Foreldrehåndbok. Høst Steinerskolen i Ås. Utgitt av skolens foreldreforening og skolens lærerkollegie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreldrehåndbok. Høst 2013. Steinerskolen i Ås. Utgitt av skolens foreldreforening og skolens lærerkollegie"

Transkript

1 Foreldrehåndbok Høst 2013 Steinerskolen i Ås Utgitt av skolens foreldreforening og skolens lærerkollegie 1

2 Innholdsfortegnelse Del 1 om steinerpedagogikken Innholdsfortegnelse 2 Velkomsthilsen 4 Steinerpedagogikken - en kortversjon 4 Steinerskolen - et pedagogisk alternativ 5 Metodikken 6 Et historisk tilbakeblikk 7 Del 2 om skolen Steinerskolen i Ås 7 6-åringen førsteklassingen 8 Fester og fellesarrangementer 9 Hva er eurytmi? Eurytmi som pedagogisk virkemiddel Spesialpedagogisk arbeid i skolen 12 Elevråd 12 Skolens vedtekter 13 Skolens styre Skolens organisasjon: organisasjonskart med kommentarer Skolens tjenestevei 18 Konferansetimer 19 Elevsamtaler 20 Ordensregler 21 2

3 Lærerens myndighet til å ta avgjørelsen om bortvising fra egen undervisning Rutiner for oppfølging av elevfravær og forsentkomming Regler for sykkel, skateboard ol. og mobiltelefon Regler for parkering, levering og henting av barn 31 Inspeksjonsleregler 32 Skolehelsetjenesten 33 Permisjon elever 34 Skoleturer 35 Skoleskyss 38 Skolepenger 41 Skolefritidsordning, leksehjelp 41 Del 3 foreldrene på skolen Foreldrenes rolle i skolen 42 Foreldredrevne arrangementer 43 Åpne foreldremøter og Foreldreforum Skolehagearrangementer og Foreldrekoret Steinsull Klassekontakt 46 Foreldremøter 47 Klassekassen Foreldrerådet Vedtekter for Foreldreråd og FAU ved Steinerskolen i Ås Mer informasjon

4 Velkommen til Steinerskolen i Ås Skolens foreldre og venneforening har i samarbeid med lærerkollegiet laget denne foreldreboken. Her finnes det informasjon om det meste som man trenger å vite, og litt til. Steinerpedagogikken en kortversjon Alle pedagogiske tiltak har det samme ene målet tillit: Å bygge opp tillit til at verden er som den skal være, at samfunnsutviklingen er meningsfull, at en selv er bygget av solide, gode krefter som gjør en i stand til å bære sin del av arbeidet i samfunnet, og til å fremme en sunn utvikling for samfunnet og for verden. Steinerpedagogikken bygger på overbevisningen om at den enkeltes biografi utvikles gjennom en underliggende struktur i tiden, sammenlignbar med plantens utvikling gjennom stadier som kim, blad, blomst og frø eller knopp. Denne tidsstrukturen er felles for alle mennesker. Den gir oss en orientering mens vi skaper våre liv, i større eller mindre overenstemmelse med den. Det er et godt verktøy for forståelsen av biografien å betrakte den i tre perioder av 21 år: Fra fødselen til fylte 21 år, fra 21-42, fra og fra 63 og videre deretter. For oppveksten er tiden fram til 20-årene relevant. Denne tiden deles inn i tre syvårsperioder. I den første syvårsperioden utvikler vi oss hovedsakelig gjennom det våre sanser får tak i, fatter eller begriper. I den andre syvårsperioden utvikler vi oss hovedsakelig gjennom vår interesse og tillit til mennesker som er eldre enn oss. Vi lærer av deres kunnskap, livserfaring og moralske kraft. I den tredje syvårsperioden utvikler vi oss hovedsakelig ved å utforske oss selv og verden. De voksne er nå ikke lenger modell eller autoritet, men trer tilbake i en støtte- og rådgivende posisjon mens det unge mennesket mer og mer bygger opp sin egen indre autoritet. 4

5 Steinerskolen - et pedagogisk alternativ Steinerskolene har en egen læreplan som av Undervisningsdirektoratet er godkjent som et pedagogisk alternativ. I tillegg til å beskrive fag og kompetansemål rommer læreplanen en uttalt målsetting om at skolegangen skal fremme personlig utvikling, sosialisering og livslang motivasjon for læring. I steinerpedagogikken innebærer dette bl.a. at lærestoff og arbeidsmåter er tilpasset aldersspesifikke trekk hos barna. Undervisningen imøtekommer elevenes vekst og modning både fysisk, viljesmessig, emosjonelt og kognitivt. I løpet av skolegangen introduseres stadig nytt faglig innhold og nye læringsformer. De første skoleårene legges det vekt på sansebasert tilegnelse av stoffet, på det konkrete, det nære og kjente. Denne tiden brukes kroppen og fysiske bevegelser aktivt som instrument i læringsprosessen. Ettersom barna blir eldre, og den logiske tenkningen blir mer framtredende, tilpasses undervisningen evnen til abstraksjon og teoribygging. Det faglige innholdet blir mer komplekst og omfatter globale temaer. Etter hovedfag følger fag som krever jevnlig ferdighetsøvelse. Her er det helst timer med matematikk, norsk og fremmedspråk. Kunstfag, gymnastikk og håndverksfag blir om mulig lagt til de siste timene av skoledagen. Steinerskolen i Ås har en egen skolehage. Arbeid med og i skolehagen relateres til annen undervisning. 5

6 Metodikken -Livfylt fremleggelse, bearbeidelse, bevisstgjøring, Gjennom hele skoleløpet legges det stor vekt på elevenes mulighet til å bearbeide undervisningsstoffet og fordype seg i det. Skoledagen starter derfor alltid med hovedfag, en dobbelttime inkludert friminuttet mellom. I hovedfagstimene undervises det i ett fag i to til fem uker før det byttes til et nytt fag. Foruten matematikk, formtegning og norsk kan et hovedfagtema være historie, kjemi, zoologi, geografi og en rekke andre fag, alt etter hvilket klassetrinn det er snakk om. I forbindelse med hovedfag formidles et fortellerstoff som relateres til fagene. I andreklasse f.eks. hører barna fabler og legender. Senere følger historier om bonden og fiskeren, mytologi, antikken og oppdagelsesreisende, for å nevne noen. Også det rene kunnskapsstoffet formidles så mye som mulig på en livfull måte, som samtidig taler til intellektet og til fantasien. I de høyere klassene settes stoffet inn i livets fargerike, faktiske kontekst. Tavlebilder, evntuelt med teskt eller stikkord kan understøtte den muntlige fremleggelsen, og i regnetimene og realfagstimene utvikles ofte kunnskapen gjennom tavleundervisning. I en etterfølgende time bearbeider elevene det som ble framlagt gjennom ord eller eksperimenter, eller erfart gjennom praktisk arbeid. De samtaler om stoffet og bearbeider det på sin individuelle måte i arbeidsbøker med tekster og illustrasjoner som de lager selv. Kunstneriske aktiviteter, som håndverk, tegning, musisering og skuespill forbindes med fagstoffet slik at stoffet bearbeides også gjennom handlingsbasert erfaring i det estetiske feltet. Av og til stoppes det opp for å oppsummere det vesentlige av det man har lært og bevisstgjøre det helt og fullt. Andre undervisningsmetoder som brukes fra 6.klasse er øvelser i tekstforståelse, å skaffe seg kunnskap om et gitt eller valgt tema ved hjelp av bøker, internett eller samtaler (intervjuer). Kunnskapene elevene tilegner seg på denne måten fører til skriftlig eller muntlig fremleggelse. De oppøvde kunstneriske evnene fra tidligere skoleår, og det at elevene er vant til å stå foran mennesker fra månedsfester og andre arrangemeneter viser her sin verdi. 6

7 Et historisk tilbakeblikk Emil Molt var eier og leder av Waldorf Astoria Sigarettfabrikk i Stuttgart. Rudolf Steiner holdt kurs for fabrikkarbeiderne. Under kursene våknet det i arbeiderne et ønske om en god utdanning for sine barn, noe de selv ikke hadde fått. Da Emil Molt tok dette opp med Rudolf Steiner, sa Rudolf Steiner seg villig til å ta ansvar for å bygge opp en skole for fabrikkarbeidernes barn og gi råd til lærerkollegiet som skulle virke der. Skolen ble grunnlagt i 1919 og var den første skolen i sitt slag. I mange land kalles steinerskolene derfor Waldorfskoler. Ved inngangen til det 21. århundret fantes det over 950 steinerskoler fordelt på 57 land. De fleste befinner seg i Europa, men steinerpedagogikken er allmennmenneskelig og skolene finnes i alle verdensdeler, bl.a. i Egypt, Namibia, Kirgistan, Australia, India, Kina og Brasil. Steinerskolen i Ås I 1992 tok en lærer fra Steinerskolen på Hovseter i Oslo initiativ til å starte en steinerskole i Ås. I landlige omgivelser med naturen tett innpå, med muligheter for å klatre i trær, til å legge ut på skitur og å sanke kvister til bål skulle barn få komme tett innpå livet under skolegangen. Skolen fikk plass i lokaler på Bjørnebekk som ble leid ut av Ås kommune. Det første året var det én klasse på skolen; en førsteklasse (nå andreklassetrinn) med 15 elever. Den gangen kunne elever og lærere glede seg over en skolehage med høns, og et skolemåltid som ble servert midt på dagen. Etter måltidet byttet elevene på å delta i opprydding og oppvask. Noen SFO-ording etter dagens modell var det ikke, men måltidet midt på dagen ble lagt til et forlenget friminutt slik at skoledagen sluttet i tretiden. Etter klokken tre skiftet foreldrene på å passe de gjenværende barna. Det tredje driftsåret begynte skolen å dele ut «Fredagsbladet», skolens informasjonsskrift som går ut til alle foreldre en gang i uken. Nye elever kom til, og etterhvert ble lokalene på Bjørnebekk for små. I 1997 kunne skolen, med sjetteklasse som høyeste klassetrinn, flytte inn i det tidligere kommunale skolebygget på Holstad. Ti år senere, i 2007, flyttet Haugtussa Steinerbarnehage inn i nye lokaler like i nærheten. 7

8 6-åringen - førsteklassingen Steinerskolene har godkjenning for å ha 6-åringene i barnehagen, i aldersblandete grupper med eget opplegg som førsteklasse. Mange skoler har etter hvert opprettet førsteklasse i skolen. På Steinerskolen i Ås begynner vi en førsteklasse i skolen fra høsten Parallelt vil tilbudet for 6-åringer i Haugtussa Steinerbarnehage bestå. Barnets første syv år er fylt med læring. Mennesket lærer aldri mer enn i denne livsfasen. Men alt et barn tilegner seg av erfaringer skjer på en måte uten at det vet det selv. Bekjentskap med mennesker og dyr, smaker, lyder, synsinntrykk, motorisk mestring og lek inngår i et hele. Å utvikle basiskompetanse I steinerskolens pedagogikk står 6-åringens liv i 1. klasse i forberedelsens tegn. Det skal legges en grunn for den videre skolelæring, en læring som først i neste fase blir klart preget av barnets egen bevissthet om seg selv som lærende. I førskoletiden vil det bety at barnet møter et bredt spekter av livsområder som alle grenser inn til og overlapper hverandre, men som utgjør en sammenhengende helhet for barnet, fremfor å dele skoledagen inn i separate skoletimer. Denne basiskompetansen kan deles inn i syv områder: 1. Språkkompetanse 2. Kropps- og bevegelseskompetanse 3. Fantasi og kreativitetskompetanse 4. Etisk og moralsk kompetanse 5. Sosial kompetanse 6. Sanse- og iaktattagelseskompetanse 7. Motivasjon- og konsentrasjonskompetanse Basiskompetansen skaper grunnlaget for senere differensiering - for at ungdommen, og senere det voksne menneske skal kunne mestre livets krav til prestasjoner på ulike felt. Å tilegne seg basiskompetanse er hovedmålet i førsteklasse. All senere læring bygger på dette. Gjennom en levende og rytmisk inndeling skapes gjenkjennelse og trygghet. I steinerskolene pleies dette gjennom kontakt med naturen, gjennom håndtverk, økologisk matlaging, sang, regler, eventyr og fortellinger, dans, eurytmi, ringleker og årstidsfester. Sansen for den gode og meningfulle handling vektlegges. Dette er innenfor de samme kompetanseområder og fagområder som den offentlige skole. 8

9 Fester og fellesarrangementer Skoleåret på en steinerskole er krydret med faste kulturarrangementer. Barnas deltagelse er sentrale i bl.a. måneds- og årstidsfester. I andre sammenhenger, som julemarked, 17.maifeiring og dugnader er foreldre og foresatte sentrale aktører, og til jul er det lærerne som viser skuespill. Månedsfestene er i regi av skolen og finner sted i skoletiden. Klassene samles i gymsalen for å presentere noe av det de har jobbet med den siste tiden. Det kan være innslag med sang, spill, eurytmi eller resitasjon. På denne måten øver barna seg i å stå foran en forsamling, mange får opplevelsen av at de virkelig kan noe nytt, og de yngre elevene får et innblikk i hva de skal lære i fremtiden. Foreldrene er velkomne som publikum. Årstidfestene er knyttet til det mennesket kan føle som kvalitative forandringer i naturen, og det som mennesket kan vinne for sitt eget indre dersom det føler sitt liv i samklang med naturen. Fester som feires mellom sommerferien og nyttårsaften: Høsttakkefesten feirer rikdommen av grønnsaker og frukter som sommeren og menneskenes arbeid har etterlatt seg slik at menneskene kan leve. Mikaelsfesten inspirerer til selvtillit i motgang. I sentrum står det et spill der «dragen» blir overvunnet og menneskesjelen på nytt finner frem til sitt solbeslektede indre. Martinsfesten fremhever barmhjertigheten som et menneskelig lys som stråler inn i det ytre mørke og danner sosialt bærende krefter. Mennesket bærer lyset for naturen i denne mørke tiden. Adventsspiralen markerer den endelige slutten på sommerens livskrefter og forberedelsen av den indre sommeren som menneskene kan skape imellom hverandre gjennom kjærlighetens indre varme. På Luciadagen går 5.klassingene med lys og sang gjennom huset, deler ut lussekatter og minner om at mennesket har muligheten til å gi godhet og næring til andre. Julen minner om de barnlige kreftene som fornyer livet og bringer verden videre. 9

10 Fester som feires mellom nyttår og sommerferien: «Hellige-Tre-Konger»-spillet ved skolestart i januar formidler farene som de barnlige kreftene er utsatt for fra verdens jakt etter makt og kontroll, og hvordan de må beskyttes av de sanne kongers våkenhet. I karnevalstiden har det i mange år vært en sirkusuke, der all undervisning fokuseres på en sirkusforestilling som det inviteres til i slutten av uken. Påskefesten fremhever den spede begynnelsen av nye livsmuligheter etter en tung krise. Den preges av beskjedenhet og samhørighet. Pinsefesten formidler menneskets muligheter til å gripe seg selv og gi sin egen utvikling en positiv retning. Da finner det kraft til å gå gjennom forvandlinger og finne mening med tilværelsen. Disse årstidsfestene holdes på kveldstid: * Mikaelsfesten. Samtlige klassetrinn deltar i famføringen av Mikaelsspillet. * Martinsfesten. Her deltar (6.) klasse med foreldre. * Sirkusuke. Uke 7, d.v.s. siste uke før vinterferien, pleier hele skolen å være engasjert i et sirkusprosjekt. Etter iherdig øving går trommevirvlene for to forestillinger, en på dagtid og en på kveldstid. Lærernes egne oppsetninger: I dagene før juleferien vises som regel «Paradisspillet», «Kristi fødsel spillet» eller «Hyrdespillet». Første skoledag i det nye året framføres år om annet «Hellige tre konger spillet». Det varierer hvilke stykker som fremvises hvert år, og hvorvidt stykkene spilles på kveldstid. 10

11 Hva er eurytmi? Eurytmi er en bevegelseskunst som ble utviklet av Rudolf Steiner fra Den oppstod ut fra et spørsmål om det var mulig å utvikle en ny bevegelseskunst som tok utgangspunkt i en spirituell menneske- og verdensforståelse. I de påfølgende årene ble det opprettet utdanninger ved Goetheanum i Dornach (Sveits), Wien, Berlin og London. I dag finnes det rundt tyve utdanningssteder for eurytmi i Europa, dessuten i USA, Australia, New Zealand, Brasil, Egypt, Israel, Russland og Syd-Afrika. Alle utdanningene er fireårige. I 1983 ble det opprettet en eurytmiutdanning i Moss som senere flyttet til Oslo, og som nå bærer navnet Den norske Eurytmihøyskole. Eurytmisten øver opp kroppen og dens bevegelighet til å bli et instrument for musikk og språk. Det fører til en sammensmeltning av innhold og form som kan gi tilskueren en kunstnerisk totalopplevelse. Eurytmi som pedagogisk virkemiddel Eurytmi er et sentralt fag i steinerpedagogikken gjennom alle alderstrinn - fra barnehage til og med videregående trinn. Eurytmien er et bevegelsesfag som: Kan virke vekkende på språkevnen Kan gi større klarhet og intensitet i evnen til å oppleve musikk Kan fordype det teoretiske gjennom bevegelse Kan vekke kunstneriske uttrykksevner Kan stimulere konstruktive gruppeprosesser og derigjennom gi sosialkompetanse Oppøver grov- og finmotorikk Fremmer konsentrasjon Ved å omsette dikt og musikkstykker, rytmer og melodier, konsonanter og vokaler, moll og dur, til bevegelser blir evnen til å ha nyanserte opplevelser styrket. Samtidig gir disse opplevelsene inspirasjon til å trene de av menneskekroppens bevegelses- og uttrykksmuligheter som står i relasjon til diktenes og musikkstykkenes egenart. Formings- og uttrykksevne, kropps- og romorientering styrkes gjennom øvelse - år etter år. 11

12 Spesialpedagogisk arbeid i skolen Spesialpedagogisk arbeid inngår som en del av det pedagogiske arbeidet i skolen. Skolens intensjon er at alle elever, uansett faglige eller sosiale utfordringer, skal oppleve mestring i skolehverdagen. Skolens spesialpedagog har nært samarbeid med Pedagogisk gruppe som har ukentlige møter. Skolen har samarbeid med Pedagogisk psykologisk senter (PPS) i Ås og med pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i de enkelte elevenes hjemkommuner. Ved ønske eller behov om nærmere henvisning til sakkyndig vurdering, skjer dette i samarbeid med foreldre. Foreldre kan også uavhengig av skolen henvise til PPS/PPT. Skolen har jevnlig møte med PPS i Ås. Møtene er hver måned, eller ved behov. Skolen har også samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatriske avdeling (BUP), og Barnevernet (BV), disse møtene er ikke faste, men avtales ved behov. Spesialpedagogisk arbeid legger til rette for elever med faglige eller andre utfordringee. Målet er at elevene kan få hjelp til å nå sitt utviklingspotensial. Menneskebildet som ligger til grunn for steinerpedagogikken hjelper ofte til å forstå elever med spesielle utfordringer, og til å finne fruktbare metoder for læring og selvutvikling. Undervisningen skjer i enetime, i mindre grupper eller med støtte i ordinær undervisning. Elevråd Elevrådet skal representere elevenes ønsker og visjoner for skolen. Det er satt sammen av representanter fra 5 til 10.klasse. Alle klassene skal ha mulighet til å komme med forslag til nye ideer eller endringer. I elevrådet lærer elevene å møte hverandre i å ta ansvar for et saklig spørsmål. De vil oppleve hvordan et nytt forslag må gå gjennom en felles beslutning på flere forskjellige plan og instanser før den kan bli vedtatt eller avslått. Dette gir et første innblikk i møteorganisasjon og hvordan demokratiske verdier virker i samfunnet. Samtidig gir det elevene tillit til at de kan sørge for å bli hørt ved å gå frem på riktig måte. Elevrådet møtes som regel annen hver uke. 12

13 Skolens vedtekter for Stiftelsen Steinerskolen i Ås (fra 2005) 1. Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Steinerskolen i Ås. 2. Formål Stiftelsen er en selveiende og selvforvaltende allmennyttig stiftelse, hvis formål er å iverksette og ivareta pedagogisk virksomhet basert på Rudolf Steiners impulser, herunder eie og drive skoler godkjent etter friskoleloven av nr. 84 og delta i lignende institusjoner. 3. Beliggenhet Stiftelsen holder til i Ås kommune. 4. Grunnkapital Stiftelsens grunnkapital er kr Stiftelsesstyret Stiftelsen har et styre på fem personer med hver sin personlige vararepresentant. Stiftelsesstyret er stiftelsens øverste organ og velges for to år av gangen. Tre av stiftelsesstyrets medlemmer velges av skolens pedagogiske kollegium. De to foreldrerepresentantene velges av foreldrerådet. Valg avholdes årlig. Ved første valg etter disse vedtektenes ikrafttredelse velges én representant fra skolekollegiet og én fra foreldreforeningen for ett år, slik at minst ett av styremedlemmene fra hvert av valgorganene blir sittende ved hvert valg. Stiftelsesstyret velger selv dets leder. 6. Tegning Stiftelsen tegnes av to av styremedlemmene i felleskap. Stiftelsesstyret kan meddele prokura. 7. Revisjon Styret velger revisor. 13

14 8. Endring av vedtektene Forandring av disse vedtekter kan skje ved beslutning i to påfølgende stiftelsesstyremøter. Innkallelse til det første møte med skriftlig forslag til endringer må sendes ut senest ti dager før møtet. Mellom første og andre styremøte skal forslaget til endring sendes til alle medarbeidere og til styret i foreldreforeningen. I tillegg skal alle foreldre informeres om at endringer er foreslått og om hvor forslaget er tilgjengelig. Det gis en frist på minimum tre uker til å avgi høringsuttalelse. For at endringsforslaget skal være godkjent, kreves at fire av stiftelsesstyrets fem medlemmer gir endringene sin tilslutning. 9. Eventuell nedleggelse av stiftelsen Stiftelsesstyret kan oppløse stiftelsen hvis det i samråd med skole- og barnehagestyret, det samlede pedagogiske kollegiet og arbeidsutvalget ved foreldreforeningen ikke finner det mulig eller forsvarlig å fortsette virksomheten. Oppløsning kan bare skje dersom stiftelsens formål ikke lenger kan realiseres. Etter nedleggelse av stiftelsen bestemmer det sittende styret hvordan midler og verdier som stiftelsen eier, skal disponeres. Midlene kan bare disponeres til fordel for organisasjoner som har samme eller tilsvarende formål som fastsatt i pkt

15 Skolens styre og styrets ansvarsoppgaver Skolens styre har det overordnete ansvaret for at steinerpedagogikkens metodiske retningslinjer blir satt ut i livet, at steinerskolenes fagplaner blir fulgt, og at personalet har tilstrekkelig formell og indre kompetanse til å bære skolens oppdrag. Skolens styre er direkte ansvarlig for inntaks- og ordensreglementet, flytting og bortvising av elever, elevfravær og mangler i undervisningstilbudet, budsjett og regnskap, riktig pengebruk (til elevenes beste), sund økonomi- og regnskapsforvaltning, fastsettelse av skolepengene som skal betales av foreldrene, ansettelse av en egnet daglig leder, medarbeidernes kompetanse, oppfølging av offentlige krav og forutsetninger for skolens godkjenning og drift, årsrapport. Daglig leder har ansvaret for at styret får all nødvendig informasjon for å kunne ivareta sitt ansvar uten å bli involvert i den daglige driften Skolens styre underrettes regulært en gang i året om personalbehandling, elevsaker, forhold mellom hjem og skole, arbeidet med elevenes og de ansattes skolemiljø, gjennomføring av inntak, utvikling i elevtallet, pedagogisk planlegging og faglig utvikling, tilrettelagt undervisning og spesialundervisning, markedsføring organisasjonens funksjonsevne og informasjonsflyt Det brukes et kvalitetssikringssystem som ble utviklet av lov- og datakyndige lærere på kristne friskoler. Systemet er oppbygget slik at det inneholder informasjon om alle lover som gjelder for privatskoler: For de fleste områdene finnes det sjekklister som gjør det mulig å få oversikt over hva som er på plass, og hvor det kan være glemt noe eller hvor noe skal forbedres. På hvert styremøte legges det frem en rapport som sammenfatter resultatene for et avgrenset område av skolens liv. 15

16 Skolens organisasjon Organisasjonskart Skolens styre Ledelsesgruppe med daglig leder Pedagogisk gruppe med pedagogisk leder Kontoret Vaktmester lærerkollegiet Elev og lærer i skolehverdagen Elevrådet FAU med sitt styre Foreldrerådet Kommentarer følger på neste side 16

17 Stiftelsesstyret har det overordnede ansvar for at steinerpedagogikkens krav blir ivaretatt (se formålsparagrafen i skolens vedtekter), at samfunnets krav blir ivaretatt (se privatskolelovens kapitel 5). Ledelsesgruppen med daglig leder har det daglige ansvar, har oversikt over, og planlegger skolens utviklingsmuligheter og mål. Pedagogisk gruppe med pedagogisk leder utvikler skolens pedagogiske opplegg, forbereder og gjennomfører kollegiemøtene. Lærerkollegiet gir grunnlag for ledelsesgruppens og den pedagogiske gruppens arbeid gjennom mandater, retningslinjer og høringer, vurderer i fellesskap gjevnlig undervisningens og hele skolelivets kvalitet opp mot steinerpedagogiske ideer, steinerskolenes fagplaner, samfunnets og foreldrenes aktuelle forventninger og krav, og lærernes individuelle målsetninger, behandler aktuelle ideer og utfordringer i skolens liv som angår alle, styrker og utvikler egne metodisk-didaktiske evner gjennom studie og praktiske øvelser, studerer og forsker i forhold til ideene, som ligger til grunn for steinerpedagogikken. Daglig leder har i tillegg til å være del av ledelsesgruppen og lærerkollegiet ansvar for at skolen drives innenfor de rammene som er satt av samfunnet og av steinerpedagogikken, ansvar for at styret får den informasjonen som det trenger for å kunne fylle sin oppgave (rapporter fra de enkelte av skolelivets områder), ansvar for at det psykososiale miljø blant lærerne, er preget av respekt og likeverd. Han/hun er forpliktet til å ta initiativ til forandring dersom det trengs på dette området, Daglig leder har også et overordnet ansvar for at skolens styringsform fungerer. Den enkelte læreren er fullt ansvarlig for alt som skjer med elevene i hans/hennes nærvær. Fremfor alt er den enkelte læreren ansvarlig for egen undervisning, både når det gjelder målsetningene for den menneskelige utviklingen, utvalg av innhold, og bruk av metoder i den rammen som er satt av norsk steinerpedagogisk fagplan og steinerpedagogikkens intensjoner, det psykososiale miljøet blant elevene. 17

18 Skolens tjenestevei 1. Den enkelte lærer I overenstemmelse med skolens organisasjonsform begynner tjenesteveien hos den enkelte læreren. Det skal helst ikke ytres noe kritikk om en lærer til noen dersom ikke vedkommende har fått minst en sjanse til å reagere på det som ligger i kritikken. Det må regnes med at de fleste mennesker trenger å høre ting et par ganger. 2. Dersom man ikke når frem kan man gå til klasseansvarlig. Vi ber om at klasseansvarlig får en kort skriftlig henvendelse når man går til dette skrittet. Denne skal arkiveres sammen med en kort sammenfatning av en eventuell samtale om dette (helst også når det skjer over telefon). 3. Dersom dette ikke fører til en positiv utvikling, går saken videre til pedagogisk gruppe/pedagogisk leder. Det kan skje på initiativ fra den bekymrete parten, klasselæreren eller den ansatte det gjelder. Pedagogisk gruppe skal bruke sine ressurser til å fremme gode pedagogiske ideer, og gi inspirasjon og oppmuntring, slik at en positiv utvikling kan komme i gang, slå rot og bli synlig. Henvendelsen gjøres skriftlig, slik at den sammen med en sammenfatning av det som gjøres kan arkiveres. 4. Er man fortsatt bekymret, skal man henvende seg til ledelsesgruppen/daglig leder. Her trengs det definitivt en skriftlig henvendelse, og klageren har rett til å få et foreløpig svar i løpet av tre uker. På dette trinnet møter man arbeidsmiljølover og klare regler om hvordan en lærer skal oppfordres til å gjøre en bedre jobb på klart definerte områder. Det må gis frister til å forbedre seg osv. Forhåpentlig fører dette til bedre undervisning, men det kan også føre til oppsigelse. Ledelsesgruppen må gjøre sin jobb diskret og er bundet av streng taushetsplikt. For lærerne er det ufruktbart å kritisere sine kolleger foran elever eller foreldre. I tillegg er det brudd på gjeldende norsk lov. 5. Dersom man tror at ledelsesgruppen med daglig leder har gjort en dårlig jobb, kan man klage videre til styret. Styret skal kun overprøve om behandling av saken var riktig og grundig og skal ikke overprøve beslutningens innhold. Når en sak kjører seg fast eller det hersker mistillit mellom skolens ledelse og en klagende foreldrepart kan det være meningsfylt å henvende seg til steinerskolenes ombudsordning (www.steinerskole.no/?page_id=335). Andre instanser som det kan klages til er Fylkesmannen i Oslo og Akershus, eller utdanningsdirektoratet som er tilsynsmyndighet for privatskoler. I andre tilfeller kan det være politiet eller helsemyndighetene eller arbeidstilsynet osv. Det må være spesielle omstendigheter som rettferdiggjør et slikt skritt. 18

19 Konferansetimer Skolen tilbyr konferansetimer to ganger i året. En i løpet av høsthalvåret og en i løpet av vårhalvåret. Samtalene er frivillige, men de er av største verdi for elevene, siden samarbeid og informasjonsutveksling fører til mye godt. Fra og med 7.klasse kan elevene inviteres til å være med på samtalen. Hovedtemaer for konferansetimene Fra og med skoleåret 2013/2014 skal skolen prøve ut spørsmålsskjemaer som skal sendes til foreldrene og de eldre elevene minst en uke før konferansetimen skal avholdes. Skjemaene skal tjene til forberedelse og strukturering av samtalen, og til i ettertid å huske bedre hva som ble tatt opp. Det faglige: Læreren forteller om elevens utvikling i forhold til læreplanen og utvikling av elevens faglige selvtillit. Mestringsopplevelser og utfordringer belyses av læreren, som gjerne tar imot innspill fra foresatte. Det kan eventuelt snakkes om elevens reaksjon på forskjellige undervisningsmetoder, hvordan de påvirker elevens innsats, arbeid og faglige resultater. Dette kan ofte føre til avtaler som kan hjelpe elevens fremtidige læring. Det emosjonelle og sosiale, klassemiljøet: Læreren forteller om elevens atferd og belyser elevens holdninger som kommer frem på skolen. Her er foresatte naturlige eksperter, og lærer og foreldre kan utfylle hverandre i å få et blikk på elevens sterke sider og sider som trenger spesiell pleie. Det er viktig å snakke om elevens bidrag til klassemiljøet. I de høyere klassene kan dette eventuelt gjøres sammen med eleven. Her trengs det stor taktfølelse. Også dette kan føre til avtaler som kan hjelpe elevens fremtidige utvikling. Det individuelle: Elevens spesielle styrker og interesser skal også få sin plass. Læreren samler ofte viktig informasjon som kan være til stor hjelp i forhold til elevens motivasjon gjennom gode oppgavestillinger og utfordringer. Møte meg faglærere To ganger i året tilbyr skolen en ettermiddag/kveld, der foreldrene får anledning til å ha et 20-minutters møte med alle lærerne de måtte ønske å snakke med, slik at terskelen for å kunne ytre et forbedringsforslag eller en kritikk kan bli lavere. Første gang skal være i november, andre gang i mars. Nøyere informasjon sendes ut på og i fredagsbladet i god tid. 19

20 Elevsamtaler Klasselærer innkaller til elevsamtaler en gang i året fra og med 6.klasse. Denne samtalen skal i utgangspunktet være mellom klasselærer og eleven. Dersom det er ønskelig å ha med andre lærere eller foreldre, gjøres det helst i en egen samtale ved siden av. Hovedtemaer for elevsamtalen Fra og med skoleåret 2013/2014 skal skolen prøve ut skjemaer som skal gis til elevene minst to dager i forveien. Skjemaene skal tjene til forberedelse og strukturering av samtalen, og til i ettertid å huske bedre hva som ble tatt opp. Det faglige: Lærer og elev gjør seg et felles bilde av elevens faglige styrker, utfordringer og områder for forbedring. Det spørres om intensjoner for fremtiden. Hva vil du lære dette skoleåret? Hva trenger du av lærere, foresatte og av medelever for å nå målene dine? Trengs det endringer i undervisningsopplegget? Det emosjonelle, sosiale, klassemiljøet: Lærer og elev gjør seg et felles bilde av elevens generelle trivsel, atferd og holdninger overfor seg selv, medelever og lærere. De prøver å finne fram til mål eller avtaler, som kan forsterke elevens sterke sider og utvikle svake felt. Hvordan er klassemiljøet, er det god trivsel, forekommer det mobbing? Hvordan kan eleven selv bidra til å forbedre læringsmiljøet? Hva kan eventuelt læreren gjøre annerledes? Det individuelle: Læreren spør om og viser interesse for elevens spesielle styrker og interesser. Her kan læreren få spennende informasjon og se nye sider av eleven. Eventuelt kan dette føre til gode, nye oppgavestillinger og utfordringer Læreren forsøker å vise at hun eller han bryr seg om eleven. Det trengs dog mye forsiktighet og taktfølelse til dette, spesielt i forhold til ungdomsskoleelever. Læreren strever etter å danne seg et så konkret som mulig bilde av elevens trivsel, opplevelse av læringsmiljø, sosialt fellesskap og faglig mestring. Læreren noterer seg eventuelt et behov som eleven gir uttrykk for, dersom eleven trenger hjelp og støtte fra skolen, foresatte eller andre. 20

Ordensregler. Grunnleggende ordensregler

Ordensregler. Grunnleggende ordensregler Ordensregler Steinerskolen i Ås har valgt å ha fire grunnleggende ordensregler istedenfor en liste over forbud og påbud. Disse fire grunnreglene er utdypet nedenfor. Ordensreglene for Steinerskolen i Ås

Detaljer

Ordensregler ved Steinerskolen i Ås

Ordensregler ved Steinerskolen i Ås Ordensregler ved Steinerskolen i Ås Hvorfor ordensregler? Ordensreglene er til for skolens lærere, elever og foreldre. De skal skape rammer for det sosiale samvær ved skolen og hjelpe til å skape trivsel,

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO Ordensreglement for Hebekk skole og SFO På Hebekk skole viser vi ansvar, omsorg og respekt. Personalet på Hebekk skole har, gjennom PALS-arbeidet, utformet og definert positivt formulerte forventninger

Detaljer

Lunner ungdomsskole. Ordensreglement. Bestemmelse Dette gjør vi Reaksjon Konsekvenser. F r a m u l i g h e t t i l v i r k e l i g h e t

Lunner ungdomsskole. Ordensreglement. Bestemmelse Dette gjør vi Reaksjon Konsekvenser. F r a m u l i g h e t t i l v i r k e l i g h e t Ordensreglement Lovhjemler Opplæringsloven 2-9 og 2-10 samt 9a-1, 9a-4 og 9-5. Forvaltningslovens 37 Skadeerstatningsloven 1-2 Vedtaksmyndighet Formål Virkeområde Udir 8-2014 Rektor ved Lunner i samsvar

Detaljer

Målsetting - vårt ansvar

Målsetting - vårt ansvar Ordensreglement Hessa skole Målsetting - vårt ansvar Ordensreglementet skal være til hjelp for å organisere skolesamfunnet, slik at Hessa skole blir - en god og trygg arbeidsplass for elever og ansatte.

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

Ordensregler for Bjerkvik Skole

Ordensregler for Bjerkvik Skole Ordensregler for Bjerkvik Skole TRYGGHET - TRIVSEL - LÆRING Vi vil at TRYGGHET Bjerkvik skole skal - TRIVSEL være et sted der - LÆRING alle kan føle seg trygge. -Vi vil at Bjerkvik skole skal være et sted

Detaljer

Hvorfor......Steinerskolen?

Hvorfor......Steinerskolen? Hvorfor......Steinerskolen? ...læring oppstår i samspill mellom mennesker... Steinerskolen - en helhetlig skole Steinerskolen har som mål å utvikle hele mennesket. Skolens pedagogiske idé tar hensyn til

Detaljer

ORDENSREGLEMENT FOR MIDTPUNKTET MONTESSORISKOLE

ORDENSREGLEMENT FOR MIDTPUNKTET MONTESSORISKOLE ORDENSREGLEMENT FOR MIDTPUNKTET MONTESSORISKOLE INNLEDNING 1 Hjemmel Ordensreglementet er gitt med hjemmel i opplæringsloven 2-9 og privatskolelovens 3-9. I tillegg til dette skolereglementet, gis den

Detaljer

LILLEHAMMER STEINERSKOLE

LILLEHAMMER STEINERSKOLE LILLEHAMMER STEINERSKOLE Årsplan for 1. klasse 2015-2016 Gina Eivor Lysgård (klasselærer) Linda Langstrand (assistent, 50%) I tillegg har Aaron Winter eurytmi en gang i uka ÅRSRYTME Høsttakkefest Mikkelsmess

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. I INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde II REGLER OG SANKSJONER 4 Generell oppførsel 1. Du har krav på 2. Du har plikt til å 3. Farlige

Detaljer

Målsetting - vårt ansvar

Målsetting - vårt ansvar Ordensreglement Hessa skole Målsetting - vårt ansvar Ordensreglementet skal være til hjelp for å organisere skolesamfunnet, slik at Hessa skole blir - en god og trygg arbeidsplass for elever og ansatte.

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2 1.2 Tobakksforbud på skoler

Detaljer

Elevens: Elevens fulle navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Fødselsdato (6 siffer):

Elevens: Elevens fulle navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Fødselsdato (6 siffer): SØKNAD ELEVPLASS Elevens: Elevens fulle navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Fødselsdato (6 siffer): Det søkes om opptak i klasse: Fra (dato/år): Av pedagogiske og praktiske årsaker blir det ikke mulig å

Detaljer

VI VIL AT ALLE SKAL FØLE SEG TRYGGE PÅ SKOLEN OG SKOLEVEIEN. VI SKAL TA VARE PÅ HVERANDRE OG PASSE PÅ AT ALLE HAR DET BRA.

VI VIL AT ALLE SKAL FØLE SEG TRYGGE PÅ SKOLEN OG SKOLEVEIEN. VI SKAL TA VARE PÅ HVERANDRE OG PASSE PÅ AT ALLE HAR DET BRA. TRIVSELSREGLER Mai 2010 Viser til Opplæringsloven 2-9. og Kommunal Forskrift 24.05.07 VI VIL AT ALLE SKAL FØLE SEG TRYGGE PÅ SKOLEN OG SKOLEVEIEN. VI SKAL TA VARE PÅ HVERANDRE OG PASSE PÅ AT ALLE HAR DET

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2

Detaljer

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Ordensreglement - 1 - Elevers og læreres rettigheter og plikter. Sist oppdatert: 06.01.2013 Ikrafttredelse: 06.01.2013 Reglementet tar utgangspunkt i og eventuelt supplerer privatskoleloven og forvaltningsloven.

Detaljer

REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE

REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE Alle som er knyttet til Glomfjord skole er med på å forme miljøet ved skolen. Vi kan med en positiv holdning og god oppførsel

Detaljer

ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE OG SFO STORFJORD KOMMUNE fellesdel. Redigert sist:26/2-2008 Revidert i rektormøte okt. 09

ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE OG SFO STORFJORD KOMMUNE fellesdel. Redigert sist:26/2-2008 Revidert i rektormøte okt. 09 ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE OG SFO STORFJORD KOMMUNE fellesdel. Redigert sist:26/2-2008 Revidert i rektormøte okt. 09 Ordensreglementet er hjemlet i Opplæringsloven 2-9, 3-7 og forskrifter til OPL 12-1

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

ORDENSREGLEMENTFORLAVANGENSKOLE

ORDENSREGLEMENTFORLAVANGENSKOLE ORDENSREGLEMENTFORLAVANGENSKOLE Reglene gjelder for alle elever ved Lavangen skole. Reglene gjelder på hele skolen, skoleplassen, når elever er på turer og i bussen og til og fra skolen. SKOLEVEIEN Alle

Detaljer

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole Ordensregler Ellingsøy barne- og ungdomsskole Vi har alle ansvar for å skape en god skole. Skolen er arbeidsplassen for elever og lærere. Alle har rett til å trives og føle seg trygge. Vi vil derfor ta

Detaljer

UNNGÅ KONFLIKTER. - det er ditt eget valg! Røyse skole - ordensreglement

UNNGÅ KONFLIKTER. - det er ditt eget valg! Røyse skole - ordensreglement UNNGÅ KONFLIKTER - det er ditt eget valg! Røyse skole - ordensreglement INNHOLD: Hvorfor ordensreglement. side 3 De fire hovedregler: - du skal vise hensyn. side 4 - du skal vise respekt. side 5 - du skal

Detaljer

Forskrift om reglement for orden og oppførsel for Solberg skole

Forskrift om reglement for orden og oppførsel for Solberg skole Forskrift om reglement for orden og oppførsel for Solberg skole Alle skoler har plikt til å ha et ordensreglement, jf. opplæringsloven 2-9. Ordensreglementet skal være klart og tydelig med hensyn til hva

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Vedtatt av kommunestyret 23.06.2010 i politisk sak 10/66 Innhold I. INNLEDNING... 3 1. Hjemmel... 3 2. Virkeområde... 3 3. Formål...

Detaljer

- det er ditt eget valg! Røyse skole. - ordensreglement. Utgitt august 2010

- det er ditt eget valg! Røyse skole. - ordensreglement. Utgitt august 2010 - det er ditt eget valg! Røyse skole - ordensreglement Utgitt august 2010 UNNGÅ KONFLIKTER Saksbehandlingsregler. side 15 Konsekvensliste ved: - mindre forseelser. side 12 - alvorlige forseelser. side

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.)

Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.) Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.) Ordens- og trivselsregler ORDENS- OG TRIVSELSREGLER VED TASTARUSTÅ SKOLE Generelle regler

Detaljer

ORDENSREGLEMENT & VURDERING I ORDEN OG OPPFØRSEL 2013-2014

ORDENSREGLEMENT & VURDERING I ORDEN OG OPPFØRSEL 2013-2014 Vestbygda ungdomsskole ORDENSREGLEMENT & VURDERING I ORDEN OG OPPFØRSEL 2013-2014 Reglementets virkeområde: På skolen, i timene, i friminuttene, på skolens læringsplattform (Fronter), på vei til og fra

Detaljer

ORDENSREGLEMENT. Skolens reglement er hjemlet i Opplæringslovens 2-9,følger Udir`s rundskriv 07-2005.

ORDENSREGLEMENT. Skolens reglement er hjemlet i Opplæringslovens 2-9,følger Udir`s rundskriv 07-2005. VARDØ SKOLE ORDENSREGLEMENT Behandlet i Samarbeidsutvalget 24. mars 2012. Ordensreglement har vi for at skolen skal være et trygt sted for alle, både barn og voksne. På Vardø skole vil vi at alle skal

Detaljer

Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.

Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17. Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 INNHOLD Hjemmel:... 3 Leksehjelp... 3 Ordensreglement...

Detaljer

[13.2.14] GRUNNSKOLER ORDENSREGLEMENT INKL. SFO. Storfjord kommune

[13.2.14] GRUNNSKOLER ORDENSREGLEMENT INKL. SFO. Storfjord kommune [13.2.14] GRUNNSKOLER INKL. SFO ORDENSREGLEMENT Storfjord kommune ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse et er hjemlet i Opplæringsloven 2-9, 3-7 og forskrifter til OPL 12-1

Detaljer

Ordensregler for Siggerud skole 2012/13

Ordensregler for Siggerud skole 2012/13 Ordensregler for Siggerud skole 2012/13 Skolenes ordensreglement skal bygge på lov og forskrift og skal sikre at elevene, foreldre/foresatte og ansatte behandles på en forsvarlig måte. Ordensreglementet

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Forskrift om ordensreglement er hjemlet i opplæringsloven 3-7, og fastsatt av Vest-Agder fylkeskommune 20.05.10. Revidert

Detaljer

Kapittel 2. Undervisning, eksamen, ansvar for tap av verdisaker

Kapittel 2. Undervisning, eksamen, ansvar for tap av verdisaker Ordensreglement ved Wang Toppidrett Fredrikstad AS Hjemmel: Privatskolelovens 3-9 Fastsatt av styret ved Wang Toppidrett Fredrikstad AS den 25.04.2006 med hjemmel i privatskoleloven 3-9. Reglementet er

Detaljer

Forskrift om ordensreglement ved Wang Toppidrett Stavanger AS

Forskrift om ordensreglement ved Wang Toppidrett Stavanger AS Forskrift om ordensreglement ved Wang Toppidrett Stavanger AS Hjemmel: Lov 1988-07-17 nr.61 3-7 Fastsatt av styret ved Wang Toppidrett Stavanger AS den 06.05.2013 med hjemmel i lov av 17 juli 1988 nr.61

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

LILLEHAMMER STEINERSKOLE

LILLEHAMMER STEINERSKOLE LILLEHAMMER STEINERSKOLE Årsplan for 1. klasse 2014-2015 Klasselærere: Gina Eivor Lysgård (kontaktlærer) Linda Langstrand (assistent, 50%) I tillegg har Aaron Winter eurytmi en gang i uka ÅRSRYTME Høsttakkefest

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015 Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark Gjeldende fra 01.04.2015 Fastsatt med hjemmel i opplæringsloven 3 7. Vedtatt av Hovedutvalg for kompetanse 04.02.15. Ordensreglementet

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Tiltaksplan mot mobbing. Vedtatt i skolens styre januar 2014

Tiltaksplan mot mobbing. Vedtatt i skolens styre januar 2014 Vedtatt i skolens styre januar 2014 1. Definisjon av «mobbing» Begrepet mobbing defineres på følgende måte: Mobbing er systematiske, gjentatte kroppslige eller følelsesmessige krenkelser av en person,

Detaljer

It takes a village to raise a child

It takes a village to raise a child It takes a village to raise a child Skole /hjemsamarbeid ved Grønnåsen skole Skolen er arena for faglig og sosial læring. Dette skjer både i aldersblandet og aldershomogent arbeidsfellesskap. For Grønnåsen

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) har møte siste torsdag, hver måned. Kontakt klasserepresentant hvis du har noe på hjertet

Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) har møte siste torsdag, hver måned. Kontakt klasserepresentant hvis du har noe på hjertet Mandag 18.8.: Skolestart kl. 10:15, ved hovedinngangen. Alle ønskes velkommen til et nytt skoleår. Fellessamling i salen, hvor den nye 2. klassen blir ønsket velkommen av sin klasselærer og tatt imot av

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Skolene i Nordre Land er:

Skolene i Nordre Land er: Nordre Land kommune Trivselsplan og rutine mot mobbing Skolene i Nordre Land er: Tegning: Anne Lene Hagen Rønningen 9 TBUS Tegning: Heidi Skjøy Solberg 7B DBS Tegning: Silje Marie Erstad Lien 4 TBUS Tegning:

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING TYSFJORD KOMMUNE

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING TYSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING I TYSFJORD KOMMUNE Vedtatt i Tysfjord Kommunestyre 11.01.2010 Gjeldende fra 01.02.2010 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING I TYSFJORD KOMMUNE. 1. EIER Skolefritidsordningene

Detaljer

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 ENDRING AV 2.2.1 I ORDENSREGLEMENT I DEN OFFENTLIGE GRUNNSKOLEN

Detaljer

Regler for orden og oppførsel ved Bestum skole

Regler for orden og oppførsel ved Bestum skole Regler for orden og oppførsel ved Bestum skole 2012-2013 1 Dette regelheftet tilhører: Navn: Gruppe:.. Jeg skal jobbe hardt for å holde reglene: Elev:. Foresatte: Vi oppfordrer foresatte til å gå gjennom

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv

Detaljer

Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole

Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole Grønnåsen skole Prestmarkveien 163, 8074 Bodø Tlf. 75556560 Hjemmeside: http://www.minskole.no/gronnasen Forskrift om ordensreglement for

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing Frivoll skoles tiltaksplan mot mobbing 2014/2015 Hva er mobbing? En person er mobba eller plaga når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller

Detaljer

Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune

Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune Opplæringsloven 2 9 Vedtatt i Oppvekstutvalget 04.06.2014 Gjøres gjeldende fra 01.08.2014 INNLEDNING 1. HJEMMEL Forskrift om ordensreglement

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 Andebu ungdomsskole er arbeidsplassen for elever, lærere

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Tertnes skole Aktiv læring, med varme og tydelighet Skoleåret 2015 / 2016 Definisjon på mobbing: (Oleweus) En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid,

Detaljer

P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Troms

P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Troms Dok.id.: 2.1.1.2.3.3 P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Skrevet av: Bjørn-I. Thomasjord Godkjent av: Håkon Figenschou Versjon: 2.00 Gjelder fra: 12.01.2015 Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING September 2014 Steinerskolen i Haugesund Revidert 03.09.2014 Handlingsplan mot mobbing Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Avdekking av mobbing.. 4 1.1 Ved mistanke om mobbing. 4 1.2

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Melding til utvalg for kultur og oppvekst 23.05.11-52/11

Melding til utvalg for kultur og oppvekst 23.05.11-52/11 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 23.05.11-52/11 Referat fra møte i SAMARBEIDSUTVALGET Dato og tid Tirsdag 5.4.2011 Kl. 19:30 Lurahammaren ungdomsskole Sted: Til stede: Ikke til stede: Sendes til:

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Hva er krenkende atferd? Positive sosiale relasjoner elevene imellom fører til trivsel og utvikling og er en svært viktig beskyttelsesfaktor i barn og unges

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bjerkvik skole Revidert februar 2011 1 DEFINISJON: Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative

Detaljer

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE HUSK. * Varslingsliste for foresatte - kontoret - klassekontaktene (for egen klasse) * Varslingsliste for klassekontaktene - kontoret * Ringerunde - Administrasjon ringer

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Lurahammaren ungdomsskole

Lurahammaren ungdomsskole Lura bydelsutvalg 18.01.10 - Melding 5/10 referat møte i SAMARBEIDSUTVALGET Lurahammaren ungdomsskole Dato og tid Tirsdag 15.12.2009 Kl. 18;00 Sted: Personalrommet Lurahammaren ungdomsskole Representanter

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Informasjonshefte Nordskogen skole

Informasjonshefte Nordskogen skole Informasjonshefte Nordskogen skole Til foreldre og elever Velkommen til et nytt og spennende skoleår på Nordskogen skole. Spesielt velkommen ønsker vi de nye 1. klasse-elevene og deres foreldre. Dette

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen.

Detaljer