Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet kommuner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet kommuner"

Transkript

1 Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet kommuner GreteDagsvik,Prosjektleder, Knutepunkt Sørlandet

2 Modell for utvikling av Lokalmedisinsketjenesteri KnutepunktSørlandet Hvordan kan korttidsplassene i kommunen inneha funksjonen som kommunens lokalmedisinske tjenester? Prosjektperiode1 1

3 2

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Bakgrunnog definisjoner KnutepunktSørlandet Hva er lokalmedisinsketjenester? Pasientforløpog samhandling Korttidsplassog rehabiliteringsplass Øyeblikkelighjelp Prosjektperiode Mål for prosjektet Korttidsplasser endel av pasientforløpet Eksklusjon Tidspunktfor prosjektet Prosjektorganisering Styringsgruppeog referansegruppe Prosjektgruppe Informasjonsmøter Studieturtil Danmark Delprosjekter Forundersøkelse Pasientflyt Brukergrupper Utnyttelsesgrad Bemanning Sentralespørsmålfor viderediskusjon Korttidsplassersomkommuneneslokalmedisinsketjenester Organiseringav korttidsplasser Andel korttidsplasser Sirkulasjonav korttidsplasser Målgrupper Bemanningog faggrupper Et skille mellomkorttidsplasserog rehabiliteringsplasser? Forutsetninger Godeeksempler Fokusområder: Samhandling Transport Etiskevurderinger/utskrivinger/Fagligevurdering Informasjonsflyt/Kommunikasjon Beredskapsykehusog kommune Forskrift om utskrivningsklarepasienter Pasientforløp Kreft

5 6.2.2 Kols Demens Diabetes Hjerneslag Fellesanbefalinger Medisinskfaglig samarbeid Pasientog pårørendeopplæring Kompetanse Særligeutfordringerinnenkompetansefeltet Vurderingav behovetom kompetansetilknyttet nivå Basiskompetanse Tilstedeværendekompetanse Spesialkompetanse Kommunestørrelseog kompetanse Bemanning/ressurser Elektronisksamhandling Tverrfagligorganisering Oppsummering/ Konklusjon/ Videreplaner Implementering Videreføring Vedlegg Litteraturliste

6 5

7 1.0 Bakgrunnog definisjoner Helse- sosialog omsorgsnettverketi KnutepunktSørlandeter oppdragsgiverefor prosjektet,somer finansiertpå Samhandlingsmidlerfra Helsedirektoratet. Samhandlingsreformensammenmed den Nasjonalehelseog omsorgsplanener grunnlagetfor arbeidetmed prosjektet om lokalmedisinsketjenester. Prosjektetfikk i million i tilskudd fra Helsedirektoratet,og har videre fått tilskudd på henholdsvis1 million kroner i 2011og i mai KnutepunktSørlandet KnutepunktSørlandetbestårav 7 kommunermed totalt et befolkningsgrunnlagpå Dette er nær halvparten av hele Agdersbefolkningsomer innbyggere.knutepunktkommuneneer Søgne,Songdalen,Vennesla,Iveland,Kristiansand,Birkenesog Iveland. Målet er å væreen fellesutviklingsaktør,ta hånd om spesielletjenester med store kravtil faglig dyktighetog bidra til å ta ut stordriftsfordeler. Med dette ønskerman å sikreinnbyggernei regionen et sågodt og effektivt tjenestetilbud sommulig ved å finne godefellesløsningerog utnytte hverandres kompetanse. Nettverket fungerersomet interkommunalt forum for samhandlingog koordinering innenfor helse- sosialog omsorgstjenestene.parteneplanleggerog iverksetterrelaterte prosjekter.(www.knutepunktsorlandet.no) 1.2 Hva er lokalmedisinske tjenester? I Nasjonalhelse- og omsorgsplanbeskriveslokalmedisinsketjenester slik: «tilbyr helhetligeog integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester, basertpå sammenhengendepasientforløp leggerstor vekt på egenmestringog tidlig intervensjon. Inkludererrehabiliteringog lærings- og mestringstilbud, Leggervekt på tverrfagligtilnærming, Inkludererhabiliterings- og rehabiliteringstjenester,tjenester til barn og unge,tjenester til personer med kroniskelidelserog tjenester til personermed kognitiv svikt.» (Meld.St.16Nasjonalhelseog omsorgsplankapittel 5.2) Lokalmedisinsketjenester er en del av den helhetligehelse- og omsorgstjenesteni kommunene. Samhandlingsreformen,ny helse- og omsorgstjenestelovog ny folkehelselovangiren ny retning for kommunesektoren.utviklingeni helse- og omsorgssektorentilsier at kommunenekan og bør ta et økt ansvarfor helsetjenestetilbudettil befolkningen.det er ogsåbehovfor tettere samarbeidmed spesialisthelsetjenestenfor å få til bedre og mer helhetligepasientforløp.samhandlingsreformen leggervekt på etableringav nye tjenester i kommunene. Lokalmedisinsketjenester kan væreulike tjenester somer samlokaliserteller det kan væretjenester somliggergeografiskspredt, men somsamletsett utgjør en fellesorganisasjon Etableringav lokalmedisinsketjenester somtilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandlingvil kreve en annenkompetanseenn hvasomer vanligi dag.det vil krevehøyeregeneralistkompetanseog tilgjengelighettil spesialistkompetanse.det kanogsåfå konsekvenserfor personellsammensetning. Storgradav tverrfagligsamarbeid,og samhandlingmellom primærhelsetjenestenog spesialisthelsetjenestenblir nødvendig.forå sikreat tjenesteneer robuste over tid, kan det være 6

8 hensiktsmessigmed et tilstrekkeligbefolkningsgrunnlag.befolkningsgrunnlagetkansikresved at kommunenevelgerå samarbeidemed andrekommuner. (www.helsedirektoratet.no) 1.3 Pasientforløpog samhandling Pasientforløper et gjennomgåendebegrepi prosjektet. Helsedirektoratetsier dette om betydningen av pasientforløp:«ett viktig mål med samhandlingsreformener å gi pasientenehelhetligeog koordinerte helse- og omsorgstjenester. Tjenesteneskalsette segklare mål, de skalevalueresog forbedresmed vekt på sammenhengendepasientforløp.tilbudet skalta utgangspunkti den enkelte personshelhetligebehov,oppsummertkunnskapom hvilketiltak somhar godeffekt og tjenestene skal gisi en planlagtog uavbrutt kjede. Samhandlinger uttrykk for helse- og omsorgstjenestenesevnetil oppgavefordelingsegimellom for å nå et felles,omforent mål, samt evnentil å gjennomføreoppgavenepå en koordinert og rasjonell måte. Samhandling er nøkkelentil godetjenester for pasientene.å skapegodsamhandlingmellom ulike aktørerog nivåerer helsevesenet størsteutfordring. Dette er nødvendigfor å forhindre at pasientene faller mellom tjenestestolene. Gradenav samarbeidvil avhengeav oppgavenesomskalløses. (www.helsebiblioteket.no) Å ha kjennskaptil de ulike deleneav pasientforløpeter nødvendigfor å sikregodeovergangermellom tjenestene.brukermedvirkningener helt sentralt for å få til god samhandling. Selvom helsetjenestenhar ansvaretfor at det skjeren nødvendigkoordineringog samhandling mellomtjenestene,kan brukermedvirkningogsåbidra til å fremme samhandling.bakgrunnen for dette er at det finnesmye erfaringsbasertinformasjonog kunnskaphospasienteneom behovetfor tjenesterog for helheteni tilbudet. Derfor mente utvalget at pasientenburde kunneværeen inspirasjonskildeog en ressursfor samhandling. Innovasjoni omsorg,nou2011: Korttidsplassog rehabiliteringsplass Det er vanskeligå finne fram til en klar definisjonsomskiller mellom korttidsplasserog rehabiliteringsplasseri kommunene.ut fra tallene i forundersøkelsenepå hvordanbrukergruppene fordelesmellom de ulike funksjonene,kan det seut somom det er et uklart skillemellom disse funksjonene.erfaringsviskan det seut somom rehabiliteringsplassenehar en noe høyeregradav tverrfagligtilnærming,det ogsåseut somom det arbeidesmer med brukernesegnemål på rehabiliteringsplasser.ut fra forundersøkelsenekan man få en antagelseom at det er brukere ut fra en forståelseom medisinskrehabiliteringsombenytter rehabiliteringsplassene. PåKristiansandkommunenshjemmesidebeskriveskorttidsplassenesomet sted somhar blitt mer tverrfaglig,hvor fokuseter å «satsepå tiltak somfremmer godmestringav hverdageni eget hjem». Rehabiliteringsplassenebeskrivessomet tilbud somkan«gist il personersomer motivert og i standtil å delta aktivt i sin rehabilitering,somhar et definert mål med oppholdet» 7

9 Tilbakemeldingen er at personersomtrenger tettere medisinskoppfølging,har lungeproblematikk eller demensfår tilbud om korttidsplass.mens personersomskalha opptrening,har nytte av daglig tverrfagligoppfølgingog er selvmotivert for trening, får en rehabiliteringsplass. Fellesfor bådekorttidsplasseneog rehabiliteringsplassene,er at hensiktener å hevefunksjonsnivået til brukerneslik at de kanfungerei eget hjem. Korttidsplasseneserut til å i høyeregradbli benyttet til personersomventer på langtidsplassenn rehabiliteringsplassene. Det er kun Kristiansandkommunesomhar korttidsplasserog rehabiliteringsplasseradskiltpå egne institusjonerog i ulike enheter. 1.5 Øyeblikkelig hjelp Tilbudetskalgjeldepasientersom har behovfor akutt hjelp eller observasjon,men somikke trenger sykehusbehandling.med ordningenvil de somsliter med kjente og langvarigesykdommerfå godog raskerehelsehjelp,nærmereder de bor. Kommunenskalsørgefor tilbud om døgnoppholdfor helse- og omsorgstjenestertil pasienterog brukeremed behovfor øyeblikkelighjelp. Pliktengjelderkun for de pasienterog brukere som kommunenhar mulighet til å utrede, behandleeller yte omsorgtil (Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5) Tilbudetsometableresskalværebedre eller like godt somet alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten.kommunenestilbud om døgnoppholdfor øyeblikkelighjelp skalbli til ved et samarbeidmellom kommuneog spesialisthelsetjenestenog dokumenteresi de lovpålagte samarbeidsavtalene(helsedirektoratet) Ut fra definisjoneneog beskrivelseneer det noe uklart hvordanøyeblikkelighjelp funksjonog Lokalmedisinsketjenester knyttes sammen,eller avgrensesfra hverandre.i de ulike eksemplenekan øyeblikkelighjelp funksjonnoen stederknyttes innunder og væreen del av et Lokalmedisinsksenter. Andresteder defineresde Lokalmedisinsketjenestenetil å ha hovedvektpå rehabiliteringog læringsog mestringsvirksomhet,mensøyeblikkelighjelp funksjonenivaretar det akutte uten at disseto funksjonenehar noen vesentligsammenheng.uansetthvilkenløsningknutepunktsørlandetvelger,vil avgrensning,kriteriemodeller og fleksibilitet stå sentralt 8

10 2. 0 Prosjektperiode1 2.1 Mål for prosjektet Målet for prosjektet er brukerneskaloppleveen individuelt tilpasset,forutsigbarog sammenhengendetjenestefra skadeeller sykdomoppstårog videre i et livsløpsperspektiv.samarbeid om utvikling av spisskompetanse,fellesoverordnet systemarbeidog samarbeidmed spesialisthelsetjenestener overordnet for knutepunktsamarbeidet,og skalværeførendefor prosjektarbeidet. 2.2 Korttidsplasser en del av pasientforløpet Dekningsgradenpå korttidsplasserer på 15,7%av det totale antallet institusjonsplasser.det foreliggerikke eksakteanbefalingerfor hvordanfordelingenbør væremellom langtids- og korttidsplasser,men i en forskningsundersøkelseforetatt i Vestfoldfremkommer et anslagpå ca.20 % somen egnetfordeling.et annet mål på behovetkan væreen prosentandelav befolkningenover 80 år. Vestfoldundersøkelsenanslår2,75%somet rimelig antall. Med tanke på den demografiske utvikling og iverksettingav kommunenesmedfinansieringav utskrivningsklarepasienterfra spesialisthelsetjenesten,er det sværtviktig at kommunenhar goddimensjoneringav korttidsplasserog rehabiliteringsplasser. Prosjektetskalta utgangspunkti arbeidet omkringkommuneneskorttidsplasser,med formål om å forbedre kvaliteten på behandlingog rehabiliteringpå korttidsplassene. Forå få effekt av dette er det viktig å sekorttidsplassenesomen integrert del av pasientforløpene, hvor leddenefør og etter pasientforløpeter like viktige å vurdere i forhold til bl.a kvalitet, struktur og samhandling. I prosjektetsarbeid om korttidsplassenevil dette væresentraletemaer: Utnyttelsesgradav korttidsplassene Tverrfagligkoordinering Aktuellebrukergrupperfor korttidsplassene Kompetanseutveksling Elektronisksamhandling Medisinskfagligsamarbeid Arbeidetmed prosjektet skalskapeet fundamentslik at kommuneneer mer forberedt til å innføre endringenesomkommer med samhandlingsreformen. Prosjektetdreier segdermedom å avklarehvasomskaltil for at korttidsplassenei kommunenkan innehafunksjonensomkommunenslokalmedisinskesenter. Spørsmåletmå vurderesi forhold til pasientforløp,medisinskfagligsamarbeidog kompetanse. Samhandlinginternt i kommunene,interkommunalt og mellom kommuneog sykehusvil ogsåbli vurdert. 9

11 2.3 Eksklusjon Det er ikke en del av prosjektets mandattil å fysisksamlokaliserekommuneneskorttidsplassereller andrefunksjonersomkan inngåi et lokalmedisinsksenter.prosjektet omfatter heller ikke etablering av nye lokalereller byggeet såkaltb-sykehus. 2.4 Tidspunktfor prosjektet Når prosjektsøknadenble sendt var hensiktenblant annet at dette prosjektet skulleværemed på å forberedekommunenei Knutepunktetpå Samhandlingsreformen.Samhandlingsreformentrådte imidlertid i kraft ,midt i prosjektperioden,det sammegjorde Forskriftom utskrivningsklare pasienter.i periodenhar ogsåkommuneneutarbeidet de fastsattesamarbeidsavtalenemed Sørlandet sykehushf. Med andre ord har det pågåttstore prosesserbådelokalt i kommuneneog i Sørlandetsykehusi sammeperiode.prosjektetsførste periodehar til delsvært noe preget av endringeri samarbeid mellom partene, samt uklarhet i forhold til konsekvenserav bådede nasjonaleog de lokaleforeslåtte endringerog avtaler. Iverksettingav prosjektet i forkant og samtidigmed det ovennevnte,kan ha gitt bådepositiveog negativeeffekter. 3.0 Prosjektorganisering Prosjektetkan foreløpigskisseresi tre prosjektperioder.førstprosjektperiodevil hovedsakelig oppsummeresi dennerapporten, samtidigsom flere av de iverksatteutredningerog tiltak vil fortsette inn i prosjektet i sin helhet. Prosjektperiode1 har hatt hovedfokuspå kommuneneskorttidsplassersett i et pasientforløpsperspektiv.prosjektetshovedaktivitet har vært utredningsvirksomhetog sammenfatningav eksisterendekunnskaptilknyttet hovedfokusområdene. Prosjektperiode2 har hovedfokuspå pasient- og pårørendeopplæringi kommunenei samarbeidmed frivillighetenshus.hovedaktivitetenfor periodenvil værekartleggingav eksisterendetilbud, vurdere muligheterfor samkjøringav disse,samt pilotering av ulike opplæringstilbud. Prosjektperiode3 vil ha fokuspå kompetansetilknyttet korttidsplassene,opprettelseav diagnosespesifikkefunksjonerog utredning av sykepleiepoliklinikk. I tillegg til de beskrevneprosjektperiodene,vil det væremulighet for bådeeksterntfinansierteog egenfinansiertedelprosjekterfor en eller flere av Knutepunktkommunene,somvil naturlig henge sammenmed videreutviklingav Lokalmedisinsketjenester. Prosjektperiode2 Prosjektperiode1 Prosjektperiode3 10

12 3.1 Styringsgruppeog referansegruppe Styringsgruppenfor prosjektet er Helse,sosial,og omsorgsnettverketi KnutepunktSørlandet+ fagdirektørved SørlandetSykehus. Pået tidlig tidspunkt i prosjektet ble det anbefalt etablert en referansegruppe.det var imidlertid liten tilbakemeldingfra de forespurte personertil referansegruppen.samtidigble det igangsattflere arbeidsgruppertil delprosjekter.dette samtidigmed de andrepågåendeprosjekterog prosesseri regionen,noe somførte til at prosjektlederenikke iverksatteen egenreferansegruppedenneførste perioden. Det har imidlertid vært erfaringsutvekslingmed flere sammenlignbareprosjekter,tilknyttet ulike temaer med de andrekommunesammenslutningene. 3.2 Prosjektgruppe Vediverksettingav prosjektetble det etablert en prosjektgruppesatt sammenav representanterfra de 7 knutepunktkommunene,representanterfra SørlandetSykehus,brukerrepresentanterog tillitsvalgte: Kjellfrid BøNilsen,Avdelingsleder, BygdeheimenIveland IngerFjermeros, Enhetsleder, Valhalla,Kristiansand EllenTorgersen, Avdelingsleder,EBT, Kristiansand DagfridAasen, Lederåpenomsorg, Birkenes LeniKlakegg, Lederutviklingssenteretfor sykehjemog hjemmetjenester, Songdalen KerstinMarkwardt, Rehabiliteringsykepleier, Vennesla LeneKolshus, Avdelingsleder, Lillesandbo- og aktivitetssenter,lillesand FinnGeorgBirkeland, Kommuneoverlege,Søgne JanneSlotte, TillitsvalgtLO-K, Songdalen RagneQuinteros, TillitsvalgtUnio SolveigNordkvist, Brukerrepresentant,Fellesrådet, Songdalen JørgenLøvdal, Rådetfor funksjonshemmede, Søgne BjørgUnhammerHanssen, Avdelingsleder,KløvertunKristiansand JørnBrodwall, Fastlege,Lillesand AndreaBrøvig, Avdelingsleder,FysioterapeutSøgne IngjerdLind, Enhetsleder, SørlandetsykehusHF TorunnIsaksen, Enhetsleder, SørlandetsykehusHF GunnarFjermeros, Seksjonsoverlege,medisinskavdeling, SørlandetsykehusHF Inger- AliceNaleyÅs,prosjektmedarbeider(fra jan. 2012) GreteDagsvik, prosjektleder Prosjektgruppen er satt sammenfor å innehaflere faggrupperog funksjoner.dette har vært ansett somviktig, noe vi har dratt nytte av for å få belystulike temaer fra forskjelligståsted.prosjektgruppen er likeveli størstelagettil å få en godarbeidsprosess, og det har vært en del frafall ved prosjektgruppemøtene. Det anbefalesat man vurderer prosjektgruppensfunksjonog representanterved videreføringav prosjektet. 11

13 3.3 Informasjonsmøter Påvår/ tidlig høstble det gjennomførtinformasjons/dialogmøteri hver enkelt kommune.møtene haddesomhensiktå informere om prosjektet,samt få tilbakemeldingom hvamedarbeidernei kommunenemente var viktig for å iverksettelokalmedisinsketjenester kommunalt. Deltagernepå informasjonsmøtenepekte særligpå kompetansebehovet.flereutrykte ogsåen usikkerhetomkringhva samhandlingsreformeninnebærer. Innspilleneer samleti et eget dokument. Herer et utvalg: Kompetanse Utnytte kompetansenvi har bedre. Ressurspersoner kanværeen godordning,men er ogsåveldigsårbart. Kompetansestyrkinglike sentralt i hjemmetjenestensompå korttidsplasser. Mulighetfor samarbeidomkringkompetanseheving. Rekrutteringsarbeider vesentlig. Endringsviljeog ledelseskultur. Pasientforløp Unngåforflytning av pasienter Omsorgstrappenmå bli lengreog mindre bratt. Tenkepasientforløp,ikkeenkelttjenester Implementeringav goderutiner og nasjonaleretningslinjer Samhandling Informasjonog kommunikasjonmellomnivåer helt sentralt.dette handlerom pasientsikkerhet. Økt bruk avfrivillige,brukerorganisasjoner/ likemannstjeneste. Tiltaksomgjørat pasienterkanværelengreselvhjulpenog bo lengrehjemme. 3.4 Studieturtil Danmark Det har i prosjektperiodenblitt gjennomførtstudietur til Danmarksammenmed Helse- sosialog omsorgsnettverketi KnutepunktSørlandet.Vi besøktekommunenehorsens,hedenstedog Århus. Studieturengaossnyttige innspilltil videreføringav prosjektet.prosjektgruppenvil særligta med seg dissepunktenevidere: Innovasjon,en organisasjonsomhar plasstil ideer, og tør å prøve. Hverdagsrehabilitering, gjennomgåendei alle kommuner.benyttessystematisk. Viljentil å satsepå kompetanseselvøkonomiskvanskeligetider. Tydeligerebrukerfokusi hele tjenesten Gjennomgående ideologii organisasjonen.antonovsky s teori om helsefremmendearbeid sto sentralt. Mer bruk av standardisertpasientforløp,inklusivmetodikk og standardiserteverktøy Annenfordeling mellom faggrupperi hjemmebasertetjenester. Flerefysio- og ergoterapeuter. Omsorgstrappenserannerledesut. Færrelangtidsplasserog mer fokuspå tjenester til hjemmeboende. 12

14 3.5 Delprosjekter Pågrunn av størrelsenpå prosjektgruppenhar denne mest egnetsegtil å diskutereoverordnede temaer,mensdet har blitt satt ned delprosjektermed egnearbeidsgrupperi forhold til sentrale områder. Prosjektersomhar vært/ er organisertinnunder Lokalmedisinsketjenester prosjektet: Hjerneslagsprosjektet Egnemidler fra Helsedirektoratet.Harhatt frikjøpt to prosjektmedarbeiderei 20 %stilling. Etablert egentverrfagligprosjektgruppe.kunkristiansandsomnedslagsfelt.prosjektethar ogsåutarbeidet anbefalt pasientforløpfor hjerneslag.(oktober2011- juni 2012) PasientforløpKreft palliasjon Igangsattegenarbeidsgruppefor utarbeidelseav anbefalt pasientforløp. Gruppenvar tverrfagligsammensattfra kommunene,og haddei tillegg representantfra Sørlandet sykehushf,og representantfra kreftforeningen.(september- desember2011) PasientforløpKols Igangsattegenarbeidsgruppefor utarbeidelseav anbefalt pasientforløp. Gruppenvar tverrfagligsammensattfra kommunene,og haddei tillegg representantfra Sørlandet sykehushf,og brukerrepresentant fra LHL. (September- desember2011) Kompetansegruppe Tverrfagliggruppefra kommunene,+ brukerrepresentant,representantfra UIA,samt fra Sørlandet sykehus. Arbeidsgruppenhar gjennomførtet seminarom Casebasertrefleksjon.(November2011- januar2012) PasientforløpDemens Det ble satt ned en mindre gruppebasertpå ressurspersonerfra de tre Utviklingssentrenei Aust- og VestAgderfor et adhocoppdragtilknyttet anbefalingerfor pasientgruppendementeog deres pårørende. (1 dagi mai 2012) Pasientforløp Diabetes Det ble satt ned en mindre gruppebasertpå ressurspersonerfra de tre Utviklingssentrenei Aust- og VestAgderfor et adhocoppdragtilknyttet anbefalingerfor pasientgruppendiabetesog deres pårørende. (1 dagi mai 2012) Tverrfaglig kompetanse,valhallaprosjektet Igangsattapril Evalueresnovember/ desember2012. Skalse på tverrfagligkompetanseflyt,målgrupperfor korttidsplasser,tverrfagligtilnærming, pasientflyt og effekt av fysisksamlokaliseringav ergo- og fysioterapeuter i sammebyggsom korttidsavdelingene. Kreftkoordinatorer Søktog fått midler til 3 x 50 %1 x 100%.Iverksettessåfort ansettelsesprosessener gjennomført. Hverdagsrehabilitering Søktog fått midler, men ikke iverksatt. Anbefalesfrikjøp av en person i en 40 %stilling i en periode. Påbegyntplanleggingav dagskonferanseom hverdagsrehabiliteringfor ansattei kommunenei KnutepunktSørlandet. 13

15 4.0 Forundersøkelse Det ble gjennomførten forundersøkelsevåren2010somskullegi ossbakgrunnsmateriale for hvordan korttidsplasseneble benyttet i de 7 kommunenei knutepunktet. Kommunenesstørrelsehar betydningfor muligheter for å sammenlignetallene. Alle tallene har heller ikkevært like lette å hente ut fra dagensjournalsystemeri kommunene,og dette har betydningfor kvalitetenpå tallene.det er med dennebakgrunnenviktig å se på tallmateriale somen anledningtil å sepå tendenserog benytte det somet diskusjonsgrunnlagfor å finne ut av årsakerog sammenhenger. Forundersøkelsenvar tenkt gjennomført på nytt på våren2012,men på grunn av at Samhandlingsreformenble iverksatt fra januar 2012,ønsketprosjektgruppenå utsette en ny kartleggingi forhold til korttidsplassenetil høst 2012.Dennekartleggingenvil justerespå bakgrunnav erfaringenemed kartleggingnr 1. Kommuneneskorttidsplassersåvåren2010omtrent slik ut: 148korttidsplasserog rehabiliteringsplasser Gjennomsnittligliggedøgnpå dager Varierendeutnyttelsesgradpå % Korttidsplassenehar i dagbrukergruppersom:kols,demente,kreft, hjerneslag,fall/brudd, utrygghet, andre. 4.2 Pasientflyt Det er noe variasjonfra kommunetil kommunepå om hovedvektenav pasienterkommerfra eget hjem eller fra sykehus.setttotalt for alle de syvkommuneneblir fordelingenslik: 54 % Korttids 46 % eget hjem fra sykehus Det kan seut somom andelpasienterfra hjemmet har sammenhengmed hvor godt kommuneneutnytter korttidsplassenesine. Dette er i hvert fall noe den enkeltekommune bør væreoppmerksompå. Det er ogsåsett på hva pasienteneutskrivestil. Dette er noe ulikt fra kommune til kommune.her er eksemplerfra Valhallai Kristiansandog fra Lillesandkommune.Modellenebeskrivernoe av ulikheten: 14

16 Valhalla Lillesand 62 % 4 % 10 % 2 % 22 % Bosted Langtidsplass Sykehus Død ikke reg 78 % 7 % 0 % 4 % Eget hjem u/tiltak Langtidsplass Omsorgsbolig Sykehus Død 11 % Det kan seut somom antallet somskrivesut til langtidsplasshar sammenhengmed hvor god sirkulasjonkommunenhar på sinekorttidsplasser. Reinnleggelserfra korttidsplasstil sykehusvarierer fra 0-19 prosent.noe av dette kan skyldes tilfeldige variasjoner,og noen av dissereinnleggelseneer ikke registrert. Det kanimidlertid seut til at antall reinnleggelserhar sammenhengmed hvilke brukergruppersomer på de ulike korttidsavdelingene. 4.2 Brukergrupper Det ble laget forholdsvisstore sekkebetegnelserfor årsaktil innleggelser.i forundersøkelsensåvar dissemer differensiert knyttet til ulike årsakertil innleggelser.talleneble da såsmåat de ikke kunne presenteres.her er derfor fordelingentotalt for knutepunktet på brukergruppersombenyttet korttidsplassene: Korttid Rehab 0 Det er skilt mellom korttidsplasserog rehabiliteringder dette er oppgitt i tallmaterialefra kommunene.ikkealle de 7 kommuneneskillermellom dette. Søylenmed kategorien«annet»er den største.det er ogsådennesomvarierer mest fra kommunetil kommune. 4.3 Utnyttelsesgrad Kommunenerapporterer i tallmaterialet at de utnytter korttidsplassenei varierendegrad.her kommerdet fram en variasjoni forhold til utnyttelse av plassenefra ca %.I undersøkelsenble det bedt om antall liggedøgn.det kanher ha betydningom man skriverinn og ut pasienterpå samme dag,om det blir registrert døgneller ikke hvispasientenhar en kortvarig innleggelsepå sykehus,det 15

17 sammegjelderpermisjontil hjemmet. Det opereresogsåmed ulike tall i forhold til reelle døgnog finansieringsdøgn,vedtaksdøgnog reelle døgn.uansetthvilkenforklaringsmetodevi velger,kan det væreen tendenstil at korttidsplassenevi har i knutepunkt kommunerhar en noe lav utnyttelsesgrad. Vi må ogsåta høydefor at noen kommunerhar tenkt at det er smart å ha en vissberedskap. Dekommunenemed høyutnyttelsesgradpå sinekorttidsplasserkan seut til å ha hovedvektenav sine pasienterfra hjemmet. Vi kandermed anta at de «fyller opp» ledigeplassermed hjemmeboendesom kanha nytte av en korttidsplass,framfor å «holdeledig»en plassi tilfelle det kommernoen fra sykehuset. 4.4 Bemanning Det ble forsøkt innhentet tallmaterialefor å beskrivehvilkestillinger somer tilknyttet korttidsplassene i kommunene.men på grunn av kommunenesulike organiseringav korttidsplasseneer dette svært vanskeligå sammenligne.det kan seut somom kommunenebådehar ulik pleiefaktor tilknyttet korttidsplasseneog i varierendegrader nattjenestenorganisertinnunder dette. I tillegg viserdet seg vanskeligi alle kommuneneå beskrivemed stillingsstørrelsei hvor stor graddet er andre faggrupper tilknyttet korttidsplasseneenn de tradisjonellepleiegruppene. Legetjenestener ogsåulikt organisert. Fellesfor alle, kanskjeutenom Kristiansand,er at kommunenegir uttry kk for å værefleksibleog innhente den kompetansen/faggruppenesomer nødvendigutfra individuellebehov. 4.5 Sentralespørsmålfor viderediskusjon Hvordanutnytter vi korttidsplassenebest mulig,og samtidighar nødvendigberedskap? Hvilkebrukergrupper har mest nytte av kortvarigeinstitusjonsopphold? Hvordankan vi hindre at korttidsplasseneblir benyttestil å vente på langtidsplass? Hvaer egentligforskjellenmellom korttidsplasserog rehabiliteringsplasser? Hvilkeoppgaverkankommunenemed fordel «ta håndom» på korttidsplassene? Oghvilkenkompetansemå væretilstede for å få til dette? 16

18 5.0 Korttidsplassersomkommuneneslokalmedisinsketjenester 5.1 Organiseringav korttidsplasser Det å arbeidepå korttidsplasserer annerledesenn å ha sin arbeidsplasspå en langtidsavdeling.den størsteforskjellener selvhensiktenmed at pasientener på den eneeller den andreplassen.som nevnt tidligere er hensiktenved korttidsplasseneat pasienteneskaløkefunksjonsnivåetfor dermedå kunnebo lengrei sitt eget hjem. Forå få til dette er vi avhengigavat de ansattetenker helsefremmendearbeid,og har fokuspå at brukerneskalkunneklare mest mulig på egenhånd.vi trenger ansattesomhar fokuspå å oppsporebrukernesegenressurserfor å kunnemestre sin situasjon. Dette fokuset trenger ikke i sammegradå væretilstede i en langtidsavdeling.hvor man i større grad skalgi pleie og omsorg.vi har derfor å gjøremed to forskjelligeideologierog forståelserå gjøre.på bakgrunnkan man forstå at det er vanskeligå få til et «skifte i tankesettet»fra den ene pasientenpå «rom 12» til nestepasientpå «rom 13». Påbakgrunnav dette anbefalervi at den enkeltekommunensamlerkorttidsplassenetil et sted. Dette vil kunnelette arbeidet med kompetanse,kultur og ideologifor de ansattetilknyttet korttidsplassene, og dermedgi brukerneet bedre kvalitativt innhold på korttidsplassene.forkristiansandvil man også kunneha effekt av å samlokalisererehabiliteringsplasserog korttidsplasser, da dette kan gi en kompetanseflytsomer hensiktsmessigfor de ulike brukergruppene.det kanogsågjøre det mindre sårbarti forhold til å skullesikreat riktig pasientfår rett tilbud i forhold til funksjonersomalleredeser ut til å ha uklarekriterier for fordeling. Vedå samlekorttidsplassene,vil det erfaringsvisogsåværelettere å sørgefor godsirkulasjonog utnyttelse av plassene. 5.2 Andel korttidsplasser Det foreliggerikke eksakteanbefalingerpå hvordanfordelingenbør væremellom langtids- og korttidsplasser,men i en undersøkelseforetatt i Vestfoldframkommeret anslagpå ca.20 %somen egnetfordeling. I tillegg finner vi en annenfordeling i de fleste kommunenei Danmark,hvor vi ser at andelenkorttidsplasser/rehabiliteringsplasserhar en mye høyereprosent enn det vi seri Norge.I Sverigefinnesnoe av sammetendensensomi Danmark,dogikke i sammeskala.kommunenei Knutepunktethaddeen fordeling på andelkorttidsplasseri forhold til langtidsplasseri institusjon som såslik ut: 17

19 Andelkorttidsplasser Serie1 Sidendissetallene ble innhentet har Venneslakommuneøkt fra korttidsplasser.kristiansand kommuneholder på å iverksettedobbeltrom på noen av korttidsplassene.men økningenpå andel korttidsplasserser ut til å skulleværeav kortvarigkarakter. Lillesandhar 13 trygghetsplassersomikke er definert inn under korttid splassenei denneoversikten. 5.3 Sirkulasjonav korttidsplasser. Sirkulasjonpå korttidsplasseneer helt vesentligfor å kunnebeholdedensfunksjon.i dagnår pasientenekommer raskereenn før fra sykehus,blir dette viktigereenn før å ha fokuspå. Problemet er at man i enkeltetilfeller benytter korttidsplasserfordi en personventer på langtidsplass,men det er ikkeplasstil vedkommendeder. Det kani enkelte tilfeller oppstået såakutt tilfelle at dette er nødvendig.likevelskaldette benyttesmed høy gradav bevissthet.dekommunenesomhar god sirkulasjonpå korttidsplasseneer de kommunesomklarer å unngåå benytte korttidsplassertil langtidsvent. For å økesirkulasjonpå korttidsplasseneanbefalerprosjektet følgende: Lengdepå vedtaket må kunnetilpassesden enkeltesbehov.i dagbenytter man ofte fast lengdepå vedtak,noe somogsåbegrensermulighetenpå å skrivepasientenut før. Noen pasientgrupper vil ogsåbare ha behovfor et opphold på 4-5 dager. Giet vedtakuten definert lengde.vurderingav lengdepå korttidsopphold og dermedvedtak gjøresav tverrfagligpersonaleinnen 3 dageretter innkomst. Målgrupperog kriterier for korttidsplasseretableresog innføressomstandard.det kanlikevel gjøresskjønnsmessigevurderinger. I noen tilfeller benytteskorttidsplasserfor å kartleggebehovetfor langtidsplass.dette er en funksjonman skalbenytte med stor forsiktighet. Enslik kartleggingvil man i hovedsakkunne gjennomførebest i hjemmet. Vedå flytte personeninn til institusjon vil det væremer sannsynligat behovetfor langtidsplassblir tydelig. Enslik funksjonkan ogsåetablereen «skjult agenda»for å få pasienterinn på korttidsplass. Personermed demensanbefalessålangt det er mulig, å ivaretadem i hjemmet. Det vil ikke værehensiktsmessigfor den dementeå flytte segmellom oppfølgingi hjemmet og i korttidsavdeling.årsakentil at man likevelkan velgeå benytte korttidsplassertil de demente 18

LOKALMEDISINSKE TJENESTER

LOKALMEDISINSKE TJENESTER LOKALMEDISINSKE TJENESTER I KNUTEPUNKT SØRLANDET Hovedrapport Grete Dagsvik og Hilde Tørring Enoksen Hovedrapport for prosjekt Utvikling av modell for Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Prosjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter

Prosjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter Prosjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter Hvorfor møte? Hvilken betydning vil du at dette prosjektet skal ha for: Kommunen Din arbeidsplass Ansatte Brukerne Hva er lokalmedisinsk senter? det tilbyr helhetlige

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV 3 hovedutfordringer 1. Overordnet samarbeid Slagkraftig SU, med delegert beslutningsmyndighet? Færre deltakere representativt?

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: eldreråd, råd for personer med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23.4.2014

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Forslag til felles mal for tilleggsavtale D4

Forslag til felles mal for tilleggsavtale D4 Forslag til felles mal for tilleggsavtale D4 Forslag til tekst (og evt. kommentarer) 1. Parter Partene i denne tilleggsavtalen til delavtale 4 er.. kommune(r) og Sørlandet sykehus HF. 2. Bakgrunn og rettslig

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Tjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen

Tjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen Tjenesteområde Helse og omsorg Aud Hansen Agenda 1. Nasjonale føringer Samhandlingsreform - faseinndeling virkemidler 2. Utfordringsbilde Utgangspunkt 2010 Strategisk, retningsgivende føringer Faglige

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Uttalelse fra kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold vedrørende ressursgjennomgang ved Helsehuset

Uttalelse fra kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold vedrørende ressursgjennomgang ved Helsehuset Uttalelse fra kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold vedrørende ressursgjennomgang ved Helsehuset Konklusjon: Den foreløpige rapporten gir ikke grunnlag for å vurdere dagens situasjon ved Helsehuset

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog 2011-2013

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog 2011-2013 Årgang 1 nummer 3 Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog 2011-2013 Delrapporter ferdige veien videre Samhandlingsreformen er en retningsreform som kan innebære flere utviklingsløp

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015. Nes kommune i Akershus

Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015. Nes kommune i Akershus Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015 Nes kommune i Akershus Forankring i ledelsen i Nes kommune, og informasjonsarbeid innad i virksomheten for

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem»

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Sandnes Kommune Prosjekt omstilling og effektivisering i Levekår 2016 Sandnes kommune Innledning På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon er det behov

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Helhetlig personorientert pasientforløp

Helhetlig personorientert pasientforløp Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2011 63556/2011 2011/8685 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/13 Arbeidsmiljøutvalget HS 16.11.2011 11/8 Eldrerådet 14.11.2011 11/6

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte 06.12.2013 HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg

Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte 06.12.2013 HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune OSS møte 06.12.2013 HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg 17.12.2013 Bakgrunn 130 Økt etterspørsel/ forventning Off. tjenestetilbud og

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016 Etat for alders- og sykehjem Sentrale lover Etaten yter institusjonsplasser som tildeles etter vedtak fra Etat for forvaltning Helse- og omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012 < kreftforeningen.no Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012 Kari Felicia Nestande, seksjonssjef frivillighet, Kreftforeningen Om Kreftforeningen en landsdekkende

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Bergen kommune og samhandlingsreformen Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Fra visjon til virkelighet en retningsreform 2008: Visjon 1. januar 2012: Oppstart (første skritt) Hovedtrekk i reformen Økt

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer