nytt fra Parallellimport fra land utenfor EU kundemagasin nr 3/2008 kundemagasin nr 3/2007 Alle ble vinnere ved salg av fotballen!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nytt fra Parallellimport fra land utenfor EU kundemagasin nr 3/2008 kundemagasin nr 3/2007 Alle ble vinnere ved salg av fotballen!"

Transkript

1 nytt fra kundemagasin nr 3/2007 kundemagasin nr 3/2008 Alle ble vinnere ved salg av fotballen! Side 14 Helse, skjønnhet og velvære i 4 generasjoner! Side 8 praksis/advokatene SVARER SPØR ADVOKATENE Noe du lurer på når det gjelder jus? Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjus. Advokatene til Føyen Advokatfirma DA svarer. Send spørsmål om næringsliv til: MÅTTE I RETTEN: Nille-direktør Pål Wibe måtte i retten for å ha parallellimportert Redken shampoo fra USA. Nå har EFTA-domstolen bestemt at parallellimport fra land utenfor EU ikke er tillatt. Parallellimport FORBUDT fra land utenfor EU Frem til i sommer har Norges befolkning hatt mulighet til å kjøpe lovlig parallellimporterte varer fra hele verden. Med parallellimport menes import av varer uten rettighetsinnehaverens samtykke. I juli avsa EFTA-domstolen (EFTA-landenes domstol) en avgjørelse i L'Oréal saken hvor det ble lagt til grunn at parallellimport av L'Oréals Redken sjampo fra USA til Norge var ulovlig fordi det ikke forelå samtykke fra varemerkeeier L'Oréal. Selv om avgjørelsen i L'Oréal saken gjaldt Redken sjampo, medfører den at parallellimport av alle typer varer fra alle land utenfor EU/EØS nå også er forbudt i Norge i den utstrekning rettighetshaveren ikke har gitt samtykke til slik import. I utgangspunktet er det innehaveren av et varemerke som bestemmer hvorledes varemerket skal utnyttes. Men er varen først brakt lovlig på markedet, kan kjøper videreselge varen uten å måtte innhente varemerkeinnehavers samtykke til å benytte varemerket, f.eks. i en annonse. Vi sier at varemerkeretten konsumeres. EUs varemerkedirektiv artikkel 7 nr. 1 fastslår at varemerkeinnehavers enerett ikke omfatter retten til å forby videre eksport til andre EØS-land, dersom innehaveren selv eller andre med dennes tillatelse har brakt varen på markedet i EØS-området. Direktivet medfører et forbud mot kun å tillate såkalt nasjonal konsumpsjon. Ikke lenger lov å parallellimportere sjampo fra land utenfor EU Side økonomisk rapport 10/2008 Foto:

2 jens-ove hagen telefon: mobil: Høyesterett avsa nylig en dom fra grenselandet mellom erstatningsrett og arbeidsrett. Som arbeidsgiver ble en kommune kjent ansvarlig for tap påført etter at en hjemmehjelp hadde stjålet og misbrukt kontant kortet til en bruker av kommunens hjemmehjelpstjeneste. Fersk dom fra Høyesterett: Det kan bli kostbart å være arbeidsgiver Saksforholdet Kommunen hadde innvilget hjemmehjelptjeneste til en 92-år gammel enke som satt i rullestol og var preget av alderen. Kommunens tjeneste besto i diverse renhold og hjelp til tillaging av samtlige måltider. Etter hvert viste det seg at det hadde vært foretatt et påfallende stort antall kontantuttak fra enkens bankkonto. Det ble avdekket at en av kommunens hjemmehjelpere hadde stjålet kvinnens minibankkort og kode. Over en periode på ca. fire måneder hadde hjemmehjelpen belastet kortet ved uttak og varekjøp med til sammen kr ,-. Domsresultatene i tingretten og lagmannsretten I tingretten ble kommunen frifunnet med begrunnelse i at hjemmehjelpen ikke var i tjeneste for kommunen da hun stjal kortet, men at tyveriet skjedde under et privat oppdrag. Det oppsto derfor ikke noe arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven 2-1. Dommen ble anket inn for lagmannsretten som ikke fant det nødvendig å ta stilling til hvordan tyveriet hadde skjedd, og om det hadde skjedd under oppdrag for kommunen eller ikke, da retten uansett fant at en skade av denne art ikke hadde tilstrekkelig sammenheng med hjemmehjelpens arbeidsoppgaver. Høyesteretts gjennomgang Høyesterett fant det for det første sannsynliggjort at kortet og koden ble stjålet fra enken, mens hjemmehjelperen utførte oppdrag for kommunen. Deretter ble det vurdert om hjemmehjelpens tyveri og bruk av bankkortet gikk utenfor det som er rimelig å regne med etter virksomheten og arbeidets art, jfr. skadeserstatningsloven 2-1 nr. 1. Denne bestemmelsen avgrenser arbeidsgiverens ansvar mot skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten og arbeidets art. I følge lovens forarbeider hadde lovgiveren ment å avgrense mot slik ekstraordinær adferd som ikke kan sies å være utslag av den normale risiko for skader på grunn av menneskelige feil i et arbeidsforhold. Skaden kunne da sies mer å være en realisering av den særegne risiko som følger med den bestemte arbeidstaker, enn av en risiko som følger av selve arbeidsforholdet. Høyesterett vurderte noen tidligere dommer med ulike resultater. Rettpraksis viser at det ikke er noe hinder for at også tyverier og andre forsettlige skadegjørende handlinger foretatt av en ansatt i strid med arbeidsgiverens interesser kan føre til ansvar for arbeidsgiveren, forutsatt at det foreligger tilstrekkelig nærhet mellom arbeidsoppgavene og handlingen. Et viktig moment synes å være om skaden mer skyldes den særegne risikoen ved den enkelte ansatte, enn risikoen for at handlingen kan skje. Det må særlig legges vekt på den skadelidtes mulighet til kontroll, og til hvem som er nærmest til å bære risikoen for at skade oppstår, oppsummerte Høyesterett etter gjennomgangen av praksis. Høyesteretts konkrete begrunnelse Følgende momenter ble særlig tillagt vekt i arbeidsgiverens disfavør: Det var en direkte konsekvens av oppdraget at hjemmehjelpen kunne komme over, og fysisk håndtere, penger og andre verdisaker, herunder bankkort og bankopplysninger. Brukeren har små muligheter til å gardere seg mot svikaktig opptreden fra hjemmehjelperen. Brukeren bestemmer ikke hvilken hjelper som kommer, og blir heller ikke orientert om dette på forhånd. Vedkommende har nøkkel og vil kunne låse seg inn og bevege seg fritt i boligen uten oppsyn. På grunn av høy alder og ulike svekkelser vil brukerne ofte ha dårlig oversikt over egen økonomi, slik at forholdene kan ta lang tid å oppdage. Å gi avkall på tjenesten er de aller fleste i praksis avskåret fra. At også kommunens mulighet for kontroll er begrenset, ble ikke tillagt avgjørende vekt. Det er på det rene at tyveri fra brukerne er et ikke sjelden forekommende problem som neppe lar seg utrydde, uansett hvilke tiltak man setter inn. Det er ikke den særegne risikoen ved den enkelte ansatte, men ved selve situasjonen, som er problemet. Alternativet for kommunen til å yte hjemmehjelpstjeneste vil ofte være plassering i heldøgnsinstitusjon, noe som antagelig er lite ønskelig for alle parter. I en slik situasjon fant Høyesterett det ikke urimelig at risikoen for tap ligger hos kommunen, og ikke hos den enkelte bruker. Videre la Høyesterett vekt på at det i praksis ikke er mulig for privatpersoner å forsikre seg mot tyveri fra personer med lovlig tilgang til boligen. Avsluttende bemerkninger Dommen var enstemmig og vil ha prinsipiell betydning i fremtidige saker som sikkert vil dukke opp igjen. Arbeidsgivere med ansvar for arbeidstakere innen denne servicenæringen (det blir flere og flere private) bør merke seg avgjørelsen. Det blir for lettvint å si at man ikke kan gardere seg mot slik svikaktig opptreden fra sine ansatte. Man vil antakelig komme langt ved holdningskapende arbeid, iverksettelse av rutinemessige kontrolltiltak og etablere samarbeid med brukernes pårørende. 2 w w w.f o y e n.n o

3 Fersk dom fra høyesterett: Det kan bli kostbart å være arbeidsgiver side 2 Bråbrems i bygging av kjøpesentre side 4 Konkursboet tar pantet! side 5 Ikke lenger lov å parallellimportere sjampo fra land utenfor EU side 6 Helse, skjønnhet og velvære i 4 generasjoner! Kundeprofil: Vidar Eskeland, administrerende direktør Midelfart Sonesson AS FØYEN sentralt i eiendomsforvalterkurs side 8 side 9 Avvisning i offentlige anbud ved korrupsjon, brudd på etiske krav med videre side 10 Nytt fra lovgiver: Redaksjonell frihet i media side 11 Lovforslag om arbeidstid rettes baker for smed? side 12 Advokatprofilen Anniken Astrup Alle ble vinnere ved salg av fotballen! side 13 side 14 Borettslag: Utbygger holdt ansvarlig for økning i fellesgjeld side 15 Eiendomsselskaper beregning av kjøpesum side 16 Nyheter side 17 Konkurranserettslige føringer ved salg av fotballrettigheter side 18 Erstatningsansvaret for styremedlemmer i aksjeselskap side 19 Likebehandling av vikarer fra første dag side 20 Hva har dommerne sagt siden sist? side 21 Personvernlovgivning under press behov for revisjon? side 22 Advokatene i FØYEN en oversikt Nytt om navn i FØYEN side 23 side 23 Advokatundersøkelsen 2007 Et øyeblikk med Jostein Ramse side 24 Ansvarlig redaktør Marianne Smith Magelie Kommunikasjonsrådgiver Telefon: Føyen Advokatfirma DA Postadresse: Postboks 7086, St. Olavs Plass, N-0130 Oslo Besøksadresse: C.J.Hambros Plass 2 A, N-0164 Oslo Telefon: , Telefaks: , E-post: Adresseforandring Telefon: Lay-out og produksjon Kommunikasjonshuset Modul, Oslo

4 Roar Aa. Lillebergen telefon: mobil: Bråbrems i bygging av kjøpesentre Foto: Sandøy Regjeringen strammer på nytt inn adgangen til å etablere kjøpesentre utenfor sentrumsområder. Byggeforbudet får betydning for alle prosjekter hvor det ikke forelå byggetillatelse før 1. juli i år. Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpe sentre trådte i kraft 1. juli Forskriften innebærer i utgangspunktet byggestopp for kjøpesentre over 3000 m 2. Dette gjelder selv om prosjektet er i tråd med vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner, men hvor byggetillatelse ikke forelå før ikrafttredelsestidspunktet. Forbudet går med andre ord foran tidligere vedtatte planer. Formålet bak forbudet er å redusere bilbruken og styrke landets by- og tettstedutvikling. Hensikten er at nye kjøpe sentre skal etableres i sentrumsområdene, hvor kollektivtilbudet er godt. Eksisterende fylkesplaner gir liten forutberegnelighet Forskriften bestemmer at utbygging av kjøpesentre kun kan skje dersom tiltaket er i tråd med fylkesplan. En fylkesplan er en plan utarbeidet av fylkeskommunen med retningslinjer for arealutnyttelsen på fylkeskommunalt nivå. En utfordring fremover kan bli å vurdere hvorvidt et prosjekt er i tråd med fylkesplanen. Dagens fylkesplaner er ikke Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft 1. juli utarbeidet med tanke på å være juridisk bindende og er således mindre egnet som juridisk styringsverktøy. Til dette kommer at Kommunal- og regionaldepartementet har lagt til grunn at tiltak skal «vurderes samlet i forhold til retningslinjer, mål og intensjoner i godkjente fylkesplaner.» Det vil kunne være vanskelig for så vel utbyggere som kommuner å skulle ta stilling til om et konkret prosjekt er i tråd med en fylkesplans «intensjoner» og «mål». Det nye regelverket vil derfor lett fremstå som uoversiktlig, og for dem som skal praktisere reglene, vil det kunne by på problemer å avklare om et prosjekt er i tråd med fylkesplanen. Snever adgang til å fravike forbudet Fylkesmannen kan i visse tilfelle tillate at prosjekter som i utgangspunktet er forbudt, likevel kan tillates. Dette vil være aktuelt for prosjekter som er omfattet av reguleringsplaner godkjent før byggeforbudet trådte i kraft 1. juli i år. Det er imidlertid lagt opp til at dispensasjonsadgangen skal praktiseres strengt. Det forhold at man har kommet langt i prosjekteringen, vil neppe bli tillagt særlig vekt i denne vurderingen. Ny Plan- og bygningslov trolig i kraft fra 1. juli 2009 Stortinget vedtok 5. juni i år ny plan- og bygningslov (plandelen). Ifølge Miljøverndepartementet er plandelen ventet å tre i kraft fra 1. juli I 8-5 i den nye loven er fylkestinget gitt myndighet til å gi en regional planbestemmelse. Det er meningen at nåværende byggeforbud for kjøpesentre skal avløses av slike bestemmelser. Denne type vedtak vil være underlagt samme saksbehandlingsregler som fylkesplaner og kommunale reguleringsplaner. Forhåpentligvis vil de svakheter som er knyttet til dagens fylkesplaner som styringsverktøy, lukes bort da. 4 w w w.f o y e n.n o

5 Annette rygg telefon: mobil: jørn lyngstad telefon: mobil: I 2005 ble det innført regler om lovbestemt pant for boomkostninger. Reglene gir konkursboet førsterett til 5 % av verdien av alle pantsatte formuesgoder tilhørende skyldneren. Bakgrunnen for bestemmelsen er at konkursskyldnerens formue ofte er pantebeheftet fullt ut. Dermed foreligger praktisk talt ingen midler til rådighet til finansiering av bostyrers undersøkelser knyttet til bl.a. økonomisk kriminalitet. De nye reglene er ment å avhjelpe dette. Reglene trådte delvis i kraft 1. juli Konkursboet tar pantet! Det nye er at er reglene trådt fullt ut i kraft fra 1. juli Dette innebærer at nå må alle, også banker og andre med avtalepant etablert før 1. juli 2005, respektere boets panterett. Reglene om boets lovbestemte pant innebærer at boet har en panterett «i kraft av loven» som går foran all annen panterett, også tvangspant (utlegg). Panteretten gjelder ikke bare skyldnerens egne formuesgoder, men også for formuesgoder som en tredjeperson har stilt som sikkerhet for skyldnerens gjeld. I tillegg til nevnte maksimalgrense på 5 % oppstilles en begrensning for særskilt verdifulle pantobjekter, slik at boets pant aldri kan overstige 700 ganger rettsgebyret i realregistrerte pantobjekter, typisk fast eiendom. Dette tilsvarer i dag et beløp stort kr ,-. Boets pant skal kun benyttes til dekning av nødvendige boomkostninger. Dersom bostyrer ikke trenger alle midlene, kan han altså ikke bruke resten til å utbetale kreditorene. Det er tingretten som avgjør hvor stort beløp som er nødvendig å bruke under bobehandlingen. Det er også tingretten som fastsetter verdien av formuesgodet ved eventuell uenighet om dette. Banker og andre som har pantobligasjoner som skriver seg fra lenge før 1. juli 2005, må nå altså finne seg i at bostyrer kan gjøre krav på 5 % av pantets verdi, selv om det ikke fantes slike regler da pantet ble etablert. FØYEN har et team med erfarne advokater innenfor Insolvens og Restrukturering. I lovgivningen er det strenge plikter for styret i selskaper som krever fortløpende oppmerksomhet og vurdering av konkrete tiltak. Muligheter for å sikre utestående krav bør overvåkes kontinuerlig. Verdiene kan reddes! Advokatene Frode Fuglesnes, Hans-Jørgen Arvesen, Jørn Lyngstad og Annette Rygg er en del av dette teamet. n y t t f r a f ø y e n n r 3 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 5

6 Knut glad telefon: mobil: Frode Bergland Bjørnstad telefon: mobil: Frem til i sommer har Norges befolkning hatt mulighet til å kjøpe lovlig parallellimporterte varer fra hele verden. Med parallellimport menes import av varer uten rettighetsinnehaverens samtykke. I juli avsa EFTA-domstolen (EFTA landenes domstol) en avgjørelse i L Oréal saken hvor det ble lagt til grunn at Ikke lenger lov å parallellimport I utgangspunktet er det innehaveren av et varemerke som bestemmer hvorledes varemerket skal utnyttes. Men er varen først brakt lovlig på markedet, kan kjøper videreselge varen uten å måtte innhente varemerkeinnehavers samtykke til å benytte varemerket, f.eks i en annonse. Vi sier at varemerkeretten konsumeres. EUs varemerkedirektiv artikkel 7 nr 1 fastslår at varemerkeinnehavers enerett ikke omfatter retten til å forby videre eksport til andre EØS-land, dersom innehaveren selv eller andre med dennes tillatelse har brakt varen på markedet i EØSområdet. Direktivet medfører et forbud mot kun å tillate såkalt nasjonal konsumpsjon. Inntil EFTA-domstolens avgjørelse i L Oréal saken har tvilen stått om hvorvidt direktivet samtidig forbyr landende å tillate global konsumpsjon; det vil si at varer kan parallellimporteres til Norge dersom varene er brakt på markedet et eller annet sted i verden av varemerkeinnehaver. For medlemslandene i EU har EF-domstolen i flere saker tolket bestemmelsen slik at den pålegger landene obligatorisk konsumpsjon for EØS området. Norge har imidlertid som EØS-land ikke vært bundet av EF-domstolens tolking, og har inntil EFTA-domstolens avgjørelse forelå, lagt til grunn at varemerkedirektivets art. 7 ikke var til hinder for at man i Norge tillot «det mer», global konsumpsjon og parallellimport av varer fra land utenfor EU. EFTA-domstolens avgjørelse fra juli i år endret på dette og kom til samme resultat som EFdomstolen i tidligere saker: Parallell import fra land utenfor EØS-området er ikke lenger tillatt i Norge såfremt det ikke skjer med rettighetshaverens samtykke. Dette resultatet er kanskje det beste for norsk varehandel. For det første har tilsvarende regler lenge vært lovfestet for opphavsrett og patent. Da en vare kan inneha beskyttelse etter både opphavsretten, patentretten og varemerkeretten, skaper avgjørelsen således et mer enhetlig regelverk. Som også påpekt av Varemerkeutredningen II i 2001vil ulike regler i Norge og ellers i Europa medføre at eksport av varer fra Norge til andre land innenfor EØS-området både må bringes på det rene hvor varen stammer fra og på hvilke premisser varen er brakt i omsetning i Norge. En norsk regel som tillater parallell import fra land utenfor EØS-området ville således kunne hindre fri flyt av varer mellom Norge og andre EU/ EØS-land. Avgjørelsen gir et styrket vern for rettighetshaverne. Når varemerket først må bringes inn på et marked i EØS-området før parallellimport til Norge er tillatt, gir dette rettighetshaver bedre mulighet til å justere varens pris etter hva borgere er villig til å betale. Rettighetshaveren trenger ikke lenger å frykte for konkurranse fra parallellimportører som har kjøpt varen billig på markeder utenfor Europa. For forbrukerne vil dette medføre en svekkelse av konkurransen, noe som på sikt sannsynligvis vil føre til en høyere pris. Sjampoen kan med andre ord bli dyrere. praksis/advokatene SVARER SPØR ADVOKATENE Noe du lurer på når det gjelder jus? 86 økonomisk rapport 10/2008 Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjus. Advokatene til Føyen Advokatfirma DA svarer. Send spørsmål om næringsliv til: Parallellimport FORBUDT fra land utenfor EU Frem til i sommer har Norges befolkning hatt mulighet til å kjøpe lovlig parallellimporterte varer fra hele verden. Med parallellimport menes import av varer uten rettighetsinnehaverens samtykke. I juli avsa EFTA-domstolen (EFTA-landenes domstol) en avgjørelse i L'Oréal saken hvor det ble lagt til grunn at parallellimport av L'Oréals Redken sjampo fra USA til Norge var ulovlig fordi det ikke forelå samtykke fra varemerkeeier L'Oréal. Selv om avgjørelsen i L'Oréal saken gjaldt Redken sjampo, medfører den at parallellimport av alle typer varer fra alle land utenfor EU/EØS nå også er forbudt i Norge i den utstrekning rettighetshaveren ikke har gitt samtykke til slik import. I utgangspunktet er det innehaveren av et varemerke som bestemmer hvorledes varemerket skal utnyttes. Men er varen først brakt lovlig på markedet, kan kjøper videreselge varen uten å måtte innhente Faksimile fra Økonomisk Rapport nr 10/2008 MÅTTE I RETTEN: Nille-direktør Pål Wibe måtte i retten for å ha parallellimportert Redken shampoo fra USA. Nå har EFTA-domstolen bestemt at parallellimport fra land utenfor EU ikke er tillatt. varemerkeinnehavers samtykke til å benytte varemerket, f.eks. i en annonse. Vi sier at varemerkeretten konsumeres. EUs varemerkedirektiv artikkel 7 nr. 1 fastslår at varemerkeinnehavers enerett ikke omfatter retten til å forby videre eksport til andre EØS-land, dersom innehaveren selv eller andre med dennes tillatelse har brakt varen på markedet i EØS-området. Direktivet medfører et forbud mot kun å tillate såkalt nasjonal konsumpsjon. 6 w w w.f o y e n.n o

7 parallellimport av L Oréals Redken sjampo fra USA til Norge var ulovlig fordi det ikke forelå samtykke fra varemerkeeier L Oréal. Selv om avgjørelsen L Oréal saken gjaldt Redken sjampo, medfører den at parallellimport av alle typer varer fra alle land utenfor EU/EØS nå også er forbudt i Norge i den utstrekning rettighetshaveren ikke har gitt samtykke til slik import. ere sjampo fra land utenfor EU & spørsmål svar Er det lovlig å parallellimportere fra et land i Europa til Norge uten varemerkeinnehaverens samtykke? Ja, varemerkedirektivets (89/104/EØF) artikkel 7, 1. åpner for at andre enn innehaveren av varemerket kan parallellimportere uten samtykke fra innehaveren, når innehaveren har brakt varen inn på markedet i EU. Innehaveren kan imidlertid nekte slik parallellimport dersom han eller hun har en berettiget grunn. I særskilte tilfeller vil således også parallellimport fra andre land i EU være ulovlig. Parallellimport kan være ulovlig dersom parallellimportøren har endret varen varen som importeres har dårligere kvalitet enn tilsvarende varer på det norske markedet eller varen er presentert på en måte som virker negativt inn på varemerkets status eller varen blir ompakket og påført varemerket på nytt Er det lovlig å parallellimportere direkte fra land utenfor Europa til Norge uten varemerkeinnehaverens samtykke? Nei. Den norske varemerkeloven må forstås på bakgrunn av varemerkedirektivet artikkel 7 og praksis fra EF-domstolen og EFTAdomstolen. Slik parallellimport vil derfor være forbudt, forutsatt at den norske varemerkeloven kommer til anvendelse. Merk at varemerkeloven kun gir rettighetshaver enerett til bruk av varemerker i næringsvirksomhet. Du kan derfor fritt kjøpe og importere en vare fra USA til privat bruk og eventuelt siden selge denne på det norske markedet. Kan parallellimportøren bruke varemerkelogoen i sin markedsføring av lovlig parallellimporterte produkter til Norge uten samtykke fra varemerkeinnehaveren? Parallellimportøren kan som utgangspunkt ikke bruke innehavers varemerkelogo uten tillatelse. Parallellimportører kan imidlertid gjengi navnet på varemerke og bruke egne bilder av det importerte produktet i sin markedsføring uten samtykke fra varemerkeinnehaver. Kan varemerkeinnehaveren i Norge nekte reparasjon ved feil på den parallellimporterte varen? Når varen ikke er solgt gjennom rettighetshaverens organisasjon, foreligger det imidlertid ingen avtale med innehaveren som gir grunnlag for et slikt krav. Dette gjelder tilsvarende for andre krav som vil være aktuelle ved mangler, for eksempel prisavslag, erstatning, utbedring eller heving. Et eventuelt krav må derfor fremsettes overfor den man kjøpte varen av, det vil si parallellimportøren eller dennes forhandlere. I henhold til den norske forbrukekjøpsloven 35 kan forbruker også gjøre krav gjeldende mot tidligere salgsledd. Dette medfører ikke noen rett til å gå på en annen importør i Norge eller denne importørens forhandlerorganisasjon. Hva kan en varemerkeinnehaver gjøre dersom det foreligger ulovlig parallellimport? Midlertidig forføyning kan besluttes i slike saker dersom gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort, eller dersom det er nødvendig for å avverge vesentlig skade eller ulempe. Det er imidlertid ikke i seg selv nok å lide et økonomisk tap, da slikt tap normalt kan inndrives gjennom en ordinær rettssak. Dersom en har argumenter for at varemerkets omdømme blir skadet av den ulovlige importen, vil dette kunne gi grunnlag for midlertidig forføyning. Dersom gjennomføringen av kravet ikke blir vesentlig vanskeliggjort, og det heller ikke er nødvendig for å avverge vesentlig skade eller ulempe, vil alternativet være å gjennomføre en ordinær rettssak. n y t t f r a f ø y e n n r 3 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 7

8 Tekst: marianne smith magelie I I mobil: K U N D E P R O F I L E N Vidar Eskelund, administrerende direktør Midelfart Sonesson AS Helse, skjønnhet og velvære i Midelfart Sonesson AS er Norges ledende leverandør av helse, skjøn n - het og velværeprodukter. Selskapet er i dag representert i dagligvare, apotek, faghandel og internett, med en balansert og sterk portefølje innen et bredt spekter av ulike produkt seg men ter av egne og tredjeparts, internasjonale merkevarer. Vidar Eskelund, administrerende direktør Midelfart Sonesson AS Morselskapet Midelfart Sonesson AB er lokalisert i Malmø og er børsnotert i Sverige. Selskapet er et av de ledende i Norden innenfor helse, skjønnhet og velvære. Styreformann er Harald Norvik. Selskapets omsetning i 2007 var 1,6 milliarder. Midelfart Sonesson AS er et tradisjonsrikt og solid selskap med røtter tilbake fra Gjennom fire generasjoner har de utviklet seg med tydeligere profil og plattform innen flere nye forretningsområder. En kompetansebedrift Selskapet har fokus på å tilby kunder og samarbeidspartnere ekspertise innen merkevarebygging, trade marketing, category management, key account management og tradisjonelt salg. Over tid har selskapet styrket sin rolle som en fagspesialist med fokus på kunnskap, kategoriutvikling og kompetanse i alle ledd i verdikjeden fra produksjon til salg. Dette bidrar til at våre kunder opplever vekst og utvikling forteller adm. direktør Vidar Eskelund. I Norge har selskapet kontor på Skøyen og logistikkfunksjon i Lier med totalt 80 ansatte. Midelfart Sonesson AS i Norge har en solid representasjon av sterke internasjonale merkevarer og egne merker. Av kjente produkter kan nevnes; Charles Worthington Designer Haircare, John Frieda Haircare, Herbal Essences, LDB Skincare, Simple Skincare, Cosmopolitan, Adidas Personal Care, Catzy Styling, Triomega Omega 3 og XL 1 sportsernæring. De blå delfinene beskriver våre verdier To blå delfiner former M i logoen. Delfinen er valgt som symbol fordi den beskriver våre verdier forteller Eskelund. Våre 4 F er; Fart, Fleksibilitet, Ferdigheter og Fighting Spirit skal være kjennetegn på hvordan vi ønsker å fremstå som selskap. Disse verdiene feires hvert halvår når vi deler ut det vi kaller Flipperprisen. Den gis til en person i selskapet som virkelig har vist ekstrem fart, stor grad av fleksibilitet, gode ferdigheter og en fighting spirit som du bare finner i Midelfart Sonesson AS. Her skal det være gøy å jobbe. Alle får muligheter til å være gode. Her er det virkelig lov å vise hva en duger til. Eksemplene er mange på personer som har gått hele veien opp til ledende stillinger både i Midelfart Sonesson AS og andre selskaper. Utfordringene ligger kort og godt i en stadig mer konkurranseutsatt bransje. Marginer skvises og kravene til effektivitet og gjennomføringsevne øker. Vi må rett og slett ha nok kritisk masse og gode prosjekter som bidrar til at stadig flere forbrukere velger Midelfart Sonessons produkter. 8 w w w.f o y e n.n o

9 4 generasjoner! FØYen sentralt i eiendomsforvalterkurs Behov for juridisk assistanse Vi har hatt behov for arbeidsrettslig bistand i forbindelse med nedbemanningen vi gjennomførte i første kvartal meddeler Vidar Eskelund. Det var et klart ønske om å være så profesjonell og tydelig som det er mulig å være i slike sammenhenger. Ingen skulle være i tvil, selv om det aldri er mulig å være forberedt på alle spørsmål. Sammen med FØYEN og advokat Nina Kroken satte vi ned et team som arbeidet frem en plan. Vi var også opptatt av å kvalitetssikre alle deler av prosessen. Vi satte tydelig mål om når vi skulle være ferdige. Det skulle gå raskt. Vi skulle være ærlige, og vi skulle være rettferdige. Alle fikk lik behandling. Vi ønsket ikke å leve med denne situasjonen i lang tid. Det var viktig å komme raskt tilbake til det tempoet som kreves i vår bransje. Jeg må si det var mange i organisasjonen av unge, dyktige personer som stod frem og tok tak. Litt om Vidar Eskelund Småbarnsfar: Gift med Elin og sammen har vi Annika (3), Ida (5), Magnus (7) og Jonas (9). Utdannelse: BSc International Marketing / Business Administration (London) og tilleggsutdannelse Organisasjon og Ledelse (Høgskolen i Vestfold). Fartstid i Midelfart Sonesson: Mer eller mindre fra 1998, enten som samarbeidspartner eller ansatt i ulike stillinger. Nå administrerende direktør i det norske selskapet. Tidligere arbeidssteder: Senest Viseadministrerende direktør Komplett ASA, Styreleder i Tech4Hire AS, Styremedlem i Midelfart Sonesson AB. Administrerende direktør Sunshine Scandinavia AS, markedssjef i Boehringer Ingelheim, produktsjef i Cederroth AS og salgskonsulent dagligvare i Haugen Gruppen. Hobby/aktiviteter: Marathonløper, saftblander og sporadisk lagleder for miniknøttene i FK Ørn Horten. Sitter også som rådsmedlem i Norsk Nødhjelp. Livsmotto: De nære ting! Både juridisk, men også det faktum at vi tok godt vare på de personer som vi dessverre var nødt til å nedbemanne, gjennom etablering av jobbsenter med profesjonelle rådgivere og oppfølging av berørte, gjorde at også de ansatte som er med oss videre fikk en trygghet om at dette var godt håndtert. De som ønsket det, fikk tilbud om egne møter med karriererådgivere. Alle som ble berørte, er i gode jobber for nye gode arbeidsgivere. FØYEN var også med på allmøter. De hadde opplæring av de personer som skulle gjennomføre drøftelsessamtaler med berørte, og sist men ikke minst bisto FØYEN der det var nødvendig med ytterligere presiseringer. Det var alltid noen som kunne bistå, både tidlig og sent. For å sette ord på dette. Vi likte ikke situasjonen, men vi håndterte den veldig godt. Det har vi også fått gode tilbakemeldinger på fra ansatte avslutter Eskelund. Eiendomsforvalterstudiet (EFS) er et attraktivt tilbud til aktører i eiendomsbransjen som ønsker en etterutdanning. Studiet gir studiepoeng og retter seg mot eiendomsforvalterne. Studiet startet i Det er mellom 20 og 35 deltakere på hver modul. Studiet består av eiendomsjus, eiendomsøkonomi, tekniske anlegg og strategisk ledelse eller kommunikasjon, samhandling og ledelse. Studiet gir relevant kunnskap som forvalterne vil kunne dra veksler på i sitt daglige virke. Partner og advokat Ottar F. Egset i FØYEN er fagansvarlig for fagmodulen Eiendomsjus. Advokater ved Eiendom og Entrepriseteamet i FØYEN underviser i de ulike emnene. Ved siden av Egset er det advokat Kristine Wang Melbye som i hovedsak står for undervisningen. Studentene gis kompetanse og innsikt i temaene juridisk metode, tingsrett, husleierett med fokus på boligkontrakter og nærings kontrakter, kjøp og salg av fast eiendom, ulike eierformer som eierseksjonssameie og borettslag foruten plan- og bygningsrett samt HMS. Eiendomsjusen gjennomføres med to samlinger som går over to dager hver høst. Studentene får en innleveringsoppgave mellom samlingene og eksamen gis kort tid etter andre samling. Etter at modulen for Eiendomsjus er avsluttet, har Eiendomsøkonomi oppstart 30. oktober i år. EFS gjennomføres i samarbeid mellom Rembra Kompetanse AS, Foreningen Næringseiendom (FN), Norges bygg- og eiendomsforening,(nbef), og Høgskolen i Oslo, HiO. 15. august i år overtok Norsk Eiendomskompetanse aksjemajoriteten i Rembra Kompetanse AS. For mer informasjon om studiet, kan du gå inn på n y t t f r a f ø y e n n r 3 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 9

10 kristine wang melbye telefon: mobil: Avvisning i offentlige anbud ved korrupsjon, brudd på etiske krav med videre I den senere tid har det vært økt fokus på etiske problemstillinger både i næringslivet og fra myndighetenes side. Det er vedtatt nye straffebud om korrupsjon, og flere virksomheter etablerer etiske retningslinjer og codes of conduct. Når det offentlige skal anskaffe varer og tjenester, dreier det seg ofte om kontrakter av betydelig økonomisk verdi, hvilket gjør denne myndighetsaktiviteten sårbar for korrupsjon og annen etisk uakseptabel atferd. I forskriftene om anskaffelse med ikrafttredelse er det gitt bestemmelser som gir oppdragsgiver både mulighet og i visse tilfelle plikt til å avvise leverandører som har gjort seg skyldig i brudd på alvorlig økonomisk kriminalitet og brudd på etiske krav. Plikten til å avvise Kjenner oppdragsgiver til at en leverandør er dømt for brudd på særskilte straffebud relatert til økonomisk kriminalitet, har oppdragsgiver plikt til å avvise leverandøren. Et unntak fra avvisningsplikten gjelder kun dersom det ut i fra allmenne hensyn er nødvendig å inngå kontrakt, f eks om liv og helse står på spill. De handlingene som medfører avvisning, er listet opp i forskriftene og er; deltakelse i en kriminell organisasjon, korrupsjon, bedrageri eller hvitvasking av penger. Det foreligger ikke avvisningsplikt for andre kriminelle handlinger enn dem som er nevnt i forskriften. Rettskraftig dømt Avvisningsplikten foreligger først når det foreligger en rettskraftig dom. Det vil si dommer avsagt av tingretten, lagmannsretten eller Høyesterett og som ikke kan ankes. Et forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten om en utenrettslig løsning av et forhold som påtalemyndigheten har etterforsket og oppfatter som straffbart. Ønsker man å legge saken bak seg, kan det være positivt å vedta forelegget. Men et vedtatt forelegg har samme virkning som en rettskraftig dom rent strafferettslig. Mye taler for at det gis samme virkning anskaffelsesrettslig. Å vedta et forelegg vil følgelig kunne innebære utestengelse fra offentlige anbud i lang tid fremover. Frykten for utestengelse skal ha vært en av årsakene til at Siemens i sin tid ikke vedtok et forelegg for anklagene om forsettlig bedrageri av Forsvaret. Hvor lenge er leverandørene utestengt? Det er ikke fastsatt noen tidsramme for utestengelsen, men den må ikke virke uforholdsmessig tyngende. Vurderingen av om en avvisning er uforholdsmessig, foretas konkret for den enkelte leveran Det foreligger ikke avvisningsplikt for andre kriminelle handlinger enn dem som er nevnt i forskriften. dør der blant annet tidsaspekt, handlingens grovhet, leverandørens håndtering av saken, leverandørens opprydding i egen bedrift i etterkant og gjentakelsesfaren vil vektlegges. I Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder heter det at det vil kunne være uforholdsmessig å avvise leverandører når den kriminelle handling ligger langt tilbake i tid. Retten til å avvise Oppdragsgiver har videre rett til å avvise leverandører som henholdsvis er dømt for straffbare forhold som angår den yrkesmessige vandel, og leverandører som har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i bransjen. Forholdsmessighetsprinsippet begrenser avvisningsretten. Det betyr at de straffbare forholdene må være av en viss betydning, og i tillegg være relevant i forhold til det som skal anskaffes. Bestemmelsen om avvisning for brudd mot den yrkesmessige vandel er ikke ny. Den gjelder typisk økonomisk kriminalitet, som for eksempel ulovlig prissamarbeid, brudd på arbeidsmiljøloven og miljøkriminalitet. Videre må overtredelsen relatere seg til den yrkesmessige vandel. Har daglig leder av en entreprenørbedrift fått en fartsdom, relaterer den seg neppe til den yrkesmessige vandel. Eksempler på alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i bransjen er brudd mot habilitetsregler, brudd på ILO-konvensjonen og tilsidesettelse av miljølovgivningen samt brudd mot en profesjons etiske retningslinjer. Det er kun alvorlige, i betydningen vesentlige forsømmelser, som gir oppdragsgiver avvisningsrett. I disse tilfellene er det ikke krav om rettskraftig dom, men det må foreligge objektive bevis, som f eks at forholdet er belyst i en offentlig gransk ningsrapport. 10 w w w.f o y e n.n o

11 Tekst: kirill miazine I I telefon: I mobil: & spørsmål svar Nytt fra lovgiver: Redaksjonell frihet i media En ny lov ble kunngjort 13. juni 2008 kl. 13:20 lov nr. 31 om redaksjonell «fridom» i media. Loven trer i kraft 1. januar Med denne loven blir en rekke viktige prinsipper om vern av den redaksjonelle friheten lovfestet. I dag hviler den redaksjonelle friheten på et ulovfestet grunnlag. Jeg er daglig leder i en mellomstor entreprenørbedrift. Vi vurderer å legge inn tilbud på oppføring av en barnehage for en norsk kommune. For å kunne gjennomføre prosjektet, vil vi benytte oss av flere underentreprenører. En av de underentreprenørene som vi vil benytte oss av, er under etterforskning for ulovlig prissamarbeid etter konkurranseloven. Kan dette ha betydning for vårt tilbud så lenge vår bedrift er ansvarlig for tilbudet? Ulovlig prissamarbeid er et avvisningsrunnlag som gir oppdragsgiver avvisningsrett, men ikke avvisningsplikt. Avvisningsbestemmelsene nevner kun «leverandøren». Det kan naturlig tolkes slik at bestemmelsene bare gjelder den formelle leverandør. Selv om det ikke går klart frem av forskriftene, er det imidlertid flere argumenter som taler for å identifisere leverandør med underleverandør. I Fornyings- og administrasjons departementets veileder heter det at leverandøren kan avvises dersom underleverandøren har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav. Det foreligger følgelig en viss risiko for at bedriften som du leder kan bli avvist fra anbudskonkurransen for forhold begått av underleverandøren. Men ettersom underleverandøren i denne saken er under etterforskning, er det uklart om forholdet vil lede til tiltale. Blir det tatt ut tiltale, vil det sannsynligvis gå lang tid før rettskraftig dom foreligger, slik at det neppe vil berøre denne anskaffelsen. Men underleverandøren kan også få tilbud om å vedta et forelegg, og det vil skje på et tidligere tidspunkt. Skulle underleverandøren vedta et eventuelt forelegg under konkurranseperioden, er det således en mulighet for at oppdragsgiver vil avvise din bedrift fra konkurransen. Lov om redaksjonell fridom i media Den nye loven styrker redaktørenes stilling ved at den gir regler, som ikke kan fravikes gjennom avtale eller på annen måte til ugunst for redaktøren. Dette gir redaktørene vern f.eks. dersom medieforetakets interesser skulle komme i strid med den redaksjonelle friheten og det ville bli fristende til å «presse» redaktøren litt. Loven fastsetter en plikt til at kringkastere, dagsaviser og andre periodiske publikasjoner, som driver med journalistisk produksjon, formidling av nyhetene, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt skal ha en redaktør. I tillegg omfatter plikten til å ha en redaktør også elektroniske massemedia, som har tilsvarende formål og funksjon som de gruppene som er nettopp nevnt. Den nye loven om redaksjonell frihet i media har som formål å sikre nettopp den redaksjonelle friheten i media og bygger en slags beskyttende mur rundt redaktørens rolle: Redaktøren skal lede den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle spørsmål; Redaktøren kan i redaksjonelle spørsmål, dvs. spørsmål om utvalg av materiale, presentasjon, vinklinger o.l., ikke instrueres eller overprøves av eieren eller ledelsen i medieforetaket; Eieren eller ledelsen i medieforetaket kan ikke kreve å gjøre seg kjent med materiale før det blir gjort offentlig tilgjengelig. Selv om disse prinsippene også gjelder i dag, hviler de på et langt svakere grunnlag, som teoretisk kan gi etter ved press. Redaktørplakaten Den redaksjonelle friheten kommer i dag bl.a. til uttrykk i Redaktørplakaten. Dette er en erklæring som er blitt til i samarbeid mellom Norske Avisers Landsforbund (nå Mediebedriftenes Landsforening) og Norsk Redaktørforening, vedtatt av begge organisasjoner i Redaktørplakaten fastsetter rettigheter og plikter til en redaktør og gjør dette i svært høytidelige former, f.eks.: «Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet» Gjennom medlemskap i presseorganisasjonene binder Redaktørplakaten både redaktørene og utgiverne. Men i realiteten er Redaktørplakaten bare en avtale som presiserer hovedoppgavene til redaktøren og som regulerer forholdet til eieren av et medium. De fleste av disse, herunder dagsaviser, andre periodiske publikasjoner, Internett-portaler m.fl. er organisert som aksjeselskap. Utgangspunktet for avtaler er at de kan endres og balansen vil også kunne endres over tid. Dette kan innebære en potensiell trussel mot den redaksjonelle friheten. I og med ikrafttredelse av den nye loven vil ikke redaktøren i en avtale kunne fraskrive seg den kompetansen han har etter loven. For øvrig behøver ikke personen å være ansatt som «redaktør» loven opererer med et funksjonelt redaktørbegrep og gjelder den som tar avgjørelser om innholdet i et medium, uansett om vedkommende kaller seg redaktør, utgiver eller noe annet. Kontroll Den nye loven utnevner ingen tilsynsorgan for å kontrollere at lovens bestemmelser blir fulgt og oppstiller heller ingen sanksjoner for brudd. Det ville være en umulig oppgave for et administrativt organ å føre tilsyn med at redaktører ikke blir instruert eller overprøvd i redaksjonelle spørsmål. Loven oppstiller ingen særskilte sanksjoner for brudd på lovens bestemmelser. En oppsigelse eller bruk av andre midler i strid med reglene i den nye loven vil kunne være i strid med alminnelige arbeidsrettslige regler. Selv om den redaksjonelle friheten i hovedsak blir respektert i dag, kan det ikke utelukkes at den kan komme i strid med andre interesser i et medieforetak. Den nye loven tar sikte på å beskytte redaktørenes rolle dersom slike interessekonflikter oppstår. Loven har dessuten en symbolfunksjon lovesting av den redaksjonelle friheten kan tjene som en påminnelse om viktigheten av ytringsfriheten, integriteten og uavhengigheten. n y t t f r a f ø y e n n r 3 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 11

12 nina kroken telefon: mobil: Lovforslag om arbeidstid rettes baker for smed? Arbeids- og inkluderingsdepartementets lovforslag om at ansatte i såkalt særlig uavhengig stilling skal omfattes av hele eller deler av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser har fått stor oppmerksomhet. De fleste reaksjonene gjelder imidlertid de mange som ikke har særlig uavhengig stilling i lovens forstand, og som derfor også i dag ulovlig unntas fra overtids- og arbeidstidsreglene en problemstilling også høringsnotatet fokuserer på, men lovforslaget ikke regulerer. Det kan reises spørsmål ved om ikke vår lovgiver ved dette lovforslaget er i ferd med å «rette baker for smed». Lovforslaget Lovforslaget gjelder kun ansatte med såkalt særlig uavhengig stilling, som i likhet med ledere i dag automatisk er unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. I det foreliggende lovforslaget foreslås det å snu hovedregelen, slik at arbeidstidsbestemmelsene automatisk enten får hel eller delvis anvendelse for ansatte i særlig uavhengig stilling. Det foreslås ingen endringer for ledere, som også i fremtiden vil være automatisk unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Lovforslaget innebærer ikke bare at bestemmelsen om overtidsgodtgjørelse skal gjelde. I tillegg får alle eller de fleste av de mange og detaljerte rammene for daglig og ukentlig arbeids- og hviletid, overtid, totalarbeidstid, søndags- og nattarbeid mv. anvendelse. I begge tilfeller skal imidlertid partene ved en enkel regulering i ansettelsesavtalen kunne avtale fritak, noe de vil være avhengige av å gjøre fordi arbeidsmiljølovens lite fleksible regler ikke er forenelige med disse stillingenes karakter. Særlig uavhengig stilling Mye av kritikken mot lovforslaget synes å være et utslag av en misnøye over at kriteriene for unntak er så strenge, snarere enn rettslig vanskelighet med å fastslå hvem som i det konkrete tilfellet innehar en særlig uavhengig stilling. Noen utfordrende grensetilfeller vil enhver rettslig standard medføre, men med de klare føringene for vilkårene som er gitt bl.a. i forarbeidene til arbeidsmiljøloven er denne vurderingen neppe vanskeligere enn andre rettslige standarder som arbeidsgivere må forholde seg til f.eks. kravet til saklig grunn for oppsigelse. Forarbeidene til arbeidsmiljøloven av 2006 har følgende uttalelser om vilkårene for å defineres som særlig uavhengig: Det er «ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere sin egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. Unntakene gjelder arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, som selv bestemmer hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres. Det å arbeide i prosjekt er ikke tilstrekkelig.» Som det fremgår av uttalelsen vil ansatte i særlig uavhengig stilling ha klare likhetstrekk med selvstendige konsulenters frihet. Et annet spørsmål er hvorvidt kriteriene for å defineres som en særlig uavhengig stilling bør være så strenge. Lovforslaget berører imidlertid ikke denne problematikken. Ulovlige unntak Det er i dag mange ansatte som ikke har en særlig uavhengig stilling, men som likevel har inngått avtaler om unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Slike avtaler er ulovlige og uten virkning, noe som bl.a. innebærer at de ansatte kan fremme krav om etterbetaling av overtidsgodtgjørelse for overtidsarbeid i inntil tre år tilbake i tid. Det er nylig avsagt to lagmannsrettsdommer hvor de ansatte har fått medhold i slike krav. Selv om store deler av høringsnotatet omtaler denne gruppen ansatte og problemstillinger knyttet til omfanget av ulovlige arbeidstidsordninger, får altså det utarbeidede lovforslaget ingen virkning for disse arbeidstakerne. Praksis i strid med loven er en oppgave for våre tilsynsmyndigheter og domstoler. Etterlevelse kan ikke fremtvinges ved lovendring for en annen gruppe arbeidstakere nemlig de som faktisk har en særlig uavhengig stilling. Problemstillingenes bakteppe Mange vil hevde at spørsmålet om hvor mye den enkelte skal jobbe bør være en privatsak. Omfattende arbeidshelseforskning viser imidlertid at det er klare sammenhenger mellom utvikling av alvorlige helsetilstander som kreft, hjertesykdommer, langvarig utbrenthet og uførhet mv. ved arbeid utover definerte grenser. Det er ikke en ukjent problemstilling at betydelig arbeidsinnsats utover anbefalt og lovlig grense over lengre tid kan medføre en overgang fra arbeidslivet til en havarert tilværelse som en del av vårt velferdssamfunn som pasient og trygdemottaker. En slik innfallsvinkel kan kanskje bidra til en forståelse for at også samfunnet har en viss fellesinteresse i å forebygge slike konsekvenser. Det er fra flere hold reist spørsmål ved om det ikke bør gjelde et øvre tak for hvor mye arbeid som skal kunne utføres også for ansatte i særlig uavhengig stilling. Tilnærmingen til dette temaet 12 w w w.f o y e n.n o

13 A D V O K A T P R O F I L E N bør imidlertid basere seg på arbeidshelseforskning og ta utgangspunkt i den arbeidssituasjonen som slike ansatte har. Å innføre arbeidsmiljølovens svært rigide regler med lite rom for individuell fleksibilitet vil ikke løse vår tids arbeidstidsutfordringer. Det eneste dette lovforslaget vil innebære, er at bevisste parter vil avtale unntak. Uten forhåndsavtalt unntak vil partene måtte forholde seg til arbeidstidsbestemmelser som lovgiveren på forhånd vet at verken arbeidsgivere eller arbeidstakere vil være i stand til å overholde. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å fastsette rammebegrensninger for arbeidsmengde, samtidig som behovet for konkret fleksibilitet ivaretas. En så vidt substansiell gjennomgang av arbeidstidsbestemmelsenes system ville sannsynligvis kreve politisk mot og flere tøffe tak. Gevinsten ville imidlertid kunne bli realistiske arbeidstidsregler, ikke bare tilpasset den klassiske industriarbeiderens hverdag. Realistiske arbeidstidsregler ville sannsynligvis øke respekten for regelverket og partenes evne til etterlevelse. Hva kan og bør gjøres Som det fremgår i denne artikkelen, får lovforslaget kun effekt for ansatte som innehar en særlig uavhengig stilling. For denne gruppen ansatte er det viktig å kontrollere at det er avtalt unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser i ansettelseskontraktene, og at unntaket er tilstrekkelig vidt formulert. For ansatte som ikke har særlig uavhengig stilling, og som også i dag er ulovlig unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, åpner ikke arbeidsmiljøloven for noen «mirakelkur» som kan gjør slik praksis lovlig. Det finnes imidlertid visse muligheter for avtaler som kan gi noe større grad av fleksibilitet. Eksempelvis vil deler av lønn kunne defineres som overtidsgodtgjørelse i den individuelle ansettelsesavtalen, og arbeidstiden vil kunne gjennomsnittsberegnes og kombineres med fleksitidsordninger for å sikre noe mer fleksible rammer for plasseringen av arbeidstiden. Anniken Astrup Ansvarlig advokat Spesialkompetanse og erfaring Anniken Astrup er ansvarlig advokat og tilknyttet vårt arbeidsrettsteam. Hun er spesialisert innen arbeidsrett og bistår både nasjonale og internasjonale virksomheter i alle spørsmål innenfor det arbeidsrettslige felt, herunder personalspørsmål av generell karakter, utarbeidelse av ansettelsesavtaler og incentivordninger for alle nivåer i en bedrift, arbeidstidsspørsmål, nedbemanningsprosesser og overdragelse av virksomhet (for eksempel oppkjøp av selskaper og fusjoner/fisjoner). Anniken Astrup bistår også klienter i forbindelse med forhandlinger, saksforberedelse og rettslig behandling av arbeidsrettssaker som gjelder spørsmål om oppsigelse av arbeidstakere. Hun arbeider dessuten med etablering og oppfølgingen av systemer for personalhåndtering, sikring av kompetanse, sensitive data, konkurranseklausuler og immaterielle rettigheter. Anniken Astrup arbeider i tillegg med kollektiv arbeidsrett og har bistått ved opprettelsen av tariffavtaler mellom arbeidstakerorganisasjoner og virksomheter. Foruten arbeidsrett har Anniken Astrup kompetanse innenfor generell kontraktsrett, immaterialrett og barnevern. Anniken Astrup har holdt en rekke kurs og foredrag, samt skrevet en rekke artikler innen arbeidsrettslige temaer. Hun er også medforfatter i et omfattende nybrottsprosjekt om arbeidsrettsportalen i regi av Cappelen-Damm forlag, ledet av professor Henning Jakhelln og doktorgradsstipendiat Helga Aune. Som ledd i dette prosjektet utgis også en kommentarutgave til arbeidsmiljøloven i bokform. Anniken Astrup er nylig tilbake etter endt barselspermisjon med sitt andre barn. E-post: Telefon direkte: Mobiltelefon: Team: Arbeidsrett Språk: Engelsk og fransk Advokatbevilling: 2003 Praksisområder: Arbeidsrett, barnevern, generell kontraktsrett og immaterialrett n y t t f r a f ø y e n n r 3 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 13

14 Tekst: marianne smith magelie I I mobil: Alle ble vinnere ved salg av En strålende avtale Niels Røine, adm.dir. i Norsk Toppfotball sier til Aftenposten 8. juli at avtalen er fantastisk, både økonomisk og strategisk. «Å få med så mange store aktører i en slik mosaikk, er et drømmescenario». Røine forteller at fotballen totalt sett får mer penger inn med denne avtalen. På internett vil fotballen få et mer regionalt preg. Dette er et viktig strategisk grep slik at de som ikke ser mye på vanlig TV, kan være med oss. Det blir gratiskamper lørdag, søndag og mandag. Det blir virkeligheten for norske TVseere fra neste sesong. Bitene faller på plass Alle detaljer er fortsatt ikke klare forteller TV og media direktør Knut Kristvang i Norges Fotballforbund. Niels Røine, Adm. direktør Norsk Toppfotball Alf Hildrum, SjefsredaktørTV2 Foto: Christoffer Solstad Steen Knut Kristvang, TV og media direktør Norges Fotballforbund Eirik Gundegjerde, Adm. direktør Lyse Tele AS Men sammen med alle aktørene som nå kommer inn på rettighetssiden, så blir dekningen av norsk fotball veldig bra sier Kristvang. Klubbene har også ønsket å kunne inngå samarbeid med sine lokalaviser. Det har de ikke kunnet så lenge medieaktørene ikke har hatt noen medierettigheter. Slike avtaler kan komme i stand nå sier Niels Røine. TV fotball blir nå lønnsom for TV2 I en investeringsperiode har vi gått med underskudd, men nå blir fotballen lønnsom for oss sier sjefredaktør Alf Hildrum i TV2. Avtalen gir oss omtrent samme tilbudet på TV 2 og TV 2 Zebra som i inneværende periode, og samtidig går den fint inn i vår flermediale ambisjon gjennom det tilbudet vi vil gi på nettet. - Minuset med avtalen er for TV 2s vedkommende at vi ikke lenger kan gi TV 2 Sports kunder søndagskampene, men vår ambisjon er at vi skal finne dem igjen som nettkunder, sier Hildrum. NRK er igjen på banen og gir uttrykk for at de har en ambisjon om å gi en så god dekning som mulig. VG Nett og Media Norge-alliansen la sammen inn bud på rettigheter til visning på Internett, og vant. De samme rettighetene har også langt på vei TV2 kjøpt. Det blir imidlertid en knallhard konkurranse om de samme nettbrukerne. Kritikerne spør om det er nok brukere til at tre aktører skal klare å tjene inn det de har betalt for disse rettighetene. Det gjenstår å se. Lyse kjøpte tv-fotball etter motbud Lyse Tele AS (Altibox) som TV distributør og bredbåndsoperatør kjøpte tv-fotball i konkurranse med TV-selskapene. Dette sikrer oss tilgang til spennende og høyinteresse-innhold, og vi kan tilby våre kunder en fotballhverdag man ikke har sett maken til, sier Eirik Gundegjerde, adm.dir. i Lyse Tele AS. Lyse kjøpte rettighetene til tre år med bredbånds-tv for all norsk toppfotball. Selskapet kjøpte også betal-tv rettigheter til alle de seks tippeligakampene på søndag. Rettigheten til én søndagskamp for visning på fri-tv kl er imidlertid solgt videre til TV2. Lyse vurderer å selge de resterende 5 betal-tv-kampene videre forteller Eirik Gundegjerde. Slik ser fordelingen ut I begynnelsen av juli 2008 ble det i Norge kjent at teleselskapet Lyse Tele AS (Lyse Tele) samt den norske TV-kanalen NRK hver for seg har sikret seg noen av de viktigste medievisningsrettighetene til norsk fotball. Lyse Tele sikret seg retten til hovedrunden i Tippeligaen på TV (5 kamper per serierunde), samt retten til å vise alle kamper live i sin helhet på IP-TV. NRK sikret seg en lørdagskamp på TV fra Tippeligaen i hver serierunde, samt alle Cup- og Adeccoligakamper på TV med tillegg av noen webrettigheter. Videre kjøpte Schibsted retten til å vise alle kamper i sin helhet live på Web, inkludert retten til visning av kortere klipp og sammendrag fra høydepunkter fra alle kampproduktene, mens TV2/Telenor sikret seg retten til TV-visning av et magasin fra Tippeligaen etter hver serierunde, samt retten til å sende en mandagskamp i Tippeligaen på TV. TV2 har også alene sikret seg retten til visning av en søndagskamp i Tippeligaen samt alle landskamper på TV og retten til å vise de langt fleste kamper i sin helhet live på Web, inkludert retten til visning av kortere klipp og sammendrag fra høydepunkter fra alle kampproduktene på Web. Sender/ medievindu Tippeligaen adeccoligaen Toppserien LaManga-Cup Cupen Landslaget TV Lørdag: NRK1 NRK TV2 Lyse NRK TV2 Søndag: kl TV2 Søndag: kl , 5 kamper for BetalTV: Lyse Tele AS Mandag: TV2 zebra Radio NRK NRK NRK NRK NRK NRK IP-TV Lyse Lyse Lyse Lyse Lyse Lyse WEB-TV VG VG VG VG VG VG Media Norge Media Norge Media Norge Media Norge Media Norge Media Norge TV2 NRK TV2 TV2 NRK TV2 14 w w w.f o y e n.n o

15 fotballen! Tekst: roar aa. lillebergen I I telefon: I mobil: FØYEN en sentral aktør i forhandlingene FØYEN Advokatfirma med advokatene Arve Føyen og Lars F. Giske var med i teamet til fotballen gjennom Profile Media da det i 2005 ble fremforhandlet avtale med TV2 som vinner av avtalen. I årets forhandlinger var FØYEN Advokatfira DA engasjert gjennom direkte oppdrag fra Norges Fotballforbund. Arve Føyen har gjennom hele forberedelses og gjennomføringsfasen vært medlem av prosjektgruppen til NFF, og har ledet arbeidet med tilrettelegging i forhold til innspill fra Konkurransetilsynet, og både han og Lars. F. Giske har vært med og utarbeidet grunnlagsdokumenter for tilrettelegging av utlysningen, og arbeider med avtaleforhandlinger for de endelige avtalene med de partene som har fått tildelt rettigheter. FØYEN Advokatfirma kjenner NFF og norsk fotball godt fra forrige forhandlingsrunde. De har i stor grad bidratt til det gode resultatet gjennom direkte deltagelse i forhandlingene og juridisk sikring gjennom hele prosessen, sier Knut Kristvang i Norges Fotballforbund. Fakta 7. juli ble medieavtalene rundt forballrettighetene for perioden offentliggjort. Teleselskapet Lyse Tele AS kjøpte en del av tv-rettighetene, men TV2 kom sterkt tilbake og kjøpte den mest attraktive tv-kampen søndag kl i samråd med NFF. Rettigheter til fotballen på nett må TV2 dele med VG Multimedia og Media Norge/Adresseavisen. Borettslag: Utbygger holdt ansvarlig for økning i fellesgjeld I en fersk dom fra Høyesterett ble to kjøpere av nyoppførte leiligheter i et borettslag tilkjent prisavslag på grunn av at fellesgjelden ble høyere enn det opplyste. Dommen stiller strenge krav til utbyggeres opplysningsplikt om fellesgjeld. 25. juni i år avsa Høyesterett en dom som får betydning for så vel utbyggere som kjøpere av nye borettslagsleiligheter. Saken gjaldt spørsmålet om utbygger av borettslagsleiligheter var ansvarlig for at fellesgjelden økte mer enn det estimatet kjøperne fikk opplyst. Fellesgjelden økte med kr mer enn opplyst Som ledd i finansiering av en rehabilitering av en leiegård, bestemte et borettslag i Oslo seg for å øke antallet leiligheter i leiegården og selge disse. I forbindelse med salget av de nye leilighetene utarbeidet megler en salgsoppgave. Av denne fremgikk det at endelig andel fellesgjeld ble stipulert til å ligge i størrelsesorden mellom kr ,- etter at en planlagt rehabilitering av leiegården var ferdig. Etter en periode ble det klart for borettslaget at rehabiliteringsarbeidene ble mer omfattende og kostnadskrevende enn antatt. I kontrakten som ble undertegnet med kjøperne, var estimatet av andel fellesgjeld ikke inntatt. Det ble i stedet opplyst i kontrakten at andelen fellesgjeld ikke var endelig fastsatt. Fellesgjelden en del av kjøpesummen Det sentrale spørsmål for Høyesterett var om de uriktige opplysningene ble ansett for å ha hatt betydning for kjøpsavtalen mellom partene. Den økte fellesgjelden medførte ikke høyere felleskostnader og fikk for øvrig ingen annen praktisk betydning. Økningen var videre beskjeden i forhold til den totale kjøpesummen. Til tross for dette kom Høyesterett til at økningen av fellesgjelden utgjorde en mangel ved boligkjøpet. Kjøperne ble tilkjent et prisavslag tilsvarende avviket mellom estimert og reell fellesgjeld. Høyesterett baserte sin konklusjon på at felles gjelden utgjør en del av kjøpesummen ved kjøp av borettslagsleiligheter. Økningen av fellesgjelden medførte således en økning i kjøpesummen i forhold til det som var lagt til grunn ved avtaleinngåelsen. Krav til utbyggers opplysningsplikt Dommen innebærer at en utbygger i prinsippet vil kunne holdes ansvarlig for enhver økning av fellesgjelden ut over det som kjøper hadde grunn til å regne med på avtaletidspunktet. Norsk Toppfotball og Norges Fotballforbund er gjennom medieavtalene sikret inntekter på 1.2 milliarder kroner over 4 år. I tillegg får de en andel av inntektene nettaktørene henter fra sine brukere, estimert til 200 millioner over samme periode. Etter at kjøperne hadde overtatt leilighetene, oppdaget de at andel fellesgjeld var på kr ,-, det vil si ca ,- mer enn de ble forespeilet i salgsoppgaven. To av kjøperne krevde prisavslag fra borettslaget med påstand om at det var gitt uriktige opplysninger om fellesgjelden, og at det utgjorde en mangel. Utbyggere må etter dette være forsiktig med å gi estimater på fellesgjeld i sin markedsføring av utbyggingsprosjekter dersom det er fare for at denne vil kunne øke. Har utbygger kunnskap om at et tidligere gitt estimat ikke lenger gir et riktig bilde av fremtidig fellesgjeld, bør dette rettes på en klar og tydelig måte overfor kjøper før kontrakten underskrives. Dette krever tydelighet ved kontraktsformulering og kommunikasjonen med kjøper. n y t t f r a f ø y e n n r 3 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 15

16 Marius Eckbo-Lie telefon: mobil: Eiendomsselskaper Beregning av kjøpesum I dagens marked overdras de fleste næringseiendommer i form av salg av aksjene eller andelene i et selskap. Valget av aksjemodellen er langt på vei skattemotivert, og har sin årsak i innføring av skatte regler for gevinst ved salg av aksjer og eiendeler. Aksjemodellen har medført betydelige endringer i den avtalestruktur som benyttes. Avtalene fremstår ofte som komplekse. Den valgte avtalemodell byr på flere utfordringer og vil på enkelte virke mer komplisert enn avtaler hvor selve eiendommen overdras direkte. Noe av årsaken til dette skyldes usikkerhet knyttet til beregningen av kjøpesum. Nødvendigvis blir metoden for å beregne kjøpe sum annerledes som følge av at det er aksjene i et selskap og ikke eiendommen som er gjenstand for overdragelse. I tillegg omfatter aksjemodellen enkelte skattemessige sider som vil være fraværende ved et direkte salg av eien dommen. Metoden for beregning av kjøpesum er spesiell for eiendomsselskaper og skiller seg også fra ordinære Avtalene fremstår ofte som komplekse. aksjetransaksjoner. Det skal i denne artikkel redegjøres kort for de elementer som er sentrale og avgjørende ved salg beregning av kjøpesum ved aksjesalg. Eiendomsverdi utgangspunktet Ved direkteerverv av eiendommen er det vanlig at partene blir enige om en omforent verdi på eiendommen («eiendomsverdi»). Eiendoms verdien svarer da til den kjøpesum som skal betales for eiendommen. Også i de tilfeller eiendomservervet skjer via aksjesalg benyttes eiendomsverdibetraktningen, men da kun som et av flere elementer som leder til den endelige kjøpesummen. Tillegg for eiendeler og fradrag for gjeld (aktiva/passiva) Ettersom det er aksjene i selskapet som er gjenstand for erverv, vil det være avgjørende å se selskapet under ett for å få beregnet den korrekte kjøpesum for aksjene. Dette medfører at det på veien mot endelig kjøpesum må gjøres tillegg for alle eiendeler i selskapet (aktiva) og likeledes gjøres fradrag for all gjeld i selskapet (passiva) for å komme frem til hva som er den reelle verdi av aksjene. I eiendomstransaksjonen vil jo naturligvis Foto: Solomon 16 w w w.f o y e n.n o

17 eiendommen være selskapets hovedaktiva, men dette aktivum er jo allerede priset gjennom eiendomsverdien, slik eiendomsverdien holdes utenfor ved summering av selskapets aktiva. Selskapets eiendeler vil omfatte blant annet kontantbeholdning, fordringer, driftsmidler (så lenge dette ikke er omfattet av eiendoms verdien). Med mindre det finnes holdepunkter for annet, skal eiendelene legges til eiendomsverdien basert på kroneverdien. Det vil fra tid til annen hefte en viss usikkerhet knyttet til verdien av eiendelene. Særlig gjelder dette usikkerhet knyttet til verdsettelse av fordringer. Normale gjeldsposter vil være lån til finansinstitusjoner, aksjonærlån, lån i konsern, leverandørgjeld, forfalte offentlige avgifter samt skatteposter som betalbar og utsatt skatt. Lån, skyldige avgifter og leverandørgjeld vil som hovedregel føres krone mot krone som fradrag. Betalbar skatt er også en reell gjeld for selskapet. Denne skatteforpliktelsen beregnes i all hovedsak ved utgangen av regnskapsåret. Den baserer seg på skatte kostnaden for et helt år. Ved overtakelse av aksjene midt i et regnskapsår vil det således være nødvendig å foreta tilpasninger som tar høyde for at kjøpesummen gjenspeiler den skattekost som faktisk foreligger på overtakelsestidspunktet. Forenklet vil altså hovedelementene ved beregning av kjøpesum for aksjene i et eiendomsselskap være lik omforente eiendomsverdi (utgangspunktet), men med tillegg av selskapets eiendeler for deretter å gjøre fradrag for selskapets gjeld. Særlige forhold Selv om hovedelementene isolert synes oversiktelige, vil de enkelte elementer i beregningen kunne by på utfordringer i regnestykket. I svært mange eiendomstransaksjoner vil spørsmålene knyttet til justering for skatteulempe og utsatt skatt være forhold som kan by på utfordringer. Justering for skatteulempe; For kjøper vil det normalt utgjøre en skattemessig ulempe å erverve eiendommen gjennom aksjer kontra et direkte erverv. Dette som følge av at kjøper ikke vil ha mulighet til å avskrive kjøpesummen fullt ut ettersom et aksjeerverv medfører at kjøper overtar selskapet med den skattemessige nedskrevne verdien av bygget slik dette har tilhørt selskapet. For å kompensere denne ulempen for kjøper, er det normalt å gjøre fradrag i eiendomsverdien for dette. Prisavslaget skal tilsvare nåverdien av skatte ulempen, og det benyttes normalt diskonteringsrente på mellom 6 og 7 %. Utsatt skatt brukes erfaringsmessig i flere sammenhenger knyttet til en forventet skattefoprliktelse og viser normalt nominell skatt av forskjellen mellom regnskapsmessig verdi og skattemessig verdi av eiendommen. Dette er isolert å betrakte som en gjeldspost. Selv om utsatt skatt er oppført som en gjeldspost, skal det ikke gjøres fradrag for denne ved beregning av kjøpesummen for aksjene. Dette som følger av at posten allerede er hensyntatt ved beregningen av skatte ulempen som nevnt ovenfor. Utsatt skatt knyttes av og til også om gevinst som er tilfalt selskapet gjennom f eks salg av driftsmilder, men hvor gevinsten ikke er inntektsført pr overtakelsen. Utsatt skatt vil da være en forventet skatteforpliktelse som følge av gevinsten, og vil i slike tilfeller være en reell gjeldspost for selskapet som det må forventes å kunne tas med i avregningen av kjøpesummen for aksjene. Endelig kjøpesum estimerte og reviderte balanser Utfordringen i transaksjonene vil ofte være å finne den korrekte kjøpesum på overtakelsestidspunktet. Det er først etter overtakelse av aksjene at den endelige kjøpesummen kan beregnes helt eksakt. I kontraktsforhandlingene løses dette vanligvis ved at man er enige om å benytte en estimert balanse som gir en estimert kjøpesum på overtakelsestidspunktet. Først etter overtakelsen er det mulig å finregne på de regnskapsmessige tall pr overtakelse, slik at det åpnes for å utarbeide en revidert balanse som gir en revidert kjøpesum etter overtakelsen. I henhold til vanlig praksis vil en slik revidert balanse foreligge et par uker etter overtakelsen. Den reviderte balanse skal være utarbeidet av revisor og gi et korrekt bilde av verdiene på overtakelsestidspunktet. nina kroken telefon: mobil: anniken astrup telefon: mobil: NYHETER Forslag om endringer i ferieloven Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte ut et forslag om endringer i ferieloven på høring med høringsfrist 31. desember Endringsforslaget er blant annet begrunnet i nødvendig tilpasning til EUdirektivet om arbeidstid. Lovforslaget er nå til behandling i Stortinget. I krafttredelse vil trolig skje rundt årsskiftet. Forslaget innebærer at ferie som ikke er avviklet i løpet av året, må overføres og avvikles påfølgende år. Bare ved sykdom og permisjoner skal det være mulig å erstatte manglende avviklet ferie med økonomisk godtgjørelse. Denne begrensningen skal kun gjelde lovens minimumskrav på fire uker og en dags ferie. Det vil derfor være mulig å avtale at den resterende del av den femte ferieuken skal erstattes med økonomisk godtgjørelse. Det vil heller ikke være i strid med bestemmelsen dersom manglende avvikling av ferie skyldes at arbeidstakeren ikke har opptjent feriepenger som dekker lønnsbortfallet under ferien. at alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, gis rett til en ekstra ferieuke. Dette i motsetning til tidligere, hvor det kun var de som fylte 60 år innen 1. september i ferieåret som fikk den ekstra ferieuken. at dagens ubegrensede rett til å avtale uttak av forskuddsferie begrenses til to uker, som innebærer en harmonisering med at det kun er adgang til å avtale overføring av to ukers ferie til etterfølgende år. Avventende sykemelding Fra og med første september blir nå pasienter på alle landets legekontorer møtt av en ny sykmeldningsblankett. Den nye sykmeldingsblanketten gjør det mulig for legen å skrive en «avventende sykmelding» når det ikke er noe medisinsk i veien for å være på jobb på tross av helseplager. En avventende sykmelding er aktuelt i arbeidsgiverperioden, og er et alternativ til sykmelding. Arbeidstakeren tar blanketten med til arbeidsgiveren. Sammen forsøker man å finne en løsning slik at sykmelding kan unngås. Målet med den nye sykmeldingsblanketten er å redusere sykefraværet ved å styrke kommunikasjonen mellom legen og arbeidsgiveren. n y t t f r a f ø y e n n r 3 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 17

18 Arve Føyen telefon: mobil: Lars Folkvard Giske telefon: mobil: Kirill Miazine telefon: mobil: Konkurranserettslige føringer ved salg av fotballrettigheter Arve Føyen, Lars F. Giske og Kirill Miazine har skrevet en artikkel om konkurranserettslige føringer ved salg av fotballrettigheter. Artikkelen oppsummerer hvilke krav som må være oppfylt ved kollektivt salg av medievisningsrettigheter til fotballarrangementer, dvs. hvor hver klubb anses å eie medievisningsrettighetene til sine hjemmekamper separat, men hvor alle kampene i ligaene eller turneringen likevel selges samlet i et felles salg. Det er knyttet store økonomiske interesser til å kunne sende video, lyd og bilde fra fotballarrangementer. Dette gjelder så vel de store internasjonale turneringene, som de nasjonale mesterskapene. Det finnes ulike typer rettigheter som kan brukes for å gi en mediedekning av fotballarrangementer live TV-rettigheter, rettigheter til å vise høydepunkter fra kampene, rettigheter til distribusjon av hele eller deler av kamper via bredbånds- og mobilt Internett m.v. I løpet av de siste årene er det blitt utviklet svært konkrete konkurranserettslige rammer for hvordan slike salg skal skje. Føringene har vært lagt av EU-kommisjonen på bakgrunn av flere forskjellige saker som gjaldt salg av medierettignheter til forskjellige fotballarrangementer - EUFA-turneringen, engelske Premiere League, tyske Bundesliga. Kommisjonen mente at slikt felles salg av medierettigheter til fotball begrenser konkurranse mellom fotballklubbene og mellom fotballforbundet og fotballklubbene. Kommisjonen har imidlertid sagt seg enig i at slik felles salg kan ha positive virkninger og har godtatt felles salg under gitte omstendigheter. Ut fra kommisjonens praksis kan det utledes noen prinsipper for hvordan slikt felles salg må gjennomføres. Følgende forhold synes i praksis å være nødvendige betingelser som et felles/kollektivt salg av medierettigheter må oppfylle for å være tillatt: 1. Åpen budrunde, med objektive og ikkediskriminerende kriterier for å gi alle potensielle kjøpere mulighet til å by på medierettigheter. 2. Etablering av flere pakker med medierettigheter for å tillate og oppfordre til flere enn én kjøper. Pakkene skal også være meningsfylte. 3. Begrenset varighet av de eksklusive medierettighetene varighet på tre år vil ofte være akseptabelt (men perioder opp til fem år godtas når det foreligger særlige hensyn for det). Avtalene må videre ikke være selv fornyende eller ha med klausuler om «førsteforhandlingsrett» e.l. 4. Det må ikke ligge igjen ubrukte medie rettigheter rettigheter som ikke utnyttes må falle tilbake til selger for ny utnyttelse eller i siste instans tilbake til de enkelte klubbene for lokal utnyttelse. 5. Felles salg må ikke hindre utvikling av nye medieplattformer, f.eks. distribusjon av innhold over Internett eller mobile nettverk. Dette henger sammen med foregående punkt og det må stilles krav til utnyttelse. Det vil i det enkelte tilfelle kunne stilles opp ytterligere vilkår som følge av spesielle forhold i forbindelse med det aktuelle salget: 6. Ingen kjøper kunne erverve alle pakkene med live rettigheter (no single buyer). 7. Forbud mot betingede bud. 8. Budrunden skulle overvåkes av en uavhengig trustee, for å sikre at salgsprosessen var gjennomført på en ikke-diskriminerende måte. I artikkelen behandles hvert av de forskjellige punktene mer utførlig, og det vises konkret hvordan disse fikk anvendelse når det danske konkurransetilsynet i 2007 valgte å fastsette nærmere betingelser for å tillate at de danske toppklubbene fikk selge medievisnings ret tighetene til alle kamper i SAS-ligaen i et felles salg. Artikkelen er publisert i den svenske Idrottsjuridiske skriftserie nr. 13; artikkelsamling w w w.f o y e n.n o

19 jørn lyngstad telefon: mobil: Erstatningsansvaret for styremedlemmer i aksjeselskap Erstatningsansvar for en eller flere av styrets medlemmer kan tenkes i alle situasjoner hvor et styre har påført selskapet eller andre et økonomisk tap. Artikkelen gir eksempler på noen typiske ansvars situasjoner. Ansvarsgrunnlaget Erstatningsansvar hos et styre forutsetter at det er utvist uaktsomhet. Det enkelte styremedlem må i den sammenheng vurderes individuelt. Litt forenklet kan man si at uaktsomhet foreligger hvis styremedlemmet ikke har opptrådt ut fra de forventninger man i alminnelighet kan stille til et styremedlem. Vurderingen blir svært konkret. Mangelfull kontroll av selskapets økonomiske stilling handleplikten ved lav egenkapital En viktig ansvarssituasjon er knyttet til handleplikten ved lav egenkapital. Dersom egenkapitalen er blitt uforsvarlig lav, eller den er blitt mindre enn halvparten av egenkapitalen, skal styret straks behandle saken, innen rimelig tid innkalle til generalforsamling og foreslå tiltak som vil gi selskapet forsvarlig egenkapital. Hvis ikke styret finner grunnlag for å foreslå slike tiltak, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal selskapet foreslås oppløst, slik at kreditorene ikke påføres tap. Rettspraksis viser mange eksempler på at et styre er blitt holdt erstatningsansvarlig fordi det har drevet selskapet videre med for lav, gjerne tapt, egenkapital. Handleplikten må ses i lys av at aksjeloven pålegger styret å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og å påse at regnskapet og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Og; denne plikten gjelder fortløpende. Det er ikke nok at egenkapitalsituasjon vurderes i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. I enkelte aksjeselskaper forekommer det at regnskapsførselen er mangelfull, og/eller at det ikke finnes skikkelige rutiner om rapportering m.v. til styret. Rettspraksis viser at styret ikke i ettertid kan skylde på at man oppdaget krisen for sent f.eks. fordi den regnskapsansvarlige var syk, leverte rotete rapporter, eller lignende, slik at tallene ikke kom på bordet i tide. Styret må i slike tilfeller selv påse at tallene innhentes på annen måte. Hvis ikke, vil styrets uvitenhet om situasjonen kunne være uaktsom og erstatningsbetingende. I konkurser ser vi gjerne at styret i en periode har forsøkt å redde selskapet, og at kreditorene i denne perioden er påført (ytterligere) tap. Spørsmålet er da om styret har vært for optimistisk, og om oppbud skulle ha vært begjært tidligere. Vurderingen blir igjen konkret. Det blir bl.a. lagt vekt på om det er foretatt en seriøs vurdering av selskapets kapitalbehov, og om det er ført realistiske forhandlinger med kreditorer og investorer. Dette må avveies mot størrelsen på det oppståtte tap, herunder om styret har brukt urimelig lang tid, slik at kreditorenes tap er blitt større enn nødvendig. Hvis styremedlemmene selv har brukt egne penger for å redde selskapet, kan dette bli vektlagt i formildende retning. Erstatningsansvar overfor leverandører mv. Et annet, dels beslektet aspekt ved styreansvaret er at styret plikter å påse at selskapet ikke pådrar seg ny gjeld hvis det er på det rene at selskapet ikke vil kunne betale for seg. Også her står styrets kontroll- og tilsynsplikt sentralt: Foreligger det indikasjoner på at økonomien er svekket, skal styret påse at situasjonen kartlegges før ytterligere kreditt pådras. Styremedlemmene må m.a.o. være forberedt på at leverandøren eller banken i ettertid reiser spørsmål om hva man burde ha visst om selskapets økonomiske situasjon da de ga kreditt. Ureglementerte utbetalinger mv. Det forekommer at enkeltpersoner i selskapet foretar utbetalinger som ikke er selskapsrelaterte, uforsvarlige eller ulovlige. Spørsmålet blir om styret kan holdes ansvarlig for selskapets tap. Det klare utgangspunkt er at styret ikke plikter å føre kontroll med selskapets utbetalinger. Man må kunne stole på at de personer som innehar bankfullmakt ikke foretar ureglementerte disposisjoner. Foreligger indikasjoner på det motsatte, må imidlertid styret aksjonere. Og; styret må alltid påse at rutinene i selskapet er innrettet på en slik måte at risikoen for ureglementerte utbetalinger mv ikke skjer. n y t t f r a f ø y e n n r 3 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 19

20 Det er foreslått et nytt direktiv for vikarbyråansatte. anniken astrup telefon: mobil: Essensen i vikarbyrådirektivet er at vikarer gis samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte fra første dag, med mindre partene på nasjonalt nivå avtaler en unntaksperiode og evt. andre unntak. Likebehandling av vikarer fra første dag Gjennom direktivet sikres vikaransatte visse minsterettigheter, og at det oppstilles grunnleggende normer på området. Dette kan føre til en mer attraktiv vikarsektor med flere og dyktigere vikarer. Prinsippet om ikke-forskjellsbehandling mellom vikaransatte og sammenliknbare arbeidstakere kan imidlertid også føre til en stigning i vikarbyråenes og/eller brukervirksomhetenes lønnsomkostninger. Hovedpoenger i forslaget til vikarbyrådirektiv Likebehandling av vikarer fra første dag for så vidt angår vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår for eksempel lønn, svangerskapspermisjon og ferie; altså samme vilkår som fast ansatte i brukervirksomheten. Unntak hvor objektive grunner berettiger forskjellsbehandling, for eksempel dersom det er forskjell i ansiennitet, utdannelse og/ eller faglige kvalifikasjoner Unntak hvor vikaren har en tidsubestemt kontrakt og avlønnes i periodene mellom oppdragene Unntak fra likebehandlingsregelen gjennom tariffavtaler eller andre avtaler inngått av partene i arbeidslivet, såfremt de vikaransatte uansett sikres et tilstrekkelig beskyttelsesnivå Unntak når det verken finnes sammenliknbar arbeidstaker eller en gjeldende kollektivavtale for virksomheten Vikarer skal informeres om mulig hetene for fast ansettelse i den bedriften/ arbeidsplassen de midlertidig jobber i. Vikarer skal ha samme rett til fellesgoder, som bruk av kantine, opp læring osv. Landene pålegges å utføre nødvendige sanksjoner mot bedrifter og vikar byråer som ikke følger reglene. Direktivet oppstiller minstekrav til beskyttelse og er ikke til hinder for at medlemsstatene gir arbeidstakerne bedre beskyttelse. Direktivet skal nå behandles i Europaparlamentet, sannsynligvis med start i september. Europaparlamentet forventes å votere over forslaget i desember. Oppsummering/konklusjon Direktivet kan som nevnt føre til en stigning i vikarbyråenes og/eller brukervirksomhetenes lønnsomkostninger. Enhver stigning vil imidlertid bli begrenset av en rekke faktorer. For det første er prinsippet om ikke-forskjellsbehandling av vikarer i forbindelse med lønnsforhold allerede gjennomført i de fleste medlemstater. For det andre åpner direktivet for viktige unntak, herunder unntak hvor objektive grunner tilsier det, og unntak gjennom tariffavtaler. For det tredje finnes det eksempler hvor vikarer faktisk tjener mer enn sammenliknbare arbeidstakere, for eksempel sykepleiere utleid fra vikarbyrå til sykehus. Når det tas høyde for disse betraktninger, vil direktivet sannsynligvis ikke medføre noen som helst lønnstigning i bred forstand. 20 w w w.f o y e n.n o

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

Av advokat Aase Gundersen Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Waterhole 8. juni 2004

Av advokat Aase Gundersen Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Waterhole 8. juni 2004 Grensene for konsumpsjon av varemerkeretten - Når har varemerkeinnehaver berettiget grunn til å motsette seg parallellimportørens bruk av varemerke etter varemerkedirektivets artikkel 7 nr. 2. Av advokat

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter. Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter. Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

Kommentarer til Rt. 2004 s. 904 (Paranova) og HR-dom av 7/10-04 (Volvoimport) Ole-Andreas Rognstad

Kommentarer til Rt. 2004 s. 904 (Paranova) og HR-dom av 7/10-04 (Volvoimport) Ole-Andreas Rognstad Kommentarer til Rt. 2004 s. 904 (Paranova) og HR-dom av 7/10-04 (Volvoimport) Ole-Andreas Rognstad Paranova (EFTAD), avsn. 44 og 45 Det følger at nødvendighetskravet er relevant for spørsmålet om parallellimportørens

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

Ulike problemsstillinger knyttet til endringer og utvidelse av eksisterende offentlige kontrakter

Ulike problemsstillinger knyttet til endringer og utvidelse av eksisterende offentlige kontrakter NIRF - medlemsmøte 11.februar 2009 Ulike problemsstillinger knyttet til endringer og utvidelse av eksisterende offentlige kontrakter Ingrid Bjerke Kolderup Tema som blir behandlet Grunnleggende prinsipper

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Vedtatte foreleggs betydning for avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser kommentar til Robert Myhre

Vedtatte foreleggs betydning for avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser kommentar til Robert Myhre LOV OG RETT, vol. 47, 5 6, 2008, s. 380 384 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online Vedtatte foreleggs betydning for avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser kommentar til Robert Myhre

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

KORRUPSJON, DOKUMENTASJON, AVVISNING OG SELF CLEANING. Anskaffelseskonferansen 28. november 2013 Kristian Dahle Trygstad, ALT advokatfirma

KORRUPSJON, DOKUMENTASJON, AVVISNING OG SELF CLEANING. Anskaffelseskonferansen 28. november 2013 Kristian Dahle Trygstad, ALT advokatfirma KORRUPSJON, DOKUMENTASJON, AVVISNING OG SELF CLEANING Anskaffelseskonferansen 28. november 2013 Kristian Dahle Trygstad, ALT advokatfirma Korrupsjon og uetisk atferd Korrupsjon Korrupsjon straffeloven

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Ny endringer trådte i kraft 1. juli 2015 Endringene som er trådt i kraft gjelder bl. annet: 1): Midlertidig tilsetting. 2): Aldersgrenser. 3:)Arbeidstid.

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.08.2010 46006/2010 2010/1288 9 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/123 Formannskapet 29.09.2010 Bystyret 28.10.2010 Etiske retningslinjer for

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.10.2009 Ref. nr.: 09/16128 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 80/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Arve Rosvold Alver, Georg Fredrik Rieber-Mohn og Andreas Wahl

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Arve Rosvold Alver, Georg Fredrik Rieber-Mohn og Andreas Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt for utførelse av bygningsmessige arbeider i forbindelse med renovering av Engvollen omsorgsboliger

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere.

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere. Ferie Legeforeningen får mange spørsmål om ferie. Flere av temaene som det redegjøres for nedenfor, har vært berørt i tidligere artikler i Overlegen. Of ser imidlertid stadig behov for artikler om ferie

Detaljer

Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak

Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak Foredrag for NIRF nettverk misligheter 29. april 2009 v/adv. Ingolf Skaflem, Kommuneadvokaten I Innledning

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet 27. mars 2014 Hans Jørgen Bender Advokatfirmaet Selmer DA 1 Om foredragsholderen Hans Jørgen

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Deres ref Vår ref Dato 15/996-06.07.2015 Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Vedrørende begrepet undervisningstime i introduksjonsloven

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Viktige prinsipper i offentlige anskaffelser - Crash-kurs i regelverket

Viktige prinsipper i offentlige anskaffelser - Crash-kurs i regelverket Viktige prinsipper i offentlige anskaffelser - Crash-kurs i regelverket Honne, 21.5.2013 v/ innkjøpsrådgiver Kristin Bjerkli Hvorfor har vi regler for offentlige anskaffelser? Formålet lov om offentlige

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn Lønn og arbeidstid 2.26 Likelønn Oppgaven er utdrag av LKN 2005-16, og rettslig hjemmel for drøftelsen er likestillingsl. 21. Følgende er klagenemnda for likestilling sine merknader som ut fra likestillingslovens

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis Advokat Kjetil Vangsnes Gjeldsordning FORDELING AV FELLESUTGIFTER Hun tjente kr. 270 000 i året og søkte gjeldsordning Han tjente kr 501 000 i året.

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Klage på Konkurransetilsynets avgjørelse A2008-23 - avslag på anmodning om å gripe inn mot Hobbyco AS - konkurranseloven 12 jf. 10

Klage på Konkurransetilsynets avgjørelse A2008-23 - avslag på anmodning om å gripe inn mot Hobbyco AS - konkurranseloven 12 jf. 10 Advokatfirma Schjødt DA Postboks 2444 Solli 0201 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200803426-/TMO 10. mars 2009 Klage på Konkurransetilsynets avgjørelse A2008-23 - avslag på anmodning om å gripe

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser -

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - 2014 Offentlige anskaffelser Hvilke regler gjelder? Hvem Hva Terskelverdiene Valg av anskaffelsesmodell Alminnelige regler Vedståelsesfrist Konkurransegrunnlaget

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

vedtak 27/98 av 27. april 1998 og med Rica Hotellkjeden og SAS International Hotels Norge Sak 95/263, vedtak av 27. juli 1997.

vedtak 27/98 av 27. april 1998 og med Rica Hotellkjeden og SAS International Hotels Norge Sak 95/263, vedtak av 27. juli 1997. V1998-107 24.11.98 Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-1 første ledd for prissamarbeid mellom medlemsbedrifter i Riks-Rent Tekstiltjeneste, og omgjøring av tidligere vedtak. Sammendrag: Vaskeriene

Detaljer

Nye anskaffelsesregler. Dagens regelverk. Endringer. Lov om offentlige anskaffelser Forskriften del I Forskriften del II Forskriften del III

Nye anskaffelsesregler. Dagens regelverk. Endringer. Lov om offentlige anskaffelser Forskriften del I Forskriften del II Forskriften del III Nye anskaffelsesregler v/adv. Robert Myhre Wahl-Larsen Advokatfirma Dagens regelverk Lov om offentlige anskaffelser Forskriften del I Forskriften del II Forskriften del III Endringer Nytt direktiv - forskriften

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten ARBEIDSAVTALE Navn: Adr.: Personnr.: Skattekomm: Kontonr.: Navn/selskap: Org.nr.: Adr.: mellom heretter kalt Arbeidstakeren og heretter kalt Produsenten om utførelse av arbeide i tilknytning til produksjonen

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble Endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen varslet høsten 2013 flere endringer i arbeidsmiljøloven De konkrete forslagene

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID BILAG 21 Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening for

Detaljer

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Vurdering av spørsmålet om anke Advokat Brynjulf Næss 1 Innholdet i presentasjonen 1. Bakgrunnen for saken 2. De rettslige spørsmålene 3. Tingrettens dom 4. Lagmannsrettens

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

Tromsø kommune informerer om:

Tromsø kommune informerer om: Tromsø kommune informerer om: RØYKFRIE SERVERINGSSTEDER Endringer i lov om vern mot tobaksskader fra 1.juni 2004 *** v/ Eskild Freibu Juridisk rådgiver Tromsø kommune *** Rica Ishavshotell den 29.april

Detaljer

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS Etiske retningslinjer for JobbIntro AS INNLEDNING Generelt JobbIntro er avhengig av tillit og et positivt omdømme for å kunne bistå mennesker med oppfølgingsbehov i arbeidslivet. For å kunne oppnå dette

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp av kontorrekvisita, mykpapir og kopipapir. Klagenemnda fant at innklagede

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter norsk rett

Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter norsk rett Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter norsk rett XXIX NIR-møtet 26 august 2008 Advokat Arne Ringnes www.thommessen.no Lovgivningen Foretaksnavneloven av 21. juni 1985 nr. 79 regulerer

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo 26. november 2015 2 Filmet ansatte med skjult kamera De nye eierne av Norsk Kylling har funnet flere kamera

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Varsel om vedtak om overtredelsesgebyr - mfl 11 og mfl. 6 jf. forskrift om urimelig handelspraksis pkt. 20 og 21 jf. mfl 39 og 43

Varsel om vedtak om overtredelsesgebyr - mfl 11 og mfl. 6 jf. forskrift om urimelig handelspraksis pkt. 20 og 21 jf. mfl 39 og 43 Haugesund Dialog AS Haraldsgata 195 5525 HAUGESUND Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 13/151-189 Saksbehandler: Anna Stabell 06.02.2014 Dir.tlf: 46 81 80 63 Varsel om vedtak om overtredelsesgebyr - mfl

Detaljer

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Att.: Jostein Skår/Christian Lund OFFENTLIG VERSJON Vår ref: Deres ref: Oslo, 13. februar 2011 Saksansvarlig advokat: Trond Sanfelt VARSEL OM VEDTAK

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap:

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap: Planleggings- og samordningsdepartementet Arbeidsgiveravdelingen PM 1995-16 1995.09.06 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Sph pkt 215.1-5, 215.1-6 Økonomisk ansvar for arbeidstakere i staten

Detaljer