frisøren Frisørbransjens helsetilstand Årsmøte Fagdag Vi sees på hår og skjønnhetsmessen VINTER 2012 For frisører i Fagforbundet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "frisøren Frisørbransjens helsetilstand Årsmøte Fagdag Vi sees på hår og skjønnhetsmessen VINTER 2012 For frisører i Fagforbundet"

Transkript

1 12 VINTER 2012 frisøren For frisører i Fagforbundet Vi sees på hår og skjønnhetsmessen Frisørbransjens helsetilstand Årsmøte Fagdag

2 2 VINTER 2012 Årets Lærling 2013! Frisørenes Fagforening vil med dette inspirere og premiere en av våre lærlinger. Årets lærling, er det deg? Vi inviterer alle lærlinger til å delta en konkurranse der du kan vinne en mini- ipad!!! For å bli årets lærling vil vi at du sender inn to bilder, en frisyre for sommer og en for vinter. Det er bare DIN fantasi som setter grenser!! Vinneren blir kåret av en komite og får heder, vist frem sitt arbeid og omtale i bladet i tillegg til en flott mini- ipad! Frist for innsending er 15 februar; tema vinter og 15 september; tema sommer.bildene sendes på mail til: (Juryen består av 5 personer, 3 frisører og 2 andre) Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: Utdanninger ved universiteter og høgskoler Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer Praksiskandidatopp - læring Yrkesfaglige kurs Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr ,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: Kursutgifter Eksamensutgifter Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: Tapt arbeidsfortjeneste Reiseutgifter Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit - teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings - stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på eller ved henvendelse til Fagforbundet.

3 frisøren For organiserte frisører i Fagforbundet Lederen Tiden flyr så alt for fort, hvor blir dagene av? Synes ikke det er lenge siden jeg pakket ned julepynten, og nå skal det jammen snart opp igjen. Slik tror jeg det er for mange. Vi har fått en ny utfordring, og det er utbrenthet. Det er kanskje ikke så rart, for hvis man følger med på Facebook, så skal man trene, være sosial med venner, følge barn på kamper, style hus mm. Vi strever etter å være supermennesker, kanskje ikke rart at vi blir slitne. Jeg håper at du tar deg tid til å krype under ett pledd, drikke te og kose deg mens du leser bladet vårt. Litt pauser i hverdagen har vi alle godt av. Foreningen har nettopp vært i Møre og Romsdal og møtt mange hyggelige frisører, skolebesøk var vi også på. Det er utrolig givende å få lov å gjøre dette. Vi har også hatt en fagdag i Kristiansand der 70 deltok. Temaet var HMS og vår kjemiske hverdag, kjekt at så mange ser på det som viktig å lære mer. Den siste tiden har vi fått telefoner fra medlemmer som forteller at det er satt opp overvåkning på salongene. Dette har et strengt regelverk, derfor er det viktig at dere leser artikkelen om dette. Vi opplever at vårt arbeid med Grønn frisør og vår kjemiske hverdag har interessert mange. Vi får stadig henvendelser fra media, frisører og leverandører med mer som ønsker samarbeid og mer kunnskap. Dette er vi glade for. Vårt budskap er at «ingen skal bli syk av jobben sin». Ønsker alle en fredfull julehøytid Innhold Frisørbransjens helsetilstand...4 Fire frisører...6 Årsmøte Fra ansatt til medarbeider...8 Foreningshistorie...10 Svart arbeid...11 A-salong...12 Frisørens ektemann...14 Tariffavtalen...15 Utenfor bakrommet...16 Kameraovervåking...17 Fagdag...18 Småstoff...20 Ingunn Reistad Jacobsen Leder FAGREDAKTØR Janne Ottersen Fraas Tlf E-post: LAY-OUT Hege Lill O. Hammersbøen ANNONSEANSVARLIG Fagforbundet TRYKK NR1 trykk Grefslie as ANSVARLIG UTGIVER Postboks 7003 St. Olavsplass Oslo 0130 Tlf E-post:

4 4 VINTER 2012 Frisørbransjens Helsetilstand Med ofte uttalte oppfatninger lagt til side hvordan er den faktiske helsetilstanden i frisørbransjen? Dette vil vi se nærmere på gjennom indikatorer som legemeldt sykefravær, sykenærvær, langtidssykmeldte og oppbrukte sykepengerettigheter. Tekst:Jarle Kristoffersen, rådgiver i Fagforbundet Vi tar utgangspunkt i Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2011 status og utviklingstrekk, som ble lansert av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i november Faktaboka kombinerer en rekke ulike datakilder, og gir et solid datagrunnlag for å si noe om helsetilstanden for ulike yrkesgrupper. Ser vi på alle yrkesgrupper samlet, oppdager vi at kvinner har et langt høyere legemeldt sykefravær (>16 dager) enn menn (74,3 pr for kvinner og 43,3 pr for menn). I frisørbransjen er situasjonen en annen. Her har menn et høyere legemeldt sykefravær enn sine kvinnelige kollegaer. Legemeldt sykefravær på grunn av nakke-, skulder- og armplager, kan oftere relateres til den enkeltes arbeidssituasjon enn andre plager. Ser man alle yrkesgrupper samlet, er forekomsten av legemeldt sykefravær på bakgrunn av slike plager dobbelt så høyt blant kvinner som blant menn. Situasjonen i frisørbransjen er også her en annen. Forekomsten av legemeldt sykefravær på grunn av slike plager er noe høyere blant mannlige frisører enn blant kvinnelige frisører og over fem ganger høyere enn forekomsten blant menn i alle yrkesgrupper. Hva dette skyldes, kan vi ikke trekke slutninger om ut fra disse tallene, men det kan peke i retning av at kvinner og menn har ulik robusthet overfor det mekaniske arbeidsmiljøet i frisørbransjen. Sykenærvær er et relativt vanlig fenomen innenfor alle yrkesgrupper. Om lag halvparten av alle yrkesaktive oppgir at de i løpet av det siste året har gått på jobb selv om de burde ha holdt seg hjemme. Av de spurte frisørene har 64,2 prosent i løpet av det siste året gått på jobb selv om de burde ha holdt seg hjemme. Kun én yrkesgruppe har høyere sykenærvær. Det kan være mange årsaker til høyt sykenærvær. Noen vil kunne forklare det ut fra at de syns at arbeidet er spennende, at de føler at de er til nytte eller at de ikke vil gå glipp av en arbeidsdag på grunn av trivsel på arbeidsplassen. Andre vil forklare det ut fra at de er redd for hva sjefen vil si, at de er redde for å bli uglesett av kollegaer eller at de føler seg forpliktet til å møte på jobb av hensyn til kundene. Dersom frammøtet er forbundet med økonomiske fordeler, kan dette også være en årsak til sykenærvær. Jo lenger et sykefravær varer, jo mindre er sannsynligheten for at den sykmeldte vil vende tilbake til arbeidslivet. Langtidssykemelding (> 13 uker) er en indikator på at man er på vei ut av arbeidslivet. En annen indikator er oppbrukte sykepengerettigheter. Dersom en ansatt ikke har kommet tilbake i arbeid etter

5 For organiserte frisører i Fagforbundet 5 «Vår påstand er at både andelen langtidssykemeldte som ikke er i arbeid etter ett år og andelen som har brukt opp sykepengerettighetene, er for høy.» Mannlige frisører utsatt Legemeldt sykefravær på grunn av nakke-, skulder- og armplager er over fem ganger høyere 5x blant mannlige frisører enn gjennomsnittet for menn i alle yrkesgrupper. ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Noen går over på arbeidsavklaringspenger eller omskoleringsstøtte fra Nav. Disse vil på et senere tidspunkt kunne vende tilbake til arbeidslivet. Andre vil gå over på uføretrygd og er ute av arbeidslivet for godt. Andelen langtidssykemeldte i 2008 som ikke var tilbake i arbeid i 2009 var 25,0 prosent, fordelt på uførepensjon og arbeidsledighet. Tilsvarende tall for frisørene var 23,3 prosent for kvinner og 27,3 prosent for menn. I forhold til gjennomsnittet for alle yrkesgrupper er ikke dette urovekkende, men man bør sette spørsmålstegn ved at hver fjerde langtidssykemeldte ikke er tilbake i arbeid etter ett år. I 2009 var forekomsten av kvinner som hadde brukt opp sykepengerettighetene noe høyere blant kvinnelige frisører enn blant kvinner i alle yrkesgrupper, mens forekomsten av mannlige frisører som hadde brukt opp sykepengerettighetene var vesentlig høyere enn blant kvinnelige frisører og nær tre ganger høyere enn blant menn i alle yrkesgrupper. Dette peker i retning av at andelen mannlige frisører som er på vei ut av yrket er langt høyere enn andelen kvinnelige frisører. Selv om dette ikke utgjør et stort antall, er dette likevel en dramatisk virkelighet. Vår påstand er at både andelen langtidssykemeldte som ikke er i arbeid etter ett år og andelen som har brukt opp sykepengerettighetene, er for høy. Både i hensyn til den enkelte og i et samfunnsøkonomisk perspektiv bør det være et mål at frisørene skal ha helse til å stå lenger i yrket og generelt i arbeidslivet. De senere årene har det, på grunn av lovendring i mars 2010, blitt vanskeligere å få arbeidsavklaringspenger og omskoleringsstøtte fra Nav på bakgrunn av arbeidsrelatert sykdom. Dette har ført til at yrkesskadeforsikringen, som i liten grad har vært benyttet av frisørene tidligere, nå benyttes i større grad ved arbeidsrelatert sykdom. På denne måten plasseres også ansvaret i større grad hvor det hører hjemme, hos den enkelte frisørsalong hvor arbeidsgiver har hovedansvaret for å sikre et tilfredsstillende arbeidsmiljø. Det bør være et mål at frisørene skal ha helse til å stå lenger i yrket og generelt i arbeidslivet Jarle Kristoffersen Rådgiver i Fagforbundet

6 6 VINTER Vi tok oss en tur i Oslo og spurte 4 frisører følgende spørsmål: Selgere i frisørbransjen kommer stadig med nyheter. Produkter som er grønne og sunne. Stiller du kritiske spørsmål, eller velger du å tro på alt selgeren sier? FRISØRER Tone fra Adam og Eva Paleet: -Ja, jeg stiller kritiske spørsmål! Lena, Adam og Eva Paleet: -Det er mye der ute som utgir seg for å være organisk osv. Men jeg vet jeg må følge med å stille kritiske spørsmål. Jeg stoler på selgere jeg kjenner. Jeg opplever at kundene er veldig kritiske og har mye kunnskap, derfor må jeg vite mer enn de! Birgitte, Nikita på Tveita -Det er nøye vurdert det vi selger og bruker her. Vi har et eget team som tester ut alt vi tar inn i salongene våre. Paula, Imperium Frisør i Torggata: -Jeg har lang erfaring i faget, og jeg passer alltid på å prøve ut produkter jeg tar inn, og stiller kritiske spørsmål. Derfor har jeg et nøye utvalgt sortiment i salongen, både for videresalg og det jeg bruker. ABC hvis du er syk på grunn av jobben..., Bedriftshelsetjeneste: De skal ha kunnskap om yrkessykdommer, gi råd og veiledning i forhold til arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseplager. Fastlege: Vurdere din helsetilstand og evt. henvise til yrkesmedisinske undersøkelser ved behov. NAV: Avklaring om rettigheter i forhold til folketrygden, husk å søke formell godkjenning av eventuell yrkessykdom her. Arbeidsgiver: Lovpålagt yrkesskadeforsikring sikrer dine rettigheter også ved yrkessykdom. Kontakt arbeidsgivers forsikringsselskap. Arbeidstilsynet: Sørg for at yrkessykdom blir meldt fra til Arbeidstilsynet

7 36 F R I S Ø R / For organiserte frisører i Fagforbundet 7 Frisørenes Fagforening er en medlemsorganisasjon, som skal fronte og speile viktige saker for medlemmene. God kontakt og respons og engasjement fra medlemmene er viktig og nødvendig. Et godt arbeidsmiljø med gode lønns og arbeidsvilkår for alle, er utgangspunktet for engasjement i fagforeningsarbeidet. Så kan det diskuteres hvordan medlemmenes interesser best mulig ivaretas, og hvem som er best til å bekle de ulike verv i fagforeningen. Arbeidsoppgaver, prioriteringer og valg avgjøres på Årsmøtet. Innkalling til Årsmøte 2013 Frisørenes Fagforening ønsker alle våre medlemmer velkommen til ÅRSMØTET Tid:Fredag 1. februar kl 19 Sted:Frisørenes Fagforening sine lokaler i Hammerborggate 9 (6 etg.) i Oslo Forslag sendes innen 7. januar, til : / post til: Fagforbundet Frisørenes Fagforening pb Bergen Møt oss på Saksliste for Årsmøtet blir lagt ut på våre nettsider innen 15. januar. Årsmøtet refererer hva Frisørenes Fagforening har gjort det siste året og legger frem planer for neste år, behandler innkommende forslag og valg. Vi vil servere mat på Årsmøtet, så vi ber om tilbakemelding, fra de som ønsker å komme. Noen synes kanskje det er spesielt å holde Årsmøtet en fredag kveld. Vi legger det denne fredagen, fordi vi regner med at Oslo er full av frisører, da Hår & Skjønnhet arrangeres denne helgen. Vi håper på å møte mange medlemmer denne helgen. Frisørenes Fagforening vil også ha stand på Hår & Skjønnhet. SHOW OG FAGLIGE VISNINGER SEMINARER LEVERANDØR- PRESENTASJONER NM I FRISERING, MAKE-UP OG NEGLEDESIGN SKOLEKONKURRANSEN PIVOT POINT CUP Hår & Skjønnhet SPEKTRUM FEBRUAR 2013OSLO Har du lyst til å engasjere deg i Frisørenes Fagforening, eller kjenner en kollega du vil foreslå, så gjør en henvendelse til valgkomiteen, ved leder Inger Sølsnes, epost: Det er også mulig å kontakte alle i styret, dersom det er noe du har på hjertet.

8 Fra ansatt til meda 8 VINTER 2012 Faglig og personlig utvikling i lys a LO og Fagforbundet har lenge bidratt til kompetanseheving hos de ulike yrkesgruppene vi jobber for. At arbeidstakere får utvikle seg faglig og personlig bidrar til et fungerende arbeidsliv. Tekst:Katja Kålheim Menneskets behov for å lære kommer både ansatte, arbeidsgivere og hele samfunnet til gode. Gjennom prosjektet Kvalitetssalong satser vi på læring og samarbeid, og tilbyr en verktøykasse som kan brukes til å sikre faglig og personlig utvikling. Et av verktøyene er kompetansetillitsvalgt. Kurs for frisører er ofte kortvarige, handler om klippe- og fargeteknikker, eller er salgskurs i regi av leverandører. Tilbakemeldingene vi får viser at dette ikke er tilstrekkelig. Frisørene ønsker lengre kurs, med temaer som gir kompetanse også utover det hverdagslige frisørarbeidet. Noen forlater faget i mangel av utfordringer, eller på grunn av mistrivsel. Vi har derfor behov for å bli påminnet de mulighetene vi har innenfor vårt yrke. At både ansatte og eiere kjenner spillereglene i arbeidslivet, og innehar høyest mulig kompetanse innenfor sitt fagområde, er ofte avgjørende for bedriftens resultater. Satsing på kvalitet i alle ledd gir gode resultater for bedriften, og sikrer en trygg hverdag og gode vilkår for alle parter. Også kortvarige kurs kan ha et annet innhold enn det vi tradisjonelt har vært tilbudt fra produktleverandører. Å utvikle egne kunnskaper om arbeidslivet er viktig. Arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og HMS-regelverket er aktuelle temaområder for kurs. Økt oppmerksomhet på det psykososiale arbeidsmiljøet kan bidra til at man ser både faget og arbeidsplassen i et nytt perspektiv, og er med på å utvikle den enkelte som person. Vi bør stille oss spørsmål som: Hvordan håndterer vi mulige konflikter på arbeidsplassen? Kjenner vi til lønnssystemer i vårt område? Er vi gode veieledere for lærlinger? Hva gjør et verneombud? Hvordan takler vi sykefravær? Er arbeidsmiljøet helseforebyggende? Hvordan løfter vi arbeidsplassen vår i felleskap? De arbeidsmiljørelaterte kursene kan vare alt fra noen timer, til å gå over dager eller uker. Kursene gir de ansatte kompetanse til å kunne være med å ta avgjørelser som handler om arbeidsmiljø, og den delen av bedriftens utforming som har betydning for deres hverdag. For å kunne stille de rette spørsmålene må du vite hva du skal se etter. Mesterbrev er den mest konkrete videreutdanningen vi har. Ved å ta mesterbrev får du god kjennskap til blant annet økonomi, lover og avtaleverk, ledelse og andre oppgaver en daglig leder har. Du får gode muligheter å utvikle din fagkunnskap videre til neste nivå. Det kan være godt å ha med seg hvis du en dag får personalansvar. Det er også mulig å ta generell studiekompetanse og søke høyere utdanning. Som faglærer i yrkesskolen

9 For organiserte frisører i Fagforbundet 9 arbeider av livslang læring får du være med å forberede elever til yrket vårt. Andre fag du kan ha nytte av er økonomi og organisasjonskunnskap. Antall salonger med mange ansatte, gjerne stasjonert ved forskjellige avdelinger, øker. Det medfører behov for en annen type kompetanse enn i en liten salong med få ansatte. Økte krav om rapportering og oppfølging er en utfordring. Å være en solid håndverker er ikke nødvendigvis det samme som å være en god sjef. Studiekompetanse er viktig, ikke bare for å åpne veien videre, det gir også bedre allmennkunnskaper og grunnferdigheter. Samfunnet har økt oppmerksomhet på miljøspørsmål. Det innebærer at også frisører i større grad må kjenne til virkningene av kjemikaliene vi bruker, både for mennesker og miljø. For å sikre at vi gjør bevisste og gode valg, er det avgjørende at vi lærer av den kunnskapen som finnes. Vi må også stille egne spørsmål for å forsikre oss om at produktene vi arbeider med er trygge, og at vår helse og våre omgivelser blir ivaretatt. Og vi må ha den kunnskapen som kreves for å svare på spørsmål fra kundene. Alt dette kan bidra til at du blir sikrere, både faglig og personlig. Det blir sagt at den lille forskjellen mellom «ansatt» og «medarbeider» ligger i muligheten du til å påvirke din hverdag på arbeidsplassen. Ved arbeidsplasser hvor det heter ansatte, er kanskje forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver basert bytteforhold mellom arbeid og kapital. I bedrifter hvor man kalles medarbeidere, føler man seg kanskje medansvarlig? Ved å bruke begrepet medarbeider inviterer vi til deltakelse og eierskap. Ved å legge til rette for faglige og personlige utvikling i bidrar vi til en bedre hverdag, og øker respekten for faget. Medarbeidere med bred kompetanse er en ressurs for bedriften og for samfunnet. I LO-NHOs hovedavtale, kapitel 16, har kompetanseutvikling fått sin plass. Det vises til betydningen av kompetanseheving og at «Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte, ved eksterne eller interne tilbud». Tariffavtalen er dermed med på å sikre at de ansatte får mulighet til faglig og personlig utvikling, i tillegg til medvirkning. For å ivareta hovedavtalens bestemmelser er det viktig at bedriftene og de ansatte gjør seg kjent med avtalen og opparbeider en kultur for etter- og videreutdanning. Bedrifter med ryddige forhold tiltrekker seg medarbeidere med lang fartstid og med høy kompetanse. Å ha kompetansetillitsvalgte er et godt sted å begynne. Ved samarbeid mellom de ulike aktørene i bedriften synliggjøres bedriftens samlede kompetanse. Kompetansetillitsvalgte skal bidra til konkrete tiltak og avtaler som fremmer læring. Bruk kompetansetillitsvalgte til å sette opp en oversikt over hvem som trenger kurs, hvilke kurs de har behov for osv. Kanskje dere kan sette opp et opplegg på arbeidsplassen. En mulighet er å bestille BKA kurs. BKA står forprogram for basiskompetanse i arbeidslivet i hovedsak forbedring av lese-, skrive-, data- og matematikkferdigheter. Kursopplegget kan tilpasses ved å benytte konkrete eksempler fra salongen. Her er det mange spennende muligheter. Mer info om kompetansetillitsvalgt med eksempler: Kompetansetillitsvalgte/

10 10 VINTER 2012 Frisørenes Foreningshistorie På foreningskontoret i Oslo, sitter jeg og blar i den gamle historieboka som ble laget til Osloforeningens 50-års jubileum i I disse dager er det 100 år siden Kristiania barberog frisørsvenners forening ble stiftet Tekst : Janne Ottersen Fraas Mye har skjedd siden den tid, vi er ikke lenger en Osloforening, så avdelingen ble aldri 100 år. Den gang, for 100 år sida, var det sågar bare menn som var med. Selv om utfordringene var av en annen tid, var mange av temaene fagforeningene kjempet for og engasjerte seg i de samme som i dag. Mange kamper er vunnet, mye er i dag regulert ved lov. Trygge arbeidsplasser, godt arbeidsmiljø, faget og en lønn man kan leve av var det viktigste også den gang. Den første overenskomsten mellom partene var så god for svennene at den ble sagt opp av mestrene etter kun ett år. En rivende utvikling i frisørsvennenes lønn førte etter hvert til at mestrene ønsket billigere arbeidskraft. De grep da til et våpen som er høyst tveegget, nemlig import av utenlandsk arbeidskraft. Særlig danske aviser trykt lokkende annonser med tilbud om plass i Norge. De danske frisørsvenner ble forespeilet gull og grønne skoger. Men det var ikke mye mer enn grønne skoger, gullet så de ikke rart av, står det. Ved denne store tilstrømningen dukket det opp en annen problemstilling, en overflod av fagutøvere. Det hadde ikke mestrene tatt med i betraktningen. I vårt fag er man ikke dømt til å gå med hendene i lomma og vente på jobb. Å bli den lykkelige eier av et lokale, et par stoler og speil, er forholdsvis lett, og vips har mesteren skaffet seg en ubehagelig konkurrent. Ellers tar man simpelthen «forretningen» med seg i lomma, og reiser rundt og klipper billig. Svennene legger seg ikke ned og sulter, slik er ikke arbeidsfolk. En annen historie det skrives om i disse første foreningsårene handler om en barberer i Oslo. Han drev med opplæring av læregutter i stor stil. Hvorfor skal ikke jeg omtale her, selv om det kunne være fristende. Resultatet av den hensynsløse og kortsynte mesterens framferd fikk standen føle i årtier fremover. Her ser man altså at vårt fag ikke er større enn at en enkeltperson kunne påføre uoverskuelige ødeleggelser for hele standen, hvis det er lov å ture frem etter eget forgodtbefinnende. Det er først i 1918 faget får anerkjennelse som håndverk. Det betyr at på denne tida må man også avlegge svenneprøve etter et godkjent skjema. Svenneprøveplakaten var meget omdiskutert, og prøven så veldig vanskelig ut, men etter at et par modige svenner hadde hoppet i det, var det flere som fulgte etter. Dette var et lite tilbakeblikk, flere kan leses i våre historiebøker.

11 For organiserte frisører i Fagforbundet 11 SVART arbeid Tekst : Kristian Tangen, LO-sekretær Svart arbeid er en tyv som stjeler fra arbeidstakernes rettigheter, velferdstjenestene våre og grunnlaget for en rettferdig konkurranse mellom bedriftene. Hvert år forsvinner mellom 50 og 100 milliarder kroner ut av samfunnsøkonomien som en direkte følge av svart arbeid. Dette er penger som kunne ha vært brukt til gode formål som helse, eldreomsorg og skole. De som jobber svart bør tenke over at de ikke får opptjeningsgrunnlag for pensjon og sykepenger. Og at de ikke har rett til stønad ved ledighet og feriepenger. Når du jobber under ordnede forhold får de en lovpålagt arbeidsavtale som beskriver viktige rettigheter for deg som arbeidstaker. Samtidig vet vi at folk flest ønsker å handle riktig. Derfor har LO, NHO, KS, YS, Unio og Skatteetaten gått sammen for å hjelpe deg å gi enkel informasjon og reglene. Visste du for eksempel at å betale inntil 4000 kroner til en nabo eller venn som hjelper deg i huset eller på hytta som oftest er lovlig, hvitt og skattefritt. Det er mange gode grunner til å sjekke de som skal jobbe i huset ditt. Som forbruker bør du være opptatt av å få tak i seriøse firmaer, når du skal ha utført annet arbeid. Firmaer som driver svart er absolutt ikke seriøse. Disse bør du unngå før de blir et problem for deg. Husk at du mister dine forbrukerrettigheter ved å kjøpe svart arbeid. Og ved å kjøpe under ordnede forhold er du med på å sikre et seriøst næringsog arbeidsliv. Nettstedet handlehvitt.no gir deg svært enkel informasjonen om hvordan reglene er. Der kan du også sjekke firmaer om de er seriøse. Den enkleste måten å fjerne svart arbeid på er at alle handler hvitt. Følg med på Hvorfor skal frisører måtte belaste helsen sin mer enn andre for å kunne utføre yrket sitt? En grønn frisør skal kunne tilby behandling fri for: A Formaldehyd og formaldehydfrigjørende Frisørenes Fagforening jobber for at frisørene skal har et godt arbeidsmiljø. Mye av det materiellet vi har å tilby, finner dere på vår hjemmeside. Håper alle medlemmene våre er klar over vår hjemmeside, og bruker den (kreftfremkallende) A Hydroquinone (giftigformenneskerogmiljø) A Stoffer med aminophenol(allergi) A P-phenylenediamineellerPPDeller paraphenylenediamine (sterktallergifremkallende,sunnhetsskadelig) A Toulene-2,5-diamine sulphateog toulene-2,5-diamine (sterktallergifremkallende,giftig) A Methylsothazolinone (allergi,neurotoxisk) A Methylchloroisothiazolinone (allergi,neurotoxisk) A Stoffer med resorcinol (hormonforstyrrende) A Alle parabener (hormonforstyrrende) A 1-naphthol (sterktallergifremkaldende) Alle stoffene har vesentlige og skadelige virkninger på mennesker og miljø, men er likevel lovlige: Kilde: Grønn Frisør, Københavns Miljønetværk «Fagforbundet og Frisørenes Fagforening jobber på nasjonalt, nordisk og europeisk plan for å regulere helsebelastningene frisører utsettes for som yrkesgruppe». Janne Ottersen Fraas, Frisørenes Fagforening FagforbundetInfo.Trykk:XXX Grønn Frisør en tryggere og bedre hverdag i frisøryrket

12 12 VINTER 2012 Det er vi sammen Salongen har i mange år preget frisørbransjen i Kristiansand. Dette er en av bedriftene som kan vise til lang fartstid, men som samtidig har evnen til å fornye seg Tekst: Katja Kålheim To av salongene er lokalisert i kjøpesentre, mens den siste holder til i tradisjonelle lokaler ved handlegaten. Bedriften ble stiftet i 1978 og har i dag 35 ansatte. Bedriften ledes av Marianne Roland og Jon Norman Iversen, som legger vekt på den viktige rollen medarbeiderne i salongen har - uten hverandre er vi ingenting. Verneombud i salongen,tone Camilla, og daglig leder Jon, sier det er viktig å bygge opp en kultur som omfatter alle. Salongen holdt en temakveld i sommer, hvor frisørene ble forandret til sjørøvere. Hvorfor gjorde dere dette? -For å bygge samhold på arbeidsplassen er det ubeskrivelig viktig å ha noe sosialt også. Det er sunt å leke litt, løfte blikket til noe som er litt utenfor det rent faglige. Vi er en gjeng som ønsker å ivareta hverandre på alle måter. Ikke minst får vi frem andre sider av hverandre når vi er tatt ut av den normale hverdagen i salongen. Hvordan fikk dere ideen, og hvem stod for planleggingen? -Det var Jon som kom med akkurat denne ideen. Han hadde sett for seg at det kunne være en spennende måte å samle de ansatte på. Det var flere som kom med innspill etter hvert.

13 For organiserte frisører i Fagforbundet 13 Gøy med piratdag Kan dette sies å være helseforebyggende arbeid? -I alle høyeste grad! Helseforebyggende er ikke bare arbeidssko og rette skuldre, samhold er vel så viktig. Å bli sett av hverandre, og det å kjenne tilhørighet kan ikke undervurderes. Var det mer å tjene som sjørøver enn frisør? -I salongen har vi god lønn. Vi har tariffens minstelønnssatser som garanti og salongen er tariffbundet, med det følger at vi har det andre på plass også. I tillegg har vi lokal avtale om gode provisjonsordninger. Vi snakker ofte om hvorfor det er viktig at vi kan beregne pris på våre tjenester og har fokus på det. Dette medvirker til at vi opprettholder et godt lønnsnivå i salongen. Fikk dere mye oppmerksomhet på grunn av dette stuntet? -Det er naturlig at det legges merke til at mange jenter drar ut som sjørøvere. Det var flere som tok det helt ut, med sabel og saker! Vi er jo kjent som «A-salonggjengen», jenter som er flinke både faglig og sosialt- en livlig gjeng. Så ja, en del oppmerksomhet ble det, men bare positivt. Dere har både tillitsvalgt og verneombud på plass. Opplever dere at det bidrar til bedre arbeidsmiljø? -I hovedsak avtaler vi det meste gjennom felles dialog, men det er godt å vite at ting er på stell. Jeg har nettopp vært på kurs for å lære om de oppgavene verneombud skal ivareta. Det er spennende å lære om dette og se hva det bringer med seg. Hva betyr det for dere å arbeide i en bedrift som har ordnede forhold? -Det betyr utrolig mye. Å vite hva du går til på morningen, å vite at du blir ivaretatt og er velkommen, kan ikke beskrives. Har dere stor utskiftning av personalet? -Vi har medarbeidere som har jobbet her i nesten 20 år, de fleste jobber her lenge og det er kjempemoro. Dette bidrar til at vi lærer å kjenne hverandre bedre og lærer hverandres måter å jobbe på. Anbefaler dere også andre til å satse på velvære og samhold? -Ja, uten tvil. Ingen tegn på mytteri - kapteinen deres klarer å holde kursen? -Oh nei, der har vi mannskapet samlet både i storm og solskinn!

14 14 VINTER 2012 EKTEMANNENS HJØRNE Frisørens ektemann Hei og hå og vel overstått sommer! Sommer og sommer, tenker vel de fleste, og jeg med dem! Det som skal være den lyse årstid, med grilling og utepils, beføling i fjæra, uskyldige flørter på festivaler, lettkledde babes i siste solbrillemote (og stort sett kun det ), har vært en lang grå prøvelse fra juni til september. Med unntak av 14 dager i Spania er det få dager som har vært brukt til lettsindig adspredelse i vannkanten. Nesten ikke fått flørta en gang. Okeida Like godt å krype til korset med en gang. Like godt å tilstå her med så mange potensielle lesere. Tilståelsen, og unnskyldningen, får liksom litt mer tyngde da. I sommer har jeg vært min kjæreste og kone utro for første gang siden vi fant hverandre for 15 år siden. To ganger faktisk. En gang i Stavanger og en gang i Harstad. Jeg vet ikke helt hvilken følelse jeg sitter igjen med Er gresset så mye grønnere på den andre siden? Må innrømme at det var med en viss skepsis og nerve jeg tok skrittet første gangen i Stavanger. Spørsmålene stod i kø egentlig. Tør jeg? Hvordan vil det være å føle andre fingre enn min frus fingre stryke over meg? Vet hun hvordan jeg liker det? Gjør hun det bedre enn min kjære fru? Til tross for alle spørsmålene tok jeg valget. Jeg mener, min fru var ikke til stede for å tilfredsstille mine sterke og umiddelbare behov, så da var det ikke mye å tenke på egentlig. Et øyeblikks svakhet tenkte jeg der og da, men i ettertid ser jeg jo at det hele var en veloverveid handling. Jeg må innrømme at jeg ikke var så veldig imponert. Hardhendt og litt opp i åra, tydelig at hun visste hvordan hun ville ha det. Ikke så mye spørsmål om hvordan jeg likte det. Jeg hadde en litt uggen følelse da jeg var ferdig, men jeg tenkte at tiden leger alle sår, dette kommer jeg over. Skal jeg fortelle min fru dette? Nei, det er over 14 dager til jeg skal hjem, så da har jeg vel fortrengt det. 14 dager gikk, og "I sommer har jeg vært min kjæreste og kone utro for første gang" jeg kom hjem, og reiste ut igjen etter fire uker fri. Med mine lepper forseglet med syv segl. Vi klappet til kai i Harstad to dager ut i toktet. Behovet meldte seg umiddelbart. En sjømann har jo noe i hver havn. Turte jeg å gjøre det igjen? Skal på familietur til helga, kona og barna kommer oppover Jeg tror ikke noen som ikke har kjent behovet melde seg forstår hvor prekært det er. Hadde et par andre ærender opp i byen også, så jeg kunne likeså kamuflere den egentlige årsaken til at jeg måtte forlate båten med en runde oppom politistasjonen for å kalibrere alkometrene våre, en tur på apoteket og en tur på posten. Jeg står utenfor døra en halvtime senere. Faen, det er bare en tre-fire timer til fruen dukker opp. Men jeg MÅ nå! Kjenner det kribler i hver celle i kroppen. Går inn. Blir tatt i mot med åpne armer. Opplevelsen av utroskap i Harstad har ikledd seg et mer behagelig vesen enn tilfellet var i Stavanger. Et slankt og sexy vesen tar på meg, og jeg kjenner nakkehårene reise seg i velbehag. Alle tanker om kjerring og unger er blåst bort den stakkede stunden det pågår. Er litt skuffet når jeg tusler ned mot båten kjenner jeg. Skuffet over at en så god opplevelse skal levne de samme ugne følelsene som jeg hadde første gangen. Skrekken og den dårlige samvittigheten gnager. Fruen er her om en times tid. Herregud! Hopper i dusjen for å dusje av meg den verste samvittigheten. Kommer hun til å merke noe på meg? Svaret materialiserer seg på landgangen en times tid etterpå. «Hei vennen min!» låter det smørblidt idet et saftig kyss plantes på lepper stive som nebb. Jeg er tørr i halsen. Nervøs nå. Presser fram et «Hei» tilbake. Så endrer blikket hennes retning. Oppover. Faen. Hun tar et skritt tilbake, ser på meg og sier «Fin du var på håret da! Klippet deg i dag eller?» Ha en fin høst!

15 For organiserte frisører i Fagforbundet 15 ENDRINGER I TARIFFAVTALEN FOR FRISØRER f.o.m Tillegg for ubekvem arbeidstid 5.1 Faglærte, ufaglærte og lærlinger som skal arbeide etter henholdsvis kl på hverdager og kl på lørdager tilstås et ekstra tillegg per time, jf. lønnsdefinisjon i 6. Tilleggene for ubekvem arbeidstid skal reguleres med konsumprisindeksen. Ved oppgjøret 2012 endres satsene til: kr 28, 50 per time for faglærte og ufaglærte frisører, og kr 23, 50 for hjelpearbeidere og lærlinger. Satsene gjelder fra Lønnsbestemmelser Det gis et generelt tillegg til alle arbeidstakere på kr 1, 25 per time med virkning fra Regulering av minstelønnssatser: Frisøroverenskomsten er en minstelønnsavtale, der de nedfelte lønnsbestemmelsene uttrykker den garanterte minsteinntekt for de arbeidstakere som omfattes av overenskomsten. Det forutsettes at ingen ansatte skal gå ned i lønn som følge av nye minstelønnssatser. 7.1 Følgende minstelønnssatser gjelder fra : 7.2 Frisøransatt uten svennebrev : kr per time 7.3 Frisør med Norsk svennebrev eller EU-sertifikat:Mellom 0 og 5 års ansiennitet i faget. kr per time 7.4 Mellom 5 og 10 års ansiennitet i faget : kr per time 7.5 Mer enn 10 års ansiennitet i faget : kr per time 9 Lønnsbestemmelser for lærlinger, kronebeløp pr. time. 1.år 2.år 3.år 4.år Skole Skole 40% 60% kr kr For kontrakter inngått etter Skole Skole 3.år 4.år For nye lærekontrakter. 35% 65% kr kr Utd.løp 2 Lærling/4-årsløp Ansatte som har tegnet offentlig godkjent lærekontraktmed diverse fradrag som ikke følger utdanningsløp 1. 1.år 2.år 3.år 4.år 40% 45% 50% 65% kr kr kr kr 91.00

16 16 VINTER 2012 Utenfor bakrommet For en tid tilbake ringte Trude. Trude er gravid. Hun hadde fått to skriftlige advarsler i løpet av to uker, og var redd for å få sparken! Hun var opprørt og urolig, og så for seg store økonomiske problemer. Tekst : Janne Ottersen Fraas Trude hadde kun jobbet på salongen i fem måneder. Hun har et barn fra før. De første fire månedene gikk det supert i salongen, og hun trivdes godt. Hun var i tvil om hun skulle fortelle om sin graviditet, men følte hun måtte det, fordi hun hadde vært en del dårlig. Det hadde vært rolig i salongen, de kunne helt klart hatt mer å gjøre, men som Trude sa: «Jeg har jo en del kunder som kommer til meg, og dersom lærlingene ikke skal stå mye alene så er de avhengig av meg, eller en annen svenn». Advarslene gikk på bagateller, som at hun ikke hadde satt på kaffe om morgenen, og at en kunde hadde klaget på en fargebehandling. Klagen og fargebehandlingen ble rettet opp, og kunden var fornøyd. Vi oppfordret Trude til å svare på advarslene, skrive ned sin opplevelse og be om at advarselen ble trukket. Uansett er det slik at når en advarsel gis må den ansatte få mulighet til å endre det påpekte forholdet. Dersom ingen endring skjer kan en ny advarsel gis. Det er ikke slik at en sjef kan «produsere» advarsler, og når den ansatte har mottatt tre advarsler så er det ut! Trude svarte skriftlig på advarslene, men samme dag som hun leverte svaret ble hun oppsagt! Da krevde Fagforbundet forhandlinger med arbeidsgiver om oppsigelsen som var gitt. Fagforbundet håndterte oppsigelsessaken og gjennomførte forhandlingene. Det var verken gjennomført drøftninger (jf Arbeidsmiljøloven AML 15.1), eller forelå noen kjent årsak til oppsigelsen. Det vi hadde hørt fra Trude, var at hun mente de ville ha henne ut fordi hun var gravid. Arbeidsgiver hevdet at advarslene ikke var årsaken til oppsigelsen. Årsaken var at det var for lite å gjøre i salongen, og at de måtte redusere bemanningen. I tillegg hevdet arbeidsgiver at hun ikke visste at Trude var gravid. Fagforbundet mente at dersom bemanningen skulle reduseres, så kunne Trude kreve fortrinnsrett (jf AML 14-2) dersom salongene skulle ansette en annen svenn. I tillegg argumenterte Fagforbundet med at oppsigelsesvernet av gravide gjelder selv om arbeidsgiver ikke er kjent med graviditeten (før forhandlingene), og at gravide har et spesielt oppsigelsesvern (AML 15-9). Spørsmålet vi gjenstod med da var om Trude ville bli sagt opp, som en del av driftsinnskrenkningene, selv om hun ikke var gravid. Dersom hun ikke ville det, så var vår påstand at oppsigelsen var usaklig. Det ble noen runder med forhandlinger. Fagforbundet antar at arbeidsgiver hadde blitt orientert om at advarslene de hadde gitt Trude, ikke var noen oppsigelsesgrunn. I tillegg ville Trude hatt rett på stillingen, dersom de ville annonsere etter en ny svenn. Arbeidsgiver ville tenke over saken og forlangte to dager betenkningstid om de ville trekke oppsigelsen. Det var to vanskelige dager for Trude på jobb, men så kom svaret. Arbeidsgiver trakk oppsigelsen. Trude var lettet og svært takknemlig for hjelpen hun fikk fra Fagforbundet. Dersom hun ikke hadde vært organisert og bedt om hjelp fra oss, var hun sikker på at hun hadde godtatt oppsigelsen. Når du får to advarsler trenger du støtte, uansett hvor usakelige advarslene er. Det hjelper når andre forteller deg at de advarslene du har fått ikke er noen oppsigelsesgrunn.

17 For organiserte frisører i Fagforbundet 17 Kameraovervåking på arbeidsplassen For at arbeidsgiver skal kunne kameraovervåke en arbeidsplass, kreves det et særskilt behov. Det vil si at det kreves noe mer enn en saklig begrunnelse. Kilde:www.datatilsynet.no Kravet er begrunnet i at det er en begrenset krets med mennesker som vedvarende eller regelmessig fanges opp av overvåkingen. For de fleste arbeidstakere vil det oppleves som belastende å få sin innsats kontrollert/ overvåket kontinuerlig. Det finnes en grense for hvor intensiv overvåking som kan tillates på en arbeidsplass. Hvor grensen skal trekkes må bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering. I vurderingen skal det legges vekt på om de ansatte motsetter seg behandlingen. Interessen som skal i varetas må veies mot den integritetskrenkelsen overvåkingen vil innebære for den enkelte. I interesseavveiningen vil vinklingen av kameraene kunne ha betydning. For eksempel kan kravene være oppfylt i forhold til å overvåke en kasse hvor penger oppbevares, men ikke det øvrige området bak butikkdisken. I vurderingen vil det også ha betydning om det skal skje overvåkning i sanntid eller videoopptak som blir lagret for senere bruk. Når er kameraovervåking tilltatt? I Datatilsynets praksis er det lagt til grunn at ivaretakelse av liv og helse og kriminalitetsbekjempelse vil kunne oppfylle kravet til særskilt behov. Interesser som økonomiske og sosiale forhold vil også kunne innebære en berettiget interesse, men interesseovervekten vil i slike tilfelle ofte falle ut til fordel for den enkeltes krav på personvern. Dersom formålet er ivaretakelse av arbeidstakers liv og helse, vil kameraovervåking kunne være tillatt dersom arbeidsplassen ut i fra en konkret vurdering kan sies å ha en særskilt sikkerhetsrisiko. Typisk kan dette være i produksjonsvirksomheter som medfører fare for den enkelte, oljeindustrien og så videre, eller områder med stor fare for ran, slik som banker og postkontor. I enkelte slike situasjoner være tilstrekkelig med overvåking i sanntid, det vil si monitorering uten opptak. Er formålet å hindre tyveri og hærverk fra utenforstående, vil kameraovervåking også kunne tillates. Dette gjelder likevel bare på områder hvor det foreligger en særskilt risiko for slik kriminalitet. Eksempelvis kan steder hvor større kontantbeløp håndteres kunne overvåkes på dette grunnlaget. Kameraovervåking for å forhindre svinn og underslag fra ansatte, kan være tillatt dersom det for den konkrete virksomheten foreligger et dokumentert problem eller en konkret fare for svinn eller underslag av en viss størrelse. Ettersom man alltid skal ta i bruk det minst inngripende tiltaket, og kameraovervåking på arbeidsplassen ofte vil oppleves som svært belastende, må arbeidsgiver forsøke å komme problemet til livs på andre måter før kameraovervåkingen innføres. Når er kameraovervåking ikke tillatt? Utover formålene i foregående kapittel kan kravene til særskilt behov for å kameraovervåke vanskelig tenkes oppfylt i arbeidslivet. Kameraovervåking vil heller ikke være tillatt i en hjemlig situasjon der de fleste forventer ro og fred fra andre, for eksempel i toalettrom, avkledningsrom, prøverom og pauserom. Plikter Den som kameraovervåker har flere plikter: Overvåkingen skal tydelig varsles og sammen med varslingen skal det informeres om hvem som er ansvarlig for overvåkingen. Skjult overvåking er ikke tillatt. Opptak skal slettes når det ikke lenger er saklig grunn til oppbevaring, og senest etter sju dager. Overvåkingen skal meldes Datatilsynet. Se også

18 VINTER 2012 Fagdag i Kristiansand Under Fagforbundsukene ble det arrangert en fagdag for frisører på Tangen videregående skole. Det var ungdomstilligsvalgt i Vest-Agder, Hilde Lende Aune og Frisørenes Fagforening som sto for arrangementet. Vi hadde særlig fokus på unge arbeidstakere og utfordringene de møter som nye i arbeidslivet. Stikkord for dagen var: Psykososialt arbeidsmiljø, Vår kjemiske hverdag, Grønn Frisør og Kvalitetssalong. Hovedverneombud i Kristiansand kommune, Bjarne Lauvås, og Ingunn Reistad Jacobsen fra Fagforbundet bidro med inspirerende foredrag. Ikke minst takker vi alle de rundt 70 deltakere for en strålende dag. Dette skal vi gjøre igjen! Det var godt oppmøte fra to skoler: Tangen i Kristiansand og Sam Eyde i Arendal. Her er noen tanker som enkelte deltakere gjorde seg. Valmira: Dette var faktisk en vekkelse og viktig å få bedre innsikt i hva vi jobber med. Jeg fikk mange tanker om ting jeg ikke har tenkt på før. Det ble mye klarere for meg at vi må stå sammen hvis vi skal oppnå noe. Jeg synes også at diskusjonen om mobbing og seksuell trakassering var spesielt viktig. Stine: Det var spennende å få mer informasjon om kjemikaliene som vi jobber med. Vi vet jo at vi skal beskytte oss, men å snakke mer om det sammen gjør at vi blir mer bevisste på det. I tillegg var jeg opptatt av dette med lønn- har ikke tenkt på det så mye før, men skjønner at dette kan vi ikke akseptere. Vi fortjener greie og ordnede forhold på jobben på samme måte som andre gjør det.

19 For organiserte frisører i Fagforbundet Pernille: Jeg har jo tenkt en del på disse sakene før, men var absolutt overrasket over omfanget. Synes det er greit at vi setter fokus på det helt fra begynnelsen av, og får gode rutiner på plass. Det gjør noe med holdningene at vi snakker om dette. Mariel: Det er så greit å høre at vi har ei fagforening som jobber for at ting skal bli bedre. Ikke bare noen gubber som står sammen og ikke skjønner noe av frisørene. Vi trenger å stå sammen og jobbe for at det skal bli bedre. Dette med seksuell trakassering og mobbing er noe vi må ha enda større fokus på, vi skal ha det greit på jobben på mange måter. Therese: Dagen har i hvert fall økt mitt fokus på arbeidsmiljø. Det er jo noe en fort tenker, at det gjelder ikke meg i dag. Etter denne dagen kommer jeg til å tenke mer på hva vi jobber med og hvordan jeg kan beskytte meg sånn at jeg ikke blir syk. I tillegg kommer dette med lønn. Å vite at det virkelig er 49 kroner som er lønnen for førsteårslærlinger gjør meg opprørt. Jeg skal jobbe og stå på, og frisører skal ikke være dårligere betalt enn andre. Jeg kommer fra en bra skole med god opplæring, og det er mer verdt enn 49 kroner per time. 19

20 VINTER 2012 & Spørsmål svar Hva er arbeidsmiljøloven? Arbeidsmiljøloven sier noe om hvilke plikter arbeidsgiver og arbeidstaker har når det gjelder å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø. Det stilles krav til virksomhetene: De skal ha verneombud og arbeidsmiljøutvalg, og en del virksomheter, der det er nødvendig, skal ha bedriftshelsetjeneste. Du finner hele arbeidsmiljøloven på www. lovdata.no. Hva er en tariffavtale? En tariffavtale er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår, som for eksempel minstelønnsbestemmelser, spørsmål om rettigheter når det gjelder pensjon, arbeidstid, overtidsbetaling, velferdspermisjoner og videreutdanning. Tariffavtalen er inngått mellom en arbeidsgiverorganisasjon og arbeidstakerorganisasjon. Tariffavtaler blir i hovedsak forhandlet hvert annet år, men det kan forhandles om lønnsreguleringer hvert år (mellomoppgjør). Hvis partene blir enige om det kan mellomoppgjøret også inneholde andre spørsmål. Jeg trenger hjelp av Fagforbundet. Hva gjør jeg? Det kommer an på hva slags hjelp du trenger. En forutsetning for å kunne hjelpe deg er at du er medlem i Fagforbundet. Har du fått ødelagt eller stjålet noe (eller trenger forsikringsordningene våre på grunn av noe annet) skal du ta kontakt med LOfavør eller SpareBank1. Har du problemer på arbeidsplassen eller lurer på om du får riktig lønn eller andre spørsmål knyttet til arbeidsplassen skal du ta kontakt med din plasstillitsvalgte eller fagforeningen din. Kontaktinformasjon finner du på medlemsportalen. Om du ikke får kontakt med hverken plasstillitsvalgt eller din lokale fagforening kan du ta kontakt med Fagforbundet. Du skal få hjelp når du trenger det.

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS HVORFOR BLI MEDLEM? Hvorfor bli medlem? - Lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hvorfor bli medlem Kaffekurset er et kort kurs, der potensielle

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om...

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om... Know your rights! Hva er dette... Arbeidsforholdene i Norge er stort sett ryddige, men det finnes enkelte som utnytter at ansatte kan lite om egne rettigheter. Det er særlig unge arbeidstagere som er lett

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

, LARVIK. www.fagforbundet.no

, LARVIK. www.fagforbundet.no www.fagforbundet.no, LARVIK FAGFORBUNDET ET FORBUND FOR ALLE Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, med ca. 290.000 medlemmer. Forbundet er i rask vekst, men det er plass til flere!

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall INDUSTRI ENERGI WINTERSHALL Bransjeavtale i Wintershall Industri Energi inngikk i oktober 2013 avtale med Wintershall som gjelder for de landansatte.

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Fare for streik. - trygghet i arbeidslivet

Fare for streik. - trygghet i arbeidslivet Fare for streik - trygghet i arbeidslivet Vi krever lik lønn for hele bransjen HK har i dag en fullverdig tariffavtale med Hovedorganisasjonen Virke, og den omfatter over 16.000 HK-medlemmer. HKs tariffavtale

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Arbeidsmiljø i barnehagen Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Vårt mål Barnehagen skal være en god arbeidsplass som ivaretar hver enkelt arbeidstaker på en forsvarlig

Detaljer

Fagforbundet sjekker lønna di. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet sjekker lønna di. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet sjekker lønna di omtanke solidaritet samhold Forord Fagforbundet skal være synlig og nær medlemmene. Det er vi når vi oppsøker medlemmer og verver nye. Hvorfor ikke gi tilbud om en lønns-

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten,

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken LO er størst på bakken Med over 8.000 medlemmer innen trafikk, kundesentre, billettkontor, bagasjehåndtering, kabin, cockpit, brann og redning,

Detaljer

LO er størst i luftfarten. - trygghet i arbeidslivet

LO er størst i luftfarten. - trygghet i arbeidslivet LO er størst i luftfarten - trygghet i arbeidslivet HK og LO i luftfarten Over 8000 ansatte på alle områder i luftfarten har valgt å organisere seg i HK eller et annet LOforbund. Med over 8000 medlemmer

Detaljer

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/554-6623/2015 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge NORSK Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Informasjon til arbeidstakere fra Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn Velkommen som arbeidstaker i Norge Fellesforbundet

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456. Ungdom i arbeid

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456. Ungdom i arbeid Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456 Ungdom i arbeid Utgitt første gang i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny layout.

Detaljer

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Informasjon, tips og gode råd UNN HF Raskere tilbake Ortopedi

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Gro Kværnå tlf 408 73 901 Asker kommune sentraladministrasjonen Postboks 355 1383 Asker TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

INFORMASJONSBREV NR. 1/ 2015

INFORMASJONSBREV NR. 1/ 2015 INFORMASJONSBREV NR. 1/ 2015 Vinn Industri Drammen AS Hei! Et riktig godt nytt år, og velkommen til et nytt spennende arbeidsår Informasjonsbrevet sendes ut 2 ganger per år. Neste utgave kommer i august

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

frisøren årets oppgjør Resultatet av God Sommer med omskolering Møte med en frisørlærer SOMMER 2012 For frisører i Fagforbundet

frisøren årets oppgjør Resultatet av God Sommer med omskolering Møte med en frisørlærer SOMMER 2012 For frisører i Fagforbundet 12 SOMMER 2012 frisøren For frisører i Fagforbundet God Sommer Resultatet av årets oppgjør Vanskelig med omskolering Møte med en frisørlærer 2 SOMMER 2012 Kurs for frisører høsten 2012 Bergen 4. - 5. september

Detaljer

PROTOKOLL FO-STUDENTENES AU-MØTE, EKSTRAORDINÆRT TELEFONMØTE 1.3.2014

PROTOKOLL FO-STUDENTENES AU-MØTE, EKSTRAORDINÆRT TELEFONMØTE 1.3.2014 PROTOKOLL FO-STUDENTENES AU-MØTE, EKSTRAORDINÆRT TELEFONMØTE 1.3.2014 TIDSRAMME/VARIGHET Lørdag 1. Mars 2014, kl1100-1315. Arbeidsutvalget (AU) 2014 Leder Aysel Øzdemir 98445990 aysel_832304@hotmail.com

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin INDUSTRI ENERGI LUNDIN Bransjeavtale i Lundin Industri Energi inngikk i mars 2014 avtale med Lundin som gjelder de landansatte. Det er bransjeavtalen

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - annet

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - annet Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - annet Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - annet Side 2 Forslagsnr: 981 Fra: 812 FAGFORBUNDET HORDALAND Forslag til

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Sikkerhet lønner seg også i arbeidslivet. Fagforening for Luftfart og Reiseliv www.flr.no

Sikkerhet lønner seg også i arbeidslivet. Fagforening for Luftfart og Reiseliv www.flr.no Sikkerhet lønner seg også i arbeidslivet Fagforening for Luftfart og Reiseliv www.flr.no Vi er der for deg! Handel og Kontor i Norge (HK) har tariffavtale og organiserer ansatte innen luftfarts- og reiselivsbransjen.

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Avantas. Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske opplysninger

Detaljer