Foreldrehåndbok. Høst Steinerskolen i Ås. Utgitt av skolens foreldreforening og skolens lærerkollegie

Transkript

1 Foreldrehåndbok Høst 2013 Steinerskolen i Ås Utgitt av skolens foreldreforening og skolens lærerkollegie 1

2 Innholdsfortegnelse Del 1 om steinerpedagogikken Innholdsfortegnelse 2 Velkomsthilsen 4 Steinerpedagogikken - en kortversjon 4 Steinerskolen - et pedagogisk alternativ 5 Metodikken 6 Et historisk tilbakeblikk 7 Del 2 om skolen Steinerskolen i Ås 7 6-åringen førsteklassingen 8 Fester og fellesarrangementer 9 Hva er eurytmi? Eurytmi som pedagogisk virkemiddel Spesialpedagogisk arbeid i skolen 12 Elevråd 12 Skolens vedtekter 13 Skolens styre Skolens organisasjon: organisasjonskart med kommentarer Skolens tjenestevei 18 Konferansetimer 19 Elevsamtaler 20 Ordensregler 21 2

3 Lærerens myndighet til å ta avgjørelsen om bortvising fra egen undervisning Rutiner for oppfølging av elevfravær og forsentkomming Regler for sykkel, skateboard ol. og mobiltelefon Regler for parkering, levering og henting av barn 31 Inspeksjonsleregler 32 Skolehelsetjenesten 33 Permisjon elever 34 Skoleturer 35 Skoleskyss 38 Skolepenger 41 Skolefritidsordning, leksehjelp 41 Del 3 foreldrene på skolen Foreldrenes rolle i skolen 42 Foreldredrevne arrangementer 43 Åpne foreldremøter og Foreldreforum Skolehagearrangementer og Foreldrekoret Steinsull Klassekontakt 46 Foreldremøter 47 Klassekassen Foreldrerådet Vedtekter for Foreldreråd og FAU ved Steinerskolen i Ås Mer informasjon

4 Velkommen til Steinerskolen i Ås Skolens foreldre og venneforening har i samarbeid med lærerkollegiet laget denne foreldreboken. Her finnes det informasjon om det meste som man trenger å vite, og litt til. Steinerpedagogikken en kortversjon Alle pedagogiske tiltak har det samme ene målet tillit: Å bygge opp tillit til at verden er som den skal være, at samfunnsutviklingen er meningsfull, at en selv er bygget av solide, gode krefter som gjør en i stand til å bære sin del av arbeidet i samfunnet, og til å fremme en sunn utvikling for samfunnet og for verden. Steinerpedagogikken bygger på overbevisningen om at den enkeltes biografi utvikles gjennom en underliggende struktur i tiden, sammenlignbar med plantens utvikling gjennom stadier som kim, blad, blomst og frø eller knopp. Denne tidsstrukturen er felles for alle mennesker. Den gir oss en orientering mens vi skaper våre liv, i større eller mindre overenstemmelse med den. Det er et godt verktøy for forståelsen av biografien å betrakte den i tre perioder av 21 år: Fra fødselen til fylte 21 år, fra 21-42, fra og fra 63 og videre deretter. For oppveksten er tiden fram til 20-årene relevant. Denne tiden deles inn i tre syvårsperioder. I den første syvårsperioden utvikler vi oss hovedsakelig gjennom det våre sanser får tak i, fatter eller begriper. I den andre syvårsperioden utvikler vi oss hovedsakelig gjennom vår interesse og tillit til mennesker som er eldre enn oss. Vi lærer av deres kunnskap, livserfaring og moralske kraft. I den tredje syvårsperioden utvikler vi oss hovedsakelig ved å utforske oss selv og verden. De voksne er nå ikke lenger modell eller autoritet, men trer tilbake i en støtte- og rådgivende posisjon mens det unge mennesket mer og mer bygger opp sin egen indre autoritet. 4

5 Steinerskolen - et pedagogisk alternativ Steinerskolene har en egen læreplan som av Undervisningsdirektoratet er godkjent som et pedagogisk alternativ. I tillegg til å beskrive fag og kompetansemål rommer læreplanen en uttalt målsetting om at skolegangen skal fremme personlig utvikling, sosialisering og livslang motivasjon for læring. I steinerpedagogikken innebærer dette bl.a. at lærestoff og arbeidsmåter er tilpasset aldersspesifikke trekk hos barna. Undervisningen imøtekommer elevenes vekst og modning både fysisk, viljesmessig, emosjonelt og kognitivt. I løpet av skolegangen introduseres stadig nytt faglig innhold og nye læringsformer. De første skoleårene legges det vekt på sansebasert tilegnelse av stoffet, på det konkrete, det nære og kjente. Denne tiden brukes kroppen og fysiske bevegelser aktivt som instrument i læringsprosessen. Ettersom barna blir eldre, og den logiske tenkningen blir mer framtredende, tilpasses undervisningen evnen til abstraksjon og teoribygging. Det faglige innholdet blir mer komplekst og omfatter globale temaer. Etter hovedfag følger fag som krever jevnlig ferdighetsøvelse. Her er det helst timer med matematikk, norsk og fremmedspråk. Kunstfag, gymnastikk og håndverksfag blir om mulig lagt til de siste timene av skoledagen. Steinerskolen i Ås har en egen skolehage. Arbeid med og i skolehagen relateres til annen undervisning. 5

6 Metodikken -Livfylt fremleggelse, bearbeidelse, bevisstgjøring, Gjennom hele skoleløpet legges det stor vekt på elevenes mulighet til å bearbeide undervisningsstoffet og fordype seg i det. Skoledagen starter derfor alltid med hovedfag, en dobbelttime inkludert friminuttet mellom. I hovedfagstimene undervises det i ett fag i to til fem uker før det byttes til et nytt fag. Foruten matematikk, formtegning og norsk kan et hovedfagtema være historie, kjemi, zoologi, geografi og en rekke andre fag, alt etter hvilket klassetrinn det er snakk om. I forbindelse med hovedfag formidles et fortellerstoff som relateres til fagene. I andreklasse f.eks. hører barna fabler og legender. Senere følger historier om bonden og fiskeren, mytologi, antikken og oppdagelsesreisende, for å nevne noen. Også det rene kunnskapsstoffet formidles så mye som mulig på en livfull måte, som samtidig taler til intellektet og til fantasien. I de høyere klassene settes stoffet inn i livets fargerike, faktiske kontekst. Tavlebilder, evntuelt med teskt eller stikkord kan understøtte den muntlige fremleggelsen, og i regnetimene og realfagstimene utvikles ofte kunnskapen gjennom tavleundervisning. I en etterfølgende time bearbeider elevene det som ble framlagt gjennom ord eller eksperimenter, eller erfart gjennom praktisk arbeid. De samtaler om stoffet og bearbeider det på sin individuelle måte i arbeidsbøker med tekster og illustrasjoner som de lager selv. Kunstneriske aktiviteter, som håndverk, tegning, musisering og skuespill forbindes med fagstoffet slik at stoffet bearbeides også gjennom handlingsbasert erfaring i det estetiske feltet. Av og til stoppes det opp for å oppsummere det vesentlige av det man har lært og bevisstgjøre det helt og fullt. Andre undervisningsmetoder som brukes fra 6.klasse er øvelser i tekstforståelse, å skaffe seg kunnskap om et gitt eller valgt tema ved hjelp av bøker, internett eller samtaler (intervjuer). Kunnskapene elevene tilegner seg på denne måten fører til skriftlig eller muntlig fremleggelse. De oppøvde kunstneriske evnene fra tidligere skoleår, og det at elevene er vant til å stå foran mennesker fra månedsfester og andre arrangemeneter viser her sin verdi. 6

7 Et historisk tilbakeblikk Emil Molt var eier og leder av Waldorf Astoria Sigarettfabrikk i Stuttgart. Rudolf Steiner holdt kurs for fabrikkarbeiderne. Under kursene våknet det i arbeiderne et ønske om en god utdanning for sine barn, noe de selv ikke hadde fått. Da Emil Molt tok dette opp med Rudolf Steiner, sa Rudolf Steiner seg villig til å ta ansvar for å bygge opp en skole for fabrikkarbeidernes barn og gi råd til lærerkollegiet som skulle virke der. Skolen ble grunnlagt i 1919 og var den første skolen i sitt slag. I mange land kalles steinerskolene derfor Waldorfskoler. Ved inngangen til det 21. århundret fantes det over 950 steinerskoler fordelt på 57 land. De fleste befinner seg i Europa, men steinerpedagogikken er allmennmenneskelig og skolene finnes i alle verdensdeler, bl.a. i Egypt, Namibia, Kirgistan, Australia, India, Kina og Brasil. Steinerskolen i Ås I 1992 tok en lærer fra Steinerskolen på Hovseter i Oslo initiativ til å starte en steinerskole i Ås. I landlige omgivelser med naturen tett innpå, med muligheter for å klatre i trær, til å legge ut på skitur og å sanke kvister til bål skulle barn få komme tett innpå livet under skolegangen. Skolen fikk plass i lokaler på Bjørnebekk som ble leid ut av Ås kommune. Det første året var det én klasse på skolen; en førsteklasse (nå andreklassetrinn) med 15 elever. Den gangen kunne elever og lærere glede seg over en skolehage med høns, og et skolemåltid som ble servert midt på dagen. Etter måltidet byttet elevene på å delta i opprydding og oppvask. Noen SFO-ording etter dagens modell var det ikke, men måltidet midt på dagen ble lagt til et forlenget friminutt slik at skoledagen sluttet i tretiden. Etter klokken tre skiftet foreldrene på å passe de gjenværende barna. Det tredje driftsåret begynte skolen å dele ut «Fredagsbladet», skolens informasjonsskrift som går ut til alle foreldre en gang i uken. Nye elever kom til, og etterhvert ble lokalene på Bjørnebekk for små. I 1997 kunne skolen, med sjetteklasse som høyeste klassetrinn, flytte inn i det tidligere kommunale skolebygget på Holstad. Ti år senere, i 2007, flyttet Haugtussa Steinerbarnehage inn i nye lokaler like i nærheten. 7

8 6-åringen - førsteklassingen Steinerskolene har godkjenning for å ha 6-åringene i barnehagen, i aldersblandete grupper med eget opplegg som førsteklasse. Mange skoler har etter hvert opprettet førsteklasse i skolen. På Steinerskolen i Ås begynner vi en førsteklasse i skolen fra høsten Parallelt vil tilbudet for 6-åringer i Haugtussa Steinerbarnehage bestå. Barnets første syv år er fylt med læring. Mennesket lærer aldri mer enn i denne livsfasen. Men alt et barn tilegner seg av erfaringer skjer på en måte uten at det vet det selv. Bekjentskap med mennesker og dyr, smaker, lyder, synsinntrykk, motorisk mestring og lek inngår i et hele. Å utvikle basiskompetanse I steinerskolens pedagogikk står 6-åringens liv i 1. klasse i forberedelsens tegn. Det skal legges en grunn for den videre skolelæring, en læring som først i neste fase blir klart preget av barnets egen bevissthet om seg selv som lærende. I førskoletiden vil det bety at barnet møter et bredt spekter av livsområder som alle grenser inn til og overlapper hverandre, men som utgjør en sammenhengende helhet for barnet, fremfor å dele skoledagen inn i separate skoletimer. Denne basiskompetansen kan deles inn i syv områder: 1. Språkkompetanse 2. Kropps- og bevegelseskompetanse 3. Fantasi og kreativitetskompetanse 4. Etisk og moralsk kompetanse 5. Sosial kompetanse 6. Sanse- og iaktattagelseskompetanse 7. Motivasjon- og konsentrasjonskompetanse Basiskompetansen skaper grunnlaget for senere differensiering - for at ungdommen, og senere det voksne menneske skal kunne mestre livets krav til prestasjoner på ulike felt. Å tilegne seg basiskompetanse er hovedmålet i førsteklasse. All senere læring bygger på dette. Gjennom en levende og rytmisk inndeling skapes gjenkjennelse og trygghet. I steinerskolene pleies dette gjennom kontakt med naturen, gjennom håndtverk, økologisk matlaging, sang, regler, eventyr og fortellinger, dans, eurytmi, ringleker og årstidsfester. Sansen for den gode og meningfulle handling vektlegges. Dette er innenfor de samme kompetanseområder og fagområder som den offentlige skole. 8

9 Fester og fellesarrangementer Skoleåret på en steinerskole er krydret med faste kulturarrangementer. Barnas deltagelse er sentrale i bl.a. måneds- og årstidsfester. I andre sammenhenger, som julemarked, 17.maifeiring og dugnader er foreldre og foresatte sentrale aktører, og til jul er det lærerne som viser skuespill. Månedsfestene er i regi av skolen og finner sted i skoletiden. Klassene samles i gymsalen for å presentere noe av det de har jobbet med den siste tiden. Det kan være innslag med sang, spill, eurytmi eller resitasjon. På denne måten øver barna seg i å stå foran en forsamling, mange får opplevelsen av at de virkelig kan noe nytt, og de yngre elevene får et innblikk i hva de skal lære i fremtiden. Foreldrene er velkomne som publikum. Årstidfestene er knyttet til det mennesket kan føle som kvalitative forandringer i naturen, og det som mennesket kan vinne for sitt eget indre dersom det føler sitt liv i samklang med naturen. Fester som feires mellom sommerferien og nyttårsaften: Høsttakkefesten feirer rikdommen av grønnsaker og frukter som sommeren og menneskenes arbeid har etterlatt seg slik at menneskene kan leve. Mikaelsfesten inspirerer til selvtillit i motgang. I sentrum står det et spill der «dragen» blir overvunnet og menneskesjelen på nytt finner frem til sitt solbeslektede indre. Martinsfesten fremhever barmhjertigheten som et menneskelig lys som stråler inn i det ytre mørke og danner sosialt bærende krefter. Mennesket bærer lyset for naturen i denne mørke tiden. Adventsspiralen markerer den endelige slutten på sommerens livskrefter og forberedelsen av den indre sommeren som menneskene kan skape imellom hverandre gjennom kjærlighetens indre varme. På Luciadagen går 5.klassingene med lys og sang gjennom huset, deler ut lussekatter og minner om at mennesket har muligheten til å gi godhet og næring til andre. Julen minner om de barnlige kreftene som fornyer livet og bringer verden videre. 9

10 Fester som feires mellom nyttår og sommerferien: «Hellige-Tre-Konger»-spillet ved skolestart i januar formidler farene som de barnlige kreftene er utsatt for fra verdens jakt etter makt og kontroll, og hvordan de må beskyttes av de sanne kongers våkenhet. I karnevalstiden har det i mange år vært en sirkusuke, der all undervisning fokuseres på en sirkusforestilling som det inviteres til i slutten av uken. Påskefesten fremhever den spede begynnelsen av nye livsmuligheter etter en tung krise. Den preges av beskjedenhet og samhørighet. Pinsefesten formidler menneskets muligheter til å gripe seg selv og gi sin egen utvikling en positiv retning. Da finner det kraft til å gå gjennom forvandlinger og finne mening med tilværelsen. Disse årstidsfestene holdes på kveldstid: * Mikaelsfesten. Samtlige klassetrinn deltar i famføringen av Mikaelsspillet. * Martinsfesten. Her deltar (6.) klasse med foreldre. * Sirkusuke. Uke 7, d.v.s. siste uke før vinterferien, pleier hele skolen å være engasjert i et sirkusprosjekt. Etter iherdig øving går trommevirvlene for to forestillinger, en på dagtid og en på kveldstid. Lærernes egne oppsetninger: I dagene før juleferien vises som regel «Paradisspillet», «Kristi fødsel spillet» eller «Hyrdespillet». Første skoledag i det nye året framføres år om annet «Hellige tre konger spillet». Det varierer hvilke stykker som fremvises hvert år, og hvorvidt stykkene spilles på kveldstid. 10

11 Hva er eurytmi? Eurytmi er en bevegelseskunst som ble utviklet av Rudolf Steiner fra Den oppstod ut fra et spørsmål om det var mulig å utvikle en ny bevegelseskunst som tok utgangspunkt i en spirituell menneske- og verdensforståelse. I de påfølgende årene ble det opprettet utdanninger ved Goetheanum i Dornach (Sveits), Wien, Berlin og London. I dag finnes det rundt tyve utdanningssteder for eurytmi i Europa, dessuten i USA, Australia, New Zealand, Brasil, Egypt, Israel, Russland og Syd-Afrika. Alle utdanningene er fireårige. I 1983 ble det opprettet en eurytmiutdanning i Moss som senere flyttet til Oslo, og som nå bærer navnet Den norske Eurytmihøyskole. Eurytmisten øver opp kroppen og dens bevegelighet til å bli et instrument for musikk og språk. Det fører til en sammensmeltning av innhold og form som kan gi tilskueren en kunstnerisk totalopplevelse. Eurytmi som pedagogisk virkemiddel Eurytmi er et sentralt fag i steinerpedagogikken gjennom alle alderstrinn - fra barnehage til og med videregående trinn. Eurytmien er et bevegelsesfag som: Kan virke vekkende på språkevnen Kan gi større klarhet og intensitet i evnen til å oppleve musikk Kan fordype det teoretiske gjennom bevegelse Kan vekke kunstneriske uttrykksevner Kan stimulere konstruktive gruppeprosesser og derigjennom gi sosialkompetanse Oppøver grov- og finmotorikk Fremmer konsentrasjon Ved å omsette dikt og musikkstykker, rytmer og melodier, konsonanter og vokaler, moll og dur, til bevegelser blir evnen til å ha nyanserte opplevelser styrket. Samtidig gir disse opplevelsene inspirasjon til å trene de av menneskekroppens bevegelses- og uttrykksmuligheter som står i relasjon til diktenes og musikkstykkenes egenart. Formings- og uttrykksevne, kropps- og romorientering styrkes gjennom øvelse - år etter år. 11

12 Spesialpedagogisk arbeid i skolen Spesialpedagogisk arbeid inngår som en del av det pedagogiske arbeidet i skolen. Skolens intensjon er at alle elever, uansett faglige eller sosiale utfordringer, skal oppleve mestring i skolehverdagen. Skolens spesialpedagog har nært samarbeid med Pedagogisk gruppe som har ukentlige møter. Skolen har samarbeid med Pedagogisk psykologisk senter (PPS) i Ås og med pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i de enkelte elevenes hjemkommuner. Ved ønske eller behov om nærmere henvisning til sakkyndig vurdering, skjer dette i samarbeid med foreldre. Foreldre kan også uavhengig av skolen henvise til PPS/PPT. Skolen har jevnlig møte med PPS i Ås. Møtene er hver måned, eller ved behov. Skolen har også samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatriske avdeling (BUP), og Barnevernet (BV), disse møtene er ikke faste, men avtales ved behov. Spesialpedagogisk arbeid legger til rette for elever med faglige eller andre utfordringee. Målet er at elevene kan få hjelp til å nå sitt utviklingspotensial. Menneskebildet som ligger til grunn for steinerpedagogikken hjelper ofte til å forstå elever med spesielle utfordringer, og til å finne fruktbare metoder for læring og selvutvikling. Undervisningen skjer i enetime, i mindre grupper eller med støtte i ordinær undervisning. Elevråd Elevrådet skal representere elevenes ønsker og visjoner for skolen. Det er satt sammen av representanter fra 5 til 10.klasse. Alle klassene skal ha mulighet til å komme med forslag til nye ideer eller endringer. I elevrådet lærer elevene å møte hverandre i å ta ansvar for et saklig spørsmål. De vil oppleve hvordan et nytt forslag må gå gjennom en felles beslutning på flere forskjellige plan og instanser før den kan bli vedtatt eller avslått. Dette gir et første innblikk i møteorganisasjon og hvordan demokratiske verdier virker i samfunnet. Samtidig gir det elevene tillit til at de kan sørge for å bli hørt ved å gå frem på riktig måte. Elevrådet møtes som regel annen hver uke. 12

13 Skolens vedtekter for Stiftelsen Steinerskolen i Ås (fra 2005) 1. Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Steinerskolen i Ås. 2. Formål Stiftelsen er en selveiende og selvforvaltende allmennyttig stiftelse, hvis formål er å iverksette og ivareta pedagogisk virksomhet basert på Rudolf Steiners impulser, herunder eie og drive skoler godkjent etter friskoleloven av nr. 84 og delta i lignende institusjoner. 3. Beliggenhet Stiftelsen holder til i Ås kommune. 4. Grunnkapital Stiftelsens grunnkapital er kr Stiftelsesstyret Stiftelsen har et styre på fem personer med hver sin personlige vararepresentant. Stiftelsesstyret er stiftelsens øverste organ og velges for to år av gangen. Tre av stiftelsesstyrets medlemmer velges av skolens pedagogiske kollegium. De to foreldrerepresentantene velges av foreldrerådet. Valg avholdes årlig. Ved første valg etter disse vedtektenes ikrafttredelse velges én representant fra skolekollegiet og én fra foreldreforeningen for ett år, slik at minst ett av styremedlemmene fra hvert av valgorganene blir sittende ved hvert valg. Stiftelsesstyret velger selv dets leder. 6. Tegning Stiftelsen tegnes av to av styremedlemmene i felleskap. Stiftelsesstyret kan meddele prokura. 7. Revisjon Styret velger revisor. 13

14 8. Endring av vedtektene Forandring av disse vedtekter kan skje ved beslutning i to påfølgende stiftelsesstyremøter. Innkallelse til det første møte med skriftlig forslag til endringer må sendes ut senest ti dager før møtet. Mellom første og andre styremøte skal forslaget til endring sendes til alle medarbeidere og til styret i foreldreforeningen. I tillegg skal alle foreldre informeres om at endringer er foreslått og om hvor forslaget er tilgjengelig. Det gis en frist på minimum tre uker til å avgi høringsuttalelse. For at endringsforslaget skal være godkjent, kreves at fire av stiftelsesstyrets fem medlemmer gir endringene sin tilslutning. 9. Eventuell nedleggelse av stiftelsen Stiftelsesstyret kan oppløse stiftelsen hvis det i samråd med skole- og barnehagestyret, det samlede pedagogiske kollegiet og arbeidsutvalget ved foreldreforeningen ikke finner det mulig eller forsvarlig å fortsette virksomheten. Oppløsning kan bare skje dersom stiftelsens formål ikke lenger kan realiseres. Etter nedleggelse av stiftelsen bestemmer det sittende styret hvordan midler og verdier som stiftelsen eier, skal disponeres. Midlene kan bare disponeres til fordel for organisasjoner som har samme eller tilsvarende formål som fastsatt i pkt

15 Skolens styre og styrets ansvarsoppgaver Skolens styre har det overordnete ansvaret for at steinerpedagogikkens metodiske retningslinjer blir satt ut i livet, at steinerskolenes fagplaner blir fulgt, og at personalet har tilstrekkelig formell og indre kompetanse til å bære skolens oppdrag. Skolens styre er direkte ansvarlig for inntaks- og ordensreglementet, flytting og bortvising av elever, elevfravær og mangler i undervisningstilbudet, budsjett og regnskap, riktig pengebruk (til elevenes beste), sund økonomi- og regnskapsforvaltning, fastsettelse av skolepengene som skal betales av foreldrene, ansettelse av en egnet daglig leder, medarbeidernes kompetanse, oppfølging av offentlige krav og forutsetninger for skolens godkjenning og drift, årsrapport. Daglig leder har ansvaret for at styret får all nødvendig informasjon for å kunne ivareta sitt ansvar uten å bli involvert i den daglige driften Skolens styre underrettes regulært en gang i året om personalbehandling, elevsaker, forhold mellom hjem og skole, arbeidet med elevenes og de ansattes skolemiljø, gjennomføring av inntak, utvikling i elevtallet, pedagogisk planlegging og faglig utvikling, tilrettelagt undervisning og spesialundervisning, markedsføring organisasjonens funksjonsevne og informasjonsflyt Det brukes et kvalitetssikringssystem som ble utviklet av lov- og datakyndige lærere på kristne friskoler. Systemet er oppbygget slik at det inneholder informasjon om alle lover som gjelder for privatskoler: For de fleste områdene finnes det sjekklister som gjør det mulig å få oversikt over hva som er på plass, og hvor det kan være glemt noe eller hvor noe skal forbedres. På hvert styremøte legges det frem en rapport som sammenfatter resultatene for et avgrenset område av skolens liv. 15

16 Skolens organisasjon Organisasjonskart Skolens styre Ledelsesgruppe med daglig leder Pedagogisk gruppe med pedagogisk leder Kontoret Vaktmester lærerkollegiet Elev og lærer i skolehverdagen Elevrådet FAU med sitt styre Foreldrerådet Kommentarer følger på neste side 16

17 Stiftelsesstyret har det overordnede ansvar for at steinerpedagogikkens krav blir ivaretatt (se formålsparagrafen i skolens vedtekter), at samfunnets krav blir ivaretatt (se privatskolelovens kapitel 5). Ledelsesgruppen med daglig leder har det daglige ansvar, har oversikt over, og planlegger skolens utviklingsmuligheter og mål. Pedagogisk gruppe med pedagogisk leder utvikler skolens pedagogiske opplegg, forbereder og gjennomfører kollegiemøtene. Lærerkollegiet gir grunnlag for ledelsesgruppens og den pedagogiske gruppens arbeid gjennom mandater, retningslinjer og høringer, vurderer i fellesskap gjevnlig undervisningens og hele skolelivets kvalitet opp mot steinerpedagogiske ideer, steinerskolenes fagplaner, samfunnets og foreldrenes aktuelle forventninger og krav, og lærernes individuelle målsetninger, behandler aktuelle ideer og utfordringer i skolens liv som angår alle, styrker og utvikler egne metodisk-didaktiske evner gjennom studie og praktiske øvelser, studerer og forsker i forhold til ideene, som ligger til grunn for steinerpedagogikken. Daglig leder har i tillegg til å være del av ledelsesgruppen og lærerkollegiet ansvar for at skolen drives innenfor de rammene som er satt av samfunnet og av steinerpedagogikken, ansvar for at styret får den informasjonen som det trenger for å kunne fylle sin oppgave (rapporter fra de enkelte av skolelivets områder), ansvar for at det psykososiale miljø blant lærerne, er preget av respekt og likeverd. Han/hun er forpliktet til å ta initiativ til forandring dersom det trengs på dette området, Daglig leder har også et overordnet ansvar for at skolens styringsform fungerer. Den enkelte læreren er fullt ansvarlig for alt som skjer med elevene i hans/hennes nærvær. Fremfor alt er den enkelte læreren ansvarlig for egen undervisning, både når det gjelder målsetningene for den menneskelige utviklingen, utvalg av innhold, og bruk av metoder i den rammen som er satt av norsk steinerpedagogisk fagplan og steinerpedagogikkens intensjoner, det psykososiale miljøet blant elevene. 17

18 Skolens tjenestevei 1. Den enkelte lærer I overenstemmelse med skolens organisasjonsform begynner tjenesteveien hos den enkelte læreren. Det skal helst ikke ytres noe kritikk om en lærer til noen dersom ikke vedkommende har fått minst en sjanse til å reagere på det som ligger i kritikken. Det må regnes med at de fleste mennesker trenger å høre ting et par ganger. 2. Dersom man ikke når frem kan man gå til klasseansvarlig. Vi ber om at klasseansvarlig får en kort skriftlig henvendelse når man går til dette skrittet. Denne skal arkiveres sammen med en kort sammenfatning av en eventuell samtale om dette (helst også når det skjer over telefon). 3. Dersom dette ikke fører til en positiv utvikling, går saken videre til pedagogisk gruppe/pedagogisk leder. Det kan skje på initiativ fra den bekymrete parten, klasselæreren eller den ansatte det gjelder. Pedagogisk gruppe skal bruke sine ressurser til å fremme gode pedagogiske ideer, og gi inspirasjon og oppmuntring, slik at en positiv utvikling kan komme i gang, slå rot og bli synlig. Henvendelsen gjøres skriftlig, slik at den sammen med en sammenfatning av det som gjøres kan arkiveres. 4. Er man fortsatt bekymret, skal man henvende seg til ledelsesgruppen/daglig leder. Her trengs det definitivt en skriftlig henvendelse, og klageren har rett til å få et foreløpig svar i løpet av tre uker. På dette trinnet møter man arbeidsmiljølover og klare regler om hvordan en lærer skal oppfordres til å gjøre en bedre jobb på klart definerte områder. Det må gis frister til å forbedre seg osv. Forhåpentlig fører dette til bedre undervisning, men det kan også føre til oppsigelse. Ledelsesgruppen må gjøre sin jobb diskret og er bundet av streng taushetsplikt. For lærerne er det ufruktbart å kritisere sine kolleger foran elever eller foreldre. I tillegg er det brudd på gjeldende norsk lov. 5. Dersom man tror at ledelsesgruppen med daglig leder har gjort en dårlig jobb, kan man klage videre til styret. Styret skal kun overprøve om behandling av saken var riktig og grundig og skal ikke overprøve beslutningens innhold. Når en sak kjører seg fast eller det hersker mistillit mellom skolens ledelse og en klagende foreldrepart kan det være meningsfylt å henvende seg til steinerskolenes ombudsordning ( Andre instanser som det kan klages til er Fylkesmannen i Oslo og Akershus, eller utdanningsdirektoratet som er tilsynsmyndighet for privatskoler. I andre tilfeller kan det være politiet eller helsemyndighetene eller arbeidstilsynet osv. Det må være spesielle omstendigheter som rettferdiggjør et slikt skritt. 18

19 Konferansetimer Skolen tilbyr konferansetimer to ganger i året. En i løpet av høsthalvåret og en i løpet av vårhalvåret. Samtalene er frivillige, men de er av største verdi for elevene, siden samarbeid og informasjonsutveksling fører til mye godt. Fra og med 7.klasse kan elevene inviteres til å være med på samtalen. Hovedtemaer for konferansetimene Fra og med skoleåret 2013/2014 skal skolen prøve ut spørsmålsskjemaer som skal sendes til foreldrene og de eldre elevene minst en uke før konferansetimen skal avholdes. Skjemaene skal tjene til forberedelse og strukturering av samtalen, og til i ettertid å huske bedre hva som ble tatt opp. Det faglige: Læreren forteller om elevens utvikling i forhold til læreplanen og utvikling av elevens faglige selvtillit. Mestringsopplevelser og utfordringer belyses av læreren, som gjerne tar imot innspill fra foresatte. Det kan eventuelt snakkes om elevens reaksjon på forskjellige undervisningsmetoder, hvordan de påvirker elevens innsats, arbeid og faglige resultater. Dette kan ofte føre til avtaler som kan hjelpe elevens fremtidige læring. Det emosjonelle og sosiale, klassemiljøet: Læreren forteller om elevens atferd og belyser elevens holdninger som kommer frem på skolen. Her er foresatte naturlige eksperter, og lærer og foreldre kan utfylle hverandre i å få et blikk på elevens sterke sider og sider som trenger spesiell pleie. Det er viktig å snakke om elevens bidrag til klassemiljøet. I de høyere klassene kan dette eventuelt gjøres sammen med eleven. Her trengs det stor taktfølelse. Også dette kan føre til avtaler som kan hjelpe elevens fremtidige utvikling. Det individuelle: Elevens spesielle styrker og interesser skal også få sin plass. Læreren samler ofte viktig informasjon som kan være til stor hjelp i forhold til elevens motivasjon gjennom gode oppgavestillinger og utfordringer. Møte meg faglærere To ganger i året tilbyr skolen en ettermiddag/kveld, der foreldrene får anledning til å ha et 20-minutters møte med alle lærerne de måtte ønske å snakke med, slik at terskelen for å kunne ytre et forbedringsforslag eller en kritikk kan bli lavere. Første gang skal være i november, andre gang i mars. Nøyere informasjon sendes ut på og i fredagsbladet i god tid. 19

20 Elevsamtaler Klasselærer innkaller til elevsamtaler en gang i året fra og med 6.klasse. Denne samtalen skal i utgangspunktet være mellom klasselærer og eleven. Dersom det er ønskelig å ha med andre lærere eller foreldre, gjøres det helst i en egen samtale ved siden av. Hovedtemaer for elevsamtalen Fra og med skoleåret 2013/2014 skal skolen prøve ut skjemaer som skal gis til elevene minst to dager i forveien. Skjemaene skal tjene til forberedelse og strukturering av samtalen, og til i ettertid å huske bedre hva som ble tatt opp. Det faglige: Lærer og elev gjør seg et felles bilde av elevens faglige styrker, utfordringer og områder for forbedring. Det spørres om intensjoner for fremtiden. Hva vil du lære dette skoleåret? Hva trenger du av lærere, foresatte og av medelever for å nå målene dine? Trengs det endringer i undervisningsopplegget? Det emosjonelle, sosiale, klassemiljøet: Lærer og elev gjør seg et felles bilde av elevens generelle trivsel, atferd og holdninger overfor seg selv, medelever og lærere. De prøver å finne fram til mål eller avtaler, som kan forsterke elevens sterke sider og utvikle svake felt. Hvordan er klassemiljøet, er det god trivsel, forekommer det mobbing? Hvordan kan eleven selv bidra til å forbedre læringsmiljøet? Hva kan eventuelt læreren gjøre annerledes? Det individuelle: Læreren spør om og viser interesse for elevens spesielle styrker og interesser. Her kan læreren få spennende informasjon og se nye sider av eleven. Eventuelt kan dette føre til gode, nye oppgavestillinger og utfordringer Læreren forsøker å vise at hun eller han bryr seg om eleven. Det trengs dog mye forsiktighet og taktfølelse til dette, spesielt i forhold til ungdomsskoleelever. Læreren strever etter å danne seg et så konkret som mulig bilde av elevens trivsel, opplevelse av læringsmiljø, sosialt fellesskap og faglig mestring. Læreren noterer seg eventuelt et behov som eleven gir uttrykk for, dersom eleven trenger hjelp og støtte fra skolen, foresatte eller andre. 20