«Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber»"

Transkript

1 Uførereformens virkninger sett i et økonomisk og menneskelig perspektiv. Utarbeidet i forbindelse med ULOs deltakelse på Arbeids og sosialkomiteens høringsmøte, 17 mars 2015 Det ligger et formidabelt arbeide fra hele ULOs styre, arbeids- og ressursteam, samt våre medlemmer, bak dette dokumentet. Vi anmoder alle om å ta seg tid til å lese hele dokumentet- da det inneholder livsviktig informasjon fra oss uføre, til dere som sitter å råder over vårt liv. Kommentar på vårt forum i går kveld, fra ei som har det vanskelig, og fikk vite at vi skulle på høringsmøte i dag: «Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber» Sitat fra invitasjonen: «Uførereformen ble vedtatt av et bredt politisk flertall i 2011, etter forslag fra regjeringen Stoltenberg II. Reformen trådte i kraft 1. januar For å legge til rette for målet om at flere uføretrygdede som har arbeidsevne skal kunne veksle mellom arbeid og å være passiv mottaker, skattlegges uføretrygden fra inntektsåret 2015 som lønnsinntekt.» Målet er i seg selv greit nok- da det jo er viktig for de som kan jobbe litt, å faktisk få anledning til dette. Skjønt anledningen har da vært der også med tidligere regelverk- det var fullt mulig å jobbe utover 1 g før også, og likevel fryse uføregraden- slik at om det ikke gikk på sikt, kunne de få denne tilbake. - Kan anvendelsen av regelverket fra NAV sin side ha vært hovedproblemet? Samt det faktum at trekket i trygden ble gjort i store «hopp», slik at folk ble redde for å prøve det. Ville det gamle regelverket fungert greit, dersom det bare hadde vært innført trekk med «kompensajsonsgrad» etter 1 G var passert? Med tanke på at det er 1/3 av uføre, som kombinerer arbeid og uføretrygd i dag, hvorav en god del av disse da ikke har 100% uføretrygd- så kan det være fristende spørre om hvorfor behovet for uførereformen egentlig var så presserende? Det er skremmende å lese at Arbeids og sosialministeren trekker frem behovet for ny uførereform fordi det er så mange psykisk syke på uføretrygd. Og at det ikke er rett at disse skal måtte forbli på varig trygd, pga reglene som var før. Dette er skremmende, fordi det vitner om en ufattelig dårlig kunnskap om de faktiske reglene som var før 1/1-15. Så blir det ikke mindre skremmende av at det veltes litt vel mye ekstra byrder over på skuldrene til psykisk syke, bare ved å uttale seg sånn! Når de som sliter med depresjon, angst, traumer osv. Får så klare indikasjoner på at de er et så stort problem, at det må en hel reform til, ja så betviles det at de fikk lyst til å gå ut den dagen det sto i avisen, og kanskje ikke neste måned eller år heller.

2 Sitat: «Stortinget vedtok skattereglene for den nye uføretrygden høsten 2012, i samsvar med forslaget regjeringen Stoltenberg II. Bruttoytelsen til uføremottakere ved årsskiftet ble økt tilsvarende. Uføreytelsen er endret fra å være uførepensjon til å bli (kompensasjon for tapt) lønnsinntekt. Nå som reformen er trådt i kraft har medlemmene av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget mottatt mange henvendelser fra personer som mottar uføreytelser. Disse mener at forutsetningen fra reformen ikke holdes. Det gjelder blant annet mottagere med tilleggspensjon, tilleggsinntekt eller gjeld, og andre som av skattemessige konsekvenser i realiteten får mindre netto utbetalt enn før reformen.» Finnes det dokumenter som viser noe som helst til konsekvensutredning? Er det mulig at disse dokumentene kan bli lagt ut til innsyn for interesserte? Konsekvenser og erfaringer av reformen: Helserelaterte følger av reformen ULO har eksistert som registrert organisasjon i ca 2 måneder, og har totalt eksistert i litt under 3 måneder. Erfaringen vi har fra våre 3000 medlemmer på vårt forum- er at det er mange negative virkninger av uførereformen- og disse gjør altså sitt til at det som eventuelt kunne ha vært positivt, det mister all fokus. Skal vi trekke frem en virkning av uførereformen, som er svært alvorlig, så vil det være all usikkerhet, frykt og angst de uføre selv opplever med denne reformen. Det er svært alvorlig at staten, ved politikeres makt, setter mennesker, som alt er i en svært sårbar livssituasjon, i en slik posisjon at de opplever at livsgrunnlaget er sterkt truet, eller i verste fall helt vekk. - Det har vært skremmende klar tale fra flere uføre, som gjør at vi har belegg for å komme med slike påstander. Og alle som sitter med makt til å endre det økonomiske livsgrunnlaget til uføre, bør ta grep, og handle NÅ! -Mange som lever med varig, alvorlig sykdom, smerter osv undrer seg ofte om en skal orke en dag til. -Det skaper ikke livsglede og stormende jubel over å få innvilget uføretrygd. Men, uføretrygden blir det lille halmstrået, som gjør at en ikke takker for seg, og heller finner et helt annet hvilested- i en utrolig vanskelig livssituasjon. Så, når dette bittelille halmstrået, som holdt tanken på å holde ut livet, blir rasert- hva har den uføre igjen da? -Når politikerne kom på å legge et slagord- pålydende : «Det skal lønne seg å jobbe», til en ufattelig dårlig utredet uførereform, så raserte de ikke bare det bittelille halmstrået som selve pengene i uføretrygden for mange var- de raserte også følelsene til mange. Da det hentyder til at

3 uføre burde slutte å «late som de er syke», og er de syke, så bør de i det minste krabbe på knærne og takke for smulene som holder de i live. Det spiller ingen rolle hvem som kom på ordene : «Det skal lønne seg å jobbe», om det var en fra Krf, AP, Frp, SV, H, eller hvilket som helst annet parti. Det som spiller en rolle, er at det ser ut til at alle partier har adoptert dette slagordet, og synes det er riktig så velvalgt! Vel, vi uføre synes i grunn det slagordet er helt avlegs- da vi skjønte, mens vi enda kunne jobbe (ja de av oss som rakk å være så heldige vel å merke, at vi rakk å være innom arbeidslivet før vi ble uføre)- at det lønte seg å jobbe! Her henger altså politikerne veldig etter- med mindre de tror at uføre er generelt mindre oppegående mennesker. I uføres ører lyder slagordet slik: «det skal jaggu straffe seg å bli syk eller skadet- sånne folk vil vi ikke ha i vårt samfunn» Det er ingen tvil om at det lønner seg å jobbe- det lønner seg i grunn på alle måter. Da de som er i jobb, har forutsigbare dager, flest friske dager, arbeidsinntekt, et sosialt liv, invitasjoner til julebord, til sommerfester, mulighet til overtid- om det skulle være behov for det, mulighet til boliglån i banken, de har voksne mennesker å snakke med om felles interesser, og mye mer- ja det er ikke tvil blant oss uføre, om at det lønner seg å jobbe! Og best av alt når en kunne jobbe, var følelsen av å ha en meningsfylt hverdag! Følelsen av å være noe, være verdig, være til nytte, være stolt! Ja, mange gode følelser følger med det å jobbe, så det lønner seg i høyeste grad å jobbe. Nå forstår vi uføre også at det i all hovedsak ligger en økonomisk tanke bak slagordet «det skal lønne seg å jobbe». Og vi er vel generelt ganske enig, i at de som velger å gå hjemme, fordi de ikke gidder å jobbe- de bør nok ikke «lønnes» med så mange kronene. Alle bør yte litt, for å få noe tilbake- det er jo naturlig. Og sånn sett, så ligger det også nedarvet i menneskets natur å yte, å bidra i fellesskapetså sant fellesskapet ønsker menneskets bidrag. Men, vi uføre undres da litt- blir vi sett på som noen som bare har valgt å bli hjemme? Som kunne ha valgt å være i jobb? Som kunne ha valgt en jobb, med brutto månedslønn på kr? Det er nemlig det inntrykket vi sitter igjen med. At vi bare valgte å slutte å jobbe, fordi vi trivdes bedre hjemme... Og at vi når som helst bare kan slutte å være uføre, og så velge en jobb, og erfare på ny at det lønner seg å jobbe. Om vi uføre oppfatter disse signalene rett, så må vi få påpeke at dette er riv ruskende galt! Det er sånn at de aller fleste av oss, skulle nok ønske at det skjedde et mirakel- så en neste morgen våknet og oppdaget at en var helt arbeidsfør igjen. At skaden fra bilulykken brått var borte, at sykdommen som rammet var forsvunnet som dugg for solen, at medfødte lammelser og andre «lyter» (et gruelig ord, som burde vært fjernet fra lovteksten for mange år siden), bare var forsvunnet ved et trylleslag- og vips så kunne vi kaste på oss klærne i en fart, raske med oss kaffen og brødskiva ut i den splitter nye bilen som brått sto der, og fare avsted til jobben! Ja, det er et dypt og inderlig ønske fra de fleste av oss- men det er bare å beklage, for ordene «det skal lønne seg å jobbe», har ikke medført noen massehelbredelse blant uføre. Kanskje har det heller medført større psykiske byrder som igjen fører til forverring av en del sykdomstilstander.

4 Det er altså slik at uføre, er som alle andre mennesker- med de grunnleggende behov og følelser, som følger vår «rase». Den største forskjellen på en arbeidsfør og en ufør, hva angår økonomi- er helt klart alle merkostnadene som følger varig og alvorlig sykdom/skade eller lyte. Forøvrig har arbeidsføre og uføre de samme behovene for bolig, mat, klær, oppvarming osv. Det vil neppe være svært komplisert og vanskelig å få disse merkostnadene til svært mange av de uføredokumentert for politikere og andre i samfunnet, som ikke er klar over disse fakta. Maslows behovspyramide burde være et kjent begrep for alle som jobber med mennesker, og politikk. - Hvilke virkninger har uførereformen i forhold til Maslows behovspyramide? Burde det spørsmålet vært utredet før gjennomføring av uførereformen? Antakelig, da det viser seg at de som mottar uføreytelser i all hovedsak er mennesker! Den har for mange uføre fjernet muligheten til å dekke de fysiologiske behovene. Mange får søvnproblemer, når frykten blir så stor at det går over til å bli angst. Det blir absurd for mennesker, som etter sigende lever i et av verdens rikeste land, å måtte velge mellom et sted å bo- eller medisiner og mat. Uførereformen har for enda flere fjernet trygghetsbehovet til mennesker som er uføre. Tryggheten, troa på at en faktisk blir ivaretatt, selv om en er blitt ute av stand til å forsørge seg selv ved å arbeide- den er vekk. Det blir utrygt og uforutsigbart når en ikke vet om en har penger nok til å hente medisin neste uke.. Det å vite at en kan gå inn i hjemmet sitt, og føle seg trygg der, vite at en har de samme trygge veggene å beskytte seg fra vind og vær- er i seg selv et stort «must» for mennesker i kaldere strøk av verden- og for mennesker i den moderne tid, da vi ellers har lite annet som ivaretar et vesentlig trygghetsbehov- som det et hjem faktisk er. Uførereformen vil således for en enda større andel uføre, fjerne byggesteinen i behovspyramiden, som kjennetegnes med sosiale behov. De aller fleste uføre i Norge har ikke økonomi til å ha bil- dette fører da til utestengelse fra de aller fleste sosiale arenaer- både de mer offentlige, men for mange vil også de mer private sosiale arenaer- som samvær med familie og venner bli utelukket pga dette. Det finnes vel knapt noen annen «gruppe mennesker», som har mer behov for bil enn uføreuføre blir svært utsatt, ved å kun ha mulighet til offentlig transport- da det er fysiske og psykiske hindere, i tillegg til tilgjengeligheten.

5 I tillegg vil det også være slik at de sosiale behovene også rammes av andre kostnader ved sosiale arrangement, alt fra en liten gave til barn og barnebarn- til inngangsbiletten for å gå på kino, vil være en merkostnad, som det ikke er rom for i en så vanskelig økonomi. - Nå er det slik at det å være ufør i et av verdens rikeste land (regnet i kroner og øre), ei heller før 1/1-15 var en dans på røde roser. Mange manglet også de svært viktige grunnleggende byggesteinene i sitt liv som ufør- også før det. Dog, skulle en da kunne forvente at virkningen av en uførereform i Norge, skulle heller gi rom for at flere fikk mulighet til å tilføre Maslows viktige grunnpilarer i sitt liv. Og da blir det sjokkerende at virkningen rett og slett er motsatt. Det er ikke bare sjokkerende, men det er også en stor skam, i tillegg til å være absurd! - For hensikten var vel å forenkle trygdemodellen, tilpasse den bedre til de uføre? Holdninger: - En annen virkning av uførereformen, som blir vektlagt i alt for liten grad, er holdninger til mennesker som ufrivillig har blitt uføre. Og hva slike holdninger gjør med mennesker som ikke selv har valgt å bli uføre. En kan merke en holdning i samfunnet, der de som er i full jobb, tror at uføre har en meget høy og god inntekt. Og ikke minst at svært mange arbeidsføre mennesker, har en formening nå, om at uføre er late, og helt sikkert kan jobbe ganske mye. Slike holdninger var det en del av før reformen ble lansert, men med politikernes slagord, i forbindelse med reformen- «det skal lønne seg å jobbe» har ikke forbedret slike holdninger. Det er en skremmende utvikling at det er greit å fortelle uføre at det skal lønne seg å jobbe, som om vi alle har restarbeidsevne, ja kanskje de fleste egentlig har bløffet til seg en «fet uføretrygd, og lever herrens glade dager». Virkningen av et slik «slagord», er rett og slett ille for uføre å leve med, og skammen som vi har kjempet for å bli kvitt, den har da kommet tilbake enda sterkere enn før. -Hva gjør dette med mennesker som har blitt livsvarige syke, livsvarig skadet, er født med livsvarig sykdom/skade/funksjonhemming? - Hva gjør dette med samfunnet generelt? - Kan dette skape større klasseskille, ikke bare økonomisk, men også psykologisk- er uføre avskum som forvitrer det perfekte samfunn? De som ikke passer inn? - Gir dette i det hele tatt noe positivt/vekst i samfunnet? - Hva skjer med mennesker som blir sett ned på av samfunnets elite? - Hva skjer med mennesker som mister troen på et mulig liv?... Økonomiske konsekvenser av uførereformen og argumenter for endringer/justeringer: -Fraværende konsekvensutredning før reformen ble innført, har ført til et formidabelt tap hos alt for mange uføre. Ingen skulle tape, ble det hevdet mer enn en gang. Likevel er det svært mange som totalt sett taper på reformen. Sitat fra invitasjonen: «Stortinget vedtok skattereglene for den nye uføretrygden høsten 2012, i samsvar med forslaget regjeringen Stoltenberg II. Bruttoytelsen til uføremottakere ved årsskiftet ble økt tilsvarende». Bruttoytelsen er tydeligvis ikke økt tilsvarende, ettersom at mange ender opp med mindre utbetalt i nettoytelser pr år (gjelder da også mange som ikke har noen tilleggspensjon eller gjeld)- dette skulle ikke skje.

6 -Klagerfristen ble først satt til 6 uker etter mottatt omregningsbrev fra NAV. Omregningsbrevet i seg selv, er mangelfullt og viser ikke en gang hvordan selve omregningen har blitt gjort. Alle som var uføre før 1/1-15 må få tilsendt nytt omregningsbrev, der selve omregningen vises- altså et nytt pensjonsbrev, tilsvarende det vi fikk da uførepensjon ble innvilget.(da med henvisning til gjeldene lover og regler som er brukt- slik at den enkelte har mulighet til å undersøke om utregningen er korrekt utført) Med dette må det følge nye 6 ukers klagefrist. Nå ble riktignok en del kjent med at det fantes en ny klagefrist på omregningsbrevet- men at en del blir kjent med det, er slett ikke holdbart. Ei er det heller holdbart å kun få «servert noen tall på et brev, der konklusjonen er at dette er din nye uføretrygd- uten at det vises til et regnestykke! ULO har henvendt seg til Arbieds og sosialdep. angående dette, men ikke fått svar. Svært mange uføre har fått redusert sin nettoutbetaling hver måned. Statens regnestykke må nyanseres mye mer, her brukes det en «formel» som sier at kr pr år, er det samme som likt. Dette er helt uriktig regnemåte, da -500 kr pr mnd, i tillegg til skatten som trekkes ekstra hver måned (mtp skattefrie utbetalinger), utgjør stort inngrep i den daglige økonomien til folk med liten inntekt. En hårreisende tankegang, som vitner om at det mangler en realitetssjekk blant de som sitter å skal fungere som folkevalgte ledere av et land. Hvis 6000 i + er det samme som likt for de som sitter å forvalter, så foreslåes det at alle uføre tilgodeses med økt bruttoytelse, slik at de etter skatt sitter igjen med pr år i nettoytelse. Først da vil også tapet hver måned pga skattefri måned/halv skatt bli akseptabelt for de med minst. - Hva er det som gjør at det sitter noen på sin høye hest, å sier at det gjør ikke noe, om de som er syke, og har få midler, får 6000 kr mindre i året. Det er omtrent likt enten de har utbetalt eller utbetalt hver måned, så det har ikke noe å si? Det går ikke under tap?? (i tillegg tapes det noen hundrelapper i skatt hver måned, fordi noen har bestemt at det er best for uføre å ha skattefri i juni- slik at faktiske nettoutbetalinger hver måned brått er blitt 1000 kr mindre- for de som ikke taper innenfor ikke tap i politikernes regnestykke) Og hva er det som får en politiker til å argumentere, overfor fattige og syke- med at «du får 500 kr mindre i januar- men du får de tilbake i juni- for da er det skattefri måned»?! Punkt 1- det har selv uføre klart å forstå! Punkt 2- det hjelper ikke noe som helst, for vi må ha strøm hver måned! *Ved å se på SIFOs referansebudsjett, som er nøkternt, og altså fri fra all luksus, og samtidig tar en titt på store deler av uføres nettoutbetaling hver måned- kan da noen klare å fortelle hvordan de uføre med lavest utbetaling, på noen måte skal kunne bli likeverdige deltagere i det norske samfunnet i dag? I følge SIFOs referansebudsjett, så skal n voksen kvinne, med hjemmeboende sønn på 18 år, trenge kroner til forbruk foruten alle ekstrautgifter til sykdom, hver måned. (Jeg er voksen kvinne, jeg har sønn på 18 år- og får utbetalt kr som ung ufør. Jeg har, helt uten å slå opp i budsjettet, skjønt at enten utgår mat, medisiner og helsetjenester, eller så utgår bolig, i vårt liv. Med mindre Stefan Heggelund selv betaler min husleie, og mine utgifter til strøm- ettersom han da lovet på radio og tv, til meg, at det var ingen som måtte bo i telt i Norge! Og hvis noen tror at de 2500 kronene i nettotap årlig for meg, samt de 600 kronene mindre i 10 måneder- ikke har noen betydning for meg, og min sønn- så vær velkommen til å bytte konto og bankkort, samt utgifter med oss. Og husk, jeg er langt fra den eneste- vi er mange!! Trude, som er

7 her i dag, har flere barn- og ifølge SIFO, skulle ho hatt kroner til forbruk for seg og sine barn- i tillegg kommer både hennes, og 3 av hennes barns ekstrautgifter grunnet sykdom. En egnet leiebolig med 4 soverom, koster minimum kroner pluss strøm. For å ha nevnt det, så ble hun ufør etter at barna ble født, grunnet en legetabbe- ho mangler mange tusen, for at hennes barn skal få et nogenlunde likeverdig liv, som andre barn i dette landet har. Vi er to av mange tusen, som virkelig trang de «inntil kronene»- samt nedgangen i 10 måneder, fordi det sitter noen uten bakkekontakt å bestemmer at det er fint for oss uføre å heller få de pengene i juni. Supert, da har vi jo fått masse purregebyr, og et par inkassosaker, som vi kan få lov til å betale litt ekstra for. ) Er det mulig for mennesker som sitter med fete lønninger hver måned, å faktisk forstå at de 500 kronene mindre i 10 måneder faktisk avgjør om en har et sted å bo eller ikke? Dette kan ikke bli tydelig nok poengtert- at faktisk er helt fullstendig uholdbart!!!!! ***Vi krever at ingen får mindre utbetalt i noen av årets 12 måneder, enn de hadde utbetalt tidligere hver måned. Svært mange uføre har, i tillegg til nettotap månedlig- fått økte utgifter hver måned (årsak er beregninger på betalingstjenseter o.l som blir regnet ut fra bruttoinntekt. Eks barnehage, fri rettshjelp, egenandel på tjenester fra kommunen osv) *** Vi krever en umiddelbar heving av inntektsgrenser Noen har fått økt nettoutbetaling hver måned, men går likevel i tap hver måned pga andre økte utgiftsposter (barnehage, bidrag, betalingstjenester innen helse, osv) Noen har fått noe mer totalt- det er bra for de få det gjelder. Alle med tilleggspensjon blir rammet av uførereformen- med tap i disse pensjonene. De inngikk avtaler om tilleggspensjoner, betalte inn til disse- for å sikre seg om de skulle være uheldige å bli rammet av uførhet. Reformen stjeler deres egne innbetalte «uføreforsikringer» *** Vi krever at disse blir skattelagt som del av vanlig inntekt- ikke som biinntekt. Bostøtte (beregninger rammer en del også i år, grunnet reformen). -Om en person klarer å jobbe f.eks 30% 3 mnd i året- f.eks sommerhalvåret, vil personen risikere å miste en bostøtte for hele året- og i verste fall også måtte tilbakebetale alt den fikk i de første måneder, året etter. Altså blir det for risikabelt å prøve å jobbe litt- da det vil straffe seg for de måneder en har mindre inntekt. Alle som mottar bostøtte har fått brev om at det vil bli etterprøving av bostøtten for 2015, i januar Prøver en person seg på 10% fast stilling, kan det føre til at bostøtte faller bort- viser det seg at vedkommende blir syk, og mister inntekten for 1 mnd eller 3 (sykepenger får en først etter 26 ukers sammenhengende arbeid), så risikerer vedkommende å miste bolig, fordi uføretrygden er for lav til å kunne betjene boutgifter. ***Vi krever at bostøttevedtak om tilbakebetaling- på grunnlag av etterprøving av inntekt i inneværende år, trekkes tilbake. **** Vi krever at bostøtten justeres for å tilpasse seg ny uførereform innen juni i år, med oppjustering av reelle boutgifter til dagens nivå. Omregning fra gammel til ny trygd, har ført til at alle som var samboende/gifte i 2014,

8 har blitt omregnet med trekk i sin grunnpensjon. Hvis deres partner dør, eller de går fra hverandre etter 1/1-15, så mener nå staten det er helt greit at de rett og slett har stjålet drøye kr i året fra den enkelte. Det er over 1000 kr pr mnd- det er mye penger for en som blir alene, med lav inntekt. Det er en virkning som er helt uakseptabel! ***Vi krever at alle som var samboende/gifte får nytt omregningsbrev- der det blir beregnet ut fra deres fulle grunnpensjon, og at de så omfattes av reglene for ny uføretrygd fra 1/1-15 Bortfall av særfradrag og fradrag for store sykdomsutgifter gir virkninger med negative konsekvenser. Dette er fullstendig uakseptabelt!! Uføre er ikke friske lønnsmottagere, med «normale gjennomsnittlige helseutgifter», uføre er uføretrygdede med til dels svært høye gjennomsnittlige helseutgifter. Særfradraget var en ørliten kompensasjon for særlige utgiter ved varig sykdom/skade. Dette særfradraget burde aldri vært fjernet, det burde heller blitt økt, slik bruttoytelsen i uføretrygd der økt.(blåreseptordningen omfatter alt for lite, til at det kan betraktes som et argument for frafall av slike fradrag) *** Vi krever at særfradrag gjeninnføres, med oppjustering tilsvarende oppjusteringen på uføretrygdens bruttobeløp (gj. Snitt 15 % ) **** Vi krever gjeninnføring av fradrag for store sykdomsutgifter. Økt trygdeavgift fra 5,1 til 8,2. Minstefradraget har økt til maks (43% er minstefradraget i prosent) min Omlegging av uførepensjon til uføretrygd baserer seg i stor grad på en omlegging av skattesystemet til uføre, der det nå skal skattelegges som lønnsinntekt. Selve omregningsmodellen for de som var uføre før 1/1-15, har visse klare mangler. ***Vi krever høyere brutto-økning, da ingen lønnsmottakere godtar høyere brutto og lavere netto! Alle uføre med minsteytelser og ung ufør, som har samboer eller er gift, blir rammet meget urimelig. Og ikke minst svært urettferdig, av en reduksjon på sin trygd (grunnpensjon) på henholdsvis 20% og 25 %. (dette gjelder både «gamle og nye» uføre) Ikke på noe tidspunkt i prosessen med uførereformen, har det kommet frem at samboer / gifte med lavest uføretrygd- altså de med minsteytelser og ung ufør, skal blir trukket henholdsvis 20 og 25 prosent av sin inntekt (grunnpensjon fra NAV). Og hvordan forklares, og argumenteres denne regelen på en fornuftig måte? Hva er logikken i at en med bruttoytelse på kr i året, som er gift, skal bli trukket 25 % av ytelsen sin- mens en med bruttoytelse på kr kr, skal få beholde alt som gift? Dette minner sterkt om diskriminering. Bør nå staten begynne å trekke alle sin ansatte, som har lavest lønn, og er samboende/gifte 25 % i brutto lønn kanskje? Vi kan vurdere å godta dette trekket om det gjelder alle samboende og gifte i landet, uavhengig om de er uføre eller arbeidsdyktige- da det jo er rimeligere å leve sammen med noen, enn det er å være alene. (om dette er begrunnelsen for et slikt trekk) **** Vi krever at de med lavest ytelser blir behandlet likt med andre uføre, med høyere ytelser! Enslige uføre med lavest ytelse, og ung ufør blir ikke tilgodesett med en noe høyere sats, slik det blir fremstilt. Omregningsmodellen, samt satsene viser dette. Virkningen av å

9 endre navnet til ordinær sats for de som lever i parforhold, og endre den ordinære satsen til å hete høy sats for enslige (gjelder de med minsteytelser/ung ufør)- gir absolutt ingen positiv virkning for livsgrunnlaget til hverken samboende eller enslige. En navneendring gir ikke noen økonomisk kompensasjon for enslige! Det er jo rett og slett løgn, å påstå at enslige unge uføre, på en helt vanlig ung uføretrygd nå får høy sats, når de til og med ser ut til å få mindre netto totalt enn i 2014 ( det kan se ut til at den såkalt høye satsen for enslig ung ufør gir netto kr mindre pr år- selv uten at den unge uføre har gjeld. ) *** Vi krever at det blir gjort en reell økning i den såkalte «høye satsen» for enslige, og at den såkalt høye satsen, som egentlig er ordinær sats- får tilbake sitt rettmessige navn. Altså ordinær sats. Uføre får ikke lenger søke om skattebegrensning etter paragraf 17-1, virkningen av dette kan bli så formidabel at svært mange må gå fra hjemmet sitt. Og siden presset på leiemarkedet allerede er meget stort- noe som fører til meget kunstig høye leier, også på kommunale boliger, så er faren for at mange uføre blir uten permanent bolig. En annen virkning er også at færre uføre kan klare å kjøpe egen bolig i fremtiden, og dermed øker ustabiliteten i uføres liv. Med de konsekvenser det får for både den uføre, men også samfunnet og staten. -Uføre kan nå kun søke om skattebegrensning etter paragraf Den paragrafen gir ingen forutsigbarhet. Dette er en paragraf med mye strengere krav enn 17-1, og i tillegg vil den da blir vurdert etter skjønn i stor grad. Uføre risikerer da å få avgjort sin økonomi etter «dagens humør på saksbehandleren hos skatteetaten» - da dette «skjønnet» slår ut meget forskjellig. -Overgangsreglene for de som hadde skattebegrensning etter En overgangsregel er bra, for de som kommer gjennom nåløyet på regelverket- så lenge regelverket eksisterer. Dog mange har da ikke kommet med innenfor rammene som er satt- til tross for at de hadde skattebegrensning tidligere, og ville ha fått det i år, etter gamle regler. Og virkningen er da at mange blir holdt utenfor overgangsregelen, samt at alle som er innunder den- har kun tre år på seg til å vinne i lotto... *** Vi krever at uføre får igjen mulighet til å søke om skattebegrensning etter 17-1, alternativt må det da innføres andre varige fradragsmuligheter eller tilskuddsmuligheter-, som gjør at uføre har mulighet økonomisk, til et trygt og egnet sted å bo. Innføring av kompensasjonsgrad, samt lavt fribeløp, skaper mer forvirring enn «flere i arbeid». Selve kompensasjonsgraden skaper i seg selv enormt med misforståelser og merarbeid for den uføre. Angst for å ikke klare å følge opp med innberetting av inntekt, når den skal innberettes osv på «din side» på nav.no. Systemet i seg selv, er så tungrådd, og for mange virker det så uoverkommelig, at de velger å avstå fra å prøve seg. -Reduksjon i fribeløpet fører til at en del uføre reduserer sin arbeidsinnsats i samfunnet, årsaken er at kompensasjonsgraden slår ut feil. I en del tilfeller vil den som har en liten inntekt ende ut med å tape penger. *** Vi krever fribeløpet satt til 1 G. *** Vi krever at kompensasjonsgraden opphører slik den fremstår i dag, og at det innføres en mer rett form for kompensasjonsgrad, som gjør at de uføre våger å teste ut restarbeidsevne, eller kan velge å jobbe i tilrettelagte jobber, uten å tape på dette. Det finnes flere mulige løsninger, og ULO bidrar gjerne med innspill.

10 De som har vært uføre fra før 1/1-15, har svært variabel kompensasjonsgrad- og denne slår ut urimelig feil- og en kan stille store spørsmål rundt stipulerte «tilsvarende beløp», som er regnet om fra hva en person hadde som siste inntekt på uføretidspunktet. Måten kompensasjonsgraden blir beregnet, vil og sørge for at de som har lite, får enda mindre. Hvorfor noen tror at det vil føre til at flere prøver seg i jobb, det er noe vi i ULO ikke helt kan forstå. Hva er årsak til at kompensasjonsgraden godtas til å ramme så skjevt? Bør de med minst, fortsette å få minst, selv med samme forutsetning for arbeid, lønn osv? Er det viktig å opprettholde fattigdom blant uføre? *** Vi krever ny gjennomgang av omregningen fra inntekt på uføretidspunktet, stipulert til dagens reelle lønnsnivåer. Som et grunnlag for denne behandlingen vil Ap, SV og Sp gjennomføre et høringsmøte, der vi inviterer dere til å delta. Formålet med høringsmøtet er å få frem erfaringer fra reformen og forslag til eventuelle justeringer. Oppsummering av endringer/justeringer vi mener er påkrevet i uførereformen: Ingen skal få mindre utbetalt i noen av årets 12 måneder, enn de hadde utbetalt tidligere hver «normalmåned» høsten Dette må da gjøres ved å først heve bruttobeløpet pr år, da ingen lønnsmottakere godtar høyere brutto og lavere netto- alternativt reduksjon i trygdeavgiften. Diskriminering av mennesker fordi de er uføre, godtar vi ikke. - Det er helt uaktuelt å på noen måte godta at forvaltere av et demokratisk land godtar at pluss/minus 6000 kroner er det samme som likt! Det er en alvorlig svikt i grunnleggende matematiske kunnskaper, som enhver bør ha, om de skal være med å forvalte andres penger- og liv. Det må skje en umiddelbar heving av inntektsgrenser, der disse blir brukt som vurderingsgrunnlag for stønader, egenandeler, bidrag osv Uføre har ikke mer netto, og det er netto folk lever av. Det skal være samme skatt på private pensjonsforsikringer, som på grunnpensjon. Private pensjonsforsikringer, som det enkelte medlem av folketrygden har betalt inn av egen lønn i arbeidsfør periode, er ingen bi inntekt. Særfradrag må gjeninnføres, med oppjustering tilsvarende oppjusteringen på uføretrygdens bruttobeløp (gj. Snitt 15 % ). Gjeninnføring av fradrag for store sykdomsutgifter. De med lavest ytelser og unge uføre må bli behandlet likt med andre uføre, med høyere ytelser! Alle uføre må sikres nok til å kunne leve og bo i sitt eget land. Høyere minstesatser og bostøtte tilpasset dagens boligutgifter og uførereform er vesentlig for at dette skal skje.

Ukesnytt i dag, er en "kladd" som er med å danner grunnlaget for ULOs uttalelser på høringsmøtet tirsdag.

Ukesnytt i dag, er en kladd som er med å danner grunnlaget for ULOs uttalelser på høringsmøtet tirsdag. Hei alle sammen :-) I dag blir det litt annerledes ukesnytt- og litt seint synes kanskje noen at det kommer også. Vel, det jobbes en del med høringsmøtet, og litt sykdom hos meg (utover de jeg lever med

Detaljer

«Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber»

«Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber» Arbeids og sosialkomiteens høringsmøte, 17 mars 2015 Kommentar på vårt forum i går kveld, fra ei som har det vanskelig, og fikk vite at vi skulle på høringsmøte i dag: «Jeg er egentlig ikke særlig religiøs

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Kort prosjektbeskrivelse. utenom ferier. arbeidsteam. dokumenter møte

Kort prosjektbeskrivelse. utenom ferier. arbeidsteam. dokumenter møte Forenklet aktivitetsplan Hva Styremøter Hvordan Kort prosjektbeskrivelse nettbasert, hver 2. uke utenom ferier Samarbeidsmøter Nettbaserte møter med teamledere, arbeidsteam. Høringsmøte utilsikta tap uførereformen

Detaljer

Årsaker til uføretrygdedes «utilsiktede» tap, i forhold til overgangen til ny uførereform. Uenighet om hvem som rammes av tap 7/4-15

Årsaker til uføretrygdedes «utilsiktede» tap, i forhold til overgangen til ny uførereform. Uenighet om hvem som rammes av tap 7/4-15 7/4-15 Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Årsaker til uføretrygdedes «utilsiktede» tap, i forhold til overgangen til ny uførereform. Hva er utilsiktet? Mye tyder på at tap må ha

Detaljer

SIFOs Referansebudsjett

SIFOs Referansebudsjett SIFOs Referansebudsjett Lenker > SIFOs Referansebudsjett > Om budsjettet Om budsjettet Referansebudsjett for forbruksutgifter Nynorsk Referansebudsjettet 2014 SIFOs Standardbudsjett for forbruksutgifter

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Uførereformprosjektet

Uførereformprosjektet Møte med MS-foreningene Fredrikstad og Sarpsborg 21.januar 2015 Uførereformprosjektet Innføringen av ny uføretrygd. Hvordan påvirker det brukere og nye søkere? NAV leder i Fredrikstad Arne Hæhre Kommunikasjonssjef

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Kombinasjon av uføretrygd og inntekt v/ Unni Garnes innføringskoordinator NAV Sør-Trøndelag

Kombinasjon av uføretrygd og inntekt v/ Unni Garnes innføringskoordinator NAV Sør-Trøndelag Medlemsmøte Trondheim og Omegn MS-forening, 13.01.15, Valentinelyst bydelskafe Kombinasjon av uføretrygd og inntekt v/ Unni Garnes innføringskoordinator NAV Sør-Trøndelag Dagsorden Informasjonsmøte om

Detaljer

Svar på forslag ang varig kompensasjonsordning etter uførereformen

Svar på forslag ang varig kompensasjonsordning etter uførereformen Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord 14.04.15 Til Svs stortingsgruppe v/ Trine Østereng Svar på forslag ang varig kompensasjonsordning etter uførereformen ULO takker for henvendelsen

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo ØNSKE OM RÅD OG VEILEDNING Uføres Landsorganisasjon (ULO)

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi?

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Pensjonsforum 13. februar 2015 Roar Bergan Aftenposten mars 2005 2 Uførereformen - Ny uføreordning i folketrygden - Regler for alderspensjon til uføre - Ny uføreordning

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Kvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre

Kvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre Kvinner på tvers Søndag 20. september 2009 Uførepensjon alderstrygd for uføre mener: Vil ikke ha forringelse av ordningen En må ikke lage et system som gjør at uføre "straffes" når de blir gammel, dvs.

Detaljer

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. NO-0030 Oslo Vår fil: B14-GC006 Vårt Arkiv: Fagpolitisk Saksbehandler:

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Agenda Gode forsikringsordninger igjennom jobb? Gangen i uføreutbetalingene Behov for forsikringer?

Detaljer

Uførereformen og kvinnene

Uførereformen og kvinnene Uførereformen og kvinnene Uførepensjon hvor står kampen? Hvordan styrke minoritetskvinners rettigheter? Uføreproposisjonen med kvinneblikk Velferd- og migrasjonsutvalget 1 Prop. 130 L -uførereformen Tiltaket

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Utkast til forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden overgangsregler

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt / n a v // Hansen Rune Leander NAV Pensjon 5568 VIKEBYGD Postboks 6600 Etterstad 0607 OSLO Fødselsnummer: 06125537993 Dato: 1 3.01.2010 Saksreferanse: 14200837 Uførepensjon fra folketrygden - melding om

Detaljer

Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar 2015. Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO

Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar 2015. Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar 2015 Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO N Y U F Ø R E T R Y G D F O L K E T R Y G D E N F R A 1. 1. 2 0 1 5 U F Ø R E P E N S J O N P R I V A T T J E

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen. Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon

Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen. Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden Ny uføretrygd i folketrygden er vedtatt og trer i kraft 1. januar 2015 Gir en ytelse

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Høringsnotat 21.6.2013. Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden

Høringsnotat 21.6.2013. Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden Høringsnotat 21.6.2013 Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Hva høringsnotatet omfatter... 1 1.2 Bakgrunn... 2

Detaljer

Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon.

Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon. Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon. Arbeidsdepartementet la 21. juni fram et høringsnotat om ny offentlig uførepensjon, tilpasset

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen?

Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen? Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen? Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforenings årlige forsikringskonferanse Radisson Blu Plaza Hotel, 28. januar 2014 www.unio.no BLK:

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert

Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert Kari Fjugstad Giske og Vidar Lerheim Giske Hovstad 5419 Fitjar Til Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Fitjar, 14.8.12 Høringsuttalelse - NOU 2011:17 Når sant

Detaljer

13. mai 2014. Vi viser til departementets høringsnotat av 21. mars 2014.

13. mai 2014. Vi viser til departementets høringsnotat av 21. mars 2014. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO 13. mai 2014 Høring - Utkast til forskrifter i forbindelse med innføring av ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon (overgangsregler, inntektsprøving

Detaljer

Pensjon og tariff 2008

Pensjon og tariff 2008 Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt

Detaljer

Uførereformprosjektet

Uførereformprosjektet Brukerutvalg Østfold Uførereformprosjektet Innføringen av ny uføretrygd. Hvordan påvirker det brukere og nye søkere? Cathrine Vintervoll Ina Rudaa Innhold Kort om innføring av uførereformen Hovedtrekk

Detaljer

LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER

LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Oslo 13. mai 2014 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Landslaget for offentlige pensjonister ( LOP) ang: Utkast til forskrifter

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Frivillig og tvungen forvaltning

Frivillig og tvungen forvaltning Frivillig og tvungen forvaltning INFORMASJON TIL KOMMUNALT ANSATTE AV UNNI NORDVIK ABRAHAMSEN GJELDSRÅDGIVER VED NAV SØGNE Frivillig forvaltning innebærer: Nav styrer brukers inntekter AAP / trygd, bidrag,

Detaljer

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt National Office for Social Insurance Abroad Lokalisert i Oslo sentrum 250 medarbeidere fra 35 land 30 språk Brukere i 170 land Etablert

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Reell kompensasjonsgrad

Reell kompensasjonsgrad AV NUONG DINH OG HÅKON HAGTVET SAMMENDRAG Folketrygden er opprettet med formål om å sikre økonomisk trygghet for personer som ikke er i arbeid. Reelle kompensasjonsgrader sier noe om inntekt som trygdemottaker

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Noe av det jeg vil komme inn på..

Noe av det jeg vil komme inn på.. Noe av det jeg vil komme inn på.. Myter, muligheter, begrensinger og utfordringer Nytt regelverk: innlåsing eller fleksibilitet? Erfaringer og trender så langt hva gjelder: Pensjonsuttak med og uten arbeid

Detaljer

En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt

En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt Blomster gir meg mer hverdagslykke når de daglige bekymringene blir mindre. Helene Bratthammer, 41 år og permittert. Bostøtte er en statlig økonomisk

Detaljer

Denne omlegging vil føre til flere problemer som det blir vanskelig å finne en løsning på og det er nok også meningen.

Denne omlegging vil føre til flere problemer som det blir vanskelig å finne en løsning på og det er nok også meningen. NY UFØREPENSJON EN VARSLET KATASTROFE. Arbeidsdepartementet har sendt over et notat til drøfting i Samarbeidskomiten LO/DNA mandag 15.11. Dermed vet vi nå hva Arbeiderpartiet har tenkt å presse gjennom

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: Forsvar offentlig pensjon Oslo 22.08.13 Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Forsvar offentlig pensjon (FOP)

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

STATENS WIP PENSJONSKASSE

STATENS WIP PENSJONSKASSE STATENS WIP PENSJONSKASSE Arbeids- og sosialdepartementet Vår dato 26.05.2014 POSTBOKS 8019 DEP Vår referanse 14/012894-2 0030 OSLO Deres dato Deres referanse 14/910 Utkast til forskrifteri forbindelse

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Øystein Hindrum, juridisk

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ordningen har siden vært justert en rekke ganger, både i forhold til inntekts- og formuesgrenser og mottakergrupper.

Ordningen har siden vært justert en rekke ganger, både i forhold til inntekts- og formuesgrenser og mottakergrupper. BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/boligetaten Fagnotat Saksnr.: 201429630-1 Emnekode: ESARK-8117 Saksbeh: TJT Til: BSBO Stab v/ Trond Stigen Kopi til: Fra: Boligetaten Dato: 16. oktober 2014

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (h12) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer