Utvikling av instrumentell metode for påvisning av lukt (27) og smak i drikkevann Ingun Skjevrak, Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvikling av instrumentell metode for påvisning av lukt (27) og smak i drikkevann Ingun Skjevrak, Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland"

Transkript

1 Innledning Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland har i en årrekke arbeidet med sensorisk analyse av drikkevann og andre næringsmidler. Dette omfatter både kvantitative sensoriske analyser etter fortynningsmetoden (bestemmelse av «Threshold Odour Number», TON) og kvalitativ sensorikk. Slike analyser er svært godt egnet til å beskrive luktproblemet kvantitativt i forhold til drikkevannsforskriften. Drikkevann med TON-verdi høyere enn 3 er av en uakseptabel kvalitet. Sensoriske metoder gir imidlertid ikke et objektivt mål på selve problemkomponenten(-e), verken med hensyn på type eller mengde. For å undersøke årsaken til luktepisoder i drikkevannsforsyningen er det nødvendig å gjøre objektive bestemmelser av type og mengde komponenter som finnes i vannet på det aktuelle tidspunktet. Instrumentelle kjemiske analyser kan påvise nærvær eller eventuelt fravær av forbindelser som kan forårsake sensoriske avvik. Som oftest er det flyktige organiske forbindelser som gir opphav til problemer med lukt og smak av drikkevannet. Slike forbindelser kan stamme fra mikrobiologisk aktivitet i råvannskilde eller på distribusjonsnett, fra vannbehandling (desinfeksjon), fra forurensninger i grunnen eller fra utlekking av organiske stoffer fra materialer som står i kontakt med vannet. I forbindelse med vår deltagelse i Norges Forskningsråds (NFR) program «Drikkevannsforskning mot år 2000» i , videreutviklet vi en metode for oppkonsentrering og analyse av flyktige organiske forbindelser i vann basert på arbeid utført ved Universitetet i Linkøping. Resultatene fra vårt arbeid er tidligere rapportert [1,2,3]. Det ble også foretatt en kartlegging av problemer med lukt og smak av drikkevann ved norske vannverk [4]. Etter prosjektets avslutning har metoden blitt ytterligere modifisert og anvendes i forbindelse med kartlegging av organiske forbindelser som kan avgis fra plastrør, overflatebelegg, naturlig etablerte biofilmer, plastemballasje og ved undersøkelser av luktepisoder i drikkevann generelt. Denne artikkelen oppsummerer eksperimentelt arbeid utført i forbindelse med NFR-prosjekt nr /431, og hvordan dette arbeidet er videreført etter prosjektets avslutning. Utgangspunkt Som nevnt innledningsvis ble det tatt utgangspunkt i en metode for analyse av flyktige organiske stoffer i vann som ble utviklet ved Universitetet i Linkøping [5, 6, 7]. Denne metoden er basert på såkalt «purge and trap» prinsipp, og går i korthet ut på å drive flyktige komponenter ut fra vannfase ved å boble en absolutt ren og inert gass (nitrogen) gjennom vannprøven. Avdrevne flyktige forbindelser fanges opp på en adsorbent av aktivt kull, for deretter å bli ekstrahert med et løsemiddel. Dette løsemiddelekstraktet analyseres så gasskromatografisk med flammeionisasjons- eller massespektrometrisk deteksjon av ekstraktkomponentene. Denne metoden ble implementert ved vårt laboratorium, og prøvd ut for klassiske luktforbindelser som geosmin og 2-metylisoborneol (MIB). Resultatene var i overensstemmelse med litteraturdata, og er nærmere beskrevet i sluttrapporten for prosjektet [1]. Videreutvikling av metode For å effektivisere og forenkle prøveopparbeidingen ble metoden videreutviklet ved å erstatte kulladsorbenten med en syntetisk polymeradsorbent (Tenax). Dette medfører fortsatt at flyktige forbindelser i vann drives ut av vannfasen med en ren og inert gass som beskrevet over. Flyktige forbindelser fanges opp på en Tenax-adsorbent. Røret med Tenax adsorbent

2 kan settes rett inn i en automatisert apparatur som varme-ekstraherer flyktige komponenter (termisk desorbsjon), og som fører de frigjorte flyktige forbindelsene direkte inn på en gasskromatografisk kolonne koblet til et massespektrometer. Løsemiddelekstraksjon av adsorbenten unngås dermed. Deteksjonsgrensene for geosmin (2 ng/liter vann) og MIB (10 ng/liter vann) for denne metoden tilsvarte det som ble oppnådd med kulladsorbentmetoden, og repeterbarheten for geosmin, MIB og trikloranisol (TCA) var 3-7 % RSD for løsninger med en konsentrasjon på 50 ng/liter. Betingelser ved oppkonsentrering og instrumentell analyse Typisk for luktkomponenter i vann er at de kan påvises sensorisk i svært små konsentrasjoner. Komponenter som geosmin, MIB og TCA kan luktes i konsentrasjoner rundt 5-10 ng/liter vann (geosmin og MIB) og enda lavere (TCA < 1 ng/liter). Ved instrumentell analyse stilles derfor store krav til både utbyttet fra oppkonsentrering av forbindelsene i vann og lave instrumentelle deteksjonsgrenser. Det er tidligere vist at avdrivning av flyktige organiske forbindelser som beskrevet over («purge and trap») er en svært effektiv oppkonsentreringsteknikk [7]. Forskjellige forbindelser har imidlertid variabel respons på metoden. Dette skyldes forskjeller med hensyn på flyktighet (damptrykk) og konsentrasjon (Henry s lov), adsorbsjons-/desorbsjonsegenskaper og instrumentell respons. Når en vannprøve med sensorisk avvik analyseres med hensyn på flyktige organiske komponenter har man som regel ikke kjennskap til hvilke komponenter som finnes, og man ønsker ofte en «screening» av vannprøven. Dette betyr at de analytiske betingelsene bør velges slik at et størst mulig spekter av komponenter kan fanges opp ved oppkonsentrering og analyse. Metoden er tilpasset slik at flest mulig forbindelser fanges opp til en viss grad, på bekostning av optimalisering for enkeltkomponenter. Innledningsvis ble derfor ulike analytiske betingelser for denne metoden evaluert ved hjelp av multivariat eksperimentell design. Denne teknikken ble brukt for å finne et sett analysebetingelser som gav størst mulig utbytte av både geosmin, MIB og TCA samtidig fra samme vannprøve. Disse analysebetingelsene omfattet både instrumentelle parametre og betingelser for oppkonsentrering (avdrivningstid og -temperatur, flow av gass gjennom vannprøve, ph av vann). I ettertid er dette settet med betingelser brukt som et utgangspunkt for ytterligere modifiksjoner av eksperimentelle betingelser for andre typer flyktige organiske forbindelser. Detaljer er beskrevet i sluttrapporten for prosjektet [1]. Hvilke forbindelser ble målt? Metoden ble prøvd ut på organiske forbindelser som enten er luktintense, typiske kloreringsbiprodukter eller knyttet til miljøforurensing. Dette omfattet halogenerte alkaner, aldehyder, isopropyl-metoksypyrazin (IPMP), alkylbenzener, kloracetoner, halonitriler, fenoler og raffineringsfraksjoner av råolje i tillegg til de innledende forsøkene gjort med geosmin, MIB og TCA. Detaljer er gitt i sluttrapporten for prosjektet [1]. Andre eksperimentelle betingelser Det ble gjort forsøk med ulike typer adsorbenter, og resultatene viste at Tenax GR (Tenax iblandet grafitt) gav høyere utbytter av spesielt halogenerte alkaner i forhold til Tenax TA. Disse to adsorbentene var forøvrig ganske like. Forsøk med en kullbasert adsorbent (Carboxen 563) viste at denne var spesielt godt egnet for analyse av de mest flyktige forbindelsene som kloroform, diklormetan og aceton, mens tyngre forbindelser ikke lot seg

3 desorbere fra denne adsorbenten. Volumet av vann i prøveflasken påvirket også utbyttet av lettere vs. tyngre komponenter ved oppkonsentrering fra vannfase. Andre faktorer som salttilsats til vannprøve, tilsetning av natrium thiosulfat og utforming av glassutstyret ble ikke funnet å påvirke utbyttet av organiske forbindelser. Anvendelse og videreutvikling av metoden etter prosjektets avslutning Etter NFR-prosjektets avslutning har den beskrevne analysemetoden blitt ytterligere utviklet og utprøvd. Blant annet er flere adsorbenter testet og ulike adsorbenter er koblet i serie slik at et større spekter av flyktige organiske forbindelser kan fanges opp. Det er dessuten kalibrert for et mye større antall kjemiske forbindelser, slik at analysene i større grad automatiseres med hensyn på identifikasjon og kvantifisering. Næringsmiddeltilsynet får i økende grad henvendelser når det gjelder lukt og smak av drikkevann. Vi forsøker etter beste evne å «etterforske» slike hendelser. Det siste året har vi blant annet hatt flere luktepisoder som skyldes utlekking av organiske forbindelser fra overflatebelegg (spesielt epoksy) i vanntanker/-reservoar. Episoder som er knyttet til slike og andre problemstillinger relatert til kjemisk forurensing av drikkevann presenteres i en annen sammenheng [8]. Det er som regel kompliserte sammenhenger mellom lukt av vann og årsaken til problemet. Sensoriske og detaljerte kjemiske data er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å løse slike problemer. Tolkning av kjemiske data i forhold til luktproblem krever systematisk oppbygging av kunnskaper og erfaring. Dette har vi fått anledning til blant annet gjennom NFR-støtte til et prosjekt innen programmet «Bioproduksjon og foredling» ( ). Dette prosjektet tar sikte på å kartlegge organiske komponenter som lekker ut i vann fra plastrør eller epoksybehandlete overflater ved hjelp av den over beskrevne «purge and trap» metoden. Vi har tatt utgangspunkt i en foreløpig CEN metode for testing av plastrør (pr-en 1420) som beskriver prøvepreparering for sensoriske analyser av vann, og det tyske regelverket (BgVV, Teil E) for testing av epoksybelegg. Vannprøvene som tas ut for sensorisk analyse kartlegges med hensyn på flyktige organiske komponenter med opprinnelse i organisk polymert materiale. I tillegg bestemmes kjemisk oksygenforbruk og totalt organisk karbon. Vi er i skrivende stund midt i analysearbeidet, og har så langt lite resultater klar for publikasjon. Lokalt har vi opp igjennom årene hatt gjentatte episoder med klorlukt på kranvann. Årsaken til klorlukt har vært diskutert og det er rapportert at klorlukt kan oppstå i forbindelse med klorering ved at aminosyrer degraderes til aldehyder, en reaksjon som også kan foregå mikrobielt [9]. Mikrobiologisk aktivitet på ledningsnettet er rapportert å være en mulig årsak til klorlukt [10]. Det er videre antydet at organiske kloraminer kan gi opphav til klorlukt [11]. Det er vist både ved vårt laboratorium og av andre [12] at klorlukten forsvinner ved tilsetning av thiosulfat, som er et svakt reduksjonsmiddel. Dette tyder på at luktforbindelsene foreligger i et høyt oksydasjonstrinn, noe som er forenlig med teorien om at klorluktproblemet kan skyldes (organiske) kloraminer. Problemet med klorlukt har motivert oss til gjøre undersøkelser omkring avgivelse av flyktige organiske forbindelser fra naturlig etablert biofilm på ledningsnettet, et prosjekt som utføres i samarbeid med SIFF og I.V.A.R. med støtte fra NFR. Det er hittil gjort en prøvetaking av den etablerte biofilmen. Foreløpige data

4 fra analyse av flyktige komponenter fra biofilmen viser at enkelte bakgrunnskomponenter fra vanlig nettvann ser ut til å forsterkes. Innsamling av biofilmprøver skal pågå i godt og vel et år. I forbindelse med prosjekter for Statens Næringsmiddeltilsyn anvender vi denne metoden for å undersøke om ulike typer plastemballasje avgir organiske komponenter som har helsemessig eller sensorisk betydning for vannkvaliteten. Forsøk med andre metoder Det er tidligere utført sammenligninger av ulike oppkonsentreringsmetoder for organiske forbindelser i vann [7]. Det ble konkludert med at flere intense luktstoffer («off-flavour compounds») i overflatevann ikke ble detektert med «purge and trap» metoden, mens løsemiddelekstraksjon eller fastfaseekstraksjon oppkonsentrerer disse i større grad. For å få et mest mulig dekkende bilde av hvilke organiske komponenter som kan finnes i drikkevann, er det derfor eksperimentert med andre oppkonsentreringsmetoder, i første rekke fastfase mikroekstraksjon (SPME) [13]. Konklusjonen på dette og senere arbeid [14] er at «purge and trap» metoden er både mer generell og mer følsom enn SPME. SPME krever mer optimalisering, men kan være velegnet for analyse av utvalgte komponenter i høye nanogram/liter området og over. Vi vil arbeide videre med utprøving av komplementære analysemetoder. Det ble også gjort forsøk med såkalt sniff-gc, hvor nesen brukes til å detektere luktstoffer i kolonneeluatet. Dette er en særdeles følsom metode for å detektere luktstoffer, og geosmin og MIB ble påvist i konsentrasjoner ned til 0,1 nanogram/liter. Svakheten med denne metoden er imidlertid at sniff-gc utpeker luktforbindelser i nivå som er langt lavere enn deres luktterskelverdier i vann [7]. Sniff-GC tar heller ikke hensyn til synergieffekter mellom individuelle komponenter, og resultatene kan derfor kan være vanskelig å sammenligne med det totale luktbilledet av vannprøven fra vanlig sensorikk. Kartlegging av lukt og smak Høsten -97 ble det utført en kartlegging av lukt og smaksproblemer ved norske vannverk [4]. I hovedsak viste undersøkelsen at av vannverkene med overflatevann som råvannskilde (229 av totalt 350) oppga 44% (103) å ha problemer med lukt og smak. Dette viser klart at lukt og smak av drikkevann ikke er et ubetydelig problem, og at innsatsen på dette området bør økes. Konklusjon Som resultat av den instrumentelle metodeutviklingen utført innen rammene av NFR-prosjekt /431 er det etablert kunnskap om analyse av flyktige organiske forbindelser i drikkevann. I ettertid er denne analysekunnskapen videreført og anvendt i flere prosjekter. Disse prosjektene har karakter av både problemløsning, overvåking, forskning og utvikling. Det kan derfor konkluderes med at støtten fra NFR har gitt grunnlag for oppbygging av kompetanse som viser seg nyttig for våre oppdragsgivere og for utvikling av nye aktiviteter ved vårt laboratorium.

5 Referanser [1] : Skjevrak I. (1998) Utvikling av instrumentell metode for påvisning av luktforbindelser i drikkevann. Faglig sluttrapport NFR-prosjekt /431. [2] : Skjevrak I. (1998) Lukt og smak av drikkevann - kan vi identifisere problemkomponentene? Vatten, 54, [3] : Skjevrak I. (1998) Forkortet versjon av overstående artikkel [2] (1998) i Vann, 3, [4] : Skjevrak I. (1998) Lukt og smak av drikkevann. Kommunalteknikk, 7, [5] : Boren H., Grimvall A., Savenhed R. (1982) Modified stripping technique for the analysis of trace organics in water. J. Chromatogr., 252, [6] : Boren H., Grimvall A., Palmborg J., Savenhed R. og Wigilius B. (1985) Optimization of the open stripping system for the analysis of trace organics in water. J.Chromatogr., 348, [7] : Lundgren B. (1989) Off-flavours in drinking water. Analytical procedures and treatment effects in biologically active sand filters. Doctoral Thesis. Linkøping University. ISBN , ISSN [8] : Skjevrak I., Foredrag i Norsk Vannforening 28. og 29. oktober 1999 : Luktepisoder forårsaket av kjemisk forurensing av drikkevann [9] : Hrudey SE., Gac A., and Daignault SA. (1988) Potent odour-causing chemicals arising from drinking water disinfection. Water Sci. Tech., 20, No.8/9, [10] : Welte B. and Montiel A. (1997) The origins of chlorinous taste and odor episodes in a distribution network. Abstract. 5.th International Symposium on Off-flavours in the Aquatic Environment [11] : Bruchet A., Costentin E., Legrand MF., Mallevialle J. (1992) Influence of the chlorination of natural nitrogenous organic compounds on tastes and odors in finished drinking water. Wat. Sci. Tech., 25, No.2, [12] : Bruchet A. (1997), pers. komm. [13] : Hendset T. (1997) Fastfase mikroekstraksjon (SPME) av organiske forbindelser i vandige løsninger. Hovedoppgave ved Høgskolen i Stavanger [14] : Christensen MK. (1999) Anvendelse av fastfase mikroekstraksjon for bestemmelse av fenolderivater i vann. Kandidatoppgave ved Høgskolen i Stavanger

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving. Akkrediteringsdagen 2. desember 2015

Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving. Akkrediteringsdagen 2. desember 2015 Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving Akkrediteringsdagen 2. desember 2015 Temaer som vil berøres Forskjellen på verifisering og validering av kjemiske analysemetoder. Hvorfor, når

Detaljer

Sensorisk kvalitetstest av drikkevann

Sensorisk kvalitetstest av drikkevann Sensorisk kvalitetstest av drikkevann NMKL-metode nr. 183, 2005 Vannringen Svalbard, 4. mai 2012 Urd Bente Andersen AS Vinmonopolet/NMKL 04.05.12/Vannringen/UBA 1 NMKL-metode nr 183 Avprøvd sensorisk metode

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Inger-Lise Steffensen

Inger-Lise Steffensen Helsemessig vurdering/godkjenning av materialer og kjemikalier i kontakt med drikkevann i Norge i dag Inger-Lise Steffensen seniorforsker Avdeling for mat, vann og kosmetikk Divisjon for miljømedisin Nasjonalt

Detaljer

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Even Heir, Nofima 07.11.2013 1 Listeria: en utfordring for norsk laksenæring Gir opphav til alvorlig sykdom Krav til trygg mat Myndighetskrav

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Trygt og effektivt prøveuttak TRYGG MAT MED RIKTIG KVALITET Riktige og representative resultater (Prøvetakingsplan)

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Morten Nicholls MATPRODUKSJON ANNET NÆRINGSLIV SERVERING VANNKILDE VANN- BEHANDLING BEFOLKNING NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRI DAGLIVARE MATTILSYNET

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ V-bO 1 SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ Rapport xxx. PROLAB j i Kopi nr, ] Anta!! kopier 89.87! 13 PRODUKSJGNS- LABORATORIUM 0 u > Gradering Ingen r i It ei "1~^ Fingerprint?ralyse-av*hydrokarboner!rd tre

Detaljer

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405. Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ORGANISK KJEMI LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI (TOTAL 91p) Onsdag 3. juni 2009 Tid: kl. 9.00-13.00 Oppgave 1.

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

Lukt fra ledningsnettet Tor Håkonsen, Ph.D

Lukt fra ledningsnettet Tor Håkonsen, Ph.D VA-Support AS Rådgivende ingeniører Lukt fra ledningsnettet Tor Håkonsen, Ph.D Disposisjon 1. Presentasjon 2. Lukt og luktesansen 3. Lukt i avløpsvann 4. Metoder for å hindre lukt 5. Norske erfaringer

Detaljer

Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer

Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Eksperiment 12 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 02.11.2011 I forsøket ble det foretatt en oksidasjon av isoborneol med hypokloritt til kamfer. Råproduktet

Detaljer

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen 1 IFEA Sikkerhetssystemkonferansen Gardermoen 3.-4. Nov 2011 NTMOS H2S Ny halvlederteknologi for rask deteksjon Tradisjonelle måleprinsipper for deteksjon av gasser Katalytisk forbrenning: Måling av HC

Detaljer

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor

Detaljer

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Nytt fra Folkehelseinstituttet Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

RAPPORT. Bergen. Bergen

RAPPORT. Bergen. Bergen Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.058 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: PCB i barns lekemiljø i Bergen Forfatter: Andersson,

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 27.01.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) har på oppdrag

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg 1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no

Detaljer

FMEA / FMECA Hensikt Metodebeskrivelse

FMEA / FMECA Hensikt Metodebeskrivelse FMEA / FMECA Feilmodi- og feileffektanalyse (Failure Modes and Effects Analysis - FMEA) er den mest brukte systematiske metodene for å analysere feil i tekniske systemer. Dersom en beskriver eller rangerer

Detaljer

Utlekking av perfluorerte forbindelser fra jord forurenset av brannslukningsskum

Utlekking av perfluorerte forbindelser fra jord forurenset av brannslukningsskum Utlekking av perfluorerte forbindelser fra jord forurenset av brannslukningsskum Forfatter: Aina Marie Nordskog Veiledere: Gijsbert D. Breedveld (NGI/UiO), Gro D. Villanger (Avinor) og Kim Rudolph-Lund

Detaljer

Vannsøyleovervåkingen 2008

Vannsøyleovervåkingen 2008 Vannsøyleovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Effektovervåkingen Målsetning: å undersøke om bedret rensing av produsert vann fra Ekofisk kunne spores i lavere biologiske effekter hos torsk og blåskjell i bur

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Agenda. 28.05.2015 MT-Gruppen

Agenda. 28.05.2015 MT-Gruppen Agenda 2 Agenda Miljø-Teknologi AS Den «grønne» tråden Lukt som forurensing Kontroll på miljøet BAT Best Available Technology Kull kvalitet/pris Den optimale løsning MT-Service Oppsummering 3 Miljø-Teknologi

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Framtidens hygieniske sikkerhet av forsyningsnettet i lys av klimaendringer

Framtidens hygieniske sikkerhet av forsyningsnettet i lys av klimaendringer Trondheim, 25.03.2014 Framtidens hygieniske sikkerhet av forsyningsnettet i lys av klimaendringer Vannforeningen Fagtreff Hygieniske barrierer i vannforsyningen dagens praksis og fremtidig behov Stian

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær?

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? v/karl Olav Gjerstad I Drikkevannsforskriften som ble revidert 2001 ble det innført krav om ny metode for bestemmelse av koliforme

Detaljer

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Oppgave 1 Komponenter i en målesløyfe: 5 2 4 3 1 Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Figuren under viser signalet fra en trykktransmitter. Signalet er preget av støy og vi mistenker at

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

6.5.2010 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 907/2006. av 20. juni 2006

6.5.2010 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 907/2006. av 20. juni 2006 6.5.2010 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 23/309 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 907/2006 2010/EØS/23/34 av 20. juni 2006 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 648/2004

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Avfall Norge. Seminar: Deponi, fortsatt drift. Siv. ing. Finn B. Christensen. Måling av diffuse gassutslipp fra deponier.

Avfall Norge. Seminar: Deponi, fortsatt drift. Siv. ing. Finn B. Christensen. Måling av diffuse gassutslipp fra deponier. Avfall Norge Seminar: Deponi, fortsatt drift Måling av diffuse gassutslipp fra deponier Siv. ing. Finn B. Christensen Deponiforskriften 9-14. Kontroll og overvåking i driftsfasen I driftsfasen skal det

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no HMS informasjon - 1/06 Helsefarer ved varmt arbeid på overflatebehandlet materiale Livsfarlig lungesykdom etter sveising på malte overflater Det er påvist flere tilfeller av akutt alvorlig lungesykdom

Detaljer

Mator AS & IFE har i samarbeid utviklet målemetoder for diagnostisering av separasjonsanlegg med bruk av radioaktive sporstoffer (tracer).

Mator AS & IFE har i samarbeid utviklet målemetoder for diagnostisering av separasjonsanlegg med bruk av radioaktive sporstoffer (tracer). Kvantifisering av væskemedrivning med bruk av radioaktiv tracer Stavanger 30. september 1. oktober 2009 Kristian Kjæstad, Mator AS Kvantifisering av væskemedrivning Mator AS & IFE har i samarbeid utviklet

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann

Prøvetaking av drikkevann Åge Molversmyr Prøvetaking av drikkevann Drikkevann hva omfatter dette? Drinking water (potable water) water of a quality suitable for drinking purposes [ISO 6107-1:2004] Senere bruk i ISO-standarder:

Detaljer

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer en del av naturen (Vitaminer) Sentrale i alle livsprosesser og er hoveddelen av aminosyrer

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

Ledningsnett ved norske vannverk

Ledningsnett ved norske vannverk Ledningsnett ved norske vannverk To prosjekt som har gitt økt innsikt om helsemessige forhold og bedre grunnlag for tilsyn Erik Wahl, Mattilsynet, Norge erik.wahl@mattilsynet.no Møte for AG FoU, krisberedskap

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Tilsynsrapport - Rugsland glassfiberdeponi i Birkenes kommune - Deponiaksjon 2014

Tilsynsrapport - Rugsland glassfiberdeponi i Birkenes kommune - Deponiaksjon 2014 Miljøvernavdelingen Birkenes kommune Postboks 115 4795 Birkeland Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/3409 / FMAAINO 06.10.2014 Tilsynsrapport - Rugsland glassfiberdeponi i Birkenes

Detaljer

Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform

Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform Tore Haslemo cand.pharm. PhD Kromatografi i hverdagen, 03.02.2015 Kasus Kvinnelig lege, 40 år, avga jevnlige urinprøver på grunn av tidligere rusmiddelbruk. Etter

Detaljer

Utfyllende om konseptet

Utfyllende om konseptet Utfyllende om konseptet Frontline har i samarbeid med Søgne-firmaet Venturie AS arbeidet intensivt for å finne en teknisk og kommersiell løsning på avdampningsproblemene ved frakt av råolje. I sitt utviklingsarbeide

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006 LCN 543. SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006 LCN 543. SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket Side 1 av 5 SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator 1.2. Relevante identifiserte anvendelser av stoffet eller blandingen og anvendelser som

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann Folkemøte Vannvåg Forurenset drikkevann Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Historikk 30.11.10 - Kart som viser traseene for linja til Fakken. 13.1.11 Tilbakemelding

Detaljer

ANALYSERAPPORT AR-15-MG-000428-01. Í%R5vÂÂHi9ZÎ EUNOKR-00012691

ANALYSERAPPORT AR-15-MG-000428-01. Í%R5vÂÂHi9ZÎ EUNOKR-00012691 Eurofins Environment Testing Norway AS (Kr.sa) F. reg. 965 141 618 MVA Ægirsvei 10 NO-4632 Kristiansa Kristiansa kommune Postboks 408, Lu 4604 KRISTIANSAND S Attn: Teknisk etat Gunnar Vestøl ANALYSERAPPORT

Detaljer

Hasardidentifikasjon. Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt.

Hasardidentifikasjon. Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt. Hasardidentifikasjon Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt. 1 Hasard (trussel, uønsket hendelse) 2 Hendelse/situasjon som potensielt kan medføre skade på mennesker eller miljø. Bilkollisjon,

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Revisjon: 23 Juli 2015 SIKKERHETSDATABLAD

Revisjon: 23 Juli 2015 SIKKERHETSDATABLAD SIKKERHETSDATABLAD DEL 1 Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1 Produktbetegnelse - Produktnavn: WorkCentre 7525, 7530, 7535, 7545, 7556 TONER (Sort, Cyan, Magenta, Gul) -

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Generelle kommentarer Definisjoner og språkbruk «Akademiske» definisjoner/språkbruk

Detaljer

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Hanne M. L. Kvitsand Hydrogeolog og stipendiat Asplan Viak AS / NTNU www.grunnvanninorge.no Vannforeningen 25.03.14 Grunnvannsforsyning

Detaljer

Hvordan hindre spredning av PFAS i vannfase - Eksempler fra virkeligheten. Eivind Bøe M.Sc. Toksikologi Daglig leder

Hvordan hindre spredning av PFAS i vannfase - Eksempler fra virkeligheten. Eivind Bøe M.Sc. Toksikologi Daglig leder Hvordan hindre spredning av PFAS i vannfase - Eksempler fra virkeligheten Eivind Bøe M.Sc. Toksikologi Daglig leder 1 VI SKAL SE PÅ: Alternative behandlingsmetoder Eksempel fra virkeligheten Harde fakta

Detaljer

MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER

MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER Fagtreff i Norsk vannforening Forurensningskilder og fordeling 12. oktober 2015, Adam M.

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer