Budsjett-innst. S. nr. 15

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 15 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 7 og 15)

2

3 INNHOLD 1. Innledning Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 7 og Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 7 og Komiteens generelle merknader Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre Generelle merknader fra Fremskrittspartiet Merknader til de enkelte kapitler for rammeområde Kap Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn Kap Dagpenger Kap og kap Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv Kap Ytelser til yrkesrettet attføring Kap Refusjon av dagpenger Merknader til de enkelte kapitler i rammeområde Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning Kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m Kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet Kap. 630 og kap Aetat Kap. 634 og kap Arbeidsmarkedstiltak Kap. 635 og kap Ventelønn Kap. 640 og kap Arbeidstilsynet Kap. 642 og kap Petroleumstilsynet Kap. 643 og kap Statens arbeidsmiljøinstitutt Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen Kap. 648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen. m.m Kap. 660 Krigspensjon Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år Kap Trygdeetaten Kap Trygderetten Kap Sykepenger Kap Medisinsk rehabilitering mv Kap Uførhet Kap Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv Kap Alderdom Kap Etterlatte Kap Stønad til enslig mor eller far Kap Gravferdsstønad Kap Diverse utgifter Kap Diverse inntekter Forslag fra mindretall Komiteens tilråding... 44

4

5 Budsjett-innst. S. nr. 15 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 7 og 15) Til Stortinget rammer og de kapitler som er fordelt til komiteen på rammeområde 7 og 15 i Stortingets møte 2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 ( ). Stortinget har i møte 24. november 2005 vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden 19. Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitler i denne innstillingen som tar for seg de aktuelle rammeområdene. K o m i t e e n viser for øvrig til merknader i Budsjettinnst. S. I ( ). 1. INNLEDNING Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, A n d r é N. S k j e l s t a d, viser til at St.meld. nr. 1 ( ) Nasjonalbudsjettet for 2006 og St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet medregnet folketrygden ble lagt frem av regjeringen Bondevik II 14. oktober K o m i t e e n viser videre til at Regjeringen 10. november 2005 la frem et tillegg til disse dokumentene, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ). K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under de Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 7 2. OVERSIKT OVER KAPITLER OG POSTER - RAMMEOMRÅDE 7 OG 15 Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområdene 7 og 15 slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 ( ), og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Da Arbeids- og sosialdepartementet fra 1. januar 2006 bytter navn til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, brukes Arbeids- og inkluderingsdepartementet som navn på departementet i denne budsjettinnstillingen. Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 Utgifter i hele kroner Folketrygden 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn Tilskudd, overslagsbevilgning

6 6 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 med Tl. nr Dagpenger Dagpenger, overslagsbevilgning Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning Ytelser til yrkesrettet attføring Attføringspenger, overslagsbevilgning Attføringsstønad, overslagsbevilgning Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Folketrygden 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) Dividende Refusjon av dagpenger Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs Refusjon av dagpenger fra EØS-land Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 15 Utgifter i hele kroner Arbeids- og inkluderingsdepartementet 600 Arbeids- og sosialdepartementet (jf. kap. 3600) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Arbeids- og inkluderingsdepartementet (jf. kap. 3600) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Ny arbeids- og velferdsforvaltning (jf. kap. 3604) Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Utredningsvirksomhet, forskning m.m Spesielle driftsutgifter Norges forskningsråd Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet Spesielle driftsutgifter Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv Aetat (jf. kap. 3630) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634) Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres

7 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 med Tl. nr Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning Ventelønn (jf. kap. 3635) Driftsutgifter, overslagsbevilgning Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640) Driftsutgifter Flyttekostnader, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3643) Statstilskudd Pionerdykkere i Nordsjøen Driftsutgifter, kan overføres Tilskudd til pionerdykkere, overslagsbevilgning Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Krigspensjon Tilskudd, militære, overslagsbevilgning Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning Pensjonstrygden for sjømenn Tilskudd Avtalefestet pensjon (AFP) Tilskudd Supplerende stønad til personer over 67 år Tilskudd, overslagsbevilgning Folketrygden 2600 Trygdeetaten Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tilskudd Trygderetten Driftsutgifter Sykepenger Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning Tilretteleggingstilskudd, kan overføres Refusjon bedriftshelsetjenester, kan overføres Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning Medisinsk rehabilitering mv Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning Legeerklæringer Uførhet Grunnpensjon, overslagsbevilgning

8 8 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 med Tl. nr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning Særtillegg, overslagsbevilgning Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv Grunnstønad, overslagsbevilgning Hjelpestønad, overslagsbevilgning Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning Tilskudd til biler Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler Bedring av funksjonsevnen, andre formål Ortopediske hjelpemidler Høreapparater Alderdom Grunnpensjon, overslagsbevilgning Tilleggspensjon, overslagsbevilgning Ventetillegg, overslagsbevilgning Særtillegg, overslagsbevilgning Etterlatte Grunnpensjon, overslagsbevilgning Tilleggspensjon, overslagsbevilgning Særtillegg, overslagsbevilgning Utdanningsstønad Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) Overgangsstønad, overslagsbevilgning Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning Utdanningsstønad Stønad til flytting for å komme i arbeid Forskuttering av underholdsbidrag Gravferdsstønad Gravferdsstønad, overslagsbevilgning Diverse utgifter Sykestønadsutgifter i utlandet Pasienter fra gjensidighetsland Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3630 Aetat (jf. kap. 630) Salgsinntekter mv Innfordret misbruk av dagpenger Innfordret misbruk av attføringsytelser Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634) Opplæringstjenester Refusjon, forsøk dagpenger Ventelønn (jf. kap. 635) Refusjon statlig virksomhet mv Arbeidstilsynet (jf. kap. 640) Diverse inntekter Kjemikaliekontroll, gebyrer Tvangsmulkt Byggesaksbehandling, gebyrer

9 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 med Tl. nr Petroleumstilsynet (jf. kap. 642) Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet Refusjon av tilsynsutgifter Refusjoner/ymse inntekter Folketrygden 5701 Diverse inntekter Administrasjonsvederlag Diverse inntekter Hjelpemiddelsentraler m.m Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak Refusjon ved yrkesskade Refusjon fra bidragspliktige Refusjon medisinsk behandling Refusjon overskytende bidrag Renter Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 7 og 15 Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme endelig fastsatt til kr for rammeområde 7 og kr for rammeområde 15, jf. Budsjett-innst. S. I ( ). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 7 og 15 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden 19. I henhold til Innst. S. nr. 3 ( ) skal arbeidsog sosialkomiteen behandle kap Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn. I henhold til vedtak i Stortinget skal kommunal- og forvaltningskomiteen behandle følgende kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ): Kap. 651/3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, kap. 680 Sametinget og kap. 690 Utlendingsdirektoratet. I tillegg blir kap. 622/kap Statens institutt for rusmiddelforskning behandlet av helse- og omsorgskomiteen, og kap Vinmonopolavgiften m.m. og kap Aksjer i AS Vinmonopolet behandlet av finanskomiteen. 3. KOMITEENS GENERELLE MERKNADER 3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen vil gi Norge en ny politisk kurs for mer rettferdighet og fellesskap og vil skape flere arbeidsplasser og styrke sentrale velferdstjenester som helse, omsorg og utdanning. F l e r t a l l e t viser til at kamp mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv er et hovedmål for vår politikk. Menneskene er vårt lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring for egen inntekt. For å nå målene må vi ta i bruk et bredt spekter av virkemidler. F l e r t a l l e t vil fremheve at likeverdighet og frihet for alle avhenger av viljen til reell omfordeling. Det er behov for en målrettet politikk med en satsing på flere tiltak for å komme i arbeid gjennom en videreføring av arbeidslinjen, en generell politikkendring for å skape mindre økonomiske forskjeller og bedring av økonomiske ytelser for mennesker som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes som fattigdom. F l e r t a l l e t vil ha et særlig barnepolitisk fokus på tiltakene og viser til Regjeringens forslag til styrking av trygdeytelser for barnefamilier. Alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi, etnisitet, utdannelse og geografisk tilhørighet. F l e r t a l l e t mener det er avgjørende å arbeide for å få et reelt inkluderende arbeidsliv. Gjennom etablering av den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV), kan det oppnås et helhetlig og samordnet tilbud til folk som av ulike grunner ikke finner plass i arbeidsmarkedet. F l e r t a l l e t viser til at mange i dag er ufrivillig trygdemottakere i stedet for å være i arbeid og anser dette som en av de største velferdspolitiske og økonomiske utfordringene. F l e r t a l l e t viser til behovet for å verifisere utviklingen både når det gjelder sykefravær, inkludering av uføre og yrkeshemmede og effekt av tiltak for å få flere til å stå lenger i jobb. F l e r t a l l e t viser til Regjeringens økning i antall tiltaksplasser for at flere skal kunne delta i arbeidslivet. F l e r t a l l e t mener det er nødvendig med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å bidra til høy yrkesdeltakelse, lavere ledighet og redusert fattigdom og viser spesielt til Regjeringens fokus på å iverksette målrettede tiltak

10 10 Budsjett-innst. S. nr overfor ungdom, langtidsledige, eldre og yrkeshemmede. F l e r t a l l e t understreker at en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er nødvendig for å bekjempe den høye arbeidsledigheten blant innvandrere. For å hindre at de som er ledige støtes varig ut av arbeidslivet, mener f l e r t a l l e t at det er nødvendig med et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak og viser til at Regjeringen vil gjennomgå virkemidlene rettet mot personer i arbeidsdyktig alder for å klarlegge hvordan en best kan bidra til å realisere målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet. Samtidig understreker f l e r t a l - l e t hvor viktig det er å bekjempe utstøting og gjøre terskelen lavere for å komme seg inn i arbeidslivet, og viser til at Regjeringen vil bygge videre på avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og sikre at alle mål i avtalen blir vektlagt i arbeidet. F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen vil utarbeide en egen handlingsplan mot fattigdom. I dette arbeidet mener flertallet at Soria Moria-erklæringens opplegg for velferdskontrakter er et sentralt virkemiddel. F l e r t a l l e t vil fremheve at for å nå målene må vi i tillegg til en aktiv arbeidsmarkedspolitikk styrke arbeidstakerrettighetene og innføre tiltak mot sosial dumping. F l e r t a l l e t har merket seg at Regjeringen signaliserer behov for et sterkere tilsyn som et ledd i arbeidet for å motvirke at konkurranse om arbeidsplasser kan skape utnyttelse og økte forskjeller. F l e r t a l l e t viser til at enkelte arbeidstakergrupper har større vansker med å komme inn i og forbli i arbeidslivet. F l e r t a l l e t viser derfor til at Regjeringen i dette budsjettet styrker Aetat med 20 mill. kroner og tiltakene med 217 mill. kroner. Dette legger til rette for en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk med forsterket innsats overfor ungdom, innvandrere og langtidsledige. F l e r t a l l e t viser til at arbeidsledigheten blant innvandrere er langt høyre enn for befolkningen ellers. F l e r t a l l e t mener derfor det bør vurderes å knytte aktivitetsplikt til diskrimineringsloven på linje med bestemmelsene i likestillingsloven. F l e r t a l l e t viser til behovet for å føre en arbeidslivspolitikk hvor likestilling og likelønn er viktige elementer og viser til at Regjeringen derfor har varslet å sette ned en likelønnskomisjon under Familie- og likestillingsdepartementet og starte opp arbeidet med forsøk med 6-timersdag under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. F l e r t a l l e t viser også til ulikheten i arbeidstid mellom tredelt turnus og helkontinuerlig skift. F l e r t a l - l e t viser til at det arbeides med dette i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det er også viktig å følge opp retten for deltidsansatte til å utvide sin stilling ved nyansettelse. F l e r t a l l e t vil også peke på behovet for å sikre flere kvinner lederstillinger både i staten og i næringslivet. F l e r t a l l e t understreker at god kommuneøkonomi er helt nødvendig for å bekjempe fattigdom og for å gjøre det mulig å leve et verdig liv på lav inntekt. Sosial boligpolitikk, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, gratis eller rimelige fellesgoder og en inntektssikring det går an å leve et verdig liv med, er viktig for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere dem fra sosiale fellesskap. F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen i budsjettet for 2006 øker innsatsen mot fattigdom med 493 mill. kroner og styrker kommuneøkonomien med 3,8 mrd. kroner sammenlignet med Nasjonalbudsjettet for F l e r t a l l e t understreker at målet med opprettelsen av den nye arbeids- og velferdsetaten er å bidra til at det blir en organisering av arbeidsmarkedstjenestene som målretter innsatsen og setter den enkelte bruker i sentrum. F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen vil legge fram en bredt anlagt stortingsmelding om arbeid og velferd og i den gjennomgå virkemidlene rettet mot personer i arbeidsdyktig alder for å klarlegge hvordan en best kan bidra til å realisere målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet. Dette vil innebære en vurdering av regelverk, stønader, tiltak og tjenester der målet er å styrke innsatsen for å få flere tilbake i jobb. F l e r t a l l e t understreker den klare sammenheng mellom økte helseproblemer og fattigdom og viser til at Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom i samband med stortingsmeldinga om arbeid og velferd. F l e r t a l l e t understreker at lover, regelverk og avtaler mellom partene i arbeidslivet har stor betydning for arbeidstakernes livsvilkår og muligheter til å arbeide. Norge har lang tradisjon for at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv. Dette er det viktig å bygge videre på. F l e r t a l l e t viser derfor til at Regjeringen har lagt fram forslag om å reversere svekkelser i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i forrige stortingsperiode. F l e r t a l l e t viser til at globaliseringen påvirker arbeidsmarkedet. Globalisering må møtes med klare spilleregler og regelverk både nasjonalt og internasjonalt blant annet for å hindre sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kriminalitet. F l e r t a l l e t er positivt til den nye arbeidskraftinnvandringen som kommer som en følge av EU-utvidelsen, og mener at de må bys de samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidere. For å sikre at norske lønns- og arbeidsvilkår overholdes ved arbeid i Norge, vil det tas initiativ til en bred vurdering av lovverk og virkemidler. F l e r t a l l e t viser også til at Regjeringen vil legge prinsippet om samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn i sitt arbeid. Mennesker som lever med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom, må sikres en livskvalitet på linje med den øvrige befolkningen. Flertallet viser til at Regjeringen vil gjennomføre brukermedvirkning som prinsipp. F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen vil ha en sosialt rettferdig reform av pensjonssystemet. F l e r t a l l e t viser til Regjeringens mål om å legge spesiell vekt på å styrke Folketrygden, sikre tjenestepensjon til alle, og kvinners rett til en god pensjon. F l e r t a l l e t understre-

11 Budsjett-innst. S. nr ker at Folketrygdens alderspensjon skal ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller. F l e r t a l l e t viser til at det gradvis er gjennomført en opptrapping av grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister. F l e r t a l l e t støtter prinsippet om individbaserte ytelser, men viser til behovet for en samlet gjennomgang av situasjonen for enslige, herunder også enslige pensjonister og trygdemottakere. F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen raskt skal legge til rette for tjenestepensjonsordninger med lavest mulig administrasjonsomkostninger. F l e r t a l l e t understreker viktigheten av Regjeringens arbeid med å legge til rette for ikke-kommersielle tjenestepensjonsordninger med best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter. Når det gjelder rammeområde 7, vil f l e r t a l l e t understreke viktigheten av at det samlede nivået av trygde- og sosialytelsene holdes på et slikt nivå at de som aktivt forsøker å komme tilbake til arbeid, kan klare å fokusere på denne oppgaven. F l e r t a l l e t imøteser gjennomgangen av ytelsene i den bebudede stortingsmeldingen om arbeid og velferd. F l e r t a l l e t støtter Regjeringens forslag om å utvide retten til dagpenger under permittering til 34 uker fra 1. januar F l e r t a l l e t er tilfreds med at Regjeringen vil gjeninnføre ferietillegget under dagpengeordningen. F l e r t a l l e t støtter Regjeringens forslag til endringene i lønnsgarantiordningene. F l e r t a l l e t støtter videre Regjeringens forslag om å øke barnetillegget til attføringspenger med 10 kroner pr. dag pr. barn. 3.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at målet for velferdspolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og å legge til rette for selvforsørgelse, aktivitet og samfunnsdeltakelse. Velferdspolitikken skal bygge på folks naturlige ønske om selvforsørgelse og legge til rette for at flest mulig kan forsørge seg selv gjennom arbeid og egen inntekt. Deltagelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen for sosial inkludering og mot fattigdom. D i s s e m e d l e m m e r er kjent med befolkningsfremskrivinger som viser at det vil være stadig færre yrkesaktive som må bære utgiftene til stadig flere som har pensjons- og trygdeytelser som sin hovedinntektskilde. D i s s e m e d l e m m e r vil bemerke at det derfor er svært positivt at regjeringen Bondevik II foreslo og fikk vedtatt en historisk pensjonsreform som vil gi et mer bærekraftig pensjonssystem og som vil skape trygghet for fremtidens pensjoner. D i s s e m e d l e m m e r er positive til at regjeringen Bondevik II har foreslått, og fått vedtatt, etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning som skal bidra til at flere kommer raskere tilbake i arbeid og aktivitet, samt at tilbudene skal bli enklere og bedre tilpasset den enkeltes behov. D i s s e m e d l e m m e r vil videre understreke viktigheten av at regjeringen Bondevik IIs satsing på et mer inkluderende arbeidsliv, følges opp. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bondevik II, som den første i nyere tid, har lagt frem og iverksatt en egen tiltaksplan mot fattigdom. Inkludert økningen på 263 mill. kroner i 2006 foreslått av regjeringen Bondevik II, er de målrettede tiltakene mot fattigdom økt med 1,6 mrd. kroner siden Den samlede innsatsen i perioden utgjør 4,9 mrd. kroner. Sysselsettingen øker og arbeidsledigheten er synkende. Det er gledelig at sesongkorrigerte tall fra SSB viser at det er om lag flere sysselsatte i juni 2005 enn i juni 2003, og at antallet registrert helt ledige i Aetat har blitt redusert med om lag personer i samme periode. D i s s e m e d l e m m e r viser til at sykefraværet synker. Det totale sykefraværet i 1. kvartal 2005 gikk ned med 15 pst. sammenlignet med 1. kvartal Sykefraværet fortsetter å gå ned i 2. kvartal Sammenlignet med 2. kvartal 2004 var nedgangen 12,5 pst. Årsakene er fokus på sykefraværsarbeidet i hele arbeidslivet i tråd med målene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og de nye sykemeldingsreglene innført fra 1. juli Den gledelige reduksjonen i sykefraværet er en faktor som har bidratt til at arbeidsledigheten har sunket mindre enn tidligere ventet, og beregninger viser at reduksjonen i sykefraværet tilsvarer om lag årsverk. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bondevik IIs forslag til ny arbeidsmiljølov er bygget på intensjonen om et arbeidsliv med plass for alle. Lovforslaget la opp til å redusere risikoen for bedrifter ved nyansettelser og senke tersklene inn i arbeidslivet for personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, for eksempel ungdom og innvandrere. D i s s e m e d l e m m e r er derfor bekymret over at Regjeringen reverserer flere av endringene i arbeidsmiljøloven, noe som vil medføre større terskler for bedriftene til å foreta nyansettelser og større barrierer for utsatte grupper inn i arbeidsmarkedet. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I ( ) ikke ble flertall for Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker med om lag 5 mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger d i s s e m e d l e m m e r å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 7 og 15. D i s s e m e d l e m m e r har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bondevik II gjennom fire år gjennomførte en historisk sterk

12 12 Budsjett-innst. S. nr satsing på å bistå yrkeshemmede til å kunne delta i arbeidslivet. Antallet tiltaksplasser finansiert via henholdsvis Aetat og folketrygden er kraftig økt. Regjeringen Bondevik II har også fått flertall for en økt satsing på tiltak for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne i samfunnet. D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig understreke at det fortsatt er behov for å forsterke denne innsatsen ytterligere. Det må gjøres både gjennom mer forpliktende innsats fra partene innenfor samarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv, og gjennom målrettet prioritering i statsbudsjettet. På denne bakgrunn har d i s s e m e d l e m m e r prioritert å øke bevilgningene til tiltaksplasser for yrkeshemmede med 50 mill. kroner, for å styrke Aetats målrettede arbeid for å nå IA-avtalens delmål 2 om å få langt flere arbeidstagere med redusert funksjonsevne ut i jobb. 3.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t legger i sitt alternative forslag til statsbudsjett frem flere forslag som vil redusere arbeidsledigheten og få flere hender i arbeid. Gjennom kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftstrykket til næringslivet vil det bli etablert flere arbeidsplasser, og gjennom skattereduksjoner til arbeidstagere vil det stimuleres til større engasjement og høyere ytelse. Gjennom en aktiv næringspolitikk vil en etter d i s s e m e d l e m m e r s syn kunne legge til rette for en satsing på de områder hvor Norge har spesielle fortrinn, som høyt kunnskapsnivå og nærhet til spesielle naturressurser. Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn vil en aktiv næringspolitikk således være med på å skape nye arbeidsplasser. Gjennom å løse viktige samferdselsoppgaver, som vegbygging og økt vedlikehold, vil det etter d i s s e m e d l e m m e r s syn øke konkurransekraften for næringslivet, og arbeidsplasser sikres. Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn vil en politikk som har dette som grunnlag føre til at langt flere vil komme i produktivt arbeid. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor vise til at gjennom en helhetlig satsing som beskrevet ovenfor, vil en kunne redusere både kapitlene for dagpengeutbetalinger og arbeidsmarkedstiltak. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen ønsker å øke satsingen for å bekjempe fattigdom, noe disse medlemmer støtter. Det er flere viktige tiltak som kan settes i gang for å bekjempe fattigdom. De to viktigste enkelttiltakene er etter d i s s e m e d l e m m e r s syn en reduksjon av det skyhøye skatte- og avgiftsnivået, og en reduksjon i den høye og vedvarende arbeidsledigheten. Gjennom at flere folk får seg arbeid, og at de usosiale avgiftene reduseres, vil færre bli fattige og flere komme seg ut av fattigdommen. Hvis staten reduserer de byrder staten selv, gjennom skatter og avgifter, legger på de som har minst og som forsterker problemene enkeltpersoner og familier som er utsatt har, ville en oppnå mye. Derfor burde staten etter d i s s e m e d l e m m e r s mening starte med å senke de usosiale avgiftene for dem som har minst. Ved etablering av en ny arbeids- og velferdsreform vil mulighetene for deltagelse i arbeidslivet øke, og vil ved rett bruk forhindre fattigdom og sosial nød. Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s syn viktig at reformen tar opp i seg hele linjen fra de statlige trygdekontor, Aetat og til de kommunale sosialkontor. Kun ved at linjen er sluttet og tilstedeværende i kommunene vil en slik reform gi den ønskede uttelling. D i s s e m e d l e m - m e r viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 198 ( ), og vil komme tilbake til gjennomføringen av reformen når Regjeringen legger frem sin melding om dette. Høyt sykefravær rammer både bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Høyt sykefravær kan ha mange årsaker, blant annet kan det være et tegn på dårlig ledelse eller uakseptabelt høyt press på arbeidsplassen. Dette setter etter d i s s e m e d l e m m e r s syn arbeidsplasser i fare. Langtidssykdom er i tillegg til å være en belastning for den enkelte og bedriften, også en stor belastning for samfunnet med høye utbetalinger fra staten. D i s s e m e d l e m m e r er derfor glade for at sykefraværet nå går nedover, noe som i stor grad skyldes intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Avtalen har vist at det er lønnsomt for alle parter at tilknytningen mellom den enkelte arbeidstager og arbeidsgiver er tett gjennom sykdomstiden, samtidig som legen deltar som en aktiv medspiller. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv utløper ved utgangen av 2005, en avtale d i s s e m e d l e m - m e r mener bør videreføres i I budsjettforhandlingene med regjeringen Bondevik II om budsjettet for 2005 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for en reduksjon i antall dager arbeidsgiver har lønnsansvar ved permitteringer fra 10 til 5 dager. For Fremskrittspartiet er det en målsetting at næringslivet har stabile og langsiktige rammevilkår, årlige forandringer av blant annet permitteringsreglene er med på å skape usikkerhet om næringslivets rammevilkår. Det er derfor skuffende at Regjeringen foreslår å øke denne lønnsplikten fra 5 til 10 dager. D i s s e m e d - l e m m e r foreslår at dagens ordning med at arbeidsgiver har lønnsansvaret ved permitteringer for 5 dager videreføres. Mange pensjonister har det godt økonomisk, men dette er først og fremst de som gjennom et langt yrkesaktivt løp har opparbeidet seg tilleggspensjoner. Dessverre er det slik at altfor mange pensjonister, og da spesielt minstepensjonister, sliter økonomisk. Mange av disse har vært hjemmeværende, har hatt ansvaret for barneoppdragelsen og gjennom et langt liv tatt vare på barn og hjem. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å gi minstepensjonistene et løft slik at deres hverdag ikke bare skal være en kamp for å betale regninger. Pensjonen for dem som har minstepensjon skal være på et nivå som også gir økonomiske muligheter til å oppleve det som mange andre tar som en selvfølge. D i s s e m e d l e m - m e r ønsker derfor at minstepensjonen økes med kroner pr. år. Gjennom flere år har pensjonene vært underregulert i forhold til vanlige lønnsinntekter. D i s s e m e d l e m m e r mener at reguleringen av pen-

13 Budsjett-innst. S. nr sjonene i fremtiden må løftes opp slik at de blir på samme nivå som reguleringene for lønnsmottakere. Gifte/samboende pensjonister er nå nærmere en likestilling med enslige pensjonister etter at Fremskrittspartiet, gjennom budsjettforliket høsten 2002 om budsjett for 2003, fikk gjennomslag for en større likestilling. D i s s e m e d l e m m e r mener at de som mottar pensjon har opparbeidet seg en rettighet gjennom et langt liv, og skal følgelig ikke trekkes fordi de er gift eller samboer, men motta full grunnpensjon. D i s s e m e d l e m m e r la derfor frem forslag i sitt alternative statsbudsjett om at opptrappingsplanen videreføres med ytterligere reduksjon av avkortingen med 5 pst. til 10 pst. i 2006 slik at gifte/samboere mottar 90 pst. grunnpensjon. D i s s e m e d l e m m e r vil komme tilbake til en ytterligere nedtrapping av avkortingen under behandlingen av statsbudsjettet for D i s s e m e d l e m m e r mener at reguleringen av folketrygdens grunnbeløp skal fastsettes etter at et representativt antall organisasjoner har drøftet dette i forbindelse med de årlige trygdeoppgjør. D i s s e m e d l e m m e r er fornøyd med at Regjeringen ved neste forhandling vil utvide antall organisasjoner som skal delta. For d i s s e m e d l e m m e r er det en målsetting at flest mulig av dem som i dag er uførepensjonister, og som er i stand til å delta i arbeidslivet, skal gjøre det. For d i s s e m e d l e m m e r er det viktig at det gjennom forskjellige tiltak, som lønnstilskudd og tilrettelagte arbeidsplasser, legges til rette for at uføre igjen kan delta i arbeidslivet. Dette vil øke livskvaliteten for de mange uføre som ønsker seg tilbake til arbeidslivet samtidig som det sparer samfunnet for store beløp. På denne bakgrunn foreslår d i s s e m e d l e m m e r å øke bevilgningen til reaktivisering av uføretrygdede med 20 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r har som mål at flest mulig som er syke, skal komme raskt tilbake til arbeidslivet. Kjøp av helsetjenester er en effektiv måte å gjøre dette på. Reduksjonen i bevilgningen til kjøp av helsetjenester som ble foretatt på budsjettet for 2005 har så langt ført til en kraftig reduksjon i tilbudet. D i s s e m e d - l e m m e r mener dette fører til flere unødvendige problemer for både arbeidstakere og bedrifter gjennom forlengede sykemeldingsperioder. D i s s e m e d l e m - m e r foreslo på denne bakgrunn i sitt alternative budsjett at denne bevilgningen skulle økes slik at flere kommer inn under ordningen. Den generelle gravferdsstøtten ble med virkning fra 1. januar 2003 fjernet. I forslag til budsjett for 2006 foreslåes det at ordningen med behovsprøving videreføres. D i s s e m e d l e m m e r mener at det er uverdig og stigmatiserende å pålegge etterlatte å søke om støtte til gravferd og frykter at mange som har rett til stønad, av den grunn ikke søker. D i s s e m e d l e m m e r foreslo derfor at den generelle gravferdsstønaden skulle gjeninnføres og økes til kroner, og at den behovsprøvde gravferdsstøtten ble satt til kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt alternative budsjett der de nevnte forslag er tatt inn. Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 FrP Utgifter (i hele tusen kroner) 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (jf. kap. 3600) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Ny arbeids- og velferdsforvaltning (jf. kap. 3604) Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Utredningsvirksomhet, forskning m.m (+1 500) 21 Spesielle driftsutgifter (+1 500) 50 Norges forskningsråd Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet (-8 000) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 63 Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester (-5 000)

14 14 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 FrP 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv ( ) 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv (+2 000) 630 Aetat (jf. kap. 3630) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ( ) 634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634) ( ) 21 Evaluering, utviklingstiltak mv ( ) 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak ( ) 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak ( ) 73 Investeringer i skjermede tiltak ( ) 74 Lønnssubsidium ved reaktivisering ( ) 635 Ventelønn (jf. kap. 3635) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 22 Flyttekostnader Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642) (-6 500) 1 Driftsutgifter (-6 500) 21 Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3643) (-4 000) 50 Statstilskudd (-4 000) 646 Pionerdykkere i Nordsjøen Driftsutgifter Tilskudd til pionerdykkere

15 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 FrP 648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Krigspensjon Tilskudd, militære Tilskudd, sivile Pensjonstrygden for sjømenn Tilskudd Avtalefestet pensjon (AFP) Tilskudd Supplerende stønad til personer over 67 år ( ) 70 Tilskudd ( ) 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn Tilskudd Dagpenger ( ) 70 Dagpenger ( ) 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) ( ) 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv ( ) 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring Attføringspenger Attføringsstønad Trygdeetaten ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Tilskudd Trygderetten Driftsutgifter

16 16 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 FrP 2650 Sykepenger ( ) 70 Sykepenger for arbeidstakere mv ( ) 71 Sykepenger for selvstendige Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m Tilretteleggingstilskudd Refusjon bedriftshelsetjenester Feriepenger av sykepenger Medisinsk rehabilitering mv Rehabiliteringspenger Legeerklæringer Uførhet ( ) 70 Grunnpensjon Tilleggspensjon Særtillegg ( ) 73 Foreløpig uførepensjon ( ) 74 Tidsbegrenset uførestønad Menerstatning ved yrkesskade Yrkesskadetrygd gml. lovgivning Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv ( ) 70 Grunnstønad Hjelpestønad Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning Tilskudd til biler ( ) 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler Bedring av funksjonsevnen, andre formål Ortopediske hjelpemidler Høreapparater

17 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 FrP 2670 Alderdom ( ) 70 Grunnpensjon ( ) 71 Tilleggspensjon Ventetillegg Særtillegg ( ) 2680 Etterlatte (+8 500) 70 Grunnpensjon Tilleggspensjon Særtillegg (+8 500) 74 Utdanningsstønad Stønad til barnetilsyn Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) ( ) 70 Overgangsstønad Stønad til barnetilsyn Utdanningsstønad ( ) 75 Stønad til flytting for å komme i arbeid Forskuttering av underholdsbidrag Gravferdsstønad ( ) 70 Gravferdsstønad ( ) 2690 Diverse utgifter Sykestønadsutgifter i utlandet Pasienter fra gjensidighetsland Sum utgifter ( ) Inntekter (i hele tusen kroner) 3630 Aetat (jf. kap. 630) Salgsinntekter mv Innfordret misbruk av dagpenger Innfordret misbruk av attføringsytelser

18 18 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 FrP 3634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634) Opplæringstjenester Refusjon, forsøk dagpenger Ventelønn (jf. kap. 635) Refusjon statlig virksomhet mv Arbeidstilsynet (jf. kap. 640) Diverse inntekter Kjemikaliekontroll, gebyrer Tvangsmulkt Byggesaksbehandling, gebyrer Petroleumstilsynet (jf. kap. 642) Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet Refusjon av tilsynsutgifter Refusjoner/ymse inntekter Diverse inntekter Administrasjonsvederlag Diverse inntekter Hjelpemiddelsentraler m.m Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak Refusjon ved yrkesskade Refusjon fra bidragspliktige Refusjon medisinsk behandling Refusjon overskytende bidrag Renter Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) Dividende

19 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 FrP 5705 Refusjon av dagpenger Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs Refusjon av dagpenger fra EØS-land Sum inntekter Sum netto ( ) 4. MERKNADER TIL DE ENKELTE KAPITLER FOR RAMMEOMRÅDE 7 Partienes forslag til disponering av rammeområde 7 samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i kroner Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 A, SV, Sp H, KrF, V Utgifter (i hele tusen kroner) 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv Ytelser til yrkesrettet attføring Attføringsstønad Sum utgifter Inntekter (i hele tusen kroner) Sum inntekter Sum netto ( ) ( ) ( ) ( ) Kap Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn Det foreslås bevilget 38 mill. kroner for 2006 mot 40 mill. kroner i saldert budsjett for K o m i t e e n viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til Regjeringens forslag. 4.2 Kap Dagpenger Det foreslås bevilget mill. kroner for 2006 mot mill. kroner i saldert budsjett for K o m i t e e n har merket seg at den positive utviklingen på arbeidsmarkedet hittil i år har ført til at antall helt ledige dagpengemottakere har avtatt, og ble redusert med 11,6 pst. i 1. halvår 2005 sammenlignet med 1. halvår Videre har k o m i t e e n merket seg at det er utsikter til bedring på arbeidsmarkedet også i Dette har gitt seg utslag i at ledighetsanslaget for 2006 er ytterligere nedjustert i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ). K o m i t e e n viser også til finansministerens redegjørelse om endringer av St.prp. nr. 1 ( ) i Stortinget 10. november 2005, der hun blant annet uttalte: "Norsk økonomi er solid. Vi forventer solid økonomisk vekst neste år, god vekst i sysselsettingen og nedgang i arbeidsløsheten. Norsk økonomi er altså i en svært god stand, og mange andre land kan misunne oss vår situasjon". K o m i t e e n har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.1 ( ) foreslår å gjeninnføre ferietillegget under dagpengeperioden, basert på opptjening fra 1. juli 2006.