FOTBALLTRENEREN 5/2002 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOTBALLTRENEREN 5/2002 3"

Transkript

1 O ffisielt organ for Medlem av 16. årgang Nr 5 - Oktober 2002

2

3 FOTBALLENEREN 5/2002 3

4 Hva skal vi mene? Av Cato Holm, leder NFT Høsten er tiden for evalueringer ofte litt i tidligste laget for noen. Det betyr for eksempel at vi har sett nok en Tippeligasak ende opp med tap for klubb på mer enn en måte. Mitt hjertesukk er som følger: Når skal de lære? For NFT er det viktig å være tydelig og etterrettelig når det kreves. Og klubbene ser ut til å innse det selv når de bestiller sydenturer for sine ansatte uten at disse ser ut til å ha behov for det. Proffspillere vender hjem En interessant fortsatt trend er de hjemvendte proffspillerne som satser på treneryrket. De representerer en utfordring for vårt hjemlige miljø. En positiv utfordring. Hvordan tar vi vare på erfaringer og kunnskaper de tar med seg hjem? Samtidig føles betimelig å minne om at vår profesjon faktisk krever mer enn å selv ha nådd toppen som spiller. Det er ikke tilstrekkelig for å bli en god trener faglig, pedagogisk og organisatorisk. Mitt råd må være å skyndte seg langsomt - og med respekt for at det faktisk er et skolert trenerkorps uten store navn som allerede er på plass i ulike klubbmiljøer. Spillerutvikling igjen Diskusjonene om utfordringene knyttet til spillerutvikling - og hva vi legger i begrepet - vil trolig bringe oss et stykke videre. Men det krever at ydmykhet får råde. Ydmykhet for at sannheten ikke sitter forankret i bestemte miljøer. Den finnes faktisk i ulike varianter rundt i små og større klubber. Noen steder mer tydelig enn i andre deler av vårt langstrakte land. Jeg noterer meg at enkelte synes å mene at Drillo-stilen har ødelagt i forhold til arbeidet med våre yngre utøvere. Jeg stiller et lite spørsmålstegn ved om de som hevder slike oppfatninger har studert sin litteratur like akademisk som de gjerne vil bli oppfattet. La oss være enige om at det finnes flere veier til Rom. Svein Bakke har gitt sin forklaring på Sogndals evne til å få frem nye håp: Vi er simpelthen nødt til det! Er spillerutvikling vanskeligere enn det? Mitt rop til fotball-lederne der ute er: Ta ansvar og stå for noe slutt å vingle hver gang dere ansetter nye trenere. Det er klubben som skal ha de strategiske planene klare og følge dem.tro på det dere bygger! Årsmøte og cupfinalehelg Cupfinalehelgen nærmer seg med stormskritt. Og som alltid er det hektisk i gangene på NIH - med vår tiltaksleder Rolf Teigen i hvileløs aktivitet. Denne helgen avvikles også NFTs årsmøte - som fort blir noe man bare skal igjennom.min oppfordring til dere medlemmer er støtt opp om det styret dere har gitt tillit ved å møte opp og bidra med det dere har på hjertet! Hva kan bringe oss videre i det langsiktige arbeidet vi prøver å utføre - å bli bedre til å ivareta treneres interesser både politisk og faglig? Vi trenger dine meningsytringer også cupfinalehelgen. Som leder av en dugnadsforening er det viktig å få uttrykke tilfredshet med at ting går fremover. For eksempel når det gjelder den jobben som gjøres for medlemmer i arbeidskonflikt. Men de som kjenner meg, plasserer gjerne min personlighetstype i propellkategorien. Jeg vil hele tiden se at noe skjer. Noe som må til ved hvert årsmøte er avvikling av valg. Og en av de strategisk viktige oppgavene vi da forvalter, er å sørge for at flere av våre medlemmer bidrar med sin kløkt og visdom. Dere kan mye og forskjellig. Sørg for at foreningen får kjennskap til deg, slik at vi kan bygge laget vårt sterkt, både i den bakre fireren så vel som i spissleddet. Midtbanen tar vår administrative leder seg av. Med sin arbeidsinnsats og offensive innstilling. Vi ses på NIH! hilsen Cato Våre samarbeidspartnere: 4 FOTBALLENEREN 5/2002

5 Fotball- ENEREN Organ for Norsk Fotballtrenerforening 16. Årgang Forsidefoto: «Det gjelder å stå på!» - Viking sender Chelsea hjem med 4-2! Foto: Hugo Bergsaker, VG/Scanpix Leder: Cato Holm, Gamle Kløfta 3, 2040 Kløfta Tlf. privat: Arbeid: Mobil: Fax: Nestleder: Lisbeth Bakken, Oslogata 16, Leil Oslo Tlf. privat: Arbeid: Tiltaksleder: Rolf Teigen, Bergensveien 64, 0963 Oslo Tlf. privat: Arbeid: Mobil: Fax: Styrem.: Karl Johan Haavaag, Halvardstunet 49, 5515 Haugesund Tlf. privat: Arbeid: Mobil Fax: Styrem.: Egil Olsen, Storkenebbv. 15, 0860 Oslo Tlf. privat: Arbeid: Mobil: varam.: Dag Opjordsmoen, Elgveien 36, 2830 Raufoss Tlf. arbeid: Mobil: Administrasjon - Norsk Fotballtrenerforening (NFT): NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Tlf Fax: Mobil: Organisasjonsnummer: NO mva Internett: NFT kjøper adm. tjenester av Teddy Moen Sportsservice: Teddy Moen Sportsservice, Bosmyrv. 7, 4621 Kristiansand. «Fotballtreneren» - Redaksjon: Redaktør: Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 Drøbak Tlf. privat: Mob Redaksjonskomite: Øyvind Larsen, Kildeveien 28C, 0590 Oslo Tlf. privat: Arbeid: Mobil: Kjartan Bay, Schøyenbrynet 7, 0671 Oslo.Tlf. mobil: E.mail: Alf Gustavsen,Vinjesv. 9B, 1605 Fredrikstad Tlf. privat: Arbeid: Mobil: Teddy Moen (se administrasjon) Annonsekonsulent: Kurt Hegre, Eskemyrv. 12, 4310 Hommersåk Tlf.: Fax: Mobil: Juridisk konsulent:aasmund Sandland. Privat: Langviksv. 17, 0286 Oslo.Arbeid: Bygdøynesv. 35, 0286 Oslo. Tlf. arbeid: Fax Tlf. privat: Mobil: Våre samarbeidspartnere: Indre Østfold Reisebyrå as, ved Kai Heier, daglig leder Postboks 134, 1851 Mysen.Tlf Fax Internett: Master Coach International AS, ved Cathrine Hagen, adm. dir. Rosenholmv. 25, 1410 Kolbotn.Tlf Fax Internett: adidas Norge AS, ved Morten Johansen, klubbkoordinator Alfarv. 20, boks 103, 2801 Gjøvik.Tlf Fax Internett: Trykk: Color Print Sandnes AS. Sjøvegen 34, 4315 Sandnes Tlf Fax: Lay-out: Bjørn Egeland. Opplag: Neste nr kommer ca 15. desember. Stoffrist: 10. november. Innhold Trenerprofil: Deilig å være dansk? 6 Steen vil trene jenter hos gutta 8 Fotballforståelse i flere dimensjoner 18 Spillerutvikling i Roalds øyne 22 BDFL-kongressen 24 Talentutvikling og private skoler 26 Frigg, Fredskorpset og finter frå Sør-Amerika 28 Leserbrev: Utbrent? 29 Faste spalter: Leder, Cato: Hva skal vi mene? 4 Fagforening: NISO skuffet over NFT 10 Smått og stort:turer og seminar 11 Innspill fra NFF: Om Sør-Korea i VM 12 Kurs, bøker, ungdom og bredde 13 Gjestetribunen: Mortvedt er morsk 14 Midtsideøvelser: Peer Danefeld 16 I bakrommet med redaktøren: 5-fotball for unga! 30 Neste nummer kommer i desember! Da får du et Cupfinaleseminiar spesial! - Fra foredrag, debatter, work shops og øvelsesdemonstrasjoner! Men det kan også hende vi bringer noe stoff som ikke er hentet fra den helga - vi får se! Sjekk også vår interaktive internettside for info om NFT, stoff fra tidligere blader, lenker og annet! FOTBALLENEREN 5/2002 5

6 Trenerprofil gir tronskifte i kvinnefotballen? Deilig å være dansk på Kolbotn Av Kjetil Elvebakken, tekst/foto Kolbotn har bygd stein på stein for å gi Trondheims Ørn og Asker konkurranse i toppen av norsk kvinnefotball. Man har kombinert kreativ markedsføring med god intern organisering og langsiktig sportslig utvikling. Inge Thulin avsluttet 3 års arbeid med å ta skuta til sølv i fjor. I år kan det bli seriemesterskap. Ved roret for kvinneskapet står den danske treneren Peer Danefeld. Han har tatt med seg viktige elementer fra sin ballbehandlingskultur. De har han blandet med norsk seriøsitet og organisering. For Danefeld er full av respekt for norsk fotball, samtidig som han ser at han kan bidra med vilje til å ha ball, rytme og flyt i spillet langs bakken. Jeg møter laget tirsdag etter seieren borte mot Asker. Det er trening på Sofiemyr. Stemningen er naturlig nok god - siden det forsmedlige hjemmetapet mot Tr. Ørn, en kamp Kolbotn førte i sjanser og spill, ble revansjert gjennom en svært viktig borteseier mot Asker. Nå, tidlig i september, ser det ut til at Kolbotn kan slåss om the double. Det er opp til dem selv særlig i to avgjørende bortekamper mot Ørn. Man topper tabellen - 3 poeng foran nettopp Ørn (det samme laget måtte slås i semifinalen i cupen om man vil nå Ullevål. Innen denne artikkelen ble renskrevet, har imidlertid Ørn slått jentene ut av cupen, men det visste ingen denne septemberdagen ) Ballbehandling som flyter Assistent Espen Andreassen innleder treninga med øvelser der spillerne varmer opp gjennom diverse ballbehandlingsoppgaver individuelt eller parvis. Føring, vending, tilslag langs bakken og i lufta. Man bytter posisjoner og oppgaver gjennom en sirkelorganisering. Gradvis utvides arbeidsoppgavene med samhandling og tempo. Man går fra et rent teknikk-oppvarmingsfokus til begreper som vinkel og medløp. Spillerne blir gjennomvarme med ball! Deretter går målvaktene for seg selv, mens utespillerne jobber i en boks på ca.20 x 35 m..man roterer på å spille 4 mot 4 med 6 vegger. Innsatsperiodene er på rundt minuttet. Veggene har ett tilslag og de inne har maks to. Intensiteten er god, og etter hvert oppnås flyt og tempo i bevegelser og ikke minst veksling kort langt, veggpasninger eller medløpspasninger, rett fram eller diagonalt. Peer coacher på pasningsvinkler,gå når ballen går,tilby seg,motsatte bevegelser og spill på andre- eller tredje bevegelse. Noen få ganger fryser han og spør har du andre muligheter? Dette er bra! Danefeld forteller at de som oftest pleier å kjøre øvelsen 3 mot 3 med 2 vegger (i endene) innenfor en boks på 15 x 20 m., men i dag gikk det ikke opp med antallet til rådighet. Øvelsen skal reflektere viljen til å ha ballen samtidig som man trener rytme og tempo i pasningsspillet. Deretter går man over til å trene avslutninger i 16-metersboksen. Først gjennom å spille 2 mot 2 pluss målvakter. Intense 45 sek. sekvenser der man må utfordre alene og skape sjanser sjøl. Gitt de små avstandene blir det mange nærskudd. Ser en på tallenes tale kan det synes som om jentene trenger å terpe på dette Kolbotn har mange sjanser, men scorer klart mindre enn tabelltoer Ørn og treer Asker - 39 mot 52 og 50. Til gjengjeld slipper de inn sensasjonelt få mål 8 mot 15 og 18. Til slutt fordeles spillerne på de fire hjørnene av 16-meteren. Fremdeles med to mål. Man slår innlegg fra den ene siden og avslutter fra den andre enkeltvis.annenhver diagonal. Man roterer på å avslutte og slå legg. Etter en stund slås leggene fra motsatt side. Viktig for hvilken fot som benyttes og i forhold til sola som kommer midt i mot fra den ene sida. Jeg legger merke til at innleggskvaliteten er god (på død ball), mens det varierer mer når det gjelder volley er og headinger. På veien av feltet er det tøyninger, drikke og beskjeder. Selv olympiske mestere slipper ikke unna: Hvordan går det med loddsalget, jenter? Peer prater og tøyser med spillerne. Gubben, media og jentene Mens jeg står og ser på økta har Terje Gubben Gulbrandsen kommet til. Faren til Solveig er tidligere styremedlem i NFT og en nøkkelperson bak det som er oppnådd med kvinnene i klubben. Ikke minst i forhold til markedsføring, medier og oppmerksomhet. Selv skryter han gjerne av andre: - Dette har vi bygd over mange år. Ikke minst vil jeg trekke fram Tore B. Ramtons betydning for det administrative. Vi har satsa samtidig økonomisk, markedsmessig, administrativt og sportslig. I år er vi kjempefornøyd med at Peer har tatt med seg en stil som har tilført oss noe ekstra. Det sies at Gubben bare kan ta en telefon og så er Kolbotn i riksdekkende media. Han benekter da heller ikke at de har en enestående posisjon i kvinnefotballen. Men den har Ball, ball, ball - her fra oppvarmingen med Espen Andreassen Kolbotn trener på å score oftere 6 FOTBALLENEREN 5/2002

7 krevd mye arbeid over mange år. Og i bunnen ligger at Gubben lever og ånder med disse jentene og det sportslig - ikke en fancy kommunikasjonsstrategi. Derfor fores jeg forbilledlig med fakta om stallen: - Til tross for at bare 2 i stallen er uten landskamper, og de fleste har vært her 4-5 år, er snittalderen på bare 23 år. 6 stykker kommer fra egen aldersbestemt avdeling. Og også i år drives det godt bak disse vi vinner 2.div. avd. vår med annetlaget, vinner interkrets med juniorlaget og ender vel som nr. 2 med jentelaget. 5 av seniorene mottar toppidrettsstipend: Bente Nordby, Christine Bøe Jensen, Solveig Gulbrandsen, Anne Tønnesen og Kristin Blystad Bjerke. Ved siden av fotballen studerer de fleste. Katrin Jonsdottir den islandske landslagskapteinen leser medisin på femte året. Disse spillerne trener hver dag. Egentrening/restitusjon onsdag og søndag, vanligvis kamp lørdag. Felles mandag, tirsdag (2 ganger), torsdag (2 ganger) og fredag. Stort sett er jeg innom hver trening, forteller Gubben. Og forresten hver tirsdag trener landslagsjentene med gode guttelag (se samtale med Åge Steen). Dansken som likte Norge Etter treninga trekker Danefeld og FT inn i klubbhuset for nærmere overlegninger. Jeg starter med å be dansken om en kort biografi: - Jeg er utdannet sosionom, og har jobbet som utdanningskonsulent og sjef for sosiale tjenester i kommunen. Som mange andre startet jeg som spillende trener. Etter hvert tok jeg dansk elitetrenerutdannelse (-96) og ble innstilt til forbundstrenerkurs (ikke avviklet pga. omlegging til UEFA-standarder). Kvinner trente jeg for første gang i -92 og tok B1909 til mesterskap i toppserien i -92 og -93. Dette laget ble for øvrig lagt ned da herreavd. i klubben trengte penger! Jeg tok B1913 herrer fra 3. til 1.div. sesongene -95 til -98. Mitt eneste danske eliteserieengasjement var med Århus Fremad, som jeg overtok midt i sesongen. Utgangspunktet var håpløst og det ble et ventet nedrykk. OBs damer ledet jeg fra sommeren 2000 til et seriemesterskap og kvartfinale i e-cupen i Til og fra har jeg også hjulpet til med det danske kvinnelandslaget. Nå er jeg her. - Hvordan havnet en danske av dette kaliberet hos Kolbotns kvinner? - En hovedgrunn er fascinasjonen for norsk fotball. For eksempel seriøsiteten og grundigheten du finner i kvinnefotballen her. Jeg besøkte klubben sommeren 2001, og jeg har snakket med den under sist EM. Jeg hadde 5-6 spillere på landsholdet da. I august forhandlet vi og ble enige om en 50% stilling. Lønna var god i forhold til hva jeg var vant med fra kvinnefotball. Nå er også stillingen etter hvert utvidet til 100%, og min kone har også jobb her i landet. Dette har vi bygd over mange år, forteller Gubben Min oppgave er å bringe spillerne i situasjoner der de selv må finne løsninger! Å ville ha ballen - Hvilke krav hadde dere ellers til hverandre før en avtale ble underskrevet? - Jeg tror de valgte meg fordi de trodde jeg kunne levere resultater. Jeg krevde at klubben hadde en spillestil jeg passet inn i. Jeg ville ha en annen form for fotball. Det jeg ville ha - var: 1. Stå høyt med laget 2.Ville ha ballen og spille langs bakken på motstanderens banehalvdel 3. Også kunne gå på gjennombrudd - Spillestilen ellers? - Vi spiller med 2 sentrale og 1 offensiv i midbaneleddet. Defensivt spiller vi ren sone, men opererer også med ulikt ansvar. Noen får bruke det meste av kreftene når vi har ballen. Dette med individualisme slår forresten begge veier. Det som er bra for individet er også bra for laget. - Dere står høyt, men slipper inn få mål? - Jentene skal klare å spille en mot en på dette nivået. Vi begynte med det med en gang jeg overtok, og det gikk bra fra start. Men selv om vi mener vi skal vinne duellene, behøver vi vel ikke ha et spill der vi oppsøker dem? - Tabellen forteller at dere scorer forholdsvis sjelden, men dere skaper mange sjanser? - Vi mangler èn storscorer. Kanskje skyldes også en del manglende uttelling at våre sjanser kommer når de er trykket tilbake med mange folk. Men samtidig ser vi jo også at siden vi bytter på å score, er vi vanskelige å lese. Det gjelder hele vårt angrepsspill.derfor er det heller ikke lett å ta ut en spiller for å ødelegge for oss. - Kan du si litt mer om det at dere er vanskelige å lese noe for øvrig Åge Steen påpekte da jeg ba ham karakterisere dere. - Min oppgave er å bringe spillerne i situasjoner der de selv må finne løsninger. Vi er veldig klare på hva vi vil på noen områder.vi vil ikke ha den lange når vi har mange andre gode muligheter. Da bruker vi dem før vi slår den forløsende. Det hjelper ikke å ta ut Solveig, vi har et lag! - Enkelte norsk trenere ville reagert på den boksen med vegger dere kjørte i dag. Mye ballarbeid uten retningsbestemmelse? - Slik jeg ser det er øvelsen retningsbestemt! Man kan nemlig ikke spille fotball i situasjoner der man kun er rettvendt! Spillerne må lære å finne løsninger for disse situasjonene. Danefeld hadde nok ventet disse spørsmålene fra typisk norsk trenerhold. Men de skaper ikke misstemning. Kroppspråket er lunt og løssluppent. Han liker å argumentere for det han tror på. Og feedbacken fra jentene er upåklagelig. FOTBALLENEREN 5/2002 7

8 En vennskapelig krangel? Dette er uka etter hatkampen mellom Olsen og Semb. Jeg spør Peer om hva han syns om debatten: - Denne debatten er helt feil.jeg er sikker på at Olsen siteres på mye han aldri har uttalt. Selv har jeg stor respekt for norske seire. Resepten har fungert i kvalifiseringer og mesterskap (kvinner) internasjonalt. Når det gjelder landslags- og klubbkultur på kvinnesida passer seriøsiteten mitt temperament meget bra. Kvinnefotballen får mye mer mediedekning enn i Danmark. Og nå sist i Asker kunne tilskuertallene konkurrere med herrenes 1.div.! Opplegget på La Manga er flott man har i det hele tatt en vinnerkultur blant jentene hos dere. Jeg trives! - Hva med debatten om spillerutvikling? - Den er interessant. Jeg ser det slik at skal man på sikt utvikle individuelle ferdigheter, må individene ofte settes i situasjoner der de bruker dem! Ofte syns jeg debatten er bakvendt.for eksempel mener de fysiske kvalitetene jo er mest interessante i forbindelse med teknisk utførelse. Det er der de kommer til anvendelse i fotball. Noe av det samme kan sies om defensivt spill. Har noen blitt mestere gjennom å stå bak? Mitt lag skal være velorganisert, men vi skal tørre og ville ha ballen! Av Kjetil Elvebakken (tekst og foto) Like før vi dro til Kolbotn, stakk vi innom Åge Steen for at han skulle få ta tempen på landslaget og norsk kvinnefotball rett før jubileumskampen mot Tyskland. - Selv om vi spilte kvalikkamper i vår som vi for øvrig vant som vi skulle (16 av 18 poeng) er dette å betrakte som et mellomår for oss.neste år kommer VM i Kina,og det var viktig for oss at vi vant prøveturneringen der med de fire store. I USA-kampene fikk mange nye prøve seg. Vi lærte at vi ikke kan skifte mer enn 1-2 rutinerte ut før vi får problemer mot de sterkeste. - Kvaliteten på prestasjonene varierer? - Det har blitt en del eksperimentering i år. Men vi fortsetter linja med å matche oss mot de beste så ofte som mulig. Spesielt i mesterskapsåra må vi ha mer trening som et lag på høyt nivå. Jentene trenger ei trening eller to før de er opp på tempoet vi vil ha når de kommer på samling. - Når kan e-cupen bli en utviklingsarena på linje med WUSA? - Det er på gang, men vil ta runder og år. Men jeg ser at det ikke er så stor forskjell på lagene på toppen av de beste ligaene Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike. - Hvilke fortrinn har vi i Norge å spille på? - Mye ligger i det gode samarbeidet mellom landslag og klubber. Gode nettverk og god - Har du selv noe å gjøre med talentene rett bak a- stallen i Kolbotn, 16/17/18-åringene? - Ikke ennå. Men det kan bli noe nå som stillingen min er utvidet. Jeg venter på et initiativ fra klubben. De må ville noe. FT takker for samtalen og går ut i høstsola på Sofiemyr. Jeg tenker at hvis Kolbotn virkelig vil noe, må de i enda større grad ta i bruk denne dansken. Som kan og vil og tør ha ball. Senior kvinner bør trene med 2. divisjon herrer minst en gang i uka, mener landslagstreneren! Denne debatten er helt feil, sier Danefeld om den dansk-norske fotballstriden Åge Steen: De beste jentene må trene med gutta! kommunikasjon. Pga. folketallet vil vi slite med å vinner med de yngre landslagene. Men vi har talenter og kan få fram enere til de eldre lagene. Når U21 taper knepent mot Tyskland i åpent nordisk, forteller det at vi har gjort en del riktig siden disse jentene var 16 og tapte klart. Vi må ta tak i de beste raskt.tilby en matcharena med tidlig voksenfotball. Gjerne i form av hospiteringstilbud. Kanskje spille et sted, mens de trener et annet. Helst trene en del med gutter/herrer. Senior kvinner bør trene med 2.div. herrer minst en gang i uka! Merk i miljøer som er kvalitetssjekket. Som for herrene ser vi at mange av de mest lovende kommer fra småsteder.men de visner hvis de blir der for lenge. Vi har nettverk til å finne dem og gi tilbud på rett tidspunkt. Åge og jeg blir sittende å snakke om Kolbotn, spillerutvikling og ballbehandling. Jeg blir tent når jeg hører han er opptatt av at duellferdighet har med ballbehandling å gjøre. Enten du defineres som forsvarer eller angriper i duellen.vi er også enige om at den norske soneskolen med spiller i sikring kan virke sløvende på utviklingen av gode førsteforsvarere.vi snakker endel om fotball som et spill med rykk på små flater. Der bevegelsene like før ball kommer - og førsteberøringen - er utrolig avgjørende. Jeg tenker at det er flott at vi har en landslagstrener som gjør at du er dobbelt så engasjert når du går ut av kontoret hans, som du var da du kom inn. 8 FOTBALLENEREN 5/2002

9

10 NISO skuffet over NFT Det hører til sjeldenhetene at FT bringer korrespondanse mellom organisasjoner som artikler. Men denne gangen ble fristelsen for stor, både journalistisk, faglig og politisk. Heldigvis viste det seg at de involverte brevskriver Morgan Andersen og mottaker Teddy Moen samtykket til trykking av brevet. De slapp redaktøren ut av en knipe den knipen han kom i da han leste et brev i fortrolighet og oppdaget at dette var stoff som leserne burde kjenne til. Takk til de to for åpenhet og rakryggethet. Det er ikke til å komme fra at FT ikke har rukket å behandle sommerens spillerstreik på en grundig nok måte. Det var heller ikke enkelt for Teddy å skrive kommentaren i forrige Hei Teddy, som avtalt sender jeg over noen kommentarer til ditt innlegg i Fotballtreneren nr. 4 i Jeg skal ikke kommentere dine meninger, kun det du fremstiller som fakta og det som er faktiske feil. Under overskriften streik er ikke noe godt virkemiddel har jeg følgende kommentar: For det første så har ikke vi hentet vår inspirasjon for streik fra PFA i England. Jeg vil minne deg på at streik er den eneste lovlige aksjonsformen vi har i Norge, når man ikke blir enige under en mekling om en tariffavtale. NISO sendte krav om begrenset plassfratredelse, noe motparten ikke aksepterte. Dersom vi skulle ha hentet inspirasjon fra noen, måtte det i så fall blitt Argentina, som streiket for første gang i 1958, for øvrig for de samme saker som vi streiket for nå. Jeg ser at du ikke aksepterer at idretten skal sammenlignes med arbeidslivet for øvrig i Norge. Nå er det slik at klubbene har meldt seg inn i NHO og akseptert en tariffavtale for den profesjonelle delen av fotballen. Da er det bare å konstatere at du ikke aksepterer den avtalen som NISO og NHO/Klubbene har inngått. Når man ikke aksepterer at arbeidslivets lover og regler skal gjelde fremfor idrettens regelverk på slike områder,så stiller jeg spørsmålstegn med den siste saken til Trenerforeningen, som omhandler trenere i Moss FK. Dersom denne saken ikke skulle jobbes med ut i fra arbeidsmiljøloven, så ville ikke deres medlemmer ha noe vern i denne saken, akkurat som nevnte Nils Arne Eggen ønsker. Man møter seg selv lett i døra. Videre forstår jeg ikke hvor du får det fra at partene selv har sagt at de var litt raske på avtrekkeren i forhold til å løse saken i forhandlinger. Dersom du hadde satt deg skikkelig inn i saken, så ville du ha fått med deg, blant annet på våre nettsider, at vi mente motparten ikke begynte reelle forhandlinger like før meklingsfristen gikk ut. Dette var for ordens skyld etter til sammen åtte hele dager med forhandlinger. Da kan man kanskje sette spørsmål ved om motparten ville ha en løsning, noe du ikke berører, da hele innlegget bærer preg av informasjon tatt fra motparten og pressen. nummer.inntrykket er jo at meningene om denne streiken - og uttalelsene om den har spriket i mange retninger blant oss trenere. Redaktøren tror at mye av det samme kan sies om synet på streiken blant NISOs medlemmer. Selv om Morgan vil benekte dette.det er derfor nødvendig at vi fortsetter å debattere det som skjedde og hva det bør bety for framtida. Jeg håper medlemmene møter den gjennombruddsballen NISO spiller i dette brevet. Enten gjennom et forsvar for Teddy Moens kommentar FT 4/02 - eller gjennom en reorganisering av vårt eget angrepsspill. Kom med innlegg som kan hjelpe NFT til å finne et eget spill i saken! Redaktøren Så til brevet fra Morgan Andersen: Kommentar Fotballtreneren Bildet lyver - NISO og Morgan Andersen smilte slett ikke hjertelig da man leste Teddy Moens kommentar i FT 4/02 Under overskriften plikter og rettigheter er det igjen klare feil fra din side. Du sier at vi som organisasjon kan være med på demokratisk vis å endre idrettens regelverk. Først, NISO er ikke en akseptert del av NFF s paraply, vi er et fagforbund utenfor, som ivaretar våre medlemmer, spillerne. Spillerne er ikke medlemmer av NFF, det er klubbene. I så måte har ikke våre medlemmer stemmerett. NISO er en legitim organisasjon, som må kreve tariffavtale for å hevde sin rett. Hadde NISO og andre interesseorganisasjoner vært aksepterte, så hadde de hatt styrerepresentasjon alle sammen, noe det overrasker meg at du ikke ser. I Spania og Frankrike fungerer det slik, og får man demokratiske beslutninger fattet fra toppen, der alle interesser blir demokratisk ivaretatt. Når det gjelder permitteringsvarsel, så var det ikke bare trenerne som hadde fått dette.alle spillere som ikke er NISO medlemmer fikk også permiteringsvarsel. Under overskriften - Derfor var dette unødvendig, er det også feil:at resultatet vi kom frem til er i pakt med idrettens regelverk er veldig feil. Avtalen sikret oss blant annet rett til å teste tariffavtalens verdi, sett opp mot idrettens regelverk. Dette får vi en test på allerede nå når det nye overgangsystemet for Norge skal innføres. Det internasjonale regelverket som du viser til, har aldri NISO rørt ved, det skal i så fall skje mellom FIFPro og FIFA. Bare det at faktum at det foreligger en tariffavtale, viser at idrettens regelverk må vike for arbeidslivets regelverk, der man har arbeidsgiver/arbeidstaker forhold. Krav om markedsrettigheter ga NISO allerede avkall på i første runde av forhandlingene, fordi at retten til eget navn, bilde og signatur er nedfelt i norske lover, og var derfor unødvendig å ha med.våre krav om annen kommersiell utnyttelse skulle gå til veldedighet og oppbygging av fondsordninger, og ikke til den enkelte spiller. Det er synd at du ikke ønsker å se positivt på slike formål, og din holdning til blant annet veldedighet tas til etterretning. Når det gjelder påstanden om at NFF har invitert NISO inn i utvalg som vi ikke har villet sitte i,så er det på det rene at du bør sjekke kildene dine i fremtiden: NISO har alltid takket 10 FOTBALLENEREN 5/2002

11 ja til å sitte i utvalg i NFF.Vi har trukket oss fra overgangsutvalget, fordi NFF valgte side under tariff-forhandlingene. Vi har sittet i kontraktsutvalg tidligere, i terminlisteutvalg og i toppfotballkomiteen. Vi har opplevd at utvalgsmedlemmer har måttet slutte,og at vi har bedt om at disse personene erstattes med nye fra NISOs medlemsmasse, uten at disse ønskene har blitt oppfylt fra NFFs side. Din påstand her er i beste fall feilaktig. Under streik for siste gang er det feil i forhold til at vår medlemsmasse var splittet. Det er også feil at mange medlemmer var sterkt kritiske i pressen. Så vidt vi har funnet ut var det fire-fem medlemmer av i alt 800 som uttalte seg negativt om streiken. Dette er etter min mening veldig bra tall, om man sammenlikner andre streiker.. Når det gjelder splittet medlemsmasse, så poengterer jeg at det var medlemmene selv som har bestemt hva vi som forhandlet skulle ha med som innhold i en avtale, med de følger dette kunne få, på Landsmøtet i NISO i mars Smått og stort! Ledige plasser på NFTs Studiereise! NFT arrangerer studietur for medlemmer til Manchester dagene fra desember Dette er et alternativ for dem som ikke fikk plass på NFTs Studiereise uken før, fra desember. Det er plass til 25 deltakere på denne turen, og det betyr at vi fortsatt har ca. 10 plasser ledig. Studiereisen vil innholde et besøk hos en Premier League klubb, ett fotballakademi samt møter med flere engelske trenerpersonligheter. Kampen mellom Manchester United West Ham, som spilles på Old Trafford lørdag 14.desember, vil komme i tillegg. Ta kontakt med administrasjonen for mer informasjon/påmelding. At dette ikke handlet om penger, det finnes det regnestykker på, disse har dine kilder eksempler på. Det eneste som nå koster penger, er det du støtter oss på, nemlig forsikringer. Kanskje et paradoks for din artikkel. Til slutt omtaler du hele tiden NISO og Morgan Andersen. Det er slik at NISO består av et landsmøte, så et styre og en administrasjon. På lik linje med deg leder jeg administrasjonen. Derfor er det å forvente at du forstår og respekterer at jeg gjør en jobb for min arbeidsgiver, og over dette igjen NISOs medlemmer. NISO er NISO, ikke NISO og Morgan Andersen. Videre i et fremtidig perspektiv vil flere av våre medlemmer gå over i trenergjerningen, noe som burde bety et samarbeid av noe slag. Et slikt avhenger av gjensidig respekt. Slik respekt får man ikke ved å løpe andres ærend. Hvis dette er meningen,bør man kanskje innfinne seg med en plass i NFF systemet. Vennlig hilsen NISO, Morgan Andersen, forbundsleder Peter Schreiner har vært en pioner innen arbeidet med å utvikle metodikk innen utvikling av koordinasjon, reaksjon og løpshurtighet hos fotballspillere. Hans tilnærming er fotballrelatert. Han har forfattet flere bøker om temaet og også utgitt en rekke videokassetter. Han er i dag en meget benyttet instruktør/ foredragsholder blant ulike fotballorganisasjoner verden over. Peters besøk på Cupfinaleseminaret er hans første oppdrag i Norge. Påmelding til Cupfinaleseminaret 2002 Fristen for påmelding til årets Cupfinaleseminar er mandag 21. oktober. Påmeldingsslippen (på invitasjonen) sendes U- Seksjonen på NIH pr.brev, eller pr. fax. Med en gang du er registrert som deltaker, vil du motta et en bekreftelse sammen med en innbetalingsgiro. Medlemmer har fortrinnsrett til årets seminar under forutsetning av at de melder seg på innen fristen. Vi har et mål om å nå 350 deltakere på årets seminar. Vi tror det kommer til å bli trangt om plassene på Norges Idrettshøgskole denne helgen. Ikke vent med å melde deg på! Etter mandag 21. oktober kan det være for sent Internasjonale impulser under årets cupfinaleseminar Et av delmålene med Cupfinaleseminaret er å kunne presentere instruktører/forelesere fra andre nasjoner som et ledd i å bringe internasjonale impulser til norsk fotball. I fjor hadde seminaret Rinus Michels som hovedattraksjon, og i år har vi lykkes med å knytte til oss tre solide bidragsytere; to fra England og en fra Tyskland. Craig Simmons går under tittelen Player Development Advisor i The Football Association. Han har lang erfaring og kompetanse innen feltet talentutvikling og benyttes i arbeidet rundt forbundets aldersbestemte landslag. Her arbeider han blant annet sammen med Jim Lawlor som er ansvarlig for kamp- og spilleranlysen. Jim er til daglig ansatt på forskningssiden ved Liverpool John Moores University. Peter Schreiner med Jürgen Kohler og en representant for framtida i tysk fotball FOTBALLENEREN 5/

12 KOREA - et nytt og friskt pust i VM-sammenheng Av Andreas Morisbak VM i Asia, med Korea og Japan som verter og arrangører, var noe nytt og interessant. Nytt var det også at disse lagene gjorde det så bra, selv om det ikke er så nytt at hjemmelag gjør det bra. At Korea var med nesten helt til slutt, var selvfølgelig ganske overraskende. I det følgende formidles et utdrag fra rapporten som ble skrevet tidlig i turneringen fra kampen Korea - Polen, 4. juni som kanskje sier noe om hvorfor de gikk så langt. 4/6 Korea Polen 2-0 (1-0) Lagoppstilling i denne kampen: KOREA REPUBLIC 1. W.J. Lee 4. J.C. Choi 20. M.B. Hong 7. T.Y. Kim 22. C.G. Song 5. N.I. Kim 6. S.C. Yoo 13. E.Y. Lee 21. J.S. Park 18. S.H. Hwang 9. K.H. Seol Innbyttere: 19. J.H. Ahn for 18. S.H. Hwang etter 50 min. 14. C.S. Lee for 6. S.C. Yoo etter 61 min. 16. D.R. Cha for 9. K.H. Seol etter 89 min. Kamputvikling: Korea hadde initiativet, entusiasmen, bevegeligheten og var noe mer aggressive og kvikkere i sin opptreden enn Polen stort sett gjennom hele kampen. I første omgang startet Polen bra de første minuttene,og spillet jevnet seg noe ut mot slutten av omgangen. Polen så ut til å greie å heve innsatsen noe i 2. omgang, men de kom likevel til kort mot koreanernes kvikkhet, gode individuelle ferdigheter og ikke minst gode hodespill. Alt i alt en ganske fortjent seier til et lag som litt overraskende fremsto som klart bedre enn Polen i de fleste av spillets faser. System/formasjon 3-4-3: Tydelig inspirert av sin første utenlandske trener, Guus Hiddink, var deres tidligere benyttede byttet ut med den kjente hollandske formasjonen I det bakerste leddet holdt de 3 backene seg stort sett på plass i sine posisjoner der bak. 20. Hong var imidlertid frempå med et skudd tidlig i kampen. I midtbaneleddet var de to kantspillerne 22. Song og 13. Lee flinke og arbeidssomme i å bevege seg opp og ned i sidekorridorene i forhold til spillets gang.av de sentrale midtbanespillerne hadde 5. Kim som regel en mer tilbaketrukket rolle enn 6.Yoo - som gjerne også beveget seg framover mot skuddposisjoner. Tre spisser - der to av dem opererte helt på topp, en med utgangsposisjon sentralt (18. Hwang) og en mot venstre (9. Seol) - men begge med gode bevegelsesinitiativ både mot, fra og ikke minst diagonalt. Den tredje, 21. Park, hadde sin utgangsposisjon ut mot høyre side, men gikk ofte innover og bak de to andre spissene, kunne av og til dukke opp på motsatt side, og så ut til å ha en friere rolle enn de to andre. - Ved spillerbytte så rollefunksjonene ut til å være de samme. 19.Ahn tok 18. Hwangs rolle direkte. Da 6.Yoo ble skadet, overtok 21. Park hans rolle, mens innbytter 14. C.S. Lee gikk inn i 21 s første rolle som en slags frispiller. Både midtbanespillerne og spissene nedla et stort bevegelsesarbeid både defensivt og offensivt. Forsvarsspill: Soneorientert med opplukking og markering av motstandere i sonene. Trebackkjeden bak fungerte meget bra i å plukke opp og markere/følge/tackle motspillere, og alle tre var meget gode hodespillere der storvokste polske spisser som regel kom til kort. Kaptein 20. Hong ryddet ofte opp i de mest prekære situasjonene med sitt overblikk, sin ro, sin ferdighet både på bakken og i lufta. Keeper opptrådte også fornuftig i de relativt få farlige situasjonene som oppsto. Enhåndsbokset fint ballen nærmest av hodet på polsk spiss i andre omgang. Den sentrale midtbanespilleren 5. Kim var meget god og påpasselig i sitt defensive arbeide. Plukket ofte opp nest fremste spiller hos motstander sentralt og droppet ned i treback-kjeden for hjelp/sikring når det var nødvendig. 6.Yoo jobbet også godt i tillegg til at han brukte en god del energi også i det offensive spillet. Begge kantspillerne var påpasselige med å komme bakover i tide for å stenge korridorrommene på sidene. Og spissene tok gjerne også vekselvis godt tak bakover. Alt i alt gjorde derfor den hardt arbeidende og aggressive lagenheten Korea med kvikke og kjappe spillere, med god timing i hodespillet, med stor entusiasme i sitt spill, med et sammenhengende publikumstrykk det svært vanskelig for polakkene. Angrepsspill: Fremsto positivt og variert grunnet gode individuelle ferdigheter hos samtlige spillere, kombinert med hurtighet og kvikkhet i forflytningene samt gode initiativ og vilje til bevegelse hele tiden. I fronten jobbet spissene utrettelig med bevegelsesinitiativ i alle retninger og skapte oppspillsmuligheter. Flinke også i mottaket, vendinger og i lufta. De ble bra supplert og servert av kantspillerne som kom godt framover på sidene når anledningen bød seg. Og ikke minst av midtbanespiller 6.Yoo som titt og ofte tok sine dybdeløp framover med og uten ball og som også fyrte av noen skudd med både høyre og venstre bein. Bakerst gikk to av de tre backene bredt i oppspillsfasen og de tre spilte på ulike initiativ foran seg med god variasjon. 20. Hong med sitt gode overblikk serverte enkelte gode langpasninger. Nevnes skal også at keeper hadde gode utspill både ved målspark og på volley fra hånd. Kaptein 20.Hong satte et slags fint angrepsstartstempel for Koreas tidlig i kampen ved å avansere helt fram til skuddavslutning som keeper redet til corner. 9. Seol og 19. Ahn skapte flere muligheter, spesielt mot slutten av kampen. 9. imponerte spesielt med headinger videre til medspillere, 19. med vendinger og skudd. 1-0 (16 min.): 13. E.Y. Lee kaster inn, får ballen tilbake og legger et perfekt og følsomt innlegg til 18. Hwang som i fri posisjon skyter på direkten i nærmeste hjørne. 2-0 (52 min.): 6.Yoo gjenvinner ballen fra en polakk høyt oppe på banen, avanserer framover med ballen og skyter med høyre fot (hadde vist bra skuddferdighet med venstre tidligere i kampen) fra ca. 18 m i nærmeste hjørne (keeper borti ballen). Spillerpersonligheter 20.M.B.Hong for sitt overblikk,sin ro og kloke inngripen i kritiske situasjoner aller bakerst, både på bakken og i lufta. Kaptein og dirigent og god igangsetter av angrep. 6. S.C. Yoo for stor arbeidskapasitet både offensivt og defensivt, med villighet til løp i dybden framover med og uten ball og for flere skuddforsøk hvorav ett mål. 19. J.H. Ahn for bevegelighet, kvikkhet i finter og vendinger samt avslutninger i fronten. 9. K.H. Seol god tilrettelegger i fronten både på bakken og ikke minst i lufta. Konklusjon: Det var kanskje ikke så rart likevel at Korea gjorde det så bra? (Red.komm.: Andreas har lovt at hele NFFs rapport etter hvert skal være tilgjengelig for de som ønsker det. Ta kontakt med NFF!) Sør-Korea overrasket helt fram til de ble felt av Tyskland. Bare et blaff eller kommet for å bli? Foto: Emmanuel Dunand, EPA/Scanpix 12 FOTBALLENEREN 5/2002

13 Fra enkveldskurs til UEFAs Pro-lisens I disse dager lanserer NFF og Andreas Morisbak en brosjyre som presenterer forbundets samlede utdanningstilbud og publikasjonene knyttet til disse kursene. Det helt nye er selvsagt oppbygningen rundt enkveldskursene,men brosjyren tar også for seg tradisjonell utdanningsstige for trenere, ledere og dommere. I tillegg kommer de nye tilbudene i for eksempel ferdighetsutvikling, keeper, trenerkordinator,verdier og de videregående trenerkursene. Denne brosjyra/informasjonen er et must på alle klubbkontor og kaffebord! Se hele brosjyra og mer info på Nye framtidsretta aktivitetstilbud til ungdom og voksne! Av Stig-Ove Sandnes, NFF I de senere årene har fotballorganisasjonen konsentrert seg om å redusere frafallet i ungdomsgruppen og stimulere til vekst. Blant annet har vi prøvd ut en del nye tiltak rettet mot ungdom. Her skisseres noen av tiltakene: Fotballdagen Arrangementet går ut på at man setter av en hall eller bane for en dag med fotball. Dette er et tiltak som bør arrangeres av ungdom for ungdom, hovedsakelig rettet mot dem som ikke spiller fotball aktivt. Fotballdagen skal skje på ungdommens premisser, og ingrediensene kan være: Five-a-side-turnering Fotballtennis-turnering Putballkonkurranse (fotballgolf) Triksekonkurranse Måling av skuddpresisjon og -styrke Lagene kler seg ut Heiagjenger Musikk i hallen Kiosksalg Det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan gjøre.arrangementet skal være uhøytidelig, og ungdommen kan selv lage opplegget. På de stedene hvor dette tiltaket har blitt prøvd ut, har man hatt meget gode erfaringer. Morocuper Rundt om i landet har det blitt arrangert mange ulike typer morocuper, eller artigfotball-turneringer. Målgruppe: alle som har lyst til å spille fotball. Disse utradisjonelle arrangementene har ofte klart å få tilbake mange av de spillerne som en gang sluttet med fotball. Noen kjennetegn på morocupen: Uhøytidelig Kort påmeldingsfrist Kort tidsramme (en til to dager) Billig lav deltakeravgift Fotballgleden i sentrum Alle kan stille lag (kameratgjeng/borettslag/syklubb, osv.) Andy Roxburgh gjester Norge! UEFAs tekniske direktør Andy Roxburgh gjester Norge, november, i forbindelse med Norges Fotballforbund sin årlige Breddekonferanse. Denne gangen avholdes breddekonferansen i Bergen. Av hovedområdene som tas opp på årets konferanse er: Hvordan kan vi utvikle et bedre differensiert aktivitetstilbud til barn og ungdom, for å ivareta spillernes ulike motiv og ambisjoner? Morocupene har hatt enorm interesse blant ungdom. Etter-spørselen etter denne type turneringer er meget stor, og den vil bare fortsette å vokse etter hvert som flere får vite om dem. Moroserier Dette er nye typer serier på siden av det tradisjonelle seriesystemet. De er slags krysning mellom vanlige kretsserier og morocuper. Flere og flere kretser har nå slike typer serier som utpregede breddetiltak. - Noen kjennetegn: Uformelt Færre kamper enn vanlig serie Kortere påmeldingsfrister Få eller ingen bøter Fokus på enkeltkamper framfor serien totalt Billig lav deltakeravgift Lavterskeltilbud Ofte turneringsform, én gang i måneden Interessen for slike typer serier har også vært meget stor. Man har etter hvert klart å lage et tilbud som treffer dem som vanligvis faller utenfor de vanlige kretsserietilbudene. Også moroseriene vil bli mer og mer etterspurt Differensierte fotballtilbud Disse nevnte tiltakene er ment å bedre og utfylle det tradisjonelle serietilbudet: Klubbene skal forsøke å gi spillerne mulighet til å delta på det nivået og med den treningsmengde de selv ønsker.i hovedsak skal dette gi rom for at de som vil trene mye, får mulighet til det mens de som vil trene mindre, også får et tilbud. På mindre steder kan dette ordnes innenfor laget,mens man på større steder oppfordres til å ha egne lag for de ulike nivåene. Målet med dette er at vi har et tilbud til alle som vil spille fotball, uansett forutsetninger og ambisjoner. En del av disse tiltakene er det mulig for både klubber og kretser å gjennomføre. Dersom du kommer på eller vet om andre eksempler på slike tiltak, vennligst kontakt ungdomsutvalget, slik at vi kan spre dem videre. Hvordan kan vi beholde flere spillere i ungdomsalderen og voksenalderen ved å utvikle dagens aktivitetstilbud samtidig som vi kan tilby nye aktivitetsopplegg? Verdier og holdninger, hvor klubben er miljøstedet og hvor vi utvikler Fair Play! Av andre innledere på konferansen finner vi både president Per Ravn Omdal og Timo Huttunen fra det finske fotballforbundet. - Deltakerne på konferansen kommer hovedsaklig fra inviterte kretser og klubber. I tillegg er det invitert en del andre samarbeidsorganisasjoner. FOTBALLENEREN 5/

14 GJESTEIBUNEN: Vær ærlig mot ungene! Av Kjetil Elvebakken (tekst og foto) Petter Mortvedt er noe så sjelden som advokat, bandyog fotballtrener. Som bildet viser stikker han gjerne fram haka. Mot en del aksepterte sannheter. Og han tar ikke fem øre for å tale det etablerte midt i mot når han mener hykleriet og inkompetansen rår. De som følger med i Aftenposten og Dagbladet har flere ganger lest hva han har hatt å si om temaer som differensiering og spesialisering. Mannen er for travel på kontor og treningsfelt til å skrive sjøl. Derfor tok FT en tur til Bekkestua for et kort intervju. Mortvedt (48) har gjort et overslag - og funnet ut at han i smått og stort har trent 56 lag siden han debuterte med å trene et småguttelag til kretsmesterskap som 16-åring. Han har trent alt mulig - for det meste i Øvrevoll, Hosle og Fossum. Voksne, kvinner (en av pionerene i 1974 da han trente Øvrevolls kvinnelag), men mest aldersbestemt. B-kurs tok han på slutten av 70-tallet. Han forteller at han har slukt alt av treningslitteratur fra Johnson til Sigmundstad. Skandaløst nok er han ikke NFT-medlem. Ett av få faktum han ikke har et godt svar på. Men ellers kommer meldingene tett, og aller helst om Oslofotballen: De unge slipper ikke til i Oslofotballen! - En kjepphest for meg er og blir behandlingen av de lokale talentene i Oslofotballen. Den er skandaløs! Talentene er der, men slipper ikke til. Jeg snakker om Lyn, Skeid, VIF og Stabæk. Ekstrem juniorsatsing blir et korthus når den er uten konsekvens for uttak til stall og 11 er i seniorfotballen. Hvor er spillerpolitikken? Aller viktigst er selvsagt 11 eren. Dessverre tas mange ut til stallene som ungdomsalibier. Bare tull når de i realiteten aldri vurderes for laget. Gjør forskjell på ungene Mortvedt havnet som sak i NIF og NFF når avisene slo opp at han forskjellsbehandlet ungene på trening. Den historien endte med at han fikk ros for å gi barn med ulike forutsetninger et tilpasset tilbud. Barna følte mestring og trivdes med utfordringer på sitt nivå. - De som forsvarte meg mest når det stormet var spillerne på 2.laget! De stortrivdes jo! Dessuten kunne jeg dokumentere lavt frafall og gode sportslige resultater. For meg har det stått klart hele tida at vi må gjøre forskjell på barna. Jeg orket ikke tanken på at ungene ikke skulle få spille på egne premisser, særlig når jeg fikk barn selv og skulle trene dem. Utgangspunktet er å ta vare på alle også de beste. De er kjempeviktige som forbilder for dem rett bak. Mortvedt retter på brillene: - Dessuten er det er en stor feil å tro at veien til sosial aksept går via fotball-laget. Unger er ikke dumme. Bytter du etter klokka og laget taper på grunn av det, blir ungene rasende. Det spiller en rolle hvordan det går, og en del av leken er å telle scoringer. Taperen blir taper hvis han plasseres i en gruppe han ikke strekker til i! 7 er fotball er slett ingen garanti for at alle er mye borti ballen det avhenger av jevnbyrdighet! Jeg holder meg til følgende: 1.Alltid felles trening 2.Alle skal ha et kamptilbud, men på et lag på sitt nivå 3.Alltid felles turer 4. Få innbyttere på laget slik at alle får spille mye Spesialisering brenner ut spillerne Mortvedt reagerer på at evangeliet nå er at du må drive bare med fotball hvis du skal bli virkelig god. - Det er riktig at du må trene mye for å bli god. Og at fotball i seg selv er allsidig. Men veien fram handler også om motivasjon, lyst og glede. Mange av disse unge stjernene som rendyrker fotballen hele året viser jo tydelig utbrenthetssymptomer! Tenk på ballbegavelsene i VIF på 60-tallet. Noen var på landslaget i flere lagidretter nettopp fordi de hadde ypperlig teknikk og spilleforståelse. Mitt råd til talentene er at inntil du er lovet en plass blant de beste i en eliteseriestall,bør du holde på med flere idretter hvis du har lyst til det. Når det gjelder mulighetene til å ta spranget til toppfotballen, mener Mortvedt en del av de unge, overambisiøse trenerne kaster blår i øynene på de unge: - Klargjør premissene! Kanskje kan 1 av 30 nå en slik a-stall! Nå opplever vi at kjøret med bare fotball og store, organiserte treningsregimer brenner ut mange som 15 og 16- åringer. Dette er jo spillere som skulle slått ut i full blomst mellom 18 og 20? Dessverre er det slik at mange unge føler de tvinges til storsatsing eller å slutte.vi mangler et bedre tilbud til alle som vil spille 1-2 ganger i uka. Som syns det er moro å spille litt og liker miljøet. Idretten sliter med en dobbeltmoral.vi sier vi gir alle et tilbud,men de fleste klubber sliter med å få folk til å jobbe med 2. og 3.lag. 1.lagene har i alle fall en ildsjel med en god sønn. Men treneradvokaten understreker at han ikke er redd for at barn skal spille for mye fotball hvis det virkelig er det de vil: - Gleden, lysten og mengden må komme fra dem! Har de det moro, er det det viktigste. Slik sett syns jeg at disse allidrettsoppleggene som er igangsatt mer fungerer som barnevakt for unger som heller skulle fått lov til å leke sjøl. Det samme kan sies om kamptilbud for barn ned i 8 års alder. Her er det astronomiske forskjeller på modenhet og ferdighet. De fleste er slett ikke klare for kamp. Min tommelfingerregel er 10 ganger på løkka på 1 gang organisert trening for disse! FT rygger ut av kontoret slik at Mortvedt skal rekke å få noe gjort før han må gå på trening 14 FOTBALLENEREN 5/2002

15 Vi fokuserer på det vesentlige din suksess! Du er trener for et lag med klare målsettinger. Kvaliteten på ditt daglige arbeide med lag og spillere vil gi deg svar på om du oppnår deres ønsker om suksess på fotballbanen. MasterCoach kan gi deg det bidraget du trenger for at det daglig treningsarbeidet skal bli mer konkret og visuelt. Med et avansert PC-Analyseprogram har du nå alle muligheter til å gjøre dine spillere og lag mer bevisstgjorte i forhold til selve treningsprosessen. Etter ferdigspilt kamp kan du ha tilgjengelig en omfattende kamp- og spilleranalyse med all viktige informasjon om kampens innhold, om du ønsker det. MasterCoach er et anvendbart verktøy for den som er opptatt av å gjøre sine spillere og lag til et bedre fotballag. Er du interessert? Ta kontakt med oss. Master Coach International AS Postboks 4 Skøyen 0206 Oslo Telefon: Telefax: Hjemmeside:

16 Favorittøvelser: BED Av Peer Danefeld, trener for Kolbotns kvinner Sådan ønsker Peer Danefeld å lave det! Øvelse 1: bane: 15x15 eller 15x10 foto: K. Elvebakken Øvelse 1: Ballbesittelse raskt framover Formål: Å øke pasningsferdigheter, bevegelse uten ball, samhandlingsferdigheter og tempo i spillet på lite område. 15x15 eller 15x10 avhengig av ferdighetsnivå. Med utgangspunkt i at vi ønsker å være et ballbesittende lag og føre ballen så mye frem langs bakken som mulig. Utførelse: Spill 3 mot 3 med 2 vegger. Man jobber i perioder av sekunder, og bytter ut en spiller pr. bytte. Regler/variasjoner: 1. Må kun ha ett touch, to hvis motstander treffer ballen. Man kan spille begge vegger uansett lag. 2. Kan ha to touch, ellers samme regler som 1. 1 a. Primær gevinst: Stort tempo på pasningsspillet, pasninger som går i vinkler eller rett frem. Tversoverpasninger er ikke tillatt (kan medføre dødsfall på treninger). 2 a. Samme som 1a, her kan det dog vendes med ball i retningsbestemte medtak. Instruksjonsfilmer og utstyr Filmer m Peter Schreiner: Coordination and Agility Training with a Soccer Ball - kr 299 Coordination, Agility and Speed Training for soccer Part 1 + Part 2 - kr 599 Soccerrobics - kr 299 Pendulum Training for Soccer - kr 299 Agility ladder Kjegler (Cones) Justerbare hekker Fotball-Import - Postboks 4169, 3005 Drammen.Tlf , fax FOTBALLENEREN 5/2002

17 RE MED BALL! Øvelse 2: 1 mot 1 avslutninger og forsvar Formål: Å utfordre 1 mot 1 og komme seg til avslutning så fort som mulig, for rett deretter å forsvare seg på overgang 1 mot 1 og forhindre avslutning. Øvelsen må gå i så høyt tempo som mulig, så det stilles krav til fysiske og tekniske ferdigheter og at det treffes riktige offensive og defensive valg i stress-situasjoner. Utførelse: Øvelsen foregår på halv bane, med samtlige spillere og 2 keepere. A slår ballen til B i luften, B slår tilbake på en berøring til A. A angriper mot B s mål og kommer seg til avslutning. Vinner B ballen, går B rett på overgang. Ellers setter keeper overgangen til B i gang. B angriper nå mot A s mål, som A også forsvarer. Etter avslutning eller bra forsvarsspill er A og B ferdige. C og D starter osv. FOTBALLENEREN 5/

18 Fra den endimensjonale til den flerdimensjonale fotballforståelsen? Av Øyvind Larsen, NIH En kan forstå og beskrive fotball fra ulike ståsted. Slik er det også når en skal beskrive fotballspillets likheter og ulikheter. Kultur, identitet, historie, kjønn, smak, ja til og med rase har vært utgangspunkt for å beskrive og forklare fotballspillets uttrykksformer. Denne artikkelen ønsker å forfølge Norges utvikling av fotballforståelse. Ønsker en å forstå et lands tanker om fotballspill og formidling, kan et grep være å analysere innholdet i treningsutdanningas budskap. Sentralt er en analyse av fagets lærebøker. Like viktig blir en analyse av opphav, påvirkning og personene som har skapt utdanningas innhold. Artikkelen kan på den annen side være et innlegg i en ferdighetsdebatt. Ferdighetsdebatter dukker alltid opp når resultatene ser ut til å være nedadgående. Ferdighetsdebatten har også en tendens til å bli noe sort hvitt. Noe enten heller. Slik også i Teknikk settes opp mot taktikk og struktur. Artikkelens andre ambisjon er nettopp å vise sammenhengen mellom individ, relasjon, struktur og kampklima. Den moderne trenerrollen formes, faget profesjonaliseres På 1960-tallet tar fagutviklingen av fotballfaget i Norge fart. Profesjonaliseringsprosessen av innhold og formidling er på alvor i gang. Det er nettopp i denne tidsperioden trenerne tar over makten på banen fra oppmann, UK og spillerne. Denne prosessen går parallelt i England. Alf Ramsey var den første engelske landslagstrener som i 1963 tok den fulle kontrollen over laget. I Norge går diskusjonen i NFFs medlemsorgan Fotball om forholdet mellom treneren og Uttaknings-komitèen. Artikkeltitler som Fotballdiktator eller utvalg og Diktator på vårt landslag tydet på at synet på trenerrollen var i bevegelse. Nils Arne Eggen, RBKs karismatiske trener, oppsummerer tida forut for denne fagprofesjonaliseringsfasen slik: De dominerende spelleran var sjæfan, da æ dukka opp hos Rosenborg i 1960 fekk æ klar beskjed av kaptein etter en mislykka langpasning; hær spælle vi baillen til nærmaste kvit!. Og konkretiserer også innholdet på treninga: Spræng om vinteren, låste inn baillan om høsten, bli spællsugen. Parallelt skjer det flere ting. NIF utvikler i samarbeid med særforbundene en ny utdanningspyramide. Generasjonsskifte på fagfronten, samt fagutvikling som definert satsningsområde i NFF, gjør at fotballspillere med både toppfotballbakgrunn og akademisk utdanning får fotfeste på forbundskontor og fagkomitèer. Disse personene er først og fremst Jan Kalnes,Tor Røste Fossen,Andreas Morisbak, Kjell Schou Andreassen, Nils Arne Eggen og Egil Olsen. Disse unge ærgjerrige nyutdannede personene satte i gang fagutviklingsprosesser. Ikke minst søkte de impulser fra utlandet. Nå hadde impulser selvsagt også kommet tidligere. Landslagssjef Willy Kment ( , ) brakte med seg impulser fra den østerrikske og tyske skolen. Han introduserte Teddy Moen og artikkelforfatter lyttende til Nils Arne Eggen på RBK-brakka ferdighetsøvelser og teknikkstasjoner, forholdsvis langt nede på funksjonalitetsskalaen. Parallelt var det i Norge et akademisk fagmiljø som var nært tilknyttet Statens Gymnastikkskole, fra 1967 Norges Idrettshøyskole. Arbeidsfysiologene Kåre Rodahl og Lange Andersen klarte til en viss grad å overføre sin basalfysiologi til anvendt treningslære. Arbeidskravsanalyser ble utviklet, spesielt knyttet til utholdenhet. Nye treningsmetoder innen utholdenhet ble utviklet. Stein Johnsens intervalltreningsmetoder og suksess med skøyteløperne gikk heller ikke upåaktet hen hos den nye generasjonen trenere. Allikevel skulle de viktigste impulsene nok engang komme fra England. Allan Wade - en annen fotballforståelse Allan Wade, tidligere lecturer på Loughborough College of Physical Education, daværende Director of Coaching i engelske FA, ga i 1967 ut The FA Guide to Training and coaching. Bokas budskap skulle snu opp ned på innholdet i den norske trenerutdanninga. Boka ble først oversatt i kortform av NFF i I 1975 blir boka i sin helhet oversatt til norsk. I 1978 kommer Utdanningssjef Andreas Morisbak ut med Fotballforståelse. Ei bok med et innhold svært nær boka til Wade. Man kan gi ut mange bøker. Dog er det ikke sikkert at de blir lest av folket. Wade ble lest og praktisert i Norge. Like viktig som bøkene var at kursinnhold fra 1975 d.d. også tok utgangspunkt i Wades fotballforståelse og formidlingsform. Hans ideer om hvordan fotball skulle forstås, og ikke minst formidles, ble imidlertid introdusert i Norge tidligere. Han besøkte Norge og NFF i 1963 og i 1971,samt at hans assistent Charles Hughes var foreleser på forbundstrenersamlingen i Wades grep var spennende og radikalt. Han flytter fokus fra selve handlingen,teknikken,til valget som spilleren og laget må ta knyttet til de konkrete spillsituasjonene. Hans intensjon var å utvikle fotballforståelse gjennom spilleprinsipper og spillemomenter. Spilleprinsippene er generelle retningslinjer for henholdsvis forsvars og angrepsspill. Fig.nr 1. Den orginale The Principles of play laget av Wade in FOTBALLENEREN 5/2002

19 Wades fotballforståelse ble tatt i mot med åpne armer både i Norge og Sverige. Dels fordi en manglet fagstoff som så på fotballspillet som et hele og ikke stykkevis og delt. Og fordi det satte fokus på taktikk. Konsekvensen var at norsk fotballforståelse gikk fra å være teknikkorientert til å bli taktikkorientert. Sveriges tidligere landslagstrener og utdanningssjef Lars Laban Arnesson oppsummerer tida etter Wade på denne poetiske måte: Förr spelade man fotboll på gehør. Nu började vi lâra oss noter. Allan Wade en annen formidling Wade rettet ikke bare oppmerksomheten mot sjølve spillet. Han var opptatt av læring og innlæring av både fotballforståelse og fotballferdigheter. Igjen gjør han et radikalt grep og tar et oppgjør med datidens læringsmetodikk. Hans læringsmetodikk blir presentert på UEFAs trenerkurs i Leipzig, 1964.Tittelen på foredraget var Learning Psychology and Football.Wade stilte seg tvilende basert på både forskning og erfaring - til datidens tro på at trening på delteknikker hadde noen god overføringsverdi til selve spillet. Her skisserer han selv sin tese: Tidligere var dyktighet ensbetydende med et godt nivå i de såkalte grunnteknikkene, f.eks. heading, spark, takling, dribling, osv. Det ble sagt at poenget lå i å arbeide opp en bra standard i disse disiplinene.. man mente med andre ord å løse problemet ved å stykke opp spillet i dets hoveddeler. Vår nye viten innen ferdighetspsykologi har eksempler på at man kommer noe for kort med denne framgangsmåten... Fotballferdigheter krever øving av teknikker hvor spilleren har flere alternativer mens han er konfrontert med en eller flere motspiller. Dette gjør at han må ta raske avgjørelser. Evnen til å ta hurtige og riktige avgjørelser er antakelig det viktigste når det gjelder å utvikle ferdigheter og bli en dyktig spiller. George Curtis Allan Wade var nemlig ikke den eneste engelskmann som i denne perioden påvirket norsk fotball. På høsten 1968 drar RBK`eren Eldar Hansen, senere president i NFF og formann i RBK, over til FA for å få tak i en ny trener til Rosenborg. George Curtis, en skolert gentleman med fotballutdanning fra Wade skolen tilførte norsk fotball en ny dimensjon, det kollektive forsvarsspillet. The flat back four, soneforsvaret skulle se dagens lys i Norge. Denne måten å organisere forsvarspillet på er forløperen til både Rosenborgs og landslagets måte å spille forsvar på. Det samme skjer i Sverige 5 til 7 år senere - dog med andre påvirkningsagenter. Bob Houghton (Malmø FF, 1974) og Roy Hodgson (Halmstad BK) kom som Curtis - fra den samme soneforsvartradisjonen. Fotballforståelse (1978) taktikkorientert I 1978 kom den norske oppfølgeren til Alland Wades The FA Guide to Training and Coaching. Med Morisbaks Fotballforståelse ble fokus rettet mot spillerens valg, den Deretter presenterer han sin alternative modell the whole-part-whole model, som kort kan skisseres slik: Fotballkampen er utgangspunktet for all trening. Av den grunn skal spillerne innledningsvis få erfaring med helheten, før treningen brytes ned i deler.avslutningsvis settes delen igjen inn i helheten, spillet. Denne metodikken, hel del-hel modellen, fikk gjennomslag her i landet.fra å trene på grunnteknikkene tok trenerutdanninga og praksisfeltet et langt mer funksjonelt utgangspunkt. Wades betydning for både norsk fotballforståelse og læringsmetodikk, er stor. Hans bidrag var et ypperlig utgangspunkt for de unge fremadstormende fotballspillende akademikerne som formet den moderne norske trenerutdanninga fra tidlig 1970 tallet. Vi skal senere se at dette utgangspunktet går fra å være en Wadesk blåkopi til et utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Men før en går videre i å analysere utviklingen av norsk fotballforståelse, må en stoppe opp å introdusere en ny angelsaksisk påvirkningsagent. FOTBALLENEREN 5/

20 taktiske siden av ferdigheten. Morisbak forfølger sammenhengen mellom handlingsvalget og selve handlingen. Det å oppfatte, vurdere og bestemme omtales som taktisk virksomhet som enhver handling springer ut fra. Med andre ord skulle fotballferdighet heretter vurderes ut fra hvorvidt spillerens handling var gunstig i den aktuelle kampsituasjon. Dette i motsetning til tidligere da spillerens evne til å behandle ballen dannet grunnlag for å vurdere ferdighet. Fotballforståelse tok utgangspunkt i Wades spilleprinsipper, og betraktet disse som forholdsvis vide retningslinjer for forsvars- og angrepsspill. Fra det tidspunkt spilleprinsippene ble gjort til gjenstand for arbeid innen norsk fotball, har disse i stor grad vært med på å styre trenerutdanningen. Mer konkrete retningslinjer ble utledet fra spilleprinsippene. Spille- og læringsmomenter ble utarbeidet. Observasjon av praksisfeltet; fra terminologibruk, via treningsfeltet til sjølve spillet i kamp, gir indikasjoner på at Wade gjennom utdanningsansvarlig Morisbak reelt har påvirket norsk fotball. På formidlingssiden ble Wades prinsipper også fulgt opp. Hel del hel metoden ble introdusert i all kursmateriell og dannet malen for treningsøkta. I 1980 ga NFF ut en skoleringsplan for unge spillere - Norges Fotballforbunds fotballskole. Teknikktrening skulle foregå med forholdsvis høy grad av funksjonalitet. Innlæring og demonstrasjon kunne gjerne gjennomføres enkeltvis eller i smågrupper, men selve øvingen skulle i størst mulig grad foregå i spill. God fotballferdighet (1986) et individuelt perspektiv Utover på 80-tallet inntraff en retningsendring med tanke på ferdighetsutvikling. På dette tidspunkt ble norske spillere mistenkt for å være i besittelse av dårligere teknikk enn de man konkurrerte mot. Det ble også hevdet at for stor del av den totale treningstiden i norske klubber ble brukt til å vektlegge lagtaktiske prinsipper og momenter. Dette bidro til NFFs angrepskampanje i 1983, et tiltak som hadde til hensikt å stimulere til utvikling av den individuelle ferdighetsdimensjonen. Dette medførte at fokus ble rettet mot spillerens teknikk, bevegelsesløsningen. I årene som fulgte ble en rekke lignende tiltak iverksatt. Påvirkning fra andre land var også nå utslagsgivende for at fotball-norge igjen endret fokus i forhold til utvikling av ferdigheter. Ny litteratur og videoer med tema teknikk ble introdusert utenfra. Dette skapte nysgjerrighet og fikk også et visst gjennomslag blant norske trenere. I samme periode hadde bl.a. Danmark og Frankrike suksess med sine landslag. Disse lagene utmerket seg ved å bestå av en rekke spillere med god teknikk, og fungerte som et bidrag til å synliggjøre norske spilleres manglende ferdigheter. Norske trenere på studietur i utlandet kunne i tillegg rapportere at spillere i europeiske toppklubber brukte store deler av treningstiden til drilling og teknisk trening lavt nede på funksjonalitetsskalaen. Impulser utenfra bidro med andre ord til å kaste lys over teknikkens betydning for å høyne ferdighetsnivået i norsk fotball. Fra å ha vært inne i en periode hvor teknikktrening skulle foregå høyt oppe på funksjonalitetsstigen, inntraff en kursendring med tanke på metodikk for innlæring av ferdigheter. Boka God fotballferdighet - lær taktikk - teknikk la vekt på å kunne bevegelsesløsningen til de ulike teknikker før det ble satt inn i funksjonell sammenheng. I perioden som fulgte ble den individuelle dimensjonen av ferdigheten og teknisk utførelse vektlagt fra NFFs side gjennom revisjon av eksisterende kurstilbud og oppfølging av talenter på klubb, krets- og nasjonalt plan. Effektiv fotball (1994) struktur- og kampperspektiv Prinsippene som ligger til grunn for det norske landslagets spillestil i angrep og forsvar, blir beskrevet i Olsen, Larsen og Sembs Effektiv fotball fra Effektiv fotball er en bok om taktikk. I tillegg til å gjøre greie for den fotballfilosofien landslagets spillestil bygger på, forklarer og konkretiserer forfatterne nye begreper innen fotballterminologien. Effektiv fotball utdyper forskjellen mellom markerings- og soneforsvar, og definerer ulike roller i et lag som forsvarer seg.boken understreker hvilke rom på banen det er viktig å forsvare eller angripe, og i tillegg skilles ulike angrepstyper fra hverandre. I den forbindelse er det verdt å merke seg at Egil Olsens reviderte spilleprinsippmodell, den norske modellen, brukes som introduksjon til temaet taktikk i fotball. Wades er fortsatt med. Kampanalyseforskning er den andre kilden til filosofien. Hva preger angrepsperioden som fører til scoring?: Overganger, dødballer, få pasninger, få touch og stor bevegelse er svaret empirien gir - og dermed også resepten i boka. Kampanalyseforskningen er dels gjort av Olsen og hans medforfattere. Den store inspirator var og er Charles Reep. Kampanalysens far som dokumenterer at Random Chance er en del av fotballens sjel og som i stor grad påvirker resultatene i fotballkamper. Vi ble jo alle litt rystet over mange av resultatene i VM Den gamle mann som dessverre gikk bort i en alder av 97 dette året hadde kommet med følgende kommentar: Jo mer lagene nærmer seg prestasjonsmessig jo større sjanse er det for at tilfeldigheter avgjør kamper. Effektiv fotball vektlegger den strukturelle dimensjonen og motstanderdimensjonen ved fotballferdighet og boken har fått stort gjennomslag i norsk fotball. Prinsippene for effektivt angreps- og forsvarsspill brukes flittig av norske trenere. I tillegg til å presentere og argumentere for en lagstruktur med utgangspunkt i et soneorientert forsvarsspill og et gjennombruddshissig angrepsspill, viser altså forfatterne hvordan motstanderen påvirker hvordan både en enkeltspiller og laget som helhet bør opptre i ulike situasjoner: Balansen i motstanderlaget utgjør et viktig skille for vår angrepsstrategi. De angrepene vi starter mot et forsvar i balanse, f.eks. når motstanderen har elleve spillere på rett side av ballen, er av en annen type enn de angrepene som starter mot et forsvar i ubalanse. Landslaget dagen før den legendariske kampen i Poznan i 93. Et produkt av kunnskap og magi? 20 FOTBALLENEREN 5/2002

21 Godfoten (1999) - et relasjonelt perspektiv I de seinere år har begrepet samhandling nærmest blitt et moteord i Norge. Opphavet til begrepet er uklart, men uten Nils Arne Eggen og Rosenborg er det ikke sikkert at begrepet hadde fått slikt gjennomslag som det etter hvert har fått. Nå samhandles det i politiske partier, ute i bedriftene og i de aller fleste fotball-lag. Samhandling er imidlertid ikke et nytt fenomen innen fotballen, samhandling ligger i spillets natur i og med at fotball er et lagspill. I 1989 utkom Ledelse, teamarbeid og teamutvikling i fotball og arbeidsliv, en bok skrevet av fotballmannen og pedagogen Kjell Schou Andreassen og sosiologen Cato Wadel. Boken vektlegger den relasjonelle dimensjonen ved ferdigheten og forfatterne retter søkelyset mot fotballferdigheter som relasjonelle. Forfatterne hevder at ferdigheter av ethvert slag ofte blir sett på som individuelle. For ofte fokuseres enkeltindividet i stedet for å spørre hvem spilleren er god sammen med.hvem gjorde ham god? Relasjonelle ferdigheter kan dermed defineres som ferdigheter som to eller flere spillere besitter sammen, og med en relasjonell tilnærming betraktes individuelle ferdigheter som delferdigheter. I Godfoten, samhandling veien til suksess, sier Nils Arne Eggen følgende om hvordan det relasjonelle perspektivet har vært og er styrende i Rosenborg: Det første prinsippet er en erkjennelse av at all dyktighet er komplementær: Du er god eller dårlig sammen med noen. Det å være dyktig er ingen soloprestasjon. Med denne erkjennelsen i botn utvikler vi relasjonelle ferdigheter. Det er ferdigheter vi bare kan utføre når de andre i gruppa bruker sine ferdigheter samtidig... De relasjonelle ferdighetene i ei gruppe er langt høgere enn summen av de individuelle isolert. Det er akkurat her vi slår de stjernespekka utenlandske topplagene av individualister... Vi tenker komplementært og relasjonelt. Vi tenker lag og skaper lagspiller! (Eggen, s ) Godfoten av virtuosen Eggen er et særdeles godt sammensurium av Csikszentmihailys psykologiske flytsoneteori, arenamodellen, samt utallige både allmenmenneskelige og fotballfaglige postulater. Den oppsummerer filosofien og virkemidlene til et lag som har kvalifisert seg til Champions League 8 år på rad. Samtidig presenterer boka et fotballfaglig ståsted som i 2002,kanskje i større enda grad enn Drillo fotballen, preger praksisfeltet. En mer helhetlig fotballforståelse? Denne artikkelen har til nå skissert hvilke fotballideologier som har ligget til grunn for fotballforståelse i Norge. Følgelig også hvilke metodikker som er blitt anvendt ved fotballtrening og innlæring En kan slå fast at gjennom en tidsperiode på år har både ideologi og innlæringsmetodikk vært vekslende. I tillegg - de ulike innfallsvinkler og ståsted har vært endimensjonale og har til tider virket konkurrerende. Forfatteren ønsker i større grad å se på fotballspill og fotballinnlæring flerdimensjonalt - og vil derfor forsøke å presentere en holistisk teorimodell på fotballforståelse: Figur 1.2 Sammenhengen mellom individuell ferdighetdimensjon, relasjonell ferdighetsdimensjon og kollektiv spillstruktur (modifisert etter Ronglan, 2002) Fotballspillet, som andre lagballspill, består av en individuell, en relasjonell og en strukturell dimensjon (Ronglan, 2002). Disse ferdighetsdimensjonene er ikke separate delkomponenter, men er uløselig knyttet sammen. Det er disse dimensjonene av fotballferdigheten som skal bidra til å utnytte spillsituasjonen. Spillsituasjonen introduserer en fjerde dimensjon; kampen, eller sagt på en annen måte: hvilket klima de to lagene ute på banen skaper sammen. Dimensjonenes gjensidige avhengighet I et utviklingsperspektiv kan en hevde at en minispiller i stor grad vil være opptatt av sine egne handlinger; "nå fikk jeg til å dempe ballen - hvor står målet?". Litt høyere på utviklingsstadiet vil samme situasjon både inkludere medspilleren og motspilleren: "Nå har jeg kontroll, men motstanderen er farlig nær. Nå må jeg slå en fin pasning til nærmeste kamerat". På et juniorlag kan tankerekka inkludere både motstander og flere av medspillerne: Knut stikker og drar med seg stopperen.nå kommer sikkert Øyvind inn i det rommet.jeg slår på andrebevegelsen inn i rommet! Det en kan slå fast er at jo høyere en befinner seg på et utviklingsnivå, jo dyktigere blir en til å utnytte sine ferdigheter i forhold til både motstanderen og sine egne medspillerne. Den gode aggressive ballvinneren på midtbanen er hjelpesløs om avstandene i laget er gale. Likeså - gjennombruddskanten blir usynlig om ikke medspillerne ser mulighetene når bakrommet er stort. Usynlig blir den samme kanten når motstanderlaget presser ultralavt. Slik kunne vi fortsatt. Jeg presenterer her en helhetlig og flerdimensjonal fotballforståelse. Fra å presentere fotballspillet endimensjonalt - gjennom å se på den enkelte spiller, samhandling, lagtaktikk eller kamputvikling hver for seg - prøver forfatteren å påpeke sammenhenger. Disse fire dimensjonene er gjensidig avhengige av hverandre og ikke konkurrerende. På samme måte blir fotballferdigheten ikke endimensjonalt knyttet til hva den enkelte spiller kan, men flerdimensjonalt gjennom at den enkelte spillers fotballferdighet påvirkes og avhenger av de fire dimensjonene. Ja, takk. Begge deler... Bøkene Fotballforståelse, God fotballferdighet, Effektiv fotball og Godfoten er viktige bidrag i utviklingen av norsk fotball. Mitt poeng er at disse bøkene ikke må sees FOTBALLENEREN 5/

22 på som konkurrerende. Snarere tvert i mot. De representerer ulike dimensjoner av spillets egenart. Vår videreutvikling av den norske fotballforståelsen er i større grad å se sammenhengen mellom de fire dimensjonene. Skulle en sett på de ulike perspektivene som konkurrerende, ville det vært vanskelig å velge. Forfatteren mener i tillegg at det er uriktig å velge ett av disse perspektivene. A. A. Milnes Ole Brum er verdenskjent for sitt svar når han må velge mellom gode alternativer. Når en ser på de fire ulike måtene disse perspektivene betrakter fotballferdighet på, sier vi som Ole Brum: Ja, takk! Til alle fire! På vei mot en oppsummering konklusjon Hva kan nå en konstruert fotballforståelsesmodell være god for? For treneren og spilleren karikerer og reflekterer modellen virkeligheten på en langt bedre måte enn å se på fotballspillet stykkevis og delt. Da er utgangspunktet for forståelse og læring gode. Det er langt mot det helt meningsløse å sette eksempelvis - individuelle ferdigheter opp mot den strukturelle dimensjonen i fotball. Den gode takleren er helt avhengig av riktig tid og rom skal han lykkes ofte og over tid. Disse romforholdene skapes dels av medspillerne dels av motstanderlaget. Da vil kanskje også treneren forstå at det slettes ikke er sikkert at isolert teknikktrening er svaret på lagets manglende tekniske ferdigheter. For journalisten, historikeren, sosiologen og sosialantropologen vil en søken mot en mer kompleks fotballforståelse være nyttig. Da vil en med ett forstå at Maradona ikke vant fotballkamper alene. Da vil også argentinsk forsvarsspill bli omtalt på alvor når argentinsk spillestil skal beskrives. Da vil Nobby Stiles få sin hedersplass sammen med Bobby More og Bobby Charlton. Da vil en se at lagene som møter Norge i 2002 har en helt annen inngang på matchen enn det de hadde i Mange har hevdet at fotballspillet uavhengig av hvor du er i verden blir utøvd på en stadig likere måte.resultatene en har sett i VM 2002 vil bli tatt til inntekt for en slik påstand. Men kamputfallene er nok snarere et resultat av random chance, dommeravgjørelser og at lagene i langt større grad er jevnbyrdige, enn lik spillestil. Det er også mange likhetstrekk i lagenes spillemåte. Men bare til visst punkt. Spillestilforskjeller vil en også finne i framtida. Mellom land, ja sikkert også mellom distrikt i landene.tradisjon, forventninger, krav, identitet, temperament, lærestoff, læring, formidling og ikke minst menneskene i fotballen, vil sette sitt varemerke på fotballen. Som vi har sett er norsk fotballforståelse og innlæringsmetodikk stjålet gods. Men det har vært gjenstand for vår refleksjon og diskusjoner om retning og utvikling. Derfor er vår fotballforståelse genuin, den er norsk. Akkurat som andre land har sin. (PS! Modellen som presenteres i denne artikkelen er det fotballfaglige ståsted og utgangspunkt for den nye ferdighetsboka av forfatterne Aksel Bergo, Pål Arne Johansen, Øyvind Larsen og Andreas Morisbak - kommer i oktober!) Noen tanker om spillerutvikling i Norge anno 2002 Av Roald Bruun-Hanssen - KA og fagkonsulent i krets fra , trener i 1. divisjon , RA og aldersbestemt landslags-trener , daglig leder i HFK siden april Med bakgrunn i Norge sin innsats i EM på hjemmebane for G-19 har det i sommer vært en debatt i media om spillerutvikling og hvorfor vi er så dårlige som vi etter resultatene i EM øyensynlig er. Jeg ser det som lite hensiktsmessig å dvele ved resultatene i det første 19 års EM vi har deltatt i siden 1992 (?), men konstaterer at debatten er ønsket velkommen i de fleste miljøer. Derfor vil jeg gjerne komme med noen synspunkter på noen av områdene hvor vi har gode muligheter til å forbedre oss. Vi slo oss på brystet på 90 tallet og proklamerte at bruk av kunnskap i analyse av spillet og utviklingen av spillere var et område vi var, om ikke ledende, så i hvert fall langt fremme i feltet på.vi var stolt av en spillerutviklingsmodell som omfattet et finmasket nettverk fra landslag og ned til det lokale klubblaget - hvor kartlegging, oppfølging av enkelt spillere og gode klubbmiljø, treningspåvirkning og kamparena var sentralt.nå,mot slutten av 2002,er det på tide å få ræva i gir og komme videre. De andre har lært litt av oss og funnet på noe eget. Nå føler vi at vi er blitt sendt bak i feltet igjen - så hva bør vi gjøre? Vi har ikke en sjanse dersom vi tenker å kopiere eller etterligne det som skjer i de store fotballnasjonene i Europa. Det brukes betydelige ressurser på kartlegging av spillere, kvalitativ trening, gode anlegg, profesjonelle trenere. Man har selvfølgelig en geografi og befolknings-tetthet som gjør at spillerne kan få meget kvalifisert motstand i svært mange kamper gjennom en sesong som er mye lenger enn vår. I tillegg har mange av fotballkulturene i Europa et annet syn på utvelgelse og oppfølging av talenter enn det vi har. Barn og unge bør spille mer fotball. Det beste er hvis de spiller mer på løkkene, på skoleplassen og i gatene uten at noen trenger å organisere dem eller stimulerer dem. Skjønt etter min mening er vi i ferd med å stimulere dem gjennom en anleggsatsing som etter mitt skjønn er viktigere enn kunnskapsoppblomstringen vi fikk på 90 tallet. I løpet av 2-3 år vil vi ha mer enn 500 nye fotballøkker med kunstgress og en innrammet flate med vegger på ca. 21x13 m.anleggene kan brukes av alle, men jeg tipper på at barn og ungdom i alderen 8-14 år blir de store brukerne. Spill 4 mot 4 i disse anleggene er noe av den beste trening du kan få for denne målgruppen. For den organiserte delen av fotballen er kunstgressrevolusjonen kommet godt i gang. De nye kunstgressanleggene gir mye høyere kvalitet på spillet, samtidig som de øker brukstiden vesentlig og lokker lysten til å spille fotball frem i oss. I løpet av de neste fem årene har vi flere hundre nye kunstgressbaner i Norge. Jeg tror denne anleggsatsingen vil bety mye for spillerutviklingen de neste fem årene. 22 FOTBALLENEREN 5/2002

23 Det holdt ikke helt for Martin Wiig i EM. Men på Odds elitelag slipper han til og har nå skutt laget til cupfinalen foto: Kjetil Elvebakken Vi må imidlertid se på kvantitet og kvalitet i det organiserte tilbudet vi i dag har. Det er bred enighet om at vi bør spille flere fotballkamper i ungdomsårene (13-17 år). Med seriespill i flere klasser, deltakelse i turneringer, sone og kretskamper, så kommer spillere i denne alderen i dag opp i et bra antall kamper (i vår krets spiller en lovende 15 åring mellom 30 og 40 kamper i perioden april til november). Det er muligheter for å øke dette antallet noe, men det viktigste etter mitt skjønn er å bedre kvaliteten på kampene spilleren deltar i, samt sikre at han har en kampsyklus som gjør det mulig å glede seg til kampene. Vi kan spille flere sone og kretskamper, spesielt midt på sommeren og seint på høsten.vi kan sikre oss at gode lag møter gode lag i serie og turneringsspill,og vi kan gjøre regelverket mer fleksibelt slik at gode spillere kan få hospitere på gode lag i kvalitetsturneringer. I dag spiller en 15-åring hos oss 5-10 kamper som ender 3-2. I de øvrige 30 kampene vinner han fra 4-0 til Dersom vi kan spille 25 kamper som ender 3-2, så vil det være et betydelig løft. Dersom vi skal få dette til, må vi imidlertid få en større aksept for talentskille, og også et talentskille i yngre alder enn i dag. Vi skal ikke overse eller forringe tilbudet til de som ikke blir valgt ut, men situasjonen krever at vi i den enkelte klubb og i våre kretser velger ut og følger opp de som har et talent og vil bruke det. Dette er i vår fotballkultur ikke en enkel prosess. Det er for enkelt å si at dette må folk skjønne og slik må vi gjøre det.apparatet i våre klubber er basert på dugnad og frivillighet, ikke profesjonalisme. I en slik setting vil vi få foreldre og ledere som er opptatt av at alle skal få like muligheter, og som vil være redd for at skillet kommer for tidlig, eller blir basert på for mye synsing og for lite rettferdighet. Dersom vi kan la utvelgelsen i første fase basere seg på at de som ønsker et utvidet tilbud kan få delta, så tror jeg vi lettere får aksept den dagen vi må velge noen få for å sikre kvaliteten i tilbudet. Den andre oppgaven blir å sikre at vi også gir et godt tilbud til de som ikke velges ut. Treneren blir viktig. Vi har mange flinke aktivitetsledere som forstår ungdom, som leder aktivitet og miljøet på en god måte.vi har gode pedagoger som kan sitt fag og kan legge til rette for god aktivitet og veilede spillerne på de rette tingene. Vi har gode lagorganisatorer som får spillerne til å fungere i forhold til hverandre slik at laget spiller effektiv og god fotball,og vi har tøffe typer som får vinnerviljen frem i spillerne.vi trenger flere av disse typene, og vi trenger å gi anerkjennelse for det arbeidet trenerne gjør i ungdomsfotballen. Vi bør bruke penger på de som vil jobbe innen ungdomsfotballen, men jeg tror ikke vi vil klare å skape de store forskjellene på det området de nærmeste årene. Vi kan imidlertid gjøre jobben i ungdomsfotballen mer attraktiv gjennom bedre differensiering, klarere rollefordeling, bedre forhold, mer utfordrende kamptilbud, bedre anlegg og mer anerkjennelse for de som jobber med ungdomm. Prioriter tiltak for ungdomstrenere, prioriter utdanning av ungdomstrenere i din klubb, bruk erfarne trenere som faddere og veiledere for ungdomstrenere - og bruk mindre penger på a-lagene i klubbene! Det siste steget er det vanskeligste. Steget fra juniorspiller til seniorspiller. Steget fra guttefotball til mannfolkfotball. Steget fra 2 divisjon til Tippeligaen og fra Tippeligaen til viktige kamper i Europa. Dette steget er toppklubbene sitt ansvar. I skrivende stund mener jeg den største krisen i forhold til spillerutvikling er å finne nettopp her. Ledere og trenere i toppklubbene sager i dag møysommelig over den greinen de selv sitter på. Økonomien er alvorlig svak, klubbene får ikke solgt spillerne sine til utlandet og resultatene i Europa (med unntak av RBK) er dårlige. I det perspektivet blir det meningsløst å se at vi aldri har hatt flere utlendinger i norsk fotball, og at det aldri har vært vanskeligere for et ungt lovende talent å få plass på et norsk tippeliga-lag! Flere trenere og ledere fra toppfotballen har hilst velkommen spillerutviklingsdebatten og vært opptatt av det arbeidet som må gjøres i ungdomsårene. Det er bra, men samtidig er det på høy tid med selvransakelse i toppklubbene. Hvis dere mener at unge norske spillere ikke er gode nok så får dere gjøre dem gode nok! Interessen og gløden for arbeidet med spillerutvikling i norsk fotball er avhengig av at luken opp i toppfotballen alltid står åpen, og at noen der oppe er opptatt av å hjelpe opp de som kommer gjennom. Telefon Telefax http//www.vvsfu.no Dælenggt OSLO Vi tilbyr følgende tjenester: - Fjernundervisning via telefax, internett og direkte undervisning. - Utvikling av kurs uavhengig av bransje, basert på fjernundervisning innen våtrom. - Rådgivning overfor forbrukere i forbindelse med rehabilitering/bygging av våtrom. Aktuelle kurs: - Hvordan søke sentral godkjenning og lage et eget KS-system (håndbok). - Sertifiseringskurs - Varmearbeider. - Innføring i bruk av varmepumpe til boligoppvarming. - Vannbåren varme - fleksible energikilder. - Jus i byggebransjen. - Innføring i bruk av internett for SMB-bedrifter. - Varmerørlegger. - Ledelse og styring i SMB-bedrifter. - Grunnkurs. Lederkurs og Prosjektering Våtrom. FOTBALLENEREN 5/

24 BDFLs Internasjonale Trenerkongress Saarbrüken 2002 Erfaringer fra VM 2002 Av Anders Giske Den tyske trenerforeningen Bund Deutscher Fussball-lehrer (BDFL) avholdte sin årlige trenerkongress i Saarbrücken i tidsrommet juli. På kongressen deltok ca trenere. Hovedtemaet var VM Hva kan man lære av årets VM turnering, og hvilke konsekvenser vil dette ha for treningsarbeidet var tittelen på programmet. Som representant for NFT var undertegnede deltager på BDFLs Trenerkongress i Saarbrücken. Den inneholdt et interessant program - hvor bl.a. tysklands assistenttrener Michael Skibbe hadde et informativt foredrag om tyskernes opplegg under VM.Tysk grundighet i planlegging og forberedelser, kombinert med en enestående lagmoral, hadde nok en gang bidratt til suksess.at Tysklands med sitt relativt nye og uerfarne lag kom til finalen, var en av de store overraskelsene i Japan/Korea. Programmet var variert - med både teorisekvenser, plenumsdiskusjoner, samt trenings-sekvenser på Ludwigspark- Stadion. I tillegg var det også satt av tid til sosialt samvær og hygge. De utenlandske gjestene ble svært godt mottatt av styret i den tyske trenerforeningen, og vi satte stor pris på deres gjestfrihet og personlige bekjentskap. Oliver Kahn i VM et symbol på tysk vilje, lagmoral og ferdigheter foto: Neal Simpson, Empics/Scanpix Trenerkongressens program inneholdt følgende temaer: - Vurdering av VM 2002 av den tyske Bundestrener, Sportsmedisinsk betraktning av belastning og restitusjon - erfaringer fra VM 2002, Fotballens utviklingstrekk under VM 2002 (podiumsdiskusjon), Skolering av forsvarsspill ferdigheter sett i et gruppe- og lagtaktisk perspektiv, Synspunkter fra VM 2002 sett fra en nøytral observatør, Væskeinntak i sport generelt og fotball spesielt, Angrepsoppbygging med backer og flankespill (teori), Angrepsoppbygging med backer og flankespill (praksis), Takstiske aspekter i veggpasningsspill (teori), Takstiske aspekter i veggpasningsspill (praksis), Proffpasienter Individuell medisinisk rådgiving i treningssammenheng, Spesielle rettslige arbeidsforhold for trenere, Videoanalyse som et hjelpemiddel for det tyske landslaget under VM 2002 (ønsker du navn på foredragsholdere sjekk NFTs nettsider!). Tyskernes suksesskriterier Trenerkongressens faglige innhold var både variert og interessant. Den ble avviklet på en god måte med profesjonelle aktører. Foredragsholderne hadde mye å bidra med, selv om underholdningsverdien var av blandet karakter. Totalt sett var trenerne meget godt fornøyd med innslagene. De praktiske sekvensene derimot, var en stor skuffelse. Objektenes (det sveitsiske militærlandslaget) manglende basisferdigheter gjorde livet surt både for ansvarlige trenere og arrangører. Omstendelig fremdrift og langtekkelige sekvenser, kombinert med en flora av tekniske feil, førte til stor misnøye blant forventningsfulle trenere på tribunen. At Tyskland har suksess i internasjonale mesterskap er ingen nyhet. Det er velkjent at de har både tradisjon, erfaring og selvtillit til å være best når det gjelder. Men hva var tyskernes suksesskriterier under årets verdensmesterskap. Oppsummering fra det tyske fotballforbundet er følgende: Team-samarbeid: Både trenere, fysioterapeuter og leger var delaktig i treningsplanleggingen. Fitness generelt: Aktiv regenerasjon hadde høy prioritet. Det ble avsatt relativt mye tid til oppvarming og utvasking. I tillegg la de stor vekt på hurtighet og koordinasjon. Fitness individuelt: Kartlegging av den enkeltes spillers fysiske tilstand med individuelle tiltak og situasjonsbetinget tilpasning. Treningsopplegg: Korte og intensive økter med taktisk spill bestående hovedsakelig av: kombinasjonsspill, flankespill, forsvarsorganisering og dødballer. Individuell øving: Det ble satt av minutter på hver trening til å serve spillernes individuelle ønsker og behov. Det var mange som satte av denne tiden til å dyrke sin spisskompetanse innen - innlegg/avslutning, avslutninger og hodespill. Spilleglede og kreativitet: Dette er to stikkord som lå godt forankret i gjennomføringen av det sportslige opplegget. Konklusjon: Deres viktigste suksesskriterier var lagmoral, innsats og spisskompetanse. 24 FOTBALLENEREN 5/2002

25 AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT DUES AVEL ENT AVEL SPORTSREISER ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL 2003 AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT treningsleire turneringer supporterturer avslutningsturer ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL Spesialister ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT på idrettsreiser AVEL for ENT alle AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL AVEL ENT AVEL ENT AVEL nivå og ENT aldersklasser AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL Grimstad: Tel: Fax: AVEL ENT AVELOslo: ENT Tel: 23 AVEL Fax: ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL 25 ENT ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL ENT AVEL

26 Talentutvikling og private skoler Av Svein Hammerø Debatten omkring talentutvikling fikk fart på seg etter U19 landslagets svake EM innsats. For oss som har drevet med spiller-utvikling og trening i aldersbestemte klasser i årevis, er det ingen stor overraskelse at alle har bedre ferdigheter enn vi Breddefotballen har sin klare begrensning, vi blir heller ikke fotballspillere av å tvinges inn på idrettsskoler i stedet for fotballtrening. Heller ikke kroppsøvingens svake stilling i skolen løfter våre elever opp på et anstendig fysisk nivå. Vi kan mimre om et liv på fotballøkka, men dersom løkka ikke lengre har samme tiltrekning på barna, må vi finne andre veier. Jeg antar at vi er ute etter å få fram spillere som kan matche ferdighetene til dansker, hollendere og spanjoler slik at vi ikke nødvendigvis må være verdensmestre i forsvarsorganisering for å vinne landskamper. Trening For å bli dyktige på ferdigheter må vi trene mye. Når vi vet at ferdigheter utvikles i størst tempo i alderen år, må vi også sørge for å stimulere de som vil trene mye. Mye er et relativt begrep i denne alderen; dersom du liker det du gjør, kan du trene flere timer hver dag - også i helgene. Når trenere sier det er nok med 3 økter i uka, er grunnen som regel at dette er passende for treneren. Dersom den tradisjonelle løkka med egenaktivitet ikke trekker, må vi lage attraktive binger. De dyktigste spillerne bør trene sammen på tvers av klubbene. Den strikse modellen vi nå har i klubbfotballen, gjør at trenere og ledere ser på de unge talentene som sin eiendom. Spillerens utvikling blir ikke alltid satt i fokus. Sammensatte lag med de beste spillerne bør delta i kvalitetsturneringer med utenlandske lag. Dette er noen få betraktninger angående det som gjøres på kveldstid inn mot klubb. Den store utfordringen finner vi imidlertid på dagtid. Skole På videregående trinn har vi nå en rekke fotballgymnas og idrettslinjer som gir spillerne et tilbud i alderstrinnet år. Fotballgymnasene har som regel 4 doble timer i uka med fotball over 3 år, idrettslinjene noe mindre. Dette er gode tilbud til elevene, men jeg sitter igjen med en følelse av at vi begynner for seint. Når vi får inn elevene det året de fyller 15 år, burde basisferdighetene generelt være på et vesentlig høyere nivå. Grunnlaget klubbene gir spillerne er variabelt og til dels svakt. Ut fra denne vurdering, bør vi iverksette tiltak på barne- og ungdomstrinnet i skolen. Elever ved ungdomsskoler kan nå velge bort fremmedspråk (tysk) og ta praktisk prosjekt i stedet. Ved enkelte skoler kan da språk erstattes med idrett, noe som igjen kan gi mer fotballtrening. Likevel, også dette er avhengig av hva skolemyndigheter, lokale rektorer og kroppsøvings-lærere har av holdninger til fotball. Dessuten er det en uting at eleven skal måtte velge bort et språk for å få mer fotballtrening. Privat drift Fotballgymnaset hvor jeg jobber er privat. Vi får statlig støtte som utgjør 85% av det offentlig skole får. Vi får ingen støtte til leieutgifter. Vi har en utvidet uke, 36 timer, for å få plass til fotballtimene, men får ingen idrettsstøtte. Vi må være meget nøkterne for å overleve. I et høringsforslag til ny lov for privatskoler (frittstående skoler) foreslås en økning i den direkte støtten til private skoler. I tillegg vil leieutgifter dekkes av staten. Frittstående skoler skal ha rett til å igangsettes dersom kvaliteten på tilbudet holder mål. I praksis vil dette bety at private skoler lettere vil få godkjenning og de vil ha bedre økonomisk evne. Dersom loven blir vedtatt, kan dette innebære en mulighet for å starte opp skoler på barne-, mellom- og ungdomstrinnet. Konsekvenser for fotballen Ved oppstart av privat skole, kan en selv legge premissene. For å øke treningshyppigheten kan en for eksempel legge inn en dobbeltime med idrett/fotball hver dag. Skolen kan da ansette de dyktigste trenerne på en anstendig lønn. Skoledagen må muligens utvides for å gi plass til idretten, men en privat skole kan også gjøre forsøk med redusert tilbud i enkelte fag mens en prioriterer andre områder. Med muligheter for å trene både formiddag og kveld vil en kunne lage et unikt tilbud til våre talenter. NFF er nødt til å tenke i utradisjonelle baner for å komme videre. De tiltak som iverksettes på krets- og forbundsplan er nyttige og motiverende for spilleren, men settes inn på et seint tidspunkt. Tiltak kommer altfor sjelden til at spilleren påvirkes vesentlig, det meste overlates til spilleren selv og klubb. Ferdighetsutvikling gjennom skolen vil derfor dekke et vesentlig behov. Med de signaler departementet har gitt, vil frittstående skoler få bedre økonomi, noe som igjen kan føre til sterkt reduserte skolepenger. Dette vil gi flere foreldre mulighet til å velge en skole som dekker barnas behov. Jeg venter i spenning på om lovforslaget blir vedtatt i Stortinget i løpet av høsten. I så fall vil det åpne muligheten for å gå nye veier også innen idretten. Tilbud i privatskoler - noe for disse barna i framtida 26 FOTBALLENEREN 5/2002

27 FOTBALLENEREN 5/

28 Seminar om brasiliansk og argentinsk fotball - Pr-jippo eller seriøst samarbeidsprosjekt? Av Kjartan Bay Fotballklubben Frigg har nyleg inngått ei samarbeidsavtale med lokale klubbar i Argentina og Brasil, finansiert av Fredskorpset. I samband med dette arrangerte dei eit seminar på Frigghuset og NIH 5. og 6. september. Initiativet er spanande, men det gjenstår å sjå korvidt det kan bli noko meir enn ein original happening. Fotball i Norge og Argentina/Brasil: Hva kan vi lære av hverandre? Seminar om å lære av søramerikansk fotball, torsdag 5. september på Frigg-huset Slik var tittelen i innbydinga fotballklubben Frigg hadde laga til det både spanande og eksotiske seminaret. Like fullt, spørsmåla på førehand var mange. Var det substans i overskrifter som hvorfor spilles fotball bedre i Argentina/Brasil enn Norge? Lukta det ikkje litt tabloidformat av dette? Virka det ikkje litt overfladisk? Ville dei makta å nå djupare i si forklaring enn dei folkelege sanningane alle kjenner så godt allereie? Ville ein etterpå vita meir enn at dei der nede kan spela fotball heile året pga klimaet, at fotball er ein del av kulturen og difor umåteleg populært, at det er dei fattige, dei som bare har den muligheten til å slå seg opp, som blir best, at driblaren og individualisten er ein del av identitetsbasisen og difor har gode vekstvilkår? Slike ting? Og potensialet til noko bra var tilstades. Her var trenarar frå begge dei søramerikanske nasjonane, og kven kunne vel betre enn dei legga kjøt til mytebeinet? Bekrefta eller avkrefta. Kanskje var her konkrete tips til trening og tilnærming til trening. Noko å ta med seg til kvardagen for dei oppmøtte; spelarar, trenarar og ellers interesserte. Fysikk og støtteapparat Rodolfo Fito Munoz (Fenix, Argentina) og Roberto de Oliveira Bigode (Esprof, Brasil) innleidde kvelden med sine tankar om kvifor, noko tabloid formulert, fotball blir spela betre der enn her. Noko å ta tak i var det, og enkelte uttalelsar kom nok overraskande på forsamlinga. Påstanden om at argentinske spelarar var betre trent enn norske både i forhold til fysikk og utholdenhet, var nok blant dei. Og begge både torpederte og gravla myta om at den organiserte fotballen der nede skal vera så tilfeldig og bohemaktig. Snarare tvert om er det kanskje dei som har noko å læra oss når det gjeld treningsdisiplin og støtteapparat rundt laga. Ikkje bare topplag,men og gode aldersbestemte og seniorlaga i dei øvste divisjonane hadde trenarar for lagdelar, hovudtrenar og i tillegg fysioterapeut, lege eller begge delar tilknytta klubben. Av meir forventa moment kom klimaet, samfunnsforholda og vektinga i forholdet individ-lag. Etter ei tids observasjon av norsk fotball meinte både Fito og Bigode å sjå at me her tenker lag foran spelar, i den forstand at ein tilpassar spelarar til systemet heller enn det motsette. Den tanken var framand for dei. Seansen blei grei nok som ein happening, men ein sat like fullt att med ei kjensle av at noko var uforløyst, at temaet hadde eit potensiale som ikkje blei oppnådd. Det ekstra leddet i formidlinga som tolkinga medførte hadde nok sitt å seie. Spesielt gjekk dette ut over det brasilianske bidraget. Alle som har sotte i ring på barneskulen og leikt kviskreleiken veit at sjølv det enklaste utsagn kan vendast til det ugjenkjennelege bare det skal innom nok ledd. Eit ledd blei dessverre nok til å generaliserte og forflata denne seansen. Maradona frå Majorstua? Sture Fladmark, avsatt og gjeninnsatt hovudtrenar i Lyn, var nestemann. Hans innlegg bar tittelen; Kan norsk fotball spilles mer brasselikt (ballbesittende og artistisk)? Han hadde latt seg inspirera av den søramerikanske tenkemåten, sa han, når det gjaldt valg av øvingar, coaching og vekting spelar-lag. Han var oppteken av at ein i norsk fotball no måtte fokusera på utvikling av individuelle ferdigheter meir enn lagutvikling, særleg i aldersbestemt fotball. Dette kunne gjerast gjennom øvingar som la opp til problemløysing heller enn repetisjon, og ikkje minst, gjennom å la spelarar med spesielle ferdigheter få større frihet til å utvikla desse, i periodar kanskje på bekostning av laget. Viggo Strømme, for tida spelande trenar i Frigg, kåserte rundt temaet; Kan den neste Maradona komme fra Majorstua På trass av ei overskrift som i beste fall er tabloid, kom han med fleire relevante innspel. Han la fram mange observasjonar frå ein tur til Argentina og Brasil, der han og ein delegasjon besøkte dei blivande samarbeidsklubbane. Kon- Er det mogleg å tenkje seg ein Maradona frå Majorstua? - Ein kan jo be... Foto: Scanpix 28 FOTBALLENEREN 5/2002

29 klusjonen blei noko i retning av at ja, den nye Maradona kunne teoretisk komma frå Majorstua, men sjansen for at han igjen kom frå Argentina/Brasil var mykje større. Han begrunna dette med kjente sanningar som kultur, klima, folketal og samfunnsforhold, samt erfaringar frå klubbesøk og samtalar med gamle storspelarar. Korrupsjon og barnehandel Den andre seminardagen bar tittelen; Fotball mellom karneval og korrupsjon. Hva kan gjøres for å redde fotballkulturen i Brasil og Argentina? Stikkord her var korrupsjon og handel med barnespelarar. Det må seiast å vera prisverdig å engasjera seg på samfunnsmessig og menneskeleg plan, men ein sit likevel att med ei kjensle av at punktet var med meir som ein økonomisk naudsynthet. For ville Freds-korpset ha sponsa eit reint sportsleg prosjekt? Medan det var dei som kunne læra oss noko om fotball, var det me som skulle læra dei etikk og orden. Slik virka det i alle fall når ein såg på ordbruken i brosjyra. Ein får håpa det bare var nettopp det, lettvint ordbruk, men her er det lett å få historiske assosiasjonar til både imperialisme og paternalisme, og i forhold til det har sanneleg Europa hatt sine svin på skogen rundt omkring i verda. Ein litt større grad av audmjukhet kunne vore greit. Når alt kjem til alt har det vel vist seg at me ikkje er så flinke til å organisera våre klubbar og driva så sunt økonomisk, me heller. Graden av korrupsjon er nok betydeleg der nede, men det er grunn til å tru at han har vore det lenge, og fotballen har behaldt sin posisjon på trass av dette. Bra initiativ Uansett; det er bra at korrupsjon og barnehandel blir konkretisert og løfta fram som problem, og verre kan det i alle fall ikkje bli av at ei lita interessegruppe i Norge tek opp hansken. Ein får håpa at begge deler av samarbeidet, både det sportslege og det humanitært/juridiske, vil bli jobba med og vektlagt. For prosjektet, om det skulle visa seg å vera noko meir enn ein rein pr-jippo, er både originalt og spanande. Inititativet var prisverdig. Og i det reint fotballmessige ligg det mykje bra. Frigg har våga å erkjenna dei latinske fotballdydene som noko etterstrebbart. Dei har våga å sjå lenger enn til landslaget, England eller nord-europa etter inspirasjon. Dei har, bevisst eller ubevisst, tatt eit steg i utfordringa av det paradigmet som i all hovudsak pregar fotballen her i landet. Tanken om effektiv fotball basert på lagorganisering, kollektiv og god, protestantisk arbeidsmoral. Det er spanande, spesielt som eit innlegg i debatten kring utviklinga av ferdigheter og vekting av individ kontra kollektiv. Etter innlegga var det eit ordskifte om kva av dei søramerikanske impulsane ein kunne ta med seg og jobba med under norske forhold. Den store utfordringa låg i korleis ein kunne tilrettelegga for utvikling av ekstreme ferdigheter her heime. Spørsmålet om vår velstand var ein bremsekloss for dette kom opp. Då ein i salen spurte om Fito og Bigode trudde det var ei klar kobling mellom fattigdom og fotballens posisjon og kvalitet i Argentina og Brasil, nikka begge to og sa Claro! Det trengte ikkje tolken å oversetja LESERBR: - ER JEG UTBRENT ELLER? Noen ganger gruer jeg meg til å gå på trening. Føler meg sliten før treninga har begynt, men har enda til gode å finne på en unnskyldning for å slippe - selv etter 23 år i gamet! Det er jo frivillig? Har man engasjert seg i klubb og lag, har man påtatt seg et ansvar! Nivået på mine lag har vært varierende fra det ene året til det andre, men felles for alle er kravet jeg stiller til å si i fra ved forfall. Dermed hagler tekstmeldingene inn i perioder, og noen i seneste laget. De skaper stor irritasjon, da jeg ofte må endre treningsplanen og improvisere. Hvert eneste år bestemmer jeg meg for å ta en pause. Men i november er som vanlig trenersituasjonen prekær også i min klubb. Oktoberpausa har gjort godt, og glemt er all irritasjonen og frustrasjonen. Batteriene er småladet. Dermed er jeg i gang igjen. Allerede ved juletider begynner jeg å angre, men diverse turneringer bringer frem nok impulser til å "overleve" et par måneder til. Det nærmer seg påske og en kjærkommen pause, som bidrar til at man holder det hele godt i gang til ut mai. Da begynner godværet, hvor jeg istedenfor å dra på stranda eller hytta med familien, tusler pliktoppfyllende ned på treningsfeltet eller drar av gårde til kamp. Med klare tanker om at dette er siste sesong! Det er nå jeg spør... - ER JEG UTBRENT ELLER? Med sportslig hilsen - Arild Magnus, Vålerenga Fotball FOTBALLENEREN 5/

30 i bakrommet med redaktøren: Ole-Ray, Ole-Ray, Ole-Ray Redaktøren greier ikke å la være å takke daglig leder i Lyn, Ole-Ray Grødseth, for all hjelp den siste tiden. Takket være ham er vi overbevist om at medlemstallet i NFT vil øke. Dessverre for Ole-Ray vil det medføre at flere også drar på seminar og leser FT. Det kan kalles utdanning, tenkning og refleksjon. Noe Ole-Ray er sterkt i mot. De blir jo dårligere trenere av det,mener han.og får følge av Kjetil Rekdal.Som uttaler: - Jeg er aldri på seminarer. Jeg har ikke tid. Og jeg ringer aldri til mine kolleger for å spørre dem om motstanderne. Jeg bryr meg om meg selv og det vi driver med. Hva andre sier og gjør, er ikke interessant (Dagbladet, sept.). - Vi foreslår at trenere av denne kategorien fullstendig nektes å lese, lytte og snakke med andre. Det blir de helt sikkert bedre av. Dessuten er det klart at slike er lettere å hanskes med for ledere av Ole-Rays kaliber. Redaktøren er imidlertid hjernevasket av NFF, NIH, NFT og mange års lesing og utdanning.og greier ikke slutte med å lese og lytte til andre. Derfor tar han like godt skrittet fullt ut og gir vekk resten av spalten sin til Teddy Moens tanker om 5-fotball... - Kjetil 5-fotball - den beste fotballaktivitet for de yngste! I debatten rundt den norske spillerutviklingsmodellen har flere tatt til orde for at man også må se på aktivitetsformene for de aller yngste barna. Mini-fotball (7-fotball) ble i sin tid innført som et tilbud til barn under 12 år og ble en umiddelbar suksess.spørsmålet som nå tvinger seg fram, er hvorvidt man bør gå et steg videre i aldersgruppen under 10 år gjennom å innføre obligatorisk 5-fotball ( five-a-side/mikro-fotball ). - Alle som har observert små fotballspillere mellom 6-10 år har ganske sikkert registrert at selv 7-fotballen (i realiteten 8-fotball, da man opererer med 7 mann på banen og 1 målmann) innebærer store utfordringer og oppgaver for de yngste barna; Mange spillere involvert samtidig, flaten det spilles på er stor, og noen få dominante spillere sørger for å dele ballen mellom seg mens de øvrige involverte i stor grad forblir passive tilskuere. - Når aktiviteten utvikler seg i en slik retning, oppfyller ikke mini-fotballen sin hensikt som spillform; At man blir motivert til å være med i fotballen og at man gjennom spillet tilegner seg sentrale fotballferdigheter. Tiden inne for endringer Tiden er derfor inne for å ta en debatt om mini-fotballens videre utvikling i Norge. Bør det innføres obligatorisk 5-fotball (4 utespillere i tillegg til keeper) for barn under 10 år? Jeg har gjennom mange år fulgt smålagskamper fra sidelinjen de senere år som far selv. Jeg har selv observert at 7-fotballen ikke er en optimal aktivitet for de yngste, og er derfor blant dem som ivrer for en lovendring på dette området. Erfaringer fra observasjon av aktivitetsformen i Holland og Tyskland har overbevist meg om at norsk fotball vil kunne ha mye å hente både på motivasjonsog ferdighetssiden ved å gjøre en slik endring. Forskning viser også entydig at barn har det mye mer artig, og tilegner seg bedre ferdigheter, gjennom spill på lag med færre spillere på mindre flater: Flere ballberøringer pr. spiller fører til større involvering i spillet, noe som i neste omgang øker barnas motivasjon og engasjement. Færre spillere på banen betyr at antall valgmuligheter blir redusert, noe som gjør det enklere for barna å løse ulike spillsituasjoner. Mindre spillflater betyr økt konsentrasjon av spill rundt eget og motstanderens mål. Dette stimulerer interessen blant barna, som får flere muligheter til å lykkes med å score mål selv eller hindre motstanderen i å gjøre det. Jo flere spillere som opplever å delta i en spennende aktivitet,jo flere spillere vil forbli i fotballen.muligheten til å rekruttere ytterligere barn inn i fotballen vil også øke. Motstand Et forsøk på innføring av 5-fotball på bekostning av 7-fotball vil garantert møte motstand i klubbmiljøer og blant trenere som er vant til dagens aktivitet. Argumentene mot en endring vil være knyttet til ulike praktiske konsekvenser en slik spillaktivitet vil medføre; Behovet for trenere/lagledere vil øke, det trengs flere baner/mål og antall innbyttere på sidelinjen vil eksplodere! Noen av oss husker jo hvor mye debatt som kom i forbindelse med innføringen av 7-fotballen på bekostning av 11- fotballen ved inngangen av 80-tallet. Motstanden vil nok ikke være like stor i dag, men det vil være naivt å tro at en slik prosess vil kunne foregå i det stille Obligatorisk Det vil være mye lettere å få gjennomslag ute på klubb- og kretsnivå for 5-fotball hvis det ble fattet en beslutning på Forbundstinget om at 5-fotball innføres som obligatorisk spillaktivitet for barn under 10 år. NFF har gjennom flere år ved utviklingssjef Andreas Morisbak ivret for denne spillformen ( Fotballens grunnlagsspill ). Den har vært presentert gjennom ulikt kursmateriell og litteratur som en treningsaktivitet ikke bare for de yngste, men for spillere i alle aldre. Undertegnede er likevel usikker på om aktiviteten har slått rot ute i klubbmiljøene. Det tar tid å endre vaner, holdninger og tradisjoner ute blant trenere. Gjennom en obligatorisk innføring av 5-fotball tror jeg det er mulig å få fart på prosessen i arbeidet med å få til et bedre spilltilbud for de yngste barna! Antall spillere: 5 mot 5 (inkludert målmenn) Banestørrelse: 35 m br. x 50 m l. (maks) Minimål: 3.6 m x 1.88 m Ballstørrelse: Maks 4-ball, men 3-ball anbefales under 8 år Anbefalt spilletid: 10 minutters kamper, og maks 60 minutters kamptid pr. dag. - Teddy Denne jenta vil ha ballen oftere 30 FOTBALLENEREN 5/2002

Utfra dette har NFF utviklet følgende hovedmål for landslagsskolen og den aktiviteten vi har på aldersbestemte landslag:

Utfra dette har NFF utviklet følgende hovedmål for landslagsskolen og den aktiviteten vi har på aldersbestemte landslag: Norge vs Tyskland på aldersbestemte landslag på jentesiden: Etter å ha trent aldersbestemte aldersbestemte landslag på J15 J17 nivå sammen i fire år har vi nå lyst til å dele noen av de inntrykk og er

Detaljer

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter.

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter. Den gule tråd Skoleringsplan Heftet du nå holder i hånden beskriver Hundvåg Fotball sine minimumskrav til treningsmengde, læringsmomenter og holdninger for hvert enkelt årstrinn fra og med 7 år og til

Detaljer

Syverfotball LYN. Tips:

Syverfotball LYN. Tips: Syverfotball LYN Her er noen enkle spilleprinsipper som forklarer hvordan spillerne kan posisjonere- og bevege seg for å skape bedre flyt og samhandling i spillet. Gjennom noen små taktiske- og strategiske

Detaljer

Pors Grenland Fotball

Pors Grenland Fotball Pors Grenland Fotball Sportsplan 2010 2013 spredt og i klynger der elven seg slynger ligger du porsblomstens by Side 1 av 12 1. Sportsplan 1. Innledning Pors har i det etterfølgende laget en sportsplan

Detaljer

Scoringstrening - avslutninger på mål

Scoringstrening - avslutninger på mål Side 1 for Scoringstrening 07:41 2 mot 1 + keeper med løp bakfra (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) Satt inn fra Side 2 for Scoringstrening

Detaljer

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER SPILLEREN I FOKUS FELLESTRENING GRUE FOTBALL Denne øvelsesbanken er ment som retningsgivende for hvilke ferdigheter en Grue-trener skal vektlegge i treningsarbeidet. Øvelsesbanken er selvsagt ikke uttømmende.

Detaljer

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Pasningsspill Ballkontroll 1 Smålag-spill mot 2 el.4 mål. Diverse øvelser/spill. 1) Spillerne i den innerste 4-kanten rygger inn mot

Detaljer

Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012.

Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012. Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012. Oppvarming kjøres noe forskjellig med fokus på en del basisøvelser, herunder pasning, kort/lang, heading, med og uten press, demping/ mottak/ touch. Dag

Detaljer

Plan gutter 8 år første halvår 2013

Plan gutter 8 år første halvår 2013 Plan gutter 8 år første halvår 2013 Innhold i folderen: 1. Overordnede mål 2. individuelle mål (ferdighetsmål) 3. Lagmessige mål 4. Planlagte økter med øvelser på ca.1t Plan vår 2013: - Foreldremøte i

Detaljer

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG Gutter/jenter 1 Fair play dreier seg om mer enn å unngå gule og røde kort. Fair play dreier seg om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og

Detaljer

Spillermøte G-16 4. desember 2012 kl 18:00

Spillermøte G-16 4. desember 2012 kl 18:00 Spillermøte G-16 4. desember 2012 kl 18:00 Agenda 1. Treningstider 2. Regler for treninga Fair Play regler 3. Hvilken formasjon skal vi benytte? 4. Viktige oppgaver for de ulike posisjonene på banen. 5.

Detaljer

CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014

CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014 CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014 Agenda Tilbakeblikk på 2014 Overordnet plan kommende sesong 2015 9-er fotball i 2015 BDO Cuper reisecup? Spillestil og rolleforståelse (kortversjon)

Detaljer

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN SPORTSPLAN 2015 2019 1 Eidskog Fotball skal ha fokus på fire grunnverdier: 1. Trygghet 2. Trivsel 3. Mestring 4. Gode holdninger 2 Holdningsmål for spillerne: 1. Fair Play (Fair Play kontrakt) 2. Være

Detaljer

Frisk Asker Oldboys' spillemodell

Frisk Asker Oldboys' spillemodell Frisk Asker Oldboys' spillemodell Versjon: august 2015 Bakgrunn Jo eldre vi blir, jo viktigere blir samspillet. Derfor har FAO utviklet en spillemodell, og når vi er kjent med denne, kan vi lettere forstå

Detaljer

UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011!

UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011! Til kretser og klubber! 29/4-2011 UEFA GRASSROOTS DAY 2011 = NFFs FEMMERFOTBALLDAG FOTBALLDAG 2011! UEFA har i brev til all nasjonale Fotballforbund rettet oppmerksomheten mot det de betrakter som en meget

Detaljer

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB BARNEFOTBALLKVELDEN BARNEFOTBALLKVELDEN INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB DELTAKERE - TRENERE,

Detaljer

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og et

Detaljer

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening. GENERELL INFORMASJON: Minner alle på at det ikke er lenge igjen til seriestart. Første Bredde kamp er 4 april. Første KM kamp er 21 april. UKE 11. 4 planlagte treningsøkter. Uke 12. Vi kjører trening for

Detaljer

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP TRENINGSMILJØ FOKUS Resultat - Prestasjon Fokus på å vinne Et miljø, hvor å vinne betyr å slå de andre Spillerne blir sammenlignet med

Detaljer

Øvelser for November-Desember

Øvelser for November-Desember Øvelser for November-Desember Det er lagt til rette for opptil 2 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match Treningssammensetningen må tilpasses

Detaljer

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside BARNEFOTBALLEN 4 TIL 12 ÅR 4 5 ÅR FOTBALL ER GØY Organisering Sportslig Felles gutte- og jentegruppe Trening 1 dag pr uke Et rent treningstilbud organisert som et lekeparti, kamper blir en del av aktiviteten

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige.

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige. TRENINGSPRINSIPPER SIF SPILLERE 6-16 ÅR 1.Målsetting: Få frem spillere som er i stand til å spille ballbesittende kortpasningsfotball. Dette virker som et ambisiøst mål,men med NOK og RIKTIGE touch på

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Hvordan gå fra kamp til øvelse?

Hvordan gå fra kamp til øvelse? Hvordan gå fra kamp til øvelse? Fotballkampen er den mest spesifikke trening en fotballspiller kan drive. Det er jo det å mestre kampsituasjoner spillerne trener for å oppnå. Utgangspunktet for ferdighetsutvikling

Detaljer

Øvelser for Juli-August

Øvelser for Juli-August Øvelser for Juli-August Det er lagt til rette for opptil 2 treninger + kamp i uken for årskullet: a) 1 individuell inne ved lokal skole b) Felles\åpen trening for årskull 06-05 ute på Sofiemyr Match Treningssammensetningen

Detaljer

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside BARNEFOTBALLEN 4 TIL 12 ÅR 4 5 ÅR FOTBALL ER GØY Organisering Sportslig Felles gutte- og jentegruppe Trening 1 dag pr uke Et rent treningstilbud organisert som et lekeparti, kamper blir en del av aktiviteten

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR/ INNHOLD I TRENINGENE 9-10 ÅR SJEF OVER BALLEN/ LEIK 30 % SPILLE MED/MOT 20 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR INNHOLD I TRENINGENE 7-8 år SJEF OVER BALLEN/ LEIK 40 % SPILLE MED/MOT 10 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Holdningsavtale mellom

Holdningsavtale mellom Holdningsavtale mellom GØIF Fotball og Navn.. Dato GØIF Fotball om verdier og holdninger I GØIF Fotball ønsker vi å skape et godt miljø for våre medlemmer, hvor idrett og sosialt fellesskap kan bidra til

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009 Navn: FASITEN Divisjon: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er noen ganger nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk. 1. En reservespiller

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

trenerforum 01/12 tirsdag 24. januar 2012 ved Inge Lauritzen

trenerforum 01/12 tirsdag 24. januar 2012 ved Inge Lauritzen trenerforum 01/12 tirsdag 24. januar 2012 ved Inge Lauritzen Hvorfor sportsplan? Et styringsverktøy for klubben. En verktøykasse og hjelp for trenere. Klubben bestemmer retningslinjene. Barnefotball Fotball

Detaljer

Innhold. Fair play, frisone, ekstra spiller. Kampavvikling, regler og retningslinjer. Spilleregler, aldersinndeling, spilletid, ball, forsikring

Innhold. Fair play, frisone, ekstra spiller. Kampavvikling, regler og retningslinjer. Spilleregler, aldersinndeling, spilletid, ball, forsikring Barnefotballens ABC Innhold Fair play, frisone, ekstra spiller Kampavvikling, regler og retningslinjer Spilleregler, aldersinndeling, spilletid, ball, forsikring Fair play, frisone, ekstra spiller Nye

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Øvelsesbank. 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede!

Øvelsesbank. 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede! Øvelsesbank 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede! Gode spørsmål til treneren: Før økten: Hva skal spillerne bli bedre på i dag? Under økten:

Detaljer

G97-2 Foreldre- og spillemøte Lørdag 16. januar 2010

G97-2 Foreldre- og spillemøte Lørdag 16. januar 2010 G97-2 Foreldre- og spillemøte Lørdag 16. januar 2010 AGENDA Status Målsetninger Forventninger Ferdigheter Spillestil Kostnader Sesong- og aktivitetsplan Treninger Kamper Cuper/turneringer Støtteapparat

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill Tema: - Duellspill NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell og

Detaljer

KLUBBENS DAG 2013 UEFA Grassroots Day

KLUBBENS DAG 2013 UEFA Grassroots Day KLUBBENS DAG 2013 UEFA Grassroots Day Innhold Innledning 3 Hva er målsettingen med KLUBBENS DAG? 3 Kan vi lage KLUBBENS DAG i vår ramme? 3 Eksempler på program for Klubbens dag 4 Når skal KLUBBENS DAG

Detaljer

INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING

INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING 2 HOLDNINGER OG FAIR PLAY 3 KLUBBENS GRUNNLEGGENDE TRENINGSFILOSOFI 4 TRENINGSFILOSOFI KNØTTEFOTBALL 5 KAMPREGLEMENT 6 TRENERROLLEN 7 LAGLEDERROLLEN

Detaljer

Nyheter fra 2012. 2. serierunde divisjonsspill 28. desember 2011

Nyheter fra 2012. 2. serierunde divisjonsspill 28. desember 2011 Nyheter fra 2012 2. serierunde divisjonsspill 28. desember 2011 Sesongens andre runde i det individuelle divisjonsspillet for Møre og Romsdal ble arrangert av Molde BTK i Skytterhallen i Molde i romjulen.

Detaljer

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB SKOLERINGSPLAN FOR SKAUN BALLKLUBB 1 SKOLERINGSPLAN SKOLERINGSPLAN FOR DE ENKELTE ALDERSTRINN I skoleringsplanen går vi gjennom hva en SBK spiller skal lære på de forskjellige alderstrinnene fra 6 16 år.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Sportsplan barnefotball VFK

Sportsplan barnefotball VFK VFK s plan for ferdighetsutvikling av fotballspillere 6 12 år. Overordnete filosofi Vi ønsker å spille en teknisk og offensiv fotball Vi ønsker å skape spillere som våger å prøve uten å tenke på risiko

Detaljer

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen MIN BAKGRUNN Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen FORBREDENDE INFO Det er mange veier til Rom Vi tror jo det vi har gjort er best hvis ikke hadde vi jo gjort noe annet Jeg vil skryte

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 TEMAER TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

Øvelser for Juli-August

Øvelser for Juli-August Øvelser for Juli-August Det er lagt til rette for opptil 3 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match c) Åpne lørdagstreninger med mer avansert

Detaljer

Øvelser for Mars-April

Øvelser for Mars-April Øvelser for Mars-April Det er lagt til rette for opptil 2 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell inne ved lokal skole b) 1 for årskullet ute på Sofiemyr KG Treningssammensetningen må tilpasses

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

FF20120 G13 sesongen 2013

FF20120 G13 sesongen 2013 FF20120 G13 sesongen 2013 Retningslinjer For denne aldersgruppen skal det fortsatt arbeides i breddeperspektiv, og følgende prioriteres: spillerutvikling kvalitet i trening videreutvikle tekniske læremoment

Detaljer

Overskrift: TEAM BDO Toppgruppe uttak til NFF tiltak våren 2015: Presentasjon av spillerne.

Overskrift: TEAM BDO Toppgruppe uttak til NFF tiltak våren 2015: Presentasjon av spillerne. Overskrift: TEAM BDO Toppgruppe uttak til NFF tiltak våren 2015: Presentasjon av spillerne. Ingress: NFF har gjort en rekke uttak til sine tiltak denne våren: J15 og G15 landslagssamlinger, U14 G og J,

Detaljer

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje Øvelser Øvelse 1 Diverse Føringer og vendinger til linje Spillerne står på linje med en ball hver. Trener, eller en av spillerne viser forskjellige måter å føre/kontrollere ball, finter, vendinger etc.

Detaljer

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø Vedlegg 1. Barnefotballens tre grunnverdier: http://www.fotball.no/barn_og_ungdom/barnefotball/ Likhetsprinsippet Gjelder innad i et lag. Bygger på filosofien om at alle barn skal gis like muligheter til

Detaljer

CUPFINALESEMINAR`2000

CUPFINALESEMINAR`2000 Norges Idrettshøgskole (NIH) 27. oktober - 29. oktober 2000 Arrangert av: i samarbeid med: Master Coach Master Coach International AS SPESIELL TAKK FRA NORSK FOTBALL-TRENERFORENING I over 14 år har NFT

Detaljer

Telekiosken Futsal Liga 2009/10 - kort orientering og status

Telekiosken Futsal Liga 2009/10 - kort orientering og status Til klubbene i Telekiosken Futsal Liga 2009/10 11. nov. 2009 Telekiosken Futsal Liga 2009/10 - kort orientering og status (NFF) vil med dette gi en kort orientering og status om NFFs futsalsatsing. Futsal

Detaljer

Idrettstegn. Fotball

Idrettstegn. Fotball Idrettstegn Fotball 2007 Første omgang 0-9 Andre omgang 1. omgang 2. omgang Angrep Assistent A Angrep Assistent Back Ball B Bane Back Ball Bane Beste spiller Blåse Beste spiller Blåse Corner Cup C Corner

Detaljer

Øktplan trening for G2003 sesongen 2012/13

Øktplan trening for G2003 sesongen 2012/13 Øktplan trening for G2003 sesongen 2012/13 DATO ANSVARLIG FOR TRENINGEN MÅL FOR TRENINGEN KOMMENTARER 18.09 Hans Martin Bærefjell Pasninger og mottak Skudd Forsvar og kontringer Med en god forståelse av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR HOSPITERING OG OPPFLYTTING I HAVØRN FOTBALL

RETNINGSLINJER FOR HOSPITERING OG OPPFLYTTING I HAVØRN FOTBALL RETNINGSLINJER FOR HOSPITERING OG OPPFLYTTING I HAVØRN FOTBALL HVORFOR: 1) ønsker å være aktive og gode på hospitering i henhold til NFF`s ønske om differensiering både i barne- og ungdomsfotballen. 2)

Detaljer

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Fra NFFs Handlingsplan 2004-2007 Barnefotball 6-12 år Hovedmål Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse

Detaljer

Spill i over- og undertall. Trener II

Spill i over- og undertall. Trener II Spill i over- og undertall Trener II Innledning Over- og undertall er viktige faser i spillet og ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå. Spill i overtall er også prestisjefylt. Alle trenere med

Detaljer

Lagledermøte barnefotball Sesongen 2012

Lagledermøte barnefotball Sesongen 2012 Lagledermøte barnefotball Sesongen 2012 Lagledermøte barnefotball 2012 Laglederkveld Agenda: - Hordaland Fotballkrets - Verdier og retningslinjer NFF - Fair Play - Sesongen 2012 - serieoppsett - Spilleregler

Detaljer

Høy stemning! G19: Sunde Mastra 5-3

Høy stemning! G19: Sunde Mastra 5-3 Høy stemning! G19: Sunde Mastra 5-3 Høy steming! Stemningen var høy da juniorlaget gikk av banen etter årets 2. seriekamp. Seier og 3 poeng mot Mastra var en strålende start på hjemmebane. Dessuten var

Detaljer

Veileder. Orkla Tine Fotballskole 2015

Veileder. Orkla Tine Fotballskole 2015 Veileder PROGRAM ORKLA TINE FOTBALLSKOLE 2015 Lørdag 5.september: 09.00 : Oppmøte OIF Klubbhus 09.00-09.30 : Gruppeinndeling, utdeling av TINE-effekter 09.30-12.00 : Fotballøkt 1 og 2 12.00-13.00 : Lunsj

Detaljer

Treningsøvelser - BØNES G96

Treningsøvelser - BØNES G96 Treningsøvelser - BØNES G96 PASNINGER 1) AJAX FRA IMOT 8 spillere. Øvelse: Skaffe rom, blikk, 1. berøring, tilslag/pasning. 1. Spiller beveger seg bakover/sidelengs mot forsvarer (kjeglen i midten) 2.

Detaljer

1. Innledning 2. 2. Overordnet målsetning for klubben 2. 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4. 5. Utviklingstreninger 4

1. Innledning 2. 2. Overordnet målsetning for klubben 2. 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4. 5. Utviklingstreninger 4 2015-2019 Innhold 1. Innledning 2 2. Overordnet målsetning for klubben 2 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4 5. Utviklingstreninger 4 6. Talenttreninger 4 7. Spillestil 5 7.1 Vestfold

Detaljer

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball IL VAREGG JUNIORGRUPPEN Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball Utarbeidet og vedtatt av juniorstyret høsten 1999 ORGANISASJON Juniorstyret er underlagt klubbens hovedstyre

Detaljer

God prestasjon av Grovfjord

God prestasjon av Grovfjord God prestasjon av Grovfjord Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 21.06.2015 Eirik Christensen og de øvrige grovfjordspillerne leverte en formidabel innsats mot Lofoten, men kunne ikke hindre at alle poengene

Detaljer

Her er jentene i gang med sin "seiersdans" etter avsluttet kamp. Dansen blir forøvrig utført uansett resultat.

Her er jentene i gang med sin seiersdans etter avsluttet kamp. Dansen blir forøvrig utført uansett resultat. Stor treningsiver Andebu jenter 96 / 97 har i hele vinter og våres trent 2 dager i uken. Det har vært mange på treningene (opp mot 20 stykker) og jentene viser en fantastisk treningsiver. Mange av jentene

Detaljer

Trenings- og kamptilbudene

Trenings- og kamptilbudene Trenings- og kamptilbudene La hele årskull trene sammen! Når dere har «ryddet vei» for mer plass til fotballtrening, er neste steg å se på hvem som kan trene samtidig. I klubber med små årskull er ikke

Detaljer

Øvelser for Januar-Februar

Øvelser for Januar-Februar Øvelser for Januar-Februar Det er lagt til rette for opptil 2 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell inne ved lokal skole b) 1 for årskullet ute på Sofiemyr KG Treningssammensetningen må tilpasses

Detaljer

Informasjon om sonemodell og nominering for 98 modeller vinteren 2011:

Informasjon om sonemodell og nominering for 98 modeller vinteren 2011: Informasjon om sonemodell og nominering for 98 modeller vinteren 2011: En ny sesong står for døren. Utviklingskomiteen og kretsstyret har vedtatt noen endringer på vår spillerutviklingsmodell. Dette har

Detaljer

Ballbehandling, 1 spiller

Ballbehandling, 1 spiller Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Ballen er håndballspillernes redskap, slik skiene er for en skiløper. Det er derfor naturlig at vi bruker mye ball i treningen. Men hvor mange er flinke til å trene spillerne

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN. Vedlegg til sportslig plan

RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN. Vedlegg til sportslig plan RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN Vedlegg til sportslig plan INNLEDNING Dette dokumentet er en revidert utgave av retningslinjene for barnefotball som ble lansert i høsten 2013. Dokumentet har vært diskutert

Detaljer

Øvelser for Mai-Juni

Øvelser for Mai-Juni Øvelser for Mai-Juni Det er lagt til rette for opptil 3 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match c) Åpne lørdagstreninger med mer avansert

Detaljer

FOTBALLØKTA. Denne økta er tilpassa for barn fra 6 12 år. Deler opp i fire deler : Mål :

FOTBALLØKTA. Denne økta er tilpassa for barn fra 6 12 år. Deler opp i fire deler : Mål : FOTBALLØKTA Denne økta er tilpassa for barn fra 6 12 år. Deler opp i fire deler : 1) Ballkontroll (føring av ball, vending med ball, lek med ball). 2) Spille sammen med (pasnings spill i upresset/presset

Detaljer

Foreldremøte CSK Jenter 16 Mandag 12.01.2015

Foreldremøte CSK Jenter 16 Mandag 12.01.2015 Foreldremøte CSK Jenter 16 Mandag 12.01.2015 Sesongen 2015 - spillere 26 spillere skal være med sesongen 2015. Av deae er 13 spillere født i 99 og 13 spillere født i 00. Det er påmeldt to lag i serien,

Detaljer

SPORTSLIG PLAN. Otta håndball

SPORTSLIG PLAN. Otta håndball SPORTSLIG PLAN Otta håndball Visjon: «Best i Norddalen» Hvorfor ha en sportslig plan? Den gir veiledning for trenere, ressurspersoner i klubben. Det er nødvendig at alle trenere, oppmenn, foreldrekontakter,

Detaljer

GRUNNER TIL Å SPILLE FUTSAL

GRUNNER TIL Å SPILLE FUTSAL 10 «JEG HADDE GLEDEN AV Å SPILLE FUTSAL PÅ SKOLEN, OG DET FUTSAL KAN GI DEG ER INTELLIGENS OG EN ANNEN MÅTE Å TENKE PÅ. HVORFOR? PÅ GRUNN AV VELDIG BEGRENSET PLASS, ER DET VANLIG MED MANNSOPPDEKNING. SÅ

Detaljer

Hødd Gutter født 2004

Hødd Gutter født 2004 Hødd Gutter født 2004 Generelt infoskriv og regelverk for sesongen 2013 Skal leses av alle foresatte, slik at dere kan hjelpe spillerne med å bli kjent med - samt å forstå innholdet. Side 1 av 7 Dette

Detaljer

Øvelser for November-Desember

Øvelser for November-Desember Øvelser for November-Desember Det er lagt til rette for opptil 3 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match c) Åpne lørdagstreninger med mer

Detaljer

Grovfjord IL. Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld.

Grovfjord IL. Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld. Sterk prestasjon Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 10.06.2016 Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld. 4.divisjon Hålogaland Kvæfjord - Grovfjord 1-5

Detaljer

VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB

VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB 02/2015 SPORTSPLAN VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB Hunstad Fotballklubb er en bydelsklubb for Hunstadområdet. Hovedaktiviteten i klubben er fotball, men vi tilbyr også håndball og svømming, samt at

Detaljer

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG FLEST MULIG LENGST MULIG - MED SPILLEREN I SENTRUM GJENNOM: OVERORDNET MÅLSETNING TILPASSET DIFFERENSIERING HENSIKTSMESSIG HOSPITERING GODE TRENINGSØVELSER NOK TRENERKOMPETANSE TRENERFORUM MED KONTINUERLIG

Detaljer

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Heftet kan også lastes ned fra Fagsiden på www.handball.no. Heftet er utarbeidet av Norges Håndballforbund: Øktinnslag:

Detaljer

Instruktørsamling. Hensikt. Ønsket resultat

Instruktørsamling. Hensikt. Ønsket resultat TineFotballskole Instruktørsamling Hensikt Kjennskap til hva som er viktig å ha fokus på for å legge til rette for en god fotballskole Bli kjent med TineFotballskole DVD en: En hjelp til klubben og klubbens

Detaljer

Endelig seier til Hardhaus?

Endelig seier til Hardhaus? Endelig seier til Hardhaus? Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 07.09.2011 Hardhaus har sluppet inn mange mål i årets serie, og poenghøsten har vært skral etter ferien. Men mot Leknes på lørdag er de håp

Detaljer

Barnefotball. I.L Nordlandet

Barnefotball. I.L Nordlandet Barnefotball I.L Nordlandet I.L Nordlandet har en lang tradisjon som en bydelsklubb i Kristiansund som både har tilrettelagt for aktivitet i lokalområdet, men også vært barndomsklubben til en rekke av

Detaljer

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 1 Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 2 Innhold 1.0. Bakgrunn og hensikt... 3 2.0. Spillerens egenvurdering... 5 2.1. Spillerskjema... 5 2.2. Selvevaluering av fotballferdigheter... 6 3.0. Treners evaluering

Detaljer

Agenda Kort gjennomgang av sesongen (Thomas) Økonomi/budsjett 2014/2015 Kommunikasjon/informasjon/G004.no Oversikt/presentasjon over

Agenda Kort gjennomgang av sesongen (Thomas) Økonomi/budsjett 2014/2015 Kommunikasjon/informasjon/G004.no Oversikt/presentasjon over Agenda Kort gjennomgang av sesongen (Thomas) Økonomi/budsjett 2014/2015 Kommunikasjon/informasjon/G004.no Oversikt/presentasjon over lederroller/struktur Sesongen 2015 planer Sosialgruppa: Planer 2014/2015

Detaljer

4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere.

4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere. 4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere. I utgangspunktet kunne vi sette en utviklingsstige i forhold til alder, men i praksis er det ikke slik at alle som blir keepere

Detaljer

Sportsplan. Revidert 11. juni 2013. Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling

Sportsplan. Revidert 11. juni 2013. Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling Sportsplan Revidert 11. juni 2013 Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling Innhold www.ilflint.no 1 ORGANISASJONEN... 5 1.1 Fotballstyret... 5 1.2 Sportslig Utvalg... 5 2 SPORTSLIGE MÅL... 6

Detaljer

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013 Siljan Idrettslag Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013 «Samhold og glede gjennom mestring og trivsel» SILs visjon «Flest mulig lengst mulig» SIL fotballs visjon «Fotballglede,

Detaljer

INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOL

INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOL INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOL SKOLE 2014 Ang Øvelsene Øvelsene i dette heftet er et utgangspunkt for de ulike øktene. Det er viktig at man tilpasser øvelser til den gruppen man har ansvar for. Vær

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer