PROSJEKTRAPPORT Rehabilitering prosjektnr. 2001/3/0043

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTRAPPORT Rehabilitering prosjektnr. 2001/3/0043"

Transkript

1 1 PROSJEKTRAPPORT Rehabilitering prosjektnr. 2001/3/0043 Psykologtjeneste for krisesenterets voksne kvinner et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Krisesenter og Alternativ til Vold år

2 2 Takk til Stiftelsen Helse og Rehabilitering og Norske Kvinners Sanitetsforening som har virkeliggjort dette utviklingsarbeidet. Takk til de to lederne i Stiftelsen Alternativ til Vold og Stiftelsen Oslo Krisesenter som skapte mulighet til et inspirerende og givende fagutvikling gjennom samarbeid. Og takk til de mange kvinner som har lært meg det jeg nå vet om veier ut av volden. Judith van der Weele prosjektleder

3 3 1 Beskrivelse av prosjektet Mål for prosjektet Fordeling i prosjektet Fremgangsmåten i prosjektet Rapportering av aktivitet i prosjektet Psykologisk behandling Statistikk på veiledning og konsultasjon Statistikk på undervisningsoppdrag Hvordan skal man forstå og behandle kvinner utsatt for vold i nære relasjoner? Vold som overordnet fortolkningsramme Traumeperspektivet Relasjonsskader Narrative perspektiver Fenomenet tilknytning til overgriper og underkastelsesinstinktet Kvinnens behov når hun kommer til OK Erfaringer på behov og metodeutvikling Kvinner med spesielle behov Kvinner med voldelige og psykotiske partnere Akutt psykologisk arbeid kartlegging av kvinnens behandlingsbehov Alvorlige dissosiative lidelser Behandlingsbehov hos mødre Metodeutvikling i behandling Tidligfase traumebehandling Eye Movement Desenzisation and Reprocessing (EMDR) Utvikling av gruppetilbud for etnisk norske kvinner Utforming av gruppene Innhold i gruppene Utvikling av åpen undervisning Utvikling av kunst og uttrykksterapi (KUT) Etnisitet Familiefokusert arbeid Annet psykologisk arbeid Arbeid i retten Dokumentasjonsarbeid Kompetanseutvikling og veiledning Intern videreutdanning på Oslo Krisesenter: Psykologisk behandling av kvinner som er utsatt for vold Veiledningsoppgaver i Samarbeid ATV/Oslo Krisesenter Prosjektleders egen kompetanseutvikling...33

4 4 5.5 Kompetansespredning Betraktninger i prosjektets sluttfase Organisering av psykologisk behandling for kvinner på krisesenteret Omfang av behov Veien videre Oppsummering...38 Vedlegg 1: Handout fra kurset Kropp kraft og trygge steder. Avspenning en nødvendig glede...41 Vedlegg 2: kursinformasjon til kvinnene på Oslo Krisesenter...43 Litteratur...45

5 5 1 Beskrivelse av prosjektet I 2001 søkte Stiftelsen Oslo Krisesenter (OK) og Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) Stiftelsen Helse og Rehabilitering om midler til et treårig samarbeidsprosjekt gjennom Norske Kvinners Sanitetsforening. På dette tidspunktet visste man at et psykologtilbud for kvinnene på Oslo Krisesenter var vanskelig tilgjengelig, og at behandlingsapparatet manglet spesialkompetanse på mishandling og på kvinners livsbetingelser. Det viste seg at krisesenterets brukere hadde behov for oppfølging knyttet til de skadevirkninger volden faktisk hadde påført dem. Hjelpen som en del av kvinnene fikk, fungerte snarere som en belastning enn som nyttig hjelp. Oslo Krisesenter og Alternativ til Vold ønsket å bøte på denne mangelen ved å samarbeide om å tilrettelegge en psykologtjeneste for kvinner på krisesenteret. Alternativ til Vold har i mange år arbeidet med menn som utøver vold mot kvinner og har siden 1999 også hatt et tilbud til partnere til voldsutøvende menn som ønsker rådgivning for egen del. Prosjektet startet opp i november 2001 og varte fram til og med Prosjektet ble finansiert med midler fra Stiftelsen Helse og Rehabiliterings overskudd fra spillet Extra. 1.1 Mål for prosjektet I prosjektsøknaden ble det nedfelt flere områder psykologtjenesten skulle arbeide med, i tillegg til å tilby psykologisk rådgivning og terapi til kvinner ved krisesenteret. Man skulle også: gi konsultasjon og veiledning til de ansatte på krisesenteret. arbeide med metodeutvikling innen behandling og beskrive disse. kompetansespredning i 2. og 3. linje. styrke samarbeidet mellom Oslo Krisesenter og Alternativ til Vold. Arbeid med alle disse målsetninger er beskrevet i denne rapporten. 1.2 Fordeling i prosjektet Prosjektet hadde i utgangspunkt midler til en 100% psykologstilling. Vi valgte å benytte midlene til en psykologstilling i 80% og å kjøpe tjenester fra andre ansatte på ATV tilsvarende en 20% stilling. Disse bisto prosjektleder som co-terapeut i grupper, med undervisning og veiledning og hvis mulig med noe oppfølging av barn, ungdom og partner til kvinnene på krisesenteret. Judith van der Weele ble ansatt 1. november 2001 som prosjektleder. Overordnet faglig og administrativt ansvarlig var sjefspsykolog og leder av ATV, Per Isdal, og etter hvert konstituert leder psykolog Marius Råkil. Krisesenterets leder Tone Skjelbostad har overordnet faglig ansvar for totaltilbudet som kvinnene får på krisesenteret. Prosjektet hadde både kontorer i lokalene til Stiftelsen ATV og bruker Oslo Krisesenterlokaler. En psykologpraktikant arbeidet i prosjektet våren 2003 og var ansatt i 25% høsten I hele perioden har de fleste ansatte på ATV deltatt i noe undervisning, utviklingsarbeid, veiledningsoppgaver og tatt klienter inn til andre ATV prosjekter. 1.3 Fremgangsmåten i prosjektet En gruppe kvinner som kom til Krisesenteret våren 2002 fikk psykologisk behandling så lenge de trengte frem til prosjektet ble avsluttet. Alle kvinnene ble henvist av sin hovedkontakt/leder på Oslo Krisesenter. Nye kvinner ble tatt inn i prosjektet ettersom hva kapasiteten tillot. Omtrent halvparten av de som fikk psykologisk behandling, var av annen etnisk opprinnelse enn norsk. Når vi tok nye kvinner inn i prosjektet, ble det vektlagt at det skulle gjenspeile variasjonen i problemområder hos kvinnene på Oslo Krisesenter. Etter hvert som prosjektleder utviklet kunnskap om målgruppen, ble undervisning for kvinnene og gruppetilbud utviklet. I tillegg til kvinnene fra Oslo Krisesenter, arbeidet prosjektleder med en kvinne som var vitne til- og utsatt for vold som barn, men, som ikke levde i et voldsforhold nå. Videre arbeidet prosjektleder med en voldsutøver og to tenåringer som var vitne til vold.

6 6 Underliggende spørsmål som vi ønsket å finne svar på var: Hva er de psykologiske behovene hos kvinnene på krisesenteret som blir utsatt for vold? Hvilken type forståelse av problematikken er nyttig? Hvilken type behandling trenger kvinnene? Hvordan kan denne behandlingen struktureres? På hvilken måte kan psykologisk kunnskap være viktig for disse kvinnene? Hva trenger ansatte på krisesenteret og psykologer av kunnskap/veiledning for å kunne yte kvalitet i psykologisk behandling? Vi ønsket at erfaringene skulle ende opp i et forslag om hva behandlingstilbud skal være og hvordan det kan organiseres. 2 Rapportering av aktivitet i prosjektet 2.1 Psykologisk behandling I alt ble 82 klienter registrert i dette prosjektet. 59 fikk behandling. 34 kvinner av disse 59 kvinner hadde utenlandsk bakgrunn; (22 fikk individualterapi). 33 av kvinnene i prosjektet var mødre. Alderen på kvinnene var fra 14 til 78 år. 23 andre kvinner fikk vurderinger, skriv til legen og sosialkontor m.m. uten noen form for videre oppfølging i prosjektet. Psykologisk behandling av kvinnene Det ble gjennomført 637 individuelle samtaler med kvinner utsatt for vold i prosjektperioden. 12 grupper med fire til sju deltagere, ga til sammen i alt 384 timer gruppebehandling. OK arrangerte åpen undervisning 59 ganger. Type behandling 39 kvinner fikk individuelle tilbud (22 av disse hadde innvandrerbakgrunn, mest muslimsk). 27 kvinner fikk gruppebehandling (noen fikk både gruppe- og individuelle tilbud). EMDR traumebehandling (spesifikk traumebehandlingsmetodikk) ble prøvd ut på 22 kvinner. Ca. halvparten av kvinnene deltok på åpen undervisning og kursdager, i tillegg til de behandlingstilbudene de fikk Totalt Individuell rådgiving og terapi Gruppeterapi (antall timer) Familiesamtaler Samarbeid med andre instanser Åpen undervisning 25 tilbud 17 tilbud 17 tilbud 59 tilbud Som man kan se, er det forholdsvis lite samarbeid (30 møter) med andre instanser; vanligvis var kvinnens behov i forhold til andre deler av hjelpeapparatet ivaretatt gjennom kvinnens hovedkontakt på krisesenteret. Volden som disse kvinnene har vært utsatt for, faller i kategorien alvorlig til livstruende mishandling. Bare noen svært få fikk hjelp med enkelte mindre farlige voldserfaringer. Mange har, eller hadde behov for samarbeid med politiet. Inntrykket etter disse tre årene, er at volden disse kvinnene blir utsatt for av en grovere kategori enn det som er vanlig hos mennene som får behandling på ATV.

7 7 9 partnere som utøvde vold hadde alvorlig psykose kombinert med voldsproblemer (min vurdering etter kvinnens beskrivelser). De fleste av disse mennene ble ikke fanget opp av hjelpeapparatet på en måte som beskyttet kvinnen og hennes barn mot vold. Voldsutøverne bak kvinnene på Oslo Krisesenter var forholdsvis usynlig fra et terapeut-/ psykologperspektiv, og nærmere kartlegging av disse mennene og deres behov ville være viktig for utvikling av kunnskap om behandling og sikkerhetsskapende tiltak: Både for ham, henne og deres eventuelle barn. Behandlingsoppstart før samlivsbrudd 21 kvinner (både dagbrukere og kvinner som hadde overnattet på OK) levde med overgriper når de begynte i behandling. 8 i denne gruppen fortsatte å leve med mannen etter behandling og kontakt med prosjektet. Noen (2) avsluttet terapi med mer rolige hjemmeforhold. En hadde gått i en lengre behandling, mannen hadde også fått noen timer hos ATV. Andre flyttet hjem og avbrøt terapien i løpet av de første behandlingstimene. Disse fire kvinner var i kompliserte livssituasjoner hvor samlivsbruddet hadde ekstreme konsekvenser for dem. To kvinner flyttet fysisk fra Oslo med voldsutøveren, uten at situasjonen i forhold til voldsmannen var blitt bedre. Ingen av disse 8 kvinnene hadde etter terapeutens vurdering, fått en tilfredstillende livssituasjon. 13 av kvinnene fikk behandling mens de bodde med overgriper, brøt ut, og fikk arbeidet med senvirkninger i etterkant. Behandlingsoppstart i bruddfasen 12 kom i behandling i bruddfase, avsluttet forholdet og fikk videre hjelp til bearbeiding. Behandlingsoppstart etter bruddfasen men med bearbeidingsbehov 26 fikk tilbud om behandling av ettervirkningene av volden. Samarbeid førte til at andre i deres familie fikk tilbud om behandling på ATV: 10 barn/tenåringer fikk tilbud om behandling. 3 menn fikk tilbud om behandling. En rekke kvinner ble henvist videre til ATV s partnertjeneste; rundt 15 kvinner fikk tilbud eller venter på tilbud om behandling. 2.2 Statistikk på veiledning og konsultasjon I 2004 har det vært stor pågang på veilednings- og konsultasjonsforespørsler. I alt 36 økter med gruppeveiledning ble gitt til sammen nærmere 100 timer. Individuell veiledning og konsultasjon etter avtale av studenter i praksis, ansatte på krisesenteret og ATV i konkrete saker 30 ganger (ca. 50 timer). I tillegg har det vært en del uformell veiledning på telefon og i forbifarten. I de første to årene av prosjektet har omfanget av veiledning vært mindre. Natt/helge-teamet på OK har fått fast veiledning av prosjektleder utenom prosjekttiden bekostet av OK. Det siste halvåret i prosjektet har det vært lite fast veiledning på OK. 2.3 Statistikk på undervisningsoppdrag I 2004 deltok rundt 500 personer på i alt 65 undervisningstimer gitt av prosjektleder (se under punkt 5.5).

8 8 3 Hvordan skal man forstå og behandle kvinner utsatt for vold i nære relasjoner? Her vil jeg gi en beskrivelse av den overordnete psykologiske tenkning som prosjektet bygger på. Tenkning om vold og voldens virkninger er overordnet prinsipp i organiseringen av vår kunnskap (Gjøen, 2003). Videre forståelse av traumers virkning på mennesker, og spesielt tidligfase traumearbeid. Relasjonsfaglig håndverk er et vesentlig element i den teoretiske forståelsen. Videre har prosjektlederens forankring i den narrative tradisjonen formet det psykologiske perspektivet i dette prosjektet. 3.1 Vold som overordnet fortolkningsramme Utgangspunkt for at kvinnene blir tilbudt behandling er at de er, eller har vært utsatt for partnervold. Når vi organiserer vår forståelse rundt kvinnens behov, vil vold være første valg når vi skal forstå hennes reaksjoner som for eksempel agitert eller bedøvet. I motsetning til andre behandlingssystemer hvor kvinnens reaksjoner raskt kan knyttes til hennes personlighetsstruktur, vil vi her først sette reaksjoner i sammenheng med opplevd vold. Vold er skadelig og farlig. Fokus vil være at vold, eventuelt pågående vold, setter begrensninger for psykologiske intervensjoner. Ved pågående vold vil fokus på sikkerhet, aktivering av kvinnens egen alarmberedskap og samarbeid med politi og krisesenter stå sentralt. Pågående vold stopper muligheten til systematisk bearbeiding av voldserfaringer. Man kan da ikke hjelpe kvinnen med søvnproblemer og konsentrasjonsproblemer. Den første og viktigste hjelpen knyttes opp mot å stoppe pågående vold. Det finnes mange metoder som vi bruker for å kartlegge og bevisstgjøre kvinnen i forhold til volden. I mange tilfeller er behandlingsbehovet utover å stoppe vold, begrenset. Kvinnene arbeider selv mot et godt liv uten noen psykologisk oppfølging fra behandlingsapparatet. Advokat, sosialkontor kan være viktige støttespillere i tillegg til noen enkelt samtaler med ansatte på OK. 3.2 Traumeperspektivet Den andre fortolkningsrammen blir traumeperspektivet. Vold kan skape senvirkninger som låser seg og blir kronifisert. I noen tilfeller blir kvinnen låst i de mestringsforsøkene hun trengte å bruke under/etter volden. Hun kan få et overutviklet fluktinstinkt, angrepsrefleks eller blir preget av underkastelse eller bedøvelse (Steele et al, 2001 a + b). I stressituasjoner i hverdagen aktiveres disse mønstrene hun har tidligere måttet overleve på. Hun kan ha ubearbeidete minnefragmenter som forstyrrer i dagliglivet ved gjenopplevelsene. Disse gjenopplevelser kan være mentale bilder og lyder, film, fra overgrep. Det kan også være fysiske smerter som tilhørte overgrepet eller kroppslige utfall som lammelser. Disse uintegrerte sanseopplevelser og sanseutfall bearbeides ved hjelp av strukturerte traumebehandlingsmetoder og ved samtale. Dissosiasjonstenkning (avspaltning av traumatiske minner) har strukturert fremgangsmåter vi bruker i behandlingen. (se også Anstorp, 2003) Sentralt i denne tenkningen er at man utvikler et fobisk forhold til vonde minner. Man unngår å tenke på skrekkopplevelser. Denne unngåelsen blir en vond sirkel som gjør at en stadig må unngå mer for at man ikke skal bli aktivert på traumatiske minner. Behandling av slike fobier bygger på en gradvis tilnærming til traumene. Kvinnen skal hele tiden oppleve størst mulig grad av kontroll når hun skal forsøke å assosiere det som har blitt dissosiert fra hennes bevissthet. Et viktig perspektiv i traumebehandlingen er også betydningen av å ha mental kraft for å kunne forholde seg til grusomme virkeligheter. Man trenger å tåle egne følelser av hat og raseri, meningsløshet og ensomhet. Man trenger å kunne ta i mot trøst og trøste seg selv. Man trenger å kunne hente inn krefter og kjenne at man kan jobbe målrettet mot egne mål. Arbeid mot økt mental kapasitet, er mål i behandlingen i en tidlig fase. Å få orden på det praktiske i livet, gjenoppdage evnen til glede og latter, oppdage at mennesker vil en vel, tilhører denne fasen av behandlingen. Noen ganger er ikke det avspalting av traumatiske minner som er utfordringen for kvinnen men hun strevet med å skape mening.

9 Hvordan skal hun forstå det som har hendt? Noen terapier dreier seg utelukkende om å skape en forståelse som kvinnen kan leve med. I tillegg til fragmentering som problem og meningskapende arbeid, blir relasjonsarbeid en viktig utfordring. Hvordan er kvinnens evne til å skaper gode relasjoner til rådgivere? 3.3 Relasjonsskader Vold skader ens evne til å ha gode relasjoner (Herman, 1992). Tillit, respekt, tro på den andres velvilje kan ha blitt fremmedord. Å ta plass, har vært forbundet med fare. Usynlighet har skapt trygghet. For noen er det de kan best å gå til angrep for å beskytte seg. For andre handler overlevelse om å være føyelig. Jo lenger volden har vært en del av dine livsbetingelser, jo mer vil du streve med å kunne tro godt om andre. Et viktig behandlergrep er å sette kvinnens relasjonsevne i lys av voldshistorien. Så snart vi synes et forhold blir vanskelig, er fristelsen stor til å tilskrive dette kvinnen personlighet (hun er manipulerende, skifter hvem hun liker, er i offerrollen). Da ber vi kvinnen ta seg sammen og oppfordrer henne til å slutte med det hun gjør. Når vi heller utforsker hennes adferd som beskyttelse og som løsning på hennes livsutfordringer vil vi naturlig nok få til forholdet på en bedre måte (Axelsen, 1997). Godt utøvd relasjonsarbeid er et mål i seg selv. Når kvinnens relasjonsevner har blitt skadet, skjer helingen gjennom nye erfaringer; med venner, hjelpere og myndighetspersoner som behandler henne med respekt og verdighet. Psykologtjenesten plassert på krisesenteret har ført til at kvinner gjerne har opparbeidet tillit til hovedkontakt og krisesenter før psykologen kommer inn. Vi har trengt lite tid i tillitskapende relasjonsbygning. Jeg flyter på tilliten som kvinnen har til systemet, og dette sparer tid. Spesielt etnisk minoritetskvinner kunne raskere benytte seg av psykologens tjenester. Andres anbefaling gjorde dem mer åpen for psykologisk hjelp. Kontakt med psykologtjenesten gikk gjerne hånd i hånd med kontakt med andre ansatte på krisesenteret. Behandlingsfokus hos psykologen dreide seg da utelukkende om spesifikke tema som de trengte psykologisk hjelp til. I motsetning til psykologer i andre systemer, brukte prosjektet lite tid på arbeid med sosialkontor, innhenting av tolketjenester og samarbeid med barnevern. Dette ble ivaretatt på krisesenteret. Av praktiske grunner kom imidlertid en del kvinner bare til ATVkontoret. Disse kvinnene mistet kontakten med krisesenteret. Dette var uheldig for flere av dem. Vi så at psykologtjeneste på krisesenteret hadde en viktig bi-effekt i at de møtte andre ansatte og opprettholdt nødvendig kontakt med dem. Judith Herman understreker i sin klassiker om traumebehandling betydningen av relasjonsarbeid som helingsarbeid når man har opplevd dype svik og skade av ens nærmeste (Herman, 1992). Disse tre årene har vært en unik erfaring fra et terapeutståsted. Jeg står ikke alene om å tilby en god relasjon, men er en del av et system som vil beskytte og støtte kvinnen. Dette betyr at kvinnen knytter seg til et system av hjelpere. Hun har lett tilgang til kvalifiserte ressurser når hun trenger det. Jeg slipper å være en ensom svale i et vanskelig liv, og bli nedtynget av alle kvinnens livsutfordringer. 3.4 Narrative perspektiver I tillegg til traumefokus har narrative perspektiver blitt brukt i prosjektet. I den narrative psykologien (White, 1990, 1997) snakker man om tynne historier. Dette er en dimensjonale og pessimistisk beskrivelser av egen historie, som har et fokus som bidrar til å fastlåse ens tenkning om seg selv. Et eksempel på en tynn historie kan være den enkle analysen som du er hos han fordi du ikke klarer deg uten han. En tykk historie er fylt med erfaringer som viser kompleksiteten av å leve i en verden preget av vold. Gode narrativer vil også inneholde historier om selvforsvar, om gode relasjoner og om mestring. Den vil være et forsvar for historiefortelleren og gi tanker og ideer til hvordan en kan endre på egne livsbetingelser. Kvinner utsatt for vold, får ofte ikke tak i de ressursene de har hatt med seg fra før. Den ressursorienterte narrative psykologien har mange gode spørsmål man kan bruke (se for eks. White, 1997, Benum, 2003). 9

10 10 Hvorfor er det vanskelig å bryte ut av et forhold preget av vold? Kombinerer vi voldsforståelsen med traumeforståelsen blir det mye lettere å forstå hvorfor kvinner ikke bare bryter ut. Det interessante er at vi stiller spørsmålet slik; ikke hvorfor mannen ikke slutter å slå, eller tar ansvar for volden (Askeland et al, 2002). Hvorfor går hun ikke, er et vanskelig spørsmål å besvare, fordi det lett antyder at det er noe med henne. Her kan våre stemmer gå sammen med en overgripers stemme om at det er noe galt med kvinnen. Kvinner grubler ofte på hvorfor hun ikke har gått. Hun trenger en rådgiver som kan hjelpe henne med å få et nyansert bilde av sine dilemmaer og vurderinger. Den tydeligste grunnen kvinner beskriver, er frykten for å bli skadd og/eller drept. Dette gjelder også kvinner som først og fremst har opplevd psykisk vold. Frykten for hva han er i stand til å gjøre med kvinnen og barna, er den viktigste grunnen til at kvinner ikke går. Frykten har også psykologiske konsekvenser. Alarmberedskapen fører til at en kan bli bedøvet og fortrenge (dissosiere) den uutholdelige kunnskapen om fare. Vi er skapt til å reagere på fare. Å overse dette som premissleverandør for hvorfor kvinner blir, er å underslå hvordan vi som mennesker er laget. En annen grunn er at voldssyklusen har pauser (Walker, 1979). Det er stunder hvor volden er lite tilstede og hvor det er håp og anger. Det kan komme blomster og han oppfører seg slik hun lengter etter. Noen har sterke seksuelle opplevelser. Andre har en periode etter volden hvor mannen holder seg mye borte. Etter hvert vil spenningen stige i forholdet igjen med fare for ny vold. Kvinnen må gjøre seg usynlig, unngå konflikter eller provosere han slik at volden blir overstått. Når man lever i et forhold med makt og kontroll, ser man ikke dette mønsteret. Voldsspiralen er et nyttig redskap som ansatte har lært seg gjennom prosjektperioden. Det kan bidra til å tydeliggjøre hva kvinnen må gjøre med seg selv, for å gå videre en gang til. Kvinner har også behov for å sortere hva som kjærlighet er og hva som er avhengighet. Noen opplever mannen som et lite barn som trenger mye omsorg og kan kjenne seg viktig for mannen. For noen kvinner kan det være nyttig å bli stilt slike spørsmål som hva er denne troen på at din partner kan forandre seg? Når blir det usunt for deg? Hva er forskjellen på respekt og frykt? 3.5 Fenomenet tilknytning til overgriper og underkastelsesinstinktet På et dypt nivå gjør vi alt for å beskytte viktige relasjoner. Personer som beskytter oss og tar vare på oss, får vi sterke bånd til. Noen ganger er personer som gir omsorg også de som utøver vold. Har en kvinne lært å overleve i denne type relasjon, kan det bli vanskelig å komme ut av den. Utenfra sett, virker en kvinnes drivkraft tilbake til en farlig mann ulogisk. Det sykeliggjøres gjerne som Kringlen skriver:... forhold som er preget av stadig kamp og krangel, der ektefellene skiftevis sårer hverandre, passer de psykopatologisk sammen som hånd i hanske og de kan ikke leve i andre forhold... (Kringlen, 1982). Hvordan skal vi forstå og hjelpe kvinner som har sterke bånd til en mann som utøver vold? Vi trenger å gå inn i kompleksiteten rundt det å være et menneske i et forhold preget av vold og forstå at det er et menneskelig instinkt å knytte seg til noen. Human beings will sacrifice their own lives to protect the people to whom they have a primary attachment (Bloom, 1997). Når tilknytningsobjektet bruker vold, kan båndet blir enda sterkere. Hvorfor? Når du deler sengen og spiser mat med en overgriper, må du fortrenge (dissosiere) de vonde sidene. Dette kan man gjøre ved å avspalte minnene. Man kan glemme. Man kan bagatellisere volden ved å forklare den andres handlinger med egen provoserende adferd. Gjør kvinnen dette, vil hun arbeide med å bli flinkere, snillere og klokere for å unngå nye avstraffelser. Over tid blir

11 selvforakten stor, og mannens stemme som den dyktige, mektige og riktig tenkende blir mer og mer sann. Blir du isolert, vil mannens virkelighetsoppfatning blir mer og mer dominerende. Stiller du spørsmål ved hans tenkning, fører det til en enorm opplevelse av svik. Over tid vil en mann som bruker vold kunne ha gode øyeblikk. Han vil gi nærhet, kanskje omsorg, eller bare være ikke-voldelig. Disse gode stundene skaper håp og tro om at man kan få det bedre. Til slutt vil lengsel etter kjærlighet fra mannen, kunne gjøre at en ikke kan slippe til sorgen over alle hans mangler. 1 I møte med disse kvinnene trenger man å utøve et relasjonsfaglig håndverk. Kvinnen skal tilbys nye tilknytningspersoner som kan justere oppfatningen av virkeligheten. Den som går inn i denne oppgaven, må vite at det er innebærer å snakke om vold er å balansere på en knivsegg mellom vold og kjærlighet. Den overnevnte beskrivelsen av dilemmaene kvinner står opp i, hjelper oss å få en god relasjon til henne. Man mister kontakt med kvinnen hvis man bagatelliserer dilemmaene og blir unyansert i forhold til hennes partner. Det betyr at man må snakke om voldsutøverens gode sider, så vel som dårlige sider. Kvinnens tilknytning antyder også at mannen er veldig farlig for henne. Det blir viktig å arbeid med og å skape sikkerhet, og om mulig, gi kvinnen en pause fra mannen; enten ved at hun får et opphold på et krisesenteret eller ved at mannen anmeldes, får besøkforbud eller blir varetektsfengslet. Dette er kvinner som trenger tid, respekt og samarbeid med krisesenteransatte som kan forholde seg til kvinnens opplevelse av at forholdet er komplisert og viktig. En periode ut av fare, vil kunne styrke hennes evne til å tenke klart og ta mer veloverveide valg, istedenfor å bli styrt av et faredrevet instinkt. I veiledning diskuteres disse kvinnene ofte, og vi ser at betydningen av å vektlegge relasjonen til kvinnen er viktigere enn å fokusere på volden, når hun begynner å snakke om å reise hjem. Her trenger man å lete etter en respektfull forståelse om hvorfor hun reiser tilbake, som kvinnen og hjelper kan dele. Dette gjør det lettere for kvinnen å komme tilbake til nye samtaler. Ansatte trenger å være aktivt oppsøkende i møte med disse kvinnene. Når samtalehåndverket utøves godt balanserer man mellom de sterke psykologiske krefter som holder kvinnen fast og de kreftene som ønsker et voldsfritt liv. Er situasjonen ekstremt farlig vil underkastelse som instinkt, kunne bli aktivert. Det er en normal reaksjon på ekstrem fare. For eksempel har vi sett at mannens stemme på telefonen kan gjøre at kvinnen blir til en robot, som må gå og møte han med én gang. Underkastelsesadferd er overlevelse i ekstreme situasjoner. I enkelt saker har eksterne instanser som barnevern (ved å kreve at hun holder seg borte fra mannen for barnas skyld og politi (ved varetektsfengsling for eks.) måtte beskytte kvinnen fra mannen på grunn av hennes underkastelsesinstinkt. I andre saker har vi gjennom systematisk arbeid kunnet lage monsterbilder og skremmebilder av mannen, som kvinnen kan hente opp når hun kjenner at underkastelsesinstinktet er på vei. Dette er et område som krever metodeutvikling i samarbeid mellom krisesenter, politi og psykolog. 3.6 Kvinnens behov når hun kommer til OK Kvinnens behov for hjelp når de kommer på OK, leder ofte tankene hen i retning av at kvinnen vil ha hjelp til å bryte ut av et voldsforhold. God veiledning og støtte betyr at hjelperen har en nyansert forståelse av hva kvinnen kan trenge hjelp til, og ikke minst hva hjelperens rolle skal være i hennes prosess. Hun har gjerne flere behov enn arbeid med samlivsbrudd, som hun ønsker hjelp til 11 [1] Hentet fra Steele, Nijenhuis og van der Hart undervisning handouts.

12 12 Kvinners behov: Vil at mannen skal endre seg Vil prøve litt til Ønsker veiledning Vil at noen skal snakke med han. Ønsker at noen tar ansvar i møte med mannen Ønsker hjelp til å sortere forskjellige spørsmål Hvilke rettigheter har jeg? Ønsker å fortelle/bli lyttet til Hjelp til praktiske spørsmål Hva er mekling Ønske å bli kvikket opp Vil bryte ut, anmelde volden med mer Ønsker hjelp til å løse problemene sine Ønsker å bli forstått Ønsker å bli beskyttet Ønsker å vite om hun er mishandlet Spørsmål rundt barn: Reaksjoner hos barn. Samvær med far. Ønsker bekreftelse på egne vurderinger og valg Veiledning og forberedelse til møtet med rettsapparatet. Ønsker samtalepartner ved valg av ny partner/store beslutninger. Ønsker talsperson i møtet med andre systemer. 2 Faser i behandlingen. Hvor er kvinnen i prosessen sin? Vi skiller mellom tre viktige kategorier: rådgivning før samlivsbrudd, under samlivsbrudd og bearbeiding etter samlivsbrudd. Tema som vektlegges vil være forskjellig. Før brudd: Hva er vold? Sikkerhetsarbeid Relasjonsarbeid Under brudd: Sikkerhetsarbeid Praktisk hjelp Beskyttelse Etter brudd: Bearbeidingssamtaler, arbeid med ettervirkninger Slitne trenger hvile I den tidlige fasen vil kvinnen bære preg av forvirring, ikke kjenne sin egen stemme. Hun vil være redd og strever med å tenke klart. Hun vil være sårbar for overkjøring og andre som forsøker å styre henne. Hun vil ikke ha klare overskrifter på volden i sitt liv. Mye av det hun er inn i opplever hun handler om han og hans person. Hun ha et sterkt fokus på voldsutøver og gjerne snakke mye mer om han, enn om seg selv. Hennes handlinger og vurderinger vil styres av hva slags konsekvenser de vil ha for ham og for hans oppførsel videre ovenfor henne. Under bruddet blir det viktig for kvinnen å ha fokus på sikkerhet. Hun trenger hjelp til holde fast på valgene og tett oppfølging. Når valget er tatt og livet faller til ro, vil mange oppleve at smerten som er knyttet til mishandlingen dukker opp. De vil gruble, ha mye gjenopplevelser, angst og problemer med å ta tak i livet. Noen vil beskrive at de fungerer på autopilot; at de føler lite glede og kjærlighet. Noen vil, først etter at de har blitt trygge, få mareritt og problemer med å mestre dagliglivet. Felles for [2] Listen ble laget av ansatte på OK på denne interne videreutdanningen

13 13 mange kvinner som har kommet i trygt havn, er at de er slitne. De trenger hvile og en periode med ukomplisert liv, før de kan ta fatt på bearbeiding. I alle tre faser vil temaet vold lett kunne fortrenges. Kvinnen orker ikke viten om mishandling. Alt som ikke settes ord på blir lett borte. Fokus på gode stunder visker ut smertefulle overgrep. Rådgivning vil alltid innbefatte et systematisk fokus på vold. I den tidlige fasen vil det handle om å lage gode overskrifter med kvinnen. Fokus på opplevelse av fare kan være viktig, og hvordan barna har opplevd volden. Videre hva de gjør med seg selv, når de gir mannen og parforholdet en ny sjanse. I bruddfasen er det mye konkret jobbing med sikkerhet. Kvinnens kjennskap til mannens vold brukes til å vurdere beskyttelsestiltak. I bearbeidingsfasen vil voldsfokus handle om spørsmål som hvorfor meg? og meningen med volden. Kvinnen vil ha behov for å snakke om sammenhengen mellom kjærlighet og vold. Hun vil trenge å se nærmere på sammenhenger i eget liv, og hvordan hun kan beskytte seg i fremtiden. I begynnelsen vil fokus være på hva som skjer/hva er volden, og i sluttfasen av behandlingen hva har volden gjort med meg og min oppfatning av meg selv og verden rundt meg. Vår erfaring er at mange hjelpere trenger å få et mer nyansert bilde av kvinnen, og hva hun ønsker å bruke kontakten med dem til. Videre er fasevurderinger viktig. Det er skadelig å drive bearbeiding av gamle voldshistorier, parallelt med at kvinnen er i et voldsforhold. Hun bør ikke presse seg selv på skolegang og jobb samtidig med et viktig bruddarbeid. I prosjektet har vi gjort oss erfaringer med at det er viktig å snakke mye om vold og erkjennelse av den i kvinnens liv, før vi snakker om spørsmål som skyld. Dette gjelder både individuelt og i grupper. Det hindrer kvinnene i å overvurdere sin egen rolle i det som har skjedd. Er kvinnen i den tidlige fasen hvor hun leter etter ord på hvordan hun har det blir det viktig at vi er tilbakeholdne med våre løsninger. En god relasjon er viktigere enn at hun blir med til politiet i morgen. 4 Erfaringer på behov og metodeutvikling I dette kapittelet vil jeg oppsummere noen av erfaringer som vi har gjort når det gjelder spesielle behov som enkelte undergrupper av disse kvinnene har, og spesielle metoder vi har forsøkt i behandling. 4.1 Kvinner med spesielle behov Kvinner med voldelige og psykotiske partnere Jeg har møtt en gruppe kvinner som fungerer som privat psykisk helsevern for menn med vold/rus/psykoseproblemer/suicidalitet. I hvert fall 9 kvinner som var i prosjektet, levde i forhold til menn som ikke ble fanget opp av psykisk helsevern. De fleste av disse kvinnene hadde ansvar for barn. En kvinne fortalte hvordan mannen ble utskrevet fra legevakten. Han hadde da forsøkt å ta livet av seg, og hun ble tvunget til å se på, i det han holdt henne innelåst på samme rom. Hun ble ringt opp og bedt om å hente ham når han var ferdigbehandlet på legevakten. Mannen henvises til DPS for behandling. Han fulgte ikke opp innkallingsbrev fra DPS. Telefon fra oss om mer aktiv oppsøkende oppfølging fra DPS hjalp ikke. Etter at kvinnen brøt ut, har han skiftet fokus og terroriserer barna. Mange kvinner har bedt om hjelp fra hjelpeapparatet, men ikke fått det. Tilbudet fra hjelpeapparatet er i dag organisert ut fra om deres menn samarbeider og vil ha hjelp. Etter selvmordsforsøk fra mannen blir kvinnen ikke spurt om hvordan dette er for dem, om det henger

14 sammen med trusler og vold. Kvinnene er vant til å ta vare på disse mennene. De har erfart at deres livssituasjon blir verre, dersom de ikke gir mannen omsorg. For eksempel ved at mannen da terroriserer andre i familien. Trusler om selvmord og forsøk på selvmord, kan avdekke grov psykisk vold og må kartlegges bedre av hjelpeapparatet. Oppfølging av disse mennene må skje uavhengig av kvinnene som lever sammen med dem Akutt psykologisk arbeid kartlegging av kvinnens behandlingsbehov Våren 2004 valgte jeg å tilby psykologtjenester i noen uker til brukere av krisesenteret på kort varsel. Hovedkontakt kunne sette opp timeavtaler i saker hvor de vurderte at kvinnen hadde behov for det. Disse fikk 1 3 timers vurdering og/eller behandling. Hensikten var å prøve ut en lavterskel, en lett tilgjengelig psykologtjeneste. En annen hensikt var også å komme inn i sakene umiddelbart når kvinnen kom på krisesenteret. Det sistnevnte ble imidlertid vanskelig å få til, av praktiske grunner (prosjektleders timeplan/flyttearbeid på OK). I alt møtte jeg 16 kvinner. 10 norske kvinner og 6 utenlandske kvinner fikk et tilbud, til sammen 25 timer. 11 hadde svært grove voldserfaringer. To levde sammen med overgriperen. Kvinnenes psykologiske behov slik jeg kartla dem, var: Håndtering av alvorlig invalidiserende gjenopplevelser (10) Behandling av sterk tilknytning til overgriper (2) Alvorlig dissosiasjonsproblematikk (2) Drøfting av behov for behandling (2) Grensepsykotisk (2) Normalisering av sterke reaksjoner(2). Bare to av disse kvinnene var i behandling andre steder. Den enes hadde fortalt om volden til behandlerne men det ble ikke oppfattet som et tema som skulle arbeides med terapeutisk. (Hun lever der med en svært farlig mann.) Én fikk oppfølging på DPS i forhold til sosiale behov, men ikke i forhold til mestring av PTSD symptomer (gjenopplevelser). Hun var misfornøyd med tilbudet hun fikk. Hvordan gikk det med å få videre behandlingstilbud for disse kvinnene? To kvinner fikk tilbud på ATV s partnertjeneste etter henvisning fra OK s psykologtjeneste. To kvinner ble viderehenvist til DPS og fikk tilslutt avslag om behandling der. To kvinner fikk 3 timer hos meg og avsluttet med det. De hadde plagsomme gjenopplevelser og søvnforstyrrelser. De ble helt symptomfrie etter 3 timers behandling med EMDR. De opplevde ikke at de hadde behandlingsbehov utover dette. Én kvinne får midlertidig oppfølging av meg, men skal til en kvalifisert traumebehandler på DPS. Én kvinne ble innlagt som psykotisk og har oppfølging i etterkant på DPS. De resterende åtte kvinnene fikk ikke behandling utover den oppfølgingen de får av de ansatte på krisesenteret. Oppsummering: Jeg var overrasket over omfanget av alvorlig problematikk hos kvinnene, selv om det var ventet at de ansatte på krisesenteret ville be om hjelp i de tyngre sakene. Dette var en måned med vanlig drift. Et meget forsiktig anslag på årsbasis vil være at en kvinner har lignende psykologiske belastninger. Det som overrasket meg mest, er at de fleste står uten behandling til tross for stort lidelsestrykk. De lider av tilstander som vi vet kan behandles. Alle ville kunne få betydelig bedre livskvalitet hvis de får kvalifisert behandling. Noen har blitt eller vil bli kronisk invalidisert, som følge av manglende oppfølging. 14

15 15 Noen kvinner trengte avgrenset terapi av meget kort varighet. De fleste andre trengte timers behandling. To eller tre av dem ville ha trengt jevn oppfølging i en 2 3 års periode. Psykologfaglige vurderinger var viktige for de ansatte som jobbet med kvinnene. De var naturlig nok usikre på egne vurderinger, følte seg gjerne alene med mye ansvar, og trengte å drøfte tiltak og arbeidsmetodikk. Det var også interessant å se at de ansatte var gode til å plukke ut de kvinnene som hadde behov for psykologisk hjelp Alvorlige dissosiative lidelser I disse tre årene har jeg møtt nærmere 9 kvinner som ville fylle kriteriene til dissosiativ identitetsforstyrrelse. Gjennom veiledning har jeg hørt om flere tilfeller av kvinner som fyller kriteriene for alvorlige dissosiative lidelser. Kvinnene har forskjellige bevissthetsstrømmer eller personligheter. Disse bevissthetsstrømmer vet ikke nødvendigvis om hverandre. I noen situasjoner vil kvinnen da elske voldsutøveren og ikke vite om volden. I andre situasjoner vil hun kunne beskrive volden veldig detaljert. Det er en alvorlig diagnose men godt mulig å behandle. Flere av disse kvinner var mødre. De ble utsatt for grov vold. Bare én var i behandling og da for personlighetsforstyrrelser. Disse kvinner trenger å få utviklet et behandlingstilbud som preges av langsiktig oppfølging og strukturert behandling av dissosiasjonsproblematikken. Seks av dem ville ha fulgt opp et behandlingsopplegg om det ble tilbud dem. Minst to av dem trengte systematisk oppfølging for å skape relasjon som kan motivere til behandling. Noen har jeg forsøkt å finne kvalifisert behandlere til. Terapeuter med erfaring i behandling av dissosiative lidelser kvier seg til å ta på seg nye klienter med denne diagnosen. Spesielt vanskelig er det å finne kvalifisert oppfølging når kvinnen har selvskadingsproblemer Behandlingsbehov hos mødre Vi møtte 33 mødre i prosjektet. De beskrev meget grov vold, til dels langvarig. Alle deres barn (halvparten skolebarn, halvparten førskolebarn) hadde vært eksponert for vold, til dels direkte utsatt for vold. Det som preget mange av disse kvinnene, var at de var i ekstrem krise når de kom på krisesenteret. 10 av mødrene jeg møtte, var helt opplagt ikke bekymret nok for barna. Volden virket inn på hvordan kvinnene fungerte som mor. De var ikke i stand til å være god nok mødre for (traumatiserte) barn. De fleste var for slitne av blant annet mareritt og redsel for å bli drept. Andre syntes de måtte bli i forholdet til mannen, fordi de ikke ville bli kvitt han likevel. Å dra fra mannen ville være mer farlig for dem, enn å bli. Noen var redde for at barna skulle miste sin farsfigur. En del kvinner hadde alvorlige problemer med å gjennomføre samvær fordi de eller barna hadde blitt utsatt for vold i slike situasjoner. Barnevernet var inne i mange av sakene, men de færreste hadde en tilfredstillende oppfølging av mor og barn. Noen mødre var ute av voldsforholdet men så omfattende senvirkninger hos barna. Kvinner som hadde gjennomført samlivsbrudd hadde ofte tyngende skyldfølelser i forhold til det barna hadde gjennomlevd. Barnevernet klarte ofte ikke være en ressurs for mødre som brøt ut av voldsforhold, snarere tvert i mot. Vi har for eksempel brukt unødig mye tid å argumentere for at en mor skulle få dekket utgiftene til noe korttids psykologisk behandling. Barnevernet brukte mye tid på tiltak som kunne opprettholde volden (som miljøterapeuter som besøkte familien jevnlig) eller vi-prøverlitt-til-tiltak (barnehageplass/norsk undervisning for mor). Barnevernet forventer også at OK tar seg av barnas behov. Det var også vanlig at barnevernet gikk i forsvar med en gang vi nevnte vold. Da ble det viktig for dem å opprettholde nøytraliteten i mellom mor og fars perspektiv. I praksis ble det rask forskansning med fokus på å ikke (ville) høre om volden. Bred oppfølging fra hjelpeapparatet i en periode, er helt nødvendig for mange av mødrene. Med et godt samarbeid med barnevernet, ser vi gode resultater. Det betyr at de tar volden på alvor. Mor får oppfølging fra et bredt spektre av hjelpere og livet kommer på rett kjøl for henne og barna. Hennes morsevne blir betraktelig bedre ved å komme seg ut av et voldelig forhold. Imidlertid ser vi like ofte at støtte og oppfølging til mor og barn var begrenset. I disse sakene

16 vedvarte volden. Vi kan nevne en mor som ikke ble hørt av barnevernet når hun ba om separate møter. Hvert møte var traumatiserende for henne når hun ble tvunget til å møte barnevernet med overgriperen tilstede. Det endte med at hun etter eget ønske ble fulgt av advokat på alle møter hun måtte delta på. Oppsummert kan man si at de psykologiske behovene er omfattende for disse kvinnene. De trenger tidligfase traumebehandling. De trenger tett oppfølging i forhold til sterke krisereaksjoner. De trenger rådgivning i håndtering av samvær og oppfølging av samvær preget av vold. Jeg hadde stor glede av samarbeid med barnekoordinatorene på krisesentrene i disse sakene. Kvinnene trenger også hjelp til følelsesmessig løsrivelse fra mannen. De trenger hjelp for å klage på dårlig sakkyndig arbeid. I en rekke saker blir volden ikke tatt hensyn til, når sakkyndige skal gjøre vurderinger. Sakkyndige kan oppfatte hennes krisereaksjoner etter vold som tegn på at hun er en dårlig omsorgsperson. Eller hennes frynsete oppførsel i møte med voldsmannen blir oppfattet som manglende evne til samarbeid med andre. Ansatte på krisesenteret og det øvrige hjelpesystemet som ser moren og barnas behov, trenger ofte oppfølging selv. Arbeidet preger dem, voldshistoriene er sterke. Det gjør vondt når en ser en mor som ikke klarer å ta vare på barna. Videre utsettes enkelte hjelpere for trusler på grunn av deres inngripen i familiens liv. Prosjektleder har særlig i en sak, måttet koordinere oppfølging av traumatiserte barnevernsarbeidere. Vi har gjort samme erfaring her som i de sakene som når rettsystemet. Kvinnen kan vinne i lotto, få god støtte og oppfølging. Hun kan like gjerne bli stående alene i sine forsøk om å beskytte sine barn mot vold og i noen tilfeller kan hennes forsøk brukes mot henne slik at hun mister omsorgen for sine barn. 4.2 Metodeutvikling i behandling Kvinnene som kom på OK fikk tilbud om vanlige anerkjente behandlingsmetoder. Gruppebehandling, traumebearbeidingsmetodikk, undervisning i psykoedukativ stil og kunst og uttrykksterapi. Tidligfase traumebehandling (Herman, 1992, Benum, 2003), som fokuserer på å styrke personen mer enn å behandle traumeminner, ble etter hvert sentralt. I prosjektet ble utprøvning av metodene fulgt av tilbakemeldinger fra kvinnene/ansatte på ATV og OK. Noen av erfaringene vil bli oppsummert her. Resultatene sier noe om de områdene det kunne ha vært nyttig å utvikle behandlingstilbud videre på, og antyder mulige forskningsområder på behandlingseffekt (se også Dyregrov, 2004) Tidligfase traumebehandling Tidligfase traumebehandling er kort beskrevet i teorikapittelet. Metodikken skal bygge opp personens mentale kraft til å fungere i hverdagen og etter hvert, om nødvendig, integrere traumeminner gjennom psykologiske behandlingsmetoder. I alle psykologiske intervensjoner ble det arbeidet ut fra dette perspektivet. Det betyr at vi vurderte hvor mye kvinnen tålte av fokus på vold og krav fra oss. Hvordan er hennes ressurser og hennes sikkerhet? Dersom hun hadde lav mental kraft og var preget av impulsivitet, konsentrasjonsproblemer, overveldende følelser, kaos og forvirring måtte det få implikasjoner for arbeidet. Var hun rolig, klartenkt, i sikkerhet med godt nettverk ville hun kunne tåle mer fokus på traumer, relasjonsjobbing og lignende. Hvis kvinnen hadde lav mental kapasitet arbeidet vi med relasjonen. Vi arbeidet i korte konsentrerte økter (ikke fulle behandlingstimer). Vi tegnet og skrev ned de tingene vi snakket om og gjentok disse tingene ofte. Vi fokuserte på personlige ressurser og tidligere erfaringer av mestring. Vi kartlegget gode relasjoner som kvinnen kunne bruke når hun slet. Man skifter ofte stil i metodikk og har forsiktig fokus på belastende tema, for å hjelpe henne til å tåle terapiarbeidet. Man arbeider med kropp, pust og grunningsteknikker. Fokus var å få stikkord og overskrifter på vold, men ikke den dype psykologiske betydningen av volden, med alle tilhørende følelser. Vekten blir lagt på å få kontroll over gjenopplevelser uten å gå inn å bearbeide de bakenforliggende erfaringer. 16

17 17 Hvor mye tåler kvinnen? Behandlingen handler om å balansere slik at vi snakker nok om volden og traumene, til at det skaper endring hos kvinnene, men ikke overbelaster dem. Gjenopplevelser under og etter terapitimer, kan bety at man går for raskt frem. Tommelfingerregelen er at kvinnen skal aktiveres litt, men ikke overveldes. Integrering er ikke mulig når man blir overveldet. Integrasjonskapasiteten hos kvinnen er også dårlig dersom hun blir utmeldt og lite konsentrert. Dette førte til at de fleste terapitimene begynte med en vurdering av tempo og intensitet i den forrige timen. Videre fortsetter dialogen om belastninger gjennom timen. Denne formen for arbeid synes å være en forsømt metodikk blant psykologer. Kvinners tilbakemeldinger etter terapi hos andre, sier at de har savnet et konkret mestringsfokus. De fikk gjerne tilbud om inngående traumebehandling, men ble overveldet av det. Det kan se ut til at tidligfase traumearbeid kan være en metodikk som terapeuter trenger bedre skolering på. Mitt inntrykk er at debrifingsarbeid etter katastrofer overføres nok så ukritisk til arbeid med komplekse traumer hos en del behandlere. Denne formen for gjennomgang av traumatiske hendelser passer dårlig for kvinner utsatt for langvarige alvorlige overgrep Eye Movement Desenzisation and Reprocessing (EMDR) Eye Movement Desensization and Reprosessing (EMDR) er etter hvert en veldokumentert arbeidsmetode i behandling av traumer(dyregrov, 2004). EMDR har en struktur på gjennomgang av traumerelatert materiell kombinert med forskjellige mulige former for bilateral stimulering. Symptomlettelse ved posttraumatiske stressforstyrrelser er et område der EMDR har vist å gi klinisk effekt. Den er ikke så godt dokumentert i arbeidet med alvorlig komplekse multitraumer, som vi ser hos kvinner på krisesenteret. Metoden er i utgangspunktet utviklet i arbeid med avgrensede enkelttraumer. EMDR ble prøvd ut gjennom hele prosjektperioden på i alt 22 kvinner. EMDR på spesifikke gjenopplevelser En kvinne beskriver en gjenopplevelse som plager henne nesten kontinuerlig. Hun ser hanskene mannen tok på seg før han utøvde vold. Hun blir engstelig ved dette minnefragmentet, både i våken tilstand og i mareritt. Kvinnen har brutt ut av forholdet og etablert seg alene. Jeg bruker EMDR som hovedbehandlingsmetode. I tillegg arbeider vi noe med hennes ressurser som hun har med seg fra sin slekt og oppvekst. Hun henter frem bildet av mannen som tar på seg hanskene. Hun skjelver og rister mens hun husker dette. Da brukes EMDR håndbevegelser som hun følger med øynene. Bildet forandrer seg. Hun blir lamslått forteller hun. EMDR Hun tenker at jeg blir trengt opp i et hjørne, jeg kan ikke rømme". EMDR. Hun sier etter hvert: jeg har overlevd. EMDR Hun ser hendene hans som arbeider med redskaper. EMDR Bilde forandrer seg gradvis, og hun ser hva han lager. EMDR. Den fortsetter å forandre seg til at hun bare ser hva han lager. EMDR Hun får en sterkere følelse av jeg har overlevd. EMDR Den assosierer hun til en drøm hun hadde om å puste under vann. EMDR Følelsen av jeg har overlevd, sprer seg i kroppen. EMDR Når vi tilsutt går tilbake til bildet med hanskene som aktiverte angsten, kan hun ikke hente det frem. Jeg treffer kvinnen et par uker senere. Hun har hatt ingen videre søvnproblemer eller gjenopplevelser. I prosjektet har vi sett i mange saker at EMDR demper eller tar bort gjenopplevelser. Den ser ut til å endre forstyrret søvnmønster hos flere kvinner på dramatisk vis.

18 18 EMDR ved ressursarbeid. Vi har ofte brukt EMDR for å forsterke og forankre gode minner og naturopplevelser. Disse brukes som trygge steder når man arbeider med smertefulle minner, og fungerer som avkoblingsfantasier og innsovningstanker. I noen terapier har EMDR utelukkende vært brukt for å forsterke cognitive interweaves, dvs. gode setninger, sannheter og refleksjoner som terapeuten deler med klienten. Denne metodikken trenger å bli videreutviklet. Metoden synes å forsterke effekten av terapeutens stemme og andre gode stemmer i kvinnens liv. Disse ressursene er viktig i tidligfase traumearbeid. En studentterapeut brukte metoden på en kvinne fra Pakistan, som hadde mange barndomsminner med vold, overgrep og omsorgsvikt. Videre hadde kvinnen en historie med grov vold og isolasjon i Norge. Fokus på gode minner i barndommen (med hjelp av EMDR) på et punkt hentet frem en sterk erkjennelse. Hun ble overbevist av å være elsket/ønsket av Gud på tross av hennes far og brors overgrep, og denne erkjennelsen ble viktig i hennes selvbildearbeid. EMDR ved forankring av mannen som farlig ( monster bilder ) Hos kvinner som kjenner at voldsminner forsvinner som et resultat av fortrengning (dissosiasjon), forankrer vi et minne om mannen i et farlig øyeblikk. Vi dveler ved, utdyper og forankrer bildet av mannen som farlig med hennes kroppslig opplevelse av fare. Flere kvinner har synes disse forestillinger har vært nyttig når de kjenner at de må ta kontakt med mannen. Bildet sitter sterkt med tilhørende setninger om fare og tilhørende kroppsopplevelse av redsel dermed lar de vær å ta kontakt med mannen. EMDR ved traumebearbeiding En kvinne har på ny opplevd overgrep fra en kjæreste når hun ønsker å bryte ut av forholdet. Hun vil i utgangspunktet ikke snakke om voldsepisoden. Samtalen fortsetter naturlig rundt tema flukt, og etter hvert hvorfor hun ble utsatt for vold. Overgrepet plager henne ikke etter nedenstående gjennomgang med EMDR som er en beskrivelse av både flukten og hennes ressurser og etter hvert refleksjoner rundt mening. Hun beskriver hvordan hun flykter etter å bli pisket. EMDR Hun fortsetter å fortelle om flukten ut i bare undertøy. EMDR Hun ler når hun tenker på at han ikke trodde det var mulig. EMDR (Ler hjertelig) Hun løp fort og hoppet langt ned over en trapp/ et gjerde. EMDR Inn til sikkerhet EMDR (Sterk kroppslig lettelse) Hun får aha opplevelser i forhold til at mannen har samme oppdragelse som hennes bror Hun tenker på de forutsetninger i hennes kultur på at vold skjer. EMDR Hun hadde mindre skyldfølelse og selvbebreidelse og mer kraft og pågangsmot når hun gikk fra timen. Vi har sett hvordan bruken av 40 timer EMDR kombinert med samtaler om sikkerhetsarbeid (på OK), jobbkvalifisering (Aetat) og støttekontakt (sosialkontor) førte en fullstendig isolert og invalidisert etnisk minoritetskvinne, ut i vanlig arbeid. Hun har nå minimalt med gjenopplevelser og unngåelsesproblematikk, og er i fast arbeid. I utgangspunktet var hennes prognose dårlig fordi hun hadde en svært vanskelig oppvekst, lite nettverk i Norge og mange grove voldserfaringer. Hun var kontinuerlig plaget av gjenopplevelser og smertetilstander i kroppen. Det som har vært vanskelig med EMDR er å bruke metoden slik at ikke mer traumer aktiveres enn kvinnen kan klare å håndtere. Det har også vært vanskelig når kvinnen har vært mentalt sliten. Kvinner strever med å bruke metoden da. Videre har enkelte etniske minoritetskvinner ikke skjønt hvorfor man skal arbeide på denne måten og villet arbeide med metoden. Ikke vift

19 19 bort erfaringene mine, som en sa. Enkelte melder seg lett ut, dissosierer raskt og klare ikke å holde fokus. Metoden virker imidlertid ofte kraftig og gir en turbo -effekt på aha-opplevelser hos kvinner. Den inkluderer også kroppen på en god måte. Den gir en kraftig symptomreduksjon, spesielt hos kvinner som har mye gode (relasjons-)erfaringer i bunn. Jeg håper at metoden blir både utprøvd mer systematisk og evaluert i forhold til behandlingseffekt på kvinner utsatt for vold. Mitt inntrykk er at det bør være en tilgjengelig behandlingsmetode for de kvinner som måtte ønske det Utvikling av gruppetilbud for etnisk norske kvinner Ved oppstart av prosjektet, var det et ønske på OK om å utvikle gruppetilbud, spesielt for etnisk norske. Krisesenteret hadde noe systematisk gruppeoppfølging av enkelte etniske minoritetskvinner; Mødregrupper med forelderveiledning og gruppe for enslige kvinner (brobyggerprosjektet). Tidligere hadde krisesenteret også drevet grupper for voldtatte kvinner. Litteraturen beskriver arbeid i gruppe som nyttig med denne målgruppen (Goodman og Fallon, 1995). Vi har prøvd ut forskjellige typer gruppetilbud. I alt 12 grupper. Grupper er nå et fast tilbud som drives av ansatte på krisesenteret Utforming av gruppene Seleksjon Krisesenteret er et lavterskel tilbud. Vi har valgt å la gruppene bli formet ut fra dette premisset. I den første gruppen hadde vi inntakssamtaler med alle kvinnene. Dette var veldig tid krevende og viste seg unødvendig. I stedet for definerte vi noen kriterier på gruppedeltagelse, som ansatte på krisesenteret kunne bruke når de vurderte tilbud til en kvinne. Noen ganger blir vurderingen foretatt av en gruppeleder på telefonen. Siden lite arbeid legges i seleksjon til gruppen, blir tilbud om individuell oppfølging for alle, viktig. Kvinnen skal ikke være i oppløsning og preget av for sterke krisereaksjoner (gråte hele tiden, veldig redd og ukonsentrert eller veldig selvopptatt). Hun skal ikke være psykotisk. Hun skal ha nok struktur i livet til å kunne møte fast i gruppen. Vi har samlet kvinner i alle aldre. Noen har brutt for mange år siden, andre lever sammen med mannen. Litteraturen beskriver at jo større spennvidden i erfaringene hos deltagere (jo mer heterogen gruppen er), jo mer man må ha felles fokus. Vold er et slikt fokus, som har gjort det mulig å ha stor heterogenitet blant deltagerne. Rekrutteringsarbeid Gruppene var helt avhengig av at de ansatte informerte og motiverte kvinnene som de hadde kontakt med. Oppslag om grupper var ikke nok. Avisannonse var heller ikke spesielt effektiv (men kun forsøkt én gang). Kvinnene gruet seg ofte til å treffe andre og til å snakke om vold. Kontakten de hadde med en ansatt som de stolte på, ga dem den nødvendige støtten som skulle til for å delta. Når de ansatte hadde mye annet å gjøre, gikk antall søknader til gruppene ned. Etter et par år, var det også mange utenfor krisesenteret som visste om gruppene. Det siste året har pågangen vært større enn tilbudet. Gruppens type Vi prøvde ut åpne grupper hvor nye kunne komme til, og halvåpne grupper hvor noen gruppemedlemmer byttes ut og noen kommer til. Dette fungerte dårlig. Nye gruppemedlemmer og gamle fant ikke tonen. Det ble gjerne frafall etter hvert. Vi har prøvd grupper som varer over lengre tid. Her var det også gradvis frafall, ofte begrunnet i endrete livsomstendigheter. Vi har også latt grupper fortsette utover planlagt antall ganger. De fikk en stund til med ny gruppekontrakt. Dette fungerer heller ikke godt. Én gruppe har fortsatt som selvhjelps gruppe med tema som har blitt forberedt av gruppeleder. Selv om ingen vil slutte når tiden er inne for

20 20 det, blir ofte fortsettelser dårlig. Dersom noen ønsker å fortsette å delta i en gruppe må de få tilbud om å bli med i en ny gruppe. Det ser ut til at den beste formen for gruppetilbud på krisesenteret er en lukket, tidsbegrenset gruppe. Ukentlige møter er også best. Når vi har hatt uregelmessige møter har det vært mer frafall. Videre har møter annen hver uke eller sjeldnere virket inn på samspillskvaliteten i gruppen. Kvinnene er i en sårbar livssituasjon og vi har lært at vi må forvente noe frafall i gruppene. Rekruttering av 8 deltagere, er en god utgangspunkt for å ha en fast gruppe på 6 7 personer som møtes. Co-terapeuter Alle grupper ble drevet av én ansatt og prosjektleder. En gruppe som møtte på ATV, ble drevet av prosjektleder og en annen ATV-psykolog. To ledere ivaretar stabilitet ved sykdom. Vi har også erfart at to ledere er nødvendig når flere kvinner i gruppen er i krise samtidig. Den ansatte på Oslo Krisesenter ble også gjerne kvinnens individualkontakt. Gruppelederne trenger å bearbeide egne reaksjoner og ta vare på hverandre etter gruppene. Underveis kan de vekselvis blir overveldet av kvinnenes væremåte i gruppen eller av deres grove voldshistorier. Da blir samarbeid og støtte helt nødvendig. Gruppeprosessen Gruppelederne hadde hele tiden et ansvar for å regulerer hvordan det ble snakket om vold og traumer. Målsetningen er at kvinnene skal komme tilbake til gruppen. Det betyr at prosessen ikke må bli for tungt eller overveldende. Hvor dypt går vi? Når gruppen er trygg og deltagerne ikke er i for stor krise vil vi bevisst fokusere mer på følelsesladete og krevende temaer. Vi brukte mye humor og valgte en uformell tone. Gruppelederne var veldig aktive i strukturering av både prosess og innhold og hadde et stramt grep om gruppeprosessen. Vi fortalte kvinnene hvorfor vi tok makta i enkelte situasjoner. Å være gruppeleder er å være i en maktposisjon i forhold til kvinnene. Vi kan definere virkeligheten og ramme inn deres erfaringer. Denne makten må reguleres. Vi kan som eksperter lett krenke dem. De kan få nye erfaringer på at det er noe galt med dem, noe som voldsutøver gjerne har prentet inn. Ved å være åpen og transparent; og forklare hvorfor vi gjorde som vi gjorde var en slik metode vi brukte for å regulere makten. Vi var veldig direkte i tilbakemeldinger til kvinnene. Dersom du vender hjem, vil vi måtte ta opp saken din med barnevernet. Jeg har likt å jobbe med deg. Nå faller du ut/mister konsentrasjonen. Vi arbeidet imidlertid ikke med konfrontasjon som metode; tilbakemeldingene skulle være gode, også mellom kvinnene. Når en kvinne var dominerende, valgte vi å snakke om hennes engasjement. Vi planla hvordan vi kunne håndtere hennes aktivitet uten at vi trengte å ta det opp direkte. Var vi i tvil om et veivalg, drøftet vi det med dem. En ny gruppegang kunne ofte starte med en runde på det kvinnene satt igjen med etter sist møte. Generelt kan man si at disse kvinnene selv ikke gir kritikk eller er pågående i møte med hverandre og gruppelederne. Tvert i mot, vil de gi de andre mer plass enn seg selv. De tåler (for) mye også fra gruppelederne. Dermed ble utvikling av en samtalestil preget av dialog viktig, slik at kvinnene fikk øve seg i å gi tilbakemeldinger i trygge rammer. Å ta selvkritikk som gruppeledere når kvinner er modig nok til å si fra har vært viktig Innhold i gruppene Krisesenteret arbeider med utvikling av en manual for disse gruppene. Gruppene vil der få en mye bredere gjennomgang enn her i rapporten.

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling

Detaljer

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter Terapeutiske møter m med selvmordstruede, traumatiserte pasienter Forståelse og intervensjoner Ved psykologspesialist Ingunn Holbæk, Traumeavdelingen, Modum Bad inghol@modum-bad.no Selvmordsfare og selvskading

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer*

STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer* STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer* Innlegg *SEPREPs landssamling på Høsbjør 20 09 12 *SEPREPs TU på Knappentunet 25 09 12 Leif Jonny Mandelid *Presentasjonen er basert på Debra

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge PÅ VEI TIL JOBBEN

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Å arbeide i smertens rom Hjelperens rolle. Hankø 2011 Heidi Tanum

Å arbeide i smertens rom Hjelperens rolle. Hankø 2011 Heidi Tanum Å arbeide i smertens rom Hjelperens rolle Hankø 2011 Heidi Tanum Disposisjon for dagen Presentasjon av Krisesenteret i Vestfold Hvem er hjelperen, hjelperens rolle Møtet med barnet Hva skjer med hjelperen

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå?

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Av Elsbeth Jacobs, fysioterapeut og spesialrådgiver RVTS Øst 1 Mange av de pasientene som henvises

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner v/ Mette Madsen, leder for Lister barnevern og Siri Fyllingen Johnsen, Familiekonsulent/ avd. leder ved Kvinesdal

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det?

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Per Isdal 2016 «Smittet av Vold» OM fenomenene sekundærtruamatisering, compassion fattigue og utbrenthet i hjelperrollen OM hvordan arbeidet

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd. Behandling av kompleks traumatisering Arne Blindheim Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.org Behandling av traumatisering Tradisjonelt

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje?

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? I dette heftet finner du informasjon om vanlige reaksjoner blant gutter og menn og om

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna?

Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna? Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna? Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge Vad betyder ett familjeperspektiv? Praktik:

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer