Forslag om fredning av Solbråsetra gnr 55 bnr 1, samt gnr 41 bnr 31 og gnr 161 bnr 2 i Sør-Fron kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag om fredning av Solbråsetra gnr 55 bnr 1, samt gnr 41 bnr 31 og gnr 161 bnr 2 i Sør-Fron kommune"

Transkript

1 Forslag om fredning av Solbråsetra gnr 55 bnr 1, samt gnr 41 bnr 31 og gnr 161 bnr 2 i Sør-Fron kommune Oppland fylkeskommune,

2

3 Innhold 1. Historikk... s Lokalisering og bakgrunn... s Setring og setras bebyggelse... s Kulturhistorie og kvinnehistorie... s Turisthistorie... s Skiferuttak i området... s Beskrivelse av fredningsobjektet... s Bygning 1 vinterstue... s Bygning 2 selet... s Bygning 3 skåle... s Bygning 4 kufjøs... s Bygning 5 gammelselet... s Bygning 6 geitfjøs... s Bygning 7 låve... s Bygning 8 låve og deler av gnr 41 bnr s Andre objekter i området... s. 36 Kildehenvisning... s. 39

4

5 Fredning av Solbråsetra: 1 Historikk 1 Historikk 1.1 Lokalisering og bakgrunn Solbråsetra ligger på Valsetra i Sør-Fron kommune. Valsetra er en seterstul med 10 andre setrer og noen få hytter bygd på og 70-tallet. Setra ligger plassert oppe i lia mot Valsfjellet med Valsvannet like ved. Dette er et gammelt kulturlandskap med kulturminner fra steinalder og frem til i dag. I kommunedelplan for Gålåområdet vedtatt er området Solbråsetra regulert til LNF-område. Solbråsetra ligger i Sør-Fron kommune Solbråsetra består av 7 hus som alle er bygd før Av matrikkelen fra 1668 vet vi at det var 7 bruk som hadde setre på Vallen. Solbråsetra er nevnt som en av disse. Den aktive seterdrifta har holdt seg frem til vår tid. Etter krigen har bruken av setrene og beiteområdet avtatt. I dag er det likevel representert mange driftsformer på seterstulen, eksempelvis melkeproduksjon, sauehold, kveer brukt til slått og beite og utleievirksomhet. 1

6 Fredning av Solbråsetra: 1 Historikk Solbråsetra på Valseter i Sør-Fron. Foto: Per Oluf Solbrå, eier 1.2 Setring og setras bebyggelse Seterdriften og utnyttelsen av de rike ressursene i fjellet var tidligere en svært viktig del av gardsdriften. Det seterbruket vi kjenner i dag, er i stor grad knyttet til den dominerende betydningen husdyrholdet fikk fra 1600 tallet og framover. Setre er imidlertid skriftlig omtalt allerede i middelalderen. Solbråsetra er nevnt i skriftlige kilder fra Fjellområdet ble utnyttet både for å skaffe ekstra fôr, til beiting, melkeproduksjon og foredling av melka til ost og smør. Viktige momenter ved plassering av setre synes å ha vært fruktbar jord, gode beiteområder med rikelig tilgang på vann og skog for uttak av ved for bygging av gjerde, ysting og varme. Setrene ligger ofte i en sørhelling. Det var vanlig at flere garder bygde seter tett ved hverandre og benyttet samme beiteområde. Beiting kombinert med uttak av ved førte til et åpent seterlandskap. Hver gård hadde ofte flere setre. For å spare mest mulig på beitet på og omkring gården var det ønskelig å få buskapen til fjells så fort som mulig om våren, før det var beite i høyfjellet. Derfor bygde de seter nær gården som ble brukt i korte perioder om våren og høsten på veg til eller fra setra som ble brukt i sommermånedene. De vanligste bygningene på setrene er sel, fjøs og låve. Selet tjente til mange formål, rom for å sove og oppholde seg, i daglig matlaging, tilberedning av melkeprodukt og lagring av de ferdige produktene. I Gudbrandsdalen er det vanlig med et tredelt sel selet, selsgarden og ostebua. I rommet selet foregikk ystinga og ostebua ble produktene oppbevart. Gangen 2

7 Fredning av Solbråsetra: 1 Historikk mellom selet og ostebua har betegnelsen selsgarden. Ostebua, som var uten vinduer, ble ofte lagt mot nord slik at det var et kjølig rom. I tillegg kan det være egne eldhus eller kokehus, smådyrfjøs, skåle, stall og vinterstuggu. Man antar at de første setrene bare hadde et enkelt hus for opphold, og at det har kommet flere bygningstyper etter hvert som seterdriften utviklet seg. Stall for hestene, vinterstuggu og låve var for eksempel vanlig på setre med store setervoller der det ble samlet inn mye fôr som ble hentet på vinterføre. Solbråsetras plassering i terrenget: Nysel, vinterstuggu og skåle øverst. Kufjøs, gammelsel/ystehus. Geitfjøs nederst. Selet og fjøset ligger i hovedregelen øverst på den inngjerdete setervollen og låve nederst. Ofte er det en bekk i nærheten av setra der det var vaskeplass og avkjøling. Avkjølingene ble viktige da en i 1930 årene begynte å sende melka med melkebil til meieri i bygda. Da ble også melkerampene vanlige i setermiljøet. I Gudbrandsdalen er de eldste bygningene lafta i rundtømmer og taktekkingen er som regel torv, men det har også vært brukt skifer der dette har vært tilgjengelig. Det var også vanlig med gjenbruk av tømmer og flytting av hus. Det har også vært benyttet stein som bygningsmateriale der det har vært lett å finne i området rundt. Situasjonsplan av B. Moe og R. Knustad fra 1976 viser bygningenes plassering. 3

8 Fredning av Solbråsetra: 1 Historikk 1.3 Kulturhistorie og kvinnehistorie Setra var en viktig kvinnearbeidsplass og det var vanlig at budeia holdt til på setra gjennom hele sommeren. Mange budeier var med i slåttearbeidet. Det var vanlig at budeia var alene om arbeid med kyr, melkestellet og seterproduksjonen. I foredling av råvarene var hun spesialisten. Det kan knyttes viktig nasjonal kulturhistorie til setra. Det var her Anne Hov fant opp Gudbrandsdalsosten, som trolig ble ystet første gang i Foreldrene hennes tok over som gårdbrukere på Solbrå i 1851, og Anne begynte som budeie på setra allerede i 10-årsalderen. De andre setrene på Valen produserte geitost, men på Solbråsetra var den kyr og ikke geit. Anne fant da på å blande fløte i mysen for å få god ost. Slik så raudosten, som var en fet ost og ikke den vanlige magre, dagens lys. Anne Hov brukte bare kumelk i den første osten hun lagde. Senere ble det vanlig å blande i litt geitemelk i Gudbrandsdalsosten. Slik var produksjonen før den ble industrialisert; Kumelka ble først separert slik at en skilte fløten fra skummamelka. Skummamelka ble slått opp i ystepanna og varmet til den ble fingervarm. Løypelaug ble tilsatt og kvitosten skilte seg fra mysen. Så ble kvitosten tatt opp og mysen satt i kok. Fløte og geitemelk ble tilsatt og innkokingen startet. Under stadig røring skulle den flytende ostemassen koke svakt og jevnt i flere timer. Rørespaden var av tre. Osten ble kokt inn til den var brunaktig, tykk og fast. Det het at den var passe innkokt når en kunne se bunnen på pannen bak rørspaden. Den varme osten, myssmøret, ble øst opp i et stort trau. Så ble myssmøret rørt til det var kaldt. Etterpå støtte en osten med en trestøter. Når ostemassen på det nærmeste var kald, ble den stappet i ostekista. Det var vanlig å løsne på forma når osten var ferdigstappa. Osten lå over natta og ble deretter pusset. Osten ble deretter plassert på ei trefjøl med papir imellom osten og Osteysting. Fra jubileumsheftet Gudbrandsdalsosten 125 år trefjøla, og satt i ostebua. Jordbruket i dalen led under vanskelige og pengeknappe tider i årene. Det nye osteslaget ble svært viktig for næringslivet i Gudbrandsdalen i 1880-årene. Melkeprodusentene fikk langt bedre betalt for melka ved å yste ost enn å kjerne smør. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble Gudbrandsdalsosten ystet på alle gårder og setrer i Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalen var lenge alene om å fremstille dette produktet, og feitostystinga ble den økonomiske redningen for mange gårdbrukere, både for de som hadde mange og få kyr. Fra jubileumsheftet Gudbrandsdalsosten 125 år Bildet til venstre viser Anne Hov, som i 1933 fikk kongens fortjenestemedalje i gull med begrunnelse i hva produksjonen har hatt å si for næringslivet i Sør-Fron. I dag er osten et kjent matprodukt i både inn- og utland. 4

9 Fredning av Solbråsetra: 1 Historikk 1.4 Turisthistorie Valseter pensjonat. Bildet er tatt av Pål Kluften, trolig i 1930-åra. Ved århundreskiftet ble Gålå høyfjellshotell bygd, og området ble for alvor et reiselivsområde. Like etter århundreskiftet ble det bygd et pensjonat i området. Solbråsetra hadde også en funksjon i turistvirksomheten i området. Det nye selet ble oppført i av Even og Tora Solbrå. Tora var søster til Rønnaug Kjorstad, som bygde Valseter pensjonat. Nyselet på Solbråsetra, som ble oppført i 1902, var i 1,5 etasjer og meningen var at tjenestefolket på pensjonatet kunne ligge på setra når pensjonatet var fullt. Solbråsetra ligger i dag nær en turistdestinasjon som er under kraftig utbygging. Det er alpintanlegg rett ved, og stor satsing på bygging av privathytter og næringshytter. Gjennom samarbeid med turistnæringa er det lagt opp et opplevelsestilbud for besøkende, i form av et setermuseum som er knyttet opp mot Gudbrandsdalsosten, ysting og seterbruket generelt. Hvert år går svært mange mennesker forbi setra opp den populære turstien ned fra Valsfjellet. Solbråsetra fikk tildelt Olavsrosa av stiftelsen Norsk kulturarv i Hvert år siden 2003 har flere at setereierne i samarbeid hatt en åpen seterdag for å vise frem landbruket som næring til tilreisende, hyttefolk og lokalbefolkning. 1.5 Skiferuttak i området På Gudshaug, ikke langt fra Solbråsetra, ligger et skiferbrudd. Rundt 1800 var det et samvirkeforetak mellom gårdene som hadde setrer i området. Skifer ble tatt ut til setrene, og også til de tilhørende gårdene nede i bygda. Rundt 1850 ble tomtene utskiftet. Noen areal, deriblant skiferbruddet, ble gjort om til sameie. Fra slutten av 1850-årene finnes tingslysningsdokumenter som viser at driften ble satt i system. Fra omkring 1900 var det etablert et styre til sameiet, og det var også ansatt drivere. Skiferbruddet er også sameie i dag. Opphavet til navnet på området vet man ikke, men det kan ha vært drevet med skiferuttak her mange hundre år tilbake. 5

10 Fredning av Solbråsetra: 1 Historikk At skifer har vært et lett tilgjengelig materiale og har vært mye brukt ser vi i byggetradisjonene i bygda. Et eksempel har vi på Solbråsetra. Her var husene tekket med skifer. I tillegg er låvens sørvegg dekket med skifer, for å ta av for været, noe som var vanlig i området. 6

11 Fredning av Solbråsetra: 2 Beskrivelse av fredningsobjektet 2 Beskrivelse av fredningsobjektet Kartet under viser bygningene innenfor området som er foreslått fredet. Videre følger en beskrivelse av hver enkelt bygning. Til slutt beskrives andre objekter i området som er viktige for miljøet. 7

12 Fredning av Solbråsetra: Bygning 1 vinterstue 2.1 Bygning 1 vinterstue Sefrakid.: Bygningsnummer: Historikk Vinterstuene på setrene er små hus som skulle være lette å varme opp og som ble brukt om høsten og vinteren i forbindelse med hogst av ved, henting av for fra låven med mer. Vinterstua på Solbråsetra har ikke en tradisjonell utforming og det antas at den ble flyttet til setra fra husmannsplassen Flata som lå under Solbrå, mot slutten av 1800-tallet da den ble stående tom etter at de som bodde der utvandret til Amerika. Byggeår for bygningen er usikkert. Bilde i privat eie av gården Solbraa. Bildet er tatt på slutten av tallet Bygningen ble modernisert en del på 1970-tallet. Det ble murt ny teglsteinspipe, utvendig listverk og rekkverk i sval ble skiftet ut, østveggen ble panelt med tømmermannspanel, gulvbord ble skiftet ut og stuen ble panelt innvendig på vegger og i himling. Bygningen har vært under restaurering og tilbakeføring i 2008/2009. Setninger i gråsteinsmur er utbedret, råteskadet tømmer er skiftet ut, tømmermannspanel på østveggen er fjernet og skifertaket er lagt om med tett undertak og papp, og rekkverk i sval er tilbakeført. 8

13 Fredning av Solbråsetra: Bygning 1 vinterstue Eksteriør Bygningen er oppført i laftet tømmer på høy gråsteinsmur. Det er dør inn til kjeller på vestfasade. Sørveggen er utvendig kledd med lektepanel med profilerte lekter. Bygningen har åstak tekt med hanskebak skifer/lappskifer. Det er skifer som er formet i store og noe butte tunger. Denne typen skifer er vanlig i Fron og Gausdal. Under skiferen er det bordtak med papp og et lag med torv. På nordsiden er det en inntrukket sval med en bod oppført i bindingsverk og stående tømmermannspanel. Boden har inngang fra sval. Ytterdøren er en malt speildør med sveitserpreg. Tømmervegg i sval er malt rød. Dette kan en se på flere hus i området. Bygningen har to torams vinduer med 3 ruter i hver ramme mot vest, på kjøkkenet er det et toramsvindu med tre ruter i hver ramme mot sør og et liggende enkelt vindu med tre ruter mot øst. Det enkle listverket rundt vinduene som ble satt opp på 1970 tallet er erstattet med profilerte lister lik dem som er brukt på nyselet. Fotografi av vinterstue, nysel og skåle fotografert av Andreas Beer Wilse 1918 Norsk Folkemuseum SEFRAK-bilder fra 1978 viser at rekkverket har fått den utforming den har hatt frem til istandsetting. 9

14 Fredning av Solbråsetra: Bygning 1 vinterstue Eksteriørbilder før restaurering Foto: Magnhild Apeland, OFK Interiør Bygningen har en toromsløsning med stue og kjøkken. Det er nedforet himling med panel i begge rom, over himlingen er det synlige åser og undertak av skived. Veggene har synlig laftet tømmer. På vegg mellom stue og kjøkken ble det avdekket gammel panel rot/topp. Det er lagt nytt golv med ubehandlet furu i begge rom. Mellom stue og kjøkken er det en malt speildør med sveitserpreg. 10

15 Fredning av Solbråsetra: Bygning 1 vinterstue Vinterstuens interiør før restaurering. Foto: Magnhild Apeland, OFK 11

16 Fredning av Solbråsetra: Bygning 2 nyselet 2.2 Bygning 2 selet (nyselet) Sefrakid.: Bygningsnummer: Historikk Nyselet ble bygd av Even og Tora Solbraa. På klebersteinpeisen inne er årstallet 1902 risset inn, noe som tyder på at huset sto ferdig da. Tora var søster til Rønnaug Kjorstad, som bygde Valseter pensjonat. Tjenestefolket på pensjonatet overnattet på Solbråsetra når pensjonatet var fullt. Eksteriør Bygningen er relativt stor til å være sel, og er oppført i 2 etasjer på en høy gråsteinsmur. Huset besto opprinnelig av en første etasje som var satt sammen to eldre tømmerhus bygd sammen med en bindingverksdel. 2 etasje er bygd i bindingsverk og panelt. Mot vest er det et takopplett og en stor overbygd veranda med trapp ned til terreng. Bygningen har sperretak og var opprinnelig tekket med hanskebak skifer. Det ene tømmerhuset i 1. etasje viste seg å være ostebua fra gammelselet. Under restaurering ble bua gjenfunnet og flyttet tilbake til sin opprinnelige plass i gammelselet. Hanskebakskiferen på tak er erstattet med shingel. En del endringer som er gjort på denne bygninger under restaureringen er reversible, og eier ønsker på sikt på tilbakeføre bygningen til et mest mulig opprinnelig arkitektonisk uttrykk. Nysel, skåle, gammelsel, grisehus og geitfjøs fotografert av Andreas Beer Wilse 1918 Norsk Folkemuseum 12

17 Fredning av Solbråsetra: Bygning 2 nyselet Fotografier av nyselet fra SEFRAK- registreringen i 1980 før ombygging Bygningen gjennomgikk en del endringer i Ostebua i første etasje som ble flyttet ned til gammelselet da det ble restaurert er erstattet med en konstruksjon i bindingsverk. Resten av bygningen er etterisolert utvendig og alle vegger kledd med stående tømmermannspanel. Skifer på tak er erstattet med shingel. Rekkverk på veranda er også skiftet ut i Eksisterende teglsteinspipe er erstattet med en pusset elementpipe kledd med skiferheller. og Det er satt inn nye vinduer i tillegg til at det er nye vindusåpninger på fasade øst og vest i første etasje. Inngangsparti er også endret, Interiør Hele 1 etasje med unntak av stue har ny panel i himling og på vegg. Det er gamle gulv i kjøkken og stue. 2 etasje er ikke endret og har skyggepanel på vegg og i himling. Opprinnelige gulv er bevart. Trapp mellom første og andre etasje har fått ny plassering i forbindelse med ombyggingen. Fotografier av interiør i stue og 2. etasje. Foto: Magnhild Apeland, OFK 13

18 Fredning av Solbråsetra: Bygning 2 nyselet Eksteriørfotografier av nyselet. Foto: Magnhild Apeland, OFK 14

19 Fredning av Solbråsetra: Bygning 3 skåle 2.3 Bygning 3 skåle Sefrakid.: Bygningsnummer: Historikk Skålen er trolig bygd rundt forrige århundreskifte, og var et viktig hus i tunet for å oppbevare den store mengden ved som ysting og seterdrift krevde. Bilde tatt av Anders Beer Wilse i 1918 viser hvordan skålen har blitt brukt til vedlagring. Til seterdrifta og til foredling av råvarene trengtes store mengder ved. 15

20 Fredning av Solbråsetra: Bygning 3 skåle Eksteriør og interiør Bygningen er oppført i bindingsverk med stående panel, låvepanel. Det er benyttet takstoler i takkonstruksjonen og taket er tekket med hanskebak skifer. Bygningen har en grunnmur av tørrmurt grov bruddstein og jordgulv. Bygningen er restaurert i Eksteriørbilder av skålen. Foto: Magnhild Apeland, OFK Interiørbilder av skålen. Foto: Magnhild Apeland, OFK 16

21 Fredning av Solbråsetra: Bygning 4 fjøs 2.4 Bygning 4 fjøs (kufjøs) Sefrakid.: Bygningsnummer: Historikk Bygningen er et gammelt kufjøs med tømmer fra flere eldre hus. Tidligere sto en stall i forlengelse av dette huset, med plass til 6 hester. Huset ble tatt ned på 1960-tallet og brukt til en hytte i Valsetra. Eksteriør Bygget ligger i hellende terreng og støttes opp av frittstående pilarer. Fjøsbygningen er oppført i laftet tømmer. Mot sør i bygningens lengderetning er det påbygd en sval i bindingsverk med lektepanel i kombinasjon med honved. På bygningens nordside er det i nyere tid bygd på en utedo. Takkonstruksjonen består av åser i rundtømmer, med bordtak over. Tekkingen er skifer av typen hanskebak. Kufjøset ble restaurert i 1996 av Heidal Laft og Restaurering. 17

22 Fredning av Solbråsetra: Bygning 4 fjøs Eksteriørbilder av fjøset. Foto: Magnhild Apeland, OFK Et forstørret utsnitt av bilde av A. B. Wilse viser stallen som lå i forlengelse av huset og flyttet på 1960-tallet. Utsnitt av bilde av Anders Beer Wilse fra Norsk Folkemuseum 18

23 Fredning av Solbråsetra: Bygning 4 fjøs Interiør Interiørbilder av fjøset. Bildet viser svalen med båser. Foto: Magnhild Apeland, OFK Inne i svalen var det båser for kalver. På setra i Anne Hovs tid var det 27 melkekyr her. Fjøsets innredning i dag har 18 båser. Gulvet er hevet noe i båsene, og i midtgangen er det to gjødselsluker. Interiørbilder av fjøset. Foto: Magnhild Apeland, OFK 19

24 Fredning av Solbråsetra: Bygning 4 fjøs 20

25 Fredning av Solbråsetra: Bygning 5 gammelselet 2.5 Bygning 5 gammelselet (ysthuset) Sefrakid.: Bygningsnummer: Historikk Huset er et gammelt sel fra tidlig på tallet eller eldre. Det var i dette huset Gudbrandsdalsosten ble oppfunnet i Bygningen er et eksempel på et tredelt sel, som er vanlig i Gudbrandsdalen. Eksteriør Bygningen er et laftehus av kraftig rundtømmer, stokken er teljet på innsiden. Gammelselet er i dag tekket med torv. Den har åstak og opprinnelig hadde denne bygningen tekking av villskifer, jfr tidligere fotografier og en tilbakeføring er ønskelig. Mot nord ligger ostebua som ble flyttet tilbake i Gammelselet og ostebua har innvendig forbindelse, selsgarden. Selshusets stokk er delvis gjennomløpende (ev tidligere sval). Mot sør værveggen er kledd med stående panel. Bygningen ble restaurert i årene , i regi av Fortidsminneforeningen i Oppland. 21

26 Fredning av Solbråsetra: Bygning 5 gammelselet Eksteriørbilder av nyselet. Foto: Magnhild Apeland og Monica Anette Rusten, OFK Interiør Mellom selet/ysteriet og ostebua er det et mindre rom, selsgarden, som er en gang med dør ut til begge sider. Gulvet er hellelagt skifer. Ostebua lå mot nord slik at dette ble et kjølig rom. Her var det hyller til lagring av ost. Dette rommet hadde gjerne ikke vindu, eksisterende vindu er satt inn i nyere tid. Gulvet er av treplanker. Interiørbilder som viser selsgarden og ostebua. Foto: Magnhild Apeland, OFK 22

27 Fredning av Solbråsetra: Bygning 5 gammelselet I ysthuset er halve gulvet opptatt av skorsteinen med podier i forskjellige høyder for panner og kokekar. Pipen er formet med en markert koning mot taket. Den er utført av skifer murt i forbandt. Podiene og gulvet foran kokekarene er hellelagt. Resten av gulvet består av treplanker. Det er tre ystekar av støpejern, to med frittstående ildrom i ystepannens støpegods, det tredje er nedsenket i steinpodiet med ildrom under. I tilknytning til ystekarene er det avkjølingskar med uttak direkte gjennom veggen til selsgarden. Interiørbilder som viser ystebua med utstyr. Foto: Magnhild Apeland, OFK Eldhuset ble målt opp av arkitekt MNAL Berent A. Moe i På B. Moe sin oppmålingstegning av gammelselet har han tegnet inn et antatt fundament for selshus. Dette tilsvarer det ene tømmerhuset som ble funnet i restaureringen av nyselet og flyttet tilbake. 23

28 Fredning av Solbråsetra: Bygning 5 gammelselet SEFRAK-bildene viser gammelselet før restaureringen. Taket er tekket med villskifer og ostebua mangler. Videre følger arkitekt MNAL Berent A. Moe sine fasadetegninger av gammelselet fra

29 Fredning av Solbråsetra: Bygning 5 gammelselet 25

30 Fredning av Solbråsetra: Bygning 5 gammelselet 26

31 Fredning av Solbråsetra: Bygning 6 geitfjøs 2.6 Bygning 6 fjøs (geitfjøs) Sefrakid.: Bygningsnummer: Historikk Bygningen har trolig hatt forskjellig bruk, og er bygd om flere ganger. Det er mye gjenbrukstømmer i bygningen og spor i tømmeret viser at bygningens høyde er endret. Eksteriør Huset består av en tømmerdel og en del bindingsverk kledd med stående panel. Huset har åstak som er tekket med rutaskifer og hanskebak. Geitfjøset ble restaurert i 2000 av Stokk og Stein. Eksteriørbilder av fjøset. Foto: Magnhild Apeland, OFK 27

32 Fredning av Solbråsetra: Bygning 6 geitfjøs Også dette bygget ligger i en skråning, og bygget bæres av frittstående pilarer lagt opp av skiferheller av ulik tykkelse. Eksteriørbilder av fjøset. Foto: Magnhild Apeland, OFK Interiør I den fremre delen av bindingsverk er det i nyere tid innredet en utedo. Interiørbilder av fjøset. Foto: Magnhild Apeland, OFK 28

33 Fredning av Solbråsetra: Bygning 6 geitfjøs Inne i den tømrede delen var det tidligere trebenker langs vegger for melking for hånd. Gulvet er plank med sprekker slik at gjødselen trolig gikk gjennom. Interiørbilder av fjøset. Foto: Magnhild Apeland, OFK 29

34 Fredning av Solbråsetra: Bygning 6 geitfjøs 30

35 Fredning av Solbråsetra: Bygning 7 låve 2.7 Bygning 7 låve Sefrakid.: Bygningsnummer: Historikk Bygningen er trolig fra andre del av 1800-tallet. Låven står nede på kvea og spor etter en bygning ved siden av eksisterende låve tyder på at det har stått en annen låve der tidligere. Det er mulig at denne bygningen er flyttet noe og at bygningen samtidig har fått påbygd 2 etasje med kjøring. Bildet under er tatt fra geitfjøset og viser låvens plassering i landskapet. Det var vanlig med en stor seterkve på setrene. Her ble gresset slått, tørket og oppbevart på låven. Låvens plassering i landskapet. Foto: Monica Anette Rusten, OFK. 31

36 Fredning av Solbråsetra: Bygning 7 låve Eksteriør Bygningen er oppført i to etasjer i laftet tømmer og bygningens søndre vegg er tekket med villskifer. Det å tekke værsiden med mer slitesterkt materiale er tradisjon i Fron. Bygningen har åstak tekket med hanskebak skifer. Bygningen har en låverbru av rundtømmer med et fundament murt opp av bruddstein. Bygningen ble restaurert i 2000 av Stokk og Stein. Bilder av låvens eksteriør. Foto: Magnhild Apeland og Monica Anette Rusten, OFK 32

37 Fredning av Solbråsetra: Bygning 7 låve Interiør I 1. etasje har bygningen to rom med intern forbindelse. I 2 etasje er det en kjørebro med mulighet for høynedkast til begge sider. Interiørbilder av låven. Foto: Monica Anette Rusten, OFK 33

38 Fredning av Solbråsetra: Bygning 8 låve og deler av gnr 41 bnr Bygning 8 låve og deler av gnr 41 bnr 31 Bygningsnummer: Bakgrunn Denne bygningen er innlemmet i området som er fredet etter 19. Dette fordi det er viktig å sikre helheten i landskapet gjennom å opprettholde anleggets karakter. Bildet under er tatt fra geithuset og viser utsynet fra setra. Det nederste bildet viser innsynet til setra. Dette er viktige element som skal ivaretas gjennom fredningen. Bilde av låve på gnr 41 bnr 31. Foto: Monica Anette Rusten, OFK Innsyn til setra. Foto: Per Oluf Solbrå 34

39 Fredning av Solbråsetra: Bygning 8 låve og deler av gnr 41 bnr 31 Eksteriør Bygningen er reist av lafta tømmer på en lav gråsteinsmur. Den er i to etasjer og ligger i hellende terreng. I stedet for en låvebru er terrenget murt opp med bruddstein inntil bygningskroppen. Taket er tekket med hanskebakskifer. Eksteriørbilder av låve på gnr 41 bnr 31. Foto: Monica Anette Rusten, OFK 35

40 Fredning av Solbråsetra: Andre objekter i området 2.9 Andre objekter i området Innenfor området er det flere objekter som er fredet etter 19 fordi det inngår i miljøet. Dette gjelder avkjølingssted for melk, brønn, veger og tidligere veifar, tufter, skigard, nytteplanter, rydningsrøyser og steingjerder. Kartet under viser plasseringen av noen av objektene. 36

41 Fredning av Solbråsetra: Andre objekter i området Fotografi av vinterstue, gammelsel og skåle fotografert av Andreas Beer Wilse 1918 Norsk Folkemuseum På bildet over ser en nyselets eksteriør før istandsetting og gammelselet uten ostebua. Sør for ysthuset ser en grisehuset. Fra denne bygningen er bare tuftene tilbake i dag. Bildene viser atkomstvei med steinmur og skigard. Foto: Monica Anette Rusten, OFK Opplevelsen av landskapet ved atkomst er også et viktig element å ivareta. På deler av veien er det satt opp skigard på bakken, for deler nærmest setra er det satt skigard på gammel mur. 37

42 Fredning av Solbråsetra: Andre objekter i området Rydningsrøyser på seterkvea. Foto: Monica Anette Rusten, OFK Inne på seterkvea har det vært mye småstein. Noe av dette har blitt brukt til steinmurene, resten er lagt i flere store rydningsrøyser. Bildet viser ferdselsvei samt tuft etter tidligere seter. Foto: Monica Anette Rusten, OFK Fra setertunet har det gått en ferdselsvei videre. Denne er delvis synlig og deler er oppmurt. Langs denne ferdselsveien ligger tufter etter en tidligere seter. 38

43 Kildehenvisninger Kildehenvisninger Moe, B. A. (1978): Solbraa-seter, Harpefoss. Antikvarisk rapport. Rapport til Riksantikvaren på vegne av turistsjefen Hans Petter Kleiven ved Turistkontoret på Vinstra. Gjeråker, Brynjulv (2002): Norges landbrukshistorie, Kontinuitet og modernitet. Bind 3: Det norske samlaget, Oslo. Oppland Fylkeskommune: Saksmappe, gnr 55 bnr 1 Solbråsetra i Sør-Fron kommune Solbraa-Setra gnr 55 bnr 1, Sør-Fron. Forslag om fredning. Arkivnr: K/04116/ , Søknad om tilskudd til freda og verneverdig bebyggelse, Arkivnr (19), Sel på Solbraasetra, gnr 55 bnr 1, Sør-Fron kommune. Forslag til vedtak om fredning, Arkivnr: RTU/06708/ (19), Søknad om tilskott frå statsbudsjettets kap. 1429, post 72.1 til freda og verneverdige hus og anlegg, arkivnr: , Sel på Solbraasetra gnr 55 bnr 1, Sør-Fron kommune. Retur av forslag om fredning med hjemmel i lov om kulturminner 15, jf. 22. Arkivnr: , Søknad om tilskudd til Norsk Kulturminnefond 2007, arkivnr: , Fylkesarkivet i Oppland SEFRAK-skjema for Solbråsetra SEFRAK-skjema for Valseter Pensjonat Sandvig, Anders (1942): Seterliv og seterstell. Maihaugens setergrend. Et bidrag til de Gudbrandsdalske setrers historie. J.G. Tanum Forlag, Oslo. Sundt, Jens (red) (1998): Gudbrandsdalsosten 125 år, 125-års jubileum for Gudbrandsdalsosten på Solbrå-setra 3. og 4. september

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg Eksisterende bygg Registrering og opptegning av eksisterende bygg Plan, snitt og fasader av 6 bygninger og 2 tun 1. 3. 2. 4 5. 4. 6. Innhold Transformasjonsklasser Bygg 1 - redskapsbod Bygg 2 - bolig

Detaljer

Beskrivelse av fredningsobjektene Fjøset og Fjøsgårdene

Beskrivelse av fredningsobjektene Fjøset og Fjøsgårdene Beskrivelse av fredningsobjektene Fjøset og Fjøsgårdene Fjøset og fjøsgårdene har stor fortellende verdi og sjeldenhetsverdi som et helhetlig anlegg for kjøtt- og melkeproduksjon i en company town fra

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Utskifting og bevaring - restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Bildet viser hovedbygningen på Aulestad like før restaureringsarbeidet startet i januar 2008. Det var ikke lett å se at noe var alvorlig

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

RAPPORT FRA SIKKILSDALSSETER

RAPPORT FRA SIKKILSDALSSETER RAPPORT FRA SIKKILSDALSSETER Dato: 6-8 OKTOBER 2014, skrevet av Jørn Ulven (4) Forord: Jeg kom sammen med en gruppe bygningsvern studenter til Sikkilsdalseter høsten 2014 for å gjøre en vurdering av stedets

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 ØVRE STORWARTZ Kommune: 1640/Røros Gnr/bnr: 141/6 141/6, 141/7 AskeladdenID: 213038 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Tilleggsnotat til Kulturminnedokumentasjon. Tilsvar til Byantikvarens merknader (ref. 20051084/14 BBY-5120 29.06.2007).

Tilleggsnotat til Kulturminnedokumentasjon. Tilsvar til Byantikvarens merknader (ref. 20051084/14 BBY-5120 29.06.2007). opus bergen as Deres ref.: Vår ref.: P05028 Dato: 04.04.08 Tilleggsnotat til Kulturminnedokumentasjon. Tilsvar til Byantikvarens merknader (ref. 20051084/14 BBY-5120 29.06.2007). En viser til brev datert

Detaljer

Gamle setre på Krokskogen

Gamle setre på Krokskogen Kopiert fra gammel hjemmeside: Gamle setre på Krokskogen Holekalenderen for 1997 har som tema: Gamle setre på Krokskogen. Kalenderen inneholder fotografier av 12 gamle Hole-setre på Krokskogen. Til hvert

Detaljer

BYGNING 8542 RØDHUS 1

BYGNING 8542 RØDHUS 1 BYGNING 8542 RØDHUS 1 Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: 171517389 Gnr/bnr: 36/1 Oppført: 1913 Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus:

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Arkitektkontoret Vest

Arkitektkontoret Vest Enebolig Vikesdalslia Arkitektkontoret Vest Tekst: Runar Wisted-Thu Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Byggherre: Arkitekt: Hovedentreprenør: Murarbeider: Leverandør blokker: maxit as Byggeår:

Detaljer

Takst/verdivurdering over. Øvrebø, gnr 49, bnr 4. Tørdal i Drangedal kommune

Takst/verdivurdering over. Øvrebø, gnr 49, bnr 4. Tørdal i Drangedal kommune Takst/verdivurdering over Øvrebø, gnr 49, bnr 4 Tørdal i Drangedal kommune Forutsetninger. Rapporten er utferdiget av en uavhengig byggmester/takstmann som har praktisert som byggmester siden 1976 og takstmann/konsulent

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Seterdrift på Romsdalssetra - tradisjonell i utvidet forstand

Seterdrift på Romsdalssetra - tradisjonell i utvidet forstand ROMSDALS- SETRA Einunndalen, Folldal, Hedmark. Eier/driver: Gun Kjølhaug og Hilde Bekken Tuvan. Produksjon: Tradisjonell seterdrift med mjølkeproduksjon - ku, seterkost, seterturisme. Seterdrift på Romsdalssetra

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 16/2012 16.05.2012

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 16/2012 16.05.2012 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/630 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 23.04.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 16/2012 16.05.2012

Detaljer

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon Vedlegg 3: Fotodokumentasjon For bilder av tilstand før prosjektstart vises det til søknaden. Tak arbeider: Bilde 1: Utskifting av gammelt sutak der det var råttent og/eller fullstendig mitspist. Bilde

Detaljer

HOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli.

HOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. HOELSTAD Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. Produksjon: Malingsfabrikk, maleverksted, produksjon og salg av tradisjonsmaling og andre bygningsvernprodukter. Foto: Einar

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

Telemark Hyttebygg AS Hyttekatalog 2007

Telemark Hyttebygg AS Hyttekatalog 2007 Telemark Hyttebygg AS Hyttekatalog 2007 post@telemark-hyttebygg.no Velkommen til Telemark Hyttebygg AS Telemark Hyttebygg AS tilbyr flotte hytter i både bindingsverk, stav, stavlaft og handlaft. Dette

Detaljer

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1 Gamlestua, Heierstad Gbrnr.: 18 / 1 HOF kommune Askeladden ID 86490-1 1 Kart som viser Heierstad i Hof kommune, og stuas plassering i forhold til de andre husene på gården. 2 Heierstad Gamlestua, Heierstad

Detaljer

Tilstandsrapport for enkeltminne 134528-1

Tilstandsrapport for enkeltminne 134528-1 Objektinformasjon Askeladden ID 134528-1 Lokalitet Halden gamle politistasjon og fengsel - Torvet 4 Bruksnavn på eiendom TORGET Bygningens egenavn Politistasjon Bygningsart/bygningstype Politistasjon Kommunenr,

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 SOGNLI FORSØKSGÅRD Kommune: 1638/Orkdal Gnr/bnr: 248/1 266/7 AskeladdenID: 212938 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt

Detaljer

Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element

Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element 1.1 Kort historikk Midtun var en av gårdene som hadde mest opplendt jord, og var trolig eldste bostedet i området.

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 AskeladdenID: 174923 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem

KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Barnehjem Nåværende funksjon: Ungdomshjem Foreslått vernekategori: Totalt antall

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang FENGSEL

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/5489 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 01.11.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader Bergen kommunale bygg Bergen, 27.02.2009 Bakgrunn BKB skal rehabilitere tak og fasader på Nordnes skole. Før tekniske beskrivelser kan utarbeides, har Fylkesnes

Detaljer

B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8

B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 197/2014 B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8 Separering, klassifisering og datering av tapetfragmenter funnet på sydveggen i det nåværende kjøkkenet, tidligere kammers Jon Brænne NIKU Oppdragsrapport

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg

Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg Rogaland fylkeskommune Telefon: 51 51 66 00 E-post: firmapost@rogfk.no Hjemmeside: http://www.rogfk.no Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg Opplysninger om søker Søknadsfrist

Detaljer

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen

Detaljer

Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010

Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010 Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010 Bilde 1) Bur før restaurering. Restaureringen ble utført av: Casper Juul Berthelsen med hjelp fra Jurij Osipov, Hans Marumsrud, Tore Krossli

Detaljer

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP Tekst: Magne Meland Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Birkeveien 42 Nesodden Byggherre: Unni Bergman / John

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. I forbindelse med forslag til detaljregulering for Gulliksbakken 11,13 og 13 b. er det

Detaljer

KULTURMINNEARBEID I RINGSAKER KOMMUNE SKJEMA FOR INNMELDING / REGISTRERING AV INTERESSANTE OBJEKTER

KULTURMINNEARBEID I RINGSAKER KOMMUNE SKJEMA FOR INNMELDING / REGISTRERING AV INTERESSANTE OBJEKTER KULTURMINNEARBEID I RINGSAKER KOMMUNE SKJEMA FOR INNMELDING / REGISTRERING AV INTERESSANTE OBJEKTER Skjemaet kan fylles ut digitalt og sendes postmottak@ringsaker.kommune.no eller fylles ut på papir og

Detaljer

Lillehammer 12.03.2012 Ole J Holt

Lillehammer 12.03.2012 Ole J Holt Lillehammer 12.03.2012 Ole J Holt Er alle gode råd dyre? Og hvordan kan bygningstiltakene finansieres? Valg av rådgiver avgjør prisen Kvaliteten til objektet Bytte eller reparere? Når er ting dårlige?

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt :

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Saken behandles pr e-post så raskt som mulig, dersom noen av styremedlemmene ønsker

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

VY-HYTTER PÅ SYDVENDTE UTSIKTSTOMTER

VY-HYTTER PÅ SYDVENDTE UTSIKTSTOMTER VY-HYTTER PÅ SYDVENDTE UTSIKTSTOMTER Innhold Kontaktinformasjon...2 Om Alpeliv...3 Om hyttene...4 Priseksempel...5 Beskrivelse løsninger...6 Om tomtene...7-8 Tegninger VY 21A...9-13 Snikkern AS // Postboks

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 HELGELAND UNGDOMSSENTER Kommune: 1820/Alstahaug Gnr/bnr: 8/124 AskeladdenID: 170133 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Observasjonspost Nåværende funksjon: Ikke operativ Foreslått vernekategori:

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 AUGLEND-VANDRINGSHAVN Kommune: 1101/Eigersund Gnr/bnr: 11/3 AskeladdenID: 213030 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

BOLIG I MERGELBAKKEN. Sandnes

BOLIG I MERGELBAKKEN. Sandnes Fasade mot syd BOLIG I MERGELBAKKEN Sandnes Tekst: Sivilarkitekt MNAL Odd M. Vatne Foto: Inger Mette Meling Kostveit Fra den store tomten til det verneverdige Jugendhuset fra 1920 var det skilt ut to boligtomter.

Detaljer

Rapport: London 3 2015

Rapport: London 3 2015 Rapport: London 3 2015 Gjennomført ved hjelp av midler fra Svalbards miljøvernfond Våren 2014 ble det søkt om penger til restaurering av London 3 i Ny-Ålesund. Bygningen måtte både heves, restaureres utvendig

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359.

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. Side 1 av 17 KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. BERGEN KOMMUNE Postboks 103 5291 Valestrandsfossen Telefon: 56 39 00 03 Telefaks: 56 19

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate.

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Dato for siste behandling i planutvalget: Vedtatt av bystyret: Sak nr.: formannskapssekretær -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

FRIBETEN 6 - Regulering til bevaring. Planbeskrivelse

FRIBETEN 6 - Regulering til bevaring. Planbeskrivelse FRIBETEN 6 - Regulering til bevaring Planbeskrivelse Hamar kommune, november 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE PLANBESKRIVELSE Innholdsfortegnelse 2 KAP. 1 Historikk 3 1.1 Beliggenhet 3 1.2 Bruk.. 4 1.3 Bygningskonstruksjon..

Detaljer

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON. Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Detaljer

Stormoenbygningen. Rostadstugu

Stormoenbygningen. Rostadstugu Rollag bygdetun I 1960 startet arbeidet med å bygge opp Rollag bygdetun, den første bygningen var Kvenna som ble satt opp av Statens kornforretning. I forkant ble det oppnevnt Kulturnemnd og Museumsnemnd

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Restaurering av kjelleren

Restaurering av kjelleren Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Restaurering av kjelleren 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Januar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1221/Stord Opprinnelig funksjon: Sakførerbolig Nåværende funksjon: Sorenskrivergård Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Skjold

Kulturminnebeskrivelse for Skjold Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Skjold Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Skjold Side 2 Beskrivelse Skjold er et av landets eldste og best bevarte arbeiderlokaler Bygget har vært aktivt

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1112/Lund Opprinnelig funksjon: Tuberkulosehjem Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

0129 Magasin A. Verktøy: M 1:5000. image. Skriv ut bildet Last ned bildet

0129 Magasin A. Verktøy: M 1:5000. image. Skriv ut bildet Last ned bildet 0129 Magasin A image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Snitt. Magasin A sett fra magasinkanalen. Ombyggingsarbeider under innredning av nytt Fotomuseum sommeren 2000. Magasin A og Magasin

Detaljer

NORBJØRN PRODUKTER KAN LEVERES I FØLGENDE MATERIALUTGAVER:

NORBJØRN PRODUKTER KAN LEVERES I FØLGENDE MATERIALUTGAVER: NORBJØRN 1 NORBJØRN PRODUKTER KAN LEVERES I FØLGENDE MATERIALUTGAVER: MASKINLAFTET RUNDTØMMER (170, 190, 210, 230 mm) FIRKANTTØMMER (95x170, 120x170, 145x170) HÅNDLAFTET KELO (TØRRFURU) HÅNDLAFTET RUNDTØMMER

Detaljer

Søknad om endring i regulering.

Søknad om endring i regulering. Time Kommune Dato: 01.06.2015 V. Vetle Hommersand Postboks 38 4349 Bryne Tlf. 51 77 60 00 plan@time.kommune.no Brim arkitektur V. Ingunn B. Waarum Hetlandsgata 12 4344 Bryne Tlf. 97036836 Søknad om endring

Detaljer

KOMPLEKS 420 KRIMINALASYLET I TRONDHEIM

KOMPLEKS 420 KRIMINALASYLET I TRONDHEIM KOMPLEKS 420 KRIMINALASYLET I TRONDHEIM Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

ANTIKVARISKE RETNINGSLINJER

ANTIKVARISKE RETNINGSLINJER ANTIKVARISKE RETNINGSLINJER Narverød boligområde, Tønsberg REINVN. 3, 5 A, B, C, D REINVN. 7, 9, 11 A, B Notatet er utarbeidet av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk på oppdrag fra Skifte Eiendom Utarbeidet

Detaljer

KOMPLEKS 52 SØRE SUNNMØRE TINGRETT

KOMPLEKS 52 SØRE SUNNMØRE TINGRETT KOMPLEKS 52 SØRE SUNNMØRE TINGRETT Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Møre og Romsdal Kommune: 1519/Volda Opprinnelig funksjon: Sorenskrivergård. Nåværende funksjon: Tingrett. Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Sivilforsvarsanlegg Nåværende funksjon: Sivilforsvarsanlegg

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer SVINØY TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 1029/Lindesnes Gnr/bnr: 131/1-13, 44/32 131/1-13 AskeladdenID: 175314 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

VILLA DE SVING MARÅK

VILLA DE SVING MARÅK TILSTANDSVURDERING AV VILLA DE SVING MARÅK GNR. 114, BNR. 01, Stranda Kommune reg.nr. 03, dato: 08.05.07, prosj.nr. 514624 03 oppdragsgiver Møre og Romsdal Fylke 33 1 2 3 5 4 67 8 9 11 10 12 13 17 18 14

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

file:///users/kwn/sites/hiof/2011/sem002/dd/illustrert_tekst.html GAMMEL-KLEPPE Lidenskap eller galskap? -om restaureringen av Gammel-Kleppe i Vågå.

file:///users/kwn/sites/hiof/2011/sem002/dd/illustrert_tekst.html GAMMEL-KLEPPE Lidenskap eller galskap? -om restaureringen av Gammel-Kleppe i Vågå. GAMMEL-KLEPPE Lidenskap eller galskap? -om restaureringen av Gammel-Kleppe i Vågå. Vår historie er viktig for vår identitet, trivsel og tilhørighet. Den gir oss grunnlag for å forstå den tiden vi lever

Detaljer

Fattighuset. Kirkegt. 7, Holmestrand. Gbrnr.: 126 / 80 Holmestrand kommune. Askeladden ID 87888-1

Fattighuset. Kirkegt. 7, Holmestrand. Gbrnr.: 126 / 80 Holmestrand kommune. Askeladden ID 87888-1 Fattighuset Kirkegt. 7, Holmestrand Gbrnr.: 126 / 80 Holmestrand kommune Askeladden ID 87888-1 1 2 3 4 5 6 Skader oppdaget sommeren 2007 ved riving av betonggulv i 1. etasje. 7 Tilstandsrapport for 87888-1,

Detaljer

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B

Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B 10/2173-1 613 Salg av Kommunal bolig Boligens adresse: Skeiet 5 B Gnr 101 bnr 236 Eiendom Opplysninger om tomta Gnr:101 Bnr: 236 Areal: Beliggenhet, opparbeidelse,

Detaljer

Frogner Meieri, Duegvegen 7 i Sørum kommune G.NR./B.nr. 735, 73/20

Frogner Meieri, Duegvegen 7 i Sørum kommune G.NR./B.nr. 735, 73/20 Frogner Meieri, Duegvegen 7 i Sørum kommune G.NR./B.nr. 735, 73/20 RAPPORT FRA BEFARINGER August 2010 0 1883 Frogner Meieri, Frogner sentrum i Sørum Kommune AS Frederiksen er engasjert av Øie AS v/dir.

Detaljer

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 40 BNR 411 M.FL. DYRHAUGEN, FANA BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 17.03.2015 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSK.NORD-TRLAG,RØSTAD Kommune: 1719/Levanger Gnr/bnr: 274/1 AskeladdenID: 175094 Referanse til landsverneplan: Kompleks 537 Omfang

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KJEHOLMEN Kommune: 1222/Fitjar Gnr/bnr: 15/1,3 AskeladdenID: 212950 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer