Politiforum. God sommer! NY JOBB? NY JOBB? NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN

Transkript

1 NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum Kr. 35, FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND Nr. 6/ God sommer! NY JOBB? NY JOBB? SE SIDE & Les om: Ansettelse 2002 Hvordan er formen? Politimann Norge på langs

2

3 LES OM: POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND 10 6 Hvordan er formen? Havnepolitiet 4 Mobile voldsalarmer 6 Hvordan er formen? 7 Alle SUV ene er godkjent 10 Havnepolitiet 12 Politiet 13 Myten om macho-politimannen 14 Med øye for kvalitet 16 Pas på fotpatrulje 17 Månedens lokallagsleder 18 Politimann gikk Norge på langs 24 Innlegg og debatt 28 Minneord om Bjarte 28 Minneord 29 Drama fra virkeligheten 30 Fagartikkelen: Personalforvaltning 32 PolitiforumBil 34 Med skråblikk på Redaktør: Ole Martin Mortvedt Mobil: redaktor@pf.no I redaksjonen: Unni T. Grøndal Telefon Telefax unni.t.grondal@pf.no G-mail: utg001 Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Telefon Telefax anne-mette.lutro@pf.no G-mail: aml007 Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon Telefax Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse. Frister for innlevering av stoff til nr Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen 14 Med øye for kvalitet 18 Politimann gikk Norge på langs Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon Telefax FORSIDE: Havnepolitiet i Oslo. Foto: Unni T. Grøndal 93. ÅRGANG ISSN: Red. avsluttet:

4 Mobile voldsalarmer store forventninger TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Aldri har Politiforum fått så stor oppmerksomhet rundt en kommende artikkel. Det politiske presset på politiet for å få til en god løsning er stort. Samtidig ser de kommersielle aktørene muligheten av å tjene store penger. Oppe i dette står de forskjellige brukerne mot hverandre. Og hele tiden skal prosjektledelsen forholde seg til en kontinuerlig utvikling av teknologien som endrer seg fortløpende. Politiets ansvar Han er bemerkelsesverdig rolig på telefonen, prosjektleder og politiavdelingssjef Arne Erik Hennum ved Oslo politidistrikt. Det tatt i betraktning av at han sitter i sentrum for problemstillinger nok til å ta nattesøvnen fra de fleste. Vi vurderer nå eksisterende løsninger som kan kobles sammen for å gi en effektiv og formålstjenelig kommunikasjon mellom de trusselutsatte og politiet, sier han. Samtidig som han klargjør at nødsituasjoner er politiets ansvar. I prosjektet med mobile voldsalarmer må politiet gå opp noen stier ingen har gått før. Alarmer som deles ut til voldsutsatte, og en direkte varsling til politiet er ganske unik. Men i prosjektet med mobile voldsalarmer, jobbes det bare med en liten bit av det totale bildet rundt bekjempelse av vold. For oss blir det viktig å gjøre de riktige avgrensningene for å i det hele tatt få fremdrift på dette prosjektet, sier Hennum. Dermed blir det også umulig å gjøre alle involverte parter tilfreds. Det vi nå jobber med i pilotprosjektet er å finne ut hvilke kravspesifikasjoner vi skal stille i forbindelse med den endelige løsningen for mobile voldsalarmer. Målet er at vi skal bidra til reell sikkerhet, og ikke falsk trygghet, sier han. Politiavdelingssjef Arne Erik Hennum ved Oslo politidistrikt leder pilotprosjektet med å finne en optimal løsning for mobile voldsalarmer og apparatet rundt som skal gi voldsutsatte en lettere hverdag. Her med forskjellige alarmtyper som testes. Margit Lømo er leder for Landsforeningen for voldsofre & motarbeiding av vold. Foreningen representerer flere tusen av voldsutsatte, og er en landsdekkende organisasjon. Hun er tilfreds med at politiet har invitert de til å dele av deres erfaringer når det gjelder hvilke behov brukerne har. Hun legger ikke skjul på at politiet har mye å lære når det gjelder hvilken hverdag voldsofrene lever under. Victimologi læren om voldsofre er kunnskap hun håper politiet vil ta inn over seg. Foreningen er spent på resultatet av politiets voldsoffersatsing, men presiserer at den uansett ikke vil være noe alfa og omega, kun til hjelp for trygghetsfølelsen. Jeg ville heller kalt voldsalarmen for en bekymringstelefon, sier hun, og signaliserer med det at de voldsutsatte trenger noen å snakke med når situasjonene blir for truende, selv om det ikke er et akutt nødbehov. Politiet som alarmmottager Tove Smaadahl, daglig leder for paraplyorganisasjonen Krisesentersekretariatet, er opptatt av at det er samfunnet som må ta ansvar i slike saker, og synes det er greit at det er politiet som er alarmmottaker. Men hun stiller spørsmål ved om politiet innehar nødvendig kompetanse til å ta seg av samtaler som grenser veldig nært opp til terapeutiske samtaler. Hun tar til ordet for at politiet ansetter folk med kompetanse og forståelse for å snakke med de voldsutsatte. Det handler om en forståelse for at disse kvinnene har et enormt behov for å snakke. Det har ikke en travel operasjonssentral tid til. Hun ønsker et tverrfaglig samarbeid hvor politiet inkluderer andre yrkesgrupper til det som ikke har med å redde liv og helse å gjøre. Svenskene forkastet Benofon Leif Lingbert, kriminalinspektør hos polisen i Stockholm bekrefter at deres første satsing på Benofon som mobil voldsalarm var en fiasko. Han var ansvarlig for voldsalarmen i Stockholms län, og opplyser at Benofon Track nå kun blir brukt som vanlig mobiltelefon. Den var for komplisert å bruke både med hensyn til antenne, og antall knapper. Den fyller rett og slett ikke våre krav, sier Lingbert. Lars Olav Strömberg er svensk-amerikansk professor i data vitenskap. Han har i over et år forsøkt å hjelpe svensk politi til å få Benofon til å fylle deres kravspesifikasjon, men nå har de gitt opp sier han. Der har de 620 Benofon apparater som nå kun brukes som mobiltelefon, med GPS funksjonen stengt. Problemene lå i programvaren, en ømtålig mekanisk konstruksjon og at den var teknisk komplisert å bruke. I tillegg varte batteriet bare 3,5 til 4timer med GPS aktivert. Samtidig er Strömberg klar på sin anbefaling. Den beste løsningen er en kombinasjon mellom GPS og GSM systemet for posisjonering. Likevel er Benofon et av apparatene som norsk politi vurderer. Vi ønsker å prøve modellen, sier Hennum. Selvsagt har vi kontakt med svenskene, og er vel kjent med deres problemer. Men siden den gang har Benofon gjort enkelte endringer som vi finner grunn til å se nærmere på. 4 POLITIFORUM 6/7 2002

5 Verdensbankens Oslo-møte I skrivende stund er det ennå ca. 14 dager til møtet i Oslo. Den siste perioden inn mot møtet har vært preget av hektiske forberedelser. Vi håper bemanningen Oslo PD har lagt opp til er tilstrekkelig, men er i tvil. Vi merker oss at hovedverneombudet (HVO) ved Oslo PD, Torbjørn Aas og Oslo Politiforening har advart mot et planlagt opplegg med en to-skiftsordning. En ordning som vil gi mannskapene opp til 16 timers arbeidsøkter, med for kort hvile i mellom øktene et klart brudd på Arbeidsmiljølovens regelverk. Til en slik jobb må mannskapene være uthvilte. For lange sett med for kort hvile legger grunnlaget for utkjørte tjenestemenn og dårlige løsninger. I en operasjon hvor det har vært tid til å innkalle mannskaper, stiller vi spørsmålet om politiet overhodet har lært noe av fadesen ved demonstrasjonene i Gøteborg i fjor. Da måtte svensk politi kjøre med blålys gjennom halve Sverige etter å ha blitt innkalt i siste liten. De ble satt inn i gatekampene uten forhåndstrening i denne spesielle tjenesteformen. Resultatet ble 450 skadde tjenestemenn, samt omfattende hærverk og ulovligheter. Kort tid før operasjonen er det mer enn tusen mann som ennå ikke kjenner til når og hvor de skal jobbe. Og det er ennå ikke kommet noe signal fra Politidirektoratet om at kravet fra HVO i Oslo og Oslo politiforening blir innfridd. Det er på tide at arbeidsmiljølovens bestemmelser håndheves også for politiet tjenestekvinner og menn. Planlagte vaktsett som legger opp til rovdrift på mannskapet er ikke lenger akseptabelt. Oppe i dette får i tillegg Oslo politiforening forskjellige tolkninger av trusselvurderingen i fra staben og toppledelsen ved politidistriktet. I Gøteborg sviktet det på kommunikasjonen internt mellom de forskjellige nivåer, og mannskapet. Det sviktet på bemanning, utstyr og trening. Vi håper det samme ikke skjer nå. Til Oslomøtet opplever vi at veldig mye gjøres i siste liten. Er det klokt når vi kjenner til erfaringer gjort i Gøteborg, Genova og Barcelona. Oslo politiforening er bekymret for at man ikke har lært tilstrekkelig av politioperasjonen i Gøteborg. Det samme er Politiforum Vi ønsker innsatsmannskapet lykke til og håper våre bekymringer er ubegrunnet. OLE MARTIN MORTVEDT POLITIFORUM 6/

6 Hvordan er formen? TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT stemennene. Det være seg krav til skyteferdigheter med årlige tester, det være seg krav til å bruke alkometer, krav til bestått opplæring utrykningskjøring, bruk av laser og mange flere disipliner. Men har du bestått eksamen ved Politihøgskolen som 25 åring, anses du til å være fysisk skikket ut tjenestetiden i 32 år til uten noen godkjenningsordning som skal sikre en viss standard på den fysiske formen. Samtidig vet vi at livet som operativ tjenestemann og kvinne til tider kan være særlig fysisk krevende. Hvordan vet arbeidsgiver at de ansatte virkelig kan gjøre jobben som forventes ute på gata? I Forsvaret har forsvarssjefen laget en handlingsplan for fysisk fostring, hvor det stilles krav til befalet. I ytterste konsekvens kan manglende fysisk form få konsekvenser for mulighet til opp- Høgskolelektor Gunnar Klem ved Politihøgskolen ønsker at arbeidsgiver skal stille krav til fysisk skikkethet til operative tjenestemenn. Noe av det første som møter unge mennesker på vei inn i politiet er de fysiske kravene som stilles ved opptak til Politihøgskolen. Dette følges opp av en omfattende satsing på fysisk form de tre årene utdanningen tar. Men når det virkelige politilivet starter, er det helt slutt med oppmerksomhet fra arbeidsgiver på hvilken fysisk form de ansatte har. Imange av gjøremålene som polititjenestemenn skal utføre, er det satt et spesifikt krav til kompetanse hos tjenerykk til enkelte stillinger. Men i politiet stilles det ikke krav, og det legges heller ikke til rette for å ha en systematisk satsing på å holde ansatte i form. Savner en rød tråd Politiforum tok vegen opp til Politihøgskolen, og traff der høgskolelektor Gunnar Klem. Mannen mange av politiets kvinner og menn forbinder med trappeløp med makker på ryggen, 3- og 5000 tusen meterløp i Frognerparken, benkpress og situps. Jeg savner en rød tråd i oppmerksomheten rundt fysisk trening som er tilpasset yrket, sier Klem. Det er arbeidsgivers plikt å stille krav til fysisk skikkethet og i neste omgang sørge for at det tilrettelegges trening for dette, er hans mening. En ansvarlig ved hver driftsenhet skulle ha ansvaret for å legge opp til trening minimum en gang pr. uke, hvor det også var fokus på arrestasjonsteknikk. Som Klem sier, tilrettelegge en god blanding av forskjellige typer fysisk trening vil være en god oppmuntring og en spore til også å trene selv. Og man oppnår da en harmoni mellom kropp og hode. For som han sier, fysikk og psyke henger nøye sammen. En godt fysisk skikket tjenestemann vil være i bedre stand til å takle utfordringer i tjenesten. Svenske undersøkelser viser at når arbeidsgiver åpner for trening i arbeidstiden, får man ansatte som også legger inn egen tid til trening. Resultatet er at de ansatte blir mindre syke, de blir blidere, produserer mer, og man får ansatte som har det bedre med seg selv. Unngå SEFO Klem utelukker ikke at enkelte saker som blir meldt til SEFO (Særskilte Etterforskningsorgan for politiet) kan ha en årsak i manglende fysisk form. Det er velkjent at tjenestemenn som har tilstrekkelig fysisk styrke i trengte situasjoner lettere beholder roen, og utstråler nødvendig trygghet ovenfor personer som skal pågripes. Pågripelsessituasjoner kan i enkelte tilfeller løses ved at den som skal pågripes medvirker av frivillighet utfra det inntrykket tjenestemannen gir. En ufrivillig pågripelse er for utenforstående en spesiell opplevelse, hvor man ser uniformert politi i basketak med den kriminelle. Jo raskere 6 POLITIFORUM 6/7 2002

7 situasjonen kommer under kontroll, jo bedre er sjansene til å unngå skader og også at saken bringes inn for SEFO. Fysisk trening er mer enn å trene biceps. Det er store forventninger til POD`s pilotprosjekt "Fysisk trening i arbeidstiden" Stort gevinstpotensiale Politiforum har sansen for Forsvarssjefens uttalelser i handlingsplan for fysisk fostring, hvor det står: "Fysisk trening må derfor ikke ses på som en utgift uten inntjening, men som en investering i kampkraft og militær beredskap for å gjøre materiell, personell og avdelingene mer stridsdyktig. Samtidig er det viktig at enhetene tilrettelegger for fysisk trening for alle ansatte som del av forebyggende helse (HMS)." Med litt omskriving, kan mye av dette benyttes også for politiet. Til Politiforum sier Klem at han ønsker seg et system med like regler over hele landet; de samme krav skal stilles til ethvert politidistrikt. Man må på forhånd finne ut hva som er naturlig å kreve av en politimann tilpasset alder og kjønn. Jeg tror det vil være med på å høyne statusen på det å være operativ tjenestemann, sier Klem. Klarer man ikke de fysiske kravene, må konsekvensen være at tjenestemannen tas ut av operativ tjeneste, og overføres til annen tjeneste. Poenget er ikke å stille overmektige krav, men krav som kan klares med lett trening 1 3 ganger i uken. Gevinstpotesialet er enormt med hensyn til sykefravær og jobbtilfredsstillhet, sier Klem. Det handler om å få treningen lystbetont. Til og med tung trening kan bli moro. Jeg ser ikke bort fra at tjenestestedene i utlysingsteksten burde stille krav til fysisk skikkethet ved ansettelser til operative jobber. Hvordan skal ellers arbeidsgiver kunne forvisse seg om at den som ansettes kan gjøre jobben, under Klem. Politidirektoratet kommer på banen 19. juni var startet Politidirektoratet (POD) et pilotprosjekt døpt "Fysisk trening i arbeidstiden" hvor Telemark og Vestoppland politidistrikt er plukket ut til å delta. Prosjektet skal finne effekten av fysisk trening i arbeidstiden i disse to politidistriktene. 60 deltagere fra alle kategorier fra hvert distrikt skal testes før, under og etter prosjektet, sier Per Oskar Strand i Politidirektoratet. Han mener at fysisk aktivitet vil kunne være med på å bidra til et godt arbeidsmiljø, og at et godt og sunt arbeidsmiljø vil være lønnsomt for alle. Vi ønsker se om målrettet trening i arbeidstiden har noen effekt, også med tanke på arbeidsmiljøet som hele, sier han. Politiforum vil komme tilbake til prosjektet som skal løpe frem til februar 2003 som et samarbeid mellom POD, Høgskolen i Telemark og Elixia Nordic Bedrift AS og de to nevnte politidistriktene. Alle SUV ene er godkjent av PMT TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT I begynnelsen av mai utførte Politiets Materielltjeneste test av den nye biltypen Sport Utility Vehicle (SUV) som nå gjøres tilgjengelig for politiet. Ijuni var resultatene klare, og samtlige biler som ble testet er godkjent til bruk i politiet. 5. Subaru Forester 2, Nissan X-trail bensin 2,0 Sport ESP Nissan X-trail 2,2 Tdi Toyota RAV 4 Sport I tillegg vil uniformering av bilene komme som et tillegg i prisen på mellom kr , avhengig av biltype. Med diesel på utrykning PMT har for første gang godkjent dieselbiler til patruljebiler. De som ble godkjent er: Ford Mondeo 2,5 Cdi. Pris ca. kr , Volvo V70 D5. Pris ca. kr , Dreiemomentet på disse bilene er meget stort, og mange vil bli overrasket over hvor rask dieselmotoren nå har blitt. Kilde: Geir Ove Boberg, PMT. Resultatene ble slik: Pris Poeng fra PMT 1. Mercedes-Benz ML 270 Cdi Toyota Land cruiser LC Subaru Forester 2,0 turbo Nissan Patrol 3,0 Tdi Alle SUV`ene ble godkjent. Så nå er det bare "Løp og kjøp" POLITIFORUM 6/

8 8 POLITIFORUM 6/7 2002

9 FORBUNDSLEDEREN MENER Tida er inne for å gjera ein "liten revolusjon" når det gjeld intern etterforsking og klagebehandling, me må bygga opp noko nytt som kan få tillit både i befolkninga og hos dei tilsette. SEFO vart oppretta i 1988, men har sidan starten og fram til i dag vore gjenstand for debatt og evaluering.i desse dagar går høyringsfristen ut på rapporten "SEFOs etterforskning en undersøkelse av kvalitet". Forbundsstyret handsama rapporten på styremøte den 28.mai og gjekk inn for eit så oppsiktsvekkande framlegg som å avvikla heile SEFO. I realiteten står ein overfor 2 alternativ: Bygga vidare på "eit skadeskutt SEFO", forsøka via små eller store endringar å skapa tillit til ein justert SEFO ordning eller Skapa noko heilt nytt. Når ein i nær framtid skal ha ein politisk debatt om SEFO, er det viktig at ein ser på erfaringane med SEFO. Når ein skal sjå på framtida sin modell, er det viktig å sjå utfordringane i eit framtidsperspektiv og forsøka å tenka heilt nytt. Utviklinga tyder på at det ikkje vert mindre klager og anmeldelsar mot personar som jobbar i politi- og lensmannsetaten eller påtalemakta. Ein vil nok også oppleva fleire korrupsjonsmeldingar, om det er urette eller rette påstandar som vert sett fram er det heilt avgjerande for tilliten til politiet at slike saker vert etterforska på ein skikkeleg måte. Ein må prioritera denne type saker, det må gå fort, og ein må ha stor kompetanse i profesjonen etterforsking, men også i påtalearbeid. Politiets Fellesforbund vil ha eit system som er bygd opp etter fylgjande modell: Eit landsdekkande "internt etterforskingsorgan" som tek all etterforsking retta mot tilsette i politiet og påtalemakta. Alle klager mot tilsette i politiet og påtalemakta skal handsamast i linja (etter retningslinjer utarbeida sentralt) Eit sentralt nasjonalt kontrollorgan for politiet og påtalemakta, inklusiv Politidirektoratet og Justisdepartementet (sistnemnde berre i høve til politirelaterte oppgåver) Det er ein stor utfordring å få eit system som kan sila ut "vanlege klagesaker" som alle offentlege organ (og private bedrifter) får frå sine kundar. Leiarane må ta eitt større LEGG NED SEFO! ansvar for å sila ut denne type saker, og så må me ha retningslinjer for klage handsaming. Det er viktig at klager mot etaten vert tatt på alvor og følgt opp av linjeleiinga. Når det kjem meldingar om straffbare handlingar eller mistanke om slike, må me ha eit svært oppegåande system med topp ekspertise på alle typar etterforsking og juridiske spørsmål som tek seg av dei sakene. Skal me få dette til, kan me ikkje bygga vidare på eit system med mange ulike SEFO organ som vert bemanna med personar som har dette som ekstra jobb i ein hektisk kvardag. Me MÅ få eit organ som vert stilt fritt i høve til resten av politisystemet. Oppbygginga av dette interne etterforskingsorganet må prioriterast, ein må skaffa dyktige personar og få nok ressursar som gjer at dei kan gjera ein 110% jobb. Det å ligga på tillitstoppen som yrkesgruppe kjem ikkje av seg sjølv, ein må jobba for å halda den plassen. PF vil også ha eit overordna kontrollorgan for " heile politisystemet", dette kontrollorganet bør oppnemnast av Stortinget. Det er viktig å synleggjera politikarane sitt overordna ansvar for samfunnet sitt sivile maktapparat, difor må også Politidirektoratet ligga under dette kontrollorganet. PF ser fram til ein fruktbar og aktiv debatt om det nye etterforskings- og klagebehandlingssystemet for politiet og påtalemakta. PF har tatt utfordringa med å koma med framlegg til nytt system, eg håpar at dei ivrigaste kritikkarane av SEFO også kjem på banen. Det er mange som har kritisert SEFO men det er ikkje så mange som har hatt framlegg til forbetringar, tida er inne for det no. PF har tatt utfordringa! ARNE JOHANNESSEN POLITIFORUM 6/

10 På Vekteren Havnepolitiet i Oslo Norges første spesialavdeling polititjenestemenn og en konsulent. De har en saksgruppe med to spesialmedarbeidere og saksgruppeleder. På toppen styrer politiavdelingssjef Trygve Ulset det hele. Simen Østgaard TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Med Akershus festning tronende rett over finner vi Havnepolitiet i Skur 30 ved Nordre Akerhuskai. Rett bortenfor ligger det store cruiseskipet "Norwegian Dream", og her strømmer turistene ut med kart og skal prøve å finne frem i Oslo. En del av disse havner også innom Havnepolitiet som er behjelpelig med å vise vei og andre praktiske spørsmål. Men Havnepolitiet får også lister over de som er med skipene og får sjekket ut disse. Helt siden 1870 har det vært havnepolititjeneste i Oslo. Det var faktisk den første spesialavdelingen i Norge. På den tiden kunne det ligge rundt 140 seilskuter i opplag om vinteren og det var en økende kriminalitet. Båtene som anløp havna måtte betale en avgift som gikk til å finansiere Havnepolitiet. Mye av tjenesten har forandret seg siden den gang. Det startet med seks tjenestemenn + seks ekstra i vinterhalvåret. I dag er det totalt 16 Utstyr Av utstyr har Havnepolitiet to tjenestebiler, en uniformert og en sivil. Om vinteren (oktober mars) kjører de bilpatrulje. De har ca 4500 kjøretimer pr år, mens båttjenesten ligger rundt timer naturlig nok. For det er sjø og båtliv vi tenker på når vi snakker om Havnepolitiet. Og Havnepolitiet har tre båter. Den store "Vekteren" tar seg av tyngre oppdrag, folk i sjøen, brukes ved aksjoner og som plattform ved øvelser, båtrace og lignende. Om vinteren er Vekteren eneste politibåt på vannet. Den andre uniformerte båten er "Klar" som er en vannjet. Denne har ikke vanlig propell og kan komme inntil overalt. Toppfarten på denne er 44 knop og den kan komme seg til Drøbak på 15 minutter. Den raskeste båten er gummibåten "Trygg" som har vært oppe i 55 knop. En bitteliten prøvetur med denne ga skikkelig bakoversveis (bokstavelig talt). "Klar" er den som er mest brukt og egner seg til de fleste oppdrag. Promille og fart er det en del av, kan politiavdelingssjefen fortelle. Men det er både redningsoppdrag og en del serviceoppdrag for publikum til sjøs. Det er mye politiet skal håndheve også til sjøs. Bl a drives det fiske Henrik Schanche med drivgarn i fjorden. Her er det mange klager hvor lystbåter kjører over og skader garn. Garnene skal være merket på forskriftsmessig måte. Videre skal lystfartøyene vike for nyttetrafikken som det er mye av, og her er det daglige problemer. Hastigheten i havnebassenget er på 5 knop og det syndes også her. Havnepolitiet er organisert under Trafikk- og miljøseksjonen, og ivaretar også miljøsaker til sjøs. Havnepolitiet har ansvar for sjødistriktet og øyer uten fastlandsforbindelse i Oslo politidistrikt. I tillegg har de ansvar for straffbare forhold begått om bord i ferger med fast anløp i Oslo. De behandler tyveri av og fra båt i hele politidistriktet. Sjøtjenesten dekkes innenfor en linje fra Nesoddtangen til Vassholmene og Bunnefjorden. Politiforum fikk en liten prøvetur både med "Klar" og "Trygg" (oppkalt etter avdelingssjefen?) og disse var godt utstyrt. Tjenestemennene Henrik Schanche og Tor Linnerud fortalte at de trives godt med sjøtjenesten og jobben i Havnepolitiet. Og undertegnede kan godt forstå at å cruise på fjorden med sjø og sol og over tyve grader + ikke er å forakte. Litt misunnelig blir man jo. Men det blir vel ikke helt det samme i øs, pøs regnvær får man trøste seg med. Simen Østgaard som var ute og prøvekjørte gummibåten "Trygg" så heller ikke til å mistrives. Men du bør nok ha interesse for sjø og båter, og kystskippereksamen må du ta hvis du ikke har det fra før hvis du har lyst til å jobbe ved Havnepolitiet. Litt peiling på motor er sikkert ingen ulempe. En variert jobb med sjøtjeneste om sommeren og ordenstjeneste på land om vinteren en god kombinasjon skulle jeg tro. 10 POLITIFORUM 6/7 2002

11 Adresseforandring? Forandrer du adresse i sommer? Motta Politiforum til riktig adresse ved å melde ifra til: ann.may.olsen@pf.no eller G-Mail: amo014. Profilartikler Politiets Fellesforbund selger nå flotte profilartikler til en hyggelig pris. Varene er utstilt gjennom internett. På kan du finne de forskjellige tilbudene med PF emblem eller logo. Her finner du: Termoser Gavesett i stål m/penn og brevåpner Gavesett i etui m/penn og lommelykt T-skjorter Treningseffekter Caps Bestillingsskjema ligger på Send gjerne bestillingen på telefax Myco Renhold as Kontor- og industrirenhold ANNONSE Det får da være måte på Bonden kom inn på polet i Trondheim for å kjøpe 2 flasker konjakk til en kar i bygda. De e ein toilling oppi dalen som ska ha dette kjøpbreinnjvinet, da sjø, forklarte bonden frimodig, for å utrydde alle misforståelser. Så? Kjøper man ikke brennevinet på Deres trakter, da? ville ekspeditøren vite. Nei, va de lekt sæ vi breinnj alle i hop oppe dær, forklarte bonden. Men distriktslegen brenner vel ikke? Å jau, hain gjær nok det. Men ikke sognepresten? Å jau, hain òg. Men lensmannen brenner vel ikke? spurte ekspeditøren, lett bestyrtet. Å nei, forsikret bonden, de e æ som breinnj før hain, sjø. Ja, den som hadde hatt slike forhold i 1950 årene som på Lindås. Den lokale hjemmebrenneren der laget så dårlig sprit at hele bygdelag begynte allerede på mandagsmorgenen å grue seg til helgen. POLITIFORUM 6/

12 Myten om macho-politimannen slår sprekker Nå er det omsorg og familie som gjelder! TEKST OG FOTO: LB. PER KR. HEITMANN, LEVANGER LENSMANNSKONTOR Politimannen er en tøff gutt. Han har knyttnever av bly og brystkasse av stål. Han trekker like fort som Lucky Luke og har ingen problemer med å ta inn en firehjuls skrens i rundt 200 km/t. Politimannen lar seg ikke affisere av omverdenens råeste galskap og ingen inntrykk blir for sterke. Uansett situasjon bretter politimannen opp armene og står på. Etter skiftet går politimannen hjem, nyter sin middag som alltid står klar, leser sin avis på sofaen og er totalt uberørt av dagens hendelser. Eller er det ikke slik? Lensmannsbetjent Olav Strid er 186 cm. høy, veier 92 kilo og løfter et halvt hangarskip i benken. Han har lagt "ikke få" rabiate bråkmakere i bakken, kjørt mang en biljakt, gått inn i en rekke væpnede operasjoner samt sprunget inn flere innbruddstyver på flukt. Altså en typisk macho-politimann som ifølge karakteristikken på piketten er både "stor og stygg". urbant liv i nærheten av Märtha og Aris "kjerke". Men hjemlengselen ble for sterk, Olav dro til hjembyen Levanger hvor han både giftet seg og gjorde sitt til at lovens arm ble noe forlenget. Og der skulle han bli til sin "døyan dag", trodde vi. Så kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte en datter, den førstefødte, svøpte henne og la henne i en vugge. Det kom ei, så ei til, og enda ei. Med ett var de en veletablert familie med 2 små barn, stasjonsvogn og nyervervet villa i standsmessig strøk. Forresten, da var Mette plutselig blitt heltids fysioterapistudent i Trondheim. I 3 lange år. Olav må medgi at han ble litt svett i panna. Er det rom nok i herberget? Med tre små barn på henholdsvis 6 uker, 3 og 6 år samt kona som pendlet, ble valget lett. Olav søkte pappaperm. Året forut hadde han fått tilpasset egen tjenesteliste med mye fri i uka og arbeid hver annen helg. Olav berømmer lensmann Laugsand for velvillig tilpassing av tjenestelista etter hans egne behov. Han skryter også av kollegene som fikk en merbelastning. Olav han hørte aldri et negativt ord bortsett fra noen pikettvitser, som seg hør og bør. Ti dager etter fødselen dro mor Mette på skolen. Da begynte hverdagen for Olav. Dagene bestod av det som vi liker å betegne som mors oppgaver. Her kan nevnes husvask, brødbaking, matlaging, klesvask, renhold og bleieskift. Fars ordinære oppgaver som plenklipp, bilvask, oppussing av hus osv. var fortsatt Olavs oppgaver. Å være hjemmeværende husfar var slettes ingen latmannsjobb, tro det eller ei. Har ikke barnet en mor var gjennomgangsvitsen i Olavs tid som "mor". Den hørte han mye. Olav følte nok at han ble litt glemt på jobben. Når han stakk innom var kollegene opptatt Og det skjedde i de dager at det utgikk bud fra Slemdalsveien om at Olav Strid med glans hadde bestått eksamen fra politiskolen. En drøm var oppfylt, nå skulle politiverden legges under hans føtter. Karrieren startet på Ibestad ved Harstad hvor Olav og kjæresten Mette bosatte seg. Et mangfoldig, men rolig distrikt langt der oppe mot nord, mellom høgfjell og fjord, der han gjerne var gjest. For det var det han var, nemlig gjest. Etter 3,5 år tok han med seg samboer samt en masse pikkpakk og satte snuten for Klæbu hvor han tjenestegjorde i 3 år. Et noe mer Lensmannsbetjent Olav Strid i Levanger en tøffing som behersker flere roller 12 POLITIFORUM 6/7 2002

13 Folkestads Hjørne JA og meir innsats! Av Anders Folkestad, leiar i UHO Men har ikke barna en mor? En far inntar mødrenes arena, her hos helsesøsteren. Det er ikke bare hardbarkede kriminelle Olav Strid har håndlag med! med sitt og det var få som var nysgjerrig på hva han holdt på med. Av dette lærte han at vi kan bli flinkere til å huske på kolleger som av en eller annen grunn er hjemme, for eksempel ved permisjon, sykdom, utenlandsopphold osv. Ta en telefon, stikk innom eller ta kontakt. Det krever lite, men gir så mye. Permisjonsreglene Etter fødsel kan mor få perm med 100% lønn i 38 uker eller 80% lønn i 48 uker. I tillegg må far ta 4 uker perm, ellers bortfaller dette. Mor må ha arbeidet mer enn 50% stilling dersom far skal få 4 ukers perm. Fars 4 uker er obligatoriske. Mor må ha perm de første 6 ukene etter fødselen (det kan være snedig av praktiske årsaker). Etter dette kan far overta permisjonen dersom mor arbeider eller studerer 100%. Reglene for lønn i permisjonstiden er de samme som ved sykdom med et tak på 6 G kr Fars 4 uker er obligatoriske. Mor må ha perm de første 6 ukene etter fødselen (det kan være snedig av praktiske årsaker). Etter dette kan far overta permisjonen dersom mor arbeider eller studerer 100%. Reglene for lønn i permisjonstiden er de samme som ved sykdom med et tak på 6 G kr Tilleggene snittberegnes. Når far gir pupp! Å investere i fremtiden ved å passe barn på heltid, er det beste Olav har gjort. Det er neppe særlig karriereløftende, men svært lønnsomt for egen del, også familiemessig. Forholdet far barn ble nært og godt. Olav hadde problemer med å gi pupp, han fikk det liksom ikke til. Løsningen ble at Mette pumpet seg, satte morsmelken i kjøleskapet og dro til skolen rundt kl Far gav da morsmelk på flaske. Dette medførte at flere ganger når mor dro opp puppen, ville minstejenta Olea heller bort til pappa for å få puppemelk fra flaske. Da vokste selvtilliten hos far i stua. Vi nevner også i en bisetning at han hadde ett dagbarn i tillegg til sine egne tre. Prøv du og, da vel Olav anbefaler alle pappaer til å gjøre det samme som han. Macho-mannens image er ikke det som damene drømmer om nå for tiden. De ønsker seg heller en god pappa for sine barn, en pappa som bryr seg, tar ansvar og setter familien høyere enn jobben. Gutter, her har vi noe land å innta. Macho-politimannen er ut, nå er det omsorgsmannen som er in. Bare et tips. Som statsansatt står vi i en særstilling. Benytt sjansen når den byr seg. Tiden med barna får vi aldri tilbake. Bruk den, er Olav Strids oppfordring til sine mannlige kolleger. Et slikt valg vil du aldri angre på. UHO gjekk til tariff 2002 under overskrifter som lønnsløft og snuoperasjon no. Vi hevda at frontfaget og privat sektor ikkje skulle legge ei tvangstrøye på oppgjera i offentleg sektor. Vi krevde at rammene i offentleg sektor måtte vere over gjennomsnittleg lønnsvekst. Med rammer frå om lag 5,5 til 6 prosent, var det grunnlag for at forhandlingsutvala i UHO kunne tilrå ja. I staten har uravrøystinga klart stadfesta jaresultatet. Vi kunne nok ha ønska ein endå betre utdanningsprofil. Men det blir eit generelt løft i offentleg sektor, med betydelege tillegg for store medlemsgrupper. Men oppgjeret er slett ikkje over. Lokale forhandlingar står att, og i staten også eit viktig justeringsoppgjer. Tillitsvalde lokalt får ei viktig og krevjande oppgåve i forhandlingane som skal skje der. Her gjeld det å ruste seg godt, og "stå på krava"! Mange har stått på for at UHO skulle sette sitt preg på tariff Ei stor takk til medlemmer i forhandlings-utval, konfliktutval og i steikekomitear sentralt og lokalt som har gjort sitt for at det blei ja-grunnlag! UHO-fellesskapet må også ruste seg godt for andre økonomiske oppgjer i tida framover. Regjeringa sine økonomiske opplegg er illevarslande for offentleg sektor, og dermed for dei oppgåvene medlemmene våre skal utføre. Revidert nasjonalbudsjett støtta rett nok positivt opp om politireforma. Men framleis er driftsbudsjetta alt for knappe. Dette rammar det kriminalitetsførebyggjande arbeidet i tider då det verkeleg burde ha vore satsa på dette feltet. Kommunebudsjetta er dessutan heilt nedpinte. Dette går særleg utover oppvekstvilkåra for barn og unge, og fører fleire ut i risikosona for kriminalitet. Dei fleste som vil erkjenne det, veit kva konsekvensar det kan ha for politiet sitt arbeid. POLITIFORUM 6/

14 Med øye for kvalitet TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Kripos er for mange synonymt med kvalitet. Kommer Kripos med bistand, er man sikret den beste kvaliteten. Og sier Kripos: "Det er slik det har foregått" skal det ikke være noen tvil om at det er slik det var. Likevel har Kripos sjef Arne Huuse ansatt politiets første kvalitetssikringssjef. Kvalitet i alle ledd Vi går rett på og spør Kripos sjef Arne Huuse hva kan èn mann gjøre med kvaliteten på arbeidet som Kripos leverer? Det trengs nok mer enn en mann til den jobben, sier Huuse. Vi har innsett betydningen av å ha et kvalitetssystem som kan dokumentere kvaliteten som Kripos står for. I alle ledd ønsker vi å dokumentere det faglige med å vise hvordan vi har kommet frem til det enkelte resultat. Til nå har det ikke vært grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten ved arbeidet utført av Kripos, men i fremtiden ønsker vi å dokumentere hvordan vi har kommet frem til det enkelte stykke arbeid. Jeg er godt fornøyd med at Nils Moe har dratt dette i gang, sier Kripos sjefen. Han forteller at alle ved Kripos er i gang med å beskrive egne rutiner. Det vil i sin tur føre til at vi også lettere stiller krav til vårt eget personell. Det vi ønsker er kvalitet i alle ledd, avslutter Huuse. Lærer vi av våre feil? Det er en myte at vi lærer av våre feil, innleder Nils Moe, kvalitetssikringssjef hos Kripos. Lærer virkelig politisystemet av feil som gjøres, spør han. Vi lærer ikke av våre feil hvis vi ikke gjør noe for å lære. Utfordringen ligger i å etablere rutiner for å korrigere, slik at andre i systemet ikke gjør samme feil om igjen. Hvis ikke blir lærdommen kun sittende i hodet til den som gjorde feilen, og kunnskapen blir ikke delt med andre. Moe tar til ordet for at politiet i større grad må fokusere på hvordan man kommer frem til resultatet, og ikke bare ensidig fokusere på sluttresultatet. Ved at mye av politiets arbeid er rettet mot rettssalen, er det naturlig at man retter oppmerksomheten på sluttresultatet. Men i større og større grad ser vi at det blir stilt spørsmål ved hvordan politiet kom frem til resultatet. Det er spørsmål om hvordan man fikk frem tilståelsen, eller spørsmål om hvordan man oppbevarte sporene fra åstedet. Og, er det mulig at de biologiske sporene som ble sikret kanskje har blitt smittet av andre spor eller personer. Det gjør at politiet i større grad må kunne dokumentere ikke bare sluttproduktet selve tilståelsen eller analysen, men også beskrive hva som ble gjort underveis i avhøret. Gir politiet svar Nils Moe, politiets første kvalitetssikringssjef, retter blikket mot kvaliteten på politiets arbeid retten er fornøyd med, kan det være et mål på at kvaliteten av arbeidet er god, hevder Moe. Politiet må hele tiden forholde seg til tilbakemeldingen som omgivelsene kommer med, og se på tilbakemeldingene som et potensiale for forbedring. Tradisjonelt er det mer vanlig å jobbe med å rette feil i sluttproduktet, enn å rette feil underveis. Men ved å gå inn å rette feil i rutinene, vil nettopp sluttproduktet til syvende og sist inneha den kvaliteten man ønsker. Det innebærer at man må jobbe med systemet for å fange opp lærdom om ting som er gjort feil, og som gir uønsket resultat. Man må på forhånd bli enig om hva som er den rette normen, og dette må dokumenteres, sier Moe. På den måten vil organisasjonen kunne gå tilbake og se at kvaliteten virkelig var bra nok. 14 POLITIFORUM 6/7 2002

15 "Politiet tar ikke selvkritikk" Denne overskriften ser man fra tid til annen i pressen. Foranledningen er at politiet har vært kritisert for måten en oppgave er løst på. Så kommer den lokale politisjefen ut og sier at alle lover og instrukser er fulgt politiet har gjort det som loven krever. Likevel er ikke samfunnet fornøyd. Ta for eksempel hensynet til de pårørende i savnet saker. En klar oppgave for politiet er å informere pårørende, noe mediastormen sist vinter viste. Pårørende stod frem i pressen og fortalte om negative møter med politiet. Det gikk på alt fra uhøflig opptreden, via mangelfull innsats i initialfasen til mistenkeliggjøring. I enkelte av sakene mente politiet at det ikke var noen grunn til selvkritikk sterk kost å lese for pårørende i en vanskelig situasjon. Samfunnet rundt var av en annen oppfatning enn politiet det var ikke god nok kvalitet på arbeidet som ble gjort. Som en endring i rutinene, bestemte politidirektør prisverdig nok å plassere ansvar direkte på utpekte pårørendekontakter i hvert politidistrikt som skal strukturere politiets kontakt med pårørende. Et tydelig eksempel på at man bedrer kvaliteten på sluttproduktet ved å endre rutinene under veis. Eksemplene sviktende rutiner er mange. Hva med nordmannen som ble pågrepet i et av de afrikanske landene, mistenkt for å kjøre en stjålet bil. Det lokale politiet hjemme hadde glemt å avlyse bilen som stjålet da den kom til rette, og bilen stod fremdeles som stjålet. Spørsmålet er, hva gjør systemet for at slike ting ikke skjer igjen. Må det store presseoppslag til, eller klarer politiet å rette opp egen prosedyrefeil på egen hånd. Har politiet rutiner for å melde feil? Hvilke rutiner har vi for å behandle klager, avdekke og melde feil og mangler, spør Nils Moe, og hvordan retter i såfall systemet opp rutinene slik at det ikke skjer igjen. Ofte sitter en erfaring kun i hodet, og den kunnskapen deles sjelden med andre enn de rundt kaffebordet sier han. På grunn av arbeidets art, vil feil og dårlig kvalitet på arbeidet som politiet gjør ofte få alvorlige konsekvenser for den som er involvert. Det er f. eks. ingen grunn til å gjenta en prosedyre som fikk dødlig utgang selv om alt har skjedd i henhold til lover og regler. Det dreier seg om å innføre en såkalt "læringssløyfe". Vi er vanligvis redd for å bli tatt i å gjøre feil. Dersom andre påstår at vi har gjort en feil så går vi i forsvarsposisjon, mens vi heller burde tenke at Bak enhver klage, feil eller mangel ligger et potensiale for å bli bedre. Vi må bygge inn ordninger, systemer eller aktiviteter som gjør at vi avdekker feil og mangler. Deretter må vi ha rutiner for å ta tak i feilen/mangelen og finne ut hva vi kan lære eller vil endre for at slikt ikke skal skje igjen. Så må vi sørge for å implementere endringen på en slik måte at det blir vår nye faste måte å arbeide på. Til slutt må vi følge opp, overvåke eller evaluere hvorvidt endringen vi innførte gir ønsket resultat og eventuelt korrigere. På dette området har vi et STORT forbedringspotensiale i politiet. Som Nils Moe sier det: "Kvalitet er ikke noe som er adskilt fra jobben, men en del av jobben". ANNONSE TOYOTA 1/2 POLITIFORUM 6/

16 Pas på fotpatrulje Politiavdelingssjefer spaserende i Oslos gater, sikkert på tur til et møte, tenkte Politiforums utsendte ved påtreff på Carl Johan. To godt voksne politiavdelingssjefer i jovial samtale med forbipasserende. Nei, de har for god tid til å være på vei til et møte. Hva er det som skjer? Jeg tar kontakt, og spør "Eh hva gjør dere"? TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT i syntes det var alt for lite fot- i Oslos gater, lyder det -Vpatrulje unison fra politiavdelingssjefene Rolf Tørmoen og Bjørn Bråten. Begge har 35 års tjeneste på baken, og gikk ut Politiskolen i Etter 8 år som avdelingssjefer bad de daværende politimester Ingelin Killengreen i 2000 om å få lov til å begynne med vanlig patruljering igjen. Vi ville tilbake til publikum i de par siste årene som yrkesaktive, sier de. Killengreen var positiv, og de fikk beholde grad og lønn, og går nå dagsett som fotpatruljerende. Fotpatrulje er en viktig tjenesteform som er for mye nedprioritert sier de. Det er veldig galt å nedprioritere publikumskontakten, når tilbakemeldingene går på at publikum, de politiet skal betjene savner politiet i gatebildet. For oss har dette vært et personlig løft, og vi har møtt nesten bare positive reaksjoner, sier de. Ja, men, spør vi, hvor er statusen med eget kontor, hvor er statusen med å løpe i møter og være travelt opptatt? Vi er ferdig med å tenke Patruljen i bybilde en flott måte å avslutte yrkeskarrieren, sier fra venstre politiavdelingssjefene Bjørn Bråten og Rolf Tørmoen. på status og den personlige prestisje, sier Tørmoen, med Bråten nikkende ved siden av. Dette er en tjenesteavslutning vi kan anbefale flere, sier de, samtidig som de kommer inn på gleden av å slippe papirer, skjemaer og møter. De røslige karene kommer inn på at de liker kontakten med publikum, og at de kan være politi igjen. Politiforums utsendte tror de så gjerne. Under vår korte samtale, blir vi hele tiden avbrutt av turister og Osloborgere som har spørsmål og kommentarer. Alle blir betjent med verdige smil, og en sikker stø hånd som peker retningen mens vi hører Bråten si: " You`ll go straight ahead, then turn left at the corner, and you`ll find the Parlament on your left hand side". Tidligere engelsklærer Haarberg ved Politihøgskolen ville ha nikket anerkjennende. Bedre enn det beste PR byrå Den velvilje og de smil som disse to erfarne tjenestemennene får frem med sin tjenesteutøvelse er mer verdt for politiet enn hva det beste PR-byrå kan gjøre for å opprettholde politiets omdømme. Kan vi løse noe med et smil, så gjør vi det sier de. Samtidig bedyrer de at de slår ned på kriminelle handlinger når det er behov for det. Men, spør vi, fremdeles lettere sjokkskadd, hva med de kriminelle. Med respekt å melde dere er jo ingen ungsauer lenger? Også de mer tvilsomme individene gir oss respekt var svaret. De bestemte, men samtidig joviale blikkene til Tørmoen og Bråten lar det ikke herske noen tvil om at her er det en fasthet som ikke aksepterer slingrer i valsen. Etter å ha vært ute av kontorene siden i fjor har ikke karene angret en eneste dag. "Du skjønner, vi brenner ennå for politiyrket vi" sier de, mens de nok en gang får en henvendelse fra en forbipasserende. Rolf Tørmoen forklarer velvillig veien til usikre turister 16 POLITIFORUM 6/7 2002

17 MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER Reservetjenesten TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Alder: "Gammel nok" (46 år) Sivil status: Gift, 3 tenåringer, 1 jente og 2 gutter + schæferen Isak Født: I Bergen Leder for: PF Hordaland med 745 medlemmer Opptatt av: Å finne løsninger og få resultater. Jan Martin Skulstad har vært med i tillitsmannsapparatet i mange år. På midten av 80 tallet ble han valgt inn som plasstillitsvalgt ved Ordensavdelingen og dermed begynte snøballen å rulle.i en periode var han styremedlem i Bergen Politilag samtidig som han var hovedverneombud i politidistriktet i tillegg til politijobben. obbeltrollen var ikke alltid så en- forteller han. Jeg var både sek- -Dkel, retær og nestformann samtidig med at jeg var hovedverneombud. I 1996/97 fikk vi et nytt hovedverneombud. Da jeg ble tilsatt som HMS-rådgiver i 1998 sa jeg fra meg alle verv i lokallagsstyret. Jan Martin Skulstad synes det er nok å være leder i PF Hordaland. Det tar mesteparten av fritiden og han har i dag ikke tid til å ha andre verv utenom. Aktiviteten er på topp med med tre barn hjemme og en aktiv kone, ja og schæferen på over 40 kilo. Jeg trives veldig godt i jobben og synes det er spennende. Men normalarbeidsuken er bare et flyktig begrep for meg, forteller han. Du er PF-leder i et stort distrikt med mange tilsatte? Det er et by og land-distrikt med 29 dirfttsneheter. Reservetjenesten var ny for meg. Det har vært en utfordring å sette seg inn i den tjenesten. Jeg har vært rundt og besøkt en del kontorer og ser at det er = slavekontrakt Jan Martin Skulstad en stor spennvidde i oppgavene ved lensmannskontorene. De bymessige problemene og kriminalitetsbildet her til landlige og idylliske omgivelser i Jondalen til hardere miljøer som f eks i Odda. Tjenesten løses ved å la lensmannsbetjentene gå på en ren slavekontrakt! sier en engasjert lokallagsleder. At medlemmene våre jobber for 8 kroner og 55 øre timen om natten og 2 kroner og 35 øre om dagen godtgjørelsen er nødt til å bli en annen, sier han. Jeg opplever at mange som jobber på lensmannskontorene blir utmattet og ikke orker mer av reservetjenesten. Unge som kommer rett fra Politihøgskolen vil ikke jobbe på den måten. De vil ha fri når de har fri. Vi har en stor utfordring i å finne andre løsninger på denne tjenesten, nærmest gløder han. Vi går baklengs inn i fremtiden når det er snakk om at kanskje fleremå over på reservetjeneste, sukker lokallagslederen. Hvordan er kommunikasjonen med medlemmene? Vi har lensmannskontorer som har 40 stillingshjemler og helt ned til 1 1/2. Det er et stort spenn i infrastrukturen med bl a ferger og litt vanskelig kommunikasjon. Men vi når godt fram til medlemmene med mailsystemet vårt og et godt utbygd tillitsmannsapparat. Stort sett fungerer det godt, men det er selvfølgelig vanskeligere å få til f eks medlemsmøter i et såpass stort distrikt. Er det spesielle utfordringer i forhold til politireformen hos dere? Vi kom aldri i havn med den såkalte prosessen ved Veierød-modellen. Spørsmålet var om vi skulle klare å lage nok engasjement hos de ansatte med en ny OUprosess. Starten var litt kjelkete. Organisasjonene ble ikke tatt med. Etter hvert har det gått ganske bra. Vi begynner å se konturene av hvordan organisasjonsstrukturen skal være, og er blitt enige om hovedtrekkene. Det er lyst ut en god del stillinger, og ledere på de nye driftsenhetene er tilsatt. Men det er for lite fokus på styringsdialogen hvordan skal politidistriktet styres? Ellers er det de plasstillitsvalgte som skal styre prosessen for PF sin del ute på driftsenhetene. Som lokallagsleder blir det til at du jobber en del i kulissene for å få et synbart resultat i saker. Jeg har for øvrig en god dialog med politimesteren. Er du flink til å delegere? Mye av aktivitetene skjer her i sentrum og da blir det til at jeg må ta meg av mesteparten av de. Men en del av oppgavene må jeg overlate til andre. Ledelsen har vært veldig positiv og stilt teknisk utstyr til disposisjon, fortsetter han. Vi har en fulltids ansatt på kontoret Unni Eilertsen. Hadde vi ikke hatt henne i tillegg til årsverket for politireformen tror jeg ikke det hadde gått rundt. Får du tid til å dyrke noen hobbyer? Tiden blir for knapp. Men jeg liker å stå på ski om vinteren (alpint) og er glad i sjø og båtliv, med bl a windsurfing og seiling om sommeren. Dessverre går jobben utover vennene også. Men jeg rydder i hvert fall plass til en to-tre "guttetreff" i året hvor vi har fjellturer o l aktiviteter. Det er viktig ikke minst for å tenke på litt andre ting og koble ut, avslutter lederen for et av de største lokallagene i PF. POLITIFORUM 6/

18 Politiman FOTO: ELSE LUNDAL, FINNMARK DAGBLAD Endelig ved målet: Inge Meløy blir feiret av kjæresten Sigri Sandberg på Nordkapp AV OLE MARTIN MORTVEDT Inge Meløy er ikke som andre politifolk. I stedet for å kaste seg inn i runddansen med jobb, masse overtid, regninger og mas, har han tatt ett år permisjon fra jobben ved Stovner politistasjon. Deler av året brukte han på å ta seg en skitur. Turen startet på Lindesnes og endte etter 117 dager på Knivskjellodden, 1,5 kilometer nord for Nordkapp. En solskinnsdag i mai, ved bredden av idylliske Elvåga i Østmarka, traff Politiforum Inge Meløy en uke etter at han kom hjem. Med hjelp av mors påpasselige kaloripåfyll var noen av kiloene kommet tilbake på den senesterke kroppen. Uten alt for mye å ta av, gikk han ned 8 kilo de to første månedene, men klarte etter hvert å stabilisere kroppsvekten ved å spise karbohydrater, fett og proteiner i en salig blanding av dry-tech, solsikkefrø, havregryn, morsmelkerstatning og sjokolade. Med 2600 kilometer på ski siden januar har det blant annet gått med 17 kilo snickers. Hvorfor? Det var ingenting jeg skulle bevise, det var ingenting jeg gikk for bortsett fra Jeg er midt i det jeg drømmer om å være på tur meg selv. Jeg er veldig glad i å være på tur, men ble lei av å reise hjem hver søndag. Det er etter noen dager at turen virkelig begynner, når du kjenner at jaget slipper i kroppen, og at klokka, avdragene og alle avtalene kommer mer på avstand. Jeg var rett og slett sulten på være ute ei lengre stund, og bli bedre kjent med meg selv. Drømmen handlet om å være på tur den drømmen ble oppfylt hver dag. Norge har en fantastisk natur, og på en vintertur kunne jeg bruke ski hele veien. I tillegg gir en vintertur store kontraster, noe jeg er opptatt av, sier den sympatiske politikonstabelen. Aldri smaker en pizza på Kvam bedre enn når menyen de siste 10 dagene har bestått av frysetørret pulvermat. Når man er utendørs mesteparten av en vinter og vår, vil noe alltid skje. Da turen var to dager gammel, brast isen under skiene under forsøk på å krysse ei elv i Telemark. Heldigvis nådde jeg bunnen med hodet over vannet, sier hardhausen. Med isvann opp til maven gikk det greit å få lempet sekken inn på isen, og få berget skiene som stod godt plantet nede i elvegrusen. Vanskeligere var det kanskje på slutten av turen da vårflommen i Finnmark kom tre uker tidligere enn vanlig. Kryssing av våryre elver med vannet flommende oppå isen, som kanskje holdt, duger sikkert som adrenalinpumpe nok for de aller fleste. Men det er ikke de dramatiske hendelsene som den unge konstabelen fremhever som de største opplevelsene fra turen. Heller kommer han inn på FOTO: SELVUTLØSER 18 POLITIFORUM 6/7 2002

19 nn gikk Norge på langs nn gikk Norge på langs Våryre elver gav et spesielt skiføre. Det er grensene for hva festesmørningen tåler før skituristene ender som dupp. Her Okselv nær Sennalandet, Finnmark den fantastisk fine naturen han så underveis, og alle de hjelpsomme menneskene han traff. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ble tilbudt skyss med enten bil eller snøscooter, sier Inge. Skyss takket jeg høflig nei takk til, men ellers tok jeg meg alltid tid til å stoppe når jeg ble tilbudt kaffe og overnatting. Det var ikke få kaffestopp underveis. Jeg har bare positive opplevelser med folk underveis, når jeg trengte hjelp, fikk jeg det. Depot for turen hadde han lagt ut på tolv forskjellige steder underveis, på alt fra gamlehjem til mixkiosker. Overalt hvor han spurte møtte han velvilje. Når den ene skia brakk, var det ikke noe problem å få lånt ei ski av vilt fremmede folk. Den sendte han tilbake i posten da kjæresten Sigri sendte ei ny ski. Ikke raskeste, men blideste Å gå Norge på langs er det etter hvert flere som har gjort. De fleste lager gjerne et tema rundt turen som man forsøker å lokke sponsorer med. Inge Meløy hadde også sitt tema for turen. Han skulle verken være den raskeste, første eller største som gjorde turen, men han skulle være den blideste som gikk Norge på langs. Det blir det selvsagt lite sponsorpenger ut av. Men med solide avslag i prisen hos utvalgte norske leverandører, gjennomførte han turen uten daglige oppdateringer av hjemmeside, og han trengte heller ikke ha noe varemerke stemplet i panna hver gang det var et kamera i nærheten. Befriende. Å kjenne seg selv Den skjeggete unge mannen ved siden av meg har en reflektert holdning til hva han vil og hvorfor. En slik tur er en helt egoistisk sak, kommer han inn på. Å være opptatt av mestring og samspillet FOTO: SIGRI SANDBERG med naturen gjør at man blir bedre kjent med seg selv. Da er det lyset, kroppen og naturen som styrer dagen. Det gjør noe med deg på samme måte som klokka, vaktlista og avdragene gjør noe med deg. Enhver må finne ut av hva det er som skal styre livet. Uansett, jeg gleder meg til å treffe kollegene ved Stovner når jeg begynner å jobbe i august. Da er han topp motivert for en skikkelig innsats, og er takknemmelig for Personalpolitikken ved Stovner politistasjon som har gjort turen mulig. At divisjonsleder Lasse Finstad og kjæresten Sigri var med på sjarmøretappen over Finnmarksvidda satte han også stor pris på. Politiforum blir likevel ikke overrasket om milslukeren pakker sekken for flere turer. Men han er beskjeden når det gjelder eventuelt nye planer. Det ser ut som om mottoet er: Først gjennomføre så prate. Inge Meløy sliter turutstyret mer enn sofaen. Her er en liten oversikt over noen av de større turene han har gjennomført: 1997 Kilimanjaro 1998/99 Aconcagua 6962 moh, høyeste fjell i Sør-Amerika 2001 Krysset Grønland 600 km på 30 dager 2001 Shya Gang 6032 moh Anapurna, Nepal Samler på norske topper over 2000 meter har 105 godkjente bestigninger BAKGRUNNSFOTO: På tur inn i natten i Skarvheimen FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Hjemme etter 117 dager i snøen. POLITIFORUM 6/

20 20 POLITIFORUM 6/7 2002

21 HELGELAND POLITIDISTRIKT Lurøy og Træna lensmannskontor Lensmannsbetjent Lurøy og Træna lensmannsdistrikt inngår i Helgeland politidistrikt og kontoret har 4 stillingshjemler. Kommunene Lurøy og Træna har et samlet folketall på ca I 1999 flyttet lensmannskontoret inn i nye tidsmessige lokaler. I mai fikk kontoret tildelt en ny hurtiggående, uniformert båt. Naturen er spesiell med over 300 øyer og flere høye fjell, deriblant er de mest kjente Trænstaven og Lovundfjellet som begge ligger på øyer til havs. Det er et rikt foreningsliv i kommunen og det er store muligheter for både jakt og fiske på sjø og land. Mo i Rana, Nord- Norges 3. største by, ligger 70 km fra Stokkvågen som er knutepunktet for båttrafikk. Onøy er tilknyttet fastlandet gjennom et godt utbygd rutenett med lokalbåt, hurtigbåt og ferge. Med hurtigbåt er reisetiden 15 min. LENSMANNSBETJENT Ved kontoret er det ledig fast stilling som lensmannsbetjent for snarlig tiltredelse. Stillingen avlønnes i St.kode 1428 LR 41, ltr. 28. Lønnstillegg i henhold til avtale. Arbeidsområdet er politioperative gjøremål, forebyggende arbeid og kontrollvirksomhet. Lensmannskontoret utfører også sjøoppsyn og kontroll med vernede områder. Dette i nært samarbeid med Indre Kystvakt. Lensmannskontoret har vaktsamarbeid med Mo i Rana politistasjon samt og Nesna og Hemnes lensmannskontorer. Betjentene går turnustjeneste to sammen, med vakt hver tredje helg. Nærmere opplysninger om stillingen mm gis ved henvendelse til lensmann Kjetil Stenersen, tlf Det kreves bestått eksamen fra Politi-/Politihøgskolen. Avgangsstudenter må vedlegge den siste karakterutskriften og snittkarakterer. Kvinner oppfordres til å søke. Søknadsfrist er 14 dager etter kunngjøring. Søknad merkes 002R/2002 og sendes med CV og bekreftede attester til Politimesteren i Helgeland, pb. 570, 8651 Mosjøen. Jobbe i Rogaland? Rogaland politidistrikt vil i tiden framover ha behov for flere nye medarbeidere i alle stillingskategorier. Om du ønsker å jobbe i et ekspansivt og trivelig miljø, der du kan oppleve alt fra storbyliv med stor internasjonal aktivitet til fredelige omgivelser i variert natur, skal du søke på stilling hos oss. Oversikt over ledige stillinger vil du til enhver tid finne på våre nettsider Rogaland politidistrikt har ca innbyggere, 19 kommuner med politistasjoner og lensmannskontor, Norges 4. og 9. største byer, Stavanger og Sandnes som utgjør en storbykonsentrasjon på innbyggere. I tillegg har vi regionene Dalane, Sirdal, Jæren og deler av Ryfylke. Vi har 557,5 faste stillingshjelmer fordelt på 25 driftsenheter, ca straffesaker pr. år og særlige oppgaver knyttet til kontinentalsokkel, Hovedredningssentralen for Sør-Norge og søk etter omkomne. Rogaland politidistrikt har etterforskningsansvar i Nordsjøen for alle saker sør for 62ºN og bistands- og opplæringsansvar for hele sokkelen. Varierte oppgaver som gir mange og store utfordringer for alle våre ansatte. Ta kontakt med vår personalseksjonen for nærmere opplysninger. Velkommen som vår nye medarbeider. Telefon ROGALAND POLITIDISTRIKT Nye medarbeidere FOTO: FRODE JOHANSEN POLITIFORUM 6/

22 TELEMARK POLITIDISTRIKT Nome lensmannskontor Lensmannsbetjent STRYN OG HORNINDAL LENSMANNSDISTRIKT TO FASTE STILLINGAR SOM POLITIBETJENT / LENSMANNS- BETJENT I STRYN OG HORNINDAL LENSMANNSDISTRIKT Stryn og Hornindal lensmannsdistrikt har for snarleg tilsetjing ledig 1 fast stilling som politibetjent, st.k. 1210, lr. 41, og 1 fast stilling som lensmannsbetjent, stk. 1428, lr 41. Stryn og Hornindal lensmannsdistrikt ligg innst i Nordfjord, Sogn og Fjordane fylke. Folketalet er ca 8000, og største tettstaden er Stryn med eit folketal på ca Stryn er største turistkommunen på Vestlandet med ein kraftig auke i folketalet om sommaren Her er vakker natur og gode moglegheiter for eit aktivt friluftsliv både sommar og vinter. Det ligg godt til rette for jakt og fiske, og her er eit aktivt kulturliv på alle felt. Velkomen til Fagre Stryn. Ved Nome lensmannskontor er det fra ledig stilling som lensmannsbetjent (sko 1428). Distriktet omfatter Nome kommune med ca innbyggere, stort sett fordelt på tettstedene Lunde og Ulefoss. Kommunen kalles «Kanalkommunen», idet de fleste av slusene langs Telemarkskanalen finnes her. Distriktet har store deler av Norsjø som sitt ansvarsområde. Om sommeren utføres båttjeneste med innleid uniformert 18 fots båt. Kontoret har 6 polititjenestemannsstillinger inkl. lensmannen, samt 1,5 kontorstilling, og ligger i Ulefoss. Kontoret har vaktsamarbeid med lensmannskontorene i Bø, Sauherad og Seljord. For stillingen kreves bestått eksamen fra Politi(høg)- skolen. Den som tilsettes vil måtte utføre vanlig polititjeneste etter oppsatt tjenesteliste, og ellers de arbeidsområder som forefinnes ved et lensmannskontor. Tilsetting skjer i henhold til bestemmelsene i tjenestemannsloven og personalreglement for politidistriktene. Frå flytta lensmannskontoret inn i nye moderne lokale m/arrestavdeling. Kontoret har 7 tenestemannsstillingar og 2 kontorstillingar. Det er vaktsamarbeid med Eid lensmannskontor, og regionsamarbeidet er godt utvikla. Det krevst eksamen frå Politiskulen/Poltihøgskulen og plettfri vandel. Tilsetjing skjer på vilkår fastsett i tenestemannslova og personalreglement for politi- og lensmannsetaten. Søkarane må kunne nytta begge målføre. Arbeidsområde vil i hovudsak vere vakt- og beredskap, trafikk, orden, og etterforsking av straffesaker. Søkarane må difor fylle vilkåra for å utføre politioperativ teneste, og ha kunnskap om politi- og lensmannsetaten sine dataverktøy. Stillingsbeskrivelse er utarbeidd. Med bakgrunn i alderssamansetjinga ved kontoret så oppmodar ein spesielt yngre tenestemenn/kvinner om å søke stillingane. Med bakgrunn i personalpolitiske mål om at arbeidsstaben skal avspegle samansetjing av folkesetnaden generelt, både når det gjeld kjønn og kulturelt mangfald, blir kvinner og personar med minoritetsbakgrunn oppmoda om å søke. Nærare opplysningar ved lensmann Geir Vidhammer, tlf Søknad med CV og kopi av attestar og vitnemål vert å senda: Sogn og Fjordane politidistrikt, Adm. eining, Postboks 234, 6852 Sogndal, innan På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingene. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til lensmann Arne Dag Dale, tlf Søknad med CV og bekreftede kopier vitnemål og attester sendes til lensmannen i Nome, postboks 68, 3830 Ulefoss, innen 8. juli POLITIFORUM 6/7 2002

23 MIDTRE HÅLOGALAND POLITIDISTRIKT Tysfjord lensmannsdistrikt Lensmannsbetjent HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT kommer FOTO: FRODE JENSSEN Ledig lensmannsbetjentstilling fast Det er ledig stilling som lensmannsbetjent i SKO 1427/1428. Avlønning etter lønnsramme 40/41. Arbeidsoppgavene vil være innenfor etterforsking og politioperative gjøremål. Vi søker motiverte tjenestemenn / kvinner med stå på humør som ønsker utfordringer innen et vidt arbeidsfelt. 3. årskull ved Politihøgskolen med bestått eksamen er velkommen til å søke. Kvinner oppfordres til å søke. Distriktet: Lesmannsdistriktet omfatter Tysfjord kommune med Kjøpsvik som kommunesenter. Hovednæringen er industri og fiske. Distriktet er spennende med lange fjorder, høye fjell og spredt bosetting, som innbyr til flotte naturopplevelser med rike muligheter for jakt, fiske og friluftsliv. Distriktet er også kjent for sin hvalsafari. Innbyggertallet er ca Kontoret: Kontoret ligger i Kjøpsvik med nydelig utsikt over fjorden. Distriktet har lensmann, en førstebetjent, en betjent og en kontorstilling og deltar i et større vaktsamarbeid med aktiv tjeneste i helgene. Vi kan by på en variert og utfordrende tjeneste hvor oppsynstjeneste med båt/snøscooter vil være en del av tjenesten. Kontoret har to tjenestebiler, en uniformert og en sivil. Søknad: Søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål sendes: Lensmannen i Tysfjord, Hovedveien, 8590 Kjøpsvik Ytterligere informasjon om stillingen kan rettes til lensmann Anne Katrine Rambøl på telefon eller Lensmannskontoret kan være behjelpelig med å skaffe bolig. Søknadsfrist: Stillingen vil bli kunngjort i Norsk Lysingsblad. Søknadsfrist POLITIFORUM 6/

24 Stoff til innlegg og debatt merkes: «Innlegg og debatt», og sendes Politiforum enten pr. e-post: eller via Unni T. Grøndal med g-mail adresse: utg001 Vi oppfordrer til å gjøre innleggene så korte og presise som mulig. Innlegg over 1,5 A4 side eller tegn (med mellomrom) vil bli forkortet eller refusert. Send gjerne med bilde av artikkelforfatter. Navn og telefonnummer må oppgis. AV ANNE RYGH PEDERSEN, POLITIBETJENT OG «RØDSTRØMPE» Dette innlegget er nok skrevet delvis i en slags sjokktilstand, men det er dypfølt og velment. Noe også tilsettingsrådet i Vestfold politidistrikt vil se på sikt, håper jeg. Først en kort presentasjon, jeg har ofte blitt kalt rødstrømpe og tar den tittelen som en ære. Jeg var den første lederen i Politiets Fellesforbunds Likestillingsutvalg og ble etter kort tid i denne funksjonen valgt til kvinnesekretær i Arbeiderpartiet av partiets landsmøte i Vel tilbake i politiet og min vår virkelighet kommer følgende sjokk; Vestfold Politidistrikt skulle i forbindelse med Politireform 2000 ansette folk i en del nye stillinger, blant dem en del lederstillinger. Blant annet innlegg & debatt Ansettelse anno 2002 eller snakker vi fortsatt om 1902? lyser man ut 7 operasjonslederstillinger, samtlige nyopprettede. Så langt alt vel. Til min store glede er det mange søkere til disse viktige stillingene, 41 i tallet og av dem er 4 jenter. Endelig, tenker jeg i mitt enkle hode, nå har Vestfold muligheten til å ansette en kvinne i en viktig lederstilling, kanskje til og med to! Joda, innstillinga fra driftsenhetsleder foreligger, og en av jentene er med blant de sju. Men akk, hvor lenge var Eva i paradis? Når tilsettingsrådets avgjørelse foreligger, er Eva ute av dansen, og det foreligger en uendelig rekke av Adamer. Unnskyld meg, men hva er det med norsk politi? Har vi tenkt å fortsette å leve i vår egen verden totalt avsondret fra virkeligheten? En virkelighet der kvinnene utgjør over halvparten av befolkninga, og faktisk blir verdsatt som noe annet og verdifullt ved siden av mennene. Jeg vet ingenting om hva som har foregått i tilsettingsrådet, men jeg sa det med en gang jeg så lista over de ansatte og gjentar det gjerne det er skandale i år 2002 å ansette 7 sju ledere uten å ansette en kvinne! Når det er fire kvalifiserte søkere. Hva slags signaleffekt gir dette? Og hvordan kan vi utvikle oss videre i et slikt perspektiv? En må ha vært ansatt i politiet over en veldig lang periode for å forstå dette jeg håper jeg aldri kommer dit! For ordens skyld må jeg fortelle at jeg var en av søkerne til stillingene - og dette er virkelig ikke noe furtebrev på egne vegne. Jeg er imidlertid alvorlig bekymra for framtida til norsk politi, hvis vi ikke begynner å justere oss litt etter samfunnet for øvrig. Vi må huske at vi er en offentlig etat og bør gå foran som et godt eksempel! Og er det noe denne etaten trenger, som er så skjevt kjønnsdelt, så er det gode kvinnelige rollemodeller i ledende stillinger! Kritikk av Politiforum AV STIG WINGE, RÅDGIVER, POLITIDIREKTORATET Undertegnede har en rekke ting å utsette på artikkelen "Mobil voldsalarm klar til bruk" (Politiforum nr. 4, 2002): Flere av beskrivelsene er tendensiøse, det presenteres påstander som er uriktige, og journalistens arbeidsmetoder er uakseptable. Det ble gjort en avtale med journalisten om at det journalisten brukte av mine uttalelser skulle sendes meg for gjennomlesning. Dette ble ikke gjort. Politiforum ringte meg på mobiltelefon, og spurte om jeg hadde to minutter. Jeg fortalte at jeg var i permisjon og ikke i jobb, men at jeg kunne sette av to minutter. "Intervjuet" varte i minst en halvtime. Det står i artikkelen at Falken i august 2001 fikk "en forespørsel fra Politidirektoratet om å være med å utvikle mobile voldsalarmer". Dette er ikke riktig. Justisdepartementet og senere POD har over flere år samarbeidet med Falken, hvor det har vært signalisert at myndighetene ønsker å kunne tilby en slik alarm og at man har vært interessert i hva Falken kunne tilby. Falken har selvfølgelig aldri vært lovet å få ansvaret for utviklingen av den mobile alarmen, noe som ville vært i strid med regelverket for statens anskaffelser. Bakgrunnen for PODs henvendelse til Falken august 2001 var informasjon fra Falken om at deres alarm skulle være klar for utprøving høsten Brevet til Falken var en forespørsel om man kunne kjøre et begrenset prøveprosjekt høsten Falkens alarm ble forsinket og det ble derfor ikke noe av prøveprosjektet. Dette ble journalisten informert om. Hadde Politiforum, som flere andre medier har gjort, bedt om å få se sakens dokumenter (deriblant brevet til Falken), ville man sett at det ikke er grunnlag for påstanden. Under overskriften "Har POD kontroll?" står det at POD ikke kjente til budsjettrammene for pilotprosjektet og at journalisten ble bedt om å ringe Oslo politidistrikt. Journalisten ble forklart at siden PODs representant var i permisjon og hjemmeværende, så hadde han ikke budsjett-tallene i hodet. Journalisten ble derfor informert om at han kunne ringe Oslo politidistrikt om størrelsen på budsjettet for pilotprosjektet. Den andre grunnen til at journalisten ble henvist til Oslo politidistrikt, var at han stilte spørsmål om tekniske valg som Oslo politidistrikt hadde fått fullmakt til å utrede, og som Oslo politidistrikt sitter på mest informasjon om. For øvrig er det klart at journalisten ikke har hatt tiltro til, og ikke gjengir noen av undertegnedes beskrivelser om utviklingen av alarmen og relasjonene mellom POD/JD og Falken, mens han fester lit til Falkens/ETS beskrivelser. At Politiforum inne i denne artikkelen også velger å sette en helsides annonse for Falkens trådløse personalarm, svekker Politiforums integritet ytterligere. Jeg foreslår at Politiforum gjennomgår sine arbeidsmetoder, vurderer sine kilder mer kritisk, og dobbeltsjekker sin informasjon før man trykker slike oppslag. 24 POLITIFORUM 6/7 2002

25 innlegg & debatt Ordensavsnittet AV JONNY HAMMERSTAD, POLITIAVDELINGSSJEF, MANGLERUD POLITSTASJON I OSLO Ordenstjeneste er bare en av politiets mange virksomheter. Ordenstjeneste er ikke det samme som politiarbeid generelt. Det er viktig å fokusere på at ordenstjeneste i vesentlig grad er relatert til andre forhold enn kriminalitet. Derfor er Ordensavsnittets arbeid i stor grad ikke i hovedsak å håndheve lovgivningen, men å håndtere mennesker i forhold til bistand og service. Bare en mindre andel hendelser dreier seg om straffbare handlinger. I de siste årene har man i tillegg fokusert Ordensavsnittets arbeidsoppgaver opp mot problemorientert, forebyggende politiarbeid og etterforskningsoppgaver i form av innledende etterforskning og åstedsundersøkelser. Det finnes ingen grenser for hva publikum ber politiet ta seg av. Dette skjer ved henvendelse på vakta, på telefon og ved synliggjøring ute. Det er synliggjøring og tilgjengelighet ute og inne som er avgjørende for henvendelsene og det er Ordensavsnittets tjenestemenn som i hovedsak får disse henvendelsene og må betjene dem. Noen av arbeidsoppgavene i form av henvendelser er: Bråk ute eller inne i form av krangel, høy musikk, trafikkstøy Vold på offentlig eller privat sted Ulovlig bråtebrenning Passasjer som stikker av eller ikke kan betale drosjeregning Ran Hittede hunder, hunder som bjeffer, hunder som truer eller biter, noen hunderaser er forbudt å importere eller eie Henvendelser om pass, førerkort og våpen Hittegods generelt Regulering av ferdselen i form av skilting, fortauer, fartsreguleringer og fartshumper Vakthold ved ambassader eller hos andre som føler seg truet Kriminaltekniske undersøkelser av åsteder Eskorte av kongelige, statsoverhoder og andre prominente personer Trafikkontroller med bl a fokus på verneutstyr, fart, promille, miljø, tekniske undersøkelser, tollundersøkelser, ulovlig innvandring m m Bistand til eldre som har falt om på gulvet Bistand til vakthold i Tinghuset Ta seg av personer som sniker på trikken Trafikkulykker med og uten personskader, dødsulykker Trafikkreguleringer Oppmøter i retten Assistanse ved henting og transport av psykiatriske personer Ta vare på psykiatriske, syke og berusede personer som blir avvist av andre etater Organisere leting av savnede Mottak av anmeldelser og avhør av siktede og vitner Branner Selvdrap og andre mistenkelige dødsfall Døde grevlinger og andefamilier på ville veier Avliving av rådyr, elg, hjort og andre dyr når det ikke er tid til å vente på Viltnemnda Hjelp til å fjerne inntrengere som noen frivillig har tatt med hjem etter bybesøk Utvendig og innvendig sikring ved statsbesøk eller andre besøk Sprengningstillatelser Butikktyverier Gi midlertidig kjøretillatelse ved tap av førerkort Redningsoppdrag sammen med andre redningsetater En bønn om å bli kjørt hjem etter restaurantbesøk der lommeboka er blitt borte Betjening av arresten Vannlekkasjer ute og inne Transporter av fanger, dokumenter og kolleger Nabokrangel om hekk eller beskjæring av trær som er for høye Svare på alle spørsmål som ingen andre etater vil eller ikke kan svare på. Som et ledd i lønnskampen har jeg fokusert på noen av arbeidsoppgavene som mine tjenestemenn blir pålagt å utføre. Det er vanskelig å si hvor mange yrker de betjener, men det er ikke få. Jeg har bare tatt et lite utdrag. Det som hele tiden kommer i tillegg er hvordan den enkelte oppgave skal betjenes og løses. De må ha forberedt seg i forhold til det taktiske opplegget og det politioperative utstyret de bringer med seg. Det er utarbeidet rutinebeskrivelser for en rekke arbeidsoppgaver som de må følge. I løpet av tjenestetiden, før polititjenestemannen kjører ut i patrulje, og etter at han kommer inn, må de forholde seg til en del IT-løsninger som er tatt i bruk for å betjene oppgaven. Tjenestemennene må kunne alle håndgrepene i alle saker og kan ikke gjøre feil. De har heller ikke all mulig tid til å forberede seg. Ordensavsnittet har en rekke prioriterte oppgaver. Dette medfører også til dels store fravær i forbindelse med generell kompetanseheving som hospiteringer, runderinger, avgivelser til prosjekter, som instruktører, til UP og FN-tjeneste, IT-kurs, permisjoner, sykdom og ferier m m. Lønnskampen man nå er inne i, er et lite skritt på veien til målet. Det er ingen yrkesgrupper som har en lignende hverdag. Dobbel lønn i forhold til dagens lønn og i forhold til arbeidsoppgavene må være målet. POLITIFORUM 6/

26 Vellykket UHO-markering i Spikersuppa? AV BJØRN BUGGE, LEDER PF STUDENTLAG innlegg & debatt Mandag ble det i Spikersuppa i Oslo avholdt en markering i regi av UHO i anledning av hovedtariffoppgjøret og lønnsforhandlinger. PF Studentlag ble invitert til å delta på markeringen, sammen med andre UHO-organiserte, og studentene stilte mannsterke opp i forventningen av at man endelig kunne slå et slag for lønnskampen. Våre medlemmer forventet seg et arrangement med skikkelig trykk og høy stemning med fokus på lønnsspørsmålet Men, var det dette de fikk presentert? Jeg leser på PFs hjemmesider at det anslås ca 1000 deltakende på dette arrangementet. Jeg finner det da som betenkelig at et lite lokallag som PF Studentlag stilte med ca 300 av de totalt 1000 deltakende. I tillegg til våre medlemmer var en stor del av andre deltakende fra vår etat, slik at den samlede deltakelse fra PF var dominerende. Hvorfor ble det da ikke nevnt ett ord om politiets lønnskrav? Hvilke signaler sender dette ut til medlemsmassen, når PF fronter et begynnerlønnskrav på kr , men i en markering som den som fant sted i Spikersuppa ikke markedsfører dette på noen som helst måte? Jeg stiller meg positiv til at det blir tatt initiativ til markeringer i regi av UHO, og gir ros til arrangørene for gjennomføringen. Jeg har også forståelse for at et UHO-arrangement ikke gir de enkelte forbundene enerett på taletiden eller oppmerksomhet. Mitt poeng er at slike nøytrale markeringer vil gjøre det vanskeligere å "samle troppene" i senere anledninger, og at det generelle engasjementet vil kunne lide under dette. Jeg vet i alle fall at medlemmene jeg representerer ville satt mye mer pris på å høre en engasjert forbundsleder tale varmt om lønnskravene, enn det som var tilfellet i Spikersuppa Prioritering av utlendingssaker i mindre politidistrikt AV PFP ARVE EIE, UTLENDINGSKONTORET, MOSS POLITISTASJON Vi kan i dag ikke slå opp i en avis eller se på TV uten at det snakkes om utlendinger og hvordan de blir eller ikke blir behandlet. Alles øyne er derfor kritisk rettet mot hvor "dårlig" politiet behandler disse og advokater i Norge må ha gode innkomster på grunn av alle klager som rettes mot politiet på påstått sendrektig behandling og feilbehandling. Det var interessant å se i Politiforum 5/2002 hvordan utlendingssaker blir behandlet i Oslo og en får det inntrykk at slike saker blir prioritert der. Hvordan er så hverdagen andre steder: Prioritering av hva en skal behandle, straffesaker eller utlendingssaker innenfor de mindre distriktene som ikke har egen utlendingsavdeling, blir ofte styrt av rapporter fra STRASAK om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Når en stakkars saksbehandler i utlendingssaker prøver å forklare, og kan dokumentere økning i saker og saksbehandlingstid blir en ikke tatt alvorlig, og ofte blir en til og med fratatt stillinger. Dette er et såpass spesielt saksområde hvor det tar lang tid å lære alt. Særlig da en i mindre distrikt behandler alle slags utlendingssaker, betyr dette at når en ikke blir tilført eller har nok resursser vil dette virke stressende på saksbehandlere og kan resultere i resignasjon eller utbrenthet, samtidig som publikum klager ennå mer. Når det i tillegg ikke er noen jurister som har spesialisert seg i eller har ansvar for utlendingssaker kan en forstå at slike saker heller ikke er velkomne der. Til tross for nye distrikter blir det sentrale utlendingskontoret ved de gamle politidistrikt likevel pålagt å serve de andre driftsenhetene som lensmannskontorer. I mange politidistrikt er det heller ikke lenger polititjenestemenn/-kvinner ved utlendingskontoret og oppfølging av straffbare forhold blir derfor behandlet av etterforskningsseksjonen og nedprioritert der. Det resulterer at det "ikke er noen hensikt" å anmelde slike forhold og at også utlendingskontrollen blir nedprioritert. Dette resulterer blant annet i at utlendinger ikke anser at det er noen stor risk for at f.eks. svart og annet ulovlig arbeide blir stoppet. Vi er også alle kjent med at en masse asylsøkere eller andre som har fått avslag på oppholdstillatelse forsvinner men antas å oppholde seg videre i Norge. Skal da som vanlig saksbehandling prioriteres opp mot etterforsking i utlendingssaker? I forbindelse med nye politidistrikt bør derfor POD pålegge at alle distrikt oppretter en kontrollgruppe som kan virke innenfor hele distriktet og følge opp slike saker. De kan også brukes som en innsatsgruppe til forsterket grensekontroll der det er mulig. Før fikk visse distrikt egne øremerkede midler til dette, men det er i dag innbakt i det vanlig budsjett i distriktet og en må "konkurrere" opp mot andre seksjoner. Dette kan igjen gjøre det lettere å ulovlig å reise inn i og oppholde seg i Norge. Ved at slikt arbeide gis høyere prioritet vil vi også "spare" Norge for mange utgifter i forbindelse med helt ubegrunnede asylsøknader og lignende. At det blir reagert på ulovlig opphold og arbeide vil også virke avskrekkende. 26 POLITIFORUM 6/7 2002

27 innlegg & debatt Uten lilla skjerft AV RANDI SILJUBERG, SEKRETÆR PF HEDMARK Likestillingsloven ble vedtatt i 1978 og 20 år senere, i 1998, fikk Politiets Fellesforbund sitt første likestillingsutvalg. I april tok tre av utvalgets medlemmer, leder Annie Sandersen Skotaam, Marit Grimstad og Britt Døvigen, turen til Hedmark. Styret i PF Hedmark gleden av å møte disse tre som ga oss et innblikk i de sakene de for tiden arbeider mest med. En av dem er opptak til UEH. Her er det store forskjeller rundt om i landet med hensyn til opptakskrav og -rutiner. Ofte er det kun menn som blir tatt ut til denne tjenesten. I samarbeid med likestillingskontaktene i fylkene arbeides det med å innhente dokumentasjon for å finne ut hvor mange kvinner som er med, hvor lenge de har vært med og hvorfor de eventuelt har sluttet. På bakgrunn av dette materialet vil det bli arbeidet videre med å få mer likhet over hele landet og like muligheter for kvinner og menn. Overtid for deltidsansatte er en annen sak. De fleste av disse er kvinner. Deltidsansatte får som kjent kun ordinær timebetaling opp til normal arbeidstid. Det kartlegges nå hvor stort omfang dette har og ulike sider ved en mulig endring som også betinger endring i arbeidstidsreglementet. Seksuell trakassering Så kom de til det som vi ikke liker å høre eller tro at skjer i vår etat, seksuell trakassering av kvinner. En svensk undersøkelse viser at dette har et stort omfang, både blant polititjenestekvinner og sivilt tilsatte kvinner. I Norge er et ikke foretatt tilsvarende undersøkelse, men det er nok dessverre liten grunn til å tro at dette ikke forekommer også hos oss. Temaet var oppe på et seminar for likestillingskontakter for en tid tilbake. Dette er imidlertid et tabuområde og det er ikke enkelt å ta opp slike saker for de som har vært utsatt for overgrep. For å komme problemet til livs må det bli et tema i ulike fora slik at det har vært diskutert og er gjennomtenkt dersom en slik sak kommer opp. Holdningsskapende arbeid er viktig og de kvinner som våger å stå fram må få nødvendig støtte fra alle hold. Ikke kvinnesak I tillegg til disse sakene arbeider utvalget også med andre saker som de får innmeldt fra medlemmene. Likestilling handler ikke om kvinnesak selv om likestillingslovens formålsparagraf "tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling". Fortsatt er det nok slik at kvinner tar den største andelen av husarbeid og hjemmeadministrasjon og føler at de må løse arbeidsoppgavene på en litt bedre måte enn sine mannlige kollegaer. Kvinner og menn er av natur ulike- og skal være det. Men dette skal ikke være til hinder til for at kvinner og menn skal ha de samme muligheter til å styre sine liv og utnytte sine egenskaper på best mulig måte. Arbeidslivet må legge til rette for dette som igjen vil skape et større mangfold, gi et bedre arbeidsmiljø og føre til at alle yter sitt beste. Selv om vi befinner oss i det tredje årtusen må likestillingsarbeidet prioriteres, vi har jo tross alt bare to kvinnelige politimestre og en håndfull kvinnelige lensmenn. Velkommen fine vår AV NORMAN JONDAHL, TERTNES En ynskjer å helsa unge og gamle kollegaer ein rikig god sommar med min vårsong VELKOMMEN FINE VÅR. Eg har vore pensjonist i 15 år, men held meg godt oppdatert om det som rører seg i politiet, takka vera Politiforum som eg set stor pris på. Velkomen fine vår: Tone: No livnar det i lundar Farvel du lange vinter velkomen fine vår Snart blømer hyasinter på vegen der eg går No er det ljose dagar og sola skin så blid. På blomerike hagar og grønkledd skog og lid Dei fargerike blomar som prydar mark og eng. Dei ventar no på sommar og kvar si grøne seng. Det syng så fint i lundar av trekkfuglane små. Når det mot sommar stundar, med himmel rein og blå. Eg høyrer elva brusar når våren kjem til oss. Det stilt fra skogen susar, til song fra våryr foss. Eg foldar mine hender i takksemnd her eg står. Ei stille bøn eg sender velsigne deg du vår. Tidlig krøkes Ruben Ingilæ på to og et halvt år hilser stramt til 17. mai toget i Kjøllefjord. Far og lensmannsbetjent Einar Ingilæ bedyrer at dette har gutten funnet på selv. De hadde ikke trent hilsing hjemme. Bak ser vi lensmann Leo Johansen og lensmannsførstebetjent Sigfred Larssen, som alle står i giv akt med honnørhilsen under korpsets spilling av nasjonalsangen. FOTO: EINAR INGILÆ POLITIFORUM 6/

28 Til minne om vår venn og kollega Bjarte Berthelsen En av våre kollegaer ble skutt og drept i Oslo sentrum natt til 20. mai. Bjarte ble kun 27 år. Han var dypt verdsatt av kollegaer og venner. En politimann utenom det vanlige, med stor kunnskap, engasjement og pågangsmot. En god venn. Bjarte var ikke i tjeneste da han ble skutt, men ute og moret seg sammen med venner. Gjerningsmannen ble pågrepet like etterpå. Drapet står frem som helt meningsløst. Bjarte ble uteksaminert fra PHS i 1998 og ble på skolen beskrevet som et friskt pust og en oppkvikker. Han var seriøs på skolen og fikk gode karakterer. Etter praksisåret i Trondheim tjenestegjorde han i kortere sommervikariater ved Askøy lmk og Risør politistasjon. Askøy var også Bjartes hjemsted. I Oslo begynte han ved Ordensavdelingen på Stovner politistasjon høsten Ikke lenge etter ble han ansatt ved etterretningsgruppa på Stovner der han jobbet spesifikt opp mot tagger kriminalitet. Bjarte gjorde der en formidabel jobb, med stort engasjement, nærkontakt med miljøet og derav en helt spesiell personkunnskap. Bjarte viste også at han behersket datakunnskaper langt utover det vanlige. Det siste året tjenestegjorde han som spaner ved Etterretningsseksjonen i Oslo. Han var i ferd med å utvikle seg til en meget dyktig spaner og fikk de beste skussmål. Det ble avholt en minnestund på åstedet samme mandag kl Det ble en spesiell og trist minnestund med et meget stort oppmøte av kollegaer. Nærmeste familie, samt barnsdomsvenner fra Bergen var også tilstede. Mange blomster ble lagt ned på åstedet med et bilde av Bjarte i midten. Dagen etter, tirsdag, ble det avholdt minnegudstjeneste i Grønland kirke. Venner og kollegaer opptok samtlige seter i kirken. Det ble en sterk minnestund. Pm Gjengedal og pi Stensrud fra ledelsen avholdt minnetaler og Bjarte ble beskrevet på en riktig og personlig måte. Begravelsen i Strusshamn kirke på Askøy onsdag 29. mai samlet mange venner og kollegaer både fra Oslo og Bergen. Pi Andresen og Bjartes nærmeste ledelse representerte Oslo politidistrikt, og pi Andresen holdt en personlig og god minnetale. Oslo politiforening sørget for fanevakter i kirken. Så mange politifolk, både i uniform og sivil, viste at Bjarte var en populær og omgjenglig politimann. Og slik var også Bjarte han hadde en stor omgangskrets både i politiet og privat. Det rettes takk til ledelsen ved Oslo politidistrikt som har fulgt opp familien på en meget god måte. Videre takk til spaningsavsnittet i Oslo og alle andre kollegaer og venner for deres omtenksomhet og medfølelse. La oss lyse fred over minnet av Bjarte Berthelsen, en meget dyktig kollega og uerstattelig venn. Olaf Ohnstad in memoriam Nok et æresmedlem i PF er gått bort. Pensjonert politiavdelingssjef Olaf Ohnstad døde brått den Som et eksempel på at vi fort blir glemt etter at vi har sluttet i aktiv tjeneste, finner jeg å ville minnes Olaf med noen få ord. Jeg har lenge ventet på at PF`s fagblad skulle ha noen minneord om Olaf, og også om et annet æresmedlem, Knut Evje, som gikk bort noe tidligere. Kolleger som organisasjonen har funnet verdi til den høyeste æresbevisning, burde også minnes ved sin bortgang. Olaf Ohnstad ble drøye 73 år gammel. Han var født i Aurland, og etter endt militærtjeneste som telegrafist bestemte han seg for å bli militærflyger. Han startet utdanningen i Texas i 1951, men han fikk noen fysiske problemer ganske tidlig som gjorde at han måtte slutte ved skolen og dra tilbake til Norge. Han begynte i 1952 i politiet i Oslo. Allerede ved Politiskolen fikk han konstatert at han hadde fått den lumske sykdommen MS, men hans pågangsmot og stahet gjorde at han gjennomførte hele sin yrkeskarriere i Oslo politiet til han ble pensjonist i "Texas" som kallenavnet ble etter hans fortid i USA, tjenestegjorde den første tiden ved 1. divisjon på Møllergaten 19, før han flyttet over til trafikkavdelingen der han var politiavdelingssjef ved sin fratreden. Han hadde vært organisasjonsmenneske i nær sagt hele sin yrkesaktive karriere, men det var først i 1972 han ble formann i Oslo Politiforening, et verv han hadde frem til Da hadde han også vært formann for Politiets Selvbyggerlag nr. 8. Olaf ble etter hvert en sentral person i samlingsprosessen etter det 19 årige skismaet i politietaten. Uten å gå i detalj om splittelsen må det være riktig å si at det var nødvendig med nye koster i ledelsen både på lokalt og sentralt nivå i Norsk Politiforbund og Politiets Sentralforbund, som ikke hadde stått i kampgnyet da den ulykksalige konflikten oppstod. Senere ble Ohnstad nestformann i Norsk Politiforbund etter at samlingen var et faktum. For denne innsats og sin urokkelige tro på at samlingen var den eneste farbare vei for å kunne forene de politiansatte til felles innsats for bedre kår og for å skape et bedre politi i vårt land, ble Ohnstad i 1988 utnevnt til Æresmedlem i vårt forbund. Olaf Ohnstads yrkeskarriere kjennetegnes best av dyktighet og utholdenhet ikke minst for sin kamp mot den snikende sykdommen. I sin organisasjonskarriere for innsikt og tro på at arbeidet best utføres når man drar i fellesskap og i samme retning. I privatlivet som en trofast familiemann og ivrig frimurer. Da Olaf ble syk under opphold på MS-senteret i Hakadal, var det få av oss som hadde kjent han i mange år, som ikke trodde han også skulle komme over denne krisen. Men denne gang var strek satt, og hans utholdenhet strakk ikke til lenger. Ved begravelsen, som ble nydelig forrettet av pastor Ivar Ruud, var det store kapellet på Østre gravlund i Oslo fylt til trengsel. Vi lyser fred over Olaf Ohnstads minne. Jon Torstein Kvikne 28 POLITIFORUM 6/7 2002

29 Drama fra virkeligheten en livfull vitneforklaring AV STEINAR ÅSEN,: RE LENSMANNSKONTOR Som etterforsker ergrer man seg oftest over dårlige eller manglende vitneobservasjoner, men det er da heldigvis noen hederlige unntak. I forbindelse med innbrudd i spilleautomater på en kafeteria i Vestfold mottok jeg forleden en håndskrevet "vitnerapport" fra en av de ansatte. Med skrekkblandet fryd, innlevelse og entusiasme fikk jenta med seg det meste og litt til. Dette førte til pågripelse av to aktive kriminelle innen automatinnbrudd spesielt. Her følger et lite utdrag fra vitnerapporten, noe omskrevet og forkortet av redaksjonen Det er stille. Vi har tre-fire gjester i kafeèn. Jeg sier til Bente at jeg går noen minutter i pauserommet. I det jeg går forbi oppvaskkummene på kjøkkenet hører jeg et smell! Jeg lurer på hva det var for noe. Jeg lukker opp den blå smekkdøra som går ut til gangen fra kjøkkenet og titter ut. Der ser jeg to unggutter stå borte ved spilleautomatene. De ser meg og jeg ser de. I det jeg måler de opp og ned med øynene, spør han: "Er`e noe"! Jeg sier i en lystig tone: "Nei, jeg bare hørte et smell jeg", og så lukker jeg den blå smekkdøra idet jeg går inn på kjøkkenet igjen pluss at jeg setter på en hasp som er på smekkdøra. Når jeg står der på kjøkkenet tenker jeg at jeg skal liste meg inn på rommet som er under trappa ved gangen for å høre om jeg kan høre hva de to ungguttene sier eller gjør. Mellomoverskrift???????? Musestille vrir jeg om låsen på døra inn til lagerrommet. Jeg lister meg stille og uten pust frem til vinduet hvor det henger en tynn, nesten gjennomsiktig gardin og titter forsiktig ut. Da ser jeg den ene gutten som ikke har lyseblå jakke dra frem et skrujern fra jakkeermet. Han med lyseblå jakke går mot trappa og ser seg rundt. Det er helt tydelig at han holder utkikk eller vakt. Da lister jeg meg sakte tilbake og ut av lagerrommet. Og setter døra nesten igjen. Jeg turde ikke å lukke døra for da hadde de hørt et lite smekk. Jeg forter meg opp i kafeèn for å si til Anette at de to guttene holdt på å bryte opp automatene. Mens jeg løper mot bensinstasjonen for å ringe og varsle politiet tenker jeg at nå kan det endelig bli slutt på innbrudd i automatene. På bensinstasjonen ber jeg de om å varsle politiet før jeg løper tilbake til kafeèn igjen. Jeg lister meg med hjertet i halsen inn gjennom smekkdøra som står på gløtt, og bak vinduet med de tynne gardinene. Fremdeles er begge guttene foran automatene. Jeg kan ikke se hva de gjør. Hjertet mitt banker så fort, og det er vondt å holde pusten så jeg lister meg musestille tilbake ut av lagerrommet og setter smekkdøra åpen med samme smale gløtt så ikke den skal smekke igjen. Jeg blir kjempenervøs Deretter går jeg ut, og da kommer politiet. Først kommer en politibil med politi-odd. Så kommer enda en politibil. Med en gang går de inn og tar tyvene. Anette og jeg skjelver og er nervøse. Vi smugtitter ned i gangen og ser at begge tyvene har fått på håndjern og at de blir ført bort. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, så vi setter oss ned ved ett av bordene for å roe nervene. Politi-Odd kommer bort til oss, og vi forteller hva vi har sett og hørt. Han blir med inn i lokalene, og vi kjenner på døra ved siden av vinduet med de tynne gardinene. Den er åpen. Jeg får hjerteklapp og forteller at døra alltid er låst. Da sier Politi Odd at døra er brutt opp og at låsen er ødelagt. Han sjekker med et av skrujernene guttene hadde med seg, og det største skrujernet passer inn i såret på døra. Jeg blir kjempenervøs. Bare tanken på at jeg har listet meg inn der tyvene har vært skremmer. Politi Odd leter igjennom resten av bygget, og venter til vi får låst og gått. Jenta fikk tydeligvis en god oppfølgning og stor tiltro til "Politi Odd", som uten forkleinelse for de andre tjenestemennene på oppdraget herved avsløres som den dyktige politimannen Odd Hegreberg ved Tønsberg politistasjon. POLITIFORUM 6/

30 Personalforvaltning en sløsing med ressursene! FAGARTIKKELEN TEKST: KJELL ARVID ANDERSEN, HARSTAD FOTO: ERIK SCHEI 2000 ansatte i politiet har ingen heltidsansatt på personalområdet. Kun 41 av 63 politiorganisasjoner har heltidsansatte på personalområdet. Nesten dobbelt så mange heltidsansatte på økonomi sammenlignet med personalområdet. Kun 16% av alle politiorganisasjonene har formelle lederutviklingsprogram. Hovedkompetansen til administrasjonssjefene er politibakgrunn og kompetanse fra økonomi/administrasjon. Utviklingstrekk i samfunnet Politiet er en del av et samfunn som hele tiden er i utvikling. Et utviklingstrekk går i retning av et markert høyere kompetansenivå blant de ansatte, både i næringslivet og i det offentlige. Denne utviklingen skaper endrede krav fra samfunnet til politietaten. Det oppstår imidlertid ikke bare nye krav fra omgivelsene. Også internt i politiet skjer det en utvikling. Et høgere kompetansenivå blant de ansatte påvirker våre krav til bl.a. personalforvaltning. Undersøkelsen viser at av 63 politiorganisasjoner er det kun 41 som har heltidsansatte på administrativt nivå(adm. enhet). I de 22 organisasjonene som ikke har heltidsansatte på personalfeltet, er det totalt hele 2000 ansatte. Hvem skal ivareta det overordnede ansvaret for dette meget viktige feltet i disse organisasjonene?? Når en reflekterer rundt dette høye tallet, er det ikke ukjent at svaret som blir gitt er at tallet er galt. Det er det imidlertid ikke. Det som er viktig å presisere i denne sammenheng, er at jeg i denne undersøkelsen ikke tar med de linjelederne som har personalforvaltning som en del av en omfattende funksjonsbeskrivelse. Min erfaring, etter å ha arbeidet i en delt stilling, er at det er meget uheldig. Man velger lett det man har interesse av eller kompetanse for. Det er etter min mening uheldig at personellarbeidet er èn del av en omfattende stilling. Arbeidet er for viktig til at det skal være en sekundær arbeidsoppgave. Jeg understreker i denne sammenheng at jeg ikke berører personalansvaret som hver linjeleder har. Dette ansvaret vil hele tiden ligge i bunnen, uansett om man har en heltidsansatt på personalområdet, eller ikke. En annen måte å effektivisere. Det er etter min mening mulig å utvikle produktet som politi- og lensmansetaten produserer innenfor eksisterende økonomiske rammer. Når man tidligere har snakket om effektivisering og utvikling av etaten, er det ofte det økonomiske perspektivet som legges til grunn. Min påstand i denne sammenheng er at det kan være like store muligheter for å utvikle og effektivisere produksjonen i politiet ved å høyne nivået på personellbehandlingen. Dette innebærer bl.a. forbedret koordinering av personellressursene, stimulere til økt endringsvilje blant de ansatte, samt fokus på hvordan man kan frigjøre indre motivasjon hos hver enkelt. Personlig utvikling genererer økt motivasjon og utvikler kapasiteten hos hver enkelt. Andre offentlige organisasjoner som jeg kjenner til, har en heltidsansatt på personalfeltet pr. 42 ansatt. For politiet er det samme tallet 1:107. Hvis man splitter opp de undersøkte politiorganisasjonenen er forholdstallet for ytre etat på hele 1:132. Tenk at frontpersonellet i det norske politiet anno 2001 har så få ansatte til å ivareta utviklingen av sin egen hverdag! Hvilket signal gir dette? Signaler kan tolkes på flere måter, men det er neppe tvil om at dette signaliserer negativ holdning til de ansatte som dem viktigste ressursen. Hvis man sammenligner dette med antall ansatte på økonomi, er det helt klart at i politi Norge er det økonomi som er viktigst! I økonomifunksjonen er det i de samme politiorganisasjonene ansatt 193 heltidsansatte. Dette er nesten dobbelt så mange som på personalfeltet. Politi bli ved ditt håndjern jurist, vær tro mot Norges Lover! Jeg tror at det ville blitt et ramaskrik hvis en person som ikke har kompetanse på et fagområde, ble ansatt til å ivareta dette. Hvordan ville pasienten ha reagert hvis han eller hun fikk vite at han skulle opereres av en sykepleier uten kompetanse på området? Kreves det ikke fagkompetanse for å ivareta faget kirurgi? Ikke til forkleinelse for kompetansen sykepleierne innehar, men en kan vel i en slik sammenheng ikke se bort fra at det ville bli en form for grovkirurgi? Hvis man overfører dette bildet til vår etat kan man stille spørsmål hvilken kompetanse juristene i politiet besitter for til nå å ha hatt monopol på toppjobbene i politiet? Hvilken del av juridicum-studiet tar for seg faget ledelse? En kan trekke en parallell til politistudiet. Begge studiene gir kompetanse til å løse arbeidsoppgaver på hhv. påtaleområdet og innen det politioperative fagfeltet. Foruten den erfaringsbaserte kompetansen gir ikke disse to studiene spesiell kompetanse verken til topplederstillingene (ledelse) eller til stillinger på personalfeltet. Etter min mening, og uten sammenligning for øvrig, krever både politimesterrollen og arbeid på personalområdet spesialkompetanse ut over basisutdannelsen til jurister/polititjenestemenn. Det er spennende at personell med annen bakgrunn, for eksempel teologi, psykologi, stasvitenskap og sosiologi har fått innpass på personalfeltet i politiet. Dette er i tråd med en av P-2000`s intensjoner frigjøring av politifaglig kompetanse. Politifaget er vårt bord. La andre som besitter spesialkompetanse på andre områder ivareta disse. Fravær av lederutviklingsprogram. Formaliserte lederutviklingsprogram avgrenses i denne sammenheng til å om- 30 POLITIFORUM 6/7 2002

31 handle et systematisk, obligatoriske program for ledere som går over tid. Tallmaterialet fra undersøkelsen viser at av 63 politiorganisasjoner er det kun 10 som har formaliserte lederutviklingsprogram. Med dette som bakteppe kan det være relevant å spørre om kravene til våre ledere mht. ledelse og personellforvaltning er for høye? I denne sammenheng undrer jeg på om kompetansen som tilbys våre ledere er omfattende nok, og om kapasiteten ved Politihøgskolen er stor nok? Etter min mening er iverksettelsen av LOU studiet ved Politihøgskolen en heving av kvaliteten på lederfaget i politiet. Dette signaliserer at man ved vår sentrale utdanningsenhet har erkjent at ledelse er et meget viktig fagfelt. Det samme gjelder for vår egen fagorganisasjon som nå gjennomfører utvikling av våre egne ledere ved Høgskolen i Nord Trøndelag. Det statistiske materialet viser imidlertid at man lokalt i de forskjellige politiorganisasjonene ikke har vært spesielt opptatt av å utvikle lederne eller lederteamene. Slike lederutviklingsprogram genererer endringsvilje. Det er ikke minst viktig i dag da vi skal omstille og effektivisere norsk politi. Det kan virke som om politiet ikke har kultur for å legge forholdene til rette for utvikling av våre ledere. Står kravene til våre ledere i forhold til de mulighetene vi gir dem til å utvikle seg selv? Hvordan kan vi forvente at våre ledere skal gå foran og initiere organisasjonsmessige endringer og utføre god ledelse, når etaten ikke er villig til å legge forholdene til rette for å utvikle disse? Det kan virke som om politidirektøren tar dette alvorlig. Vi ser nå en spe begynnelse til desentraliserte lederutviklingsprogram. En er kjent med at det på nåværende tidspunkt gjennomføres et lederutviklingsprogram (DAKAS eller en variant av dette) for våre 27 politimestere. Flott!! Jeg håper at denne opplæringen ikke stopper opp ved bare å initiere egenutvikling av våre toppledere. Jeg tror at det er behov for, og et ønske fra mange av våre mellomledere, om å få delta i en slik utvikling. En slik utvikling kan være med på å gjøre arbeidet til våre ledere både lettere og mer interessant. Gevinsten vil forhåpentligvis bli et mer kostnadseffektivt politi. Administrasjonssjefens hovedkompetanse. Undersøkelsen viser at hovedkompetansen til administrasjonssjefene i politiet er konsentrert rundt to fagfelt: politi og økonomi/administrasjon. 46% av administrasjonssjefene hadde sin hovedkompetanse fra politifaget, mens 38% hadde kompetanse knyttet mot økonomi og administrasjon. Dette viser at rekrutteringen til denne viktige funksjonen har skjedd delvis internt. I mange tilfeller er det personlig motivasjon og egenskaper som påvirker kvaliteten på det arbeidet som utføres også i denne funksjonen. Mange vil hevde at kjennskap til, og erfaring fra politiet, er det viktigste i administrasjonssjefrollen. Jeg er ikke umiddelbart enig i det. Hvilken formell kompetanse besitter disse om fagene ledelse, økonomi og personalforvaltning? Etter min mening bør det ikke være en ulempe at en administrasjonssjef har formell kompetanse fra disse fagene tvert i mot! Fra mitt ståsted er det mindre betydningsfullt om vedkommende er økonom eller politiutdannet. Slik jeg vurderer det, er kompetanse og personlige egenskaper, knyttet sammen av indre motivasjon, det viktigste for rollen. Hvis en sammenligner bakgrunnskompetansen til administrasjonssjefene, og hvem av disse som har heltidsansatte på personalfeltet, kan det virke som om de med bakgrunn fra forsvaret er de beste til å ivareta personalfeltet. Personalpolitiske forvetninger. Det er store forventninger til at politidirektøren vil signalisere en sterkere vektlegging av personalområdet i forbindelse med omstillingen. Hva vil en tilsvarende undersøkelse vise når politiets nye organisering har fått begynt å virke? Er det urealistisk å ha en målsetting om at politi- og lensmansetaten skal ha like mange heltidsansatte på personalfeltet som vi har på økonomi? Et slikt nivå tilsier at det skal være 1 heltidsansatt(på adm.enhet) pr. 60 ansatte. Er det ikke på tide at det norske politiet etablerer en kultur for å satse på den virkelige ressursen i etaten de ansatte? Denne teksten settes i egen faktaramme på slutten av artikkelen. Artikkelen er basert på en landsomfattende undersøkelsen gjennomført blant 63 politiorganisasjoner. Den ble utført i tidsrommet Begrepet personalområdet er i undersøkelsen begrenset til personellutvikling, rekruttering kompetansekartlegging, kompetanseutvikling og karriereplanlegging. Feltet økonomi er avgrenset til å omhandle lønn, regnskap og budsjett. Kjell Arvid Andersen retter fokus mot manglende kompetanse på personalområdet i politidistriktene POLITIFORUM 6/

32 PolitiforumBil Ved Torbjørn Aas og Torkil R. Iversen NISSAN PRIMERA Ny fra innerst til ytterst Liten, tøff og sportslig. Slik beskrev vi Nissan Primera i PolitiforumBil sist høst. Siden den gang har Nissan lansert en helt ny Primera, hvor kun navnet er bevart fra forrige modell. Nye Nissan Primera har vokst seg større. Bilen har blitt høyere, lengre og bredere, samtidig som akselavstanden har økt med 8 cm. Slikt sett gjør disse endringene bilen til et enda bedre alternativ som politibil. Samtidig skal det nevnes at Ford Mondeo, som trolig vil bli Primeraens hovedkonkurrent, er 16 cm lengre. Sett i lys av dette vil Nissan Primera fortsatt være en forholdsvis liten bil, selv om lastekapasiteten både i form av plass og nyttelast har økt betydelig. Utseendet på Nissan Primera vekker oppsikt. Bilen har runde former, og en litt spesiell, men veldig tøff front. Innvendig har designerne virkelig boltret seg. Dashbordet er midtplassert, og inngår i en sirkel som omslutter hele bilens indre. Sentralt plassert står styremodul for ulike funksjoner. I overkant av denne finner du fargeskjermen som fungerer som opplysningspanel og skjerm for ryggekameraet. Nissan hevder at styremodulen gir en enklere og bedre betjening av bilens funksjoner. Denne krever etter vår oppfatning noe tilvenning, og utålmodige politifolk er herved advart De sportslige kjøreegenskapene man fant på forrige modell er nok ikke å finne i like stort monn i den nye utgaven. I stedet har komforten blitt mer framtredende. Gode seter med gode justeringsmuligheter er kvaliteter som verdsettes i en potensiell politibil. Moderne design er ikke utelukkende positivt. Primera har blitt utstyrt med en A-stolpe og et innvendig speil som begge er av slike dimensjoner at de reduserer utsynet fra førerplassen. For øvrig blir det spennende å se hvordan Nissan løser utfordringen det blir å finne god og hensiktsmessig plassering av politiutstyr i kupeèn. Nissan Primera er som politiutgave utstyrt med en motor på 2 liter som yter 140 hk. Disse gjør jobben greit, men heller ikke mer. Vår testbil var utstyrt med manuell sekstrinns girkasse. Vi ble ikke spesielt imponert over presisjonen i spakeoverføringen, men utvekslingen på girene sitter bra. Primera godkjent av PMT I og med at Primeraen er vesentlig forandret siden bilen kom med i rammeavtalen til politiet, måtte den godkjennes av Politiets Materielltjeneste (PMT). I begynnelsen av juni gav PMT grønt lys for bilen, og den er nå tilgjengelig som utrykningskjøretøy. Pris ca. kr ,. I tillegg kommer uniformering kr , 32 POLITIFORUM 6/7 2002

33 Forbundsleder Arne Johannessen, tlf , priv , mobiltlf Forbundssekretærer Victor-Bjørn Nielsen, tlf , mobiltlf Atle Eide, tlf , priv , mobiltlf Unni T. Grøndal, tlf., , priv , mobiltlf Elisabeth Lund, tlf , mobiltlf Terje Tømmerås, tlf , mobiltlf Jan Erik Haugland, tlf , mobiltlf Distriktssekretærer Egil Haaland, tlf , mobiltlf Andreas Nilsen, tlf , mobiltlf Administrasjonssjef Jørgen Hellwege, tlf , priv , mobiltlf Administrasjon Anne-Lise Hafsten, tlf , Mona Hagen, tlf , Inger Larsen, tlf , Anne-Mette Lutro, tlf , Ann May Olsen, tlf , Gry Berger, tlf Forbundsstyret: Arne Johannessen, forbundsleder, tlf , tlf. priv , mobiltlf Arne Jørgen Olafsen, forbundsnestleder, tlf , tlf. priv , mobiltlf Jan Gunnar Bøe, tlf , mobiltlf Modolf Haraldseid, tlf , mobiltlf Øyvind Aas, tlf , mobiltlf Marianne Nordås Frøland, tlf , mobiltlf , priv Harald Jakobsen, tlf , mobiltlf Even Bjørsom, tlf , mobiltlf Bjørn Enge, tlf , mobiltlf Landsstyret forøvrig: Tom Fossmark, Elise Gotliebsen, Andreas Nilsen, Sigve Bolstad, Ole Jan Kjendlie, Kareen Gjesteland, Jan Martin Skulstad, Odd Morten Pettersen, Bente Elisabeth Bugge, Bjørg Hokstad Ahlbom, Janne Stømner, Torbjørn Finn, Tore P. Bakken, Tore Kampen, Ole Tom Fossnes, Tom Johnsen, Stein-Olaf Røberg, Anja Fjerdingen, Lars Reiersen, Dag Guttormsen, Bjørn Ustad, Gunnar Larne, Oddvar Solheim, Gry Sagli Solstad Kontrollnemnda: Morten Holt, Ivar Solum, Berit Aslaksen Utvalg for sivilt tilsatte: Leder Nina Schjelderup, Bergen politidistrikt, tlf , mobil Lederutvalg: Leder Kjell Fagerlid, Asker og Bærum politidistrikt, tlf Likestillingsutvalg: Leder Annie Sandersen Skotaam, tlf POLITIETS FELLESFORBUND STIFTET 16. MAI 1905 Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon: Fax: Postgiro: Bankgiro: Internett: E-post: pf@pf.no Forsikringskontoret: Gratulerer 60 å r JULI ENEVOLDSEN, AUD, , 60 Oslo Politiforening GROBE, INGER MARIE, , 60 Oslo Politiforening SELJESÆTER, LEIF, , 60 Oslo Politiforening LARSEN, RITA, , 60 Asker og Bærum MELLEMSTRAND, SIGMUND, , 60 Haugaland og Sunnhordland SØRENSEN, HELGE J., , 60 Hålogaland AUGUST SPERNES, IVAR, , 60 Østfold AASE, JAN REIDAR, , 60 Agder HANSEN, ANNE MARIE, , 60 Troms 50 å r JULI SMEDSRUD, GRO, , Oslo Politiforening DYRKOREN, CARL FREDRIK, , Oslo Politiforening LILLEVIK, KÅRE OLAV, , Oslo Politiforening UTSTUMO, INGE, , Oslo Politiforening HOMME, GUNNAR, , PD's Forening LUND, EINAR MARTIN, , Follo EILERTSEN, VALTER E., , Østfold BJERKE, ANNE SISSEL RØDAAS, , Romerike HANSEN, FRED ROAR, , Hedmark GLÅMSTØ, TORE, , Hedmark BALKE, HARALD, , Vestoppland BJERKELI, ROY TERJE, , Rogaland ANDERSEN, HANNE ISAKSEN, , Agder NOMELAND, KNUT H., , Agder ANGELTVEIT, GUNNAR, , Hordaland BREIREM, TERRY E. MORTLOCK, , Haugaland og Sunnhordland FLEMMEN, ERLING BJARTE, Nordmøre og Romsdal BERG, MARIT, , Sør-Trøndelag BRANDSEGG, HALLVARD, , Nord-Trøndelag HAUGLAND, IRMA NORMARK, Hålogaland PETTERSEN, KURT JAN, , Troms AUGUST WARHOLM, HELGE JAN, , 50 Oslo Politiforening LARSEN, GRETHE ADELHEID SOLBERG, , Oslo Politiforening EIKEMO, LARS PETTER, , Oslo Politiforening ISENE, TORGNY, , Oslo Politiforening SØRENSEN, NIELS-IVAR, , Oslo Politiforening ASBJØRNSEN, EINAR, , Oslo Politiforening ODDEN, ØIVIND JAKOB, , Asker og Bærum DRIVEKLEPP, LILLIAN B., , Østfold GERDRUP, TONNY R., , Østfold AAS, BJØRN, , Østfold JOHNSEN, WENCHE, , Romerike NORDSVEEN, BØRRE, , Hedmark SOLUM, IVAR, , Hedmark BJØRK, SVEN, , Agder GUNDERSEN, OVE, , Hordaland SKÅDEL, BJARNE, , Haugaland og Sunnhordland FLATAKER, EVA, , Sogn og Fjordane PETERSEN, JARLE, , Sør-Trøndelag NORUM, KARI, , Nord-Trøndelag JOHANSEN, PER ARNE, , Hålogaland JØRGENSEN, ERNST OLAV, , Troms REDAKSJONSRÅDET Hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten: Ole Valen tlf , Storgt. 32, 0184 Oslo telefax: , mobiltlf Varahovedverneombud: Torbjørn Aas, Oslo Politidistrikt, tlf Politiets Pensjonistforbund Forbundskontoret: Besøksadresse: Grønlandsleiret 25, 2. etg. Postadresse: Postboks 8101 Dep., 0032 Oslo Kont.tid: Mand. og onsd. kl Tlf./tlf.sv.: , telefaks Bankgiro: Postgiro: Forbundsstyret: Forbundsleder/redaktør: Nestleder: Forbundssekretær: Kasserer: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Magnar Myrmel Jon Agnar Løken Olav R. Haugen Ingrid Mørkhagen Eivind Engen Torfinn Tveito Kjell Garder Fra venstre:per Kristian Heitmann, tlf , G-mail: PKH 002 Torkil Iversen, tlf , G-mail: TRI 002, Oddmund Nilsen, tlf , G-mail: ONI 003 Gry Sagli Solstad, tlf , G-mail: GMS 004 Tore Per Bakken, tlf , G-mail: TPB POLITIFORUM 6/

34 Med skrå blikk på Med skrå blikk på «Når enden er god, er allting godt!» Av Per Henrik Bykvist, Lensmannen i Levanger, NTPD Etter mange års tjeneste i Levanger lensmannsdistrikt, er det ikke fritt for at jeg i løpet av årenes løp har opplevd flere morsomme episoder. Det er likevel ofte slik at disse skaper mest latter lokalt, særlig for oss som kjenner til personene dette dreier seg om. Derfor kan det være en utfordring å komme på opplevelser i "politi-hverdagen" som også andre kan dra på smilebåndet av. Heldigvis har vi da innimellom slike oppdrag som gjør at vi får oss en god latter ihvertfall etterpå! En nyttårsaften for noen år siden, var jeg sammen med en kollega på festbråk i en heim i distriktet vårt. Det var for oss kjente og helt harmløse folk til stede. Spesielt en av deltagerne "Terje", har vi flere ganger hatt med å gjøre med i "ikke edru" tilstand, og han har ofte kommet med overraskende utsagn til oss. Nyttårs-stemingen var fin den da vi kom; lydnivået på festen dempet seg, "gutta" skålte og syntes faktisk det var koselig at politiet kikket innom. Det ble litt prat om feiring og forsetter for det nye året, og alle bortsett fra "Terje", fortalte ivrige om at "jo nå skulle de virkelig skjerpe seg". De var enige om at drikkinga ihvertfall skulle begrenses til helgene i det nye året. "Terje" deltok merkelig nok ikke i praten om de positive målsettingene, så til slutt måtte jeg spørre ham "hva med deg da "Terje", har du bestemt deg for noe"?. Da kikket han opp med strålende øyne og gliste delvis tannløst mot meg i det han tydelig oppriktig utbrøt "Æ SKA DREKK MEIR Æ!". Ordene ble etterfulgt av høy og rungende latter fra ham, og det ble umulig for oss å holde alvors-maska også! Så over til en varm forsommerdag med stekende sol, da jeg og en kollega var på uniformert bilpatrulje på en mindre beferdet vegstrekning mellom Verdal og Levanger. Vegen brukes ofte av kriminelle, så turen hadde en klar målsetting; kanskje kunne vi "fange noen røvere" i dag også? Vi kjørte gjennom det døsige landskapet, med stort sett brekende sauer som de eneste levende vesener vi kunne se. SÅ plutselig stivnet vi til litt begge to lå det ikke et delvis avkledd livløst menneske i vegkanten? Jeg stoppet politibilen på god avstand, og begge begynte vi å tenke "åsted". Dette særlig fordi personens hvite bare rumpe nærmest lyste mot oss. Begge dro vi på oss "svinelærshanskene", gikk ut av politibilen og så at den "livløses" sko og mobiltelefon lå ved siden av ham. I det vi kom bort personen som vi så var en mann, ropte vi til ham for å se om det kunne bli bevegelse i kroppen. Vi var fremdeles usikre på om vi måtte finne fram sperrebånd og fotoapparat. MEN endelig kroppen begynte å bevege seg, og mannen rullet seg sakte over på sida. Samtidig utbrøt han snøvlende med sterk sprit-ånde, og med et fornøyd uttrykk i fjeset: "Æ E FRA VERDAL`N..., MEN KOR E Æ HÆN NO?!". I det vi skjønte at mannen "bare hadde hatt seg en fest", og at vi kunne glemme "åstedet", kjente vi begge latteren komme. Og det ble ikke bedre da makker spontant sa til mannen, at han kunne være glad den varme sola ennå ikke hadde nådd bort til hans blottede rumpe. Da ville jo sauene rundt ham fått seg litt av en "saltstein" å slikke på...! Etter at latteren omsider begynte å avta noe, fikk vi "stavret" mannen inn i "maja" og kjørt han heim på bopel i Verdal`n. Om ikke dette skulle være nok, -senere samme dag, fikk vi nødmelding via 112, fra en mann som hadde hørt urovekkende kvinnehyl fra nabolaget. Mannen beskrev hylene som grusomme "rop om hjelp", så vi kjørte til stedet med "svinelærshanskene" klare. Dette kunne være en dramatisk nødsituasjon. Fremme tok vi kontakt med melder, som pekte mot et hus i nærheten han mente skrikene kom fra. Vi tok oss deretter frem til dette huset som så helt folketomt ut. Imidlertid var dagen fortsatt varm og fin, så flere andre lettkledde naboer var ute og drev med forskjellige vårsysler. Jeg tok kontakt med nærmeste nabo som drev med snekkering, men han hadde ikke hørt skrik om hjelp. Det ble etterhvert noe oppstandelse i de omliggende husene; flere og flere la merke til oss, og lurte på hva som hadde skjedd. Plutelig hørtes hysterisk latter fra et annet nabo-hus. Vi lurte selvfølgelig på hva som nå foregikk, men etterhvert kom en lettkledd rødmende dame gående mot oss. I det hun kom fram sa hun lett skamfull "det va æ som ropt om hjelp, for det va et insekt som stakk mæ bak ". Som alle skjønner måtte vi igjen henge oss med på latter-bølgen, for dette hadde vært litt av en politi-dag med mange "skråblikk"! Utfordringen videre gir jeg til lensmannsbetjent Ronny Arntsen hos Lensmannen i Meråker. Han er en kollega som også har opplevd mye. 34 POLITIFORUM 6/7 2002

35 POLITIFORUM