2,4 % 12,5 % 61 % 5,8 % Politi nr.4 // desember Kan vi vinne over vinning? Norsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2,4 % 12,5 % 61 % 5,8 % Politi nr.4 // desember 2009. Kan vi vinne over vinning? Norsk"

Transkript

1 Norsk Politi nr.4 // desember ,4 % oppklaringsprosent Grovt tyveri fra person på offentlig sted 12,5 % oppklaringsprosent Grovt tyveri fra villa 61 % av alle ameldte forbrytelser første halvår 2009 var vinningsforbrytelser. 5,8 % oppklaringsprosent Grovt tyveri fra bil/motorkjøretøy Kan vi vinne over vinning? Statistikken over vinningskriminalitet er dyster lesning. Samtidig viser prosjekter at denne type kriminlaitet faktisk kan slås tilbake. Side 6 21

2 Norsk Politi Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen Redaktør: Runar Kvernen Desk: Eirik Norderud, Øyvind Kristiansen Medarbeidere i denne utgave: Jan P. Solberg, Lene Bovim, Anne Cecilie Lund (frilansjournalister), Hans Fredrik Asbjørnsen, Ståle Andersen (foto), Dag Gjærum (UP), Erik Prytz Reitan (Sør-Trøndelag pd), Mette Horsberg (Helgeland pd), Øystein Stavdal Paulsen (Østfold pd), Beate Ingebrigtsen (Midtre Hålogaland pd), Anne D. Nilsen, Lisbeth Pettersen, Marianne Østensen (POD), Torill Gulbrandsen (PHS), Jørn-Kr. Jørgensen Øvrige bidragsytere: Vidar Refvik, assisterende politidirektør Reidar Brusgaard, Kripos Førstesidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen Design/produksjon/rådgivning: Teft Design Trykk og distribusjon: Stens Trykkeri Opplag: Neste utgave: februar 2010 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN «Det finnes ikke to streker under alle svar. Men kritiske spørsmål bør stilles og besvares, først og fremst av dem som inviterer til dans med kriminelle i det offentlige rom» Leder Runar kvernen Redaktør Kriminell tiltrekning Til alle tider: en slags beundring, eller i hvert fall tiltrekning, for noen typer kriminelle. Ikke overgriperne, de er fordømt. Men utbryterkongen, han som lurte lensmannen gang på gang, storsvindleren, smugleren, tyven, ransmannen og endog drapsmannen. I mange land og i mange kulturer. I Norge fra Gjest Baardsen til Benny Bankboks og til vår tids Nokas-ranere. De kriminelle representerer det mørke, det mystiske og det farlige. De fascinerer, med sitt liv på utsiden av samfunnet. Det blir artikler, bøker, film og TV av slikt. De skremmer, og tiltrekker. Dette er også noe av forutsetningen for at kriminelle kan operere: Det er alltid en medhjelper, en bil som kan lånes, penger, en forelsket kvinne, en dekkleilighet, noen som blir viklet inn i det hele, ofte bevisst fra kriminelle miljøer. Rekruttering er viktig. De fleste kriminelle av denne typen blir tatt, til slutt. Med stor mediedekning, naturlig nok. Dramatiske detaljer og storylines. Vi leser om «Mesterhjernen», hvordan svindleren lenge lurte politiet, og om hvordan en gjeng levde sitt luksusliv på flukt. Og så: den nye trenden de kriminelle som noen vi skal lytte til: dybdeintervjuer i aviser, «hjemme hos» i blader og magasiner, hvor de snakker om sitt liv. Som debattdeltakere eller forfattere, eller som del av infotainment i talkshow. Nå også som potensielle gjesteforelesere på BI. Og da er spørsmålet: Hvorfor inviteres de? Har vi flyttet grensene? Fra den mer klassiske fascinasjon, fra undersøkende og kritisk til scoop, smalltalk og underholdning. En slags alminneliggjøring av torpedoen, storsvindleren, spritsmugleren og ransmannen. Kriminelle som har tatt sin straff og gjort opp med sin fortid, har rett til å starte på nytt. Noen tråkket feil i ungdommen, men blir gode mennesker. Vi kan nyttiggjøre oss deres erfaringer. Ikke i den hensikt å bortforklare. Men som en advarsel, for å forstå. Som en del av et arbeid inn mot ungdom i faresonen. Det står det respekt av, fullt og helt. Men det forutsetter at de feilgrep som er begått, ikke alminneliggjøres, men anskueliggjøres. I kjølvannet etter forbryteren ligger det knuste skjebner. Ofre, foreldreløse og familier i grus. Uskyldige som lider. Mennesker som har tapt verdier, sitt liv og sin tilværelse. Det finnes ikke to streker under alle svar. Men kritiske spørsmål bør stilles og besvares, ikke minst av dem som inviterer til dans med kriminelle i det offentlige rom. Se også artikkel side Innhold Tema VINNING Anmeldtstatistikken er ingen lystig lesning. I første halvår av 2009 utgjorde vinningskriminaliteten 61,4 prosent av alle anmeldte saker, og oppklaringsprosenten var kun 15,8. Spørsmålet vi stiller er kort og godt: Kan vi vinne over vinning? side datalagring er ikke overvåking Skal politiet kunne ha samme mulighet til å følge et spor på Internett som en har for et spor via en mobiltelefon, er det av betydning at nettilbydere for en tid lagrer hvilke nettbrukere som har brukt hvilken IP-adresse, skriver ass. politidirektørvidar Refvik. POrtrettet: per sandberg Per Sandberg (49) har ingen ambisjoner om å bli justisminister. Sier han. Men hvis det skulle skje, blir det fadderullan-meg en annen dans for politiet. ny i norge Boken Ny i Norge gitt ut av Mangfolds- og integreringsdirektoratet (IMDI) er på kort tid blitt en suksess blant arbeidsinnvandrere i Norge. Dette er boken som gir svar på det meste, for dem som ikke har vært lenge i landet. kriminelle forelesere Kjente kriminelle er tiltenkt en rolle bak kateteret når BI neste høst starter et kurs i ledelse og økonomisk kriminalitet. Økonomisk kriminelle besitter kunnskap som studentene kan ha stor nytte av, sier fagansvarlig på BI, Petter Gottschalk. 2 NORSK POLITI NORSK POLITI

3 kronikk Vidar Refvik Ass. politidirektør Lagring av bruker- og trafikkdata har foregått siden telefonen ble tatt i bruk i Norge. Myndighetene har gitt politiet hjemmel for utlevering av slike data etter foreskrevne prosedyrer til bruk i etterforskningen av straff bare handlinger. Det nye datalagringsdirektivet fra EU representerer således ikke et nytt prinsipp. oslo: Skal politiet kunne ha samme mulighet til å følge et spor på Internett som en har for et spor via en mobiltelefon, er det av betydning at nettilbydere for en tid lagrer hvilke nettbrukere som har brukt hvilken IP-adresse. Teletilbydere har egne behov for lagring av trafikkdata, dels for å fakturere kundene og dels for interne kommunikasjonsformål. Det nye ved direktivet er at alle tilbydere blir pålagt å lagre en utvidet mengde data i lengre tid enn det som til nå har vært gjort for faktureringsformål. Typen trafikkdata som skal lagres utvides en del i forhold til bare telefoni og direktivet angir noe lengre lagringstid (minst 6 måneder) enn vi har for telefoni i dag (3-5 måneder). Ingen innholdsdata eller overvåking Formålet med lagringsplikten er å sikre at politiet skal være i stand til oppklaring av alvorlig kriminalitet i et samfunn hvor en stadig større del av kommunikasjonen foregår elektronisk. Men ikke alt skal lagres. Innholdet i kommunikasjonen, for eksempel teksten i en e-post eller en SMS, omfattes ikke. Det skal heller ikke lagres hvilke nettsider en bruker har besøkt. Lagringen skal ikke skje hos politiet, og trafikkdata utleveres til politiet kun etter nærmere lovbestemte regler. Politiets rett til innsyn utvides ikke ved innføring av direktivet. Reglene som gir politiet tilgang til trafikkdata, skal tvert imot styrkes slik at rettssikkerheten blir enda bedre ivaretatt. Datalagring er ikke overvåkning «Dersom politiet skal få tilgang til data fra tilbyder er det en forutsetning at det foreligger mistanke om en straffbar handling. Innsyn vil således bare gjelde for et svært lite antall personer som er under etterforsking i forbindelse med en straffesak.» Behov for både lagring og sletting Ekomloven pålegger taushetsplikt for teletilbydere. Straffeprosessloven regulerer politiets tilgang til alle typer bevis, herunder elektroniske bevis. Personopplysningsloven 28 pålegger sletting av data, herunder trafikkdata, såfremt det ikke er behov for dette for fakturering eller av driftsmessige hensyn. Det finnes imidlertid ingen regler i dagens norske lovverk som pålegger lagringsplikt. Hvis en teletilbyder ønsker å slette all informasjon fortløpende, er det i prinsippet anledning til det og derved etablere totalt anonyme løsninger for telefoni og Internett. For tiden vil elektroniske spor knyttet til bruk av mobiltelefon lagres av teletilbyderen i 3 5 måneder, mens elektroniske spor knyttet til bruk av Internett lagres i 21 dager. Ved innføring av direktivet vil Norge etablere mer ensartede og teknologinøytrale regler for lagring og sletting som oppfyller våre internasjonale forpliktelser. Trafikkdata er blitt benyttet av politiet i de fleste typer straffesaker, og er av stor betydning i nesten alle typer alvorlig kriminalitet (drap, vold, sedelighet). I saker om organisert kriminalitet er trafikkdata, særlig fra mobiltelefoni, av stor verdi for oppklaring og domfellelse. I Nokas-saken var det elektroniske spor som bidro til å knytte forbindelser mellom de senere domfelte ransmennene, og som gjorde det mulig å spore David Toska til Spania. I norsk rettshistorie er det to saker hvor narkotikaforbrytelser har medført 21 års fengsel. I begge sakene var trafikkdata helt avgjørende for etterforskningen og domfellelsen av bakmenn. For all kriminalitet begått via nettet er trafikkdata helt avgjørende, siden både lovbruddet og mulighetene for oppklaring er basert på elektroniske spor, eksempelvis datainnbrudd, trusler om skoleskyting og spredning av overgrepsbilder av barn Dagens uklare regler Erfaringstall fra Interpol viser at i 8 av 10 saker om datakriminalitet fører elektroniske spor til andre land. Siden etterforskningen går gjennom flere ledd, kan det ta tid å nå fram til den informasjonen som peker mot gjerningsmannen. Basert på sakserfaringer, antar politiet at 12 måneders lagring vil dekke de fleste behov i saksarbeidet, om vi skal Foto: istockphoto ivareta det internasjonale samarbeidet på en best mulig måte. Stadig flere kommunikasjonstjenester blir internettbaserte, og de tradisjonelle telefontjenestene konverteres til internetteknologi. Dagens lovverk vil ikke innebære en videreføring av etablert lagringspraksis, men vil bety at lagringstiden for ulike typer data over tid vil bli stadig kortere, kanskje ned mot null dager. Inntil i fjor ble trafikkdata for Internett lagret i 3 5 måneder. Datatilsynet besluttet at to nettilbydere ikke kunne lagre trafikkdata lenger enn i 21 dager. Vedtaket ble gjort uten grundig utredning. Den praksis som over flere år har gitt politiet tilgang til trafikkdata for Internett i etterforskingsøyemed, viste seg å være bygget på et fundament som kunne endres over natten av et forvaltningsorgan og uten politisk behandling. En videreføring av dagens lovverk vil i neste runde kunne medføre stadig kortere lagringstid også for trafikkdata for telefoni. Det er nærliggende å spørre om motstandere av lagringsdirektivet har alternative løsninger for hvordan kriminalitetsbekjempelse skal ivaretas uten lagring av trafikkdata. Personvern og rettssikkerhet Det er ikke riktig, slik mange har hevdet, at hele befolkningen vil bli mistenkeliggjort og overvåket. Lagring av data skal omfatte alle, men vil bare eksistere som rådata i tilbydernes systemer. Direktivet stiller krav til at den lagrede informasjonen skal sikres mot ulovlig innsyn. Direktivet krever videre at politiets adgang til innsyn skal være lovregulert. Det skal føres tilsyn med at tilbyderne overholder sine forpliktelser. Dersom politiet skal få tilgang til data fra tilbyder, er det en forutsetning at det foreligger mistanke om en straffbar handling. Innsyn vil således bare gjelde for et svært lite antall personer som er under etterforskning i forbindelse med en straffesak. Lite å frykte? Politiet trenger de riktige virkemidlene for å forebygge og bekjempe den kriminaliteten som faktisk utvikler seg, i samarbeid med andre land. Norge som et unntak i denne sammenheng virker bekymringsfullt. Vanlige lovlydige innbyggere i Norge kan sove trygt om natten dersom direktivet innføres, men har mer å frykte dersom politiet ikke gis mulighet til å spore kriminelle med de metoder som er dokumentert nødvendige. Tillit og omdømme etter konflikten faglig sett Svein Holtan, kommunikasjonsdirektør Politidirektoratet omdømme:tidligere i år viet vi mye plass i vårt magasin til å diskutere befolkningens tillit til politiet. Alle som bidro med sine meninger kan oppsummeres i en unison setning: Befolkningens tillit til politiet er avgjørende for vår forbygging og bekjempelse av kriminalitet. Politiet har lenge ligget høyt på den årlige omdømmemålingen som Synovate MMI gjennomfører. Nå foreligger resultatet for 2009, et resultat vi har vært spente på utfallet av. Spente fordi mange, med rette, har vært bekymret for hvordan politiaksjonene har påvirket tilliten og omdømmet til politietaten. Det er for så vidt enkelt å mene noe lettvint om tillit og omdømme. Vi måler dette årlig gjennom ulike meningsmålinger, hvor vår egen innbyggerundersøkelse er den som går mest i dybden. Innbyggerundersøkelsen for 2009 er i sluttspurten og resultatene vil foreligge i februar på nyåret. Det blir spennende lesning. Synovates måling er interessant fordi den har fulgt oss flere år og vi kan derfor se tendenser. Nå vil jeg først påpeke at Synovate måler omdømmet til politiet og ikke tilliten til politiet, slik som Innbyggerundersøkelsen gjør. Begrepet omdømme har invadert det offentlige rom, og er gjenstand for mange ulike tolkninger og uklarheter. Etter min oppfatning er omdømme det inntrykk eller den oppfatning man har, av deler eller av helheten av virksomheten. Omdømme eller inntrykket, er langt mindre absolutt og grunnleggende enn tillit. Man kan gjerne ha et godt inntrykk av deler av politiets virksomhet, og samtidig ha et dårlig inntrykk av andre deler. Det viser da også vår egen innbyggerundersøkelse. Men svikter tilliten, det vil si at for mange mener politiet ikke er til å stole på eller kan løse sine oppgaver, er det et alvorlig demokratisk problem for hele samfunnsstrukturen. PF har hatt et landsstyrevedtak som har skapt reaksjoner. «Politiets Fellesforbund skal i landsmøteperioden synliggjøres som en kamporganisasjon og er villig til å akseptere at tilliten vi har i befolkningen svekkes midlertidig». Både internt og eksternt har flere stilt seg undrende til at en fagforening kan vedta at man er villig til å selge tilliten. Er dette noe en fagforening kan beslutte? Og går det an å bestemme at tilliten skal svekkes midlertidig, og hvordan og når skal denne tilliten bygges opp igjen? Leder av gjengprosjektet, Eirik Jensen, uttalte i et intervju at «Når jeg hører politifolk si at de vil kjøre lønnskamp selv om det går utover publikums tillit, blir jeg lynende forbannet». Klarere kan det ikke sies. I skrivende stund har Politiets Fellesforbund landsstyremøte i Stavanger. Jeg håper at det blir gode diskusjoner rundt det nevnte landsstyrevedtaket. Og hva mener så et representativt utvalg av Norges befolkning i 2009? Vel, i følge Synovates måling har 63 % et godt inntrykk av politiet. Det er en nedgang på 5 % på et år. Det som bør bekymre oss er at 19 % har et dårlig inntrykk. Det er en økning på 5 % siden i fjor. Vi må spørre oss hva det betyr at 1 av 5 nordmenn har et dårlig inntrykk av politiet? Når vi samtidig mener at befolkningens tillit til oss er avgjørende viktig for kriminalitetsbekjempelsen, bør det være like avgjørende viktig at vi setter inn målrettede tiltak for at vi skal rette opp dette inntrykket. Å skape endring krever felles innsats uavhengig av geografi og nivå, og det er uavhengig av ressurser og lønn. Det handler om at hvert enkelt av de menneskene som er i kontakt med oss må tas på alvor og behandles med respekt og forståelse. Politiets nye strategi blir distribuert før jul. Den har tre strategiske satsningsområder: Samling om kjerneoppgavene, effektiv ressursutnyttelse og tillit. Det er ikke tvil om at toppledelsen i norsk politi tar tillitsutfordringen på alvor. I tillegg kunne jeg ønske meg et landsstyrevedtak som tydelig slår fast at vi sammen skal bygge opp varig solid tillit til politiet. «Vi må spørre oss hva det betyr at 1 av 5 nordmenn har et dårlig inntrykk av politiet.» 4 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 61% av alle politianmeldte saker er vinningskriminalitet 16% av alle politianmeldte vinnings saker oppklares Kan vi vinne over vinning? Statistikken over vinningskriminalitet er dyster lesning. Samtidig viser prosjekter rundt om i Politi-Norge at vinningskriminaliteten faktisk kan slås tilbake. Tekst: Jan P. Solberg 6 NORSK POLITI NORSK POLITI Foto: istockphoto

5 vinning «At antall saker halveres, fra 500 i uken til i uken, vil ikke påvirke vår hverdag noe særlig. Det er likevel altfor mange saker som må prioriteres bort.» Bjørnar Gilberg, fungerende stasjonssjef på Grønland politistasjon OSLO: Simpelt og grovt tyveri, ran, utpressing, motorvogntyveri, nasking, heleri. Dette er hovedsakelig forholdene i den store sekkeposten «vinning». I anmeldtstatistikken har vinningssaker ca. 150 ulike koder, ut fra forholdets karakter. Men 3/4 av sakene er en eller annen form for tyveri. Statistikken er ingen lystig lesning. I første halvår av 2009 utgjorde vinningskriminaliteten 61,4 prosent av alle anmeldte saker, og oppklaringsprosenten var kun 15,8. Dette er tall som blir medieoppslag en gang i halvåret, som en indikator på tilstanden i politiet. Det er ikke bra, men mange av vinningssakene kan befinne seg i en gråsone mellom tap og vinning, sier Erling Børstad, seksjonssjef for analyse og forebygging i Politidirektoratet (POD). En mobiltelefon kan være meldt stjålet, mens den i virkeligheten er mistet. Svært mange av sakene er også helt uten spor eller andre opplysninger, såkalte «nullsaker», og de ville vært svært vanskelige å oppklare nesten uansatt ressurstilgang og politiinnsats. Børstad mener oppklaringsstatistikken ikke er et fullgodt parameter for å måle politiets innsats i vinningssaker. Det må da være vel så viktig å hindre kriminalitet i å skje som å oppklare forhold, sier Børstad. Ved å være så fokusert på oppklaringsprosenten som måleparameter forskyves politiet ressurser fra forebygging til etterforskning. Fokus på oppklaringsprosent setter dagsorden på bekostning av fokus på et helhetlig politifaglig arbeid. «Fokus på oppklaringsprosent setter dagsorden på bekostning av fokus på et helhetlig politifaglig arbeid.» Erling Børstad, Politidirektoratet Foto: Truls Brekke Beinhard prioritering Samtidig er det ingen tvil om at langt flere saker kunne vært oppklart. Fungerende stasjonssjef på Grønland politistasjon, Bjørnar Gilberg, beskriver situasjonen slik: Vi får inn ca 500 anmeldelser i uken, og de fleste er innen vinning. Og så har vi fire seks etterforskere på vakt til å jobbe med sakene. Det sier seg selv at vi kommer dårlig ut. Presset er voldsomt. Ifølge Gilberg er det etterforskernes gruppeleder som får det verste trykket. Gruppelederen må til enhver tid velge hvilke saker etterforskerne skal gå videre med. Jeg tror det må være en av de tøffeste jobbene i hele politietaten, sier Gilberg. Hva vektlegges i utvelgelsen? Sakene vurderes ut fra kapasitet og alvorlighetsgrad. Saker uten kjent gjerningsperson får svært kort levetid. Men det er også saker med kjent gjerningsmann som henlegges. Det kan gjelde bedrageri eller underslag. Det er fordi vi rett og slett ikke har kapasitet. Hva tenker du om at såpass få saker etterforskes? Dette er uheldig for begge parter. Men vi har lært oss å leve med denne virkeligheten på stasjonen. Jeg tror også publikum har fått med seg at politiet mangler ressurser. Hvis vi skal lete etter det positive i det å jobbe under et sånt press, må det være det at vi blir dyktige til å velge spor som enklest og raskest kan lede til pådømmelse. Vil det gjøre hverdagen lettere om antall vinningssaker gikk ned? Det måtte en voldsom nedgang til for at det skal bli noen forskjell. At antall saker halveres, fra 500 i uken til i uken, vil ikke påvirke vår hverdag noe særlig. Det er likevel altfor mange saker som må prioriteres bort. Er det noen vits i å anmelde små vinningssaker? Vi oppfordrer alltid publikum til å anmelde. Vi gjør hele tiden beslag av tyvegods, og for at eiendelene skal komme tilbake til eierne, er vi avhenging av at tyveriet er anmeldt. Idealverden På tross av at vinningssaker har en oppklaringsprosent på 15,8 prosent, jobber Politihøgskolen i Oslo ut fra en forutsetning om at alle anmeldte saker skal oppklares, forteller Hilde Sørum, fungerende leder for bachelor-utdanningen. Hun legger til at undervisningen har sterkt fokus på vinningskriminalitet. Men hva skjer med studentene når de møter virkeligheten? Studentene leser jo aviser, og ser at oppklaringsprosenten for denne type saker er lav, og at mange saker aldri etterforskes. Men på skolen må vi sikte høyt og sørge for at de får både kunnskaper og motivasjon til å jobbe også med vinningssaker. Politihøgskolen er på mange måter en idealverden, ifølge Sørum. Studentene får en smakebit på den virkelige verden allerede i andre klasse, i praksisperioden, og så har de tredjeåret til å bearbeide inntrykkene. Hva tror du blir de viktigste verktøyene fremover i kampen mot vinningskriminalitet? Jeg har stor tro på DNA og på «straksetterforskning». Straksetterforskning er fremtiden I Helgeland politidistrikt har samtlige stasjoner og lensmannskontorer nå tatt i bruk «straksetterforskning». Metoden går ut på at etterforskningen settes i gang straks den første politipatruljen ankommer åstedet. Avhør skal i utgangspunktet gjøres på stedet. Jeg er overbevist om at dette er fremtiden for norsk politi, sier etterforskningsleder ved Mosjøen politistasjon Snorre Bogfjellmo. Det gir store fordeler å avhøre med det samme, mens vitnene ennå husker hendelsesforløpet tydelig og er motvert til å snakke med politiet. Svært mange av småsakene etterforskes nå ferdig på stedet. Hvilke typer saker kan straksetterforskes? Straksetterforskning passer for alle kategorier saker: vold, trafikkforseelser, enkle vinningssaker. Hva innebærer det av nye rutiner for den enkelte politimann? De som ankommer et åsted og foretar avhør, må opplyse folk om deres rettigheter. Avhørene gjøres som vanlig, og opptaksutstyr kan brukes. I en del tilfeller oppdager vi at vi trenger ytterligere opplysninger, og da innkaller vi til avhør på stasjonen. Politiet i Mosjøen begynte med straksetterforskning for tre år siden, og Bogfjellmo forteller at resultatene nå virkelig begynner å vise seg. Tross bemanningssituasjonen det siste året ser vi raskere saksbehandling og høyere oppklaringsprosent. Når vi har full bemanning, er oppklaringsprosenten på stasjonen oppe i 60 prosent. Vi føler vi har fått et verktøy som fungerer. Rettsapparatet godtar metodene, og sakene får raskere avklaring og pådømming. «Straks etterforskning passer for alle kategorier saker: vold, trafikkforseelser, enkle vinningssaker.» Snorre Bogfjellmo, etterforskningsleder Mosjøen politistasjon Troms tok grep Straksetterforskning som metode er utviklet av etterforskningsleder Einar Pedersen i Troms politidistrikt. Pedersen sier det er fint å se at arbeidsmetoden har spredd seg til andre distrikter, blant annet Salten, Rogaland, Helgeland og Sør-Trøndelag. Det som slår meg er at de sakene som etterforskes ferdig på stedet, er det aldri noe tull med, sier Pedersen. Folk lar seg avhøre, og påtalemessige avgjørelser blir tatt straks i etterkant. Pedersen sier han skulle ønske at arbeidsmetoden ble brukt i enda større grad. Rask og effektiv saksgang frigjør ressursen slik at politiet kan satse på tiltak og prosjekter på andre områder, for eksempel mot organisert kriminalitet. Er prosjekter viktige for å bekjempe vinningskriminalitet? Ja, det er viktig å finne ut hvilke metoder som virker. Et prosjekt som Troms er svært fornøyd med, er gjengangerprosjektet. Det startet i 1994, og formålet var å få oversikt over kriminelle gjengangere og følge dem tett. Vi tok dem for det minste forhold, og hadde oversikt over hvem som var inne til soning, og når de kom ut. Prosjektet har hatt Foto: Mette Horsberg en veldig effekt på vinningskriminaliteten. Vi spilte samtidig på lag med mediene og fokuserte på beskyttelsestiltak, slik at folk kunne forebygge innbrudd i bil og hjem. Statistikken i Troms var stygg: innbrudd i hus og leiligheter per måned. I dag er tallet 20 innbrudd i året. Vi er også nøye med analyser, og går igjennom alle grove tyverier i etterkant. Var vi nok på hugget? Gjorde vi åstedsundersøkelsene bra nok? Vi informerer også publikum om at det er viktig å kontakte politiet straks man har hatt innbrudd, og ikke vente. Etterlyser åpenhet Erling Børstad i POD ønsker større åpenhet rundt vinningskriminaliteten og kriminalitetsutvikling generelt. Åpenhet og informasjon er et viktig virkemiddel for at publikum skal ta forebyggende forholds regler, sier han. Børstad viser til foregangsland som England og Canada, hvor publikum kan klikke seg inn på nettet og se hvordan kriminalitetsbildet til enhver tid er i området hvor man bor. Er det mange bilinnbrudd, er folk nøye med ikke å legge igjen verdigjenstander i bilen. Situasjonen er noe annerledes i Norge. Vi produserer statistikk to ganger i året, men det dekker ikke befolkningens behov for kunnskap om hvordan situasjonen er der de bor og ferdes. Ifølge Børstad har man i norsk politi hatt for lite fokus på mulighetene som ligger i en kunnskapsbasert forebyggingsstrategi. Det er mest å hente på å redusere antall anmeldelser, sier Børstad. Det vil frigjøre ressurser til bedre kvalitet i etterforskningen, og dermed større mulighet til oppklaring. Børstad syns også det er på tide at vi begynner å analysere hva vinningskriminaliteten virkelig består av. Om man kunne skille «nullsakene» ut fra den øvrige statistikken, ser ikke Børstad bort fra at oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser kom opp på gjennomsnittet for alle typer saker. 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 vinning Politibetjentene Morten Solheim (til venstre) og Rune Hekkelstrand er tilbake hos Randi Magelssen og Arne Skeide noen uker etter boliginnbruddet. Ekteparet er takknemlige for den gode oppfølgingen de har fått fra politiet etter den skremmende hendelsen. De rolige og trygge, og ikke minst hyggelige, karene har mye av æren for at vi har taklet den skremmende hendelsen godt, påstår de to. Ble robbet mens de var ute og handlet Det er helt sprøtt at noen på sen ettermiddag våger å bryte seg inn i et hus midt i et boligstrøk med innsyn fra naboer og vei, sier Arne Skeide. Han og kona fikk uønsket besøk tidligere i høst. Den skremmende erfaringen har gjort noe med dem. Tekst: Lene Bovim Foto: Svein Brimi asker: De kommer hjem etter en tur med hunden i Vestmarka i Asker og oppdager en fremmed mann på vei ut gjennom verandadøren. Kjøkkenvinduet ved siden av er brutt opp. Randi Magelssen ser silhuetten av en mannsperson forsvinne fra hennes egen bolig i hurtig tempo, og klarer ikke med det samme å forstå hva som er skjedd. Er det naboen? Hvorfor er døra åpen? De har jo kun vært borte en liten stund har de glemt å låse? Det føles som det tar litt tid før realitetene synker inn. Ektemannen Arne Skeide reagerer raskt og ringer politiets nødnummer og redegjør for situasjonen. Meldingen tilbake er at de ikke skal gå inn, la egen hund forbli i bilen og vente på politiet. Det kan hende det fremdeles er noen igjen inne i huset Ti minutter senere kjører to politibiler inn på gårdsplassen. Ytterligere to patruljer søker etter gjerningspersonen i nærområdet. Huset blir raskt gjennomsøkt, blant annet av hundepatrulje, og ingen tyver er å finne inne i huset. Straks blir det satt i gang med sporsikring. Mens de har stått ute og ventet på politiet, har ekteparet engstet seg for at mange av verdisakene som betyr noe for dem, kan være forsvunnet. Lettelsen er derfor stor da Randi kommer inn og raskt kan konstatere at vesken, som står rett innenfor vinduet som er brutt opp, fremdeles er der Randi satte den. Lommeboken med diverse betalingskort ligger også urørt i vesken. Frykten for id-tyveri slipper litt taket. Arnes kostbare Nikon-kamera står urørt i nærheten, lap-top en står også på plassen sin. Men på soverommet er det tydelige spor etter gjesten. Skuffer er dratt ut av kommodene og innholdet tømt utover i sengen. Det har med andre ord ikke vært vanskelig å gjette seg til hvor smykkene er blitt oppbevart. Et kostbart perlesmykke og flere sølvsmykker ligger igjen i sengen. Det konkluderes med at ekteparet har klart å overraske tyven innen han rakk å få med seg noe. Antagelig er vedkommende blitt varslet om at huseierne nærmet seg. Det hersker stor lettelse over at ingen ting ser ut til å mangle. Mye merarbeid Først etter at politiet har dratt, og Randi og Arne har gått igjennom alle esker og smykkeskrin, oppdager de at det er mye som mangler. Alt gullet er borte. Det vondeste er at dåps- og konfirmasjonsgavene til vår datter er vekk. Enkelte av gullsmykkene hadde også stor affeksjons- 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 Håp om at banden er tatt I løpet av oktober måned opplevde Asker og Bærum politidistrikt over 50 boliginnbrudd, de fleste begått på Nesbru, Nesøya og Høvik. Etter denne innbruddsbølgen er det nå blitt helt stille. Innholdet fra skuffene på soverommet var tømt oppi sengen. Det er ikke hyggelig å oppleve at noen har endevendt våre personlige eiendeler, sier Arne Skeide og Randi Magelssen. verdi, og kan heller aldri erstattes. Nesten verre enn alt dette er den ekle følelsen over at noen har vært og grafset i sakene våre i privatlivet vårt, sier Randi. Det har tatt ekteparet tid å få oversikt over alt som er blitt borte. De har ikke bilder av alle smykkene, og arbeidet med å sette opp «mangelliste» og taksere de stjålne smykkene tar tid. Ennå er de ikke i mål med alt arbeidet. Den store trøsten i det hele er at det er sannsynlig at de kom overraskende på tyven, og avbrøt ham i «arbeidet». Hadde Arne og Randi kommet hjem senere, ville de nok helt sikkert ha manglet mye mer. God oppfølging En annen viktig faktor som har gjort opplevelsen lettere å takle, er politiets håndtering av saken. Arne Skeide er imponert over den profesjonelle og handlekraftige måten politiet har utført oppdraget på. Politiet kom raskt og tok umiddelbart grep. Det føltes veldig betryggende. Det er godt å vite at man kan ringe og få så raskt hjelp, skryter han. Kona Randi nikker bifallende. Vi ble møtt av rolige, trygge karer som uttrykte stor medfølelse for det vi hadde vært utsatt for. Deres måte å håndtere situasjonen på har helt klart bidratt til å dempe vår etterreaksjon. Politibetjentene Rune Hekkelstrand og Morten Solheim ved Asker politistasjon var to av de som ble utkalt i forbindelse med innbruddet. De setter stor pris på de gode tilbakemeldingene fra ekteparet. Det er «Politiet kom raskt og tok umiddelbart grep. Det føltes veldig betryggende.» Arne Skreide, innbruddsoffer veldig hyggelig å få ros for jobben sin, takker Rune Hekkelstrand. Det er godt å høre at vi lykkes med å gi trygghet til publikum. Politibetjent Morten Solheim sender ros tilbake til ekteparet for at de taklet den skremmende hendelsen så pass bra: De hadde jo tross alt sett gjerningspersonen, og før vi hadde fått gjennomsøkt huset, var vi ikke sikre på om det ennå kunne være flere inne. Jeg hadde ventet meg at de ville vært langt mer oppskaket. Men de klarte å beholde roen, sier politibetjenten. Mange boliginnbrudd på kort tid Huset på Nesbru i Asker er ett av rundt 50 boliger i området som har vært utsatt for innbrudd i løpet av svært kort tid. I kjølvannet av alle disse sakene har vi knyttet mange kontakter. Vi er blitt kjent med mange familier. Mitt inntrykk er at folk har satt pris på at vi har vært synlige i området. Vi er opptatt av at folk skal føle trygghet og ikke uro over å se en patruljebil, sier Hekkelstrand. Gjennom lokale medier har politiet i Asker og Bærum forsøkt å gi publikum råd for å verne seg best mulig mot boliginnbrudd. Ett av rådene har vært ikke å oppbevare smykker i nattbordskuffen på soverommet. En kvinne som har hatt innbrudd i boligen sin nylig, hadde fått med seg dette tipset. Hun flyttet smykkeskrinene inn under vasken på kjøkkenet, bak de tomme bæreposene. Samme dag som hun hadde gjort dette, ble hun utsatt for boliginnbrudd! Smykkene ble ikke oppdaget, men flere andre verdisaker som var blitt oppbevart i klesskap og på badet, ble stjålet, forteller politibetjent Hekkelstrand. Morten Solheim tok seg av sporsikringen hos ekteparet Skeide/Magelssen. Jeg har blant annet sikret meg spor fra verandadøren, og jeg fant et fotavtrykk. Prøvene er sendt inn til Rettsmedisinsk institutt for analyse. Tiden vil vise om sporene herfra vil gi treff i DNA-registeret, forklarer han. En ny hverdag Arne Skeide og Randi Magelssen har tatt den skremmende opplevelsen med fatning. Innbruddet har likevel gjort noe med dem. Dette er en helt ny situasjon for oss. Med kun et par unntak har vi ikke hørt om innbrudd i vårt område tidligere. Det verste med innbruddet er at vi ikke føler oss trygge lenger, sier Arne. Randi vedgår at hun tar et ekstra overblikk over dører og vinduer når hun kommer hjem. Han var ikke så nøye på det før. Men nå har Arne begynt å låse døren. Politibetjent Morten Solheim har sikret seg flere spor fra innbruddstyven. Prøvene er sendt til Rettsmedisinsk institutt for analyse. Asker: Innbruddsraidene i Asker og Bærum, som pågikk i løpet av noen få uker i høst, fra 28. september til 2. november, har ganske lik modus: Det er hovedsakelig gullsmykker som er tatt fra boligene. De fleste innbruddene er begått på ettermiddag og kveld. Tyvene har tatt seg inn i mørklagte hus, hvor det ser ut til at ingen er hjemme. De har brutt seg inn gjennom dører eller vinduer. I en koordinert aksjon den 28. oktober pågrep politiet fire utenlandske statsborgere og beslagla betydelige mengder tyvegods på to adresser i Drammens-distriktet. Beslaget består blant annet av 19 større bager. Noen dager senere ble det pågrepet fem utenlandske menn på en adresse i Oslo. Bråstopp Politiførstebetjent og etterforskningsleder Laila Stenersen ved Asker politistasjon har håp om at tyvene som herjet i Asker og Bærum politidistrikt i oktober, er blant de pågrepne i disse to aksjonene. Etter den markante oppgangen ble det i alle fall bråstopp i antall boliginnbrudd. Det gjenstår ennå mye etterforskningsarbeid etter de to aksjonene i Drammen og Oslo. Det tar blant annet tid å gå igjennom de store mengdene tyvegods som er beslaglagt. Vi har imidlertid fått bekreftet at det er en del gullsmykker blant beslagene, sier etterforskningslederen. Asker og Bærum politidistrikt er med i samarbeidsprosjektet Grenseløs sammen med Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark politidistrikter. De fire politidistriktene har dannet en gruppe som jobber tett sammen for å bekjempe mobil vinningskriminalitet. Det var denne gruppen som slo til mot adressene i Drammen. I tillegg til distriktssamarbeidet har Asker og Bærum politidistrikt opprettet en egen intern gruppe ledet av politiførstebetjent Stenersen, for å koordinere alle boliginnbrudds-sakene i politidistriktet. Slik de har gjort det i Oslo politidistrikt. Der er det opprettet en egen gruppe for boliginnbrudds-saker ved Majorstua politistasjon. Prioriterte saker Det er en svært alvorlig handling å bryte seg inn i folks hjem. Dette er en type kriminell virksomhet som berører folk veldig direkte og skaper en stor grad av utrygghet og engstelse, både hos voksne og barn. Derfor prioriterer vi slike saker, sier Stenersen. Da meldingene om boliginnbruddene begynte å komme, satte politidistriktet inn ekstra ressurser for å patruljere områdene som var utsatt, samtidig som det ble sterkt fokus på å etterforske sakene. Politiet har vært aktive overfor publikum, både gjennom mediene og ved direkte kontakt og gitt gode forebyggende råd for å løse problemet. Politiets skjerpede fokus kan også være årsaken til at tyvene nå holder seg unna Asker og Bærum. Tiden vil vise om det er de organiserte bandene som nå sitter fengslet, som har gjort tilværelsen utrygg for Asker- og Bærums-folket. 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 vinning De mobile vinningskriminelles fremste våpen er mobiliteten. Nå møter politiet dem med samme skyts. Tekst: Lene Bovim Foto: Torgny Alstad drammen/oslo: Natt til torsdag 29. oktober i år slo politiet til mot to adresser i Drammens-området. Fire utenlandske statsborgere ble pågrepet, og det ble beslaglagt betydelige mengder tyvegods. Bak den koordinerte aksjonen sto Samarbeidsprosjektet Grenseløs. Noen dager senere slo Vinningsgruppa ved Majorstua politistasjon til på en adresse i Oslo. I samme tidsrom gjennomførte Kripos en aksjon mot en adresse i Østfold politidistrikt. Personene som ble pågrepet i alle aksjonene, skal ha forbindelse med hverandre. Umiddelbart etter de tre aksjonene ble det merkbart stille på innbruddsfronten... Det nytter ikke lenger kun å lete på sin egen teig. Vi er nødt til å se ut over våre egne grenser, fastslår lederen for Samarbeidsprosjektet Grenseløs, politiadvokat Kjell Johan Abrahamsen ved Vestfold politidistrikt. Det som tidligere het Operasjon Grenseløs i Vestfold politidistrikt, og som etter hvert fikk sin egen Seksjon Grenseløs, er nå utvidet til å bli Samarbeidsprosjektet Grenseløs hvor politidistriktene Vestfold, Telemark, Søndre Buskerud og Asker og Bærum har avgitt personer fra sine distrikter til en felles gruppe. Formål: å bekjempe den mobile vinningskriminaliteten. At fire politidistrikter går sammen om et slikt samarbeid, hvor de samler til sammen 17 personer, er ganske unikt. Det er også spesielt at juristene som er med fra de fire politidistriktene, får tildelt utvidet påtalekompetanse på tvers av politidistriktene. Er trenden i ferd med å snu igjen? I Norge har vinningskriminaliteten gått markant ned de siste 20 årene. Sammenlignet med for noen år siden har vi blant annet langt færre boliginnbrudd nå. I løpet av perioden hvor vi har hatt nedgang i antall vinningsforbrytelser, har vi sett at andelen utenlandske vinningskriminelle har økt. De siste årene har de utgjort en stadig større del av statistikken. Selv om man i Vestfold og et fåtall andre politidistrikter fortsatt ser en nedgang i vinningskriminaliteten, viser tallene på landsbasis at vinningskriminaliteten er på vei oppover igjen. Men fortsatt er vi ikke i nærheten av de dystre tallene fra «gamle dager». «Jobber vi på riktig måte, klarer vi å håndtere de utenlandske mobile kriminelle nettverkene som opererer i Norge.» Kjell Johan Abrahamsen, politiadvokat ved Vestfold politidistrikt Unikt prosjekt stoppet innbruddsbølge Det er ikke slik som man kan få inntrykk av gjennom mediene, at de utenlandske bandene opererer alene på det norske «markedet». Man kan få inntrykk av at det kommer «horder» av kriminelle østeuropeere inn over grensen. Vestfold politidistrikt har jobbet målrettet mot utenlandske vinningskriminelle i flere år, og jeg mener det er fullt mulig å håndtere de utenlandske nettverkene, hevder politiadvokat Abrahamsen. En viktig nøkkelfaktor for suksess er å drive med personrettet etterforskning. Det er fort gjort å bli motløs over det, i perioder, overveldende antall innbrudd. Når vi jobber mot definerte personer og bruker de rette metodene, ser vi at det svært ofte er få personer som er veldig aktive. Tar vi dem, får vi umiddelbart et fall på kriminalitetsstatistikken, forklarer Abrahamsen. Han vet med sikkerhet at flere av de utenlandske nettverkene nå velger å holde seg unna Norge. I en koordinert aksjon 28. oktober pågrep politiet fire utenlandske statsborgere og beslagla betydelige mengder tyvegods på to adresser i Drammensdistriktet. Beslaget består blant annet av 19 større bager fylt til randen med gull, elektronisk utstyr og andre verdisaker. Slik jobber bandene Det er ikke kun østeuropeiske bander som begår vinningskriminalitet i Norge. De forskjellige gruppene bruker også veldig ulike metoder. Personer fra en rekke nasjonaliteter, fra flere verdensdeler, står registrert i den norske vinningskriminalitetsstatistikken i tillegg til de norske. Her er særpregene ved enkelte grupper, ifølge politiadvokat Kjell Johan Abrahamsen ved Vestfold politidistrikt: NARKOMANE OG DESPERATE: Skal man forsøke å være generell, kan man si at den tradisjonelle norske vinningskriminelle er narkoman som begår kriminalitet for å finansiere sin rusbruk. Ofte bærer handlingen preg av dette en murstein inn gjennom et vindu, blodspor på åstedet. PROFFE OG SMARTE: De utenlandske vinningskriminelle opererer annerledes. Ikke sjelden har vi sett at måten de har utført innbruddet på, gjenspeiler en profesjonalitet som viser yrket de har hatt i sitt hjemland, for eksempel låsesmed. De bruker ofte spesialredskaper for å ta seg inn. ÅPNE DØRER OM NATTEN: Ikke alle som er ute på nattetokt, tar seg bryet med å bryte seg inn. Abrahamsen forteller om utenlandske kriminelle på nattlige innbruddstokt som i det store og hele baserer seg på å kjenne på dørhåndtak på inngangsdører og verandadører. Som regel kommer de over tre fem dører hver natt som står ulåste. Kun i enkelte spesielle tilfeller, hvor det er noe av ekstra stor interesse, for eksempel en kostbar bil på gårdsplassen, tar de seg bryet med å bryte seg inn for å sikre seg bilnøkkelen. Å være nøye med å låse dører, og å ha på litt lys hjemme når du vet du ikke er tilbake før etter at det er mørkt, kan med andre ord være det som skal til for å skjerme deg fra uanmeldt besøk. KOMMER TILBAKE PÅ DAGEN: To viktige stikkord for de utenlandske kriminelle er høy grad av planlegging og profesjonell utførelse. Fordi det er en viss risiko for å bli stoppet av politiet om natten, er det mange som samler tyvegodset i depoter, slik at de kan hente og frakte tyvegodset videre om dagen: Da er faren for å bli stoppet betydelig mindre. En del bruker biler med norske skilter for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet, mens andre benytter seg av tungtransportsjåfører for å få tyvegodset ut av landet. For det er ut av Norge det meste forsvinner. 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 vinning Fakta fra politiets anmeldelsesstatistikk 61,4 15, DNA-bevis kan ikke stå alene som bevis i en straffesak. DNA er ingen heksekur OSLO: Mange har store forhåpninger til DNA i kampen mot «hverdagskriminalitet». Prosjektleder Erik Liaklev i Politidirektoratet sier at DNA er et effektivt verktøy, men ingen heksekur. DNA-bevis kan ikke stå alene som bevis i en straffesak. Det må være andre bevis og spor i saken for at vi kan bruke DNA. Bruk av DNA krever dessuten grundige åstedsundersøkelser, og det innebærer at politiet prioriterer å undersøke nettopp dette åstedet fremfor andre åsteder, og at man faktisk finner biologiske spor som man antar stammer fra gjerningspersonen. Selv om bruk av DNA har mange begrensninger, er verktøyet godt egnet i en del vinningssaker, sier Liaklev, for eksempel ved innbrudd i hus, leilighet, hytte. Hva med sykkeltyveri? I svært mange vinningssaker har man ikke et fysisk åsted som er egnet for å undersøke. Det gjelder ofte for sykkeltyveri, tyveri av lommebok, nasking etc. Politiet nedprioriterer dessuten teknisk åstedsundersøkelse i saker med forholdsvis små verdier. Liaklev tror ikke bruk av DNA i noen vesentlig grad vil synes på statistikken over vinningskriminalitet. Han viser til Storbritannia, hvor den totale oppklaringsprosenten i vinningssaker i liten grad påvirkes av økt bruk av DNA som metode. Men erfaringene fra Storbritannia viser at i de sakene man kunne benytte DNA som spor, økte oppklaringsprosenten fra 14 prosent til 45 prosent etter DNA-reformen. Liaklev sier at vi ikke må glemme at bruk av DNA også kan ha forebyggende effekt. Det kan være at forbrytere lar være å begå kriminelle handlinger fordi de vet at DNA blir brukt, sier han. Av alle anmeldte forbrytelser i første halvår 2009 var 61,4 % vinningsforbrytelser. (De totale oppklaringstallene for første halvdel av 2009 må delvis sees i lys av politikonflikten) Politiet oppklarte kun 15,8 % av alle vinningsforbrytelser. De siste fem årene sett under ett har antall vinningsforbrytelser sunket med ca 15 %. Hvilke vinningssaker oppklares? Vinningsforbrytelser har svært varierende oppklaringsprosent. Mens kun 2 % av alle sykkeltyverier ble oppklart i første halvdel av 2009, ble 60 % av butikknaskingen oppklart. Totale saker Simpelt tyveri fra badestrand 72 0,0 % Simpelt tyveri fra trikk/tog/buss/fly 125 1,4 % Simpelt tyveri av sykkel ,0 % Grovt tyveri fra person på offentlig sted ,4 % Grovt tyveri fra bil/motorkjøretøy ,8 % Grovt tyveri fra leilighet ,6 % Simpelt tyveri fra skole 794 9,6 % Grovt tyveri fra villa ,5 % Grovt tyveri fra hytte ,1 % Bedrageri ,5 % Ran ,3 % Grovt ran ,1 % Simpelt tyveri fra butikk ,0 % Grovt bedrageri ,3 % Bedrageri trygdeytelse ,4 % Grove tyverier fra villa er den type vinningsforbrytelser som har økt mest, med 23 %. Prosent oppklart Oppklaringsprosenten synker Oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser har sunket de siste fem årene. Mens 19,9 % av vinningssakene ble oppklart i 2005, er oppklaringsprosenten for første halvdel av ,8 % Økonomi 70,8 72,7 73,9 71,9 67,1 Vinning 19,8 19,4 18,0 17,5 15,8 Vold 60,7 62,7 60,5 59,9 59,2 Seksual 59,6 62,1 59,6 57,4 59,0 Narkotika 90,4 90,1 89,7 89,8 88,7 Skadeverk 28,2 25,8 25,4 21,2 19,4 Miljø 65,5 75,0 50,0 74,6 82,1 Forbrytelser i alt 38,4 39,7 38,1 38, 34,9 Politiets statistikk over anmeldelser, som viser 15 prosent nedgang i vinningssaker de siste fem årene, er ikke et entydig mål. Det kan også være at mange velger å ikke anmelde forholdene. Mange gir blaffen i å anmelde Levekårsundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå viser at stadig flere nordmenn gir blaffen i å anmelde tyveri. Tekst: Jan P. Solberg OSLO: Nedgangen har vært ganske jevn siden 1991, da 74 prosent av tyveriene ble politianmeldt, til i 2007, da 57 prosent ble anmeldt. Politiets statistikk over anmeldelser, som viser 15 prosents nedgang i vinningssaker de siste fem årene, er derfor ikke et entydig mål. Det kan også være at mange velger å ikke anmelde forholdene. Kriminolog Leif Petter Olaussen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, sier at gjenstandens verdi ofte er avgjørende for om folk velger å anmelde. Om gjenstanden er verdt mer enn en sykkel, er det svært vanlig at folk anmelder. Det å måtte dra til politiet og sitte og vente på tur veies opp mot tingens verdi, samt egenandelen om det er snakk om å få noe igjen på en forsikring. Mange anmelder på grunn av krav fra forsikringsselskapene, sier Olaussen. De vet at sakene aldri blir oppklart. Folk flest har en nokså realistisk oppfatning av politiets arbeid. Om egenandelen er høy i forhold til tingens verdi, er det færre som anmelder. Men Olaussen ser ikke bort fra at det har vært en reell nedgang i vinningsforbrytelser i Norge de siste årene. Jeg tror det stjeles mindre i dag. Tyvegods er ikke så enkelt å omsette. I vårt velstandsamfunn kjøper folk heller nytt enn brukt. Hvem i dag vil kjøpe et brukt musikkanlegg? Denne tendensen ser man for eksempel på antall stampesjapper i Oslo, som har sunket kraftig. Om man har tilgang til et utenlands marked, slik som de mobile kriminelle bandene har, er saken annerledes. Bander som høster i Norge og selger utenfor Norges grenser, har et marked for tyvegodset. Olaussen sier han er litt spent på om antall anmeldelser kommer til å stige når det nå er mulig å gjøre det fort og enkelt på politiets nettsider. Bettina Korvann, gruppeleder for de sivilt ansatte ved publikumsvakta ved Sentrum politistasjon i Oslo, sier at det ikke finnes statistikk ennå, men hun tror det har vært en oppgang i antall anmeldte saker siden det 31. august ble mulig å anmelde enkle vinningssaker på politiet.no. Erfaringer fra Danmark og Sverige viser det samme. Da internettilbudet ble lansert, var det en oppgang i antall anmeldte saker til å begynne med. Antall skrankehenvendelser har ikke gått vesentlig ned etter at internettilbudet kom, ifølge Korvann. Det kan tyde på at det er mørketallene som nå kommer fram. Fordi det er blitt enklere å anmelde, er det flere som anmelder. Andelen tyverier som ble politianmeldt: 1991: 74 % 1997: 68 % 2001: 67 % 2004: 62 % 2007: 57 % (Kilde: Levekårsundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå) 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 vinning n Bekjemper vinning med forebygging n Gir unge ranere håpet tilbake n Handlingsplan mot mobile kriminelle n Arbeidstrening for verstingene n Tett samarbeid med kommunen Slik snudde trønderne trenden Sør-Trøndelag politidistrikt kan skilte med 25 prosents nedgang i antall vinningssaker i løpet av en femårsperiode. Hva slags grep er det trønderne egentlig tar? Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen TRONDHEIM: Akkurat nå har vi mye fokus på kriminelle gjengangere og mobile kriminelle, sier visepolitimester Toralf Pedersen i Sør-Trøndelag politidistrikt. Fordi vi opplever et trykk fra mobile kriminelle, har vi laget en handlingsplan, en liten folder, som vi har delt ut til alle ansatte. Folderen informerer kort og konkret om hvordan vi skal arbeide mot mobile kriminelle. Pedersen sier distriktet er svært opptatt av å bekjempe vinningskriminalitet fordi det er en type kriminalitet som skaper utrygghet blant folk. Erling Børstad, leder ved Seksjon for analyse og forebygging i Politidirektoratet, sier det ikke er overraskende at vinningskriminaliteten er gått ned med 25 prosent i Sør- Trøndelag. Distriktet har tatt forebygging på alvor siden 80-tallet. Vinningskriminaliteten i distriktet gikk ned fra forbrytelser i 2004 til i Hittil i år har vinningskriminaliteten på nasjonalt nivå gått opp med 7,4 prosent fra januar til november. Mens i Sør-Trøndelag har tallet holdt seg stabilt. Unge ranere på rett spor Stasjonssjef Ove Sem ved Sentrum politistasjon i Trondheim antar at hans stasjon står for prosent av alle vinningssakene i Sør-Trøndelag politidistrikt. Sem er overbevist om at de forebyggende tiltakene har effekt på statistikken. For eksempel har han en etterforsker som jobber tilnærmet på heltid med notorisk kriminelle gjengangere, og en etterforsker som jobber mot det unge ransmiljøet i byen. Antall ran er nå halvert sammenlignet med 2007 og 2008, forteller Sem. Trondheim opplevde en ransbølge for to år siden. Ungdom med utenlandsk bakgrunn truet med kniv og ranet folk som var på vei hjem fra fest. To somaliere og en iraker ble dømt for en rekke ran. Politibetjent Per Arne Frengen, som var hovedetterforsker mot to av dem, er nå deres kontaktperson i politiet. I begynnelsen var de svært fiendtlige mot politiet. Men vi har holdt jevnlig kontakt, og jeg besøkte dem i fengselet flere ganger. Vi arrangerte også møter på politistasjonen og inviterte familie og tidligere arbeidsgivere. En av dem var svært skeptisk til «Anders» (42) var en av Trondheims verste vinningsforbrytere. Politiførstebetjent Arne Kvithammer (t.v.) i gjengangerprosjektet har bidratt til at «Anders» har holdt seg unna kriminalitet i tre år. 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 vinning Etterforskerne Arne Kvithammer (t.v) og Per Arne Frengen har stor tro på forebygging og rehabilitering for å få ned vinningskriminaliteten. Finn Sagmyr ved Sentrum politistasjon i Trondheim syns det er frustrerende å lese statistikken over anmeldelser og oppklaringsprosent. «Said» (21) var på god vei til å bli yrkeskriminell. Nå får han arbeidstrening som snekker og følges tett opp av politibetjent Per Arne Frengen. Grete Grefstad er kommet til Sentrum politistasjon i Trondheim for å anmelde misbruk av bankkort. Hun har liten tro på at saken vil bli oppklart. Etterforsker Mona Gikling sitter med en stor bunke vinningssaker. å involvere familien, men sier han nå er glad for det. Endelig kan han snakke åpent med foreldrene sine. Ferdig med kriminalitet «Said» (21) var en av de tre unge ranerne. I dag står han ved snekkerbenken på Stavne gård, en kommunal virksomhet for arbeidstrening. Det er over et halvår siden han sonet ferdig. Han kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker, og har familien sin i en flyktningleir i Somalia. «Said» stråler da politibetjent Per Arne Frengen kommer innom, og viser stolt frem en hylle han holder på å snekre. Jeg har fått masse hjelp av Per Arne, forteller han. Jeg stoler på ham og forteller ham alt, også hvis jeg gjør en feil. Jeg tror det kommer til å gå bra med meg nå. Jeg er ferdig med kriminalitet. Politibetjentens erfaring er at det ofte er enkelthendelser og små marginer som gjør at livet til noen unge tar feil retning. Situasjonen kan se håpløs ut, men i «Jeg har fått masse hjelp av Per Arne. Jeg stoler på ham og forteller ham alt, også hvis jeg gjør en feil. Jeg tror det kommer til å gå bra med meg nå. Jeg er ferdig med kriminalitet. «Siad» (21), dømt for en rekke ran praksis skal det ofte ikke mer til enn at noen virkelig bryr seg, lytter og forsøker å hjelpe. De tre ranerne som er med i politiets ransprosjekt, har klart seg bra etter soning. I samarbeid med kommunen har Frengen hjulpet dem med å skaffe bolig, samt skaffet dem et tilbud på dagtid. Frengen er ikke i tvil om at denne type forebygging lønner seg. De tre hadde et stort potensial for å bli kriminelle gjengangere, sier han. God samfunnsøkonomi «Anders» (42), tidligere seriekriminell, får arbeidstrening som sjåfør på Stavne gård. For tre år siden var han en av Trondheims verstinger. Hverdagen hans bestod av rus og kriminalitet. Nå har politiet hjulpet ham med å få bilsertifikat på spesielle betingelser. Jeg har tatt truckførerbevis også, forteller «Anders» oppglødd. Nå vil jeg ta lastebillappen. Drømmen min er å kjøre lastebil og ha et helt normalt liv. «Anders» syns selv det er utrolig at han er blitt en lovlydig borger. Med dårlig skjult stolthet viser han politiførstebetjent Arne Kvithammer sertifikatet sitt. Jeg hadde aldri klart meg uten oppfølgingen fra Arne, sier han. Trondheimspolitiet satser mye på rehabilitering av gjengangere. Kvithammer begynte med tre stykker for tre år siden. Av disse har to klart seg uten anmeldelser. Nå er gruppen utvidet til ti. Dette er ikke akkurat korgutter, sier Kvithammer. I løpet av et knapt år var det en av dem som pådro seg et erstatningskrav på 1,6 millioner. Rehabilitering koster, men det koster enda mer å la dem fortsette som kriminelle. Sentrum politistasjon samarbeider tett med kommunen om prosjektet. Etatene bidrar med én ansatt hver. De kriminelle skriver kontrakt, slik at taushetsplikten oppheves og etatene kan utveksle informasjon. Målet er å lage en fremtidsplan for hver enkelt. Ved siden av rehabilitering følger Sentrum politistasjon tett med på en gruppe med 50 andre gjengangere. Fem etterforskere har hovedfokus på dem. Vi gjorde den enkle erkjennelse at et begrenset antall forbrytere står for en stor andel av kriminaliteten, sier etterforskningsleder Trygve Storflor. Alle avdelinger i politiet bidrar, og vi får inn rapporter og observasjoner om de 50 hele tiden. Når noen blir pågrepet, er målsettingen rask saksgang og pådømming. Mister mobil i fylla Suksessprosjekter til tross, også Trondheim sliter med at svært mange vinningssaker aldri blir etterforsket. Tyveri av sykkel, mobiltelefon og lommebok er de anmeldelsene som dominerer, forteller Knut Elvrum i skranken på Sentrum politistasjon. Man må ta imot og behandle alle anmeldelsene som om de var reelle, men ofte sitter jeg med en følelse av at mobilen eller lommeboken er mistet. Folk i dag bryr seg lite om eiendelene sine, sier Finn Sagmyr, kriminalvaktleder ved stasjonen. De legger igjen veske og mobil på restaurantbordet og går på do. Sagmyr tror at en vesentlig andel av dem som melder sykkelen sin stjålet, ikke er interessert i å finne den igjen, men heller ønsker forsikringspengene. At så mange anmelder uten å ha rammenummer på sykkelen, mener han underbygger den mistanken. Jeg syns det burde vært obligatorisk å oppgi rammenummer når man anmelder sykkeltyveri. Nummeret står jo på kvitteringen når man kjøper sykkel. Sagmyr sier at tyveri av sykkel og mobiltelefoner i betydelig grad er med og ødelegger oppklaringsstatistikken. Han syns det hadde vært fint om Politidirektoratet kunne bryte ned statistikken, så man fikk se hvor stor andel de såkalte nullsakene utgjør. Som politimann kan man bli ganske motløs av å høre at bare 15 prosent av vinningsakene oppklares. Vi prøver å gjøre en så god jobb som mulig, men så får vi denne bedrøvelige statistikken én gang i halvåret. Vi føler at vi stanger hodet i veggen. Idet vi forlater politistasjonen møter vi Grete Grefstad, som er kommet for å anmelde misbruk av et bankkort. Jeg tror ikke det er en sak politiet kommer til å anstrenge seg for å oppklare, sier hun. Men jeg håper at de vil etterforske. Jeg syns ikke det er riktig at slikt får skje. 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

12 P portrettet per sandberg Dains med mæ Per Sandberg (49) har ingen ambisjoner om å bli justisminister. Sier han. Men hvis det skulle skje, blir det fadderullan-meg en annen dans for politiet. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Navn: Per Sandberg Alder: 49 Sivilstatus: Samboer med Line Miriam Haugan og far til Jacob Mikal (3 1/2). Har en datter (25) og en sønn (28) fra et tidligere samboerforhold. Stilling: Stortingsrepresentant, nestleder i Fremskrittspartiet, leder for Justiskomiteen. Bakgrunn: Oppvokst i Skogn i Nord-Trøndelag. Bor på Senja. Har 12 års ansiennitet på Stortinget. Er valgt inn for Sør- Trøndelag i perioden Utdannet servitør. Har jobbet med papirproduksjon og tjenestegjort som FN-soldat i Libanon. Etter høstens stortingsvalg ble Per Sandberg ny leder av justiskomiteen. Selv var han usikker på om det var et riktig valg. Han var redd fortiden hans skulle bli en belastning. Voldsdommen og foreleggene. Mens vi drev og konstituerte stortingsgruppa, holdt jeg en lav profil. Jeg visste at partiet ønsket meg sterkt som leder av justiskomiteen, det gjorde de for fire år siden også. Men jeg var betenkt. Jeg visste at mange ville bruke disse forholdene mot meg. I 1997 fikk Sandberg en voldsdom for å ha slått og skallet en asylsøker. Mannen skal ha kalt ham «bleik, feit og rik». I 2006, mens han ledet transport- og kommunikasjonskomiteen, mistet han lappen for å ha kjørt i 100 km/t i 60- sonen. Det eneste jeg kan si til dette, er at jeg har levd et liv, på godt og vondt, på lik linje med alle andre. Noe er jeg lite stolt av, men så er det mye jeg er veldig stolt av. Tror du det er større rom for slike feiltrinn i FrP enn i andre partier? Ja. FrP representerer folk flest. Gir det en slags heltestatus å miste lappen? La meg fortelle en historie fra et bryllup jeg var i for et år siden. Det var et stort kristent miljø der, og toastmasteren arrangerte stol-lek. Han satte folk i ring, og deltakerne som hadde fått forenklet forelegg, ble bedt om å reise seg. Da var det ikke mange som ble sittende, skal jeg si deg. Etterpå skulle alle som hadde fått inndratt førerkortet reise seg. Og utrolig mange reiste seg, da også! Jeg tror dette er svar på spørsmålet ditt. Jeg tror folk kjenner seg litt igjen i det at jeg har mistet førerkortet. Jeg tror ikke de betrakter det som noen grov kriminell handling. Men å skalle ned en fyr er vel litt grovere? Han svarer litt unnvikende på spørsmålet. Han forteller at da han vokste opp, sloss de hver helg. De sloss mot verdalinger og stjørdalinger og levangsbygg. Når det var fest på Rehaugen, så sloss alle sammen. Men hvorfor inviterte du en asylsøker på nachspiel? Det ligner da ikke en frp-er Ligner ikke en frp-er!? Frp-ere er veldig sosiale mennesker. Jeg var ute på byen sammen med min daværende samboer, og vi kom i snakk med noen folk som vi hadde det hyggelig sammen med. Etterpå inviterte vi dem hjem. Tre av gjestene var av utenlandsk opprinnelse. Under rettssaken sa de alle at jeg var en fantastisk fyr. Meget gjestfri, spanderte god mat og drikke, hyggelig. Vi i FrP er sosiale av oss, og kanskje er det derfor at vi er så utsatt. Selv liker jeg godt å gå ut og ta en øl. Jeg er blitt advart av partiet og andre mot å bevege meg i det offentlige rom. Men hvis jeg skal være redd for å bli avbildet mens jeg tar meg en øl på Scotsman, ja, da slutter jeg med politikk. Det er vel ikke noen hemmelighet at du drikker øl? 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 Det var bare et eksempel. I 2006 gikk Sandberg rett fra julebord og opp på Stortingets talerstol, med en øl og tre akevitt innabords. Kritikken i etterkant var massiv, og ifølge VG vurderte han sitt politiske liv. Rettferdighet er drivkraften Kan du nevne en verdi du har hatt med deg helt fra start av som politiker? Rettferdighet. Det gjenspeiler alt jeg har gjort. Helt fra ordenskarakterer på barneskolen og frem til i dag. På skolen ble jeg kastet på gangen fordi jeg stod opp og forsvarte medelever. At jeg representerer FrP har mye med partiets holdning til rettferdighet å gjøre. Alle skal behandles likt, og ingen skal ha fortrinn, uansett opprinnelse, etc. Men når man sier det i rikspolitikken, blir man beskyldt for å være rasist. Blir du irritert når noen kaller deg rasist? Irritert? Jeg blir forbanna! Som leder av justiskomiteen har han lovet å fokusere på ofrene for kriminelle handlinger. Han er også bestemt på å følge opp politikonflikten, som ifølge Sandberg kun er en våpenhvile mellom politiet og justisministeren. I 2011 går avtalen ut, og da tror han konflikten blusser opp igjen. Man kan ikke forlange at politiet fortsetter å jobbe på dugnad, for det er jo det de gjør, de bruker fritiden sin. Politiet ble tvunget til å gjøre et unntak i arbeidsmiljøloven. Hva tenker du generelt om norsk politi? Jeg har noen år i Forsvaret og har tjenestegjort i Libanon. Norske soldater er meget anerkjente for sin kompetanse på dialog. Det samme tror jeg gjelder norsk politi. Norske politifolk har ofte dialog som innfallsvinkel. Er det positivt? Ja. Men samtidig er det en utfordring når kriminaliteten blir grovere dag for dag, og respekten og tilliten til politiet svekkes tilsvarende. Du vil ha en tøffere linje? Jeg ser ikke bort fra at det kan bli nødvendig. Hva tenker du om at politiet av og til ikke har kapasitet til å rykke ut ved innbrudd? Jeg tenker at det er med og bygger ned respekten for politiet. Den enkelte kvinne og mann som jobber i politiet, vil lide under det. Hvis den utviklingen forsetter, så har vi det totale forfall i forhold til respekt og tillit og lojalitet. Det neste blir da at man nærmest latterliggjør politiet. Ifølge Sandberg står norsk politi nå maktesløse og ser på at store deler av politioppgavene blir privatisert. Kriminaliteten vokser, og vekterbransjen opplever en enorm vekst. Mens politiet sliter med bemanningen. Sandberg ser en modulbasert politiutdanning som veien å gå. Jeg tror ikke alle trenger tre-fire år på skolebenken for å operere som politi. Jeg tror det kan være nok med ett år for noen, og at man deretter praktiserer sammen med en erfaren politimann eller -kvinne. Det er masse bra kompetanse der ute som kan rekrutteres. Ta for eksempel alle soldatene som har vært i Afghanistan. Jeg tror selv jeg kunne ha tatt ett på år Politihøgskolen og etterpå gjort en fabelaktig jobb på gata som patruljerende politi. «Jeg tror ikke alle trenger tre-fire år på skolebenken for å operere som politi. Jeg tror det kan være nok med ett år for noen.» Ønsker nulltoleranse I helgene, hvis han oppholder seg i Oslo, hender det at Per Sandberg står opp tidlig og går seg en tur. Men det er ikke bare en oppløftende opplevelse. Han beskriver Oslo som en svinesti på den tiden av døgnet. Ned Pilestredet står parkerte biler på rekke og rad med knuste sideruter. På kirkegårdene er gravsteinene nedtagget. Sandberg er ikke i tvil om hva som må til: nulltoleranse. Disse hærverkene er infernalskt meningsløse, og det er ingen tvil om at vi trenger flere politifolk til å patruljere. I tillegg til modulbasert utdanning ser jeg for meg at vi rekrutterer seniorpoliti, altså politifolk som har pensjonert seg, og får dem ut i gatene. Respekten for uniformen er ennå ikke helt borte, men vi må handle raskt. Jeg var selv i New York i 1999 og kikket på oppryddingen, og der ble seniorpoliti brukt. Politiet praktiserte nulltoleranse og slo ned på alt. Kastet du søppel på gata, ble du bøtelagt. Forstyrret du i det offentlige rom, ble du tatt inn. Man rensket gata helt fra bunnen. Det er det vi må gjøre her også. Først og fremst i Oslo. Når byen blir utrivelig og utrygg, mister folk respekten for politiet. Derfor er det helt nødvendig å få inn mer politi. Hvor mye mer politi da? FrP har i stor grad fått gjennomslag på Stortinget for mer personell. Politiet har nå fått 460 sivile som skal overta forvaltningsoppgaver. Nå avventer vi litt og ser om dette gir 460 operative politimenn og -kvinner. Politiet har også fått mange nye stillinger, og til sammen er det vel tilført ca årsverk. Nå forventer vi resultater, og det raskt. Men politiet mangler også materiell, poengterer Sandberg. Når man får 1000 nye ansatte, trengs det for eksempel kjøretøy. Politiet har dessuten et enormt etterslep på IKT-siden. Domstolene må også få mer ressurser for å ta unna sakene. Ellers har det liten hensikt at politiet får 1000 nye personer for å bekjempe kriminalitet. Trist som faen Selv om Sandberg ble imponert i New York, er det Tokyo som er favoritten hans. Etter et besøk der meldte han seg sporenstreks inn i Japans venneklubb på Stortinget. I Tokyo finnes det ikke søppelbøtter i gatene, men du finner fadderullan-meg ikke én eneste sigarettsneip som ligger og slenger der. Hva er det japansk politi gjør som er så bra? De patruljerer i gatene. Og folk har innebygd disiplin, den er bygd opp gjennom generasjoner. Mens vi har bygd ned disiplinen i vårt samfunn. Sandberg beskriver japanere som fantastiske mennesker som jobber hardt og har høy moral og karakter. Dessuten er de sosiale av seg og lager nydelig mat. Det eneste de ikke er flinke til, er å danse. Sandberg sier at Oslo kan være så «trist som faen». Særlig på lørdag og søndag. Fordi? Særlig på grunn av forsøplingen. Ikke fylla? Nei. Bekymrer det deg ikke at % av all registrert vold i Norge skjer i alkoholpåvirket tilstand, ifølge statistikken? Jeg tviler sterkt på de tallene. Statistikk kan brukes til det formål man selv ønsker. Jeg har nå sendt brev til 27 politidistrikter for å få opplysninger om dette. Jeg konsentrerer meg særlig om Trondheim og Tønsberg, som har kuttet skjenketiden med én time, fra klokken tre til to. Jeg har bedt om statistikk fra legevakt og sykehus, samt vaktlister fra politiet. Jeg tror ikke volden går ned om man kutter skjenketidene. Du vil ikke forklare voldsstatistikken delvis med alkoholbruk? Nei. I så fall handler det om at folk ikke klarer å oppføre seg når de har drukket alkohol, og det er ikke alkoholens feil. Selv om noen politikere har en ideologi som gjør dem skeptiske til alkohol, skal de ikke bruke den skepsisen til å ramme 98 prosent av befolkningen som oppfører seg som folk. Ville du ha skallet til asylsøkeren hvis du hadde vært edru? Det blir helt hypotetisk. Jeg har vært illsint når jeg har vært klinkende edru også. En tøff skole Eli Hagen beskriver ham slik: «Lun og blid trønder, alltid med en morsom bemerkning. Jeg syns han er blitt en veldig dyktig politiker. Jeg har ikke oppdaget noen svakheter hos ham. Akkurat som jeg har han temperament, men er det en svakhet?» Det var aldri Per Sandbergs mening å bli politiker. Han flyttet hjemmefra som 15-åring og begynte i jobb som servitør på Ustaoset, omtrent midt på Hardangervidda. Jeg var den siste generasjonen som var dum nok til ikke å ta utdanning, sier han. Har du angret? Ikke angret. Men som fersk stortingspolitiker måtte jeg jobbe knallhardt. Stortingsproposisjoner har et akademisk språk som jeg ikke var vant til, og det var tøft å hente ut essensen og finne det som stod mellom linjene. De fire første årene holdt jeg på å jobbe meg i hjel. Jeg tror jeg leste rubbel og bit. Jeg leste til og med proposisjonene inn på teip, som jeg hørte på når jeg var ute og reiste. Sandberg forteller at det var få som trodde han skulle klare seg på Stortinget. Meldingene fra det politiske miljøet i Nord-Trøndelag var unisone: Med Sandberg som representant var det bare å slukke lyset og se frem til neste valg. Jeg fikk vel litt jeg-skal-fanden-meg-vise-dem-holdning. Det er ingen tvil om at de tolv siste årene har vært en voldsom skolegang for meg. Sandberg er på mange måter en sjelden «Norske soldater er meget anerkjente for sin kompetanse på dialog. Det samme tror jeg gjelder norsk politi.» art i rikspolitikken. Arbeider. Nå syns han det er stas at både lederen av justiskomiteen og stortingspresidenten er vanlige arbeidsfolk, at det er mulig liksom, i dagens utdanningssamfunn. Dag Terje Andersen er tømmerhogger. At Stortinget gjenspeiler folket, er veldig sunt, sier Sandberg. Når det kommer til politiets sammensetning, ser han litt annerledes på det. Er det nok fremmedkulturelle i politiet? Er det nok trøndere der? parerer han. Nok kvinner? Vet ikke. Du bryr deg ikke om at politiet skal speile befolkningen? Nei, det er ikke en førsteprioritet. Jeg vil ha de best kvalifiserte til å jobbe i politiet. Hus uten innkjørsel Som ung servitør på Ustaoset forelsket han seg i sin danske kollega som skulle lære ham opp. Det ble to barn, og samboerparet flyttet til Skog og bygde seg hus i Husbyggingen var forresten det som fikk Sandberg inn i politikken. Fylkeskommunen nektet ham innkjørsel, og Sandberg ble fly forbannet og gikk til FrP-politiker Sturla Slapgård med saken. Det ble innkjørsel på ham, men senere kom Slapgård og ba Sandberg stille på FrPs kommuneliste. Som en gjentjeneste. Jeg var meget betenkt, forteller Sandberg. Jeg tvilte på at partiet ville vinne særlig på å ha meg på lista. Jeg var vel ikke akkurat en drivkraft i lokalsamfunnet. Var heller kjent for å være sta og hissig i diskusjoner. Sandberg jobbet på Norsk Skogs papirfabrikk på den tiden. Førsteoperatør Jomar Berg beskriver ham som en ganske alminnelig fyr. Vi begynte som ufaglærte begge to og jobbet oss opp. Jeg kan ikke huske at Per snakket så mye politikk i begynnelsen. Det kom etter hvert, da han ble valgt inn i kommunestyret i Levanger. Jeg deler ikke hans politiske synspunkter, men det er beundringsverdig at han har klatret opp dit han er i dag. Uten utdanning. Mercedes og pickup Sandberg sier han skal prøve å holde seg innenfor loven fremover, men legger til at det ikke er lett i dette landet, med lover og regler hvor du enn snur deg. Og fristelsene er mange. I Stortingets kjellergarasje står hans mørkeblå Mercedes 73-modell, typisk godværsbil. Den er ikke rask fra 0 til 100, men desto raskere fra 100 til 300, flirer Sandberg. Og nylig fikk han lov av samboer Line til å kjøpe pickup. Straks pickupen nevnes, gløtter Sandberg på klokken. Han forteller at flyet går om to timer, han skal hjem til samboer og sønn, og pickupen skal testes. Øynene hans får en gutteaktig iver. Han kommer fra en motorfamilie. Far og farfar var lastebileiere, og han har selv lastebillappen. Men fritiden hans er mer enn motor. Samboer Line Miriam Haugan forteller at Per er glad i å pusle i hagen. Han er blitt en kløpper til å legge stein. Stein? Da ser han resultatene med én gang og ikke etter lang tid, som i politikken, sier samboeren, som selv er FrP-politiker på kommune- og fylkesnivå. Sandberg stortrives på Senja, hvor Line hadde hus da han møtte henne. Han sier han elsker naturen, de har skog og sjø i umiddelbar nærhet. Og ikke minst elsker han folket. Når jeg går på puben, er jeg Per. Ferdig med det. Og det liker jeg. Jeg er jo en alminnelig fyr. Jeg tror ikke jeg har endret meg vesentlig etter 12 år på Stortinget. Jeg har lært kodene, ja, men jeg ikke forandret meg. Jeg har beholdt trønderdialekten og oppfører meg stort sett som jeg alltid har gjort. På godt og vondt. 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 Ny i norge Startpakke i bokform Boken «Ny i Norge» ville vært en bestselger hadde det ikke vært for at den er gratis eksemplarer er revet vekk på halvannen måned av vitebegjærlige arbeids innvandrere. Tekst og foto: Anne Cecilie Lund Foto: Ståle Andersen Dette er «Ny i Norge» En bok med informasjon om sentrale spørsmål og etater til arbeidsinnvandrere. Publisert i midten av september eksemplarer er trykket opp, på norsk, på engelsk og på polsk er distribuert på halvannen måned. Målgruppen har verken rett eller plikt til norskopplæring. En bok gitt ut av Mangfolds- og integreringsdirektoratet (IMDI) er på kort tid blitt en suksess blant arbeidsinnvandrere i Norge. «Ny i Norge» er boken som gir svar på det meste, for dem som ikke har vært lenge i landet. Mange opplever at det er vanskelig å finne informasjon om lover, regler og hvilke plikter de har i det norske samfunnet. Informasjonen er fragmentert og vanskelig å finne på et språk de forstår, sier prosjektleder Monica Skjølberg ved IMDI. «Ny i Norge» er et direkte resultat av Stortingsmelding nr. 18, fra i fjor, om nettopp denne gruppen. Den igjen tar i stor grad utgangspunkt i IMDI-rapporten «Vi blir Om arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum». Vi ble gitt koordineringsansvaret for å sette sammen en startpakke med nøkkelinformasjon i samarbeid med relevante etater, forklarer Skjølberg. Hensikten er å «fremme og styrke arbeidsinnvandrerne og deres familiemedlemmer sin tilpasning til arbeidslivet og deltakelse i samfunnet». I IMDIs rapport kom det frem at sju av ti arbeidsinnvandrere ønsker å bli værende i landet. Piggdekk, banklån og skatt Innenfor dørene til Skatt Øst er det hektisk aktivitet på Servicesenteret. Det er opprettet som et samarbeid mellom UDI, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og politiet, som skal gjøre det lettere for brukerne å henvende seg til disse institusjonene. Tolker hjelper til med å forsere språkbarrieren. Fitri Haryanti fra Indonesia tar imot «Ny i Norge»-boken over skranken med et stort smil. Hun er ikke den eneste. Servicesenteret står i første rekke og møter arbeidsinnvandrerne. Spørsmålene spenner vidt, ifølge leder Lene Hagen. Hvordan får man jobb, hvordan fungerer dette med piggdekk, dugnadssystemet, skolesystemet? Hvem svarer på hva? Å finne frem i den offentlige jungelen er ikke alltid like lett, sier hun. Boken er et kart som gjør det mulig for folk fra Polen, Filippinene, Vietnam, Thailand og en rekke afrikanske land å navigere seg gjennom norsk byråkrati, arbeidsliv og samfunnsliv. For en utenlandsk person er det vanskelig å skjønne hvor de skal gå; de løper fra kontor til kontor. Det er bare å bestille paller på paller av boken, for den går unna og brukerne er overrasket over at den er gratis, sier Hagen. Etter min mening er «New in Norway» en svært god bok, og er til stor hjelp for meg. Den inneholder masse nyttig informasjon og lenker til sider på internett, sier Fitri Haryanti som flyttet fra Indonesia til Norge i fjor. «Boken svarer på hvordan de kan delta i det norske samfunnet på fritiden også i kulturskole, i frivillige organisasjoner, og hvordan bli medlem av fotballag» Monica Skjølberg, prosjektleder ved IMDI Bred mobilisering Det som er veldig selvfølgelig for nordmenn, er ikke like selvfølgelig for folk som kommer utenfra, sier Skjølberg. IMDI skulle altså fylle en bok med gode svar. Men hvor skulle de gode spørsmålene komme fra? Svaret var en bred mobilisering. Plakater samt annonsering på papir og nett, alt på polsk, skulle få det polske miljøet i Trondheim til å komme til et fellesarrangement i november i fjor. IMDI var på plass. Det samme var NAV, politiet, Husbanken, skatteetaten, Forbrukerrådet, UDI, tollvesenet, Fellesforbundet og en rekke ulike etater i Trondheim kommune. Vi ønsket å høre direkte fra målgruppen hva slags svar de forventet å finne i en slik startpakke. Vi var fornøyde hvis 200 personer kom, sier hun. Tre ganger så mange møtte opp. Det var kø foran hver av etatenes stand. Alle spørsmål som ble stilt, ble også behørig notert ned. Det ble til en liste over temaer som burde være med, som kunne være med, og som var kjekke å ha med. Det var veldig mye fra hverdagslivet. En kone på besøk med bil, kan ektemannen kjøre den i Norge? Hvorfor betaler jeg så mye i skatt, og hvorfor betaler kollegaen min mer? Kan arbeidsgiveren min si meg opp hvis jeg blir syk? Skjølberg ramser opp. Ett skritt videre De første eksemplarene er snart revet bort. Brukerne tar til seg selv, til venner og familie, og voksenopplæringssentrene bruker den som faktabok i norskopplæringen. NAV har bestilt nye eksemplarer, og det kommer forespørsler fra utlandet også. Det er artig å høre, sier Skjølberg, og forteller om personer som ikke merker postkassen sin med navn, for så å etterlyse brev som er sendt i retur. De er vant til at brev fra etater blir sendt som rekommandert post, forklarer hun. Lover og regler, byråkrati og regelverk er én ting, men «Ny i Norge» går et skritt lenger enn andre brosjyrer. Vi ser at livet deres ikke bare består av familie og jobb, men også av fritid. Boken svarer på hvordan de kan delta i det norske samfunnet på fritiden også i kulturskole, i frivillige organisasjoner, og hvordan bli medlem av fotballag, sier Skjølberg. 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 Ser vi på politiet for 15 år siden og sammenlikner med i dag, så har Oslo-politiet markert en holdningsendring i forhold til minoritetsbefolkningen, sier Akhenaton Oddvar de Leon leder av Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering. Bruker Oslo-politiet som brekkstang Akhenaton Oddvar de Leon har brukt mange år av sitt liv på å stå utenfor dører og klage. De senere årene er han ende lig blitt invitert inn. Nå roser lederen av Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering Oslo-politiet for jobben de gjør. Tekst: Anne Cecilie Lund Foto: Ståle Andersen De har ikke nådd nirvana. Ting tar tid. Derfor er vi takknemlige for at Oslo-politiet har begynt å bevege seg, sier de Leon. Han etablerte Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) nærmest som en protest mot politietaten i Etter å ha blitt stoppet og avkrevd legitimasjon akkurat én gang for mye besluttet han at nok var nok. Det hjelper ikke om politiet handler etter boka, hvis publikum føler seg trakassert det er budskapet OMOD jobbet med å få frem. Ser vi på politiet for 15 år siden og sammenlikner med i dag, så har Oslo-politiet markert en holdningsendring i forhold til minoritetsbefolkningen. Det er en økt bevissthet rundt arbeidet deres i multikulturelle forhold, sier han. De vanskelige spørsmålene «Yter politietaten service likt til ulike grupper i befolkningen? Har mennesker med minoritetsbakgrunn tillit til politiet? Hvordan leverer politietaten varer og tjenester til mangfoldet?» Dette er spørsmål OMOD stiller på sin hjemmeside og som organisasjonen har jobbet aktivt med å belyse, helt fra begynnelsen. Ifølge de Leon er svarene ikke alltid positive i politiets favør, men han er ikke ute etter å plassere skyld. Jeg kan ikke fastslå noen ting. Men OMOD driver saksbehandling for klienter som er hos oss. Vi vil vise hvilke konsekvenser feilaktige pågripelser kan ha for politiets omdømme. Du blir stoppet for tredje gang uten grunn på én uke, og du har en fetter som fikk avslag på visumet sitt. Det er små dråper som gjør at publikum danner seg et feilaktig bilde av politiet, sier de Leon. OMOD har gått i bresjen for å få problemstillingene opp i dagen. Selv har han mor fra Trøgstad, far fra Trinidad og er oppvokst i England. Faglig sett kan han vise til femårig teknisk utdannelse samt statsvitenskap med historie fra Blindern. Og jeg har 50 år som svart i Europa. Nøden lærer naken kvinne å spinne, sier han. Da de Leon kom til Norge for 30 år siden, som en svart Oddvar med stor afro, var han dømt til å få problemer når politiet bad om legitimasjon. Og det gjorde de ofte. I Norge har vi en mye mer subtil diskriminering. Det er viktig for oss å formidle hva vi ser på som problemstillinger, uten at politiet må ta skylden. Men de har frontlinjetjenesten, sier han. På lag med politiet Oslo-politiet har vært villige til å gå i seg selv, slik de Leon ser det. Han har aldri trodd at den enkelte tjenestemann bevisst går inn for å trakassere minoriteter. Men de er nødt til å få høre det, når en situasjon oppleves som urettferdig. Det er mer ved livet enn bare juss, sier de Leon. Han vil at politiet som institusjon stiller spørsmål om konsekvensen av handlingene sine hvordan de blir oppfattet ute blant publikum. I Oslo går vannskillet. Her har vi gått fra ingen dialog til at det er Oslo-politiet som tar initiativ til et møte. Det kan virke som ingen ting for noen, men det er kjempefremskritt. De ser behovet for å invitere minoritetsorganisasjoner til dialog. Men det betyr ikke at vi skal bestemme, understreker han. Voldtektssaker hvor gjerningsmannen blir analysert etter flere variabler enn hudfargen eller nasjonaliteten, vilje til å samle inn informasjon om sitt eget forhold til minoritetene og vilje til å lytte til rådgivere utenfra er blant de håndfaste punktene han mener Oslo-politiet utmerker seg på. I dag kan jeg bruke dem som brekkstang overfor andre institusjoner. Jeg kan si: «Se hva politiet gjør, hva gjør NAV?» forklarer de Leon. Han bruker også Oslo-politiet som et godt eksempel overfor andre politidistrikter. Min erfaring er at når du kommer til en organisasjon som er usikre i disse spørsmålene, så avviser de problemstillingen. De koker det ned til at de ikke er rasister, uten at «Du blir stoppet for tredje gang uten grunn på en uke, og du har en fetter som fikk avslag på visumet sitt. Det er små dråper som gjør at publikum danner seg et feilaktig bilde av politiet.» Akhenaton Oddvar de Leon, leder i OMOD det ordet engang er nevnt. Vi snakker om hvordan informasjon kan feiltolkes, misforstås, sier de Leon. Kaste stein I dag jobber OMOD i det sentrale samarbeidsforumet til Politidirektoratet (POD). De samarbeider med justisdepartementet, som har et tilsvarende forum, og har oppdragsgivere blant en rekke offentlige etater, utdanningsinstitusjoner og samfunnsaktører. Men i begynnelsen ble organisasjonen sett på som en «klagemurorganisasjon». De Leon sammenlikner kampen for å komme inn i varmen, med å kaste småstein. Vi maser og maser, fordi ingen vil høre på oss. Så sitter vi og kaster småstein en stund til vi knuser et par vinduer. Da blir vi kalt inn til et høflighetsmøte. Og ingen ting skjer, sier han. Det krever nettverk og dialog, ifølge ham, hvis politiet skal ha et godt forhold til etniske minoriteter i samfunnet. OMOD har vært pådriver for å sikre mer dokumentasjon omkring utførte politikontroller, med resultat i en egen POD-rapport. Og organisasjonen har bidratt til å styrke lovverket, slik at blant annet utestedsdiskrimineringssaker kan bli brakt for retten, og den har fått konkrete tiltaksforslag tatt inn i «Handlingsplan mot rasisme og diskriminering». OMOD har gjort en del historiske ting. Det er temaer som aldri ville blitt diskutert før, som blir fanget opp nå. Tidene forandrer seg, sier han. Ikke rosenrødt De Leon har fremdeles litt å sette fingeren på. Han etterlyser større sensitivitet blant politiets fagforening, andre utvelgelseskriterier for å komme inn på Politihøgskolen, og har nylig gått en runde i spørsmål knyttet til Spesialenheten for politisaker. De Leon viser til Obiora-saken, Ali Farahsaken og hijab-spørsmålet som vanskelige temaer som setter søkelyset på fortsatte utfordringer. Det er viktig å lære. Polititjenestemannen som kom bort til Farah i Sofienbergparken, rotet i lommene hans etter legitimasjon. Det var kanskje riktig for ham der og da, men det så ikke bra ut. Politiet må også lære seg at uttalelsene deres får store konsekvenser. Det har stor betydning for minoritetene hva politiet sier offentlig om dem, sier de Leon. Dette er OMOD OMOD, Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering, er en frivilling uavhengig organisasjon som ligger i Oslo. Organisasjonen ble startet i 1992 og er støttet av Stortinget. OMODs hovedarbeid er å sikre at rettssikkerheten til personer med minoritetsbakgrunn ivaretas i Norge. OMOD arbeider også for å heve kompetansen i det offentlige i forhold til at Norge er et multietnisk samfunn. (kilde: 28 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 minoriteter «Minoritetsansatte i politiet er alle like ulike som alle andre. Det er ikke bakgrunnen som gjør oss forskjellige, men vår personlighet.» Navjot Kaur Sandhu, minoritetsombud stasjon er konkret, direkte og full av optimisme og pågangsmot. Det sprudler, og Navjot er på hugget for nye arbeidsoppgaver. Hun er engasjert som minoritetsombud i perioden til Følelsen av å være annerledes Jeg visste ikke hvordan jeg skulle sette meg inn i rollen som minoritet. Følelsen av å være «annerledes» syntes jeg var utfordrende. Det ble forventet at jeg skulle vite alt om minoriteter, men jeg hadde få svar. Det gjorde at jeg måtte gå inn i meg selv og grave litt. Jeg gikk hjem til mor og far og spurte hvem jeg egentlig var. Mor og far hadde lært meg å være norsk. Plutselig var jeg Navjot med indisk bakgrunn. Før var jeg Navjot med indiske foreldre. Å fokusere ulikt Jeg har opplevd fordommer, og jeg har opplevd uvitenhet. Politiet fokuserer mer på det som er annerledes enn det politiets minoriteter gjør. Det er viktigere å fokusere på likhetene enn på ulikhetene. Det er kanskje minoritetene litt flinkere til. Jeg spør ikke deg hvor du kommer fra, og hvilken religion du har. Der ligger kanskje noe av ulikhetene mellom deg og meg. Men vi er begge nysgjerrige. Og det er jo egentlig all right. «Oss og dem» Hvis man ønsker god kommunikasjon, spesielt med nye kolleger, så spør ikke «du er vel ikke slik som alle andre». Vi ønsker å si: «Vi tenker bare godt om deg». «Du er vel ikke som en av disse fundamentalistene.» Vet du, da legger du opp til «oss og dem». Forskjellene nyanseres mer enn likhetene. Her er det noe å lære. Tenker man over det, kan man bedre sin hverdag, understreker Navjot. Minoritetsansatte i politiet er alle like ulike som alle andre. Vi er ikke noe annerledes. Det er ikke bakgrunnen som gjør oss forskjellige, men vår personlighet. Det som gjør oss forskjellige, er hudfargen, men det er også det eneste. Ta imot! Det er viktig at vi gjør oss klare til å møte alle fasetter i livet krydder, lukter m.m. Politiet er ikke lenger en Blenda-etat. Du trenger ikke like alt, men ta det imot. Oppfordrer Oslo politidistrikts minoritets ombud. Oslo politidistrikts deltidsansatte minoritetsombud Navjot Kaur Sandhu (27), som til daglig gjør tjeneste ved Stovner politistasjon, er engasjert som minoritetsombud i perioden 15. juni 2009 til 31. desember Politiets første minoritetsombud Politiets innbyggerundersøkelse viser at ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn har mindre tillit til politiet enn befolkningen ellers. Dette gir bekymring, også fordi andelen av befolkningen med ikke-vestlig bak grunn vil øke i årene fremover. Tekst og foto: Jørn-Kr. Jørgensen Oslopolitiet fikk mye ros for sin håndtering av Gaza-opptøyene. Dialog og oppfølging, ikke bare kontante virkemidler. Politiet i hovedstaden har ansatt en egen mangfoldsmedarbeider, og får nå ros av OMOD for sitt stadig mer målrettede arbeid. Og nå har Oslo ansatt politiets første minoritesombud: Navjot Kaur Sandhu (27). Når sannheten skal sies, var jeg ikke kjent med begrepet minoritet før jeg begynte ved Politihøgskolen i 2003, men jeg lærte fort, og læringskurven var bratt. Jeg var ung og fremadstormende. Rektor fortalte hvor heldige vi var som hadde blitt politihøgskolestudenter og understreket at det det året var ni studenter med minoritetsbakgrunn. Så bra, tenkte jeg. Spennende. Jeg så etter dem. Mange blikk var rettet mot meg, og jeg var én av dem. Jeg var en minoritet. Ny opplevelse. Og veldig ærerikt. Oslo politidistrikts deltidsansatte minoritetsombud Navjot Kaur Sandhu (27) som til daglig gjør tjeneste ved Stovner politi- Alltid på vakt Mine foreldre har alltid fokusert på at jeg skal gjøre meg kjent med det norske, og at det vil være nærmest i hverdagen. Så har det indiske alltid også vært der som en bi-ting, kan du si. Jeg var alltid på vakt på Politihøgskolen. Jeg syntes det var slitsomt å gå inn i kantina. En dag nevnte jeg dette for en lærer. Hun svarte: «Det er nok fordi du har så langt og fint svart hår». Da tenkte jeg: «Forstår dere hvordan jeg/vi har det?» Dette er litt av utgangspunktet mitt for mitt engasjement. Det å føle og ta på det. Det gir meg en helt annen type forståelse og en dypere innsikt, fremholder Navjot. Livets kunnskap Jeg er av indisk etnisk opprinnelse. Barndomsreligionen er sikhisme de mennene som går med turban. En sikh er en disippel: «Du skal hele tiden søke etter livets kunnskap». Jeg er en helt typisk norsk-indisk jente, verken mer eller mindre. Da jeg var liten, var det en ny-nazist som løp etter meg, men det er det eneste jeg har opplevd av rasisme. Opplevelsen burde kanskje ha satt en støkk i meg, men det eneste jeg husker, er at jeg løp bort til en etnisk norsk familie. De tok seg av meg og ble med hjem til middag. Etablering av minoritetsombud i Oslo politidistrikt Innledning Erfaringer viser at ansatte med minoritetsbakgrunn opplever spesielle utfordringer som ansatt i politidistriktet. Utfordringer og interessekonflikter for den enkelte og for grupper av ansatte kan ha sin årsak i kulturelle, etniske, verdimessige og/eller religiøse problemstillinger og ha sitt utspring både i og utenfor arbeidet. Formål En ordning for alle ansatte med minoritetsbakgrunn i politidistriktet, og behov for støtte/samtale/rådgivning individuelt og i grupper. Ordningen anses som et viktig virkemiddel med henblikk på å forebygge at de erfaringer ansatte med minoritetsbakgrunn gjør seg i sitt møte med andre kollegaer, publikum eller gjennom andre hendelser på og utenfor jobben bidrar til bekymringer og påvirker den enkeltes arbeidssituasjon, herunder arbeidsforholdet til politidistriktet i en uønsket retning. Ombudets rolle, varighet og organisering Minoritetsombudet etableres som en fast funksjon med varighet av inntil tre 3 år, før nytt ombud lanseres og engasjeres for en ny treårsperiode. Ordningen vil bli evaluert etter to år, dvs. innen høsten Ombudet vil sammen med HR-avdeling og Strategisk stab være ansvarlig for evaluering som nevnt. Ombudet vil ha en fri og uavhengig rolle, men samtidig kunne være et bindeledd mellom den enkelte ansatte og politidistriktets ledelse når dette anses som en hensiktsmessig tilnærming for å løse og avklare spørsmåls- og problemstillinger av mer prinsipiell art. Funksjonen utgjør 20 % av et årsverk dvs. én arbeidsdag i uken. Arbeidstiden skal primært legges til dagtid (08 16), men der samtaler, samlinger m.v. av gjennomføringsmessige og praktiske hensyn legges til ettermiddags- og kveldstid, avkortes fastsatt åtte 8-timers ukentlig arbeidstid tilsvarende. Faglig støtte, veiledning og utvikling av ombudets funksjon, ivaretas av minoritetsrådgiver ved Strategisk stab i dialog med leder for Personal- og fagutviklingsseksjon, HR-avdelingen. 30 NORSK POLITI NORSK POLITI

17 utdanning Her er professoren si ønskjeliste Her er BI-professor Petter Gottschalk si liste over føredragshaldarar han ønskjer seg til BI neste haust. Vil at domfelde skal lære opp BI-studentar Kjende kriminelle er tiltenkt ei rolle bak kateteret når BI neste haust startar eit kurs i leiing og økonomisk kriminalitet. Tekst: Jan P. Solberg Økonomisk kriminelle sit på kunnskap som studentane kan ha stor nytte av, seier fagansvarleg Petter Gottschalk. Det var under eit fengselsbesøk på Romerike at BIprofessoren fekk ideen å bruke dømde kvitsnippforbrytarar som gjesteførelesarar. Gottschalk, som var invitert av biblioteket i fengselet til å halde eit fagleg innlegg om kunnskapsleiing, la merke til ein fange som stadig tok ordet. Det viste seg å vere Torgeir Stensrud, Finance Credit-gründeren som vart dømd til sju års fengsel for økonomisk kriminalitet. Han har enorme kunnskapar om selskapsstrukturar og rekneskapsføring. Han klarte å skjule den økonomiske tilstanden til selskapa ved at dei lånte pengar innbyrdes, slik at det blei uråd for bankane å sjå at dei i praksis var konkurs. Kven annan enn han kan forklare metodane på ein like innsiktsfull måte? Kanskje Økokrim? Eg veit ikkje, seier Gottschalk, som i ettertid har vore i dialog med Stensrud for å få han som gjesteførelesar. Det virka ei stund som om det skulle gå i orden, men Stensrud har no trekt seg. Spritsmugling BI-professoren har fleire aktuelle namn på lista. Spritsmuglaren Erik Fallo skal ha sagt ubetinga ja til å stille. Kva kan Fallo bidra med? Han er ekspert på logistikk. Blant anna kan han fortelje korleis ein billegast mogleg fraktar store mengder ulovleg sprit frå Portugal til Norge. Og det har studentane nytte av? Mange leiarar rører seg lite i kriminelle gråsoner. Det er derfor vi tilbyr dette faget, seier BI-professor Petter Gottschalk. Foto: Scanpix GRÜNDEREN Torgeir Stensrud Finance Credit-gründer. Dømd til sju års fengsel for økonomisk kriminalitet. STYRELEIAREN Trygve Tamburstuen Netcom-gründer, og tidlegare statssekretær. Dømd til 1 ½ års fengsel for økonomisk utruskap. Foto: Gunnar Bløndal Foto: Scanpix SMUGLAREN Erik Fallo Spiritsmuglar. Sist dømd til åtte års fengsel i den såkalla metanolsaka. MC-LEIAREN Leif Ivar Kristiansen Hells Angels-leiar. Ikkje dømd for alvorlege forhold. Foto: Scanpix Foto: Scanpix HAR SAGT JA 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 Dette er BI Handelshøyskolen BI har eit av dei leiande vitskaplege miljøa i Norge innan kjerneområda økonomi, leiing, strategi, marknadsføring, innovasjon og entreprenørskap. BI er ein handelshøgskule som både nasjonalt og internasjonalt skapar forskingsbasert livslang læring i nært samspel med studentar, næringslivet og det offentlege, på ein måte som gjev BI økonomisk kraft til å vidareutvikle sin faglege styrke til beste for brukarane. (kjelde: 34 NORSK POLITI Dess meir kunnskap dei har, dess betre rusta står dei den dagen dei har toppjobbar i næringslivet og står overfor situasjonar dei må rydde opp i. Er du ikkje med og normaliserer kriminalitet ved å hyre forbrytarar til å førelese? Nei, vi ønskjer å ta økonomisk kriminalitet alvorleg. Bakgrunnen for det nye faget er at mange toppleiarar og selskapsstyrer i dag ikkje skjønar nok av kva som føregår i eige selskap, og er temmeleg hjelpelause. Vi har sjølvsagt vore betenkte når det gjeld å gå inn for å bruke kriminelle gjesteførelesarar, men det er mest i forhold til den rolla dei skal spele i undervisningssituasjonen. Som fagansvarleg må eg vere svært nøye på rammene. Eg kan ikkje la gjesteførelesarane bruke tida på å reinvaske seg. Eg kjem til å sørgje for at studentane les caseane på førehand, inkludert dommen, slik at dei er klar over bakgrunnen til gjesteførelesarane. Det vi ønsker å høyre, er korleis dei hamna i ein slik situasjon. Fleire fagmiljø Hovudfokus for faget er etterforsking, gransking, undersøking, kontroll, kunnskapsutvikling og førebygging, forklarar Gottschalk. Førelesarane kjem frå mange ulike fagmiljø. Blant anna frå avdelingar for samfunnsansvar i finansnæringa, frå offentlege kontrollmyndigheiter, frå politiet, frå granskingsavdelingar i konsulentfirma. BI stiller med vitskaplege tilsette innan leiing, revisjon, rekneskap, jus, etikk og organisasjonsutvikling. Når BI-studentane etterkvart blir leiarar, er det viktig at dei veit korleis dei skal førebyggje økonomisk kriminalitet eller kome seg ut av det, seier Gottschalk. Føremålet med faget er ikkje at studentane skal finne smotthola? Nei, ikkje i det heile teke. Dei kriminelle gjesteførelesarane vil vere straffedømde som har sona eller er i soning. Dei vart tekne og har fått straff. Og det kan då umogleg verke særleg forlokkande. Faget vert gjeve som eit tilbod i BI sitt master management-program og gjev 30 studiepoeng. Det er altså eit omfattande fag, stipulert til eit halvt års heiltidsstudium. Totalt er det 150 undervisningstimar, og økonomisk kriminelle blir brukte som gjesteførelesarar i fem eller ti av desse timane. Professor Gottschalk seier at BI er blitt kritisert for å teke for lett på fag som har med etikk og daning å gjere, og han tykkjer kritikken delvis er fortent. Mange leiarar rører seg lite i kriminelle gråsoner. Det kan dreie seg om innsidehandel, finansiering av smugling, korrupsjon, kvitvasking av pengar eller annan kriminalitet der økonomikompetanse er ein fordel. Og det er derfor vi tilbyr dette faget. Ikkje show og tivoli Professor Per Ole Johansen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, seier han prinsipielt ikkje er imot bruk av tidlegare straffedømde som gjesteførelesarar. Å bruke kriminelle som gjesteførelesarar kjem an på samanhengen dei blir brukte i. Det må vere et seriøst opplegg, og ikkje show og tivoli. Å gje BI-studentar innsikt i tenkjemåtane til dei kriminelle, trur eg er svært nyttig. Kunne ikkje Økokrim ha formidla den same kunnskapen som dei kriminelle sit med? Økokrim sit på ein heilt annan type kunnskap. Eg har erfart frå dei gongane eg har vore i retten, at dei gode advokatane er dei som både har gode jusskunnskapar og gode kunnskapar om dei kriminelle miljøa. Kunnskap er heilt nødvendig. Johansen seier det var på tide at BI tok eit slikt initiativ, som tilbyr studentane god rettleiing i leiing og økonomisk kriminalitet. Dei aller fleste kriminelle i næringslivet går klar. Men når nokon først blir tekne, får det veldig store følgjer, og dei fleste undervurderer konsekvensane av det å bli etterforska og tekne. Dette er gjerne folk som aldri har vore borti politi og rettsvesen, og sjølve prosessen er også ei stor påkjenning. Direktør Bjørn Ove Hattevig i Storebrand, tidlegare politietterforskar, seier det er veldig bra at BI snart vil tilby dette faget. Eg vil seie det er stor trong til eit slikt fag. Mange miljø jobbar mot det same, og BI-faget kan bli ein arena å utveksle informasjon på. Synest du politifolk burde ta dette faget? Ja. Politiet kan mykje om økonomisk kriminalitet. Men det er det også mange andre miljø som kan. Derfor er det viktig å utveksle kunnskap og bryte ned barrierar og byggje samarbeid. Det er viktig å hugse at mange av miljøa jobbar mot det same målet. Kva tykkjer du om å bruke økonomisk kriminelle som gjesteførelesarar? I utgangspunktet er eg nok skeptisk, men det kjem an på samanhengen. Ein skal vere varsam med å framstille kriminelle som betre enn dei er. I politiet brukte eg sjølv kriminelle då eg reiste rundt og heldt føredrag. Men det var i førebyggande samanheng. Og eg passa nøye på så dei ikkje vart gjort til heltar. Eg vil også leggje til at eg ikkje er kjend med kven som er tiltenkt å vere gjesteførelesarar. Økokrim er avventande Rektor Hans Sverre Sjøvold ved Politihøgskolen i Oslo seier han prinsipielt ikkje har noko imot at straffedømde opptrer som gjesteførelesarar. Eg føreset at bidraga er fagleg relevante og på eit nødvendig fagleg nivå som reflekterer føremålet med utdanninga. Også Sjøvold er positiv til at BI vil fokusere på økonomisk kriminalitet. Økokrim-sjef Trond Eirik Schea seier han har ei avventande kritisk haldning til kursa BI har planlagt. Treng ein å bruke straffedømde som gjesteførelesarar for å opne auga på BI-studentane? For meg er det delvis eit etisk spørsmål. Eg tykkjer ein skal vere forsiktig med å køyre fram kjende forbrytarar i marknadsføringa av eit høgskulefag. Og er det ikkje like relevant å høyre framstillinga til den fornærma parten? Eg vil ikkje avvise at ein kan bruke tidlegare domfelde som gjesteførelesarar, men då blir det viktig med opplegg og rammer. Ut frå det eg har høyrt og lest så langt, verkar opplegget som vel mykje brød og sirkus. Økokrim helsar likevel BI-studiet velkomen. Eit BI-studium om økonomisk kriminalitet trengst, seier Schea. Økonomisk kriminalitet skjer ikkje i et sosialt vakuum. Vi ser i sak etter sak at det har stått folk rundt og sett på det som har skjedd, utan å gjere noko for å stoppe det. Dette er vi opptekne av i Økokrim. Det er klart at god kompetanse og gode haldningar blant økonomar er viktig, seier han. «Ut frå det eg har høyrt og lest så langt, verkar opplegget som vel mykje brød og sirkus.» Økokrimsjef Trond Eirik Schea NORSK POLITI Foto: Scanpix

19 øving tyr Realistisk kriseøving Politiets nasjonale krisehandteringsøving Tyr samla onsdag 28. oktober eit innsatspersonell på fleire hundre frå over 30 verksemder i Grenlandsregionen i Telemark. Tekst og foto: Øystein Stavdal Paulsen, Dag Gjærum, Anne D. Nilsen, Erik Prytz Reitan Skien Scenariet for øving Tyr 2009 var brann i ein gasstankar til kai ved Herøya industriområde, med påfølgjande gasslekkasje etter at skipet var slept ut i Frierfjorden mellom Porsgrunn, Bamble og Skien. Forutan politiet og andre naudetatar var blant andre kommunane, fylkesmannen, Forsvaret, Sivilforsvaret, næringslivet og frivillige organisasjonar med for å øve samvirke og krisehandtering. Fleire hundre personar frå meir enn 30 verksemder var involverte i øvinga, som har vore under planlegging sidan sist vinter. Realistisk scenario Politimeister Anne Rygh Pedersen i Telemark politidistrikt seier scenariet for årets Tyr var relevant. Grenland har mykje spesiell industri, og spesielt er hendingar knytt til utslepp av gass noko naudetatane fryktar. Derfor er det utruleg viktig å kunne øve på denne måten. Vi er glade for at Politidirektoratet i år valde å leggje øving Tyr til vår region, seier politimeister Pedersen. Evaluering Politihøgskolen har no starta arbeidet med å evaluere øvinga, slik at også resten av Politi- Norge kan dra lærdom av Tyr Det er for tidleg å trekkje nokon endeleg konklusjon, men Tyr har innfridd målsettinga om auka samvirke mellom naudetatane. Vi må også kunne seie at krisehandteringsevna i Grenland har blitt betre enn den var før øvinga, seier øvingsleiar Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet. Han legg til at øvinga vart gjennomført utan skader på verken personell eller materiell. Nøgd statsråd Justisminister Knut Storberget var ein av dei som besøkte øving Tyr. Statsråden fekk både sjå Telemarkpolitiet sin krisestab i arbeid, og innsatsen ute i øvingsområdet. Han var godt nøgd med det han såg. Slike øvingar er svært viktige for å sikre ein god samfunnsberedskap og for å bli betre til å handtere større kriser. Telemark har utan tvil blitt ein tryggare stad, sa justisministeren. Redusert øving Øving Tyr pleier å vere ei øving som går over eit par dagar. I år vart øvinga noko redusert i omfang. Hovudårsaka var at «Full City»-havariet i øvingsområdet i sommar gav svært stor belastning på beredskapsmannskapa i Grenlandsregionen. Blant anna gjekk scenariet med båthavari og påfølgjande oljeutslepp ut. Informerte med SMS Minuttar før øving Tyr starta, sende Politi direktoratet SMS til nesten menneske i Grenland. Dette var ikkje ein del av beredskapen eller krisehandteringa. Målet var å informere innbyggjarane om øvinga. Grenland har mykje spesiell industri, og stor aktivitet med redningspersonell kan lett skape frykt, seier planleggingsleiar Bård Olsen i POD. SMS vart også sendt då øvinga var avslutta. Fleire hundre personar deltok i øving Tyr, blant dei personell frå politi, brann- og helsevesen. Innsatspersonell frå brann- og helsevesen samarbeider for å få evakuert ein av dei skadde. Fakta om øving Tyr Politiets nasjonale krisehandterings øving Realistisk samvirke- og innsatsøving Alternerer mellom ulykker, kriminalitet og naturkatastrofar Vert planlagd og leidd av Politidirektoratet Fokus er å øve politidistrikt, hjelperessursar og samvirkande aktørar Tidlegare gjennomført på Sunnmøre (2008) og i Buskerud (2007) Neste års Tyr skjer i Midtre Hålogaland politidistrikt 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 Første politimann med doktorgrad Forsker og politiinspektør Trond Myklebust ved Politihøgskolen er første politimann med doktorgrad i Norge. Myklebust har studert 100 dommeravhør av barn. Målet med avhandlingen var å se hvordan etterforskere gjennomførte dommeravhør, hvilke spørsmål de stilte, og hvordan ulike avhør påvirker utfallet av sakene. Konklusjonen er at politiet kan bli flinkere til å avhøre barn under 16 år. Fra varde til SMS Politiets sambandshistorie foreligger mellom to permer. Boken utgis av Norsk Politihistorisk Selskap. Boken beskrives som et litterært løft, ikke bare for Norsk Politihistorisk Selskap, men også for norsk politi. Forfatteren, Magnar Skaret, er pensjonert politioverbetjent/stabssjef i Sør-Trøndelag politidistrikt. Han har gitt ut en bok på 540 sider om politiets samband fra 1200-tallet og frem til 2009, satt inn i en samfunnsmessig ramme. Boken kan bestilles på eller via e-post: Ny elektronisk medieovervåking Fra 1. november leverer InterMedium AS elektronisk medieovervåking for Politi- og lensmannsetaten. Det vil være lesertilgang for alle ansatte via intranett. Alle enheter vil i tillegg ha superbrukere som kan ta ut statistikk, lage nyhetsbrev, søke i arkiver, oppdatere profiler og lage egne søk. I grunnpakken vil man ha et begrenset utvalg av kilder. Derfor ligger det i avtalen at hver enkelt enhet skal ha mulighet til selv å bestille de nyhetskilder man ønsker ut over det som dekkes av fellesavtalen. Kostnadene ved utvidet kildegrunnlag må dekkes av hver enkelt enhet. Hva betyr nytt nødnett for deg? Det nærmer seg oppstart for nytt nødnett i politiet. Østfold og Follo politidistrikter tar nettet i operativ bruk i uke 51, mens Oslo politidistrikt etter planen starter opp i uke 11 i I forbindelse med opplæring av mannskapene i distrikter og særoganer i fase 0 har Politidirektoratet laget brosjyren «Nytt nødnett hva betyr det for deg?». Brosjyren distribueres via SAMPOL-prosjektet i Politidirektoratet etter hvert som opplæring begynner i de ulike enhetene. Del de morsomme politihistorene dine Alarmtelefonen driftes av barnevernvakta i Kristiansand, men har samarbeid med alle landets barnevernvakter. Alarmtelefonen for barn og unge I juni -09 ble Alarmtelefonen for barn og unge åpnet. Dette er en nasjonal og gratis nødtelefon for barn og unge, men også åpen for voksne som er bekymret for barn og unges livssituasjon og oppvekstvilkår. Ett felles telefonnummer (116111) for hele landet, samt mulighet til å besvare henvendelser på sms og . Telefonen er åpen når barnevernstjenesten er stengt. Dvs. at den er betjent fra kl samt alle helger og helligdager. Telefonen driftes av barnevernsvakta i Kristiansand, men samarbeider med alle landets barnevernsvakter. Dette betyr at de kommunale barnevernsvakter besvarer telefoner fra sitt dekningsområde i sin åpningstid, og sentralen i Kristiansand besvarer når det lokale barnevern har stengt. Alarmtelefonen er en del av Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner «Vendepunkt» og finansieres av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Justis- og politidepartementet, Utdanningsdepartementet og Helsedepartementet. Alarmtelefonen er i disse dager i gang med en større markedsføringsoffensiv, og i den forbindelse henvender vi oss til aktuelle samarbeidspartnere og viktige aktører som er i kontakt med barn, unge og voksne som kan være i Alarmtelefonens målgruppe. Det er viktig at telefonnummeret blir godt kjent og at logoen blir gjenkjent, og vi håper dere vil legge vår logo inn på deres hjemmeside og legge inn en link til vår hjemmeside Henvendelser til oss kan gjøres på tlf. til Barnevernsvakta i Kristiansand eller på mail På forhånd takk og med ønske om et godt fremtidig samarbeid til barn og unges beste. Mvh Jostein Meinich Nesse, Alarmtelefonen for barn og unge Karoline Blix-Henriksen, Torill Gulbrandsen og Tommy Lillefjære ved Politihøgskolen. Politihøgskolen fikk pris Politiets egen kommunikasjonspris for 2009 er tildelt Politihøgskolen (PHS) ved kommunikasjonssjef Torill Gulbrandsen. Begrunnelsen for at det i år var PHS som fikk den gjeve prisen, er blant annet at de har lagt ned et omfattende og faglig meget godt arbeid for å utvikle både grunnlaget for kommunikasjon og selve kommunikasjonen. I begrunnelsen heter det også at «Torill Gulbrandsen har vært en pådriver i den faglige utviklingen av kommunikasjonsfaget. Hun har de siste årene fått med seg to gode medarbeidere, Tommy Lillefjære og Karoline Blix-Henriksen. PHS har integrert tradisjonell kommunikasjon og markedskommunikasjon på en god måte som skaper resultater. I politiet har de jobbet nyskapende med rekruttering og tatt i bruk nye kanaler også sosiale medier. For å vise spennvidden vil vi også trekke frem arbeidet med å fremme forskningsformidlingen. De har integrert kommunikasjonsfaget i utdanningen og kurs på flere nivåer ved PHS, slik at politifag og kommunikasjon sees i sammenheng. Rektor ved PHS, Hans Sverre Sjøvold, har et godt fokus på kommunikasjon og har gitt rammer å arbeide innenfor også at de økonomiske. Han er en aktiv og støttende politileder i utviklingen av kommunikasjonsfaget i etaten.» Denne høsten gjør vi alvor av en tanke som har vært lansert flere ganger i mange år, men som det ikke er blitt noe av før Lunde Forlag AS har sagt seg villig til å fullfinansiere et prosjekt en bok med norske politihistorier. Etter initiativ fra Lunde Forlag er Jørn-Kr. Jørgensen, som til daglig arbeider i Oslo politidistrikt, blitt bedt om å redigere boken som er tenkt publisert høsten 2010 i god tid før jul neste år. Det betyr at vi har litt tid på oss, men det betyr også at den som sitter inne med gode politihistorier, må sende dem til Jørgensen, med mailadresse og har du ikke mail, går det like godt å sende dem til Jørn-Kr. Jørgensen, Hekkveien 10 A, 0571 Oslo. En god historie er og blir en god historie, men vi kan ikke forvente at innsenderen skal gå god for sannhetsgehalten i det som fortelles. Alle som vil signere sin historie, skal få lov til det, enten med initialer eller navn, men vi kan dessverre ikke tilby noe honorar. Æren av å få historien på trykk får være nok. Bokens omfang antall sider vil bli bestemt ut fra tilfanget av politihistoriene. Boken vil bli illustrert med tegninger. Med boken Norske politihistorier har både politi og publikum muligheten til å få seg en god latter. «En dag uten et smil er en bortkastet dag», sa politidirektør Ingelin Killengreen ved en anledning. Nå kan alle være med å le og smile av politiet! Velkommen med din historie enten den er lang eller kort og morsom. Mvh. Jørn-Kr. Jørgensen 38 NORSK POLITI NORSK POLITI

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet

Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet Dokument 3:6 (2011 2012) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Offentlige institusjoner

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

Grenseløs. Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og. Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud. Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd.

Grenseløs. Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og. Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud. Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd. ASKER AND BÆRUM POLICE DISTRICT Grenseløs Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd. Rettstidende 2012, s.

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, 12.4.2010 Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Innledning NetCom viser til høringsnotat fra 8.1.2010 utarbeidet i

Detaljer

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 Antallet anmeldte økonomiske forbrytelser har ligget jevnt mellom 6.000 og 8.000 anmeldelser

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011 SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011 Innhold 1. Innledning... 3 2. Samordningsorganets sammensetning... 4 3. Sekretariatets sammensetning... 4 4. Budsjett... 4 5. Arbeidsform... 5 6. Sekretariatets rolle...

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

En innføring i vinningskriminalitet i praksis:

En innføring i vinningskriminalitet i praksis: En innføring i vinningskriminalitet i praksis: Et innblikk i hva mange HSH medlemmer opplever ukentlig Thor M Bjerke, sikkerhetsrådgiver, HSH Hovedorganisasjonen for handel og tjenester Et tilbakeblikk

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt Årstall 2014 Midtre Hålogaland Politidistrikt ANDØY Midtre Hålogaland politidistrikt ØKSNES IBESTAD KVÆFJORD BØ SORTLAND SALANGEN HARSTAD ETS HADSEL LØDINGEN SVOLVÆR NARVIK BALLANGEN VEST-LOFOTEN TYSFJORD

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Stjeling blant ungdom

Stjeling blant ungdom Stjeling blant ungdom Er det sant at jenter på 15 år er de som stjeler mest i Kristiansand? Skrevet av: Andrea Sukkestøl Pedersen Elin Kragholm Andersen Helene Sande Henden Kristina Ulset 1 Innhold Innledning...

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest

Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest Seniorrådgiver Frøydis Heyerdahl Barneombudet Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar 31. oktober 2013 Barneombudets hovedoppgave: følge med

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING 15.5.13 KS Strategisk analyse 2014 2013 Førstelinjeprosjektet Endringsprogrammet Merverdiprogrammet St. melding nr 21 - Terrorberedskap Politianalysen Samfunnsoppdraget: Politiets samfunnsoppdrag er å

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang?

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? ID-tyveriprosjektet Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring ID-tyveriprosjektets

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ungdom og kriminalitet

Ungdom og kriminalitet Ungdom og kriminalitet Politiførstebetjent Espen Sandvold Eidsvoll og Hurdal lensmannskontor MÅLSETNING KONSEKVENSER KONSEKVENSER KONSEKVENSER BAKGRUNN HVEM står bak ungdomskriminaliteten? Ungdom fra 13-18

Detaljer

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4 Nøkkeltall VPD Årspresentasjon 211 ENHET/AVDELING Oppklaringsprosent og behandlingstid 14 122 12 1 84 97 9 87 8 72 6 4 5,2 49,5 47,1 47,4 47,2 38 2 27 28 29 21 211 Landet Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 11/00262-7 Dato for kontroll: 11.02.2011 Rapportdato: 23.06.2011 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Senterdrift Halden Storsenter Sted: Halden Utarbeidet av: Knut B. Kaspersen Stein Erik

Detaljer

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI FRA DATA TIL VISDOM Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Legg til rette for kunnskapsarbeid! 1 KUNNSKAP Professor

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

1. Sammendrag Datalagringsdirektivet reiser viktige spørsmål om avveiningen av personvernhensyn opp mot samfunnets behov for å bekjempe kriminalitet.

1. Sammendrag Datalagringsdirektivet reiser viktige spørsmål om avveiningen av personvernhensyn opp mot samfunnets behov for å bekjempe kriminalitet. Det kongelige samferdselsdepartement Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 09/585 2010/00134-5 008 012.04.2010 Høring om datalagring Vi viser til departementets høringsbrev av

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

EKSAMEN TTM2 Informasjonssikkerhet, videregående. Hjelpemidler: Ingen Varighet: 0900 1200 (3 timer) Kontaktperson: Svein Willassen, tlf.

EKSAMEN TTM2 Informasjonssikkerhet, videregående. Hjelpemidler: Ingen Varighet: 0900 1200 (3 timer) Kontaktperson: Svein Willassen, tlf. EKSAMEN TTM2 Informasjonssikkerhet, videregående Hjelpemidler: Ingen Varighet: 0900 1200 (3 timer) Kontaktperson: Svein Willassen, tlf. 92449678 Del 1 Denne delen består av 8 spørsmål. Hvert spørsmål kan

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet.

Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet. (KRÅD)Det kriminalitetsforebyggende råd Jan Georg Christophersen Oslo, mars 2009, 5 sider ISBN: 978-82-91437-63-7 Bokomtale 1 Paul Larsson: Organisert kriminalitet. Oslo: Pax Forlag 2008. ISBN: 978-82-530-3143-9.

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport Kriminalitetsbildet 2014 Årsrapport Året 2014 Som innledning til denne rapporten, vil jeg bemerke at til tross for at etaten er i en omstillingsprosess, og at dette påvirker organisasjonen og de ansatte,

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer