Helsefremming og forebygging i et lokalsamfunnsperspektiv

Transkript

1 Helsefremming og forebygging i et lokalsamfunnsperspektiv Kan det tenkes at tiltak har virkning? Psykologspesialist Erik Iversen Liter Gjennomsnittlig alkoholkonsum 1-28 Jenter Gutter rollen i rusforebyggende arbeid, Oslo, 8 november 2 Etter SIRUS: Rusmidler i Norge 28 / wwwsirusno, 28 EIversen, 2 Tydelig beruset på p alkohol siste halvår r 8 klasse Prosent Sammenligning av undersøkelser i 1, 22, 2, 26, 28 og 2 Tydelig beruset av alkohol siste halvår r klasse Prosent Sammenligning av undersøkelser i 1, 22, 2, 26, 28 og aldri En gang 2- ganger - ganger > ganger 8 2 aldri en gang 2- ganger - ganger > ganger Gutter - Gutter -2 Gutter - Gutter -6 Gutter -8 Gutter - Jenter - Jenter -2 Jenter - Jenter -6 Jenter -8 Jenter - Gutter - Gutter -2 Gutter - Gutter -6 Gutter -8 Gutter - Jenter - Jenter -2 Jenter - Jenter -6 Jenter -8 Jenter - Stiftelsen Bergensklinikkene, 2 Stiftelsen Bergensklinikkene, 2 Bruk av cannabis 8 klasse Prosent Sammenlikninger 1, 22, 2, 26, 28 og 2 Bruk av cannabis klasse Prosent Sammenlikninger 1, 22, 2, 26, 28 og Gutter Gutter Gutter Gutter Gutter Gutter Jenter Jenter Jenter Jenter Jenter Jenter Ingen ganger 1- ganger Mer enn 8 2 Gutter 1 Gutter 22 Gutter 2 Gutter 26 Gutter 28 Gutter 2 Jenter 1 Jenter 22 Jenter 2 Jenter 26 Jenter 28 Jenter 2 Ingen ganger 1- ganger Mer enn Stiftelsen Bergensklinikkene, 2 Stiftelsen Bergensklinikkene, 2 1

2 EIversen, 2 Bergen municipality, health and care dept: Bergen schools are rather active on program efforts : Community based, networking with FAU (parents) and sport and other leisure activities School kjentmann responsible for substance knowledge Local coordination officers School health teams Measures against digital bullying, and for wits on the net Several preventive etc programs: Olweus anti-bullying; VÆR røykfri / FRI; Sterk&Klar; Kast Masken; Rusfri diil; Kolon; MOT; Tidsbrytere; Zippys venner; etc, etc EIversen, 2 Connect (Respekt) Utgitt av Senter for Atferdsforskning, Universitetet i Stavanger Det er mitt valg Utgitt av Stiftelelsen "Det er mitt valg", Lions Du og jeg og vi to Utgitt av Kari Lamer Fristil Utgitt av Juvente FRI (tidligere VÆRrøykFRI) Utgitt av Sosial- og helsedirektoratet, avd tobakk Kjærlighet og grenser Utgitt av Borgestadklinikken LP-modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) Utgitt av Lillegården kompetansesenter, Statped KREPS (Kreativ problemløsning i skolen) Utgitt av Høgskolen Stord/Haugesund Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd Utgitt av Olweus-gruppen, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen Skolemegling Utgitt av Utdanningsdirektoratet PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) Utgitt av Atferdssenteret, Universitetet i Oslo Steg for Steg Utgitt av Nasjonalforeningen for folkehelse Program for foreldrerettleiing (ICDP programmet) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet To do or not to do Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Unge og rus Utgitt av Nordnorsk kompetansesenter Rus Ditt liv Utgitt av Kreftforeningen og Sosial- og Helsedirektoratet ZERO Utgitt av Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger Fryspunkt Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene og Bryggeriforeningen Zippys venner Utgitt av Voksne for barn Full kontroll Utgitt av Forebyggende mot narkotika MART - Agression Replacement Training Utgitt av Diakonhjemmet høgskole, Rogaland Hvem blir Norgesmester? Utgitt av Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund De utrolige årene (Webster Stratton) Utgitt av Universitetet i Tromsø Kast Masken Utgitt av Motorførernes Avholdsforbund råd Kolon Teater Utgitt av Kolon Teater, Juvente Funksjonell familieterapi (FFT) MOT Utgitt av Stiftelsen MOT MST - Multisystemisk terapi Rusfri Diil Utgitt av Juvente PMTO (Parent Management Training -Oregon modellen) Rusprat Utgitt av Alkokutt og Rogalandsforskning Slå tilbake Utgitt av Ungdom mot narkotika Sterk & Klar Utgitt av IOGT i Norge Ansvarlig vertskap Helsedirektoratet avdeling rusmidler Sette grenserno Utgitt av Helsedirektoratet Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis: Tre hovedstolper: Beste forskningsevidens Klinisk ekspertise Pasientens egenskaper, verdier og kontekst For de fleste forhold som gjelder psykisk helse består årsaksbildet av kompliserte kjeder av sammenhenger mellom variabler av fysiologisk, psykologisk, sosial og samfunnsmessig karakter Oftest gjelder det relasjoner og kontekst Det gir da sjelden stor mening å bruke metoder for effektevaluering som er designet for å unngå effekter fra kontekst men for å rendyrke sammenhengen mellom enkeltvariabler EI 2286 Erik Iversen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2 Folkehelselovens (FHL ) 1 Formål Beste forskningsevidens: Ulike forskningsdesign bidrar, og ulike forskningsmetoder er i forskjellig grad egnet til å belyse ulike problemstillinger Egnete metoder omfatter bla: Klinisk observasjon (inkludert individuelle kasusstudier) Forskning i psykologiske og andre basaldisipliner Kvalitativ forskning Systematiske kasusstudier Ettkasus eksperimentelle design Epidemiologisk forskning Prosess-utkomme design Forskning på intervensjoner under naturalistiske (naturlige) forhold Randomiserte kliniske studier og kontrolldesignstudier Metaanalyser EI 2286 Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse 2

3 Ansvar: FHL Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor HELSEFREMMENDE TILTAK (HEALTH PROMOTION) BETYR: Å bygge opp en sunn helsepolitikk Helsefremmende arbeid strekker seg lenger enn til helseomsorg Det plasserer helse på sakslisten til de bestemmende organer på alle områder og nivåer, leder dem til bevissthet om konsekvensene av de avgjørelser de tar og får dem til å akseptere det ansvar de har for helse En helsefremmende politikk knytter sammen forskjellige, men utfyllende tiltak som omfatter lovgiving, økonomiske tiltak, beskatning og organisasjonsmessige endringer Det er bare en samordnet handlingsplan for helse-, inntekts- og sosialpolitikk som kan føre til en større rettferdighet En felles plan bidrar til å sikre sunnere varer og tjenester, og et renere, mer trivelig miljø En helsefremmende politikk forutsetter en påvisning av negative helsefaktorer på alle felter i samfunnet og måter å redusere eller fjerne disse på Målet må være å gjøre valg som gagner helsen til de letteste valg, også for de bestemmende organer Å skape et støttende miljø Våre samfunn er komplekse og vevet inn i hverandre God helse kan ikke holdes adskilt fra andre målsettinger De sterke bånd som eksisterer mellom folk og miljø danner grunnlaget for en sosio-økologisk tilnærming til helsespørsmålet Det viktigste, ledende prinsipp både for verden, nasjonene, regionene og lokalsamfunnene, er behovet for å oppmuntre til gjensidig støtte å ta vare på hverandre, våre samfunn og vårt naturlige miljø Bevaring av de naturlige ressurser i verden bør understrekes som et globalt ansvar Skiftende livs-, arbeids- og fritidsmønster har en avgjørende innvirkning på helsen Arbeid og fritid bør være en kilde til god helse for folk, Den måten samfunnet organiserer arbeidet på bør bidra til å skape et sunt samfunn Helsefremmende arbeid (Health Promotion) skaper leve og arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstillende og trivelige En systematisk vurdering av et hurtig skiftende miljøs innvirkning på helsen - særlig på områdene teknologi, arbeid, energiproduksjon og urbanisering er vesentlig og må følges opp med handling for at folks helse skal sikres All helsefremmende strategi må ta sikte på å beskytte gode miljøer og bevare naturlige ressurser Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling Helsefremmende arbeid skal styrke lokalsamfunnet når det gjelder å prioritere, avgjøre, planlegge tiltak og gjennomføre dem for å kunne oppnå en bedre helse Det viktigste er å gi det enkelte lokalsamfunn den nødvendige makt og kontroll over egen fremtid For å utvikle lokalsamfunn må man benytte seg av de eksisterende menneskelige og materielle ressurser slik at evne til selvhjelp og sosial støtte økes, og til å utvikle fleksible systemer for å styrke folke medvirkning i helsespørsmål Dette krever åpen adgang til informasjon, læringsmuligheter på helseområdet, samt økonomisk støtte Å utvikle personlige ferdigheter Helsefremmende arbeid skal støtte personlig og sosial utvikling ved å sørge for informasjon, helseopplysning og kunnskap om mestringsteknikker Dette øker folks muligheter til å få større kontroll over egen helse og eget miljø, og til a foreta de valg som fører til god helse Det å kunne gjøre folk i stand til å lære gjennom hele livet, forberede seg for alle livets stadier og klare seg gjennom kronisk syk-dom og skader, er helt avgjørende Dette er noe som må fremmes i skole, hjem, arbeidsliv og i lokalmiljøet Det er nødvendig med ulike tiltak innen skole, fagmiljøer, kommersielle og frivillige sektorer Å tilpasse helsetjenesten Ansvaret for det helsefremmende arbeid innen helsetjenesten deles av individer, lokalsamfunnsgrupper, helsepersonell, institusjoner og off myndigheter De må samarbeide om et system for helseomsorg som bidrar til å bedre helsen Helsesektorens rolle må i økende grad bevege seg i en helsefremmende retning, utover ansvaret for å yte kliniske og kurative tjenester Helsetjenesten må ha et utvidet mandat som respekterer og er følsomt overfor de kulturelle behov Dette mandat bør støtte de behov som individer og lokalsamfunn har for et sunnere liv, og bør åpne for et bredere samarbeid mellom helsesektoren og andre sektorer på de sosiale, politiske, økonomisks og miljømessige felter En tilpasning av helsetjenesten krever også en større oppmerksomhet om helsemessig forskning, så vel som endringer i den faglige utdanning og opplæring Dette må føre til en holdnings- og organisasjonsendring innenfor helsevesenet, som igjen setter søkelyset på individets totalbehov ut fra en helhetstenkning RISIKO- BESKYTTELSES- FAKTORER LEVEKÅR Område for helsefremmende innsats FAKTORER PROBLEMER Område for forebyggende innsats Etter NOU 11: Bronfenbrenners økologiske modell (1): (Etter Helge Kr Smebye, PPT Fredrikstad) MAKRO-nivået Historie / kultur / samfunnssystem Lokale forhold: Lærerkompetanse EKSO-nivået Skolevei Inneklima Skoletrivsel Psykiske vansker Klasserom Økonomi Alkoholproblemer Hjelpetjenester Jobb Kommune Nettverk Veiledning Regelverk Boligforhold Sosiale nettverk Kriminalitet MESO-nivået Håndhevelse Utviklingsmuligheter Skolegård Fritid, rekreasjon Stoffproblemer Ulykker Skole MIKRO-nivået Venner / fritid Organisasjonsliv Ledelse Nære, håndterlige mål Globale, fjerne mål Erik Iversen, 1, 2

4 Lokale forhold: Idrettslag Naturstier Treningsstudioer Skoletrivsel Psykiske vansker Bergen 2: Sammenhengen mellom elevenes oppfatning av sine foreldres holdning til når de unge kan drikke alkohol, og hvor ofte elevene har vært tydelig beruset siste 6 måneder Idrettshall Svømmehall Tilgjengelighet Tilrettelegging Samarbeid Frivilligorganisering Ledelse Økonomi Boligforhold Sosiale nettverk Fritid, rekreasjon Organisasjonsliv Alkoholproblemer Kriminalitet Stoffproblemer Ulykker Nære, håndterlige mål Globale, fjerne mål Erik Iversen, 1, 2, 2 Prosent Ikke vært beruset Vært beruset mer enn ggr Får aldri noen gang bruke alkohol Får ikke bruke alkohol før 18 år Får ikke bruke alkohol før år Kommer an på min oppførsel Kan gjøre som jeg vil EI, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2 Regler hjemme om unges forhold til alkohol 2-2 Oppfatninger om foreldre, prosent Odda Fitjar Meland Lindås Bergen Ullensvang 212 Prosent 8 2 Aldri noen gang alkohol Ikke alkohol før 18 Ikke før /Kommer an på/som vil/annet 1 12 Vet ikke Jeg lytter mer til foreldre enn til jevngamle om rus Jeg lytter mer til jevng enn til foreldre om rus bør kunne hente Stiftelsen Bergensklinikkene, 2 Stiftelsen Bergensklinikkene, 2 Tysnes 211: Kor viktig er det for deg å rette deg etter foreldres eller veners meining og haldning når det gjeld ditt syn på (prosentandel som svarer Svært viktig) Øygarden 211 : Kor viktig er det for deg å rette deg etter foreldres eller veners meining og haldning når det gjeld ditt syn på (prosentandel som svarer Svært viktig) Stiftelsen Bergensklinikkene, 212 Stiftelsen Bergensklinikkene, 212

5 Vågsøy kommune 212: Kor viktig er det for deg å rette deg etter foreldres eller veners meining og haldning når det gjeld ditt syn på (prosentandel som svarer Svært viktig) Kunnskapssenteret (212) har i motsetning til Nordahlutvalget (26) og forskerkommisjonen (NOU /2) konkludert med at det finnes: - skolebaserte tiltak som er effektive, - tiltak som trolig er effektive, - tiltak som muligens er effektive, - tiltak som trolig ikke er effektive, og - tiltak hvor effekten ikke kan bestemmes Stiftelsen Bergensklinikkene, 2 Erik Iversen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2 Hvorfor har alkoholkonsumet blant tenåringene gått ned de siste årene, motsatt av trenden ellers i samfunnet? Ser vi effekten av mange tiltak over lang tid, som virker sammen i konsert? Jeg tror det er en av forklaringene! Erik Iversen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2 Takk for oppmerksomheten!