Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: Unkervatn Dato: Tidspunkt: 19:00. Side 1 av 44

Transkript

1 Side 1 av 44 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Unkervatn Dato: Tidspunkt: 19:00 Medlemmer: AP Asgeir Almås (ordfører) AP - Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) SV - Bjørnar Hansen (representant) SP - Harald Lie (representant) Forfall: SP - Mirjam Holta (representant) Vara: SP Terje Daleng (vararepresentan) Fra administrasjonen møtte: Rådmann Stian Skjærvik Formannskapssekretær Marit Hatten Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 049/12 Referatsaker 050/12 Kulturstøtte /12 Finansreglement /12 Intensjonsavtale - HaG Vekst AS. 053/12 Klage på vedtak konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal 054/12 Søknad om fradeling av areal tilknyttet stedbunden næring gnr. 28 bnr /12 Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 78 bnr. 8 i Hattfjelldal 056/12 Forespørsel om kjøp av tomt 057/12 Konsesjon for leie av fallrettigheter til 058/12 Supplering av møblement, Hattfjelldalshallen 059/12 Fotballbanen i Hattfjelldal - fase 2 kunstgress 060/12 Salg av konsesjonskraft Underskrifter:

2 Side 2 av 44 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: DATO- 12/749 12/4100 Marit Hatten Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Innstilling enstemmig vedtatt. FS-049/12 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger:

3 Side 3 av 44 ORIENTERINGSSAKER FS Ordfører orienterte om notat fra NTK-avdelingen, på etterspurte kostnads-overlag for opprusting av Famnvassvegen.

4 Side 4 av 44 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FE-223, FA-C00 12/559 12/3209 Hilde Dalen Kulturstøtte 2012 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Formannskapet /12 Rådmannens innstilling Generell kulturstøtte til lag og foreninger som har tiltak rettet mot barn og unge: NAVN Søkebeløp Støtteberettige Forslag til Tildeling 24,36% Haugtun Hesteklubb Barneidrettsgruppa Hattfjelldal skolekorps Hattfjelldal skytterlag Hattfjelldal snøscooterforening Varntresk grendelag Hattfjelldal ski/skiskyttergruppe Susendal Idrettslag Hattfjelldal IL - fotballgruppa Hattfjelldalsdagan Sum Spesiell støtte: Viser til FS 097/09 der formannskapet bevilget spesiell kulturstøtte til lag og foreninger Navn Tilskudd Susna Skytterlag Unkervatn Skytterlag Elsvatn grendelag 994

5 Side 5 av 44 Hattfjelldal ungdomslag Hattfjelldal jakt og fiskelag Hattfjelldal pinsemenighet Røssvatn ungdomslag/ Åkervik grendelag SUM Formannskapet Møtebehandling: Mirjam Holta, Harald Lie og Ann Elen Sæterstad Olsen ønsker å få vurdert sin habilitet. Alle ble vurdert innhabil. Formannskapet ble ikke behandlingsdyktig, saken blir utsatt til neste Formannskapsmøte. FS-037/12 Vedtak: Saken utsettes til neste Formannskapsmøte Formannskapet Møtebehandling: Harald Lie og Ann-Elen Sæterstad Olsen erklært innhabil og forlot møte. Stine Engdal og Finn Ove Hofstad innkalt som vararepresentanter. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-050/12 Vedtak: Generell kulturstøtte til lag og foreninger som har tiltak rettet mot barn og unge: NAVN Søkebeløp Støtteberettige Forslag til Tildeling 24,36% Haugtun Hesteklubb Barneidrettsgruppa Hattfjelldal skolekorps Hattfjelldal skytterlag Hattfjelldal snøscooterforening Varntresk grendelag Hattfjelldal ski/skiskyttergruppe Susendal Idrettslag Hattfjelldal IL - fotballgruppa Hattfjelldalsdagan

6 Sum Side 6 av 44 Spesiell støtte: Viser til FS 097/09 der formannskapet bevilget spesiell kulturstøtte til lag og foreninger Navn Tilskudd Susna Skytterlag Unkervatn Skytterlag Elsvatn grendelag 994 Hattfjelldal ungdomslag Hattfjelldal jakt og fiskelag Hattfjelldal pinsemenighet Røssvatn ungdomslag/ Åkervik grendelag SUM Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

7 Side 7 av 44 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Kulturstøtte ble avertert i HA med søknadsfrist 22.april. 10 forskjellige lag og foreninger har søkt om støtte på til sammen Kommunen deler ut I år får søkerne 24,36 % av støtteberettiget beløp Saksopplysninger: Ved fristens utløp hadde 10 forskjellige lag søkt om støtte. Det er søkt om støtte tilsvarende kr. I følge retningslinjene aksepteres ikke investeringer til anlegg som for eksempel tidtakeranlegg eller drift av lysløyper. Støtteberettiget beløp ble Lagenes økonomi er god og de 10 lagene har til sammen ca på bok. Kommunen har til fordeling. Siste året fikk lagene 40% av støtteberettigede beløp. I år blir det bare 24,36%. Alle søknadene hadde vedlagte regnskap. Vurdering: Økonomien til lagene er god slik at de kan ta utgifter til ekstraordinære tiltak. Eksempelvis HIL som legger opp midler til bruk på kunstgressbanen. Det er meget vanskelig for saksbehandler å bestemme hvilke tiltak det enkelte lag skal få penger til. I år som tidligere år fordeles midlene etter en matematisk formel som gir alle like stor andel av det beløpet som er definert som støtteberettiget. I år har lagene i større grad formulert søknadene slik at det de søker på er støtteberettiget. Generell kulturstøtte til lag og foreninger som har tiltak rettet mot barn og unge: Forslag til Tildeling NAVN Søkebeløp Regnskap Støtteberettige 24,36% Haugtun Hesteklubb ok Barneidrettsgruppa 4500 ok Hattfjelldal skolekorps ok Hattfjelldal skytterlag 8900 ok Hattfjelldal snøscooterforening ok Varntresk grendelag ok Hattfjelldal ski/skiskyttergruppe ok Susendal Idrettslag ok Hattfjelldal IL - fotballgruppa ok Hattfjelldalsdagan ok Sum

8 Side 8 av 44 Spesiell støtte: Viser til FS 097/09 der formannskapet bevilget spesiell kulturstøtte til lag og foreninger Navn Tilskudd Kontonr. Susna Skytterlag Unkervatn Skytterlag Elsvatn grendelag Hattfjelldal ungdomslag Hattfjelldal jakt og fiskelag Hattfjelldal pinsemenighet Røssvatn ungdomslag/ Åkervik grendelag SUM Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlertid og i tildelt støtte. Kontering: Kulturstøtte konteres Konklusjon/anbefaling: Se forslag til vedtak Hilde Dalen kulturkonsulent

9 Side 9 av 44 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FE / /3361 Stian Skjærvik Finansreglement Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Rådmannens innstilling Finansreglement datert godkjennes Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-051/12 Vedtak: Finansreglement datert godkjennes.

10 Side 10 av 44 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Kval sikr finansreg Hatfjelldal kommune 2012.doc Forslag til revidert Finansreglement 2012.doc Oppsummering av saken: Finansreglementet skal revideres en gang pr. kommunestyreperiode. Rådmannen har forelagt reglementet for formannskapet den , som har pekt på behovet for spredning av kommunens bankinnskudd, samt åpning for nytt produkt i risikoklasse 2, benevnt som Senior bank. Endringen er innarbeidet i revidert finansreglement som forelegges kommunestyret til behandling. Forslag til revidert reglement har vært til behandling hos kommunens eksterne kompetanseperson. Uttalelse følger vedlagt. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 115/11 følgende: Hattfjelldal kommunestyre vedtar finansrapport pr Kommunestyret ber om å få seg forelagt sak på revisjon av finansreglementet, dette innen Revisjonen skal, så vidt saksbehandler har forstått, ha fokus på reduksjon av risiko på bankinnskudd. Det er i reglementet bestemt at reglementet skal vedtas en gang i hver kommunestyreperiode. Det er slik sett naturlig at reglementet fremmes til politisk behandling tidlig i ny kommunestyreperiode. Rådmannen tok opp finansreglementet til diskusjon med formannskapet den Formannskapet hadde følgende momenter til revisjonen: Innskudd skal spres på flere banker. Produktet med rentebærende papirer, i form av banklån benevnt som senior bank tillates brukt for langsiktige plasseringer. Ut over disse punktene har en ikke registrert noen konkrete ønsker om revisjon av reglementet. Vurdering: I hht. bestemmelsene i finansreglementets pkt.2.2. skal finansreglementet vedtas en gang pr. kommunestyreperiode. Denne bestemmelsen er basert på Finansforskriftens krav om slik behandlingen. Hensikten med dette kravet er at politisk nivå skal bevisstgjøres sitt ansvar for forvaltningen av kapital og gjeld. En har under revisjonsarbeidet hatt en gjennomgang av reglementet med formannskapet og fått tilbakemelding om to forhold som skal endres: - Risiko skal reduseres gjennom spredning av kommunens ledige likviditet og andre midler beregnet til driftsformål (bankinnskudd). Bestemmelsen om innskudd i bank er beskrevet i kap.6 i reglementet. Reglementet har allerede bestemmelser om innskudd i flere banker enn kommunens hovedbankforbindelse. Dvs. at det ikke er nødvendig å revidere dette punktet. Det andre forholdet som ble gitt merknad på var følgende. - Som alternativ til plassering i statsobligasjoner åpnes det for plassering i senior banklån under forvaltning av den langsiktige kapitalen (kap.8).

11 Side 11 av 44 Bakgrunnen for dette er finansreglementet bestemmelser i pkt hvor det beskrives at det minimum skal plasseres 10% av kapitalen i Risikoklasse 1, dvs. Obligasjoner/sertifikater utstedt av den norske stat eller foretak med statsgaranti, samt statsobligasjonsfond. Denne type produkter har over en tid gitt lavere avkastning enn ordinære bankinnskudd. Dette er en konsekvens som avbøtes gjennom å endre ordlyden i pkt om plasseringsbegrensninger slik: Kredittrisiko Risikoklasse 1 Total porteføljefordeling Minimum Inntil 10 % av total forvaltningskapital Som alternativ til kjøp av statsobligasjoner har forvalter foreslått et produkt benevnt som senior bank. Dette er lån som ytes til banker. Senior banklån kan sammenlignes med innskudd i bank til NIBOR-betingelser (sistnevnte kan benevnes som "NIBOR plassering") og begge er i realiteten lån til bankene. Senior Banklån (også kalt Senior Bankobligasjoner) sidestilles med innskudd til vanlige betingelser når det gjelder sikkerhet ifm konkurs. Sparebanken Nord Norge har som kommunens forvalter, foreslått dette produktet som alternativ til kommunens bankinnskudd i Risikoklasse 1. Senior Banklån vil bestå av lån i gode norske banker/finansinstitusjoner og sparebanker, som gir en løpende avkastning p.t på 3 måneder nibor rente + tillegg. Pr. i dag ligger tillegget på 1,5-2 %. Senior bank klassifiseres i risikoklasse 2. Det er under reglene for forvaltning av ledig likviditet og andre midler til driftsformål åpnet for plassering i rentebærende papirer, i form av senior sertifikat og obligasjonslån, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. Dette er produkter som ligger i risikoklasse 2, altså på samme nivå som senior bank. Etter saksbehandlers vurdering er det ikke forhold som tilsier at man ikke skal kunne benytte dette produktet på den langsiktige kapitalplasseringen. Forslag til revidert Finansreglement har vært til behandling hos kommunens eksterne kompetanse (Finøk AS, Jan P.Jørgensen). Uttalelse ligger vedlagt. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Revidert finansreglement godkjennes. Stian Skjærvik ass. rådmann

12 Side 12 av 44 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-H08, TI-&01 12/724 12/3849 Stian Skjærvik Intensjonsavtale - HaG Vekst AS. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Rådmannens innstilling Det inngås intensjonsavtale med HaG Vekst AS for å utrede muligheten for at HaG Vekst skal kunne drive en vaskeritjeneste for kommunen Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-052/12 Vedtak: Det inngås intensjonsavtale med HaG Vekst AS for å utrede muligheten for at HaG Vekst skal kunne drive en vaskeritjeneste for kommunen.

13 Side 13 av 44 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: HaG Vekst ønsker å styrke sitt driftsgrunnlag for å skape bedre forutsetninger for å realisering av nye lokaler. Det foreslås inngått en intensjonsavtale mellom HaG Vekst AS og Hattfjelldal kommune med hensikt å gjennomføre en utredning av saken. Sak forelegges kommunestyret ultimo Saksopplysninger: HaG Vekst har i sin planlegging av videre aktiviteter utredet muligheten for å drive vaskeritjenester for Hattfjelldal kommune. HaG Vekst eies delvis av Hattfjelldal kommune (25%) og er en arbeidsmarkedsbedrift. HaG Vekst driver pr. i dag kommunens dagsentertilbud. Det er utarbeidet forslag til intensjonsavtale som skal være grunnlaget for å utrede mulighetene for en overtakelse av kommunens vaskeritjenester. Se vedlegg. Som det fremgår av intensjonsavtalen skal man innen årsskiftet ha fattet beslutning på om vaskeritjenester skal kjøpes fra HaG vekst, eller om kommunen fortsatt skal forestå denne aktiviteten selv. Det er ikke lagt noen bindinger for denne prosessen, men heller lagt til grunn at alle sider ved saken skal utredes. Kommunens vaskeritjenester er i dag lagt til sykehjemmets lokaler. Vaskeriet er bemannet med en 60% stilling. Pro-avdelingen har i møte med tillitsvalgte den orientert om mulig utredningsarbeidet. Vurdering: HaG Vekst ønsker å utvide og endre sine aktiviteter i retning av det til enhver tids gjeldende behov, samt styrke driftsgrunnlaget for å kunne skaffe seg nye og mer egnede lokaler. Vaskeritjenester er en aktivitet som kan inngå i de tjenester som bedriften kan forestå. Sak bør forelegges kommunestyret ultimo Administrative og økonomiske konsekvenser: I fht. utredningsarbeidet er det ingen økonomiske konsekvenser. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Det inngås en intensjonsavtale med HaG Vekst AS for å utrede muligheten for at HaG Vekst skal kunne drive en vaskeritjeneste for kommunen. Stian Skjærvik ass. rådmann

14 Side 14 av 44 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-V60 12/38 12/3939 Hilgunn Anita Iversen Klage på vedtak konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling Opprinnelig vedtak opprettholdes. Jon Olav Viken innvilges konsesjon for erverv av Meisvik gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal, jfr. konsesjonsloven av 28. nov Jfr. 11 settes det vilkår om å dele fra våningshus med tomt inntil fem dekar og selge resteiendommen som tilleggsjord til landbrukseiendom i drift. Vedtaket begrunnes med vekt på hensyn til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet og en driftsmessig god løsning Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-053/12 Formannskapets innstilling: Opprinnelig vedtak opprettholdes. Jon Olav Viken innvilges konsesjon for erverv av Meisvik gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal, jfr. konsesjonsloven av 28. nov Jfr. 11 settes det vilkår om å dele fra våningshus med tomt inntil fem dekar og selge resteiendommen som tilleggsjord til landbrukseiendom i drift. Vedtaket begrunnes med vekt på hensyn til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet og en driftsmessig god løsning.

15 Side 15 av 44 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom av gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Gårdskart.pdf Klage på vedtak Vedlegg Meisvik Ortofoto området.pdf Lovgrunnlag: Med hjemmel i konsesjonsloven 14 er kommunene gitt myndighet til å avgjøre saker etter konsesjonsloven, jfr FOR nr1479 Overføring av myndighet til kommunene m.fl.. Etter samme forskrift er fylkesmannen klageinstans for kommunale vedtak etter konsesjonsloven. Oppsummering av saken: Jon Olav Viken har arvet eiendommen Meisvika gnr. 58 bnr. 9 gjennom dødsbo etter Karl Linvik og hans søster Emelie Linvik. Eiendommen ligger i Varntresk i Hattfjelldal. Han kan ikke overta eiendommen konsesjonsfritt fordi han er for langt ut i slekta jfr. konsesjonsloven 5. Eiendommen er bebygd med våningshus, uthuset og driftsbygningen er revet. Jon Olav Viken søker konsesjon og opplyser at eiendommen i dag brukes som fritidsbolig for sin del av slekta. Dyrka mark har vært leid bort i en årrekke. Viken opplyser videre at morens familie fortsatt bor på naboeiendommene og at han ønsker å bosette seg i Hattfjelldal når han går av med pensjon, søker er i dag 52 år. Det opplyses videre i søknadsskjemaet at bolighuset må utbedres til helårsbolig og at de ønsker å selge den dyrkbare jorda til naboer. Saken ble lagt frem til politisk behandling med 4 alternative innstillinger. Alt.1 Innvilge konsesjon med vilkår om at Jon Olav Viken tilflytter eiendommen innen 10 år fra vedtaksdato. Begrunnet med vekt på hensynet til bosettingen i kommunen og søkers livssituasjon og tilknytning til eiendommen. Alt. 2 Innvilge konsesjon med vilkår om å leie ut boligen som helårsbolig i fem år fra vedtaksdato. Begrunnet med vekt på hensynet til bosettingen i kommunen. Alt. 3 Innvilge konsesjon med vilkår om å dele fra våningshus med tomt inntil fem dekar og selge resteiendommen som tilleggsjord. Begrunnet med hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet og en driftsmessig god løsning. Og at kommunen ikke ønsker å opprettholde bosettingen i dette området. Alt.4 Avslå konsesjon med krav om at eiendommen må selges til en som kan få konsesjon eller som tilleggsjord til landbrukseiendom i drift. Kommunestyret vedtok alt. 3 med fjerning av siste setning, slik: Jon Olav Viken innvilges konsesjon for erverv av Meisvik gnr. 58 bnr. 9 jfr. konsesjonsloven av 28. nov Jfr. 11 settes det vilkår om å dele fra våningshus med tomt inntil fem dekar og selge resteiedommen som tilleggsjord til landbrukseiendom i drift. Vedtaket begrunnes med vekt på hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet og en driftsmessig god løsning. (Det er fjernet skrivefeil fra det opprinnelige vedtaket). Saksopplysninger: Jon Olav viken påpeker i klagen at det ser ut fra jordbrukssjefens saksutredning at han har hatt et ønske om å selge deler av eiendommen som tilleggsjord til naboer. Dette var nevnt som et alternativ, hvis han ikke fikk konsesjon for å overta hele eiendommen så kunne han selge bort bare det som måtte til for å komme under konsesjonsgrensen. Det ble understreket i telefonsamtale med jordbrukssjefen hans ønske om å overta hele eiendommen, slik tidligere eier Emilie tenkte da hun testamenterte gården til Jon Olav Viken.

16 Side 16 av 44 Jon Olav viken sammenligner denne saken med to andre saker som har vært i Hattfjelldal for noen år tilbake Grubblia og Tolkmoen. Og han mener utfallet er ulikt i disse sakene og ønsker en begrunnelse for dette og at det ikke ble stilt krav om fradeling i disse sakene. Med klagen følger det en uttalelse fra Otto Sjelmo som har vurdert saken og kommentert noen punkter som følger under: Dyrka jord er oppgitt å være 32,5 dekar. Det går ikke fram av saksframlegget at vel 10 dekar av dette har vært ute av drift i ca 15 år. Dette gjelder jordstykket på 6,8 dekar sørvest for tunet. Og bortimot halvdelen av arealet på 9,6 dekar lengst sør på eiendommen. Disse arealene er forsumpet og har ikke vært kjørbar med traktor. Arealene er tilvokst med kratt og små skog og må dyrkes opp på nytt for å kunne brukes. Dyrkbart areal er i saksframlegget oppgitt til å være det meste av eiendommens areal er dyrkbart og et annet sted Nesten hele eiendommen er dyrkbar. Siden er det nevnt at ca dekar er merket som dyrkbar jord i følge registreringer i AR5 Noe Sjelmo synes er for optimistisk. Beskrivelse av skogen mangler presisering av at det aller meste består av bjørk i sterkt varierende mengde og kvalitet. Avstanden fra Hattfjelldal er 48 km og ikke 32 km som oppgitt i saksframlegget, Sjelmo mener derfor at saksbehandlers lokalkunnskap til sted og omgivelser synes mangelfull. Drift av eiendommen har vært opprettholdt i alle år gjennom bortleie av arealet, i skogen har det kun vært drevet vedhogst. Vurdering: Når jordbrukssjefen har lagt til grunn at det er ønske om salg av deler av eiendommen er det kun referert til punkt 16 i søknadsskjemaet der står det Mors familie er bosatt på alle naboeiendommer og vi ønsker å bosette oss her når vi går av med pensjon. Bolighuset må utbedres til helårsbolig og vi ønsker å selge den dyrkbare jorda til naboer. Det er ikke anledning å selge bort bare det areal som må til for å komme under konsesjonsgrensen. Det har i slike saker hvor konsesjonssøker ikke har mulighet til å tilflytte eiendommen vært åpnet for at tunet kan fradeles og beholdes mens resten av eiendommen selges til landbrukseiendom i drift. Hvis salg av deler av eiendommen ikke er ønskelig oppstår boplikt og den kan være personlig eller upersonlig. Det vil si at bygningene leies ut til andre inntil søker selv kan flytte til eiendommen. Jon Olav Vikan har planer om å restaurere våningshuset og bo der når han blir pensjonist. I vurderingen om konsesjon skal gis skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes i forhold til hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf. 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen.

17 Side 17 av behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I tillegg til disse punktene skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. Når det gjelder Grubblia og Tolkmo så var de behandlet i henholdsvis 2002 og Landbrukslovene er endret flere ganger etter den tid. Ny konsesjonslov trådte i kraft juli 2009 kom en endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom m.v. og lov om jord m.v. Endringene i disse lovene innebar bl.a. at det kun er boplikt for bebygde eiendommer. Anledning til å søke om fritak fra boplikt ble borte slik at odelsberettigede og nære slektninger som ikke kan eller vil oppfylle boplikten må søke konsesjon. Grubblisaken ble behandlet etter de regler som gjaldt i Tolkmosaken var en søknad om fritak fra boplikt som ble behandlet jfr. Odelsloven 27. Denne bestemmelsen er nå overført til konsesjonsloven. Disse sakene er vanskelig å sammenligne med saker som behandles i dag. Landbrukslovgivningen er innstrammet mye siden disse sakene ble behandlet og de sakene hadde nok fått et annet utfall om de har blitt behandlet i dag. Nå er det mer fokus på bosetting både fra sentralt hold og lokalt i kommunene. Hattfjelldal kommune ønsker å ha et aktivt landbruk på bygdene der folk bor på og driver gårdene. Bosetting og levende bygder er avgjørende både for matproduksjon, kulturlandskap og verdiskaping. Hattfjelldal kommune har et spesielt fokus på dette og ønsker at flere av de ubebodde landbrukseiendommer skal bli bebodd. Otto Sjelmo opplyser at 10 dekar av det fulldyrkede arealet på 32 dekar har vært ute av drift i 15 år. I følge søknad om produksjonstilskudd har det dyrkede arealet vært utleid til flere gårdsbruk det siste bruket har leid siden 2007 til dags dato. Nå er 30 dekar fulldyrka dekar utleid. Det finnes ingen leiekontrakt.

18 Side 18 av 44 Når det gjelder påstand om nydyrking så regnes det ikke som nydyrking hvis ikke arealet har ligget brakk i 30 år eller mer jfr. forskrift om nydyrking. Her er det en uoverensstemmelse og det vil bli kontrollert i løpet av sommeren om hva som faktisk er i bruk og det arealet som eventuelt ikke er mulig å høste må settes i stand. Et resultat med å leie ut jorda er at jordbruksarealet skal holdes i hevd. I denne saken hvor eiendommen er registrert som et dødsbo har man ikke vært så aktiv som på andre eiendommer. I 2010 ble gårdskartprosessen ferdig og det er enklere for oss å ta ut kart og følge med på drift av areal m.v.. I forbindelse med behandling av konsesjonssøknaden er det ikke foretatt fysisk kontroll på hva som er leid ut og hva som er mulig å leie ut. Vi forholder oss til Skog og Landskap sine oppmålinger og søknad om produksjonstilskudd. Det er siden 1. juli 2009 trådt i kraft nye bestemmelse som innebærer at driveplikten er en personlig og varig plikt som ikke er knyttet opp mot erverv av eiendom. Driveplikten er ikke knyttet til noe vilkår om lønnsom drift. Videre skriver Otto Sjelmo at det dyrkbare arealet er misvisende. I saksframlegget har jeg bare anslått mengden av det dyrkbare arealet ved å se på vedlagte gårdskart i målestokk 1:7000, det arealet med rød skravur er dyrkbart og i mine øyne ser det ut som det meste av eiendommen. Jeg har nå fått området oppmålt og det er 198 dekar lettbrukt og dekar mindre lettbrukt, det blir 209 daa dyrkbar areal. Jeg har i saken anslått ca dekar som dyrkbart areal. Med disse beregningene gjenstår ca 110 dekar av eiendommen som ikke er dyrkbart. Ved disse anslag bruker vi også Gårdskart fra skog og landskap, man kan ikke påstå at disse tallene er eksakte men et estimat som landbruksforvaltningen i hele landet bruker og skulle derfor være godt nok. Sjelmo mener også at beskrivelsen av skogen er for dårlig med bare benevnelse av produksjonsskog og ikke beskrivelse av hva som faktisk vokser der. Areal som minimum produserer 100 liter per dekar og år blir kalt produksjonsskog. Det produktive skogsarealet er på 220 dekar med 127 dekar middels bonitets mark og 93 dekar lav bonitet. Arealet er bevokst med 41 % gran og 59 % lauv, tilveksten er 7m 3 med gran og 11 m 3 med lauvskog. 94 % er gammel skog. Disse opplysningene er hentet fra driftsplan for skogbruket på eiendommen, saksbehandler foretar ikke befaring i skogen ved konsesjonssaker. Avstanden fra Hattfjelldal til konsesjonseiendommen er som Sjelmo påpeker, ca 48 km. Her må det ha sneket seg inn en skrivefeil og det beklager jeg. Jeg er klar over at det er lengre enn 32 km og jeg har vært der. Videre mener Sjelmo at det kunne vært opplyst at jordbruksarealet har vært utleid. Det har ingenting å si for utfallet av saken. Driveplikten er nå varig og påhviler eieren av arealet. Konsesjonseiendommen ligger i Varntresk, en naboeiendom er medlem i samdrift, en annen naboeiendom er under salg og vil bli bebodd med aktiv jordbruksdrift. Alle eiendommer i området er bebodd. Vektleggingen ved avgjørelse av konsesjonssaken: Konsesjonsloven har regler om hva det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom. Opplistingen av momenter som skal vektlegges er ikke uttømmende. Det kan også legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål. Dette er en sak hvor nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi han ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. Da skal følgende momenter tillegges vekt ved avgjørelsen av konsesjonsspørsmålet. Særlig vekt I 9 første ledd angis momenter det skal legges særlig vekt på; hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og om ervervet ivaretar

19 Side 19 av 44 hensynet til helhetlig ressursforvatning og kulturlandskapet. Disse momentene får anvendelse ved behandling av saker som gjelder erverv av landbrukseiendom. Alminnelig vekt Det kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte med i bestemmelsen, herunder bl.a. hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. Korrigerende momenter I 9 fjerde ledd, tredje punktum er det dessuten sagt at søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter. Det fremgår allerede av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosettingen skal tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Det fremgår av 9 at det er et forholdsom det skal legges særlig vekt på. En kan treffe avgjørelser som tar sikte på å øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Innholdet i uttrykket hensynet til bosettingen i området må forstås på samme måte som uttrykket omsynet til busetjing i jordlovens formålsbestemmelse, jordloven 1. Hovedbegrunnelsen for boplikten er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Begrunnelsen har flere viktige sider. Ett retter seg mot driften av eiendommen hensynet til å holde landbruksareal i hevd. Et annet hensyn ivaretar hensynet til å opprettholde hensynet til bosettingen på eiendommen. Gnr. 58 bnr. 9 er en eiendom som egner seg for bosetting og som ut fra sitt arealgrunnlag kan drives som landbrukseiendom og gi en viss inntekt i tillegg til annen næring eller inntekt. Jordbrukssjefen i Hattfjelldal finner det godtgjort at arealfordelingen som kommer fram av Skog og landskap sine gårdskart er riktige. Dette innebærer at eiendommen ut fra sin størrelse er en odelseiendom, jf. Odelsloven 2. Videre at eiendommen har en bebyggelse som har vært nyttet til helårsbolig. Det opplyses at boligen er i dårlig stand, men søker har i sin søknad om konsesjon opplyst at han og familien bruker eiendommen til fritidsformål. Det vises til at søker har hatt en viss tilknytning til eiendommen i sin oppvekst, tilknytningen er ikke vurdert til å gå foran bosettingshensynet. Søker er ikke født og oppvokst på eiendommen. Det er søkt om konsesjon med det formål fortsatt å nytte eiendommen til fritidsformål. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlingstid. Det er ikke inntekter for behandlingsgebyr for slektninger som må søke konsesjon på grunn av at de ikke vil eller kan bosette seg på eiendommen. Konklusjon/anbefaling: Kommunen ønsker å styrke eksisterende bosetting i området ved å sikre at eier er bosatt på eiendommen. Varntresk er ei aktiv bygd med oppvekstsenter og et aktivt bygdemiljø og det er avgjørende å opprettholde innbyggertallet eller helst å øke det. Etter dette er det ønskelig å styrke bosettingen i bygda ved å sikre arealgrunnlaget til nabobruk i drift. Det er ikke ønskelig at landbrukseiendommer skal benyttes som fritidseiendommer. Landbrukseiendommer bør nyttes til boligformål eller selges som tilleggsjord. Jordbrukssjefen kan ikke se at det er kommet inn nye vesentlige momenter som har betydning for å endre vedtaket. Kommunestyrets vedtak foreslås opprettholdt (med endring av skrivefeil). Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef

20 Side 20 av 44 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: GBNR-28/4 12/612 12/4071 Hilgunn Anita Iversen Søknad om fradeling av areal tilknyttet stedbunden næring gnr. 28 bnr. 4 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Rådmannens innstilling Det gis samtykke til fradeling av en parsell på ca 1,8 dekar som tilleggsjord til næringsformål fra gnr. 28 bnr. 4 som omsøkt, jfr. Pbl og Jordloven 12. Det settes som vilkår at parsellen selges som tilleggsjord til Daleng Scooter & Service. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at tillatelsen er gitt, faller tillatelsen bort, jfr. Jordloven Formannskapet Møtebehandling: Terje Daleng erklært innhabil og forlot møte. Stine Engdal innkalt som vararepresentant. Endring av ordet tilleggsjord til tilleggsareal. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-054/12 Vedtak: Det gis samtykke til fradeling av en parsell på ca 1,8 dekar som tilleggsjord til næringsformål fra gnr. 28 bnr. 4 som omsøkt, jfr. Pbl og Jordloven 12. Det settes som vilkår at parsellen selges som tilleggsareal til Daleng Scooter & Service. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at tillatelsen er gitt, faller tillatelsen bort, jfr. Jordloven 12. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

21 Side 21 av 44 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Kroken.pdf Saksopplysninger: Terje Daleng, eier av eiendommen Kroken gnr. 28 bnr. 4 søker om fradeling av ca 1,8 dekar som tilleggsjord til stedbunden næring. Eiendommen består av ca 660 dekar hvorav 95,9 dekar er fulldyrka jord, 32 dekar innmarksbeite og 492 dekar skog på middels bonitets mark. Det finnes kun 3,6 dekar dyrkbar jord på eiendommen. Terje Dalen har kjøpt land av Statskog for å dyrke opp, skulle det i fremtiden bli behov for mer dyrkingsjord finnes det i nærheten av det areal som er kjøpt fra Statskog. Eiendommen ligger i LNF-sone II i arealplanen hvor byggeaktivitet er tillatt. Terje Daleng opplyser videre at det arealet som ønskes fradelt kun brukes til beite og det har svært liten betydning for driften av gården da det finnes godt med beiteland på bruket. Parsellen skal selges til Vidar Daleng som driver Daleng Scooter & Service for å oppføre en stor lagerbygning for å utvide tjenestetilbudet i sin bedrift. Dette vil være med på å sikre de 3-4 arbeidsplasser som er i bedriften i dag, og sannsynligvis føre til flere arbeidsplasser. Daleng har søkt Innovasjon Norge om midler til oppføring av lagerhallen. Vidar Daleng fikk bygeutviklingsprisen i 2004 og bedriften har tilført Susendal flere arbeidsplasser. Lovgrunnlag: Jordlovens 12, første, andre og tredje ledd har følgende ordlyd: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter planog bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Delingssaken skal for øvrig også sees i sammenheng med jordlovens formålsparagraf, jfr. 1, hvor det blant annet heter: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.

22 Side 22 av 44 Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. En søknad om fradeling som bryter med jordlovens formålsbestemmelser, vil i utgangspunktet bare kunne innvilges dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling. Vurdering: Terje Daleng ble bedt om å søke dispensasjon fra kommunens arealplan, men ved nærmere undersøkelse er det konkludert med at det ikke trengs ettersom arealet skal brukes til stedbunden næring. Dispensasjonssøknaden ligger vedlagt. Parsellen som søkes fradelt er på ca 1,8 dekar og består av Innmarksbeite, den kan ikke fulldyrkes. Jordbrukssjefen mener at det i utgangspunktet ikke skal fradeles areal midt i en eiendom, men denne bedriften er nå engang etablert og har eksistert i over åtte år. Bedriften har tilført Hattfjelldal og bygda Susendal mange arbeidsplasser og Vidar Daleng har fått flere priser og er blant de fremste i sin bransje. Det har stor betydning for kommunen at arbeidsplasser opprettholdes i kommunen. På dette grunnlag mener jeg det er forsvarlig å dele fra innmarksbeite til å utvikle bedriften Daleng Scooter & Service. Innmarksbeitet er ikke dyrkbart til fulldyrka jord. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlingstid og inntekter av behandlingsgebyr. Konklusjon/anbefaling: Det gis samtykke til fradeling av en parsell på ca 1,8 dekar som tilleggsjord til næringsformål fra gnr. 28 bnr. 4 som omsøkt, jfr. Pbl og Jordloven 12. Det settes som vilkår at parsellen selges som tilleggsjord til Daleng Scooter & Service. Dersom deling ikke er rekvirert innen treår etter at tillatelsen er gitt, faller tillatelsen bort, jfr. Jordloven 12. Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef

23 Side 23 av 44 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-V60 12/165 12/3170 Hilgunn Anita Iversen Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 78 bnr. 8 i Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling Søknad om konsesjon fra Gunnvald Granmo for erverv av eiendommen Osberget gnr. 78 bnr 8 avslås jf. Konsesjonsloven 1 og 9. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde bosettingen i området Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-055/12 Formannskapets innstilling: Søknad om konsesjon fra Gunnvald Granmo for erverv av eiendommen Osberget gnr. 78 bnr 8 avslås jf. Konsesjonsloven 1 og 9. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde bosettingen i området.

24 Side 24 av 44 Habilitet i forvaltningen: Lovgrunnlag: Med hjemmel i konsesjonsloven 14 er kommunene gitt myndighet til å avgjøre saker etter konsesjonsloven, jfr FOR Overføring av myndighet til kommunene m.fl. Etter samme forskrift er fylkeslandbruksstyret klageinstans for kommunale vedtak etter konsesjonsloven. Saksopplysninger: Det foreligger søknad om konsesjon fra Gunnvald Granmo for erverv av eiendommen Osberget, gnr. 78 bnr. 8 i Hattfjelldal. Gunnvald Granmo opplyser i søknaden at han ikke ønsker å bosette seg på eiendommen og søker konsesjon jfr. Konsesjonsloven 5 annet ledd. Som er unntak på grunnlag av erververens stilling; slektskap o.a. Søkers planer for eiendommen er å benytte den til fritidsformål, og leie ut egnet mark til beite, leiekontrakt er vedlagt. Videre skal skogen drives etter driftsplan. Eiendommen ligger langs Fv 291 mot Vesterbukt, ca 7,5 km fra Hattfjelldal sentrum ved Fiskløsvatn. Osberget har et totalareal på 570 dekar, hvorav 29,7 dekar er fulldyrka jord. 108 dekar er produksjonsskog på middels og lav bonitets mark. Dyrkbart areal vises med rød skravur på vedlagte gårdskart, ca 350 dekar er lettbrukt dyrkbar jord jfr. arealinformasjon fra skog og landskap. Osberget ligger i et område med bruk i aktiv drift, og har felles grense med barndomshjemmet til Gunnvald Granmo som eies av konsesjonssøkers bror Johan Granmo. Gunnvald Granmo bor i Nesset kommune i Møre og Romsdal hvor han eier en enebolig med tomt. Han jobber som økonomisjef i Sunndal kommune. Han er ikke gift. Gunnvald Granmo eier også en boligtomt i Hattfjelldal med bolighus og garasje med anneks jfr. registreringer i matrikkelen, boligtomta ligger på eiendommen Granmo som er barndomshjemmet til konsesjonssøker. Gunnvald Granmo ønsker å kjøpe Osberget fordi familiebruket Granmo blir vesentlig styrket gjennom varig og sikker tilgang på nødvendig beitemark, og at det arronderingsmessig er naturlig at disse eiendommene ses i sammenheng. Konsesjonssøker mener også at hvis han kjøper Osberget vil det bedre muligheter for et tettere samarbeid for økt utnyttelse av utmarksressursene i form av enklere forvaltning av felles fiskevann. Gunnvald Granmo ser at det kan være vanskelig å forsvare eiendommen som en selvstendig driftsenhet. Med et tett samarbeid med nabobruket vil på sikt kunne gi sysselsetting, og mulighet for tilflytting og varig bosetting i kommunen. Gunnvald Granmo opplyser videre at han allerede har næringsmessig samarbeid med sin bror etablert i kommunen og at ervervet av Osberget vil kunne medføre utvidelse av dette. Vurdering: Søkers opplysninger om behandling jfr. Konsesjonsloven 5 (unntak på grunnlag av erververens stilling) er ikke aktuelt i denne saken. Søker er ikke i slekt med eier i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens første sidelinje til og med barn av søsken, eller i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje m.v. Søknaden behandles jfr. konsesjonsloven 1og 9. I vurderingen om konsesjon skal gis skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes i forhold til hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf. 1. (lovens formål)

25 Side 25 av 44 Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1 om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Jfr. Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M 1-/2010 er det bestemt at det for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr skal prisvurderingen unnlates. Jfr. konsesjonsloven 9 første ledd nr. 2 er bosettingshensynet et forhold det skal legges særlig vekt på. Hattfjelldal kommune arbeider aktivt for at små landbrukseiendommer skal selges til folk som ønsker å bosette seg i kommunen, for å sikre bosettingen og helst øke folketallet i kommunen. NTK- avdelingen har ofte forespørsler om ledige gårdsbruk fra folk som ønsker å bosette seg i Hattfjelldal. Gunnvald Granmo sine planer for eiendommen er å eie den som fritidseiendom og leie ut dyrka jord til sin bror Johan Granmo som driver med sau og er med i samdrift med melkeproduksjon. Leiekontrakt er vedlagt konsesjonssøknaden. Han ønsker ikke å bosette seg på eiendommen. Gunnvald Granmo eier i dag en fritidseiendom i Hattfjelldal og en boligtomt i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Hattfjelldal kommunestyre har i februar behandlet en sak på en eiendom av sammenlignbar størrelse, ca 200 dekar mindre enn Osberget.Eiendommen er et dødsbo der søker var i slekt med tidligere eier. I den saken ble det vedtatt å gi konsesjon med krav om å dele fra tunet og frasalg av resteiendommen til en landbrukseiendom i drift. Saken er under klagebehandling.

26 Side 26 av 44 Dette gir signaler om hvilke retningslinjer som skal gjelde. Å erverve en eiendom med totalareal på 570 dekar med ca 30 dekar jord dyrka mark til fritidseiendom er ikke en ønskelig utvikling sett fra et landbruksmessig ståsted og det gir heller ikke flere innbyggere i kommunen. Vektleggingen ved avgjørelse av konsesjonssaken: Konsesjonsloven har regler om hva det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom. Opplistingen av momenter som skal vektlegges er ikke uttømmende. Det kan også legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål. Særlig vekt I 9 første ledd angis momenter det skal legges særlig vekt på, utenom avtalt pris som ikke skal tas hensyn til i denne saken. Hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvatning og kulturlandskapet. Disse momentene får anvendelse ved behandling av saker som gjelder erverv av landbrukseiendom. Alminnelig vekt Det kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte med i bestemmelsen, herunder bl.a. hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. Det fremgår allerede av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosettingen skal tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Det fremgår av 9 at dette er et forholdsom det skal legges særlig vekt på. En kan treffe avgjørelser som tar sikte på å øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Innholdet i uttrykket hensynet til bosettingen i området må forstås på samme måte som uttrykket omsynet til busetjing i jordlovens formålsbestemmelse, jordloven 1. Hovedbegrunnelsen for boplikten er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Begrunnelsen har flere viktige sider. Ett retter seg mot driften av eiendommen hensynet til å holde landbruksareal i hevd. Et annet hensyn ivaretar hensynet til å opprettholde hensynet til bosettingen på eiendommen. Gnr. 78 bnr. 8 er en eiendom som egner seg for bosetting og som ut fra sitt arealgrunnlag kan drives som landbrukseiendom og gi en viss inntekt i tillegg til annen næring eller inntekt. Jordbrukssjefen i Hattfjelldal finner det godtgjort at arealfordelingen som kommer fram av Skog og landskap sine gårdskart er riktige. Dette innebærer at eiendommen ut fra sin størrelse er en odelseiendom, jf. Odelsloven 2. Videre at eiendommen har en bebyggelse som har vært nyttet til helårsbolig. Det opplyses at boligen er i dårlig stand, men det er mulig å sette det i stand. Konsesjonssøker eier fra før bolighus og garasje i umiddelbar nærhet av konsesjonseiendommen men ønsker ikke å flytte til kommunen. Erververs formål: Det vises til at søker er oppvokst på nabogården og ønsker å styrke brorens arealgrunnlag, Dette kan ikke tillegges vekt i denne sammenheng. Konsesjonseiendommen er en selvstendig eiendom og kan selges til hvem som helst. en tettere sammenføyning av disse to eiendommene som søker nevner i er ikke relevant siden barndomseiendommen og konsesjonseiendommen vil få forskjellige eiere. Hvis familiebruket Granmo som broren Johan eier, trenger mer arealgrunnlag ville det være mer naturlig at Johan Granmo kjøpte Osberget. Søker har i dag næringsmessig samarbeid med sin bror Johan Granmo i form av medeierskap/daglig leder i Hattfjelldal Regnskapsservice AS.

27 Side 27 av 44 At bolighuset er i dårlig stand har ikke så mye å si for søker fordi Gunnvald Granmo allerede eier et bolighus ikke langt fra konsesjonseiendommen og kunne oppfylt boplikten ved å flytte til kommunen og evt. sette i stand huset på Osberget for utleie. Men Gunnvald Granmo opplyser i telefonsamtale at det ikke er aktuelt å flytte til kommunen på nåværende tidspunkt. Det er søkt om konsesjon med det formål fortsatt å nytte eiendommen til fritidsformål. Dette er et salg på det åpne marked og kommunen har hatt forespørsler vedrørende denne eiendommen fra personer som ønsker å drive landbruk og bor i kommunen eller ønsker å flytte til kommunen og bosette seg på eiendommen. Det oppfordres til å selge eiendommen til personer som kan få konsesjon. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlingstid og inntekter fra behandlingsgebyr. Konklusjon/anbefaling: Jordbrukssjefens konklusjon: Søknad om konsesjon fra Gunnvald Granmo for erverv av eiendommen Osberget gnr. 78 bnr 8 avslås jf. Konsesjonsloven 1 og 9. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde bosettingen i området. Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef

28 Side 28 av 44 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: GBNR-1/124 12/382 12/3907 Jostein Grandaunet Forespørsel om kjøp av tomt Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune selger deler av eiendommen 1/124 til Coopenhagen AS. Tomten detaljoppmåles når Coopenhagen fremlegger konkrete planer. Coopenhagen AS må fremlegge konkret plan med tidsintervall innen 3 år, hvis ikke faller salget bort. Eiendommen selges til selvkost Formannskapet Møtebehandling: Ordfører legger frem forslag til endring av tidsintervall fra inntil 3 år til 2 år. Rådmannens innstilling med endring enstemmig vedtatt. FS-056/12 Formannskapets vedtak: Hattfjelldal kommune selger deler av eiendommen 1/124 til Coopenhagen AS. Tomten detaljoppmåles når Coopenhagen fremlegger konkrete planer. Coopenhagen AS må fremlegge konkret plan med tidsintervall innen 2 år, hvis ikke faller salget bort. Eiendommen selges til selvkost