Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd"

Transkript

1 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2005

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Våren 2005 forberedelser og pilotprosjekt... 4 Interne diskusjoner... 4 Definerte satsningsområder og styrking av kompetanse... 4 Kursing av personalet... 4 Pilotprosjekt... 5 Avtaleverk... 5 Evaluering... 5 Høsten Innføring av storfag... 6 Innføring av elevsamtaler... 7 Evaluering... 7 Elevsamtalen... 7 Elevmedvirkning... 8 Uformell vurdering... 8 Formidling og erfaringsdeling... 8 Økonomi og bruk av ressurser Vedlegg Progresjon og møteaktivitet i Våren Høsten

3 Innledning Toneheim folkehøgskole innledet høsten 2004 et større utviklingsprosjekt som avsluttes våren I løpet av disse tre årene skal vi se nærmere på innhold, organisering og praksis i skolens pedagogiske arbeid. Dette arbeidet skal føre fram til en ny pedagogisk plattform for skolen. Prosjektet er delt inn i tre faser. Den første fasen var skoleåret 2004/2005. Vi brukte dette året til å legge grunnlaget for endringsarbeidet gjennom skolering av personalet, interne diskusjoner, studiebesøk og pilotprosjekt. I løpet av året ble vi enige om en del områder hvor vi satte i gang endringer fra høsten Skoleåret 2005/2006 er et prøveår hvor vi utforsker noen arbeidsmåter og føler litt på hvordan endringene oppleves. Samtidig videreføres arbeidet med å videreutvikle sider ved skolens pedagogiske plattform. I skoleåret 2006/2007 ser vi for oss at vi har ferdig en modell som vi vil prøve ut. Hovedutfordringen i dette skoleåret blir å justere teoriene slik at de passer overens med hverdagen vi møter, samt å jobbe aktivt med å formidle utad hva vi har jobbet med siden Prosjektet hviler på noen generelle grunnprinsipper. 1. Vi har tatt utgangspunkt i det personalet og den kompetansen som allerede er på skolen. Vi har ikke forsøkt å jobbe fram endringer som vil kreve nyansettelser, men vi har også innsett at kompetanse ikke er noe som er gitt en gang for alle. Derfor har vi jobbet aktivt med å videreutvikle den kompetansen som allerede finnes i personalet. 2. Vi skal ha en åpen og demokratisk prosess som skal være godt forankret i det pedagogiske personalet. Dette har vi forsøkt å ivareta gjennom å gi alle ansatte god informasjon om hva som skjer og reell medbestemmelsesrett, både i hvilke endringer som skal gjøres og når det gjelder valg av medlemmer til forskjellige råd og undergrupper. I den grad det har vært hensiktsmessig har vi brukt allerede eksisterende forum, som for eksempel lærerråd og planleggingsdager, til å jobbe med prosjektet. 3. Vi erkjenner at vi ikke trenger å endre på alt. Toneheim er en skole med stabilt og godt elevtilfang og har et godt renommé i musikkmiljøer. Dette er noe vi vil bevare, så alle forslag til endringer i skolens pedagogiske opplegg har blitt grundig vurdert opp mot hvordan skolen organiserer undervisningen i dag. 3

4 Våren 2005 forberedelser og pilotprosjekt Våren 2005 var prosjektet vårt allerede startet opp. Vi hadde prosjektleder i 30% stilling 1 på plass og en arbeidsgruppe som besto av rektor, prosjektleder og tre lærere. Høsten 2004 hadde vi vært på studietur og besøkt flere skoler i Nord-Trøndelag. Prosessene var derfor allerede godt i gang når vårsemesteret 2005 startet. Interne diskusjoner Noe av det viktigste vi gjorde våren 2005 var å ha mange interne diskusjoner rundt det pedagogiske utviklingsarbeidet. Vi brukte både lærerråd og planleggingsdager til grundige drøftinger rundt forskjellige sider ved skolens pedagogiske arbeid. I første omgang fokuserte vi på hvordan vi gjorde ting i dag, for så å finne bedre måter å arbeide på i tiden framover. For å sikre god informasjon samt dokumentere arbeidet som ble gjort, førte vi referat fra alle møter hvor det pedagogiske utviklingsarbeidet ble diskutert. Disse referatene ble gjort tilgjengelige for alle ansatte i en perm på personalrommet og på et internt nettsted. Definerte satsningsområder og styrking av kompetanse De interne diskusjonene ledet etter hvert fram til tre satsningsområder: legge bedre til rette for lærersamarbeid legge til rette for økt elevaktivitet og større reelt ansvar for egen læring legge til rette for mer samspill og annen utøvende virksomhet, for eksempel gjennom en tettere integrering av praktiske og teoretiske fag Når det var blitt enighet om satsningsområdene jobbet vi for å finne strukturelle endringer som kunne bidra til at vi i skoleåret 2005/2006 skulle komme nærmere målet. I tillegg gjorde vi noen grep for å styrke kompetansen til personalet, slik at de sto bedre rustet til å møte oppgavene. De to viktigste grepene var kurs i kollegaveiledning og pilotprosjekt for å trene på nye arbeidsmåter. Kursing av personalet Våren 2005 gjennomførte vi et kurs i kollegabasert veiledning i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Kurset gikk over tre planleggingsdager og ga oss en teoretisk og praktisk innføring i veiledning. Det meste av kurset var rettet inn mot kollegabasert veiledning, det vil si lærere som veileder andre lærere, men vi fikk også kjennskap til generelle veiledningsprinsipper som kan overføres direkte til arbeidet med elever. Kurset hadde flere formål. Stimulere til kollegaveiledning Gi økt kompetanse og større trygghet i veiledning av elever Gi nye perspektiver og pedagogisk refleksjon 1 Prosjektleder er en lærer ved skolen som har konvertert ca 30% av sin stilling til å planlegge, gjennomføre og evaluere det pedagogiske utviklingsarbeidet. 4

5 Pilotprosjekt Etter hvert som det pekte seg ut noen nye arbeidsformer som vi ville prøve ut i skoleåret 2005/2006 fant vi fram til pilotprosjekt. I disse tidsavgrensede prosjektet skulle vi trene på nye arbeidsformer og skaffe oss nye erfaringer. Våren 2005 gjennomførte vi disse pilotprosjektene Vi ere en Nation - Prosjektet fokuserte på ensemblespill og tverrfaglig samarbeid. Vi prøvde også ut en modell for organisering av lærerne i arbeidslag Faglig, didaktisk og metodisk erfaringsutveksling blant lærere som underviser i hørelære Pilotprosjektet skulle se på hvilket potensiale som lå i erfaringsutveksling og prøve ut lærersamarbeid i større grupper Ny organisering av jazzfaget Teori og praksis knyttes tettere sammen i undervisningen. Endringene blir gjort av et arbeidslag som bruker kollegaveiledning som et virkemiddel i utviklingsarbeidet Alle pilotprosjektene ble gjennomført. Den viktigste funksjonen til pilotprosjektene var å gi lærerne mulighet til å trene på nye arbeidsformer. Vi høstet erfaringer som var nyttige å ha med seg når vi satte i gang forberedelsene til høsten Avtaleverk Våren 2005 hadde rektor og fagforeningene flere møter hvor de forhandlet fram en tidsbegrenset forsøksavtale om lærernes arbeidstid. Denne arbeidstidsavtalen beholder det totale årsverket, men stiller skolen noe friere i forhold til leseplikt. De viktigste avvikene fra den standariserte arbeidstidsavtalen er: Arbeidstiden deles inn i bundet og ubundet tid. Bundet tid er all tid som brukes til direkte arbeid med elevene. I den bundne tiden skal lærerne være tilstede på skolen. Ubundet tid er lærernes forberedelsestid. Denne tiden er ikke bundet til spesielle tidspunkt eller steder. Det innføres et skille mellom undervisning og veiledning. Undervisningstid er arbeid med elevene som utløser forberedelsestid. Veiledningstid er timeplanfestet arbeidet med elevene som ikke utløser forberedelsestid. Evaluering Det pedagogiske utviklingsarbeidet våren 2005 ble evaluert fortløpende. Vi hadde en rekke muntlige evalueringer (som finnes bevart i referatene fra møtene). Pilotprosjektet Vi ere en Nation ble grundig evaluert i en formativ dybdeevaluering som munnet ut i en skriftlig rapport. 5

6 Høsten 2005 Høsten 2005 tok vi imot elevene med litt større spenning enn vanlig. I en uvanlig intens og hektisk forarbeidsuke hadde vi nemlig gjort ferdig planene for høsten 2005, og det var en god del ting som vi skulle prøve for første gang. De håndfaste endringene vi gjorde var: alle elever har elevsamtaler hver 14. dag alle lærere organiseres i arbeidslag innføring av et nytt fag som vi kaller storfag. Arbeidslagene har ansvaret for organisering og innhold i storfaget. lærerne har en forsøksordning med ny arbeidstidsavtale Innføring av storfag Storfaget er et samlefag hvor vi har slått sammen en rekke musikkfag. De fagområdene som er inne i storfaget er: hørelære satslære musikkteori ensemblespill elevkveldforberedelser konsertproduksjon Storfaget legger beslag på 12 timer hver uke. Elevene er delt inn i tre store grupper. Storfag A er elever som spiller blåseinstrumenter og slagverk, Storfag B er i hovedsak sangere, strykere og pianister, og storfag Jazz er elever som har valgt jazz som fordypningsområde. Hvert storfag har knyttet til seg en gruppe lærere. Disse lærerne er delt inn i arbeidslag. Arbeidslaget har ansvar for å gi elevene et godt faglig tilbud innenfor fagområdene som er nevnt over. Vektingen mellom de forskjellige fagområdene er opp til det enkelte arbeidslag. Timene til lærerne ble gitt som en pott, og arbeidslaget måtte selv bestemme hvordan timene skulle fordeles gjennom året Inndelingen i storfagsgrupper og arbeidslag har gitt lærerne en rekke nye utfordringer. For det første fikk de større administrativt ansvar. Arbeidslagene lager sine egne timeplaner i storfagstiden. De bestemmer vektingen mellom de forskjellige fagområdene, hvordan undervisningen skal organiseres og hvordan lærerressursene skal brukes.. Den nye organiseringen har gitt arbeidslagene stor frihet innenfor storfagstiden, men det har også gjort at mange lærere har fått endrede arbeidsoppgaver. For eksempel har enkelte lærere som tidligere bare jobbet med en-til-en undervisning nå vært nødt til å jobbe med større grupper. Dette har vært et år med eksperimenter og utprøving. Derfor har vi hatt forskjellige løsninger på organiseringen av storfaget i A, B og Jazz. Storfag A har funnet en løsning hvor det nesten alltid er mer enn en lærer som jobber med de samme elevene, 6

7 mens de andre storfagene har funnet løsninger hvor lærerne jobber mer isolert. Alle arbeidslagene har hatt to timer fast møtetid hver uke for å planlegge og evaluere undervisningen. Et av formålene med å organisere i storfag var åpne opp for tettere lærersamarbeid og flerlærersystem i timene. Dette målet har blitt nådd i varierende grad. Den mest markante endringen for elevenes del har vært at det har blitt et mye sterkere fokus på ensemblespill i små grupper. Den andre store forskjellen er at elevene får arbeide friere og i lengre strekk enn tidligere. Innføring av elevsamtaler Alle elever har hatt elevsamtaler hver fjortende dag i høstsemesteret Elevsamtalene har hatt fokus på elevens læring og læringssituasjon. Gjennom elevsamtalene skal elevene få hjelp til å definere både kortsiktige og langsiktige mål. Disse målene danner utgangspunkt for en samtale rundt elevens egeninnsats. På elevsamtalene er imidlertid ikke mål en statisk størrelse; de endrer seg hele tiden, og for mange elever er det nettopp det å være på søken som er målet. Når vi bruker en stor del av undervisningstiden til Storfaget, blir det ekstra viktig at elevene følges opp godt. Storfaget legger opp til stor grad av selvstendighet og evne til selv å definere og gjennomføre arbeidsoppgaver. Dette følges selvsagt opp av lærerne i den konkrete undervisningssituasjonen, men elevsamtalen bidrar til at elevene ser de enkelte delene av undervisningen i et større perspektiv. Hva en elev velger å gjøre i løpet av en uke er et slags svar på spørsmålet: hva vil du ha ut av året på Toneheim? Elevsamtalene foregår på elevenes premisser. De bringer med seg tema inn til samtalen og legger innholdet for samtalen. Det viste seg etter hvert at mange elever ville bruke elevsamtalen som et pusterom hvor de fikk ro til å se seg selv oppi alt som skjer i skolehverdagen. Evaluering Elevsamtalen Vi har hatt en grundig evaluering av elevsamtalen. Evalueringen har bestått av to store brukerundersøkelser blant elevene, en runde med dybdeintervju av en gruppe elever, en brukerundersøkelse blant lærerne og en runde med felles diskusjon blant lærerne. Evalueringen har vist at elevene er fornøyd med elevsamtalene, men at det er behov for ytterligere diskusjoner blant lærerne rundt elevsamtalens form, innhold og organisering. 7

8 Elevmedvirkning Høsten 2004 gjennomførte vi en brukerundersøkelse blant elevene for å kartlegge graden av elevmedvirkning. Undersøkelsen fra høsten 2004 har vi brukt som et nullpunkt når vi har evaluert graden av elevmedvirkning etter at vi la om undervisningen. Evalueringen høsten 2005 viser at vi har en tydelig økning av graden av elevmedvirkning. Evalueringen skilte mellom flere former for elevmedvirkning. Vi ser at elevene har fått vesentlig større grad av medvirkning på disse tre områdene: elevene er med på å bestemme arbeidsmengden i fagene elevene er med på å bestemme progresjonen i fagene elevene har anledning til å vurdere sitt eget arbeid Uformell vurdering I løpet av høsten har det foregått en kontinuerlig uformell vurdering av storfaget. Temaet har vært oppe på de fleste storfagsmøtene, og arbeidsgruppa for pedagogisk utviklingsarbeid har diskutert temaet på alle sine møter. I tillegg har vi hatt noen eksperimenter som fungerte som en slags uformell evaluering. Vi inviterte for eksempel til en intern ensemblekonsert mot slutten av semesteret. Dette ble en formidabel framvisning av ensembleaktiviteten i storfaget: de aller fleste elevene var med i et eller flere ensembler, og vi fikk en konsert som varte i tre timer. Formidling og erfaringsdeling Folkehøgskolene i Norge har en rekke felles møtepunkter. Eksempler på slike møtepunkter i 2005 var: Fefor-samlingen, styremøter i NF, rektormøtet, PUkonferansen i april og landsmøtet på Ringerike folkehøgskole. På disse felles møtepunktene har Toneheim vært representert. Vi har brukt anledningene til å snakke med andre folkehøgskolefolk om prosjektet vårt. Både for å fortelle om hva vi driver på med, men vel så mye for å få innspill som vi kan jobbe videre med. Vi har hatt inntrykk av at interessen for prosjektet har vært stor i folkehøgskolelandskapet. Derfor beklager vi at vårt interne prosjektnettsted, som vi hadde planlagt å gjøre offentlig i løpet av 2005, på grunn av knappe ressurser ikke ble åpnet for allmennheten. I januar 2006 informerte prosjektleder og rektor alle deltagere på distriktsmøtet i distrikt 7 om innholdet og progresjonen i prosjektet. Vi hadde også besøk av Rune Sødal, Pedagogisk utviklingsleder i Norsk folkehøgskolelag, i januar 2006, så vi regner med at vi vil kunne drive mer og bedre formidlingsarbeid i inneværende år. Vi innser at vi kunne vært mer aktive med formidlingen i 2005, men tror at vi har gjort det kjent blant folkehøgskolene at vi driver med et større utviklingsprosjekt. Når vi har samlet enda flere erfaringer vil det være lettere å jobbe aktivt med formidling og erfaringsdeling. 8

9 Økonomi og bruk av ressurser. Regnskap Pedagogisk Utviklingsprosjekt 2005 Toneheim folkehøgskole KOSTNADER Lønnskostnader Lønn prosjektleder ,93 Lønn prosjektgruppe 40 timer ,62 Lønn pilotprosjekter 35 timer ,97 Andre kostnader ,52 Studiedager Høgskolen i Hedmark ,00 Litteratur 1 105,00 Sum ,15 INNTEKTER Tilskudd PU-midler ,00 Egenandel ,15 Ridabu, Jon Krognes rektor 9

10 Vedlegg Progresjon og møteaktivitet i 2005 Våren : Kurs i kollegaveildning på planleggingsdag : Lærerråd vedtar å gjøre pilotprosjektene til områder for evaluering : Møte i arbeidsgruppa : På lærerråd inviteres lærerne til å være med i studiegruppe om kollegaveiledning : Møte i arbeidsgruppa : Bøker om kollegaveiledning er kjøpt inn og gjort tilgjengelige for lærerne : Alle lærerne får notat om organisering av team i posthylla og inviteres til å komme med innspill : Frivillig studiegruppe i kollegaveiledning startes opp : Temasamling med lærerne: Våre sterke sider : Møte i arbeidsgruppa : Kurs i kollegaveiledning på planleggingsdag : SWOT-analyse av det pedagogiske utviklingsarbeidet på Toneheim gjennomført på planleggingsdag : Avrunding av temasamlingen Våre sterke sider på lærerråd : Lærerråd diskuterer modeller for organisering av lærerne i team : Møte i arbeidsgruppa : Temasamling med deler av lærerkollegiet : Temasamling med deler av lærerkollegiet : Planleggingsdag. Presentasjon av hvor langt vi har kommet. Diskusjon : Pilotprosjektet "Vi ere en Nation" gjennomføres : Prosjektleder informerer om prosjektet på skolens representantskapsmøte : Muntlig evaluering av "Vi ere en Nation" på lærerråd : Rektor og prosjektleder deltar på nasjonal konferanse for pedagogisk utviklingsarbeid i folkehøgskolen i regi av NF : Møte i arbeidsgruppa : Informasjon om planene for skoleåret lagt i posthylla til alle lærerne : Planer for neste år diskuteres på lærerråd : Møte i arbeidsgruppa : Forslag til ny arbeidstidsavtale ferdig : Ny arbeidstidsavtale underskrives : To dager av etterarbeidsuka settes av til diskusjoner. Høsten : Storfag diskuteres i forarbeidsuka : Elevsamtaler diskuteres i forarbeidsuka : Valg av arbeidsgruppe for skoleåret 2005/ : Møte i arbeidsgruppa : Planleggingsdag viet pedagogisk utviklingsarbeid : Møte i arbeidsgruppa : Møte i arbeidsgruppa : Møte i arbeidsgruppa : Møte i arbeidsgruppa : Møte i arbeidsgruppa : Elevsamtalen og bruk av kurstiden diskuteres på planleggingsdag : Møte i arbeidsgruppa : Brukerundersøkelse om elevmedvirkning 10

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 182/07- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 15/07 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

22.05.15 Utviklingsplan 2015/2016

22.05.15 Utviklingsplan 2015/2016 Utviklingsplan for Bergen maritime videregående skole og fagskole 2015 16 1. Vurdering kjennetegn Alle e utarbeider mål og konkretiserer målene eleven/studenten skal vurderes mot i sine fag. Dette gjøres

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 I. INNLEDNING II. RAMMER OG INNRETNING: Hovedmål, visjon og dagens situasjon. III. DELMÅL OG TILTAK I. INNLEDNING Storforshei

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 123/11 - rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 14/11 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 168/06- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 17/06 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010 plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser

Detaljer

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid UTDANNINGSFORBUNDET In n: 2 9 JUN 2011 ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL [Ark Beh: År 2011, den 22.juni ble det holdt forhandlinger om særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolene, Til stede fra

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Handlingsplan for «Vurdering for læring»

Handlingsplan for «Vurdering for læring» Handlingsplan for «Vurdering for læring» Skoleåret 2012/2013 Halsa skole, Meløy kommune Målsetting: Halsa skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.)

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.) 1 ORGANISERING, ROLLER OG ANSVARSFORDELING 1.1 Organisering Ressursgruppe kommune: Elfrid Boine leder ved seksjon undervisning Marit Buvik ressursperson, rådgiver ved seksjon undervisning Ressursskoler:

Detaljer

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET...

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET... Innhold Introduksjon..................................................... 13, Marit Storhaug og Ruth Sandal Arbeidsmåtene og tilpasset opplæring.............................. 14 Skolen som lærende organisasjon

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 side 1 av 11 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Innledning......2 1. Innhold... 2 2. Mål.3 a. Dansetekniske hovedfag....3 b. Andre fag....4 c. Scenisk arbeid-kreativt arbeid....4

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Ungdomsbedrifter våre erfaringer Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Våre viktigste resultater Hva elevene har lært fra arbeid med Ungdomsbedrifter (UB) avhenger av deres

Detaljer

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9)

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9) Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9) Søknadssum: 120 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Levanger bibliotek

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2015 / 2016. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Oppfølging av nye medarbeidere

Oppfølging av nye medarbeidere Oppfølging av nye medarbeidere Oppfølging av nye medarbeidere Dette notatet bygger på innsamlingen av det materialet vi fikk inn da vi i mars 2015 spurte de kristne folkehøgskolene om de kunne beskrive

Detaljer

Velkommen til Jessheim videregående skole

Velkommen til Jessheim videregående skole Velkommen til Jessheim videregående skole Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972 8 utdanningsprogram 15 000 kvadratmeter 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Fornying og styrking av NF

Fornying og styrking av NF Til lokallagsleder i NF og evt. andre NF tillitsvalgte Vær snill å kopiere til: rektor/ledelse leder i personalråd, lærerråd eller tilsvarende organ Distriktslag av NF Programnemnda 26.04.2012 Vår ref.:

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER 2012 2016 Vedtatt plan pr 23.11.2012 ved Irene Skadberg, Margrethe Seim og Steinar Støle INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... side 3 STATUS I EIGERSUND

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 Rutiner for overgang fra barnehage til skole 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE 2012 VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE INNLEDNING 2 KORT PRESENTASJON AV LØKENÅSEN SKOLE 2 VISJON OG PEDAGOGISK PLATTFORM 2 PEDAGOGISK INNHOLD OG ORGANISERING 3 STRATEGISK PLAN 4 SATSINGSOMRÅDE: MATEMATIKK 4

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Etter innlegget er mitt MÅL at du: Kan forklare hva Lærende nettverk er og hvordan en kan bruke dette i utviklingsarbeidet

Detaljer

Kompetanseplan 2011-2014

Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanseplan 2011-2014 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2011 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring

Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring Visjon: Levanger kommune: Triveligst i Trøndelag Visjon : Sjefsgården voksenopplæring: Når mangfold blir en ressurs FOKUS: Samfunn Hovedmål 1: Elevene

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer