Andebu Holmestrand Horten Lardal Re Konsens. Sammen om kvalitet. Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Andebu Holmestrand Horten Lardal Re Konsens. Sammen om kvalitet. Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid"

Transkript

1 Andebu Holmestrand Horten Lardal Re Konsens Sammen om kvalitet Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid Andebu, Holmestrand, Horten, Lardal, Re og Konsens Delrapport Marit Strandquist Konsens

2 Forord Prosjektet Sammen om kvalitet i rus- og psykisk helsearbeid er et samarbeid mellom Andebu, Holmestrand, Horten, Lardal og Re kommuner, under ledelse av Konsens. Horten kommune er vertskap for prosjektet, som startet i august 2014 og varer til mars Kommunene deltar med prosjektet i KS nasjonale læringsnettverk Gode pasientforløp for brukere med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Læringsnettverket er ledet av Kunnskapssenteret, og deltakere er kommuner, brukerorganisasjoner, fagmiljøer innenfor feltet og KS. Nettverket bidrar med veiledning og er en arena for å dele erfaringer med andre. Styringsgruppen for prosjektet har overordnet ansvar for prosjektinnhold, gjennomføring, finansiering og prosjektrapportering. Medlemmer i styringsgruppen er: Kommune/bedrift Navn Stilling Andebu kommune Gro Gustavsen (leder) Kommunalsjef Torild Fogelberg Hansen Virksomhetsleder Holmestrand kommune Elisabeth Larsen Virksomhetsleder Horten kommune Linda Ferner Enhetsleder Lardal kommune Hilde Bugge Enhetsleder Re kommune Kari Anne Rønningen Virksomhetsleder Konsens AS Marit Strandquist (sekretær) Daglig leder og seniorrådgiver Konsens er utvikler og leverandør av styringssystemet IKOS til helsesektoren. IKOS sikrer kvalitet og effektiv drift gjennom standardiserte arbeidsprosesser. Utviklingen har skjedd i prosjekter hvor kommuner har delt sin driftspraksis. Konsens har analysert og optimalisert prosessene. IKOS viser fremdrift og resultater for styring mot målbare forbedringer. Prosjektet er finansiert ved tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og egeninnsats fra deltakerne. Fylkesmannen i Vestfold bidrar med råd og veiledning om forvaltning etter lovverket. Denne delrapporten redegjør for prosjektet som helhet, hva som er utført i 2014 og prosjektets videre planer. Endelig rapport for hele prosjektet vil være ferdig innen mars Vi takker alle samarbeidspartnere og økonomisk bidragsyter for alt de har bidratt med i prosjektet. Vennlig hilsen Marit Strandquist Prosjektleder Konsens Gro Gustavsen Styringsgruppeleder Andebu kommune Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 0

3 Innhold Forord... 0 Sammendrag Bakgrunn IKOS som kunnskapsgrunnlag Mål Målgruppen Prosjektorganisering og styring Forbedringsteamet KS nasjonale læringsnettverk Forankring av forbedringsarbeidet Fremdriftsplan Metode for forbedring Utvikling av behandlingslinjen Måling av kvalitet og ressursbruk Foreløpige resultater Dagens rus- og psykisk helsetjeneste Brukermedvirkning Samarbeid med pårørende Samarbeid med fastlege, spesialisthelsetjenesten og andre Behandlingslinjer Behandlingslinje for rus- og psykisk helsetjeneste Tiltaksplan og individuell plan Tjenesteansvarlig som fast kontakt og koordinator Tjenesteansvarliges funksjon Kompetanse i rus- og psykisk helsetjeneste Tjenesteansvarliges kompetanse Sammensetning av personell i avdelingen Effektive tjenester og økt kapasitet Litteratur Vedlegg Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 1

4 Sammendrag Sammen om kvalitet er et samarbeidsprosjekt mellom Andebu, Holmestrand, Horten, Lardal og Re kommuner og Konsens, fra 2014 til mars Delrapporten viser foreløpige resultater og veien videre. Prosjektet bidrar til å sikre kvalitet og effektiv bistand til alle brukere over 18 år ved å standardisere og optimalisere arbeidsprosessene i kommunal rus- og psykisk helsetjeneste. IKOS legges til grunn for standardisering av arbeidsprosessene for kvalitet og effektiv drift. Konsens er utvikler og leverandør av styringssystemet IKOS til helsesektoren. Kommunene deler sin driftspraksis og Konsens analyserer og optimaliserer prosessene. Erfaringer utveksles ved deltakelse i KS nasjonale læringsnettverk gode pasientforløp for brukere med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Prosjektet er finansiert ved midler fra Helsedirektoratet og egeninnsats. Kommunene har ulik størrelse og organisering, men har funnet frem til en felles kommunal behandlingslinje (BHL) for alle brukere. Det sees samlet på brukere av rus- og psykiske helsetjenester, slik veilederen Sammen om mestring anbefaler. BHL består av aktiviteter som ansatte skal gjennomføre sammen med brukere i en bestemt rekkefølge. Her inngår forebygging, behandling, oppfølging og rehabilitering. Det sikres at bruker spørres om Hva er viktig for deg og Er tjenesten nyttig for deg. Videre sikres gjennomføring av faglige behovsvurderinger, blant annet om bruker har omsorg for barn, om risiko for suicidalitet og om samarbeid med pårørende. Det samarbeides systematisk med fastlege, sykehus, NAV og andre. En helhetlig og koordinert tiltaksplan utarbeides for alle brukere, også de som ikke ønsker Individuell Plan etter forskriften. Ansatte med kjernekompetanse til å gjøre en helhetlig vurdering ut fra brukerkunnskap og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap på bachelornivå, utpekes som tjenesteansvarlige (TA). Alle brukere, uavhengig av lengde og alvorlighetsgrad på problemene, tildeles en TA som fast kontakt og koordinator. TA har faglig beslutningsmyndighet og fremdriftsansvar for oppfølging av BHL. Ordningen gir tydelig fordeling av ansvar og oppgaver innen kommunen og bidrar til effektivt og målrettet samarbeid med fastlege, NAV og spesialisthelsetjenesten. Utprøving av behandlingslinjen startet 2. februar Resultater måles fortløpende og tiltakene evalueres av brukere og ansatte våren Det undersøkes hvor mye tid som medgår ved oppfølging av BHL, og hva som forsinker fremdriften. Arbeidsprosessene optimaliseres ytterligere etter analyse av resultatene. Målet er kvalitet og effektive tjenester for den enkelte bruker, og økt kapasitet i tjenesten. Med standardiserte og optimaliserte arbeidsprosesser kan flere brukere tilbys behandlingstiltak innenfor samme økonomiske ramme. Prosjektresultater blir videreført i drift i kommunene, og integrert i styringssystemet IKOS. Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 2

5 1.0 Bakgrunn Kommunene har felles utfordringer i å sikre tjenester av god kvalitet til brukere av rus- og psykiske helsetjenester innenfor stramme økonomiske rammer. Tjenestene må være nyttige for brukerne, faglig gode og effektive. Kvalitet må defineres og måles, slik at det kontinuerlig blir tydelig hva vi trenger å forbedre. Effektive tjenester innebærer smart bruk av tiden og kompetansen som er til rådighet. Hensikten er å bidra til bedre livskvalitet for enkeltmennesker og å redusere negative konsekvenser av rus- og psykiske helseproblemer for den enkelte, pårørende og samfunnet. Horten kommune benytter IKOS for kvalitets- og ressursstyring i helse- og omsorgstjenesten. I forbindelse med at rustjenesten skulle overføres fra NAV til kommunen, så ønsket Horten kommune en gjennomgang av bruken av IKOS i hele rus- og psykisk helsetjeneste. Ved å drøfte følgende områder med andre kommuner, ville de utrede hvordan kapasiteten kunne økes gjennom mer treffsikre tjenester av høy kvalitet: Tjenestene må være individuelt tilpassede, helhetlige og koordinert med tjenester fra fastlege og sykehus Hva skal vi gjøre og i hvilken rekkefølge Hvordan sikre at vi gjør det vi skal for alle brukere Ansatte må ha klart definert ansvar og oppgaver Tjenestene må være effektive for brukere og tiden må brukes smart for å gi kommunen kapasitet til å ivareta flere brukere Gode løsninger må implementeres i drift Horten kommune ba Konsens, som leverer IKOS, å skissere et interkommunalt prosjekt for dette. Nærliggende kommuner ble invitert til møte for å drøfte muligheter for et felles prosjekt. Konsens la her frem et forslag, som kommunene sluttet seg enstemmig til. Horten kommune søkte på vegne av kommunene om tilskudd fra Helsedirektoratet for gjennomføring. Det ble også bestemt at man ville søke deltakelse i KS sitt nasjonale læringsnettverk Gode pasientforløp for brukere med psykiske problemer og/eller rusproblemer med prosjektet. Representanter fra Horten kommune og Konsens presenterte prosjektet for KS og Kunnskapssenteret i mai, og i juni ble Vestfoldkommunene innlemmet i det nasjonale læringsnettverket. 1.1 IKOS som kunnskapsgrunnlag Prosjektet har IKOS som kunnskapsgrunnlag. IKOS sikrer kvalitet og effektiv drift gjennom standardiserte arbeidsprosesser. Utvikling av IKOS har skjedd gjennom flere utviklings- og forskningsprosjekter i helse- og omsorgstjenesten fra Horten kommune har vært sentral i utviklingen fra Andebu, Stokke, Nøtterøy og Oslo kommuner har også deltatt (1,2). Kommunene har delt sin driftspraksis, og Konsens har analysert og optimalisert arbeidsprosessene. IKOS viser fremdrift og resultater av daglig arbeid for styring mot målbare forbedringer. Boken Veien til bedre helseledelse. IKOS individbasert kompetansestyring (Strandquist og Adal 2011) gjør rede for teorigrunnlaget som ligger bak, og hvordan IKOS er utviklet, utprøvd og evaluert. IKOS har blitt til ved å lete etter praktiske løsninger på kommunale utfordringer gjennom systematisk og tverrfaglig ledelses- og administrasjonsfaglig analyse. Helsefaglige vurderinger om hva som er best Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 3

6 for brukere av tjenester, er sammenholdt med hva som er best ut fra et økonomisk, juridisk, kulturelt og politisk perspektiv, samt med hva som er best for medarbeidere (1). Tenkningen om å se på organisasjonen fra flere perspektiver, for så å finne de beste løsningene, ble hentet fra Bolman og Deals klassiker innen ledelsesfag, Perspektiv på organisasjon og ledelse (3). I Norge er deres bok utgitt flere ganger fra 1984 til Løsningene i IKOS har gradvis bygget på hverandre og har blitt satt sammen til en gjennomtenkt helhet. Politisk påvirker helsemyndighetene tjenestene med faglige veiledere og overordnet omorganisering. Samhandlingsreformen er en stor strukturell endring, fulgt av nye lover og forskrifter. Kommunene har fått oppgaven å være førstelinjen og hovedstedet for ytelser av helse- og omsorgstjenester. Økonomisk sett skal tjenestene være effektive for den enkelte bruker og for kommunen. Kulturelt og menneskelig krever endringene mye. Kommunens rus- og psykisk helsetjeneste skal forebygge, kartlegge, utrede, behandle og følge opp brukere med kortvarige og langvarige, milde og alvorlige rus- og psykiske helseproblemer. Sosialantropolog Halvard Vike har forsket på hva som skjer i kommunene der velferdsstatens idealer skal virkeliggjøres. Ansatte, ledere og politikere forstår politikken og deler idealene, men er overlatt til seg selv for å løse utfordringene. De står i forventningspresset fra myndighetene, seg selv, brukere, pårørende, medarbeidere og andre, og skal virkeliggjøre idealene om høy kvalitet innenfor stramme ressursrammer. Løsningen er, ifølge Vike, å skape struktur og styring for kvalitet innenfor rammene (4,5). IKOS er en slik struktur for kvalitets- og ressursstyring i sykehjem, hjemmesykepleie, tjenester til funksjonshemmede, samt rus- og psykisk helsearbeid. Figuren illustrerer at IKOS har tre nivå. Grafer og rapporter for styring Tidsbruk og kompetanse Tjenesteansvarlige og primærkontakter Figur: IKOS kvalitets- og ressursstyring Først tildeles alle brukere en tjenesteansvarlig som ivaretar og koordinerer brukers behandlingslinje. Andre ansatte kan eventuelt inngå i et team rundt bruker som primærkontakt eller basisgruppe. Neste nivå dreier seg om tidsbruk og kompetanse i avdelingen. IKOS viser hva tiden brukes til og hvilken kompetanse brukerne har behov for at ansatte har. Øverste og tredje nivå i modellen illustrerer grafer og rapporter om kvalitet og effektivitet på tjenestene. IKOS viser fremdrift og resultater av daglig arbeid for styring mot målbare forbedringer. Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 4

7 IKOS i dette prosjektet Dette prosjektet er en fordypning i rus- og psykisk helsearbeid. Tjenestetilbudet vil bli kartlagt og analysert ut fra målgruppens behov, ansattes kompetanse, helsepolitiske anbefalinger, samt juridiske og økonomiske hensyn. Prosjektet vil finne frem til praktiske løsninger for god praksis, og utprøve og evaluere dette. Gode løsninger vil bli integrert i IKOS med tilhørende verktøy. Kommunene velger i hvilken grad de vil følge konklusjonene og anbefalingene fra prosjektet. 2.0 Mål Målet med prosjektet er gradvis kapasitetsvekst i rus- og psykisk helsetjeneste gjennom mer treffsikre tjenester av høy kvalitet. Styringsgruppen gav sitt mandat ved å sette de konkrete og målbare delmålene: 1. Målgruppens omfang og behov for tjenester er kartlagt 2. Det er utviklet felles behandlingslinje (BHL) for alle brukere av rus- og psykisk helsetjeneste i kommunene. Eventuelt utvikles 1-2 spesielle BHL for særskilte behov. 3. Brukere er tildelt en tjenesteansvarlig som fast kontakt/koordinator for oppfølging av BHL 4. Kvalitet på tjenesten er målt ved utprøving av behandlingslinjen med resultatmåling 5. Kvalitet på tjenesten er målt ved innhenting av brukernes erfaringer med tjenestene 6. Behov for kompetanse og tid til oppfølging av BHL er utredet 7. Gode løsninger er implementert i drift Formål Det er en stor utfordring å ta steget fra gode prosjektløsninger til implementering i drift. Ledere og ansatte må ha arbeidsmotivasjon for endring. Det vil si at de må ha forståelse, mulighet og kompetanse til handling for å oppnå ønsket resultat. IKOS legger derfor til rette for at kvalitet, effektivitet og arbeidsmotivasjon kan oppnås samtidig (1). Formålet er kvalitet, effektivitet og arbeidsmotivasjon gjennom standardiserte arbeidsprosesser. Kvalitet er sikring av medvirkning og faglig gode og sammenhengende behandlingslinjer i tråd med lovverk og kommunale retningslinjer. Effektivitet er her at tjenester er effektive for den enkelte bruker, at tjenestene ytes på Laveste Effektive Omsorgs Nivå (LEON-prinsippet) og at dagens tjenesteomfang ivaretas med rasjonell ressursbruk innenfor den økonomiske rammen. Arbeidsmotivasjon er opplevelse av å ha en meningsfull arbeidssituasjon hvor man har forståelse, mulighet og kompetanse til handling for å oppnå ønsket resultat. 2.1 Målgruppen Veilederen Sammen om mestring (6) anbefaler at vi ser samlet på rus- og psykisk helsearbeid for voksne. Målgruppen for prosjektet er derfor mennesker over 18 år med problemer relatert til rusmiddelbruk og/eller psykisk helse. Målgruppens omfang ble kartlagt ved prosjektstart. Tabellen viser antall innbyggere i kommunene, antall brukere registrert i BrukerPlan 2013 og anslagsvis antall brukere av tjenester høsten Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 5

8 Kommune 2013 Høst 2014 Antall brukere Antall i hovedforløp Innbyggere Hjemmesykepl. Bruker Psyk. Rus og Rus Plan helse psyk.helse SUM Andebu Holmestrand Horten Lardal Re SUM Tabell: Målgruppens omfang ved prosjektstart Anslagsvis antall brukere høsten 2014 er først fordelt i kategoriene psykisk helsetjeneste, rustjeneste og samtidig rus- og psykisk helsetjeneste. Deretter er brukerne skjønnsmessig fordelt i hovedforløp 1, 2 og 3, slik inndelingen er i veilederen Sammen om mestring: 1. Milde og kortvarige problemer 2. Kortvarige alvorlige og langvarig mildere problemer/lidelser 3. Alvorlige langvarige problemer/lidelser Til høyre i tabellen ser vi anslagsvis antall brukere som også mottar hjemmesykepleie i form av medisinutlevering, hjelp til sårstell og personlig hygiene, tilrettelegging i matsituasjon og tilsyn. Brukere som kan falle utenfor tjenestetilbudet Ved prosjektstart identifiserte prosjektet brukergrupper som kan stå i fare for å falle utenfor tjenestetilbudet. Det er personer som: har samtidig alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet, ikke ønsker kontakt og ikke ber om kommunale tjenester. går inn og ut av psykoser, og som i perioder kan være delvis uten samtykkekompetanse. ofte er på reise mellom flere kommuner. skyves mellom avdelinger innen sykehuset ( Svarteperspillet (7)). er unge og blir meldt fra NAV. Det kan være unge menn som har blitt værende på gutterommet og jenter med psykiske helseproblemer. har vært utsatt for omsorgssvikt og har hatt oppfølging fra barnevernet. Når de blir 18 vil de klare seg selv. unngår å søke hjelp på grunn av skam, stigmatisering og sosial status. plages med sosial angst. er eldre. er pårørende. tilhører utsatte grupper, men som ikke kjenner til tjenesten. Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 6

9 3.0 Prosjektorganisering og styring Representanter fra Andebu, Holmestrand, Horten, Lardal og Re kommuner, samt Konsens, holdt et konstituerende møte i Horten Prosjektet var tildelt midler. Det ble besluttet at prosjektet skulle gjennomføres, og styringsgruppe ble oppnevnt. Styringsgruppen hadde sitt første møte samme dag. Prosjektavtale ble godkjent og signert av partene. Følgende organisering ble bestemt: Figur: Organisering av prosjektet Ledergruppe kommunene Horten kommune er søker- og rapporteringskommune for tilskudd til prosjektet. Ledergruppen i hver kommune har ansvar for prosjektgjennomføring i egen organisasjon. Det omfatter: stille nøkkelpersoner til rådighet i forbedringsteamet og styringsgruppen utprøve prosjektets forslag til forbedringer hos egne brukere måle resultater og evaluere ut fra brukererfaringer implementere gode løsninger i varig drift Styringsgruppe Styringsgruppen har overordnet ansvar for prosjektinnhold, gjennomføring, finansiering og prosjektrapportering. Medlemmer er: Kommune/bedrift Navn Stilling Andebu kommune Gro Gustavsen (leder) Kommunalsjef Torild Fogelberg Hansen Virksomhetsleder Holmestrand kommune Elisabeth Larsen Virksomhetsleder Horten kommune Linda Ferner Enhetsleder Lardal kommune Hilde Bugge Enhetsleder Re kommune Kari Anne Rønningen Virksomhetsleder Konsens Marit Strandquist (sekretær) Daglig leder og seniorrådgiver Tabell: Prosjektets styringsgruppe Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 7

10 Prosjektledelse Konsens sørger for prosjektledelse. Det omfatter ansvar for møteinnkallinger, fremdrift og gjennomføring av prosjektarbeidet ansvar for måling av resultater dokumentasjon i referater og rapporter for forbedringsteamet og styringsgruppen kontaktperson for KS nasjonale læringsnettverk deltakelse i prosjektets styringsgruppe Forbedringsteamet og KS nasjonale læringsnettverk Kommunene valgte nøkkelpersoner til å delta i prosjektets forbedringsteam (kapittel 3.1). Forbedringsteamet deltar i KS nasjonale læringsnettverk (kapittel 3.2). Teamet samarbeider også med Horten kommunes lokale forbedringsteam, som også deltar også i KS-nettverket. Deres fokus er gode samhandlingsmodeller mellom kommunen og Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk psykisk helse og rusbehandling. 3.1 Forbedringsteamet Forbedringsteamet utfører prosjektarbeidet og deltar i KS nasjonale læringsnettverk. Teamets sammensetning ble valgt ut fra anbefalinger fra læringsnettverket og prosjektets mandat. KS nasjonale læringsnettverk består hovedsakelig av kommuner som deltar på egne vegne. Store kommuner ble anbefalt å danne forbedringsteam på 4 6 medlemmer. Teamet burde være tverrfaglig sammensatt, en burde ha ledende posisjon i tjenestene, man burde ha med en brukerrepresentant og på en eller annen måte involvere spesialisthelsetjenesten. Samarbeidende kommuner ble anbefalt å etablere interkommunale forbedringsteam. For å lykkes med smidig samarbeid mellom 5 kommuner og Konsens, ble det bestemt at kommunene skulle delta med 1-2 nøkkelpersoner fra rus- og psykisk helsetjeneste, hvorav gjerne en leder. Brukere skulle involveres i forbedringsarbeidet internt i den enkelte kommune. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten skulle skje ved samarbeid med Hortens forbedringsteam (kapittel 3.0). Kommune/organisasjon Navn Stilling Andebu Gry Sollie Leder Bente Charlotte Gausen Ruskonsulent Holmestrand Even Thornquist Tjenesteleder Vidar Kleivi Ruskonsulent Horten Marianne Ødegaard Seniorrådgiver Lillian Klevan Holtung Miljøterapeut psykisk helse Lardal Hilde Bugge Enhetsleder familietjenesten Re Solveig Uthaug Mork Fagleder for rustjenesten Ellen Huseby Fagleder for psykisk helse Konsens Marit Strandquist (prosjektleder, sekretær) Daglig leder, seniorrådgiver Ingunn Finsveen (måleansvarlig, KS-kontakt) Seniorrådgiver Tabell: Forbedringsteamets medlemmer Forbedringsteamet ble tverrfaglig sammensatt. Alle fra kommunene har bachelorutdanning som sykepleier, vernepleier eller sosionom med videreutdanning innen rus- og/eller psykisk helsearbeid, eller tilsvarende universitetsutdanning. En har videreutdanning innen ledelse. Arbeidserfaring er fra Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 8

11 rus- og/eller psykisk helsetjeneste, NAV, hjemmesykepleie og døgnbehandling av stoffavhengige. Konsens bidrar med utdanning innen sykepleievitenskap, bedriftsøkonomi og masterutdanning i helseadministrasjon. Ansatte har ledet forsknings- og utviklingsprosjekter, arbeidet som høgskolelektor, vært fagleder innen IKT i kommunen, samt ledet sykehjem, avdeling for rehabilitering og bestillerkontor. 3.2 KS nasjonale læringsnettverk Forbedringsteamet deltar i KS nasjonale læringsnettverk Gode pasientforløp for brukere med psykiske problemer og/eller rusproblemer (8). Læringsnettverket er en oppfølging av kvalitetsavtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Kunnskapssenteret har ansvaret for gjennomføring. Det er fire to dagers samlinger over 18 måneder med faglig påfyll og gjensidig læring. Mellom samlingene gjennomfører kommunene forbedringer og får oppfølging av veiledere. Grunnleggende verdier i nettverksarbeidet er brukermedvirkning gjennom å snu fokuset i tjenestene fra «hva er i veien med deg?» til «hva er viktig for deg?». 3.3 Forankring av forbedringsarbeidet Forankring er nødvendig ved prosjektstart, underveis og når prosjektet går over i drift. Prosjektet skal forankres hos ledelsen i kommunene, i forbedringsteamet, hos medarbeidere, brukere og samarbeidspartnere. Foreliggende delrapport og prosjektets sluttrapport kan bidra til forankring. Ledelsen i kommunene har forankret prosjektet gjennom prosjektavtalen, styringsgruppen og styringsgruppemøtene. Ved prosjektavslutning vurderes felles politisk referatsak. Forbedringsteamet er etablert. Kommunene har utpekt deltakere som representerer dem i prosjektarbeidet og i løsningene som kommer frem. Konsens står for prosjektledelse. Medarbeidere i den enkelte kommune involveres via kommunens deltakere i forbedringsteamet. Aktiv deltakelse skjer når tjenesteansvarlige utprøver behandlingslinjen fra februar 2015, og deltar i evalueringen av resultatene. Brukere i den enkelte kommune involveres via kommunens deltakere i forbedringsteamet. Brukere ble spurt om sine erfaringer med tjenesten ved oppstart av prosjektet, og de bes om å evaluere tiltak som prosjektet igangsetter. Brukerorganisasjoner kan informeres lokalt i den enkelte kommune. Samarbeidspartnere for prosjektet er KS nasjonale læringsnettverk, Hortens lokale forbedringsteam i læringsnettverket og Fylkesmannen i Vestfold. Kommunene samarbeider i tillegg med Klinikk Psykisk helse og Rusarbeid ved Sykehuset i Vestfold HF, fastleger, NAV, hjemmesykepleien i kommunene og Fagnettverk psykisk helse og rus i Vestfold. Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 9

12 3.4 Fremdriftsplan Høsten 2014 var det et forberedende møte i hver kommune. Deretter hadde forbedringsteamet 5 arbeidsmøter. De deltok også på 2 samlinger i KS nasjonale læringsnettverk. Figuren viser planlagte aktiviteter i prosjektperioden høst 2014 vår Figur: Planlagt fremdrift i prosjektet Aktivitetene i forbedringsarbeidet er satt opp sammen med forventede resultater. Kapittel 4.0 viser aktivitetene i forbedringsarbeidet og teamets metoder for å finne prosjektløsningene. Foreløpige resultater presenteres i kapittel Metode for forbedring Prosjektarbeidet gjennomføres etter anerkjente prinsipper (9) og følger Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring (10). Modellen er en videreutvikling av Demings sirkel; modell for systematisk forbedringsarbeid. Demings sirkel er utvidet med et trinn forberede. I tillegg er Demings trinn korrigere/standardisere, utvidet til også å sikre videreføring av forbedringene, samt spredning av forbedringene innad i egen organisasjon, eventuelt også til andre organisasjoner. Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring har dermed 5 trinn med underpunkter og anbefalinger om hvilke aktiviteter som bør gjennomføres. Anbefalingene bygger på forskning, teori om forbedringsarbeid generelt, og erfaring med praktisk forbedringsarbeid. Trinnene er: 1. Forberede 2. Planlegge 3. Utføre 4. Kontrollere 5. Standardisere og følge opp Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 10

13 Figur: Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring Trinn 3, utføre, starter i februar Forbedringstiltakene, som er felles behandlingslinje (BHL) og ordning med tjenesteansvarlige, iverksettes. Grad av gjennomføring blir målt og tiltaket blir evaluert av brukere og ansatte. Det anbefales at flest mulig brukere utprøver BHL i prosjektperioden. BHL er utviklet for alle nye brukere som starter med rus- og psykiske helsetjenester, tjenestemottakere som kommer i en ny uavklart helse- og livssituasjon, samt brukere med behov for gjennomgang av tjenestetilbudet. Andre instanser kan være med på å vurdere prosjekterfaringene, og bidra til ytterligere forbedring. Det kan skje dersom foreløpige prosjektresultater legges frem for andre kommuner, KS nasjonale læringsnettverk, Fylkesmannen i Vestfold og/eller brukerorganisasjoner våren Standardisering av ny praksis og sikring av videreføring i daglig drift er viktig for prosjektet. Kunnskapssenterets utvidelse av Demings trinn korrigere/standardisere står dermed sentralt. Forbedringsteamet vil få erfaring med prosjektløsningene og ha grunnlag for videreføring i drift. Den enkelte kommune beslutter hvordan prosjektresultatene skal videreføres. De som ønsker det kan ta i bruk IKOS-verktøyet (11), som vil bli tilpasset resultatene fra prosjektet. 4.1 Utvikling av behandlingslinjen Konsens utarbeidet forslag til felles behandlingslinje for rus- og psykisk helsetjeneste. Dagens behandlingslinje i IKOS-verktøyet ble lagt til grunn (11). Behandlingslinjen består av obligatoriske aktiviteter som skal ivaretas hver måned: brukers helse- og livssituasjon registreres, brukermedvirkning ivaretas, IPLOS og tiltaksplan oppdateres og sammenhengende tjenester ivaretas. Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 11

14 I tillegg følges disse tjenestene opp ved behov: personlig utstyr og tekniske hjelpemidler holdes i orden, medisinliste oppdateres, Individuell Plan følges opp og økonomioppfølging ivaretas. Konsens la også erfaringer fra et læringsnettverk innen hjemmesykepleie til grunn. Kommunene Andebu, Horten og Stokke samarbeider med Konsens i perioden om arbeidet: Fra tilfeldig til styrt kvalitet i hjemmesykepleien. Kvalitetsmåling, ressursstyring og utvikling av standarder for gode og effektive tjenester (upublisert). Læringsnettverket benyttet tjenestedesign som metode for utvikling av en utdypet behandlingslinje for hjemmesykepleie. Metoden er utviklet ved Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold HF (12). Tjenestedesign innebærer kartlegging av nåsituasjonen, analyse i forhold til mål, samt redesign av behandlingsforløpet. Nå-situasjonen blir beskrevet slik den ser ut både fra brukernes og fra ansattes perspektiv. Forslaget til behandlingslinje for rus- og psykisk helsetjeneste ble sammenholdt med dagens praksis i kommunene. Mottaksrutinene hadde mange fellestrekk. Det ble innhentet samtykkeerklæring for samarbeid med andre tjenesteytere, og informert om tjenesten, klageadgang og andre forhold. Bruker ble spurt om hva som var viktig for ham/henne, og tjenestene utformet etter det. IPLOS, tiltaksplan og krise-/mestringsplan ble utarbeidet. Tidspunkt for gjennomføring varierte. Tabellen viser kartleggings- og måleverktøy som var i bruk. Verktøy Andebu Holmestrand Horten Lardal Re Gjør vi det vi er enige om; følger behandlingslinjen IKOS skår på oppfølging av behandlingslinje X X Måle Hva er viktig for deg og nyttig for deg Kognitiv terapiskår 1-10 på nytte av hver samtale med oppfølgingsspørsmål: begrunnelse for skår X Skår på terapeuten med oppfølgingsspørsmål: begrunnelse for skår og hva kunne vært annerledes X Faglig utredning IPLOS X X X X X M.I.N.I. (Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju) X Suicidalitet X X Audit (Alcohol Use Disorder Identification Test) X X X X Dudit (Drug Use Disorder Identification Test) X X X X CAGE (Cut down, Annoyed, Guilty, Eye opener) X MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) X BAI X BDI II X Sorteringskort personlige verdier X Annet BrukerPlan X X X X Tabell: Kommunenes kartleggings- og måleverktøy ved prosjektstart Kartleggings- og måleverktøyene ble benyttet til å måle om man gjør det man er enige om (følger behandlingslinjen), om det som gjøres har nytte for bruker, for faglig utredning og for annet. Kunnskapssenterets forslag til samhandlingsaktiviteter i behandlingslinjen ble vurdert (13). Faglig innhold i behandlingslinjen ble vurdert ut fra nasjonale veiledere på området (6, 14, 15) og resultater fra kartlegging i BrukerPlan (16). Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 12

15 Forbedringsteamet samlet seg om en felles behandlingslinje. Aktivitetene i behandlingslinjen ble satt i hensiktsmessig rekkefølge, og hver aktivitet ble definert. Rekkefølgen ble satt ut fra samfunnsbehov, hva brukere prioriterer og ellers gruppert etter tema. BrukerPlan-kartlegging har vist at mange brukere har omsorg for barn, og Helse- og omsorgstjenesteloven (17) stiller krav om forebygging av skade og lidelser. Behovsvurdering og tiltak i forhold til omsorg for barn kommer derfor først. Deretter kommer brukeres prioriteringer. Brukere ønsker først permanent bolig til overkommelig pris og nok penger å leve av. Deretter prioriteres betalt arbeid, meningsfull hverdag, venner og sosialt nettverk, god fysisk helse og bedring av symptomer. Til slutt kommer mulighet til å være en vanlig borger (18). Når behandlingslinjen skal følges, så kan analysen av behov starte der det er mest nyttig for bruker og tjenesteansvarlig. 4.2 Måling av kvalitet og ressursbruk Utprøving av forbedringstiltak i prosjektet vil bli målt og analysert ut fra formålet om kvalitet, effektivitet og arbeidsmotivasjon. Kvalitet er her i hvilken grad behandlingslinjen (BHL) blir fulgt, og om brukere og ansatte finner BHL og ordning med tjenesteansvarlig nyttig. Følges behandlingslinjen Det måles i hvilken grad aktivitetene i behandlingslinjen (BHL) blir utført. Konsens er måleansvarlig, og benytter blant annet Kunnskapssenterets målemetode (13). Aktiviteter i BHL føres som rader og brukere som kolonner i en tabell. Tabell: Tabell for registrering av oppfølging av behandlingslinjen Kvittering i rutenettet kan gjøres elektronisk i et regneark, med tusj på tavle eller på papir. Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 13

16 Nye brukere i uavklart situasjon registreres med anonymt ID-nummer og dato. Tjenesteansvarlig kvitterer for utførte aktiviteter i BHL med dato og initialer. Det kvitteres ved å skrive dato for utført aktivitet med fargene blått, rødt eller grønt. o Blått betyr at aktiviteten er uaktuell o Rødt betyr at aktiviteten er aktuell, men ikke ferdig utført o Grønt betyr at aktiviteten er aktuell og utført Blå og grønn kvittering gir skår 1, og rød kvittering eller ikke utfylt rute gir skår 0. Antall skår i perioden summeres, og prosentandel av full skår utregnes Resultatene fremstilles grafisk Nedenfor er et eksempel på grafisk fremstilling av resultater i IKOS (11). Orange linje viser antall brukere i avdelingen fra august til desember. Ansatte har kvittert for utførelse av følgende aktiviteter i BHL: brukermedvirkning, IPLOS, tiltaksplan og sammenhengende tjenester. Grafen viser at de planlagte aktivitetene i BHL ble ivaretatt for stadig flere brukere. Figur: IKOS graf - Historikk utførte aktiviteter i behandlingslinjen I dette prosjektet vil Konsens analyserer resultatene sammen med forbedringsteamet, og finne frem til hvilke resultater, grafer og rapporter som gir mest informasjon for ansatte og ledere som vil lykkes med bedre praksis. Ulike målinger vil bli utprøvd og evaluert. Brukeres evaluering Brukere som tildeles en tjenesteansvarlig og utprøver den nye behandlingslinjen får utdelt et informasjonsark når utprøvingen starter (vedlegg 2). Her informeres det om at vi trenger tilbakemeldinger for å gjøre forbedringer. Bruker spørres om i hvilken grad han/hun er enig eller uenig i påstandene nedenfor. Det er frivillig å svare: Ordningen med en tjenesteansvarlig som fast kontakt og koordinator er nyttig En behandlingslinje som sjekkliste for viktige forhold er nyttig Behandlingslinjen inneholder forholdene som er viktige for meg (relevans) Behandlingslinjen bidro til at vi gjorde ting i hensiktsmessig rekkefølge Vi gikk passelig fort frem da vi fulgte behandlingslinjen Samarbeid med pårørende er hensiktsmessig Samarbeid med fastlegen er hensiktsmessig Samarbeid med sykehuset/dps er hensiktsmessig Samarbeid med andre tjenesteytere er hensiktsmessig Alt i alt er tjenesten jeg får fra kommunen nyttig for meg Konsens Delrapport Marit Strandquist, Konsens. Side 14

Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid

Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid KIV lederforum 15.01.2015 Marit Strandquist Konsens Spesialisert på kvalitets- og ressursstyring helse- og omsorgstjenesten i kommuner Erfaring

Detaljer

Sammen om kvalitet Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid

Sammen om kvalitet Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid Sammen om kvalitet Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid KS læringsnettverk 21.05.2015 Even Thornquist Holmestrand kommune Marit Strandquist Konsens Værmelding, kart og riktig utstyr

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Andebu Holmestrand Horten Lardal Re Konsens. Sammen om kvalitet. Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid

Andebu Holmestrand Horten Lardal Re Konsens. Sammen om kvalitet. Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid Andebu Holmestrand Horten Lardal Re Konsens Sammen om kvalitet Kvalitets- og ressursstyring i rus- og psykisk helsearbeid Forbedringsteamet i prosjektet. Bak: Marit Strandquist, Marianne Ødegaard og Solveig

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og xxxxxxx kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og xxxxxxx kommune Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og xxxxxxx kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

EN REISE. BENT HØIE -helseminister. KARI NORMANN- Helseminister i eget liv. fra. via

EN REISE. BENT HØIE -helseminister. KARI NORMANN- Helseminister i eget liv. fra. via EN REISE fra BENT HØIE -helseminister via til BRUKERPLAN FORLØPSTENKNING 1,2 OG 3 PAKKEFORLØP PRIORITERING RESSURSBRUK ØKONOMI KARI NORMANN- Helseminister i eget liv FAGLIG FORSVARLIGHET De som ser bort

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015. Nes kommune i Akershus

Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015. Nes kommune i Akershus Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015 Nes kommune i Akershus Forankring i ledelsen i Nes kommune, og informasjonsarbeid innad i virksomheten for

Detaljer

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016 Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser Union Scene 22. November 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk

Detaljer

Samhandlingskonferanse i Bø Koordinator Kari Engen Sørensen FORPLIKTENDE SAMHANDLINGSMODELLER MELLOM SYKEHUS OG KOMMUNER

Samhandlingskonferanse i Bø Koordinator Kari Engen Sørensen FORPLIKTENDE SAMHANDLINGSMODELLER MELLOM SYKEHUS OG KOMMUNER Samhandlingskonferanse i Bø 17.11.2016 Koordinator Kari Engen Sørensen FORPLIKTENDE SAMHANDLINGSMODELLER MELLOM SYKEHUS OG KOMMUNER 1 KORT PRESENTASJON OG BAKGRUNN FOR KOMMUNEHELSESAMARBEIDET St.meld.nr.47

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning på systemnivå MBO 2012 Tore W. Topp Brukermedvirkning k i en rettighet t Det er myndighetenes ansvar å etablere medvirkningsfora og lytte til

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG HELSE NORD TRØNDELAG Tjenestavtale 2 INNHERRED SAMKOMMUNE o2 JULI 2012 ~ ' Levanger Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Modell for kvalitetsforbedring. Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten

Modell for kvalitetsforbedring. Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Modell for kvalitetsforbedring. Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Forberedelsespakke 2 Lag en plan for forbedringsarbeidet i kommunen / bydel: 1) Hvordan vil dere forankre forbedringsarbeidet?

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp Landskonferansen SPoR 5. Juni 2013 Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp Ian Dawson Fagkonsulent/prosjektleder Salten DPS Nordlandssykehuset HF Epost: Ian.Dawson@nordlandssykehuset.no Olav Bremnes

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NOPCCA ll,, VERSiTE-ITAEL.OHCCEV ESSJ BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 2 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om retningslinjer for samarbeid

Detaljer

Handling eller behandling er det så viktig da?

Handling eller behandling er det så viktig da? Handling eller behandling er det så viktig da? Rusdag 2015 Tysvær, 19. januar 2015 Ja takk! Begge deler! Ole Brumm Petter Dahle, Nestleder Hva er psykisk helse? «Den morgenen du våkner uten å kjenne smerte,

Detaljer

Individbasert KOmpetanseStyring

Individbasert KOmpetanseStyring Individbasert KOmpetanseStyring FREMTIDENS SYGEPLEJE I KOMMUNERNE 04-05. okt. 2011 København og Aalborg Marit Strandquist www.konsens.no Utvikling i kommunene Flere og sykere pasienter Behov for koordinering

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for

Detaljer

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning Arbeidsgruppe 4 Direktørmøte Hvordan få til en aina.olsen@helse-nord.no god og hensiktsmessig implementering Brukermedvirkning 1. Individuell plan Brukere og pårørende skal ha reell innflytelse på utformingen

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Tilsyn med kommunale tjenester til personer med ROP-lidelser 2013

Tilsyn med kommunale tjenester til personer med ROP-lidelser 2013 Tilsyn med kommunale tjenester til personer med ROP-lidelser 2013 Erfaringssamling 13. februar 2014 Lasse Johnsen, Eli Ådnøy og Håkon Steigum Løes Program 9.00-11.30 Tilsynsteamets funn og vurderinger

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkivsaksnr.: 13/516-1 Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkivsaksnr.: 13/516-1 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/516-1 Dato: 07.01.2013 OMRÅDEPLAN FOR HABILITERING, VESTRE VIKEN HELSEOMRÅDE HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner Retningslinje 1 for samarbeidet mellom kommunene i Follo 2 og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling rus og avhengighet (ARA) Follo Behandlet og godkjent av Dato

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Logo XX kommune Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom X kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI. 1 Samarbeidsavtalen som helhet inneholder: Overordnet

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet

Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt

Detaljer

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser) SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom Søndre Land kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI Avtalen er rettslig bindende

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Knut Boe Kielland Dagens utfordringer Mye lidelse knyttet til dobbeltdiagnose Vidt spekter av psykiske lidelser Samtidig rusmisbruk innebærer

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer