Roar Askeland "Spikertelt og plattinger" - om regulering av tilbygg m.m. rundt fastplasserte vogner på campingplasser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Roar Askeland "Spikertelt og plattinger" - om regulering av tilbygg m.m. rundt fastplasserte vogner på campingplasser"

Transkript

1 Roar Askeland "Spikertelt og plattinger" - om regulering av tilbygg m.m. rundt fastplasserte vogner på campingplasser Regulation of building activities in conjunction with caravan parks Universitetet for miljø- og biovitenskap Norwegian University of Life Sciences Institutt for landskapsplanlegging Mastergradsoppgave 30 stp UMB

2 Institutt for landskapsplanlegging AREALPLANLEGGING LANDSKAPSARKITEKTUR EIENDOMSFAG RETTSLÆRE MASTEROPPGAVE TITTEL: Spikertelt og plattinger - om regulering av tilbygg m.m. rundt fastplasserte vogner på campingplasser IDENTIFIKASJON/DATERING TITLE: Regulation of building activities in conjunction with caravan parks FORFATTER: Roar Askeland ABSTRAKT: Fast langtidscamping innebærer vogner som står permanent hele eller deler av året. Denne type ferieform har ført til byggeaktivitet i form av små og større innretninger på den enkelte vognplass. Campingplasser har gjennomgått et nytt hamskifte. Det knyttes undring til hvorfor dette fenomenet har oppstått og hvem som velger en slik ferieform. Ellers oppstår det utfordringer for offentlige myndigheter over håndtering av utviklingen. Utviklingen går raskere enn det lovverket klarer å fange opp. Det oppstår uenigheter og diskusjoner både på campingplassens interne område, mellom internt og offentlig nivå, samt mellom offentlige aktører. For øvrig finnes det forskjeller mellom landsdeler over byggetiltak selv om andel fastcamping er like høyt. ENGLISH ABSTRACT: Permanent caravan camping is caravans permanently placed at a location for a whole seasons or years. This kind of vacation has lead to building activities in conjunction with the parking slots. Caravan parks have been going through an adaptive change. This creates challenges for governments handling the developments. The development is going faster than laws manage to keep up with. Disagreements and discussions appear on the caravan parks, and through different levels of the government. Due to this the handling varies in different parts of the country even though the share of permanent campers is equally high. EMNEORD PÅ NORSK: Regulering Spikertelt Camping KEYWORDS IN ENGLISH: Regulation Caravan Mobile Homes Bibliografisk referanse i fortløpende tekst: ASKELAND, ROAR Spikertelt og plattinger. 192 sider. Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås).

3 Forord Jeg studerer mitt femte og siste år innenfor studieprogram arealplanlegging og eiendomsfag/jordskifte på Ås ved det nye Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 1. Våren og høsten 2005 har jeg arbeidet med avsluttende masteroppgave innen temaet fast langtidscamping med fokus på spikertelt-fenomenet. De som forventer at jeg skal komme fram til en fullkommen landsdekkende løsning på utfordringer vedrørende campingplasser vil antakelig bli skuffet. Jeg mener derimot temaet vil være nyttig stoff å få kjennskap til. Ønsket mitt er i hvert fall å løfte en aktuell problematikk på dagsorden, samtidig som det gir berørte aktører et innsyn av ulike refleksjoner og meninger hos hverandre. I beste fall kan en slik framstilling skape ettertanke hos aktørene, noe som kan bidra til et bedre samarbeidsklima. Dessuten håper jeg framstillingen kan hjelpe potensielle aktører som kan komme til å stå oppi liknende situasjoner i nær framtid, slik at man kan føre større fokus på føre-var-prinsippet ved håndtering av aktuelle konfliktområder. Det har blitt svært mye transport i både bil, tog, buss og båt for å skaffe oversikt, inntrykk, og ikke minst empiri over tilstanden på campingplasser. Selv om undersøkelsene mine har kostet en del tusenlapper og ikke minst tid, er likevel oppdragene definitivt verdt de pengene og timene. Jeg har sjelden sett så mye av landet som dette året, og har heller aldri oppsøkt så mange rådhus og campingplasser som i år. Jeg har til og med vært på befaringer sammen med offentlige myndigheter og Norsk Caravan Club. Jeg har dessuten oppsøkt aktører på arbeidsplasser for å få gjennomført samtaler, og samtidig fått omvisning på bl.a. smelteverk. Erfaringen fra arbeidet ved å komme i kontakt og drøfte med leietakere, driftsansvarlige, politikere, offentlige myndigheter og andre utenforstående interessenter, har gitt meg nyttige kontaktpunkter og forståelse av kompliserte og utfordrende relasjoner mellom private og offentlige sfærer. Jeg har til og med erfart at det eksisterer høyt konfliktnivå mellom innehavere og kommunen da jeg ble kastet ut av campingplass i forbindelse med et oppdrag for kommunen. Arbeidet med masteroppgava har bidratt til å vokse som student og jeg kjenner meg mer moden og klar for arbeidslivet en noen gang. Jeg har også ristet av meg myten om kompliserte og skremmende ansatte i departementene, og har faktisk bidratt i et par avsnitt ved nytt rundskriv. Dessuten har observasjonene mine gjort inntrykk hos mange kommuner i landet, og de uttrykker at man ønsker å fokusere mer på temaet i sine arealplaner. Kontaktpunktene har faktisk også ført til henvendelser angående jobbtilbud! Jeg har hatt et svært høyt ambisjonsnivå. Jeg har imidlertid innsett at kapasiteten ikke har strukket til for alt materiale og for alle de fagfelt man skulle ønske å studere mer. I løpet av året har jeg tatt om lag 1000 bilder av relevans. Et stort bildemateriale gjør derfor oppgavens omfang ekstra stor, men håper de likevel krydrer oppgaven og gjør den mer innholdsrik. En stor takk til alle som har stilt opp og satt av tid til utveksling av erfaringer, synspunkter og meninger! Takk til førsteamanuensis Håvard Steinsholt for veiledning. Jeg vil også rette en takk til familien min, samt hybelsamboeren, for lån av bil. Ellers takk for fiskekaker, pannekaker, kaffe og diverse kaker som er blitt servert i forbindelse med samtalene. Ås UMB, 15.november Roar Askeland 1 Fram til 1.januar 2005, mer kjent som Norges Landbrukshøgskole NLH

4 Sammendrag En hver nordmann har nok et eller annet forhold til camping, enten ved å ha erfart det selv med familie eller venner, eller ved skapte assosiasjoner gjennom andre som har erfart eller via media. Mye av campingvirksomheten har endret seg, som mye annet også gjør, med bakgrunn i samfunnsutviklingen. Tradisjonell temporær camping er i økende grad blitt erstattet av mer langtidscamping der campingvogner mer eller mindre står permanent. En slik permanentgjøring fører til en mer intensiv bruk av arealene og campingplassene har flere steder fått et annet ansikt. Vogna blir heller ikke lenger stående permanent alene, men fristes av andre innretninger rundt som f.eks. blomsterbed, plattinger, terrasser, boder, tilbygg m.m. Et populært slengbegrep for tilbygg til campingvogn er såkalte spikertelt eller tretelt. Tilbygg til vogner har imidlertid enkelte steder blitt svært kreativt utført. I denne undersøkelsen studerer jeg fenomenet fast langtidscamping med ulike aspekter i forhold til regulering av tilbygg m.m. rundt fastplasserte vogner på campingplasser. Studiet kan grovt inndeles i en sosialantropologisk del, som tar opp berørte menneskers forhold til denne type ferieform, og en mer faglig og juridisk del som fokuserer på regelverk samt problematiserer juridiske og praktiske problemstillinger. Jeg studerer bl.a. hva som gjør at folk velger en slik ferieform, og hvorfor det har blitt slik det har blitt med permanentgjøring og oppblomstring av tilbygg og andre innretninger rundt vognene. Jeg forsøker også å få fram hvilke utfordringer og potensielle konflikter som har oppstått enkelte steder omkring denne type arealbruk. Dessuten har et av målene vært å bidra til å sette søkelys på lovverket og trekke opp aktuelle problemstillinger i en ev. opprydding av byggetiltak på campingplasser. Et overordna mål har vært å få fram synspunkter og meninger over temaet fra alle typer aktører, fra bunn til topp fra campinggjest til departement. Undersøkelsen baserer seg i hovedsak på samtaler med personlig oppmøte, gjennomført med over 40 ulike parter. I tillegg kommer en del telefonsamtaler og elektronisk post, samt avisartikler. Samtalene har hatt frie rammer i håp om å få fram mest mulig interessante holdninger og erfaringer fra berørte. Studiene viser at utviklingen fra den midlertidige til den mer permanente campingplass er et interessant og aktuelt tema som folk er opptatt av. Langtidscamping har oppstått hovedsakelig for det første grunnet den restriktive hyttepolitikken, som gir vognplassen et alternativ til selveierhytte med landstedsfunksjon, og for det andre grunnet sosiale anlagte mennesker som prefererer tette sosial bånd til andre. De typiske spikertelt og terrasser har oppstått bl.a. fordi man ikke har krevd vogner vekk ved sesongslutt, lite planmessig fokusering i forhold til andre fritidsområder, ønsket om bedre komfort, verdigjenstander som trenger økt sikkerhet, forlengelse av sesong og høy andel handy man. Spikertelt m.m. har vist seg å være et følsomt område angående lovligheten for byggeaktivitet. Berørte campingentusiaster har til tider vært svært engasjerte og ofte utrykt slett behandling fra myndighetenes side, selv om man for så vidt er enig at en opprydding på campingplasser er nødvendig. Utviklingen har medført konfrontasjoner både internt på plassen og ved forholdet til offentlige myndigheter. Det er for øvrig forskjeller mellom Vestlandet og Østlandet selv med like mye fastcamping. For offentlige myndigheter er langtidscamping også en utfordring rettslig sett. Det offentlige er usikker på håndtering av byggetiltak da de ofte er små i forhold til ordinære byggesaker. Ansvarlighet er dessuten en sentral problemstilling; er det samsvar mellom det som er rettslig korrekt og hensynet til hvem som bør ha ansvar? Hva er så framtidens moderne campingdrift?

5 Innhold 1 Innledning Tema, problemstilling og metode Introduksjon over fast langtidscamping Oppbygging av oppgava Presentasjon av Tysvær kommune sitt prosjekt i "opprydding" på campingplasser Bakgrunn og problemstillinger Oppfølging av bestemmelsene Videre arbeid Samtaler med ulike aktører Innledning Innehavere av campingplasser Campinggjester Kommuner i Rogaland Kommuner i Vestfold og Østfold Regionalt nivå Statlig nivå Foreninger, forbund og selskaper Sammenstilling og drøfting over de ulike aktørene Regelverk Planer Byggesaksregler Midlertidige og mobile konstruksjoner Estetikk Brannforhold Sanksjonsmuligheter Prinsipiell juridisk drøfting og praktisk juss Kan arealplaner være problematisk å benytte? Når er en transportabel eller midlertidig konstruksjon å anse som stasjonær/pe Hvor langt kan kommuner gå i å lage sine egne bestemmelser og vedtekter for Hvem skal eventuelle pålegg rettes mot? Innehaveren eller den enkelte gjest? Forholdet til eldre tiltak før bestemmelser ble vedtatt Hvilket register m.m. skal pålegget knyttes opp mot for å sikre gjennomføring Hva er praktisk mulig å regulere med hensyn til oppfølgende kontroll? Virkemidler for å hindre ny oppblomstring av ulovlige konstruksjoner og få ro Konkluderende drøfting Camping før og nå Fastcamping som en reell utfordring Alternativ camping og mulige løsninger Avslutning Tilbakeblikk og framtid Likhetsbehandling og rettferdighet Kilder Vedlegg

6 1 Innledning 1.1 Tema, problemstilling og metode Tema for oppgava Tema for oppgava mi er forvaltning av faste campingvogner på campinganlegg i forhold til plan- og bygningsloven. Jeg ønsker å undersøke fast langtidscamping og reguleringsmessige utfordringer belyst med eksempler med særlig fokus på byggeaktivitet. Er utfordringene like store overalt, og hvordan håndterer kommuner, fylke og stat eventuelt disse utfordringene? Hvilke synspunkter har berørte brukere og innehavere, samt eksterne interessenter? Skjønt vogn pensjonistparet har innpå 30m² innendørs tumleplass. To dager før ankomst får de skrudd på varmen. Ferieboligen har mer hytte enn campingpreg, og det er lunt som i peiskroken. - Jeg har vokst opp med camping. Da vi for noen år siden fikk tilbud om hedersplassen med panoramautsikt over snaufjellet og elvestrykene, slo vi til og bygde spikertelt. Så her blir vi. Vogna har aldri vært på veien. Vi slepte den bare opp hit, og her står den. Vi stamgjester føler oss som en stor familie. Kilde: VG Tv-stjerne i tretelt-aksjon Bilde 1 Aksjonist: I protest mot vedtaket om å rive treteltene i Tysvær, har TVstjernen Vrangvar Larsen sittet fastspikret til det forseggjorte spikerteltet til et uføretrygdet par fra Haugå. Legg merke til pappvinen av typen Gato Negro. TVTåkeland-stjernen Vrangvar Larsen har i fire hektiske sommeruker sittet fastspikret til tretelt i Tysvær. Larsen, kjent fra TV-serien 60 sekunder, reagerte med dypfølt indignasjon da Tysvær kommune krevde de såkalte spikerteltene revet. Alltid skal byråkratene la det gå ut over småkårsfolket, mens de med penger får bygge så mye hytter og hus de bare vil. Derfor begår jeg sivil ulydighet for å hindre at spikerteltene blir revet, sier Larsen til Taakeluren. Vrangvar Larsen har fått velvillig støtte fra sine ordensbrødre i den hemmelige Grågåskråslosjen, som har forsynt aksjonisten med suffisante mengder myggolje, grillmat og pappvin. I går sluttet for øvrig et skjærepar seg til Larsens spektakulære aksjon. Kilde: Haugesunds Avis Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 6 -

7 1.1.2 Bakgrunn Grunnen til at ideen om å undersøke fast langtidscamping kom som følge av ei prosjektstilling jeg hadde sommeren Mitt prosjektarbeid i Tysvær kommune gikk blant annet ut på å kartlegge og registrere samtlige campingvognplasser i kommunen for å få en oversikt og dokumentasjon på det kommunen mente var ulovlige byggetiltak. Dette ble gjort ved hjelp av fotografering og målsatte skisser av den enkelte vognplass. Under arbeidet kom jeg og mine medhjelpere naturligvis i kontakt med campingbeboere. De fleste samtalene startet i utgangspunktet med regelverket omkring konstruksjoner på vognplassene. Jeg fikk et sterkt inntrykk av at folk satt inne med en stor mengde frustrasjon overfor vedtatt regelverk og kommunens behandling av oppryddingen på campingplassene i kommunen. Etter hvert som beboere fikk tømt seg og temperamentet dempet seg, kom de inn på tema og områder som var interessante for å forstå hvorfor folk ønsker en slik måte å feriere på og en oppfatning av hvorfor det har blitt slike permanente 1 opphold blant langtidscampere som man ser i dag. Erfaringene fra arbeidet gjorde meg nysgjerrig på hvordan andre kommuner eventuelt forvalter sine campingplasser. Jeg har også spurt meg hvorfor det på enkelte campingplasser har blitt en kultur av byggeaktivitet på den enkelte vognplass. Et annet spørsmål man undrer seg over er hvorfor det har blitt så stor konflikt mellom ulike aktører, særlig mellom private og offentlige? En annen grunn for å studere akkurat dette tema er fordi jeg har savnet kunnskap innen byggesaksbehandling. Det faglige innholdet i utdanningen min fokuserer i stor grad alene på plandelen i plan- og bygningsloven, mens bygningsdelen bare stedvis blir nevnt i noen få emner på Universitetet. Plan og byggesak henger egentlig tett sammen og er avhengig av hverandre på mange saksområder. Ved å studere byggetiltak på campingplasser får jeg god anledning til å tilegne meg kompetanse på et nytt fagfelt og få smakebiter på praktisering av byggesaksregler, samt se sammenhenger mellom plandelen og bygningsdelen. Med unntak av ei avhandling i sosialantropologi, jf. Thomassen (1997), kan jeg ikke finne noen som har problematisert og arbeidet med fast langtidscamping på mastergradsnivå. Dette er også en grunn til at jeg ønsket å sette temaet på dagsorden. Jeg mener oppgava mi vil ta opp viktige prinsipielle problemstillinger som bør settes på dagsorden. Sannsynligvis har de fleste av oss et forhold til eller kjennskap til det å feriere fast med campingvogn. Flere har kanskje til og med erfart en slik måte å feriere på, eller i det minste sett stasjonære vogner når man har overnattet på campingplass. Spikertelt / tretelt, terrasser, levegger, gjerder, hekk og blomsterbed er kanskje noen assosiasjoner Problemstilling Hva kjennetegner fast langtidscamping og hvilke reguleringsmessige utfordringer har man på campingplasser med permanente vogner, særlig i forhold til byggeaktivitet? Hvilke utfordringer eller konflikter finnes eller kan oppstå mellom utleiere, leietakerer, eksterne interessenter og miljøet innenfor det offentlige plan- og bygningssystemet? Hvilke lovregler gjelder formelt for campingvogner på campinganlegg? - Gjelder ikke pbl. 85 om transportable konstruksjoner for slike saker? Hvordan forvaltes for øvrig reglene? 1 Permanent her betyr ikke evig. Vognene og tilbyggene skulle i prinsippet la seg flytte, og om ikke med bil, så ved hjelp av traktorer og lastebiler. Campingplassene jeg har studert hadde ikke en permanent karakter i forhold til helårsbebyggelse, men var klart permanente sett i forhold til campingplasser som i utgangspunktet er tenkt for mobile turister. Det er store forskjeller i graden av permanente vognplasser fra campingdistrikt til campingdistrikt. Undersøkelsene viser det er sterkere grad av permanente plasser i Tysvær kommune enn for eksempel plasser på Jæren og i Ryfylke, og ikke minst sett i forhold til plasser langs Oslofjorden. Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 7 -

8 1.1.4 Avgrensing Jeg har vært opptatt av de campere som kommer tilbake til plassen år etter år, de som på en måte bruker plassen som landsted. På alle campingplassene jeg undersøkte utgjorde dette det absolutte flertallet av campinggjestene. I Tysvær kommune, som er mitt hovedfeltområde, er om lag 90% av vognplassene slike faste campere. Noen få tar med seg vogna på feriereiser til andre steder i løpet av sommeren, og enkelte bruker den på fjellet om vinteren. Men de aller fleste har altså vogna stående på plassen gjennom hele året. Videre i den tematiske avgrensingen vil jeg studere og holde meg til det man kan kalle sommercamping. Dette vil være campingområder som er mest egnet til opphold i sommersesongen, månedene mai til september. Disse ligger i lavlandet og samtlige har en eller annen tilknytning til kyst- og fjordområder. Såkalt vintercamping blir derfor lite omtalt. Dette er imidlertid en populær ferieform i dalstrøk innover i fjella, samt i høyere strøk, gjerne i akseptabel avstand til skianlegg. Vintercamping har riktignok andre forutsetninger enn det sommercamping har. Behovet for isolasjon mot kulde og konstruksjoner som må tåle større snømengder er blant annet forhold som blir for store til å gjøre en sammenligning av alle typer campingplasser. Grunnet kapasiteten må jeg også avgrense studieområdet geografisk. Det hadde vært interessant å studere samtlige campingplasser i landet, men det er det naturligvis ikke tidsrom for. I utgangspunktet ville jeg studere noen få kommuner i tillegg til Tysvær i samme distrikt. Etter hvert ble nysgjerrigheten for stor til at andre deler av landet ikke skulle undersøkes. Det ble bestemt at campingplasser i Rogaland samt campingplasser i samme distrikt som Tysvær 2 og plasser langs kysten i Vestfold og Østfold skulle studeres nærmere Metode Innledning Jeg har brukt en del tid på innsamling av datamateriale og bygge opp forståelse rundt fast langtidscamping 3, og videre hva man skulle spørre aktuelle aktører om og på hvilken måte. Mitt forståelsesgrunnlag og arbeid med spørreguiden bygger for det meste naturligvis på egne erfaringer med bakgrunn i prosjektstillingen samt saksbehandler i prosjektet og veilederen. Etter å ha fastlagt temaområdet og spørsmålsstillinger måtte jeg avgjøre hvilken tilnærming, hvilke redskaper og grep i forhold til temaområdet som var mulig, og som ville egne seg til å belyse spørsmålsstillingene. Det handler om å bestemme metode, som i følge Vilhelm Aubert er en framgangsmåte eller et redskap i forsøket på å løse problemer og komme fram til ny kunnskap (Aubert 1969:196). Det er viktig å redegjøre og dokumentere metodevalgene, slik at andre kan danne seg et bilde av premissene og forutsetningene som ligger til grunn for arbeidet. Slik kan man forhåpentligvis bedre gyldigheten av de resultatene forskeren kommer fram til, og åpne for en diskusjon om bruken av et datamateriale. 2 Sveio kommune i Hordaland er nabokommune til Tysvær, og er i denne sammenheng hensiktsmessig å gjøre en sammenligning. 3 Jeg har lest grundig hovedfagsavhandlingen til Ellinor Angell Thomassen innen sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø, utgitt Den har tittelen Å gjøre det mobile permanent: Campingplassen som landsted. Hvordan dannes og opprettholdes mer private sfærer på en campingplass hvor så mye er felles? Hvilke sosiale og fysiske markeringer brukes for å tydeliggjøre grensene? Hvordan skapes håndterbare fellesskap på en plass hvor så mange er så tilgjengelig for hverandre? Hvordan håndterer folk nærhet og distanse når mulighetene for kontakt er så omfattende? Dette er noen spørsmål Thomassen forsøker å gi svar på. Dette har vært nyttig og interessant lesing som jeg anbefaler andre å lese om man vil forstå hva slags mennesker som velger en slik ferieform. Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 8 -

9 Jeg hadde ikke til hensikt å gjøre en kvantitativ, statistisk eller målbar undersøkelse av de ulike aktørene. Det følte jeg ble vanskelig, selv om noe av materiale trolig kan framstilles grafisk. Det var heller ikke slik jeg la opp til at samtalene skulle være. Jeg ønsket at aktørene skulle svare fritt på de spørsmål jeg stilte, og gjerne komme med opplysninger jeg ikke hadde tenkt på, selv om spørsmålsguiden var temmelig lik for alle. Spørsmålsguiden ble mer som en mal for gjennomføringen av samtalene. Kvalitative intervjuer som dette har nettopp til hensikt å fange opp individuelle holdninger og synspunkter. Jeg valgte å kalle intervjuene mine mer for strukturerte samtaler for at ikke samtalepartene skulle føle situasjonen for høytidelig og formell Juridisk del Den juridiske delen av oppgava består stort sett av undersøkte lover og forskrifter, veiledere, rundskriv, rettsavgjørelser, lærebøker, professorer og samtaler med offentlige myndigheter for å prøve og gi svar på noen av de aktuelle juridiske problemstillingene som har dukket opp. Mange kommuneplaner er studert med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Jeg har også deltatt interaktivt hos Statens bygningstekniske etat i en interaktiv faglig diskusjonsportal innen byggesak som jeg har fått god nytte av. 4 Man kunne brukt mye tid på den juridiske delen, men jeg har måttet begrense mengden av materiale for ikke å sprenge oppgava med juridisk stoff, og trekker bare opp hovedproblemstillinger med tilhørende drøftinger og betenkeligheter Valg av samtalesubjekter Mitt registreringsarbeid, gjennom prosjektstillingen, skulle vise seg å gi potensielle samtalesubjekter i arbeidet med masteroppgava. De campinggjester jeg valgte å studere nærmere er alle tidligere møtt under registreringene. Jeg hadde en håndfull av erfarne gjester på hver av de seks campingplassene i Tysvær som jeg gjorde et tilfeldig valg over ved å kontakte dem på telefon. Det fungerte på først til mølla -vis da den første som svarte og hadde anledning til samtale ble min samtaleperson på den aktuelle campingplassen. Det ble dermed samtale med én gjest fra hver campingplass og i tillegg hver av de seks campingdriverne. Dette mener jeg gir et akseptabelt valg av representative samtaleparter for campingplassene i kommunen. Disse utgjør altså 12 samtaler. Andre av mine samtaler består av en rekke kommuner i Rogaland inkl. Sveio kommune, Vestfold og Østfold. Jeg valgte disse to fylkene fordi de var lettest tilgjengelig i forhold til mitt bosted og utdanningssted på Ås. All utvelgelse foregikk via e-post der samtlige kyst- og fjordkommunene i fylkene ble forespurt om interesse for samtale. Over 80 % svarte på e- posten og de fleste var positive til samtale og mente dette var et viktig tema og ta opp. Jeg har bare kontaktet fylkeskommunen og fylkesmannen i Rogaland, mye pga. av begrenset tidsrom og fordi jeg bare ønsket å få en oversikt over og sammenligne tilstanden på campingplassene mellom Oslofjordregionen og Rogaland samt kommunenes forvaltning. Resten av samtalene består av eksterne interessenter i form av foreninger, forbund og selskaper, advokat m.m. Noen av disse ble faktisk intervjupersoner etter gjennomført samtale med campingdriverne som gav tips om aktuelle samtalepartnere. Ellers dukket disse opp gjennom dokumentlesing og råd fra kommuner. 4 Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 9 -

10 Anonymitet På forhånd var jeg noe usikker på om samtalene skulle presenteres i åpenhet med navn, eller om samtalene skulle presenteres anonymt. Valget ble etter hvert i stor grad anonymitet. Spesielt var skepsisen størst blant campinggjestene om å bli nevnt med navn, men også noen campingdrivere, kommuner, fylkeskommune og fylkesmann var betenkelig for hva de ville si, dersom de skulle gjengis med navn. Det kan være lettere å svare ærlig når man vet man ikke blir gjenkjent på trykk. I en uformell samtale, og noe som engasjerer, kan det være lett å få svar på spørsmål som ikke er helt gjennomtenkt. Alle sa riktignok at de står for det de sier og flere hadde ingen innvendinger mot å navngis. Likevel velger jeg i det alt vesentligste å bare bruke tittel på samtalepersoner for å skåne eventuelle utsagn som kan være uheldig for personen selv eller andre Framgangsmåte Jeg hadde overraskende lite problemer med å få kontakt og interesse for samtale. Mye av grunnen er nok fordi jeg hadde allerede snakket med mange under prosjektet med registreringsarbeidet. Samtalene ble som regel foretatt til avtalte tidspunkt gjennom telefon. Alle andre, som ikke var direkte berørt på campingplassene i Tysvær, burde også være rimelig forberedt, da jeg sammen med samtaleforespørsel greide ut om prosjektet i Tysvær med tilhørende problemstillinger, samt og legge ved noen bilder av enkelte vognplasser. Jeg har brukt masse tid og ressurser på samtalene. Jeg oppsøkte de fleste aktørene på stedet. Jeg kunne gjort det atskillig enklere ved å gjennomføre empirien bare via telefonsamtaler og lese dokumenter. Erfaringen ved å møte samtalepartnere øye til øye har stor betydning for datafangsten. Man får et helt annet forhold til den man intervjuer, de blir åpnere og situasjonen blir ofte ikke så høytidelig. Dessuten får man bedre tid, særlig i forhold til å notere mer grundig underveis, og man klarer bedre å analysere og danne bilder av personenes virkelige synspunkter og holdninger. Jeg oppsøkte samtlige som hadde anledning, blant annet på rådhuser, Statens hus, departementkontorer, på campingplasser, hjemme i privatboliger, fellesbefaringer og samtaler i bil, og til og med samtaler på cafè. Det har naturligvis blitt mye transport i bil og kollektiv for å gjennomføre samtaler og ikke minst befaringene av campingplasser i alle kommuner som har vært delaktige i min empiri. Jeg sitter for øvrig på et stort bildemateriale, men bare et lite knippe vil naturlig nok bli presentert i oppgava. De fleste samtalene har mer eller mindre vært muntlige og spontane 5. Ingen av aktørene sa de hadde forberedt seg så mye til samtalene. De hadde lest gjennom det skriftlige som var sendt og alle bemerka seg bildene, men ikke så mye mer enn det. Noen hadde notert stikkord. Jeg har vært relativt aktiv under samtalene, som de fleste aktørene synes var positiv og nødvendig. 6 Underveis i samtalene så jeg raskt at spørsmålsguiden kunne vært enda enklere enn det jeg først la opp til. Det ble en del like spørsmål eller problemstillinger underveis, selv om hensikten i utgangspunktet var å belyse aktørenes synspunkter om fast langtidscamping på ulike måter. Jeg tror ikke det gjorde så mye, det medførte til at temaet fikk modnet seg underveis i samtalene. 5 Noen få henvendelser om synspunkter er mottatt skriftlig per e-post. 6 Viser ellers til vedlagt spørreguider til ulike aktører, vedlegg V. Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås)

11 Varigheten på samtalene har variert mye, alt fra noen minutters telefonsamtale angående konkrete spørsmål til opp mot 4 timer hos enkelte campinggjester og drivere! De fleste samtalene varte om lag tre timer hos private og et par timer hos offentlige myndigheter. Mange hadde mye på hjertet og ble til tider svært engasjert. Samtalene har for det meste vært avbalanserte med lett lystig tone, ofte med både servering av kaffe og kaker. Hos enkelte campinggjester og drivere ble det høylytt noen ganger. Noe av grunnen kan være min motargumentasjon for å få fram tydelige synspunkter, men også for å observere om de har forståelse for regelverk og kommunens arbeid. På samme måte motargumenterte jeg overfor offentlige myndigheter og brukte argumenter som ville være til fordel for brukerne av campingplasser. Man fikk diskusjoner også her, men det var mer hvordan man skal håndtere forvaltningen av campingplasser. Jeg er så objektiv som mulig og prøver å se med både offentlige og private øyner. Særlig min rolle som engasjert i kommunens arbeid har gjort meg særlig oppmerksom på objektiviteten Troverdighet i samtalene. Jeg har tilstrebet å gjengi samtalene med aktørene så sannferdig som mulig. Noen spørsmål er kanskje litt presset, tvunget til et svar, fra min side, eller er rett og slett vanskelig å svare på. Kommunikasjon kan ofte være ufullstendig. Det er ikke alltid samsvar mellom hva man tenker og det man sier, og samtidig skal dette oppfattes og gis en mening for den som mottar (altså meg). Det er også en kjensgjerning at med flere like samtaler, med ikke så veldig ulike aktører, er mange av samtalene likearta, selv om det har kommet fram forskjellige syn. Av den grunn kan assosiasjoner og husken spille et lite pluss. En glemmer fort over tid, og det du er helt sikker på å huske riktig om, behøver ikke være sannheten. 8 Klart man ikke greier å skrive ned alt ordrett som blir sagt når man samtidig skal stille spørsmål og høre på informanten. Uansett disse refleksjoner over kommunikasjonens sårbarhet, må jeg velge å stole på det jeg har hørt og det som er skrevet ned. Jeg har hatt en nøye prosess med å gå gjennom samtalene, hvor jeg prøvde å skrive ned fullstendige setninger for å bevare samtalen så godt som mulig Oversikt over befarte områder og deltakere som har bidratt i min empiri: - Statlig nivå o Kommunal- og regionaldepartemetet (KRD) o Miljøverndepartementet (MD) o Statens bygningstekniske etat (BE) o Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Regionalt nivå o Fylkesmannen i Rogaland o Fylkeskommunen i Rogaland - Lokalt / kommunalt nivå o Rogaland Tysvær kommune, alle 6 campingplassene befart: Melkevik camping Hervik camping Grindafjord feriesenter A/S 8 Jf. foredrag av Svein Magnusen om vitnepsykologi/falsk hukommelse ved Jordskifterettenes landssamling i Sandefjord Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås)

12 Skjoldastraumen camping og marina Sandvik camping Nedstrand feriesenter Karmøy kommune Haugesund kommune Bokn kommune Ølen kommune Vindafjord kommune, følgende befart: Ølmedal camping Vågen naturcamping Søndenaastranda camping Vikedal camping Rennesøy kommune, fellesbefaring med byggesaksbehandler: Sokn camping Sauda kommune Saudasjøen camping Hjelmeland kommune, alle tre befart: Tysdal camping Fister camping Årdal camping Klepp kommune, følgende befart: Bore strandcamping Skeie camping Reveparken camping Hodne camping Sola kommune, følgende befart Ølberg camping og friområde Ølberg strandhager Stavanger kommune o Hordaland Sveio kommune Fjon camping o Vestfold Tønsberg kommune Furustrand camping Sandefjord camping Langeby camping Vøra camping Granholmen camping Larvik kommune Omlidstranda camping Anvikstranda camping Lydhusstranda camping o Østfold Moss kommune Rygge kommune Råde kommune Oven camping Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås)

13 Huseby camping Lingen caravan Fredrikstad kommune Enhuskilen camping Bevø camping Hvaler kommune Listranda camping Skipstad camping Grønnekilen camping - Private aktører o Campingplasseiere/ -drivere Hver og en fra de seks campingplassene i Tysvær kommune Innehaver for Sokn camping i Rennesøy kommune Innehaver for Furustrand camping i Tønsberg kommune o Campinggjester En gjest fra hver av de seks campingplassene i Tysvær kommune o Advokat Representerer enkelte campinggjester, som har levert byggemelding for byggverk oppsatt før byggeforbudet, i Tysvær kommune - Foreninger, forbund, selskaper o Reiselivsbedriftenes Landsforening RBL Fagansvarlig for camping o Norsk Kommunalteknisk Forbund NKF Forum for byggesak o Norsk Caravan Club NCC Leder for avdeling Rogaland o Friluftsrådenes Landsforbund FL Oslofjordens friluftsråd OF Nord-Rogaland og Sunnhordland friluftsråd - NRSF Jæren friluftsråd - JF o Tysvær Næringsforum Reiselivsgruppa o Forsikringsselskaper Gjensidige Nor forsikring IF forsikring SpareBank 1 forsikring Målsetting Det har vist seg å være stor interesse for denne oppgava fra alle involverte parter, både fra de som bruker og eier arealene, departement, fylke og kommuner som planleggings- og kontrollinstans, men også mange utenforstående foreninger og forbund mener dette er en viktig sak å belyse. Mitt mål med oppgava blir derfor å få fram holdninger og synspunkter fra ulike berørte aktører som er tilknyttet campinglivet og driften av disse, forvaltningsmyndigheter og andre utenforstående, sett i forhold til den utvikling av byggeaktivitet man har på campingplassene, og drøfte forholdene mellom aktørene, samt å undersøke regelverk knyttet til regulering av Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås)

14 byggeaktivitet på campingplasser. Jeg håper oppgava vil kunne gi en oversikt over tilstanden i forvaltningen av campingplasser i deler av landet, forstå folks behov, hvorfor det oppstår konflikter, hvordan man kan unngå konflikter, samt det å ta hensyn og skape tillitt til hverandre ved blant annet å oppføre seg profesjonelt og kunne respektere lover og regler. Fast langtidscamping er lite belyst innenfor akademia. Det finnes altså svært lite teori på dette feltet og dermed vil det meste av stoffet mitt bygge på egen empiri. Det som omhandler regelverk bygger riktignok på en del juridisk litteratur samt uttalelser fra personer med juridisk bakgrunn. Avhandlinga mi vil derfor ikke kunne gå altfor langt inn i dybden på alle områder, dersom man skal framstille og gi en oversikt over synspunkter fra mange berørte aktører og hvilket regelverk man har vedrørende forvaltning av campingplasser. 1.2 Introduksjon over fast langtidscamping Innledning Campingplasslivet utfordrer mange stereotyper om det norske, og om hva nordmenn liker å gjøre i fritida. Behovet for distanse, å trekke seg tilbake og å være alene eller iallfall bare sammen med noen få utvalgte, er verdier mange nordmenn trolig setter høyt og som gjerne kan framheves som et særtrekk ved norsk kultur etter min mening. Privatlivets fred oppfattes å være særlig høyt verdsatt av nordmenn, men på campingplassen utviskes en viss grad grensa mellom det offentlige og private rom. Både familielivet og boligen som vanligvis tilhører den private sfære blir i denne sammenheng utfordra. Camping er en ferieform det er knytta mange verdier til med hensyn til smak, klasse og stil. For utenforstående er camping nærmest et kroneeksempel på dårlig smak både med hensyn til den fysiske utformingen av sted og av bygninger, og i forhold til de aktiviteter som foregår der. For campingbeboerne er det oftest en ønsketilværelse. Folk forlater hverdagslivet midlertidig for å oppleve noe annet, jf. Tonboe Men dette annet er ikke det usikre og fremmende, men gjentakelsen og det kjente. Det å komme tilbake til noe kjent er det sentrale, ikke det å søke det ukjente. Denne doble bosettingen er en del av fastcampingen, en flerlokal stedlig tilknytning som stipendiaten Erling Krogh (1995) kaller det. Det kjente innebærer likevel kontrast til livet hjemme, og er nok en viktig del av det camping gir fastcamperne. Hvordan passer fastcamperne inn i fastlagte begreper og kategorier om turisme, ferie og fritid? Fastcamperne oppsøker det samme stedet igjen og igjen, etter en time eller to med kjøring hjemmefra. Her møter man de samme menneskene man traff helga før, og året før. En del av camperne har ikke lenger noen tilknytning til arbeidslivet. Mange er pensjonister, noen uføretrygda og enkelte husmødre. Hva som er ferie eller fritid for disse gruppene kan synes uklart. En pensjonist har jo det vi kaller fritid uansett hvor vedkommende måtte befinne seg. Med fritidslandskap antyder Grimstad (1990) en mental konstruksjon og en opplevelse av fritid som er knytta til et sted som er atskilt fra hverdagslivets og helårsboligens forpliktelser. På samme måte er campingplassene for camperne et slikt fritidslandskap, et sted å lengte til, og å komme tilbake til. Er så camperne turister? Fastcampernes reisemønster ligner på hyttefolkets, men ingen har vel funnet på å definere hyttefolk som turister Forflyttelsen og kontrasten til hverdagslivet skulle vel være den samme for hytteeiere som fastcampere. Er eiendomsforholdet et sentralt Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås)

15 element vedrørende turisme? Er det fordi hytteeierne drar til et sted de eier som gjør at de ikke passer inn i betegnelsen turist? Er det campingvognas mulige mobilitet og dermed assosiasjonene til det å forflytte seg som gjør forbindelse til turisme sterkere enn reisen til den permanente hytta? Er de som drar til egne leiligheter i Tyrkia mer turister enn de som drar til hytta si på Haukelifjellet? Det er ikke lett å gi et entydig svar på slike spørsmål. Uten å dra dette for langt bruker i hvert fall fastcampere sin ferie og fritid på den måten de ønsker om man kaller seg turist eller ikke. Man kan lese mer om turistbegrepet hos Jonsen (1994) som blant annet mener fastcampere ikke kommer under kategorien turisme. Jeg velger derfor å bruke fast langtidscamping som et mer nøytralt begrep enn fast campingturisme som kan være noe upresist og forvirrende for enkelte Ord og uttrykk Langtidscampere eller bare campere kan være en dekkende benevnelse på dem som benytter denne ferieformen, et annet er fastcampere, som blir brukt av en campingplass i Tysvær, mens en annen omtaler sine faste gjester som fastboende. Den danske antropologistudenten Linda Jonsen bruker begrepet fastliggere om tilsvarende danske forhold, og det ligger nært opp til det tyske Dauerncamping. Norsk Caravan Club bruker også uttrykket fastliggere om stasjonære vogner, mens Statistisk Sentralbyrå opererer med betegnelsen sesongkontrakt 9 om denne type langtidscamping. Andre ord og uttrykk som brukes om de som ferierer på campingplassen er gjester, beboere eller brukere. Begrepet campinggjest beskriver at det dreier seg mer om et leieforhold enn et eierforhold. Beboer passer kanskje vel så bra, da man oppfatter seg som mer enn bare gjest for en kort opphold. Campinggjest passer trolig best for døgnturister mens mer permantent bruk av campingplassen vil beboer være mer dekkende. Beboer kan riktignok gi en beskrivelse av at noen bor på stedet og dermed oppfatter vognplassen til og med som sin eiendom... Kanskje er bruker det mest nøytrale ordet man kan ha som benevnelse, men dette er likevel det ordet som er minst innarbeidet blant aktørene og antakelig leserne også. Ingen av betegnelsene er særlig innarbeidet, så jeg foretrekker ordet fastcamping / fastcampere, samt campinggjest som jeg stort sett vil bruke i denne oppgava. Betegnelsen for den som står for driften av campingplassene bruker jeg ordene campingplasseier eller bare innehaver, ev. bare driver. Som oftest er dette samme person. Det er likevel viktig å være klar over forskjell på eier og driver, men der det har betydning blir det særskilt nevnt. Jeg velger å bruke aktører som en fellesbetegnelse på alle som har vært involvert i arbeidet og som i en eller annen form har tilknytning til fast langtidscamping. Det vil blant annet omfatte campinggjestene selv som bruker arealene, campingplasseier og -driver, offentlige myndigheter som kommuner, fylkeskommune, fylkesmann og departement, foreninger og forbud, og andre utenforstående som reiselivsgrupper, advokater, forsikringsselskaper, naboer, media og eventuelt andre. 9 Sesongkontrakt: Campingvogn på fast kontrakt (sesongkontrakt) er leie av fast plass for vognene til en pris uavhengig av hvor mye vogna er i bruk. Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås)

16 Bilde 2 Mobil vogn/ trekkvogn med trandisjonelt fortelt. Foto: Roar Askeland Bilde 3 Fast vogn med bl.a. bod, tilbygg (avansert spikertelt ) og tak over vogna. Foto: Roar Askeland Bilde 4 Husvogn, villavogn eller mobile home kalles denne type konstruksjon. Brukere har ofte mer innretninger tilknyttet vogna enn det er i dette tilfellet. Foto: Roar Askeland Mobile vogner eller såkalte trekkvogner vil omfatte det vi ser på som tradisjonelle campingvogner, og som er lett flyttbare med bil. Slike vogner vil derfor ikke ha konstruksjoner som er bygd sammen med vogna, men som regel bare ha tradisjonelt fortelt i tøy sammen med ev. terrasse, men uten å stenge vogna fra transport. Slike vogner fungerer riktig nok ofte som permanente vogner ved at de sjelden flyttes fra campingplassen. Faste/varige vogner er vogner som vanskelig kan flyttes fra plassen, uten å måtte rive konstruksjoner eller flyttes vha. heisekran. Disse kan gjerne være bygd opp med blokker av mur for økt stabilitet, slik at hjul ikke lenger har kontakt med bakken. De er også som regel bygd i tilknytning med tilbygg ( spikertelt ), boder, terrasse, levegger, og enkelte med tak over vognene. Husvogner/villavogner eller på engelsk kalt mobile homes er en type stasjonære vogner, selv om de er påmontert små hjul. Husvogner er i prinsippet ikke mobile, jf. Norsk Caravan Club sin håndbok for tillitsvalgte (2002). Slike vogner er prefabrikkerte, beregnet for å stå permanent. Verken størrelse, hjul eller understell gjør vognene egnet for annen transport enn på lastebil. Vognene er som regel godt over 2,55 m brede og må sendes med spesialtransport. Derfor, når en husvogn blir plassert ut, vil den normalt forbli på samme sted til den blir kondemnert Litt statistikk over campinglivet generelt Camping øker i popularitet. Det siste året har Norsk Caravan (NCC) fått 700 nye familiemedlemmer, og teller nå over medlemmer. Samtidig er det et faktum at stadig flere unge familier kjøper seg campingvogn. Det kan nok ha noe å gjøre med alt som skjer rundt oss i verden, tror organisasjonssekretær i Caravanklubben. Også helårscamping øker i omfang. Nå er det så tett av vogner og spikertelt på enkelte campingplasser at det er opprettet ventelister 10 Mange av medlemmene i landets største caravanforening har parkert campingvognen for godt. Men det finnes ingen eksakte tall på campingvogner som brukes som stasjonære hytter, sier generalsekretær i NCC Kjell Mønnich til VG den 19.april Generalsekretæren for klubben med familier som medlemmer anslår at rundt 30 prosent av medlemmene ikke har noen bestemt plass og reiser på tur med campingvogn jevnt og trutt. De resterende har 10 Hentet fra VG tirsdag 25.mai 2004 Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås)

17 enten fast plass hele året eller mobile i den forstand at de har vognen et sted om vinteren og et annet sted om sommeren. Han mener det finnes et veldig stort antall uregistrerte vogner som fungerer som stasjonære hytter med spikertelt og alt som hører med. Mønnich og NCC anslår tallet til å være et sted mellom og vogner. Stadig flere inngår sesongkontrakter med campingplasser om leie av fast plass for campingvogn. I den mest aktive feriemåneden juli har antallet økt fra i 1998 til kontrakter i juli Statistisk sentralbyrå (SSB) har ikke tall som viser sesongkontrakter på årsbasis. Tall for kontrakter i januar kan kanskje gi en pekepinn: (1998) og (2005). Interiøret i campingvognen har stort sett fulgt trendene i hjemmet. Det forteller en campingvognentusiast, som på hobbybasis har fulgt med og samlet stoff om campingvogner siden begynnelsen av 60-tallet. På 60- og 70-tallet var man mest opptatt av teknikk. Det var ikke mer igjen på budsjettene til å tenke design. På 80-tallet ble kvinnekampen synlig på campingplassene. Dermed ble farger på putetrekk og mønsteret på gardinene minst like viktig som isolasjon og kjøreegenskaper. I dag er hovedtrenden mangfoldet, hvor man kan velge mellom mange forskjellige og individuelle planløsninger og til en viss grad skreddersy disse selv. Det gjelder også bobiler. Campingvognene har dessuten blitt større og stadig mindre mobile. Folk har sluttet å kjøre rundt med vognene sine. Campingvogna er blitt hytta. Campingfolket har endret totalt karakter. På 70-tallet var man inneforstått med å måtte stå opp midt på natten i øsende regn for å grøfte rundt teltet. I dag holder det ikke barse med én flatskjerm-tv. Man skal ha en over sengen i tillegg. Kilder fra SSB registrerer og har oversikt over overnattinger. Ved omtrent 800 campingplasser i Norge ble det i juli 2005 registrert: Overnattingsdøgn på norske campingplasser i telt/campingvogn i bobil i hytte på sesongkonrakt (leie av fast plass til campingvogn) Figur 1 Utarbeidet av Roar Askeland med tallmateriale fra SSB. Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås)

18 Mens campingvogneiere i stadig grad parkerer vogna og bruker den som hytte, synes de som vil ha mobile hytter, å kjøpe bobil. 11 Tallet på registrerte bobiler er nær doblet fra 1998 til 2004: Ant. registrerte eiere av campingvogner og bobiler campingvogner bobiler Figur 2 Utarbeidet av Roar Askeland med tallmateriale fra SSB. Trolig finnes det et sted mellom og uregistrerte campingvogner, som fungerer som stasjonære hytter for eierne. Enkelte anslår tallet til nærmere uregistrete campingvogner var toppåret for salg av nye campingvogner med To år senere stupte salget med 87 %. I 2004 kjøpte nordmenn nye campingvogner, og brukte campingvogner skiftet eier.. I følge Dagens Næringsliv har salget av bobiler og campingvogner gått i været de siste årene. I 2003 omsatte bransjen for nesten 1,5 mrd. kr. Hva med framtida? Sett i forhold til dagens nivå hevder NCC det er mange tegn som tyder på at antallet stasjonære vogner/ fastliggere 12 vil øke. Noen skifter kanskje plass mellom sommer og vinter, men må likevel betegnes som fastliggere. Betegnende for denne form er at det bygges opp mer eller mindre faste installasjoner knyttet til vogna. Om vinteren dreier det seg om termotelt, som noen steder er større enn selve vogna. Om sommeren er det verandaer og blomsterbed som anlegges. Et annet signal som peker i samme retning er at andelen store vogner som selges, øker sterkt. For det tredje øker antallet uregistrerte vogner. Til slutt litt statistikk over campingvogneiere. 6 prosent av norske husholdninger (totalt drøye to millioner husholdninger) har campingvogn. Den største andelen campingvogneiere (10 %) finner vi blant par med yngste barn i alderen 7-19 år. Den nest største andelen eiere er par uten barn, hvor 9 % har campingvogn. Seks prosent av småbarnsfamilier (0-6 år) har 11 Tendensen for tradisjonelle campingentusiaster kjøper bobil framfor campingvogn om man vil flytte på seg. I motsetning til folk med campingvogn, som stadig blir mindre mobile og stadig mer stasjonære, liker mange fremdeles å være litt på farten i helger og i feriene sine. For mange begynner det med campingvogn, men de fleste synes det er slitsomt å kjøre rundt med en vogn på slep. Mange brukere ønsker imidlertid en slik mobil hyttedrøm på hjul. Bobiler kan brukes så mye og ofte man kan. I helgene farter man f.eks. til campingplasser i nærområdet. Man kan få tak i store, velutstyrte og luksuriøse bobiler, men det er få rikinger som er kunder hos bobilforhandlere. De fleste er i følge selgere folk som har realisert verdier de har sittet på en god stund, en enebolig eller en hytte, som i løpet av de siste årene har steget ekstremt i verdi i forhold til det de en gang kostet å kjøpe. Viser til importør og selger, samt artikkel i VG 16.april 2005 s Campere som ligger fast på samme plass året rundt Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås)

19 campingvogn. Campingvogner er for folk som bor i spredtbygde strøk; 9 prosent av disse har campingvogn. Nord-Norge og Hedmark og Oppland har størst andel med egen campingvogn: 11 prosent. Det er færrest med campingvogn i Oslo, Bergen og Trondheim: 2 prosent. Det er i familier med inntekter mellom og kroner man finner den største andelen, 8 prosent, med campingvogn. I husholdninger som tjener over , er andelen med egen campingvogn bare 4 %. I Ellinor A. Thomassens hovedoppgave 13 der hun studerte 40 gjester, har mange av mennene sitt yrke i industrien; mekanikere, teknikere og sveisere. Andre var bygningsarbeidere, elektrikere, sjåfører og selger. Flere kvinnene var assistent og miljøarbeiderjobber innen helse og sosial omsorg eller butikkansatte. Få av disse yrkene krever høyere utdanning. En av gjestene fortalte Thomassen at han hadde lest i en artikkel at antropologer fastslo at camperne hadde høy inntekt og lav utdannelse. Jeg fikk riktig nok ikke noen fullstendig oversikt over yrkesbakgrunn og utdannelsesnivå til alle campinggjestene, men hans utsagn var forholdsvis sammenfallende med det inntrykket jeg fikk gjennom avtalte samtaler og ellers de mange uformelle samtalene på campingplassene i forbindelse med prosjektstillingen i Tysvær kommune. I forhold til yrkeskategorier er funnene sammenfallende med Erling Kroghs studier fra Jomfruland. Han undersøkte de fastboendes, hytteeiernes og campingturistenes forhold til landskapet. Hytteeierne var akademikere og selvstendig næringsdrivende og camperne hovedsakelig arbeidere og funksjonærer (Krogh 1995). Mange av yrkestitlene hos campinggjestene tilhører det vi ikke har noe bedre ord for enn arbeiderklassen. Flere omtalte seg som vanlige folk og alminnelige. Inntrykket av inntektsnivået stemte godt overens med det gjester formidlet; Man tjener bra i olja, og standarden på vogner og biler var forholdsvis god Utvikling og tilstand på campingplasser i Tysvær kommune Bilde 5 Kart over Rogaland. Tysvær kommune ligger i Nord-Rogaland. Bilde 6 Tysvær kommune. Røde punkter viser de seks campingplassene i kommunen. Tysvær må kunne sies å være en campingkommune da den omfatter i overkant av 780 vognenheter på totalt seks campingplasser. Da er ikke vogner med kortvarige opphold ( døgnturister ) medregnet. Likevel er de aller fleste gjestene den typiske faste langtidscamperen. De eldste campingplassene er fra midten på 80-tallet, mens den nyeste er etablert tidlig på 90-tallet. Å gjøre det mobile permanent ved å bygge rundt vognene med plattinger, og av og til bygge dem inn med tak og vegger er spesielt utbredt hos mange vognplasser. Utformingen rundt de enkelte vognene forteller dessuten mye om hva oppholdet betyr for de ulike gjestene. 13 Jf. Thomassen (1997) side 13 Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås)

20 I dag finner man alle typer stasjonære vogner av mer eller mindre grad permanent karakter. Den tradisjonelle permanente campingvogna hadde som regel bare fortelt i tekstil, og noen gjerne med treplatting som dekket samme areal og form som forteltet. Etter hvert fant noen ut at litt ekstra platting i tillegg til forteltet var gunstig, og det var mange andre gjester enige i Det var til og med noen som tillot seg å sette opp rekkverk. For øvrig la enkelte ned mye arbeid i planting av blomsterbed og hekker for å sette preg på vognplassen sin. Bilde 7 Vanlig campingvogn med tradisjonelt fortelt til campingvogn. Under forteltet ligger det treplatting. Foto: Roar Askeland Bilde 8 Her har man treplatting utover bare forteltets størrelse. I tillegg har man spandert litt gjerde ved inngangsspartiet. Ellers pyntet med praktfulle blomster. Foto: Roar Askeland Bilde 9 Plattingene blir større og får mer terrassepreg. Rekkverk blir oppført og det får gjerne utsmykninger. For øvrig har man fin belliggenhet. Foto: Roar Askeland Bilde 10 Noen legger arbeid ned i plassen sin med velholdte hekker samt fine blomsterbed. Foto: Roar Askeland Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås)

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Ytre Hvaler nasjonalpark som eksempel Knut Bjørn Stokke og Jan Vidar Haukeland Norwegian University of Life Sciences 1 Problemstillinger

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 033/15 Plan- og økonomiutvalget PS 23.04.2015 030/15 Kommunestyret PS 04.05.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 033/15 Plan- og økonomiutvalget PS 23.04.2015 030/15 Kommunestyret PS 04.05.2015 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Reidun Solli Skjørestad PLANID - 201208, GBNR - 70/1 12/1727 Saksnr Utvalg Type Dato 033/15 Plan- og økonomiutvalget PS 23.04.2015 030/15 Kommunestyret PS 04.05.2015

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Det hele handler om møte med mennesker...

Det hele handler om møte med mennesker... Det hele handler om møte med mennesker... Hvordan møter du dine gjester? Hvor mye byr du på deg selv? Hvor godt forberedt er du? Hva ønsker du dine gjester skal oppleve? Hva ønsker du at din gjest skal

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs.

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs. 15/95 Sjodalen 10-07-95 10:29 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Trygg og sikker camping Hedmarken, Midt-Hedmark og Ringsaker brannvesen har tatt utgangspunkt i gjeldende lovverk, samt temaveiledningen for campingplasser

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

BESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKJÆRBUGEN CAMPINGPLASS, GNR 21 BNR 2 I SNILLFJORD KOMMUNE. Bilde viser deler av planområdet

BESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKJÆRBUGEN CAMPINGPLASS, GNR 21 BNR 2 I SNILLFJORD KOMMUNE. Bilde viser deler av planområdet BESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKJÆRBUGEN CAMPINGPLASS, GNR 21 BNR 2 I SNILLFJORD KOMMUNE Bilde viser deler av planområdet Planforslaget er utarbeidet av Kystplan AS i samsvar med grunneier Joar Berdal

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Bil dører. Låsesylindere.

Bil dører. Låsesylindere. Sikkerhet. Ved snakk om bobil og sikkerhet kan man tenke på så meget. Vi har mange lover og regler og forholde oss til, men det med tyveri er kanskje det de fleste tenker på. For en viktig ting for mange

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for plassering av husvogn til korttidsutleie - Røsstad Camping - GB 47/2 - Røsstad

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for plassering av husvogn til korttidsutleie - Røsstad Camping - GB 47/2 - Røsstad Søgne kommune Arkiv: 47/2 Saksmappe: 2013/3675-5235/2014 Saksbehandler: Jan Inghard Thorsen Dato: 07.02.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for plassering av husvogn til korttidsutleie - Røsstad Camping

Detaljer

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI Betydning for arbeidet med barns medvirkning i barnehagen? MATERIALE OG FORSKNINGSMETODER en casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling med barn

Detaljer

Klage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig

Klage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig Nøtterøy kommune Postboks 250 3163 Nøtterøy Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lars Gustavsen 2010/7542 07.05.2012 33 37 11 52 Arkivnr: 423.1 Klage gbnr 13/196 Dueveien

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.08.2010 46006/2010 2010/1288 9 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/123 Formannskapet 29.09.2010 Bystyret 28.10.2010 Etiske retningslinjer for

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Forespørsel om reguleringsendring Skadberg feriesenter del av gnr. 4 bnr. 129 - Ole Christen Skadberg

Forespørsel om reguleringsendring Skadberg feriesenter del av gnr. 4 bnr. 129 - Ole Christen Skadberg Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 01.09.2010 Arkiv: :PL-20010003, FA-L12, GBR-4/129 Arkivsaksnr.: 09/2201 Journalpostløpenr.: 10/21533 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon:

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

SAKSFREMLEGG GNR 159 BNR 10 - LAKSAVEIEN 74 - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - CAMPINGVOGN OG DUKKESTUE

SAKSFREMLEGG GNR 159 BNR 10 - LAKSAVEIEN 74 - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - CAMPINGVOGN OG DUKKESTUE Behandles i: Plan- og miljøutvalget GNR 159 BNR 10 - LAKSAVEIEN 74 - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - CAMPINGVOGN OG DUKKESTUE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Brev om mulig ulovlighet 19.3.15 2 Fra Heidi

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune Utvalg: Hovedutvalg næring og drift Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk

Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk Vi er et lite firma og har spesialisert oss på levering av mobile bo-enheter primært til bruk innen reiseliv/turisme og ferie/fritid. Alt vi leverer

Detaljer

HÅ KOMMUNE Plan nr. 1048

HÅ KOMMUNE Plan nr. 1048 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR OGNA CAMPING, PLAN 1048 Bestemmelser utarbeidet av Asplan Viak AS 7.2.2006, 14.2.2007, 18.2.2014, 27.08.2014 Godkjent 11.09.2014 1 FORMÅL Formålet med

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer