Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd"

Transkript

1 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2005

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Våren 2005 forberedelser og pilotprosjekt... 4 Interne diskusjoner... 4 Definerte satsningsområder og styrking av kompetanse... 4 Kursing av personalet... 4 Pilotprosjekt... 5 Avtaleverk... 5 Evaluering... 5 Høsten Innføring av storfag... 6 Innføring av elevsamtaler... 7 Evaluering... 7 Elevsamtalen... 7 Elevmedvirkning... 8 Uformell vurdering... 8 Formidling og erfaringsdeling... 8 Økonomi og bruk av ressurser Vedlegg Progresjon og møteaktivitet i Våren Høsten

3 Innledning Toneheim folkehøgskole innledet høsten 2004 et større utviklingsprosjekt som avsluttes våren I løpet av disse tre årene skal vi se nærmere på innhold, organisering og praksis i skolens pedagogiske arbeid. Dette arbeidet skal føre fram til en ny pedagogisk plattform for skolen. Prosjektet er delt inn i tre faser. Den første fasen var skoleåret 2004/2005. Vi brukte dette året til å legge grunnlaget for endringsarbeidet gjennom skolering av personalet, interne diskusjoner, studiebesøk og pilotprosjekt. I løpet av året ble vi enige om en del områder hvor vi satte i gang endringer fra høsten Skoleåret 2005/2006 er et prøveår hvor vi utforsker noen arbeidsmåter og føler litt på hvordan endringene oppleves. Samtidig videreføres arbeidet med å videreutvikle sider ved skolens pedagogiske plattform. I skoleåret 2006/2007 ser vi for oss at vi har ferdig en modell som vi vil prøve ut. Hovedutfordringen i dette skoleåret blir å justere teoriene slik at de passer overens med hverdagen vi møter, samt å jobbe aktivt med å formidle utad hva vi har jobbet med siden Prosjektet hviler på noen generelle grunnprinsipper. 1. Vi har tatt utgangspunkt i det personalet og den kompetansen som allerede er på skolen. Vi har ikke forsøkt å jobbe fram endringer som vil kreve nyansettelser, men vi har også innsett at kompetanse ikke er noe som er gitt en gang for alle. Derfor har vi jobbet aktivt med å videreutvikle den kompetansen som allerede finnes i personalet. 2. Vi skal ha en åpen og demokratisk prosess som skal være godt forankret i det pedagogiske personalet. Dette har vi forsøkt å ivareta gjennom å gi alle ansatte god informasjon om hva som skjer og reell medbestemmelsesrett, både i hvilke endringer som skal gjøres og når det gjelder valg av medlemmer til forskjellige råd og undergrupper. I den grad det har vært hensiktsmessig har vi brukt allerede eksisterende forum, som for eksempel lærerråd og planleggingsdager, til å jobbe med prosjektet. 3. Vi erkjenner at vi ikke trenger å endre på alt. Toneheim er en skole med stabilt og godt elevtilfang og har et godt renommé i musikkmiljøer. Dette er noe vi vil bevare, så alle forslag til endringer i skolens pedagogiske opplegg har blitt grundig vurdert opp mot hvordan skolen organiserer undervisningen i dag. 3

4 Våren 2005 forberedelser og pilotprosjekt Våren 2005 var prosjektet vårt allerede startet opp. Vi hadde prosjektleder i 30% stilling 1 på plass og en arbeidsgruppe som besto av rektor, prosjektleder og tre lærere. Høsten 2004 hadde vi vært på studietur og besøkt flere skoler i Nord-Trøndelag. Prosessene var derfor allerede godt i gang når vårsemesteret 2005 startet. Interne diskusjoner Noe av det viktigste vi gjorde våren 2005 var å ha mange interne diskusjoner rundt det pedagogiske utviklingsarbeidet. Vi brukte både lærerråd og planleggingsdager til grundige drøftinger rundt forskjellige sider ved skolens pedagogiske arbeid. I første omgang fokuserte vi på hvordan vi gjorde ting i dag, for så å finne bedre måter å arbeide på i tiden framover. For å sikre god informasjon samt dokumentere arbeidet som ble gjort, førte vi referat fra alle møter hvor det pedagogiske utviklingsarbeidet ble diskutert. Disse referatene ble gjort tilgjengelige for alle ansatte i en perm på personalrommet og på et internt nettsted. Definerte satsningsområder og styrking av kompetanse De interne diskusjonene ledet etter hvert fram til tre satsningsområder: legge bedre til rette for lærersamarbeid legge til rette for økt elevaktivitet og større reelt ansvar for egen læring legge til rette for mer samspill og annen utøvende virksomhet, for eksempel gjennom en tettere integrering av praktiske og teoretiske fag Når det var blitt enighet om satsningsområdene jobbet vi for å finne strukturelle endringer som kunne bidra til at vi i skoleåret 2005/2006 skulle komme nærmere målet. I tillegg gjorde vi noen grep for å styrke kompetansen til personalet, slik at de sto bedre rustet til å møte oppgavene. De to viktigste grepene var kurs i kollegaveiledning og pilotprosjekt for å trene på nye arbeidsmåter. Kursing av personalet Våren 2005 gjennomførte vi et kurs i kollegabasert veiledning i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Kurset gikk over tre planleggingsdager og ga oss en teoretisk og praktisk innføring i veiledning. Det meste av kurset var rettet inn mot kollegabasert veiledning, det vil si lærere som veileder andre lærere, men vi fikk også kjennskap til generelle veiledningsprinsipper som kan overføres direkte til arbeidet med elever. Kurset hadde flere formål. Stimulere til kollegaveiledning Gi økt kompetanse og større trygghet i veiledning av elever Gi nye perspektiver og pedagogisk refleksjon 1 Prosjektleder er en lærer ved skolen som har konvertert ca 30% av sin stilling til å planlegge, gjennomføre og evaluere det pedagogiske utviklingsarbeidet. 4

5 Pilotprosjekt Etter hvert som det pekte seg ut noen nye arbeidsformer som vi ville prøve ut i skoleåret 2005/2006 fant vi fram til pilotprosjekt. I disse tidsavgrensede prosjektet skulle vi trene på nye arbeidsformer og skaffe oss nye erfaringer. Våren 2005 gjennomførte vi disse pilotprosjektene Vi ere en Nation - Prosjektet fokuserte på ensemblespill og tverrfaglig samarbeid. Vi prøvde også ut en modell for organisering av lærerne i arbeidslag Faglig, didaktisk og metodisk erfaringsutveksling blant lærere som underviser i hørelære Pilotprosjektet skulle se på hvilket potensiale som lå i erfaringsutveksling og prøve ut lærersamarbeid i større grupper Ny organisering av jazzfaget Teori og praksis knyttes tettere sammen i undervisningen. Endringene blir gjort av et arbeidslag som bruker kollegaveiledning som et virkemiddel i utviklingsarbeidet Alle pilotprosjektene ble gjennomført. Den viktigste funksjonen til pilotprosjektene var å gi lærerne mulighet til å trene på nye arbeidsformer. Vi høstet erfaringer som var nyttige å ha med seg når vi satte i gang forberedelsene til høsten Avtaleverk Våren 2005 hadde rektor og fagforeningene flere møter hvor de forhandlet fram en tidsbegrenset forsøksavtale om lærernes arbeidstid. Denne arbeidstidsavtalen beholder det totale årsverket, men stiller skolen noe friere i forhold til leseplikt. De viktigste avvikene fra den standariserte arbeidstidsavtalen er: Arbeidstiden deles inn i bundet og ubundet tid. Bundet tid er all tid som brukes til direkte arbeid med elevene. I den bundne tiden skal lærerne være tilstede på skolen. Ubundet tid er lærernes forberedelsestid. Denne tiden er ikke bundet til spesielle tidspunkt eller steder. Det innføres et skille mellom undervisning og veiledning. Undervisningstid er arbeid med elevene som utløser forberedelsestid. Veiledningstid er timeplanfestet arbeidet med elevene som ikke utløser forberedelsestid. Evaluering Det pedagogiske utviklingsarbeidet våren 2005 ble evaluert fortløpende. Vi hadde en rekke muntlige evalueringer (som finnes bevart i referatene fra møtene). Pilotprosjektet Vi ere en Nation ble grundig evaluert i en formativ dybdeevaluering som munnet ut i en skriftlig rapport. 5

6 Høsten 2005 Høsten 2005 tok vi imot elevene med litt større spenning enn vanlig. I en uvanlig intens og hektisk forarbeidsuke hadde vi nemlig gjort ferdig planene for høsten 2005, og det var en god del ting som vi skulle prøve for første gang. De håndfaste endringene vi gjorde var: alle elever har elevsamtaler hver 14. dag alle lærere organiseres i arbeidslag innføring av et nytt fag som vi kaller storfag. Arbeidslagene har ansvaret for organisering og innhold i storfaget. lærerne har en forsøksordning med ny arbeidstidsavtale Innføring av storfag Storfaget er et samlefag hvor vi har slått sammen en rekke musikkfag. De fagområdene som er inne i storfaget er: hørelære satslære musikkteori ensemblespill elevkveldforberedelser konsertproduksjon Storfaget legger beslag på 12 timer hver uke. Elevene er delt inn i tre store grupper. Storfag A er elever som spiller blåseinstrumenter og slagverk, Storfag B er i hovedsak sangere, strykere og pianister, og storfag Jazz er elever som har valgt jazz som fordypningsområde. Hvert storfag har knyttet til seg en gruppe lærere. Disse lærerne er delt inn i arbeidslag. Arbeidslaget har ansvar for å gi elevene et godt faglig tilbud innenfor fagområdene som er nevnt over. Vektingen mellom de forskjellige fagområdene er opp til det enkelte arbeidslag. Timene til lærerne ble gitt som en pott, og arbeidslaget måtte selv bestemme hvordan timene skulle fordeles gjennom året Inndelingen i storfagsgrupper og arbeidslag har gitt lærerne en rekke nye utfordringer. For det første fikk de større administrativt ansvar. Arbeidslagene lager sine egne timeplaner i storfagstiden. De bestemmer vektingen mellom de forskjellige fagområdene, hvordan undervisningen skal organiseres og hvordan lærerressursene skal brukes.. Den nye organiseringen har gitt arbeidslagene stor frihet innenfor storfagstiden, men det har også gjort at mange lærere har fått endrede arbeidsoppgaver. For eksempel har enkelte lærere som tidligere bare jobbet med en-til-en undervisning nå vært nødt til å jobbe med større grupper. Dette har vært et år med eksperimenter og utprøving. Derfor har vi hatt forskjellige løsninger på organiseringen av storfaget i A, B og Jazz. Storfag A har funnet en løsning hvor det nesten alltid er mer enn en lærer som jobber med de samme elevene, 6

7 mens de andre storfagene har funnet løsninger hvor lærerne jobber mer isolert. Alle arbeidslagene har hatt to timer fast møtetid hver uke for å planlegge og evaluere undervisningen. Et av formålene med å organisere i storfag var åpne opp for tettere lærersamarbeid og flerlærersystem i timene. Dette målet har blitt nådd i varierende grad. Den mest markante endringen for elevenes del har vært at det har blitt et mye sterkere fokus på ensemblespill i små grupper. Den andre store forskjellen er at elevene får arbeide friere og i lengre strekk enn tidligere. Innføring av elevsamtaler Alle elever har hatt elevsamtaler hver fjortende dag i høstsemesteret Elevsamtalene har hatt fokus på elevens læring og læringssituasjon. Gjennom elevsamtalene skal elevene få hjelp til å definere både kortsiktige og langsiktige mål. Disse målene danner utgangspunkt for en samtale rundt elevens egeninnsats. På elevsamtalene er imidlertid ikke mål en statisk størrelse; de endrer seg hele tiden, og for mange elever er det nettopp det å være på søken som er målet. Når vi bruker en stor del av undervisningstiden til Storfaget, blir det ekstra viktig at elevene følges opp godt. Storfaget legger opp til stor grad av selvstendighet og evne til selv å definere og gjennomføre arbeidsoppgaver. Dette følges selvsagt opp av lærerne i den konkrete undervisningssituasjonen, men elevsamtalen bidrar til at elevene ser de enkelte delene av undervisningen i et større perspektiv. Hva en elev velger å gjøre i løpet av en uke er et slags svar på spørsmålet: hva vil du ha ut av året på Toneheim? Elevsamtalene foregår på elevenes premisser. De bringer med seg tema inn til samtalen og legger innholdet for samtalen. Det viste seg etter hvert at mange elever ville bruke elevsamtalen som et pusterom hvor de fikk ro til å se seg selv oppi alt som skjer i skolehverdagen. Evaluering Elevsamtalen Vi har hatt en grundig evaluering av elevsamtalen. Evalueringen har bestått av to store brukerundersøkelser blant elevene, en runde med dybdeintervju av en gruppe elever, en brukerundersøkelse blant lærerne og en runde med felles diskusjon blant lærerne. Evalueringen har vist at elevene er fornøyd med elevsamtalene, men at det er behov for ytterligere diskusjoner blant lærerne rundt elevsamtalens form, innhold og organisering. 7

8 Elevmedvirkning Høsten 2004 gjennomførte vi en brukerundersøkelse blant elevene for å kartlegge graden av elevmedvirkning. Undersøkelsen fra høsten 2004 har vi brukt som et nullpunkt når vi har evaluert graden av elevmedvirkning etter at vi la om undervisningen. Evalueringen høsten 2005 viser at vi har en tydelig økning av graden av elevmedvirkning. Evalueringen skilte mellom flere former for elevmedvirkning. Vi ser at elevene har fått vesentlig større grad av medvirkning på disse tre områdene: elevene er med på å bestemme arbeidsmengden i fagene elevene er med på å bestemme progresjonen i fagene elevene har anledning til å vurdere sitt eget arbeid Uformell vurdering I løpet av høsten har det foregått en kontinuerlig uformell vurdering av storfaget. Temaet har vært oppe på de fleste storfagsmøtene, og arbeidsgruppa for pedagogisk utviklingsarbeid har diskutert temaet på alle sine møter. I tillegg har vi hatt noen eksperimenter som fungerte som en slags uformell evaluering. Vi inviterte for eksempel til en intern ensemblekonsert mot slutten av semesteret. Dette ble en formidabel framvisning av ensembleaktiviteten i storfaget: de aller fleste elevene var med i et eller flere ensembler, og vi fikk en konsert som varte i tre timer. Formidling og erfaringsdeling Folkehøgskolene i Norge har en rekke felles møtepunkter. Eksempler på slike møtepunkter i 2005 var: Fefor-samlingen, styremøter i NF, rektormøtet, PUkonferansen i april og landsmøtet på Ringerike folkehøgskole. På disse felles møtepunktene har Toneheim vært representert. Vi har brukt anledningene til å snakke med andre folkehøgskolefolk om prosjektet vårt. Både for å fortelle om hva vi driver på med, men vel så mye for å få innspill som vi kan jobbe videre med. Vi har hatt inntrykk av at interessen for prosjektet har vært stor i folkehøgskolelandskapet. Derfor beklager vi at vårt interne prosjektnettsted, som vi hadde planlagt å gjøre offentlig i løpet av 2005, på grunn av knappe ressurser ikke ble åpnet for allmennheten. I januar 2006 informerte prosjektleder og rektor alle deltagere på distriktsmøtet i distrikt 7 om innholdet og progresjonen i prosjektet. Vi hadde også besøk av Rune Sødal, Pedagogisk utviklingsleder i Norsk folkehøgskolelag, i januar 2006, så vi regner med at vi vil kunne drive mer og bedre formidlingsarbeid i inneværende år. Vi innser at vi kunne vært mer aktive med formidlingen i 2005, men tror at vi har gjort det kjent blant folkehøgskolene at vi driver med et større utviklingsprosjekt. Når vi har samlet enda flere erfaringer vil det være lettere å jobbe aktivt med formidling og erfaringsdeling. 8

9 Økonomi og bruk av ressurser. Regnskap Pedagogisk Utviklingsprosjekt 2005 Toneheim folkehøgskole KOSTNADER Lønnskostnader Lønn prosjektleder ,93 Lønn prosjektgruppe 40 timer ,62 Lønn pilotprosjekter 35 timer ,97 Andre kostnader ,52 Studiedager Høgskolen i Hedmark ,00 Litteratur 1 105,00 Sum ,15 INNTEKTER Tilskudd PU-midler ,00 Egenandel ,15 Ridabu, Jon Krognes rektor 9

10 Vedlegg Progresjon og møteaktivitet i 2005 Våren : Kurs i kollegaveildning på planleggingsdag : Lærerråd vedtar å gjøre pilotprosjektene til områder for evaluering : Møte i arbeidsgruppa : På lærerråd inviteres lærerne til å være med i studiegruppe om kollegaveiledning : Møte i arbeidsgruppa : Bøker om kollegaveiledning er kjøpt inn og gjort tilgjengelige for lærerne : Alle lærerne får notat om organisering av team i posthylla og inviteres til å komme med innspill : Frivillig studiegruppe i kollegaveiledning startes opp : Temasamling med lærerne: Våre sterke sider : Møte i arbeidsgruppa : Kurs i kollegaveiledning på planleggingsdag : SWOT-analyse av det pedagogiske utviklingsarbeidet på Toneheim gjennomført på planleggingsdag : Avrunding av temasamlingen Våre sterke sider på lærerråd : Lærerråd diskuterer modeller for organisering av lærerne i team : Møte i arbeidsgruppa : Temasamling med deler av lærerkollegiet : Temasamling med deler av lærerkollegiet : Planleggingsdag. Presentasjon av hvor langt vi har kommet. Diskusjon : Pilotprosjektet "Vi ere en Nation" gjennomføres : Prosjektleder informerer om prosjektet på skolens representantskapsmøte : Muntlig evaluering av "Vi ere en Nation" på lærerråd : Rektor og prosjektleder deltar på nasjonal konferanse for pedagogisk utviklingsarbeid i folkehøgskolen i regi av NF : Møte i arbeidsgruppa : Informasjon om planene for skoleåret lagt i posthylla til alle lærerne : Planer for neste år diskuteres på lærerråd : Møte i arbeidsgruppa : Forslag til ny arbeidstidsavtale ferdig : Ny arbeidstidsavtale underskrives : To dager av etterarbeidsuka settes av til diskusjoner. Høsten : Storfag diskuteres i forarbeidsuka : Elevsamtaler diskuteres i forarbeidsuka : Valg av arbeidsgruppe for skoleåret 2005/ : Møte i arbeidsgruppa : Planleggingsdag viet pedagogisk utviklingsarbeid : Møte i arbeidsgruppa : Møte i arbeidsgruppa : Møte i arbeidsgruppa : Møte i arbeidsgruppa : Møte i arbeidsgruppa : Elevsamtalen og bruk av kurstiden diskuteres på planleggingsdag : Møte i arbeidsgruppa : Brukerundersøkelse om elevmedvirkning 10

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12

HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12 HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12 Me kan få te det utroliga - i samen Elevsyn: Ved Grødem skole ønsker vi å gi elevene utfordringer som gjør dem robuste og gir dem: tro på egne evner og muligheter

Detaljer

Blueskommunen VURDERING FOR LÆRING SKOLEÅRET PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE NOTODDEN KOMMUNE HEDDAL UNGDOMSSKOLE

Blueskommunen VURDERING FOR LÆRING SKOLEÅRET PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE NOTODDEN KOMMUNE HEDDAL UNGDOMSSKOLE NOTODDEN KOMMUNE HEDDAL UNGDOMSSKOLE Blueskommunen VURDERING FOR LÆRING SKOLEÅRET 2013-14 PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE VURDERING FOR LÆRING PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE Overordna mål: Elevene

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen Plan for kompetanseutvikling 2017-20 For personalet i Nessetskolen 1 Vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 8-mars 2017, sak PS 4/17 Innhold 1. VISJON OG MÅL 3 2. BAKGRUNN 3 3. KURS- OG PLANLEGGINGSDAGER

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 182/07- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 15/07 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag

Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for helse- og sosialfag 1 MÅL OG RAMMER - 2-1.1 Bakgrunn og mål - 2-1.2 Mål - 2-1.3 Rammefaktorer - 2-2 ORGANISERING - 2-3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER - 3-3.1 Beslutningspunkter

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Erfaringer fra pilot regning i alle fag, og om samarbeid mellom skole og høgskole. Are Solstad, utviklingsveileder Hedmark Fagsamling regning

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland

Læringsmiljø Hadeland felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

22.05.15 Utviklingsplan 2015/2016

22.05.15 Utviklingsplan 2015/2016 Utviklingsplan for Bergen maritime videregående skole og fagskole 2015 16 1. Vurdering kjennetegn Alle e utarbeider mål og konkretiserer målene eleven/studenten skal vurderes mot i sine fag. Dette gjøres

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Generelle betraktninger.

Generelle betraktninger. Ståstedsanalysen Undersøkelsen er besvart av ledelse og lærere/medarbeidere på utdanningsgruppene på Kjelle. Denne rapporten baserer seg på sammenlikning av tallene for ståstedsanalyse 04/05. Tallene for

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE (en skole jeg ville hatt mitt barn på) Positiv leken modig raus tydelig lærende 1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 Læringsplakaten Skolen skal: - Gi alle elever

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Veien til god informasjonskompetanse

Veien til god informasjonskompetanse Veien til god informasjonskompetanse MORTENSNES SKOLE, Tromsø, Troms (1 7) Av Mari-Anne Mørk I prosjektperioden har Mortensnes skole i Tromsø jobbet systematisk og planmessig med at lærere og elever skal

Detaljer

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglige og som ønsker å videreutvikle sin kompetanse

Detaljer

Virksomhetsplan 2016

Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for framtidens

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Handlingsplan for «Vurdering for læring»

Handlingsplan for «Vurdering for læring» Handlingsplan for «Vurdering for læring» Skoleåret 2012/2013 Halsa skole, Meløy kommune Målsetting: Halsa skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 123/11 - rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 14/11 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: Mai 2016 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Fra oktober 2013 til oktober 2014 Datainnsamling: Samtaler med utdanningsmyndigheter

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 I. INNLEDNING II. RAMMER OG INNRETNING: Hovedmål, visjon og dagens situasjon. III. DELMÅL OG TILTAK I. INNLEDNING Storforshei

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune

Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune 2014-2016 Innhold 1 Pedagogisk bruk av IKT 3 1.1 Målområde 3 2 Elevenes kompetanseutvikling 4 2.1 Målområde 4 3 Lærernes kompetanseutvikling 5 3.1 Målområde

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/60-47 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken Tilsagn Ny GIV - 2011 / 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir fylkesjefen

Detaljer

Vedtak FST Vere aktive og offensive i arbeide med implementering av SFS I skulering og all anna kontakt med lokale tillitsvalde legge

Vedtak FST Vere aktive og offensive i arbeide med implementering av SFS I skulering og all anna kontakt med lokale tillitsvalde legge 22.01.15 SFS 2213 Vedtak FST 20.1.2015 Vere aktive og offensive i arbeide med implementering av SFS 2213. I skulering og all anna kontakt med lokale tillitsvalde legge stor vekt på Utdanningsforbundet

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret: Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig utdanningsprogram

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Delavtale 2. Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe

Delavtale 2. Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe Delavtale 2 Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe Avtaleeiere: Hedmark fylkeskommune og NAV Hedmark Visjon: En kompetent arbeidsstyrke i Hedmark 1. Formål, bakgrunn

Detaljer

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Saksframlegg UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å oversende følgende innspill til regjeringen: Kompetanse for utvikling.

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Elverhøy skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Elverhøy skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Elverhøy skole Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 168/06- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 17/06 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 Rutiner for overgang fra barnehage til skole 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen. Zippys venner - et skoleprogram for 1.4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Voksne for Barn

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for barnehagelærere og styrere/fagledere i

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Mattelyst Oppdatert sept -13

Mattelyst Oppdatert sept -13 Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Prosjektbeskrivelse for Nord-Gudbrandsdal-prosjektet våren 2013 våren 2016 Mattelyst Oppdatert sept -13 Innholdsfortegnelse Mål...2 Forankring...2 Tiltak...2 På administrativt

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer