Styrking av storfekjøtt og melk i Buskerud

Transkript

1 Styrking av storfekjøtt og melk i Buskerud Prosjektplan Prosjekteier: Buskerud Bondelag

2 Innhold Styrking av storfekjøtt og melk i Buskerud Prosjektplan... 1 Sammendrag... 3 Prosjektplan Mål og rammer... 4 Bakgrunn Hovedmål... 8 Forstudie... 8 Forprosjekt... 8 Hovedprosjektet Målgrupper... 9 Delmål:... 9 Resultatmål Rammer Omfang og avgrensinger Organisering Prosjektorganisering Beslutningspunkter i prosjektet Risikoanalyse Kritiske suksessfaktorer Kvalitetssikring Gjennomføring Hovedaktiviteter i prosjektet Tidsplan Økonomi Kostnader: Finansiering Forslag på tidsbruk- Gantskjema Forslag på Organisasjonsbygging Aktivitetsbudsjett Forklaring av ord og uttrykk Bilda på framsida er lasta ned frå internett 2

3 Sammendrag Storfeholdet i Buskerud er den største husdyrproduksjonen i Buskerud regnet etter førstehåndsverdi. Gjennomsnittbesetningen på melkeku har økt med ca. 40 % de siste syv årene. At gjennomsnitt arealet for grovfôr har gått opp, har derfor en tydelig sammenheng med dette. Det har blitt etablert mange samdrifter i melkeproduksjon. Nå som kvoteleie er blitt en del av virkemiddelsystemet i jordbruket, vil enhetene kunne vokse raskere enn før. De siste åra har mye av melkeproduksjon blitt flytta fra nedre deler av fylket og opp i dal og fjellbygdene, hovedsaklig til Hallingdal. I nedre deler er produksjonen kraftig redusert. Årsaken til nedgangen er sammensatt, viktige faktorer som påvirker dette er økonomi i produksjonen, mangel på investeringsmidler, manglende produsentmiljø, og arbeidskrevende produksjon. Av utenforliggende faktorer er god tilgang på annet arbeid og gode lønninger av stor betydning. Økonomien i husdyrhold har lagt store begrensninger på muligheten til å gjøre større investeringer både i eksisterende driftsbygninger og til nybygg. Dårlige driftstekniske løsninger gjør at lønnsevnen pr time ligger lavt. Målet med prosjektet er å: beholde melkeproduksjonen i Buskerud, få eksisterende produsenter til å fortsette og å hjelpe eventuelt nye i gang utvikle økologisk og konvensjonell produksjon i takt med markedet og nasjonale mål Stimulere til nyetablering av storfekjøttproduksjon økologisk og konvensjonelt, både på melkeproduksjonsbruk og som egne driftsenheter Dette målet søkes oppnådd gjennom å identifisere tiltak og ordninger som kan styrke driftsøkonomien i alle ledd i produksjonen Målet oppnås ved utvidelse/fortsettelse i eksisterende besetninger og gjennom nyetablering. En oppgradering av eksisterende bygningsmasse og nybygg vil her være sentralt. Selve prosessen med å finne bedre og/eller alternative driftsopplegg med bedre lønnsomhet, er viktigere enn selve jobben med å utarbeide kalkylene. Det er viktig at både økologisk og konvensjonell produksjon styrkes parallelt. Vi ønsker å øke den økologiske andelen, men likevel ta vare på og styrke driftsgrunnlaget i den konvensjonelle produksjon. Prosjektet eies av Buskerud Bondelag. I prosjektet samarbeider vi med organisasjoner representert i prosjektgruppa. Prosjektleder leies inn fra Norsk Landbruksrådgiving Østafjells. Prosjektets tidsramme er på tre år med oppstart 1. oktober 2010 og ferdigstillelse 30. desember Prosjektet er planlagt gjennomført i nært samarbeid med lokale produsentlag og fylkeskommunen. Prosjektets kostnadsramme er på kr

4 Prosjektplan 1. Mål og rammer Bakgrunn Storfeholdet i Buskerud er den største husdyrproduksjonen i Buskerud regnet etter førstehåndsverdi. Når det gjelder melkeproduksjon, så produseres det både kumelk og geitemelk i Buskerud. Det aktive geitemiljøet i Hallingdal ligger innenfor kjerneområdet for geitemelk som Tine har definert. Tabellen under viser hvordan utviklingen av tallet på ulike dyreslag i Buskerud i perioden 2000 til Vi har og splittet opp og laget en oversikt for melkeku, ammeku og storfe, basert på søknader om produksjonstilskudd per og Tallene er sammenstilt med tilsvarende tall for Telemark og Vestfold for å ha noen referansepunkter som ligger geografisk nært Buskerud. Melkeku: Endring Melkeku Antall Brukere Snitt Antall Brukere Snitt Snitt bruk Buskerud , ,3 +60 % -52 % Vestfold , ,7 +53 % -48 % Telemark , ,1 +60 % -51 % Sum , ,3 +59 % -49 % Vi ser at gjennomsnittbestingen på melkeku har økt med ca. 60 %. At gjennomsnittet for grôvforarealet har gått opp, har derfor en tydelig sammenheng med dette. Det har blitt etablert mange samdrifter i melkeproduksjon. Nå som kvoteleie er blitt en del av virkemiddelsystemet i jordbruket, vil enhetene kunne vokse raskere enn før. 4

5 De siste åra har mye av mjølkeproduksjon blitt flytta fra nedre deler av fylket og opp i dal og fjellbygdene, hovedsaklig til Hallingdal. Numedal har nesten ikke husdyrmiljø igjen, og i nedre deler er produksjonen kraftig redusert (2010) (2010) Kvote pr besetning Snitt kvote Brukere Kvote ku Snitt kvote Brukere Kvote Ku Endring kvote Buskerud ( ) 301 (254) % (+113%) % Vestfold (213128) 89 (82) (+96 %) Telemark % I tillegg til at besetningen har økt har også ytelsen økt med ca. 10 % Endring Liter % Totalkvote for Buskerud: % Snittkvote pr eiendom % Bu s andel av norsk produksjon 2,3 % 2,2 % Det er 28 samdrift i Buskerud for kvoteåret Disse har til sammen en kvote på liter. Gjennomsnittskvoten pr samdrift er liter. 29 % av produksjon i Buskerud foregår i samdrift og dette er 11 % av besetningene. Totalt er det 336 eiendommer som eier melkekvote. Ammeku: End Ammeku Antall Bruk Snitt Antall Brukere Snitt snitt bruk Buskerud , ,7 +52 % +12 % Vestfold , ,7 +93 % -24 % Telemark , ,0 +60 % +6 % Sum , ,9 +62 % 0 % Sum ammeku og melkeku i Buskerud: År antall Selv om melkekutallet går ned, går ikke antall ku totalt ned. Storfe: End Storfe Antall Antall Brukere Buskerud % Vestfold % Telemark % Sum % 5

6 Grovfôr: Endring Grovfôr Areal Brukere snitt Areal Brukere snitt End snitt End bruk Buskerud % -27 % Vestfold % -13 % Telemark % -30 % Sum % -26 % De siste ti årene har det vært en betydelig økning av gjennomsnittlig areal per bruker samtidig som totalt areal grovfor har økt. Dette kan skyldes flere forhold. Økt produksjon av fôr for salg (høy/høyensilage), flere ammekyr og økte krav til kvalitet på grovfôret kan være noen av disse grunnene. Det er forventet at gjennomsnittsarealet vil fortsette å øke, siden antall enheter med grovfôrêtende husdyr øker. Parallelt med dette vokser enhetene som produserer fôr for salg. Det har altså skjedd en større spesialisering i grovfôrproduksjonen, og det er all grunn til å tro at denne utvikling vil fortsette Endring Melkeku Antall Brukere snitt Antall Brukere Snitt End snitt End bruk Sone % -41 % Sone % -45 % Sone % -47 % Sone , % -37 % Sone 1: Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum. Sone 3: Kongeberg, Ringerike, Modum. Sone 5-1:Flå, Flesberg, Sigdal, Krødsherad. Sone 5-2: Resten av Buskerud Brukerundersøkelse Driver med storfe som nå 2 Har utvida mjølkeproduksjonen på storfe 3 Har installert mjølkerobot 4 Har utvida kjøttproduksjonen på storfe 5 Har slutta med mjølk og fortsetter med kjøtt 6 Har etablert samdrift 7 Har avviklet samdriften men fortsetter med storfe 8 Har overdratt til neste generasjon 9 Har solgt til ny bruker 10 Har avviklet storfeholdet 11 Annet, spesifiser her 12 Vet ikke En brukerundersøkelse Geno gjennomførte i 2009 med spurte, viser at storfeholdet er inne i en kritisk fase. Ca 30 % sier at de om 10 år driver som i dag, og ca 36 % sier de har utvida produksjonen. Likevel ser vi at besetningsstørrelsene og arealet stadig øker. For å 6

7 motivere til framtidig drift er det behov for å sette fokus på hva som blir framtidas produksjonsbehov og hvordan bøndene kan møte den best mulig rustet. Undersøkelsen til Geno kan tyde på at i beste fall 70 % av dagens brukere forsøker å tilpasse seg markedet. I verste fall vil vi om 10 år kun ha 30 % som er i nærheten av å være tilpasset markedet. Det er viktig med flere gårdbrukere i fremtiden for å kunne ta vare på kulturlandskapet og produsere nok trygg mat. Mat er i dag, og vil i takt med befolkningsutviklinga i fremtiden, være et knapphetsgode. Det bør i den forbindelse stilles spørsmål om Norge som ett av verdens rikeste land etisk og moralsk sett har lov til ikke produsere nok mat selv. Årsaken til nedgangen er sammensatt, viktige faktorer som påvirker dette er økonomi i produksjonen, mangel på investeringsmidler, manglende produsentmiljø, og arbeidskrevende produksjon. Av utenforliggende faktorer er god tilgang på annet arbeid og gode lønninger av stor betydning. Økonomien i husholdet har lagt store begrensninger på muligheten til å gjøre større investeringer på eksisterende driftsbygninger og bygging av nye bygninger. Dårlige driftstekniske løsninger gjør at lønnsevnen pr time ligger lavt. I utforminga av landbrukspolitikken gir Regjeringen og Landbruksministeren tydelige signaler om at skjøtsel og videreutvikling av kulturlandskapet er sentrale element. Statsråden fastslår videre at det åpne kulturlandskapet er en av de viktigste grunnene til befolkningens oppslutning om landbrukspolitikken (Riis-Johansens tale ved konferansen Mat og Miljø på Geilo 18. oktober, samt signal ved framlegging av Statsbudsjettet 2007). Det er også lagt klare politiske føringer i Soria-Moria-erklæringen. Under punktet om landbruk sies følgende: Sikre et landbruk med variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes, kanaliseringspolitikken skal opprettholdes og driftstilskuddsordningene gis en klarere distriktsprofil. Virkemiddelbruken må stimulere til økt beiting med husdyr for å kunne opprettholde et åpent kulturlandskap. Under punket om friluftsliv og naturmangfold står det: Sørge for at kulturlandskap ikke gror igjen og forfaller. Satsing på bærekraftig bruk er viktig for landskapsvern og naturmangfold. 7

8 1.2 Hovedmål Prosjektets hovedmål: Målet med prosjektet er å beholde melkeproduksjonen i Buskerud, få eksisterende produsenter til å fortsette, utvikle økologiske produksjon i takt med markedet og hjelpe eventuelt nye i gang. Stimulere til nyetablering av storfekjøttproduksjon økologisk og konvensjonelt, både på melkeproduksjonsbruk og som egne driftsenheter. Dette målet søkes oppnådd gjennom å identifisere tiltak og ordninger som kan styrke driftsøkonomien i alle ledd i produksjonen. Målet søkes oppnådd gjennom en forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. Forstudie Forstudien etablerer en tett forankring i produsentsamvirke. I forstudien avklares blant annet faglaga, TINE, Nortura og produsentene sin rolle inn i prosjektet. Hvilke andre ressurser kan bidra og hvordan? Fylkesmannen, fylkeskommunen, annen offentlig forvaltning og Innovasjon Norge er også viktige aktører. Hvilke ressurser kan disse bidra med? Forstudien utarbeider videre en prosjektsøknad for forprosjektet og eventuelt et hovedprosjekt. Når rollefordeling og ressurskartlegginga er avklart, blir prosjektsøknaden ferdig utarbeidet. Forstudien er planlagt avslutta i september Vi håper å starte forprosjektet høsten Pr i dag er det avklart at faglaga, Nortura og TINE stiller rådgivere, arbeidskraft og nødvendig kompetanse tilgjengelig på infomøter og lignende. Dette gjelder planlegging, gjennomføring og evaluering av møter. Produsentlaga hos TINE Buskerud er villig til å stille opp med planlegging, organisering og gjennomføring av nødvendige aktiviteter både i forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. All denne aktiviteten er egeninnsats fra disse interesseorganisasjonene. Dette viser at prosjektet har en tett forankring i de lokale miljøene. Forprosjekt Hvis søknaden fra forstudien blir godkjent starter ett forprosjekt høsten Forprosjektet skal først identifisere tiltak og ordninger gjennom en brukerundersøkelse. Denne undersøkelsen skal finne ut hvor skoen trykker og utarbeide forslag på tiltak. Det skal forsøkes å identifisere både for mikro- og makroøkonomisk tiltak. Identifiserte tiltak skal settes i verk etter at økonomi og lønnsomhet er vurdert. Parallelt med brukerundersøkelsen skal det arrangeres møter som informerer om prosjektet, mulighetene og målsetningene. Slik at tiltak raskt kan settes i live i hovedprosjektet. Vi ser for oss en styrking gjennom utvidelse/forstsettelse i eksisterende besetninger og gjennom nyetablering. En oppgradering av eksisterende bygningsmasse og nybygg vil være sentralt. I tillegg vil maskinøkonomi, avdrått i fjøset og på jordet, samarbeidsløsninger osv være viktig å avklare. Videre vil holdninger og bakgrunn for omlegging til økologisk drift, hvorfor flere ikke legger om og hvorfor flere velger å gå tilbake til konvensjonell drift undersøkes. Vi vil også finne ut hva som skal til for at flest mulig fortsetter som økologiske produsenter, og hvorfor noen bare har lagt om produksjonen delvis (for eksempel økologisk areal, men konvensjonelle kuer). Selve prosessen med å finne bedre og/eller alternative driftsopplegg med bedre lønnsomhet, motivasjon og troa på framtida er viktigere enn selve jobben med å utarbeide kalkylene og lignende. Forprosjektet er planlagt ferdig våren

9 Hovedprosjektet I hovedprosjektet skal de identifiserte tiltakene settes ut i livet. Dette skal skje etter hvert som tiltakene identifiseres i brukerundersøkelsen i forprosjektet. Primært skal aktivitetene settes i gang våren Hovedprosjektet er planlagt avsluttet desember Slik det ser ut i dag vil det være behov for relativt mye individuell rådgiving i tillegg til grupperådgiving. Den individuelle rådgivinga kan gjennomføres av den rådgiveren som bonden selv ønsker innenfor identifiserte tiltak. Rådgiveren må være tilknyttet en av organisasjonene som er tilknyttet prosjektet. 1.3 Målgrupper Eksisterende melkeprodusenter og storfekjøttprodusenter. Innenfor økologisk og konvensjonell. Bønder som vurderer omlegging til økologisk. Bønder som planlegger å starte med melkeproduksjon og/eller storfekjøttproduksjon. Kommunene ved landbruksavdelingen. Ønsket resultat av prosjektet: Flere produsenter som vil satse framover Hjelpe i gang nye produsenter hvis det blir ledig kvote Økt rasjonalitet i driftsbygning Sterkere produsentmiljø Samarbeidsløsninger mellom produsenter i den daglige drifta Økt kompetanse hos produsentene Økt kompetanse omkring bruk av beite hos beitebrukere og grunneiere, samt hos rådgivningstjeneste og forvaltning Styrket samarbeid mellom reiseliv og landbruk, med fokus på beitedyr som landskapspleiere Samarbeid med utfyllende prosjekter som for eksempel Hode ikke Hale, på 4, Næringsutvikling på gardsbruk, Økologisk veiledningsprosjekt, TINE Meieriet Øst v/ Nettverk Økologi sitt prosjekt på rådgivning til økologiske melk og kjøttprodusenter Økt tilgang på midler til nybygg og øvrige investeringer i produksjonen Bonden deltar lengre ut i verdikjeden innen videreforedling, gardsutsalg osv. Delmål: Produsentlaga fremstår som ett. Resultatmål Prosjektet ønsker å vekke til live halvparten av de sovende kvotene i Buskerud enten gjennom kvoteleie, oppstart på eget bruk eller produksjon i samdrift innen prosjektets slutt. Nedleggingstakta med antall bruk i fylket skal i løpet av prosjektperioden være maks 80% av nedleggingstakta for landsgjennomsnittet. Antall liter melk og kg storfekjøtt i Buskerud skal minst være på samme nivå ved prosjektets slutt som ved oppstart. 9

10 Prosjektet skal i løpet av det første året kartlegge og identifisere behova til bonden gjennom en spørreundersøkelse, som fokuserer på fremtidige utfordringer innen produksjon av storfekjøtt og melk i Buskerud. Undersøkelsen skal gjennomføres våren Gjennomføre minst fem informasjonsmøter i regi av produsentlag i løpet av prosjektets første år. Gjennomføre 12 veivalgsråd/år i prosjektperioden. Totalt 50 besøk. Gjennomføre 8 veivalgsavtaler/år i prosjektperioden. Totalt 32 avtaler. Gjennomføre GFR mjølk og GFR sammen med økologisprosjektet. Gjennomføre sju studieturer (fem på mjølk og to på storfekjøtt) og kurs pr år innafor aktuelle identifiserte tiltak. 1.4 Rammer Prosjektet eies av Buskerud Bondelag. I prosjektet samarbeider vi med organisasjoner representert i prosjektgruppa. Prosjektleder leies inn fra Norsk Landbruksrådgiving Østafjells. TINE og Nortura bidrar med egeninnsats i styringsgruppa. TINE og Nortura har egeninnsats i prosjektet gjennom å delta med nødvendig personell administrativt og faglig på møter og aktiviteter som skjer gjennom prosjektet. Prosjektet er planlagt gjennomført med tett samarbeid med de lokale produsentlag, TINE Nortura og kommunal landbruksforvaltning. Lokale produsentlag og lokale faglag jobber lokalt sammen og bidrar med å planlegge å gjennomføre fagmøter/studieturer og lignende med aktuelle temaer og problemstillinger iht. prosjektet. Produsentlagene og faglagene skal i hovedsak jobbe med direkte felles aktivitet ut mot bonden. Personlig rådgiving foregår etter bondens eget ønske, og gjennom de fagorganisasjoner som bonden velger å benytte seg av. Samarbeidspartnere i prosjektgruppa bla TINE og Nortura bidrar aktivt med egeninnsats i forbindelse med arrangement. Som for eksempel foredragsholdere på fagkvelder, kurs, studieturer osv. Prosjektets tidsramme er på tre år med oppstart 1. oktober 2010 og ferdigstillelse 30. desember Prosjektets kostnadsramme er på kr

11 2. Omfang og avgrensinger I prosjektet vil følgende aktiviteter bli utført. Lokale aktiviteter i samarbeid med lokallag, produsentlag, faglag, TINE produsenttjenesten, Nortura rådgiving og De kommunale landbrukskontorene Avdekke flaskehalser som hindrer utviklingsmuligheter for storfeholdet. Initiere utviklingsmuligheter. Bidra til gode samarbeidsløsninger. Koordinere arbeidet i styringsgruppa og prosjektgruppa. Sørge for å tilgjengeliggjøre resultatene i prosjektet. 3. Organisering 3.1 Prosjektorganisering Prosjekteier er Buskerud Bondelag. Torunn Hovde er prosjektansvarlig på vegne av prosjekteier og leder av styringsgruppa. Det er etablert styringsgruppe med følgende sammensetning: - Leder i Buskerud Bondelag Torunn Hovde. - Representant for produsentene v Kjell Kristiansen - TINE v Lill Anett Elgsem - Nortura, v Børge Slettebø Møterett men ikke plikt, får referat frå styringsgruppa - Innovasjon Norge ved Ole Hermann Oppen - Landbruksdirektør Astrid Aass Styringsgruppa er ansvarlig for oppfølging av prosjektet samt å avgi sluttrapport. Prosjektleder engasjeres av prosjekteier. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppa. Det etableres ei prosjektgruppe med brei faglig sammensetning. Prosjektgruppa bistår inn i prosjektet med faglige råd, markedsføring av prosjektet i egen organisasjon/nettverk og bistand til prosjektet med faglige arrangement. Prosjektgruppas sammensetning: - Nortura v Elisabeth Kluften - TINE Produsentlag v Johan Kopland - Buskerud Bondelag v Kjell Terje Løver - Buskerud Bonde og Småbrukerlag v Einar Grimelid - Lokal Forvaltning: Gunvor Synnøve Green Referansegruppe Fylkesmannen v/marit Surlien Hoen Tyr Buskerud v/ Per Hafnor Ev andre i referansegruppa blir tatt med ved behov 11

12 4. Beslutningspunkter i prosjektet Beslutning om iverksetting av prosjektet blir tatt av styret i Buskerud Bondelag. Beslutningspunktene for øvrig vil være i møte mellom prosjektleder, prosjektansvarlig og styringsgruppa. Her vil det være to møter i året. 5. Risikoanalyse 5.1 Kritiske suksessfaktorer Det er en del forhold som må lykkes for at prosjektet skal nå de oppsatte mål. Disse er: God dialog mellom prosjektleder, styringsgruppe og prosjektgruppe Engasjement og involvering fra produsentlaga Markedsføring og omtale av prosjektet frem til målgruppen Tilfredsstillende økonomiske rammebetingelser for prosjektet Generell styrking av økonomien i produksjonen og økning i investeringsvirkemidlene Tilfredsstillene rådgivningskapasitet Samhandling lokalt mellom aktørene i prosjektet for å etablere gode møteplasser Lokalt engasjement, engasjerte regionansvarlige TINE og Nortura må bidra for at prosjektet skal lykkes 5.2 Kvalitetssikring For å sikre at de kritiske faktorene reduseres, vil prosjektet arbeide aktivt for å følge opp og formalisere den gode dialogen vi har med ulike samarbeidsparter, styringsgruppe og prosjektgruppe. 6. Gjennomføring 6.1 Hovedaktiviteter i prosjektet 1. Kartlegge årsakssammenhenger 2. Utarbeide oversikt 3. Tilknytte prosjektet til det enkelte produsentlag 4. Opplæring av ressurspersoner 5. Gjennomføre lokale fagarrangement 6. Opprette nettverksgrupper 7. Overføring og dokumentajon av kompetanse vunnet gjennom prosjektet 12

13 6.2 Tidsplan Tid Oppgave Ansvarlig 2010 Offisiell prosjektstart Prosj.leder/styringsgruppe. Oktober Møte i Prosjektleder prosjektgruppe/referansegruppe Oktober- desember Info. til lokallag/landbr.kont. Prosjektleder. Oktober Produsentlag møter med Prosjektleder/produsentlag styrene Oktober-desember Samling for produsentlag Prosjektleder. Høst/Vinter Arbeidsplan produsentlag Prosjektleder/produsentlag Vinter 2010/2011 Kartlegging Prosjektleder. Vår 2011 Situasjonsanalyse Prosjektleder. Hele året Lokale arrangement, Prosjektleder/produsentlag nettverksbygging. Hele året Samling for produsentlag Prosjektleder. Møte i prosjektgruppa Prosjektleder Samling produsentlag Prosjektleder. Vår/høst Arbeidsplan produsentlag Prosjektleder/produsentlag Hele året Lokale arrangement Prosjektleder/produsentlag Møte i prosjektgruppa Prosjektleder 2012 Samling produsentlag Prosjektleder Vår/høst Arbeidsplan produsentlag Prosjektleder/produsentlag Hele året Lokale arrangement Prosjektleder Møte i prosjektgruppa Prosjektleder 2013 Lokale arrangement Prosjektleder/produsentlag Status rapport Prosjektledet/produsentlag Rapport Prosjektleder/styringsgruppe Avsluttende samling alle involverte. Prosjektleder/styringsgruppe. Våren 2011 ønsker vi å gjennomføre en spørreundersøkelse om produksjon av storfekjøtt og melk (ku og geit) i Buskerud. Det skal i neste omgang utarbeides en oversikt over hvilke tiltak prosjektet bør iverksette og prioritere, og kunne vurdere hva som vil gi best effekt. Spørreundersøkelsen skal sendes alle produsenter som søkte tilskudd i Gjennomføring av aktiviteter som infomøter, studieturer, nettverksbygging gjennomføres gjennom de ulike produsentlag etter brukerundersøkelsen. Aktuell rådgiving vil gjennomføres etter innsamling av erfaringer fra brukerundersøkelsen Videre vil prosjektleder og 1-2 personer gjennomgå en opplæring og skaffe erfaring inn til prosjektet fra lignende prosjekt andre steder i Norden. Oppstart og gjennomføring av aktuelle aktiviteter og rådgivingstilbud vil iverksettes etter hvert som behovene oppstår og blir identifisert. De konkrete arbeidsoppgavene i årene vil bli identifisert i løpet av vår Tentativ tidsplan er grovskissert i tabellen over. 13

14 7. Økonomi Budsjett 2010/2013 Kostnader: Prosjektleder, lønn, sosiale utgifter og kontor Reise, overnatting, kurs Kontorhold Styringsgruppe/referansegruppe Aktivitet i produsentlag Situasjonsanalyse SUM Finansiering Finansieringsplan: Søknad Innstilling BU-midler tilskudd fra FMBu BU-midler tilskudd fra IN Bu/Ve Egenandel Salg av rådgivning Buskerud landbruksselskap Stiftelsen Foss gård Buskerud fylkeskommune Sum Egenandelen omfatter aktivitet kjørt gjennom produsentlaga. - Det er i tillegg forutsatt at aktivitet i prosjektet i fm møter studieturer og lignende der TINE, Nortura, fylkesmannen, Innovasjon Norge, Produsenttjenesten, Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde og Småbrukerlag og kommune deltar, blir gjennomført som egeninnsats. Bruk av individuell rådgiving er ikke egeninnsats. 14

15 Forslag på tidsbruk- Gantskjema 15

16 Forslag på Organisasjonsbygging 16

17 Aktivitetsbudsjett 17

18 Forklaring av ord og uttrykk NLRØ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, Tidligere Hallingdal Forsøksring, Buskerud Forsøksring, Numedal Forsøksring Forsøksringen i Telemark og Fabio. GFR Gratis førsteråd for omlegging til økologisk landbruk. Det er Norsk Landbruksrådgiving som står bak tilbudet om et gratis rådgivingsbesøk i økologisk landbruk. Rådgiver fra Norsk Landbruksrådgiving kommer på gårdsbesøk for å kartlegge gårdens ressurser og diskutere konsekvensene av en eventuell omlegging til økologisk drift. Deretter utarbeides det en skriftlig tilbakemelding med dekningsbidragskalkyler. ØRT TINE Produksjonsplan ØRT (Økonomisk Rådgiving i TINE) er et rådgivingstilbud som analyserer, finner forbedringsområder, beregner økonomisk potensial ved ulike driftsalternativ, og gir gode beslutningsgrunnlag. Mulige endringer på bruket kan simuleres i beregningsprogrammet ØRT, for å vurdere økonomisk effekt av fremtidige valg. Du kan ha nytte av ØRT i mange sammenhenger: EK Gir en analyse og nøkkeltall over historikken og grunnlag for å se fremover. Kombinasjon av gårdsregnskap og produksjonsdata (kukontrollen) gir en unik oversikt over lønnsomheten i melkeproduksjonen. EK utarbeides av TINE. Rådgivingsavtale Rådgivingsavtale er et tilbud til gårdbrukere som ønsker en tettere oppfølging i vurdering av og arbeid med økologisk drift på gården. Gårdbrukere som velger å legge om, eller har lagt om, til økologisk drift kan her få oppfølging med grundig og fullstendig rådgivning. Det blir utarbeidet en arbeidsplan som kan gå over inntil 2 år der en skreddersyr rådgivningstilbudet i forhold til den enkelte gårdbrukers ønsker. For dette tilbudet må gårdbrukeren betale en egenandel på kr Tilbudet kan gjelde omleggingsveiledning, planlegging av nye produksjoner, forbedringer av eksisterende produksjon, økonomi, næringsbalanse, nybygg, omsetning og foredling osv. En rådgiver fra Norsk Landbruksrådgiving vil sammen med gårdbruker sette opp en arbeidsavtale. Flere fagpersoner kan bli knyttet til arbeidet med å finne gode løsninger for ditt gårdsbruk. Kontakt din nærmeste landbruksrådgiving! Rådgivingsavtale KONV Etter samme lest som Rådgivingsavtale. Men gjelder kun i dette prosjektet Styrking av melk og kjøtt i Buskerud for gårdsbruk som ikke kommer inn under kriteriene for Rådgivingsavtale Veivalgsrådgiving Besøk hos produsent, 15 besøk pr år. 3 timer samtale + rapport + reise. Totalt 10 timer. Skissere alternativ 18

19 Forenkling av driftsopplegg i eldre fjøs, mindre arbeidsinnsats Endring av driftsopplegg NUG(Næringsutvikling på gårdsbruk) Ønsker du større endringer i drifta på gården? Har du planer om å utvide den produksjonen du har i dag? Eller - har du ideer om "nye forretningsområder". I NUG tar vi utgangspunkt i gårdbrukeren sine egne gode ideer - og fører disse fram til en ferdig forretningsplan. Neste trinn er detaljplaner og søknader om finansiering. ØKO = Økologisk drift KONV = Konvensjonell drift Egen foredling Her er det tenk på egenforedling av produkt frå egen gård som skinn, ost, kjøtt osv. Det er naturlig å samarbeide med Hallingkost, Eventyrsmak, osv for å finne nødvendig kompetanse. I tillegg vil et NUG kurs være nyttig å gjennomføre før en starter egen foredling. Økologisk veiledningsprosjekt Økologisk veiledningsprosjekt omfatter Gratis førsteråd (GFR), rådgivingsavtaler og dyrkingsgrupper for økologisk drift. Hensikten med dette prosjektet er å gi veiledning i forhold til omlegging til økologisk landbruk. I tillegg har Norsk Landbruksrådgiving prosjektet ØkoSau, som har som mål å øke produksjonen av økologisk saue- og lammekjøtt Info møter Informasjonsmøter om prosjektet styrking av mjølk og kjøtt i Buskerud. Møtene blir kjørt gjennom lokale produsentlag og er egeninnsats i prosjektet. 19