Fjellklatring i Loppa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjellklatring i Loppa"

Transkript

1 Fjellklatring i Loppa Tindeveglederoppgave, eksamen vår 2013 ved Norges Idrettshøgskole Studieprogram: Tindeveglederkandidatstudiet, TIND 110 Bjørnulf Håkenrud, studentnr Innleveringsfrist: 5. april 2013 Antall sider inkludert forside: 27

2 Innholdsfortegnelse Forord...3 Innledning...4 Klima...5 Geologi...5 Kart og oppmåling...7 Klatrehistorikk...9 Hvem var først?... 9 Øksfjordjøkelen, høyest i Finnmark... 9 Nunataker i et brepanorama av verdensklasse...11 Ungdommelig vågemot på Breitind...12 Middagstind og Middagsryggen...13 Svartfjellet med hvit krone...14 Garntindan, 1,5 km lang pinakkelrygg...15 Eggtindan, navnløs på alle kart...17 Jerngeita eller Ruovdegaisa...19 Ronjaslottet ved Langfjordjøkelen...20 Skalsatind har lokket i generasjoner...21 Tverrelvtindan, vegg- og isruter...23 Jøkelfjordhalvøya med Simalango...24 Avslutning Litteraturliste

3 Forord Denne tindeveglederoppgaven er et resultat av mange års utforsking av en fjellverden jeg ikke visste eksisterte da jeg kom til Alta som friluftslivslærer i Det har blitt mange turer til Loppa og Kvænangen både privat og med folkehøgskoleelever, og jeg har stadig mye å glede meg til der ute. Jeg har laget en klatrefører på nett, På sikt vil jeg lage en trykt klatrefører, og arbeidet med oppgaven har brakt denne et skritt nærmere. Det er bare noen fjell og rygger som skulle vært besøkt først... Takk til alle som har bidratt med fortellinger om fjellfolk opp gjennom tidene. De er nevnt med navn og sted i oppgaven. Takk til Kartverket som bidro med gamle kart og tillatelse til å gjengi dem. Familien min fortjener en stor takk siden de må tåle en til tider rastløs klatrepappa som attpåtil skal skrive om det også. Forsidefoto: Forfatteren i "gamle dager" på klatretur opp Østryggen mot Garntindan ved Nuvsvåg i Loppa. Midtfjellet og ryggen sørover fra Breitind i bakgrunnen. 3

4 Innledning Loppas fantastiske fjellverden ble satt på kartet av skikjørerne Aksel Lund Svindal, Eirik Finseth og Tor Olav Naalsund i mai 2010 da de spilte inn film for Field Productions. Ellers er lite kjent ut over at Øksfjordjøkelen og de andre breene har vært brukt som ferdselsvei og turmål (Nerland, Anthonsen & Sandberg, 1997). Engelske studentekspedisjoner har vært i området siden 1970 for å utforske "hvite flekker på kartet". De har gjort mange vitenskapelige undersøkelser og stort sett vandret mer enn de har klatret (Bergesen, 1999; Saddler, 2005). Jeg har klatret i området siden 1998 med elever fra Øytun folkehøgskole og privat, snakket med folk og sporet opp det som er beskrevet. "Klatremiljøet i Nord- Norge har vært langt fra begivenhetenes sentrum" skriver Geir Grimeland (2004 s. 137). Og Loppa er så langt unna at han ikke har tatt med noe herfra. Det er på tide å skrive historien om fjellklatring i Loppa. Fig. 1. Loppahalvøya og nord- Kvænangen med områdegrense og fjellnavn (Kartverket, 2013). 4

5 Loppahalvøya avgrenses av Øksfjorden i øst. Her ruver Øksfjordjøkelen i landskapet, og Russelvfjellet og Jøkelfjordhalvøya i nord- Kvænangen ligger tett på. Dette blir området jeg tar for meg i denne oppgaven (fig. 1). Jeg fokuserer hovedsaklig på fjelltopper og rygger som krever klatring for å bestiges. Det vil si at tau og annet klatreutstyr i det minste er en fordel for å komme seg sikkert opp og ned. Jeg velger å ta for meg fjell for fjell, som en reise gjennom Loppahalvøya og nord- Kvænangens fjellverden. Jeg har noen steder oppgitt norske klatregrader, og noen steder alpine grader (Alpinist.com, 2013). Først kommer litt om klima, geologi, og kart og oppmåling. Klima Loppa har et subarktisk og maritimt klima med årlig middelnedbør mellom 1500 og 2000 mm (Kjøllmoen & Olsen, 2002). Denne nedbøren fordeles over hele året, og jeg har i ulike sammenhenger hørt at Loppa har norgesrekord i antall døgn med overskyet vær. Hele 227 døgn i året skal være overskyet, uten at jeg har klart å spore opp hvor dette er dokumentert (Loppa, 2013). Dette betyr ikke så mye for alpinklatreren. De som ønsker å klatre på tørt fjell i svasko, bør sette av noen dager slik at de kan bruke godværsvinduene. Mye snø og lang vinter gir et eldorado for skikjørere. Geologi Platåbreen Øksfjordjøkelen er Norges niende største og ruver mektig i landskapet sammen med Svartfjelljøkelen og Langfjordjøkelen. Breer og bratte fjell gir et alpint preg, på høyde med de mer kjente Lyngsalpene. Loppahalvøya er gjennomskåret av fjorder slik at den knapt henger sammen. Det gir havutsikt fra alle fjelltopper. Høydeforskjellen på mange turer blir over 1000 m siden man starter ved havnivå. 5

6 Fig. 2. Geologisk kart over Loppahalvøya og nord- Kvænangen med områdegrense og fjellnavn (NGU, 2013). Berggrunnen i området hører til Seilandsprovinsen som geologene ennå ikke vet helt sikkert opprinnelsen til (Ramberg, Bryhni & Nøttvedt, 2007 s. 207). Tidligere mente man at dette var restene av den Kaledonske fjellkjeden (Hooper, 1971). Nå mener man at det kan være dype deler av en gammel riftdal (jf. Rift Valley i Afrika). En annen teori er at berggrunnen ble dannet i forbindelse med en egen fjellkjededannelse i Finnmark (Ramberg et al, 2007). Området domineres av gabbro og noen andre størkningsbergarter. De ble dannet ved at lava strømmet opp og stivnet dypt inne mellom sedimentære bergarter på ca m dyp (Blaasvær, 1970?). De sedimentære bergartene er omdannet til sandstein, glimmerskifer og gneiser. Siden er fjellgrunnen over dagens overflate slitt ned til de restene vi finner i dag. Gabbroen er for det meste oppsprukket og løs. På Skalsatind og østveggen på Jerngeita er det gneiser som gir fastere fjell. 6

7 Kart og oppmåling Det må ha vært en strevsom jobb å være landmåler i Loppa. Særlig høydemålinger har vært utfordrende, og til dels store feil har blitt gjengitt på amtskart og gradteigskart. På Amtskart 1: fra tallet er det få høydeangivelser, og det er bare i Troms det er høydekurver (Kartverket, 2013). Skalsatind er feilaktig plassert 1,7 km lenger nordøst og har oppgitt høyde 3570 fot. Fjelltindnasen (Gaissanjunes) øst for Skalsatind får 3460 fot, selv om den i virkeligheten er høyest. På gradteigskart 1: fra 1907 er Skalsatind riktig plassert, men høyden er 1071 moh og fortsatt feilaktig høyere enn Fjelltindnasen (NGO, 1907). Øksfjordjøkelen har ingen høydeangivelse, mens Svartfjellet lenger nord har 1218 moh, og Storfjellet 2 km nordvest for Svartfjellet 948 moh. På topografiske kart 1: er Øksfjordjøkelen 1204 moh, Svartfjellet 1162 moh og Storfjellet 1068 moh (Kartverket, 2001). Det er umulig at Svartfjellet ble 56 m lavere og Storfjellet like ved 120 m høyere fra 1907 til Den sannsynlige forklaringen er målefeil i Det førte til at Svartfjellet feilaktig ble oppgitt som Finnmarks høyeste fjell i leksikon og andre publikasjoner hele tallet, og til dels gjør det fortsatt. 7

8 Fig. 3. Amtskart over Loppahalvøya og nord- Kvænangen med områdegrense og fjellnavn (Kartverket, 2013). Fig. 4. Gradteigskart over Loppahalvøya og nord- Kvænangen med områdegrense og fjellnavn (NGO, 1907). 8

9 Klatrehistorikk Reisen gjennom Loppa og Nord- Kvænangens fjellverden starter på Finnmarks høyeste punkt på Øksfjordjøkelen. Men først er det nærliggende å spørre: Hvem var først? Fjellrypa kan sees på de høyeste toppene, og reinen finner beite og søker tilflukt fra varme og insekter høyt til fjells. Fjellrype og rein kom etter istida, og var ettertraktet bytte for de første menneskene i nord. De fleste fjell i området kan nås greit til fots, og det er naturlig å tro at det har vært folk på mange av av dem for flere tusen år siden. De hadde "ærend", som jegere og etterhvert gjetere. Denne holdningen om å ikke gå "ærendslaus" i fjellet har holdt seg helt til i dag, selv om det kanskje har vært noen få med stor utforskertrang eller ungdommelig overmot som har prøvd seg, jf. førstebestigningen av Romsdalshorn i 1826 (Dahlstrup, 2010). I det harde livet for å skaffe føde var det verken tid eller rom for å sette livet på spill i bratte berg. Folk fryktet fjellet (Nerland et al, 1997). Uvær, skred og steinsprang var de godt kjent med. I tillegg var folk overtroiske og redd for troll og andre beist. Bestigninger som krever klatring kan man derfor med stor sikkerhet si at ikke har funnet sted før i de siste hundre årene. Jeg har i klatrehistorikken skrevet om de første bestigninger så langt jeg har klart å spore opp, men det kan aldri utelukkes at det har vært folk på noen av toppene og ryggene tidligere. Øksfjordjøkelen, høyest i Finnmark I 1898 ble Jægervasstindane i Lyngen utforsket av engelskmennene Geoffrey Hastings, William C. Slingsby og Walter Perry Haskett- Smith, fjellfører Elias Hogrenning fra Stryn og Josef Caspari som var adjunkt i Tromsø (Johnsen & Skjerven, 1984 s. 51; Johnsen, 1995 s. 84). Hastings og Hogrenning fortsatte til Jøkelfjorden i Nord- Troms og fikk se Øverisen som også i dag kalver ned på Nerisen og helt ned i sjøen. 16. august kom de seg opp på Øksfjordjøkelen til omtrent 200 m under det høyeste punktet, og gjorde første dokumenterte bestigning av platået (Nerland et al, 1997 s. 19; Andreassen, 2000 s ). 1 Andre kilder jeg ikke har lest er: Alpine Journal vol XIX (1899), London, p (Sitert i Nerland et.al., 1997 s. 19). Jøkelfjordbreen. Ascent of (1898) by G. Hastings and Elias Hogrenning. Report to Bergens Fjellmannalags Aarsoversyn. Bergen, p. 2. (Oppført i: Hoel, A. & Norvik, J. (1962). Glaciological Bibliography of Norway. Oslo: Norsk Polarinstitutt Skrifter nr. 126 s. 65). 9

10 Øksfjordjøkelens høyeste punkt er høyest i Finnmark. Hvem som var først helt til topps er ukjent. I mai 1954 var Irene Didriksen fra Nuvsvåg sannsynligvis første dame (Nerland et al, 1997 s. 30). Høyden 1204 moh som står på nyere kart er nå justert ned til 1191 moh (Kartverket, 2001, 2013). Omtrent 50 m mot vest tinte Bergeberget på 1177,5 moh fram fra isen i 2007, og ble besteget 29. juli av Oddvar Berge fra Nuvsvåg med gjester (fig. 5). Dette høyeste faste fjellet i Finnmark ble "oppdaget" igjen av Vegard Ulvang, Stein P. Aasheim, Harald Dag Jølle og Jan- Gunnar Winther på en tur i 2010 (Hågensen, 2010). De kalte nunataken Jubileumspiggen i anledning at de året etter skulle gå i Roald Amundsens fotspor til Sydpolen. Fig. 5. Anne Britt Gjedrem, Marianne Frisk, Oddvar Berge og Rakel Hunsdal Falsen på Bergeberget på Øksfjordjøkelen. Foto Merete Erga, 29. juli Helge Andersen fra Jøkelfjorden observerte en dristig klatretur tidlig på tallet (pers. medd. 3. januar 2013). 5-6 engelskmenn klatra opp Nerisen innerst i Jøkelfjorden, berget ovenfor og opp gjennom den rasutsatte Øverisen. Går du nordover fra toppen av Øksfjordjøkelen får du etterhvert utsikt ned brefallene mot Nuvsvåg og kilometerlange fjellrygger på begge sider av fjorden. Fra tettstedet Øksfjord er ryggen fra Klubbnestinden i nord til Skatviktinden i sør et mektig syn. Det sies at den skal være gått av lokale folk på tallet, og at Sjur Nesheim har gått den seinere, uten at jeg har fått dette bekreftet (pers. medd. June Anthonsen 14. januar 2013). 10

11 Nunataker i et brepanorama av verdensklasse Fig. 6. Brepanoramaet innerst i Fjorddalen sett fra nordøst. Foto Bjørnulf Håkenrud, 9. september Fjorddalen, eller Roaldalen som de lokale kaller den i Nuvsvåg, leder inn til tre bretunger som siger ned fra Øksfjordjøkelplatået. Jeg har kalt dem Hovedbreen (1), Midtbreen (2) og Vestbreen (3). Hovedbreen er slakest og en vanlig vei opp på Øksfjordjøkelen. Til høyre på bretunga kan man se restene av et stort steinras fra den navnløse toppen (4) som er 1015 moh. Den kan bestiges opp sørsiden (3 taulengder på sva, i renner og riss, noen klatreopptak grad 4). Anders Rake og Bjørnulf Håkenrud fant ingen spor etter folk i 2008, men det kan godt være at noen har latt seg lokke av denne iøynefallende toppen tidligere. Topp (5) ble omtrent overkjørt av Midtbreen i 1999, mens nå rager den høyt over og byr på mye artig klyving på østsiden. Vestbreen domineres av tre nunataker. Det kvasse Spiret (6) har en løs blokk stående på toppen (30 m, grad 4, 15. august 2009, Bjørnulf Håkenrud og Kristin N. Paulsen). Kirka (7) er fortsatt ubesteget. Øverst har Klokketårnet (8) et artig opptak (grad 4, 9. september 2008, Bjørnulf Håkenrud, Silje K. Olsen og Håkon Skahjem). 11

12 Ungdommelig vågemot på Breitind Fig. 8. Breitind med sine utallige renner og pinakler. Foto Bjørnulf Håkenrud, 30. september 2007 Breitind 1010 moh troner som en uinntakelig borg på østsida av Nuvsfjorden. Dette må ha pirret nysgjerrigheten til en lokal ungdom såpass at han i 1950/60- årene tok seg til topps og bygde to varder (pers. medd. Oddvar Berge fra Nuvsvåg 3. januar 2013). De kan såvidt skimtes mot skyene til venstre for midten av bildet ovenfor. Ungdommen var Alf Henriksen, og han brukte tau for å komme seg opp. Breitind er en del av en 8 km lang rygg fra Smaltind i nord til Tverrfjorddalsskaret i sør. Mye er vandring og klyving, men traversene over Breitind, Sukkertoppen, Birosvarre 927 moh og Birosvarre 979 moh er klatring. Jeg har ikke opplysninger om noen har gått hele ryggen. Christer Harnesk og Bjørnulf Håkenrud klatra Breitind fra nord 2. juni 2007 (grad 5- ). De fortsatte videre mot sør til den markerte pinakkelen på bildet ovenfor. Den har sannsynligvis ikke blitt besteget, i likhet med flere titalls pinakler rundt Isdalen. Retur var ned ei markert renne fra pinakkelen. Den ble kjørt på ski for første gang tidligere på dagen av Bjørn Michaelsen. 12

13 Middagstind og Middagsryggen Fig. 7. Utsikt mot Nuvsvåg med Middagstind til venstre for midten. Foto Bjørnulf Håkenrud, 10. september Det er mange Middagstinder i Loppa alt etter hvilket fjell som ligger rett sør for der folk bor. Denne er kanskje en av de få ingen har satt sin fot på. Det markerte hakket vest for den spisse toppen på bildet ovenfor krever både mot og klatreutstyr. Midtfjellet leder enkelt fra Botn i Nuvsvåg til platået ved Middagstind. Nordøst for Middagstind ut mot Fjorddalen er det en 200 m høy vertikal og fast fjellvegg som vil gi utfordringer i den øvre delen av skalaen. Ryggen sørover fra Middagstind starter med ei dyp mosegrodd kløft på tvers av ryggen, før det blir enklere videre til neste topp. Fra denne er det eksponert klyving og noe klatring til Middagsskaret hvor det er grei retur ned mot øst. Fra Middagsskaret er ryggen bratt opp til Øksfjordjøkelplatået og en navnløs topp 1154 moh med en mektig utsikt. Det kan hende noen har gått hele traversen, men det er ikke funnet spor etter folk på flere turer siden 2002 der jeg og andre har gått deler av den. 13

14 Svartfjellet med hvit krone Fig. 9. Finnmarks flotteste fjellpanorama, fra Eggtindan i sør via Garntindan til Svartfjellet i nord er det utallige klatremuligheter sommer og vinter. Foto Bjørnulf Håkenrud, 11. september 2008 Svartfjellets (13) bre- og snøkledde topp ble besteget fra Nuvsvågsida via Brattnesdalen i mai 1954 av Irene Didrikson sammen med hennes yngre bror, en lærer og to andre ungdommer fra Nuvsvåg (Nerland et al, 1997 s. 31). Toppen er forholdsvis lett tilgjengelig på ski særlig fra Bergsfjordsida og har hatt tallrike besøk siden. Som klatremål er det østsida som vekker interesse med sine mange mulige alpine linjer. Sørøstsida (14) går i renneformasjoner til venstre for den brede ryggen før den svinger rett opp toppskavlen (grad AD og 4-, 13. november 2010, Anders Rake og Bjørnulf Håkenrud). Retur er enklest ned renna sør for Svartfjellets sørtopp (12). Svartfjellet direkte (15) er en bratt og eksponert skitur oppunder Svartfjellet til en luftig flanke mot topplatået som nås med litt klyving (21. mai 2008, Anita Sole mfl.). 14

15 Garntindan, 1,5 km lang pinakkelrygg Fig. 10. Garntindryggen med Sørlige Garntind til venstre og Svartfjellets sørtopp til høyre. Foto Bjørnulf Håkenrud, 14. september I 1970 lå fem engelske studenter og klatrere seks uker i Tverrfjorddalen vest for Kjerringtind (fig. 9 nr. 7), som det stod på gradteigskartet de brukte (Barbier, 1970). Det navnet har forsvunnet og på nyere kart står det Garntindan (Kartverket, 2001). De fem utgjorde The Leicester Polytechnic Students Øksfjord Expedition og var Neil Harwood (20 år, Leader), Andrew Barbier (21 år, Secretary), Peter Ellis (23 år, Treasurer), Graham Hudson (21 år, Transport officer) og Alan Douglas (21 år, Food officer). Etter å ha klatret i fjella sør for Tverrfjorddalen, var de 16. august klare for Garntindan. De starta med klyving opp sørryggen til Sørlige Garntind (Kjerringtind) der det til deres skuffelse var varde fra før. Videre nordover gikk det sakte "due to an amazing number of pinnacles" (Barbier, 1970 s. 21). Under nedstigningen fra en av dem falt Graham 7 m og brakk en finger. De fortsatte og stod snart ved foten av "Old Man, due to its distinctive profile" (omtrent grad 5, 16. august 1970, Peter Ellis, Andrew Barbier og Neil Harwood). På bildet ovenfor er dette den høyeste pinakkelen bak den lille breen i midten. Østryggen (9) går opp til Garntindryggen like sør for denne breen (grad 3). Peter, Andrew and Neil roped up and made the attempt up the south side. Neil led two pitches of about 'V. Diff.' grade up an area of steep rock to a small, level platform. From here an easy- angled but knife- edged arete led up to within 30 meters of the summit. The party climbed the arete to another small and extremely exposed platform. However, a great cleft in the rock, approximately 1 m wide, separated this platform from the actual pinnacle. Neil leaned across the cleft and hammered a piton into the tower for protection. The move across the 15

16 gap was very intimidating, for the tower was undercut at this point, giving no foot- holds - the climber would have to pull up on poor hand- holds alone. Neil tried to make the move but was not strong enough to pull himself up onto the tower. He handed the lead over to Peter, being the stronges member of the party. To our great delight Peter was able to make the move sending tons of loose boulders down the mountainside in the process. The top was not cairned and so the Expedition could claim a true virgin summit. (Barbier, 1970 s. 22) De fortsatte med å bestige "another prominent peak, the Old Lady", og flere pinakler videre før ryggen ble bred og ledet opp til det de kalte Motorway Peak, Svartfjellet sørtopp 977 moh (12). Kl 2000 var de på toppen av Svartfjellet og snart nede ved en leir de på forhånd hadde etablert i kanten av Svartfjelljøkelen ved foten av en topp 993 moh, som de kalte Observatory Peak. Etter en hviledag var målet å gå ryggen nordover fra Svartfjellet via Njuntefjellet 948 moh til Middagsfjellet 1057 moh, men de droppet dette ut fra at de vurderte klatreturen til å ta for lang tid. Denne ryggen er sannsynligvis fortsatt uklatret, og likens flere av toppene underveis. Engelskmennene besteg istedet det snøkledde Storfjellet 1066 moh og rekognoserte sørøstryggen til Gunnarfjellet 1005 moh (Storfjellet står det også her på nyere kart). Neste dag snudde de halvveis på denne ryggen etter å ha klatret det råtneste og sprøeste fjellet de noensinne hadde opplevd. 20. august klatret de ryggen over Veivisertind (navnløs på nyere kart) med en rappel fra en fjellbolt og fortsatte vestover sør for Bergsfjordvatnet med en artig miks av klatring og rutevalg mellom noen store pinakler til Tverfjordklubben (navnløs topp 850 moh på nyere kart). De fortsatte litt videre til den noe høyere Slaatteklubben, og måtte gi opp Bergsfjordklubben (Kollaren på nyere kart). Siste klatredag for ekspedisjonen var 21. august. Da hadde de morsom klyving på Friday Ridge til Friday peak, eller Tverrfjellet som det står på nyere kart. 16

17 Eggtindan, navnløs på alle kart Fig. 11. Vemund Ruud i glissade ned renna nord for Eggtind. På bergveggen til venstre ser det ut som blokkene er murt på. Foto Bjørnulf Håkenrud, 2. juli I motsetning til de navnløse fjellene innerst i dalen, har selve dalen mange ulike navn. Sørfjorddalen står det på nyere kart, men det er ikke noe som heter Sørfjorden i Nuvsvåg. Innerst i fjorden kaller lokale folk Sørbotn, og Sørbotndalen er et navn som brukes noe. På gradteigskartet står det Lyngdalen, og det kler denne grønne nydelige dalen. Men oftest har jeg hørt den bli kalt Eggdalen, etter et lite vann med en ternekoloni der det sikkert har blitt sanket egg til matauk. Eggskartind (fig. 9 nr. 5) er den vanskeligste å bestige, rett sør for skaret mellom Tverrfjorddalen og Eggdalen. The Leicester Polytechnic Øksfjord Expedition mente ryggen på nordsiden ville gi god klatring og kalte toppen Fortress, men rakk ikke å prøve (Barbier, 1970 s. 16). På sørsiden går letteste vei til topps fra et skar mellom toppen og en stor pinakkel, 3 taulengder med flott klatring i renner, svaklatring og et off with riss (grad 5-, 17. juni 2010 Bjørnulf Håkenrud og Vegard Lund). Videre sørover er det fast fint fjell. Jeg foreslår å bruke Eggtindan som navn på disse fjelltoppene. Egget (3), eller Oats som engelskmennene kalte den, er lett å bestige via en renne fra Eggdalen og klyving nordover til topps. Øst for Egget er det en svært luftig pinakkelegg (4), helt sikkert ubesteget. 17

18 Eggtind (2) 1100 moh er høyest og delt i to av ei skarp kløft. Sørtoppen nås greit fra breplatået i sør, mens nordtoppen krever litt klatring for å komme opp (grad 4). Ingen av toppene hadde varder i Engelskmennene var på dobbeltoppen 5. august og kalte den Gemini (Barbier, 1970 s. 18). De skriver ikke noe om de mente det var en førstebestigning. Om den enkle ryggen sørøst for Eggtind ut mot bretunga i Eggdalen skriver de derimot at det var usannsynlig at de var først. På enden bygde de en stor varde, og kalte ryggen the Sphinx. I nordsida på Eggtind ved renna mot Eggdalen er det en interessant bergvegg med blokker som ser ut som de er murt på (fig. 11). Her skulle det ikke være noe problem å plassere naturlige sikringer. 18

19 Jerngeita eller Ruovdegaisa Fig. 12. Jerngeita/Ruovdegaisa til høyre og fjellryggen videre sørover. Foto Bjørnulf Håkenrud, 17. mai De fleste fjell i Loppa er navnløse, og mange av de navnene som står på kartene kjenner ikke lokale folk til. På gradteigskartet står det Rødtinden om den kvasse fjellryggen over Sør- Tverrfjord (NGO, 1907). Jerngeita står det på nyere kart (Kartverket, 2001). Annfrid Slettvoll fra Sør- Tverrfjord forteller at de som bor der kaller dette fjellet Ruovdegaisa, et samisk navn (epost 25. februar 2013). Birgit og Kirsten Buck Rustad fra Bergsfjord gikk ryggen fra nord sommeren 2008 og snudde før den høyeste toppen (pers. medd. Birgit Rustad 2. april 2013). June Anthonsen har også vært et stykke oppover ryggen, og hun og Bjarte Skille har studert den østvendte veggen for å se etter klatremuligheter (pers. medd. 14. januar 2013). Ifølge geologiske kart er det gneis her, som gir bedre klatrefjell enn det meste av gabbroen. Men veggen har nok aldri blitt klatret, og sannsynligvis er det meste av denne 6 km lange ryggen aldri gått. 19

20 Ronjaslottet ved Langfjordjøkelen Fig. 13. Den sorte kamin i Ronjaslottet er cruxet på fylkesgrenseryggen sør for Langfjordjøkelen. Foto Bjørnulf Håkenrud, 8. september På Langfjordjøkelen har det vært mange kurs i regi av Øytun folkehøgskole, Høgskolen i Finnmark, Norveg/Odd Rudberg (UIAGM) og andre. Da har også fjellene rundt blitt besøkt. En flott rundtur er opp Langfjordjøkelens bretunge fra øst, mot sør opp i skaret med utsikt mot Aibmadasgaisa og langs ryggen med fylkesgrensa tilbake østover mot Giddavarri til den ender i Ronjaslottet (fig. 13). Letteste vei er rapell eller løs klyving ned Den sorte kamin (30 m høy og 1 m bred, grad 3, 14. september 2002 Øytun- elever). Vel nede kan man klatre på fire markerte pinakler i et rotete landskap, og nyte utsikten over til Kassa (grad 3) på motsatt side av bretunga. Videre er det en kvass rygg som man kan gå forbi på sørsida. Følg renne ned mot Tredjevannet og nord til Andrevann igjen, gjerne via ei naturlig steinbru på veien. Lengre vestover på Loppahalvøya er det mange fjellvegger og topper, men ingen som jeg har hørt har blitt studert med interesse av klatrere. 20

21 Skalsatind har lokket i generasjoner Fig. 14. Anders Rake foran Vesteggen på Skalsatind. Foto Bjørnulf Håkenrud, 6. september Skalsatind 1010 moh kneiser høyt over Jøkelfjorden sør for Øksfjordjøkelen. De siste 100 høydemetrene er bratte og består av fast gneis med mange riss og formasjoner. Erling Thomassen fra Jøkelfjorden og noen av brødrene hans klatra opp på toppen allerede i mellomkrigstida (pers. medd. Synnøve Mathiassen 16. februar 2013). Lokale folk har stort sett gått opp hyller og ei eksponert renne midt i Vestveggen uten tau (Lokalruta, grad 3). Synnøve Mathiassen forteller at hennes brødre Oddbjørn og Werner Thomassen var til topps opptil flere ganger per sommer i årene 1973 til 1980 (pers. medd. 16. februar 2013). I 1999 var jeg på Skalsatind sammen med fem Øytun- elever (Krokveien i sørsida, grad 3). Alm Hartvik Boberg fra Jøkelfjorden klatra alene på toppen år 2000? (pers. medd. 31. desember 2012). I 2005? var han tilbake sammen med Leif Ove Boberg, Tore (politi), Synnøve Mathiassen og sønnen Tony Mathiassen (fig. 15). Første bestigning under "vinterlige" forhold kom 6. mai Christer Harnesk, Anders Rake og Atle Hoftun klatra opp en direkte variant av Krokveien, rapellerte i østsida og Fig. 15. Tony Mathiassen og Tore (politi) på vei opp Lokalruta. Foto Synnøve Mathiassen, sommer 2005? 21

22 kjørte på ski ned svake renneformasjoner mot øst til Jøkelfjorden. Ruta Vesteggen har flere flotte ugåtte linjer på begge sider (fig. 14, 2 taulengder, grad 4, 6. september 2009, Anders Rake og Bjørnulf Håkenrud). Sigurd Sørensen frisoloerte Sørryggen i 2010 (grad 3+). Bergtattlinja på Øytun folkehøgskole gikk Krokveien 25. september 2012 og kom til topps med 8 personer. Fig. 16. Christer Harnesk, Anders Rake og Atle Hoftun ved toppvarden. Foto Anders Rake, 6. mai 2006 I tillegg kommer sikkert noen bestigninger til, men lokale folk får stort sett høre hva som skjer siden det trengs båtskyss. Helge Andersen har drevet med båtskyss over Jøkelfjorden i et par tiår. Han har bare skysset folk som skulle klatre Skalsatind to ganger (pers. medd. 3. januar 2013). Den ene er notert ovenfor, og den andre gangen kom de ikke til topps. Nå driver Synnøve og Birger Mathiassen med båttransport og utleie, og de har bare hatt ett slikt oppdrag som også er med ovenfor. Bortsett fra på tallet gir dette under 5 bestigninger av Skalsatind i tiåret. 22

23 Tverrelvtindan, vegg- og isruter Fig. 17. Kåre Sandring på 2. taulengde på Opptur, Øvre Tverrelvtind. Foto Bjørnulf Håkenrud, 16. juni Fjellene nord for E6 fra Langfjordbotn i Vest- Finnmark til Alteidet i Nord- Troms er kjente skifjell. Sørveggen på Tverrelvtind er lett å legge merke til også med klatreøyne. 16. juni 2002 gikk Kåre Sandring og Bjørnulf Håkenrud ruta Opptur midt på en markert pillar, grad 4+. Seks taulengder og 150 høydemeter gjør ruta til områdets lengste. Siden er den repetert en gang av Anders Rake og Tormod Onarheim, og tausoloert en gang av Anders Rake. Et forsøk på vinterbestigning i februar 2009 endte etter andre taulengde fordi det var store mengder rennsnø i diederet. På vestsida av Nedre Tverrelvtind er det to alpine linjer med to taulengder isklatring grad WI3 (fig. 18), Venstre (12. mars 2008, Anders Rake og Vegard Torp Lien) og Høyre (1. februar 2009, Anders Rake og Christer Harnesk). Retur ned Vestrenna til høyre som først ble gått og kjørt av Bjørn Michaelsen og Bjørnulf Håkenrud 24. mai Fig. 18. Tverrelvtindisene Venstre og Høyre, og Vestrenna. Foto Anders Rake, 12. mars 2008.

24 Jøkelfjordhalvøya med Simalango Fig. 19. Josef Westerlund på Nordvestryggen av Koppartind. Kvænangstindane bak til venstre. Foto Bjørnulf Håkenrud, 13. mars Alle fjelltopper på Jøkelfjordhalvøya kan nås greit uten klatring, utenom noen pinakler. Den mest kjente er Simalango, som betyr Lange- Simen og er en samisk offerplass. Pinakkelen er ca 40 m høy. Når man kjører E6 nordover fra Burfjord, kan man se den rett over skoggrensa 350 moh i den sørvendte Storlia ytterst på Jøkelfjordhalvøya. Gunnar Sollund fra Alteidet forteller at han prøvde å bestige Simalango da han var ung, men ga seg siden han ikke hadde tau (pers. medd. 30. desember 2012). Sønnene Alf Martin og Trond Sollund og Frank Pedersen prøvde med tau på tallet og kom halvveis opp. De ofret en vaffel til Simalango, og rett etterpå vant Frank kr. Koppartindtraversen fra Jøkelfjordeidet via Laslettind, Olderbakkfjellet, Koppartind og Vassnestind til Jøkelfjordklubben i vest gir flott utsikt hele veien. Alm Hartvig Boberg fra Jøkelfjord har gått denne gjennomsnittlig en gang hver sommer i omtrent 30 år, men ikke de siste årene (pers. medd. 31. desember 2012). Grupper fra Øytun folkehøgskole har gått den fire ganger, først 28. april 1999 på ski og siden motsatt vei september 2009, 2010 og Underveis har flere pinakler blitt besteget. Nordvestryggen opp til Koppartindplatået byr på noe klatring (grad PD og 3, 13. mars 1999, Josef Westerlund og Bjørnulf Håkenrud). 24

25 Avslutning En oppgitt førstebestigning er ikke alltid den første. Jeg håper at folk som har nye opplysninger tar kontakt, slik at klatrehistorikken kan bli enda fyldigere fram mot en utgivelse av en trykt klatrefører for Vest- Finnmark og Kvænangen. Det er utallige linjer som ikke er gått og flere fjelltopper som ikke er besteget i Loppa og nord- Kvænangen. Selv om jeg her skriver om en del av dem, er det mye igjen til de som ønsker å oppdage det ukjente. Fortsatt blir det nesten ikke klatret i området. Så oppfordringen gis herved til de som vil finne sin egen vei til topps - ta turen nordover! Bjørnulf Håkenrud Friluftslivslærer på Øytun folkehøgskole, NVE skredobservatør, NORTIND - medlem under utdanning Adresse: Øytunveien 119, 9518 Alta Epost: Tlf:

26 Litteraturliste Alpinist.com (2013). Grade Comparison Chart, Alpine System. Hentet 1. april 2013 fra: Andreassen, L. M. (Ed.) (2000). Report No 1, Regional change of glaciers in northern Norway. Oslo: Norwegian Water Resources and Energy Directorate. Barbier, A. (Ed.) (1970). The Leicester Polytechnic Students Økfjord Expedition 1970, Loppa Peninsula, Finnmark, Arctic Norway. City of Leicester Polytechnic: Official Report. Bergesen, N. (1999). Irer i isen. Finnmark Dagblad 21. august Blaasvær, T. (1970?). Geologien i Loppa. Sør- Tverrfjord?: Undervisningskompendium. Dahlstrup. J. (2010). Tindesportens historie i Lofoten, førstebestigninger og fjellføring. Tindeveglederoppgave, NORTIND. Grimeland, G. (2004). En historie om klatring i Norge Bergen: Fagbokforlaget. Hooper, P. R. (1971). A review of the tectonic history of S.W. Finnmark and North Troms. Norges Geologiske Undersøkelse, Nr. 269: Hågensen, F.- O. (2010). Ulvang og Aasheim oppdaget Finnmarks høyeste punkt. Hentet 1. april 2013 fra: og- aasheim- oppdaget- finnmarks- hoeyeste- punkt html Johnsen, B. & Skjerven, O. (1984). Lyngsalpene. Oslo: Universitetsforlaget. Johnsen, B. (1995). Jotunheimens stortopper, Folk og fjell gjennom tidene. Oslo: Universitetsforlaget. Kartverket (2001). Øksfjordjøkelen 1735 II. Topografisk kart M711, Statens Kartverk. Kartverket (2013). Norgeskart. Hentet 5. mars 2013 fra: Loppa (2013). Skyer og tåke. Hentet 31. mars 2013 fra: 26

Salkobekken. 24 Bratte turer i nord. Skoddevarre

Salkobekken. 24 Bratte turer i nord. Skoddevarre Skoddevarre Salkobekken 30 min Salkobekken klatrefelt ligger i ei markert kløft i fjellet Skoddevarre. Rutene er 8-18 m høye. Følg riksvei 93 fra Bossekop og ta av til Øytun folkehøgskole. Ta til venstre

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

106 Bratte turer i nord. Kløftan Førsteisen

106 Bratte turer i nord. Kløftan Førsteisen Kløftan Førsteisen 15 min I Kløftan ligger fossene på rekke og rad langs R93 fra Alta til Kautokeino. 20 km fra Alta kjører du over brua over Eibyelva og får Førsteisen på venstre side. Den ligger helt

Detaljer

Bispen. Trollstigen. Bispen (1462 moh) er den mest tilgjengelige av de tre høye toppene på vestre side av Trollstigen. Her sett fra Isterdalen.

Bispen. Trollstigen. Bispen (1462 moh) er den mest tilgjengelige av de tre høye toppene på vestre side av Trollstigen. Her sett fra Isterdalen. Bispen Bispen (1462 moh) er den mest tilgjengelige av de tre høye toppene på vestre side av. Her sett fra Isterdalen. En flott alpin topp med fantastisk utsikt. I topp-partiet er det luftig og mye ur,

Detaljer

Slotthø Sunndalsfjella

Slotthø Sunndalsfjella Slotthø Sunndalsfjella Slotthø (1833 moh) er en storslått og krevende topptur i villreinens kalvingsområde. Turen bør gås i starten av juni når veien er åpnet og kalvingen er ferdig. På bildet ser vi nedkjøringen

Detaljer

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Trollsteinglede. Halvard Pedersen Sveinung Bertnes Råheim 2014 Versjon 1.2 Side 2 T o p p t r i m m e n 2 0 1 4 Karlskronadjupet 0 1 2 3 4 km Criocerasaksla Konusen Forkastningsfjellet

Detaljer

Introduksjon til nettutgivelsen

Introduksjon til nettutgivelsen Introduksjon til nettutgivelsen av Leiv Aspelund I klatreføreren for Rogaland som ble gitt ut i 2002 var fjell- og isklatring inkludert sammen med sportsklatring. I dagens fører er det bare gitt plass

Detaljer

Fotturer i Jostedalen

Fotturer i Jostedalen Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer

Detaljer

Kjørkjestafjellet. 2 x 60m tau er avgjørende for rapellering ned.

Kjørkjestafjellet. 2 x 60m tau er avgjørende for rapellering ned. Kjørkjestafjellet Beskrivelse Kjørkjestafjellet er på en høyde på ca 550m og har to viktige aspekter, som vender mot syd og vest. Veggen er på toppen av et fjell og har en flott utsikt. Det får mye sol

Detaljer

Frostaskaret. Adkomst: Generelt : Historikk: Fordeling på grad i feltene på Frosta

Frostaskaret. Adkomst: Generelt : Historikk: Fordeling på grad i feltene på Frosta Antall ruter Frostaskaret Generelt : 5 min Like over kommunegrensa fra Levanger til Frosta ligger Frostaskaret lokalt bare kalt Skaret. Dette er en naturlig kløft, ca. 100 meter dyp, som har fått litt

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG

SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG 21.04.2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet i Nordreisa, og Luftambulansen på UNN). Kontroll internt : Ulrik Domaas. Det bemerkes

Detaljer

Toppturer på Gautefallheia

Toppturer på Gautefallheia Toppturer på Gautefallheia Gautefallheia Turlag har i 2010 merket seks toppturer i området rundt Gautefall heia. Mer informasjon om turene og løypebeskrivelse med kartutsnitt fås ved Gautefall Sentralen,

Detaljer

Gullsteinvollen. Lys og trivelig stue/kjøkken på Gullsteinvollen.

Gullsteinvollen. Lys og trivelig stue/kjøkken på Gullsteinvollen. 3 Selvbetjent og kan brukes hele året. 14 sengeplasser på soverom + 2 ekstra på stue + 3 hemser. Hytta er låst med standard DNT-nøkkel. Vann er tilgjengelig i spring ved hytta. Om vinteren hentes vann

Detaljer

Opptur i Alpene. www.epic-adventure.no. Epic Adventure AS Org. Nr. 995 748 592 MVA Bank: 9041.23.83094

Opptur i Alpene. www.epic-adventure.no. Epic Adventure AS Org. Nr. 995 748 592 MVA Bank: 9041.23.83094 Opptur i Alpene Dette er den ultimate fjellturen for de som liker fordige daler med blomster i alle slags farger, morenerygger, brefall, spisse tinder godt over 4000m, fantastisk utsikt og lange dager.

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

Trekking i Dolomittene 5-12 september 2015

Trekking i Dolomittene 5-12 september 2015 Trekking i Dolomittene 5-12 september 2015 Naturskjønne og særpregede Dolomitten ligger helt nord i Italia på grensen til Østerrike. Fotturen tar oss igjennom Dolomittene fra øst til vest i fjellkjede

Detaljer

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket

Detaljer

Base Camp 2010. Rondane. 10.-15. august. DNT fjellsport Arendal

Base Camp 2010. Rondane. 10.-15. august. DNT fjellsport Arendal Base Camp 2010 Rondane 10.-15. august DNT fjellsport Arendal Turprogram Dag 1 (tirsdag): Grimstad - Hafjell Grimstad Hafjell (48 mil / 8 t) Avreise fra Harebakken bussterminal kl. 16:30 presis (minibuss

Detaljer

Kjerringøy. Misttindane. Misten (ferjeleie) Misten (ferjeleie)

Kjerringøy. Misttindane. Misten (ferjeleie) Misten (ferjeleie) ligg ca 3 mil nord for Bodø. Køyr RV 834 til frå Bodø mot. 30 min og køyre, minutt med ferje. I denne biten er ei rekke snørenner og ein del is-/miksruter skildra. Det er lite rein isklatring på, men øya

Detaljer

EN GUIDE TIL NORSKE PERLER

EN GUIDE TIL NORSKE PERLER EN GUIDE TIL NORSKE PERLER INTRODUKSJON 8 ette er en bruksguide til Norge. På de neste 180 sidene kan du bli med til noen av Norges flotteste naturopplevelser og mest særegne overnattingssteder. Boka er

Detaljer

Skålatårnet. Stryn. Vår vurdering

Skålatårnet. Stryn. Vår vurdering Skålatårnet Stryn Turen til Skålatårnet (1848 moh) er Nord-Europas største stigning. Men med storslagen utsikt på en av Norges beste stier går turen mye lettere enn stigningen tilsier. Den sylindriske

Detaljer

Gullaugs nye sektorer og ruter, aug 2014

Gullaugs nye sektorer og ruter, aug 2014 Gullaugs nye sektorer og ruter, aug 2014 Høyre del av Gullaug har tidligere vært lite benyttet, selv om den er stor og imponerende. Den åpenbare grunnen har vært at det er til dels dårlig fjellkvalitet

Detaljer

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard NORGES LENGSTE: Jeg har gått toppturer rundt omkring i hele verden de siste femten årene. Jeg har kjørt ski fra flere vulkaner. Dette var en

Detaljer

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering Emleimsfjellet Fra Eikenos Fra Høgkubben mot øst. Navn Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet Vår vurdering med toppen Høgkubben (450 moh). Sted Eikenos Fordelen med å starte her

Detaljer

80 Bratte turer i nord. Sandia Kista

80 Bratte turer i nord. Sandia Kista Sandia Kista 60 min bru mot Gargia. Følg Gargiaveien til den for alvor svinger vekk fra Altaelva. Parker oppe i en bakke på venstre side av Gargia-veien. Gå ut til Altaelva på ubrøyta skogsvei, og følg

Detaljer

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km MD4 Madeira MD2 MD6 MD1 MD5 MD3 5 km MD1 00 Til Santana 00 1600 Fjellformasjoner 10 9 Archada do Teixeira Kafé 1600 ico Ruivo 00 00 00 ico Ruivo fra Achada do Teixeira Følg den steinsatte turveien. Denne

Detaljer

Landmannalaugar Innlandet

Landmannalaugar Innlandet Landmannalaugar Innlandet Landmannalaugar danner sentrum i et fantastisk område mellom de store isbreene på Island. Her kan du kose deg med grus og flotte fjell i alle farger, lavamasser, drikkevann, svovelrøyk

Detaljer

JOSTEDALSBREEN. April Mai - Juni

JOSTEDALSBREEN. April Mai - Juni JOSTEDALSBREEN April Mai - Juni Bli med på en kryssing av den største isbreen på det europeiske fastlandet! Går du med en drøm om en lengre skitur som Grønland på tvers er dette en ypperlig start. Du trenger

Detaljer

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 Velkommen alle som deltar i årets TI TOPPER i Nore og Uvdal. Dette trim opplegget er organisert av Rødberg Idrettsforening i samarbeid med Nore og Uvdal kommune for å motivere

Detaljer

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 Dato: 2011-04-27 Rapport skrevet av: Krister Kristensen, Kilder: Albert Lunde, Lensmannen i Skjåk værstasjon Fonnbu Værstasjon Kvitenova, Statens vegvesen

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY.

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY. 1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY. Rød: Fra Kolvereid kjører man mot Rødseidet og parkerer på høyresiden av vegen ved Blåvatnet. Derfra går du forbi noen hytter og en liten demning. Videre går vegen

Detaljer

Costa del Sol. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no. Innhold:

Costa del Sol. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no. Innhold: Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Costa del Sol Innhold: Kjørekart (vestlig og østlig del) CS1 Cruz del Juanar CS2 La concha CS3 uerto illones CS4 Torrecilla CS5 Venta radillos CS6

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

Øverveggen. Lilleveggen

Øverveggen. Lilleveggen Øverveggen Lilleveggen Øverveggen er den største av veggene i området. Den varierer i høyde fra 15 til 25-30 meter. Her finner du alt fra gode sva, vertikalt til bratte overheng. Øverveggen er delt i sju

Detaljer

Dette er Skarvheimen. Naturopplevelser for livet. www.dntoslo.no

Dette er Skarvheimen. Naturopplevelser for livet. www.dntoslo.no Dette er Skarvheimen Naturopplevelser for livet www.dntoslo.no Storestølen 2 DAGSTURTIPS Våre dagsturtips I Skarvheimen møtes østland og vestland i et vakkert fjellområde. Skarvheimen har vært brukt som

Detaljer

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

BULDREFØRER FOR KVALVIKA

BULDREFØRER FOR KVALVIKA BULDREFØRER FOR KVALVIKA Sten A. Stenkjær pusser de første linjene våren 2012 Forsidefoto: Tor Erik Rokke lader på Stick it (bitch)! Foto: Erlend H. Broback Side 2: Sten A. Stenkjær Foto: Kai Even Sundnes

Detaljer

NORSKE TINDEVEGLEDERE - NORTIND SØKNADSSKJEMA FOR OPPTAK TIL TINDEVEGLEDERKVALIFISERING

NORSKE TINDEVEGLEDERE - NORTIND SØKNADSSKJEMA FOR OPPTAK TIL TINDEVEGLEDERKVALIFISERING NORSKE TINDEVEGLEDERE - NORTIND www.nortind.no SØKNADSSKJEMA FOR OPPTAK TIL TINDEVEGLEDERKVALIFISERING For å få søknaden vurdert av Nortind må søkaren oppfylle alle krav som er lista opp under. Alle sidene

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

Sommertur 2013 - basecamp på Turtagrø i Jotunheimen 6. - 11. august.

Sommertur 2013 - basecamp på Turtagrø i Jotunheimen 6. - 11. august. Sommertur 2013 - basecamp på Turtagrø i Jotunheimen 6. - 11. august. Sommerturen er årets høydepunkt på tursiden og gruppa var spent på hvor mange som kom til å melde seg på da det en stund så smått ut

Detaljer

KINNARTANGRENNA -skisse til fører

KINNARTANGRENNA -skisse til fører Sist oppdatert 11.09.2010 1 KINNARTANGRENNA -skisse til fører Når vi dumpet borti Kinnartangrenna første gang 23. mai 2008 på retur fra vår oppdagelsestur av Remember a day, var det ingen synlige tegn

Detaljer

Bernia rundtur. Benidorm CB6

Bernia rundtur. Benidorm CB6 Bernia rundtur Benidorm Turen rundt Berniafjellene går i spennende natur. En naturlig hule tar oss fra den ene siden av fjellkjeden til den andre. Du kan også ta en avstikker til en naturlig fjellbro eller

Detaljer

Jutulbu www.kntur.no

Jutulbu www.kntur.no TURER FRA Jutulbu www.kntur.no Selvbetjent og åpen hele året. 12 sengeplasser + 3 ekstra på stua og 7 på sengeloft. Hund: Ett av rommene er satt av til hunden og dens eier. Hunden skal ligge på gulvet.

Detaljer

Fra tare til tind. m/ HEMO Travels Vårskitur 2012

Fra tare til tind. m/ HEMO Travels Vårskitur 2012 Fra tare til tind m/ HEMO Travels Vårskitur 2012 Trondheim Fivelstadhaugen Dato Klokkeslett Aktivitet Onsdag 18. april 13.00 19.00 Bil Trondheim Fivelstadhaugen 20.00 Middag på Villa Norangdal Fivelstadhaugen

Detaljer

Reidar Müller. Det som ble Norge. Om fjell, is og liv gjennom 2902 millioner år

Reidar Müller. Det som ble Norge. Om fjell, is og liv gjennom 2902 millioner år Reidar Müller Det som ble Norge Om fjell, is og liv gjennom 2902 millioner år Forfatteromtale: REIDAR MÜLLER (f. 1971) har en doktorgrad i geologi fra universitetet i Oslo. Han er også utdannet journalist

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

KYPROS VINTER 2013 2014

KYPROS VINTER 2013 2014 KYPROS VINTER 2013 2014 Den 26. mars kjørte vi opp i fjellene vest for Kyrenia. De ligger i den fjellkjeden som går langsetter hele nordkysten og kalles Kyreniafjellene. Her oppe ligger en borg, St. Hilarion

Detaljer

Kreta. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no

Kreta. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Kreta Innhold: Kjørekart KT1 Samariaravinen KT2 Gingilos KT3 Psiloritis KT Kyststi til Loutro KT5 Loutro til Marmarastranden KT Marmarastranden til

Detaljer

Ruten er pumpende/ utmattende. Ruten har krevende tekniske sekvenser. Små tak eller god fingerstyrke kreves. Avkryssingsboks

Ruten er pumpende/ utmattende. Ruten har krevende tekniske sekvenser. Små tak eller god fingerstyrke kreves. Avkryssingsboks Minifører Om Minifører Norges klatreforbunds miniførere er laget etter modell fra Rockfax forlags «Miniguides», og er en samling nedlastbare PDF-filer. Hver PDF-fil inneholder fører for ett klatrefelt.

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

David Rodrigues på DNA 7a+ Grande grotta. Kalymnos. Av Tom A Bordevik

David Rodrigues på DNA 7a+ Grande grotta. Kalymnos. Av Tom A Bordevik David Rodrigues på DNA 7a+ Grande grotta. Kalymnos Av Tom A Bordevik Kalymnos er en liten Gresk øy en halvtimes båttur fra Kos. Øya har et innbyggertall som varierer mellom 11000 og 17000 avhengig av

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Bjørgegrend 86, 88 og 90 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

6. februar 2010. 7. februar 2010. Her tar vi en øl sammen med de fleste norske som bor i området. Kjell jobber med reisebrevet.

6. februar 2010. 7. februar 2010. Her tar vi en øl sammen med de fleste norske som bor i området. Kjell jobber med reisebrevet. 6. februar 2010 Dette er nærbutikken som vi handler på. Utsikten fra butikken og utover Middelhavet. 7. februar 2010 Her tar vi en øl sammen med de fleste norske som bor i området. Kjell jobber med reisebrevet.

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Børvatnet - Misvær. Børvatnet - Misvær. Børvatnet - Misvær. Blåfjell. 1. Bedre tynt enn aldri... 5

Børvatnet - Misvær. Børvatnet - Misvær. Børvatnet - Misvær. Blåfjell. 1. Bedre tynt enn aldri... 5 (Kartblad 2029-2) Langs riksveg 812 mot Misvær er det ein del svært spennande is. Kartet under viser kor dei viktigaste godbitane ligg. Tilkomst: Med bil frå Bodø til Tverlandet RV 80 (18 km). Ta av mot

Detaljer

Robotinvasjon Introduksjon ComputerCraft PDF

Robotinvasjon Introduksjon ComputerCraft PDF Robotinvasjon Introduksjon ComputerCraft PDF Introduksjon Vi har sett enkle datamaskiner. Nå skal vi leke oss med roboter, og finne ut hvordan vi kan få dem til å gjøre forskjellige ting for oss. Steg

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 20 turmål i Agdenes er valgt ut som kjentmannsposter. I heftet er det informasjon om postene og hvordan en kommer dit. Det

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Tenerife. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no

Tenerife. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Tenerife Innhold: Kjørekart TR1 Chayofita TR2 Volcan de la Botija TR Roques de Garcia TR Teide med bane TR Roque del Conde TR Barranco del Infierno

Detaljer

Utskrift: Ruten er pumpende/ utmattende. Ruten har krevende tekniske sekvenser. Små tak eller god fingerstyrke kreves.

Utskrift: Ruten er pumpende/ utmattende. Ruten har krevende tekniske sekvenser. Små tak eller god fingerstyrke kreves. Om Minifører Norges klatreforbunds iførere er laget etter modell fra Rockfax forlags Miniguides, og er en samling nedlastbare PDF-filer. Hver PDF-fil inneholder fører for ett klatrefelt. Disse klatrefeltene

Detaljer

UT I VERDEN. Jens-Morten Øvervoll/jmfoto.no

UT I VERDEN. Jens-Morten Øvervoll/jmfoto.no Jens-Morten Øvervoll/jmfoto.no UT I VERDEN Kalde fakta Du får kanskje ikke glühwein i bakken, men derimot får du viddene og nedfartene mer eller mindre for deg selv. Magiske vinterlandskap, sug i magen,

Detaljer

Lakselvbukt og Lakselvdalen

Lakselvbukt og Lakselvdalen Lakselvbukt og Lakselvdalen Trimpostkasser Lakselvbukt og Lakselvdalen. Et eget turorienterings-kart er utgitt av Ullsfjord Sportsklubb og kan kjøpes på Samvirkelaget i Lakselvbukt. http://www.tromso.kommune.no/lyngsfjellan-turbeskrivelser.4545933-121464.html

Detaljer

Half Dome. Yosemite National Park, California,

Half Dome. Yosemite National Park, California, Half Dome Yosemite National Park, California, USA Half Dome (2695 moh), halvkulen i enden av Yosemite National Park, tilbyr en av verdens fineste fjellturer. Er vi heldige er det også vann i de mange fossene

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra John Tetlie hundefører i Politiet i Tromsø) Det bemerkes at ikke var på ulykkestedet og denne

Detaljer

Sykling i Castellabate

Sykling i Castellabate Sykling i Castellabate Litt om oppholdet: Vi bor i Santa Marco di Castellabate som ligger 12 mil syd for Napoli. Se mer her www.santa-maria-di-castellabate.com. Vi bor på Hotell Hermitage som er et 4*

Detaljer

TRYSIL. Foto: Ola Matsson. Foto: utefoto.no

TRYSIL. Foto: Ola Matsson. Foto: utefoto.no TRYSIL vintertur 2014 Foto: Ola Matsson Foto: utefoto.no TRYSIL - vintertur 2014 Fysak er et av Trysils folkehelsetiltak, og går i korte trekk ut på at man skal gå så mange skiturer som mulig vinteren

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Mt. Whitney California, USA

Mt. Whitney California, USA Mt. Whitney California, USA Med sine 4417 meter er Mt. Whitney Navn Mt. Whitney (midt på bildet) den høyeste i USA, Vår vurdering utenom Alaska og Hawaii. En flott Sted Sierra Nevada, California, USA tur

Detaljer

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Bli med TIL TOPPS. Norges sprekeste integreringsarrangement. 3-5. juni 2016

Bli med TIL TOPPS. Norges sprekeste integreringsarrangement. 3-5. juni 2016 Bli med TIL TOPPS Norges sprekeste integreringsarrangement. 3-5. juni 2016 Påmeldingsfrist: 1. mars 2016 Bli med Til Topps Tur er best sammen med andre. I år vil vi derfor invitere alle lokalforeninger

Detaljer

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Ulykkesoppsummering Ulykken skjedde på toppryggen på sørlige toppen av Russelvfjellet (794 moh.) helt nord på Lyngenhalvøya;

Detaljer

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG 22.02.2014 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. info fra politiet i Nore og Uvdal, Luftambulansen Ål og Norske Redningshunder). Kontroll internt : Ulrik Domaas

Detaljer

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten.

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten. SKREDULYKKE KROKEN TROMSØ, SØNDAG 24.03.2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet og Luftambulansen). Kontroll internt : Ulrik Domaas. Det bemerkes at ikke var på stedet

Detaljer

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Lysløypa til Eide Il Utgangspunktet er Eide sentrum. Kjør opp til Eidehallen, og ta til høgre i krysset rett ovafor Eidehallen. I neste kryss er det skiltet til

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

SKI (Pris etter avtale) FREESKIING

SKI (Pris etter avtale) FREESKIING SKI (Pris etter avtale) Offpistguiding, frikjøring og toppturer i og rund Sommerskisenter. Unike muligheter for bratte nedkjøringer på snø og bre. Bergtatt Stryn disponerer Vølkl freerideski, randoneeutstyr

Detaljer

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde

Detaljer

DNT fjellsport Arendal

DNT fjellsport Arendal DNT fjellsport Arendal DNT fjellsport Arendal, eller Fjellsportgruppa som den heter på folkemunne, er en av undergruppene i Arendal og Oppland Turistforening (AOT). Lederen i Fjellsportgruppa Siv-Lene

Detaljer

Helt til venstre, nedre sektor: 1. Skuldra ut av ledd F3: Oddgeir Malmø, Sittstart F6(?) Vidar og Lene 2006 2. Senza nome F4+: Lene Gruer 2006

Helt til venstre, nedre sektor: 1. Skuldra ut av ledd F3: Oddgeir Malmø, Sittstart F6(?) Vidar og Lene 2006 2. Senza nome F4+: Lene Gruer 2006 Denne oversikten inneholder ca 60 bulder (+ 30 prosjekter) fra området 800 meter`n. Alle oppgitte grader er font estimater og kvalifiserte tilbakemeldinger mottas med takk. Blokka ved starten av 800meter

Detaljer

Velkommen til Fløyen!

Velkommen til Fløyen! Velkommen til Fløyen! floyen.no Bergens mest besøkte attraksjon Fløibanen i Bergen er en av Norges mest kjente attraksjoner. Den går fra sentrum til toppen av Fløyen på 6 minutter, og turen er en opplevelse

Detaljer

«10 PÅ TOPP» I SANDNES 2014

«10 PÅ TOPP» I SANDNES 2014 «10 PÅ TOPP» I SANDNES 2014 www.stf.no/sandnesturlag «10 på topp» i Sandnes 2014 1. Bynuten 671 moh. dato: 2. Dalsnuten 323 moh. dato : 3. Bjørndalsfjellet 362 moh. dato: 4. Lifjell 282 moh. dato: 5. Vedafjell

Detaljer

Northern Alpine Guides

Northern Alpine Guides Northern Alpine Guides Hvem er vi? Northern Alpine Guides er et familiedrevet guideselskap med base i Lofoten. Vi tilbyr ski og klatre guiding, kurs i alle fjelldisipliner og skreddersyr ekspedisjoner

Detaljer

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 Lærerveiledning Utstyr Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 µm. Et hvitt kar, evt isboks (hvit), Pinsett (helst flat), Vadere Vannkikkert Glass til prøver Etanol til fiksering av dyr Bestemmelsesnøkkel

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer