Utvalg for oppvekst og kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvalg for oppvekst og kultur"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Det blir felles orientering om Handlingsprogram med økonomiplan for alle utvalgene ved økonomisjef Frode Larssen. Det enkelte utvalg fortsetter i eget møte etter orienteringen. Støren, den 11.november 2014 Arnt Egil Aune, sign. nestleder Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 34/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker PS 35/14 Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett /1617 Side3

4 PS34/14Referatsaker Side4

5 Saksframlegg Arkivnr. 145 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 35/ Utvalg for helse og omsorg 25/ Utvalg for næring, plan og miljø 143/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 9/ Eldres råd 9/ Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet 62/ Kommunestyret Saksbehandler: Knut Dukane Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2015 Vedlegg: 1 Handlingsprogram med økonomiplan Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens sykehjem. 3 Nøkkeltallsrapport pleie og omsorg - kommunene i Sør-Trøndelag 4 Sykehjemsplasser og legetjenester i sykehjem - kartlegging i Hordaland Eiendomsskatt 6 Særutskrift - Forslag til økonomiplan med budsjett for 2015 for kontrollutvalget 7 Oversendelse av vedtak om budsjett og renovasjonsgebyr Fordelingsmodell for skatteoppkreverfunksjonen, budsjett Budsjett Kirkelig administrasjon 10 Investeringsbehov - økonomiplan Forslag til representantskapet - Budsjett 2015 og økonomiplan Ekstraordinær generalforsamling Budal flerbrukshus AL Budsjett Avgifter og gebyrer 2015 Side5

6 Saksopplysninger Det vises innledningsvis til vedlagte dokumenter. Herunder spesielt Handlingsprogram med økonomiplan Kommunestyret skal i henhold til kommunelovens 44 en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og omfatte hele kommunens virksomhet. Planen skal videre gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, og prioriterte oppgaver i planperioden. Strategier, mål og prioriterte oppgaver fremkommer i Handlingsprogrammet Kommunestyret vedtar selv planen og vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Kommunestyret skal videre iht kommunelovens 45 innen årets utgang vedta budsjett for det kommende budsjettår. Økonomiplanens første år er årsbudsjett for Vurdering Statsbudsjett, kommuneplanens samfunnsdel , Handlingsprogram for og vedtak fattet i kommunestyret i løpet av 2014 danner grunnlaget for Handlingsprogram med økonomiplan Kommunens økonomiske utfordringer er meget store i 2015 og fremover. Samlet utfordringsbilde er 33 millioner kroner i Kommunen er derfor tvunget til å gjennomføre endringer i organisasjonen både i forhold til organisering av tjenestetilbudet og kvaliteten på tjenestetilbudet for å oppnå balanse i budsjett og økonomiplan. Investeringer må likens holdes på et minimumsnivå, og kommunen kan heller ikke avsette ønskelig beløp til vedlikehold. Rådmannen forutsetter at rentenivået holder seg lavt de nærmeste årene, men inntektsbortfall knyttet til distriktstilskudd på 2.7 mill kr, reduksjon i skjønnstilskudd i planperioden på 7 mill kr, mindreinntekt fra E - verk, sannsynlig mindre skatteinngang og en økning i lønns og pensjonsutgiftene må kompenseres. Rådmannen finner derfor at det vil være nødvendig med en stabil og forutsigbar inntektskilde utløst av eiendomsskatt de nærmeste årene. Kommunestyret har tidligere anført både prinsipielle og konkrete argumenter som taler for å ikke innføre eiendomsskatt, men rådmannen er falt ned på at det viktigste for å opprettholde bosetting og videre utvikling i hele kommunen er at tjenestetilbud primært knyttet til oppvekst og pleie og omsorg må oppleves som godt. I forhold til eiendomsskatt vises det for øvrig til vedlagte dokumenter. Kommunen må videre opprettholde en understøttende stabsorganisasjon som har kompetanse og mulighet til å initiere utviklingstiltak både på plansiden (areal og kommunedelplaner) og organisasjonsutvikling. Systematisk arbeid fører på sikt både til kvalitetsforbedring og effektivisering. Her nevnes arbeidet med spesialundervisning, «Stein på stein», og kommunedelplan Støren som eksempel. Side6

7 I arbeidet og prosessen omkring utarbeidelse av Handlingsprogrammet opplever rådmannen at både administrasjonen og folkevalgte har medvirket aktivt og på en god måte. Dialogmøter og strategisamlinger har bidratt til både tidlige avklaringer, målfastsettelser og føringer for rådmannen i arbeidet. Av dette slutter rådmannen at prinsippene som ligger i «Helhetlig styring» omkring brukerundersøkelser, dialogmøter, målfastsettelse og resultatevaluering skal ligge fast og videreutvikles. Kommuneplanens samfunnsdel er behandlet av kommunestyret og er nå på høring. Når planen er vedtatt vil fokusområder og overordnede målsettinger integreres ennå bedre i Handlingsprogrammet/helhetlig styring. Kommunen er og i gang med å utrede muligheter og utfordringer som ligger i kommunestrukturreformen. Arbeidet og prosessen må tillegges stor oppmerksomhet, og en må sikre bred involvering fra innbyggere, næringsliv og ulike lag og organisasjoner. Dette for å få et godt beslutningsgrunnlag for vedtaket som må fattes i saken. Etter rådmannens oppfatning innebærer vedtaket det viktigste strategiske veivalget for kommunen for lang tid fremover. Forslag som ligger i økonomiplan og budsjett vil ha store konsekvenser for driften og kommunen vil måtte redusere antall årsverk. I det etterfølgende kommenteres enkelte forhold kort: Investeringsprogrammet: Det vises innledningsvis til kommentarer knyttet til det enkelte prosjekt i Handlingsprogrammet. Rådmannen har hatt som utgangspunkt å holde investeringene på et minimum og kun medtatt det som anses som absolutt påkrevet. Nybygg for uteseksjonen er diskutert. En kan foreta mindre investeringer, ca 2.5 mill kr, og la uteseksjon forbli i Soknes leir en periode, men rådmannen har valgt å foreslå investering i nybygg slik at Soknes leir kan frigis/selges for boligutbygging og utbygging av barnehage. Rådmannen foreslår videre at kommunen bygger omsorgsleiligheter i stedet for sykehjemsplasser for å spare i investeringsprogrammet. Bygging av omsorgsleiligheter er selvfinansierende. Pleie og omsorg: Enheten pålegges innsparinger på 13.5 mill kroner. Rådmannens forslag om å omgjøre 14 sykehjemsplasser til omsorgsboliger med heldøgns bemanning er ikke i tråd med planen «Egenmestring- trygghet livskvalitet» Forslaget vil imidlertid ikke medføre at nasjonal norm for dekningsgrad mht plasser for heldøgns pleie og omsorg brytes. (Sykehjemsplasser og tilrettelagte boenheter) Norm er 25% av innbyggere over 80 år, og kommunen må da ha plasser i perioden. Vi vil ha 96. Forslaget innebærer at kommunen sparer investeringsutgifter, samt større reduksjoner på drift. Det vil være utfordrende å få full effekt av forslaget i 2015, men rådmannen har og avsatt et bufferfond til pleie og omsorg. Konsekvenser i forhold til pasientflyt og andre forhold har en ikke oversikt over ennå. Rådmannen har heller ikke budsjettert med dagsenterdrift og det vil medføre opphør av eksisterende aktivitørtjeneste. En må videre kontinuerlig vurdere bl.a opphør av nattevakt i Singsås og Soknedal, og det vil bli utfordrende å følge opp planer i forhold til bl.a demens og kreft. Oppvekst: Innsparingsbeløpet på 3.5 mill kr vil resultere i redusert antall kontaktlærere, halvering av «Korsentilbudet» for mellomtrinn og ungdomstrinn, generelt kutt i driftsmidler og personalressurser til styrking av undervisningen og kutt i 50% stilling PPT som bekostes av R2. Side7

8 Konsekvensene vil være svekket individuell elevoppfølging, og foreldresatsing. Halvert tilbud til elever med behov for praktisk læringsstil. Svekket/ bortfalt personalstyrking i klasser med stort behov for tilpasset opplæring. Ekstra veilederstilling i PPT bortfaller. For barnehagene vil bemanningen reduseres fra dagens norm på 3.0 til 2.8 og reduksjon i «Styrket barnehagetilbud». Konsekvensene vil kunne bli redusert åpningstid, svekket tilbud til foreldre som arbeider heltid og svekket personalressurs til barnehagegrupper med ekstra behov for tilpasninger. Kultur og voksenopplæring: Enheten arbeider godt og har bidratt til at mange ulike kulturtiltak er blitt gjennomført. Reduksjonen vil medføre at ambisjonsnivået må senkes, og en må påregne færre gode tiltak og understøttelse av det frivillige kulturarbeidet. Næring plan og forvaltning: Konsekvensen av budsjettet vil bl.a innebære at arbeidet med å digitalisere eiendomsarkiv mm ikke vil kunne utføres som ønskelig. Dette er meget uheldig fordi digitalisering ville medført både kvalitetsheving og effektivisering av driften. En må videre nøye vurdere om veiadresseringsprosjektet kan løpe videre i Familie og helse: Rådmannen har forsøkt å «skjerme» området slik at enhetens viktige forebyggende arbeid for barn og unge kan fortsette. Videre styrke helsesøstertjenesten. Kommunestyret vedtok at legene skulle ha «bakvakt». Koster ca ,- Ordningen evalueres nå. Om det viser seg at behovet ikke er tilstede avvikles ordningen. Forhandlinger pågår med de private fysioterapeutene om flytting til private lokaler. Blir sannsynligvis iverksatt. Medfører en reduksjon i enhetens inntekter på om lag da fysioterapeutene ved en flytting beholder hele driftstilskuddet. EKT: Enheten har vært igjennom en stor effektiviseringsprosess. Ytterligere krav til innsparing pålegges, men rådmannen vurderer ressurser til bl.a renhold og vaktmestertjenester som helt marginale. Veibudsjett må og reduseres. Dette vil kunne bety at ordningen med tilskudd til private veier sannsynligvis må reduseres eller opphøre. Rammeområde 1: Reduksjoner må bl.a foretas i bemanningen og konsekvensene er redusert mulighet for kvalitetssikring og systematisk arbeid samt mindre ressurser til understøttelse av enhetene. Varaordførerstilling er budsjettert med 20% i neste valgperiode. Velferdstekniker: Avtale med NAV er inngått ift hjelpemidler. Hjelpemidlene blir mer og mer avanserte, og kompetanse innen IT og teknologi er en forutsetning for å kunne utføre arbeidet. Stillingen vil finansieres via flere rammeområder. Finansportefølge: Rådmannen anbefaler at finansporteføljen ikke anvendes til investeringer. Totalt sett finner rådmannen det mest økonomisk lønnsomt å følge strategiene i finansreglementet;- få utbytte, og kunne anvende overskudd. Risikoen mener rådmannen er akseptabel. Fondsmidler: Rådmannen foreslår å opprette et bufferfond på 3.6 mill kr knyttet primært til pleie og omsorg. For å balansere budsjettet er 2.3 mill kroner av pensjonspremiefondet anvendt for å balansere rammene. Hauka fritid og rekreasjonssenter: Rådmannen har ikke funnet midler til dette prosjektet. Redusert halleie: Et meget godt tiltak men rådmannen har ikke funnet rom til å innarbeide noe beløp. Statsbudsjettet er ennå ikke vedtatt, og det vil kunne bli nødvendig med noen justeringer når vedtak foreligger. Side8

9 Handlingsprogrammet med økonomiplan vil bli gjenstand for politisk behandling frem til vedtak i kommunestyret 8 desember. Etter formannskapets behandling 24 november så legges det ut til alminnelig ettersyn. Rådmannens forslag til økonomiplan og budsjett er i balanse. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommunestyre vedtar Handlingsprogram med økonomiplan med følgende punkt: 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29 at det skal utskrives eiendomsskatt i Midtre Gauldal Kommune. Utskriving skal gjelde: a. Støren og Soknedal. Med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 3b vedtar Kommunestyret å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, b. Verker og bruk. Med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 3c vedtar Kommunestyret å skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen. 2. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 11 første ledd at skatteøret for eiendomsskatt fastsettes til 7 promille av formuesgrunnlaget for Kommunestyret vedtar med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 11 annet ledd at det ikke skal være bunnfradrag. 4. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 25 første ledd blir betalingsterminene fastsatt til henholdsvis og Rådmannen gis fullmakt til å endre antall terminer og forfallstidspunkt. 5. Kommunestyret gir Formannskapet fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om fritak etter Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 7c. 6. Kommunestyret vedtar iverksetting av taksering av alle boliger, fritidsboliger, våningshus samt verker og bruk i 2015, slik at grunnlaget for utskrivning av eiendomsskatt i hele kommunen kan gjennomføres i Kommunestyret foretar valg til sakkyndig nemd samt sakkyndig ankenemd i januar Hovedtall for drift: Side9

10 (Alle tall i Kr ) BUDSJETT 1A Driftsbudsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års merforbruk 14 Avsetning til Ubundne avsetninger Avsetning til Bundne avsetninger 16 Bruk av tidligere års mindreforbruk 17 Bruk av Ubundne avsetninger Bruk av Bundne avsetninger 19 Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 21 Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk Netto driftsrammer (Alle tall i Kr ) 1B Rammer Budsjett R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Totale utgifter Frie inntekter ført i R9: Netto inntekter konsesjonskraft Kalkulatoriske renter og avskrivninger Premieavvik Netto rammefordelt Side10

11 10. Investeringer (Alle tall i Kr ) Investeringer Investeringsprosjekter: Soknedal Barnehage Lysgården - nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Traktor med klippeaggregat Riving av Korsen Ny barnehage Støren Støren Ungdomsskole - verksted Støren Barneskole - utvidelse 0 0 Utvidelse GSK Ny brannstasjon Støren inkl FIG (makeskifte) 6500 Parkeringsgarasje Rådhuset Sykehjemmet - kjøkken Støren Kirkelige fellesråd Kjøretøyer Nybygg Uteseksjonen Soknes Beredskap strømbrudd - aggregater Sum investeringsprosjekter Selvfinansierende prosjekter: Boliger Funksjonshemmede Budal Renseanlegg Omsorgsboliger Brakkeløsning omsorgsleiligheter Sykehjemmet - avdeling Rød - konvertert til omsorgsboliger Vannmålere Flyktningeboliger Støren Bo- og Dagsenter - oppgradering Støren Vannverk drikkevannsledninger Avløpsledninger og kummer Sum selvfinansierende prosjekter Totale investeringer Ekstraordinære poster: Salg av Soknes leir Salg av grunn Moøya Salg av Engan leir Salg av Korsen Salg av Presteigen 1 Salg av Fagerlia Barnehage Sum ekstraordinære poster TOTALT Side11

12 11.Finansiering Budsjett vedtak: Skattesatser: (Alle tall i Kr ) BUDSJETT 2A Investeringsbudsjett Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer 3 Kjøp av aksjer og andeler 4 Avdrag på lån 5 Dekning av tidligere års udekket 6 Avsetninger 7 Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekt fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån 14 Andre inntekter 15 Sum ekstern finansiering Overført driftsbudsjettet 17 Bruk av tidligere års udisponert 18 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert a. Kommunalt skatteøre for ,25% b. Eiendomsskatt for verker og bruk i ,7% (Jfr for øvrig pkt 1 i innstillingen) Driftsrammer Driftsrammer vedtas lik år 1, 2015 Gebyrer og avgifter Gebyrer og avgifter vedtas i tråd med handlingsplanens kapitel om gebyrer og avgifter, vedlagte hefte, og kan korrigeres av respektive utvalg der endring i lov eller annet tilsier dette. Investeringsbudsjett Finansiering for år 1 i investeringsplanen vedtas som investeringsbudsjett Side12

13 Handlingsprogram med økonomiplan Rådmannens forslag pr Side13

14 Handlingsprogram med økonomiplan Innhold: 1 Innledning Om kommunens plan- og styringssystem Årshjulet Prosessen Kommuneplanens handlingsdel Visjoner og mål i kommuneplanen Fokusområde samfunn Fokusområde brukere Fokusområde medarbeidere Fokusområde økonomi Styringskort Overordnet styringskort Midtre Gauldal kommune Styringskort for rammeområde 1 - Folkevalgte og stab Styringskort for rammeområde 2 Barnehagene Styringskort for rammeområde 2 Skolene Styringskort for rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring Styringskort for rammeområde 4 Pleie og omsorg Styringskort for rammeområde 5 Helse og familie Styringskort for rammeområde 5 NAV Styringskort for rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Styringskort for rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk Økonomiplan Innledning Utfordringer i handlingsplanperioden Hovedgrep i Økonomisk grunnlag og forutsetninger Kommunebidraget Rammer Investeringer i perioden Investeringsplan Investeringer i Kommentarer til investeringsbudsjettet Finansiering av investeringene Side14

15 Handlingsprogram med økonomiplan Innledning 1.1 Om kommunens plan- og styringssystem Kommunens plan- og styringssystem bygger på prinsippene for helhetlig styring der tre grunnleggende forhold er sentrale: Resultatledelse: Dialog: Kvalitetsforbedring: Helhetlig oversikt og felles visjon og mål for organisasjonen som grunnlag for fokus på kjerneoppgaver og styring på flere dimensjoner enn økonomi. Styringsdialog mellom politisk ledelse og administrasjon, mellom ledelse og medarbeidere, og mellom innbyggere og kommunen. Økt læringsfokus ved systematisk refleksjon over egen praksis. Gjennom plan- og styringssystemet skal kommuneplanens samfunnsdel realiseres. Med utgangspunkt i vedtatt visjon, mål og strategier utarbeides et fireårig handlingsprogram med konkrete tiltak/handlinger. I Midtre Gauldal rettes oppmerksomheten mot de fire områdene samfunn, brukere (tjenestekvaliteten), medarbeidere (organisasjonen) og økonomi. Handlingsprogrammet inneholder også en fireårig økonomiplan som gjenspeiler de økonomiske prioriteringene. Kommuneplanens handlingsdel skal i følge plan- og bygningsloven gi «grunnlaget for kommunens prioriteringer av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretisere tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer». For å sikre systematisk oppfølging av handlingsprogrammet forpliktes enhetene på oppfølging innen sine ansvarsområder gjennom lederavtaler rådmannen inngår med enhetslederne. For å synliggjøre oppfølgingen rapporteres det på status for gjennomføring i halvårsrapport og årsmelding. Innen enhetene er det opp til enhetsleder å forplikte sine ansatte på å bidra til gjennomføring av politisk vedtatte mål, bl.a. gjennom medarbeidersamtaler. Intensjonen med styringssystemet er å legge til rette for en systematisk gjennomføring av politiske vedtak. Handlingsprogrammet er derfor et dokument som har stor betydning for utviklingen i kommunen. Det legges vekt på å utvikle et helhetlig styrings- og rapporteringssystem som i størst mulig grad inneholder det planverk og den rapporteringen lovverket krever og som gir et godt grunnlag for politisk styring. Forslag til ny samfunnsdel er etter vedtak i kommunestyret , sak 61/14 lagt ut til høring og offentlig ettersyn. I Handlingsprogram med økonomiplan er det tatt utgangspunkt i denne nye planen. 3 Side15

16 Handlingsprogram med økonomiplan Årshjulet Årshjulet i Midtre i Midtre Gauldal viser hvordan det helhetlige styringssystemet er organisert i kommunen: 1.3 Prosessen Helhetlig styring som arbeidsform baserer seg på en kontinuerlig dialog mellom ulike aktører og organisatoriske nivå om hvilke resultater som skal oppnås, hvordan disse skal nås, hva som har skjedd og hvordan organisasjonen skal utvikles videre. For å ivareta denne dialogen er det gjennomført dialogmøter i alle hovedutvalgene og formannskapet. Dialogmøtene ble gjennomført i perioden På bakgrunn av framlagt styringsinformasjon ble utvalgene utfordret til å diskutere forbedrings- /utviklingstiltak og prioriteringer. Resultatet fra dialogmøtene ble så lagt fram for Kommunestyret på en egen strategikonferanse den I tillegg ble det gitt informasjon om de store økonomiske utfordringene kommunen står foran som følge av svikt i inntektene, samt fortsatt kostnadsvekst i form av bl.a. lønnsvekst og økte pensjonskostnader. Hovedtema som ble diskutert på strategisamlingen var: 1. Hvilke grep vil strategikonferansen ta for å utvikle kommunens økonomi til å bli bærekraftig? 2. Hvordan vil strategikonferansen at kommunens arbeid innrettes for å bidra til et aktivt næringsliv sett ut fra at verdiskapningen i næringslivet er fundamentet i utviklingen av gode velferdstilbud? 3. Hvilke grep vil strategikonferansen at skal tas for å håndtere de økonomiske, skolefaglige og samfunnsmessige utfordringene knyttet til den foreløpige elevtallsnedgangen i ? 4 Side16

17 Handlingsprogram med økonomiplan Hvordan ser strategikonferansen for seg at kommunen skal kunne gi gode nok helse- og omsorgstjenester innenfor trangere økonomiske rammer? Gjennom arbeidet på strategikonferansen ga Kommunestyret rådmannen styringssignaler for det videre arbeid med handlingsprogram med økonomiplan. Rådmannen ga i møte den en tilbakemelding til Kommunestyret om hvordan oppdraget/styringssignalene var forstått, og ut fra dette er følgende forhold utredet nærmere: Eiendomsforvaltning, herunder salg av kommunal eiendom Organisering/administrasjon Konkurranseutsetting av deler av virksomheten Eiendomsskatt Skolekretsgrenser Organisering av pleie- og omsorgstjenester Kvalitet og omfang i tjenestetilbudet Alternativ pensjonsløsning Næringsutvikling I kommunestyremøte den ga rådmannen så en begrunnet anbefaling om hvilke av disse områdene det burde arbeides videre med fram mot sluttbehandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan Et viktig grunnlag for hele prosessen med å utarbeide Handlingsprogram med økonomiplan er «Utfordringsdokument ». Her presenteres relevant styrings-/bakgrunnsinformasjon for den enkelte enhet/tjenesteområde. Dette dokumentet er å betrakte som en formell del av styrings- og rapporteringssystemet i Midtre Gauldal og ligger som et grunnlag for handlingsprogram med økonomiplan. 5 Side17

18 Handlingsprogram med økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnete styringsverktøyet i kommunen som gir klare mål og veivalg for utviklingen av lokalsamfunnet. For alle våre samarbeidspartnere; næringslivet, frivillige organisasjoner og lag og ikke minst hver enkelt som bor i Midtre Gauldal kommune, ønsker vi at samfunnsplanen skal inspirere til kreativitet, samarbeid og utvikling. Midtre Gauldal kommunes visjon er: «Midtre Gauldal kreativ og raus». Visjonen handler om å legge til rette for og stimulere til nytenking /innovasjon i Midtre Gauldalsamfunnet. Innbyggere og besøkende skal oppleve oss som rause, åpne og inkluderende. Det skal være rom for den enkeltes engasjement og skaperglede innenfor arbeidsliv og frivillighet. Samfunnsplanen har fire fokusområder som skal bidra til å realisere visjonen, og som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i planperioden. De fire fokusområdene er samfunn, brukerne, medarbeiderne og økonomi. I plan- og bygningsloven beskrives det fireårige handlingsprogrammet med økonomiplan som kommuneplanens kortsiktige del. Dette dokumentet skal angi realistiske ambisjoner og konkrete mål for fireårsperioden innenfor en realistisk økonomisk ramme. Det er avgjørende at kommunen har en utviklingsstrategi som er forankret i overordna visjoner og mål og at denne følges opp gjennom konkrete tiltak og prioriteringer. 2.1 Visjoner og mål i kommuneplanen Visjon: Midtre Gauldal kreativ og raus Fokusområder: Samfunn Brukere Medarbeidere Økonomi 2.2 Fokusområde samfunn Folk i Midtre Gauldal opplever en trygg hverdag og en framtid full av muligheter Vi skal (strategi): Handling/hvordan År ivareta trygghet og sikkerhet gjennom arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap forvalte naturressurser til beste for dagens og framtidens generasjoner sette folkehelse i sentrum i utviklingen av eksisterende og nye boligområder hensynta klima og miljø i all kommunal planlegging og aktivitet Oppdatere den helhetlige ROS-analysen Minst 1 gang pr. valgperiode Revidere krise og beredskapsplanen 2015 Gjennomføre møte i beredskapsrådet Årlig Gjennomføre dialogmøter med NVE om flomverk Gjennomføre minst en kriseøvelse årlig Årlig Utarbeide ny Kommuneplanens arealdel Revidere landbruksplanen Registre kulturminner 2015 Utarbeide av hyttestrategi 2016 Ferdigstille og iverksette «Grønnplan» for Støren sentrum Revidere og følge opp energi- og klimaplanen Kartlegge folkehelsetilstanden i Midtre Gauldal, utvikle og iverksette nødvendige tiltak /årlig 6 Side18

19 Handlingsprogram med økonomiplan Folk i Midtre Gauldal trives og er aktive Vi skal (strategi): Handling/hvordan År tilrettelegge nye boområder for et mangfoldig bomiljø som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller velge klima- og energivennlige løsninger ved nybygging og rehabilitering legge til rette for ulike fritidsaktiviteter, positive helsevalg og en sunn livsstil bidra til å utvikle et godt kollektivtilbud i hele kommunen jobbe for at Støren blir et attraktivt sentrum og at kulturarven brukes som ressurs i all stedsutvikling sørge for at frivillige lag og organisasjoner kan bidra til et aktivt og variert kulturliv Utarbeide ny Kommuneplanens arealdel Følge opp strategiplan for boligpolitikken 2015 Stimulere til bolyst hos tilflyttere gjennom 2015 inkluderingsprosjektet Revidere strategiplan for bosetting og 2015 integrering av innvandrere Revidere og følge opp energi- og 2016 klimaplanen Følge opp kommunedelplan for fysisk Årlig aktivitet, idrett og friluftsliv Ferdigstille og iverksette Grønnplan» for Støren sentrum 2016 Det er attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i Midtre Gaudal Vi skal (strategi): Handling/hvordan År stimulere til at det etableres forpliktende samhandling mellom kompetansemiljø og næringsliv i regionen, med utgangspunkt i at det skal gagne både lokalsamfunnet og regionen jobbe for at all næringsutvikling skjer på en fremtidsrettet måte når det gjelder bruk av natur- og energiressurser bidra til at nye regionale næringsområder skjer i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen sørge for at barn og unge har kunnskap om næringslivet i regionen legge til rette for at kunnskapsbedrifter etableres i tilknytning til kommunesenteret Støren motivere og legge til rette for landbruksbasert næringsutvikling Iverksette tiltak i Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune Rullere Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune Utnytte prosjekt næringslivskontakt for å styrke kontakten mellom skoler og lokalt næringsliv Årlig Videreutvikle entreprenørskap i skolene Årlig 7 Side19

20 Handlingsprogram med økonomiplan Fokusområde brukere Alle barn i Midtre Gauldal får utfordringer som de mestrer i et trygt oppvekstmiljø Vi skal (strategi): Handling/hvordan År sørge for at barn har innflytelse på barnehagens/skolens praksis og at den enkelte blir sett og tatt på alvor sørge for at barn og unge med vanskelige hjemmeforhold får god oppfølging i barndommen og i overgangen til ungdoms- og voksenliv inspirere og motivere barn og unge til aktivt å medvirke i demokrati og samfunnsdebatt integrere miljøarbeid i aktivitetene i barnehager og skoler samarbeide med foreldre/foresatte og lokalsamfunnet om barnas utvikling legge til rette for fysisk aktivitet og gjennomføre helsefremmende tiltak Gjennomføre og følge opp elevundersøkelsen, elevsamtaler og elevråd Arbeidet med barns medvirkning nedfelles i barnehagenes årsplaner Årlig Årlig Lp-arbeidet i skolene avsluttes, men struktur og organisering videreføres inn i utviklingsprosjektet Skolebasert Avsluttes utviklingsarbeid (SKU) Prosjektet «Stein på stein for utvikling og Årlig læring i barnehagen» videreutvikles i samarbeid med PPT Tidlig iverksetting av tiltak for barn med Årlig spesielle behov Basisferdigheter vektlegges i hele skoleløpet Årlig Samarbeidet mellom oppvekstsektoren og Helse og familie-avdelingen videreutvikles Miljøsertifisering av flere barnehager og skoler igangsettes Gjennom foreldresamarbeidet tydeliggjøre viktigheten av deres medvirkning i barnas læring og utvikling Utnytte prosjekt næringslivskontakt for å styrke kontakten mellom skoler og lokalt næringsliv Følge opp kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utvikle samarbeidet mellom folkehelsekoordinator og barnehager og skoler Folk i Midtre Gauldal får gode helse og omsorgstjenester Vi skal (strategi): Handling/hvordan År gi riktige tjenester på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid utnytte muligheter og ressurser som finnes i tilknytning til nærmiljø og sosiale nettverk gjennom næromsorg gi barn og unge en rolle i arbeidet med livskvalitet for eldre benytte tilgjengelig teknologi for å gi best mulig helse- og omsorgstjenester definere rekreasjonsområder og øke tilgjengeligheten til friluftsområder og naturressurser gjennomføre tiltak for å utvikle, rekruttere og beholde kompetanse innen helse- og omsorgsarbeidet i kommunen Følge opp K-styrets vedtak om tildelingskriterier (tjenester tildeles på laveste effektive omsorgsnivå) Prosjekt hverdagsrehabilitering i samarbeid med Melhus og Skaun iverksettes og implementeres Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Utvikling av system for samarbeid med 2015 frivillige lag og organisasjoner Videreutvikling av Livsglede for eldre 2015 Videreføre eksisterende prosjekt og læringsnettverk innenfor velferdsteknologi Følge opp kommunedelplan for fysisk Årlig aktivitet, idrett og friluftsliv Følge opp prosjekt heltid/deltid 2015 Sikre rekruttering gjennom egne Årlig studentstillinger Rekruttering gjennom tett samarbeid med Årlig Gauldal videregående skole Systematisk gjennomføring av fagdager for egne ansatte Årlig 8 Side20

21 Handlingsprogram med økonomiplan Folk i Midtre Gauldal opplever effektiv, sikker og framtidsrettet infrastruktur Vi skal (strategi): Handling/hvordan År sørge for tilstrekkelig kvalitet, kapasitet og sikkerhet på energiforsyningsnett, vann- og avløpsanlegg, bredbånd og veinett stimulere til kretsløpsbasert forbruk og bidra til kostnadseffektiv avfallshåndtering drive holdningsskapende arbeid, veiledning og tilrettelegging om sammenhengen mellom klima, miljø og forbruk Følge opp vanndirektivet Årlig Samarbeide med Gauldal e-verk og STFK 2015 om ressurser til nødvendige utbedringer Utrede konsekvensene av evt. strømbortfall 2015 i 10 dager Vurdere om avløpssystemet er 2015 dimensjonert for ekstrem nedbør Miljøsertifisering av flere barnehager og skoler igangsettes Revidere og følge opp energi- og klimaplanen Fokusområde medarbeidere Midtre Gauldal har en vi-kultur Vi skal (strategi): Handling/hvordan År dele kunnskap, erfaringer og suksesser for å skape ny kunnskap og praksis være lojale overfor de rammene som er satt for arbeidet arbeide effektivt for å skape best mulig resultat ut fra de ressursene vi har skape godt samarbeid internt og med eksterne samarbeidspartnere respektere våre medmenneskers individuelle behov og mestringsevne Videreutvikle «Medarbeiderskap» Årlig Arrangere «Vi-seminar» Årlig Gjennomføre velferdstiltak Årlig «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere» Årlig Kommunens medarbeidere trives på jobb Vi skal (strategi): Handling/hvordan År videreutvikle et godt arbeidsmiljø der ansatte gleder seg til å gå på jobb utvikle en organisasjonskultur som motiverer og engasjerer medarbeiderne Gjennomføre og følge opp medarbeiderundersøkelsen Årlig Videreutvikle og implementere HMS-plan 2015 for hele kommunen Revidere kommunens handlingsplan for 2015 IA-arbeidet Implementere plan for oppfølging av 2015 nytilsatte Utarbeide plan for seniorpolitikk 2015 Kommunens medarbeidere er dyktige og nytenkende Vi skal (strategi): Handling/hvordan År fastsette klare mål og retninger for arbeidet videreutvikle en lederkultur som inspirerer og sikrer medarbeiderne faglig og personlig utvikling videreutvikle oss slik at vi blir i stand til å tilpasse oss rammebetingelsene og endringer i innbyggernes behov Systematisk bruk av Helheltlig styring Gjennomføre lederutviklingsprogram for enhetsledere og avd.ledere Videreutvikle enhetsledermøtet som en arena for læring Utvikle en overordnet kompetanseplan for hele kommunen Årlig Årlig Årlig Side21

22 Handlingsprogram med økonomiplan videreutvikle en robust og fleksibel organisasjon som bruker og utvikler medarbeidernes kompetanse og omstillingsevne aktivt ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi Lønnspolitisk plan videreutvikles 2015 Innføre Lean som redskap for 2015 kvalitetsutvikling «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere». Årlig 2.5 Fokusområde økonomi Kommunens økonomi er robust og forvaltes på en god måte Vi skal (strategi): Handling/hvordan År forvalte ressursene på en effektiv og kunnskapsbasert måte gjennom helhetlig styring tilpasse utgiftene til inntektene slik at den økonomiske handlefriheten styrkes gjennomføre kostnadseffektiviserende tiltak utføre avgiftsbelagte tjenester slik at de er effektive, selvfinansierende og framtidsrettet Innføring av eiendomsskatt 2015 «Trondheimsmodellen» - aktivitetsstyrt Årlig ramme for hjemmetjenesten «Digitalisering» av flere tjenester jobb Årlig «smartere» Ta i bruk «velferdsteknologi» i større grad Årlig Organisere virksomheten på en mer Årlig effektiv måte slik at mer av kommunens midler kan benyttes i direkte tjenesteyting Kritisk vurdering av alle nyinvesteringer Årlig Fokus på økonomi i hele organisasjonen Årlig 10 Side22

23 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort Styringskort er et konkret ledelsesverktøy som gir angir prioriteringer og som gir oppdatert styringsinformasjon om den enkelte enhet/tjenesteområde. Styringskortene er bygd opp rundt de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Etter hvert vil også fokusområdet «samfunn» komme inn i styringskortene. Innenfor hvert av fokusområdene er det utformet styringsparametere som måler kommunens resultater på spesifiserte områder. Styringsparameterne er aktiviteter eller resultater som lar seg måle. De kan være fremstilt i antall, prosent eller i score på en skala, for eksempel fra 1 til 6. Informasjonen i styringskortene angir hvor godt målene blir oppfylt ved å sammenlikne planlagte mål mot faktiske resultater. Hver enhet/tjenesteområde har sitt eget styringskort. Av indikatorene, er noen felles for alle enheter og noen er enhetsspesifikke. Det er også utarbeidet er styringskort på overordnet nivå for kommunen. Indikatorene er valgt på bakgrunn av styringsdialogen og arbeid internt i den enkelte enhet. Årets resultat er satt som neste års mål bortsett fra på noen få indikatorer for hver enhet der målet er satt høyere. På sikt vil man på denne måten jobbe for en heving av kvaliteten på mange områder. Der målet er satt høyere enn årets resultat er disse markert med grønt. 3.1 Overordnet styringskort Midtre Gauldal kommune Oppsummering av statistikk og analyser: Prognosene viser en økning i folketallet på ca. 100 hvert år fram mot Folketallet har de siste tre årene økt på Støren og i Soknedal, gått noe tilbake i Hauka og stabilt i Budal og Singsås. Andel innvandrere i kommunen har økt jamt de siste årene og utgjør nå ca. 12 % av befolkningen Prognosene for alderssammensetningen viser ingen store variasjoner i fordelingen mellom de ulike aldersgruppene Brutto driftsresultat i % av de samlede driftsinntekter lavere enn landssnittet Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter noe høyere landssnittet Medarbeidertilfredshet som landsgjennomsnittet Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet Resultat for bruker x x 5,0 5,0 Respektfull behandling x x 5,4 5,4 Informasjon x x 4,5 4,6 helhetsvurdering x x 4,9 4,9 Faglig kvalitet Økning i innbyggertall Netto befolkningsvekst 2,3% 1,8% 1,5% 1, 5% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,9 x 4,9 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,1 x 5,1 Faglig og personlig utvikling x 4,2 x 4,4 Helhetsvurdering x 4,6 x 4,6 Nærvær Nærvær 91,3% 91,5% 91,8% 95% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x x 69% 69% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett x x 100,35% 100% Inntekt i forhold til budsjett x x 100,35% 100% Årsresultat i forhold til budsjett x x 100,00% 100% 11 Side23

24 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 1 - Folkevalgte og stab Oppsummering av statistikk og analyser: Bred kompetanse og stabile medarbeidere Driftsutgifter til politisk styring høyere enn landssnittet Driftsutgifter til administrasjon høyere enn landssnittet. Muligheter for ytterligere digitalisering Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 2 områder, eller på landssnitt Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet interne tjenester (2014) Interne tjenester, IKT x x 5,0 5,0 Interne tjenester, økonomi x x 4,9 4,9 Interne tjenester, regnskap x x 5,2 5,2 Interne tjenester, lønn x x 5,0 5,0 Interne tjenester, personal x x 4,5 4,7 Interne tjenester, arkiv x x 5,4 5,4 Interne tjenester, servicetorg x x 5,1 5,1 Faglig kvalitet Kritiske henvendelser helpdesk Antall feilmeldinger helpdesk x x Kostnad pr. bruker x x «Ren» revisjonsberetning Ja Ja Ja Ja Avvik i forhold til budsjettramme hele kommunen 2,0% -1,3% 0,0% 0,0% Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale utgifter 11,2 10,9 9,8 8,5 Nærvær hele kommunen 91,3% 91,5% 91,8% 95% Overholdelse av frister for utsendelse av politiske dokumenter x x x 95% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 x 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,9 x 4,9 Faglig og personlig utvikling x 4,7 x 4,9 Helhetsvurdering x 4,8 x 4,8 Nærvær Nærvær 94,5 95,5 92,1 92,1 Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x x 93% 93% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 98,5 % 98,5 % 101,0 % 100 % Inntekt i forhold til budsjett 115,3 % 108,1 % 115,5 % 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 95,9 % 96,8 % 98,8 % 100 % 12 Side24

25 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 2 Barnehagene Oppsummering av statistikk og analyser: Økende antall barn i barnehagealder. Prognosene tilser en økning på ca. 100 barn i planperioden som gir behov for nye barnehageplasser, spesielt på Støren. Gode barnehagebygg med store og fine uteområder. Kostnadene pr. barnehageplass er lavere enn landssnittet. Barnehager med lang daglig åpningstid. Økende andel minoritetsspråklige barn, omtrent 25% i Støren barnehage. Resultater på brukerundersøkelsene noe under landsgjennomsnittet Medarbeidertilfredshet over landssnittet på alle 4 områder Fokusområder Brukere Brukertilfredshet foreldre i barnehagen (skala 1-6 resultater fra våren 2014) Resultat for bruker x 4,9 5,0 5,0 Respektfull behandling x 5,0 5,2 5,2 Informasjon x 4,6 4,7 4,9 helhetsvurdering x 4,9 5,0 5,0 Faglig kvalitet «Alle med» skjema brukes på alle barn x x 80% 100% Andel skolestartere som mestrer sitt aldersnivå i «Alle med» skjema Registreres fra % Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 37,0 34,9 35,8 35,8 Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen 54,8 62,3 61,1 61,1 pedagogisk utdanning Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,1 x 5,1 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,4 x 5,4 Faglig og personlig utvikling x 4,6 x 4,8 Helhetsvurdering x 5,0 x 5,0 Nærvær Nærvær 90,5 % 90,5 % 90,0 % 90,0 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 71% 73% 81% 81% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 103,6 % 103,6 % 103,9 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 111,1 % 116,8 % 120,1 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 101,9 % 100,9 % 100,9 % 100% Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål Side25

26 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 2 Skolene Oppsummering av statistikk og analyser: Midlertidig elevtallsnedgang i perioden , deretter en kraftig økning fram mot Nye/oppgraderte skolebygg Økende antall minoritetsspråklige elever Kostnader pr. elev over landsgjennomsnittet, men dette skyldes høye kostnader til skolebygg og skoleskyss Lav andel elever som mottar spesialundervisning Trivsel hos elevene utviklet positivt på barnetrinnet, mens stabilt på ungdomstrinnet. Resultater på nasjonale prøver noe under landsgjennomsnittet Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 2 områder, som landssnittet på 2 områder Fokusområder Brukere Medarbeidere Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Elevundersøkelsen 7.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 4,4 4,4 Mestring Ikke sammenlignbart, 4,1 4,1 Motivasjon endret undersøkelse 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,1 1,1 Elevundersøkelsen 10.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 3,8 3,8 Mestring Ikke sammenlignbart, 3,8 3,8 Motivasjon endret undersøkelse 3,6 3,6 Mobbing på skolen 1,2 1,2 Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) Kjennskap og forventning 3,3 3,6 3,7 3,7 Utviklingssamtalen 3,7 4,0 4,0 4,0 Dialog og medvirkning 3,5 3,9 4,0 4,0 Trivsel, læring og utvikling 3,7 4,0 4,2 4,2 Faglig kvalitet Lesekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense x 13,1% 12,4% 11,9% Regnekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense x 11,0% 9,4% 9,2% Nasjonale prøver, lesing 5.trinn 2,2 1,9 1,8 1,8 Nasjonale prøver, regning 5.trinn 1,8 1,8 1,6 1,6 Nasjonale prøver, engelsk lesing5.trinn - 1,8 1,6 1,6 Nasjonale prøver, lesing 8.trinn 2,6 2,8 3,1 3,1 Nasjonale prøver, regning 8.trinn 2,7 2,9 2,8 2,8 Nasjonale prøver, engelsk lesing 8.trinn 2,5 2,5 2,5 2,5 Nasjonale prøver, lesing 9.trinn 3,4 3,4 3,2 3,2 Nasjonale prøver, regning 9.trinn 3,4 3,4 3,0 3,0 Grunnskolepoeng, gutter 33, ,2 35,4 Grunnskolepoeng, jenter 42,7 42,5 44,4 44,4 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 x 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,0 x 5,0 Faglig og personlig utvikling x 4,6 x 4,6 Helhetsvurdering x 4,9 x 4,9 Nærvær Nærvær 93,2 % 94,1 % 92,5 % 92,5 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x 82% 79% 79% 14 Side26

27 Handlingsprogram med økonomiplan Økonomi Målt kvalitet Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 101,1 % 101,1 % 106,1 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 129,7 % 109,8 % 129,6 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 96,5 % 99,4 % 101,6 % 100% 3.5 Styringskort for rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring Oppsummering av statistikk og analyser: Utgifter pr. innbygger til kultursektoren noe under landsgjennomsnittet Flott kulturhus og stort aktivitetsnivå Godt tverrfaglig samarbeid Brukertilfredshet ved biblioteket over landssnitt Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 2 områder, som landssnittet på 2 områder Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet bibliotek (skala 1-6) Service x x 5,2 5,2 brukermedvirkning x x 5,3 5,3 Informasjon x x 4,9 4,9 Helhetsvurdering x x 5,6 5,6 Brukertilfredshet Foresatte kulturskolen (skala 1-6) Resultat for bruker x x 4,7 4,7 Respektfull behandling x x 5,4 5,4 Informasjon x x 4,0 4,5 Helhetsvurdering x x 4,7 4,7 Brukerundersøkelse voksenopplæringen (skala 1-5) Hvor fornøyd er du med norskopplæringen? x x 4,5 4,5 Hvor fornøyd er du med samfunnsfagopplæringen? x x 4,8 4,8 Faglig kvalitet Andel elever som fortsetter i kulturskolen fra ett år til neste 83% 63% 62% 62% Kinobesøk pr. år Resultat fra obligatorisk norsk og samfunnsfagprøve for flyktninger Obligatorisk prøve innført fra % Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,8 x 4,8 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,7 x 4,9 Faglig og personlig utvikling x 4,6 x 4,6 Helhetsvurdering x 4,5 x 4,5 Nærvær Nærvær 92,1 % 94,8 % 87,6 % 87,6 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 59% 59% 68% 68% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 105,5 % 105,5 % 104,8 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 154,9 % 105,0 % 109,7 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 85,8 % 105,9 % 100,8 % 100% 15 Side27

28 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 4 Pleie og omsorg Oppsummering av statistikk og analyser: Økende antall eldre i alderen år, små endringer i 90+ Høyere andel mottakere av hjemmetjenester enn landssnittet, men lavere antall tildelte timer enn landssnittet, både for praktisk bistand og hjemmesykepleie Lavere andel brukere med omfattende bistandsbehov enn landssnittet Høyere andel innbyggere 80+ som er beboere i institusjon en landssnittet Lavere andel plasser i skjermet enhet for personer med demens enn landsgjennomsnittet Godt fornøyde beboere ved sykehjemmet Medarbeidere med høy formalkompetanse og medarbeidere med lang ansiennitet Medarbeidertilfredshet noe under landssnittet Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet Institusjon, pårørende (skala 1-6) Resultat for bruker 3,0 x x 3,0 Respektfull behandling 3,6 x x 3,6 Informasjon 3,0 x x 3,0 helhetsvurdering 3,4 x x 3,4 Brukertilfredshet Institusjon, beboere (skala 1-2) Jeg får den hjelpen jeg har behov for x x 1,9 1,9 De ansatte behandler meg med respekt x x 2,0 2,0 De ansatte snakker klart og tydelig slik at jeg forstår dem x x 2,0 2,0 Alt i alt, jeg er fornøyd med sykehjemmet/omsorgsboligen der jeg bor x x 2,0 2,0 Faglig kvalitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra videregående skole x x Andel årsverk i brukerrettede tjenester x m/fagutdanning fra høyskole/universitet x 49,17 50 Antall dager betalt for overligging på x sykehus Antall mottatte klager på tildelte tjenester x Antall avvik på matprøver MGS, avd. Registrering startet i 2014 kjøkken 0 Medarbeidertilfredshet hjemmetjenesten medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,8 x 4,8 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,0 x 5,0 Faglig og personlig utvikling x 3,3 x 3,7 Helhetsvurdering x 4,1 x 4,1 Medarbeidertilfredshet sykehjemmet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,7 x 4,7 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,9 x 4,9 Faglig og personlig utvikling x 3,4 x 3,8 Helhetsvurdering x 4,3 x 4,3 Nærvær Nærvær 88,6 % 88,2 % 90,2 % 90,2 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 60% 53% 55% 55% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 113,6 % 113,6 % 106,1 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 115,1 % 142,4 % 102,1 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 113,1 % 104,6 % 107,4 % 100% 16 Side28

29 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 5 Helse og familie Oppsummering av statistikk og analyser: Høyere andel barn med barnevernstiltak enn landssnittet Legedekning pr innbyggere noe høyere enn landssnittet Lavere andel elever med spesialundervisning enn landssnittet Sterkt fokus på forebygging og systemorientert arbeid Stabil bemanning med bred kompetanse Medarbeidertilfredshet over landssnittet på alle 4 områder. Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet ergo/fysioterapi (skala 1-6) Resultat for bruker 4,7 x x 4,7 Respektfull behandling 5,8 x x 5,8 Informasjon 4,8 x x 4,8 helhetsvurdering 5,6 x x 5,6 Faglig kvalitet Unders. i barnevernet gj.ført innen frist 68,1 66,1 77,0 100 Psykisk lidelse, legemiddelbrukere inkl.sovemedisin, pr.1000 innb (131) 111(131) 100 Gj.snitt for landet i parantes Andel nyfødte med jordmorbesøk innen 1-3 dager etter hjemkomst * Gj.ført målretta helseundersøkelser skole Skolestart ** % trinn % trinn % trinn videregående Andel overvekt i 3.klasse (KMI >25) ,9 16 Andel sakkyndigutredninger i PPT som fører til vedtak om spesialundervisning 13,3 8,9 8,5 6 Andel barn i barnevernet med tiltaksplan 93% 95% 93% 100% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,1 x 5,1 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,2 x 5,2 Faglig og personlig utvikling x 4,9 x 5,0 Helhetsvurdering x 4,8 x 4,8 Nærvær Nærvær 96,8% 94,2% 96,8% 96,8% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 79% 73% 79% 79% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 94,5% 94,5% 101,7% 100% Inntekt i forhold til budsjett 95,3% 97,2% 107,7% 100% Årsresultat i forhold til budsjett 94,3% 93,8% 100,0% 100% Kommentarer: *Tallene for gjelder hjemmebesøk fra helsesøster, jordmor hadde ingen. I følge nye retingslinjer for barselomsorgen skal nyfødte ha hjemmebesøk fra både helsesøster og jordmor innen 14 dager, og fra jordmor innen 3 dager etter hjemskomst. ** Gjennomført målretta helseundersøkelse ved skolestart er en forenkla utgave som avviker fra anbefalingene. 17 Side29

30 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 5 NAV NAV har sitt eget styringssystem med egne styringskort. NAV har månedlige rapporteringer på indikatorer både for kommunal og statlig del. Under vises styringskortet for NAV for 2014 som eksempel. Styringskortet for 2015 blir ikke ferdigstilt før i begynnelsen av januar Brukerperspektivet ID Navn Prioritet Virkelig Mål Siste periode Forrige måling Hittil i år Trend Snitt/Sum Mål Status B.10 Andel ordinære arbeidssøkere med oppfølging siste tre Middels mnd (SP) 92 % 80 % 90 % 91 % 80 % B.11 Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 6 mnd(sp) Middels 79 % 80 % 77 % 85 % 80 % B.14 Andel graderte på 12 ukers tidspunkt Middels 44 % 42 % 19 % 48 % 42 % B.15 Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid(sp) (Månedstall) Middels 69 % 60 % 53 % 54 % 60 % B.16 Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid(sp) Middels 67 % 45 % 25 % 48 % 45 % B.20 Andel stillinger meldt til NAV med tilvisning (SP) Middels 100 % 90 % 100 % 100 % 90 % B.21 Andel stillinger meldt til NAV av den totale stillingstilgangen (markedsandel) (SP) Middels 20 % 40 % 60 % 23 % 40 % B.22 Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV(SP) Middels 25,4 % 20,0 % 21,9 % 27,2 % 20,0 % B.40 Andel "Kontakt bruker" behandlet innen fristen Middels 95 % 85 % 92 % 96 % 85 % B.50 Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker (kun sykmeldte uten fritak) Middels 83 % 80 % 100 % 75 % 80 % B.52 Andel ordinære arbeidssøkere med innvandringsbakgrunn med oppfølging siste 3 mnd. Middels 92 % 85 % 91 % 92 % 85 % B.53 Andel arbeidssøkere med jobbmatch Middels 49 % 30 % 41 % 36 % 30 % B.54 Andel ordinære arbeidssøkere mellom år med oppfølging siste 3 mnd Middels 89 % 85 % 92 % 95 % 85 % B.151 Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Middels BL.151 Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Middels Antall langtidsmottakere (over 26 uker) med økonomisk BL.152 sosialhjelp som hovedinntekt Middels BL.153 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Middels Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med BL.178 forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Middels Andel deltakere på introduksjonsprogram med BL.601 overgang til arbeid eller utdanning Middels 67 % 60 % 67 % 59 % 60 % Andel flyktinger i arbeid eller aktivitet etter endt BL.602 introduksjonsprogram Middels 73 % 80 % 60 % 79 % 80 % Antall bosettinger av flyktninger i forhold til plantall i BL.651 kommunestyrevedtak Middels 63 % 100 % 63 % 56 % 100 % Antall flyktninger med sosialstønad som BL.652 hovedinntektskilde Middels Andel av flyktningene som til enhver tid er i ordinært BL.653 arbeid etter introduksjonsperioden på 2 år Middels 55 % 70 % 60 % 64 % 70 % ID Navn Prioritet Virkelig Mål M.1 M.2 ML.101 Medarbeiderperspektivet Siste periode Hittil i år Sykefravær for statlig ansatte (sum av legemeldt og egenmeldt fravær) (1 måned på etterskudd)(sp) Andel ansatte med gjennomført medarbeidersamtale dokumentert i kompetanse@nav (akkumulert pr. kalenderår) Sykefravær for kommunalt ansatte (sum av legemeldt og egenmeldt fravær) Forrige måling Trend Snitt/Sum Mål Status Middels 0,3 % 6,8 % 2,2 % 5,4 % 6,8 % Middels 100 % 75 % 50 % Middels Ingen måling 6,7 % Ingen måling 3,3 % 6,7 % 18 Side30

31 Handlingsprogram med økonomiplan ID Navn Prioritet Virkelig Mål Ø.20 ØL.103 ØL.801 Økonomiperspektivet Akkumulert avvik mellom tiltaksbudsjett og faktisk forbruk (Tiltaksøkonomi) (SP) Utbetaling av økonomisk sosialhjelp skal være i henhold til budsjett (kommuneøkonomi) Avvik mellom faktisk forbruk og budsjett for kommunale driftsmidler (kommuneøkonomi) Middels -0,9 % Middels Middels Ingen måling Ingen måling Siste periode Forrige måling Trend Snitt/Sum Mål Status -2,5 %- 2,5 % 0,4 % -0,9 % -2,5 %- 2,5 % 95 %- 100 % 0,0 %- 100,0 % Ingen måling Ingen måling Ingen måling Ingen måling Hittil i år 95 %- 100 % 0,0 %- 100,0 % Produksjonsperspektivet ID Navn Prioritet Virkelig Mål Siste periode Forrige måling Hittil i år Trend Snitt/Sum Mål Status P.1 Andel journalføringsoppgaver innen 24 timer Middels 90 % 90 % 93 % 90 % 90 % 19 Side31

32 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Oppsummering av statistikk og analyser: Kompetente medarbeidere med stor faglig bredde God dialog med kunder Godt internt og eksternt samarbeid Resultat på brukerundersøkelse byggesak godt over landssnittet Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 1 områder og under landssnittet på 3 områder Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet byggesak (skala 1-6) Resultat for bruker x x 4,9 4,9 Respektfull behandling x x 5,4 5,4 Informasjon x x 5,0 5,0 helhetsvurdering x x 5,1 5,1 Faglig kvalitet Saksbehandlingstid byggesak, der søknaden er komplett x x x <3 uker Saksbehandlingstid byggesak, avhengig av andre myndigheter eller planavklaring x x x <12 uker Saksbehandlingstid dispensasjon x x x <16 uker Saksbehandlingstid private x x x <36 uker reguleringsplaner Saksbehandlingstid oppmåling x x x <16 uker Saksbehandlingstid landbruk/skogbruk x x x <4 uker Leveranse geodata/kart x x x <3 dgr Antall innsigelse pr. plan fremmet til kommune(del)planer og områdereguleringer x x x <3 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,2 x 5,2 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,6 x 4,6 Faglig og personlig utvikling x 4,2 x 4,2 Helhetsvurdering x 3,6 x 4,6 Nærvær Nærvær 94,7 % 96,5 % 98,1 % 98,1 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 97% 96% 100% 100% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 137,7 % 137,7 % 113,2 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 268,8 % 210,0 % 148,3 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 91,7 % 97,7 % 86,3 % 100% 20 Side32

33 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk Oppsummering av statistikk og analyser: Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning omtrent som landssnittet Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning langt under landssnittet Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen langt under landssnittet Gode resultater på brukerundersøkelsen for interne tjenester renhold og vaktmester Erfarne og dyktige medarbeidere Prosjekt gjennomføres i henhold til vedtatte planer og økonomiplan Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 2 områder, som landssnittet på 1 område og under landssnittet på 1 område Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet (interne undersøkelser 2014) Interne tjenester, renhold x x 4,9 5,0 Interne tjenester, vaktmester x x 4,7 5,0 Faglig kvalitet Antall vannprøver med avvik fra krav x x x 0 Antall avløpsprøver med avvik fra krav x x x 0 Antall hovedledningsbrudd vann x x 0 0 Antall tilstopping og tilbakeslag i avløpsledninger x x 2 0 Antall stenginger kommunal veg x x x 0 Antall utgående fakturaer x x Ca Ca Antall inngående fakturaer (regninger for behandling) x x Ca Ca Antall husleieavtaler (nye og forlengelser) x x Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 x 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,3 x 5,3 Faglig og personlig utvikling x 4,1 x 4,5 Helhetsvurdering x 4,8 x 4,8 Nærvær Nærvær 88,2 % 89,9% 91,5 91,5 Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 80% 79% 81% 81% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 108,3% 108,3% 98,9% 100% Inntekt i forhold til budsjett 100,7% 115,1% 98,0% 100% Årsresultat i forhold til budsjett 120,8% 98,4% 100,4% 100% 21 Side33

34 Handlingsprogram med økonomiplan Økonomiplan Innledning Økonomiplanens lovgrunnlag er hjemlet i Kommunelovens 44: Nr. 1 Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Nr. 2 Økonomiplanen skal omfatte minst de neste fire årene. Nr. 3 Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Nr. 4 I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jmf. 46 nr nr. 6 sier at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 4.2 Utfordringer i handlingsplanperioden I handlingsplanperioden er det en rekke utfordringer, både av strategisk karakter, men også operasjonelt. Kommunereformen, som pålegger alle kommunene å gjennomføre utredninger i.h.t. Stortingets vedtak, skal være avsluttet i løpet av Reformen vil naturlignok påvirke mye av arbeidet i planperioden, og også legge beslag på administrativ utredningskapasitet. Herunder er det vesentlig å følge opp fokusområder og målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel. Planen er nå på høring og når vedtak er fattet danner den hovedgrunnlaget for utredninger samt mål og resultatoppfølging. Operasjonelt påvirker den stramme kommuneøkonomien i stor grad omfanget av kommunens tjenesteyting. Svikten i skatteinntektene som vi har opplevd igjennom 2014 er svært bekymringsfull. Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk kombinert med bortfall av flere tilskudd som kommunen tidligere har fått, medfører at kommunen nå må forberede seg på vedvarende krevende økonomi. I forhold til kommunens samlede inntekter, er driftsnivået for høyt. Den forventede utviklingen i demografien vil i tillegg være utfordrende for kommunen. Det synes åpenbart at effektiviteten må øke for at kommunen skal kunne yte mer tjeneste per krone og gi innbyggerne de nødvendige tjenester. Nasjonalbudsjettet (St.melding 1) beskriver de fremtidige utfordringene grafisk på en god måte: 22 Side34

35 Handlingsprogram med økonomiplan Over tid vil det bli færre yrkesaktive i forhold til antall innbyggere og kravet til offentlig forvaltning vil øke tilsvarende gjennom økt behov for bl.a. tjenester innen pleie og omsorg. Det må m.a.o. jobbes «smartere» ved bruk av ny teknologi og virksomheten må organiseres på en slik måte at mest mulig av ressursene kan brukes på direkte tjenesteyting. 4.3 Hovedgrep i 2015 Kommunens økonomisk utfordringer i 2015 er svært store, og det er Rådmannens oppfatning at kommunen må gjennomføre strukturendringer og endring i tjenestetilbudet for å oppnå en varig forbedring i økonomien. De økonomiske utfordringene har primært vært innen pleie og omsorg, og i 2015 er det foreslått konvertering av sykehjemsplasser til omsorgsboliger med heldøgns bemanning, samt at «Trondheimsmodellen» tas i bruk i de hjemmebaserte tjenestene. Denne modellen dimensjonerer midler basert på tjenestebehov. Alle tjenesteområder vil oppleve sterke kutt i de økonomiske rammene. For å øke kommunens inntekter, er det forutsatt innføring av eiendomsskatt på boliger i hele kommunen. Det vil være påkrevet med taksering av et betydelig antall fritidsboliger og våningshus, og midler til dette arbeidet er avsatt. Innføringen av eiendomsskatten er forutsatt å skje trinnvis, d.v.s. i 2015 for eiendommer i områder utbygd på «byvis», med de øvrige eiendommer i I løpet av de seneste år har kommunen foretatt betydelige investeringer, både innen oppvekst, pleie og omsorg og VAR-området. De foreliggende investeringsplaner for planperioden viser samlede investeringer i 2015 på kr. 120 mill. Det er forutsatt realisasjon av flere av kommunens eiendommer som vil bli brukt som egenkapital i investeringene i Lånebehovet i 2015 vil bli ca. kr. 32 mill. Ut over i planperioden flater investeringene ut, og den samlede gjelden vil stabilisere seg i underkant av kr. 400 mill. noe som utgjør i størrelsesorden kr pr. innbygger. 4.4 Økonomisk grunnlag og forutsetninger Kommunereformen har forskjøvet store deler av den bebudede gjennomgangen av kommunenes inntektssystem ut i tid. Finansiering av kommunene og derigjennom revisjon av inntektssystemet, er nå planlagt i I kommunens økonomiplan er dagens inntektssystem lagt til grunn i hele planperioden. I Statsbudsjettet for 2015 er det imidlertid foretatt enkelte endringer som har stor påvirkning på kommunens økonomi. Retningslinjene for Distriktstilskudd Sør-Norge er omarbeidet og kommunen mister dermed kr. 2,7 mill. i inntekter. I tillegg skal skjønnstilskuddet fjernes helt i planperioden med en trappvis nedbygging. Totalt utgjør dette utgjør kr. 7,0 mill. Det skandinaviske kraftmarkedet er preget av overskuddskraft. I Finland forventes landets 5. atomkraftverk å bli faset inn, og dette vil ytterligere øke tilgangen på kraft. Kraftprisene forventes derfor å forbli lave i planperioden. Foruten kommunens salg av konsesjonskraft, medfører dette lavere forventinger til utbytte fra kraftselskaper som kommunen er medeier i. I tillegg har endringene i kapitalstrukturen i TrønderEnergi AS sterkt endret utbyttene. Pensjonsutgiftene er betydelige og en rekke endringer har ført til at disse har økt. Dette skyldes først og fremst endrede amortiseringsregler for pensjonspremieavviket, men også levealdersjusteringene samt kravet om pensjonsordning til alle deltidsansatte, har alle bidratt til kostnadsøkning. 23 Side35

36 Handlingsprogram med økonomiplan Kommunene står overfor krav om styrking av helsetjenesten, fleksible barnehageopptak, økt satsing på eldre samt fornying og opprusting av fylkesveiene. Endringene i befolkningen, med forventinger om en større andel eldre vil dessuten stille kommunen overfor betydelige utfordringer, både med hensyn til økonomi, kompetanse og organisering. Budsjettet for 2015 bygger på budsjettet fra 2014, økt med antatt lønns- og prisstigning (deflatoren). Videre utover i økonomiplanperioden fremskrives forutgående års budsjett med antatt lønns- og prisvekst for året, det vil si at budsjett 2016 bygger på budsjett 2015 fremskrevet med forventet lønns- og prisvekst. I tillegg innarbeides konsekvensjusteringer, det vil si økonomiske endringer som følge av allerede fattede politiske vedtak og økonomiske endringer som følge av endringer som kommunen eller den enkelte enhet ikke kan påvirke. Ut i fra dagens kunnskap, må kommunen forberede seg på en svært krevende periode, hvor effektivisering vil være helt påkrevet for å kunne opprettholde tjenestetilbudet. 4.5 Kommunebidraget Kommunens frie inntekter består hovedsakelig av skatteinntekter samt rammetilskudd. En oversikt over skatteinntekter og rammetilskudd i planperioden ser slik ut: Alle beløp i Kr B U D S J E T T Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt boliger Ordinært rammetilskudd Investeringskompensasjon Husbanken Salg av konsjonskraft, netto Kalkulatoriske renter og avskrivninger, selvkost Rentekostnader Avdrag på lån Finansinntekter Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Premieavvik Etablering av handlingsrom SUM KOMMUNEBIDRAG Side36

37 Handlingsprogram med økonomiplan (Alle tall i Kr ) BUDSJETT 1A Driftsbudsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års merforbruk 14 Avsetning til Ubundne avsetninger Avsetning til Bundne avsetninger 16 Bruk av tidligere års mindreforbruk 17 Bruk av Ubundne avsetninger Bruk av Bundne avsetninger 19 Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 21 Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk For 2015 kan kommunen forvente å få kr. 333 mill. i skatteinntekter og rammetilskudd. Eiendomsskatt på verker og bruk vil i tillegg gi i underkant av kr. 2 mill. Eiendomsskatt på boligeiendommer er forventet å gi kr. 13 mill. I budsjettene for 2015 er det foretatt en avsetning til etablering av handlingsrom for Trondheimsmodellen med i underkant av kr. 4 mill. For å balansere budsjettene vil det i 2015 være nødvendig å bruke i underkant av kr. 3 mill. av ubundne driftsfond. Salg av konsesjonskraft Kommunen disponerer ca. 12 mill. kwt fra kraftverkene Sokna, Håen og Sama. Denne kraftens selges igjennom Gauldal Energi. Deler av kraften økes sikret med faste priser. Stor kraftproduksjon i det skandinaviske kraftmarkedet gjør at det forventes lave kraftpriser fremover. For 2015 er netto kraftinntekter forventet å gi i underkant av kr. 2 mill.. Kalkulatoriske renter og avskrivninger Kommunen driver en rekke prosjekter som skal være selvfinansierende, bl. a. vann og avløp. På investeringene for de selvfinansierte tjenesten beregnes kalkulatoriske renter og avskrivninger som skal danne grunnlag for fakturering til brukerne av disse tjenestene. Motposten er å finne i utgiftsrammene til Eiendom og Kommunalteknikk. For 2015 utgjør denne posten kr. 8 mill. Finansposter Renteutgifter: 25 Side37

38 Handlingsprogram med økonomiplan Renteutgiftenen er bergnet ut fra gjeldende låneavtaler med tillegg av forventede låneopptak. (Ref. Finansiering av investeringene). Nye låneopptak er forutsatt opptatt som ordinære lån med løpetid på 30 år med rentesats 2,25% p.a. Lånene er forutsatt opptatt i midten av året. Avdrag: Avdrag er beregnet ut fra løpende låneavtaler. I tillegg er det foretatt en årlig nedregulering av sertifikatlånene med kr. 2,5 mill. for å oppfylle kravene om minimumsavdrag. Finansinntektene: Finansinntektene består av 3 elementer; aksjeutbytte, avkastning på finansplasseringer samt renteinntekter. For 2015 er utbytte (inkl. rente på ansvalig lån i TrønderEnergi) forventet å gi i underkant av Kr. 4 mill. mens finansavkastningen er budsjettert med kr. 3 mill. 26 Side38

39 Handlingsprogram med økonomiplan Rammer (Alle tall i Kr ) 1B Rammer Budsjett R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Totale utgifter Frie inntekter ført i R9: Netto inntekter konsesjonskraft Kalkulatoriske renter og avskrivninger Premieavvik Netto rammefordelt Ramme Konsekvens- Pris- og Nye Rådmannens Ramme Område Tekst 2014 justeringer lønnsvekst tiltak tiltak 2015 R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester TOTALT DRIFTSBUDSJETT Forklaringer: - Reduksjon i rammen + Økning i rammen 27 Side39

40 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringer i perioden I tillegg til driftsdelen, må også økonomiplanen inneholde en plan for kommunens investeringer og finansiering av disse. Disse investeringene må ha varig verdi og ha en økonomisk levetid på minst 3 år og ha en anskaffelsesverdi på minst Kr Kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringene. Enkelte investeringer kan ikke lånefinansieres som for eksempel egenkapitalinnskuddet i KLP. Drifts- og investeringsdelen henger nøye sammen ettersom lånefinansiering av investeringene påvirker rente- og avdragsutgiftene som må dekkes av de løpende driftsinntektene. 6.1 Investeringsplan (Alle tall i Kr ) Investeringer Investeringsprosjekter: Soknedal Barnehage Lysgården - nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Traktor med klippeaggregat Riving av Korsen Ny barnehage Støren Støren Ungdomsskole - verksted Støren Barneskole - utvidelse 0 0 Utvidelse GSK Ny brannstasjon Støren inkl FIG (makeskifte) 6500 Parkeringsgarasje Rådhuset Sykehjemmet - kjøkken Støren Kirkelige fellesråd Kjøretøyer Nybygg Uteseksjonen Soknes Beredskap strømbrudd - aggregater Sum investeringsprosjekter Selvfinansierende prosjekter: Boliger Funksjonshemmede Budal Renseanlegg Omsorgsboliger Brakkeløsning omsorgsleiligheter Sykehjemmet - avdeling Rød - konvertert til omsorgsboliger Vannmålere Flyktningeboliger Støren Bo- og Dagsenter - oppgradering Støren Vannverk drikkevannsledninger Avløpsledninger og kummer Sum selvfinansierende prosjekter Totale investeringer Ekstraordinære poster: Salg av Soknes leir Salg av grunn Moøya Salg av Engan leir Salg av Korsen Salg av Presteigen 1 Salg av Fagerlia Barnehage Sum ekstraordinære poster TOTALT Side40

41 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringer i 2015 Alle beløp i Kr KOSTNAD FINANSIERING Total- Finansiert Kostnad Salgs- Bruk på Moms- Eksterne budsjett inntekter fond Tilskudd komp lån Anm. Investeringsprosjekter: Soknedal Barnehage Lysgården - nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Traktor med klippeaggregat Riving av Korsen Ny barnehage Støren Støren Ungdomsskole - verksted Støren Barneskole - utvidelse Utvidelse GSK Ny brannstasjon Støren inkl FIG (makeskifte) Parkeringsgarasje Rådhuset Sykehjemmet - kjøkken Støren Kirkelige fellesråd Kjøretøyer Nybygg Uteseksjonen Soknes Beredskap strømbrudd - aggregater Sum investeringsprosjekter i % 16 % 5 % 20 % 59 % Selvfinansierende prosjekter: Boliger Funksjonshemmede Budal Renseanlegg Omsorgsboliger Brakkeløsning omsorgsleiligheter Sykehjemmet - avdeling Rød - konvertert til omsorgsboliger Vannmålere Flyktningeboliger Støren Bo- og Dagsenter - oppgradering Støren Vannverk drikkevannsledninger Avløpsledninger og kummer Sum selvfinansierende prosjekter i % 9 % 40 % 20 % 31 % Totale investeringer i % 14 % 13 % 15 % 37 % Ekstraordinære poster: Salg av Soknes leir Salg av grunn Moøya Salg av Engan leir Salg av Korsen Salg av Presteigen Salg av Fagerlia Barnehage Sum ekstraordinære poster TOTALT Side41

42 Handlingsprogram med økonomiplan Kommentarer til investeringsbudsjettet Investeringer som skal finansieres over kommunens drift: 1. Soknedal Barnehage. 4 avdelingsbarnehage på 690 m2. Total kostnad er Kr. 30,7 mill. Av dette er Kr. 14,3 mill. finansiert i 2012 mens Kr. 20,7 mill. ble finansiert i Oppstart Lysgården. Eksisterende bygg er forutsatt revet og nytt bygg reist på samme tomt. Bygget vil inneholde 500 m2 fullt innredet bygg og 400 m2 garasje/produksjonshall. I byggetiden (ca. 1,5 år) vil det være behov for midlertidige lokaler til aktivteten i Lysgården. 3. Utbedring kommunale bygg. Beløpet Kr. 2 mill. gjelder ferdigstilling av utbedringer i Størenhallen, bl.a. nytt luftanlegg. 4. Kommunale veier og sikkerhet. For 2015 er det avsatt Kr. 7 mill. hvor Kr. 4,5 mill. vedrører oppgradering av broer, mens det resterende beløpet Kr. 2,5 mill. er forutsatt brukt til rekkeverk, økt bære-evne og fast veidekke. 5. IKT Felles. I forhold til tidligere vedtatte planer, er budsjettene nå redusert med Kr. 0,5 mill. årlig som en følge av lavere kostnader. 6. Egenkapitalinnskudd KLP I.h.t. til beregning fra KLP. 7. Traktor med klippeaggregat. Kommunen har i dag en 13 år gammel traktor hvor vedlikeholdskostnadene etter hvert er blitt betydelige med lange driftsavbrudd og det er både nødvendig og økonomisk å anskaffe en ny maskin. Den gamle maskinen mangler dessuten klimaanlegg og vende-gir. 8. Riving av Korsen. Korsen er planlagt solgt (ref. ekstraordinære poster), og riving av eksisterende bygg er nødvendig for å gjennomføre salget ev eiendommen. Beløpet er i.h.t. anbud. 9. Ny barnehage Støren. Investering i ny barnehage er planlagt i 2016/17. Frem til 2016 er det forutsatt at driften skal foregå i de eksisterende brakker, og disse er forutsatt kjøpt. Anskaffelseskost er estimert til kr.4mill. 10. Ny brannstasjon Støren. Brannstasjonen på Soknes er nå etter makeskifte flyttet til Moøya. FIG (Sivilforsvarets Fredsinnsatsgruppe) er også forutsatt å ha tilhold her. Nødvendige investeringer er beregnet til Kr. 6,5 mill. Investeringene foretas av kommunen, og kostnadene vil bli reflektert i driftskostnadene som fordeles med 2/3 på Melhus Kommune og 1/3 på Midtre Gauldal Kommune. 11. Parkeringsgarasje Rådhuset. Den tidligere planlagte garasjen for Hjemmetjenestens biler er stilt i bero inntil endelig organisering av Hjemmetjenesten er bestemt. 12. Kjøkken Midtre Gauldal Sykehjem. Kostnaden er et foreløpig estimat. Byggingen er forutsatt gjennomført på Statoil-tomta som kommunen har ervervet. 30 Side42

43 Handlingsprogram med økonomiplan Støren Kirkelige Fellesråd. I.h.t budsjett fra Fellesrådet. Gjelder bl.a. restaurering av orgel samt isolering i Singsås samt ombygging i Soknedal. 14. Utskifting av kjøretøyer. P.g.a svært stor kjørelengde må 4 av kommunens biler nå skiftes ut. I de påfølgende år er utskiftingstakten 2 biler årlig. 15. I budsjettene er deler av Soknes Leir forutsatt solgt (ref. ekstraordinære poster). Salget utløser et behov for nybygg for Uteseksjonen. Bygget (1.000 m2) er forutsatt å koste Kr. 12 mill. 16. Nødstrømsaggregater. Nødvendige aggregater i en eventuell krise-situasjon. GSK mangler nødstrøm, Soknedal, Singsås og Budal har gamle anlegg som bl.a. mangler autostart. Selvfinansierende prosjekter som finansieres gjennom brukerbetaling: 17. Omsorgsboliger. Ref. budsjetter for Her var det forutsatt bygging av nye omsorgsboliger i forbindelse med ombygging av avdeling Rød ved sykehjemmet. Endring i planene for sykehjemmet medfører at det nå vil bli behov for en midlertidig brakkeløsning som er anslått å koste Kr. 4 mill. 18. Sykehjemmet konvertering av 14 sykehjemsplasser til omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Kostnadene er anslått til Kr. 20 mill. 19. Vannmålere. Ref. budsjetter for Investeringen på Kr. 1 mill. er forskjøvet til Flykningeboliger. Ref. budsjetter for Det er tidligere bevilget h.h.v. Kr. 1,5 mill. og Kr. 9,2 mill. til denne investeringer. Endelig plassering er ennå ikke foretatt. 21. Oppgradering av boligene i Støren Bo- og Dagsenter (tidl. Fredheim). Boligene trenger oppgradering til bedre standard. Kostnad pr. leilighet er anslått til Kr. 0,5 mill. 22. Drikkevannsledninger Støren Vannverk Gjelder sanering av drikkevannsledninger. 23. Nye kummer og avløpsledninger. Gjelder Støren. 31 Side43

44 Handlingsprogram med økonomiplan Finansiering av investeringene (Alle tall i Kr ) BUDSJETT 2A Investeringsbudsjett Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer 3 Kjøp av aksjer og andeler 4 Avdrag på lån 5 Dekning av tidligere års udekket 6 Avsetninger 7 Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekt fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån 14 Andre inntekter 15 Sum ekstern finansiering Overført driftsbudsjettet 17 Bruk av tidligere års udisponert 18 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Finansiering av investeringene i 2015 grafisk framstilt: 32 Side44

45 VS: Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens... Side45 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Hei! Kommer noen forholdet i innspurten av HP med ø.plan, mappe 14/1617 Kan du se om du får importert denne mail i ephorte og knyttet det til saksframlegget? PS: Kommer et par vedlegg til ganske raskt Opprinnelig melding----- Fra: Solberg Knut Arne Sendt: 7. november :04 Til: Dukane Knut Emne: Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens sykehjem. Hei! Knut Her kommer vår uttalelse med vårt ønske om videreføring av antallet langtidsplasser på sykehjemmet.fikk ikke lagt det med som vedlegg. God helg! Knut A.Solberg Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens sykehjem. Nasjonal norm for institusjonsplasser er 25% av de over 80 år. I Midtre Gauldal kommune vil dette antallet tilsvare 93 plasser med dagens aldersfordeling. Det foreligger et kommunestyrevedtak på 66 plasser. Rådmannen vil i årets budsjettforslag legge inn en ytterligere reduksjon av 14 langtidsplasser. Rød Avdeling vil ved gjennomslag for et slikt forslag gå over fra å være sykehjem til omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Som mangeårige tilsynsleger i kommunen oppleves forslaget dramatisk og bekymringsfullt. Åpenbare konsekvenser: Økt trykk mot kommunens hjemmetjeneste, som allerede i dag er under stort press. Endret pasientflyt med opphopning av pasienter med behov for langtidsplass i sykehjemmets korttid/rehab. avdeling. Dette medfører mindre kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Manglende tilbud til pårørende med behov for avlastning. Lite mulighet for å gi korttidsplass, utredning- og rehabiliteringstilbud til kommunens innbyggere. Status pr.dato: 8 korttidsplasser er belagt med 4 pasienter som venter på tilbud om langtidsplass. Lite mulighet for å oppfylle Samhandlingsreformens intensjoner. Nedleggelse av 14 langtidsplasser begrenser muligheten til forebyggende arbeid og tilbud til befolkningen lokalt. Momenter av like stor betydning: Tap av fagkompetanse. Nedleggelse av Rød Avdeling som sykehjemsavdeling vil medføre tap av mange års opparbeidet kompetanse og arbeidsmiljø. Avdelingen gir i dag god omsorg til sine pasienter og har en høy etisk standard på det arbeidet de utfører. En slik opparbeidet kompetanse tar det år å oppnå, den er vanskelig å dokumentere, men lett å ødelegge. Nedbemanning i Helse-omsorg som et slikt forslag vil innebære, vil medføre tap av viktige fagfolk som kommunen trenger i årene fremover. I en omorganiserende prosess der langtidsplasser erstattes med omsorgsboliger, er en robust hjemmetjeneste en forutsetning for å lykkes. Kommunens hjemmetjeneste har i dag dyktige fagpersoner, men er sårbar bemanningsmessig. En ser ikke at dagens hjemmetjeneste er i stand til å ta seg av de utfordringene som et slikt vedtak vil kunne medføre. Økt antall eldre som har en demensdiagnose. Det er en målsetting at denne pasientgruppen skal klare seg hjemme eller i en omsorgsbolig lengst mulig, men realiteten er at disse pasientene tidlig har behov for langtidsplass på

46 VS: Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens... Side46 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 2 av sykehjem. Antallet krefttilfeller øker. Om noen år vil antallet som dør av en kreftsykdom dominere helsebildet. Flere vil måtte avslutte livet på sykehjem og ha behov for sykehjemsplass. Det er vår klare faglige anbefaling at kommunens vedtak om 66 langtidsplasser på sykehjemmet står ved lag. Med rehabiliterte sykehjemsavdelinger og full drift av nyoppførte omsorgsboliger vil en ha mulighet til å klare de utfordringer som venter oss i årene som kommer. Med hilsen Eric Takyi Steinar M.Brækken Knut Arne Solberg

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Sykehjemsplasser og legetjenester i sykehjem kartlegging i Hordaland 2014 Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege, Fylkesmannen i Hordaland 1. Bakgrunn 1.1 Behov for sykehjemsplasser Det var i 2013 registrert over personer på kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner i Norge (1). Trenden de siste årene er at andelen av eldre som bor i institusjon går nedover. Antall institusjonsplasser er redusert, særlig plasser på aldershjem (2). Antall plasser i sykehjem er noenlunde stabilt, mens det er blitt flere omsorgsboliger. Gjennomsnittlig varighet av både korttids- og langtidsopphold på sykehjem har gått ned de siste årene. Tallene støtter inntrykket av at terskelen for å få fast sykehjemsplass kan ha blitt høyere, og at pasienter som får langtidsopphold er sykere og mer hjelpetrengende enn før. Behov for sykehjemsplasser er dels et spørsmål om kvantitet, ved at dekningen mange steder er knapp fra før, antallet eldre øker og det har i liten grad blitt opprettet nye plasser de siste årene. I tillegg er det et spørsmål om hva som er innholdet i tilbudet. Kvalitetsmessige krav til behandling og oppfølging på sykehjem øker, og forutsetter nok personale med riktig fagkompetanse. Som en indikator på sykehjemsdekning brukes ofte antall sykehjemsplasser som prosent av antall innbyggere 80 over år. Tidligere handlingsplaner har hatt som mål at sykehjemsdekningen bør være minst 25 % (3,4). Regner man med omsorgsboliger som kan gi heldøgns omsorg har målet vært 28 %. Minst 20 % bør være korttidsplasser. Sykehjemsplasser må sees i sammenheng med kommunens øvrige tjenestetilbud og lokale forhold. En godt utbygget hjemmetjeneste vil i noen grad kunne redusere behovet for sykehjemsplasser, og vice versa. Hva som skal regnes som en «plass», og hvordan det skal registreres, er ikke uten videre opplagt. Det går en gradient fra sykehjem til aldershjem, omsorgsbolig og vanlig bolig med varierende grad av innsats fra hjelpeapparatet. Begrepet omsorgsbolig er ikke entydig definert, og har blitt brukt om alt fra tilrettelagt seniorbolig med lavt nivå av tilleggstjenester til institusjonslignende boenhet med full døgnbemanning tilsvarende sykehjem. Offisielle statistikker skiller ikke alltid mellom disse størrelsene, og kan gi et skjevt bilde av det reelle tilbudet. 1.2 Behov for legetjenester i sykehjem Sykehjemmene må ta seg av pasienter som er sykere enn før, og oppgaver som før hørte hjemme i spesialisthelsetjenesten overføres i økende grad til kommunen. Dette er en politisk villet utvikling, blant annet uttrykt i samhandlingsreformen. Pasienter som før ble værende på sykehus, skrives ut med pågående aktive og til dels avanserte behandlingstiltak. Det forventes at sykehjemmene skal beherske intravenøs behandling, ernæringssonde, smertepumpe, ventilasjonsstøtte, palliativ behandling med videre. I motsetning til det tradisjonelle bildet av sykehjem som bolig for stabile langtidsbeboere, ser vi en utvikling mot kortere opphold og hyppig behov for medisinsk vurdering. Legen er bare en av mange faktorer på sykehjem som er viktige for at pasientene skal få god og forsvarlig oppfølging. Likevel er tilgjengelighet av legetjenester ofte en 1 Side59

60 knapphetsfaktor og flaskehals. Legedekning kan betraktes som en indikator på hvilken kapasitet sykehjemmet har til å følge opp pasientenes medisinske problemstillinger. En tradisjonell sykehjemsmodell har lagt vekt på god pleie og omsorg, men har ikke vært så godt tilpasset ustabile pasienter med behov for jevnlige medisinske vurderinger. Den klassiske tilsynslegen på sykehjem har gjerne hatt en slags konsulentrolle med tilstedeværelse noen timer i uka og begrenset involvering i sykehjemmets daglige drift. Legen må da fokusere på det som haster, og i stor grad basere seg på andre faggruppers observasjoner og innspill. Det kan bli knapp tid til grundigere utredninger eller jevnlig oppfølging av pasienter. Med stor spennvidde i problemstillingene, dårligere pasienter og større turnover av pasienter øker behovet for legetjenester i sykehjem. En nasjonal standard for legetjenester i sykehjem har vært foreslått (5), men per i dag er det er opp til kommunene å selv definere sine behov. Sykehjemsmedisin er ingen egen legespesialitet i Norge, og arbeid på sykehjem har ikke gitt meritterende tjeneste for andre spesialiteter. De senere årene har mange kommuner valgt å ansatt leger i større stillingsprosent, noe som gir mulighet for større tilstedeværelse og kontinuitet. Større stillinger gjør det også lettere å bygge opp et fagmiljø. For små kommuner kan likevel den tradisjonelle modellen med små stillinger være det som er realistisk og hensiktsmessig. Legeforeningen utarbeidet i 2007 forslag til nasjonal bemanningsnorm for leger i sykehjem (6). Normen differensierer mellom ulike typer plasser. Behovet for legetimer er størst for palliativ omsorg, utredning og rehabilitering. Korttidsplasser utløser mer legearbeid enn langtidsplasser. Med en rimelig fordeling av ulike typer sykehjemsplasser vil anbefalt legedekning ut fra denne normen ligge i området 0,5 1,0 uketime per pasient. For sammenligning kan det være naturlig å se til Nederland, som over mange år har hatt egen legespesialitet for alders- og sykehjemsmedisin og leger ansatt på heltid i sykehjem. Legedekningen i dette systemet ligger grovt regnet i størrelsesorden 0,8 timer per pasient per uke (7). 2. Fylkesmannens kartlegging Metode Vi sendte e-post til alle kommuneoverleger i Hordaland i februar 2014, med lenke til et nettbasert spørreskjema. Alle 33 kommuner svarte. Svarene ble kvalitetssikret ut fra annen informasjon fylkesmannen har om den enkelte kommune, og ved uklarhet fulgte vi opp dette via e-post. Resultatene ble sammenholdt med informasjon fra statistisk sentralbyrå (SSB) om folketall og antall innbyggere over 80 år, samt data fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) om sykehjemsplasser og legetimer på sykehjem. SSBs befolkningsdata var oppdatert i 2014, mens tallene fra KOSTRA var fra 2012 eller Sykehjemsdekning ble beregnet som prosentandel antall plasser for heldøgns omsorg og pleie utgjør i forhold til antall innbyggere 80 år eller eldre. Legedekning er angitt som legetimer per uke per beboer. 2.2 Resultat sykehjemsplasser Antall plasser for Hordaland fylke som helhet tilsvarte 19,4 % av antall innbyggere 80 år eller eldre. Denne verdien ligger litt over landsgjennomsnittet som i følge SSB var 18,9 % i 2013, men lavere enn anbefalingen på 25 %. 17 av 33 kommuner hadde lavere enn 20 % dekning, mens 9 kommuner lå i området %. Se figur 1. For fylket som helhet oppga kommunene at 15,9 % av plassene var beregnet for korttidsopphold, et tall som er klart lavere enn anbefalingen på minst 20 %. Figur 1: Sykehjemsdekning i Hordaland 2 Side60

61 Vi fant betydelig variasjon mellom de enkelte kommuner, med antall sykehjemsplasser fra 9,7 % av innbyggere over 80 år i Os kommune, til 100 % i Modalen. Det lave tallet i Os har delvis sammenheng med at kommunen har mange sykehjemslignende omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Modalen har god kapasitet i forhold til innbyggertallet, og selger noen av sine plasser til nabokommuner. For flere kommuner var det noe forskjell mellom KOSTRA-data og vår kartlegging. I enkelte tilfelle skyldes det at sykehjemsplasser hadde blitt opprettet eller lagt ned det siste året, men som regel var forskjellen ikke reell. Registreringen ble i en del tilfelle annerledes i KOSTRA fordi det var uklart hvordan man skal telle omsorgsboliger. Et eksempel på at KOSTRA-tallene kan være villedende er Sund kommune, som i følge SSB har en tilsynelatende svært god dekning av sykehjemsplasser på 39,4 %. Statistikken har imidlertid ikke fanget opp at kommunen har et privat sykehjem med 36 plasser som leies ut til Bergen kommune. Den reelle dekningen for kommunens egne innbyggere er dermed på den mer nøkterne verdien 22,4 %. Figur 2: Tilfredshet med sykehjemsdekning 2.3 Resultat legedekning For Hordaland som helhet var tallet på legetimer per uke per beboer i sykehjem 0,55. Dette er noe bedre enn landsgjennomsnittet som i følge SSB var 0,46 i 2013, men fortsatt lavere enn de anbefalte 0,8-1,0 timer per beboer per uke. Også her er det svært stor spredning mellom kommunene, med verdier fra 0,18 i Fedje til 0,86 i Fjell. Se figur 3. Vi ba kommunene selv gi en uforpliktende vurdering til oss om antallet sykehjemsplasser i kommunen ble opplevd som tilstrekkelig eller ikke. Omtrent to tredjedeler (21 av 33 kommuner) følte at antallet plasser var tilstrekkelig, mens en tredjedel (12 av 33 kommuner) opplevde at det var mangel på plasser. Det var en viss spredning i begge gruppene, slik at sammenhengen mellom antall plasser og opplevelse av tilfredsstillende dekning ikke var absolutt. Det avtegnet seg likevel en relativt tydelig tendens i retning av at kommuner måtte ha over 20 % dekning av sykehjemsplasser for å oppleve at behovet var noenlunde dekket. Se figur 2. De fornøyde kommunene hadde i gjennomsnitt 24,5 % dekning, med spredning fra 16,9 % til 42,9 %. De misfornøyde kommunene hadde i gjennomsnitt en dekning på 18,1 %, med spredning 12,2 % - 21,5 %. Figur 3: Legedekning på sykehjem i Hordaland For flertallet av kommunene oppga KOSTRA noe høyere tall for legedekningen enn det vi fant i vår kartlegging. Vi kjenner ikke til årsaken til dette. En mulig forklaring kan være at legestillinger er blitt redusert det siste året, men vi mistenker at hovedårsaken er ulik registrering av legestillinger i KOSTRA. 3 Side61

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2015

Saksframlegg. Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2015 Saksframlegg Arkivnr. 145 Saksnr. 214/1617-13 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 33/14 17.11.214 Utvalg for helse og omsorg Utvalg for næring, plan og miljø Råd for mennesker med

Detaljer

Utvalg for næring, plan og miljø

Utvalg for næring, plan og miljø Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Støren Rådhus Dato: 27.11.2015 Tidspunkt: 09:00 Utvalg for næring, plan og miljø Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssal, Rådhuset Dato: 20.11.2009 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2017/6986-6 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg 2018 og handlingsplan 2018-2019 for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Utvalg for helse og omsorg

Utvalg for helse og omsorg Møteprotokoll Utvalg for helse og omsorg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 17.11.214 Tidspunkt: 12: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Jorid Endal Bjørnevold

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Finansiering av tiltak i R4

Finansiering av tiltak i R4 Saksframlegg Arkivnr. 153 Saksnr. 2014/1422-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Hege Almås Finansiering av tiltak i R4 Dokumenter i saken:

Detaljer

Ny behandling. Årsbudsjett R7 2013. Eiendom og kommunalteknikk.

Ny behandling. Årsbudsjett R7 2013. Eiendom og kommunalteknikk. Saksframlegg Arkivnr. 151 Saksnr. 2013/153-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Stein Roar Strand Ny behandling. Årsbudsjett R7 2013. Eiendom og kommunalteknikk. Dokumenter i saken:

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Handlingsplan med økonomiplan

Handlingsplan med økonomiplan Saksframlegg Arkivnr. 151 Saksnr. 2008/2208-7 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Utvalg for helse og omsorg Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for oppvekst og kultur Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utvalg: Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Møterom 435, Midtre Gauldal rådhus Dato: 29.11.2017 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Stian Engen MEDL FRP Anna K. Rød MEDL H

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Stian Engen MEDL FRP Anna K. Rød MEDL H Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 21.11.2011 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Stine

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 119/ Overhalla kommunestyre Overhalla arbeidsmiljøutvalg 3/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 119/ Overhalla kommunestyre Overhalla arbeidsmiljøutvalg 3/ Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/4408-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg 2014-2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 119/13 02.12.2013 Overhalla kommunestyre

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061

Detaljer

Administrasjonsutvalget

Administrasjonsutvalget Møteinnkalling Administrasjonsutvalget Utvalg: Møtested: F-sal, Midtre Gauldal rådhus Dato: 08.06.2015 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: 09.06.2011 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter nr. 1 og 2 møter

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Birkenes kommune. Saksframlegg. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019

Birkenes kommune. Saksframlegg. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato Arbeidsmiljøutvalget PS 053/15 Formannskapet PS 02.12.2015 125/15 Kommunestyret PS 17.12.2015 060/15 Tjenesteutvalget PS 30.11.2015 003/15 Fellesråd

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne

Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møteprotokoll Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg: Møtested: Formannskassalen, Rådhuset Dato: 27.11.2015 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -640 456 338-648 606 000-679 866 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -855 343 019-921 926 000-904 883 000 3 Skatt på eiendom -71 661

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Rådmannens forslag 21. oktober 2015 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet

Møteprotokoll. Formannskapet Nes Kommune Møteprotokoll Formannskapet sic5q.\ - Dato: 02.11.2017 kl. 09:00 15.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01241 C)3b Møteleder: Tore Haraldset (ordfører) Møtende Tore Haraldset (Nes

Detaljer

Halden kommune. Økonomiplan

Halden kommune. Økonomiplan Halden kommune 2020 2023 SV har som målsetting å ha en rettferdig fordelingspolitikk. En kommune med små forskjeller mellom fattig og rik er en god kommune for alle. Økt ulikhet skaper et kaldt samfunn.

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 30.11.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 30.11.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 30.11.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Levanger og Verdal kommuner

Levanger og Verdal kommuner Levanger og Verdal kommuner Kommunalt plansystem 15. september 2008 Innhold: 1. INNLEDNING...3 2. STYRINGSSYSTEM...3 2.1 PLANSTRUKTUR...3 2.2 PLANVERKTØY...4 2.3 KONTROLL- OG RAPPORTERINGSVERKTØY...6 2.4

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Økonomiplan rådmannens forslag. Presentasjon Kommunestyret

Økonomiplan rådmannens forslag. Presentasjon Kommunestyret Økonomiplan 2017-2020 rådmannens forslag Presentasjon 14.11.2016 Kommunestyret Agenda Statsbudsjettet Krav til Økonomiplan/Budsjett Økonomiske tabeller Statsbudsjettet 2017 Vekst i frie inntekter på kr.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer