Utviklingsplan Skule: Rosseland

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsplan Skule: Rosseland"

Transkript

1 Utviklingsplan Skule: Rosseland

2 Time kommune sin visjon er: «Trygg og framtidsretta.» På Rosseland skule vil me arbeida mot denne visjonen gjennom følgjande ordlyd: Omsorg, ansvar, læring - lyst på livet og evne til å meistra det! PEDAGOGISK GRUNNSYN Alle barn er unike og blir møtt med likeverd, respekt og positive forventningar Elevsynet vårt: Alle er gode til noko Alle kan læra og utvikla seg fagleg, kreativt og sosialt Alle kan bidra til eit positivt fellesskap Alle skal ha tru på seg sjølv Alle blir sett, høyrde og tatt på alvor Læringssynet vårt: Eleven opplever meistring og utfordring kvar dag Me tar utgangspunkt i det eleven kan Me nyttar varierte metodar Me gir rom for at eleven kan utfalda og utvikla seg på alle område teoretisk, praktisk, fysisk, sosialt og kreativt Dette grunnsynet er arbeidd fram i personalgruppa for nokre år sidan, men er revidert og «revitalisert» våren Dette vil me stå for saman! 2

3 Innhald Side Innleiing 4 1. Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø Analyse læringsresultat Analyse læringsmiljø 8 2. Prioriterte utviklingsområde Beskriving av mål og tiltak Frå utviklingsarbeid til drift 13 3

4 Innleiing - Føringar for arbeidet med «Utviklingsplanen» I grunnlagsdokumentet for «Skolenes utviklingsarbeid og utviklingsplaner skoleåret » i Jærskulen heiter det: Arbeidet med utformingen av utviklingsplanen, og arbeidet med de tilknyttede prosessene, gjøres gjennom inkluderende og medskapende prosesser i kollegiet. Skoleledelsen leder arbeidet med å planlegge og tilrettelegge for arbeidet, og deltar aktivt i gjennomføringen. I tillegg til tillitsvalgte og personalet på skolen er det viktig at elevråd, FAU, SU/ Driftsstyre involveres. Begreper og definisjoner i utviklingsplanen Skolens utviklingsplan er overordnet plan for skolens utviklingsarbeid gjennom skoleåret. Planen bygges opp med utgangspunkt i føringene i grunnlagsdokumentet, og beskriver arbeidet med skolens valgte utviklingsområder. Underliggende planer for delprosessene gjennom skoleåret, som plan for fellesmøter m.m., må tydelig relateres til utviklingsplanen. Utviklingsplanen danner utgangspunktet for dialogen med faglig skoleeier gjennom skoleåret. Med begrepet utviklingsområder menes skolens prioriterte områder for utvikling av ny eller forbedret praksis og kompetanse. Det er viktig å begrense antallet utviklingsområder til 1-2, maksimalt 3. I tillegg til arbeidet med utviklingsområdene vil det være nødvendig å arbeide med vedlikehold og videreutvikling av praksis og kompetanse også på andre områder. Dette beskrives ikke i skolens utviklingsplan. 4

5 Nasjonale mål og mål for Jærskulen Styrende for utviklingsarbeidet i Jærskulen er : 1. Ny overordnet del av læreplanen: Overordnet del av læreplanverket er grunnlaget for skolen sitt samfunnsoppdrag, og er tuftet på formålsparagrafen i opplæringsloven. Den nye overorda delen er et felles verdidokument. 2. De nasjonale målene for skolen(sektormålene): elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring 3. Jærskulen sine mål for skolen: Jærskulen har et godt læringsmiljø med kultur for læring Jærskulen har et godt læringsutbytte Jærskulen har gode lærere og skoleledere Jærskulen har skoleeiere som tar ansvar for arbeidet i skolen Jærskulen har et godt omdømme 5

6 I tillegg til dette er utviklingsplanen forankra opp mot «Strategiplan for oppvekst i Time kommune ». I denne planen er det 5 sentrale satsingsområde: 1. Oppvekst i utvikling 2. Fleirkulturelt samfunn 3. Tidleg innsats 4. Oppvekst i informasjonssamfunnet 5. Organisasjon og leiing Utviklingsplanen er eit viktig dokument i skulen sitt arbeid med kontinuerleg utvikling i samsvar med «Strategiplanen for oppvekst». For Rosseland skule er det naturleg å utvikla planen i eit langsiktig perspektiv, ettersom forsking viser at det tek 5-7 år frå initiering til institusjonalisering av eit utviklingsområde. Me arbeider kollektivt med utviklingsområda på ulike måtar: Les teori om aktuelle problemstillingar Drøftar det me har lese i grupper med ulik samansetning; trinn, team, blanda på tvers av trinn eller fag Reflekterer rundt ulike praktiske problemstillingar Utprøving i klasserommet, eller på andre læraingsrenaer Deler erfaringar med kvarandre Har jamlege trinnsamtalar og teamsamtalar med fokus på «Framgang i læring for kvar elev.» Leiarvandring med refleksjon på trinnet i etterkant Utviklingarbeid i Jærskulenettverket 1. Heilskapleg status og analyse I denne delen presenterer me eit utval av resultat for skuleåret , samanlikna med tidlegare år. 1.1 Læringsresultat På barnetrinnet er det få indikatorar for læringsresultat, men me har vald å ta med resultat frå nasjonale prøvar på 5. og 8.trinn. Det er viktig å understreka at me her samanliknar resultat frå ulike elevkull, og at me difor må sjå på tendensar som går igjen over tid. Det som går igjen over tid, er at elevane på Rosseland scorer betre i rekning og engelsk enn i lesing. Dette er ei utfordring som går igjen i heile kommunen, og me ser dette som den viktigaste kompetansen elevane våre må få framgang i. Lesing heng nøye saman med skriving, og me vel å sjå dette under eitt. På engelsk brukar ein ofte uttrykket «Literacy skills» for å beskriva denne grunnleggjande kompetansen. På 5.trinn blir elevane klassifisert på 3 ulike meistringsnivå der 3 er det høgste nivået. Den nasjonale prøva på 5.trinn måler det elevane har jobba med på 1.-4.trinn. Skulen har jamt over for mange elevar på nivå 1, og for få på nivå 3. Difor vil me ha fokus på korleis me kan leggja til rette for framgang for kvar enkelt elev. På 8.trinn blir elevane klassifiserte på 5 nivå, der 1 er det lågaste. Den nasjonale prøva på 8.trinn måler det elevane har jobba med på 5.-7.trinn. 6

7 NP Lesing 5.trinn Tala er henta frå «Skoleporten NP Rekning 5.trinn NP Engelsk 5.trinn 7

8 NP Lesing 8.trinn Resultata i lesing på 8.trinn dette skuleåret er svært gode for våre elevar. (Avgitte elevar) Her har me diverre ikkje kunna finna historiske data, slik at me har fleire trinn å samanlikna med. Me veit at dette trinnet scora bra òg på NP på 5.trinn ( ), men me ser at dei har utvikla seg vidare i positiv retning på 5.-7.trinn. Det er ei slik utvikling me ønskjer å kunna sjå for alle trinn. Ein del av analysen må då vera: Kva gjorde me av tiltak på dette aktuelle trinnet for å få til ei slik utvikling? 1.2 Læringsmiljø Elevane våre på 5.-7.trinn svarer kvart år på «Elevundersøkinga» som er eit elektronisk kartleggingsverktøy skulane brukar. Undersøkinga er obligatorisk for alle elevar på 7.trinn på landsbasis, og 6.-7.trinn i Jærskulen. Skalaen på Elevundersøkinga går frå 1-5, der 5 er beste resultat. Her er våre resultat for 7.trinn over tid: Indikator og nøkkeltall Trivsel 4,4 4,4 4,4 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 4,4 4,0 4,5 4,4 4,3 Støtte hjemmefra 4,5 4,4 4,6 4,3 4,2 Faglig utfordring 3,8 3,9 4,1 4,0 Vurdering for læring 3,8 3,5 4,0 3,8 3,7 Læringskultur 3,6 3,7 4,2 4,2 3,9 Mestring 3,9 4,0 4,0 4,0 4,0 Motivasjon 4,0 3,7 3,8 3,8 3,6 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 3,2 3,9 3,9 3,5 Felles regler 4,4 4,1 4,4 4,3 4,2 8

9 Elevane gir gode tilbakemeldingar på dei fleste områda i undersøkinga. Me ligg på eller høgare enn landssnittet på dei fleste indikatorane. Me har vald gjera tiltak i forhold til Motivasjon, der me har ein synkande tendens over tid. På denne indikatoren ligg me markant under landssnittet på 4,0. Tendensen er lik om me ser på den same indikatoren på 5-7.trinn, men snittet ligg då noko høgare; 3,8. Motivasjon er avgjerande for både læringsutbyte og læringsmiljø. Me er ikkje aleine om å ha denne utfordringa. Dette er ei felles utfordring for kommunane og skulane i Jærskulen: Tala er henta frå «Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2017». 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 Motivasjon 7.trinn Jærskulen Nasjonalt snitt Gjesdal kommune Hå kommune Klepp kommune Time kommune 9

10 Me har no fått eit større lokalt handlingsrom på skulen vår, og då er det avgjerande at me har gode analyser som grunnlag for prioriteringane våre. Ståstadsanalysen er eit godt hjelpemiddel i denne samanhengen, og den blei gjennomført i personalet våren Andre sentrale kjelder for analysearbeidet er elevundersøkinga, kartleggingsprøvar på 1.-4.trinn, og nasjonale prøvar på 5. og 8.trinn. Me har òg gjennomført Multi halvårsprøve på 5.-7.trinn, og dette er ein god indikator på rekneferdigheitene til dei eldste elevane våre. Resultata blir samla i Conexus Engage Skulen gjennomfører kvart vår Olweus-undersøkinga på 4.-7.trinn, som har fokus på det psykososiale miljøet for elevane, med eit spesielt fokus på mobbing. Hovudresultatet blir gitt i forhold til følgjande formulering: «Elevar som oppgir at dei er blitt mobba 2-3 gonger pr.månad eller oftare» Her er ei oversikt over resultata over tid: ,7 % ,1 % ,7 % ,6 % ,5 % Ein elev som blir mobba, er ein for mykje. Heile personalet har difor kontinuerleg fokus på antimobbearbeid. Skulen er sertifisert som Olweus-skule, og har nettopp fått godkjenning for 2 nye år. Dette inneber at me har ein kvalitetsplan mot mobbing, som blir revidert kvart år og eit system som sikrar at elevane sitt skulemiljø står jamleg på timeplanen både for elevar og personalet 2. Prioriterte utviklingsområde: Arbeidet med utforminga av utviklingsplanen er basert på evalueringane og drøftingane me har hatt i personalet, og analysane knytt til læringsmiljø og læringsresultat for elevane. Erfaringane våre i arbeidet med utviklingsplanar, er at det er avgjerande å spissa planane mest mogleg. Både for å kunna følgja opp og for å kunna evaluera på ein god måte. Dette har ført til at me no berre har eit utviklingsområde: "Framgang i læring for kvar elev". Dette står på to «bein», der det eine er knytt til læringsresultat, og det andre til læringsmiljøet. I alt me gjer, må me stilla oss desse tre spørsmåla: Korleis skapar me ein best mogleg relasjon til kvar enkelt? Kva er det som fremmar eleven si læring? Korleis kan me best bruka dei tilgjengelege verktøya og ulike læringsarenaer me har for at eleven skal ha framgang i læringa? 10

11 3. Beskriving av mål og tiltak Utviklingsområde Rosseland skule Utviklingsområde: «Framgang i læring for kvar enkelt elev» Resultatmål Delmål Tiltak Komment ar 1.Kvar elev utviklar dei grunnleggjande ferdigheitane lesing og skriving kontinuerleg. Dette skal visa igjen på NP ved at det blir færre elevar på nivå 1 og fleire på nivå 3 på 5.trinn, og vidareført slik at det blir færre på nivå 1 og 2, og fleire på nivå 4 og 5 på 8.trinn. Lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheit skal vera sentralt i alle fag. Elevane skal kunna samtala om kva som er deira styrkar i lesing og skriving, og dei skal vita korleis dei kan utvikla seg vidare. Kvart trinn/team lagar ein plan for korleis dei vil arbeida med lesing og skriving ut frå dei kartleggingar av elevresultat som er tilgjengelege. Denne skal så gradvis «syast» saman til ein plan for heile skulen. Verktøyet «Språkløyper» skal vera ein sentral del av planen SOL blir brukt som verktøy etter den kommunale planen AskiRaski er eit nyttig verktøy både i forhold til lesing, rettskriving og begrepstrening for alle elevar. Dette verktøyet må nyttast i stor grad. Det må setjast av tid i klassen til slike læringssamtalar Lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheit skal vera fast tema på elevsamtalar og utviklingssamtalar. Frist 1.oktober Kontinuerleg i bruk 11

12 Resultatmål Delmål Tiltak Komment ar 2.Motivasjonen til elevane skal aukast gjennom variasjon i Elevane skal oppleva undervisninga som meir I samarbeid med elevar og foreldre skal me kartleggja ulike læringsarenaer i gang- og sykkelavstand frå skulen Innan 1.nov. undervisninga, og gjennom praktiske og fysiske utfordringar ved praktisk, og at læring kan skje på ulike opplæringsarenaer. Trinna/teama skal saman utvikla relevante undervisningsopplegg og aktivitetar, som utviklar elevane sine praktiske og kreative evner bruk av Undervisningsopplegga/erfaringa nærmiljøet. ne skal delast i PU-tida, og Dette skal visa skriftleg på One Note/Sharepoint. igjen på indikatorane for motivasjon på «Elevundersøkin ga» på 5.-7.trinn. Det tverrfaglege temaet «Folkehelse og livsmeistring» frå den «Overordna delen» av ny læreplan skal introduserast og «utprøvast» gjennom dette utviklingsområd et. Det skal gjennomførast læringsaktivitetar på alle trinn på bakgrunn av følgjande ordlyd frå læreplanen: «Temaet skal bidra til at elevane lærer å håndtere medgang og motgang, og praktiske utfordringer på en best mulig måte.» Her vil me bruka kommunen sin innovasjonsstrategi, BLT som metode for arbeidet: Behovet - er definert som eit felles ønskje om å gjera elevane meir motiverte for skulen Løysinga saman med tilsette, elevar, og foreldre vil me koma med innspel til korleis me best kan lukkast med dette. Test ulike praktiske opplegg og alternative arenaer for læring vil bli testa ut 12

13 4. Frå utviklingsarbeid til drift Vurdering for læring (VFL) beskriving av kvalitet Personalet utarbeidde i perioden ei kvalitetsbeskriving i 4 nivå på utviklingsområdet «Vurdering for læring». Målet med dette var å prøva å laga oss eit «måleinstrument» for arbeidet med eit utviklingsområde, for å skaffa oss eit best mogleg kvalifisert grunnlag for å avgjera når eit utviklingsområde kan gå over til ordinær drift. I alt for mange tilfelle har dette skjedd for tidleg, fordi området endå ikkje er blitt institusjonalisert. I dennes samanhengen vel me no å å la følgjande tekst stå som ei kvalitetsbeskriving for ønska kvalitet på Rosseland skule: Leiinga legg systematisk til rette for erfaringsdeling og refleksjon om VFL i PUtida. Det er vanleg å snakka om VFL på arbeidsrommet og i klassane, og lærarane reflekterer ofte over eigen praksis. Det er naturleg å dela god praksis. Personalet ser vurdering som ein del av undervisninga. Det er tydelege og konkrete mål for læringsøktene. Måla er delte med elevane, og læraren let elevane reflektera over måla. Læraren brukar dei verba som står i K-06. Elevane skal ikkje berre læra, eller kunna dei skal òg drøfta, diskutera, reflektera, samanlikna m.m. Det blir ofte utarbeidd klare kriterium for måloppnåing, og elevane er i stor grad med og utarbeider kriteria. Alle trinn og klassar bruker «læreven» dagleg, og ein skiftar læreven kvar/annakvar veke, slik at alle kan vera lærevener med kvarandre. Det styrker det sosiale fellesskapet i klassen, og gir eit betre læringsmiljø. Lærevenene diskuterer og reflekterer saman om gitte problemstillingar, og hjelper kvarandre. Læraren er bevisst på å stilla spørsmål som utfordrar elevane til å diskutera og reflektera, og bruker ulike metodar for å sikra at alle får svara (t.d. ispinnar, fotballkort). Læraren har fokus på å skapa gode læringssamtalar individuelt/ i gruppe/ i klassen jamleg. Det er sett av tid til planlagde elevsamtalar. Alle elevar får vita kva dei har fått til, og får råd om korleis dei kan utvikla seg vidare. Elevane nyttar tilbakemeldingane og framovermeldingane på ein måte som betrar dei faglege prestasjonane deira. Elevane blir gradvis lærte opp til å setja seg eigne mål, og får trening i å finna bevis for læring i eige arbeid. Eigavurdering og kameratvurdering blir nytta gradvis aukande oppover i trinna, mest på for å bevisstgjera elevane på eiga læring. Elevane blir trena til å stilla seg desse 3 spørsmåla, og gjer seg aktivt nytte av dei i eige læringsarbeid: Kva kan eg? Kva er neste steg? Korleis skal eg få det til? Elevane svarar på grønt nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Lærarane analyserer undervegsvurderingane for å regulera den vidare undervisninga. Den «omvende planlegginga», der vurderingsforma bestemmer læringsløpet, er innarbeidd som prinsipp. 13

14 Me brukar digitale verktøy i den grad det er føremålstenleg i forhold til kartlegging og dokumentasjon. Me brukar «Conexus Engage» som verktøy for registrering, for analyse av resultat, og som grunnlag for å planleggja «neste steg». 3 dimensjonar i oppbygginga av beskrivinga av kvalitet Kva må gjerast på organisasjonsnivå, som leiinga har ansvaret for. Kva må lærarane saman og enkeltvis gjera? Kva ser elevane av dette, på kva måte er undervisninga prega av dette? 14

Utviklingsplan Skule: Rosseland

Utviklingsplan Skule: Rosseland Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Rosseland Time kommune sin visjon er: «Trygg og framtidsretta.» På Rosseland skule vil me arbeida mot denne visjonen gjennom følgjande ordlyd: Omsorg, ansvar, læring - lyst

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Utviklingsplan for Kleppe skule

Utviklingsplan for Kleppe skule Utviklingsplan for Kleppe skule 2018-2020 Analyse av skulen sin ståstad Dei nasjonale måla for skulen og måla for Jærskulen er styrande for utviklingsarbeidet på Kleppe skule Overna del av læreplanverket

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

1. Beskriv målet/måla

1. Beskriv målet/måla 1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Pedagogisk tilstandsrapport 2017

Pedagogisk tilstandsrapport 2017 m/utviklingsområde for 2018/2019 «Utsikt» av Sissel Blystad Meling skule Gjennomført våren 2018 Data frå våren 2017 og skuleåret 2017/2018 1.1. Kvalitetsvurdering med SWOT som metode (Styrkar, svakheiter,

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule

Utviklingsplan. Horpestad skule Utviklingsplan Horpestad skule 2015-2016 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Oppsummering... 4 2.1 Utviklingsområda 2014/2015... 4 2.1.1 LESING... 4 2.1.2 REKNING... 4 2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus Utviklingsplan Horpestad skule 2016-2017 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2015/2016... 3 1.1 Utviklingsområda 2015/2016... 3 1.1.1 Skriving i alle fag... 3 1.1.2 IKT

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og

Detaljer

Hå kommune Vigrestad storskule

Hå kommune Vigrestad storskule Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule HALBREND SKULE 5.-10. TRINN 440 ELEVAR Første pulje i vurdering for læring. Har arbeidd

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande

Detaljer

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL Sett som skuleeigar Pedagogisk rettleiar Ressursperson i vfl pulje 5 Skuleeigarnettverk i regionen Men, også som veileder i veilederkorpset og eksternvurderer

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR Ogna skule 2018 2021 Innleiing Kapittel 9 A i opplæringslova skal bidra til at elevane har det trygt og godt på skulen, slik at elevane trivs og kan læra best

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: Status Bryne skule - Læringsresultat side 3 - Læringsmiljø side 4 Satsingsområde

Detaljer

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk VEDLEGG: TILTAKSPLAN 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk 6.1.1 PROSESSMÅL Skape ein delingskultur mellom barnehage og skule som er fordelaktig for borna begge vegar. Arbeide systematisk

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-15

HANDLINGSPLAN 2014-15 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE HANDLINGSPLAN 2014-15 Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd I:\blb-Felles\Infoperm 2014\InfoP-Pedagogisk arbeid-prinsipp-planar\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Fellesmøte 20.februar

Fellesmøte 20.februar Fellesmøte 20.februar 2018 09.00-14.00 09:00 Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2017 10:30 Næring og læring i utvikling og endring 12:00 Praksisforteljingar 13:10 Kva har me høyrt, sett og lært? Velkommen

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2018

Årsmelding Misje skule 2018 Årsmelding Misje skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette

Detaljer

Utviklingsplan

Utviklingsplan 1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Virksomhetsplan 2016

Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige

Detaljer

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a

Utviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Vasshus skule a Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 4 Prioriterte utviklingsområder for skulen s. 5 Mål, milepælar, kompetanse og

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Ståstadsanalysen t for skular Kva - kvifor korleis kven kva så? Ingrid Sørensen Ingrid Sørensen Utdanningsdirektoratet 09.09.2010 Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

Skolebasert vurdering i Lierneskolen 2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus Utviklingsplan Horpestad skule 2017-2018 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2016/2017... 3 1.1 Utviklingsområda 2016/2017... 3 1.2 Trendutvikling for Horpestad skule

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Fernanda Nissen skole Strategisk Plan - Fernanda Nissen skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende

Detaljer

Strategisk Plan Ytre Arna skule

Strategisk Plan Ytre Arna skule Strategisk Plan Ytre Arna skule 2012-2016 1 Skulen sitt verdigrunnlag Læringssyn ved Ytre Arna skule: Alle elevar har med seg kunnskap og kompetanse, slik at dei kan lære. Læring er endring av atferd.

Detaljer

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ Saman for læring og trivsel Radøy kommune INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på 3 Samanheng med Radøy kommune sin overordna plan

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret: Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Årsmelding for Urhei barnehage

Årsmelding for Urhei barnehage Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer