maritim beredskap Fem av kolleger omkom i Skal stanse oljeutslipp Bodø kan bli et av fire steder i verden med utstyr for brønnkapsling på

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "maritim beredskap Fem av kolleger omkom i Skal stanse oljeutslipp Bodø kan bli et av fire steder i verden med utstyr for brønnkapsling på"

Transkript

1 maritim beredskap Maritim verdiskaping i nordområdet forutsetter økt sikkerhet til havs Fem av Tronds kolleger omkom i forliset Trond Hugo Mikkelsen lå seks timer i havet nord for Svalbard før en tråler plukket ham opp. Havområdene er store og det er langt til hjelp, sier 58-åringen.» SIDE 8-9 Skal stanse oljeutslipp Bodø kan bli et av fire steder i verden med utstyr for brønnkapsling på havbunnen.» SIDE 10 Inn i nye islagte områder Kulde, is og mørke venter norsk sjøfolk.» SIDE 2 16 helikoptre i søk og redning Faren for risiko og uhell er større i Nordområdet, sier justis- og beredskapsministeren.» SIDE 4 Kartlegger redningsressurser Vil ha nabohjelp ved terror, brann og havari» SIDE 12-13

2 LEDER: maritim beredskap License to operate Norsk maritim næring omsatte i 2012 for 456 milliarder norske kroner og skapte arbeidsplasser. Maritim næring står for 12 prosent av den totale verdiskapingen i næringslivet (ekskludert olje/gass). Nord-Norge er forventningens landsdel hvor potensialet for økt verdiskaping er meget høyt. Det forventes særlig økt aktivitet fra offshore petroleumsutvinning, destinasjonstrafikk med frakt av varer og utstyr inn og naturressurser ut, samt gradvis økende transittskipsfart. Den arktiske naturen er sårbar for påvirkning utenfra og har lang restitusjonstid etter inngrep og ulykker. Den norske maritime næringen er en anerkjent leverandør av kvalitetsskipsfart. Høye krav til sikkerhet, miljø og innovasjon gjør oss godt rustet til å gjennomføre krevende maritime operasjoner på en sikker og miljøvennlig måte. Behovet for riggarbeidere, skipsarbeidere og ingeniører til tunge kompetansearbeidsplasser på land vil melde seg. Et viktig spørsmål er hvordan dette følges opp i form av forutsigbare rammevilkår. Det andre behovet er god sikkerhet og beredskap, som er maritim næring sin licence to operate. Næringen har selv og i samarbeid med kompetansemiljøene initiert tiltak for å styrke sikkerhet og beredskap, som SARiNOR og MARPART, begge støttet av blant annet Utenriksdepartementet. Norske sjøfolk har flere hundre års erfaring fra seilas i ugjestmilde farvann. Nå skal de inn i nye områder som krever enda mer oppmerksomhet rundt forebygging, sikkerhet, søk og redning. For ansatte om bord i skip og installasjoner og for miljøet må sikkerheten komme først. Revidering av FNs Polarkode, oppgraderte kart og bedre infrastruktur knyttet til søk- og redning av personer, beredskap for forebygging av ulykker og for skadebegrensning må på plass. Styrket sikkerhet og beredskap til sjøs i nord er en forutsetning for fortsatt økt nasjonal verdiskapning. Daglig leder Tor Husjord, Maritimt forum Nord. Kunnskapen om mye av nordområdet er begrenset. 61 meter lange RV Lance eies av Norsk Polarinstitutt og opereres av Troms Offshore bidrar til ny viten. (Foto: Troms Offshore) Administrerende direktør Sturla Henriksen, Rederiforbundet Administrerende direktør Hans Sande, Sjøoffisersforbundet Norges viktigste Regjeringserklæringen fastslår at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. I 2011 ble det gjort to olje- og gassfunn syv kilometer fra hverandre i Barentshavet. Funnene, kalt Havis og Skrugaard, ble sett i sammenheng og er i dag kjent under navnet John Castberg. En avis fra: Maritimt Forum Nord, Havnegata 2, 8514 Narvik Tlf: / , E-post: 2. maritim beredskap KLAR FOR LETING 25 Visjonen I løpet av få år forventes det minst 16 leterigger i Barentshavet. Hver rigg krever ca 150 mann om bord. Videre krever hver rigg tre-fem supplyskip med en besetning på personer. prosent av verdens uoppdagede olje- og gassressurser befinner seg trolig i Arktis. I tillegg til eksisterende funn i Barentshavet, er det startet leteaktivitet langs den nye delelinjen mellom Russland og Norge. Slik vil det geografiske tyngdepunktet i næringen flyttes nordover. til Maritimt Forum er at Norge skal være det mest attraktive stedet i EØS-området å drive, eie og utvikle maritim virksomhet. Maritimt Forum representerer hele verdikjeden i den maritime næringsklyngen i Norge, med både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Produsert av: Time2media Prosjektleder: Stefan Grevle Redaktør: Bjørn Kvaal Art Director: David Eliasson Tryck: Schibsted Trykk For informasjon om bilag: Kontakt Stefan Grevle, tlf bedrifter innen maritim sektor i Nordland, Tross og Finnmark er med i Maritimt forum Nord. Les mer på Besøk oss på:

3 Hela denna bilaga är en annons från Maritimt Forum Nord SA Enklere i Russland Russland har gjort regelverket for dem som vil seile gjennom Nordøstpassasjen enklere. Blant annet er det satt et øvre tak på hva det skal koste å leie isbrytere og få andre tjenester som islos. Russland ønsker denne passasjen som et attraktivt supplement til Suezkanalen. Men trafikken gjennom ruta er foreløpig på et svært lavt nivå, sier seniorrådgiver Gunnar Sander i Norsk Polarinstitutt. I fjor var det 71 skip som seilte gjennom den russiske delen av Nordøstpassasjen. Bare et fåtall av disse seilte hele passasjen fra øst til vest. Tilsvarende tall i 2012 var 46 seilinger hvor 12 gjorde hele Nordøstpassasjen. Flertallet er skip som seiler i Arktis har transportoppdrag som gjør at de skal til og fra havner i området. Det er denne trafikken som vokser, ikke gjennomgangstrafikken som gjør hele ruten. Det er all grunn til å tro at det blir en vekst i arktisk skipstrafikk. Det er først og fremst reiser til og fra regionen som forventes å øke, mens det vil ta tid før dette eventuelt blir en omfattende, global handelsrute. Sesongpregede ruter som tilbyr usikker pålitelighet er viktige hindre, sier Sander. Les mer på: Kartet viser skipsleder i Arktis. Ny rute langs kysten av Sibir halverer reiselengden fra km til km. (Ill.: Norsk Polarinstitutt) Må trolig endre utdanningen Med ansatte som selv har seilt i nordområdet formidler Tromsø maritime skole utfordringer rundt kulde, mørke og vind. I undervisningen legger vi til grunn internasjonalt regelverk for sikkerhet ombord i skipene, men jeg regner med at bestemmelsene vil bli endret i takt med økende trafikk i nordområdene og når skipene vil bevege seg inn i nye havområder, sier rektor Snorre Bråthen. Skolen fyller 150 år i september. Tusenvis av blant annet unge sjøfolk har fått opplæring og tatt sikkerhetskurs her. Skolen er i dag en av Norges største skoler innen maritim næring både i antall elever/studenter og i bredden. I tillegg gir skolens sikkerhetssenter sikkerhetsopplæring til 2200 personer innen skips- og offshorenæringen årlig. De har også administrasjonskontor for sikkerhetsopplæring for fiskere. Tromsø maritime skole og rektor Snorre Bråthen er forberedet på at utdanningen må endres når skip skal inn i nye havområder i nordområdet. Kvalifiser deg for de betydningsfulle jobbene i nord - og i hele verden? Ta maritim fagskole, Dekksoffiser utdanning i Nordkapp Vi har offentlig godkjent tilbud til deg med fagbrev og/eller relevant praksis fra sjøen. Passer like godt for kvinner som for menn. Deler av undervisningen vil foregå på skolens brosimulator. 1-årig nautisk linje som fører til dekksoffiser sertifikat kl. D4 2-årig nautisk linje som fører til sjøkaptein sertifikat kl. D1 I løpet av studietiden får våre studenter DP basic kurs, og de vil også få tilbud om å ta andre maritime kurs til meget gunstige priser. Les mer og søk om opptak på våre nettsider. Søknadsfrist: Snarest! For mer info eller søknadsskjema, kontakt avdelingsleder Sturla Nilsen, tlf , Nordkapp maritime fagskole er en viktig kursleverandør til kommuner og næringer som lever på og av havet. Ved å tilby alt fra sikkerhetskurs til kystskipperkurs og kurs i krisehåndtering av passasjerer er vi en ressurs for den maritime næringen, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Hurtigbåtkurs Retrening hurtigbåtkurs Krisehåndtering av passasjerer ECDIS/AIS-kurs GMDSS GOC GOC-fornying GMDSS ROC ROC-fornying SRC/VHF Kystskipperkurs Medisinsk behandling DP basic DP Advanced Simulator Grunnleggende sikkerhetskurs Sikkerhetskurs for fiskere VGS sikkerhetskurs frantz.no Kontakt: Margrethe Pleym Olsen, tlf / , Finnmark fylkeskommune informerer maritim beredskap 3.

4 maritim beredskap Norge har mye trening i å koordinere redningsaksjoner og viljen til å bidra er god hos mange aktører, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). justis- og beredskapsminister: Vil ha mer samarbeid i nord Skipstrafikk i nordområdene vil alltid være forbundet med risiko. I et så øde område er det ekstra viktig å få plass internasjonalt samarbeid om søk og redning. Det sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). Av: Bjørn Kvaal, Foto: Morten Brakestad. H an ser fram til at to nye redningshelikoptre skal stasjoneres ved Longyearbyen lufthavn fra i år. Dagens helikopterberedskap på Svalbard består av ett stort og ett mellomstort helikopter. I år byttes disse ut med to større helikoptre - AS332L1 Super Puma - som vil kunne hente opptil 18 personer hver i en radius på 120 nautiske mil (222 kilometer). Dette vil øke kapasiteten til forebyggende arbeid, politioppsyn, luftambulanse og søk og redning sammen med Kystvakt, Forsvaret, Hovedredningssentralen og mange andre aktører som skal bidra til sikkerhet i arktiske farvann. Vil ha robust tjeneste Leteaktivitet og skipstrafikk i Nordområdet øker. Anundsen synes utviklingen er spennende med tanke på næringsutvikling og vekst dette kan gi for Nord-Norge og Norge for øvrig. De kommersielle aktørene i området er opptatt av sikkerhet, men vet også at risiko for uhell er større her. De må også være klar over at tiden det vil ta å få hjelp vil som regel være lenger enn i mer kystnære områder. Noe av det viktigste myndighetene kan gjøre er å ha en robust norsk SAR-tjeneste (SAR er forkortelse for search and rescue søk og redning, red.anm.) og ha på plass gode internasjonale SAR-avtaler og avtaler innen oljehavariberedskapen, sier Anundsen. Han har ikke tatt stilling til om det skal etableres et beredskapssenter for nordområdene om det skal bygges videre på Hovedredningssentralen i Bodø eller et annet sted. Bodø har kompetanse på en rekke områder, så får vi se hva som vil komme av faglige argumenter for eventuelt andre steder. Men behovene er i rask endring, sier Anundsen. Avtalene er der Avtalene mener han til en viss grad er på plass i dag. Sverige, Norge, Finland og Russland inngikk en avtale i 2008 om gjensidig bistand ved krise i Barentsregionen. I 2013 undertegnet Island, USA, Danmark, Russland, Canada, Sverige, Finland og Norge en tilsvarende avtale ved skips- og flyulykker. Et effektivt SAR-arbeid er avhengig av godt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Økt aktivitet i nordområdene bidrar også i seg selv til bedre beredskap, sier Anundsen. Venter på 16 nye helikoptre 16 nye Agusta Westland-helikoptre blir del av søkog redningsarbeidet til Norge fra Bildet viser et tilsvarende dansk helikopter under øvelse. (Foto: Agusta Westland) 4. maritim beredskap Sea King-helikoptrene fases ut og Norge får 16 nye Agusta Westland-helikoptre som del av søk- og redningsarbeidet i Norge. De første vil komme i 2017 og alle skal være på plass innen De vil fly lengre og ta med mer utstyr og flere personer enn dagens Sea King. Kravene er at de skal kunne fly 150 nm (nautiske mil) (270 kilometer) fra grunnlinjen og berge 20 personer innen to timer. Helikoptrene skal ha operasjonsradius på 385 nm (700 kilometer) og kunne fly i 150 knop (278 km/t). Et cruiseskip kan til sammenligning ha 2000 passasjerer? Redningsarbeid og utstyr er utfordrende, og vi vet aldri når og hvor hendelsene vil skje særlig i dette øde området. Målet må være å ha internasjonale avtaler som gjør at vi kan samarbeide best mulig ved å ha baser med lett tilgjengelig og relevant utstyr og dyktige ansatte som settes inn ut fra behovene ved den enkelte hendelse, sier Anundsen.

5 Eksisterende gassrør Semi Helikopterbaser Åtte veger til vekst Mulighetene og utfordringene for maritim industri i Nord- Norge er mange. Maritimt forum Nord har tatt initiativ til, igangsatt eller er deltaker i disse prosjektene: Forstudie av maritime handelsknutepunkt i Nordområdene: Om dagens og morgendagens varestrøm i Barentshavet og Nordøstpassasjen. For eksempel jobbes det med maritimt logistikksenter for blant annet russisk næringsliv utenfor Russland. Serach and Rescue in Eastern Barents Sea (SEBS): Kartlegging av russisk søk- og redningskapasitet og planer i det østlige Barentshavet, som så skal sammenstilles norsk kapasitet. Arktisk Maritim klynge: Se side. Styrking av den petromaritime næringsklyngen i Nord: av ansatte i denne bransjen befinner seg i Nord-Norge. Utenriksdepartementet har bevilget penger til å kartlegge hva som skal fremme varig sysselsetting og verdiskaping i Fremtidig gassrør Spar Oljevernbase regionen. Cold Tech: Ledes av Norut Narvik og tar for seg is-mekanikk, is-krefter, ising fra sjøsprøyt og atmosfæren og teknologi i kaldt klima. Det er gjort forskningstokt og 22 norske og internasjonale partnere deltar. Cetia-prosjektet: Ledet av Universitet i Tromsø og omhandler miljøspørsmål i arktiske områder. Barents Watch: Informasjonskanal med all offentlig tilgjengelig informasjon knyttet til nordatlantiske hav- og kystområder. EMWA-prosjektet: Ledes fra Universitet i Tromsø og skal utvikle en kompetansegruppe innen mer bærekraftig avfallsbehandling innen olje- og shippingbransjen. Sarinor: Søk og redning i havområder i Nord. Visjonen er at Norge skal bli verdensledende på området. Nå lages arena for samarbeid for private og offentlige aktører som skal øke kapasitet Fremtidig oljerør Subsea Forsyningsbaser "Vering" 300 km fra SANDNESSJøen base Aasta Hansteen FPSO Terminaler og samarbeid. 300 km fra Harstad "Nordøstlige Norskehav" Norne Skarv "Barentshavet sydvest" Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA Johan Castberg 300 km fra POLARBASE Gohta Snøhvit Gollat "Hoop" "Lopparyggen øst" 300 km fra VARDØ Barents Base "Barentshavet sydøst" Slik kan olje- og gassrelatert industri bli i Nord-Norge i Dette basisscenaoriet tegner et bilde av blant annet nok gass ved Lopparyggen til å bygge rørledning til Hammerfest og olje i rørledning fra nordøstlige Norskehavet til Lofoten (Kilde: Rystad Energy). utenriksminister: Vårt viktigste interesseområde Norsk maritim næring omsatte i 2012 for 456 milliarder norske kroner og skapte arbeidsplasser. Maritim næring står for 12 prosent av den totale verdiskapingen i næringslivet (ekskludert olje/gass). - Norge har råderett over store havområder og over 80 prosent av skipsfarten i Arktis går i norske farvann. Vanskelige klimatiske forhold og lange avstander sammen med økende aktivitet stiller store krav til sjøsikkerhet og beredskap i nord, sier utenriksminister Børge Brende. Han betegner Nordområdene som Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde og en forsterket satsing på sjøsikkerhet og beredskap i nord er en viktig del av nordområdepolitikken. Utenriksdepartementet har i den senere tid støttet flere prosjekter som skal bidra til en bedre og mer effektiv samhandling innen sjøsikkerhet og beredskap. Det er særlig positivt at den maritime næringen og offentlige beredskapsaktører har gått sammen om å løse felles utfordringer. Prosjektene er også et konstruktivt bidrag til samarbeidet med naboland i nord, sier Brende. Økt satsing på sjøsikkerhet og beredskap i nord er en viktig del av nordområdepolitikken, sier utenriksminister Børge Brende.(Foto: Scanpix) maritim beredskap 5.

6 maritim beredskap Shell har hundre års erfaring fra arktiske områder, her fra Grønland. Foto: Jeroen Peters Trenger samarbeid om sikkerhet Sikkerhet og kostnadsnivå vil avgjøre utviklingen i nordområdene.det mener Rolf Ole Eriksen, prosjektleder for Norske Shell. Av: Bjørn Kvaal. Hundre år med kulde Verdens nest største oljeselskap forlot Barentshavet for 18 år siden etter mange tørre hull. Nå er Shell tilbake i nord med langsiktige ambisjoner. Blant annet har de med seg hundre års erfaring fra aktivitet i arktiske områder. Som en stor internasjonal aktør tilbyr vi AS-Norge erfaringsoverføringer fra operasjoner fra nordområdene blant annet øst i Russland, sier Eriksen. Stoltenberg-regjeringen sa i Nordområdemeldingen at de vil sikre norsk evne til å utøve redningstjeneste i eget og tilstøtende redningsansvarsområder gjennom å forbedre evnen til effektiv søk og redning. Må karltegge utstyr Maritimt Forum Nord har gjennom SARiNOR-prosjektet (Search and rescue in the high north) tatt initiativ tilå bidra til regjeringens ambisjon og vil engasjere alle relevante kunnskap- og kompetansemiljøer og kartlegge de mange utfordringene man står ovenfor ved søk- og redningsoperasjoner i nordområdene. Dette gjelder kartlegging av redningsressurser og responstider, operasjonelle, værmessige og menneskelig utfordringer i kaldt klima, overvåking- og kommunikasjonsløsninger og nye løsninger som kan bidra til å sikre en effektiv og riktig dimensjonert beredskap. Shell er én av bidragsyterne i SARiNOR prosjektet, som har som mål å utvikle verdens beste beredskap i Nordområdene, slik at det gir trygghet og forutsigbarhet til alle som ferdes eller driver kommersiell aktivitet i disse områdene. En slik ambisiøs visjon kan bare realiseres gjennom et godt utviklet samarbeid mellom offentlige og private aktører. Samarbeidsløsninger, hvor man trekker på de ulike nasjonale kunnskaps- og kompetansemiljøene og internasjonale erfaringer er viktig for å løse slike oppgaver på en rasjonell og effektiv måte, sier Eriksen. Mangelfull satelittdekning Han peker blant annet på at satellitt og bredbåndsdekningen i havområdene nord for Bjørnøya er svært mangelfull og er kanskje den største utfordringen ettersom aktiviteten beveger seg lengre og lengre nordover. Vi trenger fortsatt mye satsing på privat og offentlige samarbeid rundt utvikling av søk- og redningstjeneste i nordområdene for å få tilfredsstillende sikkerhet, sier Rolf Ole Eriksen, prosjektleder for Norske Shell. 6. maritim beredskap Trafikken øker Opptil to rutefly daglig fra fastlandsnorge og 27 charterfly landet på Longyearbyen lufthavn i personer gikk av eller på cruisebåter. 30 fly tok av herfra til Nordpolen. Fra Longyearbyen er det raskere å fly til østsiden av Grønland hvor det nå pågår mineralvirksomhet, i stedet for å reise via Nuuk. Får ikke forsikring Fordi det vil kunne ta lang tid å hjelpe skip i nød i Nordøstpassasjen, vil ikke Norwegian Hull Club automatisk ta ansvar for skip som seiler nord for 72. breddegrad og øst for Kolahalvøya.

7 «Ulykker og skader vil skje. Derfor må vi være best mulig forberedt» Et av verdens største sjøforsikringsselskap ber rederier og oljeselskap gjøre grundige vurderinger før de setter kursen mot Nordområdene. Av: Bjørn Kvaal. På en ni kvadratmeter stor dataskjerm hos Norwegian Hull Club sin Client Service avdeling i Bergen kan avdelingdirektør Ole Jørgen Eikanger og assisterende direktør Stein Are Hansen følge all verdens skipsaktivitet. De konstaterer at stadig flere skip beveger seg nordover, enten det er mindre skip på spesialcruise som skal helt inn til polisen, lasteskip på veg gjennom Nordøstpassasjen fra Europa til Japan eller seismikkskip på oppdrag for oljeselskapene. Haster med nye regler Er det fornuftig å strekke seg inn i områder som er værharde, hvis mannskapet har liten erfaring med kulde, ising og mørke? Og hvor søkog redningstjenesten er langt unna? Vi skal ikke gi svaret, men skal dagens trafikk utvikle seg så haster det å få plass avtaler, regelverk og bedre redningsutstyr, sier Eikanger. Sjøkartene og satellittdekningen er mangelfulle, GPS-posisjonene har feilkilder og ingen kjenner havdypet som åpner seg når polisen rekker seg tilbake. Hvis ikke helikopter kan nå fram kan det ta en uke med å få en skadet person til sykehus med skip. Norge kan sette standard Bør skip ha med snøscooter i steder for livbåter? Bør skip ha med drivstoff for helikoptre, og bør helikoptre utstyres med vinsj til å løfte livbåter i stedet for én og én person? Skipsskrog har ulike isklasser, men det hjelper ikke med et sterkt skrog hvis ballasten er feil og isen treffer svakere deler av skipet. Stein Are Hansen forteller at Norge har mange baser for søk og redning i forhold til Canada og Grønland. De ser til oss, derfor er det viktig det Norge nå gjør i oppbygging av bedre søk- og redningstjeneste, sier han. Norske myndigheter kan sette en standard som er livsviktig og avgjørende for en tryggere ferdsel i Nordområdene. To ansatte i Norwegian Hull Club (NHC) har alltid vakt. Hele døgnet, hele året. Like etter at alarmen går skal NHC ha levert et beslutningsgrunnlag til rederi og kriseledelsen i NHC. Hovedredningssentralen skal berge liv, mens NHC deler relevante opplysninger med Sentralen samtidig som de skal berge for eksempel skipet som står på grunn, få det til verft for reparasjon og snarest mulig i drift igjen. Vitner tar bilder Fra operasjonsrommet følger de trafikken på ulykkesstedet gjennom signaler fra antenner og satelitter og eventuelt på satelittbilder fra ulykkesposisjonen. Det har også vært brukt assistanse fra fly til å gjøre visuell sjekk av havaristen. Videre vil de sammen med reder inngå avtaler med slepebåt og sjekke hvordan været og havstrømmer er i omradet. De bruker også sosiale medier til å få overblikk over situasjonen. For mannskap, passasjerer og folk på land er raske med å informere om ulykker. som matros eller motormann Vest- VG1 Naturbruk/ VG2 Fiske og fangst - fagbrev som fisker fagskole 1 år - D4 (styrmann) 2 år - D1 (sjøkaptein) Ta kontakt for mer informasjon! Sentralbord tlf: E- -lofoten.vgs.no Skader vil skje. Derfor må vi være best mulig forberedt når de oppstår. Tendensen er at feil skyldes menneskelig svikt på grunn av holdninger og fordi prosedyrer ikke blir fulgt, sier direktør Ole Jørgen Eikanger (til venstre) og assisterende direktør Stein Are Hansen NHCs Client Service-avdeling. (Foto: Bjørn Kvaal) Forsikrer skip Norwegian Hull Club er involvert i nærmere 9000 skip. De forsikrer skrog og maskiner, yachter, skip under bygging og offshore installasjoner. Årlig mottar de rundt 2000 skademeldinger. Femti av disse er svært alvorlige. NHC har røtter 177 år tilbake i historien, er eid av kundene det vil si rederne, har hovedkontor i Bergen og 135 ansatte. NHC sitter i styringsgruppen i SARINOR. maritim beredskap 7.

8 Nordøstpassasjen. Bare et fåtall av disse seilte hele passasjen fra øst til vest. Tiden er den største fienden Økt kommersiell trafikk og turisme i nordområdet øker sjansen for at ulykker kan inntreffe. Samtidig vil også økt trafikk kunne gi redningstjenesten flere ressurser å benytte seg av hvis uhellet er ute. Den organiserte, norske redningstjeneste ble etablert i 1970 og det operative ansvar for ledelse og koordinering ble lagt to hovedredningssentraler; en i nord i Bodø og en i sør i Stavanger. Disse har det overordnede, operative ansvar for all redningstjeneste på land, sjø og luft. Hovedredningssentralen Nord-Norge har et ansvarsområde som strekker seg fra Nordland fylke til Nordpolen og med avgrensning mot øst på 35 grader og mot vest ved 0-graden. Her har Norge en folkerettslig forpliktelse til å opprettholde en søkog redningstjeneste. Vi skal også fremme samarbeid mellom stater. Lange avstander, tøffe værforhold og dårlig kommunikasjon setter alle aktører på prøve. Tiden er vår største fiende da evnen til å overleve en ulykke i kulde og mørke er begrenset. Ressursene er knappe og samarbeid mellom nasjonene er viktig for å kunne løse oppdrag; kanskje naboen har egnede ressurser nærmere ulykken enn vi har. Det internasjonale samarbeidet er basert på konvensjoner, retningslinjer og bi- og multilaterale Tid, distanse og klima vil gjøre visse operasjoner vanskelig, om ikke umulig avtaler, som: Barentsavtalen mellom Russland og Norge fra Avtalen regulerer samarbeidet mellom sjøredningssentralen i Murmansk og Hovedredningssentralen Nord-Norge og øves årlig. I 2006 kom Kystverket med i samarbeidet og øvelsene inkluderer nå også bekjempelse av oljeforurensning. Arktisavtalen: Avtale om samarbeid mellom de åtte landene som omkranser Arktis. Den tar blant annet for seg generelle bestemmelser om gjennomføring av redningsoperasjoner, prosedyrer for å søke om adkomst til annen parts territorium, informasjonsutveksling og finansiering. BEAC-avtalen: Avtalen om samarbeid innen forebygging, beredskap og innsats rettet mot krisesituasjoner i Barentsregionen ble signert i Moskva i desember Finland, Norge, Russland og Sverige øver denne avtalen hvert annet år. Anne Holm Gundersen, seniorrådgiver, Hovedredningssentralen Nord-Norge Fem av Tronds kolleger omkom i forliset I seks timer lå Trond Hugo Mikkelsen i det iskalde, mørke havet 20 kilometer nord for Svalbard, etter at tråleren han var styrmann på forliste. Fem av mannskapet omkom. Av: Bjørn Kvaal. Jeg tenkte på de der hjemme og særlig sønnen min på tre år. Det hjalp til å holde motet oppe, selv om jeg egentlig fryktet at min siste time hadde kommet, sier Mikkelsen. Reddet av kolleger Dette var i oktober På den tiden hadde ikke helikopteret til Sysselmannen på Svalbard vinsj. I stedet var det tre andre trålere som etter hvert kom til og plukket dem opp fra havet. Mikkelsen hadde fått på seg overlevelsesdrakt, men rakk ikke å dra opp glidelåsen før han havnet i sjøen. Derfor var han våt og nedkjølt da han ble dratt om bord. Mannskapet vrengte av ham de våte klærne, og en kledde av seg og la seg oppå ham for å få opp Mikkelsens kroppstemperatur. Trenger erfarne folk Gode fartøyer og erfarne og kompetente sjøfolk er kanskje de viktigste faktorene for å unngå vanskelige situasjoner. Det sier Per-Kristian Langaune, leder for Tromsø skipperforening: Avstandene i Nordområdet stiller store krav til alle aktører som ønsker å bruke disse farvannene, blant annet om stor grad av evne til selvberging, mener han. Selvsagt må vi ha en god og sterk offentlig beredskap som til enhver tid er klar til å gjøre sitt ytterste for å yte assistanse i kritiske situasjoner. Kystvaktas skip med helikoptre ombord i perifere områder er maritim beredskap Uvær begrenser kapasitet De fikk hjelp via AMK-sentralen i Tromsø. Lege Mads Gilbert ga råd over telefonsambandet. Fordi helikopteret ikke kunne hente Mikkelsen og de andre i sjøen eller fra trålerne, ble Mikkelsen og en kollega, pluss en av de omkomne, satt i land i Magdalenjafjorden på nordsiden av Svalbard. Her hadde redningshelikoper med lege landet og fyrt opp i en hytte. Etter førstehjelp ble de fløyet til sykehuset i Longyearbyen. Mikkelsen vil ikke si om det er forsvarlig eller uforsvarlig å fiske i Nordishavet eller seile Nordøstpassasjen til Asia. Dette handler om penger og politikk. I dag har helikoptrene vinsj, men de må også ha kapasitet til å fly svært langt. Og i uvær begrenses kapasiteten, sier Mikkelsen. Det tok ti minutter fra den første av en serie større bølger slo inn over trålerens akterende Mikkelsen var om bord i, før den sank. To av mannskapet ble med båten til havbunnen. Tre døde i sjøen nær Mikkelsen. Våre nødsignaler gikk via Tromsø, så til Paris og så returnert til fiskebåter i området. Nå er teknologien bedre, samtidig fiskes det enda lengre nord enn det vi gjorde. Områdene er store og det er langt til hjelp, sier Mikkelsen. Setter ut drivstoff Han fortsatte som fisker etter ulykken, han var også overstyrmann på Sysselmannens skip på Svalbard. Ett av oppdragene var å sette ut drivstofflagre til helikoptre til bruk på lengre turer. Sønnen min har ikke blitt fisker. Det er hans valg og helt greit for meg. Sjøl har jeg ikke gjort annet enn å være på sjøen, sier Mikkelsen. viktig i denne sammenheng da avstandene er så store at helikopterbistand fra fastlandet eller Svalbard ikke nødvendigvis er mulig uten etterfylling av fuel. Men selv en god beredskap kan ikke alltid gi nødvendig hjelp fordi været ofte skaper vansker for søk- og redningsoperasjoner, sier han. 8. maritim beredskap

9 Hela denna Dette bilaget bilaga är er en annonse från fra Maritimt Forum Nord SA Det tok ti minutter fra den første av en serie større bølger slo inn over trålerens akterende, før båten sank. To av mannskapet ble med tråleren til havbunnen. Tre døde i sjøen nær Trond Hugo Mikkelsen. (Foto: Lars Åke Andersen) Navn: Trond Hugo Mikkelsen Alder: 58 Sivil status: Singel, én sønn Bosted: Vannvåg i Nord-Troms Utdanning: Navigatør, har jobbet som overstyrmann blant annet på tråler og på Sysselmannens båt på Svalbard. I dag ansatt hos Eidshaug rederi og har fritidsjobb på sjark. maritim beredskap 9.

10 Vil ha økt sikkerhet på bunn maritim beredskap Bodø havn KF vil stå som utleier av bygget, som vil koste rundt 35 millioner kroner avhengig av hva slags standard og kransystem Oil Spill Response Ltd. ønsker. Her er brønnkapslingsenhet i Brasil. (Foto: OSRL) Hvis vi skal lykkes med en god verdiskaping rundt Arktis, må det på plass økt beredskap for nordområdene - i nord. Av: Bjørn Kvaal. Det sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) i Nordland fylkeskommune. Skal til bunns For å stanse ukontrollerte utblåsninger på oljeinstallasjoner på havbunnen, skal det utplasseres fire 150 tonn tunge brønnkapslingsenheter verden rundt. Én av dem skal etter planen havne i Bodø. Dette er en viktig grunnstein i arbeidet med å gjøre Bodø til hovedsete for oljeberedskapen i Nordområdene, sier havnedirektør Ingvar M. Mathisen i Bodø. Fra sitt kontor i fjerde etasje i kontorbygget på kaia ser han Hurtigruta legge fra kai. Går det som Mathisen og lokale og fylkeskommunale politikere vil, kommer det i 2016 også et 22 meter høyt bygg på kaia. Hallen på 500 kvadratmeter skal huse brønnkapslingsenheten. Den skal senkes ned på stålkonstruksjoner på havbunnen hvis det blir ukontrollerte oljeutblåsninger. 11 omkom i Mexico I 2010 skjedde det en eksplosjonen på boreriggen Deepwater Horizon i Mexicogulfen. Boreriggen sank, 11 personer omkom. Det tok 87 dager før oljestrømmen på havbunnen ble stanset. Da hadde tonn råolje strømmet ut. For å styrke beredskapen plasserer nå Oil Spill Response Ltd. (OSRL) ut fire brønnkapslingsenheter i verden. De skal til Cape Town, Singapore, Brasil og Europa. Enheten i Europa står nå i Stavanger, men OSRL har undertegnet en intensjonsavtale med Bodø havn om permanent stasjonering her. Årsaken er at Bodø ligger nord for Polarsirkelen, som blir et viktig havområde for oljebransjen. En annen viktig grunn er den knappe kilometeren mellom kai og en av Norges lengste operative rullebaner på 3394 meter ved Bodø lufthavn. God kommunikasjon er viktig med tanke på utskiping med båt eller transport med Boeing 747 Jumbojet til flyplass nærmest mulig ulykkesstedet. Skal rekke til Canada Enheten skal dekke Europa, fra og med Middelhavet til Nordområdene, og til og med havområdene ved Øst-Canada. Anlegget vil gi cirka syv permanente arbeidsplasser, personer vil delta under øvelser. Enda viktigere er signalet en slik lokalisering sender til myndighetene, olje- og gassbransjen og omverdenen. Det viser et langsiktig satsing som er viktig for landsdelen og bransjen når det gjelde framtidig olje- og gassproduksjon, sier Anne-Britt Norø, prosjektleder i Bodø kommune og leder for Norsk Petroleumsforening Nordland. Fisk og mineraler Nordområdene vil være sentrale i forhold til utnyttelse av naturressurser som olje, gass, fisk og mineraler og transport av disse. Beredskapshovedstaden som begrep ble lansert av forrige utenriksminister Espen Barth Eide og som regjeringen Solberg har fulgt opp. Prosjektene SARiNOR (Søk og redning i nordområdene) og MARPART var noen av de første Barents 2020-prosjektene utenriksminister Børge Brende ga sin støtte til. Disse prosjektene vil være viktige pilarer i fylkeskommunens videre arbeid med å skape innhold i beredskapshovedstaden Bodø, sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll. Setter ut drivstoff Han fortsatte som fisker etter ulykken, han var også overstyrmann på Sysselmannens skip på Svalbard. Ett av oppdragene var å sette ut drivstofflagre til helikoptre til bruk på lengre turer. Sønnen min har ikke blitt fisker. Det er hans valg og helt greit for meg. Sjøl har jeg ikke gjort annet enn å være på sjøen, sier Mikkelsen. FAKTA Subsea Well Response Project er et samarbeidsprosjekt drevet og finansiert av BG, BP, Chevron, ConocoPhillips, ExxonMobil, Petrobras, Shell, Statoil og Total. Bak målet om å få beredskapsanlegget til Bodø står Nordland fylkeskommune, Bodø kommune og Bodø havn KF med støtte fra Statoil, Shell og interesseorganisasjonen Norsk olje og gass. 10. maritim beredskap Alle næringer som skal utvikle seg i Nordområdene vil være avhengige av god beredskap og høy grad av sikkerhet, sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) i Nordland fylkeskommune. Med brønnkapslingsenhet lagt hit vil vi utvide kaia slik at større skip kan legge til, sier eiendomssjef Per E. Melgård (til venstre) og havnedirektør Ingvar M. Mathisen i Bodø havn KF. (Foto: Bjørn Kvaal)

11 Snart i havn! Det har vært mange tøffe tak og det har vært lystbetonte dager. Vi har lært at nordnorsk mot, tålmodighet og ærlig dialog lønner seg. Veien fram har vært like viktig som målet. Det er med stolthet og ydmykhet vi kan tilby petroleumsindustrien Nord-Europas største og mest moderne base. Første byggetrinn på Grøtsund havneavsnitt står klart allerede i august. ANNONS A 1/1 sida Stående Nå kaster vi loss for neste seilas. tromso.havn.no maritim beredskap 11.

12 maritim beredskap Vil trekke flere land inn i søk og redning En russisk atomdrevet isbryter står i brann nord for Kirkenes, og oljesøl fra skipet driver mot internasjonalt farevann. Hvem har ansvar og best kunnskap og utstyr til håndtere ulykken? Av: Bjørn Kvaal. Mennesker kan bli savnet eller skadet til sjøs. Det kan bli brann, havari, forurensing, ulovlig hindringer og terroranslag. 22. juli på Utøya, Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen og angrepet mot oljeraffineriet i In Amenas i Algerie inneholder alle elementer av dette. I verste fal kan samtlige kategorier skje samtidig. Vil ha mer kjennskap Maritim beredskap skal forebygge eller bidra til at skadene blir minst mulig hvis slike uønskede hendelser skjer til sjøs. Alle landene rundt Nordområdet har ansvar, erfaring, utstyr og kunnskap som er viktig ved ulykker og terroranslag. Men vi må arbeide for mer kunnskap om hvordan dette apparatet kan samordnes og videreutvikles i fellesskap, sier professor Odd Jarl Borch ved Handelshøgskolen i Bodø, som er del av Universitet i Nordland. Borch leder forskningsprosjektet Maritim beredskap og flernasjonalt partnerskap i nordområdene (MARPART). Det er finansiert av Utenriksdepartementet med syv millioner kroner og Nordland fylkeskommune med tre millioner. Kartlegger mangler Forskere ved universitetene i Grønland, Island, Arkhangelsk, Murmansk og Tromsø, Universitetssenteret på Svalbard, Forsvarets høgskole og Politihøgskolen deltar. Målet er å få ledere på institusjonsnivå til å møtes, utveksle kunnskap og dele erfaring og å diskutere utfordringer. For eksempel at politiledere i alle landene kommer sammen for å bli enige om hva hvert enkelt land er gode på, hva de mangler og hvordan de kan samhandle. Det samme skal skje på forskernivå og regjeringsnivå. Løsningene for å finne effektiv koordinering kan være mange. Borch registrer samtidig at økt petroleumsaktivitet i regionen også fører til økt nærvær av skip og mannskap som kan delta i redningsaksjoner. Aktiviteten i nordområdene øker, men infrastrukturen er begrenset, havområdene store og naturforholdene krevende. Dagens avtaler gjennom blant annet Arktisk råd forplikter landene til samarbeid i søk og redning og i oljeberedskap gjennom en geografisk fordeling og ut fra sine ressurser. Nå er jobben å sørge for at ressursene samsvarer med behovene og at de koordineres, sier Borch. Fiskefelt og petroleumsaktiviten flyttes nordover, og nye seilingsruter for skip åpner seg når polisen trekker seg tilbake. (Kilde: Arctic Council) Skal studere øvelser Hensikten er å lage en gode opplegg for hvordan en møter uønskede hendelser med fare for liv, miljø og verdier. Vi må få til et best mulig samspill mellom sivilt, offentlige og militært apparat som skal trekkes inn ved behov. Det er vilje i de aktuelle landene om å jobbe for dette, mener Borch. Første skritt i 2014 blir å kartlegge styrker og svakheter i beredskapsapparatet i Russland, Island, Grønland, Danmark og Norge og diskutere samhandling. Erfaringene fra tidligere samarbeid over landegrensene og felles øvelser er viktig å ta med seg. Som arktisk kyststat skal Norge være en pådriver for miljøvernsikkerhet og sjøsikkerhet i nord. Aktivitet i regionen øker. Det stiller krav til miljøovervåking, redningstjenester og beredskap, sier statssekretær Bård Glad Pedersen i Utenriksdepartementet. Møtes i Russland Det er gjort mange analyser av petroleumsaktiviteten og risiko i Norskehavet og Barentshavet. Men det mangler samlet gjennomgang av forventet aktivitet og risiko, kapasitet til fartøy som vil komme i området, ny fartøyteknologi, infrastruktur og utvikling i internasjonalt lovverk. Dette blir en del av MARPART-arbeidet. Arbeidet skal munne ut flere analyser om maritimt aktivitetsmønster og fartøyskapasitet slik den vil kunne se ut i 2020 og risiko og type hendelser. Gjennom MARPART er det laget rådgivningsgruppe der de meste sentrale beredskapsaktørene deltar. I år skal landene møtes Arkhangelsk, deretter i Murmansk, på Island og Grønland. Borch er selv utdannet sjøkaptein med erfaring fra nordområdene. Hans råd til Regjeringen er å sørge for god dialog med beredskapsapparatet i nabolandene. Det må legges grunnlag for operativt fellesskap og samarbeid og kompetansebygging. Én ambisiøs tanke kan være å bygge en internasjonal enhet med skiftende lederskap blant landene som er med. Her kan det så disponeres ressurser fra fellesskapet ut fra kompetanse, utstyr og geografisk nærhet til hendelser, sier professor Odd Jarle Borch ved Handelshøgskolen i Bodø, som er del av Universitet i Nordland. (Foto: Bjørn Kvaal) 12. maritim beredskap

13 FAKTA Økende kommersiell aktivitet i nordområdene fører til nye arbeidsoperasjoner og øking i antall og typer fartøy. Aktiviteten gjør også beredskapen mer krevende fordi arbeidet vil pågår i større del av også vintersesongen. Økt aktivitet skyldes: Fiske lengre nord (81 breddegrad) Flere cruiseskip nært opp til isområder Petroleumsinstallasjoner og plattformer i isområder Hadde med eget drivstoff Den danske riksrevisjonen er kritisk til mangelen på oppbygging av beredskap på Grønland. For eksempel var det et helikopter fra Svalbard som hentet en person nordøst på verdens største øy, etter at han var blitt syk. For Les mer Stortingsmeldingen Samfunnssikkerhet (29, ) understreker behovet for samarbeid på tvers av sektorer og med andre land. Derfor er det nå startet samarbeid om dette i Barentssamarbeidet og Arktisk råd. Thrilleren Goliat av Ørjan N. Karlsson. Norske marinejegere bordrer en russisk tråler, et forsyningsskip utenfor norskekysten kapres, et overvåkingsfly blir skutt ned, oljeplattformen Fenris starter produksjon. Fire atskilte hendelser? Forsvarets overkommando og fenrik Frank Henriksen har få timer på seg til å avverge et katastrofalt terrorangrep i de nordlige havområdene. Fire av fem skip i Nordområdene seiler i norsk sone. SARiNOR (Search and rescue in the high north) skal finne ut hvordan Norge er forberedt på økt aktivitet. Norge har som visjon å være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk og redningsoperasjoner i Nordområdene. Hvordan skal da SAR-beredskapen organiseres, og klarer Norge å samkjøre tilgjengelige ressurser? Svarene skal gis i 2016 av SARINOR, som Maritimt Forum Nord har tatt initiativ til. Andreas Flåm ved Nordområdesenteret er prosjektleder. Det treårige prosjektet til 20 millioner kroner kroner er finansiert av UD, oljeselskap, Seismikk og annen leteaktivitet Transport av mineraker og annet gods Transitt mange mange typer last internt i nordområdet og transkontinentalt å klare turen måtte helikopteret ha med ekstra fat med drivstoff om bord. Russland planlegger nå sitt første beredskapssenter, som skal komme i Arkhangelsk i august. Flere skip, større sone Rederiforbundet og forsikringsselskap og har sentrale redningsaktører og forskningsmiljø med i arbeidet. Avtalen om søk og redning i Arktis ble signert under ministermøtet i Arktisk Råd i Nuuk i mai Samtidig har Norge, Danmark (Grønland) og Russland blitt enige om en bedre inndeling av SAR-regionene. Norges område er utvidet slik at Norge tar ansvar nord for Svalbard opp mot polpunktet, og at grensen mot Russland er trukket noe lengre øst. Dette gir en naturlig avgrensning av statens ansvar og reflekterer de faktiske realiteter i forhold til redningskapasitet, sier Tor Husjord, leder for Maritimt forum Nord. Johan Nic. Vold, leder av en regjeringsoppnevnt faggruppe, mener det trengs bedre utdanning av sjøfolk til seiling i polare strøk. Sjøfarende må ta større ansvar Det er ikke realistisk å tilby like god redningsberedskap i Polhavet som for eksempel langs norskekysten. Sjøfarende må derfor ta større ansvar for egen sikkerhet, mener Johan Nic. Vold, leder av en regjeringsoppnevnt faggruppe. Den la i 2013 fram rapporten Økt skipsfart i Polhavet - muligheter og utfordringer for Norge. Bakgrunnen var stortingsmeldingen «Nordområdene. Visjon og virkemidler» fra Her slo regjeringen fast at den ville legge til rette for sikker sjøtransport og maritim næringsvirksomhet i nord. Norge må bruke sin posisjon til å sikre en forsvarlig utvikling av maritime aktivitet i Arktis og legge forholdene til rette for en bærekraftig næringsutvikling. Høye miljø- og sikkerhetsstandarder og krav til aktører som skal operere i arktiske farvann, vil samtidig gi den norske maritime næringen konkurransefortrinn, mente gruppen 28 bedrifter fikk Arena-status Samarbeid gir styrke og nye muligheter. 28 bedrifter som er med i Arktisk Maritim Klynge fikk i 2013 status som Arenaprosjekt. Virksomhetene skal utvikle og implementere utstyr, design og prosesser som gjør maritime operasjoner i arktisk klima mest mulig effektive, trygge og miljørobuste. Kunnskap om nordområdene og Arktis befinner seg først og fremst nettopp i Nordområdene. Men kunnskapen er til dels fragmentert og det er også et faktum at vi har flere aktører i AMK som er konkurrenter. At klyngen får ARENA-status i tillegg betyr kort sagt at det maritime miljøet i Nord-Norge nå får anerkjennelse, finansiell og politisk støtte fra sentrale Din NordNorske offshore partner myndigheter, sier styreleder Stig Nerdal i Arktisk Maritim Klynge (AMK). En slik status gir ikke vekst i seg selv. Men det åpner for samarbeid, status og partnermøter som gjør at deltakerne kan jobbe sammen om prosjekt og ikke minst se nye muligheter ved å se hva andre kan. Vår kunnskap handler ikke bare om norske farvann. Det er kaldt både østover mot Russland og vestover mot Grønland og Canada, sier Nerdal, som berømmer Maritimt Forum Nords leder Tor Husjord for sitt arbeid som bidro til AMK og Arena-status. Prosjektledelsen for AMK er lokalisert til Kunnskapsparken Nord med Jørgen Bratting som prosjektleder. Åtte rederier, fem verft, tretten tjeneste og utstyrsleverandører, fem kunnskapsaktører og fire samarbeidspartnere deltar. Chriship AS; tel: mail: maritim beredskap 13.

14 maritim beredskap Skip følges fra Vardø Ved hjelp av satellitter og sensorer overvåkes skipstrafikken i norsk økonomisk sone og i nordområdet døgnet rundt fra Vardø sjøtrafikksentral. Av: Bjørn Kvaal. Det befinner seg til en hver tid flere hundre skip i havområdet som følges opp fra Vardø. Vi har størst oppmerksomhet rettet mot tankskip og skip med farlig og forurensende last, sier Ståle Sveinungsen, sjef for Vardø Sjøtrafikksentral (VST. Melder om uvær Sentralen ble åpnet i 2007 og er Kystverkets nyeste sjøtrafikksentral. Fra det teknologifylte bygget, hundre meter fra verdens nordligste festning - Vardøhus festning, overvåkes norsk økonomisk sone. Sonen strekker seg fra svenskegrensen i sør til grensen mellom den norske og russiske økonomiske sonen i nord, inklusive områdene rundt Svalbard og Jan Mayen. Vardø sjøtrafikksentral videreformidler ekstremvarsel fra Meteorologisk institutt. De 19 ansatte skal også sende ut navigasjonsvarsel til skip om for eksempel flytende containere i havet og andre farer for skipsfarten. Navigasjonsvarslet dekker havområdet mellom Grønland og grensen til Russland, fra 65 grader nord ved norskekysten og opp til Nordpolen. Bruker slepebåter Sjøtrafikksentralen i Vardø er i tillegg ansvarlig for disponeringen av Statens slepebåtberedskap. De koordinerer to slepefartøy som er utplassert i Nord-Norge, ett på Vestlandet og ett i Sør-Norge. Slepefartøyene sine plasseringer vurderes fortløpende fra Vardø sjøtrafikksentral hvor værmeldinger, trafikk og type last er avgjørende for plassering.. Skip med risiko Vardø Sjøtrafikksentral registerer skip I norsk økonomisk sone. Her er det normalt cirka 1500 skip årlig. 130 av disse er såkalte risk skip. Dette er alle tankskip og skip over 5000 bruttotonn (skipets volum, og lengde som regel over 130 meter) og alle skip som fører farlig eller forurensende last og fartøyer som har radioaktivt materiale. Det er skip innenfor sensordekning (det radar og satelitter fanger opp) i Norsk Økonomisk Sone fra sør til nord og fiskerivernsonen rundt Bjørnøya, Svalbard og Jan Mayen. Av disse er det opp mot 300 i kategorien risk skip. Grunnstøtning Fartøy i Drift Forlis Brann om bord Kartet viser hendelser langs norskekysten i (Kilde: Vardø Sjøtrafikksentral) 14. maritim beredskap

15 HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB Nordområdesenteret High North Dialogue Conference Bodø, Mars 2015 Tema: Security and preparedness BODØ hovedstad for sikkerhet og beredskap i nord Bodøregionen er unik i Nordområdene, med store muligheter innen blant annet logistikk, industri, energi, utdanning, beredskap og sikkerhet. Bodø er en av landets raskest voksende byer og tilbyr spennende muligheter og god livskvalitet for de som tar sjansen. Nærmeste by til det nordlige Norskehavet, med store muligheter for næringsutvikling. En komplett intermodal havn. Stor leverandørindustri i regionen, blant annet til energisektoren. Universitetsby med stort internasjonalt miljø og en komplett maritim klynge. Kvalifisert arbeidskraft og spennende arbeidsgivere. Tilrettelagt for trivsel og god livskvalitet. Besøk oss på og maritim beredskap 15.

16 NORDLAND ER OPERATIV DER TOPPENE MØTES AASTA HANSTEEN Sortland Narvik Bodø Arctic Business NORNE SKARV Sandnessjøen Brønnøysund Operativt hovedkvarter Dialog Norge- Russland Tomas Norvoll fylkesrådsleder Arve Knutsen fylkesråd for næring Bodø er landets naturlige beredskapshovedstad. Her er Forsvarets operative hovedkvarter, her er Hovedredningssentralen for de største og mest utsatte områdene Norge har ansvar for, her er 330-skvadronen med redningshelikoptrene, Luftfartstilsynet, Avinors kontrollsentral, Politihøgskole og et universitet med topp utdanning innen samfunnssikkerhet og kriseledelse. 16. maritim beredskap

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene

Visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene Visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene Arktisk SAR-avtale Avtalen om søk og redning i Arktis signert

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet Longyearbyen havn Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet lysbilde Ingen andre land i verden har et så godt utbygd samfunn og der tilhørende infrastruktur, så langt nord, som Norge 1. oktober 2015

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Fylkeskommunens rolle: Regional utvikling, samferdsel, videregående opplæring, kultur og tannhelse. Forvaltningsreformen:

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Basert på analysene i denne rapporten er det utarbeidet tre scenarier for olje- og gassrelatert industri i Nord-Norge i 2030. I basisscanriet kommer det frem

Detaljer

Norsk redningstjeneste er

Norsk redningstjeneste er Den norske SAR-organisasjonen Justis- og politidepartement (RBA) Nordisk Helseberedskapskonferanse Redningsberedskap i Nordatlanteren og i Barentsregionen HRS / JRCC Hovedredningssentralen Sør-Norge HRS

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon DNV 28. November 2007 Det er menneskenes

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Beredskap Nordland. Fylkesråd for næring Arve Knutsen. 25.03.2011 s. 1

Beredskap Nordland. Fylkesråd for næring Arve Knutsen. 25.03.2011 s. 1 Beredskap Nordland Fylkesråd for næring Arve Knutsen 25.03.2011 s. 1 Synlige resultater Petroleumsvirksomheten må gi synlige resultater i Nordland. Foto: Gro Eli Sørensen Oljevernberedskapen i nord må

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Redningstjeneste i Nord

Redningstjeneste i Nord SAR - organisasjon Redningstjeneste i Nord Folk og faktorer i Nord Ressurser www.hovedredningssentralen.no Redningsleder HRS NN Redningsleder HRS NN HRS oppgaver Kunne motta og reagere hurtig på fare-

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad Utfordringer for sjøsikkerhet sikkerhet i polare områder av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Det

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT NILS ARNE JOHNSEN Siviløkonom Rambøll-gruppens arktiske direktør Leder av Rambøll i Nord-Norge ENGINEERING, DESIGN AND CONSULTANCY Service areas:

Detaljer

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges

Detaljer

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Sikkerhetsforum Årskonferansen, 13. juni 2013 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Tilgang til areal 2. Trepartssamarbeidet 3. Nordområdene 4. Særtrekk

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø v/johan Petter Barlindhaug prof. II Nordområdesenteret prof II Nordområdesenteret v/høgskolen i Bodø Tema Perspektivene De nære realiteter Næringsstrategisk i plattform mot nord og øst Hvilke fortrinn

Detaljer

Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø. Maritim Arktisk Kompetanse

Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø. Maritim Arktisk Kompetanse Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø Maritim Arktisk Kompetanse Maritim Arktisk Kompetanse (MAK) 60 studiepoengs etterutdanningsprogram Utdanning for sikre maritime operasjoner i Arktis Utviklet i

Detaljer

Novemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet. Presentasjon av Halvar Larsen

Novemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet. Presentasjon av Halvar Larsen Novemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet Presentasjon av Halvar Larsen 1 Agenda Det norske etter oppkjøp av Marathon Oil Norge Våre

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Teknologiske utfordringer i nord

Teknologiske utfordringer i nord Teknologiske utfordringer i nord Novemberkonferansen 2014 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.com Innholdet i presentasjonen Innledning Barentshavet gradvis tilnærming Goliat Barentshavet utfordringer 2

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Preparation for Threats to Environments in Arctic Regions (PRETEAR)

Preparation for Threats to Environments in Arctic Regions (PRETEAR) Preparation for Threats to Environments in Arctic Regions (PRETEAR) Liv Kristin Johnsen, Prosjektleder Norges brannskole (Nbsk) PRETEAR - Hovedpunkter Bakgrunn og forankring Fakta informasjon Partnere

Detaljer

MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch

MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch Bakgrunn for satsing ved UiN Region med største tetthet av sjøfolk

Detaljer

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel?

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Mo i Rana, 7 september 2010 Nord-Norges europakontor Regionkontor for Nordland og Troms Etablert 1.1.05 Fire ansatte. Ledet av direktør Stein Ovesen Kontorlokaler

Detaljer

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritim verdiskapning i nord Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritimt Forum Maritimt Forum Nord medlemmer Alstadhaug Havnevesen Hurtigruten ASA Akvaplan-niva AS Høgskolen i Narvik

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

ORIENTERING FRA NORGE

ORIENTERING FRA NORGE NORDRED kontaktgruppemøte 21-22 oktober 2008 ORIENTERING FRA NORGE ved Avdelingsdirektør Anne Holm Gundersen Hovedredningssentralen Nord-Norge NORDRED kontaktgruppemøte 21-22 oktober 2008 NØDNETT - Uforutsette

Detaljer

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short «hent inn bilde» 1 North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short En snuhavn for cruiseskip er en kaiøsning som i kombinasjon med lufthavn muliggjør passasjerbytte på et cruiseskip, der passasjerene

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Redningssamarbeid i Barentsregionen. Brannsjefkonferansen Alta 30. mai 2008

Redningssamarbeid i Barentsregionen. Brannsjefkonferansen Alta 30. mai 2008 Redningssamarbeid i Barentsregionen Brannsjefkonferansen Alta 30. mai 2008 Rådgiver Bente Michaelsen Chair Interim Joint Committee on Rescue Cooperation in the Barents Region Soria Moria-erklæringen Regjeringens

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Barentshavet som olje- og gassprovins

Barentshavet som olje- og gassprovins Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Ved Per Julius Helweg, Key Account Manager Bagrunn: pilot, flyplanlegger, simulatortrening, flykart AS Hva er Avinor Flysikring

Detaljer

North Cape Simulators

North Cape Simulators North Cape Simulators Etablering av et nasjonalt arktisk kompetanse- og treningssenter innen beredskap, sikkerhet og krisehåndtering Rustet for framtiden! 22.10.2015 1 NORTH CAPE SIMULATORS/ MARITIME TRAINING

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Innkalte: Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013. Fra adm. (evt. andre):

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Innkalte: Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013. Fra adm. (evt. andre): Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Davidsen Laila H Medlem Pedersen Arnt Ivar H Medlem Hammari Oddveig

Detaljer

SWOT for Altasamfunnet 21. mars 2013. Altasamfunnet sett utenifra

SWOT for Altasamfunnet 21. mars 2013. Altasamfunnet sett utenifra SWOT for Altasamfunnet 21. mars 2013 Altasamfunnet sett utenifra og hvilke muligheter bør vi gripe? Johan P. Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Den næringspolitiske agenda Nasjonalt Økt produktivitet

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,

Detaljer

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K.

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K. Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S Design/oppsett: K.Fagerland Hvordan rekruteres norsk ungdom i dag til Skipsfarten? Alternativ

Detaljer

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W.

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W. Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012 Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern Sjur W. Knudsen Adm.dir. www.nofo.no Den første tiden.. Fra 1961 hadde Esso

Detaljer

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet Overvåkning og beredskap

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic 26.10.2011 Tromsø: Gateway to the arctic Tromsø er den største og hurtigst voksende byen i Nord- Norge Landsdelen har totalt 466 000 innbyggere I Tromsø bor 67 300 av disse, og i tillegg kommer ca 10 000

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

Litt om helse og beredskap i Barentsregionen

Litt om helse og beredskap i Barentsregionen Litt om helse og beredskap i Barentsregionen Nordisk helseberedskapskonferanse Henningsvær 20.06.2006 Henning Aanes Fylkeslege i Nordland Fylkeslegens oppgaver Leder Fylkesmannens helseavdeling (underlagt

Detaljer