Virksomhetsrapport Mai 2012

Transkript

1 Virksomhetsrapport Mai 2012 Sørlandet sykehus HF 2012

2 Innhold 1 ADMINISTRERENDE DIREKTØRS KOMMENTAR HOVEDMÅL OG SÆRSKILTE KRAV HOVEDMÅL OG SÆRSKILTE KRAV I HENHOLD TIL OPPDRAG OG BESTILLING GJENNOMSNITTLIG VENTETID PR TJENESTEOMRÅDE PASIENTEN OPPLEVER IKKE FRISTBRUDD PASIENTER SOM HAR VENTET OVER ETT ÅR PÅ UNDERSØKELSE/BEHANDLING % AV EPIKRISENE SKAL VÆRE SENDT UT INNEN 7 DAGER ETTER UTSKRIVNING DET SKAL NORMALT IKKE VÆRE KORRIDORPASIENTER PASIENTEN FÅR BEKREFTELSE OG TIDSPUNKT FOR BEHANDLING I SAMME BREV SYKEHUSINFEKSJONER ER REDUSERT TIL UNDER 3 % ALLE MEDARBEIDERE SKAL INVOLVERES I OPPFØLGING AV MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN DET ER SKAPT ØKONOMISK HANDLINGSROM SOM SIKRER NØDVENDIGE INVESTERINGER Resultat for SSHF Likviditetsutvikling Investeringer AKTIVITET SOMATIKK PSYKISK HELSEVERN BEMANNING BEMANNINGSUTVIKLING BEMANNING PR KLINIKK BEMANNING PR STILLINGSGRUPPE ANDEL ANSATTE PR DELTIDSGRUPPE SYKEFRAVÆR OPPSUMMERING PR KLINIKK KIRURGISK KLINIKK HOVEDMÅL OG SÆRSKILTE KRAV I HENHOLD TIL OPPDRAG OG BESTILLING ØKONOMI BUDSJETTAVVIK PR AVDELING BEMANNING AKTIVITET OG DRG-POENG PR AVDELING MEDISINSK KLINIKK HOVEDMÅL OG SÆRSKILTE KRAV I HENHOLD TIL OPPDRAG OG BESTILLING ØKONOMI BUDSJETTAVVIK PR AVDELING BEMANNING AKTIVITET OG DRG-POENG PR AVDELING KLINIKK FOR PSYKISK HELSE HOVEDMÅL OG SÆRSKILTE KRAV I HENHOLD TIL OPPDRAG OG BESTILLING ØKONOMI BUDSJETTAVVIK PR AVDELING BEMANNING AKTIVITET MEDISINSK SERVICEKLINIKK HOVEDMÅL OG SÆRSKILTE KRAV I HENHOLD TIL OPPDRAG OG BESTILLING ØKONOMI BUDSJETTAVVIK PR AVDELING... 39

3 9.4 BEMANNING AKTIVITET DRIFTSENHET HOVEDMÅL OG SÆRSKILTE KRAV I HENHOLD TIL OPPDRAG OG BESTILLING ØKONOMI BUDSJETTAVVIK PR AVDELING BEMANNING STAB/FELLES HOVEDMÅL OG SÆRSKILTE KRAV I HENHOLD TIL OPPDRAG OG BESTILLING ØKONOMI BUDSJETTAVVIK PR AVDELING BEMANNING VEDLEGG VEDLEGG 1- DETALJERT OVERSIKT INVESTERINGER... 47

4 1 Administrerende direktørs kommentar Sørlandet sykehus fortsetter med positiv utvikling innen de fleste hovedmål og særskilte krav satt av Helse Sør- Øst. Ventetider og fristbrudd er i de senere måneder noe bedret, men det er en utfordring knyttet til langtidsventende over 1 år i foretaket. Det jobbes aktivt med å redusere mengden av disse. Fristbruddsrapportering er fra harmonisert med Helse Sør-Øst RHF sin definisjonskatalog, noe som har gitt en viss økning, men andel fristbrudd for Sørlandet sykehus er fortsatt blant de lavere i regionen. Utfordringene på fristbrudd er i de samme områdene som langtidsventende (Ortopedi, Øre-Nese-Hals og Øye), men også innen psykiatrien i Aust-Agder. Fristbrudd i psykiatri og TSB ser ut til å øke i 2012, og det vil bli særskilt fokus på dette fremover. Ventetid for avviklede pasienter vil i en periode øke grunnet tiltak på å redusere langtidsventende innen ortopedi. Ventetider i øvrige fagområder er stabile og på vei mot måltall. Epikrisetider er gradvis bedret det siste året, men det er et stykke arbeid igjen fra dagens 85% nivå til målsettingen på 100%. Selv om Sørlandet sykehus er blant de foretak med lavest andel korridorpasienter, under 0,5%, så har det vært en liten økning det siste halvåret. Psykiatri og rus har ikke korridorpasienter. Hva gjelder sykehusinfeksjoner pågår et betydelig arbeid rundt smittevern, men det er fortsatt sterk variasjon fra måling til måling og prevalensen svinger mellom 5 og 7% mot målet på 3% for strategiperioden. Økonomisk resultat pr mai er +58,9 mill kr før økte pensjonskostnader, dette er 0,3 mill kr bedre enn ett når pensjonskostnadene holdes utenfor. De økte pensjonskostnadene utgjør 50,4 mill kr pr mai, og hele 121 mill kr for hele Pensjonspremie og likviditet er ikke påvirket av denne kostnadsøkningen. Siste signal fra Revidert nasjonalett er at det ikke blir gitt full kompensasjon for økte pensjonskostnader, men kun 87% i 2012 for HSØ. Dette vil i tilfelle gi en negativ effekt på ca 15 mill på foretakets prognose for året. For 2013 når dette derimot skal fordeles etter inntektsmodell, ser det ut til å bli om lag fullkompensert for SSHF. Inntektene er 5,4 mill kr under ett. Inntekter for utskrivningsklare pasienter er kun 1,0 mill mot 13,4 mill kr i ett. Aktivitetsinntektene for øvrig ligger over ett i alle klinikker med unntak av Kirurgisk klinikk. Lønnskostnader inklusive innleie var netto 1,9 mill kr over ett, negativ i alle klinikker med unntak av Klinikk for psykisk helse og stabsavdelinger. Varekostnader er 6,2 mill kr under ett. Innen elektrofysiologi er det et mindreforbruk på 2,9 mill kr relatert til lav aktivitet og lavere priser og varekostnad biologiske legemidler er 3,0 mill kr under ett. Andre kostnader: Kjøp av helsetjenester og andre driftskostnader er i sum 3,5 mill kr over ett, hvorav avsetning til LAR-distribusjon utgjør 2,0 mill kr. Finans bidrar med +4,4 mill kr knyttet til både lavere innlån og lavere rentesats enn ettert. Foretakets økonomiske resultat pr mai er tilfredsstillende til tross for høyt lønnsforbruk og lave inntekter på utskrivningsklare pasienter (kun 1,0 mill kr hiå mot ett 13,4 mill kr). Det siste gir grunn til bekymring da det kan tyde på en varig effekt som vil få betydning for resultat og prioriteringer fremover. Det er fortsatt en betydelig utfordring knyttet til Kirurgisk klinikk, som pr. mai hadde et resultat på -12,9 mill kr. Det ligger også en betydelig risiko i pasientreisekostnader som bidro med -4,9 mill kr mot ett hittil i år. Det arbeides med gjennomgang av trendene her for å avklare risikobildet. I klinikkene er et utfordringsbilde på vel 30 mill kr for 2012 ettert inn som løst fra mai 2012, hvilket betyr at usikkerheten øker betraktelig fra mai og ut året. Det blir i 2012 skapt et forbedret økonomisk handlingsrom i foretaket, gjennom et ett på + 98 mill kr i driften. Dette, samt et låneopptak på 58 mill kr gir en betydelig bedring i investeringsevnen. Det er etablert et investeringsett på totalt 240 mill kr for 2012, hvorav kun 30 mill kr var til prioritering blant innmeldte behov på vel 250 mill kr i MTU, IKT, tekniske anlegg og bygningsforbedringer (alt er nå prioritert). De øvrige midlene er knyttet opp til oppgradering av operasjonsstuer i Kristiansand, utskifting og utvidelse av radiologikapasitet, samt fullføring av allerede påbegynte og vedtatte investeringer fra Situasjonen på utstyr og bygg er utfordrende og ser ut til å bli det også i årene som kommer. Sykehuset er avhengig av å få tilført betydelige lånemidler i den neste 4 års-perioden, for å gjennomføre nødvendige investeringer. Estimat for året er et resultat på 80 mill kr, før pensjonsendringen i Revidert nasjonalett. Dette er 18 mill kr svakere enn ett. fra ett skyldes hovedsakelig effekt av utskrivningsklare pasienter og utsatt salgsgevinst eiendom. Finansposter bidrar positivt med 10 mill kr. Eventuell pensjonunderdekning kommer som reduksjon av estimert resultat. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 4

5 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 2 Hovedmål og særskilte krav 2.1 Hovedmål og særskilte krav i henhold til oppdrag og bestilling 2012 Tabell 1 Hovedmål og krav (trend er gj.snitt 3 siste mnd for punkt 1-3, gj.snitt hittil i år er for punkt 5 siste kvartal og hittil år for punkt 7) 2.2 Gjennomsnittlig ventetid pr tjenesteområde Somatikk Psykisk helsevern voksne Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Psykisk helsevern barn og ungdom Krav Sørlandet sykehus HF Figur 1 Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede pasienter med og uten rett Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter med og uten rett til helsehjelp er 78, 63, 35 og 51 dager for henholdsvis somatikk, psykisk helsevern voksne, psykisk helsevern barn- og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Overordnet er det en nedgang for somatikk og økning for resterende fagområder sammenlignet med forrige måned. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 5

6 A ntall gj snitt ventedager Antall avviklede pasienter A ntall gj snitt ventedager Antall avviklede pasienter Høy gjennomsnittlig ventetid skyldes i stor grad pasienter tilhørende Øre-Nese- Hals-avdeling, Øyeavdeling og Ortopedisk avdeling. Det er iverksatt tiltak for å redusere gjennomsnittlig ventetid knyttet til kapasitet både i legeog merkantil gruppe. I tillegg vil målrettet innsats fra Kirurgisk klinikk på å avvikle pasienter med lengst ventetid medføre at gjennomsnitt ventetid for avviklede pasienter i en periode vil stige. Det antas at ventetiden igjen reduseres når ekstratiltaket er gjennomført og avsluttet Somatikk jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 Antall pas avviklet med rettighet Antall pas avviklet uten rettighet Gj snitt antall dager avviklet alle pas Gj snitt antall dager avviklet pas med rettighet Figur 2 Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede pasienter med og uten rett Psykisk helsevern voksne jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 PSYK Antall pas med rettighet PSYK Antall pas uten rettighet PSYK Gj snitt antall dager avviklet pas med rettighet PSYK Gj snitt antall dager avviklet alle pas Figur 3 Gjennomsnittlig ventetid ordnært avviklede pasienter med og uten rett Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 6

7 A ntall gj snitt ventedager Antall avviklede pasienter A ntall gj snitt ventedager Antall avviklede pasienter Psykisk helsevern barn og unge jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 ABUP Antall pas med rettighet ABUP Antall pas uten rettighet ABUP Gj snitt antall dager avviklet pas med rettighet ABUP Gj snitt antall dager avviklet alle pas Figur 4 Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede pasienter med og uten rett Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 TSB Antall pas med rettighet TSB Antall pas uten rettighet TSB Gj snitt antall dager avviklet pas med rettighet TSB Gj snitt antall dager avviklet alle pas Figur 5 Gjennomsnittlig ventetid ordnært avviklede pasienter med og uten rett Antall ventende Antall avviklet Ventelistedata Med rett Uten rett med/uten rett Medisinsk klinikk Kirurgisk klinikk Totalt somatikk Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Tabell 2 Ventelistedata Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 7

8 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai Pasienten opplever ikke fristbrudd 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Somatikk Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 6 Fristbrudd 2011/12 Antall fristbrudd øker i forhold til 2011 og omfatter 5% av rettighetspasienter i mai. Antall pasienter med brudd er 163, 30 og 8 for henholdsvis somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er flest fristbrudd i Kirurgisk klinikk, hvor Kirurgisk avdeling i Kristiansand har 64 fristbrudd og Øre-Nese-Hals avdelingen i Arendal har 26. Alle avdelinger i Medisinsk klinikk må hver måned gjennomgå det enkelte fristbrudd og rapportere til klinikkledelsen om årsak. Deler av registrerte fristbruddene er knyttet til feilregistreringer i DIPS og/eller dårlig planlegging der pasienten kommer inn kort tid etter fristbruddsdato. Også i Kirurgisk klinikk følges fristbrudd opp av klinikkledelse. Det er iverksatt et tiltak for å redusere ventetider og fristbrudd innen fagområdet psykisk helsevern. DPS Strømme vil i en tidsbegrenset periode motta pasienter som tilhører opptaksområdet tilhørende DPS Aust- Agder. 2.4 Pasienter som har ventet over ett år på undersøkelse/behandling Målsetningen for 2012 er at som hovedregel skal ingen pasienter vente i over 1 år. Kirurgisk klinikk har størst antall langtidsventende med 995 i gjennomsnitt hittil i år og 794 ved utgangen av mai. Antall ventende reduseres hver måned og det er et høyt fokus både på rettighetspasienter og langtidsventende i avdelingene. Gjennomsnittlig ventetid for ventende går fortsatt nedover, mens det for avsluttede henvisninger er en økning i gjennomsnittlig ventetid pga avvikling av langtidsventende % av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager etter utskrivning 100,0 % 95,0 % 90,0 % 85,0 % 80,0 % 75,0 % 70,0 % 65,0 % 60,0 % Somatikk Psykisk helsevern voksne Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 7 Epikrisetid 2011/12 For desember måned i 2011 ble 83% av epikrisene i somatikken sendt ut innen 7 dager etter utskrivningsdato. Psykisk helsevern oppnådde 88% utsendt innen 7 dager og tverrfaglig spesialisert rusbehandling oppnådde 86%. Akkumulerte tall pr mai 2012 er tilsvarende 83%, 87% og 84%. I forbindelse med Samhandlingsreformen arbeides det spesielt med rutiner som skal øke andel utsendte epikriser innen fristen på 7 dager. Avdelingene på Medisinsk klinikk gjør jevnlig analyser av om forsinkelsene skyldes sen diktering, sen skriving eller forsinkelser knyttet til godkjenning av dokumentet, og har ansvar for å sette inn tiltak så langt som det er mulig. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 8

9 2.6 Det skal normalt ikke være korridorpasienter I somatikken var det i mai 54 korridorpasientdøgn av totalt sengedøgn, hvilket utgjorde 4 promille. 25 av korridorpasientene var i Kirurgisk klinikk og resterende i Medisinsk klinikk. Det er ikke fokus på å redusere dette ytterligere. 2.7 Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Måleverktøy er etablert og kvalitetssikres gjennom bruk. Akkumulert resultat 2012 (resultat for mai mnd i parentes) viser at det i somatikken oppnås 56,2% (57,5%) timetildeling i første brev. For Kirurgisk klinikk er resultatet 53,8% (54,7%) og for Medisinsk klinikk 59,7% (61,7%). For KPH er resultatet 61,5% (63,3%). Ved økt fokus på måltallet ute i klinikkene forventes en bedring av resultatoppnåelsen. 2.8 Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Prevalensundersøkelse foretatt i 2. kvartal 2012 viser en økning fra måling i første kvartal 2012 for SSA og SSK, men en nedgang for SSF. Totalt resultat for SSHF ble i målingen 6,7 % mot 5,7 % i resultat i første kvartal Infeksjoner påført ved egen institusjon har et nivå i prosent på 1,9 (3,4) i Flekked, 4,8 (4,6) i Kristiansand og 7,6 (3,8) i Arendal. Tall i parentes er måling foretatt i første kvartal Tar vi med infeksjoner påført ved andre institusjoner vil tallene i siste måling være 1,9 (10,2) i Flekked, 5,6 (5,3) i Kristiansand og 10,6 (4,9) i Arendal. Det er ulike type infeksjoner som gir endringene ved de tre sykehusene. I Flekked er det kun målt prevalens på nedre luftsveisinfeksjon, mens i Kristiansand er det hovedsakelig funnet målinger på sårinfeksjon og urinveisinfeksjon. I Arendal er det hovedsakelig nedre luftveisinfeksjon og urinveisinfeksjon, men også sårinfeksjon og blodbaneinfeksjon. Det er vesentlig grad av usikkerhet rundt målemetoder innen dette feltet og fagdirektøren er utfordret til å utarbeide klarere definisjoner av metodebeskrivelse. En videreutvikling av målingene vil skje parallelt med fortsatt fokus på hygiene ved sykehusene. 2.9 Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelse er gjennomført i september Det er under utrulling et system for måling av medarbeidernes involvering i oppfølging av undersøkelsen. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 9

10 2.10 Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Det blir i 2012 skapt et forbedret økonomisk handlingsrom i foretaket, gjennom et ett på + 98 mill kr i driften. Dette, samt et låneopptak på 58 mill kr gir en betydelig bedring i investeringsevnen. Estimat for året er + 80 mill kr, før manglende pensjonskompensasjon som antas å bli 15 mill kr. Det er etablert et investeringsett på totalt 240 mill kr for 2012, hvorav kun 30 mill kr var til prioritering blant innmeldte behov på vel 250 mill kr i MTU, IKT, tekniske anlegg og bygningsforbedringer (alt er nå prioritert). De øvrige midlene er knyttet opp til oppgradering av operasjonsstuer i Kristiansand, utskifting og utvidelse av radiologikapasitet, samt fullføring av allerede påbegynte og vedtatte investeringer fra Prognosen og manglende pensjonskompensasjon tilsier at om lag 30 mill må skyves til 2013 på investeringssiden. Foretaket vil gå i dialog med RHF om dette i de neste ukene. Situasjonen på utstyr og bygg er utfordrende og ser ut til å bli det også i årene som kommer. Sykehuset er avhengig av å få tilført betydelige lånemidler i den neste 4 års-perioden, for å gjennomføre nødvendige investeringer. Denne måned Totalt SSHF Faktisk Budsj Faktisk fra i % fra i i % fra fra ett i Basisramme ,0 % ,3 % Aktivitetsbaserte inntekter ,0 % ,4 % Andre inntekter ,9 % ,6 % Sum driftsinntekter ,2 % ,8 % Lønnskostnader inkl innleie ,6 % ,5 % Varekostnader ,7 % ,7 % Kjøp av helsetjenester ,4 % ,4 % Andre driftskostnader ,6 % ,7 % Avskrivninger ,6 % ,6 % Sum driftskostnader ,3 % ,0 % Driftsresultat Netto finans ,5 % ,9 % Resultat Herav økte pensjonskostn. utover forutsetn. i Prop. 1 S ( ) Resultat justert for økte pensjonskostnader Tabell 3 Økonomi - hele foretaket (i kr) Estimatavvik SSHF inntekter Denne måned kostnader resultat inntekter kostnader resultat Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk serviceklinikk Driftsenhet Stab Pasientreiser Felles Høykost-medisin Internhandel (trekkes ut) Sum SSHF Herav økte pensjonskostn. utover forutsetn. i Prop. 1 S ( ) Resultat justert for økte pensjonskostnader Tabell 4 fra ett pr klinikk (i kr) Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 10

11 Resultat for SSHF Resultat I forhold til økonomiske mål er det i sum et negativt avvik på 50,0 mill kr pr mai. Justert for økte pensjonskostnader er resultatet 0,3 mill kr bedre enn ettert. Driftsinntekter Aktivitetsbaserte inntekter: Pr mai er det kun inntektsført 8 % av ettert inntekt vedrørende utskrivningsklare pasienter, dette gir et negativt avvik på 12,4 mill kr. Aktivitetsinntektene for øvrig ligger over ett i alle klinikker med unntak av Kirurgisk klinikk. Driftskostnader Lønnskostnader inkl innleie: korrigert for økte pensjonskostnader på 50,4 mill kr er lønnskostnadene 1,9 mill kr høyere enn ettert. Det er stort fokus og tett oppfølging av lønnsavvik i samtlige enheter. Varekostnader: Medisinsk klinikk har et mindreforbruk på 4,4 mill kr, hvorav 2,9 mill kr er relatert til lav aktivitet og lavere priser gjennom bedrede innkjøpsavtaler innen elektrofysiologi. Varekostnad biologiske legemidler er 3,0 mill kr lavere enn ett. Det er avsatt kostnader i regnskapet grunnet usikkerhet om etterslep av fakturering fra GOPP (Gjestepasientoppgjørskontoret). Andre driftskostnader: Energikostnadene er 5,2 mill kr lavere enn ettert. Pasientreiser har et merforbruk på 3,5 mill kr. Overordnet vurdering Foretakets økonomiske resultat pr mai er tilfredsstillende til tross for høyt lønnsforbruk og lave inntekter på utskrivningsklare pasienter (kun 1,0 mill kr hiå mot ett 13,4 mill kr). Det siste gir grunn til bekymring da det kan tyde på en varig effekt som vil få betydning for resultat og prioriteringer fremover. Det er fortsatt en betydelig utfordring knyttet til Kirurgisk klinikk, som pr. mai hadde et resultat på -12,9 mill kr. Det ligger også en betydelig risiko i pasientreisekostnader som bidro med -4,9 mill kr mot ett hittil i år. Det arbeides med gjennomgang av trendene her for å avklare risikobildet. I klinikkene er et utfordringsbilde på vel 30 mill kr for 2012 ettert inn som løst fra mai 2012, hvilket betyr at usikkerheten øker betraktelig fra mai og ut året. Samtidig ser vi en betydelig utfordring på investeringssiden, hvor både alder på utstyr generelt, og kapasitet på radiologi spesielt, er krevende. Estimat for året er et resultat på 80 mill kr, før pensjonsendringen i Revidert nasjonalett. Dette er 18 mill kr svakere enn ett. fra ett skyldes hovedsakelig effekt av utskrivningsklare pasienter og utsatt salgsgevinst eiendom. Finansposter bidrar positivt med 10 mill kr. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 11

12 Likviditetsutvikling 0 IB Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Likv.regnskap Likv.prognose Rapp 2011 Likv.bud Driftskredittramme Figur 8 Likviditetsutvikling Foretaket har en utgående likviditetsbeholdning (UB) pr mai på -200 mill kr som innebærer en negativ endring på 86 mill kr siste måned. Dette skyldes i hovedsak betaling av pensjonspremie på 67 mill kr og en remittering på 22 mill kr som ble forskjøvet fra april til mai. Inntil avklaring av endrede forutsetninger for pensjonskostnaden er skjedd, er foretaket ikke tilført midler for oppgjør pensjon som forutsatt i ettet. Oppdatert aktuarberegning tilsier også en kostnad som overstiger premieinnbetaling. Ift ettert nivå på -194 mill innebærer faktisk UB på -200 mill kr en differanse på -6 mill kr som i hovedsak skyldes: o resultat fra driften på -50 mill kr som skyldes endret pensjonsforutsetninger for kostnad; dette oppveies av differanse mellom kost og premie pensjon på +69 mill kr o ISF-avvik på -2 mill kr fordi merproduksjonen ikke blir løpende utbetalt og således ikke gir kontanteffekt o endringer omløpsmidler / korts.gjeldsposter på netto -62 mill kr. Mange poster som slår inn her, men det vesentlige vedrører økning i kortsiktig gjeld. Inkl i dette kommer nevnte manglende utbetalte oppgjør for pensjon som var ettert til 31 mill kr o avvik på +78 mill kr på investeringsaktiviteter som følge av forsinkelser på oppgradering av operasjonsstuer, og på flere MTU-prosjekter o tilsvarende avvik på -39 mill kr på lånefinansiering av operasjonsstuene; dette låneopptaket skyves fram i tid iht framdriften i prosjektet. o andre poster bidrar samlet med -6 mill kr Foretaket justerte i forrige rapportering ned estimert driftsresultat til +80 mill kr, og estimat utgående likviditetsprognose er justert tilsvarende ned til -330 mill kr. Det som kan bedre likviditetssituasjonen er eventuelle forsinkelser i investeringsprosjektene, samt eventuell avkastning på pensjonsmidler. Ingen av disse momentene er foreløpig innarbeidet i estimatet. Årsprognosen på de nevnte -330 mill kr innebærer et avvik på -18 mill kr ift ettert utgående beholdning. Pådraget for investeringer er i årsprognosen satt lik ett på 239 mill kr. Investeringer Pådraget for investeringer er satt lik ett på 239 mill kr i årsprognosen, selv om foretaket foreløpig ligger noe etter ett på framdriften i enkelte av prosjektene. Salg Det er ettert med et salg av eiendom med en regnskapsmessig gevinst på 10 mill kr med realisering mot slutten av året. Det synes ikke sannsynlig at dette salget skjer inneværende år. Pr mai er det solgt noen personalboliger som ikke lå i ettet. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 12

13 Investeringer Investeringer (tall i hele 1000) (for detaljert oversikt, se vedlegg 1) Regnskap Prognose Større oppgraderinger Ombygginger Tekniske installasjoner MTU IKT Annet utstyr Sum investeringer Ikke prioriterte midler Sum finansierte investeringer Tabell 5 Totalrapport Investeringer Ved utgangen av mai har vi investert for 38,8 mill kr. Den største posten, 26,8 mill kr, er på større oppgraderinger, som i sin helhet er oppgradering av operasjonsstuene i Kristiansand. Ellers er det brukt 7,7 mill kr på Medisin Teknisk utstyr (MTU) pr mai. Finansiering (mill kr) Prognose Investeringsmidler fra HSØ 56,3 56,3 Lånemidler Helse Sør-Øst 58,0 58,0 Overskudd fra ,2 42,2 Overførte midler fra ,7 43,7 Planlagt overskudd ,0 40,0 Gaver og erstatninger 4,6 0,0 Sum midler 244,8 240,2 Tabell 6 Finansiering av investeringer For detaljert oversikt investeringer, se vedlegg 1. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 13

14 3 Aktivitet 3.1 Somatikk Denne periode DRG-poeng egen produksjon alle pasienter: Faktisk fra ett Faktisk fra ett i % fra ett fra i i % fra i Kirurgi ,4 % 89 0,6 % Medisin ,7 % 191 1,3 % HF Felles ,7 % ,0 % Høykostmedisin ,0 % 42 11,4 % Totalt DRG egen produksjon ,9 % 540 1,8 % DRG-poeng sørge for ansvar: Egenproduksjon tot. SSHF ,1 % Kjøp tot. SSHF ,3 % Totalt DRG sørge for ansvar: ,0 % NA Avd.opphold: Kirurgi ,4 % ,6 % Medisin ,0 % ,3 % Sum avdelingsopphold SSHF ,7 % ,4 % Sum sykehusopphold SSHF ,7 % ,6 % Dagbehandlinger: Kirurgi ,7 % 180 3,8 % Medisin ,5 % 39 0,5 % Sum SSHF ,6 % 219 1,8 % Polikliniske konsultasjoner: Kirurgi ,9 % ,8 % Medisin ,2 % ,1 % Sum SSHF ,7 % ,4 % Tabell 7 Aktivitet og DRG Somatikk Egenproduksjon ifht sørge for ansvaret vil si behandling SSHF har utført på pasienter fra Helse Sør-Øst. Kjøp ifht sørge for ansvaret gjelder pasienter fra SSHF s opptaksområde og der kjøpet er gjort mot andre regioner enn Helse Sør-Øst. Et sykehusopphold kan bestå av flere avdelingsopphold. Både sykehusopphold og avdelingsopphold er med i oversikten DRG poeng Totalt SSHF jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Avd.opphold Totalt SSHF jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des DRG poeng Avdelingsopphold Aktivitet pr mai målt i antall DRG-poeng ligger over ett. Helseforetaket har utført pasientbehandlinger som ligger 595 DRG-poeng (+ 1,9 %) over ett. Estimat for året er DRG-poeng (+1,9 %) over ett. Kirurgisk klinikk har en merproduksjon på 60 DRG-poeng (+ 0,4 %) Medisinsk klinikk har en merproduksjon på 104 DRG-poeng (+ 0,7 %). Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 14

15 Total aktivitet pr mai målt i antall behandlede pasienter er over ett. For døgnpasientene er aktiviteten noe under ett (- 2,7 %) og for dagpasientene over ett (+ 1,6 %). For de polikliniske pasientene har det vært en meraktivitet på + 4,7 % og estimat for året er en meraktivitet på polikliniske konsultasjoner (+4,4 %). Kirurgisk klinikk har høy poliklinisk aktivitet (+ 2,9 %) og dagbehandling (+ 6,7 %), mens antall inneliggende pasienter er under ett (- 3,4 %). Medisinsk klinikk har høy poliklinisk aktivitet (+ 7,2 %), dagbehandlinger er under ett (- 1,5 %) og antall inneliggende pasienter er under ett (- 2,0 %). 3.2 Psykisk helsevern Antall polikliniske konsultasjoner Faktisk fra ett Faktisk fra ett i % fra ett fra i i % fra i Psykisk helsevern voksne - sykehus ,8 % ,6 % Psykisk helsevern voksne - DPS ,5 % ,1 % Barne- og ungdomspsykiatri ,5 % ,2 % Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbrukere (TSB) ,2 % 390 4,3 % Sum klinikk ,5 % ,9 % Antall utskrivninger: Psykisk helsevern voksne - sykehus ,2 % -11-1,4 % Psykisk helsevern voksne - DPS ,3 % 67 9,5 % Barne- og ungdomspsykiatri ,9 % 5 11,9 % 90 Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbrukere (TSB) ,9 % 19 5,8 % 860 Sum klinikk ,4 % 80 4,3 % Tabell 8 Aktivitet Psykisk helsevern Denne periode Polikliniske konsultasjoner: antall polikliniske konsultasjoner innen psykisk helsevern / TSB er pr. mai samlet - 1,5 % under ett. Antall polikliniske refusjonsberettigede konsultasjoner er pr. mai. Dette er en reduksjon i forhold til 2011 med konsultasjoner. Antall polikliniske konsultasjoner hittil i år i voksenpsykiatri DPS er -4,5% under ett og voksenpsykiatri sykehus er 13,8 % over ett, i barne- og ungdomspsykiatri 0,5 % over ett og innen rus -1,2 % under ett. DPS Aust-Agder har størst negativt avvik og har pr. mai mindre poliklinisk kapasitet tilgjengelig enn lagt til grunn i ett DPS Strømme har innledet et samarbeid med DPS Aust-Agder om pasienter fra kommunene Lillesand, Birkenes og Iveland. I DPS Lister er en av grunnene til nedgang at vi har bygget opp kompetansen slik det er beskrevet i noen behandlingslinjer. DPS Lister har også negativt avvik etter omlegging av registrering i ABUP har 136 flere konsultasjoner enn ettert, og 846 færre enn på samme tid i. Det er vanskelig å gi en sikker forklaring på hvorfor det er slik, men dette er det vi ser som noen forklaringer: ABUP har fokus på samhandling og samarbeid med 1. linjen. Dette er arbeid som tar tid, og hvor vi aktivt deltar sammen med de kommunale aktørene i evaluering av eksisterende felles innsatsområder samt utarbeiding av nye. For å sikre realitetsforankring og felles forståelse må noe tid prioriteres til dette. Samhandlings- og forebyggingsfokuset har resultert i flere tiltak for å komme tidligere til i saker uten henvisning. Eksempler er fast deltagelse ved alle familiesentrene i Kristiansand samt ved ungdoms- og familiesenteret i Arendal, walk-in klinikk i Farsund og i Tvedestrand, deltagelse i tverretatlige nettverk i Søm bydel spesielt (Ta opp uroen prosjektet), samt Lindesnesprosjektet. Her arbeider ABUP med barn, unge og familier uten henvisning i første omgang. Vi følger utviklingen for å se hvorvidt dette over tid fører til at flere saker kan holdes i 1. linjen. Innleggelser: antall utskrevne pasienter innen psykisk helsevern/ TSB er pr. mai samlet 0,4 % over ett. Antall utskrivninger er pr. mai. Dette er en økning fra 2011 på 80 utskrivninger. Antall utskrevne pasienter pr. mai i voksenpsykiatri DPS er -2,3 % under ett og voksenpsykiatri sykehus er 4,2 % over ett, barneog ungdomspsykiatri 33,9 % over ett (47 utskrivinger) og TSB -4,9 % under ett. Størst økning har DPS Strømme som har en økning på over 51 % fra ARA har en økning på 5,8% fra ABUP har til nå i år 47 utskrivninger. Dette er 12 over ett og en økning på 5 utskrivninger fra I kortere perioder er det stort press på sengene. ABUP har (6 senger), og hatt en jevn økning i beleggsprosenten for hvert år siden nedleggelsen av døgnplasser i Kristiansand i Dette er også en villet profildreining i ABUP hvor omlegging av driften med reduksjon i antall døgnplasser og med større vektlegging av ambulante tjenester. Samtidig har oppholdstiden gått radikalt ned med omtrent en halvering fra 2006 til Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 15

16 Brutto månedsverk pr år Brutto månedsverk endring fra Bemanning 4.1 Bemanningsutvikling jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 20 0 Endring Figur 9 Bemanningsutvikling brutto månedsverk Pr mai har vi brukt 38 flere brutto årsverk enn ett. De siste månedene har det vært stor variasjon, spesielt på variable årsverk. Som grafen viser vil Brutto årsverk gå opp igjen i juni, mens ettet går ned. Utviklingen i år pr mnd avviker tydelig fra tidligere års utvikling i løpet av året. 4.2 Bemanning pr klinikk Denne periode Faktisk Budsj Faktisk fra i % fra fra i i % fra i Kirurgisk klinikk ,4 % 3 0,2 % Medisinsk klinikk ,5 % 21 1,8 % Klinikk for psykisk helse ,4 % 27 2,1 % Medisinsk serviceklinikk ,8 % 17 4,0 % 426 Driftsenhet ,9 % 12 2,9 % 429 Stab/Felles ,5 % -1-0,3 % 239 Sum SSHF ,8 % 79 1,6 % Tabell 9 Bemanning pr klinikk Brutto månedsverk (positivt avvik viser merforbruk månedsverk) Kirurgisk klinikk har det største avviket på bemanning, og har pr mai brukt 52 flere årsverk enn ett, og har denne måneden gått ytterligere ned i antall årsverk i forhold til ett, fra 41 årsverk over ett i april til 33 i mai. I juni går avviket opp litt igjen til 54 over ett. Det er mest variable årsverk som svinger. I forhold til samme periode i 2011, har klinikken i gjennomsnitt brukt 3 flere årsverk. Medisinsk klinikk har pr mai et ettavvik på 29 årsverk, og dette er 1,8 % (21) flere enn samme tidspunkt i avviket er kun på månedslønnede årsverk. et samlet er redusert med 8 årsverk i forhold til pr april måned. et på månedslønnede er stabilt, mens det er avviket på variabellønnede som også her varierer fra måned til måned. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 16

17 Klinikk for psykisk helse har i mai brukt 21 færre årsverk enn ett, og i snitt pr mai er de 5 over ett. et er fordelt med 8,4 over ett på månedslønnede årsverk og 3 under ett på variabellønnede. HR tallene pr. mai viser at ledigheten i klinikken er mindre enn lagt til grunn i ettet og det forventes at ledighet i stillinger vil bli mindre enn ettert også videre i Medisinsk serviceklinikk har pr mai brukt 11 flere stillinger enn ett, og 17 flere enn samme periode i 2011, men bare 6 årsverk over det som var gjennomsnitt for året. I Driftsenheten er det brukt 8 flere stillinger enn ett pr mai og 12 flere enn i samme periode i I Stab/felles har vi brukt mindre personell enn ett og det bidrar til at det totale overforbruket for foretaket reduseres med 67 årsverk pr mai. et fordeler seg med 11 på Administrasjon/stab og 56 på Felles. I administrasjon/stab skyldes avviket ubesatte stillinger i stab og færre stillinger innen forskning, pga lavere ekstern finansiering enn ettert. et på felles framkommer fordi de årsverkene som er trukket ut som innsparing i klinikkene, 56 totalt for året, er ettert under felles. For alle klinikkene unntatt Klinikk for psykisk helse, skyldes noe av avviket feil periodisering av ett. Innsparingskravet på årsverk som klinikkene har fått, vil ikke gjøre seg gjeldende før tidligst i mai, mens ettet er periodisert etter samme profil som virkelig utvikling i Totalt for 2012 regner vi med å bruke 51 flere årsverk enn ett. 4.3 Bemanning pr stillingsgruppe Denne periode Faktisk Budsj Faktisk fra i % fra fra i i % fra i Administrasjon/Ledelse ,6 % -9-1,1 % 846 Pasientrettede stillinger ,4 % 5 0,9 % 628 Leger ,4 % 20 3,3 % 616 Psykologer ,5 % 8 5,6 % 156 Sykepleier ,9 % 34 2,0 % Helsefagarbeider/hjelpepleier ,1 % -13-5,1 % 255 Diagnostisk personell ,2 % 10 3,9 % 272 Drifts/teknisk personell ,4 % 24 6,1 % 412 Ambulansepersonell ,1 % 1 0,6 % 164 Forskning ,9 % -2-9,5 % 17 Ukjente ,8 % Sum SSHF ,8 % 79 1,6 % Tabell 10 Bemanning pr stillingsgruppe Brutto månedsverk (positivt avvik viser merforbruk månedsverk) Leger, sykepleiere og Drifts/teknisk personell har høyest økning i forhold til både ett og samme periode i I tillegg har diagnostisk personell økt en del fra i. Når det gjelder de to sistnevnte stillingskategoriene, skyldes økningen hovedsakelig omklassifisering av stillingsgrupper. Antall leger er økt mest i Medisinsk serviceklinikk og Klinikk for psykisk helse, som har økt med henholdsvis 8,9 og 5,4 årsverk. Kirurgisk klinikk og Medisinsk klinikk har økt antall leger med 3,3 og 2,1 årsverk i forhold til samme periode i Diagnostisk personell er hovedsakelig stillinger i Medisinsk serviceklinikk, og hele økningen på 10 stillinger fra 2011 ligger i denne klinikken. Økningen i stillingsgruppen drifts/teknisk personell er hovedsaklig i Driftsenhet og Kirurgisk klinikk, som har økt med henholdsvis 11,7 og 10,5 årsverk i denne gruppen fra samme periode i Renholdspersonell har økt mest i gruppen drifts/teknisk personell, og står for 13,2 av de økte årsverkene, fordelt med 7,6 i Kirurgisk klinikk, 4,2 i Driftsenhet og mindre endringer i de andre klinikkene. Ellers er det antall årsverk innen kjøkkenpersonell og portører som har økt med 3 og 2 brutto årsverk siden samme periode i, og her ligger økningen hovedsakelig i Driftsenhet. De som kommer under gruppen ukjent stillingsgruppe, er ansatte som har sluttet og har mottatt variabel lønn siste måned. Disse klarer ikke systemet å plassere i riktig stillingsgruppe. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 17

18 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun 4.4 Andel ansatte pr deltidsgruppe 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 0,1-49,9 % 50-79,9 % 80-99,9 % 100 % 10,0 % 0,0 % Figur 10 Utvikling andel ansatte pr deltidsgruppe (ekskl timelønnede) Det ble i 2011 gjennomført en kartlegging av omfanget av uønsket deltid, der 60 % av alle fast ansatte deltidsansatte svarte. Resultatet av undersøkelser viste at 49 %, dvs 639 medarbeidere ønsket utvidet eller full stilling. Sykehuset har som målsetning å redusere uønsket deltid med 50 % innen Målsettingen er forankret i sykehus- og klinikkledelsen, tillitsvalgte samt orientert i brukerutvalget. 4.5 Sykefravær 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Totalt sykefravær 2011 Korttids sykefravær 2011 Langtids sykefravær 2011 Totalt sykefravær 2012 Korttids sykefravær 2012 Langtids sykefravær ,0 % 0,0 % jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 11 Utvikling sykefravær i % (ligger en måned etter i rapportering) (korttids sykefravær er under 16 dager, langtidsfravær er over 16 dager) Sykefraværet gikk ned fra 6,8 % i mars til 5,8 % i april, og fordeler seg med 1,2 % på korttid og 4,6 % på langtid. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 18

19 Økonomi Bemanning Aktivitet Mål og krav Periode Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk serviceklinikk Drift Stab/felles SSHF Mål 5 Oppsummering pr klinikk Nøkkeltall Andel fristbrudd Somatikk 4,0 % 2,3 % Andel fristbrudd Psykisk helse 7,9 % Andel fristbrudd Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 4,0 % Ventetid Somatikk Ventetid Voksenpsykiatri 52 Ventetid Barne- og ungdomspsykiatri gj.sn 33 Ventetid Tverrfaglig spesialisert rusbehandling hiå 51 Som hovedregel skal ingen pasienter vente over 1 år % av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager etter utskrivning 83,8 % 82,3 % 85,6 % 83,5 % 100 % Prosentandel korridorpasienter 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0 % Bekreftelse og tidspunkt for behandling til pasienten i samme brev 3,7 % 53,8 % 59,7 % 61,5 % 56,5 % 80 % 75 0 % 65 Sykehusinfeksjoner - Prosentandel Kv 6,7 % <4% Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen DRG poeng ettavvik hiå Antall polikliniske konsultasjoner Somatikk hiå Antall dagbehandlinger Somatikk hiå Antall polikliniske konsultasjoner Psykisk helsevern voksen Antall polikliniske konsultasjoner Psykisk helsevern barn og unge Antall polikliniske konsultasjoner Tverrfaglig spesialisert rusbehandling hiå hiå hiå Antall utskrevne pasienter Somatikk hiå Antall utskrevne pasienter Psykisk helsevern voksen hiå Antall utskrevne pasienter Psykisk helsevern barn og unge Antall utskrevne pasienter Tverrfaglig spesialisert rusbehandling hiå hiå Sykefravær i % 7,0 % 6,5 % 7,4 % 7,0 % 9,6 % 4,1 % 7,1 % 6,0 % Sykefraværsdagsverk gj.sn avvik bemanning hiå avvik lønn -og innleiekostnader Andel ansatte i deltid 45,1 % 50,8 % 33,3 % 32,4 % 33,3 % 28,4 % 40,8 % Inntektsavvik hiå Kostnadsavvik hiå Netto Finansavvik hiå Resultatavvik hiå Herav økte pensjonskostander utover forutsetninger i Prop 1 S ( ) hiå Resultatavvik justert for økte pensjonskostnader hiå Tabell 11 Nøkkeltall pr klinikk (positivt avvik bemanning viser merforbruk årsverk) Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 19

20 6 Kirurgisk Klinikk 6.1 Hovedmål og særskilte krav i henhold til oppdrag og bestilling 2012 Hovedmål og -krav Mål Utvikling siste 12 mnd 1 Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd 165 Gj.snitt hiå Trend Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres til 70 dager Pasienten opplever ikke fristbrudd <1% 4,0 % Som hovedregel skal ingen pasienter vente mer over 1 år ,0 % 0,0 % pst. av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager etter utskrivning % 100 % 83,8 % 55 % 2 % 3 Det skal normalt ikke være korridorpasienter 0 % 0,4 % 4 Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev (data fom des '11) 0 % 60 % 80 % 50 % 53,8 % 40 % 5 Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 80 % Rapporteres årlig i forbindelse med medarbeiderundersøkelsen 6 Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Tabell 12 Hovedmål og krav Kirurgisk klinikk avvik = ,9 Ventetid Kirurgisk klinikk har hatt en positiv utvikling i ventelistesituasjonen gjennom de 5 første månedene av Status pr mai: Totalt henvisninger er avsluttet i Kirurgisk klinikk hittil i 2012 og gjennomsnittlig ventetid for disse er 93 dager. Pr utgangen av mai har Kirurgisk klinikk totalt ventende og gjennomsnittlig ventetid for disse er 124 dager. Gjennomsnittlig antall langtidsventende i 2012 er 995 og pr utgangen av mai har Kirurgisk klinikk 794 pasienter som har ventet i over 1 år. Antall ventende reduseres hver måned og det er et høyt fokus både på rettighetspasienter og langtidsventende i avdelingene. Gjennomsnittlig ventetid for ventende går fortsatt nedover, mens vi for avsluttede henvisninger har en økning i gjennomsnittlig ventetid pga avvikling av langtidsventende. Fristbrudd Etter en lang periode med nedgang, har vi så langt i 2012 fått en klar økning i antall fristbrudd. Kirurgisk klinikk hadde i mai totalt 130 fristbrudd (6 % av antall rettighetspasienter) og disse fikk tilbud om behandling innen 1-2 uker etter frist. Utfordringen ligger på flere avdelinger, spesielt i Kirurgisk avdeling (tot. 74), Øre-Nese-Hals avdeling (tot. 33) og Kvinneklinikken (tot. 20). Dette følges opp både internt i avdelingen og av klinikkledelsen. Epikriser Epikrisetiden er for Kirurgisk klinikk 83 % i mai. Alle avdelinger i klinikken har bidratt til denne positive utviklingen og det ser ut til at etablerte rutiner har stabilisert epikrisetiden på ca 80%. Det jobbes videre mot målet på 100%. Korridorpasienter I mai hadde Kirurgisk klinikk totalt 25 korridorpasienter, i hovedsak fordelt på sengepostene 3C-Kristiansand, 3D- Arendal og 3A-Kristiansand. Dette skyldes i hovedsak høyt belegg av ø-hjelpspasienter. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 20

21 Time i første brev fra sykehuset direkte booking Totalt for Kirurgisk klinikk er andel direktebooking 55 % i mai. Imidlertid varierer andel direktebooking mellom fagområdene og avhenger av alvorlighetsgrad og ventetid for aktuelle problemstillinger. Ortopedi og ØNH skiller seg ut og ligger mellom 26-36%, mens de øvrige avdelingene i Kirurgisk klinikk ligger mellom 56-80%. Klinikken prioriterer pasienter med rett mht. time i første brev (pga ventetid). En forutsigbar plan for leger/behandlere er avgjørende i arbeidet med direktebooking og for kvalitet, kontinuitet og pasientsikkerhet må det fortsatt tilstrebes at pasienten følges opp av samme lege/behandler. 6.2 Økonomi Denne måned Kirurgisk klinikk Faktisk Budsj Faktisk fra i % fra ett fra i i % fra i Basisramme ,0 % ,3 % Aktivitetsbaserte inntekter ,4 % ,9 % Andre inntekter ,6 % 113 1,9 % Interne inntekter ,7 % ,9 % 785 Sum driftsinntekter ,2 % ,8 % Lønnskostnader inkl innleie ,2 % ,7 % Varekostnader ,8 % ,8 % Kjøp av helsetjenester ,7 % ,9 % Andre driftskostnader ,4 % ,0 % Interne kostnader ,8 % ,5 % Sum driftskostnader ,3 % ,9 % Driftsresultat Tabell 13 Økonomi Kirurgisk klinikk (i kr) Driftsresultat Kirurgisk klinikk har et negativt resultatavvik på 1,8 mill kr i mai. Inntektsavviket er -0,4 mill kr, og kostnadsavviket er -1,4 mill kr for mai isolert. I kostnadsavviket er det lagt inn ett innsparingskrav på 2,8 mill kr i mai. Pr mai har klinikken et negativt resultatavvik på 12,9 mill kr fordelt på negativt inntektsavvik 6,1 mill kr, og negativt kostnadsavvik 6,8 mill kr. Det er stor risiko knyttet til klinikkens etterte resultat. Samhandlingsreformens uttrekk på totalt 13,4 mill kr på utskrivningsklare pasienter skaper betydelig utfordring, og det antas en økonomisk risiko for negativt avvik på ca 12 mill kr på dette området. Innføring av ny nasjonal fødeveileder samt innføring av Revsnes-avtalen skaper økonomisk merutfordring da dette er forhold som ikke er inkludert i ettet. Ressursbehov relatert til dette er beregnet til i underkant av 9 årsverk med årskostnad på i underkant av 5 mill kr. Legebemanning i enkelte deler av klinikken er sårbar og det er kostbart å dekke inn vakter ved ekstern vikarinnleie eller ved bruk av uforutsette vakter. Fraværet må likevel dekkes inn for å sikre opprettholdelse av beredskap på øyeblikkelig hjelp. Fedmekirurgien i Arendal startet opp i mars, det er økonomisk utfordring knyttet til tjenestetilbudet på ca 2 mill kr i Det er i ettet lagt inn en uløst utfordring på totalt 25 mill kr fordelt på hhv kostnadsreduksjon på 22 mill kr samt kodeforbedring på 3 mill kr. Kostnadseffektiviseringen er lagt inn med effekt fra mai Pluggen er fordelt ut til avdeling pr lokalisasjon og tiltak er igangsatt for å løse pluggen. Det er likevel store utfordringer i klinikken da det økonomiske handlingsrommet i utgangspunktet er stramt. Driftsinntekter Det er etter mai et negativt avvik på inntekter på 6,1 mill kr, hvorav avvik på utskrivningsklare pasienter utgjør -5,5 mill kr. Nivå på utskrivningsklare pasienter er vesentlig lavere enn ettforutsetning, og det er avsatt i underkant av 6 % av ettert inntekt på utskrivningsklare pasienter. Inntekt på polikliniske egenandeler er negativt med 2,3 mill kr, dette skyldes i hovedsak periodiseringsproblematikk som vil jevne seg ut gjennom året. Raskere tilbake har et negativt avvik på 0,9 mill kr. Raskere tilbake har fått tildelt i underkant av 6 mill kr, noe som er en utfordring da pasienter knyttet til raskere tilbake skal tas i tillegg til ordinær drift. Klinikken mottar ikke lenger refusjon i Raskere tilbake for hofteproteser, men kun for artroskopiske skulder-inngrep. ISF-inntekter, eksklusive utskrivningsklare pasienter, har et positivt avvik på 1,6 mill kr etter mai. For mai isolert har klinikken ett positivt avvik på 1,1 mill kr. Antall utskrivninger er lavere enn ett både for mai isolert og mai akkumulert. Pr mai er det 373 færre utskrivinger enn ettert, av dette er 311 utskrivinger knyttet til Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 21

22 Fødeavdelingene. Antall dagbehandlinger/dagkirurgi er 41 konsultasjoner under ett i mai, men akkumulert er det 309 flere konsultasjoner enn ettert aktivitet. Polikliniske konsultasjoner har ett positivt avvik på 326 i mai mnd. På ØNH avdelingen og Kirurgisk avdeling SSF er det ett negativt aktivitetsavvik på 228 polikliniske konsultasjoner i mai. Dette er avdelinger som har mangel på legeressurser. Akkumulert har klinikken ett positivt avvik på 1858 polikliniske konsultasjoner. ISF knyttet til poliklinisk aktivitet har ett positivt avvik på kr 1,1 mill kr etter mai. Driftskostnader Lønnskostnader inkl innleie: Lønnsavvik inklusive innleie er negativt med 5,2 mill kr etter mai måned. Innsparingskrav på 2,8 mill kr er påløpt fra mai. Anestesiavdeling SSK har negativt lønnsavvik på 2,4 mill kr, og Anestesiavdeling SSA har ett negativt avvik på 1,5 mill kr som er knyttet til merforbruk bemanning i forhold til ett. Intensivenheten ved SSK har et negativt avvik på 1,5 mill kr mens det ved Intensivenheten SSA er et negativt lønnsavvik på 1,1 mill kr. Dette er avvik knyttet til høy aktivitet ved intensivenhetene. I tillegg er det høyt sykefravær, spesielt ved SSK, slik at vakter må dekkes inn med overtid og innleie. Kvinneklinikken SSK har negativt avvik på 1,4 mill kr på lønn pr mai og avviket skyldes merforbruk bemanning grunnet høyt sykefravær. Kirurgiske senger SSK har ett negativt lønnsavvik på 0,6 mill kr. Ortopedisk avdeling SSA har ett negativt lønnsavvik på 0,5 mill kr pr mai grunnet ansettelse av en ekstra assistentlege. Ansettelsen er gjort for å sikre bemanningen på høsten samt øke antall polikliniske konsultasjoner. Prehospitale tjenester har positivt lønnsavvik på 1,1 mill kr i forhold til ett grunnet redusert sykefravær og vakante stillinger. Klinikken har etter mai hatt en lønnskostnad knyttet til fedmekirurgi på 0,4 mill kr som ikke er dekket med ettmidler. På innleie av vikarer har klinikken et negativt avvik på 0,8 mill kr. Dette er i hovedsak lønnskostnader ved Intensivenheten SSA. Kjøp av helsetjenester: Klinikken har ett negativt avvik på øvrige kjøp av helsetjenester på 0,5 mill kr. Dette er knyttet til PTSS og merforbruket skyldes flere turer med langtransport til Oslo. Varekostnader: klinikken har et negativt avvik på 1,1 mill kr etter mai. Isolert i mai var avviket på varekostnader positivt med 1,9 mill kr. Hovedårsaken til det positive avviket i mai er periodiseringseffekt, dvs at det er ettert høy varekostnad i mai. Det er imidlertid noen variasjoner mellom avdelingene. Øye-avdelingen har ett negativt avvik på 1,0 mill kr og dette er knyttet til høy aktivitet ved avdelingen. Innen kjeveortopedi i ØNH er det ett positivt avvik på 0,7 mill kr knyttet til mindreforbruk av implantater. På Anestesiavdeling SSA er det ett negativt avvik på 0,3 mill kr etter mai. Dette er aktivitetsbaserte kostnader som i stor grad er knyttet til hjertepasienter og forbruk av medikamentet Dexlore. Kirurgiske senger SSK har et negativt avvik på varekost på 0,5 mill kr som skyldes høyere andel tyngre pasienter på avdelingen. Andre driftskostnader: Klinikken har ett negativt avvik på 1,3 mill kr på andre driftskostnader pr mai. Det er variasjoner mellom avdelingene, men det største negative avviket er i PTSS (0,8 mill kr). et må til dels ses i sammenheng med positivt avvik på varekost (0,4 mill kr), men også at avdelingen har økte kostnader relatert til leasing av nye biler. Interne kostnader: Klinikken har ett positivt avvik på 1,3 mill kr på interne kostnader. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 22

23 6.3 avvik pr avdeling Kirurgisk klinikk inntekter Denne måned kostnader resultat inntekter kostnader resultat Kirurgisk avd SSK Kirurgisk avd SSA Ortopedisk avd SSK Ortopedisk avd SSA Kirurgiske senger SSK Kirurgiske senger SSA Øre-Nese-Hals avd Øye-avd Kvinneklinikk SSK Gynekologisk/obst. avd SSA Kirurgiske fag SSF Operasjonsavd SSK Operasjonsavd SSA Kirurgisk klinikk felles Anestesi-avd SSK Anestesi-avd SSA Anestesi-avd SSF Prehospitale tjenester Akuttmedisin felles Totalt Kirurgisk klinikk Tabell 14 Resultat-/ettavvik pr avdeling Avdelinger med store avvik Anestesiavdeling SSK har et negativt avvik på 1,4 mill kr etter mai, av dette er 0,5 mill kr knyttet til intensivtransport. Kostnader ved intensivtransport bokføres nå på et samlet ansvarssted underlagt Anestesiavdeling SSK. Kostnadene knytter seg til andre deler av foretaket, både innenfor og utenfor Kirurgisk klinikk, det er likevel viktig å isolere kostnaden for å synliggjøre ressursbehovet ved intensivtransport. Intensivenheten i Kristiansand har imidlertid ett stort negativt lønnsavvik. Høyt sykefravær og høy aktivitet er hovedårsakene til avviket. Pasientstrøm fra Intensiv ses på for å få ut pasienter som er utskrivningsklare fra intensiv, og som kan legges på ordinær sengepost. Kvinneklinikken SSK har et negativt avvik på 3,5 mill kr etter mai grunnet merforbruk bemanning samt lavere aktivitet og indeks enn ett. I ettet er det lagt inn en forutsetning om at Kvinneklinikken SSK skal ha lik indeks som ettert indeks ved Gynekologisk avdeling SSA. Inntektspotensialet for Kvinneklinikken ved kodeforbedring utgjør 3 mill kr i Anestesiavdeling SSA har et negativt avvik på 2 mill kr grunnet høy aktivitet samt merforbruk på lønn og varekostnad. Kirurgiske senger har ett negativt resultatavvik på 0,9 mill kr. Av dette er 0,5 mill kr knyttet til varekostnader som skyldes høy andel av tyngre pasienter samt høy aktivitet ved avdelingen. Negative avvik i enkelte avdelinger oppveies delvis av positive avvik i andre avdelinger hvor det har vært høy aktivitet og stort fokus på ettoppnåelse. Kirurgiske fag SSF har ett negativt avvik på 2 mill kr. Dette avviket er knyttet til inntektsavvik og aktivitetsavvik som har sin årsak i sykefravær blant leger. Kirurgisk klinikk felles har det største negative avviket pr mai med 5,3 mill kr. Dette skyldes i all hovedsak inntektsavvik på utskrivningsklare pasienter (-5,5 mill kr). På Kirurgi felles ligger også 0,8 mill kr i kostnader knyttet til fedmekirurgi. Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 23

24 6.4 Bemanning Denne periode Kirurgisk klinikk Faktisk Budsj Faktisk fra i % fra fra i i % fra i Månedslønnede årsverk ,8 % 17 1,2 % Variabellønnede årsverk ,7 % -14-8,7 % 178 Brutto månedsverk ,4 % 3 0,2 % Tabell 15 Bemanning Kirurgisk klinikk (positivt avvik viser merforbruk av månedsverk) For årets fem første driftsmåneder i 2012 er det i gjennomsnitt forbrukt 3,28 brutto månedsverk flere enn samme periode i Av disse er 3 månedsverk knyttet til ortogeriatri ved SSA. Kvinneklinikken har brukt 2 brutto månedsverk flere enn samme periode i På Ortopedisk avdeling SSA har det i de første månedene i 2012 vært 2 leger som har vært i fødselspermisjon. Her er det også et forbruk av en lege ekstra for å sikre bemanning høsten 2012 samt for å redusere ventelister. Det er satt inn et betydelig arbeid i klinikken for å justere det høye forbruket av månedsverk. I mai 2012 har klinikken brutto månedsverk. 6.5 Aktivitet og DRG-poeng pr avdeling Kirurgisk klinikk - Avdelingsnivå: Virkelig DRG-poeng fra ett Avdelingsopphold Virkelig fra ett Dagbehandlinger og dagkirurgi Virkelig fra ett Polikliniske konsultasjoner Virkelig fra ett Kirurgisk avdeling SSK Kirurgisk avdeling SSA Ortopedisk avdeling SSK Ortopedisk avdeling SSA Øre-Nese-Hals avdeling SSK Øre-Nese-Hals avdeling SSA Øyeavdeling SSHF Gynekologi/fødebarsel SSK Fødeavdeling SSK Gynekologi/fødebarsel SSA Fødeavdeling SSA Kirurgiske fag Flekked Gynekologi/fødebarsel Flekked Fødeavdeling SSF Akuttmottak SSA Kirurgisk klinikk felles SUM Kirurgisk klinikk Tabell 16 Aktivitet og DRG-poeng pr avdeling Kirurgisk klinikk DRG poeng Kirurgisk klinikk Avd.opphold Kirurgisk klinikk 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des DRG poeng Avdelingsopphold Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 24

25 DRG-poeng: Kirurgisk klinikk har 61 DRG poeng over ett. På utskrivinger har klinikken ett negativt avvik på 133 DRG poeng sammenlignet med ett, mens det på dagkirurgi/dagbehandling og poliklinikk er ett positivt avvik på 193 DRG poeng. Den positive aktiviteten på poliklinikk og dagkirurgi/dagbehandling gjenspeiler det positive avviket i DRG poeng, og det negative avviket på DRG innlagte heldøgn gjenspeiler det negative avviket i antall utskrivninger ved klinikken. Avdelingsopphold: Kirurgisk klinikk har et negativt avvik på antall utskrivinger på 373 etter mai måned. I mai hadde ØNH 23 færre utskrivinger enn ettert, og ved fødeavdelingene var det 29 færre utskrivinger enn ettert. Akkumulert pr mai er det på fødeavdelingene 311 færre utskrivninger enn ettert. Fødeavdeling SSA har 103 færre utskrivinger og ved SSK er det 196 færre utskrivinger enn ettert pr mai. Dagbehandlinger: klinikken har et positivt avvik på 309 dagbehandlinger/dagkirurgi hvorav avvik på Kvinneklinikken SSK er positivt med 84 behandlinger og Kirurgisk avdeling SSA er positivt med 145 behandlinger. Polikliniske konsultasjoner: Klinikken har et positivt avvik på polikliniske konsultasjoner etter mai. Med unntak av ØNH samt Kirurgi og Gynekologi i Flekked så er det positive avvik på samtlige fagområder i klinikken. Det er negative avvik i disse avdelingene grunnet mangel på legeressurser. Avdelingsnivå-Sengeavdeling: 1.tert tert % 1.tertial Kirurgisk avd SSK 1,457 1,459-0,14 % 1,459 1,459 1,451 1,377 1,427 Kirurgisk avd SSA 1,168 1,207-3,23 % 1,066 1,066 1,179 1,187 1,191 Kirurgisk avd SSF 1,556 1,567-0,70 % 1,367 1,367 1,588 1,577 1,577 Ortopedisk avd SSK 1,703 1,679 1,43 % 1,536 1,536 1,593 1,640 1,640 Ortopedisk avd SSA 1,703 1,646 3,46 % 1,594 1,594 1,594 1,716 1,653 Øre Nese Hals avd SSK 0,770 0,786-2,04 % 0,791 0,791 0,744 0,746 0,761 Øre Nese Hals avd SSA 1,294 1,113 16,26 % 0,912 0,912 1,214 1,092 1,130 Øye avd SSA*) 0,918 0,903 1,66 % 0,865 0,865 0,909 0,969 0,927 Gynekologisk avd SSK 1,010 1,036-2,51 % 0,945 0,945 0,972 1,063 1,028 Gynekologisk avd SSA 1,185 1,169 1,37 % 1,196 1,196 1,202 1,111 1,157 Gyn og fødebarsel SSF 0,729 0,728 0,14 % 0,650 0,650 0,644 0,766 0,711 Føde-barsel SSK * 0,597 0,584 2,23 % 0,590 0,590 0,605 0,637 0,607 Føde-barsel SSA 0,614 0,591 3,89 % 0,452 0,452 0,594 0,625 0,602 Nyfødt/barsel SSK * 0,607 0,555 9,37 % - - 0,601 0,569 0,577 Nyfødt/barsel SSA 0,439 0,451-2,66 % 0,416 0,416 0,438 0,487 0,457 SUM Kirurgisk klinikk 1,137 1,130 0,62 % 1,031 1,031 1,051 1,128 1,097 Tabell 17 Indeks pr avdeling Kirurgisk Klinikk DRG-indeks: Kirurgisk klinikk har en indeks som totalt for klinikken er 0,6 % høyere enn samme periode i Indeksen er endelig kvalitetssikret og 1. tertial er lukket for etterregistrering. Det er noen variasjoner mellom fagområdene. For kirurgiske fag er indeksen lavere i 2012, enn i 2011, mens innenfor ortopedi er indeksen økt. Det er også en økning i indeks ved ØNH SSA, men volumet er lavt, slik at det gir ikke store utslag på klinikkens indeks. Det arbeides med opplæringsplan for koding i klinikken for å øke kunnskap om koding og for å sikre at primærkodingen blir korrekt ved første registrering. Det er også oppnevnt kodeansvarlig lege i samtlige avdelinger for å øke fokus på viktigheten av korrekt koding. Mai 2.tert tert tert Helår 2011 Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 25

26 7 Medisinsk klinikk 7.1 Hovedmål og særskilte krav i henhold til oppdrag og bestilling 2012 Tabell 18 Hovedmål og -krav Medisinsk klinikk Fristbrudd Det ble registrert til sammen 33 fristbrudd i mai. 17 av disse fristbruddene var ved Barnesenteret, 8 ved Medisinsk avdeling, 6 ved Nevrologisk avdeling og 2 ved habiliteringstjenesten for voksne. 11 av fristbruddene ved Barnesenteret var reelle. Avdelingen vil gå nøye gjennom rutinene for oppfølging av ventelistene. Nevrologisk avdeling rapporterer 2 reelle fristbrudd og hadde reelle fristbrudd også i april måned. Avdelingen har lenge varslet bekymring over manglende kapasitet til å håndtere poliklinikken, hovedsakelig pga stort sykefravær både i Arendal og Kristiansand. Denne situasjonen er forverret, og det har ikke vært mulig å unngå reelle fristbrudd. Den største bekymringen er imidlertid knyttet til forsinket avvikling av kontroller. Avdelingen gjennomfører nå en større gjennomgang av ventelistene og tar blant annet sikte på å overføre pasienter til Telemark. Alle avdelinger må hver måned gjennomgå det enkelte fristbrudd og rapportere til klinikkledelsen om årsak. Hoveddelen av de øvrige registrerte fristbruddene er knyttet til feilregistreringer i DIPS og/eller dårlig planlegging der pasienten kommer inn kort tid etter fristbruddsdato. Ventetid Gjennomsnittelig ventetid avviklede pasienter i mai var 49 dager. Dette er samlet for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp. Gjennomsnittelig ventetid for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp var 44 dager, og for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp 56 dager. Tilsvarende tall for ventetid ventende ved utgangen av mai var 77 dager i snitt for alle pasienter, 52 dager for pasienter med rett og 93 dager for pasienter uten rett. Klinikken har en omfattende poliklinisk aktivitet, og gjennomsnittstall kan derfor inneholde store variasjoner fra fagområde til fagområde og fra avdeling til avdeling. Behandlingskapasitet og ventetid gjennomgås pr. fagområde i klinikkens oppfølgingsmøter med avdelingene. I hovedsak har klinikken akseptabel gjennomsnittelig ventetid for de fleste fagområdene. Noen avdelinger har imidlertid påpekt lang ventetid for pasienter uten rettighet innen noen fagområder, og også bekymring knyttet til manglende kapasitet til kontroller. Den store omleggingen i Nevrologisk Virksomhetsrapport Sørlandet sykehus HF Side 26