Prosjekt Samhandlingsreformen på Hadeland. Forprosjektrapport. 6. januar 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt Samhandlingsreformen på Hadeland. Forprosjektrapport. 6. januar 2012"

Transkript

1 Prosjekt Samhandlingsreformen på Hadeland Forprosjektrapport 6. januar 2012

2 Innhold Sammendrag...5 Innledning Bakgrunn for prosjektarbeidet Prosjektorganisering Prosjektgjennomføring... 8 Del 1: Kartlegging Gjennomføring av reformen Hva er samhandlingsreformen? Utfordringer og mulighetsbildet Styring og oppfølging Nytt lovverk Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Økonomiske virkemidler Kommunal medfinansiering Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter i sykehus Plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp tilbud om døgnopphold Økonomiske beregninger for Lunner og Gran Samarbeidsavtaler Helsetjenester innen psykiske og/eller rusrelaterte lidelser eller problemer Fastlegene en sentral rolle i reformen Tiltak som kan dempe henvisnings- og innleggelsesraten forslag fra Helse og omsorgsdepartementet Forprosjektets fokusområder Folkehelse Rehabilitering og habilitering Psykisk helse Personer med demens Lokalmedisinsk senter og intermediær avdeling Hvordan samhandler kommunene i dag? Samhandling i egen kommune Interkommunal samhandling Nødetatssamarbeidet Spesialisthelsetjenesten - Sykehuset Innlandet HF Privat og frivillig sektor...34 Del 2: Analyse Prosjektgruppens vurderinger Utskrivningsklare pasienter fra første dag Økonomisk medansvar for medisinske sykehuspasienter fra Tilbud om døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp Utfordringer og muligheter for de kommunalt ansatte Det store og det lille folkehelsearbeidet Godt profesjonssamarbeid vil være avgjørende Sykehuset Innlandet- maktfordeling og samarbeid Systematisk og bred satsing på kommunehelsetjenesten...42 Del 3: Konklusjon Prosjektgruppens tiltaksbeskrivelse System og administrative tiltak Etablere kommunehelsesamarbeidet HadelandHelse Etablere felles Folkehelsestrategi Prosjekt legetjenester i kommunene ny legerolle Prosjekt øyeblikkelig hjelp døgnbaserte opphold...50 Side 2 av 85

3 7.5 Tilsetting av felles kommunepsykologer for Lunner og Gran Felles internkontroll- og kvalitetssystemer Felles IKT-tiltak i kommunene Forskning og utvikling (FoU) Tiltak i lokalmedisinsk senter samhandling i «Hadeland Helsehus» Hvorfor et lokalmedisinsk senter på Hadeland? Funksjonsfordelingen i Hadeland Helsehus Selve bygget Hadeland Helsehus Spesialisthelsetjenester i kommunene i Hadeland Helsehus Etablering av en intermediær avdeling - sengeavdeling Interkommunal rehabiliterings- og habiliteringstjeneste Koordinerende enhet Rehabiliteringsenhet Rehabiliteringsteam Habiliteringsteam Psykisk helsetjeneste Trygghetsplasser psykiatri Psykisk helse team Demensomsorg Etablering av demensteam Etablering av pårørendeskole Helsetorg Mestringstilbud Frisklivssentral Seniorsenter Oppsummering av tiltakene Tiltak som utredes i Hovedprosjekt Tiltak som overføres til kommunehelsesamarbeidet HadelandHelse...84 Vedleggsoversikt og tabell- og figurhenvisninger...85 Side 3 av 85

4 Side 4 av 85

5 Sammendrag Prosjektgruppen (heretter kalt PG) presenterer med dette endelig rapport for forprosjektfasen i prosjektet Samhandlingsreformen på Hadeland. Bakgrunnen for reformen er at det i årene som kommer vil bli flere mennesker med kroniske sykdommer, antall eldre vil øke kraftig, veksten i helseutgiftene må bremses og det er nødvendig å tenkte mer helhetlig når det gjelder tjenestetilbudet. For å imøtekomme disse utfordringene la regjeringen i juni 2009 frem Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Reformen trådde i kraft 1. januar Samhandlingsreformen er først og fremst en helsereform som innebærer at kommunene overtar et større ansvar for helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er reformen en retningsreform med langsiktige målsetninger. Bedre folkehelse og utjevning av sosiale ulikheter i helse er reformens viktigste mål, og «Helse i alt vi gjør» det viktigste middel. Reformens finansieringsordning skal fungere som et insentiv for oppbygging og styrking av kommunehelsetjenesten. For 2012 vil overføringene til Gran og Lunner for implementering av samhandlingsreformen utgjøre om lag 26,5 millioner (5,6 milliarder på landsbasis). Om lag 85 % av dette vil medgå til å betale for innbyggernes bruk av sykehustjenester. Insentivtenkningen tar utgangspunkt i en forutsetning om at kommunene kan spare penger til betaling for sykehusopphold, dersom deres egne tilbud forebygger bruken av spesialisthelsetjenester. Deler av helse- og omsorgstjenesten bør bli interkommunal. PG har utarbeidet en rapport som beskriver reformen generelt, hvordan kommunene samarbeider i dag og hvilke utfordringer kommunene må løse. Avslutningsvis beskrives en rekke tiltak som PG mener Gran og Lunner bør løse sammen for på best mulig måte å imøtekomme dagens og fremtidens helseutfordringer. Tiltaksbeskrivelsene baserer seg på forslag som ble gitt av prosjektets fem ulike delprosjektgrupper. Delprosjektenes fokusområder har vært på tjenesteområder som Lunner og Gran i dag ikke klarer å levere tilfredsstillende nok eller som rett og slett mangler på grunn av for lite ressurser og manglende kompetanse. PG mener at den beste løsningen er å slå sammen en rekke tjenesteområder for å løse disse utfordringene. PG anbefaler å opprette Hadeland Helsehus. Reformen stimulerer kommunene til interkommunalt samarbeid og samlokalisering av tjenester, og lokalmedisinske sentre er fremstilt som en viktig samhandlingsarena og modell for hvordan kommunene kan organisere mer spesialiserte tjenester. Betegnelsen lokalmedisinsk senter brukes om kommunale helsetilbud der én eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før, etter, og istedenfor innleggelse i sykehus. Med dette som utgangspunkt anbefaler PG å utvikle en egen Hadelandsmodell hvor interkommunale helse- og omsorgstjenester samles under ett tak, kalt Hadeland Helsehus. PG anbefaler at prosjektet blir videreført i en hovedprosjektfase og at tiltaksbeskrivelsene utgreies ytterligere slik at disse kan få politiske behandlinger og vedtak. Side 5 av 85

6 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektarbeidet Gran og Lunner kommuner utviklet i begynnelsen av 2010 en helhetlig prosjektplan med en forstudie, et forprosjekt og et hovedprosjekt med formål å løse de utfordringer Samhandlingsreformen beskriver; å sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som vil gi innbyggerne gode, likeverdige og koordinerte helsetjenester. I februar 2010 gav rådmennene sin tilslutning til å sette i gang prosjektet og vedtok prosjektplanen. I forstudien ble det nedsatt en arbeidsgruppe som i perioden mars til september 2010 kartla samhandlingsmuligheter innenfor alle de tre Hadelandskommunenes helse og omsorgstjenester. Kartleggingsresultatene i forstudien la et godt grunnlag for videre arbeid og arbeidsgruppen gav sin tilslutning til å videreføre arbeidet i en forprosjektfase. Kommunestyrene i Lunner og Gran gav hhv. 25/ og 16/ sin tilslutning til å etablere et forprosjekt «for å konkretisere omfang og innhold i et interkommunalt samarbeid på Hadeland om samhandlingsreformen.» Kommunestyret i Jevnaker vedtok 27/ at «Jevnaker kommune trer ut av prosjektet Samhandlingsreformen på Hadeland. I forprosjektet ble det nedsatt en bredt sammensatt hovedprosjektgruppe (PG). På bakgrunn av forstudiens resultater besluttet PG at man skulle se på fem ulike samarbeidsområder. Områdene ble organisert i delprosjektgrupper (DPG) innenfor følgende temaer: Folkehelse-Forebyggende helsearbeid, Personer med demens med atferdsproblemer, Personer med omfattende psykiske lidelser og/ eller rusproblemer, Lokalmedisinsk senter (LMS) og intermediæravdeling og Rehabilitering og habilitering. DPG-medlemmene ble satt sammen av nøkkelstillinger fra Gran og Lunner kommune, representanter fra Sykehuset Innlandet (SI), samt representanter fra brukere og tillitsvalgte. DPG-ene startet i mars 2011 arbeidet innenfor sine områder etter mandatbeskrivelse gitt av PG. DPG-ene skulle bidra med, på sitt mandatområde, å finne fram til gjennomførbare prosjekter, ett eller flere. Ambisjonene skulle være høye, men realistiske. Forprosjektet skal planlegge for en framtid vi ikke kjenner, men kun aner konturene av. DPG må derfor tenke nytt og bidra til at Forprosjektet klarer å "tenke utenfor boksen". Vi må bestrebe oss på å oppdage det som nå er nedenfor horisonten. Side 6 av 85

7 1.2 Prosjektorganisering Prosjekteiere Rådmennene i Gran og Lunner Prosjektansvarlige (PA) Kommunalsjef Gaute Øvrebotten Kommunalsjef Frode Holst Delprosjektgrupper (DPG) Folkehelse Psykiske lidelse Demens Rehab/hab Lokalmedisinsk senter Prosjektleder (PL) Ole Dæhlen Hovedprosjektgruppe (PG) Are Løken Gitte Korvann Kjersti Tysland Rønnaug E Braastad Tove S. Vassjø Hans-Ivar Gustavsen Karen Hagen SI Gjøvik Hovedprosjektgruppen (PG) Are Løken Kjersti Tysland Gitte Korvann Rønnaug E Braastad Tove S. Vassjø Kommuneoverlege, Gran Seksjonsleder fysioterapi-, ergoterapi- og legetjenesten, Gran Virksomhetsleder for helse og omsorg, Gran Tjenesteleder Lunner omsorgssenter Rådgiver for helse, pleie og omsorg, Lunner Rasmus Vigrestad, Bjørg Harby, Rolf Kulstad og Kari-Mette Vika Karen Hagen Hans Ivar Gustavsen Ulik representasjon fra SI Gjøvik* Leder for Eldrerådet i Lunner og brukerrepresentant for begge kommuner Tillitsvalgt og ansattes representant for begge kommuner * Sykehuset Innlandet Divisjon Gjøvik skiftet divisjonsdirektør i løpet av prosjektperioden, noe som også medførte flere skifter av SI sin representasjon i prosjektgruppen. Side 7 av 85

8 1.3 Prosjektgjennomføring Prosjektet er gjennomført i henhold til Forprosjektplan datert 28. mars I Forprosjektets tidlige fase sluttet daværende prosjektleder. Det ble likevel besluttet fortsatt drift og PGmedlemmene fordelte PL-rollen midlertidig seg i mellom. I slutten av juni fikk prosjektet ny prosjektleder. Milepælsplanen ble fulgt og DPG-ene leverte sine rapporter til fastsatt tid (30.sept.). PA gav imidlertid PG noe mer tid til å ferdigstille rapporten og dato for overlevering ble satt til 21. desember Prosjektfasen har vært preget av mye informasjon fra helse- og omsorgsdepartementet (HOD), KS, Sykehuset Innlandet, samt at nye lovverk og forskrifter er blitt vedtatt. Denne dynamiske, raskt vekslende prosessen har medført at kapitler i rapporten ofte er blitt utdatert. Derfor har temaer, utfordringer og tiltak beskrevet i rapportutkast jevnlig måttet korrigeres og oppdateres. Framover vil de løsninger Sykehuset Innlandet HF går inn for hva gjelder framtidas sykehusstruktur og hvordan de økonomiske rammene blir for 2013, også påvirke beslutninger for Gran og Lunner kommuner. Styret i Sykehuset Innlandet arbeider med en prosess kalt Strategisk fokus med tre ulike scenarier for SI sin fremtid: 1). Som i dag, men enda mer funksjonsfordelt. I praksis tre akuttsykehus, 2). To akuttsykehus, ett i Oppland og ett i Hedmark, 3.) Ett stort akuttsykehus. I løpet av våren sendes det ut et høringsnotat hvor kommunene kan komme med innspill. Endelig vedtak fattes av styret i SI i juni Prosess og vedtak skjer i tett kontakt med Helse Sør-Øst RHF. PG har hatt 31 møter fra oppstart av forprosjektet 1/ og har avholdt et orienteringsmøte for politikere (21/2-11) og et oppstartsmøte for delprosjektgruppene (DPG, 23/3). Videre har PG holdt en pressekonferanse (11/4-11) i forbindelse med regjeringens framlegg av helse- og omsorgsmeldingen og proposisjonene for ny folkehelselov og helse- og omsorgslov. 27/09-11 avholdt PG et overleveringsmøte på Bergslia hvor hele prosjektorganisasjonen var samlet. Fornøyd gjeng: Medlemmer fra de ulike delprosjektene ved overlevering av rapportene til PG 27. sept 2011 Side 8 av 85

9 Del 1: Kartlegging Side 9 av 85

10 2 Gjennomføring av reformen Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sendte 21. desember 2011 et informasjonsskriv til kommunene angående gjennomføringen av reformen. Skrivet avklarer en rekke spørsmål som har blitt stilt i løpet av reformarbeidet i 2011 og gir svar på hva kommunene og kommunestyrene må forholde seg til i Dette kapitlet tar derfor utgangspunkt i dette skrivet og kartleggingsarbeidet utført i forprosjektfasen. Kartleggingen i forprosjektet er basert på forslag fra delprosjektgruppene, samt ny informasjon som PG har fått gjennom deltakelse i ulike seminarer og informasjon fra HOD og KS. 2.1 Hva er samhandlingsreformen? Samhandlingsreformen skal gjennomføres gradvis fra 1. januar Reformen innebærer at kommunene får vesentlig større innflytelse over de samlede helsetjenestene, og de får virkemidler til å utvikle de kommunale tjenestene. Reformen er både en omfattende kommunereform, en retningsreform for folkehelse og en helsereform som innebærer at kommunene overtar et større ansvar for helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. Bakgrunnen for reformen er at det i årene som kommer vil bli flere mennesker med kroniske sykdommer, antall eldre vil øke kraftig, veksten i helseutgiftene må bremses og det er nødvendig å tenke mer helhetlig når det gjelder tjenestetilbudet. Mange helse- og omsorgsoppgaver vil til en hver tid ligge i grenselandet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og må løses ut fra lokale forhold hvor nødvendig faglig kompetanse er en av hovednøklene. Oppgavene løses i dag ofte ulikt og i noen tilfeller ikke godt nok. Det er en ambisjon at kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Samhandlingsreformen legger til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. 2.2 Utfordringer og mulighetsbildet Sykehusene i Norge har redusert antall sengeplasser. En rapport fra SINTEF Helse fra 2011 viser derimot at om bruken av sykehus ikke endres, så vil helsevesenet i 2030 måtte ansette annenhver ungdom og framskaffe 5000 nye sengeplasser. Eldrebølgen vil på landsbasis starte for alvor i og gi dramatiske utslag i helsevesenet dersom befolkningen fortsetter å ligge like ofte og like lenge på sykehus som i dag. Forskerne påpeker at det er praktisk umulig å bygge ut 5000 nye sengeplasser på 20 år vi har verken nok tid eller arbeidskraft til å betjene dem. En rekke tiltak vil kunne redusere behovet. Aktuelle tiltak er redusert liggetid i sykehus og redusert antall innleggelser. Men selv om pasientene kommer raskere ut av sykehussengene enn i dag, så Side 10 av 85

11 blir de jo ikke plutselig friske. Noen må trolig ta hånd om dem etter utskrivingen, og dette vil kreve arbeidskraft i et helt annet omfang enn i dag. Disse noen vil være ansatte i kommunene. Når det anslåtte sengebehovet blir så høyt i beregningen for 2030, så skyldes det at vi da vil ha langt flere eldre enn i dag og at eldre innlegges oftere og blir værende lengre på sykehuset enn yngre pasienter. Samtidig blir det færre yrkesaktive til å pleie og behandle dem utover i dette århundret. Ifølge Stprp 47 hadde Norge innbyggere på 80 år og mer i år I 2030 vil tallet være , ifølge meldingen og i 2050 vil det stige til Antall mennesker i yrkesaktiv alder per eldre vil være 3,5 i 2030 og 2,9 i 2050 ifølge stortingsmeldingen mot 4,7 i nye sengeplasser tilsvarer bygging av mellom seks og sju nye Ullevål sykehus. Skulle Norge ha klart å bygge ut sykehusene så mye, måtte planleggingen ha startet for lengst. Landet har heller ikke arbeidskraft til å bemanne så mange sengeplasser. Mellom 40 og 50 prosent av hvert årskull med nyutdannede ungdommer måtte ha jobbet i helsevesenet dersom sykehusene skulle hatt flere 5000 sengeplasser i Det vil være en umulighet. Liggetiden ved døgnopphold i sykehus fortsetter å gå ned. I 2010 var liggetiden 4,5 liggedager i gjennomsnitt per opphold. Spørsmålet om hvor mange sengeplasser sykehussektoren vil trenge i framtida, vil først og fremst være avhengig av hvor lang den gjennomsnittlige liggetida blir. Norge har lengre liggetider enn for eksempel Danmark, det kan altså alene av den grunn se ut til at vi har noe å gå på. Veksten i antall eldre vil i seg selv øke liggetiden: Hvis hver aldersgruppe ligger like lenge på sykehus i 2030 som de gjorde i 2008, vil eldrebølgen alene øke liggetiden med 0,2 dager. Skulle liggetiden vise seg å synke med én dag fra nå og fram til 2030, og vi fortsetter å bli innlagt like ofte som i dag, vil vi likevel trenge så mye som 1500 nye sengeplasser i Skal vi klare oss med det sengetallet vi har i dag, må liggetiden synke med halvannen dag. Å sette kommunene i større grad i stand til å ta imot utskrivningsklare pasienter vil være ett viktig tiltak for å unngå å sprenge sengekapasiteten i sykehus. SINTEF Helse peker på flere tiltak som kan redusere antall innleggelser og liggetida på sykehus: Enda flere utskrivningsklare eldre pasienter overføres til kommunale sykehjem eller hjemmebasert omsorg Primærleger (fastleger/kommuneleger) blir flinkere til å unngå unødvendige innleggelser Omfanget av dagbehandling ved sykehusene (behandling uten innleggelse) fortsetter å øke Bedre planlegging i sykehus kan redusere liggetiden, f. eks. korte ned på liggetiden før operasjon De ovennevnte tiltakene vil likevel gi et stort behov for årsverk. Flere av disse løsningene krever økt bemanning i helsesektoren, selv om de ikke er like pleieintensive som sykehusenes sengeavdelinger. Tiltak som kan bli aktuelle for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft i helsesektoren, også i den kommunale helse- og omsorgssektoren vil være: Side 11 av 85

12 overgang fra deltids- til heltidsstillinger tilrettelegging for seinere pensjonering motivasjonskampanjer for å få unge til å begynne i helsevesenet motiverende tiltak for å få pårørende og frivillige til å stille opp i enda større grad for å ta seg av nesten friske eldre som samfunnet ikke lenger tar hånd om Et alternativ er at vi også på Hadeland må ta til takke med et dårligere sykehustilbud om 20 år enn det vi har hatt fram til nå. I tillegg vil vi kunne få et klassedelt helsevesen, der pasienter med god økonomi kjøper tjenester andre ikke har råd til. 2.3 Styring og oppfølging HOD skal styre og koordinere arbeidet med å gjennomføre samhandlingsreformen. Det er etablert en Nasjonal koordineringsgruppe for samhandlingsreformen og et Nasjonalt nettverk for gjennomføring av reformen. Det nasjonale nettverket skal drive informasjonsarbeid, bidra til erfaringsoverføring, overvåke reformarbeidet og rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet og koordineringsgruppen. HOD skal sørge for at samhandlingsreformen gjennomføres i nær dialog med brukerorganisasjoner, ansattes organisasjoner og andre interessegrupper. Departementet og KS har inngått en intensjonsavtale om samarbeid. Reformen skal følges opp fra første stund. Det er bevilget 10 mill. kroner til følgeforskning i regi av Norges forskningsråd (NFR), og et forvaltningsmessig følge-medopplegg er under etablering. Det skal opprettes en nasjonal tvisteløsningsnemnd, der kommuner og helseforetak kan bringe inn saker som gjelder uenighet om de lovpålagte samhandlingsavtalene. Det er behov for styringsinformasjon på flere nivåer under gjennomføringen av reformen. Kommunene har blant annet behov for informasjon om befolkningens helsetilstand og innbyggernes bruk av spesialisthelsetjenester. Helseforetakene trenger mer informasjon om tilbudet av tjenester i kommunene for å kunne planlegge tjeneste- og aktivitetsnivå. Både kommuner og helseforetak har behov for informasjon om kostnader og inntekter. Sentrale helsemyndigheter, politikere, og helseplanleggere har behov for overordnet informasjon om utviklingen i reformens virkemidler og effekter. Helsedirektoratet tilrettelegger informasjon om de økonomiske virkemidlene og bruk av spesialisthelsetjenester for hver enkelt kommune og helseforetak. Helsedirektoratet, KS og Oslo kommune samarbeider om hva slags informasjon som skal legges ut. Det er opprettet en arbeidsgruppe som løpende vurderer bruken og nytten av portalen. Folkehelseinstituttet tilrettelegger informasjon om befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer. HOD vil følge gjennomføringen av reformen tett og gjøre justeringer i virkemiddelbruk dersom dette blir nødvendig. Side 12 av 85

13 2.4 Nytt lovverk Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid trådde i kraft 1. januar Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgstjenesteloven erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Kommunens plikter reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven, rettighetene reguleres i pasientog brukerrettighetsloven og yrkesutøvelsen reguleres i helsepersonelloven. Kommunens ansvar og oppgaver videreføres. Samhandling mellom kommuner og helseforetak fremmes ved bestemmelser om lovpålagte samarbeidsavtaler, kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter. I tillegg er det lovfestet to nye oppgaver for kommunene: 1. Den ene nye oppgaven er plikt for kommunen til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelige helse- og omsorgstjenester. Plikten vil kun gjelde for pasienter og brukere som kommunen selv har muligheten til å utrede, behandle eller yte omsorg for. Formålet er å sette kommunene i stand til tilby like gode eller bedre tilbud om døgnopphold enn spesialisthelsetjenesten kan, til pasienter og brukere som trenger øyeblikkelig hjelp. Innføring av døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp i kommunene vil innebære en oppgaveoverføring fra helseforetakene til kommunene. Les mer om dette i kap Den andre nye oppgaven er at kommunene skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Forskning og bruk av forskningsresultater er et viktig virkemiddel for å sikre kvalitet og kostnadseffektivitet på tjenestetilbudet. HOD vil legge frem en forskningsstrategi for samhandling i begynnelsen av Det skal lages en veileder som konkretiserer kommunenes medvirkningsansvar for forskning Lov om folkehelsearbeid Et av samhandlingsreformens mål er økt vektlegging av folkehelsearbeid og forebygging av sykdom. Kommunene vil bl.a. gjennom folkehelseloven få et mer helhetlig ansvar for innbyggernes helse. Folkehelseloven trer i kraft fra 1. januar I den nye Folkehelseloven kommer kommunens ansvar i forhold til folkehelsearbeidet klart fram. Iflg. 4 SKAL kommunen: fremme befolkningens helse og trivsel fremme gode sosiale og miljømessige forhold bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen Side 13 av 85

14 Iflg. 5 SKAL kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Denne oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen SKAL i sitt arbeid med kommuneplaner, fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet ( 6). Iflg. 7 SKAL kommunen iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer jf. 5. Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Det er et samfunnsansvar å bidra til god helse i befolkningen. Hvordan vi utvikler samfunnet vårt har stor betydning for helsen til hver og en av oss, og ikke minst for hvordan helsen er fordelt i befolkningen. Rett fordeling av velferdsgoder er grunnleggende for god helse i befolkningen (Prop. 90 L). Nasjonalt folkehelseinstitutt vil årlig og første gang i januar 2012, sende ut folkehelseprofiler til alle kommunene. Folkehelseprofilene vil gi opplysninger om helsetilstand for kommunens befolkning og om lokale faktorer som påvirker helsen. I løpet første halvår 2012 vil det også bli utarbeidet folkehelseprofiler for hver enkelt fylkeskommune. Folkehelseprofilene skal også kunne lastes ned i PDF-versjon fra instituttets nettsider 1. I tillegg vil Folkehelseinstituttet drifte Kommunehelsa statistikkbank. Kommunehelsa statistikkbank ligger tallene som er grunnlaget for folkehelseprofilene, samt annen relevant statistikk. Fra 2012 vil Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet arrangere kurs og konferanser om bruk av folkehelseprofilene og statistikkbanken, som del av veiledningen opp mot kommunenes og fylkeskommunenes oversiktsarbeid. Direktoratet vil publisere veiledning, normer og standarder på helsedirektoratets nettside 2. Det skal etableres et nytt opplæringsprogram for å styrke kompetansen i helhetlig planlegging. Ny folkehelselov og ny helse- og omsorgstjenestelov vil stå sentralt i opplæringsprogrammet. Kurset er kompetansegivende. Det skal gå over et år med fire samlinger. Deltakerne vil få dekket kursavgift og opphold. Sekretariatet for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS) skal drive opplæringen Side 14 av 85

15 2.5 Økonomiske virkemidler Fra 1. januar 2012 iverksettes kommunal medfinansiering og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Plikten til øyeblikkelig hjelp døgntilbud (døgnopphold) blir lovpålagt først fra 2016, men kommunene kan og bør sette i gang planleggingen allerede fra Kommunal medfinansiering Fra 1. januar 2012 skal kommunene bidra til å betale for innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester. Ordningen kalles kommunal medfinansiering. Hensikten er å gi kommunene insentiv til å ta større ansvar for innbyggerne sine. Jo mer kommunene selv gjør for pasientene, jo større andel av midlene vil de beholde. Derfor blir det viktig å bygge opp gode lokale tilbud og arbeide på tvers av sektorer for å fremme helse og forebygge sykdom. Plikten til kommunal medfinansiering gjelder somatiske spesialisthelsetjenester, men ikke kirurgiske inngrep, nyfødte barn, fødsler og behandling med bestemte kostbare legemidler. Det innføres også et tak på om lag kroner for særlig ressurskrevende enkeltopphold. Det innføres heller ikke kommunal medfinansiering for psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner fra Regjeringen overfører 5 milliarder kroner fra sykehusene til kommunene i Pengene har blitt fordelt etter alderssammensetningen i kommunen. Det er lagt opp til at kommunene betaler månedlige a konto beløp for sin del av sykehusforbruket. Sykehusforbruket i første og andre tertial 2011 er lagt til grunn for denne beregningen. Hver enkelt kommune skal uansett ikke betale mer enn faktisk forbruk av sykehustjenester i A konto innbetalingene vil derfor bli justert etter hver tertial, avhengig av faktisk forbruk. Er sykehusforbruket høyere enn det den enkelte kommune har betalt inn, blir a konto beløpet justert opp. Dersom sykehusforbruket er lavere vil beløpet bli justert ned. Kommuner som reduserer sykehusforbruket i 2012 får en lavere regning, og de får beholde pengene de sparer. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge utviklingen på kommunal medfinansiering nøye i 2012, og ha god dialog med KS og de regionale helseforetakene. For Lunner kommune utgjør a konto beløpet ca 7,2 millioner mens det for Gran kommune utgjør 13,7 millioner. Mer om de økonomiske beregningene for Gran og Lunner kommer i kap Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter i sykehus Mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus og vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Fra 1. januar 2012 overtar kommunene det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter med somatiske sykdommer i spesialisthelsetjenesten. Endringen vil, i større grad enn tidligere ordning, gi kommunene et økonomisk insentiv til å etablere tilbud med lavere kostnad enn i spesialisthelsetjenesten. Betalingen er fastsatt til kroner per døgn. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivningsklar. Forutsetningen er at vilkårene i forskriften om kommunalt Side 15 av 85

16 betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter er oppfylt. Kommunene får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene til å etablere tilbud for disse pasientene. Kommunene kan bygge opp tjenestene slik at de kan ta imot pasienten fra første dag, eller de kan betale for en eller flere dagers opphold på sykehuset. Helseforetakene har ansvar for å sende regning til den enkelte kommune fra Denne betalingsordningen bygger på dagens desentraliserte ordning, slik KS, Oslo kommune og de regionale helseforetakene har ønsket Plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp tilbud om døgnopphold Kommunene skal etablere øyeblikkelig hjelp tilbud om døgnopphold. Det kan de gjøre allerede fra Plikten blir lovpålagt fra Erfaringer fra blant annet sykestuedrift, viser at ulike lokale tilbud kan bidra til å sikre observasjon, diagnostisering og behandling på en god og kostnadseffektiv måte. Plikten til å tilby døgnopphold skal bare gjelde for de pasientgruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for. Det vil i hovedsak gjelde pasienter som har en kjent sykdom som ved forverring kan få behandling som er avtalt på forhånd, og hvor allmenntilstanden tilsier at et slikt kommunalt tilbud kan være like godt eller bedre enn innleggelse i sykehus. Fra 2016 innlemmes millioner kroner i inntektssystemet for kommunene, for å dekke plikten til øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fra 2012 til 2015 skal midlene tilføres kommunene gradvis. I 2012 er det lagt opp til å overføre en fjerdedel av beløpet, det vil si 262 millioner kroner. Halvparten av midlene skal utbetales som øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet, og den andre halvparten utbetales fra helseforetakene. Det øremerkede tilskuddet tildeles kommunene etter søknad. For å få utbetalt midler, må kommunen dokumentere at de har satt i verk tiltak, eller har forpliktende planer for etablering. Dette skal dokumenteres gjennom samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak. Helsedirektoratet skal behandle søknader fra kommunene fortløpende. Det vil bli avsatt en årlig ramme for kommunene i det enkelte regionale helseforetak. Ubrukte midler i 2012 til 2015 skal tilbakeføres til helseforetakene. For 2012 er fristen for å søke om øremerket tilskudd 1. juli for å få tilskudd i Tidspunkt for utbetaling fra helseforetakene avtales lokalt og dokumenteres gjennom samarbeidsavtalen. For perioden 2013 til 2015 settes fristen for å søke tilskudd til 1. mars for å få tilskudd samme år. Den enkelte kommune som får utbetalt tilskudd, vil få hele tilskuddet fra direktoratet samme år. Det er i tillegg mulig for kommunene å søke på investeringstilskuddet for etablering av heldøgns omsorgsplasser i kommunene, gjennom Husbanken, for å etablere tilbudet. Nærmere omtale av regelverk for tildeling av tilskudd vil legges ut på i løpet av januar Veiledningsmateriell om plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud skal være klart i slutten av februar Side 16 av 85

17 2.5.4 Økonomiske beregninger for Lunner og Gran 2012 Overføring av frie midler fra staten til kommunene for å håndtere 20 % medfinansiering av befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester og mottak av utskrivningsklare pasienter fra første dag, dvs. kommunens inntektsside, baserer seg altså kun på objektive kriterier, nemlig alderssammensetningen i kommunen. Kommunens utgifter til medfinansiering fra 2012 (a konto beløpene) baserer seg derimot på aktivitetsnivået per kommune målt i DRG-poeng for 1. og 2. tertial 2011, altså forbruket av sykehustjenester i de første 8 mnd. av Utgifter til utskrivningsklare pasienter baserer seg på gjennomsnittlige «overliggere» på sykehus for 2009 og Tabell 1: Samhandlingsreformen - Inntekter og utgifter for Lunner og Gran kommuner 2012 Utgifter til medfinansiering * Snitt pr innbygger ** Utgifter for overliggere av utskrivningsklare pasienter Tildeling fra statsbudsjettet (kommunens inntekter) Positivt avvik Gran Lunner * Selv etter korrigering for alderssammensetning, forskjeller i sykelighet og sosial ulikhet er det store forskjeller mellom kommunene i Norge med hensyn til bruk av spesialisthelsetjenester. I snitt er utgiftene til kommunal medfinansiering pr innbygger 917 kroner. Beregninger viser at Lunner kommune ligger på 822 kr og Gran kommune noe høyere med 1022 kr. Forskjellen kan bero på at det er en eldre befolkning i Gran enn i Lunner. ** Antall liggedøgn for overliggere i påvente av et kommunalt tilbud er svært usikkert. Sykehusene har frem til nå ikke ført god nok oversikt og man vil anta at tallgrunnlaget er noe høyere enn gjennomsnittet for 2009 og Samarbeidsavtaler Som beskrevet i kap. 2.4 forplikter kommuner og helseforetak, etter den nye helse- og omsorgstjenesteloven, til å inngå lokale samarbeidsavtaler. Virkeområdet for de lokale avtalene skal starte der lov og forskrift ikke gir klare svar. Avtalene skal gjelde for alle fagområder; somatikk, rehabilitering, psykisk helse og rus. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene. Departementet har laget en veileder om samarbeidsavtalene til hjelp for kommuner og helseforetak. Der er det informasjon om hva avtalene skal inneholde og hvilke frister for inngåelse partene må forholde seg til. Side 17 av 85

18 Selve avtaleforhandlingene og gjennomføringen er todelt med frister 31. januar og 1. juli 2012: Figur 1: Todelt gjennomføring Arbeidet med å skape godt grunnlag for de nye samarbeidsavtaler mellom Sykehuset Innlandet HF og Gran og Lunner kommuner med bakgrunn i kravene i ny kommunal helse- og omsorgslov er godt i gang. Sykehuset Innlandet forholder seg til den avtaleform som KS Hedmark og Opplands arbeidsgruppe vil anbefale, og både ledergruppen og ulikt fagpersonell ellers i SI arbeider for å forberede avtaleinnholdet fra spesialisthelsetjenestens side. Fire av de 11 lovpålagte avtalepunktene skal være klare innen utgangen av januar 2012, de resterende med frist 1. juli Arbeidsprosessen har vært/er som følger: : Rådmannsutvalget i Oppland : Utsending til kommunene for gjennomgang : 2. forhandlingsrunde med sykehuset : Seminar for alle 48 kommuner : Behandling i KS fylkesstyre : Siste forhandlingsmøte med SI Januar 2012: Behandling i kommunene Februar 2012: Signering av avtaler Nasjonal tvisteløsningsnemnd Det skal opprettes en nasjonal uavhengig tvisteløsningsnemnd. Det tas sikte på at denne skal opprettes fra januar/februar Nemnda skal stå til rådighet for kontraktspartene i de lovpålagte samarbeidsavtalene. Formålet er å bidra til å løse uenighet mellom partene på en god måte. En arbeidsgruppe med representanter fra KS, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å etablere nemnda. Side 18 av 85

19 2.7 Helsetjenester innen psykiske og/eller rusrelaterte lidelser eller problemer Samhandlingsreformen og de nye lovene er tydelige på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser, herunder også utvidet plikt til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og kravet til avtaler mellom kommuner og helseforetak. HOD arbeider med hvordan økonomiske virkemidler kan innføres også for brukere med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. Fra 2012 skal også utskrivningsklare pasienter innen rusbehandling og psykisk helsevern registreres. Tilskuddsordningen for oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbud gjelder foreløpig kun for somatiske opphold, men dette utelukker ikke at kommunene kan etablere tilbud som også omfatter psykisk helse og rus. Det pågår en rekke prosjekter som bidrar til å finne gode modeller for oppgavedeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste også når det gjelder rusavhengighet og psykisk helse. Som del av Opptrappingsplanen for rusfeltet ytes det tilskudd til kommunalt rusarbeid med om lag 420 mill. kroner i Tilskuddet kan benyttes til f.eks. oppfølgingstjenester i bolig, aktivitetstilbud, lavterskel helsetjenester, støttekontakt/ tillitspersonmodeller, lokalmedisinske senter og ulike typer akuttilbud. I 2012 legger regjeringen frem en stortingsmelding om rusfeltet. Stortingsmeldingen vil omhandle både alkohol, narkotika og doping utenfor idretten, og beskrive innsatsen på feltet fra Opptrappingsplanen for rusfeltet gjelder ut Fylkesmannen har omfattende oppgaver knyttet til planen, blant annet tilskudd til kommunene og kompetanseutvikling. 2.8 Fastlegene en sentral rolle i reformen Fastlegeordningen ansees som en suksess. Fastlegene og legevaktlegene er helt sentrale i diskusjonen om forbruk av sykehustjenester. Kommunene kan legge til rette for alternative behandlings- og omsorgstilbud, men legene vil være suverene i forhold til å henvise en pasient som medisinsk sett anses trenge en vurdering i spesialisthelsetjenesten til sykehus. På samme vis er det ingen endring i Spesialisthelsetjenesteloven vedrørende sykehusenes plikt til å ta imot en pasient med behov for øyeblikkelig hjelp. HOD sendte 21.des utkast til revidert fastlegeforskrift på høring. Fristen for innspill til høringen er 22. mars Forskriftsutkastet er en oppfølging av Stortingets vedtak av 17. juni 2011 om ny helse- og omsorgstjenestelov. I høringsnotatet foreslår departementet at kommunens ansvar for fastlegeordningen blir presisert. Samtidig foreslår departementet å presisere fastlegens listeansvar. Videre foreslås følgende i høringsnotatet: Innføring av krav til funksjon og kvalitet i tjenesten Forskriftsfesting av sentrale sider ved ordningen som i dag er avtaleregulert Krav til fastlegene om rapportering til kvalitets- og styringsformål Økonomiske sanksjoner mot fastleger ved manglende oppfyllelse av avtalen Flytting av truende og voldelige pasienter uten samtykke fra en fastlegeliste Side 19 av 85

20 2.9 Tiltak som kan dempe henvisnings- og innleggelsesraten forslag fra Helse og omsorgsdepartementet I norske sykehus utgjør øyeblikkelig hjelp innleggelsene den helt dominerende andelen av innleggelsene. Disse er i sin natur «ikke-planlagte», og slike ikke-planlagte innleggelser (øyeblikkelig hjelp) utgjør omlag 70 % av alle innleggelser. Ser man bare på somatiske innleggelser er andelen oppe i hele 90 %. Helse- og omsorgsdepartementet mener slike «ikkeplanlagte innleggelser» bør tematiseres og drøftes i kommunene. Mange av pasientene som er henvist til sykehus av fastleger og legevakter tiltrengende øyeblikkelig hjelp får en rask avklaring og «snus i døren» etter én eller få timer. Dette kan betegnes som «akutt utskriving» og Sykehuset Østfold anslår omfanget til omlag 20 % av de indremedisinske og 30 % av de kirurgiske pasienter henvist «ikke-planlagt/øyeblikkelig hjelp» (oppl. fra adm.dir. Just Ebbesen). Mange av disse pasientene blir derfor påny kommunehelsetjenestens ansvar, ofte samme kveld. Derimot er det fra medisinsk avdeling Gjøvik anslått at dette kan dreie seg om ca 5 %. Prosjektdirektør Tor Åm uttrykte ved en konferanse på Lillehammer 14. november 2011 at kommunene mangler kultur for håndtering av ikke-planlagte innleggelser. Som før nevnt er det legene som vil være suverene i forhold til beslutningen om å henvise en ø.hj. pasient til sykehus. Dette skjer imidlertid oftest uten at alternative og eventuelt bedre løsninger i kommunene er vurdert. På neste side er vist en oversikt over tiltak som iflg. departementet kan bidra til reduksjon av disse innleggelsene og hvordan kommunen kan bli bedre til å løse denne utfordringen. Figur 2: Omfanget av henvisninger inklusiv henvisninger til polikliniske undersøkelser Side 20 av 85

Prosjekt Samhandlingsreformen på Hadeland. Forprosjektrapport

Prosjekt Samhandlingsreformen på Hadeland. Forprosjektrapport Prosjekt Samhandlingsreformen på Hadeland Forprosjektrapport 6. januar 2012 Versjon med vedlegg 1-6 Innhold Sammendrag... 4 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn for prosjektarbeidet... 5 1.2 Prosjektorganisering...

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Vi vil i det følgende peke på de tre viktigste tiltakene som berører kommunene allerede fra 2012.

Vi vil i det følgende peke på de tre viktigste tiltakene som berører kommunene allerede fra 2012. Prosjektet Samhandlingsreformen på Hadeland Til: Prosjektansvarlige Gran/Lunner 16.mai 2011 Fra: Prosjektgruppa Statusrapport fra Prosjektgruppa (PG). Virksomhet PG har hatt 18 møter fra oppstart av forprosjektet

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

Samhandlingsreformen - Implikasjoner for palliasjon

Samhandlingsreformen - Implikasjoner for palliasjon Samhandlingsreformen - Implikasjoner for palliasjon 12. Landskonferanse om utfordringer ved livets slutt Oslo 21. september 2012 Tor Åm Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Samhandlingsreformen;

Detaljer

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av?

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo A. Samhandlingsreformen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012 Bergen kommune og Samhandlingsreformen Komite for helse og sosial 14.03.2012 Reform? Samhandlingsreformen er et langsiktig utviklingsprogram Ikke en reform i tradisjonell forstand En retningsreform Samhandling

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandling i Vest (SiV)

Samhandling i Vest (SiV) Samhandling i Vest (SiV) Et forprosjekt med formål: Implementere samhandlingsreformen på en best mulig måte ved å utvikle en helsetjeneste med god kvalitet og bærekraft i et interkommunalt samarbeid Ha

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Fagleder KS - Rune Hallingstad Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444000 ansatte 11500 politikere 400 milliarder kroner 5 millioner innbyggere

Detaljer

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato Saksfremlegg Dato: 21.januar. 2013 Saksbehandler: Christine Furuholmen Direkte telefon: 48 08 27 04 Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Status for samhandlingsreformen Møte Saksnr. Møtedato

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Arkivsaksnr.: 10/2138-49 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Samhandlingsreformen - muligheter og utfordringer

Samhandlingsreformen - muligheter og utfordringer Samhandlingsreformen - muligheter og utfordringer Styret i Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2011 v/direktør for medisin- og helsefag Alice Beathe Andersgaard Presentasjon Implementering av samhandlingsreformen

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 1. Partene Tjenesteavtalen er inngått mellom Oslo kommune og X helseforetak/sykehus. 2. Bakgrunn og rettsgrunnlag

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer