planprogram Helse- og omsorgsplan Lyngen kommune Kjosveien Lyngseidet

Transkript

1 planprogram Helse- og omsorgsplan Lyngen kommune Kjosveien Lyngseidet Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og 11-3 legges planprogram for kommunedelplan helse- og omsorg ut til offentlig ettersyn.

2 Forord Et økende antall eldre vil i de kommende tiårene medføre store utfordringer for helse- og omsorgstjenesten til eldre og kroniske syke og for samhandlingen mellom tjenestenivåene. Regjeringen har gjennom stortingsmelding 47 ( ) Rett behandling på rett sted til rett tid (samhandlingsreformen) skissert opp tiltak på hvordan disse utfordringene kan møtes. Reformen forutsetter en gradvis og langsiktig omstilling i helse- og omsorgstjenesten. Målene en ønsker å oppnå er å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene. Kommunen skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). I praksis betyr dette at det legges vekt på tiltak som har til hensikt å muliggjøre at mennesker kan bo i eget hjem, herunder å satse på helsefremmende og forbyggende tiltak som bygger opp under og ivaretar menneskets egen omsorg og sosiale liv. Dette innbærer også støtte til brukernes nærmeste omsorgsperson. Gitt de utfordringer som helsetjenesten står overfor, vil det bli en viktigere del av helsepolitikken å legge til rette for det ansvar som befolkningen må ta for egen helse. Oppgavene vil måtte løses ut fra lokale forhold hvor nødvendig kompetanse og tiltak er en av hovednøklene. Ut fra de utfordringene en står ovenfor har kommunestyret i Lyngen bestemt at det skal utarbeides en ny langsiktig helse- og omsorgsplan. Planen skal være et resultat av en omfattende prosess der det er ønskelig at flest mulig benytter sin rett til å fremme synspunkter og meninger slik at beslutningsgrunnlaget blir best mulig. Irene Sørensen (Sign) Leder styringsgruppe Torunn Odden Prosjektleder 2

3 Alle interesserte inviteres til å komme med innspill til planprogrammet innen 27 mai 2011 Sendes til: Ny langsiktig helse- og omsorgsplan for Lyngen kommune Lyngen kommune Kjosveien Lyngseidet Eller via e-post til: Vennligst merk brev og e-post med innspill til planprogram, ny langsiktig helse- og omsorgsplan For mer informasjon se: langsiktig helse- og omsorgsplan eller ring prosjektleder Torunn Odden Tlf:

4 Innholdsfortegnelse: Forord 1. Innledning s Om planprogram og kommunedelplan s Hva er et planprogram s Fremdriftsplan program s Hvorfor ny omsorgsplan s Bakgrunn for utarbeidelse av ny helse- og omsorgsplan s Behov for ny langsiktig helse- og omsorgsplan s Formål med planen s Rammer og premisser s Lovgrunnlaget s Regionale føringer s Statlige handlingsplaner s Kommunale planer s Visjon og overordna mål for planen s Visjon s Hovedmål s Effektmål s Kort status for Lyngen kommune s Statistikker s Utfordringer og viktige problemstillinger s Befolkningsutvikling og ressursutnyttelse s Forslag til organisering av arbeidet med handlingsplan for helse- og omsorg s Organisasjonskart s Styringsgruppe s Arbeidsgruppe s Medvirkning og involvering s Forslag til fremdrift i arbeidet med planen s. 19 4

5 1. Innledning Kommunestyret i Lyngen vedtok i møte den at det skulle utarbeides en ny helse- og omsorgsplan som en kommunedelplan gjeldende i tidsrommet Dette på bakgrunn av at helse- og omsorgstjenestens hovedutfordringer er knyttet til vekst i antall brukere og at flere har komplekse sykdomsbilder med behov for sammensatte tjenester. Dette stiller store krav til kapasitet og kompetanse i omsorgstjenestene, og til omstilling og tilpassing i kommunene. Kommunene har ansvar for utforming og utbygging av omsorgstjenestene. Omsorgstilbudet skal utformes og bygges ut i tråd med brukernes behov og lokale forhold, i tett samarbeid med offentlige tjenester, familie og lokalsamfunn. 2. Om planprogram og kommunedelplan I henhold til plan og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for alle regionale planer og kommuneplaner. Dette gjelder også for kommunedelplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for målet med planarbeidet, planprosessen og hvordan medvirkning blir ivaretatt. En kommunedelplan er formelt sett ikke en egen plantype, men er en kommuneplan slik den er definert i plan og bygningsloven. Kommunedelplan er en betegnelse på en plan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder (sektorer). Det kan utarbeides kommunedelplan for ethvert tema eller virksomhetsområde hvor dette er hensiktsmessig. Det er kommunestyret som avgjør om det skal settes i gang arbeid med en separat kommunedelplan. 2.1 Hva er et planprogram? På grunn av planarbeidets størrelse og kompleksitet utarbeides et plan program Planprogrammet vil styre eventuell konsekvensvurdering/-utredning som skal danne grunnlag for utarbeidelse av ny langsiktig helse- og omsorgsplan som del av kommuneplanen 5

6 Formål: Planprogrammet er det første dokumentet i et planarbeid. Planprogrammet forteller hva planleggingen skal handle om og hvordan det skal gjennomføres. Planprogrammet skal bidra til forutsigbarhet og gjøre det klart hvordan ulike interesser kan delta i planleggingen. Planprogrammet skal på en kort og presis måte synliggjøre hva som skal skje på de ulike tidspunkter i planprosessen. Involverte i planområdet gis anledning til å komme med innspill og synspukter tidlig i prosessen, før det er trukket noen konkusjoner. Målgruppen for planprogrammet er alle som har interesser for de fremtidige utfordringene innen helse- og omsorg,samt utformingen av tjnestetilbudet.. Målgruppen er derfor både myndigheter kommunale og statlige, private og allmenne interesseorganisasjoner, rettighetshavere og den enkelte innbygger. Planprogrammet er verktøy for: Å avgrense planoppgaven Politisk forankring og tilrettelegging av prosessen Å legge føringer og forutsetninger for revisjonsarbeidet Tidlig medvirkning med myndigheter, interessegrupper og befolkning Avklare utredningsbehov Innhold: I planprogrammet for kommuneplan skal man i forhold til forskriften: Avklare rammer og premisser, samt klargjøre formålet med planarbeidet Gi beskrivelse av hvilke alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som kan bli nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag Beskrive et opplegg for informasjon og medvirkning. Lovverk Utarbeidelse av planprogram er hjemlet i Plan- og bygningsloven 4-1 og 4-2. Høring Planprogrammet skal ut på høring, og til offentlig ettersyn, samtidig som oppstart av planarbeidet kunngjøres i Framtid i Nord, samt kommunens egen nettside: Etter høring fastsettes planprogrammet og dokumentets innhold skal ligge til grunn for utarbeidelse av endelig kommunedelplan for omsorg. 6

7 2.2 Fremdrift plan program Styringsgruppe Kommunestyret Høring Behandling av forslag til planprogram i levekårsutvalget 5.aprilevt. vedtak om utlegging til offentlig ettersyn Vedtak om utlegging av forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn møte 29. april Høring og offentlig ettersyn - 6 uker, samt folkemøte i Indre og ytre Lyngen Høringsfrist 27 mai 2011 Arbeidsgruppen Styringsgruppe Arbeidsmøter - merknadsbehandling Merknadsavklaring og endelig vedtak av planprogrammet 7

8 3. Hvorfor ny omsorgsplan 3.1Bakgrunn for utarbeidelse av ny helse- og omsorgsplan Lyngen kommune har søkt og fått omstillingsmidler for å lage en langsiktig plan for omsorgstjenestene Bakgrunn for søknaden er dagens og fremtidens utfordringer innenfor omsorg. Særlig store utfordringer gir den økende andel eldre og forventet økning i livsstilsykdommer, samt reduksjon av personell i arbeidsfør alder og manglende kompetanse. Lyngen kommune har de senere år gjennomført store bygningsmessige forbedringer med tanke på å møte fremtidens utfordringer, samt for å forbedre boligkvaliteten. Kommunen ønsker nå å utnytte perioden frem mot år 2020 til å få kartlagt nærmere utfordringene, få satt disse på dagsorden politisk, samt samordne og effektivisere tjenestene. Særlig er forebyggende og helsefremmende tiltak tenkt vektlagt med tanke på å redusere trykk på hjemmetjenesten og institusjonsplasser. Tjenestene må i større grad enn hva er tilfellet i dag sees i en sammenheng. Samfunnsutvikling og tilrettelegging av helsefremmende lokalsamfunn vil kunne være med på å redusere belastningen på morgendagens omsorgstjeneste. 3.2 Behov for ny langsiktig helse- og omsorgsplan Hensikten med planen: 1. Skaffe en fullstendig oversikt over utfordringer og nødvendige tiltak innenfor omsorgstjenestene frem mot år Få til en helhetlig planlegging med sterkere forankring mellom kommuneplan og tiltaksplaner 3. Handlingsplanen skal gjøre det lettere å prioritere eller omprioritere tiltakene 8

9 Videre skal: Planen ta utgangspunkt i St. melding nr. 25 Omsorgsplan 2015, og bygge på de strategiske grep og utfordringer som her fremmes, relatert til Lyngen kommune. Videre bygger planen på St. melding nr. 47 Samhandlingsreformen dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer. 3.3Formål med planen Utarbeidelse av ny langsiktig helse- og omsorgsplan fram mot år 2020 er en overordna plan som først og fremst omtaler tjenesteområdets utfordringer i årene som kommer. Det skal i tillegg finnes handlingsplaner for tjenestene eller for deltjenestene som bygger på denne overordnede planen. Strategiene og foreslåtte tiltak i planen bygger på statistikker og lovverket innenfor tjenesteområdene, og på andre overordnede styringssignaler fra statlige myndigheter. Det er viktig å lage en plan som er realistisk og gjennomførbar. Gjennom kartlegging av lokale forhold, relevante kostra og ssb materiale skal dette være godt mulig. Sentrale styringsdokumenter planen bygger på: St. melding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Demensplan 2015 (delplan til St. melding 25) St. melding 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted- til rett tid Begge stortingsmeldingene har som målsetting at tjenestemottakere skal ta ansvar for eget liv og være delaktig i å utvikle egne tjenester. De skal også beholde sin integritet og selvstendighet så langt som mulig, selv om sviktende helse og funksjonsnedsettelse gjør at man trenger kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse tjenestene skal gis etter individuelle vurderinger i den utstrekning det er behov for. Når det gjelder behovet for tjenester til eldre, er det dette knyttet til demografisk utvikling. I tillegg handler det om at morgendagens eldre vil ha andre verdier og holdninger enn dagens eldre. Dette beskrives slik i St. melding nr. 25. Sitat: Morgendagens eldre vil bli mer kravstore og mindre beskjedne enn dagens aldre er. De vil i noe større grad ønske seg en tilværelse der de kan bruke sine evner, vise hva de kan, og der de kan gjøre nye ting og bestemme selv. Men først og fremst vil de være mindre konforme og mindre tradisjonelle de vil i mindre grad innordne seg tradisjonelle normer 9

10 4. Rammer og premisser 4.1Lovgrunnlaget I henhold til Plan- og bygningsloven skal nasjonale og regionale rammer og retningslinjer legges til grunn ved kommunal planlegging. Føringer som vil bli vektlagt i denne planprosessen er: Kommunehelsetjenesteloven Lov om friluftsliv Lov om tannhelsetjenester Diskriminering og tilgjengelighetsloven Kommuneloven Plan og bygningsloven 4.2 Regionale føringer St. meld. Nr. 14. ( ) Idrettslivet i endring St. meld Nr. 16. ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken St. meld. Nr. 20. ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller. St. meld. Nr. 25. ( ) Mestring, muligheter og mening. Fremtidens omsorgsutfordringer. St. meld. Nr. 35. ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning St. meld. Nr. 39. ( ) Friluftsliv en begynnelse til høgere livskvalitet St. meld. Nr. 47. ( ) Samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid. Forarbeid til ny helse- og omsorgslov. Høringsgrunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Fremtidens helsetjeneste: trygghet for alle. Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) (2010) Nasjonale mål og prioriterte områder (IS 1/2011) 4.3 Statlige handlingsplaner Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) Sammen for fysisk aktivitet Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ) Oppskrift for et sunnere kosthold Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet ( ) Nasjonal helseplan ( ) 10

11 Omsorgsplan Demensplan 2015 Handlingsplan for universell utforming økt tilgjengelighet ( ) 4.4 Kommunale planer Planer som er utarbeidet i kommunen: Rekruttering og kompetanseplan for helse-, sosial- og omsorgspersonell ( ) Rehabiliteringsplan for Lyngen kommune ( ) Handlings plan for psykisk helsearbeid ( ) Lokal boligsosial handlingsplan for Lyngen kommune ( ) Kommuneplanen Økonomiplanen 5. Visjon og overordna mål for omsorgsplanen 5.1 Visjon Trygghet- og god helse gjennom hele livet 5.2 Hovedmål: Kommunedelplan Trygghet- og god helse gjennom hele livet skal være det sektorovergripende plangrunnlaget for implementering av grunnprinsippene for/og utvikling av helse- og omsorgstjenestene i Lyngen kommune, i samsvar med forslag til de nye lovene. 5.3 Effektmål: Avklare framtidige behov og utfordringer med grunnlag i den demografiske utviklingen i Lyngen kommune 11

12 Synliggjøre kommunens muligheter og utfordringer på lang sikt Avklare om/og evt. hvilke administrative fagplaner som er nødvendige Utrede eventuelle invisteringsbehov som sektoren står overfor både bygningsmessig og evt. andre investeringer Fastlegge mål og prioriteringer for utvikling av tjenester Kartlegge kommunens kompetanse og rekrutteringsbehov Avklare eventuelle behov for organisatoriske endringer Styrking av tverrfaglig samarbeid internt og eksternt Styrking av rehabilitering/ habilitering Styrke de forbyggende tjenestene for hele befolkningen Økt engasjement i lag og foreninger og lokalsamfunn gjennom partnerskap med kommunen Bedre helse og livskvalitet for flere eldre, jfr. mål i kommuneplanen Lette for det fremtidige budsjettarbeidet Lettere å søke prosjektmidler til enkelte av tiltakene Ha en handlingsdel som skal være grunnlaget for målrettede tiltak ved den årlige rulleringen av kommunens handlingsplan dokument 6. Kort status for Lyngen kommune 6.1 Befolkningsprognoser Befolkningsprognose innbyggere år

13 Befolkningsprognose innbyggere over 80 år Korr. brutto driftsutgifter pr. mottaker av PLO-tjenester Lyngen Landet u/ Oslo Troms Kommunegr

14 Institusjoner - andel av netto driftstugifter til PLO Lyngen Landet u/ Oslo Troms Kommunegr Tjenester hjemmeboende - andel av driftsutgifter PLO Lyngen Landet u/ Oslo Troms Kommunegr Utfordringer og viktige problemstillinger 7.1 Befolkningsutvikling og ressursutnyttelse. En vesentlig side ved planarbeidet er å beskrive de demografiske utviklingstrekkene en ser for seg i planperioden. Dette fordi institusjonsplasser, hjemmebaserte tjenester og andre tiltak må tilpasses en virkelighet som er i stadig endring. 14

15 Fremtidige endringer i alderssammensetning ( eldrebølgen), forventet folkehelse når folk lever stadig lengre og antall personer i aktuelle aldergrupper, særlig i forhold til eldreomsorg bør derfor beskrives og legges til grunn for planarbeidet. I tillegg bør en se på om ressursene blir utnyttet effektivt. Et vesentlig spørsmål er hvordan tjenestetilbudet i Lyngen er innrettet i forhold til sammenlignbare kommuner og i forhold til region og landsgjennomsnitt. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet befolkningsfremskriving basert på ulike fremtidsscenarier. Arbeids og styringsgruppen må ta stilling til hvilken utvikling en kan forvente seg i årene fremover hvilket/hvilke fremtidsscenarier som synes mest realistisk(e) 8. Forslag til organisering av arbeidet med handlingsplan for omsorg 8.1 Organisasjonskart Organisering av prosjektet: Plan for omsorgstjenestene Kommunestyret har ansvar for utvikling av de fremtidige omsorgstjenester i kommunen og er prosjektets oppdragsgiver. Prosjektets styringsgruppe er levekårsutvalget. Fylkesmannen ønsker å ha mulighet til å delta i styringsgruppen og er satt opp her. Rådmannen vil være delaktig i prosjektet. Han er brobygger mellom de ulike enhetene innad i kommunen, og har derfor koordineringsansvar. Prosjektleder leder arbeidet og er sekretær for prosjektet, innkaller til møter, skriver referat og fordeler arbeidsoppgaver på styringsgruppens deltakere. Arbeidsgruppen gjennomfører prosjektet i henhold til mandat sammen med prosjektleder. Referansegruppene er rådgivere og skal komme med innspill undervegs. Det kan være råd og innspill fra brukerorganisasjoner, faglige råd og innspill fra lokalsamfunnet. M.fl. 15

16 Oppdragsgiver Kommunestyret Styringsgruppe Levekårsutvalget Prosjektansvarlig Rådmann: Leif Egil Lintho Referansegrupper/ rådgivning/intern: HSO-lederforum Folkehelse Kommuneergoterapeaut Fysioterapeutene Helsestasjon Psykisk helsearb Rusomsorg NAV sosial 9.2 Styring Prosjektleder: Torunn Oddden Prosjektgruppe Enhetsledere Kommunelege I Folkehelsekoordinator Repr. eldrerådet HTV NSF og Fagforb. Referansegrupper/ rådgivning/ekstern Råd for folkehelse Eldreråd Brukerorganisasjoner Bygdeutvalg Husbanken Fylkesmannen Lyngsalpan vekst (ASVO) Kultur 16

17 8.2 styringsgruppe består av: Levekårsutvalget Repr. Eldrerådet Fylkesmannen Styringsgruppas mandat: Ansvar for å sikre at tiltakene som foreslås er i tråd med statlige styringsdokumenter, samt ny folkehelselov og ny helse- og omsorgslov. Ansvar for å følge opp at tjenestene blir bedre koordinert og samordnet. Ansvar for å kontrollere at tiltakene som planlegges virker helsefremmende og sosialt utjevnede. Følge opp at brukermedvirkning blir ivaretatt. Ansvar for at informasjon om planarbeidet kommer ut til befolkningen. Ansvar for at prosjektgruppen har det som trengs av ressurser og støtte undervegs i prosessen Styringsgruppa skal holde seg informert om prosjektgruppens arbeid, støtte og tilrettelegge for prosessene som må til internt og evt. ute i befolkningen 8.3 Arbeidsgruppe består av: Prosjektleder Enhetsledere Kommunelege 1 Folkehelsekoordinator Brukerrepresentant Hovedtillitsvalgte Arbeidsgruppens mandat: Beskrive demografi/befolkningsutvikling samt kartlegge sykdomsutvikling og samfunnsmedisinske utfordringer. Foreta brukerundersøkelser Beskrive dagens tjenestetilbud inkludert omsorgsboliger og institusjonsplasser. 17

18 Foreta analyse av funn/utfordringer og fremskrive disse ut fra befolknings- og sykdomsutvikling. Prosjektgruppen skal fremme forslag til forebyggende tiltak som gir redusert hjelpebehov. Fremme forslag til aktiviteter som gir et aktiv og meningsfylt liv. Prosjektgruppen skal vurdere mulighet for partnerskap med familie og lokalsamfunn. Samordning og effektivisering. ( Er ivaretatt gjennom rekruttering og kompetanseplan). Nye tiltak taes med ved neste års rullering av planen. Gi informasjon til befolkningen i samarbeid med styringsgruppen. 9. Medvirkning og involvering Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart etter godkjennelse i levekårsutvalget. I kapittel 5 i plan og bygningsloven (pbl) finnes bestemmelser om medvirkning i planleggingen; 5-1 bestemmer hvem som skal gis anledning til medvirkning, mens høring og offentlig ettersyn gir bestemmelser om hvordan medvirkning kan sikres. Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosessen som utføres av andre offentlige organer eller privat. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen fastsatt frist 18

19 10. Forslag til fremdrift i arbeidet med planen Arbeidsgruppa har allerede igangsatt sitt arbeide. Det er lagt ned en del forarbeid både ved at man har innhentet informasjon og at man har involvert andre. Det jobbes parallelt med planen og planprogrammet. Følgende tidsplan angis for videre fremdrift: Tidsrom: Hvilket arbeid som utføres: Varsel om oppstart av planarbeidet, og gjennomgang av mandat til arbeids- og styringsgruppen. April April Mai Planprogram til gjennomgang i levekårsutvalget, samt utlegges til høring blant berørte parter. Oppnevning av arbeidsgrupper for ulike temaer Orientering til politisk nivå/styringsgruppen status. Avklaring av behov for særskilte utredninger Juni Arbeidsgruppen vil jevnlig ha arbeidsmøter som settes opp etter behov. I tillegg vil prosjektmedlemmene ha interne møter for å effektivisere arbeidet. 19