagen Bakke er med sine 22 år og tre måneder den yngste A- lagstreneren fra 3. divisjon og oppover for menn. DANIEL DRAGESET drageset@student.hivolda.no Den høye unggutten tar over som trener for Volda-TI-Fotball etter Lars Johan Holsvik. Grunnen til at jeg startet min trenergjerning var at vi ikke hadde Må vinne mot Hødd ikke Dersom Voldas juniorgutter taper den avgjørende kvalikkampen mot Hødd i morgen, blir spillerne trolig overført til klubbens 5. divisjonslag. ØYSTEIN EIAN Øystein.eian@student.hivolda.no Etter å ha tapt to kvalikkamper mot Brattvåg og Valder, må voldingene vinne morgendagens kamp i Sunnmørshallen for å beholde plassen i juniorenes 1. divisjon. Mange av spillerne har allerede fast plass på Voldas lag i 5. divisjon, og skulle juniorene tape mot Hødd kommer klubben sannsynligvis til å slå sammen lagene. Sterkt lag Lars Øyvind Mundal har spilt på juniorlaget i to sesonger. Han vil ikke avskrive laget før kampen er spilt. - Hødd satser på å komme til NM, og for til landets yngste trener noen hovedtrener for A-laget ved begynnelsen av denne sesongen, forteller måløyværingen Bakke. Trenerspiren opplyser at det tok en stund før de fant den nåværende løsningen, der Bakke og Kim André Bjørge har delt treneransvar. Bjørge er også spiller ved siden av å være trener. Usikker i starten Bakke forteller at han var nervøs for hvordan de andre spillerne ville oppfatte at han var yngre enn de fleste andre. Etter en liten stund fant jeg ut at å klare det må de vinne pulja. De er et sterkt lag, men vi håper på å ta dem, sier 18-åringen. Skulle det ende med tap mener Mundal det vil være positivt å spille i 5. divisjon. - Det kan bli morsomt å spille på et høyere nivå, mot motstandere som er litt eldre. Og vi trener jo allerede med 5. divisjonslaget, forklarer juniorspilleren. - Hva er negativt med å spille på seniornivå? - Det kan kanskje bli litt mindre spilletid. Det blir i tillegg større avstand mellom lagene, og mer reising, sier Lars Øyvind Mundal. Tviler på seier Lagets trener Bjørn Bjørneseth sier det spillerne støttet opp om meg som trener og respekterte meg. Det betydde mye for meg. Gamletrener Holsvik har noen av de samme erfaringene: - Det er klart det er en utfordring å være så ung, men Arild har absolutt det som skal til for å bli en god trener og jeg tror han vil lykkes. Fotballinvalid trener Arild Hagen Bakke ble fotballinvalid etter korsbåndskader i knærne i ung alder. Derfor bestemte han seg for å satse på en trenerkarriere. Jeg har allerede tatt B-trenerkurs, er sportslig interessant å spille i 2. divisjon Junior. - Vi skal ikke være defensive, men det er nok tvilsomt at vi vinner mot Hødd. Vi er opptatt av å gi et best mulig sportslig tilbud, og da mener vi at spill i 2. divisjon ikke er godt nok. Vi vil mest sannsynlig velge å la juniorene spille i 5. divisjon. - Kan det bli mindre spilletid på juniorspillerne? - Det vil ikke gå utover spilletida. Spillerne vil få bedre matching og en bedre kamparena. trenerkoordinatorkurs og diverse småkurs. Jeg har lyst til å se hvor langt jeg kan nå som fotballtrener, og da passer Volda Fotball meg bra, meddeler Bakke. Vil engasjere Volda Bakke og Holsvik er samstemte: - Vi vil engasjere Volda. De er enige om at det har vært altfor lite positiv blest rundt klubben den siste tiden. Media har stort sett fokusert på den dårlige økonomien i klubben. Det har vi hørt nok om! Det er viktig at folk i Volda støtter opp om Ikke sparetiltak Bjørn Bjørneseth forteller at klubben har diskutert en intern lagsammenslåing siden desember i fjor. Styret i VTI Fotball har imidlertid ikke behandlet saken ennå. Til tross for at klubben sliter økonomisk, avviser styreleder Lars Petter Lillebø at målet med en eventuell sammenslåing er å spare penger. - Vi hadde gjeld ved årsskiftet, men det har ingenting med dette å gjøre. Det viktigste er sportslige utfordringer, og vi hadde ambisjoner om å få det til. Dette har med spillertilfanget å gjøre. Vi har ikke nok til å holde opp to lag, sier Lillebø. klubben denne sesongen, oppfordrer de. - Hva er egentlig Volda Fotballs ambisjoner denne sesongen? Vårt mål er å komme blant topp fem i avdelingen. Vi skulle gjerne kjempet om opprykk slik vi gjorde i fjor, men når vi har mistet fire seniorspillere blir det vanskelig. Istedenfor å få fullgode erstattere for disse, har flere juniorspillere tatt steget opp, forteller Bakke. FORTVILER IKKE: Lars Øyvind Mundal (18) vil helst slå Hødd i morgen, men han fortviler ikke om han heretter må spille seniorfotball. (Foto: Øystein Eian)

14 Næravisa - fredag 24. februar 2006 KULTUR 15 Satser for fullt Ørsta-bandet Ninth opplever for tiden stor suksess i Norge og USA. FRØY KATRINE MYRHOL myrhol@student.hivolda.no Målet vårt er å få musikken vår ut til folk og kunne leve av den, sier Geir Sætre, låtskriver og gitarist i Ninth. Bandet har base i Bergen, men bortsett fra trommeslager Bjørn Tore Tarranger som er bergenser, kommer alle fra Ørsta/Volda området. Det er ikke lett å leve av musikk i Norge, i og med at forholdene er så små her. Jeg driver bare med bandet nå, men de andre jobber med sideprosjekter innimellom. I tillegg har vi startet vårt eget studio her i Bergen, forteller Geir Sætre. Jobber med amerikansk legende Gjennombruddet kom da Ninth sendte en mail til den amerikanske produsenten Andrew Scheps med en link til musikken sin. Vi sendte mail til de produsentene vi ville jobbe med, og Andrew Scheps er en legende. Først var han skeptisk til et så ukjent band, fordi han stort sett arbeider med større artister som Johnny Cash og Bjørk. Han mottar tusenvis av slike mailer, men han likte veldig godt det han hørte. Det første samarbeidet var en EP som heter Evolver som kom ut i fjor, sier Geir AMBISIØSE: Gutta i bandet Ninth ønsker å leve av musikken sin. Fra venstre Bjørn Tore Tarranger, Helge Lande, Audun Havåg og Geir Sætre. (Pressefoto) Sætre. Musikken til Ninth er inspirert av alt fra klassisk til elektronika, blandet i en rocksetting. Det er på en måte vårt eget språk, med mye gitarer og et industrielt preg. Det skal være originalt, sier han. USA-turne til sommeren Hva er planene til bandet fremover? Akkurat nå planlegger vi turneer i Europa og USA til sommeren. Vi får besøk av Andrew Scheps i april og da skal vi finne ut hva som skjer fremover. Det kommer en ny cd over sommeren en gang, sier Geir Sætre. Det er ikke første gang Ninth er på turne i USA. I fjor sommer turnerte de i tre uker, og tilbrakte en uke i Los Angeles sammen med produsenten sin der de diskuterte fremtiden for bandet. Det er USA som er satsingsområdet vårt, forteller han. Vi fikk mange kontakter i der ifjor, både blant band og bransjefolk. Det blir antagelig et par turer dit neste år i tillegg til den vi tar i sommer. Europa kommer etter hvert. Oppskrytt by:larm Ninth spilte på musikkfestivalen by:larm i fjor, men Geir Sætre avviser at dette har hatt stor betydning for oppturen bandet har hatt det siste året. by:larm er urealistisk hypet, og vi fikk ikke så mye ut av det i etterkant bortsett fra noen kontakter i musikkmiljøet. Jeg tror endel band føler det samme. Omtrent samtidig som vi spilte der, var vi med på en norsk promocd av Norsk Artistforbund som ble presentert til bransjefolk på Midemfestivalen i Cannes. Det var mer nyttig for oss. Musikken er viktigst Hvordan er musikkmiljøet i Ørsta i forhold til i Bergen? Musikkmiljøet i Ørsta er veldig bra, men seriøse band kommer bare fra tid til annen. Jeg spilte tidligere i et band som hette Woo, og vi flyttet til Bergen for å få flere kontakter. Det er lettere å finne mennesker i Bergen med felles interesser når det gjelder musikk. Men det går fint an å drive med musikk i Ørsta også. Kaihuset har stor betydning for musikkmiljøet der. Geir Sætre mener også at internett har gjort sitt til at det er lettere å drive med musikk utenfor byene, i og med at den blir enklere å få tak i. Har dere noen råd til andre lokale band som prøver å slå gjennom? Du må ihvertfall ha et produkt du tror på, skaffe deg kontakter og sette deg inn i forskjellige aspekter når det gjelder promotion og slikt. Men det viktigste er selvfølgelig musikken, sier Geir Sætre. STEINTIPPEN: Helge Håvoll og Sigmund Riksheim prøvar å setje riktig navn på riktig stein. (Foto: Øivind Rånes) Steintøff hobby Det er ikkje gull alt som glimrar. Stein i alle fargar og fasongar er i sentrum for merksemda i Bergkrystallen geologiforeining. ØIVIND RÅNES raneso@student.hivolda.no Den harde kjerne var samla onsdag kveld til medlemsmøte i foreininga. Det vart eit møte der emna var tunge og solide. Byting av stein, konkurransen steintipp, og ein video som skulle handle om mineralførekomstar, sjølv om denne framsyninga rann ut i sanda grunna tekniske problem. Konkurranse Steintippen var det fyrste dei fekk bryna seg på denne kvelden. Ti steinprøvar skulle avgjerast og diskusjonane gjekk høglydt kring kaffeborda. Vinnarane satt att med æra, men det vart ikkje gjeve edle steinar eller metall i premie. Steinbytinga gjekk etter sandkassemetoden: her var det den som var frampå som fekk lura til seg dei gode objekta frå dei andre. Om nokre vart særs nøgde fann var vanskeleg å sjå, alle skjulte seg bak eit steinandlete i god kremmartradisjon. Ingen fossil Sjølv om mange av medlemene er godt vaksne, vil ikkje leiar i foreininga Aage Solhaug vera med på at det er mange fossil i Volda og Ørsta. - Fjellet og naturen kring her tillet ikkje slike førekomstar, seier han med eit glimt i auge. Om det er medlemene eller fjellet han siktar til er ikkje godt å vite. Steingalne samlare - Det er berre fantasien som sett grenser for kva ein kan samle på, seier leiar Aage. Sjølv samlar han mest på krystallar frå områda i nærleiken. Han medgjer at det vert mykje grus og stein i kjellarar og på loft når samlinga veks til storleiken av eit middels pukkverk. - Finn du ein haug med grus i mange fargar på utsida av eit hus, er sjansane store for at det bur ein bergnisse der, flirer Aage. Ei av damene som er tilstades, Inger Årflot, samlar mellom anna på steinar som liknar på fuglar troll eller noko anna spanande. - Det som er verdilaust for nokre, kan vera kunst for andre, smilar ho. Fakta: Bergkrystallen har hogd stein sidan1982 Har omlag 100 medlemer. Dei held møter for medlemene, der tema handlar om stein og mineralar. Sjølvsagt utgjev dei sitt eige blad, Krystallposten Årsmeldinga kjem på papir ikkje steintavler. Arrangerar turar når veret tillet det. For dei kreative vert det halde slipekurs, kor ein lærer å lage smykke og dekorasjonar av stein og krystallar. Dei har òg eiga heimeside, som nyleg er komen på nett.

15 16 4 på gata Hva er det beste med å ha vinterferie? SISTE Næravisa - fredag 24. februar 2006 Vinterferieidyll Line Hagen, 14 år - At det er skolefri er nok det aller beste. I ferien skal jeg være hjemme og slappe av. Asbjørn Aarø, 14 år - Det beste er å slippe å gå på skolen. I vinterferien skal jeg til Oslo, og da blir det nok en del skiturer. Henriette Amdam Holand, 12 år - Å kunne ha det gøy uten å tenke på skolearbeid! Vi skal for det meste være hjemme i ferien, men tar oss nok noen turer på fjellet for å stå på slalom. Johanne Sunde, 8 år - Å kunne gå på kino og spise pizza! Også er det gøy å stå på slalomski da. ENDELIG VINTERFERIE: Familien Aasen koser seg i solveggen etter en dag i skiløypen. (Foto: Øyvind Rånes) Familien Aasen koste seg ute i det deilige vinterferieværet sist søndag. Etter en dag i skiløypen var det deilig å slappe av i solveggen. KIA CECILIE WIGDAHL wigdahl@student.hivolda.no - Dette er jo typisk vinterferieidyll da, sier Ingunn Leikanger Aasen. Voldingen har tatt turen til skitrekket i Volda sammen med mannen Rune Aasen og datteren Anna Liv den første søndagen i vinterferien. Solen skinner fra blå himmel, og Sunnmørsalpene gjør utsikten optimal. For lite snø - Men vi har for lite snø. Det skulle vært 500 mennesker her i dag. Det er jo ferie!, legger Rune til. Drømmen er en drøy halvmeter med hvit nysnø så folk kan ta skiene fatt på fjellet. Fjorårets vinterferie var imidlertid malen for perfekt vinterføre. - Da kom snøen som bestilt, minnes han. Endelig skolefri Anna Liv synes det er veldig deilig med en liten pause fra skolebenken. 8-åringen har kost seg stort i skiløypen i det fine været i dag. I ferien skal det bli god tid til mye moro. - Vi skal til Alexandra hotell og bade!, stråler den blide jenta. Ifølge Anna Liv har nemlig Alexandra hotell i Loen et kjempefint badeanlegg. - Det kan ses på som en liten kompensasjon for at far og bror skal til Liverpool senere i vinterferien, forklarer mamma Ingunn med et glimt i øyet. - Der skal de spise fish & chips, forklarer Anna Liv. Kjeks og appelsin Den vesle familien har vært ute hele formiddagen. Kjeks, saft, skiver med brunost og appelsin har ligget på lur i tursekken. Klart dette hører til i vinterferien, må vite. - Jeg kjenner solen begynner å ta litt i ansiktet, smiler Ingunn med lukkede øyne. - Eller kanskje det bare er ønsketenkning, legger hun leende til. Svart på kvitt: Ferieminner Vinterferie. Minnene strømmer på. En ukes etterlengtet pause fra skolearbeidet, og på ferie i Valdres med en skiglad familie. Denne gleden over å ikle seg nikkersen, smøre skiene, pakke sekken med kvikklunsj og appelsin og legge ut på endeløse turer i den norske fjellheimen har jeg heldigvis selv fått med tiden. Men slik har det ikke alltid vært. Også jeg har vært i en alder der plogingsrefleksen ikke helt satt som den skulle. Dette førte blant annet til en omvei àla 4 ½ time fordi den unge frøkenen satte seg på bakbena ved samtlige nedoverbakker på veien tilbake til hytten. Pappa synes kanskje ikke situasjonen var helt optimal der han tappert prøvde å tråkke opp en improvisert skiløype på kryss og tvers i den tette, urørte skogen i nesten èn meter med løssnø. Nedoverbakker skulle vi nemlig ikke(kursiv) kjøre. - Snømusen