Andebu Holmestrand Horten Lardal Re Konsens. Sammen om kvalitet. Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid

Transkript

1 Andebu Holmestrand Horten Lardal Re Konsens Sammen om kvalitet Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid Andebu, Holmestrand, Horten, Lardal, Re og Konsens Delrapport Marit Strandquist Konsens

2 Forord Prosjektet Sammen om kvalitet i rus- og psykisk helsearbeid er et samarbeid mellom Andebu, Holmestrand, Horten, Lardal og Re kommuner, under ledelse av Konsens. Horten kommune er vertskap for prosjektet, som startet i august 2014 og varer til mars Kommunene deltar med prosjektet i KS nasjonale læringsnettverk Gode pasientforløp for brukere med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Læringsnettverket er ledet av Kunnskapssenteret, og deltakere er kommuner, brukerorganisasjoner, fagmiljøer innenfor feltet og KS. Nettverket bidrar med veiledning og er en arena for å dele erfaringer med andre. Styringsgruppen for prosjektet har overordnet ansvar for prosjektinnhold, gjennomføring, finansiering og prosjektrapportering. Medlemmer i styringsgruppen er: Kommune/bedrift Navn Stilling Andebu kommune Gro Gustavsen (leder) Kommunalsjef Torild Fogelberg Hansen Virksomhetsleder Holmestrand kommune Elisabeth Larsen Virksomhetsleder Horten kommune Linda Ferner Enhetsleder Lardal kommune Hilde Bugge Enhetsleder Re kommune Kari Anne Rønningen Virksomhetsleder Konsens AS Marit Strandquist (sekretær) Daglig leder og seniorrådgiver Konsens er utvikler og leverandør av styringssystemet IKOS til helsesektoren. IKOS sikrer kvalitet og effektiv drift gjennom standardiserte arbeidsprosesser. Utviklingen har skjedd i prosjekter hvor kommuner har delt sin driftspraksis. Konsens har analysert og optimalisert prosessene. IKOS viser fremdrift og resultater for styring mot målbare forbedringer. Prosjektet er finansiert ved tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og egeninnsats fra deltakerne. Fylkesmannen i Vestfold bidrar med råd og veiledning om forvaltning etter lovverket. Denne delrapporten redegjør for prosjektet som helhet, hva som er utført i 2014 og prosjektets videre planer. Endelig rapport for hele prosjektet vil være ferdig innen mars Vi takker alle samarbeidspartnere og økonomisk bidragsyter for alt de har bidratt med i prosjektet. Vennlig hilsen Marit Strandquist Prosjektleder Konsens Gro Gustavsen Styringsgruppeleder Andebu kommune Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 0

3 Innhold Forord... 0 Sammendrag Bakgrunn IKOS som kunnskapsgrunnlag Mål Målgruppen Prosjektorganisering og styring Forbedringsteamet KS nasjonale læringsnettverk Forankring av forbedringsarbeidet Fremdriftsplan Metode for forbedring Utvikling av behandlingslinjen Måling av kvalitet og ressursbruk Foreløpige resultater Dagens rus- og psykisk helsetjeneste Brukermedvirkning Samarbeid med pårørende Samarbeid med fastlege, spesialisthelsetjenesten og andre Behandlingslinjer Behandlingslinje for rus- og psykisk helsetjeneste Tiltaksplan og individuell plan Tjenesteansvarlig som fast kontakt og koordinator Tjenesteansvarliges funksjon Kompetanse i rus- og psykisk helsetjeneste Tjenesteansvarliges kompetanse Sammensetning av personell i avdelingen Effektive tjenester og økt kapasitet Litteratur Vedlegg Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 1

4 Sammendrag Sammen om kvalitet er et samarbeidsprosjekt mellom Andebu, Holmestrand, Horten, Lardal og Re kommuner og Konsens, fra 2014 til mars Delrapporten viser foreløpige resultater og veien videre. Prosjektet bidrar til å sikre kvalitet og effektiv bistand til alle brukere over 18 år ved å standardisere og optimalisere arbeidsprosessene i kommunal rus- og psykisk helsetjeneste. IKOS legges til grunn for standardisering av arbeidsprosessene for kvalitet og effektiv drift. Konsens er utvikler og leverandør av styringssystemet IKOS til helsesektoren. Kommunene deler sin driftspraksis og Konsens analyserer og optimaliserer prosessene. Erfaringer utveksles ved deltakelse i KS nasjonale læringsnettverk gode pasientforløp for brukere med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Prosjektet er finansiert ved midler fra Helsedirektoratet og egeninnsats. Kommunene har ulik størrelse og organisering, men har funnet frem til en felles kommunal behandlingslinje (BHL) for alle brukere. Det sees samlet på brukere av rus- og psykiske helsetjenester, slik veilederen Sammen om mestring anbefaler. BHL består av aktiviteter som ansatte skal gjennomføre sammen med brukere i en bestemt rekkefølge. Her inngår forebygging, behandling, oppfølging og rehabilitering. Det sikres at bruker spørres om Hva er viktig for deg og Er tjenesten nyttig for deg. Videre sikres gjennomføring av faglige behovsvurderinger, blant annet om bruker har omsorg for barn, om risiko for suicidalitet og om samarbeid med pårørende. Det samarbeides systematisk med fastlege, sykehus, NAV og andre. En helhetlig og koordinert tiltaksplan utarbeides for alle brukere, også de som ikke ønsker Individuell Plan etter forskriften. Ansatte med kjernekompetanse til å gjøre en helhetlig vurdering ut fra brukerkunnskap og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap på bachelornivå, utpekes som tjenesteansvarlige (TA). Alle brukere, uavhengig av lengde og alvorlighetsgrad på problemene, tildeles en TA som fast kontakt og koordinator. TA har faglig beslutningsmyndighet og fremdriftsansvar for oppfølging av BHL. Ordningen gir tydelig fordeling av ansvar og oppgaver innen kommunen og bidrar til effektivt og målrettet samarbeid med fastlege, NAV og spesialisthelsetjenesten. Utprøving av behandlingslinjen startet 2. februar Resultater måles fortløpende og tiltakene evalueres av brukere og ansatte våren Det undersøkes hvor mye tid som medgår ved oppfølging av BHL, og hva som forsinker fremdriften. Arbeidsprosessene optimaliseres ytterligere etter analyse av resultatene. Målet er kvalitet og effektive tjenester for den enkelte bruker, og økt kapasitet i tjenesten. Med standardiserte og optimaliserte arbeidsprosesser kan flere brukere tilbys behandlingstiltak innenfor samme økonomiske ramme. Prosjektresultater blir videreført i drift i kommunene, og integrert i styringssystemet IKOS. Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 2

5 1.0 Bakgrunn Kommunene har felles utfordringer i å sikre tjenester av god kvalitet til brukere av rus- og psykiske helsetjenester innenfor stramme økonomiske rammer. Tjenestene må være nyttige for brukerne, faglig gode og effektive. Kvalitet må defineres og måles, slik at det kontinuerlig blir tydelig hva vi trenger å forbedre. Effektive tjenester innebærer smart bruk av tiden og kompetansen som er til rådighet. Hensikten er å bidra til bedre livskvalitet for enkeltmennesker og å redusere negative konsekvenser av rus- og psykiske helseproblemer for den enkelte, pårørende og samfunnet. Horten kommune benytter IKOS for kvalitets- og ressursstyring i helse- og omsorgstjenesten. I forbindelse med at rustjenesten skulle overføres fra NAV til kommunen, så ønsket Horten kommune en gjennomgang av bruken av IKOS i hele rus- og psykisk helsetjeneste. Ved å drøfte følgende områder med andre kommuner, ville de utrede hvordan kapasiteten kunne økes gjennom mer treffsikre tjenester av høy kvalitet: Tjenestene må være individuelt tilpassede, helhetlige og koordinert med tjenester fra fastlege og sykehus Hva skal vi gjøre og i hvilken rekkefølge Hvordan sikre at vi gjør det vi skal for alle brukere Ansatte må ha klart definert ansvar og oppgaver Tjenestene må være effektive for brukere og tiden må brukes smart for å gi kommunen kapasitet til å ivareta flere brukere Gode løsninger må implementeres i drift Horten kommune ba Konsens, som leverer IKOS, å skissere et interkommunalt prosjekt for dette. Nærliggende kommuner ble invitert til møte for å drøfte muligheter for et felles prosjekt. Konsens la her frem et forslag, som kommunene sluttet seg enstemmig til. Horten kommune søkte på vegne av kommunene om tilskudd fra Helsedirektoratet for gjennomføring. Det ble også bestemt at man ville søke deltakelse i KS sitt nasjonale læringsnettverk Gode pasientforløp for brukere med psykiske problemer og/eller rusproblemer med prosjektet. Representanter fra Horten kommune og Konsens presenterte prosjektet for KS og Kunnskapssenteret i mai, og i juni ble Vestfoldkommunene innlemmet i det nasjonale læringsnettverket. 1.1 IKOS som kunnskapsgrunnlag Prosjektet har IKOS som kunnskapsgrunnlag. IKOS sikrer kvalitet og effektiv drift gjennom standardiserte arbeidsprosesser. Utvikling av IKOS har skjedd gjennom flere utviklings- og forskningsprosjekter i helse- og omsorgstjenesten fra Horten kommune har vært sentral i utviklingen fra Andebu, Stokke, Nøtterøy og Oslo kommuner har også deltatt (1,2). Kommunene har delt sin driftspraksis, og Konsens har analysert og optimalisert arbeidsprosessene. IKOS viser fremdrift og resultater av daglig arbeid for styring mot målbare forbedringer. Boken Veien til bedre helseledelse. IKOS individbasert kompetansestyring (Strandquist og Adal 2011) gjør rede for teorigrunnlaget som ligger bak, og hvordan IKOS er utviklet, utprøvd og evaluert. IKOS har blitt til ved å lete etter praktiske løsninger på kommunale utfordringer gjennom systematisk og tverrfaglig ledelses- og administrasjonsfaglig analyse. Helsefaglige vurderinger om hva som er best Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 3

6 for brukere av tjenester, er sammenholdt med hva som er best ut fra et økonomisk, juridisk, kulturelt og politisk perspektiv, samt med hva som er best for medarbeidere (1). Tenkningen om å se på organisasjonen fra flere perspektiver, for så å finne de beste løsningene, ble hentet fra Bolman og Deals klassiker innen ledelsesfag, Perspektiv på organisasjon og ledelse (3). I Norge er deres bok utgitt flere ganger fra 1984 til Løsningene i IKOS har gradvis bygget på hverandre og har blitt satt sammen til en gjennomtenkt helhet. Politisk påvirker helsemyndighetene tjenestene med faglige veiledere og overordnet omorganisering. Samhandlingsreformen er en stor strukturell endring, fulgt av nye lover og forskrifter. Kommunene har fått oppgaven å være førstelinjen og hovedstedet for ytelser av helse- og omsorgstjenester. Økonomisk sett skal tjenestene være effektive for den enkelte bruker og for kommunen. Kulturelt og menneskelig krever endringene mye. Kommunens rus- og psykisk helsetjeneste skal forebygge, kartlegge, utrede, behandle og følge opp brukere med kortvarige og langvarige, milde og alvorlige rus- og psykiske helseproblemer. Sosialantropolog Halvard Vike har forsket på hva som skjer i kommunene der velferdsstatens idealer skal virkeliggjøres. Ansatte, ledere og politikere forstår politikken og deler idealene, men er overlatt til seg selv for å løse utfordringene. De står i forventningspresset fra myndighetene, seg selv, brukere, pårørende, medarbeidere og andre, og skal virkeliggjøre idealene om høy kvalitet innenfor stramme ressursrammer. Løsningen er, ifølge Vike, å skape struktur og styring for kvalitet innenfor rammene (4,5). IKOS er en slik struktur for kvalitets- og ressursstyring i sykehjem, hjemmesykepleie, tjenester til funksjonshemmede, samt rus- og psykisk helsearbeid. Figuren illustrerer at IKOS har tre nivå. Grafer og rapporter for styring Tidsbruk og kompetanse Tjenesteansvarlige og primærkontakter Figur: IKOS kvalitets- og ressursstyring Først tildeles alle brukere en tjenesteansvarlig som ivaretar og koordinerer brukers behandlingslinje. Andre ansatte kan eventuelt inngå i et team rundt bruker som primærkontakt eller basisgruppe. Neste nivå dreier seg om tidsbruk og kompetanse i avdelingen. IKOS viser hva tiden brukes til og hvilken kompetanse brukerne har behov for at ansatte har. Øverste og tredje nivå i modellen illustrerer grafer og rapporter om kvalitet og effektivitet på tjenestene. IKOS viser fremdrift og resultater av daglig arbeid for styring mot målbare forbedringer. Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 4

7 IKOS i dette prosjektet Dette prosjektet er en fordypning i rus- og psykisk helsearbeid. Tjenestetilbudet vil bli kartlagt og analysert ut fra målgruppens behov, ansattes kompetanse, helsepolitiske anbefalinger, samt juridiske og økonomiske hensyn. Prosjektet vil finne frem til praktiske løsninger for god praksis, og utprøve og evaluere dette. Gode løsninger vil bli integrert i IKOS med tilhørende verktøy. Kommunene velger i hvilken grad de vil følge konklusjonene og anbefalingene fra prosjektet. 2.0 Mål Målet med prosjektet er gradvis kapasitetsvekst i rus- og psykisk helsetjeneste gjennom mer treffsikre tjenester av høy kvalitet. Styringsgruppen gav sitt mandat ved å sette de konkrete og målbare delmålene: 1. Målgruppens omfang og behov for tjenester er kartlagt 2. Det er utviklet felles behandlingslinje (BHL) for alle brukere av rus- og psykisk helsetjeneste i kommunene. Eventuelt utvikles 1-2 spesielle BHL for særskilte behov. 3. Brukere er tildelt en tjenesteansvarlig som fast kontakt/koordinator for oppfølging av BHL 4. Kvalitet på tjenesten er målt ved utprøving av behandlingslinjen med resultatmåling 5. Kvalitet på tjenesten er målt ved innhenting av brukernes erfaringer med tjenestene 6. Behov for kompetanse og tid til oppfølging av BHL er utredet 7. Gode løsninger er implementert i drift Formål Det er en stor utfordring å ta steget fra gode prosjektløsninger til implementering i drift. Ledere og ansatte må ha arbeidsmotivasjon for endring. Det vil si at de må ha forståelse, mulighet og kompetanse til handling for å oppnå ønsket resultat. IKOS legger derfor til rette for at kvalitet, effektivitet og arbeidsmotivasjon kan oppnås samtidig (1). Formålet er kvalitet, effektivitet og arbeidsmotivasjon gjennom standardiserte arbeidsprosesser. Kvalitet er sikring av medvirkning og faglig gode og sammenhengende behandlingslinjer i tråd med lovverk og kommunale retningslinjer. Effektivitet er her at tjenester er effektive for den enkelte bruker, at tjenestene ytes på Laveste Effektive Omsorgs Nivå (LEON-prinsippet) og at dagens tjenesteomfang ivaretas med rasjonell ressursbruk innenfor den økonomiske rammen. Arbeidsmotivasjon er opplevelse av å ha en meningsfull arbeidssituasjon hvor man har forståelse, mulighet og kompetanse til handling for å oppnå ønsket resultat. 2.1 Målgruppen Veilederen Sammen om mestring (6) anbefaler at vi ser samlet på rus- og psykisk helsearbeid for voksne. Målgruppen for prosjektet er derfor mennesker over 18 år med problemer relatert til rusmiddelbruk og/eller psykisk helse. Målgruppens omfang ble kartlagt ved prosjektstart. Tabellen viser antall innbyggere i kommunene, antall brukere registrert i BrukerPlan 2013 og anslagsvis antall brukere av tjenester høsten Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 5

8 Kommune 2013 Høst 2014 Antall brukere Antall i hovedforløp Innbyggere Hjemmesykepl. Bruker Psyk. Rus og Rus Plan helse psyk.helse SUM Andebu Holmestrand Horten Lardal Re SUM Tabell: Målgruppens omfang ved prosjektstart Anslagsvis antall brukere høsten 2014 er først fordelt i kategoriene psykisk helsetjeneste, rustjeneste og samtidig rus- og psykisk helsetjeneste. Deretter er brukerne skjønnsmessig fordelt i hovedforløp 1, 2 og 3, slik inndelingen er i veilederen Sammen om mestring: 1. Milde og kortvarige problemer 2. Kortvarige alvorlige og langvarig mildere problemer/lidelser 3. Alvorlige langvarige problemer/lidelser Til høyre i tabellen ser vi anslagsvis antall brukere som også mottar hjemmesykepleie i form av medisinutlevering, hjelp til sårstell og personlig hygiene, tilrettelegging i matsituasjon og tilsyn. Brukere som kan falle utenfor tjenestetilbudet Ved prosjektstart identifiserte prosjektet brukergrupper som kan stå i fare for å falle utenfor tjenestetilbudet. Det er personer som: har samtidig alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet, ikke ønsker kontakt og ikke ber om kommunale tjenester. går inn og ut av psykoser, og som i perioder kan være delvis uten samtykkekompetanse. ofte er på reise mellom flere kommuner. skyves mellom avdelinger innen sykehuset ( Svarteperspillet (7)). er unge og blir meldt fra NAV. Det kan være unge menn som har blitt værende på gutterommet og jenter med psykiske helseproblemer. har vært utsatt for omsorgssvikt og har hatt oppfølging fra barnevernet. Når de blir 18 vil de klare seg selv. unngår å søke hjelp på grunn av skam, stigmatisering og sosial status. plages med sosial angst. er eldre. er pårørende. tilhører utsatte grupper, men som ikke kjenner til tjenesten. Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 6

9 3.0 Prosjektorganisering og styring Representanter fra Andebu, Holmestrand, Horten, Lardal og Re kommuner, samt Konsens, holdt et konstituerende møte i Horten Prosjektet var tildelt midler. Det ble besluttet at prosjektet skulle gjennomføres, og styringsgruppe ble oppnevnt. Styringsgruppen hadde sitt første møte samme dag. Prosjektavtale ble godkjent og signert av partene. Følgende organisering ble bestemt: Figur: Organisering av prosjektet Ledergruppe kommunene Horten kommune er søker- og rapporteringskommune for tilskudd til prosjektet. Ledergruppen i hver kommune har ansvar for prosjektgjennomføring i egen organisasjon. Det omfatter: stille nøkkelpersoner til rådighet i forbedringsteamet og styringsgruppen utprøve prosjektets forslag til forbedringer hos egne brukere måle resultater og evaluere ut fra brukererfaringer implementere gode løsninger i varig drift Styringsgruppe Styringsgruppen har overordnet ansvar for prosjektinnhold, gjennomføring, finansiering og prosjektrapportering. Medlemmer er: Kommune/bedrift Navn Stilling Andebu kommune Gro Gustavsen (leder) Kommunalsjef Torild Fogelberg Hansen Virksomhetsleder Holmestrand kommune Elisabeth Larsen Virksomhetsleder Horten kommune Linda Ferner Enhetsleder Lardal kommune Hilde Bugge Enhetsleder Re kommune Kari Anne Rønningen Virksomhetsleder Konsens Marit Strandquist (sekretær) Daglig leder og seniorrådgiver Tabell: Prosjektets styringsgruppe Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 7

10 Prosjektledelse Konsens sørger for prosjektledelse. Det omfatter ansvar for møteinnkallinger, fremdrift og gjennomføring av prosjektarbeidet ansvar for måling av resultater dokumentasjon i referater og rapporter for forbedringsteamet og styringsgruppen kontaktperson for KS nasjonale læringsnettverk deltakelse i prosjektets styringsgruppe Forbedringsteamet og KS nasjonale læringsnettverk Kommunene valgte nøkkelpersoner til å delta i prosjektets forbedringsteam (kapittel 3.1). Forbedringsteamet deltar i KS nasjonale læringsnettverk (kapittel 3.2). Teamet samarbeider også med Horten kommunes lokale forbedringsteam, som også deltar også i KS-nettverket. Deres fokus er gode samhandlingsmodeller mellom kommunen og Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk psykisk helse og rusbehandling. 3.1 Forbedringsteamet Forbedringsteamet utfører prosjektarbeidet og deltar i KS nasjonale læringsnettverk. Teamets sammensetning ble valgt ut fra anbefalinger fra læringsnettverket og prosjektets mandat. KS nasjonale læringsnettverk består hovedsakelig av kommuner som deltar på egne vegne. Store kommuner ble anbefalt å danne forbedringsteam på 4 6 medlemmer. Teamet burde være tverrfaglig sammensatt, en burde ha ledende posisjon i tjenestene, man burde ha med en brukerrepresentant og på en eller annen måte involvere spesialisthelsetjenesten. Samarbeidende kommuner ble anbefalt å etablere interkommunale forbedringsteam. For å lykkes med smidig samarbeid mellom 5 kommuner og Konsens, ble det bestemt at kommunene skulle delta med 1-2 nøkkelpersoner fra rus- og psykisk helsetjeneste, hvorav gjerne en leder. Brukere skulle involveres i forbedringsarbeidet internt i den enkelte kommune. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten skulle skje ved samarbeid med Hortens forbedringsteam (kapittel 3.0). Kommune/organisasjon Navn Stilling Andebu Gry Sollie Leder Bente Charlotte Gausen Ruskonsulent Holmestrand Even Thornquist Tjenesteleder Vidar Kleivi Ruskonsulent Horten Marianne Ødegaard Seniorrådgiver Lillian Klevan Holtung Miljøterapeut psykisk helse Lardal Hilde Bugge Enhetsleder familietjenesten Re Solveig Uthaug Mork Fagleder for rustjenesten Ellen Huseby Fagleder for psykisk helse Konsens Marit Strandquist (prosjektleder, sekretær) Daglig leder, seniorrådgiver Ingunn Finsveen (måleansvarlig, KS-kontakt) Seniorrådgiver Tabell: Forbedringsteamets medlemmer Forbedringsteamet ble tverrfaglig sammensatt. Alle fra kommunene har bachelorutdanning som sykepleier, vernepleier eller sosionom med videreutdanning innen rus- og/eller psykisk helsearbeid, eller tilsvarende universitetsutdanning. En har videreutdanning innen ledelse. Arbeidserfaring er fra Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 8

11 rus- og/eller psykisk helsetjeneste, NAV, hjemmesykepleie og døgnbehandling av stoffavhengige. Konsens bidrar med utdanning innen sykepleievitenskap, bedriftsøkonomi og masterutdanning i helseadministrasjon. Ansatte har ledet forsknings- og utviklingsprosjekter, arbeidet som høgskolelektor, vært fagleder innen IKT i kommunen, samt ledet sykehjem, avdeling for rehabilitering og bestillerkontor. 3.2 KS nasjonale læringsnettverk Forbedringsteamet deltar i KS nasjonale læringsnettverk Gode pasientforløp for brukere med psykiske problemer og/eller rusproblemer (8). Læringsnettverket er en oppfølging av kvalitetsavtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Kunnskapssenteret har ansvaret for gjennomføring. Det er fire to dagers samlinger over 18 måneder med faglig påfyll og gjensidig læring. Mellom samlingene gjennomfører kommunene forbedringer og får oppfølging av veiledere. Grunnleggende verdier i nettverksarbeidet er brukermedvirkning gjennom å snu fokuset i tjenestene fra «hva er i veien med deg?» til «hva er viktig for deg?». 3.3 Forankring av forbedringsarbeidet Forankring er nødvendig ved prosjektstart, underveis og når prosjektet går over i drift. Prosjektet skal forankres hos ledelsen i kommunene, i forbedringsteamet, hos medarbeidere, brukere og samarbeidspartnere. Foreliggende delrapport og prosjektets sluttrapport kan bidra til forankring. Ledelsen i kommunene har forankret prosjektet gjennom prosjektavtalen, styringsgruppen og styringsgruppemøtene. Ved prosjektavslutning vurderes felles politisk referatsak. Forbedringsteamet er etablert. Kommunene har utpekt deltakere som representerer dem i prosjektarbeidet og i løsningene som kommer frem. Konsens står for prosjektledelse. Medarbeidere i den enkelte kommune involveres via kommunens deltakere i forbedringsteamet. Aktiv deltakelse skjer når tjenesteansvarlige utprøver behandlingslinjen fra februar 2015, og deltar i evalueringen av resultatene. Brukere i den enkelte kommune involveres via kommunens deltakere i forbedringsteamet. Brukere ble spurt om sine erfaringer med tjenesten ved oppstart av prosjektet, og de bes om å evaluere tiltak som prosjektet igangsetter. Brukerorganisasjoner kan informeres lokalt i den enkelte kommune. Samarbeidspartnere for prosjektet er KS nasjonale læringsnettverk, Hortens lokale forbedringsteam i læringsnettverket og Fylkesmannen i Vestfold. Kommunene samarbeider i tillegg med Klinikk Psykisk helse og Rusarbeid ved Sykehuset i Vestfold HF, fastleger, NAV, hjemmesykepleien i kommunene og Fagnettverk psykisk helse og rus i Vestfold. Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 9

12 3.4 Fremdriftsplan Høsten 2014 var det et forberedende møte i hver kommune. Deretter hadde forbedringsteamet 5 arbeidsmøter. De deltok også på 2 samlinger i KS nasjonale læringsnettverk. Figuren viser planlagte aktiviteter i prosjektperioden høst 2014 vår Figur: Planlagt fremdrift i prosjektet Aktivitetene i forbedringsarbeidet er satt opp sammen med forventede resultater. Kapittel 4.0 viser aktivitetene i forbedringsarbeidet og teamets metoder for å finne prosjektløsningene. Foreløpige resultater presenteres i kapittel Metode for forbedring Prosjektarbeidet gjennomføres etter anerkjente prinsipper (9) og følger Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring (10). Modellen er en videreutvikling av Demings sirkel; modell for systematisk forbedringsarbeid. Demings sirkel er utvidet med et trinn forberede. I tillegg er Demings trinn korrigere/standardisere, utvidet til også å sikre videreføring av forbedringene, samt spredning av forbedringene innad i egen organisasjon, eventuelt også til andre organisasjoner. Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring har dermed 5 trinn med underpunkter og anbefalinger om hvilke aktiviteter som bør gjennomføres. Anbefalingene bygger på forskning, teori om forbedringsarbeid generelt, og erfaring med praktisk forbedringsarbeid. Trinnene er: 1. Forberede 2. Planlegge 3. Utføre 4. Kontrollere 5. Standardisere og følge opp Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 10

13 Figur: Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring Trinn 3, utføre, starter i februar Forbedringstiltakene, som er felles behandlingslinje (BHL) og ordning med tjenesteansvarlige, iverksettes. Grad av gjennomføring blir målt og tiltaket blir evaluert av brukere og ansatte. Det anbefales at flest mulig brukere utprøver BHL i prosjektperioden. BHL er utviklet for alle nye brukere som starter med rus- og psykiske helsetjenester, tjenestemottakere som kommer i en ny uavklart helse- og livssituasjon, samt brukere med behov for gjennomgang av tjenestetilbudet. Andre instanser kan være med på å vurdere prosjekterfaringene, og bidra til ytterligere forbedring. Det kan skje dersom foreløpige prosjektresultater legges frem for andre kommuner, KS nasjonale læringsnettverk, Fylkesmannen i Vestfold og/eller brukerorganisasjoner våren Standardisering av ny praksis og sikring av videreføring i daglig drift er viktig for prosjektet. Kunnskapssenterets utvidelse av Demings trinn korrigere/standardisere står dermed sentralt. Forbedringsteamet vil få erfaring med prosjektløsningene og ha grunnlag for videreføring i drift. Den enkelte kommune beslutter hvordan prosjektresultatene skal videreføres. De som ønsker det kan ta i bruk IKOS-verktøyet (11), som vil bli tilpasset resultatene fra prosjektet. 4.1 Utvikling av behandlingslinjen Konsens utarbeidet forslag til felles behandlingslinje for rus- og psykisk helsetjeneste. Dagens behandlingslinje i IKOS-verktøyet ble lagt til grunn (11). Behandlingslinjen består av obligatoriske aktiviteter som skal ivaretas hver måned: brukers helse- og livssituasjon registreres, brukermedvirkning ivaretas, IPLOS og tiltaksplan oppdateres og sammenhengende tjenester ivaretas. Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 11

14 I tillegg følges disse tjenestene opp ved behov: personlig utstyr og tekniske hjelpemidler holdes i orden, medisinliste oppdateres, Individuell Plan følges opp og økonomioppfølging ivaretas. Konsens la også erfaringer fra et læringsnettverk innen hjemmesykepleie til grunn. Kommunene Andebu, Horten og Stokke samarbeider med Konsens i perioden om arbeidet: Fra tilfeldig til styrt kvalitet i hjemmesykepleien. Kvalitetsmåling, ressursstyring og utvikling av standarder for gode og effektive tjenester (upublisert). Læringsnettverket benyttet tjenestedesign som metode for utvikling av en utdypet behandlingslinje for hjemmesykepleie. Metoden er utviklet ved Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold HF (12). Tjenestedesign innebærer kartlegging av nåsituasjonen, analyse i forhold til mål, samt redesign av behandlingsforløpet. Nå-situasjonen blir beskrevet slik den ser ut både fra brukernes og fra ansattes perspektiv. Forslaget til behandlingslinje for rus- og psykisk helsetjeneste ble sammenholdt med dagens praksis i kommunene. Mottaksrutinene hadde mange fellestrekk. Det ble innhentet samtykkeerklæring for samarbeid med andre tjenesteytere, og informert om tjenesten, klageadgang og andre forhold. Bruker ble spurt om hva som var viktig for ham/henne, og tjenestene utformet etter det. IPLOS, tiltaksplan og krise-/mestringsplan ble utarbeidet. Tidspunkt for gjennomføring varierte. Tabellen viser kartleggings- og måleverktøy som var i bruk. Verktøy Andebu Holmestrand Horten Lardal Re Gjør vi det vi er enige om; følger behandlingslinjen IKOS skår på oppfølging av behandlingslinje X X Måle Hva er viktig for deg og nyttig for deg Kognitiv terapiskår 1-10 på nytte av hver samtale med oppfølgingsspørsmål: begrunnelse for skår X Skår på terapeuten med oppfølgingsspørsmål: begrunnelse for skår og hva kunne vært annerledes X Faglig utredning IPLOS X X X X X M.I.N.I. (Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju) X Suicidalitet X X Audit (Alcohol Use Disorder Identification Test) X X X X Dudit (Drug Use Disorder Identification Test) X X X X CAGE (Cut down, Annoyed, Guilty, Eye opener) X MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) X BAI X BDI II X Sorteringskort personlige verdier X Annet BrukerPlan X X X X Tabell: Kommunenes kartleggings- og måleverktøy ved prosjektstart Kartleggings- og måleverktøyene ble benyttet til å måle om man gjør det man er enige om (følger behandlingslinjen), om det som gjøres har nytte for bruker, for faglig utredning og for annet. Kunnskapssenterets forslag til samhandlingsaktiviteter i behandlingslinjen ble vurdert (13). Faglig innhold i behandlingslinjen ble vurdert ut fra nasjonale veiledere på området (6, 14, 15) og resultater fra kartlegging i BrukerPlan (16). Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 12

15 Forbedringsteamet samlet seg om en felles behandlingslinje. Aktivitetene i behandlingslinjen ble satt i hensiktsmessig rekkefølge, og hver aktivitet ble definert. Rekkefølgen ble satt ut fra samfunnsbehov, hva brukere prioriterer og ellers gruppert etter tema. BrukerPlan-kartlegging har vist at mange brukere har omsorg for barn, og Helse- og omsorgstjenesteloven (17) stiller krav om forebygging av skade og lidelser. Behovsvurdering og tiltak i forhold til omsorg for barn kommer derfor først. Deretter kommer brukeres prioriteringer. Brukere ønsker først permanent bolig til overkommelig pris og nok penger å leve av. Deretter prioriteres betalt arbeid, meningsfull hverdag, venner og sosialt nettverk, god fysisk helse og bedring av symptomer. Til slutt kommer mulighet til å være en vanlig borger (18). Når behandlingslinjen skal følges, så kan analysen av behov starte der det er mest nyttig for bruker og tjenesteansvarlig. 4.2 Måling av kvalitet og ressursbruk Utprøving av forbedringstiltak i prosjektet vil bli målt og analysert ut fra formålet om kvalitet, effektivitet og arbeidsmotivasjon. Kvalitet er her i hvilken grad behandlingslinjen (BHL) blir fulgt, og om brukere og ansatte finner BHL og ordning med tjenesteansvarlig nyttig. Følges behandlingslinjen Det måles i hvilken grad aktivitetene i behandlingslinjen (BHL) blir utført. Konsens er måleansvarlig, og benytter blant annet Kunnskapssenterets målemetode (13). Aktiviteter i BHL føres som rader og brukere som kolonner i en tabell. Tabell: Tabell for registrering av oppfølging av behandlingslinjen Kvittering i rutenettet kan gjøres elektronisk i et regneark, med tusj på tavle eller på papir. Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 13

16 Nye brukere i uavklart situasjon registreres med anonymt ID-nummer og dato. Tjenesteansvarlig kvitterer for utførte aktiviteter i BHL med dato og initialer. Det kvitteres ved å skrive dato for utført aktivitet med fargene blått, rødt eller grønt. o Blått betyr at aktiviteten er uaktuell o Rødt betyr at aktiviteten er aktuell, men ikke ferdig utført o Grønt betyr at aktiviteten er aktuell og utført Blå og grønn kvittering gir skår 1, og rød kvittering eller ikke utfylt rute gir skår 0. Antall skår i perioden summeres, og prosentandel av full skår utregnes Resultatene fremstilles grafisk Nedenfor er et eksempel på grafisk fremstilling av resultater i IKOS (11). Orange linje viser antall brukere i avdelingen fra august til desember. Ansatte har kvittert for utførelse av følgende aktiviteter i BHL: brukermedvirkning, IPLOS, tiltaksplan og sammenhengende tjenester. Grafen viser at de planlagte aktivitetene i BHL ble ivaretatt for stadig flere brukere. Figur: IKOS graf - Historikk utførte aktiviteter i behandlingslinjen I dette prosjektet vil Konsens analyserer resultatene sammen med forbedringsteamet, og finne frem til hvilke resultater, grafer og rapporter som gir mest informasjon for ansatte og ledere som vil lykkes med bedre praksis. Ulike målinger vil bli utprøvd og evaluert. Brukeres evaluering Brukere som tildeles en tjenesteansvarlig og utprøver den nye behandlingslinjen får utdelt et informasjonsark når utprøvingen starter (vedlegg 2). Her informeres det om at vi trenger tilbakemeldinger for å gjøre forbedringer. Bruker spørres om i hvilken grad han/hun er enig eller uenig i påstandene nedenfor. Det er frivillig å svare: Ordningen med en tjenesteansvarlig som fast kontakt og koordinator er nyttig En behandlingslinje som sjekkliste for viktige forhold er nyttig Behandlingslinjen inneholder forholdene som er viktige for meg (relevans) Behandlingslinjen bidro til at vi gjorde ting i hensiktsmessig rekkefølge Vi gikk passelig fort frem da vi fulgte behandlingslinjen Samarbeid med pårørende er hensiktsmessig Samarbeid med fastlegen er hensiktsmessig Samarbeid med sykehuset/dps er hensiktsmessig Samarbeid med andre tjenesteytere er hensiktsmessig Alt i alt er tjenesten jeg får fra kommunen nyttig for meg Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 14