GRØNNHVERDAG. H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit. første medlem av Klimaklubben.no. Asgeir tok Klimatesten. Støtte fra miljøverndept.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GRØNNHVERDAG. H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit. første medlem av Klimaklubben.no. Asgeir tok Klimatesten. Støtte fra miljøverndept."

Transkript

1 GRØNNHVERDAG Magasin Nummer H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit første medlem av Klimaklubben.no Asgeir tok Klimatesten Støtte fra miljøverndept. og næringslivet Randaberg den grønne landsbyen

2 GRØNNHVERDAG MAGASIN INNHOLD leder Sommeren stjal den gode vanen En sommer er over og med den forsvant en god vane også, dessverre. Jeg har falt tilbake til gamle synder og glemmer bærenett når jeg går i butikken. Før ferien husket jeg det ni av ti ganger. Rart at det skal være så vanskelig å endre en vane. Men, nå er hjelpen nær. I disse dager lanserer Grønn Hverdag et nytt nettbasert tilbud til alle oss som vil endre noen vaner og bidra til å redusere klima- og miljøproblemene. Klimaklubben.no bygger på kunnskap og metoder Grønn Hverdag har arbeidet med gjennom 17 år, kombinert med ny teknologi og tilpasset vår nye digitale hverdag. Dette betyr at vi har et helt unikt konsept som både tar det beste fra de metodene vi vet virker for å folk til å handle miljøvennlig, samtidig som vi når ut til veldig mange ved å bruke nettet som kanal. På Klimaklubben.no kan du teste dine miljøvaner, sette deg noen mål, og få hjelp i form av skreddersydd oppfølging. Det betyr at du bestemmer selv hvilke miljøtiltak du vil gjøre, og hvilke vaner du vil endre. Så kan du få tips, råd og oppmuntringsmeldinger tilsendt på e-post eller SMS. I tillegg er Klimaklubben.no et nettsamfunn der du kan møte andre miljøinteresserte og utveksle erfaringer. De fleste har i dag kunnskap om klima- og miljøproblemene og mange sier de vil gjøre en innsats. Veien fra god vilje til praktisk handling er likevel en utfordring. Selv har jeg nå erfart at det ikke er nok med god vilje. Jeg har bestemt meg for å kutte ut plastposen, men jeg trenger hjelp til å holde motivasjonen oppe. Hvis jeg får en SMS hver dag kl når jeg er på vei til butikken med en påminnelse og en oppmuntring, er jeg ganske sikker på at jeg vil lykkes. Her kan Klimaklubben.no bli en helt ny mulighet som kan bidra til å hjelpe meg å gjennomføre målet mitt, og være til hjelp for alle som vil legge om til en mer klima- og miljøvennlig livsstil. I denne utgaven av magasinet kan du lese mye mer om hva Klimaklubben.no er, og om hvordan det gikk da Asgeir meldte seg inn i klubben. Nina Bugge Redaktør formgivning: Kolonien AS Produksjonsansvarlig: Bugge I redaksjonen: Brita Haneberg, Arne Otto Grønn Hverdag Magasin nr Grønn Hverdag MEM-Redaksjonell rådgivning Forsidebilde: Jo Michael, Iversen, Håkon Lindahl og Kirsten Tangen Annonser: Magasin utgis av Grønn Hverdag Grensen 9B, 0159 Det Kongelige Hoff Trykk: PrinfoUnique Oslo Tlf MILJØMERKET MediaFokus AS v/dagfrid Hammesvik, Tlf Adresse til redaksjonen: Abonnement: 200 kr per år For deltakere i Grønn Grensen 9B, 0159 Oslo Tlf Grafisk Hverdag: 100 kr per år Ansvarlig redaktør: Nina Leder s. 2 H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit s. 3 Kort sagt Dagfinn Høybråthen s. 4 Klimaklubben.no - s. 5 nytt verktøy for bedre klimavaner Målet med Grønn Hverdags storsatsing på Klimaklubben.no (KK) er å hjelpe folk til å leve mer miljøvennlig uten moralsk pekefinger. Det interaktive nettstedet skal inspirere og gi råd, men også være et diskusjonsforum for utveksling av erfaringer Asgeir tester klimaformen s. 6 Viktig støtte til Klimaklubben.no s. 8 Både Miljøverndepartementet og næringslivet har gitt betydelig støtte til det nye nettstedet. Her kan du lese hvorfor Randaberg første kommune til å bruke KK s. 10 Energiske Utsira viser vei s. 11 Energiforbruket skal ned 90 prosent s. 12 Huset til familien Høystad måte moderniseres. Dette la grunnlaget for å tenke energisparing. Målet er å redusere strømforbruket med 90 prosent. Så langt er det halvert. Strøm spart er bedre enn strøm produsert s. 14 Tones tanker s. 15 Tøff og tørrskodd s. 16 Lesernes grønne hjørne s. 17 Klimaguiden s. 17 Etisk forbruk kinesiske utslipp s. 18 Kinas utslipp av klimagasser skyldes blant annet forbruket i Vesten. Hvis veksten forsetter som nå, vil kineserne om få år ha flere biler enn det i dag finnes i verden. Men kan vi forvente at kineserne skal gi avkall på velstandsutviklingen hvis vi ikke er vilige til å gjøre noe selv? Vår grønne hverdag s. 19 Miljøagentene - miljøquiz s. 21 Bærekraftig mat ovnsbakte grønnsaker s. 22 Spørsmål og svar s. 23

3 Foto: Jo Michael, Det Kongelige Hoff H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit i spissen for ny miljøsatsing! Kronprinsesse Mette-Marit blir medlem nummer én i verdens første klimaklubb. Det nye verktøyet for bedre klimavaner Klimaklubben. no ble offisielt åpnet av Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 1. september. 0509_Gronn hverdag_toyota.qxd:a3_multiple_tcm qxd :47 Side 1 - Vi kan alle gjøre noe for å leve mer klimavennlig. Bevisste rutiner og hverdagsvaner er viktige skritt på veien. Jeg vet at jeg kan gjøre mye for å forbedre meg på dette området. Men heldigvis er de små tiltakene likevel så mye mer enn ikke å gjøre noen ting. Klimaklubben er en fin veileder for å ta de riktige skrittene videre, sier Kronprinsesse Mette-Marit. Toyota Prius Toyota har over ti års erfaring med hybridteknologien. Dette har gitt oss et stort forsprang på andre bilmerker, som nå etterhvert har begynt å se verdien denne teknologien gir. Fra 1997 til februar 2008 er det solgt nesten en million Prius på verdensbasis. Toyota Prius er bilen for deg som tenker på flere enn deg selv. Alna: Toyota Oslo AS Breivollveien 27 Tlf: Ved Smart Club på Alna Grorud: Toyota Oslo AS Garver Ytteborgsv. 96 Tlf: Oppsal: Toyota Oslo AS Østmarkveien 25 Tlf: Mellom Oppsal Senter og Østmarksetra Skøyen: Toyota Oslo AS Drammensveien 161 Tlf: Ved Statoil Storo: Toyota Oslo AS Vitaminveien 4 Tlf: Ved ring 3, nedenfor Storo krysset GRØNNHVERDAG NR

4 Foto: Eiliv Leren/Eksportutvalget for fisk. Bærekraftig norsk sei kortsagt Dagfinn Høybråten (50) Tekst: Kirsten Tangen Foto: Minna A. Suojoki Nå kan du med dokumentert god samvittighet spise norsk sei. Miljømerkeordningen Marine Stewardship Council (MSC) har gitt sin garanti for at norsk seifiske er bærekraftig, ikke ødelegger økosystemet og at fiskebestanden er forvaltet med forsvarlige kvoter, skriver Etiskforbruk.no. Tidligere i sommer ble sertifikatet overlevert administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund av en representant for MSC. Miljømerkingen av norsk sei er et viktig tiltak i arbeidet med å dokumentere for markedet at norskfanget fisk er høstet lovlig og på en bærekraftig måte. Forvaltningen av norske fiskeressurser er verden over anerkjent som førsteklasses, men dette er det første norske fiskeriet som blir sertifisert som bærekraftig av en uavhengig tredjepart, sier Maråk. Hva legger du som partileder vekt på i klima- og miljøsaken? Klima og miljø er ved siden av fattigdom vår tids største og mest krevende politiske utfordring. Klimautfordringen krever endringer i måten vi lever på, spesielt i forhold til energibruk. Jeg er opptatt av at vi i Norge skal ta vår rettmessige del av ansvaret for å redusere utslipp av klimagasser, samtidig som vi skal bidra til utslippsreduksjoner i fattige land. Er det noen saker du brenner spesielt for og har fremmet forslag om eller fått gjennomført? Tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide fra KrF nedsatte Lavutslippsutvalget. Oppdraget var å komme med forslag til hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp med prosent innen 2050, noe utvalget også gjorde i form av en helhetsløsning og lavutslippsbane. I klimaforhandlingene fremmet KrF forslag om at Lavutslippsutvalgets anbefalinger skulle legges til grunn for norsk klimapolitikk, noe vi bare delvis fikk gjennomslag for. Dette vil vi kjempe videre for i årene som kommer. KrF ønsker å realisere Norge som lavutslippssamfunn. Hva gjør du selv i klima og miljø saken? Min viktigste innsats handler om å følge opp klimaforliket, og agitere for et alternativ til forbrukskarusell og pengegalopp ved å reise en debatt om livskvalitet. På det personlige plan handler det blant annet for meg om å reise mer kollektivt, kildesortere bedre og vurdere nøyere om en flyreise kan erstattes av et telefonmøte. Har du tenkt å utfordre deg selv på noe spesielt i klima og miljøsaken? Min viktigste utfordring er å holde det politiske fokus på disse sakene når den politiske dagsorden forandrer seg og andre saker presser seg på. Er det noe du har dårlig samvittighet for? Det er en direkte sammenheng mellom vårt forbruksmønster og klima- og fattigdomsproblemene i verden. Vi har i mange år hatt et overskudd på kunnskap om dette og et underskudd på politisk handling. Det må min generasjon politikere ta et medansvar for. Slik bretter du: Kartonger med skrukork Synes du kartonger med skrukork er vanskelig å brette? Blir det til at de havner i søpla framfor i kartonginnsamlingen? En av Morgenbladets lesere kom i sommer med følgende smarte tips: Kartonger med skrukork brettes ikke i den logiske bretten, som er å brette slik mønet er brettet. Hvis du velger å brette langs de andre langsidene, havner skrukorken (men ta av korken først) inne i bretten. Dermed stikker ikke denne ut og står i veien. Tråkker du kartongene skikkelig flate med foten, er det ikke noe problem å få plass til seks i en. På den måten kan du fremdeles delta i kartonglotteriet! 4 GRØNNHVERDAG NR

5 Nytt verktøy for bedre klimavaner Ingen moralske pekefingre, men råd, veiledning og tro på egen mestring skal hjelpe flere til å bli mer klimaog miljøbevisste. 1. september lanserte Grønn Hverdag storsatsingen Klimaklubben.no. Tekst: Kjetil Mygland Foto: Kirsten Tangen En opprømt Tone Granaas forventer seg mye av storsatsingen Klimaklubben.no Daglig leder i Grønn Hverdag, Tone Granaas kan fortelle at vi nå har fått en ny betydning av forkortelsen KK, nemlig Klimaklubben.no. - Sammenlign gjerne KK med slutta.no, vektklubb. no eller andre interaktive samfunn. Poenget er å ta tak i et livstilsproblem. Skreddersydde anbefalinger Målt per innbygger er Norge godt inne på topp ti-lista over verdens miljøverstinger. Vi kjører mye bil, vi spiser mye kjøtt, vi nekter å slå av lyset og vi er altfor glade i å ligge på strender vi må reise langt med fly for å finne. Granaas har imidlertid ingen tro på moralisme: Ingen vil få hevet noen moralsk pekefinger mot seg i Klimaklubben.no. Her dreier det seg om hver enkelts mestring. Håpet er at KK likevel vil sette i gang refleksjoner rundt globale størrelser ut fra lokalt nivå. - Når du logger deg på Klimaklubben.no, er det første som skjer at du blir bedt om å ta en test. Dataene som blir registrert danner grunnlag for anbefalinger på hvor nettopp du bør sette inn støtet. De teknologiske løsningene gjør det mulig å skreddersy råd og tips etter hvilke muligheter og behov hver enkelt har, forklarer Granaas, og legger til at akkurat dette aspektet er med på å gjøre klimaklubben.no helt unik. Alle kan gjøre litt, kommer det positivt fra Granaas. Ut fra målene du setter deg i KK får du egne tips og oppfølging på e-post eller SMS. Eget nettsamfunn I tillegg til å være et oppfølgingsprogram som skal hjelpe deg å endre vaner, er Klimaklubben.no også et nettsamfunn à la Facebook. Her kan man diskutere, utveksle erfaringer, justere sine målsetninger, og få nye tips Klimaklubben.no skal bli et forum der folk inspirerer hverandre til å handle litt mer bærekraftig, sier Grønn Hverdags leder. Du bor i et land der det spontant dannes en landsomfattende protestaksjon i det bensinprisen runder 13 kroner. Har du virkelig troen at dette skal lykkes? Jeg har et klart inntrykk av at folk flest er opptatt av dette temaet! Vårt mål er å tilrettelegge for forbrukerne, gi lettfattelig informasjon og gi kunnskap om hva den enkelte kan gjøre. Jeg har forståelse for at mange umiddelbart tenker selvpining, eventuelt pisking, når miljøvernere entrer rommet. Men i Klimaklubben.no vil gulroten være langt viktigere enn pisken, sier Tone Granaas entusiastisk.

6 Asgeir tester Nå er jeg veldig spent, altså. Jeg tror egentlig jeg er ganske miljøbevisst Sjefen over alle sjefer, Asgeir Borgemoen, har testet klimaformen på det nye nettstedet Klimaklubben.no. Tekst og foto: Kirsten Tangen og Brita Haneberg Klimaklubben.no er Grønn Hverdags nye spenstige nettsatsing. Det første du må gjøre er å sjekke din egen status. Hvor mye kjører du bil? Hvor ofte kjøper du nye klær? Velger du produkter med miljømerke? Hvor mye strøm bruker du? Etter en rask kartlegging får du vite hvordan du ligger an. Så kan du sanke grønne poeng gjennom å krysse av for de forbedringene du vil gjennomføre. De som ønsker det, blir fulgt opp med tips og oppmuntringer på e-post eller sms. Klimaskolegutten: Jeg gruer og gleder meg til å ta Klimaklubb-testen, sier Asgeir og forbereder seg på det beste. Jeg tror nemlig at jeg er klimavennlig, sier han og starter ivrig på oppgaven. Læregutten: Jeg visste ikke at jeg kan velge produkter uten parfyme. Det er helt nytt for meg, påpeker Asgeir alvorlig. Jeg lærer jo masse mens jeg tar testen. Kult! Luregutten: Hmmm! Hvor mange måltider fisk jeg spiser i uka? Gjelder fiskekaker spør Asgeir litt betenkt. Der ryker jeg sikkert på noen poeng. Spiser ikke fisk, jeg. Ellers er jeg flink til å spise restemat. Kaster ingenting. Er nemlig både gjerrig og glad i å eksperimentere, og det blir det mange morsomme retter av. Kokesjokolade og parmesan, for eksempel! Anbefales og må prøves, bedyrer Asgeir. Bilgutten: Dette er ikke bra, jeg har seks biler og to motorsykler, sier Asgeir oppgitt. Bruker bare en om gangen, da. Kjører mye bil i jobben min. Her synder jeg fælt. Har dilla på å sette biler i stand, lager bildeler selv, og liker å se på dem. Jeg prøver å kjøre kollektivt hvis det er tilrettelagt. Nei, og nei. Hvordan blir skåren på denne testen? 6 GRØNNHVERDAG NR

7 klimaformen Dusjegutten: Grønn Hverdag, roper Asgeir! Her trenger jeg hjelp. Jeg er så heit av meg, så jeg dusjer i ganske kaldt vann. Får jeg grønne poeng da? Sjefsgutten: Morsomt, asså! Nå er jeg spent på poengsummen min! VG-gutten: Blir testen min lagt ut på VG-nett? Det er kult, sier Asgeir. Går du inn på Klimaklubben.no kan du se hvor mye CO2 jeg slipper ut og alle mine grønne poeng. Mammagutten: Jeg har fått med meg en god porsjon folkevett hjemmefra og bruker det i hverdagen, gliser Asgeir. Jeg tror jeg kommer langt med det, både når det gjelder økonomi og klima. Dette henger jo sammen. Bruktgutten: Jeg kjøper meg nesten aldri klær, jeg. Klipper og syr om plagg jeg får fra jobber jeg gjør, sier Asgeir. Her scorer jeg bra! Gladgutten: Jadda, dette klarte jeg bra! Nå har jeg satt meg klima- og miljømål, som jeg gleder meg til å gjennomføre. Jeg kan jo ikke si hva andre skal gjøre, før jeg gjør det selv. Alle som vil kan lese mer om mine dårlige og bra resultater på Klimaklubben.no. GRØNNHVERDAG NR

8 Viktig støtte til Klimaklubben.no Det ville ikke blitt noen klimaklubb uten betydelig støtte utenfra. Miljøverndepartementet og Klimaløftet har som hovedsamarbeidspartnere bidratt både økonomisk og faglig. I tillegg har næringsliv og stiftelser bidratt økonomisk. Men hvorfor har departementet og selskapene valgt Grønn Hverdag som samarbeidspartner, og hvordan har de tenkt å bruke Klimaklubben.no? Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim vi inviterer hele folket til en felles dugnad for miljøet. Hver og en kan gi sitt bidrag til at klimautslippene går ned. Og det er fullt mulig å få det til. Klimaklubben.no er et hjelpemiddel for folk som leter etter gode tips til å snu vaner og levesett i en mer miljøvennlig retning. Det kan være vanskelig å finne ut på egenhånd hva man skal gjøre. Gjennom å delta i Klimaklubben.no får man hjelp til å finne sitt nivå for egeninnsats, og man kan utveksle ideer og erfaringer med de andre deltagerne. La det gå sport i det å bli mest mulig klimavennlig! Miljøverndepartementet vil bruke Klimaklubben.no aktivt som et redskap for å få ned klimautslippene og gjøre det enklere for folk å gjøre en innsats. Undersøkelser viser at nordmenn er villige til å gjøre en innsats for å leve mer miljøvennlig. Klimaklubben.no er et tiltak som kan hjelpe folk i å komme i gang med å bryte en vane og etablere en ny og mer klimavennlig en. Administrerende direktør Enova SF Nils Kristian Nakstad enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Gjennom deltakelsen i Klimaklubben.no har vi mulighet til å hjelpe folk flest med å velge energiløsninger til det beste for framtida. Enova ønsker gjennom samarbeidet å synliggjøre at energiomlegging har stor betydning i forhold til de klimautfordringene vi står overfor. Enova-ansatte jobber hver eneste dag iherdig for å vise at det finnes gode og fremtidsrettede løsninger som er gode å leve med, og i Klimaklubben.no har vi en god mulighet til å dele vår kunnskap med andre. LO-Sekretær Trine-Lise Sundnes lo har et sterkt fokus på klimaproblematikken, og vi presenterte vår egen klimastrategiske plan i Planen understreker behovet for et bredt samarbeid nasjonalt og internasjonalt for å løse klimautfordringen. Vi ønsker at fagorganiserte skal få best mulig informasjon om hvordan en kan bli mer klimavennlig i hverdagen. Klimaklubben.no sprer nyttig 8 GRØNNHVERDAG NR

9 informasjon om forbruk og klimagassutslipp. Derfor synes vi det er fint å kunne støtte opp om Grønn Hverdags initiativ. Vi vil synliggjøre Klimaklubben.no sin muligheter for fagorganiserte, tillitsvalgte, fagforeninger og våre medlemsforbund. Klimavennlig forbruk gjelder både for husholdninger og i arbeidslivet. Klimaklubben.no vil være et nyttig verktøy i klimaprosjekter ute på arbeidsplassene. mange nettbaserte kurs tilgjengelige på og vet at verktøyet er effektivt og treffer våre unge medarbeidere. Vi antar derfor at også kan være en populær opplæringsside. Administrerende direktør NHO Finn Bergesen jr. næringslivets hovedorganisasjon jobber aktivt med næringslivets miljø og klimaengasjement sammen med medlemsbedriftene for å bidra til å løse utfordringene. Næringslivet er bygget opp av enkeltmennesker og hvordan hver enkelt av oss agerer har betydning for miljøet og klimaet. For at næringslivet skal kunne bidra er det viktig at hver enkelt av oss blir mer bevisst på hvordan vi påvirker miljøet og hva vi kan gjøre for å bli litt grønnere. NHO synes Grønn Hverdags klimaklubb er en innovativ måte å formidle slik kunnskap på og vi har derfor valgt å være en av sponsorene. Jeg kommer til å oppfordre alle ansatte i NHO til å melde seg inn i Klimaklubben.no. Så får vi se om vi kan lage interne konkurranser om hvilken avdeling er som er grønnest. Vi vil også oppfordre de ansatte i lands- og bransjeforeningene våre å gjøre det samme. Sist men ikke minst anser vi dette som et viktig verktøy for våre medlemsbedrifter i deres miljøarbeid, og vi vil derfor informere dem om mulighetene Klimaklubben.no gir. Miljø og klimadirektør StatoilHydro Trude Sundset vi erkjenner som olje- og gasselskap at vi bidrar til klimaproblemet med vår virksomhet, men vi er opptatt av også å bidra til løsningene. For oss som industrikonsern dreier det seg om teknologiske løsninger som energieffektivitet, bruk av naturgass og økt produksjon av fornybar energi i tillegg til CO2 fangst og lagring. StatoilHydro er et stort selskap med mer enn ansatte. Vi er avhengige av at våre medarbeidere er kreative med å finne de gode løsningene som reduserer klimautslipp fra vår virksomhet. Samtidig ønsker vi å stimulere dem til å anvende miljø- og klimavennlige løsninger privat. Vi er overbevist om at bevisste medarbeidere med vilje til å finne gode løsninger privat, også vil bli motivert til å finne gode løsninger på jobben. I tillegg har selskapet vårt mange kontorsteder og vi er opptatt av at vi skal gjøre også vår egen kontordrift grønnere. Vi vil markedsføre Grønn Hverdag overfor våre ansatte slik at de får tips, råd og inspirasjon til å gjøre noe med sin egen hverdag for å redusere klimautslipp. Vi ønsker å bruke ekspertene i Grønn Hverdag på et nettmøte internt hvor våre ansatte kan stille spørsmål om hvordan de kan bidra. Nettsiden Klimaklubben.no vil også bli gjort tilgjengelig på vårt intranett. Administrerende Direktør Meny-Ultra Espen Gjerde troverdighet er en av våre kjerneverdier og våre tiltaksvalg skal være gjennomtenkte, konsistente, ansvarsbevisste og langsiktige. Miljøspørsmålene er komplekse og for å hjelpe og veilede oss til å ta de riktige valgene vil Grønn Hverdag bidra gjennom sin kompetanse og kunnskap på området. Meny ønsker å redusere belastningen på miljøet og skal utvikle et opplæringsverktøy for å motivere våre medarbeidere til å følge interne rutiner knyttet til avfallssortering, energibesparing, bruk av mindre miljøbelastende forbruksartikler osv, men også til å ta bevisste miljøvalg som privatpersoner. Vi mener at er et godt verktøy til bevisstgjøring og motivasjon, og kan være en av suksessfaktorene for å lykkes. Meny må bygge og forankre holdninger i organisasjonen for å sikre at de verdiene bedriften har blir tatt vare på og at miljøtiltakene blir etterlevd. 60 prosent av Menys medarbeidere er under 25 år og vi må bruke kanaler hvor vi når dem. Vi har Leder gavetildelingen i Gjensidigestiftelsen Siri Nodland Raste gjensidigestiftelsen har valgt å støtte Grønn Hverdag med en million kroner til etablering av Klimaklubben.no fordi vi ser en nærhet mellom dette prosjektet og våre kjerneområder Trygghet og Helse. Ved aktivt å ta vare på sitt umiddelbare nærmiljø skapes trygge oppvekstvilkår for neste generasjon. Vi tror også på at helseeffekten vil være betydelig om alle er med og bidrar. Den nyoppstartede stiftelsen er etablert med grunnkapital fra Gjensidige Forsikring, men er nå en allmennyttig stiftelse. Vil du vite mer om arbeidet til Gjensidigestiftelsen, og hvem som kan få støtte, går du inn på Gjensidigestiftelsen.no. Bergesens Almennyttige Stiftelse har også gitt støtte til Klimaklubben.no GRØNNHVERDAG NR

10 Randaberg - grønn landsby med Klimaklubben.no som verktøy Anne Berit Berge Ims (t.v.) og Adelhei Smeland fra Randaberg kommune og Imme Dirks Eskeland fra Grønn Hverdag (t.h) forventer seg mye av kommunens satsing på Klimaklubben.no Randaberg var den første kommunen i Norge som støttet opp om, og ville bruke Klimaklubben.no. Der skjønte man fort at Klimaklubben.no kan være nyttig for kommunen. Tekst: Imme Dirks Eskeland Foto: Kjersti Gilje Fossan. Det å bevisstgjøre våre ansatte og innbyggere er viktig, og Klimaklubben.no er et av mange tiltak i vår grønne landsbysatsing, sier Anne Berit Berge Ims, leder for fellestjenester i Randaberg kommune. I visjonen vår for den grønne landsbyen oppfordrer vi alle som bor og jobber i Randaberg til å være med og skape en miljøvennlig, fremtidsrettet og innovativ landsby. Og her passer Klimaklubben.no perfekt inn, legger Berge Ims smilende til. Fakta i stedet for synsing Kommunen skal i år lage en egen klima- og energiplan. Her gir Klimaklubben.no oss en glimrende mulighet for å kartlegge hvilke holdninger innbyggerne i Randaberg har når det gjelder miljø, sier Adelhei Smeland, økonomi- og innkjøpskonsulent i Randaberg kommune. Med Klimaklubben.no kan vi finne ut hvilke områder vi er flinke på, og hvor vi kan forbedre oss. Dette er et godt utgangspunkt for klima- og energiplanen i forhold til forbruksdelen. Da trenger vi ikke å synse, men kan få konkrete tall fra Grønn Hverdag. I tillegg er Klimaklubben.no et godt tiltak i seg selv i forbindelse med klimaplanen. Vi legger til rette for at innbyggerne våre kan delta aktivt i å bli bedre på sine miljøvaner, føyer hun til. Oppmuntrer til konkurranse Kommunen skal lage en egen miljøside hvor folk kan klikke seg inn via Klimaklubben.no. På denne siden kan beboerne i Randaberg finne ut hvordan de kan engasjere seg i kommunen når det gjelder miljø. Alle ansatte i kommunen er allerede blitt informert om Klimaklubben.no. Vi har også planer om å lage avdelingsvise grupper som skal konkurrere med hverandre om å være mest miljøvennlig, forteller de engasjerte damene fra den grønne landsbyen i sørvest. 10 GRØNNHVERDAG NR

11 Øysamfunn med lur løsning: Energiske Utsira viser vei Landets minste kommune har verdens første kombinerte anlegg for vindkraft og hydrogen. Det betyr at det er mulig å få grønn strøm også de dagene vindmøllene står stille. Tekst og foto: Arne Otto Iversen Ved ordinær drift produseres det nok kraft til å dekke hele kommunens behov for elektrisk strøm, og anlegget produserer dessuten hydrogen som energikilde for vindstille dager. Johannes Vaarvik fra Norsk Hydro er fagansvarlig for elektronikk på Utsira vindkraft- og hydrogen anlegg. Hvordan får man kokt poteter de dagene det ikke blåser? Entusiaster som ivrer for vindkraft og helt forurensingsfri energiproduksjon har så langt vært svar skyldig når problemet med vindstille dager blir brakt på banen. På øya Utsira har man normalt tilstrekkelig med vind til å sikre en jevn strømproduksjon fra øyas to vindmøller, men også her er det dager da havet ligger blikkstille og rotorbladene står bom stille. Hva gjør man da? Spiser kald mat og leser avisen med hodelykt? I det lille øysamfunnet, som ligger en times båttur vest for Haugesund, har man funnet en smart løsning på problemet. Vinden lager hydrogen De dagene det blåser fyller vi opp tankene med hydrogengass slik at vi kan produsere strøm også på vindstille dager. Vi benytter oss av brenselceller og får framstilt energi ved hjelp av en kjemisk reaksjon. Hydrogen har nemlig den egenskap at det frigjøres energi når det blandes inn oksygen, forklarer Johannes Vaarvik, som er fagansvarlig på anlegget. Resultatet av prosessen er hundre prosent miljøvennlig strøm der eneste avfall er rent vann som føres tilbake til havet. Ved normal produksjon gir hver av de to vindmøllene 600 kw. Dette er mer enn tilstrekkelig til å dekke behovet til samtlige 214 innbyggere i kommunen, og produksjonen er tidvis så stor at kraftoverskuddet føres inn til land via en strømkabel i havet. Kopler vindmøllene ut kan brenselcellene foreløpig ikke dekke opp hele øyas behov for energi, men som et forsøk er ti husstander helt frikoplet fra det ordinære strømnettet, og disse får all elektrisitet fra det kombinerte anlegget. Ønsker permanent drift Utsira vindkraft og hydrogen anlegg eies av Norsk Hydro, Utsira kommune og en gruppe lokale interessenter. Eierne vil søke å etablere permanent drift av anlegget etter at prøveperioden nå er avsluttet. Og hva skjer hvis vinden uteblir i lengre tid? Da må vi hente inn strøm fra kabelen som går inn til fastlandet, men det er sjelden vi opplever helt vindstille dager så langt ut i Nordsjøen. De ti husstandene som er med på forsøket og er uavhengig av annen strømforsyning, kan få energi fra hydrogenanlegget i et par dager. Drøyer vinden lengre må disse familiene klare seg uten kokte poteter. GRØNNHVERDAG NR

12 Huset er fra 1905, men ble bygget på for rundt tredve år siden. Solfangerne står på taket av husets nyere del. Strømforbruket skal ned 90 prosent Huset måtte moderniseres. Det åpnet muligheten for omfattende energisparetiltak. Gode løsninger koster mer, men betaler seg fort. Per i dag er strømforbruket halvert i boligen til familien Høystad i Asker. Tekst: Brita Haneberg Foto: Stein Leidal Igrønne, frodige omgivelser litt utenfor allfarvei i Asker kommune bor Dag Arne Høystad sammen med kone og to barn. Da huset ble kjøpt for ti år siden startet Dag Arne sitt store prosjekt; strømforbruket skulle ned med 90 prosent! Dette har vært min store interesse disse ti årene, smiler Høystad, og forteller at han til nå har halvert forbruket. Med jobb i Naturvernforbundet er strømsparing både hobby og levebrød. Det beste lønner seg Å bruke strøm til oppvarming er sløsing med ressurser. Med bruk av alternative energikilder og energisparetiltak bør vi kunne klare oss med et forbruk på 1000 kwt per person, forklarer den engasjerte familiefaren. Mange av løsningene har han måttet dra til utlandet for finne. De fleste strømsparende løsninger for bygg i Norge gjøres halvveis. Hvis du går enda litt lenger blir innsparingene større og investeringene betaler seg gjerne raskere. Jeg vil ikke anbefale folk å gå løs på store energisparingstiltak i huset hvis det ikke allerede er et - Denne er noe jeg er nokså alene om i Norge, sier Dag Arne Høystad. Et dobbelt kobberrør sørger for at varmt avløpsvann fra dusjen forvarmer vann til kaldtvannskranen i dusjen og varmtvannstanken. - Enkelt og veldig effektivt. Men jeg måtte til Nederland for å få tak i den! moderniseringsbehov. Men når du først gjør noe, bør du investere litt mer tid og penger for å få de beste løsningene. De ekstra investeringene betaler seg fort, sier Høystad. Jernovn passer best på hytta Inne i stuen fanger en vakker vedovn oppmerksomheten. Det er selvfølgelig ingen vanlig vedovn. Vedovner i jern og stål egner seg ikke i godt isolerte hus, kommer det kjapt fra enøk-eksperten. Er ikke vedovn bra? Vanlige ovner i metall avgir for mye varme for raskt. Vår er riktignok også av jern, men denne ovnen varmer opp vann i tillegg til stuen. På den måten tar vi vare på overskuddsvarmen. Tilsvarende vil steinovner avgi varme langsommere og mer i takt med varmetapet i isolerte hus. En jernovn passer best på en dårlig isolert hytte, lyder det kontant. En åpen peis er enda verre. Denne trekker varmen ut gjennom pipa og gjør faktisk luften i rommet kaldere, sier Høystad.

13 I vinterhagen dyrker familien druer. Isolering er undervurdert Å stoppe varmetapet fra boligen er noe av det viktigste du kan gjøre. Dag Arne synes ikke isoleringstiltak får nok oppmerksomhet. Isolerer du huset ditt, er dette noe som ikke synes. Solfangere og pelletsovner får nok mer oppmerksomhet fordi dette er ting som synes, mener han. Selv er han i ferd med å isolere grundig. I tillegg til å få blåst inn isolasjon i veggene, har han lagt ekstra isolasjon og ny panel utvendig. Takisolasjonen er så tykk at byggmesteren satte seg på bakbeina og mente det ble vanskelig å finne brede nok vannbord. Dag Arne sto på sitt og det hele ordnet seg med tre vannbord i stedet for to. Den danske vedovnen varmer opp vann i tillegg til å varme opp stua. Vinduene stjeler varme Det forsvinner utrolig mye varme gjennom vinduene. Dessuten er vinduene kalde flater som suger varme fra kroppene våre. Derfor må vi ha det ekstra varmt inne om vinteren for å føle oss varme. Med trelags energiglass er dette problemet borte. Vindusrutene blir ikke kalde på innsiden og dermed holder vi oss varme uten å måtte skru opp varmen to til tre grader ekstra når det er kaldt ute, forklarer Dag Arne. Derfor står utskifting av vinduer på programmet nå. Disse tredve år gamle termovinduene er kalde, og dessuten så gamle at det kan forsvares å bytte dem ut. Husk også at det ikke er nødvendig å bytte hele vinduet det går fint an å bare bytte glasset, sier han. Viktige småting Dag Arne er også opptatt av de mindre strømbrukerne i hjemmet. LED-lys, brytere som slår av strømmen helt, strømbesparende støvsuger og fryseboks er på plass. Jeg holdt på å reise til Danmark for å få tak i en fryser i aller beste energiklasse; A++. Det ble til at jeg nøyde meg med A+. Hittil har det vært håpløst å få tak i kjøleskap og frysere med A++merke her til lands, sier han oppgitt. Han har også et tips til barnefamilier; TV-spillkonsollen X-box er en skikkelig versting når de gjelder strømforbruk. Wii bruker mindre enn halvparten i forhold. Vannet gir varme Den gamle oljefyren var det første som ble kastet ut da familien overtok huset. En 1000 liters vanntank ble plassert i kjelleren og varmt vann fra denne strømmer til husets radiatorer når det er kaldt. Ved å bruke vann til oppvarming har du mulighet til å utnytte energi fra mange forskjellige kilder, forklarer Høystad. I tillegg til overskuddsvarme fra vedovnen, blir vannet i tanken varmet opp ved hjelp av solfangere på taket, og strøm når dette ikke er nok. Solfangerne forsyner huset med 3500 kwt varme i året. Mens vi beundrer glassrørene og får kjenne hvor varmt vannet blir ved hjelp av sola i kalde Norge, får vi øye på et anneks ved siden av huset. Det er konas atelier, og her har jeg installert egen strømmåler. Når jeg etter hvert får et strømoverskudd skal hun få kjøpe strøm av meg, humrer Dag Arne Dag Arne Høystad har nemlig ikke tenkt å nøye seg med å få ned strømforbruket. Han har planer om å bli selvforsynt med strøm og vel så det. Det går an å produsere strøm ved hjelp av forbrenning av pellets. Strømproduksjonen er ikke spesielt effektiv, men overskuddet blir til varme, og den kan jeg bruke til å dekke behovet for varmt vann og varme i huset, sier han. Og når regner du med å være i mål? Europakommisjonen har som målsetning at fornybar energi skal dekke 20 prosent av EUs energiproduksjon innen Til da skal jeg ha nådd mine mål! Dag Arne Høystad har underveis delt sine erfaringer med lesere av Naturvernforbundets medlemsblad. Tekstene finner du på www. naturvern.no/90. GRØNNHVERDAG NR

14 Bygg står for 40 prosent av landets totale energiforbruk: Strøm spart er bedre enn strøm produsert En kwt spart, er bedre enn én kwt produsert. Dette er mottoet til Naturvernforbundets energisparekampanje for bygg og bolig. Ved å følge forbundets råd kan vi redusere klimagassutslippene og skaffe store energimengder til andre formål, uten negative miljøkonsekvenser. Vær bevisst på hvordan du bruker energi i det daglige. Ta på deg tøfler når du fryser på tærne. Unngå å la varmtvannet renne eller dusje i timevis. Ikke sett på vaskemaskinen før den er full. Styr energien til steder og tider den gjør nytte. Sørg for termostatstyring på varme. Senk nattetemperaturen og temperaturen i ubrukte rom. Slukk lys i ubrukte rom. Reduser lysbruken i dagslys. Slå helt av TV, HiFi og datautstyr med en kontakt med av-på bryter. Med et kjøleskap i energiklasse A++ reduserer du strømforbruk med 45 % sammenlignet med kjøleskap i klasse A. Denne modellen lanserte Siemens før sommeren. Velg effektive lyskilder og apparater. Velg alltid beste energimerke på hvitevarer: A. For kjøleskap og frysere er A++ best. Velg kumfryser framfor fryseskap. Fryseskap bruker 40 prosent mer strøm. Velg sparepærer, lysrør og LED-belysning der det er mulig. LED egner seg spesielt som alternativ til halogen i downlight/spot. Reduser varmetapet. Etterisoler tak/loft. Isolasjonstykkelsen bør være cm. Etterisoler vegger. Isolasjonstykkelsen bør være cm. Bytt til energiglass i vinduer som ikke har dette. Finn de verste kuldebroene og isoler disse. Termofotografering er et godt hjelpemiddel. Gjenvinn varme. Bruk et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. I et ventilasjonsanlegg med bare avtrekk, kan varmen gjenvinnes med varmepumpe. Gjenvinn varmen i varmtvannsavløpet med en varmeveksler. Ta i bruk nye varmekilder som alternativer til fossilt brensel og strøm. Skift ut brenneren på oljekjelen til en pelletsbrenner. Skift ut parafinkamin med pelletskamin. Velg en varmtvannsbereder eller varmesentral forberedt for ulike energikilder. Velg pelletskaminer eller vedovner som også varmer tappevannet. Vurder tre til fire kvadratmeter solfanger for å dekke 50 prosent av familiens varmtvannsbehov. Installer en varmepumpe som tredobler varmeutbyttet av strømmen. Du kan lese mer om energisparing på disse sidene: GRØNNHVERDAG NR

15 Det du har fokus på - det gir du kraft og energi Tones tanker daglig leder grønn Hverdag vi hadde vekkerklokka på i dag. En øvelse i å tilnærme seg hverdagen igjen, etter at junior har hatt fri fra barnehagen siden før St.Hans. Ikke lett det der; å snu rytmen og rutinen etter at sommeren har fått lov til å etablere nye og friere vaner. Det endte med at klokka ikke ringte, og at vi våknet kl fremdeles med følelsen av sandpapir i kroppen for hver bevegelse. Noen vaner tar det ikke lang tid å bytte ut, mens andre kan jeg forsøke å etablere gjennom et helt liv uten å lykkes Hva er suksesskriteriene? Motivasjon er i alle fall en avgjørende faktor så hvordan skal du motivere deg selv? Fryktbasert eller lystbasert motivasjon er stikkord. Hvor du henter energien fra til å handle kan være ulik. Det som er viktig er å ikke ha så mye fokus på frykt at du glir over i avmaktsfølelse og angst. Det fører ofte til handlingslammelse. Å hente motivasjon fra det fryktbaserte er stressende. Kroppen reagerer negativt over tid på å skulle være mye på flukt. Hvilke ord du velger i samtaler med deg selv og / eller andre kan også gi deg ulik opplevelse av kraften i en ny vane du ønsker å få på plass. Det ligger mye indredreven energi i ordvalg som; Jeg ønsker, har lyst til, vil... og kanskje mer ytre pålagt energi i Jeg burde, må vel, skulle vel. Det kan kanskje gi deg like mye støtte, men vær bevisst på om det er ditt eget valg, eller noe du pålegger deg selv og som ikke egentlig holder i lengden. Dersom du har vaner du ønsker å endre som du snakker om i burdekategorien, kan du jo sjekke om de holder vann ved å si Jeg har lyst til... Jeg ønsker... og så videre. Hvis de ikke er det hva gjør du da? Dine verdier og dine behov er gode utgangspunkt for at du skal lykkes i å gjennomføre endringer i vanene dine. Dersom du har en vane du ønsker å etablere vær litt nysgjerrig på deg selv; hvorfor ønsker du å etablere akkurat den vanen? Hva er det ved den/det som er viktig for deg? Still deg selv det spørsmålet ved hvert svar du kommer med til du kommer til bunns og ikke lenger finner nye svar på hvorfor det er viktig. Da er du antakeligvis kommet nærmere essensen av et viktig behov eller en viktig verdi. Du har fått koblet selve handlingen til viktige drivkrefter i deg selv og skulle dermed ha større sjanse for å lykkes med etableringen av en ny vane. Viljeserklært handling er en annen måte å få til endringer. Politikere snakker ofte om holdningsendring, men dette er en mer effektiv plan; Handlingsendring! Det betyr at du rett og slett uten å ha fokus på så mye om egne behov, dyp forståelse, osv bare rett og slett gjennomfører en handling. For eksempel uten å sitte og dvele for lenge i sofaen på om du føler deg motivert til å gå en tur eller ikke, så bare gjør du det. Du bestemmer deg og gjør det. Et godt eksempel på handlingsendring du bare gjør, eller blir tvunget til å gjøre, er kildesortering. Etter hvert gjør det nesten fysisk vondt å skulle være et sted der alt kastes i samme dunken gjennom handling er det etablert en dypere holdning. Fokus på det du skal gjøre mer av. Mange av oss er opphengt i gamle vaner og de representerer mange gode ting for oss. Noen ganger er det nesten litt sorg involvert i å kvitte seg med de gamle vanene. For eksempel dersom du ønsker å gi opplevelser i gave i steden for ting, kan det være litt trist å tenke på de gode shoppingturene du planla, og hva du skulle kjøpe for å gi glede og omsorg til en god venn eller et familiemedlem.. Ha isteden fokus på det du nå skal gjøre jakten på opplevelsene skal starte både jakten og opplevelsen du skal gi bort skal representere like mye glede og omsorg som den tingen du pleide å kjøpe. Ros deg selv og la andre også gjøre det! Hent energi fra de tingene du faktisk får til ros deg selv, oppnå følelsen av mestring vær stolt! Del med andre de vanene du ønsker å etablere og fortell hvordan det går. De rundt deg ønsker deg vel og vil at du skal lykkes si hva du trenger, og be dem om å heie på deg! Gjør hverandre gode. Vi i Grønn Hverdag ønsker å gjøre det enklere for folk å leve miljøvennlig, og vi forsøker å få det til gjennom mange forskjellige typer innsats. Til slutt er det uansett opp til deg, enten det handler om valg av produkter og tjenester eller valg av politikere. Det du vil ha mer av i verden ikke bare tenk det og si det men GJØR det! GRØNNHVERDAG NR

16 Tøff og tørrskodd Det er dem som påstår at gummistøvlene var bedre før. Mulig det, men dagens gummistøvler er både fargerike og moteriktige. Tekst & foto: Annelill B. Flaamo Gummistøvler er ikke så trauste som de en gang var. I dag bugner butikkene av gummistøvler i godterifarger og sprelske mønstre. Gummistøvler har gått fra å være arbeidsplagg til å bli mote, sier Håkon Willumsen. Han er fjerdegenerasjon skoselger i Tromsø Skotøimagasin, butikken som har solgt sko og støvler i over hundre år til så vel fiskere som byens fine fruer. Håndarbeid Skal du kjøpe støvler som varer, er tommelfingerregelen den samme nå som før: Pris og kvalitet henger sammen. Jo høyere innhold av naturgummi i en støvel, jo bedre kvalitet, forklarer Willumsen. Naturgummi høstes fra gummitrær og er mye dyrere enn pvc og andre typer plast som tilsettes gummien for å lage billigere støvler. Men gode gummistøvler vokser ikke på trær av den grunn. Gummistøvler er faktisk håndarbeid. Gummistøvler settes sammen for hånd av tyvetredve gummideler, som etterpå herdes i en vulkaniseringsprosess, sier Willumsen. Etterpå dyppes støvlene i forskjellige typer bad ettersom hva slags finish de skal få. Tilsatt sot Uansett hva slags finish støvlene har, skal de kjennes litt seige ut i materialet. Gode støvler skal ikke virke stive og plastaktige. Dessuten skal de ikke være for lette. Gummi veier nemlig mer enn plast. Er du ute etter støvler som skal tåle hard belastning, er det dessuten lurt å tenke litt på fargen, sier skoselgeren. Tradisjonelt har gummistøvler vært tilsatt sot, som virker styrkende på gummien. Derfor har støvler i alle år vært mørke. Nå finnes det mange lyse farger på markedet, og det er ikke sikkert at de holder like godt. Lys og varme Har du veid og kjent og likevel er 16 GRØNNHVERDAG NR

17 LESERNES GRØNNE HJØRNE Salaten får nytt liv Slik får du gummistøvlene til å vare Ikke tørk støvlene på varmekabler, i varmeskap, nær ovnen eller i solen det får gummien til å morkne og sprekke. Tørk støvlene i romtemperatur med avispapir inni som du skifter ofte. Jeg pleier å kjøpe Rapid-salat fordi den er usprøytet og vokser i potte. Jeg kutter av salaten et par cm over roten, og planter rotklumpen i en større potte og setter denne i vinduskarmen eller i blomsterbedet. Da vil det i løpet av kort tid vokse fram nye blader man kan høste hvis man får lyst på et salatblad på brødskiva. Anne-Elise Remmen Ikke oppbevar støvlene i varme rom. Smør inn støvlene med silikon eller spesialolje innimellom. Skobutikker har slike midler. Vask støvler i mildt grønnsåpevann. Ikke skrubb med børste. Riktig oppbevaring av gummistøvlene har mye å si for holdbarheten, forteller Håkon Willumsen. Klimaguiden: Sjekk middagens CO2-avtrykk usikker på om du har et par kvalitetsstøvler i hendene, er det tryggest å kjøpe støvler fra en kjent merke, sier Willumsen, og plukker fram et par grønne støvler fra Viking, støvlemerket nordmenn helst vil ha. Denne modellen fra Viking har vært likedan i alle år, både i gummiinnhold og i måten den lages på, sier Willumsen. Ha n tror måten støvlene oppbevares og behandles på i dag, har større betydning for støvlenes holdbarhet enn at kvaliteten er blitt dårligere. Vi har det varmere i husene enn før, bodene er varme, vi har lys på og varmekabler i gangen. Det er ikke bra for gummien, som tørker ut og morkner. Vil vi ha støvler som varer, må vi altså ta vare på dem, sier Håkon Willumsen. Hvilke kjøttslag gir størst klimautslipp? Hva med fisk? I påvente av at politikerne innfører klimamerking av forbruksvarer, kan Klimaguiden gi deg svar på disse, og mange andre spørsmål. Klimaguiden er en søkbar database med informasjon om klimagassutslipp fra produksjon og bruk av forbruksvarer. Søker du for eksempel på fisk, får du opp informasjon om utslippet fra forskjellige fiskeslag. Fersk makrell gir for eksempel 0,51 kg CO2-ekvivalenter pr. kg. Dette tilsvarer 2,98 km bilkjøring med en gjennomsnittlig norsk personbil, får vi vite. Til sammenligning gir fårekjøtt 17,4 kg CO2-ekvivalenter pr. kg, og dette tilsvarer 101,75 km bilkjøring med en gjennomsnittlig norsk personbil. Erstatter ikke klimamerking Vi vet at mange forbrukere ønsker mer informasjon om hvor store klimagassutslipp forskjellige forbruksvarer har. Klimaguiden er et bidrag for å spre slik informasjon, sier Tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag. Framtiden i våre hender har tidligere tatt til orde for en klimamerking av forbruksvarer, blant annet med støtte fra Grønn Hverdag. Mange politikere har støttet forslaget, og det jobbes nå med å utrede en merkeordning. Klimaguiden er ingen erstatning for klimamerking, men den kan kanskje bidra til å få litt fortgang i prosessen, sier Granaas. GRØNNHVERDAG NR

18 etiskforbruk Kinesiske klimagassutslipp skyldes vårt overdrevne forbruk Kinas vekst skyldes i stor grad Vestens høye og økende forbruk av klær, sko vesker, leker, PCer, TVer, DVD-spillere, Mp3- spillere, fotoapparater og mobiltelefoner. Våre vaner er med andre ord en direkte årsak til Kinas store utslipp av klimagasser Av Eidi Ann Hansen, redaktør Etiskforbruk.no Vi nordmenn har aldri hatt så mye penger mellom hendene som nå. Og vi lar oss ikke be to ganger: Vi kjøper dobbelt så mye klær som i 1990 og nesten dobbelt så mye elektronikk som i På den andre siden av kloden går fabrikkmaskinene varme i verdens mest folkerike- og vareproduktive land. Resultatet er nedslående for klimaet. Kina passerte USA i utslipp av klimagasser allerede i fjor og overrasket verdens klimaforskere som ikke forventet at dette kom til å skje for om flere år Kina er verdens fabrikk Kina er den største leverandøren av klær og sko til det norske markedet. Landet har vært og er i eksplosjonsartet vekst: økonomien er tidoblet (!) siden 1978 og målet er en ytterligere firedobling av BNP innen For å nå målet trenger landet stadig mer energi. I løpet av de neste åtte årene vil landet bygge ca. 560 nye kullkraftverk. Kinas økte energiforbruk dekkes nesten utelukkende av kullkraft og de har ikke renseteknologien som trengs for å redusere utslippene. På den ene siden kritiserer i-land kineserne for ikke å ta klimatrusselen på alvor. På den andre siden øker vestlige selskaper produksjonen i Kina, for å møte etterspørselen etter varer i blant annet Norge. Hvis du kjøper to artikler klær eller sko i måneden, sørger du for et utslipp på et halvt tonn Co2 i året, i følge Industriell økologi ved NTNU. En kinesers økologiske fotavtrykk er mindre enn en tredel av en nordmanns. Ut av fattigdom Kinesiske myndigheters viktigste mål er å heve flere folk opp 18 GRØNNHVERDAG NR.3/4.07 NR

19 fra fattigdom. Dette står tydelig i den kinesiske klimaplanen, som sier at Kinas økonomisk vekst går foran reduksjon av klimagasser. Det er kanskje ikke så rart. Økt eksport har løftet 400 millioner kinesere ut av ekstrem fattigdom, og økt velstand vil fortsatt være hovedmålet for Kina og andre utviklingsland. 200 millioner kinesere lever fremdeles i ekstrem fattigdom. For svært mange av disse har imidlertid den voldsomme økonomiske veksten store, negative konsekvenser. Luft og vann Cicero, Senter for klimaforskning har, sammen med amerikanske og kinesiske forskere, kartlagt og verdsatt miljøskadene i Kina, og funnene er dystre: til en million mennesker vil dø 18 år tidligere av forurensning. Sju millioner barn vil hvert år pådra seg diaré som følge av forurenset vann. På grunn av den dårlige kvaliteten på overflatevannet, tappes grunnvannet med 25 milliarder kubikkmeter hvert år like mye som Norges samlede grunnvannsressurser. Luft- og vannforurensingen gjør skade tilsvarende seks prosent av BNP. De fattigste rammes hardest. Bærekraftig vekst i Kina? Vi har hørt det før: Det høye forbruket i den vestlige verden er ikke bærekraftig. Hvis alle verdens borgere hadde oppført seg som oss ville vi hatt behov for tre og en halv jordklode for å kunne produsere varene vi forbruker og for å absorbere utslippene våre. Kloden vil simpelthen ikke tåle at kineserne kopierer vårt forbruksmønster. Spørsmålet er imidlertid om vi i den rike og industrialiserte del av verden har noen som helst rett til å forsøke å hindre dem den velstanden vi nyter godt av. Men dagens økonomiske vekstrate vil en gjennomsnittlig kineser ha samme inntektsnivå i 2030 som gjennomsnittsamerikaneren har i dag. Hvis dette scenariet slår til, betyr det blant annet at Kina vil ha 1,1 milliarder biler (mot dagens totalt 860 millioner i hele verden), de vil alene forbruke 98 millioner fat olje per dag (mot dagens 86 millioner i hele verden) og vil forbruke dobbelt så mye papir som verdensbefolkningen gjør i dag. Det finnes tiltak som kan gi store miljøgevinster i Kina. La oss håpe kinesiske myndigheter tar dem i bruk. I mellomtiden bør vi spare moralprekenen og gjøre en grundig revisjon av eget forbruk. Vi lever i spennende tider. Vår Grønne Hverdag: Karen Johanne Strømstad Generalsekretær i Norges Speiderforbund Utopia Norges heftigste eksperiment vi er ganske flinke til å prate om miljø. Om alt som bør gjøres for å redde verden fra den store katastrofen. Også speiderne prater. Og venter på at politikere, voksne, foreldre, ledere eller lærere skal gjøre noe. Hvor lenge skal vi vente? Neste sommer samles speiderne i Norge til landsleir i Åndalsnes i Rauma, kommunen som har slagordet Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Det har inspirert speiderne til å slutte å vente og begynne å handle. Neste sommer forlater derfor speiderne landet og oppretter et eget samfunn. Et samfunn der naturen er kilde til energi, materialer og eventyr og der naturen skal være til glede også for kommende generasjoner. Samfunnet har fått navnet Utopia og omtales som Norges heftigste eksperiment. Rundt 8000 barn, unge og voksne vil være innbyggere i Utopia en uke i juli Der skal eventyr og spenning, utfordrende aktiviteter og oppgaver, inspirere samfunnsborgerne i Utopia til å bruke naturen forsvarlig og å være miljøbevisste. Gjennom eksperimentet Utopia vil speiderne vise Norge hvordan vi kan bidra i kampen for en levedyktig planet. Speiderne vil ta de store ordene fra politikerne og forvandle dem til handlinger. I Utopia begynner speiderne fra begynnelsen, finner nye måter å forvalte naturen og organisere samfunnet på. Speiderne skal finne løsninger der andre ser problemer. Hva vil skje i Utopia? Hva vil barn og unge fra hele landet gjøre når handling skal erstatte ord i kampen for en levedyktig planet? Lykkes de i å få nok tog på Raumabanen til at deltakerne kan reise miljøvennlig? Vil sykler kunne ivareta lokalt transportbehov? Vil de bake eget brød og utfordre hurtigmat og unødig langtransport og mengder av emballasje? Vil de finne nye energikilder? Vil de revurdere materielle behov? Og best av alt vil konkrete handlinger gjennom Utopias ukeslange eksistens gi godt grunnlag for varige handlinger til beste for kloden? Speidere er kjent for å bruke metoden Learning by doing. Handling er definitivt beste oppskrift for en levedyktig planet. GRØNNHVERDAG NR

20 Hva er penger verdt om de ikke gir oss verdier? CULTURA BANK tenker annerledes enn andre banker. Når våre kunder betror oss sine penger, lover vi å låne dem ut til samfunnsnyttige og verdiskapende tiltak. Vi ser etter prosjekter som kan gi fellesskapet valuta for pengene. Derfor er pengene dine mer verdt når de står i banken vår. RENT VANN REN MAT Bakeverkstedene Godt Brød i Oslo, Bergen og Trondheim gleder kundene sine med økologisk bakverk. Cultura Bank har bidratt med finansiering. REN LUFT Delte biler gir mindre forurensning. Cultura Bank er med på å finansiere BilRingen i Bergen og Bilkollektivet i Trondheim. A/L Opptjern Vannverk har lånt penger fra Cultura Bank til renseanlegg for klorfritt vann. MER RETTFERDIGHET Cultura Bank har gitt lån til Isandi, som formidler håndverksprodukter fra partnere i det sørlige Afrika. Se eller ring oss, tlf.: så forteller vi deg mer. 20 GRØNNHVERDAG NR

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Grønn Hverdag. Miljø, forbruk og klima. Fra ord til handling

Grønn Hverdag. Miljø, forbruk og klima. Fra ord til handling Grønn Hverdag Miljø, forbruk og klima Fra ord til handling Alt vi gjør påvirker økosystemet Fem miljømål Mindre forbruk av råvarer Mindre søppel Redusere utslippet av miljøskadelige stoffer Lavere forbruk

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Energisparing for deg som bor i leilighet

Energisparing for deg som bor i leilighet Leilighet Energisparing for deg som bor i leilighet Fremtidens energiløsninger gode å leve med LEILIGHET De 3 mest effektive tiltakene for deg som bor i leilighet 1. Installer varmestyringssystem 2. Bytt

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Økoteam på Torød, energi:

Økoteam på Torød, energi: Økoteam på Torød, energi: Møte tre i Kirkestuen på Torød mandag 28.april 2014 kl 17.30 til ca 20.00 Enkelt vedlikehold som sparer energi, tetting og justeringer. Oppvarmingskilder og enkle styringsmetoder,

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

MAGASIN PLEIEPRODUKTER FOR BABYER: Inneholder mindre gift enn før. Lyntog er bra for klimaet. Tenk alternative julegaver. Økohotell i vannkanten

MAGASIN PLEIEPRODUKTER FOR BABYER: Inneholder mindre gift enn før. Lyntog er bra for klimaet. Tenk alternative julegaver. Økohotell i vannkanten MAGASIN PLEIEPRODUKTER FOR BABYER: Inneholder mindre gift enn før Økohotell i vannkanten Lyntog er bra for klimaet Tenk alternative julegaver GRØNNHVERDAG MAGASIN LEDER INNHOLD To tanker Det er nok ikke

Detaljer

FORBRUKERMAKT OG BÆREKRAFT. Ved å sjekke merkelappen i klærne, skal du finne ut hvor klærne er produsert. Hva har det å si? Tilsvarende med mat.

FORBRUKERMAKT OG BÆREKRAFT. Ved å sjekke merkelappen i klærne, skal du finne ut hvor klærne er produsert. Hva har det å si? Tilsvarende med mat. Elevaktiviteter Tittel Oppgave Hensikt Karbonfotavtrykk Et smartere miljøvalg Du skal se deg om og tenke gjennom hva som er et godt, og hva som er et dårlig miljøvalg, og ta bilde av begge deler. Kan gjøres

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 2: Lavteknologi, en verden på sparebluss Miljø Politikere verden over er enige om at vi må spare på de fleste ressurser. For å holde oversikten over hva som brukes,

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Fremtidens matavfall!

Fremtidens matavfall! Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:

Detaljer

Redd miljøet: Gjør noe!

Redd miljøet: Gjør noe! Redd miljøet: Gjør noe! Er du opptatt av miljø og klimaendringer? Lei av å høre tomme ord om å forbedre miljøet? Ta saken i egne hender! Du kan bidra. Sammen med venner og familie kan du gjøre en forskjell!

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Inter IKEA Systems B.V. 2012 Agenda IKEA og bærekraft Tre endringsdrivere Tiltak Målsetninger 25.01.2013 2 Vi trenger radikale endringer Behov for: + = Klimaendringer Flere forbrukere Radikale endringer Knapphet på ressurser + Bærekraftig

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

NYHETER FRA PEISSELSKABET. Lukkede ildsteder for biobrensel. www.peisselskabet.no

NYHETER FRA PEISSELSKABET. Lukkede ildsteder for biobrensel. www.peisselskabet.no NYHETER FRA PEISSELSKABET Lukkede ildsteder for biobrensel www.peisselskabet.no SPENNENDE nyheter Peisselskabet lanserer nå en serie nye spennende produkter tilpasset biobrensel i form av ved eller pellets.

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Dobbel frityrkoker. Bruksanvisning. Prod.nr. IT015493. Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse.

Dobbel frityrkoker. Bruksanvisning. Prod.nr. IT015493. Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse. Dobbel frityrkoker Prod.nr. IT015493 Bruksanvisning Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse. Sikkerhetsanvisninger Les alle instruksjoner nøye. Dette produktet kan kun kobles til

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no

Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no Energi og klimaseminar 14. november 2010 Nils Tore Skogland daglig leder Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet Hordaland Stiftet i 1918

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret GODT VALG-KONSEPTET - en posisjonering for fremtiden Mål: Visjon: Budskap: Å vri kjøpsatferd i en mer miljøriktig og rettferdig retning Bli en ledende

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Din bruksanvisning HUSQVARNA QT1057FX http://no.yourpdfguides.com/dref/837302

Din bruksanvisning HUSQVARNA QT1057FX http://no.yourpdfguides.com/dref/837302 Du kan lese anbefalingene i bruksanvisningen, de tekniske guide eller installasjonen guide for. Du vil finne svar på alle dine spørsmål på i bruksanvisningen (informasjon, spesifikasjoner, sikkerhet råd,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

ENERGIPLAN for Midt-Telemark

ENERGIPLAN for Midt-Telemark KLIMAog ENERGIPLAN for Midt-Telemark Kva kan vi bidra med? Folkeutgåve INNLEIING Klima og energispørsmål har blitt sett høgt på den globale dagsorden dei siste åra. Våre utslepp av klimagassar er i ferd

Detaljer

ØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

ØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? ØstSamUng, 14.03.2012 Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? Hva skjer med klimaet? 2010 var det varmeste året på jorda siden målingene startet Våronna i Norge har aldri startet tet så tidlig som den gjør

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk Miljøvennlig og rettferdig forbruk Tidligere miljøprosjekter: o Resirkulering av plast, glass, metall, papir og restavfall. o Kunstprosjekter av resirkuleringsmateriale. o Kunnskap om miljøstasjoner og

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

coolfacts for ferskere mat.

coolfacts for ferskere mat. coolfacts for ferskere mat. siemens-home.no Siemens. Fremtiden flytter inn. Hold hodet kaldt og senk energikostnadene dine. Det var med stor undring folk stirret inn i det første kjøleskapet i 1923. De

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Engelsviken, 10.desember 2015. Oppsummering fra arbeidsverksted i miljøkommunikasjon 9.desember 2016 på Alexandra hotell, Molde

Engelsviken, 10.desember 2015. Oppsummering fra arbeidsverksted i miljøkommunikasjon 9.desember 2016 på Alexandra hotell, Molde Engelsviken, 10.desember 2015 Oppsummering fra arbeidsverksted i miljøkommunikasjon 9.desember 2016 på Alexandra hotell, Molde 2 Program Samlingen ble blandet med forelesninger og praktiske workshopmomenter

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer