frisøren Frisørbransjens helsetilstand Årsmøte Fagdag Vi sees på hår og skjønnhetsmessen VINTER 2012 For frisører i Fagforbundet

Transkript

1 12 VINTER 2012 frisøren For frisører i Fagforbundet Vi sees på hår og skjønnhetsmessen Frisørbransjens helsetilstand Årsmøte Fagdag

2 2 VINTER 2012 Årets Lærling 2013! Frisørenes Fagforening vil med dette inspirere og premiere en av våre lærlinger. Årets lærling, er det deg? Vi inviterer alle lærlinger til å delta en konkurranse der du kan vinne en mini- ipad!!! For å bli årets lærling vil vi at du sender inn to bilder, en frisyre for sommer og en for vinter. Det er bare DIN fantasi som setter grenser!! Vinneren blir kåret av en komite og får heder, vist frem sitt arbeid og omtale i bladet i tillegg til en flott mini- ipad! Frist for innsending er 15 februar; tema vinter og 15 september; tema sommer.bildene sendes på mail til: monica@frisorene.no (Juryen består av 5 personer, 3 frisører og 2 andre) Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: Utdanninger ved universiteter og høgskoler Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer Praksiskandidatopp - læring Yrkesfaglige kurs Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr ,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: Kursutgifter Eksamensutgifter Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: Tapt arbeidsfortjeneste Reiseutgifter Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit - teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings - stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på eller ved henvendelse til Fagforbundet.

3 frisøren For organiserte frisører i Fagforbundet Lederen Tiden flyr så alt for fort, hvor blir dagene av? Synes ikke det er lenge siden jeg pakket ned julepynten, og nå skal det jammen snart opp igjen. Slik tror jeg det er for mange. Vi har fått en ny utfordring, og det er utbrenthet. Det er kanskje ikke så rart, for hvis man følger med på Facebook, så skal man trene, være sosial med venner, følge barn på kamper, style hus mm. Vi strever etter å være supermennesker, kanskje ikke rart at vi blir slitne. Jeg håper at du tar deg tid til å krype under ett pledd, drikke te og kose deg mens du leser bladet vårt. Litt pauser i hverdagen har vi alle godt av. Foreningen har nettopp vært i Møre og Romsdal og møtt mange hyggelige frisører, skolebesøk var vi også på. Det er utrolig givende å få lov å gjøre dette. Vi har også hatt en fagdag i Kristiansand der 70 deltok. Temaet var HMS og vår kjemiske hverdag, kjekt at så mange ser på det som viktig å lære mer. Den siste tiden har vi fått telefoner fra medlemmer som forteller at det er satt opp overvåkning på salongene. Dette har et strengt regelverk, derfor er det viktig at dere leser artikkelen om dette. Vi opplever at vårt arbeid med Grønn frisør og vår kjemiske hverdag har interessert mange. Vi får stadig henvendelser fra media, frisører og leverandører med mer som ønsker samarbeid og mer kunnskap. Dette er vi glade for. Vårt budskap er at «ingen skal bli syk av jobben sin». Ønsker alle en fredfull julehøytid Innhold Frisørbransjens helsetilstand...4 Fire frisører...6 Årsmøte Fra ansatt til medarbeider...8 Foreningshistorie...10 Svart arbeid...11 A-salong...12 Frisørens ektemann...14 Tariffavtalen...15 Utenfor bakrommet...16 Kameraovervåking...17 Fagdag...18 Småstoff...20 Ingunn Reistad Jacobsen Leder FAGREDAKTØR Janne Ottersen Fraas Tlf E-post: janne@frisorene.no LAY-OUT Hege Lill O. Hammersbøen ANNONSEANSVARLIG Fagforbundet TRYKK NR1 trykk Grefslie as ANSVARLIG UTGIVER Postboks 7003 St. Olavsplass Oslo 0130 Tlf E-post: post@fagforbundet.no

4 4 VINTER 2012 Frisørbransjens Helsetilstand Med ofte uttalte oppfatninger lagt til side hvordan er den faktiske helsetilstanden i frisørbransjen? Dette vil vi se nærmere på gjennom indikatorer som legemeldt sykefravær, sykenærvær, langtidssykmeldte og oppbrukte sykepengerettigheter. Tekst:Jarle Kristoffersen, rådgiver i Fagforbundet Vi tar utgangspunkt i Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2011 status og utviklingstrekk, som ble lansert av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i november Faktaboka kombinerer en rekke ulike datakilder, og gir et solid datagrunnlag for å si noe om helsetilstanden for ulike yrkesgrupper. Ser vi på alle yrkesgrupper samlet, oppdager vi at kvinner har et langt høyere legemeldt sykefravær (>16 dager) enn menn (74,3 pr for kvinner og 43,3 pr for menn). I frisørbransjen er situasjonen en annen. Her har menn et høyere legemeldt sykefravær enn sine kvinnelige kollegaer. Legemeldt sykefravær på grunn av nakke-, skulder- og armplager, kan oftere relateres til den enkeltes arbeidssituasjon enn andre plager. Ser man alle yrkesgrupper samlet, er forekomsten av legemeldt sykefravær på bakgrunn av slike plager dobbelt så høyt blant kvinner som blant menn. Situasjonen i frisørbransjen er også her en annen. Forekomsten av legemeldt sykefravær på grunn av slike plager er noe høyere blant mannlige frisører enn blant kvinnelige frisører og over fem ganger høyere enn forekomsten blant menn i alle yrkesgrupper. Hva dette skyldes, kan vi ikke trekke slutninger om ut fra disse tallene, men det kan peke i retning av at kvinner og menn har ulik robusthet overfor det mekaniske arbeidsmiljøet i frisørbransjen. Sykenærvær er et relativt vanlig fenomen innenfor alle yrkesgrupper. Om lag halvparten av alle yrkesaktive oppgir at de i løpet av det siste året har gått på jobb selv om de burde ha holdt seg hjemme. Av de spurte frisørene har 64,2 prosent i løpet av det siste året gått på jobb selv om de burde ha holdt seg hjemme. Kun én yrkesgruppe har høyere sykenærvær. Det kan være mange årsaker til høyt sykenærvær. Noen vil kunne forklare det ut fra at de syns at arbeidet er spennende, at de føler at de er til nytte eller at de ikke vil gå glipp av en arbeidsdag på grunn av trivsel på arbeidsplassen. Andre vil forklare det ut fra at de er redd for hva sjefen vil si, at de er redde for å bli uglesett av kollegaer eller at de føler seg forpliktet til å møte på jobb av hensyn til kundene. Dersom frammøtet er forbundet med økonomiske fordeler, kan dette også være en årsak til sykenærvær. Jo lenger et sykefravær varer, jo mindre er sannsynligheten for at den sykmeldte vil vende tilbake til arbeidslivet. Langtidssykemelding (> 13 uker) er en indikator på at man er på vei ut av arbeidslivet. En annen indikator er oppbrukte sykepengerettigheter. Dersom en ansatt ikke har kommet tilbake i arbeid etter

5 For organiserte frisører i Fagforbundet 5 «Vår påstand er at både andelen langtidssykemeldte som ikke er i arbeid etter ett år og andelen som har brukt opp sykepengerettighetene, er for høy.» Mannlige frisører utsatt Legemeldt sykefravær på grunn av nakke-, skulder- og armplager er over fem ganger høyere 5x blant mannlige frisører enn gjennomsnittet for menn i alle yrkesgrupper. ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Noen går over på arbeidsavklaringspenger eller omskoleringsstøtte fra Nav. Disse vil på et senere tidspunkt kunne vende tilbake til arbeidslivet. Andre vil gå over på uføretrygd og er ute av arbeidslivet for godt. Andelen langtidssykemeldte i 2008 som ikke var tilbake i arbeid i 2009 var 25,0 prosent, fordelt på uførepensjon og arbeidsledighet. Tilsvarende tall for frisørene var 23,3 prosent for kvinner og 27,3 prosent for menn. I forhold til gjennomsnittet for alle yrkesgrupper er ikke dette urovekkende, men man bør sette spørsmålstegn ved at hver fjerde langtidssykemeldte ikke er tilbake i arbeid etter ett år. I 2009 var forekomsten av kvinner som hadde brukt opp sykepengerettighetene noe høyere blant kvinnelige frisører enn blant kvinner i alle yrkesgrupper, mens forekomsten av mannlige frisører som hadde brukt opp sykepengerettighetene var vesentlig høyere enn blant kvinnelige frisører og nær tre ganger høyere enn blant menn i alle yrkesgrupper. Dette peker i retning av at andelen mannlige frisører som er på vei ut av yrket er langt høyere enn andelen kvinnelige frisører. Selv om dette ikke utgjør et stort antall, er dette likevel en dramatisk virkelighet. Vår påstand er at både andelen langtidssykemeldte som ikke er i arbeid etter ett år og andelen som har brukt opp sykepengerettighetene, er for høy. Både i hensyn til den enkelte og i et samfunnsøkonomisk perspektiv bør det være et mål at frisørene skal ha helse til å stå lenger i yrket og generelt i arbeidslivet. De senere årene har det, på grunn av lovendring i mars 2010, blitt vanskeligere å få arbeidsavklaringspenger og omskoleringsstøtte fra Nav på bakgrunn av arbeidsrelatert sykdom. Dette har ført til at yrkesskadeforsikringen, som i liten grad har vært benyttet av frisørene tidligere, nå benyttes i større grad ved arbeidsrelatert sykdom. På denne måten plasseres også ansvaret i større grad hvor det hører hjemme, hos den enkelte frisørsalong hvor arbeidsgiver har hovedansvaret for å sikre et tilfredsstillende arbeidsmiljø. Det bør være et mål at frisørene skal ha helse til å stå lenger i yrket og generelt i arbeidslivet Jarle Kristoffersen Rådgiver i Fagforbundet

6 6 VINTER Vi tok oss en tur i Oslo og spurte 4 frisører følgende spørsmål: Selgere i frisørbransjen kommer stadig med nyheter. Produkter som er grønne og sunne. Stiller du kritiske spørsmål, eller velger du å tro på alt selgeren sier? FRISØRER Tone fra Adam og Eva Paleet: -Ja, jeg stiller kritiske spørsmål! Lena, Adam og Eva Paleet: -Det er mye der ute som utgir seg for å være organisk osv. Men jeg vet jeg må følge med å stille kritiske spørsmål. Jeg stoler på selgere jeg kjenner. Jeg opplever at kundene er veldig kritiske og har mye kunnskap, derfor må jeg vite mer enn de! Birgitte, Nikita på Tveita -Det er nøye vurdert det vi selger og bruker her. Vi har et eget team som tester ut alt vi tar inn i salongene våre. Paula, Imperium Frisør i Torggata: -Jeg har lang erfaring i faget, og jeg passer alltid på å prøve ut produkter jeg tar inn, og stiller kritiske spørsmål. Derfor har jeg et nøye utvalgt sortiment i salongen, både for videresalg og det jeg bruker. ABC hvis du er syk på grunn av jobben..., Bedriftshelsetjeneste: De skal ha kunnskap om yrkessykdommer, gi råd og veiledning i forhold til arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseplager. Fastlege: Vurdere din helsetilstand og evt. henvise til yrkesmedisinske undersøkelser ved behov. NAV: Avklaring om rettigheter i forhold til folketrygden, husk å søke formell godkjenning av eventuell yrkessykdom her. Arbeidsgiver: Lovpålagt yrkesskadeforsikring sikrer dine rettigheter også ved yrkessykdom. Kontakt arbeidsgivers forsikringsselskap. Arbeidstilsynet: Sørg for at yrkessykdom blir meldt fra til Arbeidstilsynet

7 36 F R I S Ø R / For organiserte frisører i Fagforbundet 7 Frisørenes Fagforening er en medlemsorganisasjon, som skal fronte og speile viktige saker for medlemmene. God kontakt og respons og engasjement fra medlemmene er viktig og nødvendig. Et godt arbeidsmiljø med gode lønns og arbeidsvilkår for alle, er utgangspunktet for engasjement i fagforeningsarbeidet. Så kan det diskuteres hvordan medlemmenes interesser best mulig ivaretas, og hvem som er best til å bekle de ulike verv i fagforeningen. Arbeidsoppgaver, prioriteringer og valg avgjøres på Årsmøtet. Innkalling til Årsmøte 2013 Frisørenes Fagforening ønsker alle våre medlemmer velkommen til ÅRSMØTET Tid:Fredag 1. februar kl 19 Sted:Frisørenes Fagforening sine lokaler i Hammerborggate 9 (6 etg.) i Oslo Forslag sendes innen 7. januar, til : ingunn.bergen@frisorene.no / post til: Fagforbundet Frisørenes Fagforening pb Bergen Møt oss på Saksliste for Årsmøtet blir lagt ut på våre nettsider innen 15. januar. Årsmøtet refererer hva Frisørenes Fagforening har gjort det siste året og legger frem planer for neste år, behandler innkommende forslag og valg. Vi vil servere mat på Årsmøtet, så vi ber om tilbakemelding, fra de som ønsker å komme. Noen synes kanskje det er spesielt å holde Årsmøtet en fredag kveld. Vi legger det denne fredagen, fordi vi regner med at Oslo er full av frisører, da Hår & Skjønnhet arrangeres denne helgen. Vi håper på å møte mange medlemmer denne helgen. Frisørenes Fagforening vil også ha stand på Hår & Skjønnhet. SHOW OG FAGLIGE VISNINGER SEMINARER LEVERANDØR- PRESENTASJONER NM I FRISERING, MAKE-UP OG NEGLEDESIGN SKOLEKONKURRANSEN PIVOT POINT CUP Hår & Skjønnhet SPEKTRUM FEBRUAR 2013OSLO Har du lyst til å engasjere deg i Frisørenes Fagforening, eller kjenner en kollega du vil foreslå, så gjør en henvendelse til valgkomiteen, ved leder Inger Sølsnes, epost: ingerfrisor@gmail.com. Det er også mulig å kontakte alle i styret, dersom det er noe du har på hjertet.

8 Fra ansatt til meda 8 VINTER 2012 Faglig og personlig utvikling i lys a LO og Fagforbundet har lenge bidratt til kompetanseheving hos de ulike yrkesgruppene vi jobber for. At arbeidstakere får utvikle seg faglig og personlig bidrar til et fungerende arbeidsliv. Tekst:Katja Kålheim Menneskets behov for å lære kommer både ansatte, arbeidsgivere og hele samfunnet til gode. Gjennom prosjektet Kvalitetssalong satser vi på læring og samarbeid, og tilbyr en verktøykasse som kan brukes til å sikre faglig og personlig utvikling. Et av verktøyene er kompetansetillitsvalgt. Kurs for frisører er ofte kortvarige, handler om klippe- og fargeteknikker, eller er salgskurs i regi av leverandører. Tilbakemeldingene vi får viser at dette ikke er tilstrekkelig. Frisørene ønsker lengre kurs, med temaer som gir kompetanse også utover det hverdagslige frisørarbeidet. Noen forlater faget i mangel av utfordringer, eller på grunn av mistrivsel. Vi har derfor behov for å bli påminnet de mulighetene vi har innenfor vårt yrke. At både ansatte og eiere kjenner spillereglene i arbeidslivet, og innehar høyest mulig kompetanse innenfor sitt fagområde, er ofte avgjørende for bedriftens resultater. Satsing på kvalitet i alle ledd gir gode resultater for bedriften, og sikrer en trygg hverdag og gode vilkår for alle parter. Også kortvarige kurs kan ha et annet innhold enn det vi tradisjonelt har vært tilbudt fra produktleverandører. Å utvikle egne kunnskaper om arbeidslivet er viktig. Arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og HMS-regelverket er aktuelle temaområder for kurs. Økt oppmerksomhet på det psykososiale arbeidsmiljøet kan bidra til at man ser både faget og arbeidsplassen i et nytt perspektiv, og er med på å utvikle den enkelte som person. Vi bør stille oss spørsmål som: Hvordan håndterer vi mulige konflikter på arbeidsplassen? Kjenner vi til lønnssystemer i vårt område? Er vi gode veieledere for lærlinger? Hva gjør et verneombud? Hvordan takler vi sykefravær? Er arbeidsmiljøet helseforebyggende? Hvordan løfter vi arbeidsplassen vår i felleskap? De arbeidsmiljørelaterte kursene kan vare alt fra noen timer, til å gå over dager eller uker. Kursene gir de ansatte kompetanse til å kunne være med å ta avgjørelser som handler om arbeidsmiljø, og den delen av bedriftens utforming som har betydning for deres hverdag. For å kunne stille de rette spørsmålene må du vite hva du skal se etter. Mesterbrev er den mest konkrete videreutdanningen vi har. Ved å ta mesterbrev får du god kjennskap til blant annet økonomi, lover og avtaleverk, ledelse og andre oppgaver en daglig leder har. Du får gode muligheter å utvikle din fagkunnskap videre til neste nivå. Det kan være godt å ha med seg hvis du en dag får personalansvar. Det er også mulig å ta generell studiekompetanse og søke høyere utdanning. Som faglærer i yrkesskolen

9 For organiserte frisører i Fagforbundet 9 arbeider av livslang læring får du være med å forberede elever til yrket vårt. Andre fag du kan ha nytte av er økonomi og organisasjonskunnskap. Antall salonger med mange ansatte, gjerne stasjonert ved forskjellige avdelinger, øker. Det medfører behov for en annen type kompetanse enn i en liten salong med få ansatte. Økte krav om rapportering og oppfølging er en utfordring. Å være en solid håndverker er ikke nødvendigvis det samme som å være en god sjef. Studiekompetanse er viktig, ikke bare for å åpne veien videre, det gir også bedre allmennkunnskaper og grunnferdigheter. Samfunnet har økt oppmerksomhet på miljøspørsmål. Det innebærer at også frisører i større grad må kjenne til virkningene av kjemikaliene vi bruker, både for mennesker og miljø. For å sikre at vi gjør bevisste og gode valg, er det avgjørende at vi lærer av den kunnskapen som finnes. Vi må også stille egne spørsmål for å forsikre oss om at produktene vi arbeider med er trygge, og at vår helse og våre omgivelser blir ivaretatt. Og vi må ha den kunnskapen som kreves for å svare på spørsmål fra kundene. Alt dette kan bidra til at du blir sikrere, både faglig og personlig. Det blir sagt at den lille forskjellen mellom «ansatt» og «medarbeider» ligger i muligheten du til å påvirke din hverdag på arbeidsplassen. Ved arbeidsplasser hvor det heter ansatte, er kanskje forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver basert bytteforhold mellom arbeid og kapital. I bedrifter hvor man kalles medarbeidere, føler man seg kanskje medansvarlig? Ved å bruke begrepet medarbeider inviterer vi til deltakelse og eierskap. Ved å legge til rette for faglige og personlige utvikling i bidrar vi til en bedre hverdag, og øker respekten for faget. Medarbeidere med bred kompetanse er en ressurs for bedriften og for samfunnet. I LO-NHOs hovedavtale, kapitel 16, har kompetanseutvikling fått sin plass. Det vises til betydningen av kompetanseheving og at «Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte, ved eksterne eller interne tilbud». Tariffavtalen er dermed med på å sikre at de ansatte får mulighet til faglig og personlig utvikling, i tillegg til medvirkning. For å ivareta hovedavtalens bestemmelser er det viktig at bedriftene og de ansatte gjør seg kjent med avtalen og opparbeider en kultur for etter- og videreutdanning. Bedrifter med ryddige forhold tiltrekker seg medarbeidere med lang fartstid og med høy kompetanse. Å ha kompetansetillitsvalgte er et godt sted å begynne. Ved samarbeid mellom de ulike aktørene i bedriften synliggjøres bedriftens samlede kompetanse. Kompetansetillitsvalgte skal bidra til konkrete tiltak og avtaler som fremmer læring. Bruk kompetansetillitsvalgte til å sette opp en oversikt over hvem som trenger kurs, hvilke kurs de har behov for osv. Kanskje dere kan sette opp et opplegg på arbeidsplassen. En mulighet er å bestille BKA kurs. BKA står forprogram for basiskompetanse i arbeidslivet i hovedsak forbedring av lese-, skrive-, data- og matematikkferdigheter. Kursopplegget kan tilpasses ved å benytte konkrete eksempler fra salongen. Her er det mange spennende muligheter. Mer info om kompetansetillitsvalgt med eksempler: Kompetansetillitsvalgte/

10 10 VINTER 2012 Frisørenes Foreningshistorie På foreningskontoret i Oslo, sitter jeg og blar i den gamle historieboka som ble laget til Osloforeningens 50-års jubileum i I disse dager er det 100 år siden Kristiania barberog frisørsvenners forening ble stiftet Tekst : Janne Ottersen Fraas Mye har skjedd siden den tid, vi er ikke lenger en Osloforening, så avdelingen ble aldri 100 år. Den gang, for 100 år sida, var det sågar bare menn som var med. Selv om utfordringene var av en annen tid, var mange av temaene fagforeningene kjempet for og engasjerte seg i de samme som i dag. Mange kamper er vunnet, mye er i dag regulert ved lov. Trygge arbeidsplasser, godt arbeidsmiljø, faget og en lønn man kan leve av var det viktigste også den gang. Den første overenskomsten mellom partene var så god for svennene at den ble sagt opp av mestrene etter kun ett år. En rivende utvikling i frisørsvennenes lønn førte etter hvert til at mestrene ønsket billigere arbeidskraft. De grep da til et våpen som er høyst tveegget, nemlig import av utenlandsk arbeidskraft. Særlig danske aviser trykt lokkende annonser med tilbud om plass i Norge. De danske frisørsvenner ble forespeilet gull og grønne skoger. Men det var ikke mye mer enn grønne skoger, gullet så de ikke rart av, står det. Ved denne store tilstrømningen dukket det opp en annen problemstilling, en overflod av fagutøvere. Det hadde ikke mestrene tatt med i betraktningen. I vårt fag er man ikke dømt til å gå med hendene i lomma og vente på jobb. Å bli den lykkelige eier av et lokale, et par stoler og speil, er forholdsvis lett, og vips har mesteren skaffet seg en ubehagelig konkurrent. Ellers tar man simpelthen «forretningen» med seg i lomma, og reiser rundt og klipper billig. Svennene legger seg ikke ned og sulter, slik er ikke arbeidsfolk. En annen historie det skrives om i disse første foreningsårene handler om en barberer i Oslo. Han drev med opplæring av læregutter i stor stil. Hvorfor skal ikke jeg omtale her, selv om det kunne være fristende. Resultatet av den hensynsløse og kortsynte mesterens framferd fikk standen føle i årtier fremover. Her ser man altså at vårt fag ikke er større enn at en enkeltperson kunne påføre uoverskuelige ødeleggelser for hele standen, hvis det er lov å ture frem etter eget forgodtbefinnende. Det er først i 1918 faget får anerkjennelse som håndverk. Det betyr at på denne tida må man også avlegge svenneprøve etter et godkjent skjema. Svenneprøveplakaten var meget omdiskutert, og prøven så veldig vanskelig ut, men etter at et par modige svenner hadde hoppet i det, var det flere som fulgte etter. Dette var et lite tilbakeblikk, flere kan leses i våre historiebøker.

11 For organiserte frisører i Fagforbundet 11 SVART arbeid Tekst : Kristian Tangen, LO-sekretær Svart arbeid er en tyv som stjeler fra arbeidstakernes rettigheter, velferdstjenestene våre og grunnlaget for en rettferdig konkurranse mellom bedriftene. Hvert år forsvinner mellom 50 og 100 milliarder kroner ut av samfunnsøkonomien som en direkte følge av svart arbeid. Dette er penger som kunne ha vært brukt til gode formål som helse, eldreomsorg og skole. De som jobber svart bør tenke over at de ikke får opptjeningsgrunnlag for pensjon og sykepenger. Og at de ikke har rett til stønad ved ledighet og feriepenger. Når du jobber under ordnede forhold får de en lovpålagt arbeidsavtale som beskriver viktige rettigheter for deg som arbeidstaker. Samtidig vet vi at folk flest ønsker å handle riktig. Derfor har LO, NHO, KS, YS, Unio og Skatteetaten gått sammen for å hjelpe deg å gi enkel informasjon og reglene. Visste du for eksempel at å betale inntil 4000 kroner til en nabo eller venn som hjelper deg i huset eller på hytta som oftest er lovlig, hvitt og skattefritt. Det er mange gode grunner til å sjekke de som skal jobbe i huset ditt. Som forbruker bør du være opptatt av å få tak i seriøse firmaer, når du skal ha utført annet arbeid. Firmaer som driver svart er absolutt ikke seriøse. Disse bør du unngå før de blir et problem for deg. Husk at du mister dine forbrukerrettigheter ved å kjøpe svart arbeid. Og ved å kjøpe under ordnede forhold er du med på å sikre et seriøst næringsog arbeidsliv. Nettstedet handlehvitt.no gir deg svært enkel informasjonen om hvordan reglene er. Der kan du også sjekke firmaer om de er seriøse. Den enkleste måten å fjerne svart arbeid på er at alle handler hvitt. Følg med på Hvorfor skal frisører måtte belaste helsen sin mer enn andre for å kunne utføre yrket sitt? En grønn frisør skal kunne tilby behandling fri for: A Formaldehyd og formaldehydfrigjørende Frisørenes Fagforening jobber for at frisørene skal har et godt arbeidsmiljø. Mye av det materiellet vi har å tilby, finner dere på vår hjemmeside. Håper alle medlemmene våre er klar over vår hjemmeside, og bruker den (kreftfremkallende) A Hydroquinone (giftigformenneskerogmiljø) A Stoffer med aminophenol(allergi) A P-phenylenediamineellerPPDeller paraphenylenediamine (sterktallergifremkallende,sunnhetsskadelig) A Toulene-2,5-diamine sulphateog toulene-2,5-diamine (sterktallergifremkallende,giftig) A Methylsothazolinone (allergi,neurotoxisk) A Methylchloroisothiazolinone (allergi,neurotoxisk) A Stoffer med resorcinol (hormonforstyrrende) A Alle parabener (hormonforstyrrende) A 1-naphthol (sterktallergifremkaldende) Alle stoffene har vesentlige og skadelige virkninger på mennesker og miljø, men er likevel lovlige: Kilde: Grønn Frisør, Københavns Miljønetværk «Fagforbundet og Frisørenes Fagforening jobber på nasjonalt, nordisk og europeisk plan for å regulere helsebelastningene frisører utsettes for som yrkesgruppe». Janne Ottersen Fraas, Frisørenes Fagforening FagforbundetInfo.Trykk:XXX Grønn Frisør en tryggere og bedre hverdag i frisøryrket

12 12 VINTER 2012 Det er vi sammen Salongen har i mange år preget frisørbransjen i Kristiansand. Dette er en av bedriftene som kan vise til lang fartstid, men som samtidig har evnen til å fornye seg Tekst: Katja Kålheim To av salongene er lokalisert i kjøpesentre, mens den siste holder til i tradisjonelle lokaler ved handlegaten. Bedriften ble stiftet i 1978 og har i dag 35 ansatte. Bedriften ledes av Marianne Roland og Jon Norman Iversen, som legger vekt på den viktige rollen medarbeiderne i salongen har - uten hverandre er vi ingenting. Verneombud i salongen,tone Camilla, og daglig leder Jon, sier det er viktig å bygge opp en kultur som omfatter alle. Salongen holdt en temakveld i sommer, hvor frisørene ble forandret til sjørøvere. Hvorfor gjorde dere dette? -For å bygge samhold på arbeidsplassen er det ubeskrivelig viktig å ha noe sosialt også. Det er sunt å leke litt, løfte blikket til noe som er litt utenfor det rent faglige. Vi er en gjeng som ønsker å ivareta hverandre på alle måter. Ikke minst får vi frem andre sider av hverandre når vi er tatt ut av den normale hverdagen i salongen. Hvordan fikk dere ideen, og hvem stod for planleggingen? -Det var Jon som kom med akkurat denne ideen. Han hadde sett for seg at det kunne være en spennende måte å samle de ansatte på. Det var flere som kom med innspill etter hvert.

13 For organiserte frisører i Fagforbundet 13 Gøy med piratdag Kan dette sies å være helseforebyggende arbeid? -I alle høyeste grad! Helseforebyggende er ikke bare arbeidssko og rette skuldre, samhold er vel så viktig. Å bli sett av hverandre, og det å kjenne tilhørighet kan ikke undervurderes. Var det mer å tjene som sjørøver enn frisør? -I salongen har vi god lønn. Vi har tariffens minstelønnssatser som garanti og salongen er tariffbundet, med det følger at vi har det andre på plass også. I tillegg har vi lokal avtale om gode provisjonsordninger. Vi snakker ofte om hvorfor det er viktig at vi kan beregne pris på våre tjenester og har fokus på det. Dette medvirker til at vi opprettholder et godt lønnsnivå i salongen. Fikk dere mye oppmerksomhet på grunn av dette stuntet? -Det er naturlig at det legges merke til at mange jenter drar ut som sjørøvere. Det var flere som tok det helt ut, med sabel og saker! Vi er jo kjent som «A-salonggjengen», jenter som er flinke både faglig og sosialt- en livlig gjeng. Så ja, en del oppmerksomhet ble det, men bare positivt. Dere har både tillitsvalgt og verneombud på plass. Opplever dere at det bidrar til bedre arbeidsmiljø? -I hovedsak avtaler vi det meste gjennom felles dialog, men det er godt å vite at ting er på stell. Jeg har nettopp vært på kurs for å lære om de oppgavene verneombud skal ivareta. Det er spennende å lære om dette og se hva det bringer med seg. Hva betyr det for dere å arbeide i en bedrift som har ordnede forhold? -Det betyr utrolig mye. Å vite hva du går til på morningen, å vite at du blir ivaretatt og er velkommen, kan ikke beskrives. Har dere stor utskiftning av personalet? -Vi har medarbeidere som har jobbet her i nesten 20 år, de fleste jobber her lenge og det er kjempemoro. Dette bidrar til at vi lærer å kjenne hverandre bedre og lærer hverandres måter å jobbe på. Anbefaler dere også andre til å satse på velvære og samhold? -Ja, uten tvil. Ingen tegn på mytteri - kapteinen deres klarer å holde kursen? -Oh nei, der har vi mannskapet samlet både i storm og solskinn!

14 14 VINTER 2012 EKTEMANNENS HJØRNE Frisørens ektemann Hei og hå og vel overstått sommer! Sommer og sommer, tenker vel de fleste, og jeg med dem! Det som skal være den lyse årstid, med grilling og utepils, beføling i fjæra, uskyldige flørter på festivaler, lettkledde babes i siste solbrillemote (og stort sett kun det ), har vært en lang grå prøvelse fra juni til september. Med unntak av 14 dager i Spania er det få dager som har vært brukt til lettsindig adspredelse i vannkanten. Nesten ikke fått flørta en gang. Okeida Like godt å krype til korset med en gang. Like godt å tilstå her med så mange potensielle lesere. Tilståelsen, og unnskyldningen, får liksom litt mer tyngde da. I sommer har jeg vært min kjæreste og kone utro for første gang siden vi fant hverandre for 15 år siden. To ganger faktisk. En gang i Stavanger og en gang i Harstad. Jeg vet ikke helt hvilken følelse jeg sitter igjen med Er gresset så mye grønnere på den andre siden? Må innrømme at det var med en viss skepsis og nerve jeg tok skrittet første gangen i Stavanger. Spørsmålene stod i kø egentlig. Tør jeg? Hvordan vil det være å føle andre fingre enn min frus fingre stryke over meg? Vet hun hvordan jeg liker det? Gjør hun det bedre enn min kjære fru? Til tross for alle spørsmålene tok jeg valget. Jeg mener, min fru var ikke til stede for å tilfredsstille mine sterke og umiddelbare behov, så da var det ikke mye å tenke på egentlig. Et øyeblikks svakhet tenkte jeg der og da, men i ettertid ser jeg jo at det hele var en veloverveid handling. Jeg må innrømme at jeg ikke var så veldig imponert. Hardhendt og litt opp i åra, tydelig at hun visste hvordan hun ville ha det. Ikke så mye spørsmål om hvordan jeg likte det. Jeg hadde en litt uggen følelse da jeg var ferdig, men jeg tenkte at tiden leger alle sår, dette kommer jeg over. Skal jeg fortelle min fru dette? Nei, det er over 14 dager til jeg skal hjem, så da har jeg vel fortrengt det. 14 dager gikk, og "I sommer har jeg vært min kjæreste og kone utro for første gang" jeg kom hjem, og reiste ut igjen etter fire uker fri. Med mine lepper forseglet med syv segl. Vi klappet til kai i Harstad to dager ut i toktet. Behovet meldte seg umiddelbart. En sjømann har jo noe i hver havn. Turte jeg å gjøre det igjen? Skal på familietur til helga, kona og barna kommer oppover Jeg tror ikke noen som ikke har kjent behovet melde seg forstår hvor prekært det er. Hadde et par andre ærender opp i byen også, så jeg kunne likeså kamuflere den egentlige årsaken til at jeg måtte forlate båten med en runde oppom politistasjonen for å kalibrere alkometrene våre, en tur på apoteket og en tur på posten. Jeg står utenfor døra en halvtime senere. Faen, det er bare en tre-fire timer til fruen dukker opp. Men jeg MÅ nå! Kjenner det kribler i hver celle i kroppen. Går inn. Blir tatt i mot med åpne armer. Opplevelsen av utroskap i Harstad har ikledd seg et mer behagelig vesen enn tilfellet var i Stavanger. Et slankt og sexy vesen tar på meg, og jeg kjenner nakkehårene reise seg i velbehag. Alle tanker om kjerring og unger er blåst bort den stakkede stunden det pågår. Er litt skuffet når jeg tusler ned mot båten kjenner jeg. Skuffet over at en så god opplevelse skal levne de samme ugne følelsene som jeg hadde første gangen. Skrekken og den dårlige samvittigheten gnager. Fruen er her om en times tid. Herregud! Hopper i dusjen for å dusje av meg den verste samvittigheten. Kommer hun til å merke noe på meg? Svaret materialiserer seg på landgangen en times tid etterpå. «Hei vennen min!» låter det smørblidt idet et saftig kyss plantes på lepper stive som nebb. Jeg er tørr i halsen. Nervøs nå. Presser fram et «Hei» tilbake. Så endrer blikket hennes retning. Oppover. Faen. Hun tar et skritt tilbake, ser på meg og sier «Fin du var på håret da! Klippet deg i dag eller?» Ha en fin høst!

15 For organiserte frisører i Fagforbundet 15 ENDRINGER I TARIFFAVTALEN FOR FRISØRER f.o.m Tillegg for ubekvem arbeidstid 5.1 Faglærte, ufaglærte og lærlinger som skal arbeide etter henholdsvis kl på hverdager og kl på lørdager tilstås et ekstra tillegg per time, jf. lønnsdefinisjon i 6. Tilleggene for ubekvem arbeidstid skal reguleres med konsumprisindeksen. Ved oppgjøret 2012 endres satsene til: kr 28, 50 per time for faglærte og ufaglærte frisører, og kr 23, 50 for hjelpearbeidere og lærlinger. Satsene gjelder fra Lønnsbestemmelser Det gis et generelt tillegg til alle arbeidstakere på kr 1, 25 per time med virkning fra Regulering av minstelønnssatser: Frisøroverenskomsten er en minstelønnsavtale, der de nedfelte lønnsbestemmelsene uttrykker den garanterte minsteinntekt for de arbeidstakere som omfattes av overenskomsten. Det forutsettes at ingen ansatte skal gå ned i lønn som følge av nye minstelønnssatser. 7.1 Følgende minstelønnssatser gjelder fra : 7.2 Frisøransatt uten svennebrev : kr per time 7.3 Frisør med Norsk svennebrev eller EU-sertifikat:Mellom 0 og 5 års ansiennitet i faget. kr per time 7.4 Mellom 5 og 10 års ansiennitet i faget : kr per time 7.5 Mer enn 10 års ansiennitet i faget : kr per time 9 Lønnsbestemmelser for lærlinger, kronebeløp pr. time. 1.år 2.år 3.år 4.år Skole Skole 40% 60% kr kr For kontrakter inngått etter Skole Skole 3.år 4.år For nye lærekontrakter. 35% 65% kr kr Utd.løp 2 Lærling/4-årsløp Ansatte som har tegnet offentlig godkjent lærekontraktmed diverse fradrag som ikke følger utdanningsløp 1. 1.år 2.år 3.år 4.år 40% 45% 50% 65% kr kr kr kr 91.00

16 16 VINTER 2012 Utenfor bakrommet For en tid tilbake ringte Trude. Trude er gravid. Hun hadde fått to skriftlige advarsler i løpet av to uker, og var redd for å få sparken! Hun var opprørt og urolig, og så for seg store økonomiske problemer. Tekst : Janne Ottersen Fraas Trude hadde kun jobbet på salongen i fem måneder. Hun har et barn fra før. De første fire månedene gikk det supert i salongen, og hun trivdes godt. Hun var i tvil om hun skulle fortelle om sin graviditet, men følte hun måtte det, fordi hun hadde vært en del dårlig. Det hadde vært rolig i salongen, de kunne helt klart hatt mer å gjøre, men som Trude sa: «Jeg har jo en del kunder som kommer til meg, og dersom lærlingene ikke skal stå mye alene så er de avhengig av meg, eller en annen svenn». Advarslene gikk på bagateller, som at hun ikke hadde satt på kaffe om morgenen, og at en kunde hadde klaget på en fargebehandling. Klagen og fargebehandlingen ble rettet opp, og kunden var fornøyd. Vi oppfordret Trude til å svare på advarslene, skrive ned sin opplevelse og be om at advarselen ble trukket. Uansett er det slik at når en advarsel gis må den ansatte få mulighet til å endre det påpekte forholdet. Dersom ingen endring skjer kan en ny advarsel gis. Det er ikke slik at en sjef kan «produsere» advarsler, og når den ansatte har mottatt tre advarsler så er det ut! Trude svarte skriftlig på advarslene, men samme dag som hun leverte svaret ble hun oppsagt! Da krevde Fagforbundet forhandlinger med arbeidsgiver om oppsigelsen som var gitt. Fagforbundet håndterte oppsigelsessaken og gjennomførte forhandlingene. Det var verken gjennomført drøftninger (jf Arbeidsmiljøloven AML 15.1), eller forelå noen kjent årsak til oppsigelsen. Det vi hadde hørt fra Trude, var at hun mente de ville ha henne ut fordi hun var gravid. Arbeidsgiver hevdet at advarslene ikke var årsaken til oppsigelsen. Årsaken var at det var for lite å gjøre i salongen, og at de måtte redusere bemanningen. I tillegg hevdet arbeidsgiver at hun ikke visste at Trude var gravid. Fagforbundet mente at dersom bemanningen skulle reduseres, så kunne Trude kreve fortrinnsrett (jf AML 14-2) dersom salongene skulle ansette en annen svenn. I tillegg argumenterte Fagforbundet med at oppsigelsesvernet av gravide gjelder selv om arbeidsgiver ikke er kjent med graviditeten (før forhandlingene), og at gravide har et spesielt oppsigelsesvern (AML 15-9). Spørsmålet vi gjenstod med da var om Trude ville bli sagt opp, som en del av driftsinnskrenkningene, selv om hun ikke var gravid. Dersom hun ikke ville det, så var vår påstand at oppsigelsen var usaklig. Det ble noen runder med forhandlinger. Fagforbundet antar at arbeidsgiver hadde blitt orientert om at advarslene de hadde gitt Trude, ikke var noen oppsigelsesgrunn. I tillegg ville Trude hatt rett på stillingen, dersom de ville annonsere etter en ny svenn. Arbeidsgiver ville tenke over saken og forlangte to dager betenkningstid om de ville trekke oppsigelsen. Det var to vanskelige dager for Trude på jobb, men så kom svaret. Arbeidsgiver trakk oppsigelsen. Trude var lettet og svært takknemlig for hjelpen hun fikk fra Fagforbundet. Dersom hun ikke hadde vært organisert og bedt om hjelp fra oss, var hun sikker på at hun hadde godtatt oppsigelsen. Når du får to advarsler trenger du støtte, uansett hvor usakelige advarslene er. Det hjelper når andre forteller deg at de advarslene du har fått ikke er noen oppsigelsesgrunn.

17 For organiserte frisører i Fagforbundet 17 Kameraovervåking på arbeidsplassen For at arbeidsgiver skal kunne kameraovervåke en arbeidsplass, kreves det et særskilt behov. Det vil si at det kreves noe mer enn en saklig begrunnelse. Kilde: Kravet er begrunnet i at det er en begrenset krets med mennesker som vedvarende eller regelmessig fanges opp av overvåkingen. For de fleste arbeidstakere vil det oppleves som belastende å få sin innsats kontrollert/ overvåket kontinuerlig. Det finnes en grense for hvor intensiv overvåking som kan tillates på en arbeidsplass. Hvor grensen skal trekkes må bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering. I vurderingen skal det legges vekt på om de ansatte motsetter seg behandlingen. Interessen som skal i varetas må veies mot den integritetskrenkelsen overvåkingen vil innebære for den enkelte. I interesseavveiningen vil vinklingen av kameraene kunne ha betydning. For eksempel kan kravene være oppfylt i forhold til å overvåke en kasse hvor penger oppbevares, men ikke det øvrige området bak butikkdisken. I vurderingen vil det også ha betydning om det skal skje overvåkning i sanntid eller videoopptak som blir lagret for senere bruk. Når er kameraovervåking tilltatt? I Datatilsynets praksis er det lagt til grunn at ivaretakelse av liv og helse og kriminalitetsbekjempelse vil kunne oppfylle kravet til særskilt behov. Interesser som økonomiske og sosiale forhold vil også kunne innebære en berettiget interesse, men interesseovervekten vil i slike tilfelle ofte falle ut til fordel for den enkeltes krav på personvern. Dersom formålet er ivaretakelse av arbeidstakers liv og helse, vil kameraovervåking kunne være tillatt dersom arbeidsplassen ut i fra en konkret vurdering kan sies å ha en særskilt sikkerhetsrisiko. Typisk kan dette være i produksjonsvirksomheter som medfører fare for den enkelte, oljeindustrien og så videre, eller områder med stor fare for ran, slik som banker og postkontor. I enkelte slike situasjoner være tilstrekkelig med overvåking i sanntid, det vil si monitorering uten opptak. Er formålet å hindre tyveri og hærverk fra utenforstående, vil kameraovervåking også kunne tillates. Dette gjelder likevel bare på områder hvor det foreligger en særskilt risiko for slik kriminalitet. Eksempelvis kan steder hvor større kontantbeløp håndteres kunne overvåkes på dette grunnlaget. Kameraovervåking for å forhindre svinn og underslag fra ansatte, kan være tillatt dersom det for den konkrete virksomheten foreligger et dokumentert problem eller en konkret fare for svinn eller underslag av en viss størrelse. Ettersom man alltid skal ta i bruk det minst inngripende tiltaket, og kameraovervåking på arbeidsplassen ofte vil oppleves som svært belastende, må arbeidsgiver forsøke å komme problemet til livs på andre måter før kameraovervåkingen innføres. Når er kameraovervåking ikke tillatt? Utover formålene i foregående kapittel kan kravene til særskilt behov for å kameraovervåke vanskelig tenkes oppfylt i arbeidslivet. Kameraovervåking vil heller ikke være tillatt i en hjemlig situasjon der de fleste forventer ro og fred fra andre, for eksempel i toalettrom, avkledningsrom, prøverom og pauserom. Plikter Den som kameraovervåker har flere plikter: Overvåkingen skal tydelig varsles og sammen med varslingen skal det informeres om hvem som er ansvarlig for overvåkingen. Skjult overvåking er ikke tillatt. Opptak skal slettes når det ikke lenger er saklig grunn til oppbevaring, og senest etter sju dager. Overvåkingen skal meldes Datatilsynet. Se også

18 VINTER 2012 Fagdag i Kristiansand Under Fagforbundsukene ble det arrangert en fagdag for frisører på Tangen videregående skole. Det var ungdomstilligsvalgt i Vest-Agder, Hilde Lende Aune og Frisørenes Fagforening som sto for arrangementet. Vi hadde særlig fokus på unge arbeidstakere og utfordringene de møter som nye i arbeidslivet. Stikkord for dagen var: Psykososialt arbeidsmiljø, Vår kjemiske hverdag, Grønn Frisør og Kvalitetssalong. Hovedverneombud i Kristiansand kommune, Bjarne Lauvås, og Ingunn Reistad Jacobsen fra Fagforbundet bidro med inspirerende foredrag. Ikke minst takker vi alle de rundt 70 deltakere for en strålende dag. Dette skal vi gjøre igjen! Det var godt oppmøte fra to skoler: Tangen i Kristiansand og Sam Eyde i Arendal. Her er noen tanker som enkelte deltakere gjorde seg. Valmira: Dette var faktisk en vekkelse og viktig å få bedre innsikt i hva vi jobber med. Jeg fikk mange tanker om ting jeg ikke har tenkt på før. Det ble mye klarere for meg at vi må stå sammen hvis vi skal oppnå noe. Jeg synes også at diskusjonen om mobbing og seksuell trakassering var spesielt viktig. Stine: Det var spennende å få mer informasjon om kjemikaliene som vi jobber med. Vi vet jo at vi skal beskytte oss, men å snakke mer om det sammen gjør at vi blir mer bevisste på det. I tillegg var jeg opptatt av dette med lønn- har ikke tenkt på det så mye før, men skjønner at dette kan vi ikke akseptere. Vi fortjener greie og ordnede forhold på jobben på samme måte som andre gjør det.

19 For organiserte frisører i Fagforbundet Pernille: Jeg har jo tenkt en del på disse sakene før, men var absolutt overrasket over omfanget. Synes det er greit at vi setter fokus på det helt fra begynnelsen av, og får gode rutiner på plass. Det gjør noe med holdningene at vi snakker om dette. Mariel: Det er så greit å høre at vi har ei fagforening som jobber for at ting skal bli bedre. Ikke bare noen gubber som står sammen og ikke skjønner noe av frisørene. Vi trenger å stå sammen og jobbe for at det skal bli bedre. Dette med seksuell trakassering og mobbing er noe vi må ha enda større fokus på, vi skal ha det greit på jobben på mange måter. Therese: Dagen har i hvert fall økt mitt fokus på arbeidsmiljø. Det er jo noe en fort tenker, at det gjelder ikke meg i dag. Etter denne dagen kommer jeg til å tenke mer på hva vi jobber med og hvordan jeg kan beskytte meg sånn at jeg ikke blir syk. I tillegg kommer dette med lønn. Å vite at det virkelig er 49 kroner som er lønnen for førsteårslærlinger gjør meg opprørt. Jeg skal jobbe og stå på, og frisører skal ikke være dårligere betalt enn andre. Jeg kommer fra en bra skole med god opplæring, og det er mer verdt enn 49 kroner per time. 19

20 VINTER 2012 & Spørsmål svar Hva er arbeidsmiljøloven? Arbeidsmiljøloven sier noe om hvilke plikter arbeidsgiver og arbeidstaker har når det gjelder å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø. Det stilles krav til virksomhetene: De skal ha verneombud og arbeidsmiljøutvalg, og en del virksomheter, der det er nødvendig, skal ha bedriftshelsetjeneste. Du finner hele arbeidsmiljøloven på www. lovdata.no. Hva er en tariffavtale? En tariffavtale er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår, som for eksempel minstelønnsbestemmelser, spørsmål om rettigheter når det gjelder pensjon, arbeidstid, overtidsbetaling, velferdspermisjoner og videreutdanning. Tariffavtalen er inngått mellom en arbeidsgiverorganisasjon og arbeidstakerorganisasjon. Tariffavtaler blir i hovedsak forhandlet hvert annet år, men det kan forhandles om lønnsreguleringer hvert år (mellomoppgjør). Hvis partene blir enige om det kan mellomoppgjøret også inneholde andre spørsmål. Jeg trenger hjelp av Fagforbundet. Hva gjør jeg? Det kommer an på hva slags hjelp du trenger. En forutsetning for å kunne hjelpe deg er at du er medlem i Fagforbundet. Har du fått ødelagt eller stjålet noe (eller trenger forsikringsordningene våre på grunn av noe annet) skal du ta kontakt med LOfavør eller SpareBank1. Har du problemer på arbeidsplassen eller lurer på om du får riktig lønn eller andre spørsmål knyttet til arbeidsplassen skal du ta kontakt med din plasstillitsvalgte eller fagforeningen din. Kontaktinformasjon finner du på medlemsportalen. Om du ikke får kontakt med hverken plasstillitsvalgt eller din lokale fagforening kan du ta kontakt med Fagforbundet. Du skal få hjelp når du trenger det.