Innhold. Velkommen til Finansnæringen Statusoversikt 5. Temaartikler 21. Finans Norge 41

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Velkommen til Finansnæringen 2013 4. Statusoversikt 5. Temaartikler 21. Finans Norge 41"

Transkript

1 Finansnæringen 2013

2 Portrettfoto CF-Wesenberg/kolonihaven.no Layout Plein Trykk 07 Opplag Mars 2013

3 Innhold Velkommen til Finansnæringen Statusoversikt 5 Fortsatt god vekst i norsk økonomi 6 Norske banker står støtt tross uro i Europa 8 Endrede rammebetingelser og store endringer i pensjonssystemet 12 Få branner og lite uvær 16 Temaartikler 21 Pensjonsreformen 22 Hvem skal finansiere næringslivet? 24 Sparebankstiftelsene med kraft til å forandre 26 Tar grep om næringens klimautfordringer 27 Mot felles banktilsyn i Europa 28 Finansiering av infrastruktur 30 Nettkriminalitet krever oppmerksomhet 31 Boligdrømmen lengre unna for mange unge 32 Skjebnetid for finansnæringen 33 Finansnæringen og FN-prinsippene 34 Det offentlige sa ja til BankID 35 Solvens II fortsatt utfordringer å håndtere 36 Vil gi unge bedre grunnlag for økonomiske valg 38 Ny erstatningsordning ved arbeidsskader 39 Felles plattform i etikk felles «God rådgivningsskikk» 40 Finans Norge 41 Dette er Finans Norge 42 Organisasjonskart 43 Styringsstruktur 44 Styre, bransjestyrer og hovedutvalg 45 Medlemsoversikt 46 3

4 Velkommen til Finansnæringen 2013 Vi er Finans Norge Ved årsskiftet ble vi Finans Norge. Med dette har vi dannet en hovedorganisasjon som i praksis representerer hele finansnæringen i Norge og som ivaretar både det næringspolitiske og arbeidsgivermessige samarbeidet på vegne av 200 medlemsbedrifter. Finansnæringen sysselsetter mellom og ansatte. Det er en betydelig næring, selv om den ikke er stor i Norge sammenlignet med andre land. Finansnæringen leverer et vesentlig bidrag til samfunnet, gjennom økt effektivitet som kommer kundene til gode og gjennom store skatteinntekter til fellesskapet. Vi kan være stolte av det vi leverer. Produktiviteten i næringen er 2,5 ganger gjennomsnittet i fastlands- Norge, og produktivitetsveksten har vært formidabel. Fra har produktivitetsveksten i finansnæringen vært på 168 prosent, mot 45 prosent i fastlands-norge samlet. I tilsvarende periode har et kraftig fall i bankenes rentemargin bidratt til en samlet årlig gevinst til våre kunder på om lag 36 milliarder kroner. Historien viser en næring av svært stor betydning for norsk økonomi. Samarbeidet i norsk næringsliv preges av sterke hovedorganisasjoner som har ansvar både for næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål. På finansområdet ble det lagt til rette for en tilsvarende integrasjon da det næringspolitiske samarbeidet i næringen ble samlet i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) i 2010, mens samarbeidet i arbeidsgiverspørsmål tidligere har vært samlet i Finansnæringens Arbeidsgiverorganisasjon. 4 Én hovedorganisasjon I Finans Norge har vi nå samlet kreftene i én hovedorganisasjon. Dette gjør oss bedre i stand til å sikre medlemsbedriftene gode arbeidsbetingelser, slik at de er konkurransedyktige og lønnsomme. Vi skal bidra til å videreutvikle en kunnskapsbasert næring. Finans institusjonene skal tilby attraktive arbeidsplasser for dyktige folk. Kompetanseutvikling er derfor viktig. Norsk finansnæring håndterer betydelige oppgaver i næringslivet. Krevende utfordringer Utfordringene for norsk livbransje er krevende. Det er svært viktig at vi nå sikrer en bærekraftig håndtering av langt liv problematikken, og raskt får på plass hensiktsmessige overgangsregler tilpasset pensjonsreformen og Solvens II. Vi må raskt få avklart usikkerhet rundt fremdriftsplan og ikrafttredelse for sentrale deler av regelverket, både nasjonalt og i forhold til EU-lovgivningen. For å sikre en hensiktsmessig gjennomføring og forutsigbarhet for arbeidsgivere og deres arbeidstakere, er det viktig at Stortinget behandler lovforslaget i vårsesjonen 2013, slik at nytt regelverk kan være på plass Slik fjerner vi den usikkerheten som har rådet i pensjonsmarkedet de siste årene i påvente av en tilpasning av ytelsespensjonsordningene til pensjonsreformen i folketrygden. Vi må lykkes med en optimalisert tilpasning og implementering av Solvens II for norske livselskaper. Pensjon er langhalet forretning, med forpliktelser på 40 års varighet. Solvens II bygger på at forpliktelsene i størst mulig grad skal ha aktivaallokering med tilsvarende lengde. I motsatt fall vil dette gi økte solvenskapitalkrav. Flom av regelverksendringer Bankene møter en flom av regelverksendringer, og enkelte hevder at næringen stritter mot all ny regulering. Det er feil. Vi er tvert i mot helt enige i at kravet til egenkapital i bankene må skjerpes, men reglene må være mest mulig like på tvers av land. Dette har også vært en hoved intensjon i det internasjonale, regulatoriske arbeidet, for å hindre en forskyvning av virksomhet til land med de letteste kravene. Vår bekymring er at norske myndigheter går i motsatt retning, og vil innføre strengere krav og andre målemetoder. Som «blodomløp» i norsk økonomi gjør vi ikke jobben vår om vi ikke påpeker konsekvensene og kostnadene ved regulatoriske krav. Det blir et stort paradoks dersom norskbaserte banker reelt sett kan være mer solide enn konkurrenter i våre naboland, men når soliditeten måles bruker norske myndigheter et annet måleapparat enn i nabolandene. Slik fremstilles våre hjemlige banker som mindre solide på papiret enn konkurrentene. Bekymring for boligboble Bekymringen for en norsk boligboble opptar mange. Det har vært en sterk vekst i boliglånene de siste ti årene, men i samme periode har inntektene til låntakere flest økt kraftig og satt dem i stand til å tåle en høyere gjeldsbelastning enn tidligere. Nordmenn er på verdenstoppen når det gjelder å eie egen bolig, hvilket er en betydelig kvalitet ved det norske samfunnet. Tøff konkurranse bankene i mellom og et godt bankhåndverk har gjort at låntakere flest har kunnet realisere boligdrømmen innenfor trygge økonomiske rammer. Selv i krisetider har tapene på boliglån vært minimale. Norske banker innstiller seg på strengere kapitalkrav. Dette vil i sin tur gi høyere lånekostnader generelt, og mange bedrifter vil kunne møte en strammere utlånspraksis fra bankene. Spørsmålet er om reguleringer som kan gi en særlig kraftig innstramming i utlånspraksis overfor næringslivet er utilsiktet. Vi har sagt det før, vi sier det nå og vi kommer til å si det igjen: Norske myndigheter må ikke gjennomføre særnorske reguleringer, som gjør at en sterk norsk finansnæring kommer svakere ut enn våre konkurrenter. Det vil næringslivet, kundene og hele den norske økonomien tape på. Idar Kreutzer adm.direktør Finans Norge

5 Statusoversikt

6 NORSK ØKONOMI Fortsatt god vekst i norsk økonomi En fortsatt høy oljepris sørger for høy aktivitet på norsk sokkel. Det gir ringvirkninger til fastlandsøkonomien, der veksten er god. Samtidig utgjør svak vekst internasjonalt, og utsikter til fortsatt svak utvikling, et usikkerhetsmoment også for norsk økonomi. Veksten i norsk økonomi har vært god gjennom 2012, men gjeldssituasjonen og svake realøkonomiske utsikter i Europa bidrar til usikkerhet om vekstutsiktene også her hjemme. En høy oljepris holder aktiviteten oppe på norsk sokkel. Petroleumsaktiviteten gir store ring virkninger i fastlandsøkonomien, og Norges Bank anslår kapasitets utnyttingen til å være i overkant av normalnivået. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall var veksten i Fastlands-BNP på 3,5 prosent i Dette er noe lavere enn Norges Banks anslag fra Pengepolitisk rapport i oktober. Noe lavere vekst enn anslått i 4.kvartal kan ha bidratt til dette. Arbeidsmarkedet er fremdeles stramt selv om det er tegn til at sysselsettingsveksten er i ferd med å avta noe. Arbeidsledigheten falt i takt med høy sysselsettingsvekst i begynnelsen av 2012, men har senere stabilisert seg. Ved siste måling i desember (snitt november-januar) økte arbeidsledigheten til 3,6 prosent. Presset i arbeidsmarkedet bidrar til god lønnsvekst, og både SSB og Norges Bank venter at lønnsveksten vil ligge nær eller noe over 4 prosent i årene som kommer. Forbruksveksten har vært moderat gjennom 2012, og husholdningenes sparing har økt. Boligprisene fortsetter å vokse med mellom 7 og 8 prosent på årlig basis. Todeling i industrien Norge er en liten og åpen økonomi. Veksten i eksport av tradisjonelle varer var 2,6 prosent gjennom En sterk krone og høy innenlandsk kostnadsvekst har ytterligere svekket norske eksportbedrifters konkurranseevne. I Norges Banks regionale nettverk meldte eksportindustrien om svak vekst gjennom Oljeleverandørnæringen og bygge- og anleggsnæringen har meldt om det motsatte; sterk vekst og gode utsikter, selv om utviklingen her var litt svakere enn tidligere antatt ved siste nettverksrunde. Avdempingen skyldes trolig kapasitetsutfordringer i disse næringene. Investeringsveksten i petroleumsnæringen var i følge foreløpige nasjonalregnskapstall noe over 14 prosent på årsbasis ved utgangen av Moderat vekst i konsum Som følge av god vekst i nominelle lønninger og vedvarende lav inflasjon, har reallønnsveksten vært sterk gjennom Dette sammen med betydelig boligprisvekst betyr at husholdningene har mulighet til å øke sitt forbruk. Likevel har konsumveksten i husholdningene vært nokså moderat gjennom året, med en årlig veksttakt på rundt 3 prosent fra 1. til 3. kvartal. For hele 2012 var veksten 3 prosent, noe mer enn i 2011, men svakere enn forventet. Husholdningenes sparerate, sparing som andel av disponibel inntekt, har økt de senere årene. Spareraten har gjennom 2012 ligget mellom 8 og 9 prosent. SSB anslår at spareraten vil ligge i dette intervallet frem til I Finans Norges Forventningsbarometer for 4.kvartal 2012 ser vi at husholdningenes vilje til å nedbetale gjeld er betydelig, og vi må tilbake til 1998 for å finne tilsvarende nivåer på nedbetalingsvilligheten. Økt vilje til å nedbetale gjeld, samt svake utsikter internasjonalt, kan være noen av forklaringsfaktorene for økt sparing. Fortsatt boligprisvekst Den sterke prisoppgangen i boligmarkedet i 2011 har fortsatt gjennom Ved siste måling i desember hadde boligprisene økt med om lag 8,4 prosent fra samme periode året før. Utviklingen drives av et lavt rentenivå, sterk reallønnsvekst og høy befolkningsvekst. Det er utsikter til videre prisoppgang, men trolig i et noe lavere tempo i årene som kommer. Byggeaktiviteten tok seg kraftig opp i 2011 og denne trenden har fortsatt gjennom Det ble igangsatt noe over boliger i løpet av 2012, en økning på om lag boliger fra Risiko for boligprisfall bør ses i sammenheng med utviklingen i forholdet mellom eksport- og importpriser, som er en viktig driver for lønnsveksten. Et betydelig fall i oljeprisen, eller stigende importpriser, vil kunne gi lavere inntektsvekst her hjemme og redusert etterspørsel etter boliger. På den annen side kan økende totale, langsiktige byggekostnader på grunn av svak produktivitetsutvikling i byggenæringen og tomteknapphet på grunn av økende sentralisering, redusere fallhøyden i realboligprisnivået. Stabil gjeldsvekst Kredittveksten samlet sett har vært nokså stabil i 2012, men avtok noe helt mot slutten av året. Husholdningenes gjeldsvekst har vist en stabil utvikling, med årlig vekst på om lag 7 prosent. Gjeldsveksten i de ikke-finansielle foretakene stabiliserte seg noe i starten av året etter å ha økt gjennom store deler av 2011, men falt markant i desember, til 5 prosent. Dermed var veksttakten ved utgangen av året om lag 1 prosentpoeng lavere enn ved inngangen. Kredittveksten i husholdningene er fremdeles høyere enn inntekts veksten, og dermed øker husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere. Samlet er husholdningenes bruttogjeld nesten dobbelt så stor som deres disponible inntekt. Myndighetene utrykker bekymring for denne utviklingen. Hvis vi imidlertid ser nærmere på gjeldsveksten viser det seg at en betydelig andel av samlet gjeldsvekst de siste årene skyldes låneopptak i aldersgruppene over 45 år. De største bidragene til gjeldsveksten siden 2000 har kommet fra de øvre inntektsgruppene. Sårbarheten er størst i husholdninger med både høy gjeldsbelastning og lav inntekt. Den utsatte gruppen med både lav inntekt og en 6

7 NORSK ØKONOMI gjeld større enn 3 ganger bruttoinntekt, utgjorde 3,8 prosent av husholdningene i følge inntektsstatistikken. Fortsatt inntektsvekst vil gjøre disse husholdningene mer robuste. Husholdningenes formue er betydelig større enn gjelden. DNB Markets anslo i august 2012 husholdningenes samlede formue til å være om lag milliarder kroner ved utgangen av Gjelden utgjorde om lag milliarder kroner ved utgangen av samme periode. Dermed er norske husholdninger samlet sett i en betydelig netto formuesposisjon. På den annen side er den finansielle formuen ujevnt fordelt på hushold ningene. En vesentlig del av den finansielle formuen er også lite likvid, som for eksempel forsikringstekniske reserver. Vedvarende usikkerhet ute Utsiktene til vekst, særlig i europeisk økonomi, har svekket seg noe gjennom Det er fortsatt ventet et svært lavt rentenivå ute i lang tid fremover, noe som legger bånd på Norges Banks rentesetting. I starten av 2012 gjennomførte den europeiske sentralbanken (ECB) andre runde med låneprogrammet LTRO for å lette likviditetssituasjonen for europeiske banker. Videre annonserte ECB på sensommeren planer om kjøp av statspapirer i gjeldstyngede land. Slike tiltak har bidratt til å redusere påslagene i penge- og kapitalmarkedene, og her hjemme har både banker og andre foretak opplevd økt tilgang på langsiktig markedsfinansiering gjennom Videre annonserte den amerikanske sentralbanken høsten 2012 ytterligere runder med kvantitative lettelser. Det er tegn til bedring i det amerikanske boligmarkedet. Ved årsskiftet 2012/2013 kom republikanere og demokrater til enighet om en avtale for å forhindre automatiske skatteøkninger. På den annen side innebærer de mulig forestående finanspolitiske tilstrammingene et risikomoment, og trolig vil de automatiske budsjettkuttene dempe veksten i løpet av første halvår i år. Sterk krone og lav prisvekst Kronekursen styrket seg gjennom Den sterke kronen avspeiler at rentedifferansen mot utlandet har vært på et høyt nivå gjennom hele Ved årsskiftet 2012/2013 kostet en euro 7,34 kroner, noe som innebærer om lag 5 prosent kronestyrkelse gjennom Sammenlignet med gjennomsnittet over de siste 20 år, var kronen om lag 10 prosent sterkere ved utgangen av året. Det operasjonelle målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon på 2,5 prosent over tid. Utviklingen fra 2011 med lav prisvekst fortsatte inn i 2012, og har vedvart gjennom året. Konsumprisindeksen, justert for avgiftsendringer og energivarer, har gjennom 2012 økt med mellom 0,7 og 1,5 prosent på årsbasis. Dette er klart under inflasjonsmålet og den moderate veksten i konsumpriser kan til dels forklares av en sterk krone og lav prisvekst ute. Videre har trolig høy produktivitetsvekst i produksjon av varer og tjenester her hjemme dempet priseffekten fra lønnsveksten. Norges Bank holder renten lav Etter å ha kuttet styringsrenten med 50 basispunkter i desember 2011, reduserte Norges Bank styringsrenten med ytterligere 25 basispunkter i mars 2012, og styringsrenten har siden ligget uendret på 1,5 prosent. Norges Bank oppjusterte sine anslag for fremtidig styringsrente i Pengepolitisk rapport i juni, og signaliserte da at første renteheving ville komme mellom årsskiftet 2012/2013 og 1.kvartal I Pengepolitisk rapport i oktober ble imidlertid anslagene revidert noe ned, og gjeldende rentebane indikerer en renteheving mellom mars og september i år. En fortsatt ekspansiv pengepolitikk forklares med vedvarende usikkerhet rundt statsgjeld og svekkede vekst utsikter i Europa, samt konsekvensene av en ytterligere styrking av kronen dersom pengepolitikken skulle blitt strammet inn. Høy oljepengebruk Statsbudsjettet for 2012 forventes å virke ekspansivt på norsk økonomi. Budsjettet for 2013 ventes også å ha en ekspansiv effekt. Regjeringen legger opp til å benytte mindre petroleumsinntekter enn det handlingsregelen tilsier, men det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, som måler bruk av oljepenger i statsbudsjettet, er like fullt på et svært høyt nivå. n 7

8 BANK Uroen knyttet til europeiske statsfinanser har avtatt noe i styrke gjennom Det har ført til en bedring i de internasjonale finansmarkedene, noe som også har virket positivt for norske banker. Foto: Norges Bank Norske banker står støtt tross uro i Europa Situasjonen i norsk økonomi er god, men utsiktene for internasjonal økonomi er fortsatt usikre noe som også kan få betydning for Norge. Noe avtagende finansuro Uroen knyttet til europeiske statsfinanser har avtatt noe gjennom Den europeiske sentralbanken (ECB) iverksatte flere tiltak for å motvirke høye og stigende renter på statspapirer i gjeldstyngede land. Låneprogrammer overfor banker og støttekjøp av europeiske statspapirer har bidratt til å redusere risikopåslagene i de internasjonale kapitalmarkedene. Bedringen i finansmarkedene har også virket positivt for norske banker. Rentepåslagene på langsiktig finansiering har gått markert inn i løpet av 2012, og tilgangen på ny finansiering har økt. Likevel har ikke bankene satt ned sine utlånsrenter 8 tilsvarende. Dette skyldes flere forhold. I gjennomsnitt er fortsatt bankenes innlånskostnader relativt høye. Videre vil nye, kommende myndighetskrav til kapital, finansieringsstruktur og likviditet medføre økte kostnader for bankene. Økte marginer er derfor ett av flere nødvendige grep norske banker må ta, for å møte økte kostnader som følge av slike krav. Selv om de realøkonomiske utsiktene fremdeles er svake i Europa og gjeninnhentingen etter finanskrisen har gått noe tregere enn først antatt i USA, har aksjemarkedene vært preget av økt optimisme. Den globale børsindeksen S&P 1200 steg med nesten 17 prosent gjennom 2012, etter å ha falt med om lag 5 prosent i Her hjemme steg hovedindeksen på Oslo Børs med noe under 15 prosent. Kapital- og likviditetsregelverk Forslagene til nytt kapital- og likvidi tetsregelverk, CRR/CRD IV, ble publi sert av EU-kommisjonen 20. juni Det er EU-parlamentet og EU-rådet som skal vedta regelverket. Politiske synspunkter om nasjonal fleksibilitet og nye regelverksforslag har medført at beslutningsprosessen har tatt tid. I EU er tidspunktet for beslutning stadig blitt forskjøvet. Nå er det 2. kvartal 2013 som gjelder. Norske institusjoner har et godt utgangspunkt for å møte nye krav. Norsk økonomi går godt, det er lav arbeidsledighet, og det er gode utsikter fremover for norsk økonomi. For norske institusjoner er det viktig at kommende krav er harmoniserte, at det gis gode reguleringsbegrunnelser for nye krav, og at overlappende virkemidler unngås. Det er viktig at norske myndigheter gir

9 BANK slipp på gamle regler, og fastsetter nye krav basert på nytt regelverk. Dette har stor betydning for hvordan soliditeten og risikoen knyttet til norske institusjoner og norsk økonomi blir målt og vurdert. Nibor Det ble i 2012 avdekket at sentrale internasjonale interbankrenter er blitt systematisk manipulert. Dette er renter som benyttes som referanser for en stor mengde kontrakter i og utenfor finanssektoren. Hensikten har vært direkte økonomisk gevinst, men også å få den enkelte bank til å fremstå som mer kredittverdig. Flere internasjonale storbanker er ilagt store bøter. Flere er under etterforskning. Saken har ført til søkelys på rutinene for fastsetting av slike renter. Både i EU og i flere land vurderes nå behovet for offentlig regulering og tilsyn av renteindikatorer og andre referanseindekser. Nibor er betegnelsen på norske interbankrenter med løpetider fra en uke til ett år. Nibor beregnes som et gjennomsnitt av renter som seks toneangivende banker angir at de vil kreve for usikrede lån til andre banker. Finans Norge tok i 2011 over ansvaret for reglene om Nibor. Regelverket ble da basert på internasjonal praksis. Regelverket vil imidlertid bli vurdert på nytt i 2013 i lys av det arbeid som nå pågår internasjonalt. Det skal også vurderes om Nibor i stor nok grad reflekterer de faktiske rentebevegelsene i markedet. Vurderingene vil dels skje i næringen og hos myndighetene, og dels gjennom dialog mellom de to. Krisehåndtering EU-kommisjonen la i juni 2012 frem utkast til direktiv vedrørende krisehåndtering. Forslaget kan inndeles i fire temaer: Forebyggende tiltak, inklusive økte tilsynskrav og krav om at alle institusjoner skal lage en restruktureringsplan, samt at det skal lages avviklingsplaner for alle institusjoner Bestemmelser som gir myndighetene mulighet til å gripe inn tidlig når det oppstår problemer Hjemler og verktøy for å kunne omorganisere, dele opp og avvikle institusjoner Finansiering av et offentlig admi nistrert avviklingsfond der det foreslås at finansieringen skjer ved avgifter og eventuelt ved lån mellom de forskjellige lands avviklingsfond. Målsettingen med direktivet er å hindre at bankkriser fører til overvelting av tap i banker til statene og skatteyterne. Blant annet vektlegges det at aksjonærer og andre eiere av ansvarlig kapital først skal lide tap, før eventuelt også andre kreditorer blir belastet. Direktivutkastet skal vedtas ved bruk av EUs medbestemmelsesprosedyre og Europaparlamentet, Ministerrådet og Kommisjonen må derfor i fellesskap bli enige om det nye regelverket. Utkastet vil bli behandlet i Ministerrådet og Parlamentet i løpet av 1. halvår 2013 og det forventes at direktivet deretter relativt raskt vil bli vedtatt. Direktivet vil ventelig bli vedtatt parallelt med det forsinkede sikringsfondsdirektivet. Til sammen vil disse danne grunnlag for Banklovkommisjonens utarbeidelse av forslag til ny norsk lovgivning på dette området. Aktivitetsskatt Finanskriseutvalget foreslo i NOU 2011:1 at norske myndigheter utreder grunnlaget for, og konsekvensene av, en aktivitetsskatt på finansinstitusjonenes overskudd og lønninger for å beskatte merverdien som skapes i finanssektoren. I Nasjonalbudsjettet 2013 er det en omfattende omtale av Finansdepartementets arbeid med en aktivitetsskatt innenfor finansiell sektor. Departementet fremmer ikke noe konkret forslag i stats budsjettdokumentet, men varsler at saken kan bli fremmet senere. Finans Norge har gitt uttrykk for at norske myndigheter bør avvente utviklingen i EU før man vurderer å innføre en aktivitetsskatt. Innføring av en særnorsk aktivitetskatt kan skade norske finansinstitusjoners konkurranseevne, og påvirke mulighetene finansinstitusjonene fremover har for å bygge opp mer egenkapital. Det er ikke holdepunkter for å hevde at finansnæringen er underbeskattet, eller henter ut merprofitt i markedet. En slik skattlegging vil også være svært kompli sert å gjennomføre. I etterkant av finanskrisen har EU-kommisjonen utredet både en aktivitetsskatt og en transaksjonsskatt for finanssektoren. Innføring av en aktivitetsskatt er ikke noe som i dag er til vurdering i EU. EU-kommisjonen arbeider nå med en konkret modell for en felles transaksjonsskatt mellom elleve medlemsstater som har fått aksept hos de øvrige medlemsstatene for å innføre en skatt på finansielle transaksjoner. Det norske obligasjonsmarkedet Aktiviteten i det norske obligasjonsmarkedet var svært høy gjennom Inklusive utvidelser, ble det lagt ut obligasjonslån for om lag 700 milliarder kroner på Oslo Børs og Oslo ABM. Samlet utestående volum på de to markedsplassene utgjorde ved årsskiftet i overkant av 1350 mrd. kroner fordelt på 345 utstedere. Det har det siste året vært stor oppmerksomhet rundt selskapsobligasjoner og høyrenteobligasjoner spesielt. Utestående volum av selskapsobligasjoner (ikke-finansielle) notert på Oslo Børs økte med 22 prosent fra Dette er den kraftigste veksten siden 2004, og sektoren er nå den største private utstederen etter Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)-foretakene. Den økende aktiviteten i obligasjonsmarkedet må ses i sammenheng med strengere kredittpraksis i bankene som følge av de kommende skjerpede kapitalkrav (CRD IV). Strengere krav begrenser bankenes utlånskapasitet. Dette viser seg nå ved en nedgang i gjeldsveksten til ikke-finansielle foretak. Obligasjonsmarkedets betydning for tilgangen på kreditt synes derfor å bli stadig viktigere, også som finansieringskilde for norsk næringsliv. Obligasjoner med fortrinnsrett Etableringen av regelverket for OMF har hatt stor betydning for bankenes samlede finansieringskostnader. Instrumentet har således vært viktig for å imøtekomme kredittetterspørselen til næringslivet de senere år. OMF-markedet har gått forbi statspapirmarkedet i størrelse. I Norge er det totalt nå utestående OMF for om lag 400 milliarder norske kroner. Dette er ca halvparten av norske OMF-utstedelser. Samtidig utgjør det norske statspapirmarkedet 250 milliarder norske kroner. Veksten i markedsvolumet for OMF avtok imidlertid noe i 2012 sammenlignet med de fire foregående årene. Dette er en naturlig utvikling etter hvert som markedet modnes. 9 t

10 BANK t Bidrar til økt finansiell stabilitet Etableringen av regelverket for OMF har redusert refinansieringsrisikoen i banksektoren betydelig. Det har lettet tilgangen på lengre finansiering og således bidratt til å underbygge den finansielle stabiliteten. Kommende regulatoriske krav for bank og forsikring (CRD IV og Solvency II) forsterker behovet for et velfungerende, stort og likvid nasjonalt obligasjonsmarked. Fraværet av et stort statsobligasjonsmarked gjør at OMF-markedet spiller en spesielt viktig rolle i det norske obliga sjonsmarkedet. Utviklingen av obliga sjonsmarkedet og OMF-markedet spesielt er derfor en prioritert sak for næringen og Finans Norge. Det gjøres et konkret arbeid for å styrke rammevilkårene og bedre transparensen og likviditeten i markedet. Finans Norge er også engasjert i å utrede mulighetene for å etablere et norskbasert ratingbyrå som følge av et større behov for rating etter hvert som regelverksendringene trer i kraft. Kortbruken øker stadig BankAxept er bankenes nasjonale system for kortbetalinger. BankAxept eies og forvaltes av Finans Norge. De enkelte bankene utsteder kortene i konkurranse med hverandre. Bankene konkurrerer også på innløsningssiden. Åtte av ti kortbetalinger skjer med BankAxept og i 2012 ble det foretatt 1,2 milliarder kortbetalinger med BankAxept, til en verdi av 414 milliarder kroner. Det settes nye rekorder i bruk av BankAxept hvert år. En årsak er at vi stadig oftere benytter kort når vi betaler for småkjøp. Om lag en fjerdedel av all BankAxept-bruk er på beløp under 100 kroner, og nesten halvparten av all bruk er på beløp under 200 kroner. Gjennomsnittsbeløpet for et BankAxept-kjøp er på 352 kroner. BankAxept kan også benyttes til å ta ut kontanter i mange butikker. I takt med økt kortbruk er det færre som benytter seg av denne muligheten. Bare de siste fire årene har antall kontant uttak i butikk falt med om lag en femtedel. Den samme trenden ser vi for uttak i minibank. Selv om antall minibanker holder seg relativt stabilt benytter vi dem stadig mindre. Antall betalingsløsninger på mobiltelefonen er voksende. Kontantenes betydning for betaling av varer og tjenester vil derfor falle ytterligere. Det er positivt for samfunnet. Betaling med kontanter er gjennomgående mer kostnadskrevende enn elektroniske betalinger. Oppmerksomhet på beredskap BankAxept er et effektivt betalingssystem som leverer et stort antall betalinger raskt, sikkert og med god stabilitet til lave kostnader. Den betydning BankAxept-systemet har for kunder og samfunnet generelt tilsier strenge krav til stabilitet og gode beredskaps løsninger. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å sikre stabilitet og sikkerhet i kortsystemet. Oppmerksomhet på beredskap i de elektroniske betalingssystemene er generelt høy. En betalingstransaksjon går gjennom flere nettverk som hver for seg er kritiske for at den kan gjennomføres. Både telenettverk, strømnettverk og banknettverk må fungere. Hvis det svikter ett sted eksisterer det gode reserveløsninger. Det er derfor svært sjelden at svikt i ett nettverk får konse kvenser for publikum. Banknæringen vurderer hele tiden behovet for ytterligere beredskap. Oppmerksomheten i dette arbeidet er knyttet til at elektroniske betalingssystemer kan reetableres raskt. Lønnsomhet for BankAxept og BankID Bankenes betalingstjenester er i stor grad samordnet. Banknæringen i Norge har en lang tradisjon for samarbeid i IT-prosesseringen innen betalings- og informasjonsformidling. En betydelig felles operasjonell infrastruktur er bygget opp. De enkelte banker tilbyr og prissetter tjenestene i markedet. Konkurransen er sterk. Tilpasninger til nye brukerflater for distribusjon av BankAxept og BankID-tjenester krever betydelige investeringer. Investeringsviljen må være tilstrekkelig til å dekke dette behovet. Fremover blir det derfor viktig å fokusere både på organisering og forretningsorientering som kan gi den enkelte bank rom for lønnsomhet i tjenestetilbudet. Sentrale i digitalisering av samfunnet Digitalisering av bankenes tjenester har skutt fart. Fullelektroniske låneprosesser er effektivt og reduserer behandlings tiden til en brøkdel. Elektronisk etablering av kundeforhold øker konkurransen mellom finansinstitusjonene. Nye tjenester er lansert i nettbanken og bankene distribuerer tjenester via smarttelefoner, nettbrett mv. Dette øker tilgjengeligheten for publikum. Videre vil bankene både være leverandører og brukere i regjeringens pågående arbeid med å digitalisere offentlige tjenester. Banknæringen ønsker å bidra i dette arbeidet. Høsten 2012 inngikk finansnæringen avtale med det offentlige om bruk av BankID som eid ved pålogging til forvaltningens ID-portal og Altinn. BankID har hele 2,8 millioner brukere. Brukerne er vant til å bruke BankID i nettbanken, og terskelen for å logge seg på de offentliges tjenester blir derfor lav. BankID har høyeste sikkerhetsnivå og kan også brukes for å signere dokumenter. Dette betyr gode muligheter for å tilby et vidt tjenestespekter i portalen til det offentlige. Det er også et mål for regjeringen å øke bruken av elektronisk faktura. Statlige virksomheter er fra sommeren 2012 pålagt å kreve at deres leverandører benytter elektroniske fakturaer. Det pågår dessuten en dialog mellom myndighetene og finansnæringen for å finne en løsning der innbyggeren med få tastetrykk kan velge å motta elektronisk faktura fra alle eller et utvalg av statlige innkrevere. Elektronisk tinglysing Bankene er også brukere av offentlige digitale tjenester. Bankene skulle gjerne sett at elektronisk tinglysing fikk samme prioritet hos myndighetene som e faktura. Elektroniske lån som også omfatter etablering av pantesikkerhet, vil forenkle bankenes interne prosesser vesentlig og gi kundene bedre og mer fleksible tjenester. For tinglysingsmyndighetene ville det være store rasjonaliseringsgevinster. Det har pågått prøveprosjekter der banken innhenter et fysisk pantedokument fra kunden og sender dette inn til tinglysing parallelt med et elektronisk dokument som ikke er signert. Nå mener bankene tiden er inne til å ta i bruk «helelektroniske» pantedokumenter, der også kunden signerer elektronisk. Dessverre mangler avklaringer på lovsiden om bruk av slike pantedokumenter for inndrivelse dersom lånet misligholdes. Straksbetalinger Markedet har en stadig økende forventning om at betalinger skal gjennomføres enklere og raskere. Som ett tiltak for å imøtekomme dette er bankene i gang med utvikling av en tjeneste hvor betaling gjennomføres slik at mottaker har midlene tilgjengelig umiddelbart, i løpet av sekunder. En kan videre se for seg at bankene utvikler betalings funksjoner for slik tjeneste i sine applikasjoner for mobile plattformer og at tjenesten videreutvikles slik at mobilnummer benyttes som identifikator for mottaker av penger. 10

11 BANK FinansCERT I mange år har banker samarbeidet om informasjonsdeling ved kriminelle angrep på nettbankene. Dette samar beidet er nyttig. Det fører til raskere oppdagelse av svindel og at flere svindelforsøk stanses. De siste to årene har omfanget av kriminelle angrep mot nettbankene i Norge økt betydelig. Bankene bruker stadig mer ressurser på både etterretning, analyse, opprustning av tekniske løsninger og på håndtering av en økende mengde hendelser. Økningen i IT-kriminalitet krever en fastere og tydeligere forankring og organisering av finansbedriftenes innstats mot denne kriminaliteten. I regi av Finans Norge har banker og liv selskaper gått sammen i etableringen av FinansCERT (Computer Emergency Responseteam). Hovedoppgaven til FinanCERT er å bidra til effektiv håndtering av IT-sikkerhetshendelser i banker og livselskaper og sørge for koordinering ved gjennomføring av felles tiltak. Hyppigere avregning og oppgjør Når en kunde bruker kortet sitt, betaler en regning, eller overfører penger til betalingsmottaker i en annen bank, skal penger flyttes fra en bankkonto til en annen. For at penger skal kunne overføres mellom kundekonti i ulike banker, må det først skje et oppgjør mellom bankene. Oppgjør mellom banker skjer over bankenes konti i Norges Bank. Betalingstransaksjoner gjøres vanligvis ikke opp hver for seg, men blir avregnet i en avregningssentral. Avregnings prosessen finner sted i NICS (Norwegian Interbank Clearing System). I avregningen beregnes hver enkelt banks samlede nettoposisjon vis a vis de andre deltakerbankene i NICS. Avregningsresultatet blir oversendt Norges Bank for oppgjør mellom bankene. Etter oppgjøret vil bankene oppdatere sine kundekonti. I oktober 2012 ble det innført en ny fjerde daglig avregningssyklus i NICS. Bankenes frist til å levere transaksjoner til den nye avregningen er kl og oppgjøret finner sted straks etter dette. For de tre øvrige avregningene har bankene frist til å levere transaksjoner kl , kl og kl Innføring av en ny fjerde daglige avregning har medført ytterligere økt hurtighet i betalingsformidlingen i Norge. n Gode resultater for bankene i 2012 Bankenes resultater økte fra 2011 til Det samlede resultatet etter skatt var 27, 8 milliarder kroner i 2012, opp fra 24 milliarder kroner året før. Resultatet etter skatt målt som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) økte fra 0,65 prosent i 2011 til 0,68 prosent i Fall i verdien av derivater holdt for sikring av rente- og valutarisiko, bidro til å dempe resultatveksten. Det gode resultatet innebærer at egenkapitalavkastningen økte med nær ett prosentpoeng, fra 10,5 prosent i 2011 til 11,4 prosent i Stabil utvikling i netto renteinntekter Netto renteinntekter var 60 milliarder kroner i 2012, en økning på om lag 4,4 milliarder kroner fra året før. Likevel bidro sterk vekst i forvaltningskapitalen i de største bankene til at netto renteinntekter målt som andel av GFK var stabil, og utgjorde 1,48 prosent i 2012 mot 1,49 prosent i Fallende pengemarkedsrenter og reduserte risikopåslag på markedsfinansieringen bidro i positiv retning. Likevel er påslagene høyere enn før finanskrisen. Dermed er det fremdeles sterk konkurranse om kundeinnskudd, noe som legger press på innskuddsrenten. Den samlede rentemarginen var nær uendret gjennom året. Nedgang i kostnader og utlånstap Målt som andel av GFK sank driftskostnadene markert gjennom fjoråret. I 2012 utgjorde driftskostnadene 1,05 prosent av GFK mot 1,11 prosent året før. Utlånstapene falt også i samme periode, både målt i kroner og som andel av GFK. Bokførte utlånstap utgjorde 0,19 og 0,16 prosent i henholdsvis og Kostnader som andel av inntekter har falt gjennom flere år, og avtok ytterligere i 2012, ned 3,2 prosentpoeng til 53 prosent. Økt innskuddsdekning Kundeinnskudd er bankenes viktigste kilde til finansiering, og disse økte med 7,4 prosent fra 2011 til Utlånsveksten var noe mer dempet, og brutto utlån til kunder (inkludert bankenes OMF-foretak) økte med 4 prosent fra 2011 til Utlån til innenlandske bedriftskunder økte med bare 1,6 prosent i 2012, noe som må sees i sammenheng med kommende myndighetskrav til kapitaldekning. Bankenes innskuddsdekning økte fra 53,9 prosent til 55,9 prosent (inkludert bankenes OMF-foretak). Styrket soliditet Bankene har holdt tilbake store deler av sine overskudd, og i første halvår i fjor hentet flere banker ny egenkapital i markedet. Bankenes soliditet har derfor blitt styrket. Samlet ren kjernekapitaldekning i norske banker var 11,1 prosent ved utgangen av 2012, mot 9,9 prosent året før. Dermed oppfyller alle bankene minimumskravet til ren kjernekapitaldekning på 9 prosent. Oppfyllelse av kravet om likviditetsbuffere i norske banker er avhengig av hvilke likvider som vil inngå i beregningen. Finanstilsynet beregnet gjennomsnittlig LCR, Liquidity Coverage Ratio basert på foreløpig forslag til CRD IV, til å være 72 prosent ved utgangen av Norske banker har imidlertid store likviditetsbuffere dersom en også inkluderer eiendeler som godtas som sikkerhet for lån i sentralbanken, og likviditetsbufferindikatoren LBI var i gjennomsnitt 188 prosent for norske banker. 1 Resultatposter og balansetall for bankkonsern. Kilde: Finanstilsynet 11

12 LIVSFORSIKRING Endrede rammebetingelser og store endringer i pensjonssystemet Livsforsikringsbransjen stilles overfor vesentlige endringer i rammebetingelser. Innføring av økte kapitalkrav som følge av Solvens II og innføring av nytt tjenestepensjonsprodukt betyr vesentlige endringer i rammebetingelsene. Regelverket for Solvens II er fremdeles under utforming, spesielt knyttet til implementering i norsk lov. Banklovkommisjonen har fremlagt forslag til nye regler for ytelsesbasert tjenestepensjon hvor siktemålet er harmonisering med regler for alderspensjon i ny folketrygd. I tillegg har det kommet en utredning som tar for seg overgangsregler fra dagens pensjonssystem til nytt pensjonssystem. Det tas sikte på at de nye reglene trer i kraft fra Som et ledd i oppjustering av levealderforutsetningene ble avsetningene innen kollektiv pensjon styrket betydelig i 2012 hos livselskapene. Avsetningene innen kollektiv pensjon ventes i hovedsak å kunne finansieres gjennom rente- og risikoresultatet. De samlede forsikringsforpliktelser for privat kollektiv pensjon øker med 11 prosent fra 2011, og har en samlet verdi på 386 milliarder kroner. For kommunal kollektiv pensjon øker forsikrings forpliktelsene med 12 prosent med en samlet verdi på 377 milliarder kroner. Aktuelt regelverksarbeid i var året for implementering av pensjonsreformen i det norske pensjonssystemet. Det innebar endret folketrygd, endrede regler i private tjenestepensjonsordninger og for privat AFP. Også offentlig sektors pensjonsordning ble endret, selv om mye av beregningsmodellen ble videreført. I 2012 ble det arbeidet mye med å utarbeide nye tjenestepensjonsprodukter i privat sektor, samt Solvens II regelverket. Til høyre gjengis en del av de høringer som Finans Norge har arbeidet med i løpet av n Høring om implementering av Solvens II i norsk rett Finans Norge uttaler at et bredt sett av tiltak er nødvendig for å sikre et robust pensjonssystem under Solvens II. Tiltakene må både bidra til å håndtere risikoen som følger av årlig avkastningsgaranti, og til å dekke det økte behovet for investeringer i aktiva med høy rentefølsomhet som følger av Solvens II n Høring om regnskapsføring av ny AFP-ordning i privat sektor Etter innføring av ny AFP ordning i privat sektor har en arbeidsgruppe belyst en del problemstillinger knyttet til regnskapsføring av ny AFP. Finans Norge registrerer og er enig i at det inntil videre ikke vil være aktuelt å regn skapsføre ny AFP-ordning som en ytelsesordning i arbeidsgiverforetakenes regnskap n Høring om forslag om å begrense fritaksmetoden for aksjer mv. som eies av livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak Finans Norge mener at forslaget om oppheving av fritaksmetoden for aksjeinntekter i kollektiv- og investeringsvalgporteføljen kommer på et meget uheldig tidspunkt for bransjen. Eventuelle endringer i fritaksmetoden kommer i tillegg til nytt solvens regelverk og et generelt lavrente regime, som allerede innebærer store utfordringer for livsforsikrings selskapene og pensjonsforetakene. n Høring om nedsettelse av beregnings rente for livsforsikring til 2 prosent fra Finans Norge fraråder en senkning av grunnlagsrenten inntil nye produkt regler og overgangsløsninger for eksisterende foretakspensjonsordninger er på plass n Høring om fripoliser og kapitalkrav Finans Norge legger til grunn at effekten av tiltakene på kapitalkravet for eksisterende og nye fripoliser blir begrenset. Konvertering til investeringsvalg for fripoliser vil blant annet bero på tid igjen til uttak, grunnlagsrente mv. Det må arbeides videre for ytterligere å redusere livselskapenes utfordringer med fripoliser under Solvens II. Konvertering til investeringsvalg forutsetter god informasjon og rådgivning til kunden. Finans Norge jobber aktivt for god rådgivning i næringen n Høring om forskrift om pensjons ordning for folkevalgte i kommune og fylkeskommune Finans Norge har ingen merknader til forslaget n Høring om pensjonslovene og folketrygdreformen NOU 2012:13 Finans Norge støtter hovedtrekkene i utkastet til lov om kollektiv tjeneste pensjonsforsikring, som bygger på de samme grunnleggende prinsipper som ny alderspensjon i folketrygden. En ny alderspensjon i folketrygden, hvor det gjennom levealdersjustering gis insentiv til å stå lenger i arbeid, har vært et sentralt grep for å finansiere alderspensjonsytelser til en befolkning som lever stadig lengre 12

13 LIVSFORSIKRING RESULTAT INNEN FORSKJELLIGE BRANSJER Individuell kapitalforsikring Produktet er følsomt overfor renteendringer, og investeringene varierer som oftest en del fra år til år. Risikodekninger knyttet til død utgjør størstedelen av dette produktet og antallet forsikringer økte med 3,9 prosent fra året før, mens risikodekninger knyttet til uførhet var tilnærmet uendret. I overkant av 30 prosent av brutto forfalt premie i bransjen er knyttet til slike dekninger. Individuell pensjonsforsikring Muligheten til å ta ut individuell pensjonssparing tidligst fra 62 år, mot at utbetalingsperioden økes, ble innført i Utbetalingene kan for eksempel kombineres med tidliguttak av alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og AFP. Det var en økning på 30 prosent av forsikringsforpliktelser i individuell pensjonssparing (IPS) i 2012 i forhold til Det ble tegnet om lag nye ordninger for IPS i livsforsikringsselskapene i Brutto forfalt premie var 253 millioner kroner i 2012, en nedgang på 14 prosent siden Det forholdsvis beskjedne omfanget av individuell pensjonssparing, kan ses i sammenheng med asymmetriske skatteregler, lavt innskuddstak og negativ omtale i media over flere år. I tillegg har nye regler for pensjonistbeskatning i 2011 bidratt til at produktet markedsføres i begrenset grad. Selvstendig næringsdrivende kan som alternativt til individuell pensjonssparing velge å spare til pensjon innenfor lov om innskuddspensjon, som gir mulighet for høyere innskuddstak. Denne sparingen kommer til uttrykk gjennom tallene for kollektiv pensjonsforsikring. Kollektiv pensjonsforsikring Antall personer som har innskuddspensjon er i underkant av 1,1 millioner. Antallet har vært økende hvert år siden innføringen av lov om obligatorisk tjenestepensjon i Det ble tegnet nye innskuddsordninger i prosent av nytegningen innen privat tjeneste pensjon i 2012 var innskuddspensjon. Det er fortsatt en tendens i det private tjenestepensjonsmarkedet at flere ytelsesordninger går over til å bli innskudds ordninger. Rundt personer har fortsatt private ytelsesordninger etter foretakspensjonsloven. Vår statistikk viser at i overkant av 480 ytelsesbaserte ordninger ble omdannet, og at om lag personer har fått omdannet sin ordning til innskuddsbaserte ordninger i Fra 2002 er dermed ca ytelsesbaserte ordninger omdannet til innskuddsbaserte ordninger. I tillegg kommer omdanninger av ordninger som ikke er omfattet av vår statistikk. Samtidig medfører en slik omdanning ofte at medarbeidere som allerede er i en ytelsesordning blir stående i en såkalt «lukket» ytelsesordning, og dermed er det først og fremst nyansatte som går inn i innskuddsordningen. De fleste innskuddsordninger leveres av livselskapene, men noen ordninger forvaltes og administreres også av forvaltningsselskapene til verdipapirfond og i banker. En stor andel av salget foregår imidlertid via banker, der livselskapene står som ansvarlige pensjonsleverandører. Vår statistikk over innskuddsordninger i livselskaper, banker og verdidpapirfond viser at andelen som har innskudd på minstekravet stadig er synkende. Ved utgangen av 2012 har 64 prosent av ordningene minste tillatte innskuddssats, mot 76 prosent i 2008 (oppstart av statistikken). Dette kan skyldes at flere som omdanner sine ordninger innfører satser som ligger over minstekravet. Statistikken viser at over åtte prosent av ordningene har maksimal tillatt innskuddssats. Målt i antall forsikrede er tilsvarende tall nær , nær 25 prosent av totalt antall forsikrede. Dette tilsier at en del store virksomheter har valgt maksimalsatser i sin ordning. Til sammenligning var andelen forsikringer med maksimal innskudds sats i 2008 på seks prosent. Andelen av forsikrede som har tilknyttet uførepensjon til sin innskuddsordning er 41 prosent. Av disse har kun fem prosent fripoliseoppbygging. Forsikringsforpliktelser for IPA og IPS per ) Beløp i millioner NOK År IPS Livselskaper Banker Verdipapirfond 2) IPA Livselskaper ) Individuell pensjonsordning (IPS) ble innført fra 2008, mens muligheten for nytegning av IPA opphørte i IPS og IPA er i tabellen slått sammen for banker og verdipapirfond fra og med ) Forvaltningsselskap for verdipapirfond Kilde: Livselskaper; Finans Norges «Foreløpig livstatistikk» for 2012 og 2011 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå. Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet. t 13

14 LIVSFORSIKRING t Forsikringsforpliktelser for privat kollektiv pensjon per Beløp i millioner NOK År Ytelsesbasert Livselskaper Pensjonskasser n.a Innskuddsbasert Livselskaper Banker Verdipapirfond* *Forvaltningsselskaper for verdipapirfond Kilde: Livselskaper; Finans Norges «Foreløpig livstatistikk» for 2012 og 2011 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå. Forvaltningsselskaper for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet. Nøkkeltall i livsforsikring per Beløp i millioner NOK År Brutto forfalt premie Nytegnet premie Erstatninger Forsikringsforpliktelser Kilde: Finans Norges «Erstatninger», «Foreløpig livstatistikk» for 2012 og 2011, «Markedsandeler endelig tall og regnskapsstatistikk» fra Finans Norge for tidligere år. I tall fra Finans Norge inngår kun Finans Norges medlemmer. Tallene er avrundet. Antall forsikringer og antall forsikrede per Beløp i millioner NOK År Individuell kapitalforsikring Gruppelivsforsikring (medlemmer) Individuell pensjonsforsikring Aktive forsikringer Forsikringer under utbetaling Privat kollektiv pensjonsforsikring Aktive forsikrede herav ytelsesbasert herav innskuddsbasert Fripoliser og pensjonskapitalbevis Pensjoner under utbetaling 1) Kommunal kollektiv pensjonsforsikring Aktive forsikrede Fratrådte med opptjente rettigheter Pensjoner under utbetaling 1) ) Før 2010 er det rapportert antall pensjonister på denne posten. Kilde: Finans Norges statistikk «Antall forsikringer og antall forsikrede». Statistikken omfatter Finans Norges medlemmer, inklusive filialer og skadeselskaper som selger livsforsikring. Tall for foreningsforsikring inngår i tall for Individuelle pensjonsforsikringer. 14

15 LIVSFORSIKRING Premier og erstatninger i livsforsikringsprodukter per Beløp i millioner NOK År Individuell kapitalforsikring Brutto forfalt premie Brutto utbetalte erstatninger Individuell pensjonsforsikring Brutto forfalt premie herav IPA herav IPS Brutto utbetalte erstatninger Gruppelivsforsikring Brutto forfalt premie Brutto utbetalte erstatninger Privat kollektiv pensjonsforsikring Brutto forfalt premie herav ytelsesbasert herav innskuddsbasert Brutto utbetalte erstatninger n.a. n.a. n.a. Kommunal kollektiv pensjonsforsikring Brutto forfalt premie Brutto utbetalte erstatninger n.a. n.a. n.a. Kilde: «Erstatninger», «Foreløpig livstatistikk» for 2012 og 2011, «Markedsandeler endelig tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år fra Finans Norge. Statistikken omfatter Finans Norges medlemmer, inklusive filialer og skadeselskaper som selger livsforsikring. Tallene er avrundet. Forsikringsytelser fordelt på årsak per Beløp i millioner NOK År Dødsfallskapital Uførekapital Gjenkjøp 1) Utløpt forsikringstid Alders-, AFP og etterlattepensjon Uførepensjon inkl. premie-/innskuddsfritak Overført til premie-/innskuddsfond 1) n.a. n.a. n.a. Annet n.a. n.a. n.a. Totalt ) Tom er tall for Overført til premie-/innskuddfond er inkludert i tallene for Gjenkjøp. Kilde: «Erstatninger» fra Finans Norge. Statistikken omfatter Finans Norges medlemmer, inklusive filialer og skadeselskaper som selger livsforsikring. Tallene er avrundet. 15

16 SKADEFORSIKRING Få branner og lite uvær Foreløpig resultat i norske skadeforsikringsselskaper viser et samlet overskudd på 15 milliarder kroner før skattekostnad for Dette er en resultatforbedring på rundt 8 milliarder kroner i forhold til Hovedårsaken er lave skader. På slutten av 2011 var det mye uvær, som dermed medførte store erstatninger. I fjor var det langt bedre, med få branner og få naturskader. Det forsikringstekniske resultatet er dermed svært godt. Resultatgraden (resultatet av ordinær drift i forhold til premieinntekten) økte i 2012 hovedsakelig som følge av lavere erstatninger og noe bedrede finansinntekter. Finansinntektene økte med 5 prosent fra 2011, men fortsatt er det et stykke igjen til toppåret 2009, hvor finansinntektene var nesten 80 prosent høyere enn i Resultatet av ordinær virksomhet ble likevel svært bra. Soliditetsgraden (egenkapital, sikkerhetsavsetninger og skattefrie avsetninger i forhold til premieinntekten) økte fra året før på 131,5 til 143,0 i Egen kapitalen i 2012 økte fra rundt 43 milliarder i 2011 til rundt 51 milliarder. Premieinntektene økte med 3 prosent fra året før, mens erstatningskostnadene ble redusert med 3 prosent, noe som dermed gir lavere skadeprosent, fra 72,4 i 2010 til 68,2 i Samtidig har kostnadsprosenten (kostnader i forhold til premieinntekt) blitt redusert, slik at «combined ratio» (sum av skadeprosent og kostnadsprosent) ble redusert med 4,7 prosentpoeng til 87,0 prosent. Det vil si at for hver premiekrone inn i 2012, gikk 87 øre ut til erstatninger og driftskostnader. Figur 1 viser utviklingen fra 2002 til Figur 1 Combined ratio ,0 102,0 100,0 98,7 95,7 95,0 93,5 93,8 90,2 91,3 92,2 91,7 90,9 90,0 87,0 85,0 80,0 75, foreløpig Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB) Lavere skadeprosent I 2002 var skadeprosenten på 78 og driftskostnadene utgjorde nesten 25 prosent. I en tiårsperiode har kostnadsprosenten blitt redusert ved at selskapene har gjennomført ulike tiltak for effektivisering av driften. Kostnadene innen skadeforsikring totalt utgjør nå rundt 19 prosent av premien, mens de i 2003 utgjorde nesten 25 prosent. Riktignok er noen av elementene som inngår i driftskostnaden omdefinert til erstatningskostnader siden den gang, men likevel er storparten av driftskostnadselementene de samme. Som en illustrasjon kan en si at dersom kostnadsprosenten i 2012 hadde vært som i 2003 på nesten 25 prosent, ville dette betydd nesten 3,2 milliarder kroner høyere kostnader enn det de virkelig er i Premienivået i forsikring i samme periode har vist en svakere økning enn den generelle prisvekst på grunn av sterk konkurranse. Dette omtales nærmere i et eget avsnitt i denne statusrapporten for skade forsikring. Figur 2 Bransjefordelt premie innen skadeforsikring 2012 Kilde: Finans Norge Motor 38 % Trygghet 3 % Yrkesskade 5 % Hus/hjem privat 20 % Person 15 % Næringsbygg 15 % Øvrige 12 % Barneforsikring 1 % Behandlingsforsikring 1 % Kritisk sykdom 2 % Ulykke 3 % Premieinntektene fordelt på hovedbransjer Skadeforsikringsselskapene har hovedtyngden av premieinntekten fra motorvognforsikringer med 38 prosent. Motorvognforsikringer omfatter alle typer kjøretøy slik som personbiler, lastebiler, busser og motorsykler. Personrelaterte skadeforsikringsprodukter står for 15 prosent av premieinntektene, og disse fordeler seg på den lovpålagte yrkesskadeforsikringen med 5 prosent og utover lov om yrkesskade («trygghet») med 3 prosent. Ulykkesforsikringer står for 3 prosent. I de seneste årene har barneforsikringer, forsikringer av kritisk sykdom og behandlingsforsikringer vært et økende markedsområde. I 2012 har nær personer forsikret seg mot helsekø, mens det så sent som i 2003 bare var rundt personer som hadde denne forsikringsdekningen. Det er bedriftene som hovedsakelig tegner en slik behandlingsforsikring for sine ansatte. Tidligere var det mer vanlig å forsikre spesielle nøkkelpersoner i bedriftene, mens det nå er vanlig at alle ansatte er dekket. Hva dekker behandlingsforsikring av skader? Det kan være noe varierende skadetyper som dekkes fra ett forsikringsselskap til et annet, men hovedsakelig er det utgifter til sykehusopphold og operasjoner, samt fysioterapi/kiropraktor som står for den største andelen av erstatningskostnadene. Denne formen for forsikring kan i noen grad sies å fylle ut det offentlige helsevesenet for lidelser som er mer å betrakte som slitasjeskader. Mange kan oppleve lengre perioder med sykefravær som følge av problemer med rygg, nakke, skuldre og lignende, og med dertil hørende sykefravær. Behandlingsforsikringen garanterer for rask behandling ved et privat sykehus i Norge eller i utlandet. 16

17 SKADEFORSIKRING Figur 3 Erstatningsfordeling på behandlingsforsikringer Figur 4 Antall innbrudd og tyverier i private boliger og hytter per forsikringer 14,0 Rehabilitering o a 10 % Psykolog/ psykiater 3 % Kilde: Finans Norge Spesialist/ diagnostikk 21 % Fysioterapi/ kiropraktor 25 % Operasjon 41 % Gunstig skadeprosent på private boliger Vinteren 2010 medførte store erstatninger etter frostskader på villa, hjem og hytte, mens 2011 og 2012 ble år med færre vannskader og færre brannskader. For hver premiekrone som kom inn i 2012, ble rundt 60 øre betalt til forsikringstakerne som hadde skade, mot 75 øre i 2011 og hele 90 øre i Den lave skadeprosenten i 2012 skyldes at erstatning etter brann var nesten 500 mill kr lavere enn i 2011 noe som betyr 12 prosent lavere erstatning. Erstatning etter vannskader var rundt 360 mill kr lavere i 2012 enn i 2011, og hele 750 mill kr lavere enn i Færre branner og lavere erstatning Antall branner på private boliger i 2012 var rundt 8 prosent færre enn både 2010 og Brannerstatningene ble redusert med 12 prosent fra 2011 og 18 prosent fra 2010, og i 2012 utgjorde brannerstatningen 2,2 milliarder kr. Av 1000 forsikrede boliger er det 7 til 8 som får en brannskade i løpet av et år, men det er ikke alltid konsekvensen er så stor av en brann. Hvis det har vært mange lynnedslag i et område kan det oppstå mange branntilløp, men ofte er slike skader relativt små i omfang og konsekvens. Reduserte vannskader i 2012 Erstatninger etter vannskader i private boliger utgjorde 2 milliarder kr i 2012, mot 2,5 milliarder kr i 2011, mens det i «toppåret» 2010 ble erstattet vannskader for drøyt 2,7 milliarder kr var det første året hvor vann skadeerstatningen oversteg erstatningen etter brann på private boliger. I «toppåret» 2010 var det 23 vannskader per 1000 boliger, mens det i 2012 var 15. Antall skader per forsikringer 13,0 12,0 11,0 10,0 Figur 5 Vannskadeerstatning i mill kr, næringsbygg. Hvor oppsto vannskaden? ,0 8,0 7,0 6, Metallrør Plastrør, rør i rør Støpte rør Rørdel/skjøt, kupling, sluk Økning i tyveri og innbrudd I figur 4 vises utviklingen fra 2002 fram til 2012 i skadefrekvensen på antall tyveri og innbrudd sett i forhold til antall 1000 forsikringer (antall hus, hjem/ innbo og hytte). Som en ser av figuren har frekvensen variert over tid, med et foreløpig bunnår i 2011, mens det i 2012 igjen øker noe. Det kan også se ut til at tyveriene er mer målrettede ved at verdiene som blir tatt er større. Skadeprosent på næringsbygg normalisert I 2011 utgjorde erstatningene 82 prosent av premieinntekten på nærings forsikringer, mens de i 2012 utgjorde rundt 60 prosent. I stor grad skyldes forbedringen i skadeprosent at storskadene i 2012 var fraværende. Erstatning etter brann i næringsbygg var 2,2 milliarder i 2012, av et totalt erstatningsvolum på næring på 4,6 milliarder kr. I 2012 var brannerstatningene hele 1,2 milliarder lavere Vanntilkoblet maskin Varmtvannsbereder Anlegg for romtemperaturreg. Sanitærutstyr og vaskekum Nedbør, smeltevann, grunnvann Søl, kondens, dusjing enn i 2011 og de var også 700 millioner kr lavere enn i Mens erstatning etter vannskade hadde en svak økning fra 2011 til 2012, med 2,3 prosent. Totalt ble vannskader erstattet med 1,2 milliarder kr i Til tross for at antall innbrudd, tyveri og ran er redusert fra 2011 til 2012 med nesten 20 prosent, har erstatningene økt. Det vil si at det er dyrere varer som er tatt og at det kanskje er mer målrettede tyver som har vært på ferde. Hvordan oppstår en vannskade på næringsbygg? I figur 5 vises det hvor en vannskade oppstår (kilden til at vannskade oppstår). Som en ser av figuren var det i 2012 mest erstatning hvor kilden var metallrør, mens hovedkilden i 2011 var rørkoplinger og sluk. Det er viktig å merke seg at næringsbygg i denne sammenhengen også inkluderer bygninger innen landbruket. Kilde: Finans Norge Kilde: Finans Norge t 17

18 SKADEFORSIKRING t Stabilt resultat på motorvogn Til tross for et stort salg av nye biler i 2011 og nesten like mange i 2012, ble de samlede erstatningene i 2012 svakt over 2011 med en økning på 1,7 prosent. I 2012 ble det erstattet skadede kjøretøy med til sammen 12 milliarder kr. Den største prosentvise erstatningsøkningen var det på glasskader med drøye 10 prosent og totalt ble glasskader erstattet med til sammen 1,3 milliarder kr. Til tross for reduksjon på nesten 9 prosent i antall kaskoskader, økte erstatningen med 5 prosent. Skadefrekvensen (antall motorvognskader i forhold til antall forsikrede kjøretøy) er på rundt 22 prosent i løpet av et år for alle typer av kjøretøy. Se figur 6. Stor reduksjon av biltyverier Tyveri av og fra bil utgjør en stadig mindre andel av de totale erstatningene, noe som følger naturlig av bedre sikrede biler, blant annet at alle nye personbiler nå har startsperre. For ti år siden utgjorde erstatning etter biltyverier 8 prosent av totale motorvognerstatninger, mens de i 2012 utgjorde bare 3 prosent av de samlede erstatningene på 12 milliarder kr. For ti år siden ble det stjålet mellom 13 og 14 tusen biler i året, mens det i 2012 bare ble stjålet i underkant av biler. Tilsvarende reduksjon har det også vært i utviklingen av antall tyverier fra bilene. For ti år siden ble det meldt inn rundt regnet 20 tusen slike skader, mens det i 2012 bare ble meldt inn slike skader. Antall personskader reduseres Antall personskader de siste ti årene er redusert med rundt 25 prosent, mens inflasjonsjusterte erstatninger har vist en svak vekst i løpet av en tiårsperiode. Av figur 7 ser en klart at antall personskader har hatt en nedadgående tendens også når en tar hensyn til antall forsikrede kjøretøy. I perioden 2007 og 2008 var det relativt stabilt, med etter en midlertidig topp i 2009 er det en jevn reduksjon i skadefrekvensen, noe som kan forklares ut fra at nyere biler er sikrere enn de gamle. Utviklingen i antall personskader kan også sees i sammenheng med antall dødsulykker i trafikken. I 2012 var det 154 drepte, noe som er 14 færre enn i Ikke siden 1950 har det vært færre drepte i trafikken i Norge. Figur 6 Tyveri av motorvogn, utvikling Erstatning i mill kr Anslått erstatning mill kr Tyveri av motorkjøretøy KPI-justert erstatning Figur 7 Antall personskader motorvogn per forsikrede kjøretøy Antall skader per kjøretøyer 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Figur 8 Utvikling i antall påkjørsler av syklist/fotgjenger per forsikrede kjøretøy Antall Kilde: Finans Norge Kilde: Finans Norge Hva med de myke trafikantene? Selv om antall personskader i trafikken er jevnt synkende i de senere årene, har det vært en økning av ulykker i 2012 hvor påkjørsel av myke trafikanter har vært motparten i en ulykke. Se figur 8 som viser antall påkjørsler av syklist eller fotgjenger i forhold til antall forsikrede kjøretøy. Denne økningen i 2012 stemmer også overens med tall fra Statens vegvesen og Transportøkonomisk Institutt (TØI), hvor de også påpeker Antall skader Kilde: Finans Norge 18

19 SKADEFORSIKRING at det er enkelte aldersgrupper som utmerker seg. Eldre i fotgjengerfelt og syklende barn i alderen år er de mest utsatte gruppene. Hvor er det farligst for myke trafikanter? I figur 9 vises det i hvilket fylke det er farligst å være myk trafikant, og samtidig vises hvilket fylke som har bilister som oftest kjører på en myk trafikant. Her ser en at det naturlig nok er farligst å være fotgjenger eller syklist i byene og da spesielt i Oslo, men at det er nesten like farlig å være myk trafikant i Rogaland og Hordaland. I Akershus ser det ut til å være færre slike påkjørsler, selv om Akershus også må regnes som ganske tettbefolket/tettbebygd. Kanskje er det bedre trafikksikkerhetstiltak her? Likeledes ser det bra ut i Oppland og i de nordligste fylkene. Gunstig utvikling i yrkesskader Etter mange år med lovpålagt yrkesskadeforsikring, ser det endelig ut til at utviklingen i yrkesskader er redusert. Yrkesskader har som kjent en lang avviklingstid. Det kan ta lang tid fra skade inntreffer til den meldes forsikringsselskapet, og det kan ta lang tid å avklare årsakssammenheng og endelig utmåling av erstatning ut fra hvor varig skaden viser seg å bli. Det er særlig yrkessykdom hvor avviklingstiden er ekstremt lang. Fortsatt ved utløpet av 2012 er det gjenstående erstatningsavsetning på skadeårene 1990 og Det at de samlede yrkesskadeerstatningene ser ut til å reduseres, kan ha sammenheng med en del faktorer som har virket over tid. Slik som at det er færre sysselsatte i risikoutsatte næringer, færre som røyker og dermed færre tilfelle av KOLS, samt bedre HMS-tiltak i bedriftene og ikke minst oppfølging av arbeidsmiljøet. Det er også innført flere tiltak fra det offentlige, slik som innføringen av tidsbegrenset uførestønad i 2004 og arbeidsavklaringspenger fra Premienivået innen yrkesskadeforsikring har de siste fem årene blitt redusert (justert for økt grunnbeløp G), både på grunn av lavere erstatningsnivå og som følge av økt konkurranse. I figur 10 vises premieutviklingen per forsikret årsverk, både nominelt og indeksert med G-utviklingen. Økt reiseaktivitet ga økte skader på reiseforsikringene Skadeprosenten på reiseforsikringer ligger rundt 70. Driftskostnadene knyttet til reiseforsikring er gjerne noe høyere enn for andre type private forsikringsprodukter siden mange av reiseskadene innebærer mye bistand for å hjelpe den skadelidte hjem. Figur 9 Påkjørsel av myk trafikant - syklist/fotgjenger andel påkjørsler per registrerte kjøretøy og per innbyggere Figur 10 Utvikling i yrkesskadepremie per forsikret årsverk (nominelt og G-indeksert til 2012 nivå) Erstatning i mill kr Premie per årsverk 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Figur 11 Erstatning reiseforsikring i millioner 2012-kroner (kpi-justert) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Reiseulykke Avbestilling Tyveri/tap av reisegods Reisesyke Hordaland Andel påkjørsel av myk trafikant per kjøretøy Andel per innbyggere - «hvor er det farligst» Inflasjonsjustert premie per årsverk (2012) Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Nominell premie per årsverk Finnmark Kilde: Finans Norge Kilde: Finans Norge Kilde: Finans Norge, SSB og OFV t 19

20 SKADEFORSIKRING t Figur 11 forrige side viser utviklingen av erstatninger etter reiseskader fra 2005 fram til Erstatningene er justert til dagens verdi ut fra KPI (konsumprisindeksen). En ser her at erstatning etter tyveri og tap av reisegods har stabilisert seg fra 2008 og fram til i dag, mens erstatninger etter reisesykdom har vist en eksplosjons artet økning fra 2005 med nesten en tredobling. Dette skyldes at flere eldre reiser mer, samtidig som mange oppsøker mer eksotiske reisemål der risikoen for skader er høyere. Av figur 12 ser en at antall skader innen reiseforsikring til dels følger konjunkturene. I 2008 var det en topp, spesielt på antall meldte tyveri/tap av reisegods, mens antall meldte skader som følge av reisesykdom bare hadde en liten utflating i 2009, før det igjen økte. Antall meldte reisesykdomskrav har nå tatt igjen antall krav etter tyveri/tap av reisegod. I gjennomsnitt var det rundt 12 prosent av forsikringstakerne i 2012 som melder en reiseskade i løpet året, mens i det foreløpige toppåret 2008, var rundt 16 prosent av de forsikrede som meldte en reiseskade. Markedsutviklingen Konkurransen innen skadeforsikring er fortsatt stor og antall aktører i det norske markedet er økende. De fire største selskapene har redusert sin markedsandel fra 92 prosent i 2005 til 75,5 prosent i I figur 13 ser en at summen av de øvrige selskapene snart er like store som hver av If Skadeforsikring og Gjensidige på rundt 25 prosent. Figur 12 Antall meldte skader reiseforsikring Antall skader Figur 13 Markedsandel de fire største forsikringsselskapene og de øvrige Markedsandel premie landbasert forsikring Reiseulykke Avbestilling Tyveri/tap av reisegods Reisesyke 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % If Skadeforsikring Gjensidige Tryg SpareBank 1 Forsikring Øvrige selskap Kilde: Finans Norge Kilde: Finans Norge Resultater i skadeforsikring År Tall i millioner NOK 2012* Resultattall Bruttopremie Opptjent premie f.e.r Påløpne erstatn.f.e.r Nettofinansinntekter Netto driftskostnader Resultat av ordinær virksomhet Balansetall Premie og erstatningsavsetn Sikkerhetsavsetninger Andre skattefrie avsetn.**) Egenkapital Nøkkeltall Skadeprosent f.e.r. 68,2 72,4 71,4 72,9 71,2 71,7 68,2 68,2 Kostnadsprosent f.e.r. 18,8 19,3 20,8 22,8 22,6 21,7 22,7 23,1 Resultatgrad 26,7 12,3 20,2 19,2 3,9 9,0 20,9 19,2 Soliditetsgrad 143,0 131,5 148,8 138,4 131,5 149,5 146,7 145,4 Reservegrad 163,5 166,1 160,4 158,8 157,7 168,2 154,3 162,2 Forvaltningskapital ** Foreløpige tall ** Inngår som en del av egenkapital fra 2009 Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB) 20

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Nordisk Forsikringstidskrift 2/2013. Få branner og lite uvær

Nordisk Forsikringstidskrift 2/2013. Få branner og lite uvær Få branner og lite uvær Foreløpig resultat i norske skadeforsikringsselskaper viser et samlet overskudd på 15 milliarder kroner før skattekostnad for 2012. Dette er en resultatforbedring på rundt 8 milliarder

Detaljer

FINANSMARKNADSMELDINGA 2012

FINANSMARKNADSMELDINGA 2012 FINANSMARKNADSMELDINGA 2012 Adm. Direktør Idar Kreutzer Finans Norge Stortinget, 21. mai 2013 Gjeldsvekst i husholdningene Gjeldsbetjeningsevnen øker med realinntektsvekst Dekomponering av gjeldsvekst

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. halvår

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon Danica Pensjon DNB Liv Frende Livsfors Gjensidige Pensj KLP KLP Bedriftsp Nordea Liv SHB Liv Silver SpareBank 1 Storebrand i 1000 kr. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2014

Detaljer

BOLIGMARKEDET: ER VI PÅ VILLE VEIER? Boligdagene 2016 Strømstad, 28. mars 2016 Tom Staavi, Informasjonsdirektør

BOLIGMARKEDET: ER VI PÅ VILLE VEIER? Boligdagene 2016 Strømstad, 28. mars 2016 Tom Staavi, Informasjonsdirektør BOLIGMARKEDET: ER VI PÅ VILLE VEIER? Boligdagene 2016 Strømstad, 28. mars 2016 Tom Staavi, Informasjonsdirektør Agenda Er boligprisene rasjonelle eller euforiske? Priser og fundament Husholdningenes gjeldssituasjon

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2013 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Driftsresultat på 1.722 millioner kroner mot 1.275 millioner kroner i fjor. Konsernresultat 209 millioner kroner mot 523 millioner kroner

Detaljer

Styrets beretning RESULTAT PR. 31.03.2014

Styrets beretning RESULTAT PR. 31.03.2014 1. kvartal 2014 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VI ER I DAG 90 ANSATTE. VÅRT DANSKE MORSELSKAP DANICA PENSION FORVALTER CA. 320 MRD. KRONER PÅ

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Nordisk Forsikringstidskrift 2/2014

Nordisk Forsikringstidskrift 2/2014 Skadeforsikring i Norge 2013: Mye vann og brann Foreløpig resultat i norske skadeforsikringsselskaper viser et samlet overskudd på 13,9 milliarder kroner før skattekostnad for 2013. Dette er en resultatforverring

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM. Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO

FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM. Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO Akademikerne, 5.12.212 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

Status aktuar og kapitalforvaltning

Status aktuar og kapitalforvaltning Status aktuar og kapitalforvaltning 28.03.2012 Rapportering av stresstester Pålegg om rapporteringen av stresstester kom ved forskriftsendring i desember 2011. Pensjonskasser som har over to mrd. kroner

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nordea Liv fortsetter fremgangen

Nordea Liv fortsetter fremgangen Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2013 Nordea Liv fortsetter fremgangen Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge Rapport per 2011 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før skatt på 92

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2012 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

LIVSTATISTIKK. Statistikk Kvartalsvis oversikt - livsforsikring. 1. KVARTAL 2015 (22. mai 2015)

LIVSTATISTIKK. Statistikk Kvartalsvis oversikt - livsforsikring. 1. KVARTAL 2015 (22. mai 2015) LIVSTATISTIKK Statistikk Kvartalsvis oversikt - livsforsikring 1. KVARTAL 2015 (22. mai 2015) 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto forfalt premie for livsforsikring... 3 3. Nytegnet premie... 4 4. Forsikringsforpliktelser...

Detaljer

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef Foreløpig øp g regnskap g p 2011 Q4 Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen Kirsten Idebøen, konsernsjef 15 februar 2012 15. Svak utvikling i verdipapirmarkedene kombinert med natur- og storskader

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014

Delårsrapport 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Hjartdal og Gransherad Sparebank Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 22,9 mill før skatt pr. 30.09.14. Etter skatt ble resultatet kr 17,3

Detaljer

Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser

Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 25.04.2012 Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3.

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3. Finansielle utviklingstrekk og utfordringer Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, Disposisjon Den internasjonale finansuroen hvordan påvirkes vi? Husholdningenes

Detaljer

ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM. Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer

ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM. Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer Oslo, 29. januar 2013 Et 10-år med pensjonsreform Folketrygdreformen (NOU 2004:1) Pensjonsreform pga økt levealder

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer Livsforsikringsselskapenes utfordringer Pensjonskassekonferansen Sandefjord, 13. mai 2014 Åmund T. Lunde, Direktør, Oslo Pensjonsforsikring AS Leder, bransjestyre for livsforsikring og pensjon i Finans

Detaljer

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Actuarial and economic analysis Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Frokostseminar i regi av Pensjonskontoret 17.11.2011

Detaljer

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter?

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvorfor blir ikke boliglånsrenten satt ned tilsvarende reduksjonen pengemarkedsrenten? Forklaringen er at bankenes finansiering også består av andre kilder

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD AKTUELL KOMMENTAR Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Bankenes

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2014. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2014. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2014 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Nordea Liv setter nye rekorder

Nordea Liv setter nye rekorder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 21.10.2015 Nordea Liv setter nye rekorder For Nordea Liv har 2015 så langt vært et meget godt år. Premieinntektene ved utgangen av september utgjorde

Detaljer

Finansielt utsyn 2015

Finansielt utsyn 2015 Pressekonferanse Finansielt utsyn 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen Finansiell stabilitet utfordringer Kraftig fall i oljeprisen

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013 Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6 0160 Oslo Deres brev: Deres ref: Vår ref: ANK xx. april 2013 Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Pressemelding 9,0 prosent avkastning for kundene i i 2009 (OPF) hadde et selskapsresultat på 371 millioner kroner i 2009. Resultatet i fjerde kvartal var 99 millioner kroner. Verdijustert avkastning var

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2015

Styrets beretning pr. 30.06.2015 2. kvartal 2015 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VÅRT MORSELSKAP DANICA PENSION ER EN AV MARKEDSLEDERNE I DANMARK VI ØNSKER Å VÆRE EN UTFORDRER

Detaljer

Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000

Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000 Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000 Driftsresultatet økte med 886 mill. kroner til 4.209 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor Konsernresultatet er styrket med 109 mill.

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt Resultat etter skatt på 3,3 mill. kroner for tredje kvartal 2003 mot 4,0 mill. kroner for tredje kvartal 2002 5 000

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015. 20. august 2015

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015. 20. august 2015 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015 20. august 2015 Gode resultater og sterk soliditet fører til premiereduksjon for kundene i 2016 Konsernresultat på 368 millioner kroner, mot 140

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Første kvartal 2003 Bankia Bank ASA Bankias utvikling i første kvartal er i tråd med forventningene Resultat før tap og skatt på 2,5 mill. kroner første kvartal 2003 mot 1,5 mill. kroner

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank 31.. Kvartal 2011 Landkreditt Bank Kvartalsrapport pr 30. september 2011 Landkreditt Bank kan pr 30. september 2011 vise til et resultat på 41,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011 Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter tredje kvartal 2011 Selskapsresultat

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 1. kvartal 2015 DATO: 24.06.2015 2 Finanstilsynet INNHOLD 1 LIKVIDITETSRISIKO 5 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene 5 1.2 Likviditetsbuffer 6 1.3 Stabil finansiering

Detaljer

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12.

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. LillestrømBanken 2. kvartal 2014 Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. august 2014 Hovedtrekk 2. kvartal 2014 God bankdrift og utbytte bidrar

Detaljer