Oppvekst og utdanning. Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Trondheim Læring i fellesskap

Transkript

1 Oppvekst og utdanning Kvalitetsmelding Grunnskolen i Trondheim Læring i fellesskap

2 2 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 FORORD Læring i fellesskap er trondheimsskolens overbygning. Den kommunale grunnskolen skal gi alle elever, uavhengig av forutsetninger, mulighet for læring og utvikling innenfor et opplevd fellesskap. Skolene våre har plass til absolutt alle elever, også de med vanlige og spesielle vansker eller elever som har særlige talenter. Fellesskap mellom ansatte er viktig og vi ser at skoler som etablerer kollektive læringskulturer blir i stand til å oppnå de beste resultatene. Fellesskap mellom enheter gjør at gode erfaringer deles og et helhetlig tjenestetilbud bygges. Det legges derfor vekt på nettverk og felles utviklingsprosjekter. Fellesskap med frivillige lag og enkeltpersoner, offentlige instanser, næringsliv, kulturinstitusjoner, samt utdannings- og forskningsmiljøer, utvider mulighetene for å nå grunnskolens mål. For at dette mangfoldige fellesskapet skal gi bedre læringsutbytte for elevene, kreves økt systematikk gjennom blant annet å styrke skolenes vurderingspraksis. Samtidig må vi sikre høyere bevissthet om, og ferdigheter i, å utvikle gode relasjoner mellom skolens ansatte og elevene. Et godt psykososialt læringsmiljø er viktig og Manifest mot mobbing markerer at kampen mot mobbing forsterkes i trondheimsskolen. Det er voksne som har ansvar for å forebygge og stoppe mobbing. Alle barn og unge skal være inkludert i trygge fellesskap. I 2002 ba bystyret rådmannen årlig rapportere funn fra undersøkelser på skoleområdet. Videre sier Opplæringslova at det årlig skal utarbeides en rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Årets Kvalitetsmelding følger opp bystyrets bestilling, samtidig som den oppfyller lovkravet gjennom å gi bystyret et grunnlag for å vurdere om kravene i Opplæringslova og i forskriftene til denne blir oppfylte. Tilfanget av kunnskap om trondheimsskolen øker stadig og gjennom det utvikles også kvalitetsmeldingen. I forbedringsarbeidet er god oppfølging av denne kunnskapen viktig. Skolene har en plikt til å skaffe seg kunnskap om egen virksomhet og systematisk gjennomarbeide og vurdere egne erfaringer. Dette vil gi skolene grunnlag for kvalitetsutvikling med elevenes læring i sentrum. Jeg vil takke ledelse og ansatte for det arbeid og samarbeid som er nedlagt for å få til gode resultater under stramme økonomiske rammer. Jeg håper at kvalitetsmeldingen kan være et oppslagsverk og et kunnskapsgrunnlag for mange viktige debatter om trondheimsskolen. Trondheim 11. november 2011 Jorid Midtlyng Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning

3 Kvalitetsmelding for trondheimsskolen INNHOLD Forord...2 Innhold...3 Innledning...4 Strukturkvalitet...5 Nøkkeltall... 5 Elevenes psykososiale læringsmiljø... 9 Elevfravær... 9 Skolestruktur og skoleanlegg Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Læringsutstyr og lærebøker Skolefritidsordningen (SFO) Trondheim kommunale kulturskole Spesialpedagogisk tilrettelegging Flerspråklige barn og unge Kompetanseutvikling Prosesskvalitet Elevundersøkelsen Overgang fra grunnskole til videregående opplæring Resultatkvalitet Kartleggingsprøver Nasjonale prøver Grunnskolepoeng, standpunkt- og eksamenskarakterer Oppsummering... 43

4 4 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 INNLEDNING Trondheim kommune gir grunnskoleopplæring ved 52 skoler; 34 barneskoler, 7 kombinerte skoler og 11 ungdomsskoler. I tillegg gis det grunnskoleopplæring ved Lianvatnet skole (skoleavdelingen ved BUP- klinikk) og Skolen St. Olavs hospital. Skoler med barnetrinn har skolefritidsordning (SFO) og tilbyr gratis leksehjelp til alle elever på trinn. Tre barneskoler og tre ungdomsskoler har mottaksgrupper for nyankomne minoritetsspråklige elever. Trondheim kommunale kulturskole (TKK) tilbyr opplæring innenfor musikk, teater, visuelle kunstfag, sirkus og dans, både i egne lokaler og i de fleste grunnskoler. Trondheimsskolens resultater preges av stabilitet og relativt små variasjoner over tid. Stabilitet gir forutsigbarhet, men betyr også at ønskede forbedringer ikke skjer så raskt man ønsker. For å oppnå varige forbedringer, kreves det målrettet, langsiktig og omfattende innsats. Opplæringslovas Ansvarsomfang fastslår at det årlig skal utarbeides en rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Lovkravet sammenfaller med bystyrets vedtak i sak 0194/02 om at rådmannen årlig skal rapportere funn fra ulike undersøkelser på skoleområdet. Kvalitetsmelding for grunnskolen 2010/2011 oppsummerer tilstanden i Trondheims offentlige grunnskole skoleåret 2010/2011. Meldingen drøftes av skoleeier, det vil si bystyret, og gir et bredt grunnlag for diskusjoner om utfordringer for grunnskolen og behandlingen av budsjett og økonomiplan. I meldingen presenteres blant annet resultatene fra undersøkelser og kartlegginger beskrevet i Plan for skolevurdering i trondheimsskolen. Meldingen er organisert i tre hoveddeler: Strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet.

5 Kvalitetsmelding for trondheimsskolen STRUKTURKVALITET Strukturkvalitet beskriver virksomhetenes rammebetingelser og ressursbruk i bred forstand. Nøkkeltall Nøkkeltallene viser hvordan ressurstilførselen til skolene gir utslag i strukturer som legger til rette for læring. Tallene bygger på skolenes årlige rapportering i GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) per 1. oktober. Tabell 1: Utviklingen i nøkkeltall for den offentlige grunnskolen i Trondheim (Kilde: Skoleporten) Antall elever Antall skoler Antall lærere Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Antall assistentårsverk i undervisningen Elevtallet i den offentlige grunnskolen i Trondheim kommune har gått ned hvert år siden skoleåret , totalt med cirka 600 elever. Prognosene viser imidlertid en betydelig elevtallsvekst i årene framover, og det forventes at det vil være flere elever i Veksten vil starte på barnetrinnet for så å spre seg til ungdomstrinnet. Elevtallsveksten vil gi kommunen utfordringer i forhold til investeringer, driftsmidler og rekruttering av nye lærere. Antallet lærere har vært relativt stabilt de siste årene og korresponderer med små endringer i elevtallet. Samtidig har antall lærere med kontaktlærerfunksjon økt med 53 det siste året, og hver kontaktlærer har dermed i gjennomsnitt ansvar for færre elever. Antall assistentårsverk i undervisningen er også stabilt. Assistenter er til stede i undervisningen, men har ikke selvstendig undervisningsansvar. Lærertetthet Lærertetthet handler om hvor mange elever en lærer har ansvar for i en undervisningstime. Opplæringslovens 8-2 om forsvarlig pedagogisk gruppestørrelse fastslår at klassene, basisgruppene og gruppene skal være pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. De gamle bestemmelsene om klassedeling ble tatt ut av opplæringsloven i Disse hadde en grense på 28 elever per klasse på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet (gml. 8-3), mens 1. klasser på mer enn 18 elever skulle ha to lærere (gml. 8-4). Stortinget fastslo at klassedelingstallene skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling på skolenivå. Tabell 2: Utviklingen i lærertetthet for den offentlige grunnskolen i Trondheim (Kilde: Skoleporten) Lærertetthet trinn 15,7 14,8 14,9 15,5 15,4 Lærertetthet trinn 17,1 16,6 15,2 16,3 16,5 Lærertetthet i ordinær undervisning 18,9 18,1 18,0 19,0 18,6 Indikatoren Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertettheten på trinn er styrket, mens lærertettheten er redusert på ungdomstrinnet.

6 6 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 Indikatoren Lærertetthet i ordinær undervisning utelater timer til spesialundervisning og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Den beskriver dermed den opplevde lærertettheten bedre enn indikatoren lærertetthet. I Trondheim kommune er lærertetthet i ordinær undervisning styrket fra til Det finnes ingen oversikt over indikatoren fordelt på småskole-, mellomog ungdomstrinnet, noe som skyldes måten skolene skal rapportere i GSI. Figur 1 viser lærertettheten fordelt på de tre hovedtrinnene og samlet for trinn basert på KOSTRAtall 1. Lærertettheten for trinn i er uendret fra Det har imidlertid skjedd en vridning mellom hovedtrinnene. Mens lærertettheten på småskoletrinnet er styrket, er lærertettheten redusert mellomtrinnet og fra ungdomstrinnet. Vridningen gjenspeiler en økt satsing på tidlig innsats. Lærertettheten er nå høyest på trinn og lavest på trinn. Figur 1: Utviklingen i Lærertetthet fordelt på hovedtrinn (Kilde: KOSTRA) Andel barn i private grunnskoler Befolkningsprognosene tilsier en økning i antall barn i skolepliktig alder. Det er usikkert hvordan den forventede veksten vil fordele seg mellom offentlige og private skoler. Tabell 3: Andelen barn i private grunnskoler i Trondheim (Kilde: KOSTRA/GSI) Antall innbyggere 6-15 år i Trondheim kommune (folkeregistrert per 1.1.) Antall elever i sju private grunnskoler i Trondheim Andel elever i sju private grunnskoler i prosent av antall innbyggere 6-15 år i Trondheim 4,0 4,3 4,6 4,8 5,0 Antall elever i de sju private grunnskolene i Trondheim har økt de siste årene. Andelen varierer mellom bydelene og fra år til år. En kartlegging viser at i overkant av 10 prosent av elevene i de private skolene bor i andre kommuner enn Trondheim. 1 KOSTRAs tall bygger på GSI- rapporteringen per 1. oktober. Tallene inkluderer, i tillegg til Trondheim kommunes 52 ordinære grunnskoler, også Lianvatnet skole, Skolen St Olavs hospital og Ungdomsenheten. KOSTRA har beregnet lærertetthet på og fra og med skoleåret 2008/2009.

7 Kvalitetsmelding for trondheimsskolen Sykefravær Sykefraværet for ansatte i trondheimsskolen gikk ned fra 8,7 prosent i 2009 til 7,6 prosent i Tallene for 1. og 2. kvartal 2011 tilsier imidlertid en ny økning i sykefraværet på omkring en prosent. Tabell 4: Utviklingen i sykefravær for ansatte i trondheimsskolen2 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Totalt ,4 % 8,2 % 7,6 % 8,6 % 8,8 % ,8 % 7,2 % 6,8 % 8,9 % 8,4 % ,3 % 8,3 % 6,7 % 9,1 % 8,4 % ,7 % 7,8 % 7,6 % 9,4 % 8,7 % ,6 % 6,9 % 5,8 % 8,4 % 7,6 % ,9 % 7,9 % Det arbeides systematisk med å redusere sykefraværet i Trondheim kommune, blant annet gjennom prosjektet Helsefremmende Trondheim, målrettet innsats mot enhetene med det høyeste sykefraværet og gjennom felles kommunale resultatmål i lederavtalene. Sammenligning med ASSS- kommunene Hovedfokus for arbeidet i ASSS 3 er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata. Analysene bygger på kommuneregnskapene, KOSTRA og ulike spørreundersøkelser. ASSS- nettverket har over tid arbeidet med ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner og er et samarbeid mellom de 10 største kommunene i landet: Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket.

8 8 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 å utvikle tjenesteprofiler for de ulike medlemskommunene. Tabell 5 sammenligner utvalgte indikatorer i Trondheim kommune med gjennomsnittet for ASSS- kommunene. Tabell 5: Status for grunnskolen sammenligning mellom Trondheim kommune og ASSS (Kilde: ASSS) Trondheim ASSS Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,7 15,5 Andel elever som får spesialundervisning + andel elever ved spesialskoler 6,1 % 7,2 % Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning Sykefravær ansattes fravær som er egenmeldt eller legemeldt, ikke sykt barn eller sykepermisjoner 7,6 % 6,7 % Figur 2 fremstiller tjenesteprofilen for Trondheim kommune grafisk. Gjennomsnitt for ASSS- nettverket (rød linje) er satt til 100 prosent for hver indikator, og de ulike kommunenes verdi er beregnet i prosent av dette gjennomsnittet. Figur 2: Status for grunnskolen sammenligning mellom Trondheim kommune og ASSS (Kilde: ASSS) Trondheim kommune har lav ressursbruk på grunnskole, både i forhold til beregnet utgiftsbehov og utgiftskapasitet og sammenlignet med gjennomsnittet i ASSS- kommunene. Kommunerapport ASSS- nettverket 2011, rapporteringsåret 2010, viser at Trondheim kommunes Netto driftsutgifter per elev 4 er 94 prosent av gjennomsnittet i ASSS- kommunene. Ressursbruk per elev 5 er 99 prosent av ASSS- gjennomsnittet. Trondheim kommune bruker kroner mindre per elev i netto driftsutgifter enn gjennomsnittet i ASSSkommunene. Dette er lavest i ASSS- nettverket. Ressursbruken er høyere enn ASSS- gjennomsnittet på voksenopplæring, skolefritidsordning, skolelokaler og musikk- og kulturskoler, og lavere på grunnskoleundervisning. 4 Netto driftsutgifter per elev beskriver ressursbruk til grunnskoleundervisning og spesialklasser. 5 Ressursbruk per elev beskriver ressursbruk til grunnskoleundervisning, spesialklasser, voksenopplæring, skolefritidsordning og skoleskyss.

9 Kvalitetsmelding for trondheimsskolen Trondheim kommune har en lærertetthet for trinn som er en prosent bedre enn gjennomsnittet for ASSS- kommunene. Lærertettheten er likevel lavere på og trinn, mens den er høyere på trinn. ASSS- kommunene synes dermed å ha prioritert ressurser til tidlig innsats på trinn høyere enn Trondheim kommune. Den gamle budsjettfordelingsmodellen ga trinn med mange elever mer ressurser enn trinn med færre elever. Dette kom i praksis ungdomskolene til gode da disse har flest elever på trinn. Ny budsjettmodell reduserer denne fordelen. Det er gjort vedtak om å styrke lærertettheten, og trinn skal prioriteres. Skoleåret ligger andel elever som får spesialundervisning 14 prosent under gjennomsnittet i ASSS. Andelen har økt hvert år fra 2008, men Trondheim er fortsatt den kommunen i ASSS- nettverket med lavest andel elever som får spesialundervisning. Andelen har imidlertid økt mer enn gjennomsnittet for ASSS- kommunene i denne perioden. De trondheimselevene som får spesialundervisning får gjennomsnittlig like mange timer som elevene i ASSS- kommunene. Et statlig tilsyn i 2007 førte til at skolene ble usikre på om de oppfylte elevenes rett til spesialundervisning, og andelen elever som fikk spesialundervisning gikk dermed opp. En evaluering av det spesialpedagogiske tilbudet i trondheimsskolen i 2010, viste at skolene da mente antallet elever som får spesialundervisning var på et mer riktig nivå, men at tallet fortsatt var for lavt. Trondheim kommune har utviklet en egen håndbok for spesialundervisning for å sikre elevene større grad av likebehandling. Sykefraværet blant ansatte i trondheimsskolen er 14 prosent over gjennomsnittet i ASSS. Dette er det nest høyeste sykefraværet i ASSS- kommunene. Elevenes psykososiale læringsmiljø Kravene til elevenes psykososiale læringsmiljø beskrives i 9a-3 i Opplæringslova. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev opplever trygghet og sosial tilhørighet. Fylkesmannen gjennomførte i 2010 og 2011 et felles nasjonalt tilsyn med elevenes psykososiale miljø. Det ligger en liste med rettslige krav til grunn for tilsynet. Nasjonalt fikk 202 av 213 skoler pålegg om endret praksis i tråd med kravene, mens to av fire trondheimsskoler fikk pålegg i tilsynet. Mens 95 prosent av skolene nasjonalt fikk pålegg, fikk kun 50 prosent av trondheimsskolene dette. I et internt tilsyn i Trondheim kommune i 2010 rapporterte 39 skoler at de har systemer for internkontroll på kapittel 9a, prosedyrer for henstillinger, medvirkning i skolemiljøarbeid, ivaretar kravene til miljørettet helsevern og kan dokumentere systematisk arbeid med det psykososiale miljøet. Fra 2008 til 2010 er det dermed registrert en klar forbedring i forhold til dette temaet. Elevfravær Forskrift til Opplæringslova 3-39 fastslår at skoleeier skal ha et forsvarlig system for føring av elevenes fravær, Trondheim kommune innførte derfor skoleåret fraværsregistrering i it s learning. Fraværsstatistikken under bygger på fraværsstatistikk for ca av kommunens elever.

10 10 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 Figur 3: Elevenes dagsfravær i grunnskolen fordeling på trinn Elevenes dagsfravær er relativt stabilt på trinn, for så å stige på 9. og 10. trinn. Fraværet på barnetrinnet varierer mellom 2,7 og 5,9 prosent, og på ungdomstrinnet mellom 3,1 og 7,0 prosent. Mens det i utgangspunktet er relativt små forskjeller mellom gutter og jenter, viser figuren over at det er jentene som står for den største økningen på 9. og 10. trinn. Fraværet har en viss sesongvariasjon og er større om våren enn om høsten. Det laveste fraværet finner man på høsten på 8. trinn med 3,2 prosent. Elevene har dermed lite fravær det første halvåret av ungdomsskolen, men det stiger utover våren til 5,5 prosent. Fra skoleåret vil rådmannen kunne presentere en mer detaljert fraværsstatistikk som blant annet skiller på årsak til fraværet (sykdom, permisjon og udokumentert fravær). Skolestruktur og skoleanlegg Skoleanlegg legger fysiske rammer for læringsarbeidet, mens elever, lærere og andre ansatte fyller det med innhold. Anleggene er forskjellige i forhold til geografisk beliggenhet, kapasitet, funksjon, arkitektonisk utforming, teknisk stand, alder, etc. Arbeidet med å rehabilitere og videreutvikle eksisterende skoleanlegg, samt etablere nye, er videreført skoleåret 2010/2011. Arbeid med ny Spongdal skole og ny Åsveien skole har vært sentralt, og byggestart er i 2012 og Flere andre prosjekter er igangsatt det siste året: Rehabilitering av Kalvskinnet skole i samarbeid med leietaker Birralèe International school Byggtekniske utbedringer ved Kattem skole for å imøtekomme forskriftskrav i arbeidsmiljøloven. I tillegg er arealet til mottaket utbedret. Byggtekniske utbedringer ved Selsbakk skole for å imøtekomme forskriftskrav, samt utbedring av arbeidsplasser for lærere. Utbygging av Tonstad skole (byggetrinn I) for å imøtekomme forskriftskrav, samt oppgradering av elevareal. Rehabilitering av murbygget ved Bispehaugen skole og tilpassing av lokaler for kulturskolen.

11 Kvalitetsmelding for trondheimsskolen Paviljongene som tidligere sto på gamle Ranheim skole er flyttet til Nypvang skole (2 stk), Hoeggen skole (1 stk), og Brundalen skole (1 stk). Paviljongene skal sette disse skolene i stand til å håndtere elevtallsveksten i sine opptaksområder. Elevtallsveksten begynner å gjøre seg gjeldende i nye deler av byen. I tillegg til de østlige delene av byen, gjelder dette nå områdene fra Nardo, over Omkjøringsveien og videre mot Utleira. Enkelte opptaksområder har hatt elevtallstopper som fordrer at disse følges tett med hensyn til videre elevtallsvekst. Elevtallstopper forsøkes løst ved å maksimere bruk av eksisterende areal, reorganisere elevgrupper eller supplere med tilleggsarealer. Det siste skjer for eksempel gjennom bruk av paviljonger. For å fordele elevtallsveksten mellom nærliggende opptaksområder, er opptaksgrensene mellom Nardo, Steindal, Utleira og Berg skoler justert fra høsten Ulike fagmiljøer arbeider for å utvikle et pålitelig prognosegrunnlag i forhold til elevtallsvekst. Boligutbygging i og tilflytting til Trondheim er stor. Et godt prognosegrunnlag er vesentlig for å planlegge fremtidige arealutvidelser, rehabiliteringer, ombygginger eller nybygg. Trondheim kommunes undersøkelse om skolebygg er også viktig for dette arbeidet. Skoleåret utarbeidet rådmannen sammen med Sintef og NTNU en undersøkelse om skolebygg. Undersøkelsen så på sammenhengen mellom skolebygg, læringsarbeid og trivsel. Arbeidet aktualiserer flere forhold som bør inngå i grunnskoleområdets fremtidige kvalitetsutvikling. Blant disse er evne til å utnytte fleksible skolebygg, læringsledelse, innovative læringsstrategier, og relasjonene mellom elever, foresatte, lærere og andre ansatte. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Utviklinga på IKT- området går raskt. PC- er og annet IKT- utstyr blir mer teknisk avansert og bruksområdene blir flere. Samtidig blir anskaffelsesprisene lavere. Rådmannen står for hoveddelen av investeringene i IKT- utstyr fordelt til skolene etter elevtall. Mange skoler bruker i tillegg egne midler til innkjøp av IKTutstyr, og det blir dermed forskjeller mellom skolene. Bratsberg og Rye fikk dette skoleåret, som de siste to skolene i Trondheim kommune, på plass høyhastighets dataforbindelse mot omverdenen. Investeringsmidlene i 2010 og 2011 har blant annet blitt brukt til utbygging av trådløse nettverk, slik at alle skolene nå har trådløs dekning i byggene. Trådløse nettverk er et tillegg til det strukturerte kabelnettet, og brukes i hovedsak for bærbare ansatte- og elev-pc-er. Dette nettet har også en gjestenettfunksjon som gir elever med privat PC, studenter, besøkende og andre tilgang til internett. Det er nå flere innlogginger via trådløse dataforbindelser enn via kabelforbindelser i kommunen. Det har vært en omfattende tildeling av interaktive tavler (Smartboard) til skolene, samlet cirka 250 stykker (fem per skole). Det blir også gjennomført skolering i bruk av smartboard for ansatte i skolene. Som en del av etablering av trådløse nett og tildeling av smartboards, er det investert i utvidet kabling for tele/data og strøm på de fleste skolene. it s learning Skolene tok høsten 2010 i bruk læringsplattformen it s learning, en nettbasert læringsplattform for undervisning i grunnskole. it s learning gjør det mulig for lærer å kommunisere digitalt med elever og foreldre. Oppgaver og arbeidsplaner kan formidles digitalt og innlevering og retting skjer også enkelt i systemet. I forbindelse med overgangen til it s learning er det administrative arbeidet redusert, blant annet fordi elever og lærere registreres som brukere direkte via det skoleadministrative systemet Extens. Nytt er at

12 12 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 fravær, orden og karakterer føres elektronisk av lærerne. Dette gir etter hvert bedre oversikt og enklere rapportering. To medarbeidere i 35 prosent stilling hver bistår skolene med kurs, opplæring og samlinger for å utvikle bruken av it s learning. Nettressurser Pedagogisk programvare som tidligere ble kjøpt og installert i Elevnett, har etter hvert blitt nettbasert. Slike nettressurser krever innlogging med brukernavn og passord. Trondheimsskolen har etablert FEIDEtilgang for elevene og lærerne. FEIDE står for Felles Elektronisk IDEntitet. Dette innebærer at man bruker samme brukernavn og passord for å logge seg på disse nettressursene fra alle PC- er med internettilgang, også hjemmefra. Programmene gjøres tilgjengelig på I Trondheim er lærere ved flere skoler skolert i nye programmer og prøver ut disse. Samtidig er det gitt prøvetilgang for de øvrige skolene i en periode. Det er ikke inngått felles kommunale avtaler for nettbasert programvare, da rektorene ønsker å prioritere hvilke nettressurser de ønsker tilgang til. På er en oversikt over gratis nettressurser lærere og elever kan benytte. PC-er Antallet PC- er har økt de siste årene. Mens 8,2 elever i gjennomsnitt delte en PC i 2004, delte 4,3 elever en PC i Ungdomsskolene har bedre PC-tetthet enn barneskolene (3,1 mot 5.1). Det er store variasjoner mellom skolene. Reduserte driftsbudsjetter har gjort at det ikke har vært mulig å sette flere PC- er i drift siste skoleår. Det er mange eldre PC- er både i elevnett og i bruk av de ansatte. Det er planlagt utskifting av de eldste PCene i 2012 i forbindelse med ny avtale for PC-leveranser.

13 Kvalitetsmelding for trondheimsskolen Bruk av IKT Innloggingsstatistikken viser en markert økning i bruken av it s learning fra 2010 til Antallet brukere har økt med ca 16 prosent, mens antallet pålogginger har økt med ca 40 prosent. I Elevundersøkelsen rapporterer 57 prosent av elevene på 7. trinn at de bruker PC/data til arbeid på skolen en gang i uken eller mer. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra i fjor. På 10. trinn rapporterer 68 prosent av elevene at de bruker PC/data til arbeid på skolen en gang i uken eller mer, en økning på 4 prosentpoeng. Det er fortsatt store forskjeller mellom skolene og internt på den enkelte skole. Trondheimselevene bruker mindre PC/data til arbeid på skolen enn landet for øvrig, både på 7. og 10. trinn. 47 prosent av elevene på 7. trinn og 80 prosent av elevene på 10. trinn rapporterer at de bruker PC/data til skolearbeid hjemme en gang i uken eller mer. Begge deler er høyere enn i fjor da henholdsvis 38 og 76 prosent svarte det samme. 0,5 prosent av elevene på 7. trinn og 1,6 prosent av elevene på 10. trinn rapporterer at de ikke har PC/data hjemme. Trondheimselevene bruker mindre PC/data til skolearbeid hjemme enn nasjonalt på 7. trinn, mens de bruker det mer på 10. trinn. Læringsutstyr og lærebøker Rådmannen gjennomførte høsten 2011 en spørring til alle skolene om læringsutstyr og lærebøker. De aller fleste skolene oppgir å ha relevant og oppdatert utstyr, men mange skulle gjerne hatt mer ressurser for å prioritere dette. Skolene gir uttrykk for at begrenset økonomi er hovedårsak til at ikke alle læreverkene er nye og oppdaterte. Noen nevner også at kvaliteten på de læreverkene som har vært tilgjengelige, for eksempel i religion, livssyn og etikk, ikke er god nok. Skolenes prioriteringer må ses i sammenheng med bruken av IKT som ressurs i læringsarbeidet. Mange skoler ser større utfordringer knyttet til investeringer i IKT- utstyr enn til lærebøker. Flere skoler oppgir at de mangler smartboard og elev- pc- er. Samtidig gir mange rektorer, også ved skoler som bruker eldre læreverk, uttrykk for at de over tid har investert mye i digitale hjelpemidler som nettopp smartboard og elev- pc- er. Flere rektorer uttrykker at det bør være smartboard i undervisningsarealene på alle trinn. Skolefritidsordningen (SFO) Andelen 6-9 åringer i kommunal og privat SFO har vært høy gjennom flere år, og den er nå 75,8 % prosent. Dekningsgraden er fortsatt høyere enn gjennomsnittet for ASSS- kommunene. Tilbakemeldinger tyder på at skolene lykkes med å skape gode SFO- tilbud. Dette kan skyldes satsingen på å utvikle kompetente medarbeidere gjennom systematisk oppfølging i nettverk mellom skoler, samt et særlig fokus på 3. og 4. trinn hvor ungene tilbys opplegg og utfordringer som gir dem lyst til å delta i SFO. Sentralt i nettverksarbeidet dette året har også vært relasjonsbygging og leksehjelp. Lovpålagt leksehjelp har ikke medført at flere brukere har valgt redusert plass i SFO. Flere skoler samarbeider godt med idrettslagene om aktivitetstilbud i SFO. Samtidig melder skoler at det er utfordrende å få idrettslagene inn i SFO- tiden, ikke minst fordi aktivitetsledere fra idrettslagene ofte er i jobb på dagtid. Kulturskolen har fått midler fra Utdanningsdirektoratet til å prøve ut ulike tilbud til utvalgte skoler med lav rekruttering til kulturskolen innenfor SFO- tid. Skolene har tatt godt imot disse tilbudene, og de etterspørres av flere. Trondheim kommunale kulturskole Til tross for økte satser på brukerbetalingen, får 18 prosent av kommunens elever opplæring i Trondheim kommunale kulturskole (TKK). Trondheim kommune har dermed en av de høyeste dekningsgradene blant ASSS- kommunene. Antall elevplasser i kulturskolen er på vei opp igjen. Dette skyldes i hovedsak at nye lokaler på Bispehaugen er tatt i bruk. Samtidig får flere elever sin undervisning i godt tilrettelagte lokaler ute i bydelene. An-

14 14 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 tallet elever som får sin undervisning i Olavskvartalet er redusert fra over i 2009 til i overkant av i I tråd med bystyrets vedtak i juni 2009 er det en økning av elever på visuelle kunstfag og teater. Antall elever på venteliste er nå 737, hvorav 330 har plass fra før. Det betyr at ventelistene er redusert. TKK har avsluttet satsingen på prosjektet Kreativt OppvekstMiljø (KOM!) i regi av Musikk- og kulturskolerådet. Åtte grunnskoler har sammen med TKK deltatt i det treårige utviklingsprogrammet med fokus på å utvikle kulturdimensjonen i grunnopplæringen. Hovedutfordringen er fortsatt å bedre den sosiale profilen og inkludere elever fra flere samfunnsgrupper, samtidig som faglig kvalitet opprettholdes og videreutvikles. Kulturskolen har for andre år på rad mottatt stimuleringsmidler fra Utdanningsdirektoratet. Midlene brukes til å utvikle gode samarbeidsmodeller mellom skole/ SFO og kulturskolen. Samarbeidet med andre kommunale enheter, for eksempel Kulturenheten og Biblioteket, er også under utvikling. I tillegg er det innledet et samarbeid med Sangfabrikken. Spesialpedagogisk tilrettelegging Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning øker stadig og er nå oppe i 6,1 prosent. Andelen elever er lavest på trinn med 4,2 prosent, stiger på trinn til 6,2 prosent, og er høyest på trinn med 8,4 prosent. Det betyr at sammenlignet med småskoletrinnet får dobbelt så mange elever på ungdomstrinnet spesialundervisning. Cirka 70 prosent av elevene med enkeltvedtak er gutter. Tabell 6: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning fordelt på hovedtrinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 3,4 3,8 4,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 5,1 5,9 6,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 6,4 7,3 8,4 De fleste får spesialundervisning innenfor rammen av trinnet/klassen for å kunne nå fagmålene i Kunnskapsløftet. 1-2 prosent har imidlertid så store og omfattende behov at de må ha alternative undervisningsopplegg. Bystyret har slått fast at fokuset på inkludering i nærskolene skal videreføres, men at barn og unge med store bistandsbehov kan søkes inn ved byomfattende spesialtilbud når foreldre ønsker det. Flerspråklige barn og unge 5-6 prosent av elevene i Trondheim er barn av første eller andre generasjons innvandrere og har en flerspråklig bakgrunn. Mange av disse har fått systematisk opplæring i særskilt norsk og morsmål en periode, og får nå sin opplæring i ordinære trinn/grupper ved sine nærskoler på lik linje med sine jevnaldrende. Mottaket av nyankomne minoritetsspråklige barn og unge synes å fungere godt. Nyankomne starter sin skolegang ved en av seks mottaksskoler: Kattem, Saupstad og Ila på barnetrinnet, og Rosenborg, Huseby og Åsheim på ungdomstrinnet. De får tilpasset opplæring av spesialutdannede mottakslærere samtidig som de møter norske jevnaldrende elever på sitt trinn.

15 Kvalitetsmelding for trondheimsskolen På grunn av nedgang i antall ungdomstrinnselever med minoritetsspråklig bakgrunn, legges mottaket ved Åsheim ungdomsskole ned fra høsten Bosettingen av flyktninger og asylsøkere øker i Østbyen, og det er vedtatt å utrede opprettelse av et mottak her. De fleste elevene er i mottak inntil et år før de overføres til sin nærskole. Der får de videre oppfølging i særskilt norsk og morsmål som støtte i norskopplæringen. Det forventes at de fleste elevene tilegner seg gode norskkunnskaper med fem års ekstra støtte. En gruppe elever som kommer til landet etter fylte 10 år, av og til med manglende opplæring fra hjemlandet, får utvidet tid i mottak. Det er viktig å gi disse et grunnlag i norsk som gjør det mulig å fullføre eksamen i grunnskolen og å gjennomføre videregående skole. De siste årene har skolene gjennomført en obligatorisk kartlegging av norskkompetansen hos alle elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Kartleggingen har redusert antallet elever som får ekstra ressurser til morsmål og særskilt norsk. De frigjorte ressursene er brukt til å forsterke tilbudet for elever med store og omfattende behov. For å sikre kvalitet på den opplæringen som gis, arrangeres det årlig fagdager for tospråklige lærere, og det samarbeides nært ned Norsk senter for flerspråklig opplæring (NAFO) om etter- og videreutdanning. Alle mottaksskolene har i samarbeid med Oppvekstkontoret ansvar for veiledning av en gruppe nærskoler. Kompetanseutvikling Skolene kartlegger årlig kompetansebehovet som grunnlag for nytilsettinger, søknad om støtte til videreutdanning og deltakelse i etterutdanningstiltak. På bakgrunn av slike oversikter melder rådmannen behov for etter- og videreutdanningstiltak til høgskole- og universitetssystemet og påvirker slik de statlige prioriteringene. Behovene for fagkompetanse er i grove trekk som beskrevet i fjorårets melding.

16 16 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 Kompetanseheving av lærere Høsten 2011 startet 60 lærere på videreutdanning innenfor den statlige satsingen Kompetanse for kvalitet. De fleste utdanner seg innenfor lesing og matematikk. I tillegg prioriteres engelsk, rådgiving, spesialpedagogikk, skolebibliotek og veiledning. Det tilsettes flere nye lærere for å dekke frikjøp for de som studerer. Vel 50 nyutdannede lærere er tilsatt i trondheimsskolen i 2011, og rådmannen har styrket oppfølgingen av disse. Oppfølgingen skal øke de nyutdannedes kompetanse og bidra til at de også i fortsettelsen velger Trondheim kommune som arbeidsplass. Rådmannen har i nært samarbeid med Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og Program for lærerutdanning ved NTNU utviklet en plan for oppfølging av nyutdannede lærere. Trondheim kommune har prioritert etterutdanning av lærere innenfor læringsmiljø, vurdering for læring, grunnleggende ferdigheter og realfag. Dette er en videreføring av en tiårig satsing på kvalitetsutvikling i trondheimsskolen. Omfanget er betydelig redusert som følge av satsingen på videreutdanning. Trondheimsskolen deltar i en rekke nasjonale prosjekter: Vurdering for læring, Lektor II- prosjektet (andre yrkesgrupper inn i skolen), Arbeidslivsfag (et mer praktisk ungdomstrinn), Bibliotekprosjekt, Bedre læringsmiljø, Ny giv (oppfølging av 10.trinnselever med svake skoleresultat), og LOS (bedre overgang videregående skole). Deltakelsen gir ansatte i trondheimsskolen viktig kompetanse om tilrettelegging for elevenes læring. Det er viktig å spre denne kompetansen til skolene som ikke deltar i disse prosjektene. Det nasjonale prosjektet Ny Giv startet våren 2011 og sju trondheimsskoler var med fra starten. Prosjektet er treårig og skal bidra til økt gjennomføringsgrad i videregående opplæring. De 10 prosent svakest presterende elevene gis intensiv hjelp i grunnleggende ferdigheter i norsk og regning andre halvdel av 10. trinn. Ytterligere seks skoler kommer med i 2012, og de resterende i Alle skolene med ungdomstrinn deltar dermed fra Erfaringene så langt er at elevene opplever større grad av mestring og motivasjon, mens lærerne har fått god skolering i forhold til å gi denne elevgruppen et faglig, tilpasset skoletilbud.

17 Kvalitetsmelding for trondheimsskolen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterte i mai 2011 Trondheim kommune til å delta i LOS- prosjektet Målsettingen med prosjektet er å redusere antall elever med omfattende fravær og lite motivasjon for skole. Gjennomføringen er lagt til Skoleteamet ved Ungdomsenheten og innsatsen rettes mot ungdom i aldersgruppen år. Prosjektet skal utvikle i skolenes og barne- og familietjenestes kompetanse til å ivareta behovene til elever som vegrer seg for å møte på skolen. Samarbeidet mellom Trondheim kommune og universitets- og høgskolesektoren i regionen er styrket det siste året. Fra høsten 2011 er alle trondheimsskolene praksisskoler for studenter under utdanning. Det er inngått en ny samarbeidsavtale med Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse ved NTNU. Samtidig er kommunens samarbeidsavtale med Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved Høgskolen i Sør- Trøndelag revidert. Rådmannen erfarer at slikt samarbeid er viktig for forsknings- og utviklingsarbeidet i trondheimsskolen. Forskningsbaserte forebyggende programmer Siden 2007 har 10 skoler i Trondheim vært gjennom implementering av Lillegården kompetansesenters LP-modellen. I samme tidsperiode har 18 skoler implementert Senter for Atferdsforskning i Stavangers Respektprogram. Dette inkluderer tre skoler som startet den toårige implementeringen høsten 2011 og fire som startet høsten Begge disse programmene har påvist effekt på elevenes læringsmiljø og er innrettet mot utvikling av lærernes kompetanse. Alle ansatte på de 28 skolene har vært gjennom skolering i klasseledelse og arbeid med elevatferd. Kompetanseheving av skoleledere Kunnskapsdepartementet har satt i gang et gratis tilbud til rektorer, fagledere og lærere som ønsker kompetanseheving innenfor skoleledelse. Tilbudet gis av Program for lærerutdanning ved NTNU og utgjør 30 studiepoeng fordelt på tre semestre. På første kull deltar fire rektorer fra Trondheim, og på andre kull som starter høsten 2011 deltar en rektor og 14 fagledere. Tilbudet er viktig for å motivere og kvalifisere aktuelle kandidater til rektorstillinger. Rådmannen har fra høsten 2011 etablert en mentorordning for nytilsatte skoleledere og ledere som trenger bistand. En tidligere rektor vil skoleåret ha ansvar for denne oppfølgingen. Ved behov vil ordningen kunne utvides. Nasjonalt veilederkorps Kunnskapsdepartementet har satt i gang en nasjonal veilederordning innenfor skoleledelse, både på skole- og skoleeiernivå. Skoler og kommuner med svake resultater, kan melde behov for hjelp fra dette veilederkorpset. I det første kullet som begynte i 2010, har Trondheim hatt med en fra skoleeiersiden og en rektor. I andre kull deltar tre rektorer. Deltakerne får grundig skolering og frikjøpes prosent av Kunnskapsdepartementet. Ordningen gir viktig faglig påfyll som veilederne tar med seg tilbake til eget arbeidssted.

18 18 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 PROSESSKVALITET Prosesskvalitet omfatter læringsmiljø, opplæringens innhold, metodisk tilnærming, rutiner og retningslinjer, samt lærernes anvendelse av egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet. Prosesskvalitet vurderes gjennom ulike nasjonale brukerundersøkelser. Mest sentral blant disse er Elevundersøkelsen. Utdanningsdirektoratets Foreldreundersøkelse gjennomføres første gang høsten 2011 på 2., 5. og 10. trinn, for deretter å bli gjennomført hvert annet år. Den kommunale Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres også hvert annet år, og det foreligger derfor ikke resultater for skoleåret Neste gjennomføring er i januar Skolene gjennomfører ved behov egne undersøkelser rettet mot ulike kvalitetsområder. Disse rapporteres ikke i Kvalitetsmeldingen, men ses på som en del av skolenes kvalitetssikring av tjenestetilbudet og som ledd i den skolebaserte vurderingen. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nasjonal, nettbasert undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet. Den er obligatorisk å gjennomføre hver vår blant elevene på 7. og 10. trinn. I tillegg kan skolene også gjennomføre undersøkelsen på høsten eller blant elever på andre trinn. Undersøkelsen gir tilbakemelding om elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon, og er et viktig utgangspunkt for videre utvikling av læringsmiljøet. Elevene oppgir ikke navn når de svarer på Elevundersøkelsen, og reglene for visning av resultater er svært strenge. både for skoler, skoleeiere og statlige utdanningsmyndigheter. Dette er gjort for å redusere faren

19 Kvalitetsmelding for trondheimsskolen for indirekte gjenkjenning av elever som har svart. Siden det er frivillig å svare på undersøkelsen, kan elevene velge å hoppe over spørsmål de opplever som ubehagelige eller ikke ønsker å svare på. Den videre presentasjonen bygger på Utdanningsdirektoratets indekser slik de presenteres på Skoleporten 6. Hver indeks har en skala fra 1-5 der 5 er best. Unntaket er mobbing der lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. I tillegg til indeksene presenteres også resultater fra enkeltspørsmål i Elevundersøkelsen knyttet til områdene Arbeidsmiljø og Urettferdig behandling/diskriminering. Fra og med 2010 er måten indeksene beregnes i Skoleporten og rapportportalen til Elevundersøkelsen endret. Samtlige indekser fra 2007 til 2010 er beregnet på nytt. Inntil 2010 var utregningen av indeksene basert på at alle svar på spørsmål i en indeks talte med i utregningen, uavhengig av om eleven hadde besvart alle spørsmålene i indeksen eller ikke. Fra og med 2010 forutsetter beregningene av indeksene at elevene har svart på alle spørsmålene som inngår i disse. Sosial trivsel Utdanningsdirektoratets indeks for trivsel består av tre spørsmål: Trives du godt på skolen? Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Trives du i friminuttene/fritimene? Tabell 7: Sosial trivsel 7. og 10. trinn sammenlignet med kommunegruppe 14, ASSS og nasjonalt trinn Trondheim kommune 4,3 4,4 4,4 4,4 4,4 Kommunegruppe 14 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 ASSS 4,4 4,3 4,4 4,5 4,5 Nasjonalt 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 10. trinn Trondheim kommune 4,3 4,2 4,3 4,3 4,3 Kommunegruppe 14 4,2 4,2 4,3 4,3 4,3 ASSS 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 Nasjonalt 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Indeksen viser at de fleste elevene trives godt sosialt. Resultatet på 7. trinn er som i landet for øvrig og kommunegruppe 14 7, mens det er en tidel dårligere enn gjennomsnittet i ASSS- kommunene. Den sosiale trivselen går marginalt ned fra 7. til 10. trinn. På 7. trinn varierer resultatene på skolene mellom 3,6 og 4,8, mens de på 10. trinn varierer mellom 4,0 og 4,5. Det ser ikke ut til å være noen kjønnsforskjeller. En gruppe på 38 elever på 7. trinn (2,1 prosent) og 90 på 10. trinn (5,8 prosent) sier de ikke trives noe særlig eller ikke det hele tatt. Sammenlignet med året før er andelen elever i denne gruppen 0,3 prosentpoeng lavere på 7. trinn og 0,3 prosentpoeng høyere på 10. trinn. Trivsel med lærerne Utdanningsdirektoratets indeks for trivsel med lærerne består av tre spørsmål: Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Er lærerne dine hyggelige mot deg? 6 En indeks sammenfatter svarene på flere spørsmål i en skåre. Hensikten er å redusere det samlede antallet spørsmål til et sett med samleskårer som gir bedre oversikt over helheten i datamaterialet. 7 Kommunegruppe 14 er Bergen, Stavanger og Trondheim.

20 20 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 Tabell 8: Trivsel med lærerne 7. og 10. trinn sammenlignet med kommunegruppe 14, ASSS og nasjonalt trinn Trondheim kommune 3,9 4,0 4,0 4,1 4,0 Kommunegruppe 14 4,0 4,0 4,0 4,1 4,1 ASSS 4,0 4,0 4,0 4,1 4,1 Nasjonalt 4,0 4,0 4,0 4,1 4,1 10. trinn Trondheim kommune 3,7 3,7 3,8 3,8 3,8 Kommunegruppe 14 3,7 3,7 3,7 3,7 3,8 ASSS 3,7 3,7 3,7 3,7 3,8 Nasjonalt 3,7 3,7 3,7 3,7 3,8 Indeksen viser at de fleste elevene trives relativt godt sammen med lærerne, men at trivselen har gått ned en tidel skoleåret 2010/2011. Resultatet på 7. trinn er en tidel dårligere enn både landet for øvrig, kommunegruppe 14 og gjennomsnittet i ASSS- kommunene. Trivselen går noe ned fra 7. til 10. trinn. Barneskolene varierer mellom 3,5 og 4,6, mens ungdomsskolene varierer mellom 3,2 og 4,2. Spredningen er stor, og på enkelte skoler bør utviklingen følges tett. Jentene opplever marginalt bedre trivsel sammen med lærerne enn guttene på både 7. og 10. trinn. En gruppe på 33 elever på 7. trinn (1,8 prosent) og 34 på 10. trinn (2,2 prosent) sier de ikke trives sammen med lærerne sine i noen fag. Sammenlignet med året før har andelen elever i denne gruppen økt med 0,7 prosentpoeng på 7. trinn og 0,3 prosentpoeng på 10. trinn. Gode relasjoner til læreren er en virkelig utslagsgivende faktor for elevers skoleutbytte. Skolene der elevene rapporterer om lav trivsel med lærerne, må derfor ansvarliggjøres i forhold til tiltak. Mestring Utdanningsdirektoratets indeks for mestring består av tre spørsmål: Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Tabell 9: Mestring 7. og 10. trinn sammenlignet med kommunegruppe 14, ASSS og nasjonalt trinn Trondheim kommune 3,9 3,9 Kommunegruppe 14 3,9 3,9 ASSS 3,9 3,9 Nasjonalt 3,9 3,9 10. trinn Trondheim kommune 3,8 3,8 Kommunegruppe 14 3,8 3,8 ASSS 3,8 3,8 Nasjonalt 3,8 3,8 Indeksen viser at de fleste elevene opplever relativt god mestring. Barneskolene varierer mellom 3,6 og 4,2, noe som betyr variasjonsbredden har økt sammenlignet med fjoråret. Ungdomsskolene varierer mellom 3,7 og 4,0. Opplevelsen av mestring går marginalt ned fra 7. til 10. trinn. Guttene opplever marginalt mer mestring enn jentene på 7. trinn. En gruppe på 32 elever på 7. trinn (1,8 prosent) og 87 på 10. trinn (5,6 prosent) sier de sjelden eller aldri klarer arbeidsoppgaver på skolen som de skal gjøre på egen hånd. Sammenlignet med året før er andelen 0,3 prosentpoeng høyere på 7. trinn og 1,3 prosentpoeng lavere på 10. trinn. Faglig utfordring Utdanningsdirektoratets indeks for faglig utfordring ble utviklet i 2009 og første gang publisert i Skoleporten våren I arbeidet med analyse av elevundersøkelsen våren 2011, oppdaget Utdanningsdirektora-

21 Kvalitetsmelding for trondheimsskolen tet at indeksen likevel ikke var faglig forsvarlig. De fjernet derfor de to spørsmålene som utgjorde indeksen i 2010, og erstattet dem med ett spørsmål. Indeksen består derfor fra og med våren 2011 av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Spørsmålet er kun stilt til elever på 10. trinn. Tabell 10: Faglig utfordring 10. trinn sammenlignet med kommunegruppe 14, ASSS og nasjonalt trinn Trondheim kommune 4,2 4,0 Kommunegruppe 14 4,1 4,1 ASSS 4,1 4,1 Nasjonalt 4,1 4,1 Indeksen viser at de fleste elevene opplever relativt høye faglige utfordringer. Resultatet i Trondheim er en tidel dårligere enn både landet for øvrig, kommunegruppe 14 og gjennomsnittet i ASSS- kommunene. Skolene varierer mellom 3,6 og 4,3. Jentene opplever marginalt høyere faglige utfordringer enn guttene. 78 elever på 10. trinn (5,1 prosent) får i svært få eller ikke i noen fag nok faglige utfordringer på skolen. Andelen elever i denne gruppen er 0,7 prosentpoeng høyere enn året før. Elevdemokrati Utdanningsdirektoratets indeks for elevdemokrati består av to spørsmål: Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? Hører skolen på elevenes forslag?

22 22 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 Tabell 11: Elevdemokrati 7. og 10. trinn sammenlignet med kommunegruppe 14, ASSS og nasjonalt trinn Trondheim kommune 3,5 3,6 3,5 3,6 3,6 Kommunegruppe 14 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 ASSS 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 Nasjonalt 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 10. trinn Trondheim kommune 3,1 3,0 3,0 3,2 3,2 Kommunegruppe 14 3,2 3,1 3,1 3,2 3,2 ASSS 3,1 3,1 3,1 3,2 3,3 Nasjonalt 3,2 3,1 3,1 3,2 3,2 Indeksen viser at elevene i trondheimsskolen er litt i overkant av middels fornøyde med elevdemokratiet. Resultatet på 10. trinn er som i landet for øvrig og kommunegruppe 14, mens det er en tidel dårligere enn gjennomsnittet i ASSS- kommunene. Elevenes vurdering av elevdemokratiet går relativt mye ned fra 7. til 10. trinn. Barneskolene varierer mellom 2,8 og 4,2, mens ungdomsskolene varierer mellom 2,6 og 3,7. Jentene synes å være noe mer fornøyde enn guttene, både på 7. og 10. trinn. Fysisk læringsmiljø Utdanningsdirektoratets indeks for fysisk læringsmiljø består av følgende spørsmål: Er du fornøyd med følgende forhold på skolen? Luften i klasserommene, Temperaturen i klasserommene, Klasserommene ellers, Lærebøker og utstyr, Skolebibliotek, Toaletter, Garderobe og dusj, Skolebygget, Renhold/vasking og Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene. Tabell 12: Fysisk læringsmiljø 7. og 10. trinn sammenlignet med kommunegruppe 14, ASSS og nasjonalt trinn Trondheim kommune 3,0 3,1 3,1 3,2 3,1 Kommunegruppe 14 3,2 3,1 3,1 3,2 3,2 ASSS 3,2 3,1 3,2 3,3 3,3 Nasjonalt 3,2 3,1 3,2 3,2 3,2 10. trinn Trondheim kommune 2,5 2,7 2,7 2,8 2,7 Kommunegruppe 14 2,6 2,6 2,7 2,7 2,7 ASSS 2,6 2,6 2,7 2,8 2,8 Nasjonalt 2,7 2,6 2,7 2,7 2,8 Indeksen viser en nedgang fra forrige skoleår, både på 7. og 10. trinn, og sammenlignet med andre kommuner er dette den indeksen Trondheim skårer dårligst på. Resultatet er to tideler dårligere enn gjennomnittet blant ASSS- kommunene på 7. trinn. Elevenes vurdering av det fysiske læringsmiljøet går ned med 0,4 poeng fra 7. til 10. trinn. Guttene er marginalt mer fornøyde enn jentene på begge trinn. Forskjellen er tydeligst i forhold til vurderingen av temperaturen i klasserommet og garderobe og dusj på både 7. og 10. trinn. Jentene på 10. trinn gir for eksempel temperaturen i klasserommet skåren 1,8 mens guttene gir skåren 2,5. Barneskolene varierer mellom 1,8 og 4,4 i forhold til fysisk læringsmiljø. Dette er en betydelig økning i variasjonsbredden sammenlignet med 2010 da skolene varierte mellom 2,5 og 4,1. Ungdomsskolene varierer mellom 1,6 og 3,6, omtrent som i Elevene er mest fornøyde på Ranheim på 7. trinn og Åsheim og Flatåsen på 10. trinn. Resultatet på Ranheim er spesielt gledelig. Årets elevundersøkelse er den første for skolen i nytt skoleanlegg og resultatet har gått opp fra 2,5 i fjor til 4,4 i år. Resultatene indikerer størst potensial for forbedring på 7. trinn ved Lade, samt på 10. trinn ved Spongdal. Arbeidsmiljø Mange spørsmål i Elevundersøkelsen inngår ikke i Utdanningsdirektoratets indekser på 7. og 10. trinn. Oppmerksomheten knyttet til elevenes arbeidsmiljø er stor, og i det følgende sammenlignes trondheimsskolenes resultater med resultatet nasjonalt på ni spørsmål. De to tabellene presenterer andelen elever