NB! Kl. 12:00 Møte med Kjøp i Vennesla v/nina Ledang mfl. vedr. Norsk Sentrumsutvikling (BID) prosjektet. Saker til behandling

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 (etter klageutvalget) Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. NB! Kl. 12:00 Møte med Kjøp i Vennesla v/nina Ledang mfl. vedr. Norsk Sentrumsutvikling (BID) prosjektet. SAKSKART Side Saker til behandling 50/13 12/ Kommunedelplan for sykkel i Vennesla - Høringsforslag 2 51/13 13/ Forslag til planprogram vedr Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 5 52/13 11/ Kommunedelplan for Venneslaheia. 7 53/13 13/ Boligplan for mennesker med utviklingshemming. 9 Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 50/13 Kommunedelplan for sykkel i Vennesla - Høringsforslag Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 140 Saksbehandler Ingrid Sæther Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 SAMMENDRAG: Vennesla kommune har i samarbeid med Statens vegvesen og Vest-Agder fylkeskommune utarbeidet kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Det er Statens vegvesen som er prosjektleder. Vennesla kommune er planmyndighet. Arbeidet med kommunedelplanen har fulgt planprogrammet som ble fastsatt av kommunestyret den Kommunedelplanen er en overordnet plan for sykkelvegnettet. Planforslaget inneholder et arealplankart med bestemmelser som er juridisk bindende. Videre har planen delt sykkelvegnettet inn i hoved- og lokalruter. Hver rute er beskrevet med dagens situasjon, forslag til sykkeltiltak, konsekvensvurderinger og kostnader. Kommunedelplanen er en langsiktig plan med fremtidsrettede løsninger for sykkelvegnettet og planens viktigste mål er sikring av arealer til fremtidig utbygging av nettet. Planen foretar ingen prioriteringer, men vil være et viktig beslutningsgrunnlag når kommunen skal prioritere tiltak inn mot regional myndigheter. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunedelplan for sykkel i Vennesla - høringsforslag legges ut til offentlig høring i samsvar med plan- og bygningsloven Vedlegg: Vedlegg 1 Kommunedelplan for sykkel 2

3 Bakgrunn for saken: Statens vegvesen region sør har i sin sykkelstrategi et mål om at alle tettsteder med mer enn 5000 innbyggere skal utarbeide en overordnet plan for sykkeltrafikk. Dette er et ledd i den nasjonale målsettingen (NTP ) om at all vekst i persontrafikk skal tas av kollektiv, gåing og sykling. Vennesla kommune har i samarbeid med Statens Vegvesen og Vest-Agder fylkeskommune utarbeidet kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Det er statens vegvesen som er prosjektleder. Vennesla kommune er planmyndighet. Arbeidet med kommunedelplanen har fulgt planprogrammet som ble fastsatt av kommunestyret den Kommunedelplanen er en overordnet plan for sykkelvegnettet. Planen omfatter i hovedsak sykkeltraseer langs riks-, fylkesveger, men også traseer langs kommunale og private veger. Planforslaget inneholder et arealplankart med bestemmelser som er juridisk bindende. Videre inneholder planen et kart som viser de ulike sykkelvegløsningene. Planen har delt sykkelvegnettet inn i hoved- og lokalruter. Prinsippet for inndelingen er at hovedrutene går fra sentrum (Vennesla / Skarpengland) og ut mot de viktigste boligområdene, arbeidsplassene, kollektivknutepunkt, rekreasjonsområder samt kommunegrenser. Hovedrutene er merket med tall (eks 1) og lokalrutene springer ut fra hovedrutene (eks 1.1). Hver rute er beskrevet med dagens situasjon, forslag til sykkeltiltak, konsekvensvurderinger og kostnader. Planen har fokus på sammenhengende sykkelvegnett som binder sammen sentrum, arbeidsplasser, skole/barnehager, kollektivknutepunkt, bolig- og rekreasjonsområder. Planlagte løsninger er utformet med tanke på at det skal være trygt, effektivt og komfortabelt å sykle. Følgende type prinsippløsninger er valgt for sykkelnettet (tabell 1, s 13): Gang- og sykkelveg Sykkelveg med fortau Sykkelfelt med fortau/gs-veg Utvidet skulder Adkomstveg/blandet trafikk Ved valg av løsning er det lagt vekt på: Framkommelighet for transportsyklisten/arbeidsreisende, sikker skoleveg, skille gående og syklende samt sikkerhet for alle trafikantgrupper. Prosjektgruppa har hatt ønske om å involvere og få innspill fra brukerne av sykkelvegnettet. Forslag til planprogram var utlagt til offentlig ettersyn fra Det kom til sammen 12 skriftlig innspill til planarbeidet. I tillegg ble det den 3

4 avholdt et idé- og inspirasjonsmøte som var åpent for alle innbyggere. Her kom det også en god del innspill som prosjektgruppa har tatt med i arbeidet med å utforme planen. Merknader: Kommunedelplanen er en langsiktig plan med fremtidsrettede løsninger for sykkelvegnettet. Planen inneholder svært mange nye tiltak som til dels vil kreve store investeringer. Det følger ingen midler med planen. Planens viktigste mål er sikring av arealer til fremtidig utbygging av sykkelnettet. Vi har lite tall som viser hvor stor andel av transporten som skjer på sykkel i Vennesla i dag. Reisevaneundersøkelsen fra 2009 viser at sykkeltrafikken i hele Kristiansandsregionen er 8 %. Vennesla har i dag utfordringer med økende biltrafikk og med sterk befolkningsvekst er det viktig med fokus på å øke sykkeltrafikken, i tillegg til gange og kollektiv. Økt sykkeltrafikk er også et viktig element i folkehelseperspektiv. Et ledd i målsetting om økt sykkeltrafikk er selvsagt bedre tilrettelegging for syklisten. Kommunedelplanen har transportsyklisten (arbeidsreiser) som viktigste målgruppe og derfor har planen sterkt fokus på sammenhengende sykkelvegnett av god kvalitet. Planen har lagt inn løsninger som separerer gående og syklende på alle strekninger i sentrale strøk. Seperasjon av gående og syklende fører til bedre fremkommelighet for sykelisten og bedre trafikksikkerhet for alle grupper. Planen har og hatt fokus på å sikre trygge skoleveger. I tillegg er det lagt inn løsninger med utvidet skulder i utkantstrøk som vil være et positivt tiltak for treningssyklisten. De fleste tiltakene ligger langs riks- og fylkesveger. Midler til slike tiltak vil i stor grad tildeles gjennom regionalt samferdselssamarbeid (ATP/Samferdselspakke). Planen foretar ingen prioriteringer av de ulike tiltakene, men den vil være et viktig beslutningsgrunnlag når kommunen skal prioritere tiltak inn mot regional myndigheter. I det kommende arbeidet med ny bymiljøpakke for Kristiansandsregionen skal det trolig igangsettes arbeid med utarbeidelse av ny myk pakke (tiltak for trafikksikkerhet og gang- og sykkelveg). Det vil være en stor fordel for Vennesla kommune med en kommunedelplan for sykkel som grunnlag når prosjekter og tiltak skal prioriteres i denne sammenheng. Rådmannen anbefaler at kommunedelplanforslaget legges ut til høring. Høringsperioden skal minst være seks uker. Prosjektgruppa legger også opp til et åpent møte i høringsperioden. Planen vil deretter bearbeides i forhold til innspill som kommer inn. Rådmannen regner med at kommunedelplan for sykkel vil legges frem for endelig behandling i januar

5 51/13 Forslag til planprogram vedr Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 006 Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 SAMMENDRAG: For første gang skal det utarbeides en helhetlig likestillingsplan for Agder-fylkene. Det legges opp til en plan som handler om likestilling i bred betydning; dvs at både kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, religion, seksuell orientering og sosial bakgrunn blir viktig perspektiver i planarbeidet. Planen skal være et redskap for å bedre levekårene, og for å fjerne hindringer for deltakelse og likeverd med bakgrunn i den brede definisjonen av likestilling nevnt over. Planen skal øke bevisstheten om potensialet og mulighetene som ligger i bedre likestilling, og sørge for gode betingelser for økt likestilling i arbeids-, samfunns- og organisasjonsliv i landsdelen. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Plan- og økonomiutvalget slutter seg til forslag til planprogrammet for likestilling, inkludering og mangfold på Agder. Vedlegg: 1. Brev fra Vest-Ager fylkeskommune vedr varsling av planstart, høring og offentlig ettersyn av planprogram 2. Mail til kommunene i Vest-Agder og høringsinstanser 3. Forslag til planprogram 5

6 Bakgrunn for saken: For første gang skal det utarbeides en helhetlig likestillingsplan for Agder-fylkene. Det legges opp til en plan som handler om likestilling i bred betydning; dvs at både kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, religion, seksuell orientering og sosial bakgrunn blir viktig perspektiver i planarbeidet. Fylkespolitikerne prioriterer dette arbeidet høyt, fordi økt likestilling vil føre til bedre levekår og bedre bruk av de menneskelige ressursene i landsdelen. Navnet på planen blir Regional plan for Likestilling, Inkludering og Mangfold på Agder (LIM-planen). Forkortelsen passer godt, fordi reell likestilling vil få samfunnet til å henge bedre sammen. For alle regionale planer skal det utarbeides et planprogram. Forslaget sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes av fylkestinget. En regional plan skal legges til grunn for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Planen skal ha et 12-årsperspektiv, og det skal utarbeides årlige handlingsprogram for å prioritere og konkretisere arbeidet med å følge opp målene i planen. Planen skal være et redskap for å bedre levekårene, og for å fjerne hindringer for deltakelse og likeverd med bakgrunn i den brede definisjonen av likestilling nevnt over. Planen skal øke bevisstheten om potensialet og mulighetene som ligger i bedre likestilling, og sørge for gode betingelser for økt likestilling i arbeids-, samfunns- og organisasjonsliv i landsdelen. Framdriftsplan Utarbeidelse og fastsettelse av planprogram er første fase i planprosessen. Forslag sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn av de to fylkesutvalgene 11. juni 2013, med høringsfrist 4. oktober. Fylkestingene vil fastsette planprogrammet i møter innen utgangen av året. I løpet av høsten vil planprogramgruppa gjøre forberedende arbeid for å få startet selve planarbeidet umiddelbart etter at planprogrammet er fastsatt. Å forberede etablering av prosjektorganisasjon, og å hente inn datagrunnlag, vil være viktig i denne perioden. Planarbeidet legges opp slik at LIM-planen med handlingsprogram kan fastsettes av fylkestingene høsten 2014, og virke fra januar

7 52/13 Kommunedelplan for Venneslaheia. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Eivind Mauland Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 SAMMENDRAG: Kommunedelplan for Venneslaheia ble lagt frem for plan- og økonomiutvalget 11. juni 2013, sak 41/13. Utvalget vedtok å utsette saken for å få bedre belyst argumentene som er brukt i forbindelse med varslede innsigelser. I tilknytning til utvalgets møte 27. august var Jernbaneverket, Statens vegvesen, Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune representert for å besvare spørsmål fra utvalgets medlemmer. Saken legges nå frem igjen for behandling. Rådmannens saksutredning/forslag til vedtak er uendret og følger som vedlegg. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Kommunedelplan Venneslaheia legges ut til nytt offentlig ettersyn med hovedatkomst via Erkelivvegen. 2 Høringsuttalelser innarbeides i samsvar med merknader fra administrasjonen i vedlegg datert Vedlegg: 1. Saksutskrift sak 41/13 pløk 2. Saksutredning med vedlegg til sak 41/13 pløk 7

8 Bakgrunn for saken: Det vises til saksutredning sak 41/13 med vedlegg. Merknader: Det vises til saksutredning sak 41/13 med vedlegg. 8

9 53/13 Boligplan for mennesker med utviklingshemming. Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Beate Fjellestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Plan- og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: I tråd med Omsorgsplan 2025 er det behov for nytt bofelleskap for 8-10 mennesker med utviklingshemming i kommende planperiode. I planen er dette satt opp sum tiltak som skal gjennomføres i perioden Vi har nå gjennomført en oppdatert kartlegging av behovet for heldøgns omsorgsboliger for utviklingshemmede i samarbeid med Enhet for barn og familie. Kartlegging viser fortsatt et behov for 8-10 leiligheter i midten av kommende planperiode. Det er også behov for å bygge et større avlastningstilbud i tilknytning til utbygging av nytt bofelleskap. I tråd med kommunens vedtatte samarbeidsavtale med Boligstiftelsen om utbygging av nye omsorgsboliger, bes derfor boligstiftelsen om å starte planlegging av nytt bofelleskap og avlastningshjem i tilknytning til dette. Målet er at bofelleskapet skal stå ferdig innen tre år. Rådmannens forslag innstilling: Vedlegg: 1. Vennesla Kommune starter i samarbeid med boligstiftelsen planlegging av nytt bofelleskap for 8-10 nye beboere med utviklingshemming. Gjennomføring og driftsmessige konsekvenser vurderes ved årlig behandling av økonomiplan og budsjett. 2. Vennesla Kommune starter planlegging av nytt avlastningshjem i tilknytning til nytt bofellesskap. Gjennomføring og driftsmessige konsekvenser vurderes ved årlig behandling av økonomiplan og budsjett. 1. Plan for utvikling av tjenester til personer med utviklingshemming mot 2025 i Vennesla Kommune. 2. Plan for boligutvikling fram mot Omsorgsplanen

10 Bakgrunn for saken: Status for botilbudet for mennesker med utviklingshemming i Vennesla i dag I dag bor det 84 personer med diagnosen utviklingshemming i Vennesla. Av disse er 67 personer over 16 år og 17 under 16 år. Av de 67 personene som er over 16 år bor 36 personer i kommunalt bofelleskap med heldøgns omsorg (før kalt vernede boliger) tilhørende Vennesla boligstiftelse (Døblebakken, Holtet og Fjellveien). 11 av de 36 beboerne i bofelleskapene er over 60 år. Vi ser at utviklingshemmede har like bra helse som resten av befolkningen. Få eller ingen dør tidligere på grunn av diagnosen. Men når helsa svikter og de ikke kan dra til Måneglytt, må boligene bemannes på dagtid. Et annet trekk er at når helsen svikter blir de fortere gamle. De kompenserer lite for manglende fysisk helse. Det en til to som er så pleietrengende at institusjonsplass på Venneslaheimen bør vurderes. 16 personer har enten har kjøpt eller leiet bolig på det private markedet. - En har heldøgns bemanning ved brukerstyrt personlig assistanse - Tre har nylig kjøpt leilighet i Venneslagården og her bemannes det opp som i de andre kommunale bofelleskapene (fast turnus med nattevakt) - De andre 12 får individulle timebaserte omsorgstjenester ved hjelp fra ambulerende tjenester fra Arbeid, aktivitet og fritid etter enkeltvedtak. 15 personer bor foreløpig hjemme hos foreldrene og blir forsørget av disse. - 6 av disse har søkt botilbud gjennom NAV og flytter så snart noe blir ledig. - 6 personer er over 30 år, blir forsørget av foreldre. Har ikke søkt botilbud men kommer plutselig når familiesituasjonen endrer seg. Disse er satt opp på lista over de som trenger botilbud. 3 er uavklart, dvs. at foreldrene ikke har gitt klare signaler om når de ønsker at ungdommen skal flytte ut. To av 16 åringene ønsker kommunalt botilbud når de fyller 18 år. Begge disse trenger heldøgns omsorgstjenester. I tillegg vet vi at foreldrene til 3 av 15 åringene kommer til å søke botilbud når ungdommen fyller 18 år. Barn og Familie gir heletjenester til 15 andre barn med spesielle omsorgsbehov. De har ikke diagnosen utviklingshemming, men andre diagnoser; Torett, Asberger, ADHD, CP og trafikkskadd. Dette er personer som i dag trenger avlastningstjenester og foreldre som får omsorgslønn. Dette er barn som vil trenge et tilrettelagt botilbud med bistand når de fyller 18. Disse er ikke tatt med under fremtidig boligplanlegging, da mye her er usikkert til hvordan status når disse blir voksne. AMBO teamet i AAF gir i dag veiledning til 12 personer til som trenger bistand, men som har andre diagnoser. 10

11 Oppsummert: Vennesla kommune har pr i dag 12 mennesker med utviklingshemming over 16 år som trenger bemannet botilbud i nær fremtid, videre er det 4 under 16 år som kommer på søkelista om 2-3 år. Av disse ønsker tre av de leilighet i Venneslagården og står på venteliste der. I plan for boligutvikling mot 2025 (utarbeidet i 2009) står det under avsnittet Bolig til personer med utviklingshemming: Det er behov for en økning på 8-12 omsorgsboliger. Videre det trengs også en ombygging evt. bygging av et nytt avlastningshjem. Forutsettingen som lå til grunn til denne planen stemmer godt med bildet i dag. Vi trenger ca. 10 nye omsorgsboliger, eiet av boligstiftelsen, bemannet av AAF (habilitering) i denne planperioden. Finansiering av byggekostnader må avklares i samarbeid med Boligstiftelsen og Husbanken. Forventet driftskostnader til et slikt bofelleskap er ca. 5.5 mil. pr.år (etter erfaringstall fra Holtet bofelleskap) I planen fra 2015 står det at Ambulerende Team bør utvikles og utvides. Dette er en tjeneste som i tillegg til å ta seg av de som ikke trenger heldøgnstilbud, går i dialog med foreldrene på et tidlig tidspunkt i prosessen. Hensikten er tosidig: Kartlegge fremtidig behov ut fra faglig kjennskap til bruker, veilede foreldre ut fra faglig kjennskap og ikke minst å skape et tillitsforhold mellom foreldre og kommunen. Hvis vi har felles realistiske målsetting fører dette til smidige utflyttingsprosesser. Avlastningshjemmet. Situasjonen er den samme som beskrevet i planen for Der er i dag tre helgeavlastningsplasser. Dette er alt for lite i dag og i fremtiden. Avlastningshjemmet er en leilighet innerst i gangen i Døblebakken bofelleskap, hvor det bor to personer fast. Leiligheten er på 101 kvadratmeter, 28 kvadratmeter er gang og bod, 24 er kombinert stue og kjøkken. Tre rom og tre bad. Og en liten veranda. Lite utearealet. Det er barn og unge som benytter tilbudet, vedtak fra Barn og Familie. Fylkesmannen bemerket etter tilsyn for tre år siden at lokalene var trange og med uhensiktsmessig beliggenhet. Avlastningshjemmet kan alternativt lett omgjøres til bolig for to som kan bo sammen, dersom man bygger et nytt avlastningshjem, for eksempel knyttet til nytt bofelleskap. Det er meget viktig og sette i gang konkrete planer for nytt avlastningshjem for og møte fremtidens utfordringer. Spesielt er pågangen stor på avlastning om sommeren og ukeavlastning. 11

12 Avlastningshjemmet har i dag felles nattevakt med Døblebakken 7b. Kostnader for drift er i mill. Økning ved utvidelse ca. 1. mill. Merknader: Oppdatert kartlegging av behovet for kommunal omsorgsbolig for utviklingshemmede stemmer med forventet behov kartlagt i Omsorgsplan Siden forrige planperiode har flere av de unge svært ressurskrevende utviklingshemmede etablert seg i egen leilighet som foreldrene har kjøp eller leid til dem. Dette medfører en unødvendig kostnadsdrivende tjeneste, når bemanningen ikke kan deles på flere. Spesielt gjelder dette for de som trenger nattevakt. For å unngå at det blir unødvendig mange 1:1 tilbud for unge utviklingshemmede er det viktig at kommunen sørger for tilstrekkelig botilbud tilgjengelig når behovet er der. Ved å samlokalisere leiligheter i bofelleskap vil det sikre en mye mer kostnadseffektiv tjenester og forhindre følelsen av isolasjon og ensomhet. 12