Effekter av selskapsdyr på fysisk og psykisk helse

Transkript

1 Effekter av selskapsdyr på fysisk og psykisk helse Bjarne O. Braastad professor i etologi, Universitetet for miljø- og biovitenskap Helse UMB

2 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 2

3 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 3

4 (Bedre helse, 1998) 4

5 Historien bak A small pet animal is often an excellent companion for the sick, for long and chronic cases especially Boris Levinson, barnepsykolog: (Florence Nightingale, 1860) Artikkelen The dog as a co-therapist (i Mental Hygiene, 1962) 5

6 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 3. utg. i 2010: Burde vært pensum i ulike helseutdanninger 6

7 Effekter av dyr på barn Selskapsdyr er gode kamerater, dyr gir barna erfaring med omsorg, barn som har selskapsdyr utvikler bedre non-verbal kommunikasjon, bedre i sin omgang med dyret lærer barna selvtoleranse og selvkontroll (ellers biter katten ). (review: Endenburg & Baarda, 1995) Dyr kan fungere som et tilknytningspunkt, et overføringsobjekt eller gi sosial støtte til barn (McNicholas & Collis, 2006; Melson & Fine, 2006) 7 Dyr stimulerer barn til fysisk aktivitet. (Enders-Slegers, 2012) 75 % av barn på år vender seg til kjæledyret når de er triste eller opprørte. (Rost & Hartmann, 1994; Covert et al., 1985)

8 Effekter av dyr på barn II Barn 9-16 år har lavere puls og blodtrykk når de sitter sammen med en hund enn om de sitter alene. Når barnet bes om å lese høyt, øker puls og blodtrykk, men økningen er lavere om en hund er nær dem. Lesehund for barn med lese- eller konsentrasjonsvansker: Når hunden ligger med hodet i fanget til barnet, vil barnet lese mer konsentrert, og leseferdighetene bedres markant. (Rektor ved Åsgård skole i Ås) (Friedmann et al., 1983) 8 Et eksempel på dyreassistert pedagogikk (DAP) READ, Reading Education Assistance Dogs Foto: AntrozoologiSenteret, Ås

9 Dyr og barn allergiproblemer? Flere studier i ulike land viser at: Barn som vokser opp med hund eller katt blir sjeldnere utsatt for luftveissykdommer, og sjeldnere jo mer kontakt de har med dyret. (Bergroth et al., 2012) 9 (TV2-Nyhetene, ) Dersom immunforsvaret daglig får brynt seg på småbakterier, holder det seg i form. Da slipper du unna mange allergier. (allergilege Gregory Lux)

10 HELSE UMB: Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet Voksne: Noen identifiserte effekter av selskapsdyr på fysisk og psykisk helse Reduserte risikofaktorer for hjerte-/karsjukdommer: Lavere systolisk blodtrykk Lavere kolesterol- og triglyceridnivå i blodet Redusert hjertefrekvens (Anderson et al., 1992) Økt overlevelse ett år etter alvorlig hjerteinfarkt eller angina pectoris (Friedmann & Thomas, 1995; Mootoka et al., 2006) Økt nivå av nevrotransmittere: oxytocin, prolaktin, ß-endorfin, serotonin, dopamin (Odendaal, 2000; Odendaal & Meintjes, 2003) Redusert nivå av stresshormonet kortisol (Odendaal, 2000) 10 Nedgang i mindre helseproblemer som hodepine, forkjølelse, søvnløshet, fordøyelsesproblemer etc. antakelig en psykosomatisk effekt på immunforsvaret (Serpell, 1991) Selskapsdyreiere har færre legebesøk pr. år enn dem uten dyr (Headey et al., 2002)

11 HELSE UMB: Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet Eldre: Noen identifiserte effekter av selskapsdyr på fysisk og psykisk helse Bedret generell helse (GHQ) Bedre score i ADL (Activities of Daily Living) hos eldre Færre legebesøk, færre resepter, økt oppmerksomhet (alertness) Mer rolig atferd og økt sosial interaksjon hos aldersdemente (Siegel, 1993) (Fritz et al., 1995, McCabe et al., 2002, Richeson, 2003) Stimulerer matlyst blant Alzheimerpasienter (Edwards & Beck, 2001) Letter medisinering av pasientene (Biswas & Ahmedzai, 1992) 11 Mindre stress hos personalet på sykehjem (Barker et al., 2005) Bieffekter: Mindre turnover blant personalet, besøkende til beboerne blir værende lengre (review: Ormerod, 2007)

12 Selskapsdyr på norske sykehjem 12 Nytt liv med katt på sykehjem video (Sunnmørsposten )

13 13 Terapi- og selskapsdyr i norske sykehjem Masteroppgave i folkehelsevitenskap, UMB, Ida K. Myren 2010 Undersøkelse blant 282 norske sykehjem fra alle fylker. Ledende sykepleiere svarte på spørreskjema: 28 % av sykehjemmene har dyr 44 % av disse har dyr har katt, 23 % har hund Vanligst å ha dyr på avdeling eller dagligstue 81 % sier dyra er positivt for det sosiale miljøet 54 % sier dyra bedrer kommunikasjonsevnen De som har dyr: 17 % mener dyreholdet har ført til allergiske reaksjoner De som ikke har dyr: 79 % mener dyreholdet kan gi allergiske reaksjoner; og 50 % oppgir dette som hovedgrunn til at de ikke har dyr. [nå: UMB leder prosjekt med robotsel og kontrollgruppe] 56 % av sykehjem som ikke har dyr, kunne tenke seg å ha det, og er enige i at dyr kan ha positive virkninger på beboerne. (Myren, Kvaal, Braastad, Demens & Alderspsykiatri, 15 (2): )

14 Katten er en glimrende terapeut 14 Joda, hunden også.

15 15 Autister: terapi eller familiehund Dyreassistert terapi med hund er en effektiv og billig terapi overfor autister, som akselererer framskrittene under institusjonsbehandling. (Campbell & Katcher, 1992) Studie med familiehund (autism guide dog) hos 4-8 år gamle barn med autisme (ASD): En rekke kognitive og emosjonelle framskritt: bredere oppmerksomhet, mer avslappet, mer positive emosjonelle erfaringer, sosial atferd, mer utvikling av språk og øyekontakt, spontan kommunikasjon, færre atferdsproblemer, tegn til empati og selvfølelse. Familien fungerer bedre og mer aktivt enn tidligere. (Enders-Slegers, 2012) Mer om forholdet mellom autister og dyr: (Grandin et al., 2010)

16 HELSE UMB: Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet Spesielle fordeler ved dyr i fengsler og psykiatrienheter med kriminelle Redusert vold blant innsatte Redusert selvskading Økt ansvarsfølelse Normalisering av institusjonsmiljøet Mulighet for utdanning innen bruk av dyr Flere jobbmuligheter Redusert sjanse for å begå ny kriminalitet: Oregon: redusert fra 58 % til 0 %, med oppfølging Lorton prison, USA: redusert fra 66 % til under 10 % 16 (Ormerod et al., 2007)

17 HELSE UMB: Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 17 You learn how to talk to people. And you learn how to take care of somebody else besides yourself.

18 18 Konklusjoner Selskapsdyr kan ha mange positive effekter på menneskets fysiske og psykiske helse. Selskapsdyr har gunstige effekter i alle aldre - hos barn, voksne og eldre. Selskapsdyr har en viktige sosial betydning for mange mennesker. Selskapsdyr kan hjelpe mange med psykiske lidelser, også autister. Selskapsdyr kan brukes i rehabilitering av kriminelle. Helsepersonell må få kunnskaper om dyreassisterte intervensjoner og hvilken rolle selskapsdyr kan spille for folkehelsen. Selskapsdyr er viktige folkehelsemedarbeidere!

19 Takk for at dere ville høre på! 19 Bjarne O. Braastad, /helse