AVSLUTTENDE RAPPORT FOR PROSJEKT UTVIKLING AV SOSIALE- OG HELSETJENSTER I TANADALEN

Transkript

1 1 AVSLUTTENDE RAPPORT FOR PROSJEKT UTVIKLING AV SOSIALE- OG HELSETJENSTER I TANADALEN Avsluttnd rapport Utsjoki kommun

2 2 Prosjktldr Päivi Salminn SAMMENFATNING Utviklingsprosjkt i sosial- og hlstjnstr i Tanadaln Målt md utviklingsprosjktt av sosial- og hlstjnstr i Tanadaln var å forbdr tilgjnglightn og kvalittn av sosial- og hlstjnstr md vkt på tjnstr til dn samisk bfolkningn. Forvaltningsansvarlig var Utsjoki kommun. Prosjktt var finansirt av KASTE, Finlands sosial- og hlsdpartmntts nasjonal utviklingsprogram og Utsjoki kommun. Prosjktts prsonalrssurssr bsto av styringsgruppa, prosjktldr og dn tidn d ansatt i sosial- og hlstjnstn i Utsjoki kommun brukt tilknyttt prosjktt. Samarbidspartnr til prosjktt var mang aktørr i Norgs og Finlands offntlig sktorr og forningr samt privat prsonr som lagt idèr og brukt tjnstr. Måln og handlingr i projktplann dkkt størst dln av d tjnstr Utsjoki kommunns sosial- og hlstjnstr bstår av. Prosjktt la vkt på sikkrhtn av gtspråklig tjnstr til samr som n dl av d total tjnstr til hl bfolkningn samt støttt kultursnsitiv kunnskap i tilbud av sosial- og hlstjnstr. Prosjktt bygd nttvrkr til grunnlag for samarbidt og skafft kunnskap om nabolandts tjnstsystmr og handlingsmtodr. I prosjkt forbdrt man avtalr og utrdt forutstningr til d, forstrkt ksistrnd tjnstr og startt md ny tjnstr. I sluttfasn i prosjktt bl ldromsorg vktlagt.i utrdning for tjnstr til ldr i områdn Karasjok og Karigasnimi kom frm prosjktidè om flls tjnstr for d ldr i områdn. Til tross av at prosjktt vktla granssamarbid fra Utsjoki kommunns synsvinkl kan man ikk nok vktlgg gjnsidig samarbid. I sosial- og hlstjnstr r situasjonn i samarbid ikk likvktig, sidn Utsjoki kommun r for dt mst dn kommunn som trngr tjnstr i grnsovrskridnd samarbid. Drfor skull man vurdrr hvordan man kunn øk liksilling i grnssamarbid. Et fungrnd og slik samarbid som nyttr all og r intrssant for all forutsttr at all samarbidspartnr kan dra nytt av samarbidt. Prosjktt bringt grnssamarbidt vidr og utviklt ny formr av samarbidt. For at grnsovrskridnd samarbid skull fungr på arbidstakr- og klintnivå, skal dt vær flytnd. Informasjonn skal flyt fritt og tjnstprossssr skal kunn knytts til hvrandr. Fungrnd grnsovrskridnd samarbid forutsttr koninurlig vkslvirkning og utrdning av samarbidts praksisrns klrarht. Man må sy sammn mang lovgivningns, funskjonspraksisrs, språk og kulturns dtaljr. Utvikling av grnssambid r n kontinurlig prossss som r glidd litt frmovr i prosjktt som vart to år. Nøkklordn r : sosial- og hlstjnstr, grnssamarbid, utvikling.

3 3 TIIVISTELMÄ Tnonlaakson sosiaali- ja trvyspalvluidn khittämishank Tnonlaakson sosiaali- ja trvyspalvluidn khittämishankkn tavoittna oli rajayhtistyön avulla parantaa sosiaali- ja trvyspalvluidn saatavuutta ja laatua painottan saamlaistn palvluita. Hankkn hallinnosta vastasi Utsjon kunta. Hanktta rahoittivat Suomn sosiaali- ja trvysministriön sosiaali- ja trvydnhuollon kansallinn khittämisohjlma (Kast) ja Utsjon kunta. Hankkn hnkilörsurssina olivat ohjausryhmä, hankjohtaja ja Utsjon sosiaali- ja trvystoimn hnkilöstön hankksn käyttämä työaika. Hankkn yhtistyökumppanina olivat mont Norjan ja Suomn toimijat julkislta sktorilta ja järjstöistä skä yksityist ihmist rajat ylittävin palvluidn idoijina ja palvluidn käyttäjinä. Hanksuunnitlmassa asttut tavoittt ja toimnpitt kattoivat suurn osan Utsjon kunnan sosiaali- ja trvyspalvluista. Hank painotti saamlaistn omakilistn palvluidn turvaamista osana koko västön palvluita skä tuki kulttuurisnsitiivistä osaamista sosiaali- ja trvyspalvluissa. Hank raknsi vrkostoja yhtistyön prustaksi ja hankki titoa naapurimaan palvlujärjstlmistä ja toimintatavoista. Hankkssa valmistltiin sopimuksia ja slvitttiin niidn dllytyksiä, vahvistttiin olmassa olvia palvluita ja käynnistttiin uutta palvlutoimintaa. Hankkn loppuvaihssa työ painottui vanhustn palvluihin. Karasjon ja Karigasnimn alun vanhuspalvluita koskvan slvityksn osana valmistui hankaihio yhtisistä vanhuspalvluista. Vaikka hank painotti rajayhtistyötä Utsjon kunnan näkökulmasta, vastavuoroisuutta i yhtistyötä khitttässä voi liikaa korostaa. Sosiaali- ja trvyspalvluissa yhtistyön astlma on pätasapainoinn, koska Utsjon kunta on pääsääntöissti rajat ylittäviä palvluita tarvitsva osapuoli. Siksi tulisikin pohtia, mitn rajayhtistyön vastavuoroisuutta voidaan lisätä. Toimiva ja kaikkia osapuolia kiinnostava yhtistyö dllyttää, ttä kaikki osapuolt hyötyvät yhtistyöstä Hank vi rajayhtistyötä tnpäin ja khitti uusia yhtistyön muotoja. Jotta rajat ylittävä palvluyhtistyö toimisi työntkijä- ja asiakastasolla, tul palvluidn käytön olla sujuvaa. Tidon pitää kulka ja palvluprosssin olla liitttävissä toisiinsa. Toimiva rajat ylittävä palvluidn käyttö dllyttää jatkuvaa vuorovaikutusta ja yhtistyön käytäntöjn slkiyttämistä. Monia lainsäädäntöön, toimintatapoihin, kiln ja kulttuuriin liittyviä yksityiskohtia on sovitttava yhtn. Rajayhtistyön khittäminn on jatkuva prosssi, jota kaksi vuotta kstänyt hank on omalta osaltaan hiukan sysännyt tnpäin. Avainsanat: sosiaali- ja trvyspalvlut, rajayhtistyö, khittäminn

4 4 SAMMANFATTNING Tnonlaaksos social- och hälsovårdstjänstrs utvcklingsprojkt Syftt md Tnonlaaksos social- och hälsovårdstjänstrs utvcklingsprojkt var att förbättra tillgångn till och kvalittn på social- och hälsovårdstjänstrna md hjälp av gränssamarbt, md btoning på dt samiska folkts tjänstr. Projktt administrrads av Utsjoki kommun. Projktt finansirads av Finlands social- och hälsovårdsministriums nationlla utvcklingsprogram (Kast) och Utsjoki kommun. Projktts prsonalrsursr bstod av n styrgrupp, n projktldar och dn arbtstid som Utsjoki social- och hälsovårdsväsndt brukad på projktt. Projktt had flra norska och finska samarbtspartnrs från dn offntliga sktorn, organisationr samt privatprsonr som skapar och användar av gränsövrskridand tjänstr. Projktplanns mål och åtgärdr omfattad n stor dl av social- och hälsovårdstjänstrna. Tyngdpunktn låg på att bvara samiska tjänstr som n dl av hla folkts tjänstr samt att stödja kultursnsitiv kunskap i social- och hälsovårdstjänst. Projktt skapad nätvrk som grund för samarbt och skaffad information om grannlandts tjänstsystm och handlingssätt. Undr projktts lopp förbrdds kontrakt och btinglsrna för kontraktn utrdds. Dssutom förstärkts nuvarand tjänstr och ny tjänstvrksamht startads. I slutt av projktt låg tyngdpunktn på åldringstjänstrna. Som n dl av n utrdning av åldringstjänstrna i Karasjoki och Karigasnimi skapads tt projktramvrk om gmnsamma åldringstjänstr. Fastän projktt btonad gränssamarbtt från Utsjoki kommuns prspktiv kan j ömssidightn undrstrykas tillräckligt, då dt är fråga om utvckling av samarbtt. Samarbtt är ojämnt vad gällr social- och hälsovårdstjänstr då Utsjoki kommun i huvudsak är dn bhövand partn av gränsövrskridand tjänstr. Därför bord olika sätt att öka ömssidightn vid gränssamarbt tänkas övr. För fungrand samarbt och ömssidigt intrss krävs att alla partr har nytta av samarbtt. Projktt bfrämjad gränssamarbtt och åstadkom nya samarbtsformr. Fungrand gränsövrskridand tjänstsamarbt på arbtar- och kundnivå krävr att användningn av tjänstrna kan sk på tt smidigt sätt. Information bör utbytas och tjänstprocssrna bör kunna sammanfogas. Fungrand användning av gränsövrskridand tjänstr förutsättr kontinurlig växlvrkan och klargörls av samarbtspraxis. Flra dtaljr rörand lagstiftning, handlingssätt, språk och kultur bör inkludras. Utvckling av gränssamarbt är n ständig procss vilkn dt tvååriga projktt har bfrämjat.

5 5 Nycklord: social- och hälsovårdstjänstr, gränssamarbt, utvckling SUMMARY Tnonlaakso halth and social srvics dvlopmnt projct Th goal of th Tnonlaakso halth and social srvics dvlopmnt projct was to improv th accssibility and quality of halth and social srvics by using cross-bordr coopration, whil putting mphasis on srvics for Sami popl. Th projct was administrd by th municipality of Utsjoki. Th projct was fundd by th National Dvlopmnt Programm for Social Wlfar and Halth Car (Kast) of th Ministry of Social Affairs and Halth and th municipality of Utsjoki. Th workforc of th projct includd a string committ, a projct managr and th working tim th prsonnl of th halth and social car unit of Utsjoki has dvotd on th projct. Cooprational partnrs wr svral Norwgian and Finnish public sctor organizations and communitis, and privat prsons as ida gnrators and srvic usrs. Goals and masurs of th projct plan covrd a larg part of th halth and social srvics. Th projct focusd on scuring th srvics in th nativ languag of Sami popl as a part of th whol population s srvics, and on supporting culturally snsitiv knowldg in halth and social srvics. Th projct built ntworks as a foundation of th coopration, and gaind information of srvic systms and opration mods of th nighbouring country. Agrmnts wr prpard and prrquisits of ths wr dtrmind, prsnt srvics wr strngthnd and nw srvics startd during th projct. Th work shiftd towards ldrly srvics at th nd of th projct. A projct framwork of joint ldrly srvics was cratd as a part of a survy on th ldrly srvics of Karasjoki and Karigasnimi. Although th projct focusd on cross-bordr coopration from th prspctiv of Utsjoki, whn dvloping coopration, rciprocity cannot b strssd nough. Th halth and social srvic coopration is unbalancd, as th municipality of Utsjoki is oftn th nding party of cross-bordr srvics. Thrfor, nw mthods of incrasing th rciprocity of cross-bordr coopration should b dvisd. Th prrquisit of a working and mutually intrsting coopration is that all partis bnfit from th coopration. Th projct promotd cross-bordr coopration and nw coopration mthods wr dvlopd. Th us of srvics should b smooth in ordr for th cross-bordr coopration to work on an mploy and customr lvl. Information should flow and srvic procsss should adapt to ach othr. Functional us of cross-bordr srvics rquirs continuous intraction and clarification of cooprational policis. Svral dtails rlatd to lgislation, opration mod, languag and cultur should b fittd togthr. Th dvlopmnt of cross-bordr coopration is a continuous procss, parts of which hav bn nudgd forward by th two-yar-long projct.

6 6 Ky words: dvlopmnt, halth and social srvics, cross-bordr coopration INNEHOLD SAMMENFATNING 2 TIIVISTELMÄ 3 SAMMANFATNING 4 SUMMARY 5 1. UTGANGSPUNKTENE FOR UTVIKLINGSPROSJEKTET6 2. PROSJEKTETS FORVALTNING OG ØKONOMI TANADALEN SOM BO- OG TJENESTEYTINGSOMRÅDE REALISERING AV HANDLINGER Spsialhlstjnstns og primærhlstjnstns samarbid Primærhlstjnst og øyblikkklig hjlp Barnhagn, barnvrn og familirådgivning Tjnstr for ldr og ufør Kjnnskap til handlingsskultturr og sammnsying Sikring av gtspråklig tjnstr STØTTET DE RESULTATER FORVENTEDE VIRKNINGER PROSJEKTPROSESSENS HANDLINGSNIVÅER STØTTET PROSJEKTET KASTE-PROGRAMMETS MÅL? HVORDAN VIDERE? DRØFTING OM MULIGHETER I GRENSESAMARBEIDETS MULIGHETER OG HINDRINGER 41

7 7 LITTERATUR UTGANGSPUNKTENE FOR UTVIKLINGSPROSJEKTET Utviklingsprosjkt for sosial- og hlstjnstr i Tanadaln r n dl av t langt prosss. Nordlig Norgs og Finlands bfolkning har bstandig lvd sammn i vkslvirkning og høstt rgionns rsurssr. Tanadaln r dt mst sntral områd til dn samisk bfolkningn. Samisk språk og kultur r strkt md i hvrdagslivt på bgg sidr av grnslvn. Startpunkt i prosjktt r samfunnsmssig tilhøright som knyttr sg til samisk språk, kultur, slktsfrohold og livsstil. Samfunnsmssig brytning har dog ndrt livt også i grnsområdn. I flytvannt md modrnisring har grnsovrskridnd samarbid hatt bruk av naturrsurssr, handl, rkryttring av arbidskraft og bruk av nabolandts tjnstr blitt frmtrdnd. Frm til 1960-tallt var dt vanlig at bfolkning i Utsjoki brukt hlstjnstr i i Norg i Tana, Vadsø, Lakslv og av og til hlt i Oslo. Ettr bygging av vir, bdrt logistikk og oppbygging av nasjonal tjnstsystm bdrt kommunns gn tjnstr. Samarbidt mllom Utsjoki og hjmlandts nabokommunr Enar og sykhusn i Rovanimi og sntral institusjonr dr bl tttr. Samtidig når dn nasjonal tjnstnttt bl bdr bl bruk av Norgs tjnstr mindr. Grnsovrskridnd samarbid innn sosial- og hlstjnstr bl arna til no mbtsmnnr, kommunpolitikr og innbyggr som var sikr på at dtt var vikig. Kommunal tjnstr bl mål til mr formålsrttt arbid igjn i 2000-tallt. Samtidig fant man ut at grnsovrskridnd samarbid vill sikr båd samiskspråklig tjnstr og nærht og tilgjnglight av tjnstr. Ettr prosjktplan til sosial- og hlstjnstr i Tanadaln skal prosjktt md hjlp av Norgs og Finlands grnsovrskridnd samarbid forbdr -tilgjnlightn av sosial-

8 8 og hlstjnstr samt øk kvalittn md vkt på samiskspråklig tjnstr. Prosjktts mål var å sikr dn samisk bfolkningns mulight til gtspråklig sosial- og hlstjnstr, sikr at hl bfolkningn i kommunn skal få d lovpålagt lovpålagt sosial- og hlstjnstr samt støtt dt kultursnsiviv kunnskap innn sosial- og hlstjnstr. Ettr prosjktplan tilknyttt prosjktt til sosial- og hlsdpartmntts Kastprogrammts tmaområdr: 1. Sosial- og hlstjnstns tjnststrukurr og prosssr 2. Forstrking av primærhlstjnstn 3. Utvikling av tjnstr til barn, ung og familir Sosial- og hlsdpartmntt innvilgt finansiring til prosjktt til tmaområdt sosialog hlstjnstns tjnststruktur. Prosjktts mål var å støtt Kast-programmts ( ) mål md følgnd måtr: Prosjktt produsrr ny varig tjnststrukturr og prosssr og minkr rgional og språklig forskjllr vd å bnytt Norgs samiskspråklig tjnstr og vd å utvikl samarbidt md Norgs tjnstytr Prosjktt utviklr hlt ny tjnstr til dn samisk bfolkningn når man kan bnytt sg d tjnstr som bfinnr sg i Norg Md hjlp av prosjktt får man størr bfolkningsgrunnlag til å sikr organisring av tjnstr i Utsjoki kommun. Nabokommunr i Norg hørr på grunn av nærht og samisk språk til kommunns naturlig arbids- og tjnstområdt.

9 9 Mål Dlmål Prosjktt forbdrr md hjlp av grnsovrskridnd samarbid mllom Finland og Norg tilgjnglightn av sosial- og hlstjnstr vktlagt kvalitt og spsilt tjnstr for dn samisk bfolkningn 1. Sikrr samns mulight til gtspråklig sosial- og hlstjnstr 2.sikrr at d sosialog hlstjnstr r tilgjglig til hl bfolkningn 3.Støttr kultursnsitiv kunnskap innn sosial- og hlstjnstr Tiltak 1.Gjør mr flyt i spsialhlstjnstn og primærhlstjnstn 2. Økr samarbid i kommunns primærhlstjnst og øyblikklig hjlp 3.Forstrkr samarbidt innn barnhagtjnstr og i barnvrnt, lagindg av avtal om familivrnkontorns arbid 4.Utviklr samarbidt innn omsorg for ldr og ufør Forvntd rsultatr 5.Bdrr funskjonskulturrns kjnnskap og sammnsying av dm 6.Sikrr gn språklig tjnstr i flrkulturll grnsområdr 1.Prosjktt sikrr dn samisk bfolkningn i Utsjoki og i gnt områdr all samr mulight til å bruk d samiskspråklig tjnstr i Norg som man ikk kan arrangr i Finland (d samns tjnstr).

10 10 2.I grnssamarbid sikrr man hl bfolkningns og turistns mulight til å bruk sosial- og hlstjnstr spsilt i akutt tilfllr llr når dt r tjnstvakum i kommunn ( hl bfolkningns tjnstr) Prosjktprosss For å nå prosssns rsultatatr fungrr man på tr nivår 3.I prosjkt brukr man utviklings- og forskningsfunksjonr som r gjort i Norg og man frmmr dn kulturll synsvinklns bruk i kommunns sosial- og hlstjnstr. (Kunnskapsgrunnlagt) 1.Økning av vkslvirkning og forståls av funskjonskultutr 2.Kjnnskap av d vildnd normr, vildnings- og vdtakssystmr 3.Praksisns tjnstløsningr som hjlpr d grnsovrskridnd tjnstr til å bli til hvrdagns dl av normal sosial- og hlstjnstr Bild 1. Utviklingsplan for sosial- og hlstjnstr i Tanadaln Prosjktts valuring r gjort innn prosjktt. Gjnnomføring av prosjktt r blitt valurt fortløpnd i styringsgruppn og sammn md bhandling av finansiringssøknadr. I dtt avsluttnd rapport har man stt på prosjkt fra synsvinkln i forhold til prosjkplann. I kapittl to har man forklart forvaltningn og finansiring av prosjktt. I kapittl tr bskrivr man kontkstn til prosjktt og Tanadaln som bo- og tjnstytingsområd. I kapittl fir gjnnomgår man d handlingr/tiltak som man brukt for å nå d måln som var bskrvt i prosjktplann.i handlingr bskrv man d handlingr som var tilknyttt til d samt rsultatr. I kapittl fm drøftr man om d rsultatr støttt d forvntd virkningr? I nst kapittl sks sr man på prosjktprosssn fra d funksjonsnivårs synspunktr. I kapittl syv sr man på, om prosjktt støttt måln i Kast-programmt. I kapittl ått sr mamn på dt hvordan grnssamarbidt kunn utvikls vidr og i kapittl ni løftr man opp samarbidsmulightr og hindringr til dt. Når man snakkr hr i prosjktt om d norsk tjnstytr brukr man d norskspråklig navn fra d llr brukr d forkortningr i finsk garmmatikkform fordi dt r måtn man snakkr om d i grnsrgionn. For ksmpl Samns nasjonal komptanssntr- nht for d psykisk lidlsr ( samisk nasjonalt komptanssntr- psykisk hlsvrn SANKS ) og til dn undrlagt barn- og undomspsykiatrisk poliklinikk ( BUP) bruks som oftst md bgrpn SANKS og BUP. Om all norsk tjnstnhtr finns dt ikk fast ovrsttlsr.

11 11 Styringsgruppns mdlmmr har kommntrt avsluttnd rapport i kladdfasn md hjlp av -mail og man har tatt hnsyn til d ndringsforslagn som r kommt fra styringsgruppn. 1. PROSJEKTETS FORVALTNING OG ØKONOMI Ansvarlig for prosjktt sosial- oh hlstjnstr i Tanadaln var Utsjoki kommun, prosjktt var undrlagt omsorgsutvalgt. I prosjktplan budjtrt man totalutgiftr på Sosial- pg hlsdpartmntt innvilgt md finansiringsvdtak dn midlr fra Kast-programmt til tmaområdt om å utvikl tjnststrukturr på Kommunns finansiringsansvar bl da Dt bl n dl undrskudd i finansiring. Prosjktt bl gjnnomført i tidn D praktisk gjørmål for prosjktt bgynt , da bgynt prosjktldr Päivi Salminn å arbid i prosjktt. Kommunns ansvarprson var sosial- og hlsldr päivi Salminn, sosial- og hlsldr Maila Vibrg og omsorgsldr Kirsi Solmari. I tillgg til prosjktldr har dt ikk vært ansatt prsonr til prosjktt. Utsjoki kommunns ansatt i sosial- og hlstjnstr har brukt sin arbidstid til prosjktt.

12 12 Prosjktt har hatt styringsgrupp bstånd av : Väinö Guttorm, ldr for styringsgruppn, ldr i omsorgsutvalgt, Utsjoki kommun Maila Vibrg, fung. sosial- og hlssjf, fra Kirsi Solmari, omsorgsldr, Utsjoki kommun Hidi Eriksn, kommunlg 1, Utsjoki kommun Sari Inkinn, barnhagldr, Utsjoki kommun Randi Johansn Paltto, sosial- og hlsldr i Karasjok kommun og hnns rsrvprson Sirkka-Maarit Pumpann, avdlingssykplir i Karasjok kommun Anu Saari, avdlingsldr i Tana kommun Pia Ruotsala, sosial- og hlsskrtær, Samtingt i Finland Sosial- og hlsdpartmntt har oppnvnt Vivca Arrhnius som tilsynsprson fra Sosial- og hlsdpartmntt. Fra KASTE-programmt til d nordligst dlr i Finland har vært programsjf Margit Päätalo. Innkallingr til styringsgruppmøtr bl sndt til rådmannn, ldr for kommunstyrt og ldr til formannskapt. All dokumntr som gjaldt prosjktt bl prøvd å produsr på finsk og samisk slik som Utsjoki kommunns praksis r. Prosjktldr fungrt som saksbhandlr og skrtær i styringsgrupp- møtr. Styringsgruppn hadd i alt fm møtr. Prosjktldrn møtt opp i Nord-Finlands KASTE-programmts møtr og sminarr og møtr til prosjktldr. Dltakls skjdd hovdsaklig via tlfon. Man har hovdsaklig ikk finansirt utlandsrisr md KASTE-midlr, mn sosial- og hlsdpartmntt godtok diss på grunn av prosjktts karaktær at i dtt prosjktt risr man til Finnmark fylk og Storfjod kommun og d kan da kan tolks som innlandsrisr. Til tjnstrisr søkt man godkjnning fra sosial- og hlsdpartmntt. Sør-Vst Finlands rgionstyrts ovrvåkningsbsøk dn bl gjnnomført som vidokonfrans. Ettr ovrvåkningsbsøkt fant man ikk manglr i prosjktts forvaltning, økonomi llr finansiring. Prosjktt har hatt gt budsjttpost i kommunns budsjtt. Rvisjonsansvarlig til prosjktt har vært rvisor Antro Hyvärinn fra Audiator Oy. Ettr prosjktplann var målt å kunn fatt samarbidsavtal md Nord-Finlands komptanssntr og Samisk sosial- og hlstjnstns komptanutviklingsssntr.

13 13 Dtt bl ikk gjort, sidn prosjktt ikk nådd å start samtidig md Utviklingsprosjkt for sosial- og hlstjnstr i Tanadaln. 3.TANADALEN SOM BO- OG TJENESTEOMRÅDET Tanadalns kommunr r Utsjoki i Finland, i Norg Karasjok og Tana. I Utsjokii r cirka 1300 innbyggr, i Tana og Karasjok ca 3000 innbyggr hvr. Finlands bbyggls r sntralisrt til Finlands nordligst grns langs Tanalva, bbygglsn r fordlt innn ca 18 mil, på bgg sidr av lvn. Norsk Karasjok og Karigasnimi på dn finsk sidn dannr n flls samfunn i vst. I øst Nuorgam i Finland og TanaBru r flls bbodd områd. Dn nærmst nabokommunn til Utsjoki i Finland r Enar kommun, dithn r ca 16 mil fra Utsjoki, fra Nuorgam ovr 20 mil. Avstandr fra bygdn i Utsjoki kommun r kortr til nabolandts kommunsntrn nn avstandr innn kommunns gn tttstdr og avstandn til dn finsk nabokommunns sntr, Ivalo. S vdlgg om kommunns avstandr.

14 14 Bild 2. Tanadaln Bild 3. Utsjoki i Lapland Av bbor i Utsjoki jobbr ca prsonr i Norg. Nordmnn brukr d privat tjnstr på dn finsk sidn og grnshandl r viktig spsilt til bygdn Nuorgam og Karigasnimi. Næringsstruktur r dominrt av tjnstyrkr og gir arbid i form av grnshandl og turism. Dn offntlig sktor r viktig til all, mn rindrift og naturnæringr har viktig roll i forhold til næringn, språk og kultur. I Karasjok srvicyrkns bydning r størr på grunn av at kommunn har n snrtal roll som bliggnhtsplass til mang samisk institusjonn. I Karasjok liggr bl a Norgs samns kultur og administrasjonssntr, Samradio, Samisk musum. Hls Finnmarkr ansvarlig til spsialhlstjnstr i psykisk hlsvrn ( Samisk nasjonalt komptanssntr-psykisk hlsvrn- SANKS ) samt flr nhtr md mindr prsonllrsussr. Tanadaln r flrspråklig og flrkulturll samtidig når dn r dn mst sntral samkulturll områd. 80% av innbyggr i Karasjok r samr og i Utsjoki ca 50% snakkr samisk som morsmål, i Tana d mst brukt språkn r norsk, samisk og finsk. I d tr størst bydgr i Utsjoki Utsjoki, Karigasnimi og Nuorgam- r samisk språk og kultur mst brukt i Karigasnimi. Samisk bfolkninig har strk slkts-, nærings- og tilknyttingsbånd ovr grnsn. I Nord-Norg bor dt også mang som r finsk og d som har finsk bakgrunn. Tanadalns bfokning jobbr oft ovr grnsn og brukr nabolandts privat tjnstr. D fra Utsjoki som jobbr i Norg har rttightr som r rammt i sosialog hlsrttightr i Norg. Dt å bruk nabolandts tjnstr hadd vært viktig på grunn av nærht, språk llr arbidsplassgrunnlag.

15 15 Sosial- og hlstjnstr i Tanadaln Utgsjoki kommun arrangrr sin sosial- og hlstjnstr som rgl i gn rgi.utsjoki har i samarbidsavtal md Enar kommun. På grunn av dt kan Utsjoki kommun kjøp tjnstr fra Enar bl a til vaktlgtjnstr. Utsjoki r n dl av Lapin Sairaanhoitopiiri og Kolpn utviklingshmmtjnstsntr. Ettr avtal md Hls Finnmark og Lapin sairaanhoitopiiri kan bfolkning i Utsjoki kunnt kjøp spsialhlstjnstr fra år Karasjok og Tana kommun har god nordnorsk sosial- og hlstjnstr. Man har sntralisrt d samisktalnd og kultursnsitiv tjnstr til Karasjok kommun. Samisk utviklingssntr for psykisk tjnstr ( SANKS) r dn nst sntr som gir spsialhlskvalifisrt tjnstr som ytr samiskkulturll og språklig tjnstr til barn, ung og voksn. I Karsjok fungrr også n spsiallgsntr, samsik hlsforskningn ( Sntr for samisk hlsforskning ). Nord- Norgs uviklingssntr for barnvrnt ( Barnvrnts Utviklingssntr i Nord-Norg ) har ttt forholdt til Norgs samisk områdr og dt har my samrlatrt forsknings- og utviklingsvirksomht. Flls problm til kommunr i Tanadaln r rkryttring av prsonll. Rkryttringsproblmr kan man tnk sg å bli størr i frmtidn når d stor aldrrsklassn skal psnjonr sg. Spsilt vansklig dt r å rkryttr fagutdannt samiskatlnd prsonll. Usjoki kommunrs problmr blir størr på grunn av Norgs nærht og tiltrkkndht. i Norg r lønningr og andr arbidsforhold bdr nn i Finland. Grunnlagn og bakgrunn for grnsovrskridnd arbid Grnsovrskridnd samarbid r dt mst sntral mulight til sikr allsidig samiskspråklig sosial- og hlstjnstr. Mindr nn halvpartn av prsonalt i Utsjokis sosial- og hlstjnstr bhrskr samisk. Dt å sikr samiskspråklig tjnstr forutsttr at man passr på at dn samisktalnd bfolkningsgrunnlagt r stor nok. Samarbidt r nyttig for all innbyggr samt turistr på grunn av at hl Utsjokis bforlkningsgrunnlagt i sg slv r bskjdn. I sommrns kort turistssong blir bfolkningr flrdoblt og dtt vil bring utfordringr spsilt til hlstjnstr. I år 2004 finansirt og organisrt Norgs og Finlands indrdpartmntn stor rapport Grnsløst i Nord dr man bskrv samarbidsbhov innn kommunal tjnstr i grnsområdn i Finlands og Norgs grnsområdn. Utsjokoi kommun gjnnomført grnssamarbidsprosjktt, finansirt av sosial- og hlsdpartmnt og Utsjoki kommun i årn Finnmark fylksmannns hls- og sosialavdling hadd ansvar for prosjktt Grnsløst i Nord i årn , finansirt av Norgs kommundpartmntt.

16 16 Man har prøvd å utvikl grnssamarbid i sosial- og hlstjnsr som n dl av kommunns primærtjnstr mn man har ikk hatt tilstrkklig rsurssr i hvrdagn til diss oppgavr. I prosjktt lagt man n avtalkladd til kommunal tjnstr, arrangrt opplæring og sminarr, arbidstakr møtt hvrandr og bl kjnt md tjnstr på andr sidn av grnsn. Som rsultat av arbidt bl dt publisrt på finsk bok «kulturmøt og trapi i Sàpmi/ Kulttuuritiisia kohtaamisia i sosial- og trapiarbid i samisk områdr» (2007). Utsjoki og Tana kommun avtalt om samisk barnhagsamarbid i år Lapin sairaanhoitopiiri og Hls Finnmark- som r ansvarlig for spsialisthlstjnstr i Finlandfattt t avtal om samarbid innn bruk av spsialisthlstjnstr i år Grnsovrskridnd samarbid økt, mn man så samtidig, at dt var snt å få konkrt rsultatr. Dlr av grnsovrskridnd samarbid r fortsatt formll og skjr som gn løsningr mllom nklt innbyggr og arbidstakr. Målt md utviklingsprosjktt i sosial- og hlstjnstr i Tanadaln r at bruk av tjnstr skal ha sin grunn i lovgivningn og i avtalr. I avtalrammt samarbid mllom tjnstytrn og brukrn r rttightr og ansvarn rammt og man kan åpnt informr om tjnstr til bfolkningn. I prosjktplann har man rammt utvidt grnsovrskridnd samarbid innn sosial- og hlstjnsr. I sitt først møt konstatrt styringsgruppn, at dt r hnsiktsmssig å bruk prosjktts rsurssr som r gnt til å bli vllykkt. Samtidig konstatrt man at for å nå prosjktts mål og funksjon r rammt i ndringr som r i gang i hlslovn, bl a hlsvrnlovn som r i dørn samt ansvart innn øyblikklig hjlp som holdr på å bli flyttt fra kommunn til sairaanhoitopiiri (spsialhlstjnstn). 4.REALISERING AV TILTAK Ettr prosjktaplann var tiltak følgnd: 1. Få mr flyt i spsialisthlstjnstn og primærhlstjnstn

17 17 2. Samarbidt innn primærhlstjnstn mllom kommunr og klargjøring av øybliokklig hjlp mllom kommunr 3. Forstærking av samarbidt innn barnvrnt og barnhagtjnstn samt avtal om familivrnkontorsamarbidt 4. Samarbidt innn tjnstr innn utviklingshmmd og ldr 5. Funksjonskulturns kjnnskap og sammnsying av d 6. Sikring av gtspråklig tjnstr i dt flrspråklig grnsområdt I dnn kapittl bskrivr man hvr for sg handling som r tilknyttt til funksjonn og rsulatr for dt. Handlingns og funskjonns rsultatr r bskrvt hvr for sg i bildt og funksjonns innhold r bskrvt mr dtaljrt i tkstn Samarbidt innn spsialisthlstjnstn og i primærhlstjnstn. Avtaln som Hls Finnmark og lapin sairaanhoitopiiri lagt i 2007 var n viktig stg innn grnssamarbid og spwsilt i utvikling av samiskspråklig tjnstr. Avtgaln muliggjør at Hls Finnmark kan tilby tjnstr til dn finsk samiskspråklig folkgruppn og at Lapin Sairaanhoitopiiri tilbyr tjnstr i først omgang til dn finskspråklig bfolkningn i Finnmark. Dn samisk utviklingssntraln for psykisk tjnstr ( Samisk nasjonalt komptanssntr psykisk hlsvrn- SANKS) og barnas og ungns psykiatrisk poliklikkns ( Barn- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk,bup) traput hadd konsultasjons bsøk n gang i måndn i Utsjoki. Dt var bhov for for å utvikl funksjonns og rutinns utvikling mllom kommunn og BUP. TILTAK Funksjon Rsultatr Mr flyt i spialisthlstjnstns og primærhlstjnstns samarbid Rglmssig møtr mllom kommunn og Karasjoks barn- og ungdomspsykiatrisk poliklinikkns traputr ( BUP) Skriftlig bgrunnlsr fra kommunns bhov for tjnstr fra BUP til Hls Finnmark Bskrvn rttningslinjr til kommunns og BUP:s traputrs samarbid. økning av arbidsprss innn traputns arbid. Kommunn fikk også finskspråklig tjnst.

18 18 Bild 4. Samarbidt mllom spsialisthlstjnstn og primærhlstjnstn. Prosjktt arrangrt hvr 6 mnd valurings- og planlggingsmøtr som gjaldt samarbidt. Dltakr var d traputr fra BUP som bsøkt kommunn, rprsntanr fra sosial- og hlstjnstr, rprsntantr fra skoln samt prosjktmdarbidr. Prosjktldrn lagt sammn md koordinrnd samarbidsgrupp n funksjonsbskrivls til d traputr som bsøkt kommunn. Traputr skal hjlp i følgnd tilfllr : 1. Bhov for tjnstr og bhandling 2. Vildning til arbidstakr og konsultasjonr 3. Faglig vildning til prsonalt samt skolring 4. Fordrag og tilstlningr for publikum SANKS gjord omorganisring i sin nht fra bgynnlsn av årt Bkymringn var, at Utsjoki vil mist sitt tilbud fra dn samiskspråklig traputn. Prosjktldr og kommunns hls- og sosialldr påvirkt vd brv og muntlig til dt at d samisktalnd konsultasjonr til kommunn skull fortstt. I sin hlht bl d samiskspråklig tjnstr til kommunn mr omfattnd og Utsjoki bgynt å få også finskspråklig tjnstr. D tjnstr BUP:s traputr gir i Karigasnimi områdt r på samisk og norsk., Utsjoki- Nuorgams språkn r samisk, norsk og finsk.traputns bsøk i Utsjoki r n dl av dt samabidt Hls Finnmark gjør md kommunr og kommunn blir ikk fakturrt spsilt om diss Primærhlsjnstn og øyblikklig hjlp

19 19 Tiltak Funksjon Rsultatr Øk samarbidt i kommunns primærhlstjnst og i øyblikklig hjlp Forhandlingr om avtalr om lgvakttjnst md Karasjok kommun Forhandlingr bragt kunnskapr om vilkår for avtaln og mulightr. Avtaln r ikk blitt frdigbhandlt nnå. Sminart ga fart til forhandlingr og ldt i tr landns avtal om øyblikklig hjlp innn spsialiasthlstjnstn Bild 4. Primærhlstjnst og øyblikklig hjlp Lgvakttjnst utnfor kontortid Prosjktt klargjord forutstningr til avtal om lgvaktjnst utnom kontortid. Målt md utrdningn var å forbrd avtaln, som gir Utsjokis bfolkning i Karigasnimi mulight til å bruk lgvaktjnstn i Karasjok utnfor kontortid. karasjok har flr lgr som r samisktalnd og avstandn fra Karigasnimi til Karasjok r bar 2 mil mns avstandn til dagns vakthavnd lg fra Karigasnimi til Ivalo r 14 mil. Prosjktt utrdt måtn lgvakttjnstn i Norg r organisrt og finansirt og så på avtalns bgynnnd innhold sammn md kommunlgr i bgg landn. Lgar i Karasjok fungrr som privatpraktisrnd lgr i vaktjnstn. Ansvart for å organisr lgvakttjnstn liggr hos Karasjok kommun som kjøpr tjnstr fra lgn. pasintr btalr klintvdrlag og Hlsøkonomiforvaltningn (HELFO) btalr til lgn bløpn ttr git bhandling. I farhandlingr kladdt man d vilkår som r tilknytt og pasinvildning. lapin Sairaanhoitopiiri hadd positiv holdning til utvikling av vaktlgsamarbid md Karasjok. Forhandling- og avtalpartr i lgvaktsakn var kommunr Utsjokiog Karasjok, mn lgn var sntral part i avtlforhandlingr når man snakkt om vaktgodtgjørlsr. Forhandlingn bl slutt ibgynnlsn av årt 2012, fordi at Karsjokommunlg 1 avsluttt i sit arbid. Dn ny kommunlg 1 bgrynt i oppgavn om høstn 2012 mns prosjktt var allrd i sluttfasn. Urhadd ikk nnå ført til avtal, mn dn bringt md sg kunnskapr i Norgs lgvordning, spsilt i forhold til Karasjoks lgtjnst. fra Utsjokis synsvinkl bhov for samarbidt fortsttr i forhold til lgvakordning utnfor konortid. Lagvaktordning md Karasjok blir støttt av avtaln om grnsovrskridnd øyblikklig hjlp fra år Klargjøring av praksisr i øyblikklig hjlp I bggynnlsn av prosjktt var informasjonsflyt n bkymringsgrunn samt uklarhtr i vildning i pasintvildning. Prosjktr som har utviklt grnsovrskridn samarbid Grnsløst i Nord ( Storfjord-Enontkiø), Varsling ovr grnsn ( Klinikk Hammrfst), Grnsløs vård i Torndaln ( kommunr i ornådaln), Grnsløst omsorg ( Enar-Sørvarangr) og Utviklingsprosjkt i Tanadaln invitrr aktørr innn øyblikklig hjlp fra Norg, Svrig og Finland i dsmbr I arbidssminart bhandlt man øyblikklig hjlp i storskala i grnsområdn og man bl nig om dypr samarbid. I novmbr 2011 Lapin sairaanhoitopiiri, Norgs hls Finnmark-Nord og

20 20 spsialisthlstjnstn i Svrigs norrbottn fylk avtalt om samarbid innn øyblikklig hjlp. Dn økt grnsovrskridnd samarbid og var i sin ddl md å ld til n avtal mllom landn. kommunns roll i tiltak om grnsovrskridnd samarbid i øyblikklig hjlp bl sluttt sidn ansvar for øyblikklig hjlp bl flyttt fra kommunalt nivå il spsialisthlstjnstn Barnhagn, barnvrn og familirådgivningskontorr Tiltak Funksjon Rsultatatr Sikr barnhagns og barnvrnts samarbid, laging av avtal om familivrnkontorr Arrangring av møtr om md kommunldlsn mllom tana og Utsjokildls gjldnd samarbid innn samisk barnhagr Informasjonsmøt til prsonalt innn sos-hls om tjn str i Karasjok kris- sntr og utdling av brosjyrr fra dn. dltakls i Norgs familirådgivsningskontor. Urdning av mulightr om å bruk avtalt tjnstr fra familirådgivningskontor Kommunldlsn har gitt sin støtt til å fortstt samarbidt. Sos-hls-ansatt i utsjoki har kunnskapr i å vild forlk til å bruk tjnstr fra Karasjok krissntr og at brosjyrr fra krissntrt r tilgjnglig i kommunn. Bfolkning i Utsjoki har anldning til å bruk tjnstr fra familirådgivningskontor utn avtal. Lapin sairaanhoitopiiri har lovd å vær avtalpart i tilfll avtaln md Norg går vidr. Bild 5. Tiltak om samarbid innn barnhagr, barnvrn og familirådgivningskontorr Barnhagr Barna fra Norgs Sirma var i Utsjoki samisk barnhag fra årt 2007, fordi man ikk hadd gt barnhag i Sirma. samarbidt forstrkt bruk av samisk i samisk barnhag og økt samhandling mllom familir. i Sirma økt bhovt for barnhagtjnstr og tana kommun åpnt gn barnhag på bygda i da avsluttt flls barnhagtjnst i Utsjoki. prosjktt fungrt i ndringsfasn som koordinator mllom kommunldlsn i tana og Utsjoki samt samrbidspartnr md barnhagns fagfolk. Prosjkt ønskt å sikr kommunns ldlsns støtt til tiltakt og fortsttls av samarbidt til tross av at bgg