STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 KANKERUD FJELLTAK - REVISJON AV UTBYGGINGSAVTALE

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 70/18 REFERATSAKER FORMANNSKAPET Sak 71/18 Sak 72/18 Sak 73/18 Sak 74/18 Sak 75/18 REGIONAL NÆRINGSPLAN - RULLERING KANKERUD FJELLTAK - REVISJON AV UTBYGGINGSAVTALE VETERINÆRVAKT FOR LILLEHAMMER OG GAUSDAL KOMMUNER HØRING OM ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - PLIKT TIL Å TILBY LEIRSKOLEOPPHOLD LOKALER FOR HJEMMETJENESTEN OG LANGSUA- FELLESSKAPET Sak 76/18 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2019 Sak 77/18 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2019 Sak 78/18 REGULERING AV SLAMGEBYR 2019 Sak 79/18 REGULERING AV VANNGEBYR 2019 Sak 80/18 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2019 Sak 81/18 Sak 82/18 REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR PLANSAKER, BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2019 GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2019, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL FOR

2 Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/2345 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 70/18 Formannskapet Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Orientering fra regionrådet. 2. Samlerapport utbyggingsavtaler pr Mandat for utredning med målsetning om samlokalisering av pasienttilbudet innenfor lungerehabilitering med sykehuset på Lillehammer. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side 3 av 64

4 Gausdal kommune 4 Ark.: U01 Arkivsaksnr.: 18/2159 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 71/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL NÆRINGSPLAN - RULLERING Vedlegg: 1. Forslag til Regional Næringsplan Innspill fra Gausdal Næringsforum 3. Innspill fra Øyer Næringsråd 4. Innspill fra Lillehammer Næringsforening 5. Oppsummering av diskusjonssakene i formannskapene 6. Måloppnåelsesrapport Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen Sammendrag: Arbeidet med rullering av regional næringsplan har vært utført høsten 2018, for en ny planperiode Saksfremlegget oppsummerer de viktigste endringene, og regionrådet råder kommunene til å behandle det vedlagte forslaget. Bakgrunn/fakta: 25.september 2014 ble gjeldende Regional Næringsplan vedtatt. I den vedtatte planen står følgende om formål og avgrensning: Planen skal løfte fram områder innen næringsutvikling der kommunene, FoU og næringsliv i regionen har felles interesser og der man kan oppnå mer i fellesskap enn hver for seg. Planen skal ikke dekke rene kommunespesifikke temaer. Planen skal ha status som en regional temaplan (ikke en tradisjonell plan etter plan- og bygningsloven). Planen skal sikre samordning, tydelighet og forutsigbarhet. Planen utarbeides for en 10-årsperiode, med en handlingsdel med konkrete innspill til hva de offentlige aktørene, næringsliv og FoU-miljøene enkeltvis og i fellesskap bør ta tak i for å løfte næringsutviklingen innenfor de strategiske samarbeidsområdene. Tiltakene vil kunne ha ulik tidshorisont og omfang. Planens handlingsdel skal derfor rulleres hvert annet år, mens måloppnåelse skal rapporteres offentlig årlig. Høsten 2016 ble planen rullert for første gang. I regionrådsmøtet 7. september 2018, ble det bestemt at følgende prinsipp skal legges til grunn for rulleringen: Det legges opp til en ytterligere spissing Side 4 av 64

5 Sak 71/18 Områder der vi oppnår liten effekt tas ut vi prioriterer sterkere Justert plan skal være enda tydeligere på hva som er regionens satsingsområder Det ble videre bestemt at følgende prosess skulle legges til grunn: Planen skal innom alle tre formannskapene før behandling i regionrådet. De tre næringsrådene brukes som høringsinstanser og øvrige innspill kanaliseres gjennom næringsrådene. Det legges fram en sak for regionrådet 26. oktober, som legger opp til en innstilling til de kommunale, politiske organer. Deretter behandles planen i formannskapene og kommunestyrene. Alle de tre næringsrådene i regionen har behandlet en sak om rullering av regional næringsplan, og deres innspill ligger vedlagt denne saken. I tillegg har alle de tre formannskapene hatt oppe en diskusjonssak som baserte seg på de fleste endringsforslagene som ligger til grunn for rulleringen. På generelt grunnlag er det en positiv utvikling i næringslivet i regionen, se vedlagte måloppnåelsesrapport for mer informasjon. Vurdering: Rulleringen av næringsplanen høsten 2018 skal bidra til en spissing av planen, områder der det oppnås liten effekt skal tas ut og planen skal være tydeligere på regionens satsingsområder. Med dette som utgangspunkt er det viktig å være tydelig på at det ikke er slik at et område ikke er viktig, selv om det ikke er omtalt som et satsingsområde i planen. På generelt grunnlag kan årsakene til at et område helt eller delvis foreslås tatt ut være flere: Ressursinnsatsen som legges ned i et område anses å ha liten effekt på sysselsetting og verdiskaping. Det har skjedd endringer i forutsetningene for at området ligger i regional næringsplan Sentrale satsingsområder er allerede gjennomført, enten direkte gjennom Lillehammerregionen Vekst eller indirekte ved at næringsaktørene selv eller andre har gjort det. Side 5 av 64

6 Sak 71/18 Overordnede justeringer I regional næringsplan var det oppført 10 temaområder som var prioriterte satsingsområder for næringsutviklingsarbeidet. Disse er delvis bransjeorienterte satsingsområder og delvis tverrgående. Med de forslagene som er redegjort for under, oppsummerer følgende figur hvordan de ulike temaområdene henger sammen: Temaområde ytre rammebetingelser for næringsutvikling Gjeldende versjon av næringsplanen kan helt oppsummert sies å ha to satsingsområder innenfor dette temaet, og det er arbeid med store samferdselsspørsmål og økt satsing på FoU i næringslivet. Det foreslås at det tydeliggjøres at arbeidet med samferdselsspørsmål ikke har sin viktigste forankring i regional næringsplan, men at arbeidet med regional næringsplan skal understøtte andre aktiviteter som gjøres på dette området. Videre byttes konkretisering av samferdsel ut med infrastruktur, for også å få med bredbåndsutbygging som tematikk. Satsingen på økt FoU i næringslivet videreføres. Gründer- og vekstservice Området foreslås i all hovedsak videreført slik som i dag, med unntak av at det legges inn noen nye satsingsområder: En spisset satsing på gründerskap innen bransjene reiseliv og IKT/digitalisering. Innebærer økt satsing på disse, ikke mindre satsing på andre gründere Et konkret arbeid med å få større andel regionale leverandører, i første omgang innen industriell bioøkonomi og til offentlig sektor Næringsareal Lillehammer-regionen Vekst jobber i dag regionalt i sin tilnærming når aktører etterspør næringsareal. Vi har derimot ikke kommet dit at det er utstrakt samarbeid på tvers av Side 6 av 64

7 Sak 71/18 planavdelingene i regionen når det gjelder utarbeidelse av arealplaner, herunder det som omhandler næringsarealer. Basert på at alle kommunene nå er i ferd med å ferdigstille sine reviderte arealplaner, uten at næringsarealer blir sett i sammenheng, så foreslås det at satsingen på en felles næringsarealstrategi tas ut inntil videre og vurderes igjen når det nærmer seg ny revisjon av arealplaner. Videre foreslås det at arbeidet med å få på plass en oversikt over alt tilgjengelig areal i en form for database tas ut, siden dette anses som svært komplisert å vedlikeholde. Databasen erstattes av at vi skal bli enda bedre på tett dialog med aktørene, for å ha førstehåndskunnskap om reell tilgjengelighet til arealene. Et sentralt satsingsområde i gjeldende plan har vært: «Sørge for å ha tilstrekkelig areal tilgjengelig for ulike sektorer i alle deler av plan- og utviklingsprosessen». Dette har vist seg vanskelig å etterleve de siste årene, siden vi reelt sett har slitt med å finne arealer til en del typer virksomhet. Med den næringsarealsituasjonen regionen ser ut til å få også fremover, er det grunn til å tro at dette fortsatt kommer til å være utfordrende å etterleve, spesielt gjelder dette bynære strøk. Det gjøres derfor en liten justering på dette satsingsområde som begrenser det til utvalgte sektorer og det baseres på den faktiske tilgjengeligheten. Regionprofilering I inneværende planperiode har det utformet seg en stadig klarere erkjennelse av at Lillehammerregionen fremstår med en utydelig profil utad, og at dette har en klar sammenheng med at logoen vi bruker er tilnærmet lik både Visit Lillehammer og Lillehammer Sentrum Drift. Basert på dette er det i planperioden ønskelig å få på plass en ny visuell profil for Lillehammerregionen, herunder utvikle en ny nettside som i større grad underbygger posisjoneringsmålene på de ulike temaområdene i planen. Et arbeid med visuell profil må kobles mot kommunikasjonsarbeidet totalt sett, herunder hvilke sentrale budskap vi skal bruke i vår eksternkommunikasjon. Spesielt er dette viktig når det i den kommende perioden foreslås at eksternkommunikasjonsarbeidet vris fra å prioritere tilflyttere til å prioritere bedriftsledere og andre som vi ønsker at skal etablere en bedrift eller avdeling i Lillehammerregionen. Da trenger vi et tydelig og spisset budskap. Kreative og kulturbaserte næringer Gjeldende plan handler på dette området i stor grad om film, og har slik sett understøttet en langsiktig satsing på film i regionen. I etterkant av at gjeldende plan ble vedtatt har næringsutviklingsarbeidet i regionen blitt tilført en ekstra ressurs som skal prioritere dette feltet, og det er slik både mulig og nødvendig med en bredere satsing på dette feltet. Arrangementsstrategien legges fram for Regionrådet i desember-møtet, og denne strategien vil legge en del nye føringer på hvordan regionen skal jobbe med arrangement. Det foreslås derfor et nytt satsingsområde som handler om implementering av arrangementsstrategien. Statusen som Unesco City of Literature gir muligheter for Lillehammer-regionen som må utnyttes. Sammen med dikterhjemmene, Litteraturfestivalen og Nansenskolen har regionen nå både en nasjonal og en internasjonal posisjon innen litteraturfeltet. I dette ligger det muligheter for reiselivet, og det ligger muligheter for å utvikle næringsvirksomhet knyttet til storytelling. Side 7 av 64

8 Sak 71/18 Regionen har i dag et sterkt nasjonalt, kompetansemiljø innen kulturnæringsfeltet i Kunnskapsverket. Kunnskapsverket er tatt ut av statsbudsjettet når inneværende støtteperiode går ut midtveis i 2019, og det skaper naturlig nok utfordringer med å opprettholde kompetansemiljøet. Et arbeid for å få på plass en bærekraftig finansieringsmodell for Kunnskapsverket, eller et tilsvarende kompetansemiljø, er viktig. Reiseliv og opplevelser En sentral del av utviklingsarbeidet innenfor dette området ligger i Snowball-prosjektene. En ny Snowball-strategi er under utarbeidelse, og de strategiske satsingsområdene derfra er ikke klare. I regional næringsplan foreslås det derfor at det legges til grunn at Snowball-prosjektene legges til grunn for satsingsområdene innen reiseliv og opplevelser. I tillegg har gjeldende plan hatt noen satsingsområder som ikke er direkte koblet til Snowball. Satsingsområdet «Øke den regionale verdiskapingen av fritidsboligsektoren» videreføres, mens utmarksbasert reiseliv foreslås tatt som satsingsområde. Utmarksbasert reiseliv videreføres som en del av arbeidet med å løfte fram flere reiselivsgründere i regionen. Idrettsbasert næringsliv Dette dreier seg om alle former for næringsliv som baserer seg på idrett, men som ikke er reiseliv, opplevelser og arrangement. Swix er den største aktøren i regionen, og i tilsvarende kategori er også Fjellpulken og Lill-Sport. Blant andre aktører kan nevnes NTG Lillehammer, Lillehammer Olympic Legacy Centre (LOLC) og Aktivklinikken. I den siste tiden har innsatsen på dette området i stor grad dreid seg om koblingen til Kina, med OL i Beijing som en viktig årsak til interessen. Både Swix, NTG og LOLC har gode relasjoner til Kina, som regionen fortsatt skal være med å understøtte. Det har underveis i prosessen vært signalisert at dette temaområdet skulle tas helt ut av planen, men dette ble endret på etter tydelige signaler fra Formannskapet i Lillehammer om at området skulle beholdes, spesielt med tanke på de viktige internasjonale relasjonene på dette området, der næringsliv og offentlig sektor bistår hverandre. Ambisjonene om å «etablere en årlig, nasjonal arena for aktører som jobber med sportsutstyr, opplevelser og arrangement», beholdes i planen, men dette satsingsområde ligger foreløpig litt på vent og kan ikke forventes å bli realisert i første del av planperioden. IKT/digitalisering Satsingene innen dette området videreføres, og i tillegg foreslås det en særskilt satsing på bevisstgjøring i næringslivet generelt av digitaliseringens muligheter. Dette baserer seg på en erkjennelse av topp- og styreledere i regionens bedrifter i gjennomsnitt har for liten bevissthet rundt og forståelse for dette, og samtidig at det i mange bransjer er helt nødvendig for å dra nytte av digitaliseringen for å opprettholde konkurransefortrinn. Problemstillingen løftes også fram av Lillehammer Næringsforening i sitt innspill til planen. I tillegg legges det inn en konkretisert satsing på E-sport. Regionen har allerede et sterkt E- sport-miljø basert på Gausdal Videregående skole, og vi har næringsaktører som ser på en slik Side 8 av 64

9 Sak 71/18 satsing som svært positivt. Lillehammerregionen har på kort tid etablert seg som en å regne med på dette området i Norge, og dette er en posisjon som bør understøttes ytterligere. I tillegg vil det foregå en spisset satsing på gründere innen denne bransjen, en satsing som ligger under temaområde gründer- og vekstservice. Bioøkonomi Dette området er i gjeldende plan splittet i storskala industriell produksjon og håndverksmat, og denne todelingen foreslås videreført i ny plan. Satsingen på håndverksmat videreføres på tilsvarende måte som tidligere, men med en ambisjon om vi mot slutten av 2019 skal ha fått overført dagens prosjektbaserte arbeid til en driftsorganisasjon. Når det gjelder storskala industriell produksjon reduseres antall satsingsområder betydelig. Dette skyldes at et satsingsområde er gjennomført av næringen selv (Norwegian Wood Cluster), en Innlandsklynge for bioøkonomi er foreløpig lagt på vent og at vi med den næringsarealsituasjonen vi har i regionen for tiden ser det som lite hensiktsmessig å holde på med aktiv akkvisisjon av denne typen arealintensiv virksomhet. Vi prioriterer satsingen på ekspansjonsmuligheter for eksisterende bedrifter, og å tilrettelegge for økt regional verdiskaping gjennom å forsterke leverandørene til denne sektoren. Varehandel Varehandel er den største private næringen i regionen, og er slik sett særdeles viktig. Samtidig er det slik at satsingsområdene på regionalt nivå når det gjelder varehandel har vært beskjedne, og de har også vist seg vanskelig å realisere. Eksempelvis har det ikke blitt noen samordning av strategi for varehandelsetablering i regionen i forbindelse med arbeidet med arealplaner som pågår for tiden. Det gjøres mye godt arbeid med sentrumsutvikling, men dette har sitt naturlige utspring i kommunenes arealplaner og ikke regional næringsplan. Lillehammerregionen Vekst vil naturlig følge opp og bidra til sentrumsutviklingsinitiativer som kommer fra andre deler av kommuneorganisasjonen, og følge opp og understøtte varehandelen som vi følger opp andre næringer. Området foreslås tatt ut av regional næringsplan. Oppsummert Prosessen med rullering av regional næringsplan har vist at det er vanskelig å ta ut områder av planen, fordi det raskt fører til at noe blir sett på som mindre viktig. Tidlige hypoteser om at idrettsbasert næringsliv og storskala bioøkonomi burde tas ut, har blitt forkastet i prosessen. Likevel innebærer vurderingene over en spissing av planen inn mot færre satsingsområder, og dermed muligheten til å få bedre resultater av arbeidet med disse områdene. Side 9 av 64

10 Sak 71/18 Konklusjon: Regional næringsplan erstatter regional næringsplan , og legges fram for behandling som foreslått av regionrådet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune vedtar forslaget til regional næringsplan for Planen erstatter Regional næringsplan vedtatt i kommunestyret 27. oktober Side 10 av 64

11 Gausdal kommune 11 Ark.: L82 &01 Arkivsaksnr.: 18/1600 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 72/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte KANKERUD FJELLTAK - REVISJON AV UTBYGGINGSAVTALE Vedlegg: Revidert utbyggingsavtale Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Brev fra Kankerud Fjelltak AS Driftsplan Brev fra Direktoratet for mineralforvaltning den om tildeling av driftskonsesjon for Kankerud massetak, med vedlegg SAMMENDRAG: Kommunen har inngått utbyggingsavtale med Kankerud Fjelltak AS om innbetaling til et fond for å sikre midler til sikring og opprydding i området. Ved tildeling av ny driftskonsesjon krever Direktoratet for mineralforvaltning at det inngås avtale om økonomisk sikkerhetsstillelse til samme formål. Denne avtala synes å dekke behovet på en veldig sikker måte, og det synes unødvendig å belaste bedrifta med å ha to slike sikkerhetsstillelser. Rådmannen foreslår at innestående midler på fond etter utbyggingsavtala frigis når det dokumenteres at sikkerhetsstillelsen til direktoratet er i orden, og at utbyggingsavtala revideres i samsvar med dette slik som vist i vedlegg. SAKSOPPLYSNINGER: Kankerud Fjelltak AS driver et fjelltak nord for Rudstugu i Østre Gausdal. Siste reguleringsplan ble vedtatt Utbyggingsavtale i tilknytning til reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret Ifølge utbyggingsavtala er tiltakshaver/utbygger ansvarlig for rydding og istandsetting av området. For å sikre midler til dette skal utbygger innbetale kr i grunnkapital og kr. 0,50 pr. tonn som tas ut. Midlene står på sperra konto hos Gausdal kommune, og er nå på kr Det er nå laga ny driftsplan for drifta, og Direktoratet for mineralforvaltning har den gitt ny driftskonsesjon på visse vilkår. Vilkårene er i kortversjon: - Tiltakshaver pålegges å stille økonomisk sikkerhet med kr , ved innbetaling av et grunnbeløp på kr og deretter årlig avsetning med kr. 0,32 pr. tonn uttatt masse. - Årlig dokumentasjon av innbetaling. - Midlene skal dekke kostnader til sikrings- og oppryddingstiltak, og frigis kun etter skriftlig samtykke fra direktoratet. Kankerud Fjelltak AS har i brev den , søkt om at fondsavsetninga gjennom utbyggingsavtala kan overføres til å oppfylle deler av sikkerhetsstillelsen som direktoratet krever. Dette grunngis med at det vil være økonomisk belastende for bedrifta å oppfylle to likestilte krav om sikkerhetsstillelse. Side 11 av 64

12 Sak 72/18 I følge plan- og bygningslovens 17-4 skal endringer i utbyggingsavtale behandles på samme måte som ved etablering av avtale. Forslag til revidert utbyggingsavtale har ligget ute til offentlig ettersyn i perioda Det har ikke kommet inn noen merknader. VURDERING: I pkt. 5.3 i gjeldende utbyggingsavtale kan partene kreve reforhandling hvis forutsetningene skulle bli vesentlig endret. Etter kommunens vurdering er dette et slik tilfelle. Formålet med kravet fra direktoratet og fondet gjennom utbyggingsavtala er det samme, å sikre midler til sikring og opprydding. Kravet fra direktoratet har hjemmel i lov, og bedrifta vil ikke få ny driftskonsesjon om ikke kravet oppfylles. Det skal inngås ei avtale om finansiell sikkerhetsstillelse mellom partene, og pantsettelseserklæring må framlegges. Kravet til direktoratet synes å være godt sikra også ved en eventuell konkurs, slik at opprydding kan skje. Rådmannen vurderer det slik at sikkerhetsstillelsen til direktoratet er minst like sikker som den kommunen har gjennom utbyggingsavtala, og mener det er urimelig å kreve to sikkerhetsstillelser til samme formål. I forslaget til revidert utbyggingsavtale er kap. 3.4 om fond i hovedsak tatt ut, og innestående midler inkl. renter kan utbetales når det dokumenteres at den nye sikkerhetsstillelsen er i orden. Det har ikke kommet inn noen merknader ved offentlig ettersyn. Rådmannen tilrår at revidert utbyggingsavtale godkjennes, og at fondsbeløpet som er innbetalt av bedrifta tilbakebetales. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Revidert utbyggingsavtale for Kankerud Fjelltak AS godkjennes. 2. Midler innbetalt til kommunen i henhold til tidligere utbyggingsavtale tilbakebetales til bedrifta, ved dokumentasjon av sikkerhetsstillelse godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Side 12 av 64

13 Gausdal kommune 13 Ark.: V50 Arkivsaksnr.: 17/1546 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 73/18 Formannskapet Saksbehandler: Carl Olav Holen VETERINÆRVAKT FOR LILLEHAMMER OG GAUSDAL KOMMUNER Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Sak 110/12 Formannskapet i Lillehammer: Ordning for veterinærvakt Sak 96/12 Formannskapet i Gausdal: Ny ordning for veterinærvakt i kommunene fra Svar på interpellasjon fra Anne Synnøve Østensen AP: Veterinærvakt i Gausdal kommune for alle dyr i Gausdal kommunestyre den SAMMENDRAG: Lillehammer og Gausdal veterinærvaktdistrikt har hatt veterinærvaktavtale bare for produksjonsdyr fra 6. desember Veterinærene er tydelige på at Lillehammer og Gausdal veterinærvaktdistrikt er et for omfattende vaktdistrikt til at de klarer å betjene alle dyreslag og signaliserer at vaktdistriktet bør deles. Rådmannen anbefaler at ordførerne gjør et politisk arbeid for å bedre det statlige tilskuddet til kommunal veterinærvakt, enten med deling av vaktdistriktet eller ved at vakttilskuddet økes betydelig for vårt distrikt. SAKSOPPLYSNINGER: Den kliniske veterinærberedskapen i offentlig regi ble etablert tilbake i 1920 med statlige distriktsveterinærstillinger. Lillehammer og Gausdal kommuner ble slått sammen til et vaktdistrikt gjennom en avtale mellom Statens dyrehelsetilsyn og Den Norske Veterinærforening i Den største endringen for kommunene kom i 2008, da de fikk ansvaret for å tilby klinisk veterinærvakt. I følge Landbruksdirektoratet var det i vaktområder i landet. Lovgrunnlaget for veterinærvakten er slik utformet: Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell: 3 a. Kommunens ansvar Kommunen skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. Loven spesifiserer ikke hva som er tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell. Da vaktordningen ble etablert i 2008, utarbeidet Mattilsynet og den norske veterinærforening en veileder til hvordan veterinærvakten skal forholde seg til situasjoner der de blir anmodet om å utføre oppdrag for det offentlige mens de er på vakt: Side 13 av 64

14 Sak 73/18 Deltaker i den kliniske veterinærvakten (heretter kalt Veterinærvakten) som har vakt, skal være tilgjengelig og være beredt til å sørge for uten ugrunnet opphold: a) å oppfylle hjelpeplikten etter dyrehelsepersonelloven 14, b) å yte veterinærhjelp som bør ytes innen det området vakten omfatter før neste hverdag av dyrehelse-, dyrevern- eller næringsmessige hensyn, og c) å ivareta offentlige interesser, herunder utføre frivillige eller pålagte enkelttjenester for det offentlige mot avtalt godtgjørelse. Mellom anna Rapport nr. 23/2015 fra Landbruksdirektoratet tydeliggjør at dette er en førstelinjetjeneste, siden det ikke forventes at det er mer enn en veterinær på vakt i hvert vaktområdene og at denne betjener alle dyreslag. Fram til 2012 var veterinærvakten regulert gjennom en sentral rammeavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske veterinærforening. Den opphørte KS påtok seg inntil videre å forvalte klinisk veterinærvakt, forutsatt støtte fra staten. Denne administrasjonen ble overført til Landbruksdirektoratet fra 2016, slik at tilskuddet til vaktdistriktene de siste årene er overført direkte fra Landbruksdirektoratet. Tilskuddet pr. vaktdistrikt er i 2018 kr pluss kr i administrasjonstilskudd. Da kommunene fikk ansvaret for å inngå direkte avtaler for veterinærvakt i 2012, ble det inngått separate avtaler for Lillehammer og Gausdal kommuner. Vakttilskuddet ble delt likt mellom veterinærene som påtok seg vakt i Lillehammer kommune og de som påtok seg vakt i Gausdal kommune. Det var vakt for alle dyreslag i begge kommuner. Lillehammer Dyreklinikk sa opp sin avtale 6. september Det medførte at veterinærene i Gausdal sa opp sin avtale dagen etter. Etter dette har kommuneadministrasjonen hatt en rekke møter med veterinærene i Lillehammer og Gausdal og i nærområdet rundt. Administrasjonen har også deltatt på møte i regi av Mjøsvakta (et veterinærsamarbeid mellom fire smådyrklinikker i Mjøsområdet), for å vurdere en mulig smådyrvaktordning over et større distrikt. Det har også vært et eget møte med alle veterinærene som administrasjonen er kjent med at behandler hest i vårt distrikt. Lillehammer og Gausdal kommuner har også tidligere tatt initiativ til et møte ledet av KS, for kommunene rundt Mjøsa, Landkommunene og kommunene i Gudbrandsdalen til og med Sør-Fron. I dette møtet ble det vurdert å få til et samarbeid for veterinærvaktordningen over et større område. Det var basert på et sterkt uttrykk fra veterinærene om at det bør etableres en spesialvakt for hest og en spesialvakt for smådyr i et større geografisk område. Tilbakemeldingen fra de andre kommunene var at de har en fungerende veterinærvaktordning som de ikke ønsker å endre på. For Lillehammer og Gausdal kommuner har administrasjonen fått på plass en vaktordning for produksjonsdyr, gjennom en avtale med de fire veterinærene som samarbeider i Gausdal. De er tydelige på at de ikke har kapasitet til å ta en større vaktbelastning, og administrasjonen har forståelse for at de ikke har kapasitet til å ta ansvaret for hest og smådyr i tillegg og spesielt i de mest belastede periodene. Administrasjonen er fullt klar over at en vaktordning bare for produksjonsdyr ikke er noen fullgod ordning men mener det vil være viktig å opprettholde avtalen for produksjonsdyr i begge kommunene, mens det arbeides med en veterinærvaktdekning for alle dyreslag. For smådyr eksisterer det en privat ordning gjennom Mjøsvakta som kommunene har tillatelse til å henvise til. De har klinikker i Lillehammer, Hamar, Brumunddal og Gjøvik og har åpent alle dager unntatt røde dager og eventuelle helgedager før røde dager. Side 14 av 64

15 Sak 73/18 For hest finnes ingen lokal løsning, men kommunene er kjent med at det både for smådyr og hest finnes tilbud som brukes i rimelig nærhet, uten at det er noen vaktavtale med Lillehammer og Gausdal kommuner. Kommunene har også en godkjenning fra Veterinærhøgskolen om at de kan ta imot smådyr og hest på sine klinikker på Adamstuen i Oslo. Avstanden er imidlertid for lang til at dette vil være en akseptabel løsning over tid. Situasjonen er ikke tilfredsstillende. Det er god kontakt med Mattilsynet som tilsynsmyndighet på området, og de er kjent med at det jobbes mye med å finne løsninger. Samtidig er Mattilsynet tydelige på at de som tilsynsmyndighet ikke er fornøyd med dagens situasjon. De har muntlig varslet at det vil komme et pålegg om endring, dersom situasjonen ikke løser seg. VURDERING: Lillehammer og Gausdal kommuner oppfyller ikke 3 a i dyrehelsepersonelloven fullt ut. Det er jobbet mye med å bedre dette, men det er ikke funnet noen løsning. Det er sterkt beklagelig og kommunene må få orden på dette. Det mangler vaktavtale som sikrer at dyrehelsepersonell er tilgjengelig til enhver tid for smådyr og hest. Administrasjonen har hatt en rekke møter med veterinærer. Det har også vært god kontakt med kommunene rundt oss og KS, for å forsøke å finne en løsning. I samarbeid med fagenhet for Innkjøp har det også vært vurdert å lyse ut vaktordningen på åpent anbud, men det er vurdert pr. nå som lite relevant, siden det allerede er en dialog med de veterinærer som praktiserer i de to kommunene. Administrasjonen er også betenkt på å foreta seg noe som kan føre til at vaktordningen for produksjonsdyr sies opp, da det er svært viktig at denne vaktordningen eksisterer. Da kommunene fikk overført ansvaret for å inngå avtaler med veterinærene i 2012 ble dette behandlet som sak 110/12 i formannskapet i Lillehammer og sak 96/12 i formannskapet i Gausdal. Vedtaket lød slik: 1. Lillehammer/Gausdal kommune slutter seg til Ny ordning for klinisk veterinærvakt i kommunene fra , A-rundskriv 2/2012 fra KS (kommunenes sentralforbund) fra gjeldene dato. 2. Driftsansvar for Gausdal og Lillehammer vaktdistrikt blir i Gausdal kommune, ved Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen, på vilkår av at Lillehammer/Gausdal kommune også slutter seg til ordningen. 3. Det blir lagt til grunn at kommunenes kostnader til veterinærtjenesten blir dekt av øremerkede statstilskudd I møter med veterinærene har det kommet tydelig til uttrykk at tilskuddet til den kommunale veterinærvakten ikke er tilstrekkelig. Det refereres også til at problemet oppstod da Lillehammer og Gausdal kommuner ble etablert som ett vaktdistrikt, noe kommunene selv ikke var delaktig i, eller ansvarlig for. Det er to signaler som gis fra veterinærene for å kunne endre situasjonen: Dersom Lillehammer og Gausdal hadde vært to vaktdistrikt ville problemet vært løst En vaktordning for alle dyreslag er en gammeldags ordning. Det burde vært en spesialvakttjeneste for hest og en spesialvakttjeneste for smådyr. Dyrehelsepersonelloven pålegger kommunene å sørge for en tilfredsstillende førstelinjetjeneste fra dyrehelsepersonell. Administrasjonen ser derfor innspillet fra veterinærene om at Side 15 av 64

16 Sak 73/18 vaktdistriktet bør deles som viktig, siden veterinærene signaliserer at det vil løse utfordringen. For å belyse om det er ekstra utfordringer i vårt vaktdistrikt, er det gjort en vurdering av grunnlag for veterinærvakttjenester i noen vaktdistrikt ved å sammenligne dyre- og folketall. Antall husdyr er for Folketall i oktober 2018: Veterinærdistrikt Mjølkekyr Ammekyr Øvrige storfe Sau Purker Antall innbygger e Lillehammer Gausdal Gausdal/Lillehammer Søndre Land Gjøvik Gjøvik/Søndre Land Ringebu Øyer Ringebu/Øyer Ringsaker nord Ringsaker sør Ringsaker Hamar Stange Løten Hamar/Stange/Løten Oppsettet viser at det er et stort dyre- og folketall samlet i vårt veterinærvaktdistrikt, sammenlignet med de fleste andre. Folketall antyder noe om mengden smådyr i området. Sammenlignet med at Ringsaker har to vaktdistrikt i en kommune er ett felles vaktdistrikt for Lillehammer og Gausdal kommuner et stort distrikt. For Lillehammer og Gausdal kommer ekstrabelastningen med smådyr fra tilreisende på hytter og reiselivsbedrifter i tillegg til smådyr fra egne innbyggere. Dette kan være spesielt belastende i ferier og høytider. Lillehammer har også en ekstra belastning fra andre kommuner, siden tilreisende på Sjusjøen og andre hytteområder lett søker veterinærtjenester i Lillehammer. Det er en ekstra vaktbelastning, siden det er dyr veterinærene ikke har i sitt faste kundegrunnlag, men som belaster vakttjenesten på ubekvem arbeidstid. En ramme fra den politiske behandlingen i 2012 var at kostnadene til veterinærtjenester skal dekkes av de øremerkede statstilskuddene. Dette har også vært den rammen administrasjonen har forholdt seg til i møter med veterinærene og representanter fra de tilgrensende kommunene. Signalene fra veterinærene fra siste møte var at dersom det legges nok midler inn i vaktordningen så vil det løse seg. Det er ikke klart hvor stort dette beløpet er, men det er sagt at en deling av vaktdistriktet ville løse utfordringen. Det vil si et tillegg på størrelse med dagens vakttilskudd. Administrasjonen er kritisk til å gå inn på en løsning med bruk av kommunale Side 16 av 64

17 Sak 73/18 driftsmidler, siden årsaken først og fremst ligger i at staten i sin tid slo sammen Gausdal og Lillehammer til ett vaktdistrikt. Dersom det åpnes opp for å bruke kommunale midler er det stor usikkerhet på hvilke ytterligere krav som vil komme i framtida. Et annet moment er at det med stor sannsynlighet vil skape et press på kommunene rundt oss for å gå inn på tilsvarende løsninger. Etablering av en delt vakttjeneste for flere dyregrupper er et annet vaktprinsipp enn dagens ordning. Veterinærene har ytret et sterkt ønske om dette, særlig en spesialordning for smådyr og spesialordning for hest. Det har vært møter både med veterinærer og kommuner rundt oss for å undersøke denne muligheten. Da er det tenkt spesialordning både innenfor våre kommuner og som et samarbeid i et større distrikt. Kommunene rundt oss er fornøyde med dagens ordning og ønsker ikke å endre dette når de nå har på plass en fungerende førstelinjevakt for alle dyreslag. I møtet med veterinærene signaliseres det at en vaktordning delt på dyreslag også gir behov for tilgang på spesialklinikker og at det er en assistent på vakt. Det betyr eventuelt en betydelig kostnadsøkning, ut over hva en førstelinjevaktordning innebærer. Rådmannen har forståelse for veterinærenes ønske om en spesialvaktordning, men mener et videre arbeid med dette først og fremst hører hjemme på statlig nivå og ikke i den enkelte kommune. Rådmannen anbefaler at det bør jobbes med å påvirke statlige myndigheter til å bedre vilkårene for veterinærvakten i Lillehammer og Gausdal kommuner. Enten bør distriktet kunne deles i to vaktdistrikt, alternativt må tilskuddet til det eksisterende vaktdistriktet økes betydelig. Med kommunereformen og sammenslåing av enkelte kommuner fra og med 2020, vil vaktdistriktkartet mest sannsynlig måtte endres i deler av landet. Selv om vi ikke berøres direkte av disse eventuelle endringene, bør behovet for en endring også for Lillehammer og Gausdal vaktdistrikt også spilles inn nå, slik at det kan være mulig å gjøre endringer her samtidig med endringen som følge av kommunereformen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Det jobbes videre med å få på plass en veterinærvakt for alle dyreslag. Dersom dette ikke er mulig å løse innenfor dagens rammer videreføres avtalen om en veterinærvakt for produksjonsdyr for Ordfører i Lillehammer og ordfører i Gausdal kommune oversender en felles henvendelse til Landbruksdirektoratet og andre statlige instanser for å beskrive vaktdistriktets utfordringer og gjennom dette skissere alternative framtidige løsninger for vaktdistriktet. Parallelt med dette bør fylkes- og statlig politisk nivå involveres. Side 17 av 64

18 Gausdal kommune 18 Ark.: A27 &13 Arkivsaksnr.: 18/1995 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 74/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Hjelstuen HØRING OM ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - PLIKT TIL Å TILBY LEIRSKOLEOPPHOLD Vedlegg: Høringsbrev: Høring om endringer i opplæringsloven og friskoleloven. Plikt til å tilby leirskoleopphold. Skolebytte i videregående opplæring. Høringsnotat: Høring om endringer i opplæringsloven og friskoleloven. Plikt til å tilby leirskoleopphold. Skolebytte i videregående opplæring. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Kunnskapsdepartementet sender forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven på høring. Høringsnotatet inneholder blant annet forslag om å lovfeste plikt for kommuner til å tilby leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting som del av grunnskoleopplæringen. Departementet foreslår at skoleturen må ha en varighet på minst tre overnattinger og at det fastsettes et krav om at en del av aktivitetene på turen er en del av opplæringen. Det skal gis opplæring av et slikt omfang som elevene ville fått dersom de var på skolen. Kommunestyret må vurdere om det skal gis høringsuttalelse fra Gausdal kommune. Høringsfristen er 2. januar SAKSOPPLYSNINGER: I Gausdal kommune var leirskoleopphold en del av opplæringstilbudet frem til Kommunestyret fattet følgende vedtak knyttet til Gausdal kommunes budsjett for 2015, sak 81/14, vedtakspunkt 26: Leirskoletilbudet består i 2015, men tilbudet blir ikke gitt fra Økonomisk dekning for 2015 fra disposisjonsfond. Begrunnelsen for vedtaket var den økonomiske utfordringen kommunen var i. Budsjett for planområde skole ble redusert med kr som følge av vedtaket. Viktige momenter og begrunnelser gjengitt fra høringsnotatet Det følger av Jeløya-plattformen at regjeringen vil lovfeste retten til leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Kunnskapsdepartementet har derfor lagt ut forslag til endring i opplæringslova ut på høring. I høringsnotatet foreslår departementet å lovfeste en plikt for kommunene å tilby leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting som en del av grunnskoleopplæringen. Det foreslås at turen må ha en varighet på minst tre Side 18 av 64

19 Sak 74/18 overnattinger, og en del av aktivitetene skal være opplæring av et slikt omfang som elevene ellers ville fått dersom de var på skolen. Det er i grunnskolen lang tradisjon for å ta med elever på skoleturer med overnatting. Skoleturene er viktige, sosialt og faglig, og er ofte med på å markere avslutningen av barnetrinnet på 7.trinn og skolegangen på 10.trinn. Dette er turer som mange elever ser fram til. Det kan ha både sosial og faglig verdi for elevene at de får tilbud om overnattingstur av flere døgns varighet med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner. All offentlig grunnskoleopplæring, herunder leirskole eller skoleturer, skal være i overensstemmelse med opplæringsloven med forskrifter og læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Kommunen som skoleeier har det overordnede ansvaret for elevenes trygghet ved slike opphold, og kravet til forsvarlig tilsyn gjelder for hele oppholdet, også reise til og fra. Dersom det arrangeres skoleturer, skal alle elever ha mulighet til å delta. Det gjelder også elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen må dekke nødvendige kostnader for at de skal kunne delta, for eksempel til assistent. Elever kan heller ikke stenges ute fra skoleturer på grunn av dårlig orden eller oppførsel. All opplæring skal være gratis jfr. gratisprinsippet i opplæringsloven Dette innebærer at skolen må dekke utgifter til reise, opphold og undervisning. Alle elever skal delta på lik linje, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Skoleeier kan ikke kreve at foreldre eller elever skal dekke noen del av utgiftene til et tilbudt leirskoleopphold. Kommuner som sender klasser på leirskole kan søke om statlig tilskudd til opplæring på leirskolen. Utdanningsdirektoratet har satt som et krav om minst tre overnattinger i sammenheng for at en kommune skal få tilskudd til å sende elever på leirskoleopphold. Dette er et punkt som departementet ber om å få høringsinstansene sitt syn på. Tilskuddet skal medvirke til å finansiere opplæringsutgiftene under leirskoleopphold. Utgifter til selve oppholdet, reise mv. må kommunen derimot dekke av egne midler. Det vises til høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet for utfyllende informasjon om bakgrunn for endringen, samt økonomiske og administrative konsekvenser. VURDERING: Bakgrunnen for departementet forslag er at det i dag er opp til den enkelte skoleeier om elevene i grunnskolen skal tilbys leirskoleopphold eller annen type skoletur med og uten overnatting som en del av kommunens opplæringstilbud. I høringsnotatet vises det til tall fra 2016 der det opplyses om at rundt 80 % av elevene får dra på leirskole i løpet av grunnskolen. Departementet mener at ved å lovfeste en plikt for skoleeier til å tilby dette, sikrer man at alle får en slik tur i løpet av grunnskolen. I Gausdal kommune var leirskoleopphold en del av opplæringstilbudet frem til 2016, jfr. kommunestyrets budsjettvedtak i Begrunnelsen for vedtak om å avvikle dette var den økonomiske utfordringen kommunen var i. Som følge av dette vedtaket har det ikke vært Side 19 av 64

20 Sak 74/18 tilbud om leirskole i gausdalsskolen fra Av strategiplanen for fremgår det at den økonomiske effekten av å avvikle leirskole den gang utgjorde 0,4 mill. kr for grunnskolen. Rådmannen ser at leirskoleopphold er et tiltak som kan ha både sosial og faglig verdi for elevene. Lovfestet rett til leirskole vil også sørge for at det er likhet for alle elever på nasjonalt nivå. Rådmannen er kjent med at leirskole er en viktig sak for foreldre i gausdalsskolen, og at det har vært et sterkt ønske om at dette tilbudet skal bli gjeninnført. Rådmannen er derimot generelt skeptisk til nasjonale føringer som reduserer det kommunale handlingsrommet. Slik rådmannen ser det er svake læringsresultater og andelen elever under kritisk grense i grunnleggende ferdigheter gausdalsskolens største faglige utfordring. I rådmannens forslag til strategiplan for perioden er det skissert en rekke tiltak for å sikre at våre elever opparbeider seg et godt grunnlag for videre skoleløp. Rådmannen er av den oppfatning at leirskole ikke er det tiltaket som er best egnet til å svare opp denne hovedutfordringen. Skoleeier og skolene anerkjenner at elever generelt og noen elever spesielt nyter godt av mer aktive læringsformer, og at dette vil kunne ha positiv effekt på både mestring, motivasjon og læring. Leirskoleoppholdet vil kunne gi en mestrings- og læringsopplevelse for elevene, men den vil være kortvarig. Gausdalsskolen har derfor satset på aktiv læring som en del av det ordinære opplæringstilbudet ved skolen gjennom hele grunnskoleløpet. Heller ikke i dette tilfellet er den foreslåtte ordningen fullfinansiert. Som det fremgår i høringsnotatet vil det fortsatt være mulig å søke om midler til opplæring på leirskole. Det er i høringsbrevet presisert at det ikke kan søkes om tilskudd til andre utgifter kommunen måtte ha ved å sende elever på leirskoleopphold. Tilskuddsmidlene dekker således ikke utgifter til opphold og reise for elever og lærere, og heller ikke ekstra godtgjøring for lærere i henhold til leirskoleavtale eller annet personell som må delta for å sørge for forsvarlig tilsyn. I tillegg vil det i etterkant av oppholdet påløpe økte vikarutgifter for skolene når medarbeidernes arbeidstimer utover fastsatt arbeidstid skal avspaseres. Det skal tilrettelegges for deltakelse for alle elever, også elever med ulike behov for særskilt oppfølging, og enkelte leirskoleopphold vil derfor kunne bli mer kostnadskrevende enn andre. Rådmannen har foreløpig ikke estimert kostnader knyttet til leirskoleopphold fra og med neste skoleår, men med lønns- og prisvekst siden 2014 må disse antas å bli enda høyere enn det som fremgikk av strategiplan for perioden Gausdal kommunes økonomiske situasjon er krevende, og i rådmannens forslag til budsjett for 2019 for planområde skole er gausdalsskolens ramme redusert med 3 mill. kroner. Det ligger også inne en ytterligere betydelig rammereduksjon i økonomiplanperioden. Gausdalsskolen skal utføre dagens lovpålagte oppgaver tilknyttet skolens tjenestetilbud og levere tjenester av god kvalitet innenfor de nye rammene, og dette vil utfordre oss. Videre er vi fra forpliktet til å oppfylle ny nasjonal lærernorm. En plikt til å tilby leirskoletilbud innenfor en slik redusert ramme, vil påføre skolene en enda større utfordring, og kan potensielt innebære at foreslått rammereduksjon i økonomiplanperioden ikke er realistisk. Etter at leirskole ikke lenger er en del av opplæringstilbudet i gausdalsskolen, har de foresatte gjennomført foreldrestyrte turer for 7. klassene ved skolene. Disse turene berøres ikke av lovendringen og kan videreføres. Det er da opp til den enkelte foreldregruppe å avgjøre omfanget av og innholdet i turen. Administrativ skoleeier har vært tydelig på at gratisprinsippet skal følges og at alle elever skal kunne delta dersom skolen er involvert i planlegging eller Side 20 av 64

21 Sak 74/18 gjennomføring av turen. Ut over dette har skoleeier ingen myndighet til å legge føringer, så fremt skoledager som fremgår av offisiell skolerute ikke berøres. Etter samlet vurdering anser rådmannen at lovfesting av leirskoleopphold i tråd med departementets forslag er lite ønskelig, spesielt ettersom ordningen ikke er fullfinansiert. Rådmannen anbefaler således kommunestyret å gi en høringsuttalelse i denne retning. Rådmannen foreslår følgende ordlyd i kommunestyrets uttalelse: Gausdal kommunestyre anser det som utfordrende med statlige føringer som reduserer det kommunale handlingsrommet. Kommunene vil ha ulike utfordringer og satsningsområder som bør være styrende for tjenestetilbudet i størst mulig grad. Videre anses det som uheldig at den foreslåtte ordningen ikke er fullfinansiert. Om lovpålagt leirskoleopphold blir vedtatt, forventer Gausdal kommunestyre at tilskuddsordningen som et minimum også må omfatte kommunens utgifter til reise og opphold for elever og voksne. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommunestyre gir følgende høringsuttalelse til departementets forslag om lovfestet rett til leirskole: Gausdal kommunestyre anser det som utfordrende med statlige føringer som reduserer det kommunale handlingsrommet. Kommunene vil ha ulike utfordringer og satsningsområder som bør være styrende for tjenestetilbudet i størst mulig grad. Videre anses det som uheldig at den foreslåtte ordningen ikke er fullfinansiert. Om lovpålagt leirskoleopphold blir vedtatt, forventer Gausdal kommunestyre at tilskuddsordningen som et minimum også må omfatte kommunens utgifter til reise og opphold for elever og voksne. Side 21 av 64

22 Gausdal kommune 22 Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 18/1117 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 75/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Harald Landheim LOKALER FOR HJEMMETJENESTEN OG LANGSUA-FELLESSKAPET Vedlegg: 1) Planløsning for de tidligere banklokalene i kommunehuset. 2) Eksisterende planløsning for servicetorget og lokalene for Langsua-fellesskapet i kommunehuset. 3) Skisse til planløsning for ny base for hjemmetjenesten i de eksisterende lokalene for Langsua-fellesskapet i kommunehuset. 4) Planløsning - dagens midlertidige base for hjemmetjenesten i tilknytning til Forsettunet. 5) Situasjonsplan for Forsettunet 6) Skisse til carportløsning ved kommunehuset/legesenteret 7) Notat av fra leietakerne i Langsua-fellesskapet. 8) Notat av fra leietakerne i Langsua-fellesskapet. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Kommunestyret behandlet sak 40/18, om lokaler for hjemmetjenesten og Langsua-fellesskapet, og fattet der følgende vedtak: 1. Behandling av sak om flytting av base for hjemmetjeneste til lokaler til Segalstad bru utsettes til budsjettbehandling for Utredningen av saken skal også vise kostnader ved etablering av carporter ved Segalstad bru, og kostnader ved en nødvendig oppgradering for videre bruk av dagens lokaler ved Forset omsorgssenter. Administrasjonen legger med dette fram saken på nytt i tråd med pkt. 1 i kommunestyrets vedtak. I tråd med pkt. 2 i kommunestyrets vedtak er saken utvidet med en vurdering av kostnader ved etablering av carporter ved Segalstad bru, samt kostnader ved nødvendig oppgradering for videre bruk av dagens lokaler ved Forsettunet. Administrasjonen foreslår at ny base for hjemmetjenesten etableres i lokalene som i dag benyttes av Statens naturoppsyn (SNO), Langsua nasjonalparkstyre, Randsfjordmuseene AS og Gausdal fjellstyre (heretter omtalt som Langsua-fellesskapet) i kommunehuset ved Segalstad bru, og at Langsua-fellesskapet flytter inn i de tidligere banklokalene i kommunehuset. Side 22 av 64

23 Sak 75/18 SAKSOPPLYSNINGER: Et hovedgrep i omstillingen innen helse- og omsorgstjenestene i Gausdal kommune er å gjennomføre en vridning fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester, jfr. strategiplanen , orienteringer om omstillingsprosessen innen Helse og mestring, samt strategiplanen for Omstillingsprosessen innen Helse og mestring har pågått de siste par årene og vil fortsette i flere år framover. Både samfunnsutviklingen generelt og den medisinske utviklingen spesielt, er slik at flere eldre og flere yngre med kroniske plager ønsker å bo hjemme, og har mulighet til å bo hjemme. Derfor legger også våre planer opp til å satse mer på hjemmetjenesten og redusere antall plasser i institusjonene. Et hovedgrep for å få til dette var å skille ut hjemmetjenesten som en egen seksjon. Hjemmetjenesten var tidligere integrert med sykehjemsdriften. Dette gir mulighet til å utnytte ressursene mer effektivt, og å bruke rett kompetanse på de riktige oppgavene. Den organisatoriske omleggingen ble gjennomført høsten 2017, men det tar tid å snu en organisasjon med flere hundre medarbeidere. Den viktigste omstillingen ligger i kulturen og måten vår å arbeide på og ikke minst å samarbeide på. Det har ligget i kortene i omstillingsprosessen hele veien at det mest rasjonelle vil være å etablere en ny felles base for hjemmetjenesten så sentralt som mulig i kommunen, særlig med tanke på hvor de fleste innbyggerne bor og mulighetene for tverrfaglig samarbeid mellom hjemmetjenesten, legetjenesten, psykisk helsetjeneste, tildelingskontoret, ergo- og fysioterapeuter og kreftkoordinator. Ved etablering av Helse og mestring høsten 2017 undersøkte man om det kunne være egnede lokaler til hjemmetjenesten på Segalstad bru. Den delen av kommunehuset som tidligere var banklokaler (jfr. vedlegg 1) ble vurdert som egnet (etter noe ombygging), men dette alternativet ble frafalt av administrasjonen siden det lå politiske føringer om at lokalene skulle brukes til næringsformål/sentrumsutvikling, jfr. FS-sak 20/16: «Formannskapet sluttet seg til administrasjonens forslag om å se de ledige lokalene i sammenheng med områdereguleringen, og derfor ikke ombygge/utbedre og leie før den prosessen er ferdig. Formannskapet ønsket at mulighetene for å låne ut lokalene slik de står vurderes, - for arrangement/utstillinger osv.» I prosessen høsten 2017 med å få tegnet ut en løsning for ny base for hjemmetjenesten i utstillingsdelen til Langsua-fellesskapet kom det innspill fra leietakerne om alternative lokaler for dem i de tidligere banklokalene. De ble orientert om at det ligger bindinger fra politisk nivå i så måte (jfr. foran), og det ble derfor ikke jobbet videre med dette alternativet. Administrasjonen fokuserte følgelig i forslaget til strategiplan for på å søke å få til en løsning med ny base for hjemmetjenesten i lokalene i 1. etasje ved Servicetorget (jfr. vedlegg 2), - lokaler som tidligere bl.a. har vært både hjemmetjenestekontorer og bibliotek. Dette arealet benyttes i dag av Langsua-fellesskapet. Siden kontorene er i bruk, ble det vurdert om resten av arealet (nåværende utstillingsarealer og møterom Langsua) kunne bygges om til å fungere som ny base for hjemmetjenesten. Dette var fysisk mulig, men det ville bli trangt og man ville ikke fått inn de funksjonene/lokalene man helst bør ha i en hjemmetjenestebase. Ombyggingen ble derfor også forholdsvis kostbar (anslått til 5 mill. kr), og kommunestyret tok den ut i sitt vedtak i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2018 (KST-sak Side 23 av 64

24 Sak 75/18 77/17). Under behandlingen av Strategiplanen for varslet rådmannen at administrasjonen ville jobbe videre med å se på løsninger som var billigere, men gode nok knyttet til base for hjemmetjenesten på Segalstad bru. I formannskapet under sak FS-7/18 ga administrasjonen en orientering om status i arbeidet med ny base for hjemmetjenesten: Ut fra kommunestyrets behandling har det vært sett på en løsning som krever minimalt med investeringer, og som samtidig sikrer at ledige kommunale lokaler blir benyttet. Denne løsningen innebærer at Langsua-fellesskapet tar i bruk de tidligere banklokalene i størst mulig grad slik de står, slik at hjemmetjenesten kan flytte inn i de nåværende lokalene til Langsua-fellesskapet. Begge deler gir begrensede ombyggingsbehov og dermed lave investeringskostnader. Formannskapet protokollerte i sak FS-7/18 følgende: «Det blir lagt fram en sak knyttet til lokaler for hjemmetjenesten, inkludert en vurdering av bruken av de gamle banklokalene.» Med utgangspunkt i forannevnte legger rådmannen i det etterfølgende fram forslag om følgende: 1. Ny base for hjemmetjenesten etableres i lokalene som i dag disponeres av Langsuafellesskapet (jfr. vedlegg 3). Dagens midlertidige lokaler for hjemmetjenesten tilbakeføres til Forsettunet og disponeres bl.a. til møterom/undervisningsformål. 2. De tidligere banklokalene i kommunehuset tas i bruk som kontorer og utstillingsareal for Langsua-fellesskapet. VURDERING: 1. BASE FOR HJEMMETJENESTEN 1.1 Permanent base på Segalstad bru Til grunn vurderingen av at basen for hjemmetjenesten bør ligge sentralt på Segalstad bru ligger følgende momenter: 1) Nærhet til legesenteret: - Sykepleierne i hjemmetjenesten har hyppige møter med pasientenes fastleger bl.a. for å avstemme legemidler. Det foreslås videre etablert et eget rom som vil kunne fungere som: a) samtalerom ved forebyggende samtale (som er en del av forebyggende hjemmebesøk), b) demonstrasjon av velferdsteknologi, c) behandling av enkelte kroniske lidelser (eks. leggsår) hvor nærhet til lege er viktig, d) samtaler om tjenesteytingen o.a. 2) Nærhet til psykisk helsetjeneste - Flere av de ca. 350 pasientene som hjemmetjenesten yter somatiske tjenester til, har også psykiske plager. En del pasienter har både somatiske hjemmetjenester og tjenester fra psykisk helsetjeneste. Nærhet gir bedre kjennskap til hverandre og åpner for bedre samarbeid til pasientens beste. Side 24 av 64

25 Sak 75/18 3) Samlokalisering med samarbeidende funksjoner - I planen for omstilling av Helse og mestring står det at vi skal innføre en måte å jobbe tverrfaglig på, etter mønster fra det som blir kalt Tillitsmodellen. Samlokalisering av både seksjonsleder og fagleder for hjemmetjenesten, rehabilitering (fysio- /ergoterapeut), forvaltningsfunksjonen og kreftkoordinator legger forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid, både ved tildeling av tjenester, ved utføring/drift og ved evaluering tjenesteytingen. 4) Mer tid til pasientene - 9 av 11 kjøreruter i hjemmetjenesten er i dag i østre dalføre, og det er derfor rasjonelt å ha basen i ved Segalstad bru. Mindre tid i bil gir mer tid til pasientene. 1.2 Dagens midlertidige lokaler for hjemmetjenesten ved Forsettunet Som en midlertidig løsning ble det ordnet lokaler i tidligere dr. Bræins lokaler vegg-i-vegg med Forsettunet. Disse lokalene ble oppgradert til møtelokaler for Forsettunet før omstillingsprosessen, altså før det ble snakk om å bruke dem midlertidig til kontorer for hjemmetjenesten. Lokalene er derfor lite egnet som base for hjemmetjenesten. Det mangler kontorplasser og møterom, og det er utfordrende for personalet å jobbe der. Medisinrommet er beregnet på Forsettunets 35 pasienter. Nå fungerer det også som medisinrom for om lag 200 hjemmeboende pasienter som har hjelp av hjemmetjenesten med legemiddelhåndteringen. (Hjemmetjenesten har totalt ca. 350 pasienter/brukere). Når 9 av de 11 kjørerutene er i østre dalføre (Follebu og Østre Gausdal) vil det være mer rasjonelt, mindre tidkrevende og mindre kostbart å ha basen ved Segalstad bru. Et overslag over tidsbruken og kostnadene viser at en base ved Segalstads bru vil gi omtrent trekvart årsverk mindre til kjøring enn dagens situasjon. Mindre tid i bil gir mer tids til direkte pasientkontakt. Det er blitt en markant økning i antall kjørte kilometer sammenliknet med tidligere år. Det øker utgiftene til drivstoff, service og reparasjoner pga. slitasje, og innbytte av bilene må skje med hyppigere intervaller. Tjenesten har i forbindelse med budsjettforslaget for 2019 foreslått å redusere antall biler, bl.a. som følge av at en base ved Segalstad bru vil gjøre det mulig å ha en rute i gangavstand fra basen. 1.3 Ny base på Segalstad bru v.s. dagens midlertidige lokaler ved Forsettunet Arbeidsplassforskriften stiller krav til kontorlokaler, og tabellen nedenfor oppsummerer administrasjonens vurderinger av behov for lokaler og ombygginger for å få til en velfungerende base for hjemmetjenesten ved h.h.v. kommunehuset ved Segalstad bru og ved Forsettunet. BEHOV FOR LOKALER OG ANDRE FORHOLD KOMMUNEHUSET, SEGALSTAD BRU Side 25 av 64 FORSETTUNET, FORSET

26 Sak 75/18 BEHOV FOR LOKALER OG ANDRE FORHOLD KOMMUNEHUSET, SEGALSTAD BRU KONTORLOKALER / ARBEIDSPLASSER Generelt om Kontorlokalene består her av de aktuelle lettvegger som ble satt opp som lokalene: moduler til Langsua-kontorene. Det er lite arbeidskrevende å demontere og flytte på disse. Kontor for seksjonsleder Rom 160 Ingen endring av rommet Lite møterom disp. av leder og tverrfaglig jobbing Dette er praktisk for leder og for de andre som til daglig jobber tverrfaglig. Behov for en lettvegg med dør. Ventilasjonen må tilpasses. Kontor for fagleder Rom 161 Ingen endring av rommet Kontor rehab (fysio/ergo) Kombinert med kontor for kreftkoordinator Forvaltning, tildelingskontor Rom 162 Ingen endring av rommet Verken fysio/ergo eller kreftkoordinator vil være til stede hver dag/hele dager Rom 163 og halvparten av 164: På dette kontoret vil det på permanent basis sitte to personer. Standardkontorene er for små til det. Derfor flyttes veggen. Samtalerom Rom 165 og halvparten av 164: Her må en ha plass til noen personer til samtale, så et standardkontor er for lite. Det må være plass til å behandle en pasient (eks. sår) og derfor må det monteres vask. (Vannrør fra etasjen under). - Felles for Forvaltning og Samtalerom Tre små kontorer slås sammen til to større rom. FORSETTUNET, FORSET Kontorlokalene ligger i en eldre trebygning som det kan være arbeidskrevende å endre. Lokalene var opprinnelig legekontor, men ble bygd om for noen år siden til møterom for Forsettunet. Dette kontoret har tre dører og gjennomgang og små vinduer øverst på veggen. Gir ikke lys eller utsyn. Er ikke godkjent som kontor. Svært dårlige lydforhold. Her må det monteres større vinduer, det må lydisoleres og to av dørene må tettes. Slikt rom er ikke tilgjengelig her, men det er plass til to-tre personer inne på leders kontor ved behov for korte møter. Har ikke eget kontor fordi dette brukes av alle sykepleierne til dokumentasjon. Hvis fagleder skal bruke dette må det lages arbeidsplasser for dokumentasjon et annet sted. Dette rommet må også ha større vinduer og lydisolering. Fysioterapeut har et lite kontor ved treningsrommet i underetasjen. Kreftkoordinator har i dag kontor sammen med tildelingskontoret på kommunehuset. Må avtale møter ved behov. Tildelingskontoret er i dag på kommunehuset. Det trengs ikke eget kontor i Forset. TK er her på faste møter og ved behov. Er ikke tilgjengelig. Må etableres. Det er ikke tatt stilling til hvor det kan være mulig å legge et slikt rom her. Side 26 av 64

27 Sak 75/18 BEHOV FOR LOKALER OG ANDRE FORHOLD (Nåværende rom 163, 164 og 165) Arbeidsplasser for merkantil ressurs og til dokumentasjon Møteplass for undervisning, rapporter, lunsjpauser, o.a. ANDRE ROM Medisinrom Lager for medisinske forbruksvarer, med skanner KOMMUNEHUSET, SEGALSTAD BRU Tar ned to lettvegger og setter opp igjen den ene i midten. Krever ingen endring av rom. Det er tegnet inn 9 arbeidsplasser med datatilgang i eksisterende lokaler. Merkantil person får arbeidsplassen nær lederen. Her trengs bare enkle pulter med plass til PC/tynnklienter. Det settes inn et stort bord med stoler i det som nå er utstillingslokale for Langsuafellesskapet. Lerret settes på den nye veggen til det nye møterommet. Det monteres videokanon i taket. Nåværende møterom Langsua tas i bruk til medisinrom. Legger inn vann og avløp fra toalett som er vegg-i-vegg. Ellers hyller på de andre veggene. Frosting av glassvegg. Adgangskontroll på døra. Skap langs veggen vil være tilstrekkelig her. Må ha datapunkt og strøm til skanneren for bestilling. Kopirom Rom 127: Som i dag. Felles med servicetorget INVENTAR Inventar kontorer I utgangspunktet kan kontorpulter stå der de står, men dagens Langsua-kontorer er forholdsvis små, men har store kontorpulter. Kontorene i de tidligere banklokalene er større. Det foreslås derfor at pultene flyttes med Langsua-personalet dit. Det kjøpes små, enkle pulter til hjemmetjeneste-kontorene. Hjemmetjenesten har behov for plass til en ekstra stol på kontoret for samtaler med enkeltpersoner. Ser også på gjenbruk av de møblene vi har. FORSETTUNET, FORSET Trenger arbeidsplasser til 9 personer m. datatilgang. Har i dag tre arbeidsplasser som disp. sammen med fagleder. Disse arbeidsplassene må flytte ut fra fagleders kontor. Det er ikke tatt stilling hvor disse kan plasseres. Dette er dekket for hjemmetjenesten her, men lokalene er egentlig bygd som møterom for Forsettunet som nå dermed ikke har møterom / undervisningsrom siden hjemmetjenesten er til stede på døgnbasis. Må bygges nytt medisinrom. Dagens sambruk med Forsettunet vil ikke gå gjennom et tilsyn. Det er alt for mye legemidler og utstyr inne på rommet og dette øker risikoen for feil. Det er veldig stressende å jobbe der. Mangler eget lager for medisinske forbruksvarer. Må bygges evt. sette opp skap. Må ha datapunkt og strøm til skanner for bestilling. Har ikke kopirom. Skriveren står på fagleders kontor. Skriver/skanner bør plasseres et annet sted for at kontoret skal kunne utnyttes også til små, korte møter. Her må kontorer oppgraderes slik at det blir tilfredsstillende lyd-, lys- og utsynsforhold. Det må lages (bygges) arbeidsplasser (til dokumentasjon) for personalet. Noe inventar er det her, men det må også kjøpes inn noen små, enkle pulter til kontorene/ dokumentasjonsplassene. Side 27 av 64

28 Sak 75/18 BEHOV FOR LOKALER OG ANDRE FORHOLD Inventar medisinrom KOMMUNEHUSET, SEGALSTAD BRU Benk med vask må monteres. Ellers hyller til legemidler og utstyr. Laboratorie-utstyr vil det ikke være behov for fordi prøver leveres til legekontoret. Ellers kan lab. på sykehjemmene benyttes. FORSETTUNET, FORSET Her må det enten bygges et nytt medisinrom, eller en må utvide det eksisterende (ikke tatt stilling til hvordan det kan være mulig.) Behov for benk, vask og utstyr blir som beskrevet til venstre. VEGGER, DØRER OG LÅSESYSTEM Lettvegger og dører Låsesystem dører, adgangskontroll Rom : - To lettvegger tas ned og erstattes med en vegg som deler rom 164. Ved rom 160 / lite møterom: - Lettvegg med dør (ikke spes. lås) Ny inngang til basen ved kopirommet: - Lettvegg med dør med adgangskontroll Medisinrommet: - Dør med adgangskontroll - Frosting av glassvegger Vegger og dør inn til kafeen: - Døren låses med adgangskontroll - Veggen frostes Nytt møterom = erstatning for møterom Langsua: - Lettvegger med en inngangsdør fra servicetorget og en rømningsdør. Lås med adgangskontroll ved 1) inngang til basen, 2) medisinrom og 3) dør inn til kafeen TEKNISK, STRØM, DATA Datapunkter Det er datapunkter på alle kontorene og nåværende møterom Langsua som skal bli medisinrom. Det vil bli behov for punkter på de seks arbeidsplassene ved vinduet. Nytt møterom: Kan trekke datatilgang gjennomveggen fra kopirommet. Trådløs sikker sone Det mest praktiske for personalet (men ikke påkrevd) er trådløs tilkopling til PC-er. Det må være trådløs sikker sone. Tynnklienter må ha vanlige datapunkter. Tilgangsstyring nye dører Tre dører, se over Strømuttak Det er kontakter ved alle panelovnene. Det må gjøres en Vanskelig å si for lokalene i Forset i og med at det ikke blir planlagt noe ombygging/påbygging eller endring av rom før kommunestyret har tatt beslutning om hvor basen skal være. Det er adgangskontroll på nåværende dører inn til hjemmetjenestelokalene. Ved utbygging vil det mangle datapunkter. Trådløs sone er ikke tatt stilling til her. Muligheter for flere strømuttak er ikke vurdert. Side 28 av 64

29 Sak 75/18 BEHOV FOR LOKALER OG ANDRE FORHOLD KOMMUNEHUSET, SEGALSTAD BRU vurdering av behovet ut over det. Lagringsplass med Foreslås ved de tre kontorplassene «ladestasjon» for midt i lokalet med egnede hyller og mobiltelefonene tilstrekkelig med kontakter. TIDLIGERE KONTOR FOR FORVALTNING, TILDELINGSKONTORET Kontor nr. 209 for - Dette blir ledig når Tildelingskontoret i dag Tildelingskontoret flytter sammen (ved Formannskapssalen) med hjemmetjenesten. har totalt fire arb.plasser. MØTEROM FOR ALLE Nytt møterom = ikke for hjemmetjenesten, men disponeres av alle på kommunehuset GARDEROBER Garderober og toaletter UTVENDIG: CARPORT TIL BILENE Det er en fordel med tak over bilene i vinterhalvåret, slik at tjenesten kan rykke ut så raskt som mulig ved alarmer m.v. Behov garasje / carport: Hjemmetjenesten 8 Rehab./psyk. helsetj. 1 = Biler totalt: 9 Personalparkering Vi bygger nytt møterom ved hovedinngangen / servicetorget. Krever to lettvegger og lettvegg med ny dør mot Servicetorget. Tidligere datarom i underetasjen tas i bruk som garderobe for kvinner. Arkitekt har tidligere tegnet inn 50 skap i dette rommet. Det er toaletter rett over gangen, både kvinne-, mann- og HC-toalett. Herregarderobe blir sammen med legene i underetasje «vest». Det skulle ideelt sett vært bygget nye carporter ved kommunehuset til 9 biler. Legetjenesten ved Segalstad bru har også et selvstendig behov for carporter for å sikre at de har kortest mulig responstid i.f.t. de beredskapskrav som stilles i akuttmedisinforskriften (dagberedskap). Legetjenesten og hjemmetjenesten kan dele på de samme carportene. Det antas å være nok P-plasser på Segalstad bru FORSETTUNET, FORSET Har lademuligheter i dag. - - Trenger garderober for ca. 50 personer. Eksisterende garderober er beregnet for personalet på sykehjemmet. Disse er trange med mange små skap. Det er kummerlige forhold i disse garderobene. Her er det carport for 6 biler, der en plass disponeres av doktor Karper. Det burde følgelig bygges for 4 biler til, siden det ikke vil være mulig med noen gangrute ved en base i Forset. Det blir tils. 10 biler i dette alternativet. Samme sambruk mellom fastlegen lokalisert i Forset og hjemmetjenesten forutsettes som for alternativet ved Segalstad bru. Personalparkering må utvides (nå benyttes plener og grøfter) Nærmere om kostnader ved en oppgradering av lokalene v/forsettunet Det har i tråd med pkt. 2 i kommunestyrets vedtak i sak 40/18 vært foretatt en utredning av kostnader ved en nødvendig oppgradering for videre bruk av lokalene som hjemmetjenesten i dag disponerer ved Forsettunet: Side 29 av 64

30 Sak 75/18 Hjemmetjenesten disponerer i dag 81,3 m² ved Forsettunet pluss deler av vestibyle (jfr. vedlegg 4). Vestibylen kan ikke benyttes i fremtiden, da dette er en rømningsvei for Forsettunet. Eksisterende kontor for leder og eksisterende kontor for arbeidsplasser foreslås bygd om til 9 stk. arbeidsplasser. Ut fra samme arealbehov som er skissert for en base ved Segalstad bru mangler om lag 100 m² for å ha nok areal for en sammenlignbar base ved Forsettunet. Dette arealet framkommer som følger: o Medisinrom 17 m² o Kontor til leder 9 m² o Fagsykepleier 9 m² o Rehab./kreftkoordinator 9 m² o Forvaltning 12 m² o Kopi rom 5,3 m² o Møterom/samtalerom 8 m² o Garderober 30 m² En gjennomgang av bygningsmassen v/forsettunet viser imidlertid at det ikke finnes stort nok areal til et tilbygg på 100 m² i tilknytning til dagens lokaler. Det vil være mulig å få til et tilbygg på m² vestover, men dette vil forringe utsikt/dagslys fra stue, sykehjemsrom og uteplass ved Forsettunet. Trafikkavviklingen til hovedinngang og varetransport til blant annet kjøkkenet vil også bli forringet ved et evt. tilbygg denne veien (jfr. situasjonsplan i vedlegg 5). Situasjonsplanen viser at det er vanskelig å finne andre naturlige plasseringer for hjemmetjenestebasen ved Forsettunet, som for det første er gjennomførbare og som for det andre gir en rasjonell drift. Et alternativ til et tilbygg til eksisterende midlertidige base kan være å ta i bruk de lokalene som i dag disponeres til legekontor for Dr. Antonia Karper (jfr. vedlegg 4). Dette arealet er på samlet 117,9 m², og vil løse hjemmetjenestens arealbehov, men noe ombygging må uansett påregnes. En slik løsning vil videre skape nye utfordringer som må løses. Nærmere om carporter til bilene i hjemmetjenesten I Forset er det i dag tak over noen biler, men ikke over alle. Det er en fordel å ha tak over bilene i vinterhalvåret. Da er bilene isfrie når personalet skal ut til brukerne noe som helst skal skje så tidlig og raskt som mulig. Ved kommunehuset på Segalstad bru burde det ideelt sett også vært en carportløsning, og en carportløsing her må i tilfelle ses i sammenheng med legenes behov, da de også har et selvstendig behov for isfri bil for kort responstid ved utrykning (dagberedskap). Side 30 av 64

31 Sak 75/18 Helse og mestring har i forbindelse med budsjettarbeidet for planperioden hatt en gjennomgang for å se på muligheten for kostnadsreduksjoner i alle deler av tjenesten, og har her bl.a. kommet fram til at de kan redusere antall biler som disponeres med 2. Dette er lagt inn som et innsparingstiltak i strategiplanen for kommende strategiplanperiode, og medfører at det i foreliggende sak er lagt til grunn et lavere antall biler enn i kommunestyrets sak 40/18. I tråd med kommunestyrets vedtak i sak 40/18 er det gjort en vurdering av kostnader med etablering av en carportløsning på Segalstad bru. Det er i denne vurderingen lagt til grunn at legetjenesten og hjemmetjenesten kan dele på de samme carportene, da legetjenesten vil ha behov for noen av plassene på dagtid, mens hjemmetjenesten i hovedsak trenger plassene på kveld/natt. Tjenesten har i denne vurderingen videre lagt til grunn at det vil være en tilfredsstillende løsning at det er carporter for halvparten av bilene, mens den andre halvparten av bilene har tilgang til motorvarmer og kupèvarmer. Det er videre også skjelet til det som er behovet til legetjenesten i.f.t. deres daglegevaktsberedskap, og de praktiske mulighetene for å etablere en carportløsning i tilknytning til legesenteret. Bygging av carporter ved Segalstad bru er på dette grunnlaget beregnet å koste kr inkl. mva. Plassering og mulig utforming av en carportløsning i tilknytning til legesenteret er vist i vedlegg 6. Helse og mestring har imidlertid konkludert med at de klarer seg uten carporter, men det fordrer tilstrekkelig strømtilgang til alle bilene. Ved kommunehuset er det motorvarmerkontakter, og motor- og kupèvarmer gir også varme og isfrie biler om vinteren. Behov for lokaler til økt dagsenteraktivitet Som ledd i omstillingsprosessen innen Helse og Mestring arbeides det bl.a. med å vri ressursinnsatsen fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg (jfr. de siste to års strategiplaner). I dette arbeidet står tidlig innsats og forebygging sentralt, og styrking av kommunens dagsenteraktivitet er et viktig tiltak i så henseende. Ved fjorårets budsjettbehandling ble det fra administrasjonen foreslått å sette av midler (0,5 mill. kr til et forprosjekt i 2018, og 4,5 mill. kr til et hovedprosjekt i 2019) til ombygging av det tidligere bofellesskapet i Flataveien 6 til dagsenteraktivitet. Kommunestyret vedtok å trekke ut denne investeringen, men la inn 0,5 mill. kr til et forprosjekt i Det har gjennom det siste året kommet ulike innspill knyttet til framtidig bruk av Flataveien 6, og dette vil bli vurdert i forbindelse med revidering av helse- og omsorgsplanen i Det vil uansett lokalisering være behov for å styrke kommunens dagsentertilbud. Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2012 en tilskuddsordning som skulle hjelpe til med å dekke kommunene sine utgifter til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det øremerkede tilskuddet ble opprettet for å stimulere kommunene til å legge til rette for og bygge ut dagaktivitetstilbudet og til å bygge opp den kommunale kapasiteten og kompetansen før plikten til å tilby dagaktivitetstilbud trer i kraft. Utbyggingen av tilpassede og fleksible dagaktivitetstilbud er et av hovedsatsingsområdene i Demensplan Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gir mening, mestring og gode opplevelser for den enkelte og avlastning for de pårørende, i tillegg til at slike tilbud bidrar til å hindre eller utsette innleggelse på institusjon. Stortinget har gjort et vedtak der Regjeringen er bedt om å fremme et forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven, slik at det blir fastsatt en plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens fra 1. januar Side 31 av 64

32 Sak 75/18 Helse- og omsorgsdepartementet sendte i tråd med dette 12. oktober 2018 ut på høring et forslag til lovendring: I statsbudsjettet for 2019 er det fremmet forslag om å styrke bevilgningene til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens med 59 mill. kr for å dekke videreføringen av plasser for inneværende år og for opprettelsen av 450 nye plasser i 2019 med økt tilskuddssats. Tilskuddssatsen øker fra 30% til 50% for nye aktivitetsplasser som blir etablert i For videreføring av plasser opprettet i perioden , vil kommunene som for 2018 få utbetalt et tilskudd på 30% av forventede kostnader. Dette for å stimulere til raskere oppbygging av dagtilbudet for hjemmeboende personer med demens før lovkravet trer i kraft fra Det er foreslått bevilget 348 mill. kroner til ordningen i Etter at ombyggingen av Flataveien 6 ble tatt ut p.g.a. for høye investeringskostnader ved kommunestyrets budsjettbehandling for 2018, har tjenesten sett på andre og rimeligere alternativer. Tjenesten vurderer lokalene der dagens midlertidige base for hjemmetjeneste er (jfr. vedlegg 4) som godt egnet for dagsentertilbud for hjemmeboende med demens. Dette lokalet er forholdsvis skjermet fra resten av Forsettunet, og har en egen egnet adkomst. Lokalet er videre større, kjøkkenfasiliteter er på plass, og det vurderes totalt sett som mye bedre egnet til dette formålet enn dagens lokaler i kjelleren (Dagsro, jfr. vedlegg 5). Kommunen har behov for å øke dagsentertilbudet også for andre målgrupper enn hjemmeboende personer med demenssykdom. Lokaliteter for dette vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av revidert omsorgsplan i Rådmannen foreslår at det bevilges 0,3 mill. kr til et forprosjekt i 2019 (reduksjon på 0,2 mill. kr i.f.t. gjeldende økonomiplan) og 3,0 mill. kroner til et hovedprosjekt i 2020 for utredning og gjennomføring av tiltak for å øke kommunens dagaktivitetstilbud. Det presiseres at dette er overslagsbevilgninger, og det vil bli fremmet en egen sak før man går inn i et evt. hovedprosjekt. 1.4 Økonomiske konsekvenser Ut fra tabellen foran framgår det at investeringsbehovet for å få til en velfungerende base for hjemmetjenesten vil være langt mindre knyttet til en ny base i lokalene som i dag benyttes av Langsua-fellesskapet i kommunehuset enn i de midlertidige lokalene ved Forsettunet. Dette skyldes i hovedsak at en del av de romfunksjonene det er behov for mangler i Forset. Forset-alternativet Kostnadene med en ombygging og tilbygg i Forset i tråd med forannevnte er ut fra erfaringstall med det nylig gjennomførte byggeprosjektet på Flatland stipulert som følger: Side 32 av 64

33 Sak 75/18 Tiltak Ombygging eksisterende lokaler 81,3 m² Tilbygg 100 m² Innredning medisinrom Adgangskontroll medisinrom og ny utgangsdør Innredning ny garderobe SUM Kalkyle inkl.mva kr kr kr kr kr kr kr I kostnadsoverslaget foran er det ikke inkludert midler for inventar, skapinnredninger, kontormøbler og AV-utstyr. Segalstad bru alternativet Foreløpige kostnadsoverslag viser et behov for bygningsmessige investeringer på om lag kr eks. mva. knyttet til etablering av en ny base i lokalene som i dag benyttes av Langsua-fellesskapet. I dette overslaget er følgende inkludert: Ombygging av 3 kontorer til 2 stk rom (forvaltning og samtalerom). Ny vegg med dør mellom servicetorget og hjemmetjenesten. Ny vegg med dør for etablering av møterom ved leder av hjemmetjenesten sitt kontor. Adgangskontroll på 3 stk dører. Vask med vann- og avløp på samtalerom. Vask med vann- og avløp på medisinrom. Innredning på medisinrom. 50 stk. garderobeskap i garderobe beliggende i kjeller. Frosting av enkelte vindusflater. 10 stk nye datapunkter til arbeidsplassene og nytt møterom. Elektrisk opplegg inkl. oppgradering av motorvarmerkontakter for 10 stk biler (bilene til hjemmetjenesten og psykisk helsetjeneste). Tilpasninger av ventilasjon. I dette overslaget er det basert på lik bruk som i dag av lokalene. Den nye basen for hjemmetjenesten vil ikke ha flere permanente arbeidsplasser enn hva tilfellet er i dagens bruk av lokalene, og det vil kun i veldig avgrensede deler av dagen (i forbindelse med dokumentasjonsarbeid) oppholde seg flere personer i lokalene Blir det flere permanente arbeidsplasser i lokalene har vi ikke nok luft i eksisterende anlegg, og et nytt aggregat må på plass. En carportløsning over de fem parkeringsplassene på vestsiden av legesenteret er beregnet å koste kroner inkl. mva. Rådmannen fremmer ikke forslag om bygging av carporter. Nytt møterom til erstatning for dagens møterom Langsua er ikke inkludert i kostnadsoverslaget ovenfor, men er kalkulert til i underkant av kr eks. mva. Dette vil være et møterom som skal være tilgjengelig for hele kommunen. Kommunen mangler i dag møterom med to dører, der ansatte har en alternativ utgang ved møter der vold- /trusselsituasjoner kan oppstå. Det nye møterommet er planlagt med denne typen funksjonalitet. Heller ikke dette kostnadsoverslaget inkluderer midler for inventar, skapinnredninger, kontormøbler og AV-utstyr. Side 33 av 64

34 Sak 75/18 Det legges opp til sambruk mellom hjemmetjenesten og Servicetorget av eksisterende kopirom, slik at det ikke vil påløpe noen ekstrakostnader knyttet til dette. Det er viktig å merke seg at de tegningene administrasjonen har jobbet ut fra kun er grovskisser som fungerer som grunnlag for: praktiske helsefaglige og sykepleiefaglige vurderinger av bruken av lokalene de tekniske / bygningsfaglige vurderingene av lokalene et kostnadsoverslag på bygningsmessige justeringer Det vil være behov for å få utarbeidet noe mer detaljerte tegninger før en igangsetter evt. ombygginger. Forannevnte investeringer på kr eks. mva. er å betrakte som engangskostnader med å sette lokalene til Langsua-fellesskapet i stand for hjemmetjenestens behov og bruk, og foreslås finansiert over overskuddsfondet innen Helse og mestring, som pr var på kr (jfr. kommunestyrets vedtak i sak 24/18). I tillegg kommer inventar, skapinnredninger, kontormøbler og AV-utstyr, som finansieres på samme måte. De kr knyttet til investeringer i nytt møterom foreslås finansiert over bevilgningene til vedlikehold og rehabilitering innenfor planområde 7 på teknisk enhet. Driftsøkonomien i en base for hjemmetjenesten ved Segalstad bru er også vesentlig bedre enn den midlertidige løsningen med lokaler ved Forsettunet (mindre tid i bil m.v.). 1.5 Forholdet til Servicetorget Servicetorgarealet, med skranke, «venterom», publikums-pc og to kontorer, blir værende som i dag ved evt. etablering av ny base for hjemmetjenesten i de lokalene som Langsuafellesskapet disponerer i dag. Skillet mellom servicetorget og basen går ved ny låsbar dør, kopirommet og det nye møterommet. 1.6 Intern prosess Det har vært kjørt en bred intern prosess vedr. forannevnte. Enhetsleder Inger Ellen Walhovd og rådgiver Ole Edgar Sveen har gjennomført forberedende møter for å klargjøre de faglige behovene som medisinrom, mulighet for møterom for tverrfaglig samarbeid, samtalerom m.v., og hvilke tekniske og bygningsmessige muligheter og begrensinger som ligger i de aktuelle lokalene som i dag disponeres av Langsua-fellesskapet: med seksjonsleder for hjemmetjenesten med enhetsleder for Habilitering og rehabilitering med prosjektledere/rådgivere fra Teknisk enhet med verneombudene o.a. I etterkant av kommunestyrets behandling er det gjennomført befaringer med representanter for Teknisk enhet og enhet for Helse og mestring for å se på mulighetene for etablering av base for hjemmetjenesten ved Forsettunet, samt carportløsning ved legesenteret. Saken har videre vært oppe til behandling i sektormøtet for helse. Side 34 av 64

35 Sak 75/18 2. LOKALER FOR LANGSUA-FELLESSKAPET Leietakerne i Langsua-fellesskapet har naturlig nok vært involvert i prosessen med det forslaget som ble lagt inn i strategiplan for med å søke å få til en løsning med ny base for hjemmetjenesten i lokalene i 1. etasje ved Servicetorget i lokalene som i dag fungerer som utstillingsarealer for Langsua-fellesskapet. Løsningen som ble foreslått ble ansett som fysisk mulig, men det ville bli trangt for begge parter, og Langsua-fellesskapet ville få et svært begrenset utstillingsareal. Som nevnt i bakgrunnsbeskrivelsen foran kom det i prosessen høsten 2017 innspill fra Langsua-fellesskapet om alternative lokaler for dem i de tidligere banklokalene, da de så disse som bedre egnet for deres formål enn de lokalene de disponerer i dag (jfr. vedlegg 7). De ble som nevnt orientert om at det ligger bindinger fra politisk nivå i så måte. Som ledd i administrasjonens oppfølging etter budsjettbehandlingen i desember 2017 med å se på løsninger som var billigere men gode nok knyttet til base for hjemmetjenesten på Segalstad bru, ble det tatt kontakt med Langsua-fellesskapet for formelt å få sjekket ut interessen for en løsning der hjemmetjenesten tar over deres eksisterende lokaler og Langsua-fellesskapet etablerer seg i de tidligere banklokalene. Det ble avholdt sonderingsmøter på to nivåer med Langsua-fellesskapet i denne forbindelse: : Møte med de ansatte som holder til i 1. etg. til daglig : Møte med de fire eierne til aktørene i Langsua-fellesskapet. Resultat fra sonderingene er at Langsua-fellesskapet er svært interesserte i en flytting til de tidligere banklokalene. Det ble i sonderingene naturligvis tatt forbehold om politisk behandling i formannskap og kommunestyre. I etterkant av møtet er det også mottatt et notat fra Langsua-fellesskapet der de beskriver aktørenes innsats for verdiskapning (jfr. vedlegg 8). 2.1 De tidligere banklokalene og forholdet til områdereguleringen på Segalstad bru Områderegulering Segalstad bru og funksjon til banklokalene I arbeidet med områderegulering Segalstad bru har de tidligere banklokalene vært interessante. Utvendig er denne delen av bygget anonymt, men beliggenheten er svært gunstig og sentralt i forhold til de funksjonene som ligger rundt. Denne delen av bygget har vært vurdert å ha potensiale for å bli et knutepunkt og et naturlig møtested. Det ligger tett inntil knutepunktet for kollektivtrafikk, som er planlagt videreutviklet. På de andre sidene av bygget ligger matvarebutikker og spesialbutikker. Både nordsida og sørsida av bygget er tiltenkt å ha en torgfunksjon, med aktivitets-/grønt-/friområder. I forkant av områdereguleringsprosessen ble det lansert en idé om en ombygging for å gjøre bygget mer åpent og gjennomsiktig og at bygget markeres som et sentrum i sentrum. Her ble det skissert funksjoner for kollektivknutepunktet, informasjonsplass for nasjonalparken m.m., i Side 35 av 64

36 Sak 75/18 kombinasjon med utsalg av lokale produkter (mat, husflid og nisjebutikker), samt evt. servering som kan betjene et framtidig torg på begge sider. Arkitekten laget i 2015 en ideskisse for forannevnte som vist nedenfor. Dette krever en større ombygging av fasadene. Hittil har det ikke vært stor interesse fra kommersielle aktører, så spørsmålet er hvordan en kan få tilstrekkelig innhold og økonomi i et slikt prosjekt. Skisse til kollektivknutepunkt av Larkas arkitekter AS v/andreas Bjørtuft (2015) Idealsituasjonen Med utgangspunkt i de ambisjoner som tidligere har vært uttrykt for utviklingen av fremtidige Segalstad bru (jfr. forannevnte) og basert på den sentrale plassering de tidligere banklokalene har i kommunesenteret, vil idealsituasjonen være å gjøre bruk av lokalet på en slik måte at det kan fungere både som en forretningsmulighet for en driftig aktør og som et treffpunkt for lokale og besøkende på Segalstad bru. Det taler for en kombinert drift av noe servering og noe varebasert omsetning. Dette fordrer imidlertid enkelte grep med bygningskroppen, og at det etableres gulv-til-himlingsvinduer på alle de tre ytterveggene, noe som vil generere en del kostnader. Kommunen har jobbet aktivt med et par potensielle aktører som vil kunne tenkes å ivareta ambisjonen som er uttrykt over, men har ikke lyktes å lande dette. Samtidig har vi fått et par henvendelser i perioden etter at banken innstilte sin drift i lokalene, og dette dreier seg om rene varehandelsvirksomheter. I påvente av en avklaring av Gausdal kommunes egne arealbehov, har ikke samtalene blitt ført frem til drøfting av konkrete avtaler. Realsituasjonen Sett bort fra noe utlån til lags- og foreningsaktiviteter, har lokalet stått tomt etter at DNB flyttet sine funksjoner fra Gausdal. Kommunen har løpende kostnader med bygningsmassen, og ingen leieinntekter. Med tanke på lokalets sentrale plassering på Segalstad bru, vil bruk til rene kommunale servicefunksjoner ikke være en optimal løsning, idet slike tjenester ikke er avhengig av Side 36 av 64