SEDIMENT- UNDERSØKELSE NORDREVÅGEN, BERGEN. Datarapport, rev. 1 PROSJEKT A044959/COWI AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SEDIMENT- UNDERSØKELSE NORDREVÅGEN, BERGEN. Datarapport, rev. 1 PROSJEKT A044959/COWI AS"

Transkript

1 - SEDIMENT- UNDERSØKELSE NORDREVÅGEN, BERGEN Datarapport, rev. 1 PROSJEKT A044959/COWI AS

2

3 Futura Miljø Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Norge Tlf: Gradering denne siden alene (uten rapport og vedlegg): GRADERING: Åpen DOKUMENTINFORMASJON Publ./Rapportnr:, COWI rapportnr. A rev.1 Tittel: Sedimentundersøkelse Nordrevågen - Datarapport Oppdragsgiver/kontaktperson(er): Forsvarsbygg/Harald Bjørnstad Stikkord (norsk): Sedimentundersøkelse, miljøgifter, forurensing Arkiv/Prosjekt: COWI oppdragsnr A Forfatter(e): Bjørn Christian Kvisvik og Ane Moe Gjesdal Oppdragsgivers prosjektnr/ref.nr: Forsvarsbygg prosjektnr Key word (English): Sediments, contamination Sammendrag: Nordrevågen på Laksevåg i Bergen er i tiltaksplan fase II for Bergen havn (2005) rangert som delområdet med høyest risiko. COWI har etter oppdrag fra Forsvarsbygg Futura Miljø foretatt en miljøundersøkelse i Nordrevågen. Det ble samlet inn 20 sedimentprøver som er analysert for tungmetaller, organiske miljøgifter, organisk stoff og kornfordeling. Det er utført toksisitetstester og helsedimenttest. Prøver av bunndyr er undersøkt for innhold av kvikksølv og PCB. Vannprøver er analysert for E. Coli, hydrogensulfid (H₂S) og oksygen (O₂). Oksygenforholdene var gode. Det ble imidlertid påvist høye konsentrasjoner av E.Coli ved utløpet av Vågedalselven. Det er også målt profiler av O₂, salinitet og temperatur i vannsøylen i 5 stasjoner. Resultatene av sedimentprøvene er vurdert opp mot grenseverdier i Miljødirektoratets risikovurderingsveileder TA-2802/2011, Trinn 1, og klassifisert etter tilstandsklasser i TA-2229/2007. Sedimentene i området er sterkt forurenset av miljøgiftene PAH, TBT, PCB og kvikksølv (tilstandsklasse V) og overskrider grenseverdiene for toksisitetstestene Skeletonema og DR Calux. Det er stor intern variasjon i sedimentforholdene i Nordrevågen, mye grove sedimenter (gjennomsnittlig 61 % sand) og gjennomsnittlig relativt lavt innhold av organisk stoff (TOC 3,4 %). På grunn av overskridelse av grenseverdier i risikovurderingsverktøyet TA-2802/2011 Trinn 1, bør risikovurdering Trinn 2 utføres. Dato: Signatur: , revidert Kontroll: Godkjent: Bjørn Kvisvik/Miljøteknisk Rådgiver Oddmund Soldal/Senior Rådgiver Ane Moe Gjesdal/Senior Rådgiver i

4 ii

5 *** Denne siden er blank *** iii

6 FORORD Nordrevågen er i tiltaksplan fase II for Bergen havn (2005) rangert som delområdet med høyest risiko. Forsvarsbygg Futura ønsket å gjennomføre en risikovurdering for området i samsvar med gjeldende veileder for risikovurdering av forurenset sediment, TA-2802/2011. For å skaffe tilstrekkelig datagrunnlag er det utført en sedimentundersøkelse av sjøbunnen i Nordrevågen ved forsvarets anlegg på Laksevåg, Bergen kommune. COWI AS har stått for utførelse av feltarbeid og utarbeiding av datarapport. Feltarbeidet ble utført i oktober 2013 fra båten MS Solvik av Ane Moe Gjesdal og Bjørn Kvisvik. Feltmålinger i vann ble utført av NIVA ved Anders Hobæk. Sedimentanalysene av tungmetaller, PCB, PAH, TBT, THC, tokstester og helsedimenttest ble gjort av AL Control (Sverige), mens Eurofins og NIVA gjorde analyser av vannprøver og biota. Resultatene av de kjemiske analysene ble presentert for Forsvarsbygg Futura i desember Denne datarapporten inneholder en presentasjon av feltarbeid, metoder og analyseresultat. Analyseresultatene er presentert i henhold til tilstandskategorisering i TA-2229/ Bjørn Christian Kvisvik iv

7 *** Denne siden er blank *** v

8 INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... I FORORD... IV INNHOLD... VI 1 INNLEDNING BAKGRUNN OPPGAVE HENSIKT GJENNOMFØRING SHA PLAN PRØVETAKING FELTUTSTYR OG PRØVEHÅNDTERING SAMMENDRAG FELTNOTAT PRØVESTASJONER OMRÅDE A PRØVESTASJONER - OMRÅDE B PRØVESTASJONER - OMRÅDE C PRØVESTASJONER OMRÅDE D RESULTATER SEDIMENTER KORNSTØRRELSE OG ORGANISK KARBON METALLER, PCB, PAH OG TBT PCB-PROFILER KARTPRESENTASJON AV DATA HYDROKARBONER REDOKS OG PH TOKSISITET OG HELSEDIMENTTEST BUNNDYR KVIKKSØLV OG PCB VANN OKSYGEN, SALINITET OG TEMPERATUR E.COLI vi

9 4 DISKUSJON KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG vii

10 *** Denne siden er blank *** viii

11 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN NordrevågenliggerpåLaksevågi Bergenkommune. Undersøkelse n dekkeret totalt 25000m² stort område (Figur1), hvor 6500m² liggerunder20m dyp. Områdetgrenseri dagtil ulikenæringsområder påland,blant annetforsvaretsanleggogbyggmeduliketyperindustri.vågedalselvenharutløpinnersti Nordrevågen.Det er ogsåflereoverløpfra detkommunaleavløpsnettetsomharutløpi Nordrevågen. LaksevågogPuddefjordenharenlangindustrihistoriemedblantannetskipsverftogandretyperforurensende industri. Tidligereundersøkelser harpåvisthøyeverdieravfleremiljøgifteri sjøbunnogbiologiskmateriale(1;2; 3). ForsvarsbyggFuturaønsketderforåkartleggesedimentenei Nordrevåge nærmereogskaffetilstrekkelig datagrunnlagfor vurderingavbehovfor eventuelletiltak. I områdeti nærhetenavnordrevågenhardetværtmangetyperindustrisompotensieltkunnebidrattmedforurensingavsjøbunnen.detteinkluderertankanlegg, garveri,felleskjøpeti tilleggtil denevnteskipsverfteneog forsvaretsanlegg. Forsvarsanlegget varunder2. verdenskrigutpektsomet prioritertmålfor alliertbombing, og medførteflere bombetoktfra Udetonerteflybomberutgjørenpotensiellfarei forbindelsemedfeltarbeidogeventuelle tiltak i Nordrevågen.Det bleutført endetaljertkartleggingavsjøbunnenogidentifiseringavobjekterpå sjøbunnenog i deøverste2 m avsedimentenei forkantavsedimentundersøkelsen. Dennekartleggingenble brukt underutarbeidingavprøvetakingsplanogsha-plansomtok hensyntil despesielleomstendighetene i området(4). Nordrevågen Figur 1viseret utsnitt av Nordrevågenog Laksevåg( 1

12 1.2 OPPGAVE COWI har på oppdrag fra Forsvarsbygg Futura gjennomført en miljøundersøkelse i Nordrevågen. Denne datarapporten presenterer resultatene fra undersøkelsen som ble utført høsten Feltarbeidet ble gjennomført i tett dialog med Forsvarsbygg Futura. Datagrunnlaget er grabbprøver av overflatesedimentene som har blitt analysert for tungmetaller, organiske miljøgifter, toksisitet, kornstørrelse og innhold av organisk materiale. Biota er undersøkt for innhold av miljøgifter, og vannprøver er undersøkt for innhold av oksygen, hydrogensulfid og E.Coli. Undersøkelsen ble gjennomført med utgangspunkt i en omforent prøveplan. Data fra tidligere undersøkelser (1; 2; 3) er inkludert i grunnlaget i kartpresentasjonen (avsnitt 3.1.4) for å gi et best mulig datagrunnlag HENSIKT Tidligere undersøkelser har vist at sjøbunnen i Nordrevågen er til dels sterkt forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter. Sedimentprøver fra den sørlige delen av Nordrevågen (1) viste at deler av området er forurenset med kobber, PCB, TBT og kvikksølv i tilstandsklasse 5 (5). Område er i tiltaksplan fase II for Bergen havn (2005) rangert som delområdet med høyest risiko. Forsvarsbygg Futura Miljø ønsker å gjennomføre en risikovurdering for området i samsvar med gjeldende veileder Risikovurdering av forurenset sediment, TA2802/2011. En kartlegging av sjøsedimentene var nødvendig for å skaffe et tilstrekkelig datagrunnlag. 2

13 2 GJENNOMFØRING I forkant av feltarbeidet hadde det blitt utført kartlegging av sjøbunnen. Kartdata med inntegnede objekter på sjøbunnen og «sub-surface» objekter (Figur 2) i sedimentene (0-1m og 1-2 m) ble overlevert COWI AS i forkant av utarbeidelsen av prøvetakingsplan og SHA-plan. Prøvetakingsplanen (4) ble utformet blant annet ved at en laget en hensynssone på 10 m fra «sub-seabed» objekter som var identifisert under sjøbunnskartleggingen, og ved at en forsøkte ta hensyn til områder med «harde» og «myke» sedimenter, samt finne representative prøvepunkt i Nordrevågen (6). Området ble delt i fire delområder. Delområde A dekker området som ligger dypere enn 20 m, mens delområdene B, C, D er inndelt etter sedimenttype og potensielle landkilder. Overløp fra avløpsnettet har utløp i vest, sørvest og øst i Nordrevågen. og via Vågedalselven i sør. Ved store nedbørsmengder kan overløpene medføre utslipp av avløpsvann til Nordrevågen (pers med Bergen Vann KF). Overløpene er markert i kartet i figur 2 og 3. Prøvepunkt for vannprøver ble lagt i nærheten av overløp fra avløpsnettet og Vågedalselven. Feltarbeidet ble gjennomført av Ane Moe Gjesdal og Bjørn Kvisvik i løpet av 3 dager fra Arbeidet foregikk fra båten MS Solvik (skipper Leon Pedersen, vinsjoperatør Pål Stian Torkildsen og undervannskameramann Harry Lorentzen). NIVA (Anders Hobæk) foretok opphenting og behandling av vannprøver samt målinger av O₂ gjennom vannsøylen ved 5 prøvestasjoner. Det var lite vind og ingen nedbør i løpet av feltarbeidet. Figur 2 viser prøvetakingskartet som var utgangspunktet før feltarbeidet tok til. Ved prøvepunkt P-7 og P-20 lyktes det ikke å få opp sedimenter og stasjonene ble dermed fjernet. Prøvepunkt P-9, P-13 og P-18 fikk sine opprinnelige posisjoner justert på grunn av funn gjort med undervannskameraet eller problemer med opptak av sedimenter (se Figur 3). Sediment tetthets indexen skiller ikke mellom bløtt eller bratt/hardt eller flatt, og må derfor tolkes relativt til andre data. 3

14 2.1 SHA PLAN Det ble utarbeidet en SHA-plan som var vedlagt prøvetakingsplanen (4) og som ble underskrevet av alle som deltok i forkant av feltarbeidet. Det ble ikke registrert avvik eller uhell av noe slag under feltarbeidet. 2.2 PRØVETAKING Prøvetaking ble utført med utgangspunkt i en avtalt prøveplan (Figur 3, Tabell 1, Vedlegg 1 Feltnotater). Det ble tatt prøver av sediment, vann og bunndyr. Sedimentet fra grabbhuggene ble beskrevet før prøveuttak og hele prøvehåndteringen ble loggført. Observasjoner som lukt, lagdeling, farge, sedimenttype og marint liv ble registrert. I prøvetakingsplanen var utgangspunktet at en skulle ta opp sedimentkjerner ved 10 stasjoner og grabbprøver ved 10 stasjoner. Det viste seg at grabbprøvene inneholdt mye grovt materiale, noe som gjorde kjernetaking vanskelig. Det ble gjort en modifisering av kjerneprøvetakeren etter feltdag 1 ved at det ble påmontert en sedimentfanger, men uten at dette utgjorde en stor forskjell med hensyn til sedimentfangst. Ved muntlig korrespondanse med Haflidi Haflidason ved Universitetet i Bergen fikk vi informasjon om at det tidligere var forsøkt tatt sedimentkjerner med 110 mm gravity-corer i Nordrevågen uten suksess. Etter samtale med Forsvarsbygg Futura Miljø ble stasjonene satt av til kjernetaking endret til stasjoner for grabbprøver. Se ellers i rapport (4) for mer informasjon rundt prøvetakingen FELTUTSTYR OG PRØVEHÅNDTERING Feltarbeidet ble utført fra MS Solvik som har mannskap med lang erfaring fra prøvtaking av vann og sediment og er utrustet med hensiktsmessig prøvetakingsutstyr og navigasjonssystem (Trimble DSM Pro). Sedimentprøvene ble tatt med en Van Veen grabb (0,1 m 2 ) ( Figur 5). For å unngå baugbølge og oppvirvling av sedimenter ved prøvetaking har grabben luker på toppen som slipper gjennom vann mens grabben senkes sakte ned mot sjøbunnen. Prøvene ble inspisert gjennom lukene og akseptert for prøvetaking dersom overflaten var jevn og det var klart vann over prøven. Vann ble dekantert i de tilfellene hvor det var nødvendig. I mange av prøvene var det småstein i grabben som bidro til at vannet drenerte ut. I tilfeller hvor det ble observert farget vann ble prøven forkastet. Prøver ble tatt av de øverste 0-10 cm fra hver prøvestasjon. Sedimentprøver fra hver stasjon ble laget som blandprøve fra minimum 4 grabbhugg. Større stein og grus ble sortert ut fra grabbhuggene. Det ble også laget blandprøver fra hvert av områdene A-D. Prøvene ble homogenisert i felt, overført til egnet emballasje og oppbevart mørkt og kjølig fram til levering på laboratoriet. Prøvene til toksisitetstestene ble frosset før forsendelse. Redoks og ph ble målt i felt med feltinstrumentene Multimeter og Hannah Cambo. Til kjerneprøvetaking ble det brukt en 60 mm gravitasjonsprøvetaker med et 54 mm PVC indre rør (Figur 4). Det ble forsøkt å ta opp sedimenter med kjerneprøvetakeren ved mange ulike stasjoner, uten at det lyktes å få opp tilstrekkelig lange prøver. Ved stasjon 11 (NV-11) ble det tatt to kjerner på 23 og 28 cm, noe som antyder noe tykkere lag med sedimenter i dette området. Dette samsvarer med tidligere undersøkelser (1). Det var ikke nok materiale i kjernene til en total analyse av sedimentene som lå dypere enn 10 cm. Vannprøvene ble først tatt med en Niskin vannhenter, men ble erstattet av en Ruttler vannhenter etter den første prøven på grunn av problemer med lukkemekanismen. Prøver til H₂S-analyse ble konservert i felt. Prøver til E.Coli-analyse ble overført til sterile flasker, oppbevart kjølig og levert til laboratoriet innen 24 timer. Bunndyr ble samlet inn fra grabb-prøvene og oppbevart i rent sjøvann for at de skulle gå seg rene for så mye tarmmateriale som mulig. Det ble skiftet vann regelmessig. Overlevelsen varierte fra ca 30 minutter til noen 4

15 timer. Prøvene bestod hovedsakelig av mark, skjell og noen slangestjerner. Prøvene ble frosset og sendt til laboratoriet. Skjell ble renset og homogenisert sammen med resten av prøvemateriale før analyse. Figur 3 viser hvilke stasjoner som fikk sine posisjoner justert og hvilke som ble fjernet. NV-21 erstattet P-7 på grunn av få punkt i område B. Ved NV-13 ble det også analysert sediment fra en enkelt grabbprøve grunnet at sedimentet i denne grabben var veldig annerledes enn de nært omkringliggende prøvene ved at en blant annet kunne observere oljefilm i sedimentene. Tabell 1 viser prøvepunkt, prøvetyper og type analyser. Område Stasjonsnavn Sediment Vann Biota Grabprøve Prøvedyp (cm) Miljøgifter, TOC, kornstørrelse Redoks/pH Toksisitetstester H₂S, O₂, salinitet, temperatur E.Coli Miljøgifter, fett, TS A B C D NV-01 X 0-10 X NV-02 X 0-10 X X X Blandprøve NV- NV-03 X 0-9 X 01, NV-04, NV-05 NV-04 X 0-10 X NV-05 X 0-10 X NV-06 X 0-10 X Blandprøve NV-07 X 0-4 X NV08, NV-06, NV- NV-08 X 0-7 X X X X (dypvann) 21 NV-21 X 0-5 X NV-09 X 0-10 X (X) Blandprøve NV- NV-10 X 0-10 X 09, NV-10, NV- NV-11 X 0-10 X X X X (overflatevann) 11, NV-13 NV-13 X 0-6 X NV-12 X 0-10 X NV-14 X 0-5 X NV-15 X 0-7 X X X X (dypvann) Blandprøve NV- NV-16 X 0-8 X 12, NV-14, NV- NV-17 X 0-4 X X X X (dypvann) 15, NV-19 NV-18 X 0-10 X (X) NV-19 X 0-8 X NV-20 hardt, ikke prøve 2X 5

16 2.2.2 SAMMENDRAG FELTNOTAT Feltnotatene ble renskrevet etter arbeidet var ferdig og ligger i sin helhet som vedlegg Feltdag Det ble i løpet av feltdag 1 tatt grabbprøver samtidig som det ble forsøkt tatt sedimentkjerner med 60 mm gravitasjonskjernetaker. Grabbprøvene viste at sedimentene var forholdsvis grove med mye sand og grus. Det var ikke mulig å ta kjerneprøver. Det ble tatt grabbprøver fra delområde A og D. Prøvene viste at det var stor variasjon innenfor små områder i forhold til innhold av grus og småstein. Det var sol og rolige vindforhold Feltdag Anders Hobæk (NIVA) deltok halve dagen og tok vannprøver med en Niskin- og en Ruttler vannhenter. På grunn av at Niskin vannhenteren ikke fungerte optimalt hentet Hobæk en Ruttler vannhenter som ble brukt til de fleste vannprøvene. Harry Lorentzen (undervannkamera) (Figur 4) deltok og det ble hentet opp grabbprøver fra hovedsakelig område C som hadde flere områder med mye skrot på bunnen. Det var overskyet oppholdsvær og rolige vindforhold Feltdag Det ble hovedsakelig tatt grabbprøver fra område B og A, og i tillegg ble det forsøkt å ta kjerner ved flere lokaliteter. Figur 4 viser kjerneprøvetakeren 6

17 Figur 5 viser målinger av ph og redokspotensialet i sedimentene fra åpningen i grabben. Det ble tatt målinger fra 1 og 5 cm dyp gjennom åpningen i grabben. Figur 6 viser Niskin vannhenter (venstre bilde) og Ruttler vannhenter (høyre bilde). Vannprøvene ble tatt 0.5 m over sjøbunnen. 7

18 2.3 PRØVESTASJONER OMRÅDE A Område A ligger midt i Nordrevågen og på meters dyp. Område har generelt bløte sedimenter med noe H₂S lukt. Sedimentet har et gråbrunt topplag med varierende tykkelse (2 mm - 2 cm) over mørkere svart materiale (Figur 7). Det var stein i bunnen av grabbene ved 3 av 4 stasjoner. Alle stasjonene hadde forholdvis mye sedimenter og gav prøver av sjiktet 0-10 cm. Det ble funnet noen sjøstjerner, sekkedyr og børstemark, men det var generelt få bunndyr. Observasjoner fra hver enkelt stasjon er gitt i vedlegg 1. NV-01 NV-04 NV-05 NV-03 Figur 7 viser bilder av grabbprøver fra delområde A den dypeste sentrale delen av Nordrevågen. Bildene viser at det noe tare i to av prøvene, og at sedimentene er forholdsvis bløte. 8

19 2.4 PRØVESTASJONER - OMRÅDE B Område B ligger på 0-20 meters dyp øst i Nordrevågen. Det var stor variasjon, men generelt hardere bunn og lite sedimenter i grabben ved prøvetaking i område B. Prøver ble derfor hovedsakelig tatt fra sjiktet 0-5 cm. Unntak fra dette var stasjon NV-06 der det var mer finstoff og mer homogent sediment Alle stasjonene hadde et brunt topplag (ca 1 cm) over mørkere materiale. Det ble også registrert H₂S lukt ved alle stasjoner. Det ble ikke funnet noen dyr ved to av stasjonene (NV-06 og NV-07), mens det ble funnet noen få sjøstjerner og sekkedyr på NV-08 og NV-21. Prøven fra stasjon NV-07 inneholdt hovedsakelig grus og tomme blåskjell. På grunn av mangel på finstoff ble denne prøven ikke sendt til analyse. Observasjoner fra hver enkelt stasjon er gitt i vedlegg 1. NV-08 NV-21 NV-06 NV-07 Figur 8 viser bilder av sedimentprøver fra delområde B. Det er mulig å se at sedimentene varierer en del mellom stasjonene, og at særlig NV-07 har veldig mye skjell og skjellfragmenter. En kan se at det er mye grove sedimenter i sedimentene, særlig ved NV-08 og NV-21. 9

20 2.5 PRØVESTASJONER - OMRÅDE C Område C ligger på 0-20 meters dyp sør i Nordrevågen. Vågedalselven har utløp i dette området. I område C (Figur 9) hadde alle stasjoner prøver med grus i nedre del av grabben, og et tynt (1-2 cm) brunt, topplag over svarte, bløte sedimenter. Prøver ble tatt fra sjiktet 0-10 cm. Det ble registrert H₂S lukt ved alle stasjonene. Grabbhugg nummer 4 fra stasjon NV-13 skilte seg ut med bløtere, dypere sediment, mye ukompostert organisk materiale og særlig sterk H₂S-lukt Det ble tatt egen prøve av dette materialet. Observasjoner fra hver enkelt stasjon er gitt i vedlegg 1. NV-10 NV-13 NV-09 NV-11 Figur 9 viser bilder av grabbprøver fra delområde C. Bildene viser tydelig det brune topplaget i sedimentene. Sedimentene fra de ulike stasjonene er forholdsvis like, selv om dybden på sedimentene varierte noe. En kan se skjellfragmenter, sjøpølser og noe tang i de fleste prøvene. 10

21 2.6 PRØVESTASJONER OMRÅDE D Område D ligger på 0-20 meters dyp i vestre del av Nordrevågen. Sedimentet her var generelt grovere med sand, grus og stein. Det hadde mer skjell og skjellfragmenter og en del svart, siltig sediment (Figur 10). Det ble registrert H₂S lukt ved 3 av 6 stasjoner og oljelukt fra 2 stasjoner. Det ble funnet enkelte krabber, noe mark og et stort skjell, men generelt få dyr. Observasjoner fra hver enkelt stasjon er gitt i feltnotatet, vedlegg 1. NV-14 NV-19 NV-12 NV-15 NV-17 NV-18 Figur 10 viser bilder av grabbprøver fra delområde D. Det var store forskjeller over små områder og fra stasjon 20 lyktes det ikke å hente opp sedimenter, kun stor stein og tang. 11

22 3 RESULTATER Prøvene ble sendt til akkrediterte laboratorium, ALcontrol Laboratories AB i Sverige for analyser av tungmetaller (arsen, bly, kobbber, kadmium, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polyklorerte bifenyler (PCB7), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16), tributyltinn (TBT) og hydrokarboner (THC). Kornstørrelsesanalyser ble gjort av Swedish Geotechnical Institute (SGI). Toksisitetstestene ble utført av Gesellschaft für bioanalytik (GBA), Tyskland. Analyser av biota fra Nordrevågen og E. Coli i vann ble utført av Eurofins AS. Analyser av vannprøver for H₂S og O₂ ble utført av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). Fullstendige analysebevis er gitt i vedlegg SEDIMENTER Resultatene av sedimentanalysene er klassifisert etter TA-2229/2007 Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Grensen mellom tilstandsklasse II og III i TA-2229/2007 tilsvarer grensen for risikovurdering i Trinn 1 i TA-2802/2011 Risikovurdering av forurenset sediment. Det vil si at overskridelse av tilstandsklasse II i TA-2229/2007 krever at en må gjennomføre Trinn 2 av risikovurderingen (6) KORNSTØRRELSE OG ORGANISK KARBON Kornstørrelsesanalysene (Tabell 2) viser at innholdet under 63 µm varierte fra 7 til 33 % av sediment innholdet for hver stasjon (silt og leir sammenlagt). I gjennomsnitt for alle prøvene utgjorde silt og leir 21,2 % av sedimentinnholdet. Gjennomsnitt av fraksjonene under 63 µm for de ulike delområdene ligger mellom 18,7-23,7 %. Majoriteten av sedimentene var i sand fraksjonen. Innholdet av grus og stein er særlig høyt med tanke på at steiner (over 64 mm) for en stor del ble sortert ut av prøvene. Siktekurver ligger i vedlegg 2. Dersom en sammenligner TOC dataene med prøver fra Vågen (7) som lå mellom 0,6-13%, og hadde et gjennomsnitt for alle delområdene på 6,7%, så ligger TOC-verdiene for Nordrevågen generelt lavere. Gjennomsnittet for alle delområdene i Nordrevågen var en TOC på 3,4 %. Tabell 2. Fordeling av partikler større enn 2mm (grus og stein), sand, silt og leir i % av totalinnhold, og organiske materiale (TOC %) i sedimentprøver fra Nordrevågen. I høyre del av tabellen er gjennomsnittsverdier i delområdene for de ulike fraksjonene. *NV-13 H4 er utelatt fra utregningen av gjennomsnitt for delområde C siden dette er et enkelt hugg som ikke er representativ i forhold til de andre prøvene. Område Analyse nr Stasjon >2 mm grus og stein 0,063-2,0mm - sand 0,063-0, silt <0,002 Leir > 2mm gj. sn Sand gj. sn Silt gj.sn Leir gj. sn TOC % A NV-1 (0-10cm) 7,0 67,7 20,3 4,9 2,9 A NV-2 (0-10cm) 4,2 73,1 18,3 4,4 2,3 A NV-3 (0-10cm) 7,9 61,2 26,0 4,8 11,9 64,4 19,4 4,3 4,3 A NV-4 (0-10cm) 18,5 59,9 17,4 4,2 2,8 A NV-5 (0-10cm) 21,8 60,2 14,9 3,1 2,2 B NV-6 (0-10cm) 12,4 54,3 28,9 4,4 3,9 B NV-21 (0-5cm) 44,1 44,8 9,0 2,1 28,3 51,3 17,1 3,3 2,5 B NV-8 (0-5cm) 28,3 54,8 13,4 3,4 2,7 C NV-9 (0-10cm) 11,8 57,9 25,4 4,9 4,0 C NV-10 (0-10cm) 8,4 70,5 18,0 3,1 1,9 C NV-11 (0-10cm) 19,8 58,5 16,8 4,9 13,3 63,9 18,7 4,2 3,0 C NV-13 (0-5cm) 13,1 68,6 14,5 3,8 5,9 C NV-13 H4 (0-10cm)* 9,8 50,7 30,1 9,4 16,0 D NV-12 (0-10cm) 14,3 56,3 23,8 5,6 2,4 D NV-14 (0-5cm) 21,2 68,8 7,3 2,7 1,2 D NV-15 (0-5cm) 9,5 72,7 14,0 3,7 6,3 D NV-16 (0-10cm) 20,5 70,5 6,3 2,7 19,4 61,8 15,2 3,6 1,4 D NV-17 (0-5cm) 40,8 51,7 5,4 2,0 3,6 D NV-18 (0-10cm) 11,6 63,3 22,2 2,8 3,8 D NV-19 (0-10cm) 18,2 49,3 27,1 5,4 7,3 12

23 3.1.2 METALLER, PCB, PAH OG TBT Resultatene av sedimentanalysene er presentert i Tabell 3 til tabell 6. Resultatene er klassifisert etter tilstandsklasser gitt i TA2229/2007 (5). Fargekoder er gitt i Figur 11. For fullstendige analyserapporter se vedlegg 2. Figur 11 viser klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter. Systemet er basert på effekter, hvor klassegrensene representerer en forventet økende grad av skade på organismesamfunn (5). Resultatene i tabell 2 til tabell 6 samt kart i kapittel viser at resultatene fra sedimentundersøkelsen i Nordrevågen er konsistente med tidligere undersøkelser fra området (1; 2; 3). For området samlet ligger arsen, kadmium og nikkel i tilstandsklasse I og II, krom og sink opp til tilstandsklasse III, bly og PCB opp til tilstandsklasse IV, mens kobber, kvikksølv, PAH og TBT er opptil tilstandsklasse V. For sistnevnte sin del ligger alle enkeltprøver i tilstandsklasse V. Tabell 3 viser utvalgte analyseresultat fra delområde A. Se ellers vedlegg 1 og 2 for feltnotater og fullstendige analyseresultat. Gjennomsnittsverdier for hver parameter er til høyre i tabellen. Delområde A A A A A A Prøvelokalitet NV-1 NV-2 NV-3 NV-4 NV-5 Gj.snitt prøver TOC % av TS 2,9 2,3 4,3 2,8 2,2 2,90 Arsen, As mg/kg TS Bly, Pb mg/kg TS Kadmium, Cd mg/kg TS 0,49 0,4 0,49 0,34 0,29 0,40 Kobber, Cu mg/kg TS Krom, Cr mg/kg TS Kvikksølv, Hg mg/kg TS 1,2 0,81 2,9 0,88 0,89 1,34 Nikkel, Ni mg/kg TS Sink, Zn mg/kg TS Tributyltinn, TBT µg/kg TS Sum PCB_7 mg/kg TS 0,31 0,27 0,37 0,13 0,10 0,24 Sum PAH(16) mg/kg TS ,

24 Tabell 4 viser utvalgte analyseresultat fra Område B. Ved prøvelokaliteter markert med * var det ikke mulig å få opp fulle grabber (se ellers vedlegg 1 og 2). Gjennomsnittsverdier for hver parameter er til høyre i tabellen. Delområde B B B B Prøvelokalitet NV-6 NV-8* NV-21* Gj.snitt prøver TOC % av TS 3,9 2,7 2,5 3,03 Arsen, As mg/kg TS Bly, Pb mg/kg TS Kadmium, Cd mg/kg TS 0,97 0,51 0,28 0,59 Kobber, Cu mg/kg TS Krom, Cr mg/kg TS Kvikksølv, Hg mg/kg TS 4,1 4,4 1,0 3,17 Nikkel, Ni mg/kg TS Sink, Zn mg/kg TS Tributyltinn, TBT µg/kg TS Sum PCB_7 mg/kg TS 0,66 1,40 0,11 0,72 Sum PAH(16) mg/kg TS ,4 131 Tabell 5 viser analyse resultat fra Område C. Prøvelokalitet NV-13 H4* er utelatt i beregning av gjennomsnitt for delområdet (se ellers vedlegg 1 og 2). Gjennomsnittsverdier for hver parameter er til høyre i tabellen. Delområde C C C C C C Prøvelokalitet NV-9 NV-10 NV-11 NV-13 NV-13 H4* Gj.snitt prøver TOC % av TS 4,0 1,9 3,0 2,4 16,0 2,83 Arsen, As mg/kg TS , Bly, Pb mg/kg TS Kadmium, Cd mg/kg TS 2,1 0,5 1,1 0,42 1,6 1,03 Kobber, Cu mg/kg TS Krom, Cr mg/kg TS Kvikksølv, Hg mg/kg TS 5,2 1,1 1,5 1,1 2,6 2,23 Nikkel, Ni mg/kg TS Sink, Zn mg/kg TS Tributyltinn, TBT µg/kg TS Sum PCB_7 mg/kg TS 3,5 0,24 0,22 0,24 0,75 1,05 Sum PAH(16) mg/kg TS 13 8,3 2,

25 Tabell 6 viser analyse resultat fra Område D. Ved prøvelokaliteter markert med * var det ikke mulig å få opp fulle grabber (se ellers vedlegg 1 og 2). Gjennomsnittsverdier for hver parameter er til høyre i tabellen. Delområde D D D D D D D D Prøvelokalitet NV-12 NV-14* NV-15* NV-16 NV-17* NV-18 NV-19 Gj.snitt prøver TOC % av TS 5,9 1,2 6,3 1,4 3,6 3,8 7,3 4,21 Arsen, As mg/kg TS 46 8, Bly, Pb mg/kg TS Kadmium, Cd mg/kg TS 1,80 0,22 0,76 0,36 0,66 1,10 1,30 0,89 Kobber, Cu mg/kg TS Krom, Cr mg/kg TS Kvikksølv, Hg mg/kg TS 1,6 0,4 3,6 0,7 1,8 1,2 1,3 1,51 Nikkel, Ni mg/kg TS Sink, Zn mg/kg TS Tributyltinn, TBT µg/kg TS Sum PCB_7 mg/kg TS 0,37 0,062 0,19 0,11 0,11 0,20 0,41 0,21 Sum PAH(16) mg/kg TS , Tabell 7 viser de samlede gjennomsnittsverdiene for hvert delområde. NV-13 H4 er ikke med i beregningen av gjennomsnittsverdiene for delområde C. Delområde A B C D Antall stasjoner TOC 2,90 3,03 2,83 4,21 Arsen, As Bly, Pb Kadmium, Cd 0,40 0,59 1,14 0,89 Kobber, Cu Krom, Cr Kvikksølv, Hg 1,34 3,17 2,30 1,51 Nikkel, Ni Sink, Zn Tributyltinn, TBT Sum PCB_7 0,24 0,72 0,99 0,21 Sum PAH(16) PCB-PROFILER PCB-profilene viser et stort samsvar (Figur 12), men det er likevel vanskelig å konkludere. Analyseresultatene er sammenligninget med ulike blandinger, og det er Clophen A60 som viser at de største likhetene. PCB-profilene ved NV-2 og NV-3 er mindre lik resten av prøvene, og har antakelig en annen opprinnelse. Clophen A60 er tungt nedbrytbar og bindes til finkornede partikler. Clophen-blandingene ble produsert ved Bayer-fabrikken i Tyskland, og brukt blant annet som transformatorolje og som tilsats til visse typer maling. Produksjonen av Clophen A-60 stanset i

26 Figur 12 viser PCB-kongerne for alle sedimentprøvene og for Clophen A-60. PCB-kongener under deteksjonsnivå har fått verdier satt til halv deteksjonsgrense, og prosedyrer i (8) er ellers brukt. Profil for Clophen A-60 er gitt av Roger M. Konieczny (pers. med) KARTPRESENTASJON AV DATA Kartene inkluderer også eldre sedimentprøver og kan dermed også eventuelt gi et inntrykk av om det har vært endringer over tid. Ved å inkludere det gamle datagrunnlaget får en et enda bedre grunnlag for å se hvorvidt forurensingen ligger punktvis eller om den er jevnt fordelt i området (diffus belastning). Posisjonene til de gamle prøvestasjonene er merket som en * i kartene. Dersom disse prøvestasjonene er inkludert i kartanalysen er det en sirkel inne i stjernen (som her ). Sedimenter fra gamle prøvestasjoner er ofte analysert for enkelt parametere (eks. PCB), men er ofte ikke analysert for eksempelvis TBT. Kartene er laget i ArcGIS ved å bruke en «Inverse distance weighting (IDW)» teknikk. Denne teknikken fungerer best når prøvetettheten er stor, som tilfellet er i Nordrevågen. Det er lagt inn at signifikansen til enkeltpunkt blir lite påvirket av punkt som ligger lenger borte, og at et område på 25 m rundt punktet blir brukt til interpolasjonen i kartet. Dette gjør at hvert prøvepunkt i kartet vil ligge innenfor den riktige tilstandsklassen. Tilsvarende kart over større deler av Bergen havn er gitt i vedlegg 3. For kartene fra Bergen Havn prosjektet så er det brukt samme analyseverktøy og metode, men det var nødvendig å bruke andre innstillinger for å få heldekkende områder. Her er det brukt innstillinger som lar et større område rundt prøvestasjonene bli brukt i interpolasjonen (100 m radius), og at det er antall punkt som bestemmer interpolasjonen, ikke en bestemt radius. Dermed er det mulig å få heldekkende områder for Puddefjorden og Bergen havn, selv om det er færre prøvepunkt enn i Nordrevågen. 16

27 Figur 13 viser fordelingen av TBT i Nordrevågen. Det ble opprettet tilstandsklasser 5a til 5d for å vise variasjonen i mengde forurensing, og lokalisering av kjerneområdene for forurensing (delområde B og C). Figur 14 viser distribusjonen av kobber i Nordrevågen. De fleste prøvene ligger i tilstandsklasse 4 og 5 med en uteligger i tilstandsklasse 1 i den nordlige delen av området. 17

28 Figur 15 viser at det er en større variasjon i distribusjonen av kvikksølv enn for de andre parametrene, og at det er vanskelig å peke ut et kildeområde for forurensingen. Figur 16 viser fordelingen av bly i Nordrevågen. Hoveddelen av prøvene ligger i tilstandsklasse II til IV, men to av prøvene tatt i 2012 (1) ligger i tilstandsklasse 1. 18

29 Figur 17 viser fordelingen av PAH i Nordrevågen. Prøvene fra denne undersøkelsen ligger i tilstandsklasse 3 til 5, mens to av prøvene fra 2012 er i tilstandsklasse 2 (1). Den østlige prøven (NV-08) er klart mest forurenset av PAH. Figur 18 viser fordelingen av PCB i Nordrevågen. Kartet viser tydelig større forurensing i den østlige delen utenfor forsvarets anlegg. 19

30 For å kunne sammenligne mengde og type miljøgifter i Nordrevågen med forurensninger ellers i Bergen Havn er det lagt ved kart fra Bergen Havn prosjektet. Disse kartene er oppdatert med de nyeste data fra Store Lungegårdsvann og Nordrevågen, men skiller seg litt ut ved at de bruker en grovere interpolering for å kunne lage heldekkende kart. Derfor vil detaljer fra Nordrevågen ikke vises på disse kartene. Kartene ligger som vedlegg HYDROKARBONER Det ble registrert oljelukt og oljefilm i flere prøvestasjoner. Hydrokarboner i den tyngste fraksjonen (C12-35) ble imildertid påvist i alle sedimentprøvene fra Nordrevågen. Totale hydrokarboner (THC) er ikke angitt med egen grenseverdi i risikoveilederen for sediment (TA 2802/2012) i det giftvirkningen av THC er ansett dekket gjennom vurderingen av PAH-innholdet (6). Sammenligner en PAH distribusjonen i Figur 17 med konsentrasjonen av THC i Figur 19 så ser en imidlertid store ulikheter. Figur 19 viser Alifater C12-C35. Det er stor variasjon, men med noe større konsentrasjon i område C. Klasseinndelingen er satt vilkårlig for å illustrere konsentrasjonsforskjeller i området REDOKS OG PH Måling av redoks (Eh) og ph ble utført med feltinstrumentet Eijkelkamp Multimeter direkte ned i sedimentoverflaten fra lukene på grabben. Redoks-elektroden av platina ble ført ned i sedimentet og multimeteret ble avlest etter at redoks-potensialet var stabilt. Deretter ble ph-proben ført ned i samme hull og avlest etter at ph-verdi var stabil. Den samme prosedyren ble gjentatt på 1 og 5 cm dyp i samme prøve. Redoks-verdiene er relativt høye og indikerer oksygen i det øverste sedimentlaget (1-5 cm) ved de stasjonene som ble prøvetatt. Ved prøvetaking ble det imidlertid observert H₂S lukt som indikerer at det dypere sedimentet er 20

31 anoksisk. Det ble målt lave redoks-verdier (Eh <0 mv) i 1 av 7 sedimentprøver. Redoks-verdien falt med økt måledyp i sedimentet. De laveste verdiene ble målt i delområde C. Prosedyren for måling av redoks tar ikke sikte på et presisjonsnivå tilsvarende det som kan oppnås under ideelle forhold på laboratoriet, men gir en indikasjon på forholdene. Det må påregnes en viss grad av usikkerhet. Tabell 8 viser redoks potensialet og ph på 1 og 5 cm dyp i sedimentene. Dyp i Sediment 1 cm 1 cm 5 cm 5 cm temp 0 C Instrument Merknad Type analyse Eh ph Eh ph NV ,93 12,5 Multimeter Eh Temp justert 15 0 C NV ,97 13,5 Multimeter Eh Temp justert 15 0 C NV ,18 no data Multimeter Eh Temp justert 15 0 C NV ,12 13,5 Multimeter Eh Temp justert 15 0 C NV ,98 12,9 Multimeter Eh Temp justert 15 0 C NV ,91 13,5 Hanna Cambo Eh auto temp-korrigert NV ,93 12,6 Hanna Cambo Eh auto temp-korrigert TOKSISITET OG HELSEDIMENTTEST Toksisitetstestene Skeletonema i porevann, DR Calux og helsedimenttest ble utført på en blandprøve fra hvert delområde. Tabell 9 viser resultatene fra toksisitetstestene fra de ulike delområdene. I Skeletonema-testene podes porevann fra sedimentet med algen Skeletonema costatum. Toksisitet beregnes som veksthemming ved å sammenlikne veksthastighet i prøven med veksthastighet i en kontrollkultur. Resultatene oppgis som TU (toxic unit). DR-CALUX-testen måler effekten av dioksiner og dioksinliknende stoffer i sedimentet ved hjelp av en rapportgen test. Metoden kan i risikoformål erstatte kjemisk analyse av dioksiner og dioksinliknende PCB i sedimentene. Resultatet oppgis som toksisitetsekvivalenter til dioksin (TEQ ng/kg). Resultatene fra Nordrevågen overskrider grenseverdien for alle prøvene. Område A (nord) og D (vest) har høyeste TU-verdier for Skeletonema, men lavest for Dr. Calux TEQ. Alle områdene overskrider grenseverdiene satt i TA-2802/2011 (6). Helsedimenttest ble utført med krepsdyret Corophium volutator. Testen foregår ved at et kjent antall av krepsdyret eksponeres for det aktuelle sedimentet i 10 dager. Deretter registreres antall levende og døde. Resultatene varierte fra 3-12% dødelighet. Det ble ikke påvist dødelighet over grenseverdien 20%. Tabell 9. Resultatene fra toksisitetstestene viser at alle delområdene i Nordrevågen overskrider grenseverdiene satt i TA- 2802/2011. Enhet Grenseverdi i TA-2802/2011 Område A Område B Område C Område D Vekt kg Tørr vekt % 53,2 56,6 49,9 54,9 Tox-test Skeletonema costatum TU Helsedimenttest corophium volutator % dødlighet DR CALUX ng TEQ/kg TS

32 3.2 BUNNDYR Det var generelt lite bunndyr i sedimentet fra Nordrevågen. Det ble funnet noe mark, slangestjerner, krepsdyr, småkrabber og skjell. Det ble samlet inn nok materiale til to prøver. Prøvene bestod hovedsakelig av børstemark og skjell og ble analyser for innhold av kvikksølv, PCB7, fett og tørrstoff (se ellers Vedlegg 1 for utfyllende informasjon om bunndyr funnet i ulike delområder) KVIKKSØLV OG PCB7 Resultatene fra analyse av bunndyr er vist i Tabell 10. Dataene fra Nordrevågen er sammenlignet med data fra bioakkumulasjonstester som er utført med sediment fra Vågen i Bergen (9). Resultatene for kvikksølv i bunndyr fra Nordrevågen er i samme størrelsesorden som innhold i bunndyr eksponert for sediment fra Vågen. Gjennomsnittlig innhold av PCB i bunndyr fra Nordrevågen er imidlertid 3 ganger høyere enn gjennomsnittlig innhold av PCB i bunndyr eksponert for sediment fra Vågen. Resultatene for kvikksølv er også på nivå med blåskjell som er rapportert i Kostholdsrådundersøkelsen fra Bergen Byfjord, mens innholdet av PCB er høyere (2007). Det finnes ikke egne tilstandsklasser for bunndyr. Sammenliknet med tilstandsklasser for blåskjell ( SFT TA1467/1997) ville prøvene fra Nordrevågen for kvikksølv være i klasse II (moderat forurenset) og for PCB i klasse II (moderat forurenset) og klasse III (markert forurenset). Tabell 10 viser resultatene fra analyser gjort på innsamlet bunndyr i Nordrevågen. På grunn av få antall bunndyr er det gjort analyser av område A og D og område B, C og D samlet. Kvikksølv PCB Fett Tørrstoff mg/kg vv) mg/kg vv) % % Bunndyr, Nordrevågen prøve 1 (område A, D) % Bunndyr, Nordrevågen prøve 2 (område B,C,D) % Bunndyr, Vågen (Snitt bioakkumuleringstest NIVA, 2012) % Blåskjell fra Byfjorden (Snitt kostholdsrådundersøkelser, NIFES 2007) Det er imidlertid målt betydelig høyere konsentrasjoner av både kvikksølv og PCB i fiskefilet fra Byfjorden, og gjeldende kostholdsråd er gitt på bakgrunn av dette (10). 3.3 VANN Vannprøver ble undersøkt i fem stasjoner. Disse ble plassert i nærheten av kjente overvannsutløp for avløpsnettet, foran utløp av Vågedalselva og i det dypeste området i Nordrevågen (Figur 3) OKSYGEN, SALINITET OG TEMPERATUR Oksygen, temperatur og salinitet ble målt i hele vannsøylen ned til 0,5 meter over bunnen i 5 stasjoner. Sonden som ble brukt for å måle temperatur, salinitet og oksygen heter SAIV SD204. Det ble også tatt ut vannprøver 0,5 meter over bunnen i de samme prøvestasjonene. Analysene av vannprøvene for oksygen/h₂s er gjort etter Winklers titrimetriske metode. Det ble ikke funnet H₂S i noen vannprøver. Stasjon 15 har noe lavere oksygen-innhold under sprangsjiktet. Profiler for oksygen, salinitet, temperatur er gitt i vedlegg 4. 22

33 Tabell 11. Vannprøvene viser at det er oksygen over sjøbunnen ved alle stasjonene. To parallelle prøver ble analysert for hver stasjon (forskjell paralleller). Vannkvaliteten for O₂ er satt etter tilstandsklassifisering i SFT 97:03 (11). Oksygen Oksygen Forskjell SFT Dyp, m mg/l ml/l paralleller dypvann St ,85 4,80 0,94 % meget god St. 8 8,5 6,81 4,77 0,38 % meget god St. 11 7,5 6,83 4,78 0,03 % meget god St. 17 3,5 7,06 4,94 0,45 % meget god St ,5 3,93 2,75 3,93 % mindre god E.COLI Det ble tatt vannprøver i 4 stasjoner. I nærheten av utløp for overløp fra avløpsnettet ble prøvene tatt 0,5 meter over sjøbunnen. Ved utløp av Vågedalselva ble det tatt prøve av overflatevann (NV-11). Analyser av E.Coli i vann benyttes som indikator på tilførsel av fersk fekal forurensning. Tabell 12 viser resultatene av E. Coli analysene. SFT 97:04 og Statens Helsetilsyn (1994) har grense på 100 E.Coli pr 100ml for "godt badevann" pr 100ml er "mindre godt", og >1000 pr 100ml er "ikke akseptabelt badevann". Sammenlignet med en rapport som kontrollerte friluftsbad i Bergen og Os i 2012 (12) er verdiene ved NV-11 høye, men det antas at det har sammenheng med utslipp fra overløp. Det nevnes (12) at det ved store nedbørsmengder er det ikke uvanlig å få verdier over 1000 E.Colipr 100 ml på grunn av mye overflate avrenning. Det var lite nedbør under feltarbeidet i Nordrevågen, og sett i lys av dette virker verdien av E. Coli ved NV-11 noe høy. Tabell 13 viser resultatene av E. Coli analysene av vannprøvene. Legg merke til at prøve NV-11 er tatt i overflaten, mens de andre er tatt 0,5 m over sjøbunnen. Prøvene kan derfor ikke sammenlignes direkte. E. Coli (Colilert) <10>24190/100ml Prøveserie Prøvekode Prøvereferanse E. Coli cfu/100 ml EUNOBE NV-8 30 EUNOBE NV-11 overflate 4890 EUNOBE NV EUNOBE NV

34 4 DISKUSJON Analysene av sedimentprøvene som er utført viser at samtlige delområder i Nordrevågen overstiger grenseverdien for risikovurdering trinn 1satt i TA-2802/2011 for en rekke parametere og flere toksisitetstester (stort sett lik grensen mellom tilstandsklasse II og III i TA-2229/2007) (5). PAH16, PCB, TBT og metallene bly, kobber, kvikksølv og sink er påvist i tilstandsklasse IV og V. Bly er i tilstandsklasse II ved 8 stasjoner fordelt over alle delområdene. NGI (1) analyserte to kjerneprøver hvor bly var i tilstandsklasse I helt i sør i Nordrevågen. Etter korrespondanse med dykkerfirmaet som utførte jobben, er det noe usikkert hvor dypt kjernene ble tatt. Gjennomsnittsverdiene for bly i delområde B, C og D i Nordrevågen ligger likevel i tilstandsklasse IV (Tabell 7). Kvikksølv varierer fra tilstandsklasse II til V i Nordrevågen, med noe lavere konsentrasjoner i de sentrale og dypere områdene. For kobber ligger mesteparten av Nordrevågen i tilstandsklasse IV med små forskjeller fra de ulike delområdene. Sum PAH16 varierer fra tilstandsklasse II i delområde C til tilstandsklasse V i område A og B. Fordelingsmønsteret i Nordrevågen er forholdsvis lik det til kvikksølv med mindre forurensing i de grunneste områdene av område C. Av de 16 PAH-forbindelsene er 12 påvist i tilstandsklasse IV og V. Benso(a)pyren er funnet i tilstandsklasse III og IV. I forhold til kilde av PAH forurensing, så er ikke fordelingen av lette og tyngre PAH forbindelser i prøvene fra Nordrevågen så klare som i Vågen (7). Ved å se på forholdet mellom fenantren til antracen (fen/ant) så antyder dette at det er en pyrogen kilde heller enn en petrogen kilde (13; 14), men det er samtidig mange feilkilder knyttet til slik kildesporinger. Pyrogene kilder er gjerne knyttet til forbrenning av trevirke samt eksos fra trafikk. Pyrogene PAH-forbindelser kan binde og redusere biotilgjengeligheten (15). De høyeste konsentrasjonene av PCB er konsentrert i et begrenset område av delområde C foran forsvarets anlegg. Det er tre prøver som har tilstandsklasse V, av disse er to eldre prøver (1; 2) og en fra denne undersøkelsen. Det er også en markant intern variasjon i delområde C med sedimenter i tilstandsklasse II og III i den sørlige delen, mens området lenger øst som nevnt ligger i tilstandsklasse V. En sammenlikning av andelen enkeltkongener PCB i sedimentprøvene (Figur 12) viser at prøvene har tilnærmet lik profil. Dette tyder på at området kan være forurenset fra bruk av samme type produkt og/eller fra samme kilde. Det blir likevel mye spekulasjon, og det må tas forbehold med hensyn til individuell nedbryting av kongenere (16). TBT har siden 1960-årene vært brukt i bunnstoff på båter, men har nå vært totalforbudt siden Som ventet ligger TBT verdiene veldig høyt, og samtlige prøver fra Nordrevågen er i tilstandsklasse V. For å se forskjeller ble det opprettet klasser innad i tilstandsklasse V. Grenseverdien for TBT er i TA-2802/2011 risikovurdering trinn 1, satt til 35 µg/kg selv om dette avviker fra grensen mellom Klasse II og III i klassifiseringssystemet. De høyeste verdiene av TBT i Nordrevågen ligger over 100 ganger høyere enn grenseverdien i TA-2802/2011. Med hensyn til kornfordeling så er massene i Nordrevågen grove med rundt 21 % silt og leir. Det vil si at 79 % av massene består av sand, grus og stein (Tabell 2). TOC ligger på 3,4 % for området samlet. Sannsynligheten for at det er tykke lagpakker med siltige, finkornige sedimenter ansees derfor som forholdsvis liten, selv om det kan være lommer med tykkere sedimentlag. Sedimentkjernene på 23 og 28 cm som ble tatt ved NV-11 tyder på at det er mest sedimenter i den innerste bukten (sør i delområde C). Det ble observert gjennom bruk av undervannskamera og i grabbprøvene at det var store forskjeller på små avstander på havbunnen. Generelt kan de se ut som om sjøbunnen i område B og nordre del av område C har de høyeste miljøgiftkonsentrasjonene. Det kan også se ut som at det er noe lavere konsentrasjoner sør i delområde C enn i de øvrige områdene. Dette er tilfellet for PCB, PAH, bly og delvis kvikksølv. Flere faktorer kan påvirke fordelingen av forurensning i Nordrevågen. Forurensningen kan skyldes flere utslippskilder og være påvirket av partikkeltransport langs sjøbunnen. Noe av usikkerheten ligger i at de fleste av de lave verdiene i område C er fra prøver tatt 24

35 med dykkere i 2012 (1), og det er ikke kjent hvor dypt kjernene gikk. Analysene ble foretatt på alt materialet i kjernene. En annen faktor som kan bidra til de lavere verdiene er eventuelt mindre forurenset materiale som blir fraktet ut av Vågedalselven helt sør i Nordrevågen, og som avsettes i en bakevje hvor prøvene fra 2012 ble tatt (1). En tredje faktor som kan spille inn er strømningsforhold i Nordrevågen som påvirkes sterkt av tidevann og vindforhold. Ved stormer blir store steiner kastet på land langs strandsonen i sørøst, og dette vil ha påvirkning på spredning, erosjon og avsetting av sedimenter i Nordrevågen. Det er likevel vanskelig å konkludere i saken siden dette er komplekst, og sedimenter fra Puddefjorden også kan tilføre forurensing. Det ble påvist relativt lave konsentrasjoner av kvikksølv og noe høyere innhold av PCB i bunndyr fra Nordrevågen. Opptak i organismer avhenger blant annet av miljøgiftenes biotilgjengelighet. Miljøgifter kan under ulike forhold være bundet i sedimentet og dermed være mindre tilgjenglig for opptak i næringskjeden. For eksempel kan organiske miljøgifter være sterkt bundet til organisk karbon, mens metaller i anoksiske sedimenter kan være bundet i metallsulfider og dermed mindre biotilgjengelig. De relativt lave konsentrasjonene av kvikksølv som er målt i bunndyr fra Nordrevågen sammenliknet med de høye konsentrasjonene i sedimentet kan indikere en viss binding av kvikksølv i sedimentet. Observasjon under prøvetaking tyder også på at sedimentet er anoksisk under det øverste topplaget, mens redoksmålingene tyder på at det er tilgang til oksygen lenger ned i sedimentlagene. Strømforhold vil også kunne virvle sediment opp i oksygenrike vannmasser. Innholdet av organiske karbon er relativt lavt (3,4%) i Nordrevågen, og det er derfor mindre trolig at organiske miljøgifter som PCB er bundet i sedimentet i særlig stor grad. Undersøkelsen av bunndyr fra Nordrevågen er begrenset til to prøver og et fåtall arter. De kan kun benyttes som en indikasjon på forholdene. 25

36 5 KONKLUSJON Sjøbunnen i Nordrevågen er forurenset med ulike miljøgifter i konsentrasjoner høyere enn grenseverdiene for risikovurdering Trinn 1 (6), og området må gjennom Trinn 2 i risikovurderingen. Det er ikke en tydelig forurensingsgradient fra et enkelt område, og det er uklart om, eller i hvor stor grad strømningsforhold påvirker avsetning og erosjon av sedimenter i Nordrevågen. For enkeltstoffer som PCB, TBT og til dels kvikksølv og PAH, er det likevel noe mer forurenset i den østlige delen av Nordrevågen. Det er mindre sannsynlig at det er tykke sedimentlag med forurensede masser i Nordrevågen siden det er en stor andel av sand, grus og stein i sedimentene. 26

37 REFERANSER 1. Norges Geoteknisk Institutt. Prøvetaking av slam ifm. dykking i Nordrevågen, Bergen Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Undersøkelse av PCB i det marine miljø utenfor ubåtbunker ved Nordrevåg, Bergen. Fase 1 - innledende observasjoner. NIVA. Bergen : NIVA, O Noteby. Prøvetaking for PCB-analyse. Ubåtbunker Laksevåg, Bergen. Bergen, Nordrevågen. : s.n., COWI. Prøvetakingsplan Nordrevågen s. 27, Plan. Inkluderer SHA-plan. 5. SFT. TA2229/ Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter Klif. TA2802/ Risikovurdering for forurenset sediment COWI. Forurenset sjøbunn i Vågen. Oppdatert risikovurdering. s.l. : Bergen Kommune, Konieczny, R. og Mouland, L. SFT-rapport 97:33. Tolking av PCB-profiler s Norsk institutt for vannforskning (NIVA). NIVA Biotilgjengelighet av miljøgifter i sedimenter fra Vågen i Bergen NIFES. Kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord SFT. TA-1467/ Klassifisering av miljøkvalitet i fjorden og kystfarvann. Veiledning Bergen Kommune, Etat for helsetjenester. Undersøkelse av friluftsbad i Bergen og Os. s.l. : Bergen Kommune, Byrådsavdelingen for helse og omsorg, Budzinski, H., et al. Evaluation of sediment contamination by polycyclic aromatic hydrocarbons in the Gironde estuary. s.l. : Marine Chemistry 1997, 58 (1-2), Gschwend, P. M. and Hites, R. A. Fluxes of Polycyclic Aromatic-Hydrocarbons to Marine and Lacustrine Sediments in the Northeastern United-States. s.l. : Geochim. Cosmochim. Acta 1981, 45 (12), , Klif. TA-2583/ PAH-forurensing av sjøbunn. En oversikt over kunnskapsstatus NGU. Rapport PCB i maling og sandfag fra området Kirkebukten, Bergen

38 VEDLEGG 1. Feltnotater og tabell over prøvestasjoner. 2. Analyseresultat; miljø, biota, toksisitetstest, E. Coli, kornfordeling, 3. Forurensingskart, Bergen havn. 4. Oksygen, temperatur og salinitets profiler. 28

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

FORURENSET SJØBUNN I VÅGEN OPPDATERT RISIKOVURDERING

FORURENSET SJØBUNN I VÅGEN OPPDATERT RISIKOVURDERING ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no BERGEN KOMMUNE FORURENSET SJØBUNN I VÅGEN OPPDATERT RISIKOVURDERING RAPPORT 2/69 OPPDATERT RISIKOVURDERING

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:

Detaljer

Miljøundersøkelser i Lundevågen

Miljøundersøkelser i Lundevågen Miljøundersøkelser i Lundevågen «Supplement til 409» Datarapport Ole Kristian Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: XXXXXXXXXXX Miljøundersøkelser i Lundevågen Datarapport Supplement

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Skansendammen parkeringsanlegg Miljøtekniske grunnundersøkelser- Datarapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1

Detaljer

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene.

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene. NOTAT Oppdrag 1110630 Grunner Indre Oslofjord Kunde Kystverket Notat nr. 001 Dato 07.01.2015 Til Fra Kopi Kristine Pedersen-Rise Tom Øyvind Jahren [Navn] Sedimentundersøkelse ved Belgskjærbåen Kystverket

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt

Detaljer

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:

Detaljer

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW VEDLEGG Osbanen Nesttun-Skjold Miljøtekniske grunnundersøkelser MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1 Feltarbeider... 4 3.2

Detaljer

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Seksjon for anvendt miljøforskning SAM Notat nr. 18-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen 18. juni 2012 MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Stian Ervik Kvalø Trond

Detaljer

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,

Detaljer

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport 20091143-00-29-R 20. desember 2011 Prosjekt Prosjekt: Drammen Eiendom - kildevurdering

Detaljer

02 2015 BERGEN KOMMUNE A040950-2015-01 FORURENSET SJØBUNN I PUDDEFJORDEN- RISIKOVURDERING

02 2015 BERGEN KOMMUNE A040950-2015-01 FORURENSET SJØBUNN I PUDDEFJORDEN- RISIKOVURDERING 02 2015 BERGEN KOMMUNE A040950-2015-01 FORURENSET SJØBUNN I PUDDEFJORDEN- RISIKOVURDERING 02 2015 BERGEN KOMMUNE ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no A040950-2015-001

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS VÆRSTE UTVIKLING AS FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 1 Innledning COWI AS har

Detaljer

Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001

Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001 Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001 Forord På oppdrag fra Arendal kommune har Norsk institutt for vannforskning, NIVA, i mai 2001 gjennomført en undersøkelse av miljøgifter i bunnsedimentene

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS

Detaljer

Rapport. Tordenskioldsgate 9-13. Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport. Tordenskioldsgate 9-13. Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport Tordenskioldsgate 9-13 OPPDRAGSGIVER Sjøkanten AS EMNE DATO: 7. MARS 2014 DOKUMENTKODE: 125760-RIGm-RAP-001 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR

Detaljer

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Miljøringen 27.10.2015 Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Prosjektleder: Arnfin Skadsheim, Miljø og Renovasjon, Stavanger kommune Etater

Detaljer

Miljøteknisk rapport sediment

Miljøteknisk rapport sediment Miljøteknisk rapport sediment Oppdragsgjevar: Sæbøvik Båtlag, 5454 SÆBØVIK Ansvarleg for gjennomføring av oppdrag og rapportering: Microsafe AS v/oddmund Emmerhoff Dubbedalen 5 5454 SÆBØVIK Tlf: 45006020

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Forurensingsstatus i Bergen havn

Forurensingsstatus i Bergen havn Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter RAPPORT L.NR. 5847-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Detaljer

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Bokn Plast Postboks 177 4291 KOPERVIK Norge 21. maj 2007 uhi Vedr.: Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Rørcentret har tidligere prøvet Bokn type OBK 20 l/s med henblik

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Miljøovervåking i Kirkebukten. Bergen kommune. Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn

Innholdsfortegnelse. Miljøovervåking i Kirkebukten. Bergen kommune. Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn Bergen kommune Miljøovervåking i Kirkebukten Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hvorfor Hvordan Eksempel fra Bergen

Hvorfor Hvordan Eksempel fra Bergen Tynnsjikt-tildekking av forurensede sedimenter Hvorfor Hvordan Eksempel fra Bergen Oddmund Soldal og Ane Moe Gjesdal 1 20. MARS 2013 2 20 MARS2013 Vågen i Bergen er en vernet del av Middelaldebyen Omfattende

Detaljer

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE

Detaljer

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.136 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm)

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm) Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Områdebeskrivelse og historie...3 3. Utførte undersøkelser...3 3.1 Feltarbeid /prøvetaking...4 3.2 Laboratorieundersøkelser...4 4. Resultater...5 4.1 Sedimentbeskrivelser...5

Detaljer

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER OPPDRAG Mulighetsstudie Modalen - Miljøgeologi OPPDRAGSNUMMER 26366001 OPPDRAGSLEDER Roger S. Andersen OPPRETTET AV Rannveig Nordhagen DATO DOKUMENT NR. N02 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Forum

Detaljer

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon»

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Kjetil Børve 1 Boliden Odda AS 100 % eid av Boliden AB Sverige Produksjon av sink startet i 1929 I dag har vi: - 300 fulltids stillingar Årlige

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering av forurenset sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering av forurenset sediment Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune R A P P O R Risikovurdering av forurenset sediment T Rådgivende Biologer AS 2581 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter

VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter Vedlegg 2 Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land

Detaljer

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema April 2006 Notat nr. 4 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:

Detaljer

Månedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst

Månedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema Mai 2006 Notat nr. 5 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:

Detaljer

NOTAT. Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker. Pål Kolstad. Elin O. Kramvik

NOTAT. Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker. Pål Kolstad. Elin O. Kramvik NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE 712690-RIGm-NOT-008 EMNE Risikovurdering Grunne 18.2 og 18.3 TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Nadja

Detaljer

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder? Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

RAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy

RAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy RAPPORT L.NR. 6570-2013 Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge

Detaljer

NOTEBY AS. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg Analysebevis fra Miljø-Kjemi Utskrift fra totalsondering 1-3

NOTEBY AS. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg Analysebevis fra Miljø-Kjemi Utskrift fra totalsondering 1-3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Miljøundersøkelser...3 2.1 Feltarbeider...3 2.2 Kjemiske analyser...3 2.3 Resultater miljøundersøkelser...3 2.3.1 Sedimenter / geologi...4 2.3.2 Kjemiske analyser...4

Detaljer

Renere havnesedimenter i Trondheim

Renere havnesedimenter i Trondheim Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-508-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Hammerfest Havnevesen. Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter

Hammerfest Havnevesen. Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter Avd. NOTEBY Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Hammerfest Havnevesen Hammerfest Havn Emne: Dato: 2. november 2005 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. 710256-2 Oppdragsleder: Elin O. Kramvik Sign.: Saksbehandler:

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer